MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Trine Haug Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann -1-

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 22/16 RS 12/16 RS 13/16 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregionen PS 23/16 Innføring av 5-dagers skoleuke 2016/1489 PS 24/16 Bestandsplan elg og hjort med avskytingsavtale PS 25/16 Valg av meddommere til tingretten / /912 PS 26/16 PS 27/16 PS 28/16 PS 29/16 PS 30/16 PS 31/16 PS 32/16 Valg av medlemmer til lagmannsrettens utvalg Valg av jordskiftemeddommere for perioden Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Valg av møtefullmektig i Frosta forliksråd for perioden Valg av forliksrådsmedlemmer alternativet - Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Presisering av vedtak - valg av intensjonsavtale til folkeavstemning 2016/ / / / / / /

3 -3-

4 PS22/16Referatsaker RS12/16Orienteringerfraordfçrer RS13/16OrienteringVærnesregionen -4-

5 Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Innføring av 5-dagers skoleuke Rådmannens forslag til vedtak: 1. 5 dagers skole uke innføres fra med Skolestart høsten 2016, fra og med skoleåret 2016/ Økonomiske konsekvenser innarbeides med budsjettjusteringer i Tertialrapport , og legges til grunn som forutsetning for økonomiplanperioden Vedtaket oversendes fylkesmannen til orientering Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : 1. 5 dagers skole uke innføres fra med skolestart høsten 2016, fra og med skoleåret 2016/ Økonomiske konsekvenser innarbeides med budsjettjusteringer i tertialrapport , og legges til grunn som forutsetning for økonomiplanperioden Vedtaket oversendes fylkesmannen til orientering -5-

6 Bakgrunn for saken: Utdanningsdirektoratet har i sin pålagte fag- og timefordeling er forutsatt 5 dagers skoleuke 1-10 trinn. Trenden går mot at skolen får ansvar til å ivareta elevene på skolen i økende grad tilnærmet normalarbeidstiden. På Frosta skole har småskolen hatt en unntaksordning, der fagene har vært konsentrert på 4 dagers uke. Fra 2015 har skolen derimot ønsket en ordning med fullverdig 5 dagers skoleuke. Saksopplysninger: Saken ble forberedt og ønsket av skolen med tilhørende instanser (SU, FAU, fagforeninger) i Økonomisk beregning i budsjettprosessen 2016 stipulerte en merkostnad på ordningen tilsvarende 1,8 mil NOK totalt for perioden fra Se tabell 1 nedenfor. Kommunestyret stilte saken i bero i påvente av rekruttering av ny rektor. I prosess med SU og medarbeidere har ny rektor har nå utarbeidet ett nytt forslag for 5 dagers skoleuke. Forslaget holder seg innenfor den økonomiske rammen og sannsynliggjør ett positivt økonomisk bidrag. Se tabell 2 nedenfor. Tabell 1. Beregning fra budsjettprosessen 2016 (tiltak) Tabell 2. Beregning og risikovurdering Beregnet økonomisk effekt Frosta skole 5 dagers uke >2019 Koststed Totalt (NOK) Skyssutgifter skole Sum inntekter Sum netto NOK Lønnsutgifter lærere mnd Sum utgifter Sum effekt red sykefravær 0,5 % /red vikarbru Sum netto NOK Lønnsutgifter assistenter Sum utgifter Sum inntekter ved red sykefravær 0,5 % Sum netto NOK Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Stipulert positivt bidrag av tiltaket * Stipulerte lønns utgifter inkluderer pensjonspremie og arbeidsgiveravgift Rissikovurdering ved avvik Sannsynlighet 1-10 Konsekvens 1-10Rissiko % Maks økte utg. Utgjør % av total budsjett Hendelse Ingen endring i sykefravær ,00 % ,17 % Uforutsett økning i skyssutgifter, flere på buss ,00 % ,04 % Total ,21 % Den økonomiske risikoen i å innføre 5 dagers skoleuke er svært lav. -6-

7 Vurdering: 4 dagers uke for småskolen har noen uheldige konsekvenser med stort press på elever og ansatte. 5 dagers skoleuke vil kunne gi elevene og ansatte bedrede arbeidsvilkår og ha god effekt på læringsmiljøet. En slik ordning vil ha flere positive pedagogiske virkninger: 1. Fagene kan spres på flere dager med en jevnere belastning og gi flere treffpunkt i hvert av fagene. 2. Elevene vil ikke bli like utslitt, de får mer igjen for timene. 3. Elevene slipper lange perioder med tvangstrøye. De får utløp gjennom lek og aktiviteter på skolen og kan klare å konsentrere seg bedre i den undervisning som gis. 4. Bedring i arbeidsforhold for lærerne. Det blir lange dager ved 4-dagers skoleuke. Mer luft i dagen gir større rom for god pedagogisk tenkning/planlegging. Ny ordning vill kunne gi redusert sykefravær i størrelsesorden 0,5 %. Rektor anmerker at dagens ordning medfører at skolen er oppleves å ha utfordringer ift. arbeidsmiljølovens krav overfor for ansatte, ved eventuell fortsettelse med eksiterende ordning vil man kunne oppleve økte utfordringer. Med dagens ordning oppfyller heller ikke skolen opplæringsloven for elevene så godt som vi burde. Den største forandringen gjelder barneskolen men den påvirker også ungdomsskolen. Ungdomsskolen vil også nyte godt av mer tilrettelagt tid på skolen med mer tid til leksehjelp. I dag tilbys leksehjelp mens bussen går, det medfører en forskjellsbehandling og ett dårligere tilbud for de som tar buss. Denne forskjellsbehandlingen kan vi unngå med en strukturert uke som vist under, det medfører at leksehjelp vil kunne tilbys likt for alle før bussen går. Ett annet positivt trekk er at kulturskoleaktiviteten vil kunne bruke fleksible timer i større grad og forstyrre ordinær undervisningen i mindre grad. Det er ønskelig også å oppnå en bedre struktur og planlegging gjennom hele skoleåret med bedre en bedre struktur på skoleuka. Dette muliggjør også samarbeid på tvers og mer bruk av alternativ pedagogikk som tema/fagdager og Magnustreff på en dedikert dag. Skoledagen vil altså romme mer fysisk aktivitet, lek, leksehjelp, matpause, fleksibel tid med mulighet for avspasering, arbeidstrening, tid til kulturskoleaktiviteter, deltakelse i all idrett, engasjement i lag og foreninger og evt. andre alternativer flere timer i uka. I forslaget ligger det at alle, også 1-5. trinn går på skolen hver dag. Alle begynner på skolen slik som i dag, og slutter klokka alle dager. Det betyr at tid på skolen øker til 30 timer. Undervisningstid står uansett fast. For barneskolen er det pålagt 19,7 undervisningstimer i uka. For ungdomskolen er tallet 23 undervisningstimer i uka. Det betyr i klartekst at økt tid på skolen ikke krever mer lærer ressurs, men tid utover undervisning krever mer tilsyns resurs (skoleassistenter). Denne kostnaden er beregnet til kr for 2016 med årsvirkning på påfølgende år i økonomiplanperioden. Forandringen vil medføre en fast bussrute og ingen endring i skysskostnaden det er mottatt bekreftelse på dette fra busselskapet. I det forrige forslaget på 5 dagers skoleuke var det lagt inn 1 ekstra bussrute, såkalt midtskyss, da med en betydelig økt årlig kostnad. Økonomiske konsekvenser: Beregnet økonomisk effekt av forslaget er endret fra ett merforbruk på 1,8 mil NOK i opprinnelig plan for organisering synliggjort som tiltak i budsjettprosessen tatt innovenfor, til ett positivt bidrag på 0,9 mil NOK. Her legges rektors beregning og forutsetninger om bl.a. endret organisering av skoledag og timeplan til grunn. Se forøvrig redegjørelse ovenfor i tabell 2-7-

8 Konsekvenser for folkehelse: Konkret mål om mindre sykefravær og økt trivsel. Konklusjon: Den økonomiske risikoen i å innføre 5 dagers skoleuke vurderes som lav, forslaget gir derimot mulighet for positiv effekt for elevene, ansatte, økonomi og kvalitet på skolen forøvrig. Tiltaket anbefales iverksatt fra høsten Arne Ketil Auran Rådmann -8-

9 Uttalelse fra Komite Folk vedr. sak Innføring av 5 dagers skoleuke Synes ikke prosessen har vært god. Etterlyser forankring blant de berørte partene. Etterlyser en bedre plan. Stiller også spørsmål om økonomien er riktig i prosjektet. -9-

10 Frosta kommune Ordfører Alstad 7633 Frosta Vår ref: TUH Deres ref: Frosta, UTTALELSE TIL 5-DAGERS SKOLEUKE På vegne av de 12 skoleassistentene som er Delta medlemmer ved skolen, kommer denne uttalelse: Mange av skoleassistentene med faste stillinger har mellom % stilling, i og med 5-dagers skoleuke er de lovt større stillinger og det er bra! Bedre tid til samhandling med kontaktlærer m fl blir bra, og savnes i dag. Kostnadene til økte stillinger for skoleassistenter er beregnet til kr for ett år dvs at som vi ser det, kan det ikke være store økningene i stillingsstørrelser?? Bedre tid til leksehjelp i skoletida er bra. 4 av skoleassistentene er også ansatt i SFO, de er spente på hvordan deres stillinger blir ivaretatt da onsdagene blir skoledag i stedet for SFO-dag. Er i tvil om 5-dagers uke kan redusere sykefraværet. Er positiv til 5-dagers skoleuke men er veldig spente på hvordan alt skal løses med de planer vi har hørt litt om. Skulle gjerne visst mere om hvordan skoledagene blir mtp mere møtetid for pedagoger som tilsier at det er skoleassistentene som må ha tilsyn med elevene, hvordan løses det? Hvordan blir skoledagene til de minste med dager fra kl ? undervisning-lek-kulturskoleleksehjelp-midttime fri Mvh Turid Haug HTV Delta Frosta Tlf Turid.haug@frosta.kommune.no Delta Direkte - alle hverdager Tlf:02125 Sett inn egen adresse Postnr poststed E-POST sett inn egen e-postadresse WEB TLF xxx xx xxx FAX xxx xx xxx En arbeidstakerorganisasjon i YS -10-

11 Side 2 (2) E-post: direkte@delta.no Delta - Region 2 er nå på facebook, husk å gi oss din "like" -11-

12 Frosta kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2016/771-3 Saksbehandler: Roar Pettersen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Bestandsplan elg og hjort med avskytingsavtale sluttbehandling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre sitt utkast til bestandsplan og avskytingsavtale for elg og hjort i Frosta kommune for godkjennes som omsøkt, jf. kravene gitt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 2. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre sine omforente bestandsmål for henholdsvis elg og hjort videreføres som kommunens bestandsmål for elg, jf. hjorteviltforskriften 3. a. Elgbestand skal ha en størrelse som gir en avkastning på 30 elger/år gjennom ordinær jakt og ikke stedegen elg i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkesog kommunevei til Holmberget b. Det skal være en lav hjorteviltbestand i kommunen og ikke stedegen hjort i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget. Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : 1. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre sitt utkast til bestandsplan og avskytingsavtale for elg og hjort i Frosta kommune for godkjennes som omsøkt, jf. kravene gitt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 2. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre sine omforente bestandsmål for henholdsvis elg og hjort videreføres som kommunens bestandsmål for elg, jf. hjorteviltforskriften

13 a. Elgbestand skal ha en størrelse som gir en avkastning på 30 elger/år gjennom ordinær jakt og ikke stedegen elg i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkesog kommunevei til Holmberget. b. Det skal være en lav hjorteviltbestand i kommunen og ikke stedegen hjort i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget. Vedlegg 1 Bestandsplan elg og hjort med avskytingsavtale Bakgrunn for saken: Utkast til Bestandsplan for elg og hjort og avskytingsavtale for perioden mottatt fra rettighetshaverne i uke Saksopplysninger/vurdering: Bestandsplanen har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det er mottatt 1 uttalelse. Frosta skogeierlag: «Planen ser grei ut sett fra skogbrukets side. Størrelsen på elgbestanden virker på beiteskader på furuplant. Hvis bestanden kan holdes nede på ett uttak på dyr pr år mener vi det vil bli forholdsvis lite beiteskader på skogen.» Bestandsmål Forslagene til bestandsmål både for elg og hjort er de samme som for foregående planperioder henholdsvis og Elgbestand skal ha en størrelse som gir en avkastning på 30 elger/år gjennom ordinær jakt. 2. Det er mål om å ha en lav hjorteviltbestand i kommunen og ikke stedegen hjort i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget. 1. Elg Bestandsmålet i planen er vesentlig under den produksjonskapasitet utmarka i Frosta kommune har for elg (og hjort). Målet utfordrer derfor formålsparagrafen i forskrift om forvaltning av hjortevilt med hensyn på målet om å ivareta hjorteviltets produktivitet. Bestandsmålet må derfor hjemles i de hensyn som må tas for å minimere skadeutfordringene som er erfart på kommunens primært store grønnsaksproduksjon, men også i mindre økonomisk skala på de andre vekstkulturene i landbruket. Bestandsmålet er i henhold til gjeldende minsteareal, jf. forskrift om minsteareal. 2. Hjort Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt trådte i kraft fra Forskriften gir ikke hjemmel for å vedta at det ikke skal finnes en eller flere arter av hjortevilt innenfor kommunens grenser dersom artens naturlige utvidelse av leveområder tilsier dette, jf. -13-

14 veileder til hjorteviltforskriften 7. Bestandsmålet for hjort er derfor satt så lavt som legalt mulig: «Det er mål om å ha en lav hjortebestand i kommunen og ikke stedegen hjort i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget». Begrunnelsen for dette lave målet er de hensyn som ønskes tatt med hensyn på det skadepotensialet denne arten har i kommunens store landbruksproduksjon herunder spesielt arealene med grønnsaker og arealer for beitedyr. Gjeldende minsteareal for hjort ivaretar behovet for fellingstillatelser for å opprettholde bestandsmålet. Avskytingen Elgbestanden har siden mål og planstyring av elgbestanden ble vedtatt vært under styrt reduksjonsavskyting på arealene utenfor Frosta statsallmenning. Bestanden er nå redusert til bestandsmålet, jf. «Sett elg/jegertime» og 28 felte elg i Avskytingsavtalen må derfor med mål om å holde bestandsmålet gi rom for uttak av like mange dyr som beregnet produksjon og da i henhold til gjeldende minsteareal. Avtalens forslag på 175 elger de kommende 5 åra med 35 elger i fellingstillatelse for 2016 vurderes å være i overkant av nåværende produksjon, men godt innenfor gjeldende minstearealet sin mulighet for fravik.. Jaktrettshaverne kan i tilfelle 35 dyr er uforsvarlig høyt i samråd med viltmyndigheten foreta en mindre reduksjon og eventuelt overføre noen tillatelser til Ved framskrivingen av bestanden gjennom NINA Naturdata sine beregninger i mai vil en få et mer eksakt mål på produksjonen og dermed hvorvidt antallet er forsvarlig. I henhold til hjorteviltforskriften 16 må viltmyndigheten vurdere godkjenningen ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Det er vist til at avvik i størrelsesorden 10 % er å betrakte som vesentlige avvik. Kommunal viltmyndighet må da vurdere godkjenningen og eventuell tildeling av fellingstillatelser på nytt. Avskytingsavtalens forslag til fordeling på alder og kjønn er under tvil innen de hovedretningslinjer som er gitt for beskatningen av elgbestander under reduksjonsavskyting, jf. Elgforvaltning i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Uttaket av eldre elgkyr har i planen som målsetting ikke å overstige 20 %. De erfaringsbaserte anbefalingene har et uttak på ca. 15 % eldre elgkyr, jf. Elgforvaltning i Nord-Trøndelag, FMNT Det åpner for et uttak av 8 9 flere eldre elgkyr enn anbefalingene i planperioden. Tildelingen mellom jaktrettshaverne Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre må være i henhold til rammene gitt gjennom gjeldende minstearealer og tellende arealer i godkjente vald dvs mellom 17 og 53 elger på Frosta grunneierlags areal og mellom 4 og 13 elger på Frosta statsallmenning. Det er klart formulert i utkastet til plan og avskytingsavtale. Skadegjørende hjortevilt. Det har vært betydelige utfordringer med skadegjørende elg på innmark i kommunen. De største utfordringene er lokalisert til de store arealene med grønnsaksdyrking. Det ut fra den kjensgjerning at disse vekstene har størst økonomisk verdi pr arealenhet, periodevis er mest ettertraktet av elgen og dermed både har det største skadepotensialet og de største skadene. I tillegg har en det forhold at en større andel av de skadelidte ikke er eiere av utmarksarealer og dermed ikke andelseiere i Frosta grunneierlag. De får dermed ikke del i avkastningen av elgforvaltningen, men kun utfordringene med skader og tap. Utkastet til bestandsplan søker å bidra til minimering av skadeutfordringene gjennom en målsetting om å ha det mest sårbare området fritt for stedegen elg. Det er avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget. -14-

15 Hjorten har over 3 tiår økt sin utbredelse slik at den nå er etablert også i Frosta kommune. Frosta har pr 2016 en glissen reproduserende bestand av hjort. Bestandsplanen har mål om å forhindre en større etablering. Det med begrunnelse i det økte skadepotensialet det vil gi både på innmark og utmark. Det vil være til dels et sammenfallende skadebilde på vekster preferert av skadegjørende elg, men i tillegg kulturer som elgen normalt i liten grad beiter (rundball, granplantefelt osv). Konklusjon: 1. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre sitt utkast til bestandsplan og avskytingsavtale for elg og hjort i Frosta kommune for godkjennes som omsøkt, jf. kravene gitt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 2. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre sine omforente bestandsmål for henholdsvis elg og hjort videreføres som kommunens bestandsmål for elg, jf. hjorteviltforskriften 3. a. Elgbestand skal ha en størrelse som gir en avkastning på 30 elger/år gjennom ordinær jakt og ikke stedegen elg i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget b. Det skal være en lav hjorteviltbestand i kommunen og ikke stedegen hjort i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget. Arne Ketil Auran Rådmann -15-

16 Bestandsplan for elg og hjort FROSTA GRUNNEIERLAG OG FROSTA FJELLSTYRE BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT Side 1 av 13 sider -16-

17 Bestandsplan for elg og hjort Bestandsplan for elg og hjort Bestandsplan for elg og hjort. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre - Frosta kommune En bestandsplan gir grunnlag for overføring av forvaltningsoppgaver fra kommunal viltforvaltning til driftsplanområder for forvaltning av hjortevilt. Planen skal videreutvikles som ett framtidig arbeidsredskap i en framtidsrettet forvaltning basert på den kunnskap og engasjement Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre har innen hjorteviltforvaltningen. Planen skal videreutvikles over tid og er ment som en oppstart på en prosess hvor rettighetshaverne i området skal kunne ta ett langt større forvaltningsansvar i hjorteviltforvaltningen enn tidligere. Side 2 av 13 sider -17-

18 Bestandsplan for elg og hjort Forord I direktoratet for naturforvaltning sitt rundskriv av juli 2002 Forvaltning av hjortevilt og bever er det gitt føringer om at kommunene skal utarbeide målsettinger for hjorteviltet, jf TE Et større ansvar av denne hjorteviltforvaltningen er gjennom dette overført fra Fylkesmannen til kommunen, ( I forskriften står bl.a.: Kommunens økte handlingsrom skal løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjortevilt og bever representerer. Kommunen får et økt ansvar for de offentlige verdier knyttet til hjortevilt og bever. De offentlige verdier og interesser er bl.a. knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. Kommunene har derfor et ansvar for å regulere størrelsen på de ulike bestandene. I følge forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14 skal kommunene stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Side 3 av 13 sider -18-

19 Bestandsplan for elg og hjort INNHOLD Avgrensing av driftsplanområdet... 5 Planutforming... 5 Hovedmål i bestandsplanen... 5 Biologisk mål... 5 Næringsmessig mål... 6 Varighet og revidering... 6 Biologiske forhold... 6 Bestandsutviklingen i kommunen... 6 Økonomiske / næringsmessige forhold... 7 Dagens utnyttelse av hjorteviltbestandene i driftsplanområdet... 7 Grunneierlagets vedtekter - formålsparagrafen... 7 Frosta fjellstyre - fjelloven... 7 Konklusjoner med bakgrunn i eksisterende registreringer:... 7 Biologiske forhold... 7 Bestandsstørrelse av elg... 7 Bestandsstørrelse av hjort... 7 Økonomiske forhold... 8 Økonomisk avkastning av storviltet... 8 Handlingsplan... 8 Administrativ handlingsplan for planperioden... 8 Fordeling av tildelt fellingskvote innenfor Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre på det enkelte jaktfelt... 8 Rapportering og bearbeiding av fellingsdata... 8 Handlingsplan for biologiske tiltak innenfor planperioden... 8 Økonomisk handlingsplan... 9 Søknad om godkjenning av bestandsplanen... 9 Frosta grunneierlag, Frosta fjellstyre og Frosta kommune Vedlegg Side 4 av 13 sider -19-

20 Bestandsplan for elg og hjort Avgrensing av driftsplanområdet Frosta grunneierlag representerer i dag det meste av de private utmarksarealene på Frosta. Grunneierlaget disponerer i tillegg ca 1600 daa allmenningsgrunn samtidig som allmenningen får disponere 2150 daa av de private arealene. Det skjer et økonomisk mellomlegg hvert år ved dette makeskiftet. Tellende areal for storvilttildelingen på Frosta grunneierlags område er fastsatt til daa og daa på Frosta statsallmenning. Frosta grunneierlags område har en tilfredsstillende avgrensning og er godt arrondert. Frosta fjellstyrets område omfatter statsallmenningen på Frosta. Frosta grunneierlag sitt vald er delt i 2 jaktfelt, mens Frosta fjellstyre sitt vald har 1 jaktfelt. Det er arronderingsmessig tilfredsstillende grenser mellom både valdene og de ulike jaktfeltene. Planutforming Bestandsplanen for var for første gang utarbeidet i fellesskap mellom Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre. Erfaringene fra samarbeidet er positive, og vil derfor videreføres. For bestandsplan har det vært nedsatt en arbeidsgruppe bestående av: Frosta grunneierlag: Vidar Nåvik og Bjørn Hollingsæter. Frosta fjellstyre: Arne Østerlie og Stig-Bjørnar Iversen. Det har også tidligere vært samarbeid mellom Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre, bl.a. med makeskifte for å få en best mulig arrondering av valdene. Det avholdes felles informasjonsmøte for jaktlagene i forkant av elgjakta, der også kommunen er representert. I tillegg avholdes det felles evalueringsmøte etter elgjaktas slutt. Hovedmål i bestandsplanen Biologisk mål Elg Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Bestandene skal holdes innenfor en størrelse som ikke påfører jord og skogbruk et uakseptabelt beite og skadepress. Bestanden skal holdes innenfor et nivå som minimaliserer trafikkpåkjørslene i kommunen. Bestandene skal holdes innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Forvaltningen av hjorteviltets leveområder gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet og funksjonalitet i et langt tidsperspektiv. Side 5 av 13 sider -20-

21 Bestandsplan for elg og hjort Hjort Det er mål om å ha en lav hjortebestand i kommunen, og ikke stedegen hjort i et område avgrenset til de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget, jf. hjorteviltforskriften 3. Det av hensyn til faren for økt beite og skadepress på nye kulturer i jord og skogbruket. Næringsmessig mål Elgbestanden skal forvaltes slik at denne gir mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en næringsmessig utnytelse. Bestandsplanen skal gi grunnlag for en rettighetshaverstyrt forvaltning innenfor gitte rammer fastsatt av kommunen. Bestandsplanen skal kunne dokumentere ressursens økonomiske betydning for landbrukseiendommene innenfor bestandsplanområdet. Varighet og revidering Varighet av planen er f.o.m t.o.m Målene skal imidlertid hele tiden vurderes i forhold til bestandenes utvikling. Det kan derfor være nødvendig med enkelte revideringer i planperioden. Biologiske forhold Bestandsutviklingen i kommunen Elg Bestandsutviklingen er vist i grafene bestandsplanens vedlegg. Frosta var i likhet med de fleste kommuner i Nord-Trøndelag med i Elgundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Bindal Mer enn 200 elger ble mellom annet merket med VHFsender og/eller GPS-sender, ( Av disse ble 4 elgkyr merket på Frosta og 11 elger totalt i Levanger kommune. Av disse har 14 dyr opptrådt som stedfaste. Det underbygger tidligere antakelser som har indikert at elgbestanden i lavere strøk omkring Trondheimsfjorden er relativt homogen uten vesentlige vandringer eller flyttemønster. De ulike bestandsplanområdene omkring fjorden kan således forutsette at de i all vesentlighet forvalter bestander uten markert inn eller utvandring. Hjort Det har siden 2009 vært en glissen og reproduserende bestand av hjort i kommunen med aktivitet i begge vald som inngår i bestandsplanen. Side 6 av 13 sider -21-

22 Bestandsplan for elg og hjort Økonomiske / næringsmessige forhold Dagens utnyttelse av hjorteviltbestandene i driftsplanområdet Grunneierlagets vedtekter - formålsparagrafen "Grunneierlaget for viltstell med mer skal på samvirkemessig grunnlag søke å utnytte grunneiernes rettigheter på en etter langsiktig vurdering best mulig måte. Laget skal arbeide for godt vilt- og fiskestell etter næringsmessige prinsipper. Ved turistmessig utnyttelse av arealet skal laget arbeide for at inntektene mest mulig tilfaller grunneierne, og for at arealdisponeringen skjer etter planer som tar tilbørlig hensyn til landskapets egenart. Innenfor rammen av rasjonell drift skal laget søke å tilgodese den ikke jordeiende befolknings interesser ved at allmennheten gis adgang til jakt, fiske og friluftsliv." Frosta fjellstyre - fjelloven Forvaltningen av jakt og fangst på statsallmenningen er hjemlet i fjellovens bestemmelser. Konklusjoner med bakgrunn i eksisterende registreringer: Biologiske forhold Bestandsstørrelse av elg Elgbestanden på Frosta har de siste årene vist nedadgående tendenser. Dette er i henhold til målsettingen i bestandsplan for Registreringer av beiteskader på åker har gått ned. Skadeforebyggende tiltak må vurderes over hele Frosta. Tidligere har mye av grønnsakproduksjonen foregått på Neset, men etter krav om større areal og vekstskifte, har produksjonen bredt seg utover store deler av Frosta. Forebyggende tiltak er gjennomført, bl.a. med inngjerding og bruk av lyd på utsatte arealer i den østre delen av kommunen. Skogskadene har minket de siste årene. Forvaltningen av elgstammen vil være påvirket av hva som skjer i Stjørdal kommune og spesielt de tilgrensende arealene i nabokommunen Levanger. Bestandsstørrelse av hjort Det er etablert en hjortebestand som utfordrer målet om å ha en lav hjortebestand etablert i kommunen. Det foreligger nå meldinger om beiteskader fra hjorten på rundballer. Side 7 av 13 sider -22-

23 Bestandsplan for elg og hjort Økonomiske forhold Økonomisk avkastning av storviltet Frosta grunneierlag annonserer hjorteviltjakta i lokalavisa og Frosta fjellstyre har sine tilbud utlyst på inatur ( Grunneierlaget og fjellstyret bruker samme prisfastsetting på jakta, dvs. Norges fjellstyresambands prisliste. Prisfastsettingen kan endres av det enkelte styret. Med årlig uttak av bestandsplanmålet på 30 elger med alders- og kjønnsfordeling i henhold til planen vil resultatet normalt gi overkant av 3 tonn slakt. Med Norges fjellstyresamband sine priser pr 2015, gir det en førstehånds årlig avkastning på omlag kr Veiing av skutte dyr skjer ved leder i grunneierlaget/leder i fjellstyret. Handlingsplan Administrativ handlingsplan for planperioden Frosta grunneierlag skal være et felles talerør for den private hjorteviltforvaltningen på Frosta. Frosta fjellstyre ivaretar hjorteviltforvaltningen på statsallmenningen. Frosta grunneierlag skal etterstrebe full medlemsoppslutning av alle utmarkseiere til laget. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal ha en målrettet forvaltning av hjorteviltbestandene på sitt område som skal gi grunnlag for overføringer av arbeidsoppgaver og ansvar fra kommunen. Fordeling av tildelt fellingskvote innenfor Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre på det enkelte jaktfelt Ansvarlig: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre Gjennomføring: Hvert år i bestandsplanperioden. Rapportering og bearbeiding av fellingsdata Felt hjortevilt skal i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, rapporteres til kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt. Samme tidsfrist settes på annet materiell som kommunen skal ha innlevert i.e. materiale til det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Kommunen forestår registreringen av opplysningene til hjorteviltregisteret. Handlingsplan for biologiske tiltak innenfor planperioden Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Side 8 av 13 sider -23-

24 Bestandsplan for elg og hjort Fordeling av antall dyr mellom Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre, avgjøres på årlige tildelingsmøter. Fordelingen mellom Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre må være i henhold til rammene gitt gjennom gjeldende minstearealer og tellende arealer i godkjente vald, dvs. mellom 17 og 53 elger på Frosta grunneierlags areal og mellom 4 og 13 elger på Frosta statsallmenning. Det skal ikke være stedegen elg i de vestre delene av kommunen utenfor en tiltaksgrense trukket fra Manneset i rett linje til Frosta kirke og deretter etter fylkes- og kommunevei til Holmberget. Av sikkerhetsmessige og jaktmessige årsaker, bør grensen for felling av forfulgt skadedyr fra de vestre delene av kommunen, være fylkesvei 65 mellom Frosta sentrum og Riseth, og kommunevei mellom Riseth og Holmberget. Økonomisk handlingsplan Forvaltningen skal gi muligheter for næringsinntekter og rekreasjon. Den skal sikre det biologiske mangfoldet og ta hensyn til andre samfunnsinteresser. Søknad om godkjenning av bestandsplanen Bestandsplanområde: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre søker med dette Frosta kommune om godkjenning av planen. Sted... dato... Sted... dato Underskrift leder Frosta grunneierlag Underskrift leder Frosta fjellstyre Sted... dato Underskrift Frosta kommune Side 9 av 13 sider -24-

25 Avskytningsavtale for elg og hjort Bestandsplan for elg og hjort Frosta grunneierlag, Frosta fjellstyre og Frosta kommune 2016 til 2020 Med utgangspunkt i denne bestandsplanen for elg og hjort med de målsettinger og tiltak som er opplistet, er følgende avtale inngått. 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftenes God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60% av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet. Kvoten av ungdyr, må bestå av ca. 50% kvige og ca. 50% ungokse. Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote. Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote. Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr). Årlig avskyting av elg og hjort i planperioden År Antall elg Antall hjort Avskytingsavtalen er godkjent... dato Underskrift leder Frosta grunneierlag Underskrift leder Frosta fjellstyre Underskrift Frosta kommune Side 10 av 13 sider -25-

26 Bestandsplan for elg og hjort Vedlegg Tildelte fellingstillatelser og felte elg, totalt i Frosta kommune Felt elg pr. 10 km 2 tellende areal i alle vald i Frosta kommune. Sett elg pr. 10 jegertimer i vald i Frosta kommune. Sett ku pr. okse, totalt i alle vald i Frosta kommune. Sett elg kalveandel av totalt sett i alle vald i Frosta kommune. Sett elg % andel kyr med kalv, totalt i alle vald i Frosta kommune. Sett elg kalv/kalvku, totalt i alle vald i Frosta kommune. Antall Fellingstillatelser og felt elg Frosta Tillatt felt Felt elg Side 11 av 13 sider -26-

27 * 1986" 1987" Bestandsplan for elg og hjort Sett elg pr 10 jegertimer 5,0 4,5 4,0 Frosta grunneierlag Frosta statsallmenning 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Sett-elg - Frosta, % kalv av total Sett-elg - Frosta, ku/okse Sett-elg - Frosta, andel kyr med kalv 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 Sett-elg - Frosta, kalv pr kalvku Side 12 av 13 sider -27-

28 Bestandsplan for elg og hjort % elg felt av elg sett totalt, Frosta År Side 13 av 13 sider -28-

29 Frosta kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/912-9 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Valg av meddommere til tingretten Valgnemdas forslag til vedtak: For perioden velges følgende medlemmer som meddommere til tingretten: Utvalg av menn: Jens Olav Helland Arne Jørstad Rune Haug Stig Tore Laugen Øystein Skaslien Utvalg av kvinner: Anne Lise Sivertsen Kari Haug Kari Presthus Sissel Sundet Bakgrunn for saken: Ny periode for meddommere til tingretten begynner 1. januar 2017, og det er kommunestyret som velger et utvalg av meddommere. Saksopplysninger: For inneværende periode har utvalgene for Inntrøndelag tingrett bestått av samlet 375 medlemmer kvinner og menn. Antallet er basert på at hvert medlem i snitt skal gjøre tjeneste i to saker i året. Det samlede antallet medlemmer er fordelt på kommunene basert på folketallet pr Fra Frosta skal det velges 9 meddommere. Meddommere som har vært medlem i utvalgene i siste periode, er tilskrevet, og det er kommet svar fra de fleste. -29-

30 Domstolloven 67 stiller krav til gjennomføringen av valget, herunder krav om at allmenheten skal oppfordres til å foreslå kandidater. Kommunens innbyggere er oppfordret til å foreslå kandidater på vår hjemmeside i perioden Mer informasjon finnes her: Valgnemda legger fram forslag til kandidater. Arne Ketil Auran Rådmann -30-

31 Frosta kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/911-6 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Valg av medlemmer til lagmannsrettens utvalg Valgnemdas forslag til vedtak: For perioden velges følgende medlemmer som lagrettemedlemmer/meddommere til lagmannsretten: Utvalg av menn: Ola Hjelde Dagfinn Sørheim Arnt Stavseth Utvalg av kvinner: Ragnhild Eggen Viken Elin Flægstad Myrholdt Ingvild Hjelde Bakgrunn for saken: Ny periode for lagrettemedlemmer/meddommere for saker i lagmannsretten begynner 1. januar 2017, og det er kommunestyret som velger et utvalg av meddommere. Saksopplysninger: Meddommere som har vært medlem i utvalget i siste periode er tilskrevet, og det er kommet svar fra alle. Det skal være ett utvalg med kvinner og ett like stort utvalg med menn. Frostating lagmannsrett ønskes fra Frosta kommune valgt 3 kvinner og 3 menn til lagmannsrettens utvalg. Domstolloven 67 stiller krav til gjennomføringen av valget, herunder krav om at allmenheten skal oppfordres til å foreslå kandidater. Kommunens innbyggere er oppfordret til å foreslå kandidater på vår hjemmeside i perioden Mer informasjon finnes her:

32 Valgnemda legger fram forslag til kandidater. Arne Ketil Auran Rådmann -32-

33 Frosta kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Valg av jordskiftemeddommere for perioden Valgnemdas forslag til vedtak: For perioden velges følgende medlemmer i særskilt utvalg av meddommere for jordskifteretten: Utvalg av menn: Johan Arnt Hernes Steinar Juberg Utvalg av kvinner: Marit Moksnes Mette Aatlo Bakgrunn for saken: Hver kommune skal ha et særskilt utvalg av jordskiftedommere, jf jordskifteloven, 8. Utvalget velges av kommunestyret for en periode på 4 år fra 1. januar Saksopplysninger: I Frosta skal utvalget bestå av 4 medlemmer 2 menn og 2 kvinner, sammensatt av personer med ulik bakgrunn og alder. ( redusert fra 16 medlemmer forrige periode) De som velges skal være kyndige i slike saker som jordskifteretten vanligvis behandler i kommunen. Det skal velges personer som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Ellers etableres utvalget av jordskiftemeddommere etter reglene i domstolloven. Medlemmer i utvalget for inneværende periode er tilskrevet, og er gitt anledning til å uttale seg. Domstolloven 67 stiller krav til gjennomføringen av valget, herunder krav om at allmenheten skal oppfordres til å foreslå kandidater. Kommunens innbyggere er oppfordret til å foreslå kandidater på vår hjemmeside i perioden Mer informasjon finnes her: Valgnemnda legger fram forslag til kandidater. Arne Ketil Auran -33-

34 Rådmann -34-

35 Frosta kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/861-8 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Valgnemdas forslag til vedtak: Som skjønnsmedlemmer til Tingretten i perioden velges: Mette Stene Viken, Tore Hyndøy og Joar Rekkebo Bakgrunn for saken: Ny periode for dette utvalget starter Kommunestyret velger kandidater fra kommunen, og Fylkestinget foretar endelig oppnevning Saksopplysninger: For kommende periode skal det fra Frosta kommune være 2 skjønnsmenn, men fra fylkeskommunen pekes det på at forslagene bør inneholde 20% flere navn enn det antall som skal velges. Det vil si at fra Frosta bør velges 3 representanter. Valgnemda legger fram forslag til kandidater. Arne Ketil Auran Rådmann -35-

36 Frosta kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/862-6 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Valg av møtefullmektig i Frosta forliksråd for perioden Valgnemdas forslag til vedtak: Som møtefullmektiger ved forliksrådet i perioden velges: Cornelia Doberenz, Anne Mille Røttereng og Arnt Stavset Bakgrunn for saken: I henhold til bestemmelser i forskrift for forliksrådene av 16. desember 2005 skal det ved hvert forliksråd være et utvalg av faste møtefullmektiger. Frosta kommunestyre har vedtatt at utvalget skal bestå av 3 medlemmer. Saksopplysninger: Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Arne Ketil Auran Rådmann -36-

37 Frosta kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/140-7 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Valg av forliksrådsmedlemmer Valgnemdas forslag til vedtak: Medlemmer: Bjørn Olav Juberg, Per Johan Ingstad, Astrid Gullesen Varamedlemmer: Anne Marie Rise, Sverre Skogly, Per Arne Myraunet Som leder velges: Bjørn Olav Juberg Bakgrunn for saken: I samsvar med Domstolloven 27 skal det i hver kommune være et forliksråd på 3 medlemmer med like mange varamedlemmer, som velges av kommunestyret. Kommunestyret velger også leder. Saksopplysninger: Om valg av formann i forliksrådet bestemmer domstolloven 27 at kommunestyret velger en av forliksrådsmedlemmene til formann. Denne bestemmelsen er slik å forstå at kommunestyret først velger tre forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer, uten at det avgjøres hvem som skal være formann. Deretter foretas særskilt valg av formann blant de tre forliksrådsmedlemmer om er valgt. Valget av forliksrådsmedlemmer avgjør den innbyrdes rekkefølgen av de valgte medlemmer og varamedlemmer. Rekkefølgen har betydning for hvem som skal fungere ved formannens eller andre medlemmers fravær. I lovteksten heter det at hvis formannen har forfall, trer den inn som er først nevn i oppnevnelsen. Personene som velges - Skal være mellom 25 og 70år - Skal være særskilt egnet for oppgaven -37-

38 - Skal beherske norsk skriftlig og muntlig godt Videre er enkelte utelukket fra valg på grunn av stilling eller vandel. Etter at forliksrådet med varamedlemmer er valgt av kommunestyret, blir de oppnevnt av fylkesmannen. I inneværende periode består forliksrådet av følgende medlemmer: Leder: Bjørn Olav Juberg Medlemmer: Per Johan Ingstad, Ingebjørg Westeng Alstad Varamedlemmer: Liv Sundet, Sverre Skogly, Per Arne Myraunet Arne Ketil Auran Rådmann -38-

39 Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 0-alternativet - Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering Vedlegg 1 Kommuneutredning Frosta 2 Rapport TFOU Bakgrunn for saken: Presentasjon og rapport vedlegges saken. Etter ønske fra kommunestyret om politisk behandling av rapporten før folkemøter, rådgivende folkeavstemning og sluttbehandling av framtidig kommunestruktur i kommunestyret Saksopplysninger: Utredningen ble bestilt av rådmannen etter forutgående orientering i formannskap Foreløpig rapport ble sendt ut til formannskapet Det vises til gjennomgang rapport/vedlagte presentasjon ved Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling AS for kommunestyret i møte Vurdering: Den mest fremtredende utfordringen for Frosta er forslaget til framtidig inntektssituasjon. Inntektstap må påregnes kompensert med både økt eiendomsskatt og reduksjon i tjenestetilbud og ikke lovpålagt arbeid innen samfunnsutvikling. Mulighet til økt tjenestekvalitet taler for sammenslåing. En storkommune med fokus på samfunnsutvikling vil trolig gi best utvikling på Frosta. Det er en risiko for det motsatte også, men konkret innhold på dette område i aktuell intensjonsavtale blir viktig. Det vises til vedlagte rapport og presentasjon. -39-

40 Konklusjon: Kommunestyret bes om å ta rapporten til orientering og å bidra til å sette fokus på utredningen og kommunisere innholdet til innbyggerne. Arne Ketil Auran Rådmann -40-

41 Kan Frosta bestå som egen kommune? Revidert presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Frosta kommune Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling -41-

42 Disposisjon o.n u.tfo w w w Bakgrunn Formål og problemstillinger Metode og gjennomføring Sentrale resultater, tematisk Konklusjon og anbefaling -42-

43 Bakgrunn o.n u.tfo w w w Regjerings arbeid med kommunereformen Ekspertutvalget Økonomiske virkemidler i dag, og signaler/forslag system videre Kommuneutredninger i en rekke kommuner/regioner TF, ØF og TFoU samarbeider Dokumentasjon om gjennomført utredningsarbeid Egne planer, budsjett og regnskap 8K - alternativet, Innbyggerundersøkelse Økonomiskeffekter (KS) Det interkommunale samarbeidet -43-

44 Formål og problemstillinger o.n u.tfo w w w Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper på lang sikt ved fortsatt selvstendighet for Frosta kommune Sentrale problemstillinger er å belyse: Lokale mål og særtrekk Framtidig befolknings - og næringsutvikling Økonomisk status og soliditet Tjenesteyting og velferdsproduksjon Samfunnsutviklerrollen Demokratirollen Anbefaling om videre arbeid med kommunereformen -44-

45 Metode og gjennomføring o.n u.tfo w w w Datagrunnlag Tidligere utredninger og rapporter Lokale dokumenter og planer Registerbasert statistikk som KOSTRA og befolkning/næring Gruppeintervju nøkkelinformanter i hver kommune Analyser innen kommunal økonomi, regionaløkonomi Diskusjon opp mot Ekspertutvalget og lokale mål/ønsker -45-

46 Ekspertutvalget o.n u.tfo w w w Deres ti kriterier for god kommunestruktur leder til kommuner med minstestørrelse på innbyggere: Vektlegger kompetanse, kapasitet og direkte styring fra kommunestyre Hevder interkommunalt samarbeid er for problematisk Lokale mål, resultater og vurderinger får svært liten plass Spesielt samfunnsutvikling og lokaldemokrati Dette vektlegger vi. -46-

47 Lokale mål i Frosta o.n u.tfo w w w Tradisjonelle mål om en god utvikling Positiv samfunnsutvikling befolkningsvekst i ulike deler av kommunen Satsing innen livskvalitet, bolyst, inkl. tilbud barn/ungdom Vekst i arbeidsplasser Satsing innen landbruk og reiseliv Godt kommunalt tjenestetilbud og livskvalitet for alle Gode basistjenester som kommunen produserer selv Gode spesialtjenester tilbys i samarbeid med andre kommuner Det mangler strategier/handlingsplaner for å realisere ambisjonene -47-

48 Befolkning - og næringsutvikling o.n u.tfo w w w Vekst: 190 flere eldre over 67 år Utpendling fra % Liten vekst i innpendling Må ha mer enn 1000 arb.plasser framover -48-

49 Økonomisk status og soliditet o.n u.tfo w w w Frosta kommune har en sårbar økonomi Inntekt på landsgjennomsnittet pr innbygger (2015) Etter korrigering for høyt utgiftsbehov og eiendomsskatt Utgiftsbehov 1,16 og eiendomsskatt 2 promille på bolig Gjelds - og rentebelastningen er høy Netto lånegjeld 88 % av driftsinntekter (2016), anbefalt max 80 %. Disposisjonsfondet er svært lavt, 4,5 mill kr (2,5%) pr ? Burde hatt minst 9 mill kr. Effektiviseringspotensialet i selvstendighetsalternativet er lavt -49-