MASTEROPPGAVER KNYTTET TIL SIMLab VÅREN 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MASTEROPPGAVER KNYTTET TIL SIMLab VÅREN 2011"

Transkript

1 MASTEROPPGAVER KNYTTET TIL SIMLab VÅREN 2011 Simulering av duktilt brudd og sprekkvekst med elementmetoden I bilindustrien er det de senere år vist en økende interesse for simulering av oppsprekking og brudd i forbindelse med design av energiabsorberende systemer. I simuleringer av bilkollisjoner som involverer modeller av hele biler må det av praktiske årsaker være en viss størrelse på elementene og skallelementer må benyttes i stedet for volumelementer. I tillegg stilles det krav om at materialmodellene er robuste og enkle å kalibrere. På oppdrag fra Audi har SIMLab nå et prosjekt som går ut på å utvikle materialmodeller som kan beskrive bruddinitiering og bruddpropagering best mulig med relativt store skallelementer ( 5mm). Disse modellene skal valideres mot eksperimenter og sammenlignes med større simuleringer med volumelementer og mer avanserte materialmodeller. Denne masteroppgaven vil inngå som en del av dette prosjektet. Det skal utføres eksperimentelle forsøk (material og komponent) med avanserte målemetoder (DIC, induksjonsmålinger) og ikke-lineære analyser med LS-DYNA og evt. Abaqus. Målsettingen er å vurdere nøyaktigheten av ulike bruddmodeller og foreslå en praksis for modellering av brudd i industriell sammenheng. Type oppgave: Laboratorietester, ikke-lineære elementanalyser. Samarbeidsprosjekt med Audi. Antall studenter: 1 2 Kontaktpersoner: G Gruben, OG Lademo, OS Hopperstad Simulering av brudd og sprekkvekst med X-FEM En av hovedutfordringene i elementanalyse av metalliske komponenter og konstruksjoner er simulering av bruddpropagering. En propagerende sprekk introduserer en sterk diskontinuitet i elementløsningen som typisk blir sterkt nettavhengig. Det er foreslått en rekke metoder i litteraturen for å løse problemer med sprekkvekst. Elementerosjon, kohesive elementer og splitting av noder er metoder som er mye brukt. X-FEM, eller den utvidete elementmetoden, er en relativt ny metode for simulering av sprekkvekst. I denne metoden berikes forskyvningsfeltet slik at sprekkvekst kan beskrives uten endring av nettet i området rundt sprekkspissen. Oppgaven går ut på å evaluere X-FEM i Abaqus og sammenligne metoden med forsøksdata og andre aktuelle løsningsmetoder. Type oppgave: Numeriske beregninger, litteraturstudium og evt. laboratorietester. Antall studenter: 1 2 Kontaktpersoner: G Gruben, OS Hopperstad, T Børvik

2 Definer typisk respons til krasjboksprofil Dagens biler har ofte en krasjboks plassert på hver side bak støtfangeren. Funksjonen til disse er å ta opp mest mulig energi i en kollisjon samtidig som de skal sikre at kraftnivået ikke blir for høyt. I denne oppgaven tas det utgangspunkt i en enkel test som måler kraftnivået når to-kammer aluminiumprofilen foldes sammen. Det er viktig at variasjonen i veggtykkelse og flytespenning ikke er større enn at kraftnivået holdes innenfor toleransene. I tillegg må materialet ha tilstrekkelig duktilitet til å kunne deformeres slik uten å sprekke. Oppgaven kan gjerne deles mellom flere studenter som fokuserer på hver sin deloppgave: (A) Planlegge, utføre og analysere målinger som gir representative data for variasjonen i kraftnivå, veggtykkelser, flytespenning og fastning. De tre siste er verdier som gis inn ved numeriske beregninger. (B) De numeriske resultatene skal sammelignes med kraft-målingene for å finne hvordan variasjonen kan tas hensyn til ved design av slike komponenter. (C) Aluminium er egnet for resirkulering siden dette krever omtrent 5 % av den energien som behøvs for å produsere nytt metall. I tillegg er det ønskelig at toleransene til legeringselementene, jern osv kan økes noe slik at gjenvinningskostnadene ikke blir for store. Dette kan redusere duktiliteten til materialet. I denne delen av oppgaven skal numeriske analyser brukes for å underske hvilke mekanismer som er styrende for om det blir brudd eller ikke. (D) En interessant mulighet kan være fastningen til materialet som funksjon av legeringssammensetning og termisk behandling. En model under utvikling skal prediktere fastningen som funksjon av kjemisk sammensetning og termisk histore. Type oppgave: Testing, modellering og analyse. Oppgaven gjennomføres i samarbeid med Benteler Aluminium Systems og Hydro Aluminium. Antall studenter: 1-4 Kontaktpersoner: T Tryland, O R Myhr, M Langseth

3 Effekt av rekrystallisert sjikt Noen aluminiumlegeringer gir ekstruderte profiler med et rekrystallisert sjikt som kan redusere duktiliteten ved forming? Dette er undersøkt eksperimentelt ved at hydroforming er brukt til å presse ut en stor bulk i et rør slik at dette omformes til et T- knutepunkt. Variasjonen i materialegenskaper er målt gjennom tykkelsen, og formeprosessen er analysert ved hjelp av skallelementer. I denne oppgaven foreslås en videreføring der røret modelleres med flere volumelementer gjennom tykkelsen slik at enkelte elementer på overflaten gis muligheten til å deformere lokalt uten en absolutt kobling til elementene innenfor. Type oppgave: Numeriske beregninger med LS-DYNA. Oppgaven gjennomføres i samarbeid med Benteler Aluminium Systems. Antall studenter: 1 Kontaktpersoner: T Tryland, OS Hopperstad, O-G Lademo Forming av stålprofil For å ta opp energien ved bilkollisjon brukes blant annet stålprofiler. Profilene blir laget ved at man former plater i en presse. For å kunne lage en god modell av kollisjonsforløpet er det viktig å vite hva som skjer i formeprosessen og ta hensyn til dette. I dette studiet skal man studere innvirkningen av selve formeprosessen. Testing av materialene som blir brukt i pressen vil inngå. Materialdataene skal brukes til å kalibrerere materialmodeller som igjen skal brukes til å simulere formeprosessen. Type oppgave: Eksperimentelle forsøk og numeriske beregninger. Kontaktpersoner: M Langseth, OS Hopperstad

4 Tensile and plane shear tests on Aluminum 99.50% The standard tension/compression test machine is widely used in the research laboratories to characterize materials behavior providing experimental data related to tension, compression and cyclic loads. Sample geometry used in the case of cyclic tests is limited to a cylindrical shape. The plane shear test provides supplementary experimental data allowing the characterization of metal sheet. It enables the application of cyclic loading path on flat specimens. This project aims at establish a set-up for a plane shear test using a shear device inserted into the tensile machine. Tensile and plane shear tests will then be realized at different orientation of the loading axis from the rolling direction in aluminum 99.50% sheet. Type of study: Experimental work Kontaktpersoner: A Saai, OS Hopperstad, M Langseth. Plastisk deformasjon og brudd i polymerer Ved SIMLab har vi de siste par årene jobbet med å utvikle en ny konstitutiv modell for plastmaterialer. Plast er på mange måter mer utfordrende enn andre materialtyper: De kan være meget duktile, viskøse effekter er viktige (følsomhet for temperatur og hastighet), man observerer ulik respons i strekk og trykk osv. I motsetning til i metaller, øker plastmaterialene volum ved plastisk deformasjon. Et viktig skritt i polymerforskningen, og dette er et langsiktig prosjekt med et perspektiv på flere år fram i tid, er derfor å gjøre forsøk hvor vi utsetter materialet for forskjellige spenningstilstander og observere volumendringen. Vi skal starte med å bli kjent med de mekaniske egenskapene til plastmaterialene, så skal vi se på materialmodellen og på fysikken i problemet: Gjøre noen enkle forsøk, og studere hvordan volumendringen påvirkes av belastningsmode. Det er også aktuelt med numeriske simuleringer i LS-DYNA. Type oppgave: Litteratur, forsøk, numeriske beregninger. Kontaktpersoner: AS Ognedal, AH Clausen, OS Hopperstad

5 Mekanisk respons ved på- og avlastning av polymerer Polymermodellen som er utviklet ved SIMLab er primært tiltenkt duktile materialer. Det vil si at de plastiske deformasjonene er et sentralt element i responsen. Så langt har valideringen tatt utgangspunkt i monotone tester, dvs. kontinuerlig pålastning fram mot et evt. brudd. Vi vet lite om hvordan responsen ved avlastning, eller hvis det er syklisk belastning i både strekk og trykk. Disse spørsmålene er også svært relevante for plastmaterialer som har en mer sprø karakter. Da er det mindre viktig å representere store plastiske deformasjoner i en materialmodell. I stedet må man fange opp den såkalte viskoelastiske responsen, som bl.a. innebærer en hastighetsavhengig E-modul. Utvikling av en slik modell er i gang. Nå trenger vi eksperimentelle data for hvordan et plastmateriale oppfører seg ved f.eks på- og avlastning. Masteroppgaven vil også ta for seg validering av en slik viskoelastisk modell. Type oppgave: Litteratur, forsøk, numeriske beregninger. Kontaktpersoner: AH Clausen, OS Hopperstad, M Polanco-Loria (SINTEF) Limte forbindelser Lim har fått en stadig viktigere rolle som forbindelsesmiddel, ikke minst i forbindelser mellom to forskjellige materialer. Da er det som regel ikke mulig å sveise, og kun skruer og nagler gir ikke alltid tilfredsstillende kapasitet. Normalt kombineres lim med et mekanisk forbindelsesmiddel (skruer eller nagler). Denne oppgaven skal se nærmere på oppførselen til slike forbindelser. En viktig delaktivitet er å etablere en database med kvasistatiske forsøk. Numeriske simuleringer er også aktuelt. Fra et materialteknisk synspunkt er lim en herdeplast, og dermed er det av stor interesse å evaluere om polymer-materialmodellen til SIMLab kan gi tilfredsstillende prediksjoner av responsen i testene. Type oppgave: Litteratur, forsøk, numeriske beregninger. Kontaktpersoner: D Morin, AH Clausen, M Langseth

6 Oppførsel av aluminium ved høye hastigheter og temperaturer De fleste materialer får større styrke når tøyningshastigheten øker, mens høyere temperatur har den motsatte effekten. Duktiliteten påvirkes også. Dessuten er koblingen mellom høye temperaturer og tøyningshastigheter relvant for flere formål. Ett eksempel er hurtig belastning, hvor det blir temperaturøkning i materialet på grunn av plastisk arbeid. Et annet eksempel er formeprosesser; ikke minst ekstrudering. SIMLab har nylig anskaffet en induksjonsoppvarmer som kan benyttes til å se på denne koblingen. I tillegg til forsøk er det aktuelt å se på materialmodeller som kan benyttes i numeriske simuleringer med elementmetoden. Type oppgave: Litteratur, forsøk, numeriske beregninger. Kontaktpersoner: AH Clausen, T Børvik, OS Hopperstad Load-carrying capacity assessment of composite (GRP) sandwich pipes Flowtite is one of the world-wide leaders in glass-reinforced polymer (GRP) pipe technology for water supply. The Flowtite pipe uses a sandwich concept where the two external GRP skins are bonded with a compacted sand core acting as the filling material. Assessment of load carrying-capacity for different load conditions is highly important. For this reason an experimental and numerical study is proposed with the following activities: 1. Experimental characterization of the GRP material (outer and inner layer), the compacted sand core and the interface 2. Identification of material models for each constituent 3. Experimental and numerical validation for load carrying capacity assessment Type of study: Testing and modeling. The master work will be done in collaboration with Flowtite, Norway. Number of students: 1-2 Contact persons: OS Hopperstad (NTNU), M Polanco-Loria (SINTEF) and H Jonsson (Flowtite)

7 Metalliske platter utsatt for ikke-proporsjonale tøyningsveier Det er mange ulike komponenter som ble lagget av tynne metalliske platter. Under produksjon utsettes disse for kompliserte belastninger som kan føre til tøyningslokalisering og brudd. Samme gjelder for sikkerhetskomponenter i bilen under kollisjon. I den forbindelse ønskes det i denne oppgaven å undersøke gyldigheten av eksisterende materialmodeller og bruddmodeller som er i bruk i dag for ikke-proporsjonale tøyningsveier. I dette prosjektet vil det gjøres forsøk i en ny testmaskin. Forsøkene kan brukes til å lage formingsdiagrammer (FLD), og resultatene kan sammenliknes med resultater fra elementmetoden. Type oppgave: Numeriske beregninger, laboratorietester, litteraturstudium. Kontaktpersoner: A Reyes,, O-G Lademo, D. Vysochinskiy Kombinert fragment- og eksplosjonslast på stålplater Det vil i løpet av vinteren 2010/11 utføres forsøk med en transient trykklast på stålplater ved University of Liverpool. Både uskadede plater og plater med en pre-definert skade vil testes. Dette gjøres for å simulere effekten av eksplosjonslast og fragmenter på en beskyttelseskonstruksjon under kontrollerte forhold, i dette tilfellet at fragmentene har truffet platen før sjokkbølgen. Oppgaven vil bestå i litteraturstudium, mulighet for forsøk i Liverpool samt å etterregne forsøkene med avanserte numeriske simuleringer i LS- DYNA. Konklusjonene fra disse forsøkene vil videreføres til reelle eksplosjonsforsøk. Type oppgave: Litteratur, mulighet for forsøk, numeriske beregninger. Samarbeid med University Kontaktpersoner: Tore Børvik, Knut Rakvåg

8 Støt på rørkonstruksjoner Etter diskusjon med norsk offshoreindustri så er det et behov for ny kompetanse innen oppførsel, modellering og design av konstruksjoner på havbunnen utsatt for støtlaster fra blant annet trål og fallende gjenstander. Diskusjonen er blitt motivert ut i fra usikkerheter og mangler i det eksiterende regelverket når det gjelder hvordan vannet påvirker oppførselen til selve støtlasten samt responsen til konstruksjonen som blir truffet. Målet med denne oppgaven er gjennom forsøk og numeriske analyser å etablere ny kunnskap om oppførsel til rørkonstruksjoner utsatt for støtlaster. Type oppgave: Testig, modellering og analyse. Oppgaven gjennomføres i samarbeid med StatoilHydro. Kontaktpersoner: M Kristoffersen, T Børvik, OS Hopperstad, M Langseth Fragmentering av metalliske materialer I forbindelse med støtproblemer, vil man i enkelte tilfeller kunne få fragmentering enten i prosjektilet eller i målplaten. Hvis ikke dette fanges opp i forbindelse med design ved hjelp av elementmetoden, kan det få katastrofale følger for den estimerte kapasiteten til en beskyttelseskonstruksjon. Fragmentering kan f eks modelleres ved hjelp av såkalte kohesive soner som innføres mellom elementene for å beskrive energi-dissipasjonen i forbindelse med oppsprekkingen. I denne oppgaven er det tenkt å gjøre støtforsøk i en gass-kanon med ulike prosjektil som vil fragmentere ved treff. Deretter skal forsøkene modelleres og valideres ved bruk av ulike kohesive modeller tilgjengelig i det ikke-lineære elementmetodeprogrammet LS-DYNA. Type oppgave: Litteraturstudium, numeriske beregninger, forsøk. Oppgaven gjennomføres i samarbeid med Forsvarsbygg. Antall studenter: 1 2 Kontaktpersoner: T Børvik, K G Rakvåg, OS Hopperstad

9 Stålpæler med spiss for bæring mot fjell Pæler for fundamentering brukes der grunnen består av tykke lag med løsmasser. Stålrørspæler med spiss bærer aksiallast ved at spissen bankes ned til og inn i fjellgrunnen (senere utstøping med betong). Nedrammingen med lodd medfører dynamisk påkjenning på stålpælen, og for spissen (lokk, spiss og stiverplater) er det gjerne kritisk i det den treffer fjellet. Det har vært tilfeller med pæler som ikke har tålt nedrammingen. Statens Vegvesen har foreslått oppgaven, og er en stor bruker av pæler til f.eks fundamenter i vegbroer. I en tidligere masteroppgave for pæler med standardiserte pælspisser er det gjort fullskalaforsøk og databeregninger, og enkle modellforsøk i laboratoriet. Oppgaven medfører dimensjonering, statiske og dynamiske beregninger (støt), og planlegging og deltakelse i forsøk i laboratoriet. Spesielt skal det sees på modellforsøk for stålspissens inntrenging i fjell. Type oppgave: Modellering, analyse, laboratorieforsøk Antall studenter: 2 Kontaktpersoner: A Aalberg, M Langseth Design og analyse av bæresystemet for tidevanns-turbin Tidevannsturbiner er en lovende form for produksjon av fornybar energi, med potensiale i mange kystområder både i Norge og internasjonalt. NTNU arbeider med å designe en komplett referanseturbin til bruk i forskning, hvor fremtidig kommersialisering er aktuell. Oppgaven består i design av bæresystemet til turbinen, som er viktig både fordi det representerer er en betydelig del av kostnadene i seg selv og fordi det vil påvirke løsninger for resten av turbinen. Overordnet designkriterium for tidevannsturbinen er å minimere energikostnaden sett over konstruksjonens levetid (målt i kr/kwh). Bærekonstruksjonen vil være et sveist stålfagverk, og design og dynamisk analyse er hoveddelen av oppgaven. Viktige parametre er produksjonskostnad, installasjonskostnad og masse. Det vil være naturlig å samarbeide med andre forskere som arbeider med referanse-turbinen på NTNU innen områder som rotor- og generatordesign. Type oppgave: Modellering, analyse. Antall studenter: 2 Kontaktpersoner: A Aalberg, P E Thomassen

10 Kapasitet og stivhet til knutepunkter Bjelke-søyle-knutepunkter, rammehjørner og søylefotforbindelser i bygningsrammer kan utføres leddet, delvis stive eller stive (kontinuerlige). Omfattende regler og formler for kapasitetsbestemmelse finner vi bl.a. i Eurokode for stål og for aluminium. Korrekt beskrivelse av knutepunktsoppførselen er viktig for å kunne gjøre riktig konstruksjonsdesign, spesielt når vi benytter oss av avanserte dataprogrammer for dette. Reglene i standardene er til dels kompliserte, og det er av stor interesse å få vurdert vanlig forekommende knutepunktsgeometrier med nøyaktige analyser. I oppgaven skal det gjøres håndberegninger og datamaskinanalyser for å bestemme stivhet og kapasitet i knutepunkter, og sammenlignes med forsøksdata. Type oppgave: Forsøk, modellering, analyse Antall studenter: 2 Kontaktpersoner: A Aalberg, PK Larsen Kapasitet til platefelt med stivere Plater med stivere inngår i store bjelker, broer, beholdere, skip og andre større konstruksjoner. Omfattende beregningsregler er gitt stål- og aluminiumsstandarden. Problemet med plater med stivere er godt egnet for etteregning med datamaskinprogrammer, og beregningsresultater herfra kan gi god støtte til den eksisterende erfaringen på området og forståelsen av de reglene som er stilt opp. I Eurocode 3, del 1-5, er det beskrevet en alternativ metode Reduced stress method som skal undersøkes, og sammenlignes med de vanlige beregningsreglene for platefelt. Oppgaven omfatter litteraturundersøkelse, sammenligninger av regler, og numeriske simuleringer for utvalgte geometrier av avstivede plater. Type oppgave: Litteratur, analyse, modellering Antall studenter: 2 Kontaktpersoner: A Aalberg, PK Larsen

11 Modellering av tofase-stål med Elementmetoden Stål med en mikrostruktur bestående av martensitt og ferritt kalles DP-stål (dual phase). Dette er i dag en veldig viktig type (avansert) stål for bilindustrien, og andre områder følger etter. Fordelene med denne typen stål er lav flytespenning (før kaldbearbeiding), høy initiell fastning og stor bruddforlengelse. Til sammen gir dette utmerkede formbarhetsegenskaper. Kilden til disse gode egenskapene ligger i den spesielle mikrostrukturen til materialet og denne skal undersøkes nærmere ved hjelp av elementmetoden (FEM). Ved å modellere en representativ bit av materialet (på mikronivå; se figuren) og simulere forskjellige typer deformasjon kan man undersøke hvordan forskjellige parametere påvirker materialoppførselen (typisk flytekurven). Eksempler på parametere kan være: Hvilken fraksjon man har av hver fase Hvordan fasene er romlig fordelt (for en bestemt fraksjon av hver fase), se figuren Egenskapene til hver av fasene (elastiske, elastoplastiske osv.) Hva (mikro-) brudd i en av fasene har å si Det er også av stor interesse å undersøke hvordan romlig variasjon av materialegenskapene vil påvirke resultatene. I tillegg er det interessant å undersøke en del aspekt relatert til selve modelleringen: Utslag av forskjellige typer randbetingelser (spenning (last), deformasjon, periodisitet) Full 3D modell vs. 2D (plan spenning/tøyning eller aksesymmetri) Inkludere interne egenspenninger ved å foreskrive temperatur Oppgaven vil være begrenset til kun et utvalg av punktene ovenfor, og dersom flere velger oppgaven vil hver student/gruppe undersøke ulike punkter. for utvalgte geometrier av avstivede plater. Type oppgave: Modellering og simulering med Abaqus. Mulighet for å gjøre materialforsøk for å kalibrere materialmodell (invers modellering). Antall studenter: 1-6 (enkeltvis eller i grupper på 2) Kontaktpersoner: Espen Myklebust, OS Hopperstad

Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet

Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet Innledning ved Tore Tryland, Hydro, bedriftspartner SIMLab (1) 2008-02-28 I mer enn 100 år har Hydro bidratt til å skape mer livskraftige samfunn

Detaljer

SIMLab. Fordypning (høst 2009) Masteroppgave (vår 2010) Orienteringsmøte 27. april Structural IMpact Laboratory

SIMLab. Fordypning (høst 2009) Masteroppgave (vår 2010) Orienteringsmøte 27. april Structural IMpact Laboratory SIMLab Fordypning (høst 2009) Masteroppgave (vår 2010) Orienteringsmøte 27. april 2009 1 Structural IMpact Laboratory SIMLab Structural Impact Laboratory Faste vitenskapelige ansatte: Magnus Langseth,

Detaljer

Bakgrunn. Sikkerhet mot eksplosjoner. Økt bruk av store glassflater i bygg. Terroristangrep Ulykker. Kilde: Statsbygg.no

Bakgrunn. Sikkerhet mot eksplosjoner. Økt bruk av store glassflater i bygg. Terroristangrep Ulykker. Kilde: Statsbygg.no 1 Bakgrunn Sikkerhet mot eksplosjoner Terroristangrep Ulykker Økt bruk av store glassflater i bygg Kilde: Statsbygg.no 2 Mål Optimere design Tilstrekkelig beskyttelse Kostnadseffektivitet Numeriske modeller

Detaljer

SIMLab Structural Impact Laboratory

SIMLab Structural Impact Laboratory MASTEROPPGAVER VED SIMLab 2018 Side 1 SIMLab Structural Impact Laboratory Faggruppa SIMLab består for tida av: 6 faste vitenskapelig ansatte: Tore Børvik, Arild Holm Clausen, Odd Sture Hopperstad, Magnus

Detaljer

ALLE skal levere dette skjema selv om de fortsetter innen samme tema og med samme veileder som for prosjektoppgaven!

ALLE skal levere dette skjema selv om de fortsetter innen samme tema og med samme veileder som for prosjektoppgaven! Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Institutt for konstruksjonsteknikk MASTEROPPGAVER 2012 Denne oversikten inneholder årets forslag til masteroppgaver. Disse oppgavene er først og fremst

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Lecture 1 Phenomenology of plastic deformations LECTURES ON PLASTICITY THEORY. NTNU, Fall 2006

Lecture 1 Phenomenology of plastic deformations LECTURES ON PLASTICITY THEORY. NTNU, Fall 2006 LECTURES ON PLASTICITY THEORY NTNU, Fall 2006 Aase Reyes Based on lecture notes of Prof. Odd Sture Hopperstad Structural Impact Laboratory (SIMLab) Department of Structural Engineering Norwegian University

Detaljer

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori 8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori Innhold: Kontinuumsmekanikk Elastisitetsteori kontra klassisk fasthetslære Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap. 1.1 og 7.3 Irgens, Statikk,

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

Forord. Trondheim

Forord. Trondheim Forord Denne rapporten er resultatet av mitt arbeid med masteroppgaven i 5.klasse ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU i Trondheim. Arbeidet er utført våren 2006. Arbeidet er gjennomført i Trondheim.

Detaljer

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208 OIL & GAS Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208 Konstruksjonsdagen 2014, Petroleumstilsynet, Stavanger 27. august 2014 Gunnar Solland, DNV-GL 1 SAFER,

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Bjelke-søyle-forbindelser påkjent av statisk og dynamisk last

Bjelke-søyle-forbindelser påkjent av statisk og dynamisk last Bjelke-søyle-forbindelser påkjent av statisk og dynamisk last Gjermund Båsen Torger Nordgård Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2014 Hovedveileder: Arild Holm Clausen, KT Medveileder: Arne Aalberg,

Detaljer

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Kapasitet av rørknutepunkt

Kapasitet av rørknutepunkt Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et

Detaljer

1.10 Design for sveising

1.10 Design for sveising 1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse

Detaljer

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) Den faglige

Detaljer

Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger

Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger Kurs 19.3.2009 Nils Chr Hagen Stål-consult A/S Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger Innholdsfortegnelse Bakgrunn og motivasjon Numeriske analyser Foreslått design-modell Tilpassingsfaktorer

Detaljer

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø Feilsøking og skadeanalyse Øivind Husø 1 Bruddmekanikk Når vi konstruer deler i duktile materialer som konstruksjonsstål og aluminium, er det flytegrensen, eventuelt R P0,2 som er grensen for hvilken spenning

Detaljer

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Petroleumstilsynets brannseminar 2009 Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Dr. Geir Berge Petrell as Petroleumstilsynet Ullandhaug, Stavanger 22. april, 2009 Innhold Hvorfor gjøre

Detaljer

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F25692 - Fortrolig Rapport Lavtemperaturegenskaper til HDPE Strekktesting ved lave temperaturer Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02

Detaljer

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Aluminium brukt under ekstreme forhold 15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,

Detaljer

11 Elastisk materiallov

11 Elastisk materiallov lastisk materiallov Innhold: lastisk materialoppførsel Isotrope og anisotrope materialer Generalisert Hookes lov Initialtøninger Hookes lov i plan spenning og plan tøning Volumtøning og kompresjonsmodul

Detaljer

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Undervisning Foreleser: Frode Grytten Øvingslærer: NN Forelesninger: Tirsdag 10:15-12:00 B62 Torsdag 12:15-14:00 B91 Øvinger: Torsdag 14:15-16:00 B70 Øvinger

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon

Detaljer

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget

Detaljer

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

GeoRePave (Development of Design Methods for Geosyntetic Reinforced Flexible Pavements)

GeoRePave (Development of Design Methods for Geosyntetic Reinforced Flexible Pavements) GeoRePave (Development of Design Methods for Geosyntetic Reinforced Flexible Pavements) Inge Hoff, Veg- og jernbaneteknikk 1 Partnere Federal Highway Administration (US) Norske, Svenske og Finske vegmyndigheter

Detaljer

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Pelefundamenteringskurs Tønsberg 09.04.2014 Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Andreas Andenæs Multiconsult AS Agenda Valg av rammeutstyr Prosjektering GeoSuite

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

7 Rayleigh-Ritz metode

7 Rayleigh-Ritz metode 7 Rayleigh-Ritz metode Innhold: Diskretisering Rayleigh-Ritz metode Essensielle og naturlige randbetingelser Nøyaktighet Hermittiske polynomer Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials,

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

T- stubb forbindelser i stål

T- stubb forbindelser i stål T- stub connections in steel utført av Øyvind Gundersen INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU - NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.

Detaljer

Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer

Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer Anna Belova Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert: juni 2015 Hovedveileder: Terje Kanstad, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Vil du jobbe som forskningsassistent? Vil du jobbe som forskningsassistent? leter etter engasjerte studenter som er interessert i å jobbe som forskningsassistent Du blir kjent med fagmiljøet og fagpersonene som jobber ved instituttet. Du vil

Detaljer

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai Prøving i Laboratoriet - spesialforsøk 1. Innledning 2. Ødometerforsøk 3. Treaksialforsøk 4.

Detaljer

Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet

Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet Hans Petter Jostad Fagansvarlig/Teknisk Ekspert - Numerisk Modellering, NGI Hvorfor 3D beregninger? 1. Redusere

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

ALLE skal levere dette skjema selv om de fortsetter innen samme tema og med samme veileder som for prosjektoppgaven!

ALLE skal levere dette skjema selv om de fortsetter innen samme tema og med samme veileder som for prosjektoppgaven! Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Institutt for konstruksjonsteknikk MASTEROPPGAVER 2013 Denne oversikten inneholder årets forslag til masteroppgaver. Disse oppgavene er først og fremst

Detaljer

7.2.5 Typer forbindelser

7.2.5 Typer forbindelser Kapittel: 7.2 Limte forbindelser Side: 1 av 5 7.2.5 Typer forbindelser Først: Det er viktig å merke seg att styrken til et hvilke som helst lim utsatt for strekkbelastning er ca. 10 ganger mindre enn de

Detaljer

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI) Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI) FoU prosjekt: Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging

Detaljer

Oppførsel til momentbelastede knutepunkter for hulprofiler

Oppførsel til momentbelastede knutepunkter for hulprofiler Oppførsel til momentbelastede knutepunkter for hulprofiler Thomas Voksøy Bringsvor Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 5 Hovedveileder: Arne Aalberg, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

Erfaringer fra Norge med (stål)fiberarmert betong

Erfaringer fra Norge med (stål)fiberarmert betong Erfaringer fra Norge med (stål)fiberarmert betong Professor Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk Innhold: Litt om fiberorientering Litt om fiberbetong i COIN Norsk betongforenings publikasjon

Detaljer

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier Carl Trygve Stansberg, Trondheim 1 Uvær - Store bølger Oseberg GBS plattform (Nordsjøen), Nov 2006 (Kilde:

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for

Detaljer

Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019?

Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019? Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019? Hans Petter Jostad, Teknisk direktør, NGI Teknologidagene 2017, Trondheim Hva er 3D dimensjonering? Setninger Setninger Grunnforhold Bæreevne

Detaljer

HØSTEN 2012 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK

HØSTEN 2012 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK HØSTEN 2012 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK VALG AV - HOVEDPROFIL FORDYPNINGSEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT - KOMPLETTERENDE EMNE FOR STUDENTER PÅ STUDIEPROGRAMMENE MTBYGG (B&M, Studieretning Konstruksjon)

Detaljer

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang

Detaljer

Vurderinger omkring skader i våtdekk på katamaranen "Frøy Viking" Bjørn Bratfoss (Statens havarikommisjon for transport - SHT) DATO

Vurderinger omkring skader i våtdekk på katamaranen Frøy Viking Bjørn Bratfoss (Statens havarikommisjon for transport - SHT) DATO SINTEF Ocean AS Postboks 4762 Sluppen NO-7465 Trondheim Notat Sentralbord:+47 46 41 50 00 Telefaks: +47 73 59 57 76 ocean@sintef.no www.sintef.no/ocean NO 937 357 370 MVA Vurderinger omkring skader i våtdekk

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011

MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011 Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET Åpen MASTEROPPGAVE 2011 FAGOMRÅDE: Stålkonstruksjoner

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

Produktutvikling og produksjon

Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon Maskinlinja ved NTNU 1 Torbjørn K. Nielsen Professor ved Vannkraftlaboratoriet Normal vei: Sivilingeniørutdanningen gjennomføres på fem år Studenter fra Ingeniørhøyskolene

Detaljer

Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39

Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39 Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39 Ole Øiseth Dep. of Structural Engineering 1 Fjordkryssinger ferjefri E39 Halsafjorden, 2 km, 5-600 m Julsundet, 1,6 km, 5-600 m Romsdalsfjorden,

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

ALLE skal levere dette skjema selv om de fortsetter innen samme tema og med samme veileder som for prosjektoppgaven!

ALLE skal levere dette skjema selv om de fortsetter innen samme tema og med samme veileder som for prosjektoppgaven! Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Institutt for konstruksjonsteknikk MASTEROPPGAVER 2015 Denne oversikten inneholder årets forslag til masteroppgaver. Disse oppgavene er først og fremst

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig

Detaljer

Sprekker i løpehjul. analyser, forebygging og erfaringer Bjarne Børresen Technology Manager

Sprekker i løpehjul. analyser, forebygging og erfaringer Bjarne Børresen Technology Manager Sprekker i løpehjul. analyser, forebygging og erfaringer Bjarne Børresen Technology Manager A specialist knows more and more about less and less until eventually he knows everything about nothing. A generalist

Detaljer

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2015-01-21 Opprinnelig versjon 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Historikken... 4 1.2 Konsept... 4 1.3 Forprosjekts mål... 4 2 Konstruktiv beregningsomfang...

Detaljer

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden?

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden? Ønsket innhold Materialegenskaper for PE, PVC, støpejern mm Forventet levetid på nye ledningsnett Materialkvalitet og levetid på eldre ledninger Hva begrenser levetiden? Vanlige skader på VA-ledningsanlegg

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

Validering av materialmodell for polyvinylklorid (PVC)

Validering av materialmodell for polyvinylklorid (PVC) Validering av materialmodell for polyvinylklorid (PVC) Torgrim Østen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 212 Hovedveileder: Arild Holm Clausen, KT Medveileder: Marius Andersen, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Bestemmelse av skjærmodulen til stål

Bestemmelse av skjærmodulen til stål Bestemmelse av skjærmodulen til stål Rune Strandberg Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 9. oktober 2007 Sammendrag Skjærmodulen til stål har blitt bestemt ved en statisk og en dynamisk

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

Materialer og kjemi 1

Materialer og kjemi 1 Materialer og kjemi 1 Bruddseighet og sensitivitet for overflatefeil i kabeltråd Senior rådgiver Hans Lange SINTEF Materialer og kjemi Foredrag MainTech konferansen 2015-04-08 Materialer og kjemi 2 Oversikt

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering

Detaljer

Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG

Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG side 1 av 6 TYPE PROSJEKTER A. Bæreevnen til hulldekkeelementer B. Bæreevnen til betongkonsoller C. Utførelse og bæreevnen til nedgrav

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi

Detaljer

Alcoa smidde aluminiumfelger. Fakta og tall

Alcoa smidde aluminiumfelger. Fakta og tall Alcoa smidde aluminiumfelger Fakta og tall VISSTE DU AT? Alcoa-felger er de sterkeste felgene Hver felg starter som en enkel blokk av en høyverdig korrosjonsbestandig aluminiumslegering. With a 8000 tons

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Teknologidagene 2012 NIFS Naturfare-infrastruktur, flom og skred

Teknologidagene 2012 NIFS Naturfare-infrastruktur, flom og skred Teknologidagene 2012 NIFS Naturfare-infrastruktur, flom og skred Senior rådgiver Rolf Sandven Multiconsult Innledning til diskusjon tema Anisotropi Bestemmelse av anisotropiforhold Korreksjoner aktiv,

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

COIN - Concrete Innovation Centre. Hva vil resultatene bety for betongbransjen?

COIN - Concrete Innovation Centre. Hva vil resultatene bety for betongbransjen? COIN - Concrete Innovation Centre Hva vil resultatene bety for betongbransjen? Site visit 19 mai 2008 Norges forskningsråd møtte COIN og bedriftslederne COIN imponerer med: God oppstart og god ledelse

Detaljer

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST 8 Recovery, recrystallization and grain growth (lectures notes) Eksempel kaldtrekking av tråd: Trådtrekking. Plastisk deformasjon i kald tilstand: - øker hardhet

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer