magasinet Redningsvesten redder liv TEMA: Trygg sommer Syria: Stadig flere trenger hjelp Malmø: krafttak for inkludering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Redningsvesten redder liv TEMA: Trygg sommer Syria: Stadig flere trenger hjelp Malmø: krafttak for inkludering"

Transkript

1 TEMA: Trygg sommer magasinet Syria: Stadig flere trenger hjelp Malmø: krafttak for inkludering Anne Meklenborg: pionér innen psykisk førstehjelp Foto: Rebecca Jafari Redningsvesten redder liv

2 Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim innhold 6 Støtt vårt arbeid i Syria. Send <SYRIA> til 2272 eller ring (200 kr) n Innspill Bruk redningsvest! 5 n Sommer: Vær trygg på vannet Redningsvesten din livsforsikring 6 n Sosiale medier Følg Røde Kors 10 n Besøksvenn Hunden Hebbe får nye oppgaver 12 n Syria Sårede får hjelp 14 n Malmø Nordens smeltedigel 16 n Arbeidsliv Innvandrerkvinner stiller krav 20 n Portrettet Møt Anne Meklenborg 22 n Vitnestøtte Et smil kan være nok 24 n Haiti Håp og kolera 26 n 8.-maikampanjen Feiret frivilligheten 25 n Bli blodgiver Stians ønske lever videre 28 n Samarbeidspartnere Engasjement på arbeidsplassen 30 n Ungdom hjelper ungdom Lys i mørke tider 32 n Ildsjelen Møt høyfjellets frivillighetskonge 34 n Niger Vanskelig matsituasjon I TOTAL har vi en tradisjon for å dele. Vi deler kompetanse og erfaringer på tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landene vi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til å finne, utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for å løse de miljømessige utfordringene som følger med. Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden. I de nærmeste årene sikter vi mot å utvikle funnene Martin Linge og Atla i Nordsjøen. Vi er dessuten aktive innen leting på sokkelen. Les mer på TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for rundt 12 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land. 26 RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Åsne Havnelid Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum Redaktør: Jon Martin Larsen I redaksjonen: Marianne Wellén, Olav A. Saltbones, Astrid Arnslett, Thomas André Syvertsen, Vivian Paulsen, Mari Aftret Mørtvedt Forsidefoto: Rebecca Jafari Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: Annonsesalg: MediA-Aa Marketing, Tlf Design og layout: Millimeterpress as, Korrektur: Slett og rett, Trykk: Artko as. ISSN ENDRET ADRESSE? Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, meld fra til medlemsservice på tlf eller send en e-post til Besøk oss gjerne på RØDE KORS-MAGASINET

3 Husker du hvor du la brillene dine sist? Annonse Sven Mollekleiv President i Røde Kors innspill Høyt inntak av DHA har dokumentert effekt på: Hukommelse Konsentrasjon Øyne Paula Berstad er utdannet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktorgrad i 2003 om fettsyrenes betydning i hjerte- og karsykdommer. Omega 3 til 1/2 pris få med dagkrem på kjøpet! Vitomaris inneholder anbefalt dagsdose omega 3, i tillegg får du ekstra mye DHA viktig for hukommelsen. Nbg er en dagkrem som stimulerer cellefornyelsen i huden. Norskutviklet krem med dokumentert utglattende effekt på 28 dager. 100 % naturlige råvarer av høy kvalitet. Verdi kr. 299,- Sikrer at markedsføringen følger lover og regler Hva skiller VitoMaris fra andre omega 3? VitoMaris har dobbelt så høy andel DHA som andre omega 3 produkt på markedet. Ny forskning viser at høyt inntak av omega 3-fettsyren DHA er helt essensielt for at hjerne og kropp skal fungere optimalt. DHA styrker konsentrasjonen, kan bevare hukommelsen og forebygge glemsomhet. DHA er også viktig for å opprettholde en normal øyefunksjon. DU SPARER: 1/2 pris...kr.129, 50 + Nbg verdi... kr. 299, 00 = Sum spart kr. 428, 50 Bestill VitoMaris og få med dagkrem på kjøpet! Betal kun kr. 129,- for 2 mnd. forbruk - få dagkrem kostnadsfritt. Jeg får deretter tilsendt VitoMaris til kun kr. 259,- hver 2. måned. Jeg kan stoppe forsendelsene når jeg ønsker. Ekspedisjonsgebyr på kr. 39,50 kommer i tillegg. Navn: Adresse: Postnr./sted: Tlf: Ja takk, jeg vil gjerne motta tips om helse og kosthold på mail: Se om du kan ha nytte av VitoMaris? Jeg er mer glemsom enn tidligere Jeg har vanskeligheter med å konsentrere meg Jeg har muskel og leddplager Jeg har dårlig immmunforsvar Jeg har lav forbrenning Kan du hake av på 1 eller flere punkter så kan du ha stor nytte av vår nye omega 3 med høy andel DHA! Les Paulas kommentar om omega 3 med mye DHA: Omega 3-fettsyrer er en uerstattelig del av et hjertesunt kosthold. Det er likevel ikke bare hjertet, men hele kroppen og ikke minst hodet som har godt av omega 3. DHA er den omega 3-fettsyren som det er naturlig mest av i marine kilder. Den er også hovedfettypen i hjernen, og forskning viser at å spise DHA kan holde hodet kvikt lengre. LEVE59 SLIK BESTILLER DU: Sende SMS med kode LEVE59 til 2007 Underskrift av person over 18 år Ordretelefon VitOmega AS Svarsending OSLO Jeg bruker redningsvest! Endelig er det sommer igjen. Det betyr båtliv for mange av oss. Vi synes båtliv er fantastisk. Norge er det landet som har flest fritidsbåter per innbygger. Man regner med at det finnes i overkant av fritidsbåter og at 1,75 millioner mennesker var på en eller flere båtturer i løpet av prosent av utfarten skjer i sommermånedene juni, juli og august. Lite slår en solskinnsdag på sjøen. Men båtlivet er ikke alltid like idyllisk. Natt til 12. juli i fjor sommer fikk foreldrene til barndomsvennene Ola og Frikk den tyngste nyheten en mor eller far kan tenke seg. Guttene deres hadde vært i en ulykke. Senere ble de bekreftet omkommet. Ola og Frikk ble bare 20 og 19 år gamle. De var ute på en tilsynelatende enkel tur, på vei hjem til sommerstedet på Grindholmen i kjent farvann. De brukte ikke redningsvest. Ingen vet hvordan det ville gått med dem om de hadde hatt på seg redningsvestene sine. Det vi vet er at et flertall av de 32 som omkom i forbindelse med bruk av fritidsbåter i fjor ikke hadde redningsvest på. Faktisk er sjansen for å dø i en ulykke på sjøen 12 ganger så stor om man ikke har på seg redningsvest. Bruk av redningsvest er din enkleste og billigste livsforsikring på sjøen. Ofte tenker vi godt voksne at det er ungdom som er mest uforsiktige. Det er ungdommens privilegium å teste ut grenser i overgangen fra barn til voksen. Og dessverre er det av og til slik at grensene mellom sunn utforskning og farlig uforsvarlighet er uklar. Men når det gjelder dødsulykker i forbindelse med fritidsbåter, ser vi at den mest utsatte gruppen er menn over 40. Faktisk er en tredjedel av de omkomne menn mellom 41 og 60. Tendensen understrekes av at den nest mest utsatte gruppen er menn over 61. Minnekonserten for Ola og Frikk 12. juli er også startskuddet for årets sommerkampanje «Trygg sommer». Vi håper at konserten og kampanjen kan være med på å løfte oppmerksomheten rundt sikker ferdsel på sjøen. Etter all oppmerksomheten rundt de store ulykkene i fjor sommer, ble redningsvestene utsolgt i mange fritidsbutikker på østlandsområdet. La oss håpe at redningsvestene blir utsolgt også i år, men uten at folk trenger forferdelige ulykker for å minne dem på hvor viktig det er med riktig utstyr. La oss håpe at budskapet til Røde Kors når ut, og at det er dét som får folk til å investere i noe så enkelt og trygt som redningsvester til seg og sine. De fleste ulykkene ender heldigvis godt, men det er de enkelte tragiske utfallene vi må passe oss for og forebygge. Og de skjer når du minst venter det. Bruk av redningsvest er et enkelt og praktisk tiltak mot det uforutsette. Ha en god og trygg sommer i år. Husk redningsvest! Bruk av redningsvest er din enkleste og billigste livsforsikring på sjøen. RØDE KORS-MAGASINET

4 TEMA TRYGG SOMMER Trygg sommer redningsvesten din livsforsikring på sjøen Den livreddende redningsvesten Flytevest uten nakkekrage. Den er mer kompakt og velegnet for dem som er mye i aktivitet. Torsdag 19. juli Lillesand Lørdag 21. juli Arendal Fredag 20. juli Grimstad Tirsdag 17. juli Langesund/Brevik Onsdag 18. juli Kragerø Den klassiske redningsvesten med krage i nakken. Redningsvest bør være en selvfølge for både barn og voksne. Lørdag 14. juli Sandefjord Mandag 16. juli Horten Fredag 13. juli Tønsberg Søndag 15. juli Hvaler/Skjærhallen TRYGGHET: I løpet av juli 2012 vil Røde Kors Hjelpekorps informere om viktigheten av bruk av redningsvest og andre flyteplagg. Dette skjer langs Vestfold-, Agder- og Østfoldkysten, hvor lokale korps vil demonstrere hvordan man under ulike situasjoner på sjøen kan ha stor nytte av enkel kameratredning, hvis uhellet skulle være ute. Men for å kunne drive med kameratredning til vanns er det også viktig at det grunnleggende er på plass: Personen som faller i vannet må holde seg flytende. Derfor er budskapet enkelt: Husk redningsvest det er en billig livsforsikring på sjøen. Første stopp for Trygg sommer 2012 etter åpningen på Verdens Ende er Brygga i Tønsberg 13. juli. Arrangementet begynner kl og vil ha en varighet på ca. 1 ½ time. Her vil følgende demonstrasjoner bli gjennomført: Demonstrasjon av rednings-/flytevester Demonstrasjon av livredning fra land Demonstrasjon av livredning på sjøen med båt Demonstrasjon av kameratredning Varsling ved ulykker på sjøen/vann Demonstrasjon av hjerte lunge redning Førstehjelp ved småskader I tillegg vil det være stand med konkurranser om sjøvett med premiering informasjon om viktigheten av bruk av rednings-/flytevest salg av rednings-/flytevester muligheter for å få sjekket/kontrollert oppblåsbare redningsvester Gode tips og råd fra Røde Kors til feriefolket Informasjon om det lokale Røde Kors sin båtberedskap i området Sommeren er for mange vann og sjø. Norge har mange kilometer med flott kyststrekning, vakre elver og idylliske innsjøer og de bør fortsatt brukes aktivt. Med bare et enkelt grep kan du øke sikkerheten til deg og dine nærmeste: Bruk redningsvest! Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Martin Alex Nielsen, Even Sparre Knudsen SIKKERHET: Uansett om du er fritidsseiler i sommersesongen, fisker i grunne elver eller er redningsmannskap på vann, er det viktig å bruke redningsvest. Det finns flere varianter som egner seg til ulikt bruk. Den klassiske redningsvesten er lagd i et massivt skummateriale overtrukket med nylon og en krage i nakken som holder hodet løftet over vannet. Den oppblåsbare varianten tar veldig lite plass når man er på land, men i kontakt med vann vil den blåse seg opp og holde deg flytende. Begge disse vestene vil også snu deg rundt slik at du ender opp på ryggen. Flytevesten er særlig for dem som er i aktivitet og brukes ofte av padlere og redningsmannskaper. Den er også laget i et solid skummateriale, men uten nakkekragen. Hvilken type du velger avhenger av aktiviteten du driver med. Stille fiske i en rolig elv Bjørn Midtskog er medlem av Røde Kors Hjelpekorps på Dombås og Røde Kors Hjelpekorps sin ressursgruppe innen vannredning og har holdt utallige kurs innen vannredning i elv. Han forteller at selv om man bare står stille og fisker i en elv, bør man fortsatt tenke på sikkerheten. Det er helt greit å gå ut i elven til knehøyde hvis det ikke er for kraftig strøm, men i hjelpekorpset opplever vi at så snart fiskere går ut i elven med vann høyere enn til livet, kanskje helt opp til brystet, så blir vaderne fylt med kaldt vann. Det gjør dem fryktelig tunge. Blir du dratt med av strømmen er det utrolig vanskelig å holde seg flytende med mange titalls kilo vann som drar deg ned. Flytevest i slike situasjoner er essensiell for å holde deg flytende, sier Bjørn Midtskog. FLYTER: Oppblåsbare redningsvester tar ikke mye plass, men i kontakt med vann blåser de seg opp. I stille vann holder det ofte med oppblåsbare vester. Men hvis du oppholder deg ved og i elver bør man velge flytevest i et røffere materiale, som tåler mer, forklarer han. Hvert år skjer det drukningsulykker i stille vann innlands, ikke kun på sjøen. De skjer fordi folk ikke orker å svømme langt. Å skaffe seg en vest til noen hundrelapper, er en billig livsforsikring, understreker Midtskog. Ta det med ro på sjøen Sommerferien nærmer seg og mange velger å feriere ved kysten. Dette medfører også en stor økning i båttrafikken langs norskekysten. Atle Rønning, leder av Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps i Vestfold, opplever at voksne mennesker begynner å bli flinkere til å bruke redningsvest. Tidligere så man ofte at det kun var barn som hadde på seg redningsvest, mens de voksne ikke brukte det. Det har endret seg i en positiv retning, forteller han. I løpet av sommeren bruker folk ofte båten til og fra sosiale lag når de besøker hverandre langs kysten. Da blir det ofte sent når man skal hjem, sier Rønning og legger til at det blir særlig viktig med vest når man kjører båt i mørke, når det er dårlig sikt og i større båter. 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 TEMA TRYGG SOMMER SMÅSTOFF De store båtene kjører raskere og folk står ofte ombord, noe som gjør dem mer utsatte hvis båten skulle bråstoppe enn hvis de sitter. Når uhellet først er ute og du faller ut av båten er det mye enklere å finne deg igjen hvis du har på deg vest, sier han. Det skjer ikke meg De som fortsatt ikke bruker redningsvest bruker ofte den klassiske forklaringen med, at «det skjer ikke med meg», fordi de kjører sakte. Dessverre er det de få som ødelegger for de mange. Selv om du er en fornuftig båtfører og tilpasser farten etter forholdene, kan andre båter treffe deg, på samme måte som ved bilkjøring. Synderen kan være en annen, men ulykken kan fortsatt ramme deg, understreker Rønnning. Han råder folk til å nyte ferie- og sommerdagene og ta det med ro når man er ute på sjøen, særlig i trafikkerte farvann og på kvelden. Og bruk vest uansett, oppfordrer Atle Rønning. klar for vannet: Jens Fosshaug, medlem i Tjøme & Hvasser Røde Kors Hjelpekorps viser frem en oppblåsbar redningsvest. Røde Kors mannskaper og flytevest I følge nye retningslinjer for Røde Kors Hjelpekorps og arbeidet med vannredning, er det nå pålagt mannskaper i hjelpekorpset å bruke flytevest i forbindelse med innsats på og ved sjø og elv. I tillegg til godkjent flytevest må lag som utfører søk på sjøen fra båt bestå av minst fire personer i båten. Ved søk i eller ved elv skal alle mannskaper i tillegg ha hjelm, drakt (tørr/våt), godkjent flytevest for elv, fløyte, kniv, våtsko og kasteline. Dessuten skal ingen mannskaper gå alene ved elvebredden. For alle mannskaper som deltar på redningsog ettersøkningsaksjoner på, i eller ved vann er det formaliserte krav til kursing og utdannelse. Du kan lese mer om Røde Kors Hjelpekorps sitt vannredningsarbeid på ww.rodekors.no/ vannredning Minnekonsert på Verdens Ende 12. juli 2011 omkom 2 ungdommer i en båtulykke ved Tjøme. Røde Kors vil, i samarbeid med etterlatte og venner av de 2 ungdommene som omkom i båtulykken, gjennomføre en minnekonsert på Verdens Ende torsdag 12. juli 2012 kl 20.00, hvor Kurt Nilsen og Marion Ravn vil opptre. Sven Mollekleiv er konferansier. I forbindelse med konserten vil det bli holdt appeller hvor det oppfordres til å bruke rednings-/flytevest når man er om bord i åpne båter. Det vil bli flere informasjonsstander som konsertdeltakerne kan få informasjon om. Blant annet viktigheten av å bruke rednings-/ flytevest når de er på sjøen. Det vil også bli mulighet for kjøp av redningsvester for de som ønsker det. Minnekonsert for Ola & Frikk Tine og Røde Kors klatret helt Til Topps på Galdhøpiggen da ny avtale skulle signeres. Konsernsjef i TINE, Stein Øiom og president i Røde Kors, Sven Mollekleiv er strålende fornøyde både med ny avtale og med å ha nådd toppen. Også på toppen var hjelpekorpset tilstede for å ivareta sikkerheten til de som klatret Til topps med TINE Torsdag 12. juli kl 20:00 Verdens Ende & Kurt Nilsen Marion Ravn Redningsvesten - din Livsforsikring på Sjøen. Etter ni års samarbeid har TINE valgt å inngå femårsavtale med Røde Kors. Det er den lengste og største avtalen en næringslivspartner har inngått med Røde Kors. HOVEDPARTNER: TINE har vært en av Røde Kors hovedpartnere siden I tillegg til å gi betydelige økonomiske bidrag, har TINE støttet Hjelpekorpset siden 2009 og matsikkerhetsprosjektet i Rwanda. Tine har også støttet samtlige innsamlingsaksjoner Røde Kors har hatt i perioden. Frivillighet og kompetanseutveksling er en betydelig del av samarbeidet. Hjelpekorpset er hovedaktiviteten som støttes av TINE. I tillegg vil TINE gi økonomisk støtte til ernæringsprosjekter i Afrika samt bidra med kompetanse på ernæringsspørsmål i aktiviteter i Norge. En betydelig del av bidraget går også til frie midler. Femårsavtalen gir Røde Kors muligheten til langsiktig planlegging og gjennomføring av humanitære aktiviteter. Det er en flott sikkerhet for Hjelpekorpset vårt å vite at TINE er med i fem år fremover. Vi er svært takknemlige, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. Vi håper at denne unike avtalen vil inspirere andre partnere til å inngå mer langsiktige samarbeidsavtaler, fortsetter hun. SIKRING: Strømmen i elver kan være sterk, derfor kan flytevesten være en livreddene hjelp. Bildet er fra et kurs for Røde Kors Hjelpekorps mannskaper. 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 SOSIALE MEDIER Røde Kors i sosiale medier Røde Kors i dag Ida-Marie Nordal, korpsleder i Sørøyane Hjelpekorps. Vi bruker sosiale medier aktivt og vi får bra respons på det vi legger ut. Det er mange som liker bildene våre og vi opplever at folk har funnet ut at de vil være med i Røde Kors gjennom Facebook, fordi de har sett hva vi gjør der. Sosiale medier er en mye enklere plattform enn telefon og folk tar lettere kontakt på Facebook og Twitter. Vi legger ut mye forskjellig om hva vi gjør, ting vi skal og bilder fra ulike arrangementer. Følg Røde Kors på Facebook og Twitter! Vil du vite mer om hvordan Røde Kors jobber, eller har du lyst til å dele dine opplevelser i organisasjonen med andre på Facebook og Twitter? Røde Kors i dag Bjørn Runar Foss Sodeland, kommunikasjonsrådgiver Telemark Røde Kors. Vi bruker Facebook og Twitter, først og fremst til å spre informasjon vi legger på nettsidene våre, og for å øke synligheten til Telemark Røde Kors. I tillegg til å spre våre egne saker, deler vi stoff som trykkes i media om Telemark Røde Kors og stoff andre lokallag og hovedkontoret legger ut. For oss betyr sosiale medier økt synlighet og det gjør at vi når flere potensielle medlemmer og frivillige, og at journalister, redaktører, sjefer og ansatte i ulike selskaper blir bevisste på at vi eksisterer og forhåpentligvis tenker på oss neste gang de skal skrive en sak eller neste gang de skal gi et bidrag til et sosialt formål. DEL ERFARINGER: Røde Kors i Norge har en av de mest populære sidene på Facebook, og daglig følger mange tusen tvitrere siste nytt fra Røde Kors på Twitter. Sosiale medier er en fantastisk mulighet til å følge engasjementet rundt Røde Kors sitt arbeid direkte fra frivillige, medlemmer, givere og oss ansatte, sier Jon Martin Larsen, mediesjef og ansvarlig for sosiale medier i Røde Kors i Norge. Mange distrikter og lokalforeninger i Røde Kors bruker sosiale medier aktivt til å dele informasjon om arrangementer og hendelser i deres nærmiljø, mens Røde Kors i Norge deler informasjon om lokale, nasjonale og internasjonale hendelser og aktiviteter. Vi ønsker å dele enda mer med våre tilhengere og følgere. Mange deler allerede bilder fra omsorgsaktiviteter, hjelpekorpsøvelser eller internasjonale prosjekter, men vi vet at det finnes mer å by på, sier han. Gjennom sosiale medier har alle som er engasjert i Røde Kors en mulighet til å fortelle om hva de gjør, hvorfor de støtter, få inspirasjon fra andre og bidra til å rekruttere både frivillige, medlemmer og givere. Alle som ønsker å støtte vårt arbeid er utrolig viktige for oss og vi håper at så mange som mulig vil dele sine erfaringer på og Det bidrar også til å løfte alle de vi er til for, avslutter Larsen. Mediesjefen minner også om Røde Kors sin egen videoportal der det jevnlig blir publisert nye videoer fra nasjonalt og internasjonalt arbeid. Denne finner du gjennom hovedsiden rodekors.no eller direkte på video.rodekors.no. Alle som ønsker å støtte vårt arbeid er utrolig viktige for oss! Fakta: Røde Kors i Norge har nå rundt «likes» på Facebook og følgere på Twitter. Følg oss gjerne for jevnlige oppdateringer om vårt arbeid i inn og utland: rodekors og Det er mediestaben i kommunikasjonsog markedsavdelingen på hovedkontoret i Røde Kors som er ansvarlig for publisering og innhold i disse kanalene. E-post hit er redcross.no Mange distrikter, lokallag og aktiviteter har egne sider på Facebook og Twitter, hvor lokale medlemmer, frivillige og interesserte kan følge Røde Kors sitt lokale arbeid. Søk dem gjerne opp på Facebook og Twitter. Røde Kors i dag Kristine Brun Ugstad, ansvarlig for sosiale medier i Oslo Røde Kors Det betyr mye for oss når Mette-Marit henvender seg direkte til oss på Twitter. Det oppleves som en personlig anerkjennelse av Oslo Røde Kors og det arbeidet våre frivillige gjør. Mette-Marit har mange følgere på Twitter, og når hun twitrer om oss når det ut til veldig mange, og det er positivt. 10 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

7 besøksvenn UTEKSAMINERT: Foran fra venstre: Elin Folkestad m/sissi, Inger Anita Nygaard m/diva, Mai Gundersen m/kiro, Edel Heistad Antonsen m/siba, Maj-Lena Knudsen m Niklas og Birk, Ragnhild Aslaksen m/doffen, Gitte Lunde m/buster Bak fra venstre: Ester Wetzel m/kaito, Anne Cathrine Ramberg Honston, de frivilliges kontaktperson «Omsorg i pels», Mette Dale, prosjektansvarlig «Omsorg i pels», Christine Olsen, etolog og testleder Antrozoologisenteret, Marit Myhra, Gro Karin Nordberg og Line Sandstedt, kursansvarlig Antrozoologisenteret. Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 3.499,- Tilbud nå: 2.999,- Foto: ivar guthu Flere får hundebesøk Hunden Hebbe ble i fjor kjent som Telemarks første firbeinte besøksvenn. Nå får han følge av ti nye hunder som sammen med eierne skal besøke ulike institusjoner rundt omkring i Telemark. Tekst: Bjørn Runar Foss Sodeland OMSORG: I begynnelsen av juni bestod ti hunder Telemark Røde Kors og Antrozoologisenterets eksamen for besøkshunder. Nå kan institusjoner i Nome, Tokke, Bamble, Porsgrunn og Skien vente seg besøk. Vi fikk veldig god respons på tilbudet om besøkshund fra Skien Sykehjem, og takket være midler fra Storebrands "Du kan konkurranse" og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering fikk vi mulighet til å tilby dette kurset gratis til flere hundeiere, sier Mette Dale i Telemark Røde Kors. Kurset, som går over 36 timer, fokuserer på samhandling mellom dyr og eier, og ser på hvordan man bør oppføre seg i møte med mennesker med et omsorgsbehov. 12 RØDE KORS-MAGASINET Lærer hundens språk Vi har hatt forelesninger om det å gå på institusjon, og diskutert ulike situasjoner som kan oppstå i forbindelse med dette. Eierne har også lært mer om hundens språk, sier Line Sandstedt, daglig leder i Antrozoologisenteret, som forteller at små ting som hunden gjør kan avsløre mye om hvordan den trives i et miljø. Enkelte hunder ser bort eller slikker seg kanskje rundt munnen når de ikke er komfortable med en situasjon. Det er også veldig få hunder som gjesper når de er trøtte. Ofte er det et tegn på at de synes noe er litt vanskelig sier Sandstedt. Tester trivsel For å finne ut om hundene er egnet for å gå på institusjonsbesøk, må de gå gjennom en rekke tester. Hundene blir også tatt med på en institusjon, for å se hvordan de reagerer på et nytt og uvant miljø. Det er ikke alle hunder som takler det å gå på institusjoner. De trives rett og slett ikke. Hunden skal takle det å møte fremmede mennesker, den skal tåle at noen går litt rart nedover gangen og bråker med et par krykker, og den skal kunne møte et mennesker i rullestol eller en skjør gammel dame på en god måte, sier Sandstedt. Telemark Røde Kors og Antrozoologisentert holder nytt kurs for besøkshunder til høsten. Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller Lagrer musikk på USB-minnepinne Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles Fjernkontroll for CD og USB medfølger Massivt hus i eikefinér Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cm Informasjon og bestilling: Tlf: Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter. BESTSELGER!

8 LIBANON/SYRIA Sårede syrere får hjelp i Libanon Frivillig ambulansepersonell hos Libanon Røde Kors tar stor risiko for å evakuere sårede syrere fra grenseområdet. Mor Fadima fikk sønnen sin ut i live. Støtt vårt arbeid i Syria. Send <SYRIA> til 2272 eller ring (200 kr) Dette gjøres av Libanon Røde Kors: Det er 2700 frivillige og 44 ambulanse stasjoner over hele landet, to nye er opprettet i nord- Libanon for å bistå syriske flyktninger. Nær tusen sårede syrere er fraktet fra grensen til sykehus i Libanon. Flyktninger får hjelp til husrom, mat og annen nødvendig hjelp. Dette gjør Røde Kors/ Røde Halvmåne i Syria: Skal i tiden framover hjelpe 1, 5 millioner mennesker i Syria. Røde Kors-bevegelsen er den eneste humanitære organisasjonen med tilgang til hele Syria. Har gitt mat, medisinsk hjelp og andre nødhjelpsartikler til over mennesker det siste året. Har flere mobile helseklinikker som drar til konfliktområdene med medisinsk hjelp. Mage tusen frivillige og mange ambulanse som jobber på spreng for å hjelpe. Tekst: Jon Martin Larsen Foto: Olav A. Saltbones tripoli: Mamma, jeg rømte fra krigen. Jeg løp og løp for å finne trygghet, så ramlet jeg mange meter ned et sted og ble liggende, forteller den 22 år gamle sønnen. Moren har stått helt ubevegelig ved sykesengen ved det offentlige sykehuset i Tripoli nærmest sønnens ansikt og fulgt legens gjennomgang av yngstesønnens skader. Han blir bra igjen, sier legen. Han har flere brudd, men han blir bra. Moren kaster seg rundt halsen på generalsekretær Åsne Havnelid som står ved siden av henne. Havnelid har også et barn på samme alder. De deler bekymringen. Slik står de lenge før moren ser opp og sier: Takk for at jeg fikk sønnen min tilbake. Frivillig innsats Røde Kors i Norge har samarbeidet med Røde Kors Røde Kors i Norge har samarbeidet med Røde Kors i Libanon i mange år, spesielt med utvikling av ambulansetjenesten som dekker 80 prosent av behovet i landet. Men det siste året har krevd ekstra mye av de frivillige i den libanesiske ambulansetjenesten, sier Havnelid, og forteller om livsfarlige oppdrag i grenseområdene til Syria for å bistå sårede syrere. Vi yter førstehjelp, både fysisk og psykisk, og vi kjører dem til sykehus hvor de får medisinsk behandling og oppfølging, sier lederen for Røde Kors i Libanon sin operasjonelle virksomhet, George Kettaneh. Han sier at tjenesten blir stadig mer krevende. Vi har brukt mye ressurser på å hjelpe syrerne, og mangler mye medisinsk utstyr. Spesielt akuttmedisinsk og utstyr som hjertestarter og lungemaskin for de mest alvorlige pasientene, sier Kettaneh. Også 22-åringen her ved sykehuset i Tripoli ble tatt vare på av frivillige fra Libanon Røde Kors. Nå vil han få behandling og rehabilitering, og kan se fram til mors myndige befalinger om å holde seg i ro. Vi er syrere, men både bor og arbeider her i Libanon, forklarer moren. Hele familien hans er her, hans mor, far og fire eldre søsken. Nå skal han være her sammen med oss, sier hun med et smil. Røde Kors i Norge har i tillegg til den langvarige støtten til Libanon Røde Kors gitt kroner i støtte de siste månedene slik at de kan kjøpe mer utstyr til ambulansene. VED SYKESENGEN: Frivillige fra Røde Kors i Libanon bisto sønnen hennes da han kom hardt skadet ut fra Syria. Det ble et sterkt møte mellom mor, sønn og generalsekretær Åse Havnelid. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 migrasjon og mangfold FELLESSKAP: Max Løwendahl (15), Chris Addae Kofi (16) og Thomas Kalam (16) er alle med på frokosten. Her sammen med frivillige på frokosten Mohammed Cheik Mouss (16) og Amalia Ahmadi(14). Bak står leder for allaktivitetshuset, Karin Rahmberg, og frivillig leder fra Røde Kors Ungdom, Maja Eriksson Stern. Nordens inngangsport Det bor mennesker i Malmö. Likevel har over mennesker bodd her i perioder over de siste ti årene. Malmö er manges første møte med Norden. Tekst og foto: Astrid Arnslett Sverige: Malmö er en av Europas raskest voksende byer, og hvert år kommer 7 prosent av innflytterne direkte fra utlandet. Det er en by med kompakt bebyggelse og høy befolkningstetthet. Fremdeles bruker kommunen hver eneste ledige plass til å bygge nye boliger for å få plass til innflytterne. Spesielt for Malmö er også at de ikke har noen forsteder. Det foregår en helhetlig prosess i Malmö nå, der alle krefter skal settes inn for å skape integrasjon i byen. Røde Kors er en del av dette, både på grasrotnivå og i arbeidet med prosessen. Delt by Media fremstiller Malmö som et todelt samfunn med en skinnende forside og en Chicago- lignende bakside, men det er mye mer komplekst enn som så. Vi agerer ut fra hvordan vi tror det er, ikke hvordan det faktisk er. Malmö er en «arrival city» i en global sammenheng. Den er porten til Norden i den globale integrasjonsstrømmen, sier forsker Tapio Salonen, som er en av mange som bidrar med rapporter som skal gi et helhetlig bilde av Malmö slik at de kan finne frem til de riktige løsningene for byen. Når man har funnet grunnen å stå på, det er da man må begynne å våge. Byen må tørre å legge praktisk handling på toppen av det vi forskerne nå finner ut, sier Salonen. Han er også opptatt av at Malmö må se utenfor seg selv. De siste årene har endringene blitt enda større etter at Øresundbroen mellom Sverige og Danmark ble åpnet. Man må ha et Øresund-perspektiv på integreringen. Antallet som pendler over sundet har økt kraftig de siste årene, forteller Salonen. Malmö er i dag en delt by. I 1990 bodde 75 prosent av folket i blandede bydeler; i dag er tallet nede i 45 prosent. Over halvparten av innbyggerne i Malmö bor i områder som er definert som ressursfattige. Til sammenligning bor kun 17 prosent av innbyggerne i hovedstaden Stockholm i slike områder. Røde Kors opplever det samme. Veldig mange av deres frivillige har de bare i korte perioder. Får de beholde en frivillig i over et år, er de lykkelige. Integreringsfrokost På Lindengen skole sitter frivillig Mohammed Cheik Mouss (16) på frokosten som Røde Kors Ungdom arrangerer sammen med allaktivitetshuset på skolen. Mohammed begynte å gå fordi vennene hans gjorde det, men også fordi han følte at han hadde mye mer energi og klarte å følge bedre med når han fikk spist frokost. Det er enten mat her eller ingen mat. Hjemme orker jeg ikke å sette i gang med det, sier han. Amalia Ahmadi (14) kom med på frokosten etter første termin. Hun hadde hørt at de trengte frivillige og hadde venner som gikk der allerede. Det er gøy å spise frokost med vennene sine før skolen og spennende å få være frivillig. Er man frivillig i over en måned, får man diplom som viser at man har drevet frivillig arbeid, sier hun. Både hun og Mohammed har fått et sånt, og tror det kan være nyttig å ha senere. Utsatt: Lindengen bydel er et av fem områder som Malmø kommune har definert som et risikoområde. Det er her Røde Kors har satt inn sine hovedtiltak. 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 migrasjon og mangfold Karrierejakt: Mohsen Kakili får hjelp til å sette sammen en cv av Ove Poulsen på karriereguiden til København Røde Kors. STARTHJELP: Fra april til oktober er sykkelfrivillige i København i full sving med å utdanne nye syklister. Lærer å sykle: Frivillig leder for sykkelkursene i København, Anne Beate Larsen viser Cecilie Herløw hvordan hun skal sykle. Mohammed har fått med flere av kompisene sine på frokosten. De mener også at det er bra å venne seg til å stå opp tidlig, for det må man når man skal ut i jobb. Man stresser ikke like mye på morgenen når man vet at man kommer til frokost, og selv om vi står opp tidligere er vi faktisk mer våkne. Max Løwendahl (15), Chris Addae Kofi (16) og Thomas Kalam (16) er samstemte i sin dom over frokostklubben. De har enda ikke klart en hel måned som frivillige, men er flinke til å stille opp når de kan. Alle tre forteller at det er vanskelig å konsentrere seg uten frokost, og at de føler at de følger bedre med i timene etter at de har fått mat. Chris har vært der hver dag siden det startet opp. Det er fint å få pratet med kompisene før skolen begynner, og så blir det roligere i klassen også. Gårsdagens aktiviteter er ferdigsnakket før timen begynner, forteller han. Store utfordringer Røde Kors Ungdom arrangerer frokost to steder i Malmö, på Lingengen og i Rosengård. Frokosten foregår tre dager i uken, men elevene håper på utvidelse til fire. Tilbakemeldinger fra lærere og elever er gode. Ro og større fokus på elevene, svarer begge gruppene. Ungdommene er med på å lage og servere frokosten. Da må de være på skolen og frokosten starter Det er ca. 40 stykker som spiser der hver dag, forteller frivillig fra Røde Kors Ungdom, Maja Eriksson Stern. Hun er prosjektleder og har det operative ansvaret for å gjennomføre frokostene. Ansvaret deles med Karin Rahmberg, som er prosjektleder for allaktivitetshuset som også holder til på skolen. Karin forteller en historie om da de hadde en politiker på besøk, og en av guttene som deltar på frokosten hadde følgende melding til ham: Dette bør dere fortsette med. Jeg står opp tidligere, er med på flere aktiviteter og blir dermed mer trøtt på kvelden. Nå har jeg ikke lenger tid til å knuse ruter på kveldene. Det er mindre bråk og mindre fysiske plager. Før de startet med frokost for to år siden, var det mange elever som måtte til helsesøster tidlig på dagen med vondt i hodet. Det er nesten helt borte, sier Karin. Lindengen er en skole som sliter med å få elevene gjennom grunnskolen. Mange klarer ikke kravene. Under halvparten går videre til gymnaset. De frivillige og lærerne når også elevene på en helt annen måte når de spiser frokost med dem. Mange som ikke klarer seg så godt på skolen, er veldig aktive i allaktiviteten eller frokosten. Det gir dem en helt egen selvfølelse å se at de kan hjelpe til med mye rundt det, forteller Maja. Tilbake hos Salonen forteller han at 25 prosent av befolkningen i Malmö mellom år er uten jobb eller studier. 6,5 prosent av disse har heller ingen inntekt eller støtte fra staten. Det er over mennesker vi ikke har noe informasjon om. Da er ikke papirløse eller innvandrere som venter på oppholdstillatelse med i dette tallet, sier forskeren. Flere aktiviterer Røde Kors er opptatt av at alle organisasjonene må spille sammen for å få til en endring i Malmö. Vi må utfylle hverandre. Mange av oss rekrutterer frivillige i de samme lokalsamfunnene. På Lindengen er det store problemer, og folk flytter heller ikke derfra, sier Birthe Müller i Malmö Røde Kors. Lindengen er en av fem bydeler som det skal holdes øye med. Veldig store ressurser går til Rosengård. Det er mange som kjenner til problemene der. Vi har derfor valgt å sette inn fokus her, hvor det ikke er så mange tilbud å få, fortsetter hun. I tillegg til frokostklubben, er sykkeltrening og språkopplæring de to viktigste integreringsaktivitetene Røde Kors i Malmö driver med. Ett tog, to byer 220 minutter fra Malmö med Øresund-toget står man midt i København sentrum. Rett ved togstasjonen holder karriereguiden til Røde Kors til. Hit kommer innvandrere som sliter med å finne seg jobb på egen hånd. Røde Kors har karriereguide to ganger i uken, på to ulike språkskoler. Deltakerne på språkkursene kan også komme innom for å få hjelp. De bruker Facebook som kanal for å rekruttere deltakere, og folk kan melde seg på eventene der. De legger også ut jobblenker på siden og viser frem historier om folk som har vært innom. Problemstillingen med å få seg en jobb er todelt, på samme måte som i Malmö. På den ene siden har vi folk med høy utdannelse fra hjemlandet som ikke har gode nok danskkunnskaper til å få jobb innen faget sitt i Danmark, sier leder og frivillig på karriereguiden, Ove Poulsen. På den andre siden har vi folk med ingen eller lav utdannelse som trenger jobber som vaskehjelp og servitører eller lignende, forteller han. Vi anbefaler alltid de med høy fagutdannelse å lage to ulike søknader og CV en med fokus på fag og en de kan bruke til å skaffe seg en midlertidig jobb mens de lærer seg dansk, forklarer Ove. Det blir alltid sett positivt på at man har jobbet selv om ikke dansken har vært god nok for en jobb innenfor utdannelsen deres, sier han. Over 600 er innom tilbudet i løpet av året. I dag er Mohsen Kakili (19) innom. Han trenger en jobb for å kunne tjene penger til å fullføre skolegangen sin. Han har tatt første året på videregående i Iran, men må gå hele utdannelsen i Danmark for å få drømmen om å studere til ingeniør oppfylt. Jeg håper på en jobb i butikk eller kafé. Jeg jobber egentlig med hva som helst så lenge det gjør at jeg kan tjene penger og klare meg selv, sier Mohsen. Rundt bordet er det deltakere og frivillige i alle aldre. Historiene er mange. Noen har vært i Danmark lenge og har slitt med å finne jobber, mens andre kommer hit rett etter at de har kommet til landet, forteller Ove. Syklende omsorg I København må man kunne sykle for å kunne få jobb i omsorgssektoren. 40 frivillige fra Røde kors utdanner 160 syklister i året. Sykkelen spiller en sentral rolle i København. 37 prosent av københavnerne sykler til og fra jobb hver dag, sier Anne Beate Larsen, frivillig leder av sykkelkursene til København Røde Kors. Mange har ikke sykler i hjemlandet, og de trenger bevis på at de kan sykle for å få jobb i omsorgsektoren. Mange ønsker å lære det for å kunne komme seg mer rundt og ikke minst kunne sykle med barna sine, fortsetter hun. Det sosiale aspektet er også viktig. Trening en gang i uken, fra april til oktober, gjør at man blir godt kjent. Man lærer det samme som danske barn lærer fra de er små: balanse, sykkelferdigheter og ikke minst trafikkregler, forteller Anne Beate. Tilbake i Malmö er reglene de samme. Skal du for eksempel jobbe i hjemmehjelpen, må du kunne sykle. Sykkel er den letteste måten å ta seg rundt i byen på. Med økende antall pendlere mellom de to byene, er det fint å se at Røde Kors jobber med de samme aktivitetene på begge sider av Øresund. Det skjulte Malmø Tapio Salonen har laget en rapport på det skjulte Malmø i forbindelse med Malmøkommisjonen. Kommisjonen er en del av arbeidet satt i gang av WHO: «Closing the gap in a generation». Malmø er det eneste lokalsamfunnet som er med. England og Danmark forsker på nasjonalt nivå. I 1990 var det i Malmø 15 prosent med utenlandsk bakgrunn. I dag er tallet over 30 prosent og over 40 prosent om man tar med andregenerasjons innvandrere. Tre av ti personer i Malmø kan betraktes som inntektsfattige. Malmø Røde Kors har ca 283 frivillige og 80 frivillige ledere fordelt på 30 aktiviteter. 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 FLERKULTURELT ARBEID Hjemmeværende mot egen vilje Mange innvandrerkvinner i Norge sliter med å få seg fast jobb. Nå stiller de selv krav til myndighetene om å trappe opp kampen for et flerkulturelt arbeidsliv. Tekst: INGEBORG HUSE AMUNDSEN/Dagsavisen Foto: INA INGLINGSTAD/Dagsavisen INTEGRERING: Innvandrere er ikke skumle, og det er ikke nordmenn heller. Vi som kommer hit må ta det første steget. Jeg var ensom, men startet som frivillig i Røde Kors. Vi må komme ut, det er ingen som banker på døra vår. En kvinne i irrgrønn hijab har reist seg for de andre i salen, i et forsøk på å oppmuntre andre kvinner med minoritetsbakgrunn til å ta mer plass i det norske samfunn. Et humanitært problem Hvordan kan vi øke innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet og samfunnsdebatten? På den internasjonale Røde Korsdagen 8. mai møttes kvinner med migrasjonsbakgrunn som alle hadde til felles at de strever med å få seg jobb i Norge. Noen av dem har høyere utdanning og yrkeserfaring fra hjemlandet, andre har lite å vise til. Blant enkelte grupper innvandrerkvinner er sysselsettingen nede i 30 prosent. Disse arbeidsløse kvinnene utgjør en stadig voksende andel av befolkningen. I dag er 23 prosent av Oslos innbyggere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, og innen 2040 vil halvparten av hovedstadens befolkning være av utenlandsk opprinnelse, ifølge SSB. Et av de største humanitære problemene i Oslo, er at for få kvinner med minoritetsbakgrunn deltar i samfunnet, påpeker Randi Hammerstrøm, daglig leder i Oslo Røde Kors. Utilnærmelige nordmenn Somaliske Maryan Ali (35), Doe Farah (43) og Hayat Abdulahi (34) sitter i en sofa på Stella, Røde Kors nyåpnede kvinnesenter i Oslo. De har alle bodd i Norge i over ti år og snakker godt norsk. Ingen av dem har fast arbeid, men har fått en smak på arbeidslivet gjennom praktikantstillinger. De synes midlertidig arbeid er en uting. Det ødelegger selvtilliten og gir ikke styrke til å fortsette. Mange gir opp, sier Farah. Hun har en bachelor i biokjemi fra Somalia, men tror det er lenge til hun kan jobbe innen fagfeltet. Kvinnene rådes til å integrere seg og bygge nettverk for å bli en større del av det norske samfunnet. Det er ikke så lett, synes de. I bussen, naboer ingen snakker med hverandre. Hvordan skal vi få kontakt med nordmenn? Jeg tror det er litt vanskelig å komme innpå dere. Jeg har barna mine i barnehagen, og møter andre foreldre der, men når vi ses på T-banen, så bare hilser vi og går hver til vårt, sier Maryan Ali (35). Livet er lettere for oss i Somalia, der vi har hele nettverket vårt og slektninger som kan passe på barna når vi skal i foreldremøte, forklarer Farah. 200 Jobbsøknader, ingen svar Flere av kvinnene på Røde Kors-dagen forteller om sin kamp for å integrere seg. Palestinske Heba Abdelrahman kom til Norge sammen med mannen sin i Den universitetsutdannede kvinnen forlot en bankjobb i Jordan, og endte bak kassaapparatet på Kiwi. Jeg har gått norskkurs, regnskapskurs og andre kurs, men fortsatt har jeg ingen jobb. På de fleste jobbsøknader får jeg ingen svar, men jeg har vært på noen få intervjuer. De sier jeg har lite erfaring, men hvor skal jeg få erfaring, spør hun. Irakiske Hoda Mohammed kom som alenemor til Norge med to barn for ti år siden. Hun er utdannet jurist fra hjemlandet, men utdanningen er ikke godkjent i Norge. Jeg har skrevet 200 søknader, men fikk ingen svar, ingen svar, ingen svar... Det er veldig vanskelig for meg å finne jobb i Norge. Jeg er lei meg veldig mye, og jeg gråter når jeg ikke får svar på søknader. Hva skal regjeringen gjøre for å bedre framtida min? «Ikke gi opp!» I løpet av året legger regjeringen fram en stortingsmelding om integreringspolitikk. Statssekretær Ahmad Ghanizadeh (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ser på det som avgjørende at Hoda Mohammed og andre kvinner med minoritetsbakgrunn får foten innenfor arbeidslivet. Vi fra myndighetens side skal gjøre det vi kan for å integrere innvandrerkvinner, men det er viktig at dere ikke gir opp! sier han fra talerstolen på Røde Kors. Denne artikkelen stod på trykk i Dagsavisen 11. mai Engasjerte damer: Generalsekretær, Åsne Havnelid, var på besøk på Stella under deres markering av 8. mai. Hun ble imponert av deres veldige engasjement for å lære seg norsk og komme i jobb. For dem er arbeidet Oslo Røde Kors gjør viktig. (Foto: Thomas André Syvertsen/ Røde Kors) 20 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 portrettet Anne Meklenborg: Pionér på psykisk helsehjelp Ofte må det dessverre en ulykke til for å sette i gang noe, sier Anne Meklenborg (55) og sikter til at omsorgsgruppen i Vestfold Røde Kors ble startet etter Scandinavian Star-ulykken i Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones OMSORG: Da passasjerbåten Scandinavian Star begynte å brenne på vei fra Oslo til Frederikshavn og 159 mennesker omkom, ble Røde Kors og Hjelpekorpset raskt tilkalt. Det var ikke redningsdelen som var det mest prekære, men omsorgsbiten. Dele ut pledd, trøste, holde i hånden og være et medmenneske i sorgen. Det var uvante oppgaver, minnes Anne og var en sterk pådriver til at Kriseomsorgsgruppen i Vestfold ble dannet kort tid etter. Fra Romerike til Tjøme Anne Meklenborg er fra Nes på Romerike. Der var det ikke noe Røde Kors på den tiden, men jeg var ivrig i 4H og i Bygdeungdomslaget, og jeg oppdaget at jeg var et organisasjonsmenneske, forteller hun. Da hun i 1981 fikk jobb som aktivitetsleder på Røde Kors-senteret Eidene på Tjøme, fikk hun etter hvert mer og mer sansen for Røde Kors, og det frivillige arbeidet. Da infosentralen for sjø startet opp i 1984 på Ferjeodden, ble jeg hanket inn av Atle Rønning i Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps, og dermed var jeg hektet, smiler Anne. Eidene Senter Derfra har det gått slag i slag, Anne har sittet i distriktsstyret i Vestfold, vært frivillig i Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps, lokalforeningsleder i Tønsberg Røde Kors og Tjøme og Hvasser Røde Kors, innehatt vervet som kasserer og har i dag ansvaret for regnskapene for fem foreninger i Vestfold. På slutten av 80-tallet var Eidene senter også et asylmottak og tok blant annet i mot 20 gutter fra Iran, forteller hun. I går traff jeg faktisk en av mine «gamle gutter». Det er så morsomt å se hva det er blitt av dem, mange har fått utdannelse, har jobb og er godt integrert, forteller Anne, som fram til 2006 har jobbet på Eidene og i Tjøme kommune og er nå organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund for Vestfold, Telemark og Buskerud. Nybrottsarbeid Heldigvis har vi i omsorgsgruppa ikke hatt så mye å gjøre i årenes løp, men når Hjelpekorpset har vært ute på leteaksjoner, har vi reist hjem til de pårørende, vi har vært samtalepartnere og ved større aksjoner har vi åpnet pårørende senter i samarbeid med redningsetatene, forteller hun. Blant annet da det for noen år siden var en helikopterulykke i Horten, og en togulykke i Larvik for tre år siden. - Da ble vi kalt ut og vi sparte vi mye tid på å ha alle rutinene på plass, sier Anne. Som jeg pleier å si til hjelpekorpserne: - Husk at vi kan bidra til det vi er gode på og dere til det dere er gode på, sier hun og legger til at de øver mye i omsorgsgruppa, og har knyttet til seg mange fagpersoner. Jeg beundrer alle som holder ut, og oppmuntrer dem til å delta i andre Røde Kors-aktiviteter også, sier hun. Utøya Men så smalt det i regjeringskvartalet. Jeg var hjemme hos min mor i Vormsund, der vi hadde voksenbursdag for en niese på 6 år. Søsteren min døde plutselig et par måneder tidligere, og det var rart og vemodig at seks-åringens mor ikke var med på bursdagen hennes, forteller Anne som selv ble enke for flere år siden og ser på stebarn og barnebarn som «sine» barn. -Jeg fikk en tekstmelding fra Hjelpekorpset i Tønsberg, og flere meldinger tikket inn på Facebook og telefonen. Så slo vi på TV en. Daglig leder i Vestfold Røde Kors Bjørn Hjalmar Andersen, ringte meg halv tre om natten og sa at vi var bedt om å stille med 20 personer fra kriseomsorgsgruppen, dagen etter klokken Det ble en hektisk natt for å skaffe de riktige folkene, men kl stilte vi med 22 personer på Sundvollen, forteller hun. Vi satte i gang med registrering, laget lister, ga informasjon, var samtalepartnere og sørge for praktiske oppgaver, blant annet ble sørget for å kjøre en bil til Nord-Norge, en annen til Oslo og noen til Gardermoen, forteller hun. Samhold Dugnadsånden som kommer når katastrofer skjer, er unik, forteller Anne. Etter hvert hadde vi 40 stykker i aksjon, men mange flere meldte seg og ville delta. Anne, som ledet hele omsorgsarbeidet fra Røde Kors sin side, satte opp en turnus-ordning, fire døgn i strekk. Det var mange oppgaver. På søndagen var det en del av de frivillige som reiste hjem, men ble etterlyst av mange av de pårørende. Det er så trygt å snakke med Røde Kors, var tilbakemeldingene vi fikk, forteller Anne. Der og da gikk det opp for meg hvor sterkt det Røde Korset er. Jeg har vært leder for internasjonalt utvalg og har jo sett verdien av emblemet i utlandet, men da jeg så alle som bar den hvite vesten med korset blant ofrene og pårørende fra Utøya, sanke det inn i meg. I ettertid har det også imponert meg hvordan ungdommen har tatt vare på hverandre, sier Anne, men understreker at man ikke må glemme alle andre som også har mistet noen både før og etter 22. juli. De sørger og savner like mye, sier hun. Stor pågang Anne ser behovet for mer skolering innen det psykososiale arbeidet. Alle frivillige trenger grunnopplæring i psykisk omsorgsarbeid, enten man er hjelpekorpser, jobber med flyktninger, eller andre Røde Kors-aktiviteter, sier Anne. Dette er noe hun brenner for. Nå må alle frivillige og ansatte gjennom et tretimers kurs i psykososial støtte. Det har vært stor vilje og pågang mange vil være med i kriseomsorgsgrupper og flere distrikter er i oppstarten av å danne slike grupper. Og Anne deler gjerne sine erfaringer. Psykisk førstehjelp trenger alle, uansett! 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 VITNESTØTTE 8. mai-kampanjen Vitnestøtter under rettsaken etter 22. juli Et smil kan være nok, og noen som lytter og er medmennesker. Frivillige vitnestøtter og omsorgspersoner fra Røde Kors har hjulpet under rettssaken etter 22. juli. God stemning: I Vefsn Røde Kors brukte de blant annet markeringen av Røde Kors-dagen til å rekruttere nye blodgivere. (Foto: Vefsn Røde Kors) Tradisjonsrik: Av de mer tradisjonelle markeringene, har vi her standen til Skien Røde Kors besøkstjeneste. (Foto: Ivar Gutu) Alle fikk prøve seg: Den kommende bruden var midt i utdrikningslaget sitt da Hjelpekorpset demonstrerte hjerte- og lungeredning. (Foto: Mari-Louise Uldbæk-Stephan) Tekst og foto: Vivian Paulsen TINGRETTEN: Sigrid Bellamy (63), frivillig vitnestøtte i Oslo tingrett, forteller at det ikke alltid er så mye som skal til for å hjelpe de som skal vitne. Noen ganger er det nok med et smil, mens andre ganger trenger de en som lytter når de har hatt det tøft. Jeg føler at det er viktig at vi er til stede, sier hun. Helsepersonell har vært i og utenfor rettssalen for å ta seg av de eventuelle akutte tilfellene som trenger medisinsk oppfølging, mens Røde Kors tok seg av det rent medmenneskelige. Naturligvis synes jeg saken er grusom, men jeg gruet meg ikke på forhånd siden jeg ikke kjenner noen som er personlig berørt av handlingene 22. juli i fjor. Det viktigste har vært å observere hvordan folk har det og være klar til å hjelpe ved behov. Vi har Fakta om Røde Kors vitnestøtte: 315 frivillige vitnestøtter i 30 domstoler (tingretter og lagmannsretter) Bisto 9000 vitner i 2011 Røde Kors arbeid under rettssaken etter 22. juli: TIL STEDE: Noen ganger er det nok med et smil, og å være en god lytter, sier Sigrid Bellamy. vært der for å lytte og prate med folk, og bare være medmennesker, sier Sigrid. Bredt støtteapparat Røde Kors har over 300 aktive frivillige vitnestøtter, og mange av dem har, sammen med andre omsorgspersoner fra Røde Kors, vært til stede i Oslo tingrett og de 17 andre rettssalene landet rundt, hvor pårørende og overlevende har kunnet følge rettssaken på link. Jeg synes det har vært godt å se tett på hvordan partene i en slik sak fungerer sammen. Og hvor få av vitnene som har følt behov for å be tiltalte forlate rettssalen. Vanligvis møter vi forholdsvis mange som ikke ønsker å se den tiltalte i retten. Vår jobb er da å forklare hvordan rettssystemet fungerer og hvorfor det ikke alltid er mulig at tiltalte forlater rommet. Det ser ut til at støtteapparatet rundt vitnene i denne rettssaken har gjort dem trygge. Mindre å gjøre Denne tryggheten fra støtteapparatet av familie, politi og bistandsadvokater har nok bidratt til at Røde Kors har hatt mindre å gjøre enn forventet. Det er meget bra at folk har med seg eget nettverk og støtte. Det er egentlig mye bedre enn at vi hjelper dem, for da har de støtte også når de drar hjem. Alle ansatte og frivillige i Røde Kors skal nå gjennom 3 timers kurs i psykososial støtte. Alle vitner er viktige Støtten rundt vitnene i denne saken har vært mye mer omfattende enn det som er vanlig praksis i rettssaler landet rundt. Vi ser at det ikke er noen sammenheng mellom hvor vondt et vitne har det i forhold til hvor stor saken er. Den personlige opplevelsen av å vitne er individuell. Alle vakter vi gjør som frivillig vitnestøtter og alle rettssaker er like viktige. Vi er vant til å snakke med vitner i andre saker enn denne som har hatt det vel så tøft på det personlige plan. Når vitnene i andre saker ikke har et bredt støtteapparat rundt seg, merker vi hvor viktig vårt arbeid er som vitnestøtter, forklarer hun videre. Bellamy har en oppfordring til politiet og aktoratet så vel som rettsvesenet om at vitner i andre saker også burde få bred støtte. I en drømmeverden vil jeg gjerne se at vitner blir oppfordret til å ha med seg en venn eller en fortrolig når de skal vitne. Da blir de et tryggere og bedre vitne, avslutter Bellamy. Redesign: I Arendal ble Røde Kors-dagen markert med moteshow med redesignede plagg i Røde Kors-huset. Alle klesplaggene var laget av gamle klær og andre gamle stoffer. (Foto: Maria Dalby) Alltid beredt: Steinkjer Røde Kors Hjelpekorps rykket ut til Riksteaterets forestilling «Teddy og Mariann» som ble fremført på Dampsaga Kulturhus Steinkjer. Sara følger spent med når kosebamsen Tussi får førstehjelp av bamsedoktor Siv Finnanger. (Foto: Wenche Aarholt) Vitnestøtter i beredskap og aktivitet ved de 17 streamingdomstolene og i Oslo tingrett Forsterket psykososial beredskap med Røde Kors-frivillige i flere distrikter Støtte og rådgivning til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli før og under rettssaken Frivillighetsfeiring i fokus 8. mai 1828 ble grunnleggeren av Røde Kors, Henry Dunant, født. Den internasjonale Røde Kors-dagen markeres av millioner av Røde Kors-frivillige verden over. I Norge ble årets Røde Kors-dag markert av frivillige i lokalforeninger over hele landet. Her er noen av blinkskuddene fra de lokale markeringene. Trygg by: Bergen Røde Kors ønsket å bruke Røde Korsdagen til å bidra til å gjøre Bergen til en tryggere by. Et element i markeringen var derfor selvforsvar. Her legger en jente fra Røde Kors Ungdom en tidligere norgesmester i boksing i bakken under en av de mange selvforsvarsøvelsene. (Foto: Mari-Louise Uldbæk-Stephan)

14 HAITI Håp og kolera i Haiti Marla Manigat forteller sin historie til Røde Kors landstyremedlem Berit Olsen under åpningen av det nye ortopedisenteret. Her vil Manigat få fysioterapi og oppfølging i årene som kommer. Nylig åpnet et nytt ortopedisk senter samtidig som kolera igjen inntar Haiti. Håp og fortvilelse går hånd i hånd i det som allerede før jordskjelvet i 2010 var det fattigste landet på den vestlige halvkule. Tekst: Vivian Paulsen Foto: Karen Hostens/Røde Kors HÅP: Marla Manigat brakk ryggen i jordskjelvet i 2010, hvor over andre omkom og tusenvis fikk livsvarige skader. Hun er en av de heldige som har fått behandling og oppfølging. Hun forteller at det å være funksjonshemmet i Haiti ikke er enkelt, selv for ei som er heldig å ha jobb som sekretær i departementet for integrering av funksjonshemmede. Det er ikke mye som er lagt til rette for folk som meg, og transport fungerer ikke. Jeg er helt avhengig av hjelp fra moren min, og vi har måttet flytte nærmere senteret for at jeg kan få fysioterapi, sier Manigat. Hun fortalte sin historie til Røde Kors landstyremedlem Berit Olsen, som var på besøk i Haiti i forbindelse med åpningen av senteret. Olsen påpeker at Haiti dessverre ikke er alene om å nedprioritere funksjonshemmedes behov. Vi vet fra andre utviklingsland at det gjerne er det siste som kommer. Det er jo helt fryktelig, det er jo de mest sårbare i et land som minst er i stand til å ta vare på seg selv, sier Olsen. Den haitisk-amerikanske ortopediske organisasjonen Healing Hands for Haiti var den eneste organisasjonen som tilbød fysisk rehabilitering før jordskjelvet, og den fatale dagen 12. januar 2010 ble syv av deres åtte bygninger totalt ødelagt. Røde Kors i Norge har gitt finansiell støtte til bygging av det nye senteret, og skal støtte driften frem til Senteret skal gi fysioterapi til rundt 2000 pasienter i året, samt egenproduserte proteser og andre hjelpemidler for 200 i året. Tilfeldig helsevesen De fleste internasjonale organisasjoner har avsluttet nødhjelpsoperasjonen etter jordskjelvet, og innsatsen til Røde Kors er nå fokusert på forebyggende arbeid innenfor helse og katastrofeforberedelser. Olsen er ikke håpefull for landets gjenoppbygging. Man kan jo si at Haiti er en fallert stat. Myndighetene fungerer dårlig. Det vi er vant til at myndighetene skal gjøre, som blant annet å drive et helsevesen og søppeltømming, fungerer ikke. Folk kaster søppel i elvene. Det gir inntrykk når du ser det i virkeligheten, sier Olsen. Fortsatt bor nesten en halv million mennesker i leire, mens en million har fått hjelp til å flytte ut av leirene. Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen har hjulpet over familier til et bedre sted å bo. Kolera rammer igjen Den omfattende koleraepidemien som kom noen måneder etter jordskjelvet, tok livet av over 7000 personer og smittet over Nå er det regntid igjen, og nye koleratilfeller dukker stadig opp. Hvis ikke internasjonale organisasjoner hadde vært der den gang, hadde mange flere omkommet. Helsevesenet i dag fungerer ikke, så jeg vet ikke hvordan det skal gå i tiden fremover. Det er veldig tilfeldig om folk får hjelp av helsevesenet i Haiti, særlig på landsbygda, sier Olsen. Hun er selv lege og spesialist i samfunnsmedisin, og synes det var svært spesielt å besøke et land hvor helsevesenet til de grader ikke fungerer. Frivillige fra Røde Kors driver nå forebyggende folkehelseopplysning om kolera og andre sykdommer. De besøker landsbyer som har hatt koleratilfeller for å drive hygieneopplæring, samt desinfisere så godt de kan. Hvis det igjen skulle bryte ut en voldsom koleraepidemi og haitiske myndigheter ber om hjelp, kan Røde Kors igjen sende mobile helseklinikker for å hjelpe. I begynnelsen av 2011 sendte Røde Kors i Norge et helseteam og to mobile helseklinikker til landet. STERKT MØTE: Marla Manigat forteller sin historie til Røde Kors landstyremedlem Berit Olsen under åpningen av det nye ortopedisenteret. Her vil Manigat få fysioterapi og oppfølging i årene som kommer. 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 GI BLOD! Gi blod Stians siste ønske Norge mangler hvert år nye blodgivere. For noen blir blodverving en personlig kamp. Kreftsyke Stian Arthurson gikk bort i november i fjor. Arven etter ham lever ved at fotballaget hans fremover spiller med Gi Blod-logo på splitter nye drakter. Tekst og foto: Astrid Arnslett Drammen: En sen torsdagskveld i mai, noen måneder etter at Stian gikk bort, stiller kjæresten, søsteren og pappa Rolf Arthurson på trening hos Drammen fotballklubb for å overlevere drakter med på brystet til alle hans gamle lagkamerater. Stian spilte fotball fra han var seks år. Han var med fra starten når Drammen fotballklubb ble etablert, forteller Rolf. Ironisk nok ble han spurt om å registrere seg som beinmargsgiver rett før han ble syk, og plutselig så trengte han det selv, fortsetter han. Stian skrev i testamentet sitt at han ville gi bort et draktsett til gutta på laget med Gi Blod- logo på, skyter søsteren Monica Arthurson (38) inn. Det er derfor vi er her i dag, for å hedre hans siste ønske. Overraskelse Hun forteller at det er Stians kjæreste, Benedikte Olsen (28), som har ordnet alt med draktene etter at han døde. Jeg måtte jo det, han var veldig bestemt på dette. Han har gitt blod i mange år, men engasjerte seg enda mer etter at han ble syk. Han har overtalt de fleste på laget til å bli blodgivere, og har oppfordret dem til å rekruttere sine familier og venner igjen, sier Benedikte. Med unntak av Stians bestevenn og trener, Gjøran Nygård, vet ikke lagkameratene at draktene kommer akkurat i dag, og Benedikte er spent på mottakelsen. Stian håpet at draktene kunne bli brukt kanskje en gang i måneden, sier hun. Vi skal bruke dem i hver eneste kamp, forsikrer Gjøran. Lagkameratene får utdelt nye, blå drakter med Gi blod over brystkassa. De har møtt opp alle sammen i kveld, selv de som egentlig ikke kunne komme på trening. De fikk beskjed om at noe spesielt skulle skje. Stian var alltid den som stilte opp, han var først på trening og først på dugnadene. Det er fint å kunne hedre ham med å spille i disse trøyene. Samtidig får vi promotert hver eneste kamp hvor viktig det er å gi blod, sier Gjøran. Stians engasjement i blodsaken har fått mange til å gi, også søsteren. Jeg trodde ikke jeg kunne på grunn av piercingene, men det gikk helt fint. Det er viktig å sjekke med Blodbanken i stedet for å bare anta at man ikke kan gi, sier hun. Benedikte forteller at hun også skal bli blodgiver, bare hun orker å gå inn på et sykehus igjen. Norge trenger flere blodgivere Blodgivere er av livsviktig betydning for helsetilbudet i Norge. Det er viktig å ha nok givere i arkivene, spesielt om det skulle skje en katastrofe eller det starter en epidemi. I dag hender det at planlagte operasjoner må utsettes fordi sykehuset mangler friskt blod. Blod kan ikke lagres, det må gis. Ved å gi blod er du med på å redde liv, og er derfor en viktig del av den nasjonale beredskapen. Over 80 % av norske blodgivere kommer til blodbankene gjennom Røde Kors verveaktiviteter. Ønsker du mer informasjon om Røde Kors sitt blodgiverprogram eller ønsker å bli blodgiver se Visste du at: Årlig slutter ca. 15% å gi blod pga. høy alder, flytting eller annet. Disse må erstattes, og det er her du kommer inn. Min TYPE: Monica og Benedikte stod for utdelingen av draktene sammen med Stians pappa, Rolf Arthurson. Hele laget samlet med nye drakter Benedikte har hele veien skrevet en blogg om kjærestens sykdom. Her er hennes egne ord om det å gi blod: BLOGG: På tide å skrive litt nytt. Det har vært en positiv første uke med alternativ behandling. Mer enn det ønsker vi egentlig ikke å si enda, men det er mest på grunn av overtro og frykt for å jinxe det hele. Håper dere skjønner. Blodprøven han tok på mandag gikk fint, de hvite (immunforsvaret det er også denne verdien som stiger i været når de syke cellene finner veien fra margen og ut i blodet) hadde ikke steget mye, kun fra 3,9 til 4,8. Så innenfor normalen altså =) Tenkte jeg ville skrive litt om blodgiving igjen, mase litt hehe! Jeg har de siste dagene sendt litt mailer frem og tilbake med han som er ansvarlig for blodgiving på landsbasis (fra Røde Kors). Han har gitt meg en del informasjon, og jeg synes det er viktig å sette fokus på dette igjen. Det siste året har Stian vært avhengig av blodoverføringer (så vel som overføring av blodplater!!). Allerede da vi var midtveis i oktober 2010 fant jeg ut at det ikke var noen vits i å telle antall poser. Uten disse hadde han ikke overlevd. Cellegift, som jeg har sagt før, dreper ikke bare de syke cellene. Den tar det meste den møter på, ingen særlig sortering. Det er ikke bare kreftpasienter som trenger blodoverføringer, selv om disse bruker om lag halvparten av blod som tappes og lagres. Trafikkofre, det trengs under operasjoner, fødende, brannskadde, nyfødte, folk med andre blodsykdommer, etc etc. De sier at så mange som EN AV TO vil trenge blodoverføring en gang i livet! Det vil si halvparten av dere som leser her!! Stian var blodgiver før han ble syk, og ønsker å videreføre stafettpinnen til så mange som mulig. Dette er noe han virkelig brenner for. Hvert år frafaller 15 % av de registrerte giverne av naturlige årsaker. Det er en evig kamp om å få nok givere, og i forhold til land Norge sammenligner seg med, ligger vi faktisk veldig dårlig an. Det er lite blod i bankene, folk blir faktisk sendt hjem uten å ha fått gjennomført operasjoner på grunn av for lite blod på sykehusene. Du trenger kun gi fire ganger i året, det tar ikke lang tid og du har til og med krav på å ta deg en time eller to fri fra jobb for å gi blod (ubetalt så klart, men spiller det noen rolle når du vet at du redder liv da?). Det er veldig lett å være etterpåklok når det gjelder dette, man tenker ikke over behovet før man er der selv. Jeg var en av de selv!! Nå ser jeg viktigheten i det, og om vi kan være med å bidra til kanskje to nye givere i Drammen, to i Vestfold og to i Oslo, eller kanskje ti, vet du hva, da vil jeg få en god følelse. Følelsen av å vite at du hjelper noen, det betyr så mye! Prøv det =) Man kan registrere seg på og så får du en e-post av din nærmeste blodbank innen ikke mange dagene. Da får du beskjed om å møte opp på din nærmeste blodbank, for prøvetaking og ordentlig registrering. Etter det møter du opp fire ganger i året, gir fra deg en halvliter, og så får du med deg en fin gave hjem. Nothin to it, altså =) Og med denne utfordringen ønsker jeg dere en flott kveld! :D Overraskelse: Spillerne på Drammen FK tok straks i bruk de nye draktene. 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 ENGASJERTE SAMARBEIDSPARTNERE Engasjement på HJELP: 19 år gamle Yahaya Sankarreh får hjelp til prøveeksamen i geografi av Nikolai. De bruker en del tid på å forstå oppgaven og diskutere seg frem til en lur løsning. Jeg husker ikke helt når jeg begynte å komme, men jeg har vært her mye. Her får jeg god hjelp, sier Yahaya. arbeidsplassen Einar Tore Moe er norgessjef i Det Norske Veritas (DNV) og har meldt seg som frivillig som leksehjelper i Røde Kors. DNV er hovedsamarbeidspartner med Røde Kors og legger stor vekt på frivillig innsats. Bedriften har nettopp kjørt en kampanje i selskapet for å øke bevisstheten om dette. Leksehjelperen Frivilligheten og muligheten til å hjelpe andre gir en ekstra mening i hverdagen for Nikolai fra Det Norske Veritas. Tekst og foto: Thomas André Syvertsen FRIVILLIG: Det var en kollega av meg som anbefalte meg å melde meg som leksehjelper, sier sivilingeniør Nikolai Rivedal (26). Han har jobbet i Det Norske Veritas (DNV) siden august Allerede i oktober samme år meldte han seg som frivillig i Oslo Røde Kors. Det frivillige engasjementet er en viktig del av hverdagen hans. Gjennom studietiden var han engasjert i flere studentorganisasjoner, men dette er første gangen han jobber med humanitært frivillig arbeid. Jeg liker å være til hjelp, og som leksehjelper får jeg samtidig være litt nerd fordi jeg hovedsakelig hjelper folk med matte og fysikk, sier han. Målrettet ungdom Nikolai Rivedal opplever at ungdommene er interessert i den kunnskapen han har å gi. Noen er veldig lærelystne, mens andre bare vil gjennom eksamen. Felles for dem alle er at de kommer hit med et mål om å få hjelp til skolearbeidet, sier han. Samtidig ser han stor verdi i at leksehjelperne setter seg ned en til en med elevene. Spesielt når det gjelder de mange minoritetselevene som er innom. Det er ofte ungdommene har små, språklige utfordringer. De kan slite med å forstå ordlyden i en oppgave eller med hvordan de skal formulere seg. Små ting som en lærer kan ha vanskeligheter med å plukke opp i en hektisk hverdag og med mange elever som skal følges opp. Vi har muligheten til å sette oss ned og jobbe tettere på elevene, sier han. Det at DNV oppmuntrer sine ansatte til å være frivillige, gir en positiv effekt for arbeidsmiljøet. Nikolai Rivedal er ikke i tvil om at samarbeidet med Røde Kors er med på å skape en god bedriftskultur. Men det viktigste er selvsagt å bidra med noe bra for andre, avslutter han. Tekst: Marianne Wellén PARTNER: Einar Tore Moe er norgessjef i Det Norske Veritas (DNV) og har meldt seg som frivillig som leksehjelper i Røde Kors. DNV er hovedsamarbeidspartner med Røde Kors og legger stor vekt på frivillig innsats. Bedriften har nettopp kjørt en kampanje i selskapet for å øke bevisstheten om dette. Hvorfor meldte du deg som leksehjelper? Jeg har selv to barn som nå er voksne, men jeg husker hvor viktig det var å kunne hjelpe og støtte dem i skolearbeidet. På skolen bygges kunnskap «sten for sten», og mangler eleven forståelse av deler i læreprosessen kan det gå sterkt ut over muligheter til den videre læring. Selv om jeg i lang tid hadde tenkt å prøve meg som leksehjelper, er det nok kampanjen som fikk meg til å ta kontakt med Røde Kors. Hvor lenge har du vært leksehjelper? Jeg har akkurat startet med dette, og har så langt bare så vidt prøvd meg. Leksehjelpen foregår i Asker bibliotek hver tirsdag, og jeg har til hensikt å være der noen timer hver gang jeg har anledning fremover. Tidligere erfaring fra Røde Kors og fra frivillig arbeid? Nei, dette er første gang jeg prøver det. Hva gir det deg personlig å være engasjert som frivillig leksehjelper i Røde Kors? Det er veldig motiverende generelt å hjelpe andre, og det er en veldig positiv opplevelse i seg selv. Jeg synes også det er veldig morsomt å se de motiverte elevene som møter til leksehjelpen og hvor takknemlige de er når de har fått hjelp til å løse en problemstilling. I tillegg forstår jeg at jeg må repetere gammel kunnskap i statistikk, og det har jeg også nytte av selv. Utover dette setter jeg pris på kontakt med ungdommer. Vil du oppfordre andre til å bli frivillige? Absolutt! Kan du si litt om DNVs samfunnsengasjement? DNV er en arbeidsplass hvor selskapets formål er «Global impact for a safe and sustainable future». Formål og verdier er sentrale når viktige beslutninger skal tas. DNV fokuserer på samfunnsansvar i vid forstand og prøver å være et selskap med synlig samfunnsansvar. Hvorfor Røde Kors? Røde Kors ble valgt som hovedsamarbeidspartner gjennom en stemmegivning blant våre ansatte, og beslutningen er veldig godt forankret. DNV og Røde Kors har sammenfallende verdier, vi er begge globale og avhengige av tillit for det arbeidet vi gjør på våre ulike områder. Gjennom samarbeidet føler DNV at vi styrker hverandres virksomheter. For DNV er arbeid med samfunnsansvar en naturlig del av virksomheten, og samarbeidet gir oss mulighet til å bruke vår kompetanse på analyse av risikoer til nytte for Røde Kors. Dessuten bidrar DNV med støtte til viktige humanitære prosjekter både finansielt, men også ved frivillig innsats fra våre ansatte. Sist, men ikke minst håper vi at vårt samarbeid skal motivere mange i DNV til å bidra til det frivillige arbeidet som Røde Kors er så avhengig av. BRYR SEG: Norgessjef i DNV Einar Tore Moe har meldt seg som frivillig leksehjelper. Les mer om frivilighetsbanken i DNB i neste nummer! Foto: DNV 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 UNGDOM HJELPER UNGDOM Lys i mørke tider Jeg har lært at selv når ting er på det mørkeste, er det håp og mulighet for å få det bra. Tekst og foto: Thomas André Syvertsen SOMMERLEIR: 15 år gamle Martine var med på sommerleiren KickOff! for første gang i fjor. Der møtte hun andre rundt sin egen alder som strevde med erfaringer som er tunge å bære alene. Hun oppdaget raskt at hun ikke var den eneste som følte at hun skilte seg ut på grunn av problemer hjemme. For første gang kunne hun prate åpent med annen ungdom om de vonde opplevelsene. Jeg føler ofte at jeg ikke kan være meg selv, men sammen med andre i samme situasjon kan jeg det. Jeg føler meg ikke dårligere enn alle andre, sier Martine. Ved siden av henne står 18 år gamle Sindre. Han har deltatt på alle Kick Off!-leirene siden starten i Det er ikke det samme å snakke med venner som det å snakke med noen som har opplevd noe lignende selv, sier Sindre (18). Du holder det inne og blir ensom. Jeg snakket aldri om det. Det å vite at du ikke er alene og at det ikke bare er deg og din familie, gjør det lettere for meg å snakke om følelsene mine, fortsetter han. I år er han juniorleder på sommerleiren for andre gang. Dermed får han brukt sine erfaringer til å hjelpe andre unge som strever i livet med å åpne seg. Han tar også del i det viktige arbeidet som gjøres resten av året mellom sommerleirene. Jeg bruker det jeg manglet da jeg vokste opp til noe som er positivt for andre som er i samme situasjon, smiler han stolt. Han har hjulpet meg ved å vise hvor langt han er kommet. Jeg ser at det er mulig og at det er håp, sier Martine. Vel gjennomført forestilling: Her er K-Gjengen samlet etter forestilling i Kilden i Kristiansand 22. mai. Nå gleder de seg til nok en forestilling til høsten. Men først skal de på sommerleiren Kick Off! (Foto: Jane Sofie Svendsbø) Kreativ kommunikasjon Da Martine kom hjem igjen fra sommerleiren, ble hun med i den kreative aktivitetsgruppen K-gjengen som har sitt utspring i sommerleiren. Sammen lærer de hverandre å bruke bakgrunnen sin til noe positivt. 22. mai sto hun sammen med K-gjengen på scenen i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Med egne dikt, kunstverk, sang og dans formidlet de det engasjementet og håpet som har hjulpet dem gjennom tunge tider. Noen følelser kan være vanskelig å kommunisere med ord. Derfor stenger man dem inne. Kreativiteten er en fin måte å få det ut på, sier Martine. Frivillig ildsjel De er så utrolig flinke til å ta vare på hverandre. De har et samhold jeg ikke har sett noe annet sted, sier Tonje (29), som er frivillig i K-gjengen for Røde Kors. Hun gleder seg til sommeren hvor hun skal bruke en uke av ferien sin som frivillig på sommerleiren KickOff! Jeg tror jeg lærer like mye som ungdommene og gleder meg like mye til hvert møte, sier Tonje. I tillegg til K-gjengen, er hun også frivillig i Ungdomsgruppa Chill Out, som møtes til ulike aktiviteter annenhver onsdag. Når de er ferdig med leiruken og en fantastisk sommeruke med mange inntrykk, sterkt samhold og mye morsom aktivitet, får mange en nedtur. Derfor var det viktig for oss å ha et tilbud til ungdommene også resten av året, sier hun barn i Norge vokser opp i hjem hvor minst én av foreldrene har psykiske lidelser eller er rusmisbruker barn hadde foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Det er stor variasjon mellom barna, og mange klarer seg bra. Kilde: Folkehelseinstituttet Selvopplevd: Karianne Zachariassen (27) er erfaringskonsulent ved avdeling for barne- og ungdomspsykiatri ved Sørlandet sykehus HF. Hun vokste selv opp med en alkoholisert mor og en psykisk syk far og skjønner bedre enn mange andre hva ungdommen gjennomgår. Barn som pårørende Mange barn og unge opplever rollen som barn og pårørende som vanskelig. De er ofte plaget av redsel forbundet med en utrygg og uforutsigbar hverdag. Barn kan også ha vansker med å forstå det som skjer og det som kan komme til å skje. Samtidig føler de seg ofte alene om å forstå og takle det som skjer. Dette er en ensomhet mange prøver å skjule, men som kan vise seg i form av ulike reaksjoner. Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende kan være: Angst, uro, bekymring og skyldfølelse Sinne, irritasjon og utagering Skoleproblemer og konsentrasjonsvansker Tristhet og tretthet Klengete og uselvstendige For store omsorgsoppgaver i familien Søvnproblemer, hodepine og magesmerter Kilde: barnsbeste.no Barns Beste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende som følge av at de har foreldre med somatiske, psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. K-gjengen K-gjengen er en kreativ aktivitetsgruppe med ungdom fra Kick Off! De har et samarbeid med Kilden teater- og kulturhus i Kristiansand. Sammen har de laget en forestilling som består av film, sang, tegninger, dans og dikt som skal vises tre ganger våren og høsten Erfaring og faglighet Jeg forsto ikke at mine vanskeligheter var en følge av mine foreldres problemer. ERFARING: På bakgrunn av egne erfaringer var Karianne Zachariassen (27) med på å starte sommerleiren KickOff! i Hennes bakgrunn gir henne et unikt innblikk i situasjonen ungdommene er i. Hun viser ungdommene at de kommer gjennom de tunge tidene og at en bedre fremtid er i vente. Det å se at andre har opplevd det samme, gjør at man selv forstår. Jeg gikk selv mye alene som 16-åring og tenkte at jeg var alene om å ha det slik, forteller hun. Hun vet hva hun snakker om når hun sier at det føles veldig vondt. Det er denne kombinasjonen av faglighet og erfaring som er årsaken til at KickOff!- leiren og aktivitetene resten av året fungerer så bra for ungdommene. Mange av ungdommene beskriver det som en revolusjon å endelig kunne snakke ut om utfordringene de møter hjemme. De får satt ord på ting de ikke har hatt ord på tidligere. Vi er opptatt av å bygge opp ungdommene på ungdommenes premisser, sier hun. Kick Off! Kick Off! er en sommerleir for ungdom som strever i livet sitt, som oftest fordi de har foreldre med psykiske problemer eller er rusavhengige. Leiren ble arrangert for første gang i 2009 og er et samarbeid mellom Vest-Agder Røde Kors, Sørlandets Sykehus HF avdeling for barn og unges psykiske helse, BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, Kristiansand kommune og ungdommen selv. 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 ildsjelen Navn: John Prestkvern. Alder: 54 Bor: Gran, Oppland Aktuell: Var med som frivillig på Til Topps for tredje året på rad. Han er plassansvarlig på Juvasshytta, som blant annet innebærer ansvaret for inn- og utregistrering av deltakerne som går opp til Galdhøpiggen. Planleggeren Allerede i september ringer John Prestkvern (54) til arrangørene av Til Topps. Jeg må jo vite når det blir, så jeg kan sette av helga, sier han. For tredje år på rad var han frivillig på Juvasshytta. Tekst: Mari Aftret Mørtvedt/Røde Kors Foto: Inger Holager/Røde Kors HØYT: Når rundt 1000 deltakere fra 77 ulike nasjoner skal opp på Norges høyeste fjell, er det nok å henge fingrene i for John Prestkvern.. De to siste årene har han vært plassansvarlig på Juvasshytta, som blant annet innebærer ansvaret for inn- og utregistrering av deltakerne i integreringsturen Til Topps. Det er veldig viktig at registreringen fungerer fordi hvis folk går til fjells uten at vi vet om det, da kan de også bli borte uten at vi vet om det. Vi kan ikke tro, vi må vite, sier John, som tar oppgaven på alvor. Trives med å få til noe Til Topps er et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors, Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDi), Den norske turistforening og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). John forteller at han søker seg som frivillig på Til Topps fordi han liker følelsen av å få til noe sammen med andre. Som plassansvarlig har jeg mulighet til å lage rutiner og sørge for at alt fungerer som det skal, sier han og legger til en liten seier fra fjoråret da kronprinsfamilien gikk til toppen av Galdhøpiggen: Når kronprinsessens sønn Marius kommer og utregistrerer seg selv, da vet du at systemet fungerer, smiler han. I forkant av arrangementet sørger John for at alle beskjeder er gitt, slik at han kan ha frie tøyler til å ta seg av uforutsette hendelser på Juvasshytta. Hvis det ser ut som at jeg går rundt og later meg og sparker i grusen, da betyr det at vi har fått det til og at folk rundt meg gjør det de skal, sier han. Frivillig livsstil John har vært med i Røde Kors siden 1973, og for ham har livet som frivillig blitt en livsstil. Jeg begynte som åring fordi søsknene mine begynte, og jeg har hatt mye moro i Røde Kors. Jeg har fått mange venner gjennom frivillig arbeid, og jeg tror det er fordi vi er mange som vil dra i samme retning. Vennskap fra Røde Kors vet du vil vare, og det har mye å si, forteller John. Han begynte sin Røde Kors-karriere i Hjelpekorpset og er for tiden en del av Distriktsrådet for omsorg i Oppland. Tidligere var omsorgsdelen av Røde Kors bare besøkstjenesten og barnehjelp, men mye har skjedd de siste årene. Nå er det masse nye aktiviteter, og det er et spennende felt å jobbe med, sier John. Kommer du noen gang til å slutte i Røde Kors? Hæ? Nei, man slutter jo ikke å være en Røde Kors-er. Jeg var utenfor Røde Kors noen år, men jeg hadde det likevel under huden hele tiden. Det er alltid noe å ta tak i, så jeg blir så lenge jeg føler at jeg kan være til nytte. Mari Aftret Mørtvedt Mari Aftret Mørtvedt 34 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 niger Flyktninger øker presset på matkrisen Konflikten i Mali fører til at mange flyktninger trekker over grensen til Niger, hvor befolkningen allerede har for lite mat. En alvorlig situasjon, advarer Røde Kors. CUBA Tryggere før orkansesongen Tekst: Mari Aftret Mørtvedt Foto: Kalle Lindberg/Svensk Røde Kors SAHEL: Ifølge nigerske myndigheter har flyktninger fra Mali og 8000 hjemvendte personer fra Niger kommet over grensen til Niger siden begynnelsen av Flyktningene som trekker over grensen, kommer til et område som allerede er hardt rammet av den pågående matkrisen i Niger. Situasjonen har de siste månedene gått fra vondt til verre, og vi er svært bekymret for menneskene som befinner seg i disse områdene, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors i Norge. Flykter fra urolighetene Amanita Walid fra Mali er en av de som har flyktet fra volden og uroen som utspiller seg i Mali. Hun kom uten andre eiendeler enn klærne hun hadde på seg, men forteller at hun føler seg tryggere i Niger. Den største forskjellen er at vi ikke lenger hører skudd rundt oss, sier hun. Røde Kors-bevegelsen, med hjelp av frivillige fra Niger Røde Kors, har nå delt ut mat til over mennesker i regionen Tillaberry, som ligger opp mot grensen til Mali. Hver familie har fått matrasjoner nok til å klare seg i fire måneder fremover. Mange av de Røde Kors er i kontakt med har redusert antall måltider per dag, og de føler seg tvunget til å selge dyrene sine billig fordi de ikke har andre valg. Dette gjør dem sårbare også i tiden fremover, og derfor er det veldig viktig at vi sammen med nødhjelp også jobber med langsiktige tiltak, sier Havnelid. Hardt rammet Niger er et av de hardest rammede landene i Sahel-regionen i Vest-Afrika, hvor om lag 18 millioner mennesker nå har for lite mat. Sviktende avlinger, mangel på regn og høye matpriser er blant årsakene til den pågående matkrisen, og situasjonen er blitt verre de siste månedene. I Niger er om lag seks millioner mennesker rammet. På Afrikas Horn i fjor ventet verdenssamfunnet helt til det ikke var mulig å vente lenger. For å unngå en tilsvarende sultkatastrofe, er det avgjørende at alle nå bidrar for å hindre at tusenvis av barn og voksne dør av sult, påpeker Havnelid. Røde Kors i Norge har trappet opp innsatsen i Niger og bidrar nå med rundt 15 millioner kroner i hjelpearbeidet. Dette går blant annet til helsearbeid, hjelp til flyktninger, matutdeling, vannprosjekter og opplæring av frivillige helsearbeidere, men det er stadig behov for flere midler. Vil du hjelpe menneskene i Sahel? Gå inn på helsehjelp: Mange er tvunget til å reise langt for å skaffe mat til barna sine. Vi fikk veldig lite igjen etter forrige avling og nå har vi ikke mat igjen. Mannen min har reist fra landsbyen for å finne arbeid og derfor har vi kommet hit, forteller Mariama Amadou med sine tre barn utenfor en helseklinikk i Kofo, sør i Niger. Her får hun mat og helsebistand fra frivillige i Røde Kors. Orkaner er en livstruende fare på Cuba, som årlig rammes av store ødeleggelser. Nå arbeider Cuba Røde Kors med å styrke husene til sårbare familier for å gjøre dem bedre rustet mot naturkreftene. Tekst og foto: Morten Tønnessen-Krokan beredskap: Jeg var alltid redd for at taket skulle falle ned, men nå som vi har fått nytt tak har livet mitt forandret seg, forteller Caridad Masson Martinez (62). Huset til Caridad ble truffet av orkanen Gustav i 2008, og hun husker godt hvordan det var å være midt i uværet. Senteret til orkanen var rett over oss. Det var helt stille, og plutselig kom vinden fra en annen retning. Taket blåste bort, men heldigvis sakket den ned farten ved fjellene i nærheten, så vi klarte oss, forteller hun og legger til at hun er svært takknemlig for at hun nå har fått et mer solid hus. Mange familier har ikke kompetanse eller mulighet til å sikre husene sine fra store ødeleggelser, og derfor jobber frivillige fra Cuba Røde Kors med å bygge og hjelpe personer som Caridad. Vi kan ikke hjelpe alle, men lokale komiteer avgjør hvem som er mest sårbare og hvem som trenger vår hjelp mest. På den måten unngår vi sjalusi fra de som ikke får hjelp med en gang, forteller Raquel M. Leyva, visepresident i Cuba Røde Kors. Orkaner på Cuba Orkansesongen i Cuba er normalt fra juni til november. I 2008 førte orkanene Gustav, Ike og Paloma til ødeleggelser på en halv million husstander. Røde Kors i Norge støtter Cuba Røde Kors gjennom prosjektet «PRECO», som har som mål å forebygge skader og gjøre lokalbefolkningen rustet mot blant annet orkaner. 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 Usain Bolt satte fokus på kampen mot malaria Det betyr masse for det arbeidet vi gjør mot malaria at vi kan ha en verdensstjerne som Usain Bolt på laget, sa Åsne Havnelid før verdens raskeste løper fyrte av startskuddet for bedriftsstafetten Race Against Malaria. KJÆRE MEDLEM Håper du leser dette, for vi vil gjerne takke deg. Som medlem er du med på å gi trygghet, omsorg og veiledning i ditt nærmiljø - hver dag. Tekst: Marianne Wellén Oslo: Dette gir Røde Kors enormt stor oppmerksomhet rundt arbeidet vårt mot malaria, så vi er veldig fornøyd med det samspillet vi har med Bislett Alliansen og ExxonMobil, sa Havnelid. Hele 11 lag stilte til start i løpet som for andre gang ble arrangert på Karl Johan i Oslo i forbindelse med Bislett Games. I fjor sto det seks lag på startstreken. Løp det forteste dere kan, ikke spar på kreftene, var rådet Usain Bolt ga løperne før start. Til hans store glede ledet Puma Perfume, som er Bolts hovedsponsor, første etappe, men falt etter hvert tilbake i feltet. DNB overtok ledelsen, som de holdt på helt frem til mål. Å løpe 200 meter det forteste du kan på brostein, det er hardt, var omkvedet fra løperne etter målpasseringen. Mange tilskuere var møtt frem i Spikersuppa for å se verdens raskeste løper på nært hold. Usain Bolt var i strålende humør, han mimet på scenen, ga velvillig autografer med de to livvaktene hengende rundt, og sammen med hekkeløperen Christina Vukicevic delte han smilende ut premier til samtlige løpere. Lagbilder ble tatt, og flere av publikum fikk også et bilde sammen med idolet med hjem. Ønsker å gi noe tilbake Malaria eksisterer over hele verden, også i Karibia, og jeg støtter denne kampen mot malaria, sa Bolt. Jeg ønsker på denne måten å kunne gi noe tilbake til samfunnet og til verden, la han til. Røde Kors, ExxonMobil og Bislett Alliansen har i flere år samarbeidet om å profilere Røde Kors sitt humanitære arbeid og samle inn penger til Røde Kors sitt internasjonale malariaarbeid under ExxonMobil Bislett Games. Ordfører Fabian Stang var strålende fornøyd med å kunne sende de 88 løperne ut på den 200 meter lange stafetten på Karl Johan. Dette gateløpet har vi heldigvis helt under kontroll, sa han med Bieberløpet friskt i minne fra uken før, samtidig som han la til at kampen mot malaria er så viktig at alle må stille opp. TUSEN TAKK for at du støtter Røde Kors! Medlem INSpirator: Løp det forteste dere kan, ikke spar på kreftene, var rådet Usain Bolt ga løperne da han fyrte av startskuddet for årets Race Against Malaria. annonse_rx_magasinet.indd Her ser dere noen av våre mest populære mobilitet scootere. I år har vi tatt inn mange spennende modeller i mange størrelser som skulle kunne passe de fleste. Området dekker store scootere med kraftige motorer ned til den minste scooteren for reise- og ferieformål. Du trenger ikke sertifikat, da hastigheten ikke må overstige 10 km/t. De er meget enkle å betjene. Kontakt oss på tlf , så sender vi priser og brosjyrer. Foto: Olav A. Saltbones FG HANDEL AS Fossåsveien 19, 3132 Husøysund (Tønsberg) Tlf Internet: fghandel.no 38 RØDE KORS-MAGASINET 02.12

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Noteringshefte. B O K M Å L Trinn 3 5

Noteringshefte. B O K M Å L Trinn 3 5 Noteringshefte B O K M Å L Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens navn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skole/Institusjon:... Klasse:.... Testleder:... Dato:.. Merknader: 1. Leseflyt og leseforståelse

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Livsgledeuka i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Velkommen til Livsgledeuka For 9. året på rad arrangerer lokalforeningen i Kristiansand Livsgledeuka. Fra 26-30 august gir vi deg muligheten til å delta

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 4.12 2015

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 4.12 2015 PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 4.12 2015 Sted: Storgata 34, 2.etasje, Bodø, 4. desember 2015 Distriktsstyret: Ann-Rigmor Lauritsen Jorulf Haugen Jan-Ove Edvardsen Jostein Tilrem Paulsen Leder

Detaljer

Riktig vest. enda viktigere! Viktig med vest: Vest er coolt, riktig og viktig! En vest. test: Barnevester

Riktig vest. enda viktigere! Viktig med vest: Vest er coolt, riktig og viktig! En vest. test: Barnevester test: Barnevester Viktig med vest: Riktig vest enda viktigere! Vi har prøvd seks av de mest populære klassiske redningsvestene i markedet. Alle vestene for den minste testgruppen på fire år holder bra

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at Vi i Vestfold Røde Kors Hjelpekorps så at det ble opprettet flere RØFF avdelinger i distriktet vårt. Vi har i dag 4 aktive RØFF avdelinger og det er 3 til som planlegger å starte opp i 2012. Derfor ønsket

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Informasjon: er å gi familien tid til å være sammen og gi både barn og voksne et minne for livet. utfordringer og bekymringer.

Informasjon: er å gi familien tid til å være sammen og gi både barn og voksne et minne for livet. utfordringer og bekymringer. KRABBEFANGST Til Topps i fjellet! Informasjon: Ferie for alle er et gratis ferietilbud til barnefamilier som lever med svak økonomi. Gjennom Røde Kors sitt ferietilbud får barn og foreldre muligheten til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13 1 Innhold Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13 2 Bilder 3 28. Januar arrangerte vi en aksjonsdag. 60 studenter markedsførte aksjonen på sosiale medier. 4 Gisle og Rahim på aksjonsdagen.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene september 2013

Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Jeg gir deg gaver, bugnende haver, epler og pærer og plommer i fleng, plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng. Oppsummering av august.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Skal lære om livet i rommet

Skal lære om livet i rommet En presentasjon fra elevene ved Porsgrunn videregående skole Skal lære om livet i rommet (Utdrag fra artikkel i PD) PD 12.03.12 Haakon Wærstad. Hva skjer i solsystemet og hvordan er livet på den internasjonale

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer