Til: eldrerådet, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalg for miljø-, plan og byggesaker og formannskapet
|
|
- Josef Dahlen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT TIL POLITISK UTVALG - TEMADISKUSJON BOLIGBYGGING I FROGN KOMMUNE Til: eldrerådet, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalg for miljø-, plan og byggesaker og formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Mari Magnus Dato: Innledning Frogn kommunes boligpolitikk er fastsatt gjennom kommuneplanen og skal sørge for en tilstrekkelig og variert boligmasse, og legge til rette for gode boliger i gode bomiljøer. Sammen med handlingsprogrammet legges det hvert år fram en oversikt over forventet boligbygging de neste årene. Rådmannen fremmer en temadiskusjon om boligbygging som grunnlag for prioriteringer i årets handlingsprogram. Boligprogrammet er vedlagt dette notatet. Både notat og vedlegg er grunnlag for temadiskusjonen Rådmannen ønsker at følgende temaer drøftes i temadiskusjonen Kommunen har et mål om at det skal bygges 80% leiligheter og rekkehus, men eneboligene dominerer. Store områdeplaner vil bidra, men er det nødvendig med ytterligere tiltak for å styre boligbyggingen over på ønsket boligtype? Hvilke type tiltak bør ev. iverksettes? Hvordan skal vi sikre at det bygges flere omsorgsboliger, og dermed bidra til at folk kan bo hjemme lenger? Hvordan kan vi legge til rette for å dekke behovet for andre kommunale boliger? Hvordan skal vi bruke boligpolitikken mer aktivt for å fremme en yngre befolkning? Bør kommunen ta et større ansvar for planlegging og investering i Nordre Frogn, (jfr. innspill, og vedlegg s 3)? En slik satsning vil innebære en prioritering av Nordre Frogn framfor andre områder i kommunen. Dilemma - Vi har en kommunedelplan for nordre Frogn med mål om styrket befolkningsgrunnlag for Dal-Brevik. Vi har også en regional plan for areal og transport som sier at 80% av veksten skal komme sentralt og 20% lokalt. Hvordan skal vi som kommune planlegge for ønsket befolkningsvekst? Vår ref.: 16/ Side 1 av 11
2 1. Kort om forventet boligbygging Forventet boligbygging ble tidligere kalt veiledende rekkefølge for boligbygging. Dokumentet slik det foreligger nå er ikke ment å påvirke rekkefølgen for boligbygging. Det er heller ikke er et program der kommunen gjør avveininger om hva som skal bygges når. Forventet boligbygging er en antagelse om boligbygging basert på det vi vet om boligreserven i reguleringsplanene, forslag til reguleringer og igangsatte byggeprosjekter, men disse betyr ikke nødvendigvis at boligene blir bygd. Vi kan ikke si sikkert når boligene blir ferdigstilt, men vi kan gjøre antagelser basert på status i plan- eller byggesak. Kommunen kan legge til rette for boligbygging gjennom egne reguleringer eller vedtak av private planer, men det er i stor grad markedet som bestemmer om og når en bolig faktisk blir bygd (bortsett fra når det gjelder kommunens egne boliger). Forventet boligbygging: Forteller om utviklingen i boligtilbudet så langt sett i forhold til behovet Sier noe om hva vi kan forvente framover Viser potensialet for boligbygging i reguleringsplaner Viser igangsatte byggeprosjekter (gitte tillatelser) Samlet oversikt over forventet boligbygging består av en tekstdel og en tabell. Tabellen viser en relativt lav forventning for årene , og en god del høyere for de to neste årene. I henhold til tabellen er det forventet at 85 boliger ferdigstilles i , mens 420 boliger ferdigstilles i Flere av boligene som er anslått ferdigstilt i kan imidlertid stå ferdig allerede i Men erfaring tilsier at det gjerne er motsatt. Legger man sammen tallene og deler på fire år, får vi et snitt på 126 boliger, altså godt over målsettingen på 100 boliger årlig. Mest sannsynlig vil det faktiske tallet ligge noe lavere enn tabellen tilsier. Anslaget på 420 boliger er trolig for høyt. Fylkeskommunen forventer en boligbygging på drøyt 80 boliger i året (s 5). 2. Mål som er relevante for boligutviklingen I kommuneplanen er det satt følgende mål for befolknings- og boligutvikling En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsutvikling på gjennomsnittlig 1,5 % årlig i planperioden Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger som bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus. Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik. I tillegg bør det i henhold til kommunestyremelding om boligutvikling (2012) være et mål at 99 % av kommunens innbyggere får dekket sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. Samt at kommunen sikrer et tilfredsstillende boligtilbud for vanskeligstilte og at kommunen har en effektiv styring og organisering av boligvirksomheten. Stedsutvikling, bolig og nærmiljø er et av fire satsningsområder i henhold til gjeldende kommuneplan. Satsningsområdet har følgende relevante mål for boligutvikling og boligpolitikk: Vår ref.: 16/ Side 2 av 11
3 Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål. Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er integrert i øvrig bebyggelse. Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive Boligutforming har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta mennesker behov for både privat og sosialt liv og grønne omgivelser. 3. Befolkningsutvikling og utviklingen i boligtilbudet Lav befolkningsvekst og aldrende befolkning Kommunen har mål om en årlig befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 %. I 2014 sank befolkningen med 15 personer, mens i 2015 økte befolkningen med 0,25 %. Folketallet per 1. januar 2016 er på personer. SSBs framskrivninger av Frogns innbyggertall anslår en befolkningsutvikling på rundt 0,85%. Utviklingen av befolkningen påvirker behovet for kommunale tjenester. Befolkningsutviklingen de siste årene, samt prognoser for de neste årene viser en aldring av befolkningen. Prognoser for de neste fire årene viser et nesten uendret antall barn i skolealder samlet. Det er likevel behov for å rullere vår lokale forskrift om skoletilhørighet for å sikre en jevn og likeverdig fordeling av elevene og en god kapasitetsutnyttelse. Befolkningsprognosene for framtiden spriker mye og kommunen bør følge nøye med på både befolkning- og boligutviklingen i tiden framover. Variabel sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting. I henhold til kommuneplanen er det anslått at 100 boliger i året gir 1,5% befolkningsvekst. Om vi vurderer befolkningsveksten opp mot boligtilveksten, ser vi at boligveksten genererer ulik befolkningsvekst fra år til år. Generelt er det riktig å peke på sammenheng mellom boligbygging, nettoinnflytting og dermed befolkningsvekst. Imidlertid er det i praksis en del andre mekanismer og tilfeldigheter som påvirker tallene for nettoflyttingen i kommunen hvert enkelt år. Spesielt ved lave tall gir andre tilfeldigheter store utslag. 43 boliger i 2015 burde for eksempel gitt nesten halvparten av den ønskede veksten, men veksten var bare 0,25 %. Grunnen til variabel sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting kan være: Mye av flyttingen foregår internt i kommunen og vil derfor ikke påvirke flyttingen til/fra kommunen. Det er ikke nødvendigvis slik at boligen det flyttes fra blir tilgjengelig for andre barn flytter fra sine foreldre og familier splittes og etableres i en annen bolig i samme kommune. På samme måte kan innflytting til en kommune skje uten at det bygges nye boliger når familier etableres (når en av partene allerede bor i kommunen fra før og familieetableringen skjer i eksisterende bolig). Når personer flytter fra en bolig til en annen er det ikke gitt at noen flytter inn i den «gamle» boligen. Særlig eldre boliger som ligger ugunstig til kan bli stående tomme eller brukes som feriebolig. Såkalte flyttekjeder kan gjøre at effekten av boligbygging kommer lenge etter byggingen. Eksempel på flyttekjede: De som flytter til den nybygde boligen kommer fra samme kommune og selger sin bolig til noen som allerede bor kommunen. Disse igjen selger sin Vår ref.: 16/ Side 3 av 11
4 gamle bolig til andre i samme kommune osv. Når man til slutt får en ledig bolig som selges/leies ut til personer som bor i andre kommuner kan det ha gått lang tid og effekten av boligbyggingen blir vanskelig å måle. Størrelse på husholdningen som flytter ut/inn av kommunen påvirker nettoflyttingen. Flytter det ut en familie på 5 personer må fem personer flytte inn før nettoflyttingen blir null. Hvis husholdningene som flytter ut er store, mens de som flytter inn i snitt er små kan man få negative flyttetall selv om nye boliger kjøpes av personer som bor utenfor kommunen. Kommunen får flere husholdninger, men ikke nødvendigvis flere innbyggere. I tillegg er det ikke alle nye boenheter som registreres i statistikken over nye boliger. Konvertering av eksisterende bygg til leiligheter og bygging av utleieenhet i eneboliger er eksempler på nye boenheter som ikke registreres i statistikken. Effekten av slike nye boenheter kan kamuflere effekten av nybygde boliger. (Kilde: Akershusstatistikk, 3/2014) Svak økning i antall boliger, og eneboliger dominerer fortsatt I følge matrikkelen fikk Frogn i nye boliger. Tallet avviker noe fra tall oppgitt i årsmeldingen (29 boliger), grunnen til dette er trolig at det kun er telt eneboliger- ikke sekundærboliger og leiligheter i årsmeldingen. 43 boliger er altså under halvparten av målet om 100 boliger i året. Det er også halvparten av det som ble anslått skulle bli bygd Ihht veiledende rekkefølge i fjor. Det er likevel en liten økning i forhold til året før, da det ble oppført 34 nye boliger. Av de 34 (2014) var 17 eneboliger, 4 eneboliger med 4 hybler, og 9 del av tomannsbolig. Eneboligene dominerer fortsatt i Frogn. Av de 43 boligene som ble oppført i 2015 var kun 6 leiligheter, 7 boliger var sekundærleiligheter, resten var eneboliger. For å møte befolkningens boligbehov har vi et mål om at 80 % av nye boliger skal være leiligheter og rekkehus. Dette målet knytter seg til en befolkningsutvikling med flere eldre, og flere husstander med færre personer. Bygging av leiligheter fører også til ønsket dynamikk i boligmarkedet der eldre flytter fra eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige boliger. De ledige eneboligene blir tatt i bruk av familier. Et slikt innflyttingsmønster bidrar til en jevnere utvikling- og minimerer dramatiske bølger som utfordrer kapasitet på skoler og barnehager. Eneboligene dominerer også i oversikten (bakerst) over ikke ferdigstilte boligprosjekter som har fått igangsettings- eller byggetillatelse, og i oversikten over ferdigstilte prosjekter så langt i Basert på dette må krav om små enheter settes høyere enn 80% i nye prosjekter som settes i gang, om vi skal nå målet for planperioden samlet. Vi er godt i gang med områdeplaner og større detaljplaner som gir god mulighet for å øke andelen leiligheter og rekkehus. Frogn kommune har i flere år ligget godt under gjennomsnittlig ønsket byggetakt, men vi forventer at det enkelte år framover kan bli bygget betydelig over snittet som følge av potensialet i områdeplanene. Den lave byggetakten i kommunen de senere årene kan skyldes blant annet at arealer venter på arealavklaring i de store planarbeidene. Men dette kan bare delvis forklare tendensen. Vi ser at også at det ofte tar lang tid fra områder er avklarte gjennom vedtatte planer til bygging faktisk realiseres. Dette er blant annet tilfellet i Nordre Frogn der flere planavklarte arealer likevel ikke realiseres. Vår ref.: 16/ Side 4 av 11
5 Boligprognoser fra Akershus Fylkeskommune Akershus Fylkeskommune har laget nye prognoser for boligbygging (juli 2016). Lavalternativ er framskriving av trend i perioden som gir et årlig gjennomsnitt på 56 boliger. Hovedalternativet er en framskrivning av trend i periode n Dette gir et årlig snitt på 82. Høyalternativet er hovedalternativet pluss differansen mellom lavalternativ og hovedalternativ. Årlig snitt i høyalternativet er 108. Analyseperioden er og gir en effekt på 1,26 personer per bolig. Nær 40 prosent av flyttingen til Frogn i perioden blir forklart av boligbygging. Statistikken fra fylkeskommunen viser et hovedalternativ som er en god del lavere en målsettingen i kommuneplanen om 100 nye boliger årlig. Høyalternativet er kun 8 bol iger over målsettingen. Boligbyggingen er i stor grad markedsstyrt De fleste reguleringsplaner blir realisert, selv om dette ofte tar lengre tid enn utbyggere, grunneiere og kommunen forventer. Vi ser av erfaring at våre forventninger til boligbyggingen sjelden stemmer med resultatet for det enkelte året. For å styre utbyggingstakt kan vi bruke rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen e. Vi kan også regulere utbyggingstakten gjennom utbyggingsavtaler. Med foreløpig lav byggetakt virker ikke dette som e t viktig virkemiddel. Utbyggingsavtaler er imidlertid et viktig virkemiddel for å sikre at utbygging skjer i henhold til de intensjoner som er nedfelt i vår utbyggingspolitikk som blant annet sikrer bygging av nødvendig infrastruktur som veier og fellesare aler som gir gode bomiljø. På den annen side kan ønsket om utbyggingsavtaler og strenge rekkefølgekrav gjøre at det tar l engre tid før planer b lir realisert. Boligpri s veksten er stor Frogn hadde en boligprisvekst på 8,5 % i fjor. Dette er noe over landsgj ennomsnittet på 7,3 %. Frogn er imidlertid en del av et boligmarked der prisveksten er høy. Til sammenligning var prisveksten i Oslo på over 13%. Tilstrekkelig boligbygging påvirker prisene, men Frogn er en del av et større boligmarked - og det er usikkert i hvor stor grad det er mulig å påvirke lokal prisvekst ved å bygge mer. Dersom kommunen lykkes i målet med å bygge i snitt 100 boliger årlig, og at disse boligene i stor grad er leiligheter og rekkehus er det grunn til å tro at dette om ikke er prisdempen de - i det minste ikke er prisdrivende. Vår ref.: 16/ Side 5 av 11
6 4. Boligbehov Dagens arealplan til kommuneplanen har store boligreserver. Kommunen har tilgjengelige boligreserver i form av ferdig regulerte boligarealer. Kommuneplanen innebærer også flere, store planoppgaver. Det ligger flere hensynssoner med krav om felles planlegging over store områder. Store og viktige områdeplaner er godt i gang, og kommunen må prioritere å behandle og vedta de pågående områdeplanene. Områdeplanene Kolstad og byutviklingsplanen Seiersten, Ullerud og Dyrløkke gir mulighet for et betydelig antall boliger. Det bør prioriteres å sluttføre disse oppgavene før kommunen velger å rullere arealdelen til kommuneplanen på nytt. Kommunen vurderer om vi skal rullere kommuneplanen i den kommunale planstrategien som legges fram Desember Behov for 100 omsorgsboliger og kommunale boliger I tillegg til et generelt mål om ca. 100 boliger per år, og en overvekt av leiligheter er det et stort behov for kommunale boliger og omsorgsboliger. Behovet for kommunale boliger går tydelig fram av kommunestyremelding om Boligutvikling fra august Det er startet opp flere prosjekter som følge av boligmeldingen, og enkelte av disse nærmer seg realisering. I 2015 og 16 er det så langt vedtatt 4 planer for boligformål. 3 av disse er kommunale prosjekter. Reguleringsplan for Løktabakken 4 legger til rette for etablering av 16 omsorgsboliger som erstatning for eksisterende rekkehus med 9 utleieenheter. Kommunestyret vedtok at planen ikke skal realiseres, men at vi i stedet pusser opp eksisterende boliger. Reguleringsplan for Belsjø terrasse legger til rette for 17 boliger for personer med nedsatt funksjonsevne i tillegg til 6 ordinære boliger/leiligheter. Reguleringsplan for Vestbyveien 103 og 105 legger til rette for etablering av opptil 22 leiligheter på 1-3 rom. Leilighetene er i utgangspunktet ordinære boliger, men kommunen vil trolig beholde en viss andel som kommunale utleieboliger. Det er startet opp flere andre planarbeider som en oppfølging av kommunestyremelding om boligutvikling. Reguleringsplan for Husvikveien 5 har planlagt oppstart høst Planarbeid for Grande og Skogveien er planlagt som ordinære boligprosjekter, men det kan bli aktuelt å beholde enkelte boliger. Trekanttomta er foreløpig planlagt som en kombinasjon av ordinære boliger og omsorgsboliger. I tillegg er kommunen i gang med prosjektet Lindtruppbakken- Råkeløkkveien, som vil gi omlag 35 nye boliger, samt fornye dagens boligmasse. I tillegg til de rene kommunale prosjektene bør det settes av arealer i pågående områdeplanarbeider. Utbyggingsavtaler kan også sikre kommunen forkjøpsrett for en andel av nye boliger, og dermed bidra til å dekke behovet for kommunale boliger. Kommunal forkjøpsrett er sikret blant annet i utbyggingsavtalen for den nylig vedtatte planen for Haneborgenga. Ved å både styrke hjemmetjenesten, samt å bygge flere tilpassede boliger kan flere innbyggere bo hjemme lengst mulig. Varierte omsorgsboliger for eldre kan redusere behovet for kostbare sykehjemsplasser. Boligtrappa Illustrasjonen under viser boligtrappa, en oversikt over hvilke boligtyper kommunen kan tilby, avhengig av behov. Både kostnader og bemanning øker med trinnene, det er derfor viktig at behovet dekkes på rett trinn, og at kommunen ikke tilbyr boliger på høyere trinn enn nødvendig. Fargene indikerer grad av dekning. Behovet for kommunale boliger (fra leie til eie) er stort. Dette er ett nytt konsept hvor leietaker inngår avtale om leie i noen år før ev. kjøp inngås til avtalt pris. Denne type boliger er ment for to ulike grupper. 1) De som anses som midlertidig økonomisk vanskeligstilt, og 2) Vår ref.: 16/ Side 6 av 11
7 Unge i etableringsfasen. Ordningen skal hjelpe flere inn på boligmarkedet, og er et samarbeid med Husbanken. Helsebygg (pleie i institusjon) Bofelleskap m/heldøgns bemanning. Disse tildeles i hovedsak søkere fra PU, rus, demente og EMF ( enslige mindreårige flyktninger) Boliger tilknyttet base som er tilpasset ulike behov. Disse tildeles i hovedsak søkere fra psykiatri og eldre vanskeligstilte Fra Leie til eie er ett nytt satsningsområdet for de som forventes å kla re seg selv på sikt. Dette er et samarbeid mellom H usbanken og Frogn kommune Frogn kommune eier ca. 180 ordinære utleieboliger. Disse tildeles i hovedsak vanskeligstilte og flyktninger som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet Grønn: tilfredsstillende kapasitet Gul: manglende kapasitet på deler av eller hele trinnet Rød: ikke tilbud i dette trinnet Frogn kom mune leier noen få boliger i det private boligmarkedet for videre utleie. Disse tildeles i hovedsak e nslig e mindreårige flyktninger som kommer fra bofellesskap Av kommuneplanen framgår det at områdeplanene må sikre : Tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming. Boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter ut en å måtte være avhengig av transport. Boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon. Boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel. (Kommuneplan , del 3 arealutvikling ) 3 av de siste vedtatte planene for bolig er altså ko mmunens egne planer. Flere boligplaner er imidlertid under arbeid, både av kommunen og andre. R eguleringsplan for Haneborgenga (vedtatt ) vil gi om lag 90 nye boliger av ulike boligtyper. V estbyveien veiplan (fortau + boliger) vil gi ca. 30 nye boliger. Se for øvrig vedlegg 1, potensiale for boligbygging. Prioritering av reguleringsplaner Dersom det er nødvendig å prioritere mellom planer bruker komm u nen denne vedtatte rekkefølgen for å prioritere mellom reguleringsplaner: 1) Offentlig infrastrukt ur 2) Offentlige bygg Vår ref.: 16/ Side 7 av 11
8 3) Næring 4) Bolig 5) Fritidsbolig Erfaringsmessig er det i liten grad konflikt mellom prioritering av planer. Kommunen har imidlertid mange samtidige pågående store, egne planarbeider som krever stor ressursbruk, og som kan gjøre prioritering nødvendig. Byutviklingsplanen omfatter samtlige av de fire første formålene, og bør dermed prioriteres høyt. 5. Styring gjennom plan Fram til 2013 inneholdt kommuneplanen bestemmelser om at fradeling må hjemles i en reguleringsplan. Denne bestemmelsen er i dagens kommuneplan endret slik at uregulerte eiendommer lettere kan fradeles. Kommunen har heller ingen minstekrav til tomtestørrelse. Rådmannen vil vurdere å foreslå å endre kommuneplanbestemmelse 2- og unntakene fra plankravet. Erfaringen med bestemmelsen viser at konsekvensen er flere varierende resultater. Bestemmelsen fører til stor grad av forskjellsbehandling mellom regulerte og uregulerte arealer- i tillegg til at den fremmer flere eneboliger framfor leilighetsbygg. Unntaksbestemmelsen undergraver dermed målene om flere leiligheter og rekkehus i kommunen. Unntaksbestemmelsen gir følgende utfordringer: a) Det blir ikke gjort sammenhengende planlegging og utviklingen skjer tilfeldig. Kommunen har ikke hjemmel å avslå delingssøknader som er i tråd med gjeldende plan og heller ingen mulighet å gi føringer for utbygging utover kommuneplanens bestemmelser. b) Det skjer en viss ulikbehandling, siden unntaksbestemmelsene bare gjelder for uregulerte områder. Hvis en «regulert» boligeiendom skal deles må det søkes om (mindre) endring av plan, alternativ dispensasjon. c) Kommunen mister styringsmuligheter når det gjelder utvikling av småhusområdene, har mindre kontroll over kapasitet av teknisk og sosial infrastruktur. d) Voksende etterslep når det gjelder oppgradering av veier eller etablering av fortau eller lekeplass. e) Sterk redusert medbestemmelse og forutsigbarhet for innbyggerne når det gjelder utvikling av sitt nærområde. f) Utviklingen går mot etablering av små tomter, boliger med små grunnflate der parkering gjerne legges inn i byggets 1. etasje. Dette fører igjen til større høyde og ofte med flatt tak, samt en veldig varierende kvalitet på uteoppholds- og lekeareal. g) Unntakene gjeler kun enebolig- eventuelt med hybel, og ikke flerfamiliehus eller andre boligtyper. Bestemmelsen er dermed med på å fremme eneboliger framfor de boligtypene det er behov for i kommunen. Unntaksbestemmelsen kom for å håndtere en utbredt praksis med å gi dispensasjon fra plankrav, samt å unngå svært små reguleringsplaner. Små reguleringsplaner medfører stort arbeid, og kostnader for både kommune og innbyggere. Rådmannen ser flere løsninger på denne utfordringen: 1) Etterstrebe raskere planbehandling ved mindre planer. Et verktøy kan være å begrense bruk av utbyggingsavtaler (som også må på høring), men kun stille nødvendige rekkefølgekrav. I Vår ref.: 16/ Side 8 av 11
9 tillegg bør endring av plan håndteres så enkelt som mulig for å fremme styring gjennom plan framfor dispensasjon. Dette er i tråd med føringer og forventninger fra nasjonalt hold. 2) At kommune selv tar en mer aktiv rolle i områder der det ønskes fortetting. For eksempel ved å lage en områdeplaner ala småhusplanen i Oslo, eller Oppegård. Dette alternativet vil kreve store ressurser, og må forankres i kommunal planstrategi- slik at det ikke går på bekostning av oppstartet planarbeid. 6. Bokvalitet og virkemidler Kommuneplanen stiller enkelte kvantitative krav for å ivareta bokvalitet. Blant annet arealkrav til uteoppholdsareal, størrelse på lekeplasser og bestemmelser om støy. Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift ivaretar andre krav for å sikre et minimum av bokvalitet. Kommunen, som planmyndighet har også anledning til å sikre kvalitet utover dette. Men lettest er det i tilfellene der kommunen selv er prosjekteier. Det er viktig at bokvalitet også sikres for eksisterende boliger. Et nytt boligprosjekt med god bokvalitet bør ikke gi dårligere bokvalitet for tilgrensende boliger, men dette kan være en vanskelig balansegang. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune ga i januar 2016 ut eksempelsamlingen «livskraftige urbane bomiljø». En samling med stor relevans for by- og boligutvikling i byer og tettsteder i Akershus. Eksempelsamlingen inneholder en sjekkliste som kommunen vil ta i bruk ved planlegging av boliger. Sjekklisten er vedlagt Sjekklisten gir viktige påminnelser for nettopp hvordan det nye prosjektet forholder seg til omgivelsene- og om det samlet sett bidrar positivt inn i samfunns- og byutviklingen. Boligplanleggingen bør sikre tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming. I tillegg bør planarbeid sikrer at vi får boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av transport, og boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon. Planleggingen bør sikre boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel. Vurderinger av støy må gjøres tidlig i planprosessen. Det er en stor utfordring at sentrale områder tett på daglige gjøremål også gjerne er støyutsatte- hvordan disse forholdene skal avveies må vurderes i hver enkelt plansak. Kriterier for bokvalitet er innarbeidet i planprogram for både områdeplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke (byutviklingsplanen), vedtatt 3. desember 2014, samt i planprogram for Kolstad, vedtatt 4. mai Planprogram for byutviklingsplanen sier at vi skal legge til rette for variert boligbygging med god kvalitet. Boligene skal ta vare på behov for både privat og sosialt liv, og grønne omgivelser. Hele boligområder skal ha universell utforming, og det skal være tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter. Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte skal være integrert i vanlig bebyggelse. Utbyggingsavtaler og bestemmelser skal sikre boliger av varierte størrelser, også tilpasset barnefamilier. Arkitektonisk kvalitet og bokvalitet skal sikres- også i framtiden skal Drøbak være et godt sted å bo. Antall etasjer skal vurderes utfra landskap og eksisterende bebyggelse, og det Vår ref.: 16/ Side 9 av 11
10 skal etterstrebes variasjon. Kommuneplanen angir et minimum areal for uteopphold, men det er ikke en nødvendig sammenheng mellom størrelse på et areal og kvalitet. I byutviklingsplanen er det sagt at arealkravet satt i kommuneplanen kan reduseres dersom man sikrer god kvalitet på felles uteplasser. Med god kvalitet menes gode solforhold, sentral og attraktiv plassering, skjermet fra uønsket støy og forurensning og solid materialbruk. I planprogrammet for Kolstad er det vektlagt at valg av boligtype skal baseres på behov, godt og helsefremmende bomiljø mv. Det er satt opp konkrete kriterier/ prinsipper for lokalisering av boliger og valg av boligtype i planprogrammet. Det er videre stilt krav til trafikksikker og god tilgjengelighet for gående og syklende. Det er pekt på som vesentlig at Kolstad knyttes sammen med eksisterende tettsted på en god måte blant annet med universelt utformet bruforbindelse for gående og syklende til Dyrløkkeåsen. I planprogrammet er det videre åpnet for å gå ned på krav satt i kommuneplanen, dersom behovene nye innbyggere har til uteoppholdsareal og annet, samlet for området får en god og tilstrekkelig utforming. Hva sier meglerne I forbindelse med områdeplanen for Kolstad har kommunen kontaktet fem meglere i Frogn for å høre om hvordan de ser på boligpreferanser, -behov og etterspørsel og utvikling av Kolstad. En del av informasjonen er trolig også relevant for generell boligplanlegging. Meglerne er unisont enige om at Frogn trenger flere små, relativt billige boliger til barnefamilier og familier i etableringsfasen. De nevner særlig rekkehus, 2-4 mannsboliger og små eneboliger som aktuelle på Kolstad. Leiligheter er også etterspurt og til en viss grad aktuelle på Kolstad da særlig leiligheter rundt 50m2. Flere er usikre på hvor attraktivt området er for eldre, men om vi skal bygge for eldre er det relevant med leiligheter på m2 og delte boliger som rekkehus og lignende. Ingen ser studenter som en relevant kjøpergruppe. Meglerne mener vi har nok store eneboliger og det er heller ikke like aktuelt med dyre leiligheter. Flere etterlyser løsninger til de som er svakest stilt økonomisk, men svaret på problemet er ikke entydig. Kommunen har laget en enkel oversikt basert på samtalene, som er vedlagt saken. Meglerperspektivet er både viktig og nyttig å ha med. Samtidig kan det være en utfordring at eiendomsmeglerne har svært god kjennskap til hva som er attraktivt og etterspurt akkurat nå. Men ikke nødvendigvis har tro på det som ennå ikke er prøvd. Meglerne i Frogn fronter i liten grad fellesløsninger, bildeling eller parsellhager, arkitektur eller miljøvennlig byggeskikk blir heller ikke nevnt. Det viktige er at kommunen ser hvilke grupper vi mangler tilbud til, hvem som er aktuelle for området og hvilke behov disse gruppene ønsker at vi møter. Visjonene for hvordan vi ønsker å bygge og bo må politikken sørge for. Vedlegg: - Boligprogram- potensiale for boligbygging - Sjekkliste, livskraftige urbane bomiljø - Boligpreferanser, -behov og etterspørsel Ihht lokale meglere (Kolstad) Vår ref.: 16/ Side 10 av 11
11 Vår ref.: 16/ Side 11 av 11
Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker
Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon
DetaljerOmrådeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen
Områdeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen Status for planarbeid og drøfting knyttet til boligstruktur Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker 20.6.2018 Hvor er vi? Planprogram (PP) vedtatt i
DetaljerVeiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017
Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Kommuneplan for Frogn 2013-2025 setter følgende mål for befolkningsutvikling og boligutvikling: Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling
DetaljerSmå boliger behov og utfordringer
Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerBoligbyggeprogram for Sørum kommune Oppdatering vedtatt
Boligbyggeprogram for Sørum kommune -2028 Oppdatering vedtatt 22.11.2017 Vedtatt Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Om boligbyggeprogrammet... 4 Boligtyper... 4 Boliger som holdes utenfor programmet... 4
DetaljerNotat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel
Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Oktober 2019. Dette notatet tar for seg et sammendrag av kommunens analyser og vurderinger om følgende temaer, i forbindelse med utarbeidelse
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerHvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik
Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik Anita Pettersen Bolig for velferd (2014-2020) 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre
DetaljerBoligbyggeprogram for Sørum kommune
Boligbyggeprogram for Sørum kommune 2017-2028 F orslag til oppdatering 2016 Utkast Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Om boligbyggeprogrammet... 4 Boligtyper... 4 Boliger som holdes utenfor programmet...
DetaljerBefolkningsprognose
Befolkningsprognose 201 6-204 5 1 0.05.201 6 Befolkningsprognose 2016-2045 2 [Vedtatt] Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 1 Hva påvirker befolkningsveksten?... 3 1.1 Endringer i forhold til prognose
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/ Jochen Caesar Kommunedelplan for Nordre Frogn- anmodning om å trekke innsigelse
Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00172-142 Jochen Caesar 30.06.2017 Kommunedelplan for Nordre
DetaljerForankring i planverk men hva nå?
Forankring i planverk men hva nå? Nittedal kommunes arbeid med utbyggingsavtaler v/ Gunnar Prøis Enhetsleder Plan, byggesak og geodata Plansystemet Kommuneplan Temaplaner Veiledere Områdereguleringsplan
DetaljerBoligbyggeprogram for Sørum kommune Vedtatt i kommunestyret
Boligbyggeprogram for Sørum kommune 2016-2027 Vedtatt i kommunestyret 16.12.15 [Vedtatt] Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Om boligbyggeprogrammet... 4 r... 4 Boliger som holdes utenfor programmet... 5
DetaljerBefolkningsprognose Sørum kommune Juli 2013
Befolkningsprognose Sørum kommune 2013 2040 24. Juli 2013 1 Om befolkningsprognosen Befolkningsprognosen er en KOMPAS prognose utarbeidet av Sørum kommune. Dette er en prognosemodell tilpasset kommunenivået,
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerStatistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya
Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.
DetaljerHelhetlig boligplanlegging.
Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen 16.02.16 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
Detaljer07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no
www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag
DetaljerSaksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer
Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato
DetaljerPLANSTRATEGI I PRAKSIS
Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:
DetaljerVedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg
DetaljerHelhetlig boligplanlegging
Helhetlig boligplanlegging Boligsosialt fokus i kommunenes planarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boligsosial konferanse 2. mai 2017 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerIntegrering av boligsosiale elementer i fysiske planlegging
Integrering av boligsosiale elementer i fysiske planlegging Forankring og eierskap. Eksempler fra boligprosjektet «Solsiden boligfelt» i Hadsel Fagdag 18/9-2018 i Bodø. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans
DetaljerBoligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling
Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler
DetaljerØkt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet
Eierskapsenheten Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet Foto: Geir Hageskal Stjørdal 12.02. 2015 Kjetil Mjøsund 1 Tema 1. Befolkning og boligbehov
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerFortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
DetaljerSaksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer
Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato
DetaljerFORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.
SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerRepresentantforslag. S (2015 2016)
Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR Planlagt behandling: Planutvalget
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/2971-3 Arkiv: L71 Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR. 2 2016 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING
Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens
DetaljerBoligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler
Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 01.03.2017 Faktorer i boligmarkedet Befolkningen og befolkningsprognosene Husholdningene og husholdningssammensetningen
DetaljerMinihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø
Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerVedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549
Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram
Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial
DetaljerForslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte
Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte 11.12.18 1. Hensikt 2. Avgrensning og definisjoner 3. Hovedpunkter forslag til retningslinjer 1. Hensikt Hensikten
DetaljerFORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING
FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING 17.03.2017 1. Retningslinjer for vurdering av hvorvidt oppdeling av boenheter til hybler utløser krav om særskilt tillatelse etter kommuneplanens arealdel
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR Planlagt behandling: Planutvalget
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/2971-5 Arkiv: L71 Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR. 1 2017 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget tar Bolignotat
DetaljerDette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.
Vedlegg Med utgangspunkt i endringer i befolkningssammensetning og vekst vil vi få endringer i befolkningens boligetterspørsel. Boligetterspørselen er koblet til det felles bo- og arbeidsmarkedet Stavanger
DetaljerBolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015
Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis
DetaljerBefolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.
Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Notat: Kongsberg kommune, august 2018. Hensikten med notatet er å beskrive boligbygging, tomtereserver og sette dette
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerNotat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA
Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til
DetaljerOM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013
BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial
DetaljerKommunal planlegging og behovskartlegging av boliger for eldre
11. NOVEMBER 2015 Kommunal planlegging og behovskartlegging av boliger for eldre Gode boligløsninger på eldre dager Tema seminar i regi av Skadeforebyggende forum 10.12 2015, 10.15-10.45 KS-møtesenter
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerHvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.
Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11. JUNI 2019 INNHOLD Stavanger utvikling KF Bakgrunn for prosjektet Seniorboligene
DetaljerHelhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken
Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en
DetaljerPlanstrategi for Frogn kommune Justert etter kommunestyrets vedtak
Planstrategi for Frogn kommune 2014 2017 Justert etter kommunestyrets vedtak 16.06.14 1 Innhold 1. Hvorfor planstrategi? s. 3 2. Styringssystemet i Frogn kommune s. 4 3. Kommuneplan 2013 2025 s. 4 3.1
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerProgramleder Roald Engman 1
29.09.2011 Programleder Roald Engman 1 Sammenhenger Statlig politikk Velferdssamfunnet-, utjamning av sosial ulikhet, bedring av levekår og helse og boligsosialt utviklingsprogram Kommunal politikk og
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR Planlagt behandling: Planutvalget
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/2971-1 Arkiv: L71 Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR. 1 2016 Planlagt behandling: Planutvalget 23.06.16 Administrasjonens innstilling: Planutvalget
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret
SAKSFREMLEGG FORUTSIGBARHETSVEDTAK OM BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 18/42 Saksbehandler: Øystein Engan Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker 08.02.2018 / Kommunestyret
DetaljerForslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn
Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerUtvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.
Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.
DetaljerBefolkningsprognoser
Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning
DetaljerBoligsosial planlegging. Hvilke verktøy har kommunen ved tilrettelegging av boliger for alle Husbanken v/birger Jensen
Boligsosial planlegging Hvilke verktøy har kommunen ved tilrettelegging av boliger for alle Husbanken v/birger Jensen 276 årsverk Seks regionkontor Hovedadministrasjon i Drammen 16 mrd. kroner i årlige
Detaljer1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218
Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien
DetaljerBoligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging
Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging Utbyggingsavtaler et nødvendig verktøy? Hans Kjetil Aas Stavanger utvikling KF Boligpolitikk? Boligforsyning - tilstrekkelig antall boliger til
DetaljerSaksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-16, TILTAK 9 ::: Sett inn innstillingen under denne linja.
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerBoligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG
Boligpolitisk planlegging 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG PRESENTASJON Bakgrunn Mandat Organisering Prosjektplan Erfaringer BAKGRUNN Høsten 2016 Forpliktende avtale mellom Namsos kommune og Husbanken
DetaljerUtbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/7388-9 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta
DetaljerHelhetlig boligplanlegging - hvordan skape gode boliger for alle? Plannettverk Vestfold 9. februar 2017
Helhetlig boligplanlegging - hvordan skape gode boliger for alle? Plannettverk Vestfold 9. februar 2017 Anita Pettersen Bolig for velferd (2014-2020) Felles ansvar - felles mål 1. Alle skal ha et godt
DetaljerBoligplanlegging i lys av samfunnets aldring muligheter og begrensninger
11. NOVEMBER 2015 Boligplanlegging i lys av samfunnets aldring muligheter og begrensninger Husbankkonferanse i Tromsø (Clarion Hotel The Edge, Kaigata 6, Tromsø): Vi utfordrer mytene! Bomiljø en uvesentlig
DetaljerBolig+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest kommentarer til rapporten , Anne K. Dogger
Eierskapsenheten Bolig+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest kommentarer til rapporten 02.12.2015, Anne K. Dogger Foto: Helén Eliassen Problemstillinger hva er gode boligløsninger for eldre i det
DetaljerNy skolestruktur i Frogn?
Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens
DetaljerEndringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem.
Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/02353-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Eldrerådet 16.08.2016
DetaljerTrygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø
Trygge, gode boliger og bomiljø for alle Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø Hva handler dette om? Jo, det handler blant annet om at vi må se boliger og bomiljø i
DetaljerHurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:
Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 40/1 Arkivsaksnr: 2016/160-6 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 40/1 - Arnstad og 66/2 - Mære mellem - søknad om dispensasjon fra
DetaljerHøringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerForslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven
NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Ole Christian Øvrebø L.nr.: 3508/2018 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1.
DetaljerEidsvoll kommune Kommunal forvaltning
Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2016/3539-28 Arkiv: 023729300 Saksbehandler: Marco Skotti Dato: 17.11.2017 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for næring, plan og miljø
DetaljerMØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:
Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og
DetaljerPlanstrategi for Frogn kommune
Planstrategi for Frogn kommune 2014 2017 1 Innhold 1. Hvorfor planstrategi? s. 3 2. Styringssystemet i Frogn kommune s. 4 3. Kommuneplan 2013 2025 s. 4 3.1 Nasjonale og regionale føringer i kommuneplanen
DetaljerUllensaker kommune Plan og næring
Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 187/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 27.08.2012 RULLERING AV BOLIGBYGGEPROGRAMMET 2012 Vedtak Hovedutvalg for overordnet
DetaljerHusbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling
Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens
DetaljerSaksframlegg. Vedtak i Kommunestyret Forslag til planprogram for områdeplan for Husbyåsen Remyra legges ut til offentlig ettersyn.
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-258 Arkivsaksnr: 2015/7015-4 Saksbehandler: Gry Holm Kvernrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 26/16 05.12.2016 Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 25/16 05.12.2016
DetaljerNannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerHøringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune
Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring
Detaljer