Rapport om frittlevende nematoder i kornutprøvingsfelt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om frittlevende nematoder i kornutprøvingsfelt"

Transkript

1 Rapport om frittlevende nematoder i kornutprøvingsfelt i Flå Bakgrunn; Ulike nematoder kan gjøre stor skade i en del kulturer. Det er veldig lite forskning utprøving av tiltak som er gjort på dette området. Ricardo Holgado gjorde for en del år siden en del på korncystenematoder og fant sortsresistens mot ulike raser. Bevisst sortsvalg i korn kan slik være et nokså godt tiltak mot korncystenematoder. Mot frittlevende nematoder vet vi svært lite, det er oss (ref. Ricardo Holgado NIBIO) bekjent ingen dokumenterte virksomme tiltak mot frittlevende nematoder. Det er en ekstra komplisert problemstilling da de er avhengig av ulike faktorer for å leve og er adskillig mer arbeidssomme å identifisere. Et NLRØ-medlem i Flå har slitt med dårlig avling på noen små områder i flere år, områdene øker og i fjor gav ikke disse områdene svært, svært dårlig avling. Åkeren spira fint, men begynte etter hvert å sture, bli gul og tiltak som ekstra N, ekstra Mg viste ingen respons. Det kan nemlig være vanskelig å skille nematodeangrep fra misvekst av andre årsaker som lav ph og næringsmangler. Dette er på lett jord som har lite mold og er nokså lav på næringsstoffer. Det ble høst 2015 tatt ut jordprøver for både næringsinnhold og nematoder. Det ble ikke påvist korncystenematoder i prøven, men høyt innhold av frittlevende nematoder, langt over amerikansk skadeterskel i hvete og havre. Ricardo Holgado i NIBIO skriver i svaret på analysen at funnet kan indikere at hovedårsaken til misvekst i kornåker skyldes rotsår- og stuntnematoder. Vi hadde ingen klare aktuelle råd/tiltak å gi bonden og fikk dermed ideen om å se litt nærmere på om enkelte ting kunne virke reduserende på populasjonen av nematoder og slik gi bedre avling. Opplegg; Etter samtaler med John Ingar Øverland, Øystein Haugerud og Ricardo Holgado ble vi enige om å prøve ut to litt ulike mengder husdyrgjødsel og kompost. Med tilførsel av organisk materiale tenker man bl.a. tilførsel av størst mulig spekter av mikroliv som kanskje kan være med på å rette opp denne ubalansen i jordas mikroliv. Det ble brukt storfegjødsel fra skrapeareal ammeku og hagekompost fra Lindum som er den komposten som ifølge Lindum inneholder mest mikroliv. Disse ble prøvd både i Belinda havre som vi vet er svak mot korncystenematoder og til Bjarne vårhvete som det var på dette feltet i fjor, og som da gav elendig/ingen avling. I tillegg ønsket vi på litt av arealet å prøve ut et jordfruktbarhetsår med bedring av struktur gjennom jordløsning/grubbing midtsommers og etterfølgende pionerblanding da dette areal lett kan pakkes. Disse arealene ble sådd først i juli. På en egen del av feltet ønsket vi videre å prøve ut noen kornsorter som er sterke mot korncystenematode for å se om de også kan være sterke mot frittlevende nematoder. Medfinansiering gjennom KornFuth-programmet v/einar Strand gjorde at alt dette lot seg gjøre. Sortene som ble prøvd ut var Marigold, Helium, Salome bygg, Gunhild Havre og i tillegg ble Cordelia rybs og Ingrid erter prøvd. Sammen med at pionerblandingen ble sådd sådde vi også to ruter med busthavre som vi hadde fått nyss om kunne virke bra mot frittlevende nematoder. Vi har i 2016 kjørt en relativ enkel, men arbeidsom utprøvning og skal se på ettervirkning av dette også neste vår. Dette har ikke vært vitenskaplig forskning, men vi hadde lyst til å se om noe av det organiske materialet vi tilførte hadde effekt på nematodehyppighet og eventuelt avlingen. Vi hadde i utgangspunktet ikke bestemt oss for å høste feltet, men se an hvordan det utviklet seg. Feltet ble høstet. Sesong vår -forsommer; Niende mai ble det anlagt felt med to gjentak hos kornprodusent Jon Erik Wee, Flå (se vedlagte feltplan med logg) i hovedområdet for den dårlige veksten årene før. Dette er i utgangspunktet skrinn, veldig lett sandjord i dalbotnen i Flå. Det ble tatt ut jordprøve høst

2 2015 som tilsa at det burde kalkes med dolomitt, noe som ble gjort før anlegg ( kg granulert dolomitt) av feltet Dette ble ikke harva ned da bonden syntes det var mer enn løst nok etter en harving i forkant. Jordprøve ble tatt ut på feltet ved anlegg og den viste jordart finsand med mold% på bare 1,7%, leirklasse 1, ph på 5,7, P-Al 6, K-Al 6, Mg-Al 2, Ca-Al 20. Dette viser en veldig moldfattig sandjord som er lett å pakke, med ph for så vidt grei for havre og med middels til lavt næringsinnhold. Kalkingen som ble utført i vår hadde nok ikke fått virke i særlig grad ved jordprøvens uttakstidspunkt, men ph og magnesium/kalsiumtilstand burde være bedret i løpet av sesongen. Før anlegg ble det tatt masse penetrometer/jordfasthetsmålinger og i gjennomsnitt av 64 målinger på feltet ble motstand på 300 psi møtt på 16,6 cm. På delen med møkk og kompost ble det også i forkant av anlegg tatt ut leddvise (av kostnadshensyn) prøver til analyse av frittlevende nematoder på våren og rutevis på høsten for å se på utviklingen. Gjødsling; Spredning av møkk (analysert i etterkant) og kompost (Lindum hagekompost)på småruter ble gjort for hånd og raka ned med jernrive. Det hadde blitt bedre om vi her hadde hatt en liten fres da det var utfordrende å få molda den nokså klinete møkka godt ned med rive. Dette og litt halm i overflata fra i fjor skapte litt subbe problemer under såinga et par steder. Det er ikke skåler på vår forsøkssåmaskin- dermed tåler den svært lite halm. Møkkrutene i det organiske feltet ble supplert med to ulike mengder NS-gjødsel, mens kompost og 0-rutene fikk fullgjødsel Det samme fikk alle bygg- og havresortene + rybsrutene i sortsdelen. Mineralgjødselmengden på alle disse rutene tilsvarte 66,67 kg , dvs 12 kg N/daa. Husdyrgjødselrutene fikk også etter plan 12 kg N (ut fra normtall på storfegjødsel, men etter analyse fikk disse +/- 13 kg lettløselig N (NO3-N + NH4-N). Erterrutene fikk tilsvarende 33,3 kg /daa.

3 Etablering; Bjarne etablerte seg fint unntatt på ett sted der det subba litt under såing og ett annet der framdrifta hoppa av. Riktig såmengde gikk ut, men mer ujevnt. Belinda hadde jevn og fin etablering. Fin og jevn spiring på sortsdelen unntatt en liten halmsubbingsfeil på en rute. Erterrutene var det noe tynt bestand på, men nokså jevne (mistenker at fugl kan ha reist med noe frø). Rybsrutene etablerte seg helt elendig, jorda var løs og vi er redd at rybsfrøene kom i dypeste laget. Værsituasjon; etter såing i mai ble det ganske tørt en periode. I slutten av mai og i hele juni var det nokså varmt og veldig mye bygevær- ergo var jordråmen stort sett god selv på denne skrinne sandjorda. Vær- og fuktighetsforholdene gjorde at jordløsningen med Kvernelandgrubb ble utført 7.07 med etterfølgende såing av pionerblanding + busthavreruter. Jordtemperaturen var da kjempefin også på grubbedyp som var 25-30cm. Generelt har 2016 vært et veldig bra kornår på sandjorda i Buskerud. Ugrassituasjon på bekjempningstidspunkt (3-4 bladsstadiet) 2. juni og senere: Ekstremt mye linbendel både på feltet og rundt feltet lite andre ugrasarter. Mye ugras er gjerne et kjennetegn for områder som sliter med nematoder. Mye linbendel er det imidlertid på hele gården og linbendel er ofte et utbredt ugras på lett sandjord- til tross for god ph hos mange. På denne gården er nok linbendelen resistent derfor har det de siste par åra vært brukt Ally Class. Ruter der pionerblanding skulle inn + erter og rybsruter ble dekt med presenning, mens resten av feltet ble sprøyta med 2 gr Ally Class/daa. Dosen var såpass lav pga svært gode vekstforhold og det faktum at bonden noen dager før hadde fått sprøyteskader av litt høyere dose. I etterkant av sprøyting hadde vi nok ønska oss litt større dose, da vi følte at 2 gram ikke gav god nok effekt. Linbendel var et gjennomgående problem i feltet hele sesongen. Det skyldes nok også tynn åker, god lystilgang, ruter som ikke ble sådd før i juli. Areal for pionerblanding kunne ikke sprøytes i forkant og harving eller andre mekaniske tiltak er verre å få til på små ruter midt inne i en kornåker. Soppbekjemping; Bjarneruter ble soppsprøyta med Aviator X-Pro 80 ml 7. juli.

4 Jordløsning - pionerblanding; foregikk 7.07 med Kverneland Grubb CLE ned til ca 30cm`s dybde. Innsåing av 7 kg Pionerblanding/daa og 12 kg busthavre/daa ble gjort samme dag under gode og varme forhold helt ned til full grubbedybde. Vi måtte på disse rutene luke en del linbendel først for å gi bedre forhold for spiring av disse vekstene. Heller ikke veksten av disse fram til tresking var særlig god- relativt lavt og tynt bestand som blomstra på cm. Vurdering av felt primo juli; Grubba felt sådd med pionerblanding og rulla akkurat på det tidspunkt (første bildet under). Havrerutene (første bilde nedenfor) står klart bedre enn vårhveterutene som hadde tynt, glissent og noe ujevnt bestand med mye linbendel til tross for sprøyting. Byggrutene (bilde 2 under) var nokså jevne, men med veldig tynn og lav bestand og også en del ugras. Erter og rybsrutene er bare ugras(tredje bilde nedenfor) Kompostrutene så grønnere / frodigere ut enn husdyrgjødselrutene.

5

6 Avlingsresultater 2016 Hele feltet har vært prega av moderat til dårlig vekst. Spesielt bygg- og hveteruter har vært dårlig buska, tynne og åpne med sterkt redusert lengdevekst og skyting på 30-50cm`s høyde. Stor lystilgang har gitt mye ugras gjennom hele sesongen. Feltet ble treska 6.september- fine forhold. Vi har ingen statistiske beregninger for feltet, kun enkel avlingsregistrering med vann%. Tallene er basert på gjennomsnitt av to gjentak. En forglemmelse i forhold til innstilling på treskeren gjorde at ene ruta med Belinda + 4 tonn storfegjødsel ble kjørt rett i tanken, på det leddet er det bare ett gjentak inne. Den ruta som ble treska uten registrering så jevn ut og stod nokså bra i forhold til de andre og hadde nok dratt opp snittet på dette leddet. Ledd Kg 15% Vann % HL-vekt avling/daa Belinda havre 0-ledd- bare min.gjødsel ,3 52,5 Belinda havre 2 tonn storfegjødsel + NS-gj. 384,8 14,8 52 Belinda havre 4 tonn storfegjødsel + NS-gj. 358,3 (1 gj.tak) 16,6 52 Belinda havre 2 tonn hagekompost + min.gjødsel 398,4 17,2 51 Belinda havre 4 tonn hagekompost+ min.gjødsel 481,7 13,3 53 Bjarne vårhvete 0-ledd- bare min.gjødsel 221,7 16,6 - Bjarne vårhvete 2 tonn storfegjødsel + NS-gj. 126,7 20,5 73 Bjarne vårhvete 4 tonn storfegjødsel + NS-gj. 117,3 17,6 73 Bjarne vårhvete 2 tonn hagekompost + min.gj. 180,5 19,5 74 Bjarne vårhvete 4 tonn hagekompost + min.gj. 228,8 16,8 78,5 Marigold bygg- bare min.gjødsel 159,6 16,0 59 Helium bygg- bare min.gjødsel 120,7 15,3 57 Salome bygg- bare min.gjødsel 159,7 17,4 58 Gunhild havre- bare min.gjødsel 342,7 17,9 51 Cordelia rybs- bare min.gjødsel 0 - Ingrid erter- bare min.gjødsel 0 - Erterplantene stod veldig lavt og var gjemt i ugraset mer og mindre og var ingenting å høste. Det fans ikke rybsplanter å høste, det som spira ble borte etter hvert. Husdyrgjødsla ble som tidligere nevnt supplert med NS- gjødsel slik at N-tildeling skulle være noenlunde lik. Mindre grad av nedmolding, litt mindre tilgjengelige næringsstoff og nokså tørr periode i mai kan nok ha påvirket gjødseleffekt en del- vi ser at avlingene ligger godt under 0-ledd som har fått gjødsla som mineralgjødsel. Husdyrgjødselanalysen tilsier absolutt ikke at disse leddene har fått mindre gjødsel enn det rene mineralgjødselleddet, heller at de har fått en del mer både av N, K og delvis P. Aller best avling gav Belinda som både fikk mineralgjødsel og 4 tonn hagekompost. Kompost viser seg igjen å gi positiv effekt, noe som vi har sett også i andre forsøksfelt. Avlingstallene viser ellers at havre har gjort det veldig mye bedre enn hvete og bygg. Om dette også kan ha noe med ph å gjøre kan sikkert diskuteres. Kalkingen som ble gjort i vår skulle heve ph godt over 6. Analyse etter kalking viste ph på felt på 5,7 som er for lavt for bygg og hvete. Salome og Marigold bygg gjorde det noe bedre enn Helium bygg, men alle disse gjorde det dårligere enn både Bjarne 0-ledd og spesielt Belinda 0-ledd som begge er sammenlignbare med dem i.f.t. gjødsling. Gunhild havre gjorde det bedre enn bygget og hveten, men nådde ikke opp mot leddene med Belinda. Rybs og erter slo overhodet ikke til. Vi skal nå se nærmere på om nematodesituasjonen kan ha hatt noe å si her.

7 Utvikling av nematodepopulasjon Analyser av frittlevende nematoder er svært arbeidsomme og koster en del. Ved anlegg tok vi av den grunn ut leddvise prøver på den delen som omfattet pionerblanding, kompost og husdyrgjødsel. Underveis fikk vi et bedre tilbud på nematodeanalyser og disse ble derfor tatt rutevis på høsten på samme område som på vår. Nibio planteklinikken har utført dette arbeidet og Ricardo Holgado har vært sparringpartner og bistått med tolking av resultater. Sortsdelen har blitt vurdert enkelt uten informasjon om nematodetetthet. Nematoder er mikroskopiske rundormer som lever i jord, planter og dyr. De fleste er saprofytter (lever på dødt materiale), men noen er parasitter som framkaller alvorlige skader på kulturplantene ved at de suger på røtter, utløpere, knoller og andre plantedeler. Dreneringen av næring samtidig med at enzymer sprøytes inn i plantene fører til avlingstap, kvalitetsfeil og misvekst. Sårene de lager er også innfallsporter for sykdomsfremkallende sopp og bakterier. Noen nematoder er spesialisert til visse vertsplanter, mens andre arter har mange vertsplanter. Det finnes ingen direkte bekjempingsmetoder mot planteparasittære nematoder i frilandskulturer. Vekstskifte er det viktigste praktiske tiltaket i dag. Skadene av nematoder på kulturplantene synes å være større i Norge enn i nabolandene. Norge har høg nedbør, mildt klima og svært begrenset dyrkingsareal sammenlignet med andre skandinaviske land. Dette i kombinasjon med utilstrekkelig vekstskifte forsterker skadene. Et lavt bevissthetsnivå om nematoder som skadegjørere medfører også at nematodeskader ofte oppdages alt for seint. For det første: Vi fant absolutt ingen korncystenematoder i dette feltet hverken vår eller høst. Husk det når dere nedenfor ser at Belinda har redusert mengde stubbrotnematoder- Paratrichodorus spp. Belinda er nemlig svak for korncystenematoder. Igjen er det vanskelig å få både i pose og sekk. I vårt felt ble følgende nematodeslekter funnet: Paratrichodorus spp; slekt av stubbrotnematoder som spiser på rotspissene slik at lengdeveksten av røttene stopper opp- liten, veldig buskete rot, klorose og lave avlinger. De er ektoparasitter og lever altså ikke inne i planterøttene. De har mange vertsplanter og er nokså vanlige på sandjord. Holgado melder at funn hos oss er blitt mer vanlig de siste åra under litt fuktige forhold. De har gjort en del skade i grønsaker og spesielt gulrot (fingergulrot). Slekta kan også overføre tobacco rattlevirus i potet hvis det er virus i feltet. For en del år tilbake fant man at dyrking av Mustang havre reduserte forekomsten av Paratrichodorus spp. Pratylenchus spp.; slekt med rotsårnematoder som er vanlige i tempererte strøk. De lever inne i planterøttene (endoparasitter), spiser, formerer og flytter rundt omkring. Har svært mange vertsplanter. Sandjorda er mest utsatt. Mest aktive i fuktige, varme år. Jordprøve høst 2015 viste ganske mye av denne slekten. Tylenchorhynchus spp.: er en stor slekt med mange arter der en del av dem er parasitter. Vi kaller dem gjerne for stuntnematoder. Også de går på svært mange ulike dyrka vekster. Denne fant vi svært mye av ved første jordprøveuttak høst I tabellen nedenfor er funnene fra feltet satt opp og tallene står for antall frittlevende nematoder funnet i 250 gram jord.

8 Paratrichodorus Pratylenchus Tylenchorhynchus Ledd / Tid Vår Høst Vår Høst Vår Høst 1 Brakk, Jordløsing pionerblanding 2 Bjarne 0-ledd , Bjarne+4 tonn hagekompost , Bjarne+2 tonn hagekompost Bjarne+4 tonn storfegjødsel Bjarne+2 tonn storfegjødsel Belinda+4 tonn storfegjødsel , Belinda+2 tonn hagekompost , Belinda 0-ledd Belinda+4 tonn hagekompost Belinda+2 tonn storfegjødsel , Effekt av årstid for uttak: På våren var det Paratrichodorus spp. - stubbrotnematoder som det var mest av, deretter Tylenchorynchus spp - stuntnematoder og minst av Pratylenchus spp. rotsårnematoder. På høsten ble det funnet både totalt og relativt sett mye mer Tylenchorynchus spp. på alle ledd (større oppformering gjennom sesongen) unntatt på jordløsning+ pionerleddet hvor mengden var kraftig redusert. Nivået av Tylenchorhynchus spp. er riktignok gjennomgående noe lavere i Belinda havre enn i Bjarne vårhvete. Det var på alle ledd mindre rotsårnematoder (Pratylenchus) på høsten enn på våren. Det kan skyldes konkurranse fra de andre slektene. Effekt av art/sort; For Paratrichodorus slekta ble det oppformering og økt antall i Bjarne vårhvete, mens Belinda havre har redusert antall Paratrichodorus ganske mye uavhengig av behandling (røde felt). Dette resultatet er i tråd med tidligere resultater (M. Støen) med Mustang havre. Vi er usikre på om dette skyldes genetiske egenskaper hos sorten, eller om det generelt arten. Dyrking av Belinda kan uansett være et konkret tiltak til de som sliter med Paratrichodorus nematoder og ikke korncystenematoder. Ingen av byggsortene i feltet så ut til å være sterk i dette feltet, Gunhild havre bedre. Effekt av ulike behandlinger; Målet var å finne ut om innblanding av organisk materiale kunne ha reduserende effekt på antall frittlevende nematoder. Det er vanskelig i denne utprøvningen å se at tilførsel av ulike mengder husdyrgjødsel eller hagekompost i seg selv har hatt reduserende effekt. Antall Paratrichodorus har vært nokså stabilt når vi ser det leddvis og ingen stor forskjell mellom behandlingene. Antall Tylenchorhynchus har økt på alle behandlinger og ingen behandlinger skiller seg vesentlig ut. Bare leddet med Brakk - Jordløsning - Pioner har klart å redusere alle slektene og spesielt rotsår- og stuntnematoder. Det at rutene med Brakking -Jordløsning - Pionerblanding har gitt klar reduksjon av alle de registrerte nematoder i dette feltet kan ha flere årsaker, men minst to faktorer har spilt inn. Disse rutene lå brakk fra vår til primo juli. Brakking har vært et generelt anbefalt tiltak for å redusere nivået av / utsulte nematoder. Deretter kan resultatene antyde at pionerblandingen med variert sammensetning har fortsatt denne reduksjonen. Men her trengs det mere forskning for å kunne verifisere dette. Både møkk og kompost bør freses/harves ned i rotsonen for i enda større grad å være i nærheten av nematoder og røtter og for å lettere unngå uttørking av mikroorganismene. Det vil bli gjort i storskala dyrking selvsagt. Vi molda ned så godt vi kunne med rive. Om dypere innblanding av dette hadde påvirka resultatet annerledes er vanskelig å si. Mikrobiell kvalitet av kompost og møkk kan også helt sikkert variere sterkt.

9 Antall nematoder /250 gram jord Paratrichodorus Pratylenchus Tylenchorhynchus Ledd / Tid Vår Høst Vår Høst Vår Høst Brakk, Jordløsing pionerblanding 0-ledd - mineralgjødsel tonn hagekompost tonn hagekompost tonn storfegjødsel tonn storfegjødsel Konklusjon felt; Relativt lave avlinger, stusslig felt- havre gjort det mye bedre enn hvete, bygg mineralgjødsel + 4 t kompost har gitt absolutt best avling. Belinda havre har redusert mengde Paratrichodorus kan brukes der dette er problem (ikke der korncystenematode er problemet!) Leddet Brakk-jordløsning Pionerblanding har redusert alle rundormtypene Ikke grunnlag ut fra dette feltet for å si at storfegjødsel eller kompost har redusert antall rundormer Vi trenger mere forskning på dette!! Mari Hage Landsverk rådgiver Norsk Landbruksrådgiving - Østafjells

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite Rapport forsøk 2016 høstrug- til høstbeite-vårbeite Bakgrunn; Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men vekstkurven til gras er voldsom på vårforsommer og etter hvert sterkt avtagende utover

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Planteparasittære Nematoder

Planteparasittære Nematoder Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer

Detaljer

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. 82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO www.norsok.no Kløvertretthet Hvordan hindre avlingstap NORSØK FAGINFO NR 3 2017 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO grete.lene.serikstad@norsok.no

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård gil Samnøy 22.11.2016 Innhold Drenering Rotutvikling Høstkorn Grøfting på Jarlsberg - erfaringer Drenering - avling - økonomi - miljø Oppsummering

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer