Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016"

Transkript

1 Norsk informatikkolympiade runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner: Oppgavesettet består av 16 oppgaver, med fire svaralternativer på hver oppgave. Det er kun ett riktig svar på hver oppgave. Du får fire poeng for hvert riktige svar, null poeng for feil svar, og ett poeng for hver oppgave du ikke svarer på (det vil si at det ikke lønner seg å gjette dersom du ikke vet hva svaret er). Du kan godt krysse av på alternativene i oppgaveteksten underveis, men du må føre inn svarene på svararket helt bakerst. Oppgavene som handler om programmering starter med beskrivelser av temaet de handler om, slik at de som ikke har vært borti programmering før også kan prøve seg på disse oppgavene. De som kan programmere trenger ikke å lese disse beskrivelsene; all koden oppfører seg som i vanlige programmeringsspråk. FASIT 1

2 1. Du skal tegne opp et rutenett på 8 ganger 8 ruter hvor hver rute er 1 cm 1 cm. Hvor mange cm med streker trenger du å tegne? A. 128 B. 144 C. 196 D. 256 Løsningskommentar: Du må tegne 9 horisontale streker med lengde 8, og 9 horisontale streker med lengde = Arne har en vanlig kortstokk med 52 kort. Han ber Nils om å tenke på et valgfritt kort. Deretter deler Arne kortstokken i to bunker (han kan bygge opp bunkene nøyaktig slik han vil) og spør Nils om hvilken av bunkene kortet ligger i. Arne fortsetter å dele kortstokken i to og spørre helt til han er sikker på hvilket kort Nils hadde valgt. Dersom Arne deler opp kortstokken optimalt hver gang, hvor mange ganger må han spørre før han vet helt sikkert hvilket kort Nils valgte? A. 6 B. 7 C. 13 D. 26 Løsningskommentar: Først deler Arne kortstokken i to like store bunker (26 kort hver). I neste runde deler Arne den slik at hver av bunkene inneholder 13 av de 26 kortene som det fortsatt er mulig at Nils har valgt. Ved å fortsette det slik så kan han halvere (rundet av oppover) antall mulige kandidater for hver gjetting. Etter 6 gjettinger så er det bare én kandidat igjen. 3. I det binære tallsystemet bruker man kun to forskjellige sifre: 0 og 1. Sifferet lengst til høyre er 1 er plassen, til venstre for dette har man 2 er-plassen, deretter 4 er-plassen, 8 er-plassen, 16-plassen, og så videre. Hver sifferplass er altså dobbelt så mye verdt som sifferplassen ett hakk til høyre. Verdien av et tall i det binære tallsystemet finner man ved å summere verdiene for posisjonene som har sifferverdi 1. For eksempel så tilsvarer det binære tallet verdien , altså 25. Hvordan skriver man tallet 199 i binært? A B C D Løsningskommentar: 199 = Når man skal behandle bilder må man som regel laste inn fargeverdiene for hvert eneste piksel (punkt) på bildet som 3 bytes. De 3 bytesene for et piksel er tall mellom 0 og 255 som forteller 2

3 hvor mye det er av henholdsvis blått, grønt og rødt i det pikselet. Hvor mange bytes med minne vil man trenge for å holde på et bilde som er 2000 piksler bredt og 1500 piksler høyt på denne måten? A B C D Løsningskommentar: Man har piksler og hvert piksel bruker 3 bytes. 5. I boolsk logikk jobber vi kun med verdiene true og false. Vi skal se på tre operatorer som kan brukes til å lage boolske uttrykk (formler): NOT-operatoren gir ut motsatt sannhetsverdi av det man mater inn i den: NOT x blir true dersom x er false, og false dersom x er true. AND-operatoren brukes med to verdier: x AND y, og gir ut true bare hvis både x og y er true. OR-operatoren brukes slik: x OR y, og gir ut true så lenge minst én av x og y (eller begge to) er true. Altså gir den ut false bare hvis både x og y er false. Disse operatorene kan kombineres til større uttrykk. Parenteser angir rekkefølgen uttrykket skal evalueres (regnes ut) i, slik som vi kjenner fra matematikken. Hvilket av følgende uttrykk er true kun når a er true og b er false? A. NOT (a AND b) B. b AND (NOT A) C. (a OR b) AND (NOT b) D. (NOT (a AND b)) AND (a OR (NOT b)) Løsningskommentar: B er ikke sann når a er true og b er false. Både A og D er sanne i tilfellet når både a og b er false. 6. David øsnker å fargelegge hver av rutene under enten røde eller blå. For å ha litt variasjon så øsnker han at det aldri skal være 4 eller flere ruter etter hverandre i samme farge. Hvor mange forskjellige fargelegginger er det som tilfredsstiller dette kravet? 3

4 A. 377 B. 504 C. 512 D. 548 Løsningskommentar: La F (n) betegne antall måter å fargelegge n ruter, slik at kravet over er tilfredsstillt. Alle fargelegginger av 3 eller færre ruter er gylig, så F (n) = 2 n når n 3. Alle fargelegginger av n ruter når n > 3 kan lages ved å ta en fargelegging av n 1, n 2 eller n 3 ruter, og så legge til hhv. 1, 2 eller 3 ruter i motsatt farge av den siste i den forrige fargeleggingen. Altså er F (n) = F (n 1) + F (n 2) + F (n 3) når n > 3. Ved lage en tabell over F (n) fra n = 1 til 10 får man at F (n) = I de fleste programmeringsspråk brukes operatoren = på en annen måte enn i matematikken. Den instruerer nemlig datamaskinen om å regne ut verdien av uttrykket på høyre side av likhetstegnet og legge den inn i variabelen på venstre side. (Verdien kopieres alltid, den flyttes ikke.) En variabel holder på en verdi helt frem til du legger noe annet inn i den; da forsvinner den gamle verdien. Linjer som står etter hverandre utføres etter tur. For eksempel vil x = 9 x = x - 3 gjøre at variabelen x ender opp med å inneholde verdien 6. følgende kode er utført? Hva blir verdien av x etter at x = 4 y = (x * 3) + 9 x = y - x A. 12 B. 13 C. 17 D En funksjon er en navngitt samling med programinstruksjoner, som kan kalles (startes) med inndata og returnere (gi tilbake) utdata. return-kommandoen brukes til å avslutte funksjonen og returnerer resultatet av uttrykket som står på samme linje. Hva returnerer funksjonen under dersom den kalles f(5)? (altså slik at A har verdien 5 når funksjonen starter) f(a) { X = A * 3 Y = X - 4 X = Y return A + X + Y 4

5 A. 27 B. 29 C. 31 D Kommandoen if sjekker om uttrykket som står i de tilhørende parentesene er true (sann) eller false(usann); hvis det er true, gjøres det som står i krøllparentesene etter if; hvis det er false, gjøres det som står i krøllparentesene etter den tilhørende else n. En while-løkke utfører koden inni krøllparentesene sine gjentatte ganger. Før hver utførelse sjekker løkken betingelsen inni parentesene rett etter while. Dersom betingelsen er usann, avsluttes løkken, og man fortsetter med koden etter avslutningskrøllparentesen. Funksjonen under finner ut en egenskap om det positive heltallet x. I nøyaktig hvilke tilfeller vil funksjonen returnere true. f(x) { s = 1 while (s < x) { s = s + 2 if (s > x) { return true else { return false A. når x er et partall B. når x er et oddetall C. når x er en toerpotens (x = 2 n for et heltall n 0) D. når x er et primtall Løsningskommentar: s går gjennom alle positive oddetall helt til man kommer til et tall som ikke er mindre enn x. Dersom tallet er større enn x vil det si at man hoppet over x, og dermed er x et partall. 10. Hva returnerer funksjonen under dersom den kalles med f(10) f(x) { a = 0 b = 1 c = 1 i = 0 while (i < x) { c = a + b 5

6 a = b b = c i = i + 1 return a A. 34 B. 55 C. 64 D. 72 Løsningskommentar: Funksjonen beregner fibonacci-tallene. 11. I datasammenheng er en graf en samling av noder (punkter; her tegnet som sirkler) og kanter (streker) mellom nodene. Vi vil i denne oppgaven se på grafer der hver kant har en lengde, som her er markert med tallene ved siden av strekene (lengden av kanten har ingen sammenheng med den fysiske lengen av streken den er tegnet med). Avstanden mellom to noder er den totale lengden av den korteste stien (sekvensen av kanter) mellom dem. Hva er avstanden mellom de to fargelagte nodene i tegningen over? A. 18 B. 19 C. 20 D Diameteren til en graf er definert som avstanden mellom de to nodene i grafen som er lengst unna hverandre. (Merk at avstanden mellom to noder forstatt er lengden av den korteste stien mellom dem). Hva er diameteren til grafen under? 6

7 A. 14 B. 15 C. 16 D. 17 Løsningskommentar: Nodene med størst avstand er den øverst til venstre og den nederst til høyre. Avstanden mellom disse er = Grafen under viser et kart over byer og tettsteder. Nodene markert med A, B og C er byer, og de andre nodene er tettsteder. Strekene viser veier mellom byene, og tallene er lengden på veiene i kilometer. Man ønsker å utvide noen av veiene til å bli motorveier, slik at det vil bli mulig å reise mellom alle de tre byene ved å bare bruke motorveier. Hva er det minste antall kilometer med vei som må bygges om til motorveier for å få til dette? 7

8 A. 12 B. 20 C. 27 D. 31 Løsningskommentar: 14. Funksjoner i programmeringsspråk kan også inneholde kall til seg selv. Dette kalles rekursive funksjoner. Når en rekursiv funksjon kaller seg selv, starter en ny utgave av den samme funksjonen, og den gamle utgaven venter til den nye er blitt ferdig. Den rekursive funksjonen under kan brukes til å beregne eksponensialer x n hvor n er et heltall. Merk: eksp(x, n) if (n == 0) { return 1 halvn = n / 2 halveksp = eksp(x, halvn) if (n % 2 == 0) { return halveksp * halveksp else { return halveksp * halveksp * x == sjekker om to verdier er like % er modulo-operatoren: a % b gir resten etter å ha delt a på b; f.eks. vil 26 % 7 bli 5. / er heltallsdivisjon, og utfører avrunding nedover til nermeste heltall. F.eks. er 8 / 3 == 2. Totalt hvor mange multiplikasjonsoperasjoner vil bli utført dersom man kaller funksjonen eksp med n = 87 A. 7 B. 9 C. 12 D. 14 8

9 Løsningskommentar: Kall Kaller Multiplikasjoner eksp(x, 87) eksp(x, 43) 2 eksp(x, 43) eksp(x, 21) 2 eksp(x, 21) eksp(x, 10) 2 eksp(x, 10) eksp(x, 5) 1 eksp(x, 5) eksp(x, 2) 2 eksp(x, 2) eksp(x, 1) 1 eksp(x, 1) eksp(x, 0) 2 eksp(x, 0) - - Generelt kan man se at hvis n har a siffer når man skriver det i binært, og b av disse sifferene er 1, så vil man bruke a + b multiplikasjoner. (87 = b ). Denne måten å halvere eksponenten for hvert kall er en effektiv teknikk som man ofte bruker for å beregne eksponenter av matriser. 15. Et array er en samling med et bestemt antall elementer. A[0] er det første elementet, A[1] er det andre osv. Du har kommet over en gammel sorteringsfunksjon sorter. Denne funksjonen tar inn en array med nøyaktig 6 elementer, og sorterer elementene i stigende rekkefølge ved å gjentatte ganger bytte om på to elementer dersom de står feil i forhold til hverandre. Dessverre så har noen strøket over de 4 siste tallene i funksjonen, slik at funksjonen ikke lenger fungerer. byttriktig(int[] A, int p1, int p2) { int v1 = A[p1] int v2 = A[p2] if (v1 > v2) { //tallene står feil. Bytt om. A[p1] = v2 A[p2] = v1 sorter(int[] A) { byttriktig(a, 2, 3) byttriktig(a, 3, 5) byttriktig(a, 1, 4) byttriktig(a, 1, 2) byttriktig(a, 1, 3) byttriktig(a, 0, 4) byttriktig(a, 0, 2) byttriktig(a, 2, 5) byttriktig(a, 0, 3) byttriktig(a, 2, 4) byttriktig(a, 0, 1) byttriktig(a, 3, 4) byttriktig(a, I, I) byttriktig(a, I, I) 9

10 Hva er summen av de fire tallene som er strøket over? A. 8 B. 10 C. 12 D. 14 Løsningskommentar: Denne måten å sortere tall på kalles et sorteringsnettverk. I denne oppgaven så kan man prøve ut en del forskjellige rekker for å se hvordan de kallene man har til byttriktig oppfører seg. Hvis man f.eks. prøver å sortere tallrekken [6, 5, 4, 3, 2, 1] så ser man at man ender opp med [1, 2, 4, 3, 6, 5]. For at de to siste kallene til byttriktig skal sortere rekken så må de være byttriktig(a, 2, 3) og byttriktig(a, 4, 5) i en eller annen rekkefølge. Merk at dette ikke beviser at sorterningsnettverket vil sortere alle rekker - men det holder til å bevise at dersom det er mulig å fullføre sorteringsnettverket med bare to kall så må dette være kallene. 16. Funksjonene f og g er definert som følger f(x) { s = 0 a = 1 while (a < x) { s = s + 1 a = a * 2 return g(x, s) g(a, b) { if (a < b) { return a + g(a,b-1) else if (b < a) { return b + g(a-1,b) else if (a == 0) { return 0 else { return g(a-1, b+1) + 1 Hvis t = f(2016), hva er siste siffer i t? A. 0 B. 1 C. 2 D. 6 10

11 Løsningskommentar: Løkken i f setter a til minste toerpotens som er større enn eller lik x, og s slik at 2 s = a. Dette får vi ved a = 2 11 = Deretter kalles g(2016, 11). g er en veldig komplisert måte å bergene a b på, så den returnerer

12 Svarark Oppgave A B C D Poeng (til bruk for læreren) 1 X 2 X 3 X 4 X 5 X 6 X 7 X 8 X 9 X 10 X 11 X 12 X 13 X 14 X 15 X 16 X Poengsum Til læreren: Husk at korrekt svar gir 4 poeng, feil svar gir 0 poeng, og fraværende svar gir 1 poeng. 12

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2015 2016 1. runde Sponset av Uke 46, 2015 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2015

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2015 Norsk informatikkolympiade 2015 2016 1. runde Sponset av Uke 46, 2015 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Sponset av Uke 46, 2013 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2013

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2013 Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Sponset av Uke 46, 2013 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014 Norsk informatikkolympiade 014 015 1. runde Sponset av Uke 46, 014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

Forelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer

Forelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer Forelesning 2 Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann - 16. januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER Mandag innførte vi pseudokoder og kontrollstrukturer. Vi hadde tre typer grunn-instruksjoner:

Detaljer

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 11. desember HINDA / 00HINDB / 00HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 11. desember HINDA / 00HINDB / 00HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 11. desember 2001 KLASSE: 00HINDA / 00HINDB / 00HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: 09.00-14.00

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel

Detaljer

EKSAMEN. Dato: 18. mai 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00

EKSAMEN. Dato: 18. mai 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 18. mai 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Kalkulator Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt

Læringsmål og pensum. Oversikt 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering

Detaljer

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Oppgave 1.1 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

Konvertering mellom tallsystemer

Konvertering mellom tallsystemer Konvertering mellom tallsystemer Hans Petter Taugbøl Kragset hpkragse@ifi.uio.no November 2014 1 Introduksjon Dette dokumentet er ment som en referanse for konvertering mellom det desimale, det binære,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, EKSAMEN I ALGORITMER OG DATASTRUKTURER (IT1105)

LØSNINGSFORSLAG, EKSAMEN I ALGORITMER OG DATASTRUKTURER (IT1105) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Lie Hetland LØSNINGSFORSLAG, EKSAMEN I ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Valg og betingelser TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Kunne forstå og bruke if-setninger sammenlikning av strenger nøstede beslutningsstrukturer betingelser

Detaljer

INF1010 notat: Binærsøking og quicksort

INF1010 notat: Binærsøking og quicksort INF1010 notat: Binærsøking og quicksort Ragnhild Kobro Runde Februar 2004 I dette notatet skal vi ta for oss ytterligere to eksempler der rekursjon har en naturlig anvendelse, nemlig binærsøking og quicksort.

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 5 desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9 til kl Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider Kalkulator er ikke tillatt Faglærer: Christian

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 11 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 12. oktober 26. Tid for eksamen: 9: 11:. Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i fag SIF8010 Algoritmer og datastrukturer Lørdag 9. august 2003, kl

Løsningsforslag for eksamen i fag SIF8010 Algoritmer og datastrukturer Lørdag 9. august 2003, kl SIF8010 2003-08-09 Stud.-nr: Antall sider: 1 Løsningsforslag for eksamen i fag SIF8010 Algoritmer og datastrukturer Lørdag 9. august 2003, kl. 0900 1500 Faglig kontakt under eksamen: Arne Halaas, tlf.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2220 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 16. desember 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 1

MAT1030 Plenumsregning 1 MAT1030 Plenumsregning 1 Kapittel 1 Mathias Barra - 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Fredager 12:15 14:00 Vi vil gjennomgå utvalgte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :

Detaljer

Løsnings forslag i java In115, Våren 1998

Løsnings forslag i java In115, Våren 1998 Løsnings forslag i java In115, Våren 1998 Oppgave 1 // Inne i en eller annen klasse private char S[]; private int pardybde; private int n; public void lagalle(int i) if (i==n) bruks(); else /* Sjekker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 115 og IN 110 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 14. mai 1996 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Velkommen til plenumsregning for MAT1030. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Eksempel fra boka. Eksempel

Velkommen til plenumsregning for MAT1030. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Eksempel fra boka. Eksempel Velkommen til plenumsregning for MAT1030 MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : IN 115 Eksamensdag : Lørdag 20 mai, 2000 Tid for eksamen : 09.00-15.00 Oppgavesettet er på : 5 sider Vedlegg : Intet. Tillatte

Detaljer

Løsnings forslag i java In115, Våren 1996

Løsnings forslag i java In115, Våren 1996 Løsnings forslag i java In115, Våren 1996 Oppgave 1a For å kunne kjøre Warshall-algoritmen, må man ha grafen på nabomatriseform, altså en boolsk matrise B, slik at B[i][j]=true hvis det går en kant fra

Detaljer

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015 Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. a = 7358. Tverrsummen til a er lik 7 + 3 + 5 + 8 = 23. Setning. La sum(a) stå for tverrsummen

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk Oppgave 1.1 MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

København 20 Stockholm

København 20 Stockholm UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 115 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 26. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

Eksamen i fag SIF8010 Algoritmer og datastrukturer Lørdag 9. august 2003, kl

Eksamen i fag SIF8010 Algoritmer og datastrukturer Lørdag 9. august 2003, kl SIF8010 2003-08-09 Stud.-nr: Antall sider: 1 Eksamen i fag SIF8010 Algoritmer og datastrukturer Lørdag 9. august 2003, kl. 0900 1500 Faglig kontakt under eksamen: Arne Halaas, tlf. 41661982; Magnus Lie

Detaljer

Kodetime for Nordstrand barneskole

Kodetime for Nordstrand barneskole Kodetime for Nordstrand barneskole av Veronika Heimsbakk og Lars Erik Realfsen 1 Hva er Processing? Processing er et programmeringsspråk som er gratis, og tilgjengelig for alle! Man kan programmere i Processing

Detaljer

EKSAMEN med løsningsforslag

EKSAMEN med løsningsforslag EKSAMEN med løsningsforslag Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: Eksamenstid: 20. mai 2009 kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater Kalkulator Faglærer:

Detaljer

Algoritmer og Datastrukturer

Algoritmer og Datastrukturer Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Torsdag 3. november 2, kl. 9. - 14. Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13.

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13. BOKMÅL Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTERINGSEKSAMEN

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8

Detaljer

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 2014 2015

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 2014 2015 Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 204 205 Første runde. november 204 Ikke bla om før læreren sier fra! Abelkonkurransens første runde består av 20 flervalgsoppgaver som skal løses i løpet av 00 minutter.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF 110 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag : Lørdag 8. desember 2001 Tid for eksamen : 09.00-15.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

1. desember. Oppgaven

1. desember. Oppgaven 1. desember Tenk deg at du skal dele en rund pizza med kun rette streker. Hvor mange stykker er det mulig å få dersom du deler 4 ganger (du skal prøve å få til så mange som mulig de trenger ikke være like

Detaljer

Oppgave 3 a. Antagelser i oppgaveteksten. INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Oppgave 3. Eksempelgraf

Oppgave 3 a. Antagelser i oppgaveteksten. INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Oppgave 3. Eksempelgraf Oppgave 3 3 a IN1020 Algoritmer og datastrukturer orelesning 15: Gjennomgang av eksamen vår 2001 oppgave 3 Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 11. desember 2006 Oppgave 3 a. Antagelser

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Torsdag 12. august 2010, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikret av Svein Erik Bratsberg. Kontaktperson

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1020 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 15. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider.

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Matematisk julekalender for trinn, 2014

Matematisk julekalender for trinn, 2014 Matematisk julekalender for 8.-10. trinn, 2014 Årets julekalender for 8.-10. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene har flere svaralternativer, hvorav

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst

Detaljer

Telle med 120 fra 120

Telle med 120 fra 120 Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Algoritmer og Datastrukturer

Algoritmer og Datastrukturer Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 20102 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Lødag 5. juni 2004, kl. 09.00-13.00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver

Detaljer

MAT1030 Forelesning 22

MAT1030 Forelesning 22 MAT1030 Forelesning 22 Grafteori Dag Normann - 14. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-14 12:45) Kombinatorikk Oppsummering av regneprinsipper Ordnet utvalg med repetisjon: n r Ordnet utvalg uten repetisjon:

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Tirsdag 2. juni 2009, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikrer Trond Aalberg. Kontaktperson under

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG - KOMMENTARER til SENSOR N.B. RETTELSE 23.05 og 26.05 pkt. e) :UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : IN 5 Eksamensdag : Lørdag 20 mai, 2000 Tillatte

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN

KONTINUASJONSEKSAMEN Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi KONTINUASJONSEKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 13. august 2001 KLASSE: 99HINDA / 99HINDB / 99HINEA / 00HDESY ( 2DA / 2DB

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 2 - Delkapittel 2.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 2 - Delkapittel 2.1 Delkapittel 2.1 Plangeometriske algoritmer Side 1 av 7 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 2 - Delkapittel 2.1 2.1 Punkter, linjesegmenter og polygoner 2.1.1 Polygoner og internett HTML-sider kan ha

Detaljer

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 11. desember HINDA / 99HINDB / 99HINEA / 00HDESY ( 2DA / 2DB / 2EA / DESY )

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 11. desember HINDA / 99HINDB / 99HINEA / 00HDESY ( 2DA / 2DB / 2EA / DESY ) Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 11. desember 2000 KLASSE: 99HINDA / 99HINDB / 99HINEA / 00HDESY ( 2DA / 2DB / 2EA

Detaljer

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning.

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er

Detaljer

Forelesning 30. Kompleksitetsteori. Dag Normann mai Informasjon. Oppsummering

Forelesning 30. Kompleksitetsteori. Dag Normann mai Informasjon. Oppsummering Forelesning 30 Kompleksitetsteori Dag Normann - 14. mai 2008 Informasjon Det er lagt ut program for orakeltjenestene i MAT1030 denne våren på semestersiden. Det blir ikke ordinære gruppetimer fra og med

Detaljer

Binære søketrær. Et notat for INF1010 Stein Michael Storleer 16. mai 2013

Binære søketrær. Et notat for INF1010 Stein Michael Storleer 16. mai 2013 Binære søketrær Et notat for INF Stein Michael Storleer 6. mai 3 Dette notatet er nyskrevet og inneholder sikkert feil. Disse vil bli fortløpende rettet og datoen over blir oppdatert samtidig. Hvis du

Detaljer

Kontrollstrukturer (valg og løkker)

Kontrollstrukturer (valg og løkker) Kapittel 3 Kontrollstrukturer (valg og løkker) 25 Kontrollstrukturer (valg og løkker) Etter dette kapitlet skal du kunne sammenligne verdier med sammenligningsoperatorer gjennomføre valg med if-setninger

Detaljer

Løsningsforslag. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

Løsningsforslag. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer: Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 7. desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To -ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer: Christian

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3 Oppsummering av Uke 3 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 3: Mer om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. januar 2008 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00

Detaljer

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for ungdomstrinnet

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for ungdomstrinnet Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for ungdomstrinnet 0.: Svaret er Hvert kutt kan maksimalt skjære hvert av de andre kuttene gang. Ett kutt går gjennom ett område mer enn antall kutt det skjærer.

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til Auditorieøving 1 1 Teori 1. Hvilket tall kan IKKE lagres

Detaljer

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER Stud. nr: Side 1 av 6 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE

Detaljer

Oppgave 1. Sekvenser (20%)

Oppgave 1. Sekvenser (20%) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Eksamen i emnet I 20 - Algoritmer, datastrukturer og programmering Mandag 2.Mai 200, kl. 09-5. Ingen hjelpemidler tillatt. Oppgavesettet

Detaljer

Oblig3Pi- en matematisk rettet obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000 ett av to alternativer for oblig 3.

Oblig3Pi- en matematisk rettet obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000 ett av to alternativer for oblig 3. Oblig3Pi- en matematisk rettet obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF ett av to alternativer for oblig 3. Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag. oktober kl 6.. Viktig: les slutten av oppgaven

Detaljer

Hvorfor sortering og søking? Søking og sortering. Binære søketrær. Ordnet innsetting forbereder for mer effektiv søking og sortering INF1010 INF1010

Hvorfor sortering og søking? Søking og sortering. Binære søketrær. Ordnet innsetting forbereder for mer effektiv søking og sortering INF1010 INF1010 Hvorfor sortering og søking? Man bør ha orden i dataene umulig å leve uten i informasjonssamfunnet vi blir fort lei av å lete poleksempel internett alt er søking og sortering alternativer til sortering

Detaljer

Forelesning 25. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt repetisjon. Litt repetisjon. Forelesning 25: Trær. Dag Normann

Forelesning 25. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt repetisjon. Litt repetisjon. Forelesning 25: Trær. Dag Normann MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Forelesning 25 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 14:16) MAT1030 Diskret Matematikk 27. april

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og

Detaljer

INF1010 Sortering. Marit Nybakken 1. mars 2004

INF1010 Sortering. Marit Nybakken 1. mars 2004 INF1010 Sortering Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 1. mars 2004 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatter sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Et enkelt program: Syntaks introdusert: Kommentarer, print(), println(), size(). + Start opp processing + Skriv en åpningskommentar på toppen av programmet

Detaljer

Kengurukonkurransen 2017

Kengurukonkurransen 2017 2017 «Et sprang inn i matematikken» Benjamin (6. 8. trinn) Løsninger og registreringsskjema Dette heftet inneholder: Fasit og korte løsningsforslag Registreringsskjema Fasit med korte kommentarer Mange

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag

Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Algoritmer og datastrukturer ved Høgskolen i OsloSide 1 av 6 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 24. februar 2010 Oppgave 1A 1. Komparatoren sammenligner først lengdene til de to strengene.

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 6 dag 1 1. Hva er arealet av figuren? A)32 B) 35 C) 41 D) 44 E) 47 2. Sofie bruker 30 sekunder på å gå opp en rulletrapp som er ute av drift. Når rulletrappen

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i fag TDT4120 Algoritmer og datastrukturer Tirsdag 9. desember 2003, kl

Løsningsforslag for eksamen i fag TDT4120 Algoritmer og datastrukturer Tirsdag 9. desember 2003, kl TDT4120 2003-12-09 Stud.-nr: Antall sider: 1/7 Løsningsforslag for eksamen i fag TDT4120 Algoritmer og datastrukturer Tirsdag 9. desember 2003, kl. 0900 1500 Faglig kontakt under eksamen: Arne Halaas,

Detaljer

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER Stud. nr: Side 1 av 6 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 Delkapittel 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær Side 1 av 16 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær 9.2.1 B-tre av orden 4 eller 2-3-4 tre Et rød-svart tre og et

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i fag SIF8010 Algoritmer og Datastrukturer Torsdag 9. August 2001, kl

Kontinuasjonseksamen i fag SIF8010 Algoritmer og Datastrukturer Torsdag 9. August 2001, kl Student nr.: Side 1 av 5 Kontinuasjonseksamen i fag SIF8010 Algoritmer og Datastrukturer Torsdag 9. August 2001, kl 0900-1500 Faglig kontakt under eksamen: Arne Halaas, tlf. 73 593442. Hjelpemidler: Alle

Detaljer

Nasjonale prøver. Matematikk 10. trinn Oppgave 2

Nasjonale prøver. Matematikk 10. trinn Oppgave 2 Nasjonale prøver 2005 Matematikk 10. trinn Oppgave 2 Skolenr.... Elevnr.... Gutt Omslag_skriv_mate_10.indd 1 Jente Bokmål 15. mars 2005 03-02-05 12:54:02 Alt du gjør, skal skrives i dette heftet. Når

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Teori og oppgaver om 2-komplement

Teori og oppgaver om 2-komplement Høgskolen i Oslo og Akershus Diskret matematikk høsten 2014 Teori og oppgaver om 2-komplement 1) Binær addisjon Vi legger sammen binære tall på en tilsvarende måte som desimale tall (dvs. tall i 10- talssystemet).

Detaljer

Mer om representasjon av tall

Mer om representasjon av tall Forelesning 3 Mer om representasjon av tall Dag Normann - 21. januar 2008 Oppsummering av Uke 3 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01 diskuterte vi hva som menes med en algoritme, og vi så på pseudokoder

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

Matematisk julekalender for trinn, 2009

Matematisk julekalender for trinn, 2009 Matematisk julekalender for 8. - 10. trinn, 2009 Årets julekalender for 8.-10. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver med tilsammen 14 svar. Oppgavene kan løses uavhengig av hverandre, og alle svar tilsvarer

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag

Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 30. november 2010 Oppgave 1A Et turneringstre for en utslagsturnering med n deltagere blir et komplett binærtre med 2n 1 noder. I vårt tilfelle får

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og

Detaljer

Kengurukonkurransen 2017

Kengurukonkurransen 2017 2017 «Et sprang inn i matematikken» Ecolier (4. 5. trinn) Løsninger og registreringsskjema Dette heftet inneholder: Fasit og korte løsningsforslag Registreringsskjema Fasit med korte kommentarer Mange

Detaljer

Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899

Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899 Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Torsdag 30. november 2000, kl. 09.00-14.00 LØSNINGSFORSLAG 1 Del 1, Binære søketrær Totalt

Detaljer

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013 NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 20 ette løsningsforslaget er til tider mer detaljert enn det man vil forvente av en eksamensbesvarelse. et er altså ikke et eksempel

Detaljer

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet

Detaljer