Den 12. Norske Psykologikongressen NØKLER TIL ENDRING september 2015, Oslo Kongressenter. Symposium - sammendrag

Transkript

1 Den 12. Norske Psykologikongressen NØKLER TIL ENDRING september 2015, Oslo Kongressenter Symposium - sammendrag Torsdag 3. september kl Symposium 1A: Klinisk ekspertise. Hva er det og hvordan viser det seg i praksis? Analyser av ekspertterapeuter som klinikere, veiledere, lærere og forskningsdeltakere. Fenomenet ekspertise er omdiskutert i psykoterapifeltet. Hva betyr det, hvordan utvikles det, og hvordan kan det eventuelt læres? Terapeutens betydning for et positivt behandlingsresultat er et av de markante, gjennomgående funnene fra psykoterapiforskningen de siste ti årene. Dette understøtter betydningen av å studere hva dyktige, effektive terapeuter gjør, og hvordan de reflekterer. Symposiet presenterer fire analyser fra forskningsprosjektet An intensive processoutcome study of the interpersonal aspects of therapy (Rønnestad, 2013) ved Universitet i Oslo. Utvalget av terapeuter er kjennetegnet ved omfattende og lang erfaring som klinikere, undervisere, veiledere og forfattere av klinisk faglitteratur. Denne varierte og omfattende erfaringsbakgrunnen, kombinert med gode behandlingsresultater, gjør disse terapeutene til interessante forskningsobjekter i studiet av ekspertise. De fire presentasjonene i symposiet nærmer seg spørsmålet om ekspertise fra forskjellige perspektiver, og inkluderer analyser av terapitimer, spørreskjemaer og fokusgrupper. Den første presentasjonen viser en undersøkelse av hvordan terapeutene som oppnådde de beste resultatene arbeidet med tidlig alliansedannelse. Den andre presentasjonen viser en kasusanalyse av terapeutens sub-symbolske, nonverbale arbeid. Den tredje presentasjonen handler om hvordan forskningskonteksten påvirker terapi, sett fra terapeutenes perspektiv, mens den fjerde tar for seg hvordan ekspertenes varierte praksis med terapi, opplæring/veiledning og deltakelse i forskning gjensidig påvirker hverandre. Hanne Weie Oddli er psykolog, PhD og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO. Faglige interesseområder er alliansen mellom terapeut og klient, virksomme faktorer i psykoterapi, veiledning og opplæring, terapeututvikling og forholdet mellom kunnskap og praksis. Har skrevet artikler og bøker om disse emnene. Erik Stänicke er psykolog, PhD og spesialist i klinisk psykologi. Førsteamanuensis i klinisk ved Psykologisk institutt, UiO. Psykoanalytiker og er vise-president i Norsk psykoanalytisk forening. Faglige interesseområder er psykoterapiforskning, prosess-utfallforskning, klinisk teoriutvikling, vitenskapsfilosofi og etikk. Har skrevet artikler og bøker om disse emnene.

2 Margrethe Seeger Halvorsen er psykolog, Dr. Psychol. Og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, UiO. Faglige interesseområder er psykoterapiforskning, hvordan forskning kan gjøres relevant for klinisk praksis, sammenhengen mellom prosess og utfall i psykoterapi («hva som gjør gode terapier gode») og terapeutisk allianse. Har skrevet artikler og bokkapitler om disse emnene. Kirsten Benum er psykologspesialist. Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO. Faglige interesseområder: Utvikling av integrative perspektiver på terapi, terapeutisk allianse, terapeututvikling, utvikling av forståelse og terapeutisk arbeid med komplekse traumelidelser. Har skrevet artikler og bøker om disse emnene. Symposium 1B: Øvelser i etisk refleksjon Det finnes ikke alltid noe fasitsvar på fagetiske spørsmål. Det er mange meningsberettigede både innenfor og utenfor psykologenes rekker. Til syvende og sist er det psykologene selv som er ansvarlige for de grensene som trekkes, for hva de finner fagetisk forsvarlig. I dette symposiet legger vi til rette for at deltakerne skal kunne utvikle sin etiske kompetanse sammen med kolleger. Vi tilbyr en mulighet for å trene på etisk refleksjon, og å utveksle synspunkter på mulige løsninger på fagetiske dilemmaer hentet fra psykologers dagligliv. Deltakerne vil få presentert ulike kasus som til sammen beskriver et bredt utvalg av gjenkjennelige situasjoner. Deltakerne inviteres deretter til å komme med sine synspunkter. Sesjonen blir ledet av Halvor Kjølstad, og leder av Fagetisk råd Gisken Holst vil bidra med kommentarer og er tilgjengelig for spørsmål fra salen. Halvor Kjølstad er spesialist i klinisk psykologi. Kjølstad Psykologtjeneste. Leder av Psykologrådet Medlem av Statens Helsepersonellnemnd Medlem av tilsynsutvalget for dommere Gisken Holst er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Seksjonsleder i Personal- og organisasjonsavdelingen i Helse Bergen HF. Leder av Fagetisk råd siden 2010 Symposium 1C: Spedbarnsforskning- hvordan bygges bro mellom forskning og klinikk? I dette symposiet gis et innblikk i hvordan kunnskap fra en rekke fagdisipliner som psykologi, nevrobiologi, medisin har preget nyere spedbarnsforskning og bidratt til nye måter å forstå spedbarnet på. Forskere og klinikere jobber sammen i det Nasjonale spedbarnsnettverket for å finne frem til og å skape god forskning som kan komme praksisfeltet til gode. I symposiet presenterer vi to metoder som begge har som mål å fremme trygg tilknytning og god emosjonsregulering hos spedbarnet. The Newborn behavioral observation system (NBO) er en relasjonsbyggende metode som nå benyttes av fagpersoner på flere nyfødt-og barselavdelinger, helsestasjoner og spedbarnsteam i Norge. Målet med NBO er å sensitivisere foreldre til den nyfødtes nonverbale signaler og tydeliggjøre at dette er barnets måte å kommunisere på. Circle of Security, eller Trygghetssirkelen, benyttes i arbeidet med foreldre med litt eldre

3 spedbarn enn de nyfødte. Videre presenteres The Alarm Baby Scale (ADBB) som er et klinisk verktøy for å identifisere spedbarn med tegn på sosial tilbaketrekking. Til slutt gis en kort orientering på diagnosesystemet DC:O-3 som er ment som et supplement til ICD-11. Kari Slinning er Dr.psychol. og førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun har også en forskerstilling ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Slinning er involvert i flere longitudinelle studier på barns utvikling og jobber også med opplæring og implementering av kartleggingsverktøy og intervensjonsmetoder. Slinning er faglig ansvarlig for all NBO-opplæring i Norge. Hun er sertifisert NBO-observatør og trener, samt COS-terapeut og veileder i Virginia gruppemodellen. Vibeke Moe er Dr.psychol. og spesialist i klinisk psykologi. Hun er førsteamanuensis ved klinikk for barn og familier, psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og har en forskerstilling ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Moe er involvert i flere longitudinelle studier på barns utvikling og leder bl.a. studien Liten i Norge. (LIN). Astri Lindberg er spesialist i klinisk psykologi og arbeider ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Lindberg er blant landets fremste eksperter på klinisk arbeid med gravide og barselkvinner med psykiske problemer. Hun har drevet utstrakt undervisningsvirksomhet og veiledning av helsepersonell som ønsker å arbeide med denne målgruppen. Hennes hovedfokus i dag er arbeid med opplæring og veiledning av fagpersoner i COS Virginiamodellen. Gro Vatne Brean er spesialist i klinisk psykologi og ansatt ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Hun leder implementeringen av diagnosesystemet DC:0-3 i spedbarnsteamene i BUP-systemet. Hun driver også privatpraksis i Institutt for tokologi og familiepsykologi og har de siste 20 årene på ulike måter jobbet med graviditet, sped-og småbarnstid. Symposium 1D: Rosa kompetanse snakk trygt om kjønn, identitet og seksuell orientering i møte med barn og unge. Internasjonal forskning på helse og levekår viser økte helseplager og redusert livskvalitet blant homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt-personer) sammelignet med den øvrige befolkningen. Man ser økt forekomst av bl.a depresjon, angstlidelser, suicidalitet, og rusproblemer. Spesielt har de unge i denne målgruppen det vanskelig. Forskning viser også at mange lhbt-personer har vanskelig for å være åpne i møte med helsevesenet og derfor ikke får den helsehjelpen de trenger. Dette ser ut til å være en konsekvens av at helsearbeiderne ikke har kompetanse og kunnskap om de spesielle utfordringer lhbt-personer står overfor i sine liv. Vi mener at spesifikk kunnskap og kompetanse om minorieteters helsekårer er en forutsetning for å kunne gi god og likeverdig helsehjelp for alle. Med dette som bakteppe vil vi sette fokus på hvordan kommunisere åpent om kjønn og seksualitet i møte med barn og ungdom. Hva sier den nyeste forskningen på lhbt-

4 feltet i Norge? Hva trenger helsearbeideren for å kunne møte unge i denne målgruppa på en slik mate at de føler seg sett, forstått og hjulpet. Hvordan kan psykologen bidra til dette? Rosa kompetanse fokuserer på de mulighetene vi alle har til å bety noe spesielt for andre. (Vårt utgangspunkt er at den enkelte yrkesutøver selv vet best hvordan de vil nærme seg temaet - er det sant?) For at DU skal få til dette vil vi komme med noen råd og sette noen perspektiver for hvordan du på en god og trygg måte kan møte alle brukere av helsetjenesten, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Vi vil vise eksempler på god praksis, og slik motivere til en mer inkluderende praksis. Vi vil by på oss selv, bruke erfaringer fra eget liv og eget arbeid og sammen se muligheter fremfor begrensininger. Vi inviterer deg til et symposium som med både alvor og humor, fordommer og raushet vil gi deg bedre ferdigheter imøte med barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Nina Sinding-Larsen er leder av Rosa kompetanse helse i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Hun er utdannet barnevernspedagog, har bakgrunn fra barnevernsfeltet, organisasjonslivet og som foredragsholder/formidler. Geir Helge Roaas er barne- og ungdomspsykiater, overlege ved Front team, Barneseksjonen, Oslo Universitetssykehus. Profesjonsleder ved spesialistprogrammet ved R-BUP Øst og Sør. Lege ved Helsestasjonen for lhbtungdom siden Medlem av styringsgruppen til Rosa kompetanse helse og sosial. Symposium 1E: Kvalitetsutvikling i helsetjenesten, utfordringer for psykologer og ledere Det viktigste vi gjør som profesjonsutøver og som leder, er å sikre et god resultat av våre tjenester. Men hvordan står det til med resultatene våre i dag? Er det er mulig å skape en vesentlig bedre kvalitet i innen psykisk helsevern og TSB? Er det er mulig å drive tjenesten mer effektivt og skape en helsetjeneste som i vesentlig større grad tar utgangspunkt i pasientens samlede behov, og det innenfor de økonomiske rammer som i dag er gitt offentlige virksomheter? Og hva er eventuelt lederutfordringene i å få dette til? Symposiet tar utgangspunkt i disse spørsmålene, en tro på at det er et uforløst potensial innen våre tjenester, og at det å involvere profesjonsutøverne og brukerne i dette arbeidet er avgjørende for å lykkes. Vi vil sammen med deltakerne utforske kvalitetsbegrepet, diskutere hvordan kvalitet er ulikt oppfattet sett fra rollen som pasient, pårørende, profesjonsutøver, leder og virksomhetseier. Og vi vil dele erfaringer ved ulike sider av systematisk kvalitetsarbeid. Anders Wahlstedt, Internasjonal Koordinator Sørlandet sykehus HF. Anders Wahlstedt har arbeidet med utvikling av fag og kvalitet både som

5 profesjonsutøver og som leder på flere nivå, sist som klinikksjef ved Sørlandet sykehus HF. Tidligere har han arbeidet som sykehusdirektør, konsulent og som administrasjonssjef i Statens vegvesen. Han er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og har også internasjonal erfaring. Christer Mortensen, Spesialrådgiver HR i Helse Sør-Øst. Christer Mortensen har jobbet med leder- og organisasjonsutvikling i offentlige og private virksomheter siden 1998, og har erfaring som prosjekt-, fag- og linjeleder. Nå jobber han med strategi, policyutvikling og styring av sykehus som rådgiver for Helse Sør-Øst. Fredag 4. september Symposium 2A: Kan sosialpsykologi hjelpe oss med å forstå og forebygge radikaliseringsprosessen? Hvordan kan unge mennesker relativt raskt endre navn personlighet og verdigrunnlag, reise fra sine familier og Norge for å bli «fremmedkrigere». Det er ikke bare gutter men jenter helt ned til 16 år som har reist. Tilbake står fortvilte foreldre og en økende terrorfrykt som sprer seg i Europa. Etter anbefalinger fra PST ber Statsminister Erna Solberg hele 23 kommuner om å innføre tiltak i kampen mot radikalisering av ungdom. Hvordan kan vi psykologer hjelpe med å håndtere denne krisen? Hva vet vi om holdningsendringer og lydighet? Faktisk ganske mye, når vi tar ett dypdykk i sosialpsykologiens historie. Medias dekning av terrorforskeres årsaksforklaringer er stort sett preget av å beskrive sårbarheter i personens karakter og deres søken etter spenning, det er de indre faktorene som blir stående som en forklaringsmodell. Dette symposiet vil utforske en annen forklaring. Hvordan tar vi beslutninger når vi er usikre og hvordan kan vi forstå «sårbarheten» som ligger i situasjonen hvor valgene blir tatt. Vi kan spørre oss om de unge radikaliserte har tatt informerte eller manipulerte valg? Professor Emeritus Robert Cialdini har forsket på overbevisning og lydighet i hele sin profesjonelle karriere og svarer at forklaringsmodellen som passer best i forhold til forskningen som foreligger er at de er systematisk rekruttert og indoktrinert ved hjelp av kraftfulle psykologiske våpen. Prinsippene for atferdsendring kan virke så overbevisende at det får dem til å gjøre ting de ellers aldri ville drømt om å gjøre utenfor denne gruppen, sier han. Det vil bli lagt spesielt vekt på 3 psykologiske prinsipper; Festingers kognitiv dissonans teori (prinsippet om indre konsistens) Lydighetsstudier fra Milgram (prinsippet om autoritet) og Asch studier i konformitet (prinsippet om sosiale bevis). Symposiet avslutter med gruppearbeid for å utforske hvordan vi kan bruke kunnskapen til å forebygge og forvare oss mot uetisk påvirkning. Cathrine Moestue er psykolog, høyskolelektor og fast spaltist for Dagbladet Magasinet. Hun er spesielt engasjert i formidling av fag med særlig vekt på beslutninger og sosialpsykologi. Etter terrorangrepet i Madrid 2004 ble det arrangert en konferanse om psykologisk manipulering hvor Cathrine intervjuet Robert Cialdini om påvirkningsprinsippene publisert i SJOP. Under ECP2009 i Oslo ble Philip Zimbardo intervjuet av henne for Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

6 Robert Orell er direktør for Exit Sweden (Fryshuset) og i 12 har han jobbet med å hjelpe unge ut av ekstreme miljøer. Han er med i styret i European Commission s som heter RAN (Radicalization Awareness Network) og i 2014 veiledet han arbeidet med å lage støttetelefon for familier som mistet barna sine til radikalisering. Prosjektet het SY.Realize. Robert er engasjert internasjonalt og har arrangert flere workshops rundt tema om politisk ekstremisme og demokratisk deltakelse. Han er Svensk sosialpedagog. Håkan Jarvå er Svensk psykolog og forfatter. Han har skrevet boken Sektsjuka i 2009 og ga ut boken Påvirkning og Manipulasjon i Han har tidligere vært med i en religiøs sekt, noe som gir han en unik innsikt i påvirkningskraften innenfor totalitære og ekstreme grupper. Håkan jobber som psykolog i Gøteborg og er spesielt engasjert med å forebygge og hjelpe unge, gymnaselever å bli mer motstandsdyktige mot manipulasjon og påvirkning. Symposium 2B: Beslutningstaking hos barn og voksne med ADHD - preget av risikotakende valg? Beslutninger vi gjør i hverdagen om hvilken handling eller respons vi skal gi påvirkes av vår kognitive og emosjonelle fungering. Dette innebærer at hos personer som har en lidelse som påvirker disse funksjonene, vil beslutninger kunne bli mindre optimale. Barn og voksne med ADHD er eksempler på dette. De opplever at deres beslutningstaking ofte gir dem negative konsekvenser. Det har vært mye fokus på at deres mindre optimale beslutningstaking er et resultat av en tendens til risikosøkende atferd, og at denne tendensen til risikosøkende atferd gir en sårbarhet for å utvikle avhengighetslidelser i forhold til rus og spill. Vi vil presentere forskning på barn og voksne med ADHD som utfører spilletester, og studere om de gjør suboptimale beslutninger på grunn av en tendens til risikosøkende atferd, eller om det er andre kognitive og motivasjonelle vansker som forklarer en suboptimal beslutningstaking bedre enn en predominant verdi om å søke risiko. Det vil også presenteres hvordan beslutningstaking utvikler seg hos barn med ADHD over to år sammenlignet med en normalfungerende kontrollgruppe, og hvordan beslutningstakingen påvirkes av kjønnsforskjeller. Funnene som presenteres har implikasjoner for den kliniske forståelsen av ADHD og for hvordan behandling kan adresseres for å bedre beslutningstaking. Lin Sørensen er psykolog og førsteamanuensis i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Bergen. Astri J. Lundervold er psykologspesialist og professor i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Bergen. Erik Winther Skogli er psykolog og PhD i klinisk nevropsykologi ved Habiliteringstjenesten i Oppland, Sykehuset Innlandet. Symposium 2C: Hvordan påvirker traumatiske opplevelser hjernefunksjoner

7 Voldsomme og traumatiske hendelser inntreffer ofte uforutsigbart og skaper frykt og redsel hos de som rammes. Hos noen er de negative effektene både psykologisk, emosjonelt og atferdsmessig mer langvarig og kan utløse symptomer som tilfredsstiller kriterier for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Andre utvikler mer akutte krisereaksjoner og forbigående stress symptomer. Det er således et kontinuum fra det som karakteriseres som normale stressreaksjoner til mer patologisk tilstand hvor komorbide tilstander til PTSD som depresjon, panikklidelse, sosial angst, og dissosiasjon kan forekomme. Det er behov for mer kunnskap om nevrobiologiske endringer som kan ha avgjørende betydning for kognitiv fungering, spesielt med fokus på langtidseffekter av traumatiske hendelser på sentrale hjernestrukturer for innlæring og hukommelse. Økt kunnskap kan ha implikasjoner for behandling hvor utfallet til for eksempel unge voksne under 25 år ikke kan sammenfalles med voksne på grunn av ulik evne til å tenke, planlegge og resonnere. Hjernen hos unge under 25 år er fremdeles umoden og konsekvensene av eksponering for traumer annerledes enn hos voksne. Symposiet vil presentere nyere forskning på effekter av traumatiske hendelser på hjernefunksjoner. Samvariasjon med psykisk helse vil vektlegges samt risiko- og resiliensfaktorer. Praktiske implikasjoner for behandling vil bli presentert. Anne Marita Milde er spesialist i klinisk psykologi og har en doktorgrad innen grunnforskning på sammenhengen mellom stress og somatisk sykdom. I tillegg til klinisk virksomhet er undervisning og veiledning viktige oppgaver samt forskning innenfor fagområdet helsepsykologi. Hun arbeider ved Ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RVTS Vest), Helse Bergen; Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi, Universitetet i Bergen; Volvat Medisinske Senter. Symposium 2D: Parterapi som kunnskapsbasert praksis. Parterapi har i sin utviklingshistorie blitt inspirert av mange ulike fagfelt, og følgelig er kunnskapsreferansene og utøvingen av parterapi i dag mer heterogen enn noensinne. Det reises også spørsmål ved selve epistemologien: Hva skal regnes som gyldig og nyttig kunnskap? En viktig referanse for bidragsyterne i dette symposiet er begrepet kunnskapsbasert praksis, jevnfør Norsk Psykologforenings prinsipperklæring fra 2007: Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) er integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Med denne erklæringen som utgangspunkt vil bidragsyterne presentere tilnærminger til parterapi basert på oppdatert, systematisk innsamlet kunnskap fra forskning, klinisk ekspertise og fra klient-perspektiv. Presentasjonene vil være preget av bidragsyternes brede bakgrunn fra klinisk praksis, forskning, undervisning/veiledning og formidling om parterapi. Målet er at deltakerne skal få

8 økt kjennskap til, og bevissthet om, hvordan kunnskapsbasert parterapi kan anvendes, med andre ord at denne kunnskapen oppleves klinisk nyttig. Terje Tilden, PhD, klinisk sosionom og familieterapeut. Assisterende leder og forsker ved Forskningsinstituttet, Modum Bad. Aktuell litteratur: Tilden, T. (2014). Parterapi. I: L. E. O. Kennair og R. Hagen (red.) Psykoterapi. s Gyldendal Akademisk. Tilden, T. (2013). Det nødvendige samvirket mellom spesifikke og generelle faktorer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, s Anne Marie Fosse Teigen er spesialist i klinisk psykologi, med fordypning i familiepsykologi. Hun har arbeidet i familievernet i 14 år og har utviklet samlivskurset Bufferkurs for par, som er et kurs spesielt rettet mot etablerte par (For mer info, se Hun er forfatter av boken «Varig kjærleik. Ei handbok», som kom på Samlaget i 2012 og har fra 2014 vært spaltist i det nettbaserte psykologitidsskriftet Psykologisk.no (Scandinavian Psychologist). Symposium 2E: Psykologiske fallgruver i rekruttering/seleksjon (og psykologers forutsetning for å overkomme disse) Seleksjon inngår som del av en rekrutteringsprosess, og omhandler selve utvelgelsen av de kandidatene som ansees best skikket for stillingen. Forskning har vist seg at seleksjon er et komplisert felt, ikke minst på grunn av alle psykologiske prosesser som virker inn og bidrar til at de beslutninger som tas ofte er langt fra optimale; mer preget av subjektivitet og suboptimale heuristikker enn av objektivitet og rasjonelle vurderinger. Gjennom sin lange og omfattende utdannelse og kompetanse innen psykologi, skulle det være rimelig å anta at psykologer har et bedre grunnlag for å kontrollere uønskede faktorer i en seleksjonsprosess. Selv om psykologer i kraft av sin kompetanse kan ha noen fortrinn i vurdering av mennesker, vil også psykologen gå i mange av de samme fellene som andre. I noen tilfeller vil nettopp psykologkompetansen være med på å gjøre det vanskeligere å foreta korrekte vurderinger i seleksjonsprosessen. Gjennom presentasjoner og diskusjon vil symposiet forsøke å kaste lys over fallgruver i seleksjonsprosesser, med særlig fokus på hvordan psykologer kan utnytte sin psykologiske kompetanse. Målsetningen er at deltagerne skal lære hva som kjennetegner treffsikker seleksjon, lære om treffsikre metoder for personvurdering i en yrkesmessig kontekst, samtidig som de blir seg bevisst begrensningene innebygd i vår psykologkompetanse. Elisabeth Østrem er psykolog, med lang fartstid innen det organisasjonspsykologiske feltet. Hun har bakgrunn fra testbransjen, og var

9 tidligere ansatt i Assessio, en av Nordens ledende leverandør av arbeidspsykologisk kartleggingsmetodikk. Østrem er i dag ansatt i AFF, der hun primært arbeider med lederutvikling. Hun sitter i Norsk Psykologforenings spesialistutvalg for organisasjonsspesialiteten. Rudi Myrvang er psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har arbeidet med kartleggingsmetodikk knyttet til seleksjon og utvikling siden Myrvang har bakgrunn fra SHL, og leder i dag cut-e Nordic AS. Hans primære interesseområder er effektiv masserekruttering og systemintegrasjoner. Rudi Myrvang leder Norsk Psykologforenings spesialistutvalg for organisasjonsspesialiteten.