DISputten. Bli kjent med Augustus. Les mer side Oslo/Akershus

Transkript

1 DISputten Oslo/Akershus Leder side 2 = Medlemsbladet for DIS-Oslo/Akershus - foreningen for slektsforskere = Nr. 2/ årgang ISSN Slektsforskerdagen 2003 s Invitasjon til byvandring s. 3 Presentasjon av det nye styret s. 4-5 Bli kjent med Augustus, det nye kilderegistreringsprogrammet s KROA s Søkbar emigrantliste for Canada på nett side Bli kjent med Augustus Les mer side 6 13 Tips-spalten s Husk Slektsforskerdagen lørdag 25. oktober Søker slekt blant 9000 Johansen / Olsen s Referat fra års - møtet s Smånytt s Hva skjer? s. 30 Interessert i kurs? s. 30 Fakta s. 31

2 2 Slektsforskerdag 25. oktober 2003 DIS-Oslo/Akershus arrangerer Slekts forskerdag på Engebråten skole på Grefsen-Kjelsås i Oslo. Opplegget blir i stor grad det samme som i fjor med foredrag, slektstorg med stands og rikelig mulighet til slektsprat. Dagens motto: Finn dine røtter vi viser vei! blir fulgt opp enda mer enn i fjor. Flere stands vil hjelpe de besøkende med å finne sine slektninger i Norge så vel som i utlandet. Vi vil også selge flere av medlemstilbudene. For at dagen skal kunne gjennomføres med full suksess, trenger vi noen frivillige til å hjelpe oss med forskjellige oppgaver lørdag morgen og ettermiddag. Ta kontakt med ett av medlemmene av arrangementskomitéen. Byvandring 11. oktober I vår arrangerte vi en byvandring i det gamle Oslo med Tore Hermundsson Vigerust. Tross regn og kulde møtte mange opp, deltok på hele ruten og var godt fornøyd. Vi gjentar suksessen 11. oktober med en ny tur fra Grønland til Gamlebyen. Fra notater til bokprosjekt Gjennom foredrag i slektshistorielag har DIS-Norge avdekket at få av medlemmene i organisasjonen har skrevet ut en slektsbok. Som medlemmene vil se i medlemsbladet Slekt og Data i de nærmeste numrene, har DIS-Norge innledet samarbeid med nettstedet ved Morten Kjellesvig. Formålet er å få flere av medlemmene til å skrive ut en slektsbok fra sitt eget slektsprogram. DIS-Norge har oppfordret alle lokallag til å følge opp dette prosjektet i medlemsmøtene framover. Det vil selvsagt også NYTT FRA LEDER DIS-Oslo/Akershus følge opp. Kurs i Arkivkunnskap og Gotisk skrift DIS-Oslo/Akershus arrangerte i vårhalvåret fire kurs i Gotisk skrift og et kurs i Arkivkunnskap. Vi vil også arrangere kurs i begge emner i høst hvis mange interesserte melder seg. Gi beskjed til epost@oa.disnorge.no eller leder@oa.disnorge.no. Kilderegistrering Gjennom flere år har DIS-Oslo/Akershus ved KROA (Kildergistrering i Oslo/Akershus) registrert kirkebøker. I vår ble registreringsprogrammet AUGUSTUS lansert, slik at arbeidet med registrering av kirkebøker kan få en ny giv. Ønsker du å delta i arbeidet med kilderegistrering, ta kontakt med DIS-Oslo/Akershus på kildereg@oa.disnorge.no eller lederen for KROA, Laila Normann Christiansen lnormann@c2i.net. Nye temaer på medlemsmøtene Hver første onsdag i måneden arrangerer DIS-Oslo/Akershus medlemsmøte på Riksarkivet. Vi har vanligvis et foredrag etterfulgt av spørsmål, informasjon fra styret og slektsprat over en kaffekopp. DISputten 2003, nr. 2 Red.: Tone Eli Moseid Redaksjonen avsluttet Opplag: 1700 Trykt: september 2003 Produsert i MS Publisher 2002 Trykt: Helsfyr hurtigtrykk

3 3 Vi håper at flere medlemmer kommer på møtene. Gi gjerne tilbakemelding til styret. Hvilke temaer ønsker du tatt opp på møtene? Ønsker du mer slektsprat? Ta kontakt med styret på Finn Holden Leder DIS-Oslo/Akershus BYVANDRING I GAMLEBYEN DIS-Oslo/Akershus inviterer alle interesserte Lørdag 11. oktober kl Historisk byvandring fra Grønland til Gamlebyen Tore Hermundsson Vigerust tar oss igjen med på byvandring, denne gang fra Grønland og over til Gamlebyen. Turen avsluttes i et "vannhull" for de som vil få seg en matbit eller noe annet. Fremmøte på Grønlands torg foran T- banestasjonen / Menybutikken. Byvandringen er gratis, men fordi vi gjerne vil vite hvor mange som kommer ber vi om en uformell påmelding: send en epost til epost@oa.disnorge.no Ikke værforbehold, dvs at turen går uansett vær. Fra byvandringen på Grønland 3. mai i år

4 4 Presentasjon av DIS-O/As nye styre Nytt år, nytt styre her presenterer styremedlemmene i DIS-Oslo/ Akershus seg. Noen er kjente fjes, andre nye i styresammenheng. Alle kan kontaktes, se nest siste side for kontaktinformasjon. FINN HOLDEN Leder Er Cand. philol. med historie hovedfag og har vært lektor og inspektør ved Persbråten videregående skole i 35 år. Har skrevet lærebøker i historie og samfunnskunnskap for den videregående skole, en lokalhistorie om "Bydel Vinderen fra fangstboplass til moderne bydel " i Oslo og om "Akergårder i Oslo, en landsens byhistorie" og redigert et lokalhistorisk tidsskrift for Bydel Vinderen i 12 år. Ga i år 2000 ut en slektshistorie om Røros-slekter (fars aner) og planlegger en slektshistorie, særlig om slekter i Drangedal (mors aner). TONE ELI MOSEID Nestleder og redaktør for DISputten Datafreak og bibliotekar, nå seniorrådgiver i ABM-utvikling etter mange år som biblioteksjef både i Finnmark og Ullensaker. Tok lokalhistorie ved Høgskulen i Volda som nettstudent (anbefales) og nå siste året også historie grunnfag. Har holdt på med slektsforskning i mange år. Har vært med i styret både i DIS-Norge og DIS-O/A tidligere. Bosatt i Enebakk. TMGbruker. HELGE HAUGLAND Sekretær og web-ansvarlig Sitter andre perioden i styret i DIS-Oslo/Akershus og har ansvar for å holde nettsidene oppe og gå, ved siden av sekretærjobben. Jobber med data i DnB, og er DIStreff-fadder for lokallaget. Hva gjør varaene? De deltar på alle møter og de fleste aktiviteter på lik linje med resten av styret!

5 EVA KRISTOFFERSEN, Kasserer Startet med slektsgranskning for ca år siden. Fant fort ut at data kunne være et kjekt hjelpemiddel, men savnet søkbare databaser fra Oslo. Var derfor med på starten av Sageneprosjektet i KROA. Det har stått litt stille noen år, men jeg håper at vi kommer skikkelig i gang igjen. Siden jeg kommer fra Oslo, har jeg virkelig fått erfare hvor vanskelig det er å lete på måfå i kirkebøkene. Jeg vil også gjerne fortelle at DIS ikke er så "farlig" som det virker ved første møte. De er IKKE dataeksperter alle sammen ( tvert imot ). LAILA NORMANN CHRISTIANSEN, KROA-ansvarlig Siden jeg bor i ett av de gamle trehusene på Vålerenga, var det en selvfølge å bli med i Vålerenga Historielag, og en naturlig videreføring av lokalhistorie-interessen var å begynne med slektsgransking. Har nå holdt på i drøyt 5 år, og mesteparten av slekta befinner seg innenfor Oslo eller Akershus' grenser. Har vært medlem i DIS i flere år, og er nå med i min 2. periode i styret. Er koordinator for kilderegistreringsprosjektet i DIS-O/A. Hovedinteressen innenfor slektsgransking foruten egen slekt er å hjelpe andre å finne igjen sine Amerikaemigranter og å hjelpe amerikanere å finne sine norske røtter. 5 IVAR SANNERUD, Vara styremedlem Er 52 år, drevet med aktiv slektsforskning på eget slektsprogram siden 2002, men begynte så smått og samle stoff i Har etterhvert en stor database for spesielt Ullensaker og Stange i tillegg til egen slekt. Har et langt organisasjonsliv bak meg i fagbevegelsen og lokal- og fylkespolitikk. Ansatt som bygningssjef i Ullensaker fra 1999, i tillegg også enhetslederansvar for både bygning og oppmåling fra TORE VØIEN, Vara styremedlem Er av god årgang 1936, og går av fra jobb som utbyggingskonsulent i NetCom til jul Er teleingeniør med fartstid bl a som serviceingeniør og markedssjef for salg av telekommunikasjonsutstyr til Forsvaret og andre offentlige i Norge. Har samlet slektsdata på flere ulike dataprogrammer de ti siste årene, og har planer om egen nettside etter hvert og med utgivelse av anetavler for mine barn.

6 6 BLI KJENT MED AUGUSTUS FAKTA OM AUGUSTUS Windowsbasert kilderegistreringsprogram utviklet av Jan Kjetil Andersen i samarbeid med DIS-Norge. Følger Standard 4G, som definerer registreringsformater og registreringsinstrukser for 11 av de listetypene som forekommer i kirkebøkene Maskinkrav: Minimum i486-prosessor, 4MB internminne og 5 MB ledig diskplass. Operativsystem Windows 95, 98, ME, NT, 2000 eller XP Har egen hjemmeside: augustus/ Her forteller Trond Risting Kielland om hvordan han ble kjent med Augustus: For en tid siden kom det et nytt program for kilderegistrering, nemlig Augustus. Jeg skal ikke forsøke å gi noen fullstendig omtale av programmet, eller en omfattende brukerveiledning, men heller fortelle om noen av de erfaringene jeg har gjort så langt, gjennom arbeidet med å registrere døpte i Garnisonsmenigheten i Christiania Grunnen til at jeg valgte denne menigheten og denne perioden er at en stor del av mine egne forfedre levde sine liv der og da. I tillegg synes jeg at 1800-tallet er en fascinerende epoke i Oslos historie, med voldsom vekst i folketallet, fattigdom, stort klasseskille, innflytting, emigrasjon og mye mer. Tiden er både nær og fjern på en gang. Etter å ha gjort avtale med DIS om å registrere nevnte kirkebok, og etter å ha ventet en tid på å få tilsendt kopi av den originale kirkeboka på papir, var det bare å sette i gang. I mellomtiden hadde jeg satt meg inn i hvordan opplysningene fra kirkeboka skulle registreres, nemlig etter den såkalte Standard 4G, som kan lastes ned fra DIS sin hjemmeside. Jeg hadde også trent på tolkning av gotisk skrift, siden jeg skulle registrere en såpass gammel kilde. På den tiden skrev presten gjerne navn på personer med latinske bokstaver og annet, slik som yrkesbetegnelser, bosted, merknader osv. med gotiske bokstaver. Jeg hadde kjøpt boka : Gotisk Skrift, Lærebok med tekster fra 1485 til 1875 av Aud Mikkelsen Tretvik og Kjell Haarstad. I tillegg til å arbeide med denne boka hadde jeg

7 også trent på øvelsene i Digitalarkivets kurs i gotisk handskrift. Derfra hadde jeg også lastet ned alfabetet og trykt det på papir, for referanse. Generelt om tolkning av gotisk skrift vil jeg understreke at her gjelder det å trene, trene og atter trene. Hver prest hadde sin individuelle håndskrift. Noen skrev pent og sirlig, og noen slurvet i vei. Selv om det ser umulig ut til å begynne med gjelder det imidlertid ikke å gi opp. Belønningen er stor når en endelig knekker koden. Mens jeg ventet på kopien av kirkeboka, hadde jeg også lastet ned programmet Augustus, og satt meg litt inn i det. Det fulgte et par små databaser med programmet som jeg kikket litt på. Programmet viste seg å være enkelt og oversiktlig, og svært enkelt i bruk. Alt var ordnet logisk, slik at det nesten ikke var nødvendig å lese Brukerveiledningen. Når du har installert programmet og åpnet det, ser du først opp et hovedskjermbilde som ser slik ut (bilde 1). Her en del grunnleggende funksjoner i programmet, slik som å organisere de forskjellige databasene, importere data fra for eksempel BD87 (dette går helt smertefritt), lagring av data osv. Når du skal begynne å registrere ei kirkebok, må du først opprette en ny protokoll. Trykk på knappen som heter Ny protokoll. Skriv så inn opplysningene om kilden og merk av for Les, for å lagre endringer. På bilde 1 ser du min protokoll mar- 7 Bilde 1

8 8 kert med blått. Du kan så gå til selve registreringsskjemaet, eller å ha valgt listetype, i mitt tilfelle dåp. Det kommer da opp et skjermbilde som ser slik ut (bilde 2). Bilde 2 Så er det bare å begynne å skrive inn opplysningene fra kilden. I kirkeboka for Garnisonsmenigheten eller Aggershuus Slots Kirke som den het før 1823, kan en post se for eksempel slik ut (bilde 3) Bilde 3 Her ser en at navnene på personer er skrevet med latinske bokstaver, mens farens yrke, matros, er skrevet med gotisk, og likeledes foreldrenes bosted, Vaterland. Ferdig innført i Augustus ser disse opplysningene slik ut først skjemaet for opplysninger om dåpsbarn, foreldre og merknader, så de to skjemaene for faddere eventuell hjemmedøper (bilde 4, 5 og 6)

9 9 Bilde 4 Bilde 5

10 10 Bilde 6 Skjemaene er veldig greie å bruke. Det er bare å klikke seg fram med musa, og skrive inn opplysningene i de respektive feltene. Etter å ha holdt på med dette en stund, oppdaget jeg tre veldig nyttige funksjoner, nemlig: 1. Maske 1 og Hurtigtastene. 3. Automatisk konvertering til stor bokstav. Med disse tre hjelpemidlene kunne jeg effektivisere selve skrivingen ganske mye i tillegg til at jeg reduserte belastningen på nakke og skuldre. Maske fungerer slik at du setter ut av funksjon de feltene du ikke har bruk for. Du merker av for Maske 1. Da kommer det opp et skjermbilde hvor du kan velge hvilke felt som skal være med. Du fjerner markeringene for de feltene du ikke har bruk for og trykker så knappen Fortsett registrering for å gå tilbake (bilde 7). Når du så skal bevege deg rundt i skjermbildene, hoppes det over de grå umarkerte feltene. Bruken av hurtigtastene er forklart enkelt og greit i brukerveiledningen for Augustus. Kort fortalt er det slik at i hver knapp er det en bokstav som er understreket. Se på skjermbildet på bilde 7, på knappen Ny øverst. Der er bokstaven N understreket. Hold nede Alt-knappen på tastaturet samtidig med bokstaven N, og det kommer opp en ny post. Du slipper å bruke musa for å trykke på den samme knappen, og det spiller ingen rolle om du skriver en stor eller liten n. Skal du aktivisere knappen Til faddere osv. trykker du alt og f samtidig. Dette er veldig lett å lære. Enter tasten brukes for å gå til neste felt, og shift pluss enter samtidig sender deg til foregående felt. Se ellers

11 11 Bilde 7 i veiledningen for noen ytterligere opplysninger om hurtigtaster og hvordan programmet automatisk konverterer til stor forbokstav. Jeg har lyst til å vise en post til fra kirkeboka, for å illustrere hvor forskjellige de enkelte postene kan være (bilde 8): Som en ser er det her mange flere opplysninger. Ferdig registrert ser første side av denne posten som skjermutsnittet på neste side (bilde 9). Bilde 8

12 12 Bilde 9 Gjennom registreringsarbeidet får en et lite innblikk i mange forskjellige skjebner, og det er vel også mye av den grunn at dette arbeidet er så interessant. En kommer på en måte historien på nært hold. Jeg tar med ett eksempel til (bilde 10). Dette ser ferdig registrert ut som bilde 11. Kirkebokregistrering er spennende og interessant. En opplever historien på en helt annen måte enn gjennom å lese historiebøker. En lærer også ganske mye, og finner stadig ny ting en må sette seg inn. Om Augustus vil jeg si at det er meget bra program, og enkelt i bruk. Jeg har for det meste brukt det til selve registreringen, og ikke prøvd ut alle de øvrige funksjonene. Noen har jeg imidlertid kikket på. Jeg har forsøkt å gjøre en utskrift av mine data til en Web-side. Denne siden ble helt grei, men kunne bl.a. tatt seg bedre ut visuelt. Her er nok en mulighet for videreutvikling. Bilde 10

13 13 Bilde 11 Jeg synes også lagringsfunksjonen kunne vært bedre. Det burde vært mulighet for direkte sikkerhetskopi av dataene til diskett eller CD. Jeg har løst problemet slik at jeg har gått til den mappa på harddisken hvor Augustus ligger. Der har jeg funnet datafila og komprimert denne. Siden har jeg sendt den komprimerte Zip-fila til en diskett. Jeg har også som vane å ta en ekstra sikkerhetskopi i tilfelle den ene disketten skulle bli ødelagt. Det er en versjon 2 av Augustus på trappene, som skal også være tilpasset den nye registreringsstandarden som er i vente, og en får regne med at den også inneholder en del vanlige forbedringer. Jeg ser fram til fortsettelsen. Trond Risting Kielland

14 14 KILDEREGISTRERING I OSLO OG AKERSHUS = KROA KROA ble etablert i 1997, og de første medlemmene i utvalget var Vidar Holum, Georg Sverdrup og Bjørn Marthinsen. I dag koordinerer Laila Normann Christiansen registreringsarbeidet sammen med Vidar Holum og Lars Nygaard. Hva er KROAs hovedoppgave? Utvalget skal ha som oppgave å lede og koordinere kilderegistreringsarbeidet i DIS-Oslo/Akershus. Formålet med dette arbeidet skal være å få dataregistert sentrale opplysninger for slektsforskning innen Oslo og Akershus, samt å gjøre disse lett tilgjengelig for lokallagets medlemmer og andre. Utvalget skal være rådgiver for styret i spørsmål vedrørende kilderegistrering. DIS-Norge og Riksarkivaren I januar 2001 signerte Riksarkivar John Herstad og DIS-Norge v/jan Eri (leder) samarbeidsavt alen om dataregistrering og formidling av norsk kirkebokmateriale. Hovedhensikten med avtalen er: å organisere frivillige, lokale krefter for å øke volumet av dataregistrert kirkeboksmateriale i Norge, og å gi allmennheten gratis søketilgang til dette materialet gjennom Digitalarkivet. I praksis vil dette si at DIS-Norges lokallag eller andre grupper av medlemmer i DIS-Norge dataregistrerer norsk kirkeboksmateriale vederlagsfritt i tråd med aksepterte standarder og Arkivverket stiller fullt lesbare kopier av det ønskede kildematerialet gratis til disposisjon for registreringsgruppene på det for gruppen mest hensiktsmessige mediet (papir, mikrokort, CD-R e.a.). Men, det er selvsagt mye mer i denne avtalen. Den kan leses i sin helhet på DIS-Norges hjemmesider; Materialet Etter at KROA ble etablert i 1997 har flere kirkebøker blitt lagt ut på Digitalarkivet. Et meget produktivt samarbeid har vært med Eidsvollsmennene Trond Lunde og Frode Myrheim. Mye Eidsvoll-materiale ligger nå ferdig registrert og korrekturlest og søkbart på Internett. Et annet godt samarbeid har vært med Ullensaker Historielags Slektshistoriegruppe, samt enkeltpersoner i Ullensaker, som har fått lagt ut en god del materiale. Flere av Akershus 1875-folketellinger har også blitt registrert og lagt ut. Fremdeles har vi en god del materiale som er til korrekturlesing. Blant annet Eidsvoll, Sagene, Aker Garnisonsmenighet og Vestby-

15 Gaarder. Dette vil bli lagt ut på Digitalarkivet etter hvert som det blir ferdig. Augustus 1.0 BD87 fra DovreData er en gammel og god sliter i kilderegistrerings-sammenheng. Denne er fremdeles i bruk. Men dette er et program fra datamaskinens ungdom og har i dag fått sin etterfølger. Augustus 1.0, som er beskrevet et annet sted i DISputten, ble lansert i mars Augustus er utviklet av Jan Kjetil Andersen fra Skedsmo i samarbeid med DIS-Norges aktivitetsutvalg for kilderegistrering. Som en følge av utviklingssamarbeidet og DIS-Norges økonomiske bidrag til utviklingen har foreningen sikret seg en felleslisens på Augustus for hele sin registreringsvirksomhet. Det vil i praksis si at Augustus er gratis i bruk for alle DIS-Norges lokallag, registreringsgrupper og enkeltregistratorer, pluss deres lokale samarbeidspartnere. Augustus tilbys kommersielt til registrerings foretak utenfor DIS-Norge. Kildematerialet Samarbeidsavtalen med Riksarkivaren sier at registreringsgruppene kan få kildekopier på det mediet de ønsker. Alternativene er som regel papirkopier, mikrofiche, mikrofilm (16 eller 35 mm) eller CD-R (med digitaliserte bilder av kilden), men Arkivverket har så langt kun etablert rutiner for produksjon av papirkopier for DIS-Norge. Ny Standard Da det for tiden arbeides med ny standard for kilderegistrering, har det blitt stillstand i nyetablering av registratorgrupper. Det skal også utarbeides en ny versjon av programmet Augustus, som da vil være tilpasset denne nye standarden. 15 Vi de re arbei de Etter et møte på Riksarkivet i juni 2003 fikk vi kontakt med flere som er interessert i å være med å registrere kirkebøker. Noen av disse ble umiddelbart satt i gang med å korrekturlese Eidsvoll- og Sagene materiale. Andre er fremdeles arbeidsledige i påvente av at den nye registreringsstandarden skal bli klar. Vi har ikke ønske om å kurse registratorer i den gamle standarden, og etter erfaringer med andre registreringsprosjekter, ser vi at kurs er nødvendig for at registreringen skal skje effektivt. Men det er ikke stillstand på alle fronter! For tiden jobbes det med et samarbeid med Byarkivaren om registrering av Folketelling for Kristiania Dette er et meget spennende prosjekt. Vi har foreløpig 12 registratorer klare til å være med på arbeidet men vi trenger flere som kan være med, særlig til korrekturlesing. Dersom noen har lyst til å være med, send en e-post til kroa@oa.disnorge.no. Laila N. Christiansen HVORFOR BRUKE STANDARDER? All registrering skal være kildetro, dvs gjengis tegn for tegn i felter som tilsvarer kildens rubrikker. En registreringsstandard definerer post og feltstruktur, og i hvilken form opplysningene skal registreres. Felles formater gjør materialet tilgjengelig for flere og sikrer kvaliteten.

16 16 Finn dine Canadiske slektninger på nett! I juli la det Canadiske arkivverket ut en søkbar database med navn på de immigrantene som ble naturalisert tidlig på tallet. Samarbeidsprosjekt Lister over immigranter som ble Canadiske statsborgere og fikk sitt statsborgerbrev mellom 1915 og 1951 har vært publisert i to hittil svært lite brukte trykte kilder: the Secretary of State sessional papers og the Canada Gazette. Databasen inneholder i første omgang listene for perioden SØKBAR EMIGRANT- LISTE FOR CANADA PÅ NETT Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom det offentlige arkivverket og frivillige organisasjoner. Databasen har blitt til som et samarbeid mellom Canadian Genelogy Centre, som er en del av The Canadian Archive, og the Jewish Genealogical Societies of Ottawa and of Montreal. Uten hjelp fra sine mange samarbeidspartnere ville ikke det Canadiske arkivverket kunnet tilby sine brukere alle de ressurser som i dag er tilgjengelig, sier Ian Wilson, Canadas riksarkivar. The Canadian Genealogy Centres nettsider ble åpnet i mars 2003, og har alt blitt en stor suksess, med over treff pr måned. Du finner det her: For å finne de søkbare databasene, velg -> Genealogical res earch -> Databas es Hvordan søker du? Det er mulig å søke på fornavn, etternavn og/ eller opprinnelsesland. Bruk gjerne? og $ som jokertegn: Sm?th for Smith / Smyth, Green$ for Greenberg / Greenwood, og sett søkestrenger innenfor gåseøyne: Van Horne. Utsnitt av treffliste for søk på Lund

17 Det søkes i to databaser parallelt. For perioden er det tilgjengelig et fullindeksert navneregister, som gir treff på individnivå. For perioden fram til 1932 er kun sideindeks tilgjengelig. Du får derfor opp en treffliste med to sett treff først en navneliste (se utsnitt forrige side). Her vil du ganske raskt kunne avgjøre hvor sannsynlig det er at det er din person du har truffet på. For hvert treff har du en lenke direkte til den pdf-filen som inneholder navneliste sortert etter dato, med opplysninger: navn, opphavsland, dato for statsborgerskap, yrke og bosted: 17 Styrker og svakheter Hva finner du ikke i denne utmerkede databasen? Du finner ikke hvilket sted immigrantene kom fra, kun hvilket land. Da er det ikke greit å lete etter Hans Olsen, men du får i hvert fall opp en liste du kan lete videre ut fra. Du finner heller ikke fødselsår / alder. Kvalitetskontrollen ser ut til å ha vært god. Lautits i stedet for Laurits er faktisk korrekt avskrift av trykkfeil i navnelisten, likeså er Sandsbroaten korrekt avskrift. Likevel har noen heldigvis tillatt seg å føye til Frederick der den trykte listen har skrevet Fred k, en helt klar trykkfeil. Utsnitt av navneliste sortert etter år I serie B er hele familier er listet opp under samme nummer her får du husfar, hustru og barn i samme søket. Navneindeksdatabasen gir tilgang til pdffilene med navnelister sortert alfabetisk for hvert år Du får opp liste med alle sider som inneholder navn som starter med de to første bokstavene i søket ditt ikke veldig finmasket med andre ord, men likevel ikke så vanskelig å dra nytte av. Opplysningene du får tilgang til er de samme, men her må du altså gå inn på hvert enkelt år. Men fortvil ikke. Indekseringsarbeidet fortsetter, så etter hvert vil hele perioden være dekket av navneindeksen. Hva så? Selve dokumentet kan du bestille fra de candiske immigrasjonsmyndighetene for $5, under forutsetning av at du har innhentet tillatelse fra vedkommende, eller kan dokumentere at vedkommende har vært død i minst 20 år. Kopi av dødsannonse, bilde av gravstein el.l. er OK. Og husk at dette dreier seg om immigranter til Canada, altså de som kom fra land utenfor det britiske samveldet. Kort og godt kalt aliens. Fra 1916 til 1932 ble slike aliens fra Norge canadiske statsborgere. Tone Eli Moseid

18 18 SPYWARE Før var det hardware og software, nå har vi også spy-ware. Bruker du internett aktivt og/eller laster ned gratis-programvare eller shareware, er det nesten garantert at datamaskinen din har installert flere spyware -programmer. Hva er "spyware"? Små programsnutter som installerer seg selv på pc'en din. Du merker kanskje ikke at de er der, hvis du ikke legger merke til hva de faktisk gjør. Et program som "Gator" overvåker hva slags nettsteder du besøker og bruker dette til å sende deg mer målrettede annons er. Andre programmer, som "NavExcel" kidnapper nettleseren din og styrer både søk og enkelte sidevisninger. Ad-aware 6.0 fra Lavasoft er den mest kjente og brukervennlige programmet for å fjerne spy-ware. Versjonen for å finne og å fj erne spy-ware fra maskinen din er gratis. Du greier deg med denne, dersom du scanner maskinen ofte. For å forsikre deg mot senere angrep, kan du oppgradere til en plussversjon for ca 25 USD. Programmet er på engelsk, men er meget lettfattelig, også for de som ikke kan språket. Du kan laste ned Ad-aware 6.0 her: Laila N. Christiansen TIPS-SPALTEN VIRUS SOBIG SO WHAT? Virus er som uønskede svangerskap, parkeringsbøter og restskatt. De rammer alle andre enn deg selv - tror du. Sensommerens heftige virusangrep har sannsynligvis satt en alvorlig støkk i de fleste som fikk besøk. Nå gjorde riktignok ikke dette viruset så stor skade, bortsett fra å lage epostflom på epostserverne. Neste gang går det kanskje verre? Dette kan du gjøre for å minske sjansene for skade: Installer et antivirusprogram på pc-en din. Kjør jevnlig kontroll av alle harddisker. Av og til ligger det et latent virus der som du kan stoppe før det våkner. Som medlem i DIS-Norge får du medlemsrabatt på programmet Norman virus control: Oppgrader virusprogrammet jevnlig. Det kommer stadig nye virus. Ikke åpne vedlegg til en epost hvis du har et snev av mistanke om at det er noe muffens. Virus kan komme via epost som tilsynelatende ser uskyldige ut. Gjør det til vane å sende tekstfilvedlegg som rtf fram for word-format. Wordfiler kan være infisert av makrovirus. Ikke la deg lure av falske virusvarsler. Sjekk først denne oversikten over virusbløff: Tone Eli Moseid

19 19 TIPS-SPALTEN PARAD IGMA Nasjonalbibliotekets prosjekt for innsamling av digitalt materiale. AltaVista, Google og andre søkemotorer støvsuger nettet for å bygge opp indekser vi kan bruke for å søke opp disse nettsidene, men tar jo ikke vare på selve dokumentteksten. Paradigma-prosjektet til Nasjonalbiblioteket har som målsetning å ta vare på digitalt materiale for ettertiden, og vil etablere et system for arkivering og fremhenting av aktuelle websider i et langtidsarkiv som vil bli bevart for all overskuelig framtid. Innhøstingsmaskinene til Paradigma har ikke til hensikt å samle inn alle nettsider i verden det som tas vare på, er det som tilsvarer det som bevares av tradisjonelle utgivelser: de interessante nettsidene som er norske, dvs de som er utgitt i Norge, av norske utgivere, firmaer eller personer, eller de som har spesiell tilknytning til det norske samfunn eller norsk kultur. Hvordan kan Paradigma-prosjektet vite at en nettside er publisert i Norge? Det vet de ikke. De tar inn alle sider på.no-domenet, og sider som er skrevet på bokmål, nynorsk og samisk i internasjonale domener som.com,.org,.net osv. Ikke bare html-filer, men også andre, som pdf og doc-filer som det er lagt lenker til fra nettstedet lagres, sammen med css-filer og annet som er nødvendig for å få tilgang til innholdet. Netnews-grupper under no.- hierarkiet samles også inn. Men ta det med ro den private eposten din får du ha i fred :-) Hvem får gleden av dette? Først og fremst forskere. Dette er ikke et arkiv som blir søkbart og tilgjengelig for allmenheten, målsetningen er å ta vare på dette materialet for nåtid og ettertid for å ha dokumentasjon på den norske kulturarven på nett. Kanskje blir dette tilgjengelig for folk flest i framtida? Dette er et nødvendig og viktig prosjekt. Forskere har alt støtt på problemer. Nettavisenes første utgaver er sporløst borte, og forskere i digital design har problemer med å finne nettsider fra før Nå har altså Nasjonalbiblioteket påtatt seg oppgaven om å ta vare på også de digitale publikasjonene våre. Bakgrunnen for dette finner vi i Pliktavleveringsloven. Alle som produserer en tekst, et bilde, en melodi, en video eller liknende og som legger dette ut på verdensveven, har gjort dette materialet allment tilgjengelig i lovens forstand, og materialet omfattes derfor av Pliktavleveringsloven. Prosjektet går fra til Kilde: Tone Eli Moseid

20 20 SLEKTSFORSKERDAGEN 2003 Foto: Per Steinar Håklev Slektsforskerdagen 2002 På jakt etter røttene? Vi viser vei! Lørdag 25. oktober Kl Engebråten skole Kapellv. 120 Grefsen / Kjelsås SLEKTSTORG Det vil være slektsforskerkrok med Internetttilgang, hvor vi vil være behjelpelig med USA- søk, samt informasjon om bl.a. svenske kilder. Flere bibliotek, arkiver og andre institusjoner vil være representert, og noen av de store slektsforskerprogrammene vil bli demonstrert på stands. DIStreff FØRSTEHJELP! Vi oppfordrer medlemmene til å ta med sine data på gedcom fil, for å kunne kjøre dem gjennom DIStreff. MEDLEMSTILBUD Det vil bli anledning til å få kjøpt bøker ol. Se presentasjonen av medlemstilbud i Slekt og Data.

21 21 Foto: Tone Moseid Slektsforskerdagen 2002 FOREDRAG Sølvi Sogner Innvandringen til Norge tallet Sølvi Sogner er en av medforfatterne til det nye verket om Norsk innvandringshistorie Tone Moseid Emigrasjonen fra Enebakk, eller Fortellingen om onkel Jens Noen nesten uleselige Amerikabrev ble starten på en fortelling om unge Jens som emigrerte til Amerika Hanne Holm-Johnsen Digitalisering og reparasjon av gamle fotografier Ingen slektsforsker kommer utenom jobben med å redde gamle slektsbilder. Lytt til erfarne fagfolk. KAFETERIA Åpen for alle. Her kan du sette deg ned og ta en prat med likesinnede, elle4r rett og slett slappe av før du fortsetter runden mellom bordene eller før neste foredrag. GRATIS ADGANG Morten Kjellesvig Hvordan lage slektsbok Grundig og lærerik presentasjon av prosessen fram mot ferdig utgitt slektsbok. ALLE ER VELKOMMEN! Ta gjerne med deg venner, slektninger og bekjente som er nysgjerrige på slektsforskning og data. Alle slipper inn uten forpliktelser.

22 22 Utsnitt fra Cappelens kartbok 2003

23 23 HVORDAN KOMMER DU TIL ENGEBRÅTEN S KOLE? Med kollektivtrafikk: Med bil: Ring 3 til Storo, Grefsenveien opp til holdeplass Grefsen stadion, ta Marsveien til venstre. Innkjøringen til skolen er skiltet ned til venstre. Alternativ 2: Følg Kapellveien sørfra til du har passert Grefsen kapell. Sving inn til nedre parkeringsplass Buss 55 Nydalen Kjelsås, gå av ved Grefsen stadion. Overgang ved Storo Buss 25 Majorstua Stovner, gå av ved Grefsen stadion Gangvei fra Grefsen stadion til Kapellv minutter. Parkering Det er parkeringsplass ved både øvre og nedre inngang av Engebråten skole. Er det fullt, kan det lønne seg å kjøre rundt. Engebråt en skole, bygd 1997, fikk Skolebyggprisen 1998, og er en flott skole med lyse, fine lokaler. Foto: Tone Moseid

24 24 SØKER SLEKT BLANT 9000 JOHANSEN ER OG OLSEN ER Dette var førstesideoppslag i Aftenposten Aften fredag 25. april i år. Amerikaneren Darrell Frogness lette etter sine slektninger i Norge. Det han visste, var at slektningene het Olsen og Johansen og kanskje bodde i Oslo. Jakten på norske slektninger var derfor blitt en tålmodighetsprøve for Frogness. Darrell Frogness visste litt mer da han begynte. Besteforeldrene het Waldine Wahlstedt og Jørgen Johansen, og hadde bodd i Christies gate 36 på Grünerløkka rundt Bestemorens familie var ikke helt fornøyd med bakgrunnen til datterens mann. De hadde lite penger å rutte med, men nok til å reise ut. Derfor utvandret de og ankom USA i 1903, og etter kort tid skiftet de etternavn til Frogness. De følte vel at det var en god amerikanisering av navnet Frognerseteren, som Jørgen var født. Darrell tok ikke kontakt med slektsforskerforeninger, heller ikke med utvandrerinstitusjoner eller norske arkiver. Han søkte på Internett og fant adresser til Olsen er og Johansen er i Oslo og tok til å sende brev på slump til Oslofolk som het Olsen og Johansen. Etter 40 brev fikk han kontakt med Aftenposten og sa til avisen: Siden jeg ikke har så mye å gå etter, sender jeg ut litt på slump. Jeg prøver å kombinere både fornavn og etternavn som har tilhørt slekten min. Forhåpentlig treffer jeg blink snart. Ti dager senere skrev han i en epost til avisen: Pretty certain we ve located a living relative in Norway!!! I m so excited!! How can I thank you? Da hadde et tyvetall Osloboere kontaktet ham for å hjelpe. Medlem av DIS-Norge (Databehandling i Slektsforskning), Petter A. Heier, hadde lest Aftenposten Aften og søkt i DIStreff etter Jørgen Johansen og funnet ham og søsteren Oline som slektninger til DIS medlem Inger Finstad. Dermed ble kontakten gjort, både til Darrell Frogness i USA, til Ingar Finstad og videre til dennes gamle klassekamerat fra Sørkedal en, Kaare Finnerud, sønnesønn av Oline Johansen, og altså tremenning av Darrell. Foreldrene til Jørgen Johansen bodde på Øvreseter, det vil si Øvre Frognerseter, nedenfor Try-

25 25 vannstårnet, og der ble Jørgen født. Han hadde åtte søsken. En av dem var den eldre søsteren Oline Jonette Johansdatter. Hun giftet seg med Olavus Jørgensen Finnerud, som kom fra en annen liten plass i utkanten av Nordmarka. De bodde først på hans fødested, Svartorseter i Nordmarka, men flyttet rundt 1893 til Finnerud. De overtok gården og fikk sju barn. Deres oldebarn bor der og driver serveringen på Finnerud i dag. Nå ønsker Darrell å utveksle familiehistorier, sende noen bilder og kanskje komme på besøk til tremenninger han nå har fått kontakt med. Bare det å gå ned den samme gaten som bestefaren min ville være fantastisk, sier Darrell. Til Ingar Finstad sa Darrell at dette var en av de beste dagene i hans liv, da hans eneste slekt i USA er etterkommerne hans. Han har ingen søskenbarn eller tremenninger der. Kilder: Finn Holden - Aftenposten Aften 25. april og 13. mai Epost fra Ingar Finstad. - Samtale med Petter A. Heier - Pluss to klipp fra Aftenposten Aften og postkort Øvre Frognerseter Øvreseter Postkort utlånt av Ivar Ulvestad Klippene er ellers hentet fra Aftenpostens Aftenutgave

26 26 Årsmøte DIS-Oslo/ Akershus Møtested: Riksarkivet, kantina Tid: Onsdag 5. mars 2003 kl medlemmer møtte på årsmøtet. SAKSLISTE: 1. Registrering av fullmakter 2. Valg av møteleder og referent, samt to til å undertegne protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets beretning for styreperioden Årsregnskap for 2002 og budsjettforslag for Revisors beretning 7. Styrets ansvars frihet 8. Forslag fra medlemmer innkommet innen 31. januar. 9. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer 10. Valg av revisor 11. Valg av valgkomité på 3 medlemmer SAKSBEHANDLING: Leder i DIS-Oslo/Akershus siste år Anne Mette Bjørgan åpnet møtet og ønsket velkommen. 1. Registrering av fullmakter Det var ingen som stilte med fullmakter. 2. Valg av møteleder og referent, samt to til å undertegne protokollen Per Steinar Håklev ble valgt som møteleder, mens Helge Haugland ble valgt som referent. Marit Pettersen og Elin Galtung Lihaug ble valgt til å undertegne protokollen. 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling ble sendt ut med DISputten til alle medlemmene. Innkalling og dagsorden ble godkjent uten kommentar. 4. Styrets beretning for styreperioden 6. mars mars 2003 På forespørsel fra møteleder fant årsmøtet ut at det ikke var behov for å lese opp beretningen. Styrets beretning ble godkjent etter rettelse av navnet på valgkomiteens medlem: Vidar Larsen erstattes av Vidar Holum. 5. Årsregnskap for 2002 og budsjettforslag for 2003 Regnskapet er trykket i DISputten. Et regnskap/budsjett med annen oppstilling ble delt ut på møtet. Møteleder kommenterte de enkelte postene og oppsettet i resultat og balanse. Regnskapet ble godkjent. Budsjettet for 2003 ble godkjent som framlagt. 6. Revisors beretning Revisjonsberetning ble lest opp av møteleder. Revisors beretning ble tatt til etterretning. 7. Styrets ansvars frihet Styret ble meddelt ansvarsfrihet. 8. Forslag fra medlemmer innkommet innen 31. januar Vedlagt i DISputten var forslag til korrigerte vedtekter for DIS-Oslo/Akershus. Disse gjøres for å tilpasse lokallagets vedtekter til vedtak gjort på landsmøte i DIS-Norge. Vedtektsendringene ble godkjent. Nye vedtekter ligger vedlagt. 9. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer Valgkomitéens formann Per Henrik Bache leste opp valgkomitéens innstilling. Det nye styret er: Leder: Ivar Nordrum, valgt for 1 år Nestleder: Tone Moseid, valgt for 1 år Sekretær: Helge Haugland, ikke på valg Kasserer: Eva Kristoffersen, valgt for 2 år Styremedlem: Laila Normann Christiansen, valgt for 2 år 1. varamedlem: Finn Holden, valgt for 1 år 2. varamedlem: Tore Vøien, valgt for 1 år

27 Valg av revisor Valgkomitéens formann Per Henrik Bache leste opp valgkomitéens innstilling. Følgende ble valgt: Revisor: Sjur Madsen, valgt for 1 år. 11. Valg av valgkomité på 3 medlemmer Valgkomitéens formann Per Henrik Bache leste opp valgkomitéens innstilling. Følgende ble valgt: Valgkomité: Per Henrik Bache, Vidar Holum, Anne Mette Bjørgan. Samlet valgt for 1 år. Helge Haugland Referent Marit Pettersen (sign) Per Steinar Håklev Møteleder Elin Galtung Lihaug (sign) Referat fra medlemsmøte 2. april 2003 Suppleringsvalg Møtet ble holdt i Riksarkivets kantine. Møtet åpnet med en orientering om situasjonen i styret som ble valgt på årsmøtet 5. mars. Den valgte leder har trukket seg fra vervet og lokallaget står uten leder. Styret og valgkomiteen har da valgt å avholde et suppleringsvalg slik at styret også i perioden vil bestå av fem medlemmer og to varamedlemmer. Dette ble lagt fram på medlemsmøtet og ingen av de fremmøtte medlemmene hadde motforestillinger til at medlemsmøtet også var et ekstraordinært årsmøtet for å avholde suppleringsvalg. Valgkomiteens leder la da fram komiteens innstilling. Etter en presentasjon av kandidatene ble det holdt valg. Følgende ble valgt til styret i DIS-Oslo/Akershus Leder: Finn Holden, valgt for ett år. 1. varamedlem: Ivar Sannerud, valgt for ett år. Styret i DIS-Oslo/Akershus for perioden er da: Leder: Finn Holden Nestleder: Tone Moseid Kasserer: Eva Kristoffers en Sekretær: Helge Haugland Styremedlem: Laila N. Christiansen 1. varamedlem: Ivar Sannerud 2. varamedlem: Tore Vøien Etter valget var gjennomført ble ordet gitt til Morten Kjellesvig som holdt et foredrag om sin bok "Slekten Holmboe gjennom 400 år, med sidegreiner". Vi fikk et interessant fortelling om hvordan det er å skrive en slektsbok med over navn fra prosjektet startet i 1999 til det var ferdig til jul 2002.

28 28 SMÅNYTT FOLKETELLINGEN FOR AKER 1834 PÅ NETT Oslo byarkiv har lagt ut folketellingen 1834 for Aker på Internett i form av pdf-filer. Aker_1834/tekst/telling_1834.asp Du må åpne opp pdf-filen for hvert distrikt og tyde skriften selv, for her er det originalmaterialet som ligger i bunn. Det er god kvalitet på det scannede materialet se bare på det lille utsnittet over fra Grønland, som viser at i Grønland nr. 3a bodde Madame Gundersen. Verre blir det å tyde det som er mindre leselig. Oppløsningen på filene er ikke gode nok til å få fram detaljer ved forstørrelse. Da er det nok originalkilden som må til pers, så dette kan bety større etterspørsel etter og større slitasje på originalmaterialet. Noen av filene er store, opp til 5,8 MB, som denne fra Grønland. Høyere oppløsning hadde resultert i enda tyngre filer. Oslo byarkiv har tydelig funnet en god balanse mellom filstørrelse og leselighet, men det oppleves De statlige folketellingene gjør et stort sprang mellom 1801 og 1865, i hvert fall når det gjelder tellinger med navnelister. De kommunale folketellingene er derfor gull verd for denne perioden. For Aker er det bevart årlige tellinger for perioden 1832 til 1843, med unntak av er den mest fullstendige tellingen, og utgjør et bra brohode mellom og 1865-tellingen. som et savn at detaljene ikke lar seg tyde. Et alternativ hadde vært å legge ut hver enkelt side som separate fil med større oppløsning, og så lenket videre til den fra hoveddokumentet. Det hadde også vært til hjelp å få med noen flere opplysninger om tellingen. Blant annet er kolonneoverskriftene til Grønland-tellingen uleselige i pdf-filene. Pdf-filer leser du med Acrobat reader, et gratis leseprogram du enkelt laster ned og installerer på pc-en. Det starter automatisk når du vil åpne en pdf-fil. Oslo byarkiv har lagt lenke til der du kan laste ned programmet. Kanskje er dette noe som trigger deg til å indeksere denne tellingen? Det hadde vært til stor glede for mange å få tilgang til denne tellingen søkbar på navn. Tone Eli Moseid ÅPENT ONLIN E BRUKERFO- RUM FOR TMG-BRUKERE Torleif Haugødegård har etablert et eget brukerforum for TMG-brukere. Du finner det her: Det er åpent for alle å delta med spørsmål, diskusjoner og kommentarer. Forumet emneinndelt. Kilde: TMG-forum

29 DIGITALISERING AV FOTO- SAMLINGER ABM-utvikling har gitt ut det første nummeret i sin nye publikasjonsserie. Digitalisering av fotosamlinger ligger på nett som pdf-fil og kan lastes ned herfra: Digitalisering.pdf (2,5 MB) Dette er et godt hjelpemiddel for alle som er interessert i scanning av bilder og fotobevaringsarbeid generelt. Hovedvekten i veiledningen er lagt på planlegging og praktisk gjennomføring av et digitaliseringsprosjekt. Det er utarbeidet retningslinjer for arbeidet og det foreslås en standard for bildekvalitet. Heftet kan også fås ved henvendelse til post@abm-utvikling.no Omslagsbildet er verdens første scannede bilde, scannet av Russel A. Kirsch i Kilde: ARKIVEN ES DAG i RIKS ARKI- VET 8. NOVEMBER Bevar meg vel! Kilder til vår helsehistorie 8. november klokka kan du besøke Riksarkivbygningen. Temaet er 400 årsjubileet for den offentlige helsetjenesten i Norge. 4. juli 1603 ble Doctor Vilhadus Adamius utnevnt av kong Christian IV til ordinarius medicus i Bergen for sin innsats under pesten som herjet byen noen år tidligere. I Riksarkivet oppbevares dokumentet i kopiboka fra arkivet etter Danske Kanselli. Det vil være omvisninger i fjellmagasinene der du i tillegg til utstillinger vil kunne se hvordan våre hyllemeter med arkivmateriale oppbevares. Det blir også omvisning i konserveringsavdelingen. Du vil kunne høre foredrag av blant andre + Aina Schiøtz; om medisinalberetningene + Per Haave; om steriliseringsloven Sofie Rogstad; om Norske Kvinners Sanitetsforening + Svenn-Erik Mamelund; om spanskesyken + Finn Erhard Johannessen; om apotekvesenet + Herleik Baklid; om pest og overtro Riksarkivet tilbyr også: + informasjon om Arkivverket + hjelp til digitale søk i Hovedkatalogen og Digitalarkivet + boksalg + aktiviteter for barn + åpen kantine Gratis inngang. Riksarkivet ønsker velkommen til en hyggelig dag i arkivet! For andre arrangement denne dagen: se Arkivnett:

30 30 HVA SKJER I DIS-OSLO/AKERSHUS MEDLEMSMØTER De vanlige medlemsmøtene holdes i Riksarkivets kantine, med onsdag kl som fast møtedag. Slik ser høstens og vårens møteprogram ut: oktober Leif Thingsrud: Om nyttige kilder i Oslo byarkiv. Alltid kunnskapsrik og interssant å høre på kan Leif gi både erfarne og nybegynnere mange gode råd. 11. oktober Byvandring Gamlebyen i Oslo v / Tore Vigerust (se egen invitasjon side 3) 25. oktober Slektsforskerdagen (s e egen omtale side 20) 5. november DIStreff v/alf Christophersen. For alle som har sendt inn og som snart kommer til å sende inn et bidrag til DIStreff. 3. desember Slektsprat på internett innføring i chat for nybegynnere. Dette er en fin måte å komme i kontakt med andre slektsforskere på januar Lov og rett på internett v / Tone Moseid. Hva sier opphavsretten om publisering på internett? 14. januar Regionalt medlemsmøte arrangeres i samarbeid med Asker og Bærum Historielag. Sted: Bekkestua bibliotek kl Tema: Kilder og moderne hjelpemidler på nett for slekts forskere. 4. februar Hvordan lage slektsbok? 3. mars Årsmøte med eget årsmøteforedrag Vil du ha en epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene? Da må vi ha epostadressen din. Slik gjør du: 1) Gå inn på DISadmin: 2) Logg deg inn id og passord finner du på baksiden av Slekt & Data, formen er <dnmedlnr> / <ab1234> 3) Velg Vis og rediger adresseopplysninger om deg selv 4) Skriv inn epostadressen din, og benytt gjerne anledningen til å oppdater andre opplysninger Eller du kan sende en epost til DIS-Oslo/ Akershus: epost@oa.disnorge.no, og styret ordner saken for deg. INTERESSERT I KURS? Ta kontakt og sjekk om det er ledige plasser: GOTISK SKRIFT Sted: Tåsen skole kl onsdager 15. okt., 22. okt., 29. okt og 12. nov. ARKIVKUNNSKAP Oppsal skole kl mandager 13. okt, 20. okt., 27. okt. 3. nov., 10. nov, 17. nov. 24. nov. og 1. des. Det er den alltid kunnskapsrike Norun Klettum som er kursholder også denne gang. Finn mer informasjon om kursene på hjemmesidene: oa.disnorge.no Spørsmål eller ønske om påmelding sendes til: epost@oa.disnorge.no

31 31 FAKTASIDE OM DIS-OSLO/AKERSHUS STYRET Leder: Finn Holden Telefon: Mobil: E-post: Nestleder og redaktør: Tone Moseid Telefon: E-post: Sekretær: Helge Haugland Telefon: E-post: Kasserer: Eva Kristoffersen Telefon: E-post: Styremedlem og KROA-ansvarlig: Laila Normann Christiansen Telefon: E-post: Varamedlem: Ivar Sannerud E-post: Varamedlem: Tore Vøien E-post: HJEMMESIDE MEDLEMSTILBUD Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene er til salgs på våre medlemsmøter på Riksarkivet? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp rett over disk. Husk vekslepenger FADDERORDNING Husk fadderordningen! En fadder er en person som er behjelpelig for nybegynnere og andre innen et eller flere felt. Trenger du hjelp, kontakt en av fadderne og be om råd. oa.disnorge.no/tjenester/faddere.html HJELP TIL OPPSLAG Mange av våre medlemmer har slektslitteratur tilgjengelig. Ta direkte kontakt med vedkommende, enten pr epost eller telefon dersom du ønsker et oppslag. Her er oversikten: oa.disnorge.no/tjenester/oppslag.php NYHETER PÅ NETT Følg med på nyhetene på DIS-Oslo/ Akershus hjemmesider. Der prøver vi å få lagt ut nyheter fra regionen av interesse for slektsforskere. Har du en nyhet, kan du sende den til en i styret, så blir det lagt ut til alles glede! ETTERLYSNINGER Du har muligheten til å få lagt ut din etterlysning på DIS-Oslo/Akershus internettsider. De leses ikke bare av medlemmene, men også av de store søkemotorene, som faktisk gjør det mulig å søke seg fram til stikkord i slike etterlysninger. Send en epost til styret, og vi legger etterlysningen ut på weben for deg. Les andres etterlysninger: index.html

32 Returadresse: DIS-Oslo/Akershus Ullevålslsv Oslo epost@oa.disnorge.no