Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Transkript

1 Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Levekårskomiteen Møtedato Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 17:00 - Forfall skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune side 1

2 SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2016/38 Høyring på innføring av betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar i psykisk helsevern PS 2016/39 Vidare arbeid i barnefattigdomsprosjektet PS 2016/40 Evaluering av husleigesatsar i Kvinnherad kommune PS 2016/41 Rullering av handlingsprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv PS 2016/42 Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg - Høyring PS 2016/43 Ny rammeplan for kulturskulen. Kvinnherad kommune side 1

3 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Gunn Tove Petterteig Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/38 Levekårskomiteen Høyring på innføring av betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rus-avhengige (TSB). Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune rår frå betalingsplikt for utskrivingsklare alvorleg sjuke pasientar i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling før kommunen reelt er gjort i stand til å ta ansvaret. Høyringssvaret er i tråd med saksutgreiinga Saksutgreiing: Bakgrunn Ei målsetting med samhandlingsreforma var at sjukehusa framleis skulle yte spesialisthjelp, men at pasientar som var definert som ferdigbehandla på sjukehusnivå, skulle raskast mogeleg koma heim til eit lokalt tenestetilbod. Eit mål var at behandlinga skulle ha ei klar arbeids- og ansvarsfordeling mellom sjukehus og kommunehelseteneste. Det skulle skapa god pasientbehandling og kostnadseffektive løysingar ved å ha fokus på rett nivå i behandlingskjeda. I dag er det berre i somatisk sjukehusbehandling det er høve til å ta betalt for utskrivingsklare pasientar. Denne høyringa føreslår å utvida ordninga til å omfatta utskrivingsklare pasientar i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddel-avhengige. (TSB) Kvinnherad kommune ynskjer å gje høyringssvar på dette. Utskrivingsprosess Høyringsnotatet føreset ei samarbeidsavtale med det regionale helseføretaket. I dei fleste tilfella vil dette truleg vera heilt greitt. Problema vil oppstå der Helse Føretaket (HF) har ei sterk meining om korleis ei vidare oppfylling av pasienten bør skje. Spesialisthelsetenesta kjenner pasienten godt, og har gjort nokre erfaringar som kommunane kanskje ikkje har Nokre pasientar har ein alvorleg sinnsliding med t.d. sterke paranoide trekk, vrangførestillingar og nokre kan vera trugande og farlege for omgjevnadane og dei har innskrenka fridom medan dei er innlagt. Det kan vera Kvinnherad kommune side 1

4 vanskeleg for spesialisthelsetenesta og vita noko om korleis reaksjonar hos pasienten kan arte seg ute «i eige hus». Kommunen er uroa for kva som ventar når dei psykiatriske sjukehusa blir pressa på tidsperspektiv og krav til produksjon og fortgang i behandlinga. Kvinnherad kommune er vertskommune for eit Psykiatrisk sjukehus. Her har dei sikkehets- psykiatri, langtidsbehandling av psykose pasientar og akuttinnleggingar. I tillegg er det eit DPS (Distrikt Psykiatrisk Sjukehus) For mange av dei alvorleg psykisk sjuke pasientane vil det krevja både tid og ressursar i god planlegging. Likevel vil det vera ei viss fare for at det blir lagt opp til dobbel drift i høve døgntilbod, -mange ut og innskrivingar. Kommunen må i praksis ha eit tilbod ståande i tilfelle ein får tyngre pasientar som krev døgntilbod. For kjente pasientar kan kommunen ha eit tilbod ståande, men dette føreset at kommunen får refundert pengar frå staten, - resurskrevjande tenester. Det vil ikkje vera mogeleg å ha eit slikt tilbod oppe innan tre dagar som er føreslått som karensdagar. Kva skjer dersom pasienten ikkje vil ut i det tilbodet som kommunen kan stilla med? Skal ein då betala over-liggje døger før ein finn eit tilbod som kan aksepterast? Kva dersom pasienten har paranoide tankar og førestillingar om utskrivingsplassen eller at vedkommande må skrivast ut etter tvangsparagrafen, der sjukehuset har pasientansvaret, men kommunen har driftsansvaret. Kven skal då bestemma kor tid vedkommande er ferdigbehandla. Det skal svært gode samarbeidsavtalar til for å trygge eit godt nok tilbod. Tidsperspektiv og karensdagar Eit godt og trygt tilbod krev tid. Kommunen skal skaffa folk som den psykisk sjuke skal ha tillit til, og kunna samarbeida med. Då vil tre dagar vera alt for kort tid. For mange alvorleg psykisk sjuke menneske vil den gode behandlingskjeda krevja lang tid. (fleire månadar i nokre tilfelle) Dersom karensdagane blir sett til tre dagar vil dette truleg framskunda ein prosess som er uheldig. Mange kommunar vil kanskje ty til dårlege midlertidige bustadtilbod som berre fører til nye rundar i systemet. I psykisk helsevern vil symptom koma fram når pasienten blir utrygg. Utskrivingsprosessar tek tid og vi er avhengig av at spesialisthelsetenesta har utreia sjukdomsframkallande faktorar. Ein utskriving kan innebera stress og stress kan føra til auka symptom. Dette betyr at prosessen med å skrive ut kan ta månadar. Kven skal då definera kor tid vedkommande er ferdig behandla? Vi rår til at psykosepasientar med omfattande symptom og behov for omfattande tenester ikkje skal utløyse over-liggje døger. 3 dagar er truleg nok dersom det er snakk om heimetenester som ikkje er for omfattande. Pasientgrupper som ikkje ønskjer ut til kommunal omsorg Kva vil skje dersom pasientar ikkje vil ut til det tilbodet kommunen kan gje? Vi kan sjå for oss mange grunnar for at dette kan skje: Paranoide førestillingar, vrangførestillingar, nettverket rundt pasienten som ikkje vil/ ønskjer m.m. Kva vil skje i slike tilfelle? Dersom kommunen må finna anna løysing vil det vera urimeleg å telja over-liggje døger. Kvinnherad kommune meiner det må vera unnatak for særskilte og vanskelige tilfelle. Folkeregistrert men, bustadlause I Tverrfagleg spesialisert rusbehandling er det mange som ikkje har fast bustad. Kommunen har nokre kommunale husvære for utleige. Det kan ta tid å få slikt husvære på plass. Vi vil ikkje greie dette på tre dagar. Høyringa legg opptil ei vanskeleg avgjersle som skal liggja på spesialithelsetenesta. Vi meiner dette er urimeleg og vi trur det vil vera stor grad av press på institusjonen som vil prega ei slik vurdering. Hensikta med å krevje betaling for utskrivingsklare pasientar er å flytte ressursar frå eit nivå til eit anna med tanke på at beste effektive behandlingsnivå. Departementet bør i så fall syte for at kommunehelsetenesta kan opp-bemanna side 2 Kvinnherad kommune

5 sine tenester slik at vi blir gjort i stand til å ta ansvaret. Likevel vil det vera ein viss fare for å byggje opp dobbelt opp med tenester. (både i kommunehelsetenesta og i spesialisthelsetenesta) Også her meiner vi at det må vera unnatak fram til kommunen blir reelt gjort i stand til å ta ansvaret. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Kvinnherad kommune side 3

6 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Utsendt: Høringsfrist: Side 1 av 16

7 Side 2 av 16

8 1 Innledning Bakgrunn for forslaget gjeldende rett Departementets vurdering og forslag til forskriftsendringer Innledning Utvidelse av ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Endring av forskriftens bruk av begrepet "sykehus" Endring av forskriftens bruk av begrepet "helsefaglig" Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar mv Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune? Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner Ikraftsetting av forskriftsendringene Administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslagene Samlet oversikt over endringsforslagene Side 3 av 16

9 1 Innledning Forskrift 18. november 2011 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter gjelder i dag bare for utskrivningsklare somatiske pasienter. Betaling kan i dag kreves fra og med det døgnet kommunen er varslet om at pasienten er utskrivningsklar. I dette høringsnotatet foreslår departementet endringer i forskriften slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Departementet foreslår videre å innføre noen nye prosesskrav knyttet til utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det tas sikte på at disse endringene skal tre i kraft fra 1. januar Departementet foreslår imidlertid at kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft før tidligst i I tillegg foreslås det enkelte forskriftsendringer av teknisk eller begrepsmessig karakter. 2 Bakgrunn for forslaget gjeldende rett I St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen ble det presentert enkelte grep og overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. En av målsetningene med Samhandlingsreformen var at sykehuset fortsatt skal yte spesialisthjelp, men at pasienter som ikke lenger trenger behandling i spesialisthelsetjenesten raskest mulig skal komme hjem til et lokalt tjenestetilbud. I tråd med dette ble det derfor i Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. (helse- og omsorgstjenesteloven), foreslått endringer i dagjeldende ordning for utskrivningsklare pasienter. Av 11-4 første ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) fremgår derfor at kommunen fra og med dag én skal dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialist-helsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Av bestemmelsens andre ledd følger at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter. Tilsvarende følger det av 2-6 første ledd i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) at regionalt helseforetak skal inngå samarbeidsavtale med kommunene om utskrivningsklare pasienter. Med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 11-4 tredje ledd og spesialisthelsetjenesteloven 2-6 andre ledd, har departementet i forskrift 18. november 2011 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, fastsatt nærmere bestemmelser om blant annet ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er å anse for utskrivningsklar og kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten, jf. forskriften 1. Kommunal betaling for utskrivningsklare Side 4 av 16

10 Forslaget i dette høringsnotatet om å utvide ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddel-avhengighet (TSB) er en oppfølging av uttalelser i Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. At det er ønskelig med en slik utvidelse er også omtalt i Meld. St. 16 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste. Stortingsflertallet sluttet seg til dette, jf. Innst. 40 S ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. At regjeringen ønsker å utvide ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB fremgår også av Prop. 15 S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Departementet viser også til Nasjonal helse- og sykehusplan som er fremmet i form av Meld. St. 11 ( ), og Innst. 206 S ( ). 3 Departementets vurdering og forslag til forskriftsendringer 3.1 Innledning Departementet foreslår at gjeldende forskrift i størst mulig grad beholdes uendret, og at det kun innarbeides nødvendige endringer for å utvide ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Etter departementets syn er det likevel behov for å gjøre enkelte endringer for å sikre at utskrivningsprosessen tilpasses pasientene i psykisk helsevern og TSB og for å sikre at begrepene som brukes i for-skriften også er tilpasset disse fagområdene. Departementet foreslår også enkelte andre forskriftsendringer av teknisk eller begrepsmessig karakter Forskriften skal fremdeles ikke regulere hvor pasienten skal få behandling eller i hvilket omfang pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette følger særlig av pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling. Departementet vil derfor presisere at vurderingen av hvor pasienten skal få behandling og i hvilket omfang skal ta utgangpunkt i en forsvarlighetsvurdering, og ikke som følge av finansieringsordninger. Departementet vil også understreke at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å ta stilling til hvorvidt kommunen har et forsvarlig tilbud til vedkommende pasient etter utskrivning. Det er kommunen som skal vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha, og om tilbudet totalt sett er forsvarlig. Kommunen kan likevel ikke gi beskjed til spesialisthelsetjenesten om at man er klar til å motta en pasient dersom det ikke finnes et forsvarlig tilbud til vedkommende pasient i kommunens helse- og omsorgs-tjeneste. I et slikt tilfelle er utgangspunktet at kommunen må betale spesialisthelse-tjenesten frem til kommunen er i stand til å tilby et forsvarlig tilbud til pasienten. jf. forskriften 13. Dersom en kommune gir beskjed til spesialisthelsetjenesten om at de er klar til å motta en pasient, selv om det ikke finnes et forsvarlig tilbud til pasienten, vil dette kunne innebære brudd på helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a. På samme måte vil det kunne være i strid med spesialist-helsetjenesteloven 2-1 og pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b dersom sykehuset definerer en pasient som utskrivningsklar selv om vilkårene for dette ikke er oppfylt. Side 5 av 16

11 3.2 Utvidelse av ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Forskriften retter seg mot kommunal betaling for pasienter som oppholder seg i døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten etter at de er utskrivningsklare, men hvor kommunen ikke kan yte pasienten den hjelp vedkommende trenger. Dette er pasienter kommunen i utgangspunktet er forpliktet både til å yte og finansiere tjenester til. Følgelig får kommunene en betalingsplikt for pasienter de i utgangspunktet skulle tatt ansvar for, men som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Store pasientgrupper er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede som gir et helhetlig tilbud. Samhandlingen er i mange tilfeller ikke god nok. Dette kan medføre sviktende behandlingstilbud, for tidlig utskrivning fra sykehus, og mangelfull oppfølging fra kommunale tjenester eller fra andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder i høyeste grad også for pasienter i psykisk helsevern og TSB. Mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus i påvente av kommunalt tilbud og opplever brudd i behandlingskjeden når de skrives ut fra sykehus. Når ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført fra 2012, var denne avgrenset til kun å gjelde utskrivningsklare somatiske pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. At pasienter i psykisk helsevern og TSB har vært holdt utenfor, har blant annet medført at kommunene ikke må betale for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Dette har gitt et uheldig inntrykk av at samhandlingsreformen ikke omfattet psykisk helse og rus. Prioriteringseffekten av dette er synlig i at selv om årsverksinnsatsen i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten har økt siden 2008, har årsverksinnsatsen i kommunalt psykisk helsearbeid falt i samme periode. I tråd med ovenstående foreslår departementet at forskriftens virkeområde endres slik at ordningen med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter utvides til også å omfatte pasienter i psykisk helsevern og TSB. Departementet foreslår derfor å oppheve bokstav a) og bokstav b) i forskriften 2 tredje ledd. Departementet viderefører imidlertid innholdet i bestemmelsens bokstav c) slik at ordningen fortsatt avgrenses mot pasienter med opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner I de lovpålagte avtalene som kommunene og de regionale helseforetakene skal inngå, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 11-4 andre ledd og spesialisthelsetjenesteloven 2-6 første ledd, mener departementet at det vil være naturlig at prosesser knyttet til samarbeid om utskrivningsklare pasienter omtales. Et eksempel kan være å etablere faste kontakt-punkter på begge tjenestenivåene. Samtidig mener departementet at det for utskrivnings-klare pasienter i psykisk helsevern og TSB gjennomgående er et større behov for koordinering og samarbeid om utskrivningsprosess og videre oppfølging. Departementet foreslår derfor at det i nytt andre ledd i 9 skal tas inn et krav om tidlig kontakt mellom døgninstitusjonen i psykisk helsevern eller TSB og kommunen. Kravet vil innebære at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å begynne arbeidet med å utarbeide en samlet oppfølgingsplan, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten. Før dette Side 6 av 16

12 har skjedd kan ikke pasient defineres som utskrivningsklar. Dette medfører ikke et krav om at spesialisthelsetjenesten og kommunene må ha blitt enige om videre behandling og oppfølging, og det er heller ikke et krav om at et første møte må være avholdt før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere når slikt krav om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen skal gjelde. Slik departementet ser det kan særlig to alternativer her tenkes å være aktuelle: Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving Departementet ser at både alternativ 1 og alternativ 2 kan gi inntrykk av at spesialisthelsetjenesten skal ha en påvirkning på hvilke tjenester kommunen skal yte. Det er, som tidligere redegjort for, ikke tilfelle. Spesialisthelsetjenesten må imidlertid allerede i dag gjøre slike vurderinger for å kunne etablere kontakt med kommunen om pasienter som har omfattende behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, eller hvor det etter utskrivning fortsatt vil være behov for tjenester fra både helse- og omsorgs-tjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Når det i alternativ 2 vises til pasienter som spesialisthelsetjenesten antar vil ha "behov for omfattende" kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving, mener departementet her pasienter som ville blitt ventende på utskriving om kommunale tjenester ikke var etablert. Hvorvidt pasienten skal sies å ha behov for omfattende tjenester fra kommunen, må vurderes konkret. Momenter i en slik helhetsvurdering vil blant annet være om pasientens videre behandling forventes å være langvarig, om videre behandling forutsetter bidrag fra flere personellgrupper/kommunale tjenesteområde, om videre behandling stiller store krav til samarbeid/koordinering av det totale behandlingstilbudet (primært innad i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men også opp mot spesialisthelsetjenesten) eller om videre behandling ut fra en helsefaglig vurdering fremstår som kompleks og helsefaglig komplisert. Departementet heller derfor i retning av å mene at alternativ 2 vil være den beste løsningen, men ber som nevnt om høringsinstansenes syn på hvilken av disse kravformuleringene som best ivaretar ønsket om å sikre et styrket tidlig samarbeid omkring de mest sårbare pasientene i psykisk helsevern og TSB. I forslag til forskriftsendringer er det foreslått alternative utforminger av nytt andre ledd i 9 som gjelder for de to ulike løsningene. Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som innlegges til døgnopphold i spesialisthelsetjenesten har ofte sammensatte problemer som krever videre spesialisert utredning og behandling etter et døgnopphold. For denne pasient-gruppen er det derfor særlig viktig at overgangen mellom døgnenhet og poliklinikk/ ambulant virksomhet i spesialisthelsetjenesten sikres. Kontinuiteten i spesialisthelse-tjenesten må ivaretas samtidig som samarbeidet med kommunen må styrkes. Departementet foreslår derfor at det også inntas et nytt tredje ledd i 9 hvor det kreves at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre Side 7 av 16

13 oppfølging av pasienten og etablert kontakt med ansvarlig enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten, før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Etter departementets vurdering vil langt de fleste ventende utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, ha rett til individuell plan. Dermed innebærer ikke disse endringene i 9 noen nye plikter for partene, men spesialisthelsetjenesten gis et særlig ansvar for å ta initiativ til å starte arbeidet med å utarbeide en plan som også kan inngå som en del av individuell plan om pasienten ønsker det. Ved behov for kriseplan eller plan for nye vurderinger av risiko for selvmord, overdose og/eller voldsadferd kan slike planer inkluderes i dette arbeidet. Når en pasient er definert utskrivningsklar, skal spesialisthelsetjenesten straks varsle kommunen om dette, jf. forskriftens 10. Denne plikten må ses i sammenheng med kommunens plikt til straks å gi beskjed om kommunen er i stand til å motta pasienten, jf. 11. Departementet mener disse pliktene bidrar til at spesialisthelsetjenesten og kommunen sammen må etablere gode kommunikasjonssystemer ved utskrivning av pasienter som har behov for helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Sintefs rapport om unødvendige innleggelser og utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB (Sintef-rapport A25247) synliggjør at det ofte er manglende bolig som er den sentrale årsaken til at pasienter blir liggende i døgnavdeling i spesialisthelse-tjenesten etter at de er ferdig behandlet. Departementet har forståelse for at kommuner ikke alltid kan ha et adekvat boligtilbud klart samme dag som pasienten defineres som utskrivningsklar. Departementet vurderer derfor om det skal innføres for eksempel tre betalingsfrie karensdager fra pasienten defineres som utskrivningsklar til betalingsplikten inntrer, jf. forslag til nytt andre ledd i forskriften 13. Denne karensperioden foreslås bare å gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB. Målet med å innføre karensdager, er å skape bedre overganger mellom nivåene, til pasientenes beste. Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere både om en slik karensperiode kan være en god løsning, og i så fall hvor lang en slik periode bør være. Departementet ønsker også at kommuner gir innspill på hvor lang tid som kan være nødvendig fra varsel om boligbehov er mottatt, til egnet bolig kan være på plass. Som det vil fremgår av høringsnotatets kapittel 4 foreslår imidlertid departementet at selve betalingsplikten for pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke skal settes i kraft ennå. Utsatt ikraftsetting av betalingsplikten vil gi kommunene bedre tid til å innrette seg og også tid til å fremskaffe bedre datagrunnlag for beregning av administrative og økonomiske konsekvenser av ordningen. For øvrige endringer tas det sikte på ikraftsetting fra 1. januar Videre vil departementet foreslå at det tas inn et nytt andre punktum i forskriften 8 første ledd som skal lyde: "Forventer spesialisthelsetjenesten at pasienten vil stå uten egnet bolig etter utskrivningen skal varselet opplyse om dette." Dette skal sikre at kommunene så tidlig som mulig blir varslet dersom spesialisthelsetjenesten blir kjent med at pasienten vil ha behov for tilrettelagt bolig etter utskriving. Vurderingen av om en pasient vil stå uten egnet bolig kan for eksempel innebærer å vurdere om personen er uten egen bolig, står i fare for å miste sin bolig eller bor i en uegnet bolig eller bomiljø. Sammen med en kort karensperiode for betalingsplikt etter at pasienten er definert som utskrivningsklar, mener departementet at dette vil være tilstrekkelig til at kommunene får den informasjonen som er nødvendig for å kunne etablere et tjenestetilbud som er klart når pasienten skal skrives ut. Side 8 av 16

14 3.3 Endring av forskriftens bruk av begrepet "sykehus" Departementet foreslår at forskriftens bruk av begrepet "sykehus" endres. Sykehus-begrepet er til dels lite dekkende for mange av de behandlingsformene som er ment omfattet av denne forskriftsendringen. Når det gjelder behandling innenfor psykisk helsevern og TSB vil det i stor grad være mer treffende å snakke om "døgnopphold i helseinstitusjon". Departementet foreslår derfor at forskriften gjennomgående endres til å benytte begrepene "døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelse-tjenesteloven" eller "helseinstitusjon" i kortform. Bruk av betegnelsen "institusjon" innebærer dermed en avgrensning mot privatpraktiserende spesialister som har avtale med et helseforetak eller regionalt helseforetak om å yte nærmere definerte tjenester. Avtale-spesialistenes tjenester vil være en del av spesialisthelsetjenesten, jf. Spesialisthelse-tjenesteloven 2-1a sjette ledd, men bare unntaksvis vil det her bli gitt behandling i form av døgnopphold. I tråd med dette foreslås det endringer i forskriften 2, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og Endring av forskriftens bruk av begrepet "helsefaglig" Departementet foreslår videre at begrepet "helsefaglig" utvides til "helsefaglig og psykososial vurdering" i forskriften 9 første ledd. Dette begrunnes med at pasienter innen rus- og psykisk helsefeltet i stor grad også har psykososiale utfordringer som ikke nødvendigvis er dekket av helsebegrepet. Med den store graden av samsykelighet mellom psykiske og somatiske lidelser, er det etter departementets syn likevel helt avgjørende at en helsefaglig vurdering ligger til grunn for den samlede vurderingen av pasienten. 3.5 Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar mv. Arbeidet i psykisk helsevern og TSB er i større grad preget av tverrfaglig arbeid enn den somatiske helsetjenesten. Departementet vil derfor foreslå å utvide fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar, slik at også psykologer kan avgjøre at en pasient er utskrivningsklar. I tråd med dette foreslår departementet å endre 9 første ledd ved at det tas inn et nytt andre punktum som presiserer at for denne pasientgruppen kan "lege eller psykolog" avgjøre at en pasient er utskrivningsklar. På samme måte er arbeidsdelingen i kommunene annerledes på dette området. Det innebærer også at begrepet "innleggende lege" ikke er dekkende for psykisk helse- og rusområdet siden andre yrkesgrupper er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Departementet vil derfor foreslå å endre bokstav a i 9 første ledd, fjerde punktum (etter at det inntas nytt andre punktum som foreslått ovenfor) slik at begrepet innleggende "lege" endres til innleggende "instans". Departementet vil også foreslå å endre bokstav b i 9 første ledd, fjerde punktum (etter at det inntas nytt andre punktum som foreslått ovenfor) for å tydeliggjøre at bestemmelsen omfatter "helse- og sosialfaglige" problemstillinger. Denne endringen vil presisere hvilke problemstillinger som dagens begrep, "øvrige", sikter til. Side 9 av 16

15 3.6 Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune? Dagens forskrift legger til grunn at det er folkeregistrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt. For de fleste pasienter er det samsvar mellom folkeregistrert adresse og oppholdskommune. For pasienter med behov for døgnopphold i spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av psykiske lidelser og/eller rus-middelproblemer/- avhengighet, vil likevel folkeregistrert adresse i noe mindre grad gi uttrykk for oppholdskommune etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Videre vil det for enkelte andre grupper naturlig ikke være samsvar mellom oppholdskommune og folkeregistrert kommune, for eksempel for studenter. Der oppholdskommune er en annen enn folkeregistrert kommune, vil det etter dagens forskrift være slik at kommunen som har betalingsplikt har liten mulighet til å sikre pasientens tjenestetilbud etter utskrivning, da denne ikke har noen plikt til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Hvilken kommune som skal yte tjenester etter utskrivning bør kunne avklares av spesialisthelsetjenesten ved å spørre pasienten hvor han/hun tenker å ta opphold etter utskrivning. Departementet mener det på denne bakgrunn det kan være hensiktsmessig å presisere at det er oppholdskommunen som skal faktureres dersom spesialisthelsetjenesten har informasjon som tilsier at pasienten skal skrives ut til et tjenestetilbud i annen kommune enn der pasienten har folkeregistrert adresse, jf. forslag til endring av forskriften 2 første ledd, andre punktum. Samtidig ser departementet at det kan finnes vektige argumenter mot å gjøre denne endringen, og departementet ber derfor om at høringsinstansene særlig vurderer hvorvidt oppholdsprinsippet som ligger til grunn for plikten til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, også bør gjelde for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Høringsinstansene bes i tillegg særlig vurdere hvordan betalingsplikten skal innrettes for personer som er bostedsløse, og/eller har svært liten tilknytning til kommunen de er folkeregistrert i. Departementet regner i denne sammenheng personer som bostedsløse om de ikke disponerer eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente. Personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig regnes i denne sammenheng som bostedsløse. Som bostedsløse regnes også personer uten ordnet opphold kommende natt. En kartlegging fra 2012 viste at det var 6250 bostedsløse i Norge. Om lag en fjerdedel av disse hadde en ROP-lidelse. Se nærmere omtale av økonomiske og administrative konsekvenser i kapittel Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner Departementet foreslår som nevnt at forskriften fremdeles ikke skal gjelde for opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner, jf. forskriften 2 tredje ledd, nåværende bokstav c. Etter øvrige foreslåtte endringer vil denne bestemmelsen bli nytt andre ledd i 2. 4 Ikraftsetting av forskriftsendringene Grunnlaget for å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av å innføre ordningen for pasienter i psykisk helsevern og TSB er innrapporterte data fra helseforetakene til Norsk pasientregister (NPR) om antall utskrivningsklare pasienter. Det er til dels stort avvik mellom det innrapporterte antallet utskrivningsklare pasienter, og det antallet Side 10 av 16

16 man finner i punkttellinger av pasienter i psykisk helsevern og TSB. Departementet mener at dette avviket medfører en risiko for at den økonomiske overføringen mellom rammene til helseforetakene og kommunerammen ikke reflekterer de faktiske forhold i tjenesten. Om overføringen ikke reflekterer forholdene i tjenesten, vil pasientene kunne bli skadelidende. Som tidligere nevnt vil departementet derfor foreslå at selve betalingsplikten for pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft fra 1. januar Departementet vil sette i kraft betalingsplikt for denne pasientgruppen når datagrunnlaget er godt nok til en mer eksakt beregning av administrative og økonomiske konsekvenser. Foreløpig tas det sikte på at slik betalingsplikt tidligst skal settes i kraft fra Å la kravene til varsling, samarbeid og avklaring av videre behandling og oppfølging tre i kraft allerede fra 1. januar 2017 vil, etter departementets syn, både bidra til å bedre samhandlingen om en utsatt pasientgruppe og også være et viktig tiltak for å bedre datagrunnlaget. 5 Administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslagene Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter innebærer at de regionale helseforetakene får ett trekk i sine rammer og at kommunene får en økning i sine rammer. Som redegjort for over, er det i dag for stort sprik mellom de registrerte data om antall utskrivningsklare pasienter og det antall utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punktundersøkelser av forekomsten av slike pasienter. Departementet mener som nevnt dette gapet medfører at innføring av en betalingsplikt innebærer er en for stor risiko for tjenestetilbudet til pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Departementet mener videre at døgnprisen bør settes lik prisen for pasienter i somatiske døgnavdelinger, slik at innføringen av ordningen ikke gir risiko for uønskede vridnings- og prioriteringseffekter. De foreslåtte kravene om bedret varsling og styrket samhandling omkring pasientene vil kunne ha administrative konsekvenser for både spesialisthelsetjenesten og kommunene. Samtidig vil en styrket samhandling om disse pasientene både gi bedre behandling og oppfølging for den enkelte, så vel som mulighet til kostnadsbesparelser for begge tjenestenivåene gjennom mindre bruk av tvang, færre reinnleggelser og mindre behov for omfattende kommunale tjenester. Departementet forutsetter også at langt de fleste utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB har rett til individuell plan etter lov om pasient- og brukerrettigheter 2-5. Kravet om at relevante aktører, herunder selvsagt også pasienten selv, møtes for å planlegge videre oppfølging og behandling, innebærer dermed ikke noen ny plikt. Men, departementet foreslår at spesialisthelsetjenesten skal gis ansvar for å kalle inn til et første møte for å påbegynne planleggingen av videre behandling og oppfølging av disse pasientene. Dette vil, etter departementets vurdering, kun ha marginale økonomiske og administrative konsekvenser. Side 11 av 16

17 En eventuell endring til at oppholdskommunen, ikke den folkeregistrerte kommunen skal ha plikten til å betale for utskrivningsklare pasienter kan medføre at enkelte kommuner får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter de ikke har blitt kompensert for gjennom rammeoverføringene i forbindelse med innføringen av ordningen. Departementet ser at dette trolig i større grad kan komme til å ha negativ effekt for storbykommuner og for kommuner med større utdanningsinstitusjoner. Samtidig er det også uheldig at kommuner som ikke har plikt til å yte tjenester til en pasient, likevel skal ha betalingsplikt fordi pasientens oppholdskommune ikke yter nødvendige tjenester til vedkommende. Pasientens folkeregistrerte kommune vil i disse tilfellene ha begrensede muligheter til å legge til rette for at pasienten kan skrives ut. Departementet ber derfor høringsinstansene særlig vurdere denne foreslåtte endringen. 6 Samlet oversikt over endringsforslagene I det videre gjengis forskriften med de foreslåtte endringer i kursiv. Forskrift 18. november 2011 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Forskriften skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. 2. Virkeområde Forskriften regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter som blir værende innlagt i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt tilbud. Betalingsplikten gjelder personer som er folkeregistrert i kommunen, med mindre helseinstitusjonen har informasjon som tilsier annen oppholdskommune. Forskriften gjelder ved behandling i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Forskriften gjelder ikke opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner. Kapittel 2. (Opphevet) Kapittel 2 opphevet ved forskrift 11 des 2014 nr (i kraft 1 jan 2015). Kapittel 3. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 7. Vurdering av en pasient som legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven Når en pasient legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal helsepersonellet på helseinstitusjonen gjøre en vurdering av om pasienten Side 12 av 16

18 kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra døgnoppholdet. 8. Varsling til kommunen om innlagt pasient Viser vurderingen etter 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal helseinstitusjonen varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Forventer helseinstitusjonen at pasienten vil stå uten egnet bolig etter utskrivningen skal varselet opplyse om dette. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av døgnoppholdet i helseinstitusjonen, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger. Varselet etter første ledd skal inneholde a) pasientens status, b) antatt forløp c) forventet utskrivningstidspunkt. Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling i døgnopphold i helseinstitusjon eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og kommunen varsles så snart det lar seg gjøre. Helseinstitusjonen skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. 9. Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar Pasient i somatisk døgnavdeling er utskrivningsklar når lege i helseinstitusjon vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Pasient i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet er utskrivningsklar når lege eller psykolog ved helseinstitusjonen vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig og psykososial vurdering. Følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen: a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende instans, skal være avklart b) øvrige helse- og sosialfaglige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for Side 13 av 16

19 d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert. (ANM.: Forslag til nytt andre ledd, alternativ 1:) For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste etter utskrivning skal spesialisthelsetjenesten ved behov, og før pasienten er utskrivningsklar, også kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten. (ANM.: Forslag til nytt andre ledd, alternativ 2:) For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning skal helseinstitusjonen ved behov, og før pasienten er utskrivningsklar, også kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten. For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med behov for samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten skal det før pasienten er utskrivningsklar også etableres kontakt med ansvarlig enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten. 10. Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal helseinstitusjonen straks varsle kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. 11. Melding til helseinstitusjonen om når kommunen kan ta imot pasienten Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal helseinstitusjonen varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. 12. Overføring av utskrivningsklar pasient fra helseinstitusjonen til kommunen Helseinstitusjonen kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart. Side 14 av 16

20 Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. helsepersonelloven 45a og forskrift om pasientjournal Betaling for utskrivningsklare pasienter i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivningsklare somatiske pasienter som er innlagt på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunen skal ikke betale for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet som er innlagt på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. For pasienter som mottar somatisk helsehjelp inntrer betalingsplikten fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient. (Merknad til høringsinstansene: Departementet tar sikte på å endre forskriften slik at bestemmelsen får et nytt tredje ledd om betalingsplikt for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet som først settes i kraft når datagrunnlaget er godt nok til en mer eksakt beregning av administrative og økonomiske konsekvenser. Det er allerede varslet at betalingsplikten tidligst vil tre i kraft i Fra det tidspunkt det besluttes å innføre betalingsplikt vil bestemmelsens første ledd første punktum måtte endres til å gjelde alle pasientgrupper, bestemmelsens første ledd nytt andre punktum bli opphevet og nytt tredje ledd fastsatt med følgende ordlyd: For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet inntrer betalingsplikten fra og med det fjerde døgnet etter at pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient.) Helseinstitusjonen skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister når vilkårene i andre ledd er oppfylt. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven fastsettes i statsbudsjettet. 14. Krav på redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger helseinstitusjonen har foretatt etter 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av helseinstitusjonen. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Side 15 av 16

21 15. Det økonomiske oppgjøret De regionale helseforetakene skal sørge for at det sendes regning til kommunen for betaling av utskrivningsklare pasienter som er blitt værende på døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud, jf. 13. Kapittel 4. Ikrafttredelse 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember 1998 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Side 16 av 16

22 Ifølge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høringsbrev - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB Innledning Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i forskrift 18. november 2011 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. I dette notatet foreslår departementet endringer i forskriften slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Departementet foreslår også å innføre noen nye prosesskrav knyttet til utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar Departementet foreslår imidlertid at kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft før tidligst i Om forslaget Dagens forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter gjelder bare for somatiske pasienter. Betaling kan i dag kreves fra og med det døgnet kommunen er varslet om at pasienten er utskrivningsklar. At pasienter i psykisk helsevern og psykisk helsevern har vært holdt utenfor ordningen, har gitt et uheldig inntrykk av at samhandlingsreformen ikke omfattet psykisk helse og rus, selv om behovet for samarbeid og samhandling kan være minst like stort for disse pasientene som for somatisk syke. Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som legges inn til døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, har ofte sammensatte problemer og behov for sammensatte tjenester. Å innføre kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra døgnopphold skal bidra til at pasienter som er ferdig behandlet i døgninstitusjon i Postadresse Besøksadresse Telefon* Kommunetjenesteavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Øystein Gjeset 0030 Oslo Org no. Ellingsen postmottak@hod.dep.no

23 spesialisthelsetjenesten raskest mulig kan vende tilbake til et normalt liv i sin hjemkommune. For å styrke tilbudet til og samarbeidet om denne pasientgruppen foreslås det to nye prosesskrav for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å starte arbeidet med å utarbeide en plan for oppfølging, og at spesialisthelsetjenesten må ha avklart sin videre oppfølging av pasienten. Departementet ber om høringsinstansenes syn også på spørsmålet om innføring av eventuelle betalingsfrie karensdager og hvorvidt det er oppholdskommune eller folkeregistrert kommune som skal ha betalingsplikt. Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, med et sprik mellom registrerte data i Norsk pasientregister og det antall utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punkttellinger. Departementet mener dette gapet gjør at innføring av betalingsplikt medfører for stor risiko for tjenestetilbudet til pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Innføring av de øvrige elementer i ordningen vil, etter departementets vurdering, både gi bedre oppfølging av den enkelte pasient og styrke datagrunnlaget for ordningen. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 23. november Med vennlig hilsen Petter Øgar (e.f.) ekspedisjonssjef Maren Skaset avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

24 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Lene Gjuvsland Skjelnes Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/39 Levekårskomiteen Vidare arbeid i barnefattigdomsprosjektet Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune vidarefører barnefattigdomsprosjektet. Levekårkomiteen blir prosjektet si styringsgruppe. Saksutgreiing: Barnefattigdom har vore eit tema på den politiske dagsorden i Norge sidan slutten av talet. Stortinget har fleire gonger gitt utrykk for at det er behov for å styrkje innsatsen mot fattigdom blant barn. Stortinget har vist til at barnefattigdom i Norge i stor grad handlar om at barn opplever å vera stengde ute frå sosiale samanhengar på grunn av den økonomiske situasjonen til familien. Sidan 2002 har det vore fleire og tiltaks- og handlingsplanar mot fattigdom, samtidig har delen barn i låginntektsfamiliar auke. Det har forsterka behovet for verkemiddel retta mot økonomiske vanskelegstilte barn og unge. Riksrevisjonen gjennomførte si undersøking i perioden 2002 til 2013, og hadde som mål å vurdere i kva grad statlege verkemiddel og tiltak som er sette i verk i kommunane, medverkar til å redusere konsekvensane av fattigdom blant barn og unge. Det dei peikar på i si undersøking er; Fleire barn veks opp i familiar med låginntekt. Mange kommunar gjer lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. Den statlege innsatsen for å redusere konsekvensane av fattigdom blant barn og unge er ikkje godt nok koordinert. Behova til barna blir ikkje godt nok kartlagde når foreldra søkjer sosialhjelp. Det er relativt få fattige barn i Norge, samanlikna med dei fleste andre land i Europa. I treårsperioden , som er den siste perioden Fafo har tal for, levde i underkant av 8 prosent ( barn) av alle barn i familiar som hadde hatt inntekt under EUs lavinntektsgrense i minst to av tre år (ref: Fafo-rapport 2014:18 Helhetlige tiltak mot barnefattigdom). Tal for Kvinnherad i same periode er 9,7% (300 barn). Dei gruppene med barn som vert rekna for å vera mest utsatt for fattigdom er: Barn som har foreldre: utan arbeid med dårlig helse Kvinnherad kommune side 1

25 med låg utdanning som er einslege forsytarar som har mange barn som kjem frå ikkje-vestlege land. Kunnskap frå forsking, viser at det på lang sikt er sterke samanhengar mellom barnefattigdom og problemstillingar som td dårlegare helse, lavare eller ingen utdanning, svakare arbeidstilknytting, dårlegare psykisk helse og psykososiale problem. Som del av ei nasjonal satsing i arbeidet for å redusere og førebyggje barnefattigdom, inviterte Fylkesmannen i Hordaland kommunar i Hordaland til å arbeide fram lokale løysingar i arbeidet mot barnefattigdom. Midlane skal ikkje gå til å dekke kommunen sine lovpålagde tenester. Fylkesmannen ynskjer med si satsing at kommunane sine lokale løysingar skal betre barna sin kvardag, betre det tverrfaglege samarbeidet og sjå på heilskapelege løysingar. Tilrådinga til kommunane er å ha fokus på dei mest utsette barna med ein kompleks problematikk. Kvinnherad kommune søkte i 2014 om å få være deltakar i ei slik satsing. Bakgrunnen for søknaden var blant anna at ein over tid hadde sett ein auke i talet barnefamiliar tilmeldt NAV, samt ein auke i tal på unge tilmeldt NAV. Når det gjeld fråfall i vidaregåande skule ligg Kvinnherad på 5,8% i Talet for Hordaland er også på 5,8% medan på landsbasis er talet på 4,8%. For Kvinnherad Vidaregåande Skule vil dette utgjere 23 elevar for dette året. I følgje Folkehelseoversikta går 76% av elevane frå Kvinnherad på KVV. Talet det vert vist til ovanfor kan dermed vera misvisande for det totale talet fråfall i vidaregåande skule for Kvinnherad kommune. 14,9% av alle mellom år i Hordaland er verken i eller har bestått vidaregåande opplæring. 7,4% av desse er heller ikkje i arbeid. Tala som er referert til over er henta frå Utdanningsdirektoratet si nettside Skoleporten. Tal frå NAV Kvinnherad viser at ein pr i dag tilsaman har 152 personar mellom 16 og 30 år til oppfølging. Dette inkluderar alle innsatsgrupper og alle ytingar. Det er i tillegg til ein kvar tid mellom 60 og 100 familiar som er knytt til sosialtenesta. Talet inkluderar foreldre/føresette som heilt eller delvis har omsorg for barna sine. Ein ser tydelige teikn på at sosiale problem går i arv, også i vår kommune. Det er pr no ynskjeleg å arbeide vidare i prosjektet innan ulike områder; Erfaringar og ambisjonar frå barnefattigdomsprosjektet skal i aukande grad innarbeidast i kommunen sitt planverk. Dei kommande åra skal ny samfunnsdel til kommuneplanen utarbeidast, det skal lagast ein kommuneldelplan for helse, omsorg og sosiale tenester og ei ny ordning for å ta vare på barn og unge sine interesser i planlegginga skal etablerast. Oppvekstvilkår generelt og barnefattigdom spesielt vert sett i samanheng med kommunen sitt folkehelsearbeid, og dette vert innarbeidd i folkehelseoversikt og planstrategi. Gratisprinsippet i skulen Det har vist seg i vår kartlegging at fleire skular har ulike løysingar for korleis dei skal få inn pengar til klassekassar og liknande. Me ynskjer å setje fokus på temaet og sjå nærare på korleis dette blir handsama på dei ulike skulane. Me er kjent med at det i mange høve er Foreldreutvalg (FAU) som arrangerar ulike hendingar på skulane, og ei bevisstgjering kring tema blir viktig. Samarbeid med frivillige organisasjonar Kvinnherad kommune er i forbindelse med satsinga i dialog med frivillige organisasjonar for å få til eit samarbeid, der målet er å auke barn i låginntektsfamiliar si deltaking i aktivitetar på fritida. Ein er i gang med ein dialog kring mulige løysingar, og arbeidar for å finne ei samarbeidsform side 2 Kvinnherad kommune

26 mellom det offentlege og det private som fungerer, og som gjer det enklare å møte problemstillingane når dei oppstår. Ein er i direkte kontakt med nokon lag/organisasjonar i form av ei prosjektgruppe, og indirekte i kontakt med alle idrettsorganisasjonar via Kvinnherad Idrettsråd. I denne gruppa sit det personar med lang erfaring frå styreverv det frivillige lagslivet, og som i tillegg innehar trenarverv. Dei viser til at dei til tider sit med problemstillingar dei ikkje veit kor dei skal adressere. Fritidsappen Meininga er at ein betalar etter evne for å vera med i ordninga. Familiar med god og normal økonomi betalar ein fast pris, medan barn og unge frå vanskelegstilte familiar, dei som har andre spesielle behov, eller har særskilt behov for integrering, kan få dette støtta eller gratis. Hovudmålet er å utjamna skilnader mellom barn og unge ut i frå deira sosioøkonomiske bakgrunn og bakgrunn elles, og styrka bl.a. aktivitet, sosiale nettverk og dermed bl.a. psykisk helse hos alle barn og unge. Dette skal skje ved å gje alle, og særleg dei vanskelegstilte, betre deltaking på kulturaktivitetar, sosiale fritidsaktivitetar og andre aktivitetar. Eit viktig delmål er å betra integreringa av barn og unge i flyktningfamiliar og liknande. Og ved at dei aller fleste barn og unge deltek i ordninga så vert ho ikkje stigmatiserande, noko som fort hadde skjedd om det var ei ordning berre for dei vanskelegstilte. BTI Ein ser det som hensiktsmessig at barnefattigdomsprosjektet skal arbeide for å støtte opp under det føreståande arbeidet med innføring av Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Kvinnherad kommune. Barnefattigdomsprosjektet sine midlar skal i all hovudsak gå til å styrke kommunen si evne til å ta dei utfordringane som barnefattigdom byr på. Dette inkluderer å sette fokus på saka og å syte for kompetanseauke der det er nødvendig. Organisering Rådmannen tilrår eit 4-årig prosjekt i tråd med organisasjonsplanen, som seier at det er ynskjeleg å bruke prosjektorganisering som arbeidsmetodikk i større grad. Rådmannen tilrår vidare følgjande prosjektorganisering med Levekårkomiteen som hans styringsgruppe; Styringsgruppe: Levekårkomiteen Prosjektgruppe: Rådmannen med leiarteam Arbeidsgruppe: Tverrfagleg samansett arbeidsgruppe, representert med einingsleiar/fagperson frå ulike aktuelle tenester, tilsvarande noverande styringsgruppe. Prosjektleiar: Lene Gjuvsland Skjelnes Prosjekteigar: Rådmannen Rådmannen ser det som hensiktsmessig å ha prosjektet organisert under Rådmannen på tenestelinja, slik at det ikkje vert knytt opp til ein særskild sektor, men tvert om famnar om alle sektorane. Oppsummering av satsinga så langt Hovudmålet med satsinga for Kvinnherad kommune vart formulert slik; «Avdekke og redusere barnefattigdom. Betre tverrfagleg samarbeid, og samordning av tiltak mellom kommunale instansar, og også med eksterne samarbeidspartar» Satsinga går frå 2015 og fram til 2020, og prosjektet vart i oppstarten organisert slik; Prosjektgjevar; Fylkesmannen i Hordaland Prosjekteigar; Kvinnherad kommune Styringsgruppe; Verksemsleiar eller representant for verksemdsleiar frå; NAV, Undarheim Skule, Husnes barnehagesenter, Husnes ungdomskule, Rosendal ungdomskule, TTBU, Rus og psykiatritenesta samt avdeling for plan og samfunn. Kvinnherad kommune side 3

27 Prosjektansvarleg; NAV v/leiar Arild Berg Prosjektleiar; Lene Gjuvsland Skjelnes, NAV Kvinnherad Prosjektleiar nyttar 50% av stillinga si inn mot prosjektet. Prosjektet har som utgangspunkt at Kvinnherad kommune innehar mange tiltak retta både direkte og indirekte mot nedkjemping av barnefattigdom og problemstillingane rundt. Prosjektet starta med forprosjekt/kartleggingsfase for å finne målgruppa vår, samt å finne ut korleis einingane i kommunen samarbeidar og koordinerar sine tenester ut til brukarane. Me ville også sjå på i kva grad ein klarar å komme tidleg nok i posisjon. Det viste seg raskt at omgrepet barnefattigdom og kva som ligg i det, ikkje var godt nok kjent. Det hadde, etter det me fann, ikkje vore fokus på dette tidlegare. Dette viste også igjen i planar for kommunen. Ein fann kommunestyrevedtak på ein del målsettingar som ein ser kan vera symptoma på barnefattigdom som td; Halde nivået på ungdom som fell ut av skulen på eit lågt nivå. Dei som fell ut av skulen skal raskt vere ut i anna målretta aktivitet. Sikre kunnskap om kvifor psykiske lidingar ligg høgare enn gjennomsnittet. Dei som lid av psykiske lidingar skal ha tilbod om god behandling og aktivitetsskapande tiltak. Betre tilbod om tilpassa arbeid til personar som fell ut av arbeidslivet. Ta vare på den ressursen Kvinnherad har i form av eit rikt lag og foreiningsliv, og arbeide for deltaking i desse for alle delar av befolkninga. Desse måla kom som eit resultat av den samla folkehelseoversikta som kom i Kvinnherad kommune har som eit ledd i kartlegginga gjennomført to dialogsamlingar, der målet har vore tverrfagleg samarbeid. Samlingane har hatt brei fagleg deltaking. Dei har fungert både som ledd i kartlegginga av status i kommunen og utgangspunkt for vidare arbeid. Dei har også vore meint som ledd i ein kompetanseauke om temaet. Satsinga har søkt om og fått midlar frå Justis og beredskapsdepartementet til tilsetjing av ein ungdomslos. Denne arbeidar med unge frå 13 til 23 år. Målet med stillinga er å forhindre utanforskap. Å komme inn igjen på rett spor handlar både om å starte opp igjen i skule/arbeid og å delta på fritidsaktivitetar på fritida. Målet med stillinga for vår del var også å kartlegge omfanget av denne problemstillinga i Kvinnherad kommune. For barn/unge i familiar med låginntekt er det eit problem at fritidsaktivitetar kostar. For mange hjelper det gjerne heller ikkje alltid om aktiviteten er gratis då det ofte kostar noko å komme til aktiviteten (buss/ferje osv). Kvinnherad kommune er derfor, saman med IDrift i gang med å utarbeide ei universell ordning for at barn og unge skal få tilgang til kultur- og fritidsaktivitetar. Arbeidstittelen her er «Fritidsappen». Prosjektet arbeidar også for å skaffe seg betre oversikt over kva tilbod vanskeligstilte familiar kan nytte seg av i feriar. Ein har over sommaren 2016 kjørt eit prosjekt kalla Kvinnherad Feriesentral, der ein forsøkte å samle alle tilbod om ferie på ein stad og samtidig lose dei som treng hjelp til ferie til same stad. Dette prosjektet er pr i dag gjennomført og evaluert. Prosjektet har i si kartlegging funne følgjande utfordringar i vår kommune; Haldningar som at «dette ikkje angår oss i Kvinnherad». Her ser ein også tydelige geografiske forskjeller. Ein ser heilt klare forskjeller på kor i kommunen det er lettast å «koble» på folk. NAV, på si side, sit med kunnskap om at det er barn som lever i låginntektsfamiliar i heile kommunen. side 4 Kvinnherad kommune

28 Manglande fokus på temaet i kommunen, og dermed også manglande kunnskap om både kva barnefattigdom er, og konsekvensane av det. Målsettingar for folkehelsearbeidet som kommunestyret har vedteke har fokus på ein del av «symptoma» på barnefattigdom som t.d. fråfall i vidaregåande skule, fokus på personar som fell ut av arbeidslivet, auka fysisk aktivitet i alle delar av befolkninga samt kunnskap om og gode tiltak mot psykiske lidingar. Dette kan også henge saman med det folkehelserapporten nettopp peikar på; at ein i mange høve kjem for seint inn med tiltak, det blir venta for lenge. Innsatsen vert dermed større på reparasjon enn på førebygging. Manglande/ for dårlig kjente rutinar for samhandling og koordinering av tenester til barn, unge og familiar. Her er det også avdekka ein utrygghet i forhold til korleis ein samhandlar utan å bryte teieplikt, samt for dårleg kunnskap om kva dei ulike verksemdene kan tilby av tiltak. Det kan då også vera grunn til å tru at ein kan risikere for dårlig informasjon ut til våre tenestemottakarar. Det er også forvirring omkring kven som skal vera koordinator, slik at saker dreg ut i tid, og står i fare for å «falla saman». Grunna desse utfordringane vil det vera vanskelig å sjå og arbeide med familien som heilhet. Manglande system for registrering og oppfølging av barn som ikkje har barnehageplass. Knapphet i ressursar. Kvinnherad kommune kuttar og skal også frametter kutte i ressursane som skal tildelast ulike einingar i kommunen. Dette set igjen store krav til effektivisering og koordinering av eksisterande tenester og tilbod. Med noverande «silo-tenking» kan dette vere vanskelig å få til. For at ein skal kunne arbeide med dei problemstillingane som er avdekka vert det nødvendig med ei ny organisering av prosjektet. Skjønnsmidlar; Det vart gitt kr ,- i skjønnsmidlar for Av desse var kr ,- ubrukt og overført til I 2015 nytta ein midlar til lønnsutgifter, kompetanseheving og kartlegging. For 2016 vart det igjen gitt ,- i skjønnsmidlar til kommunen. Samla sum for 2016 var kr ,-. Pr i dag er det brukt kr ,- i kompetanseheving og utprøving av ulike tiltak. Lønnskravet for 2016 er ennå ikkje klart. Økonomisk konsekvens: Dette går fram av saksutgreiinga. Miljømessig konsekvens: Ikkje relevant. Vedlegg: Kvinnherad kommune side 5

29 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Ståle Hallingstad Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/40 Levekårskomiteen Evaluering av husleigesatsar i Kvinnherad kommune Innstilling frå rådmannen: 1. Husleige for kommunal bustad i Kvinnherad vert regulert til gjengs leige ved første høve etter Husleigeloven Det skal i samarbeid med fagområda utarbeidast retningslinjer for utbetaling av kommunal bustønad innan 1. mai Det skal etablerast eit saksbehandlar-team under NAV-Kvinnherad som skal: a. Handsama søknadar om kommunal bustønad b. Utarbeida individuelle oppfølgingsplanar for stønadsmottakarar 4. Kommunen skal starta utbygging av nye bustadar med storleik som er tilpassa eit fornuftig nivå på husleiga. Tidlegare handsamingar: Sak 2016/33: Evaluering av husleigesatsar i Kvinnherad kommune. Denne saka var oppe i levekårskomiteen den , og vart sendt vidare til kommunestyret for behandling i kommunestyremøte den som sak nr 2016/34. Saka vart utsett. Det har vore enkelte sterke meiningsutvekslingar om grunnlaget for denne saka, og ein har nå vinkla problemstillingane mot Sosiallova og ein har motteke innspel frå faginstansane som er mest berørt av endringane i husleigesatsane: Faginstansane for Rus og Psykiatri og NAV Kvinnherad. Deira kommentarar er innarbeidd i saksutgreiinga. Saksutgreiing: Gjengs husleige Det har vorte ein diskusjon om korleis ein kan ivareta vanskelegstilte på ein best mogleg måte i ein «oppheita» bustadmarknad. Det har framkomme sterke meiningar om at kommunen skal ha låge subsidierte husleiger for at dei vanskelegstilte ikkje skal belastast unødvendig med store utgifter til bustad i ein frå før trong økonomi. Kvinnherad kommune side 1

30 Fagområdet rus og psykisk helsevern problematiserer omgrepet vanskelegstilt. Kven er desse? Og viser til definisjonen frå NOU 2011:15 «Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd». (NOU 2011:15) I vårt tidlegare vedtak knytta vi husleige på maks 5000 kr til inntekta, uavhengig om brukaren hadde mogelegheit til å skaffa seg bustad sjølv. Dette førte til mange søknadar om reduserte husleige. Kommunen har i dag eit «tap» på husleige på til saman 2, 4 mill. pr år. Vi har 108 leigetakarar med redusert husleige. Rus og psykisk helsevern har peika på at mange av kommunen sine utleigebustadar ber preg av manglande vedlikehald. Dette er ein naturleg konsekvens når kommunen får lite pengar inn, blir det mindre pengar til vedlikehald og utskifting. Justering av husleiga til gjengs leige, vil gje større rom for vedlikehald og fornying. Kommunen er sett til å forvalte ressursane på ein best mogeleg måte for alle innbyggjarane. Dess fleire økonomiske særordningar vi har, jo meir kostnadar blir det på fellesskapet. Kommunen må prioritera noko føre andre oppgåver. Når nokon får meir får andre mindre. Det er likevel viktig at nokre smarte grep bør gjerast i høve utsette grupper. Små husvære har lågare husleige på enn store husvære i ein marknad. For kommunen er det viktig å skaffa fleire mindre husvære for utleige til dei mest utsette gruppene. Det har vore eit fokus dei siste 3 åra. NAV Kvinnherad ser at ein av problemstillingane går på kven som er vanskeligstilt i bustadmarknaden. NAV Kvinnherad har erfart at det ikkje er alle som i utgangspunktet har dårleg økonomi, men meir eit disponeringsproblem. Det bør satsast meir på å gjera NAV i stand til å yte bistand til denne gruppa med enten økonomistyring, gjeldsarbeid eller råd og rettleiing. Til dei som trenger subsidiering av husleige på grunn av dårlig økonomi, så er NAV Kvinnherad av den meining at dette er «fordekt sosialhjelp». Det betyr at det bør leggjast til grunn ei individuell vurdering etter lova om sosiale tenester. En måte å omgå denne problematikken er at kommunen innfører ei kommunal bustønad som NAV Kvinnherad kan saksbehandle ut frå de same kriteriene. NAV Kvinnherad støtter at det bør etablerast eit saksbehandlingsteam i NAV som skal handsama søknader om kommunal bustønad og utarbeide individuelle oppfølgingsplannar, det vil vera fornuftig at NAV er den som vurderer kven som skal få kommunal bustønad etter ei individuell vurdering. NAV Kvinnherad ser og at Kommunen bør også vurdera å auka satsinga på gjeldsarbeid og økonomistyring, for å på den måten hjelpe mange av brukarane til å bli økonomisk sjølvhjelpne. Med bakgrunn i dette meiner rådmannen at det er fleire grunnar til at husleigene på kommunale bustadar må følgja nivået i marknaden. 1. Det skal vera lik konkurranse mellom kommunal og privat utleigar 2. Husleiga skal reflektera kostnaden med husvære; både med omsyn til kapitalkostnadar, vedlikehaldskostnadar og offentlege avgifter. 3. Ei leige som er marknadsbestemt vil gi kommunen moglegheit til å skifta ut og fornya bustadmassen. Dette vil i praksis føra til ei gradvis fornying til mindre og meir høvelege husvære. side 2 Kvinnherad kommune

31 4. Ei husleige som følgjer marknaden vil gjera overgangen til privat leige og eventuelt sjølveige lettare når ein er kjent med prisnivået. Det kan og gje eit insitament til å vilja kjøpe eige hus for same kostnad som leiga. 5. Husleiga vil i mange tilfelle vera grunnlag for økonomisk bistand frå det kommunale NAVkontoret. 6. Kommunal bustønad er eit økonomisk bidrag som er omtalt i Sosiallova, og skal vurderast og handsamast på individuelt grunnlag. I førre omgang vart dette eit hovudargument for å få til endringane i husleigesatsane til fordel for dei som hadde låg inntekt. Det viser seg at fleire som ikkje var i målgruppa fekk husleiga subsidiert. Rådmannen ønskjer å bruka ressursane der det er størst behov, og vil gå bort frå denne ordninga. 7. Økonomiske bidrag skal i følgje Sosiallova hovudsakleg gis som økonomisk bidrag, og berre unntaksvis i form av varer og tenester. 8. Vedtak om økonomisk bidrag skal vera følgd opp med ein individuell plan tilpassa tenestemottakaren sine moglegheiter og evner. 9. Kvar tenestemottakar skal ha ein tenesteytar som har hovudansvaret for oppfølging av mottakaren og at planen vert følgd opp. 10. Hovudmålet er alltid at den enkelte skal ha mogelegheit til å leva og bu sjølvstendig, og fremma overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. Etter NAV Kvinnherad sitt syn bør det og være eit stort fokus på å leggja til rette for at fleire har mogelegheit gjennom kommunale bustadtilskot og startlån til å kunne kjøpe eigen bustad. Lova om Sosiale tenester Denne loven gir retningslinjer for korleis det kommunale NAV og dei kommunale tenestene skal samarbeida for å betra levekåra for dei vanskelegstilte, bidra til sosial- og økonomisk tryggleik, herunder at den enkelte får mogelegheit til å leva og bu sjølvstendig, og fremma overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. ( 1) Dette er eit vesentleg mål og i desse tilfella er det svært viktig at husvære er av ein slik art og storleik at leigetakaren sjølv kan ivareta den. Bestemmelsen inngår i kommunen sitt totale ansvar for å etablera og oppretthalda eit grunnleggande velferdsmessig tryggleiksnett for innbyggarane. Verdiar som lova spesielt skal fremja: Vanskelegstilte skal ha tilfredstillande levekår Sosial og økonomisk tryggleik Den einskilde skal gis moglegheit til å bli sjølvforsørgja gjennom arbeid Vanskelegstilte skal vera sosialt inkludert og kunna delta aktivt i samfunnet Kommunen har og eit ansvar for menneske som er alvorleg sjuke og har si trygd å leva av. Dagens ordning er ein søknad om redusert husleige. For framtidig ordning vil ein på same måte kunna søkje om kommunal bustønad dersom kommunen ikkje har eit høveleg husvære til utleige. Ein slik søknad om kommunal bustønad vil og utløysa eit tilbod om råd og vegleiing frå NAV. Kommunal bustønad skal individuelt behovsprøvast, og ein må kunna fatta vedtak for lengre tidsbolkar. For nokre brukarar kan eit slikt vedtak vera livslangt. Bustadar til vanskelegstilte Kvinnherad kommune side 3

32 NAV-kontoret har plikt til å delta i kommunen sitt bustadsosiale arbeid. Dette gjeld spesielt kjennskap til behovet for bustadar til økonomisk og sosialt vanskelegstilte. For tenestemottakarar som ikkje greier å ivareta sine interesser på bustadmarknaden, skal tiltak og tenester for å sikra ein stabil bu-situasjon vera ein del av ein individuell plan. ( 15) Kommunen er forplikta til å finna midlertidig bu-tilbod til den som ikkje klarar det sjølv ( 27). Bruk av midlertidig bustad skal avgrensast i omfang og lengde, og opphald som varer meir enn i 3 månadar bør berre unntaksvis skje. Denne bestemmelsen regulerer ikkje om tenestemottakar sjølv skal betala for det midlertidige butilbodet. Tenesta er ei naturyting, og NAV-kontoret sitt ansvar er å sikra at tenestemottakar faktisk har ein stad å sova og opphalda seg i det neste døgnet. Viss tenestemottakar ikkje har pengar til å betala for det midlertidige bu-tilbodet, må NAV-kontoret vurdere om tenestemottakar skal innvilgast økonomisk stønad. NAV-kontoret skal tilby tenestemottakar råd og vegleiing for å bidra til å sikra ein tilfredstillande bu-situasjon. Dette kan vera i form av økonomisk rådgjeving, informasjon om økonomisk stønad, informasjon om kommunale- og statlege låne- og støtteordningar, og hjelp til søknad om kommunal bustad. Ansvaret gjeld og å bistå tenestemottakar med hjelp til å skaffa bustad når det er nødvendig, for eksempel å hjelpa tenestemottakar å finna leilegheiter som er til leige, ringe for å avtala visning, eller på annan måte legga til rette for å skaffa varig bustad. Det er viktig at tenestene styrker den enkelte sin mogelegheit til å styra eigen livssituasjon, og er basert på aktiv involvering og deltaking. Kunnskap om bustadmarknaden generelt og bustad prisar spesielt, vil bidra til eit realistisk forhold til bu- og levekostnadar. Dette vil og kunna bidra til ei auka forståing av fordelane med sparing til og i eigen bustad. Kommunen har politisk vedtak på å stimulera til kjøp av eigen bustad. Dei siste åra har vi fleire døme på at vanskeligstilte har kjøpt eigen bustad. Stønad til livsopphold Hovudprinsippet for handsaming av søknad om økonomisk stønad er at det skal bli tatt konkrete og individuelle vurderingar av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Det skal takast skjønnsmessige vurdering i kvar enkelt sak. I alle slike vurderingar skal ein legga vekt på å fremja formålet til lova ( 1). Kravet om individuelle vurderingar gjeld heile søknadsprosessen, frå identifisering av søknadar, henta inn naudsynte opplysningar og sakhandsamingstid, til avgjerd om hjelpebehov, stønadsnivå, vilkår, stønadsform og utbetaling. Stønad til livsopphald er eit dynamisk begrep. Dekking av utgifter skal gjera det mogeleg å oppretthalda ein levestandard på eit rimeleg nøkternt nivå, tilpassa den generelle velferdsutviklinga og det lokalsamfunnet tenestemottakaren er ein del av. Stønad til livsopphald er ei skjønsmesseg yting, og skal utmålast med bakgrunn i den enkelte sitt faktiske behov, og NAV-kontoret skal utreda hjelpebehov i samarbeid med tenestemottakaren. Økonomisk stønad er i utgangspunktet ei midlertidig inntektssikring. Tenestemottakaren skal sikrast eit forsvarleg livsopphald samstundes som stønadsnivået motiverer til å skaffa inntektsgivande arbeid, delta i kvalifiseringsprogram, arbeidsmarknadstiltak eller andre aktiviteter som kan fremja overgangen til arbeid. Det er ikkje lov til å fastsetja stønadsbeløpet berre i høve til fastlagde satsar utan å ha utført individuelle vurderingar. Motsett gir heller ikkje slike satsar den side 4 Kvinnherad kommune

33 einskilde rett til tilsvarande stønadsbeløp. Det er difor viktig at kommunen legg til rette for at dei som har låg inntekt blir prioritert til mindre husvære med lågare husleige. Då vil ein unngå at desse leigetakarane blir permanente stønadsmottakarar. Som tidlegare nemnt vil kommunen leggja til rette for at flest mogeleg leigetakarar kan overta bustaden dei leiger. Dette vil gje Kommunen mogelegheit til å investera i nye mindre bu-einingar på m 2 Økonomisk stønad skal som hovudregel utbetalast som bidrag slik at tenestemottakar sjølv kan styra og disponera over eigen økonomi. Bustønad Økonomisk stønad utgjer samfunnet sitt siste økonomiske tryggleiksnett, og alle andre økonomiske rettar må nyttast før det føreligg rett til stønad. Dette kan vera ytingar i høve til Folketrygdlova eller private pensjonsordningar, underhald etter familielovgjevinga og ulike statlege og kommunale støtteordningar, som bustønad og introduksjonsordninga for nye innvandrarar. På lik line med andre stønadsmottakarar vil t.d. ei arv ha innverknad på kva stønaden frå NAV blir. Dette regulert og vil vera likt for andre i same situasjon. Det skal likevel alltid vera individuell vurdering i botn av eit vedtak. Personar over 18 år med høge bu-utgifter og låge inntekter kan ha krav på statleg bustønad. For Kvinnherad kommune har ein vald å fastsetja eit maksimal nivå på månadsleiga i kommunale bustadar, når tenestemottakaren fell innanfor bestemte kriterier. I lys av Sosiallova 17, har tenestemottakar rett til ein individuell plan og ein skal vurdera kva slags råd og vegleiingsbehov den einskilde har, og tilpassa tenesta ut frå dette. Hjelp til sjølvhjelp er eit grunnleggande prinsipp for innhaldet i tenesta. I eit langt vegleiingsperspektiv vil det vera fornuftig at den hjelpa som vert ytt frå kommunen er så konkret og synleg som mogleg. Eit maksimalnivå på husleigene vil ikkje gi eit korrekt bilete av korleis bustadmarknaden er, og kan neppe seiast å vera hjelp til sjølvhjelp. Faste utgifter til bustad, kommunale utgifter, felleskostnadar i burettslag, sameige og liknande, samt bustad- og innboforsikring, er i kjerneområdet for livsopphaldet. Tilsvarande gjeld betaling av renter på bustadlån. ( 18) Den som har behov for langvarige og koordinerte tenester, har rett til å få utarbeidd ein individuell plan. Planen skal utarbeidast i samarbeid med tenestemottakaren. Her har Kvinnherad kommune eit forbetringspotensiale. Med dette som bakteppe skal det utarbeidast ein individuell plan for kvar einskild mottakar av kommunale tenester. Dette gjeld og kommunal bustønad. Hovudregelen er at økonomisk stønad skal gis som eit bidrag. Økonomisk stønad kan og gis i form av lån, garanti for lån og i form av varer og tenester. Men det er berre unntaksvis at økonomisk stønad kan gis i form av varer og tenester. NAV-kontoret må foreta ei konkret vurdering av om betingelsane for det er oppfylt. NAV-kontoret må vera bevisst på at økonomisk stønad i form av varer og tenester røper eit klientforhold, og det bør bli utforma ordningar som gjer det minst mogleg byrdefult og stigmatiserande å motta stønaden i denne forma. Økonomisk stønad kan utbetalast til andre viss tenestemottakar har gitt samtykke til dette, som for eksempel utleigar av husvære eller leverandør av straum. NAV-kontoret skal gjennom tenestetilbodet til og oppfølginga av tenestemottakar bidra til at Kvinnherad kommune side 5

34 vedkommande så langt det er mogleg vert i stand til å sørga for seg sjølv. Dette inneber at kontoret skal motivera den einskilde til å meistra, endra eller komma ut av ein vanskeleg livssituasjon. I dette arbeidet er det naudsynt å stilla krav om at tenestemottakar sjølv bidreg og tek ansvar for sin situasjon. Det er viktig med eit samarbeid om utforming av tenestetilbodet og eventuelle vilkår. Om dette viser seg å vera vanskeleg kan NAV-kontoret på eiga hand fastsetja vilkår for tenestene. Å setja vilkår ved tildeling av økonomisk stønad er utøving av offentleg mynde på eit område som er av grunnleggande og vesentleg betydning for den einskilde. Å stilla vilkår for ein stønad tenestemottakar har rett til, stiller strenge krav til sakshandsaminga. NAV-kontoret skal derfor fatta eit skriftleg, begrunna vedtak som uttrykkeleg viser at det er sett vilkår, kva vilkåret går ut på og konsekvensen om vilkåret vert brote. Vedtaket må og opplysa om adgangen til å klaga på vilkåret. Departementet har fastsett ei forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltninga der formåla er: a. Å bidra til at tenestemottakaren får eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod, herunder å sikra at det til ei kvar tid er ein tenesteytar som har hovudansvaret for oppfølginga av tenestemottakaren. b. Å kartlegga tenestemottakaren sine mål, ressursar og behov for tenester på ulike områder, samt å vurdera og koordinera tiltak som kan bidra til å dekka tenestemottakaren sitt bistandsbehov. c. Å styrka samhandlinga mellom tenesteytar og tenestemottakar og eventuelt pårørande, og mellom tenesteytarar og etatar innan eit forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivå. Kommunen har ansvar for at vert sett av tilstrekkelege ressursar og tid i NAV-kontoret til at den enkelte deltakar får forsvarleg bistand og oppfølging. Kommunen skal og påse at NAV-veiledarane som jobbar med kvalifiseringsprogrammet har tilstrekkeleg kompetanse. Rus og psykisk helsevern er uroa over at kommunen vil innføra marknadsbestemt husleige. Dei seier at dette vil for nokre av deira brukarar gjera dei til permanente sosialklientar. Rådmannen meiner at dersom desse brukarane får tildelt mindre husvære vil dette sikra at husleiga blir på eit høveleg nivå. På den andre sida kan det ta noko tid før vi har nok småhusvære på plass til alle som er i målgruppa for denne typen bustadar. For å fanga opp dette misforholdet må vi ha ein kommunal bustønad for desse som har behov for det. Dei vil då ikkje bli sosialklientar for resten av livet, men i staden kunna ha moglegheit for å skaffa bustad i høve til sin økonomi. For å visa til eit døme: Små husvære 45 m 2 (modulbygg) Husvære 50 m 2 Husvære 60 m 2 Tilsvarar kr per månad i husleige Tilsvarar kr per månad i husleige Tilsvarar kr per månad i husleige Sal av kommunale bustadar vil gje meir ressursar til kommunen for å kjøpa fleire nye bustadar i høveleg storleik. Marknadstilpassa husleiger (gjengs husleige) vil vera eit godt insitament for dei som leiger kommunalt husvære til å kunna kjøpa bustaden dei bur i. I dag er lånekostnadane låge og eit lån på t.d. kroner 1,5 mill. og ei rente på 2,55% p.a. vil renter og avdrag utgjera ca kr per månad. Ei leilegheit i eit burettslag vil kosta om lag , men har ein månadleg felleskostnad på ca kr Ei samla husleige pr månad vil då bli på om lag kr før skatt. Her vil Startlån vera ei viktig finansieringskjelde, og søknadar om Startlån vert handsama av NAV Kvinnherad. side 6 Kvinnherad kommune

35 Rentenivået på Startlån er lågare enn ordinære banklån. (Flytande rente er i dag litt over 1,5% p.a.) Dette betyr igjen at ein søknad om kommunal bustønad vil utløysa ei individuell handsaming, der tenesteytaren kan vurdera fleire økonomiske hjelpemiddel ut i frå den aktuelle situasjonen og ein kan og vurdera mogelegheiter for Startlån for kjøp av eigen bustad. Økonomisk konsekvens: Auke i leigeinntekter på om lag pr år i løpet av ein tre års periode Auke i kommunal bustønad over NAV-budsjettet Sakshandsamar-team i NAV Kvinnherad Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Sak 2016/1990: Evaluering husleiger i kommunale bustadar Sak 2016/1990 Lov 2009 nr 131: Sosialtjenesteloven Lov om sosiale tjenester Kvinnherad kommune side 7

36 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Linda Øen Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/41 Levekårskomiteen Formannskapet Kommunestyret Rullering av handlingsprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Innstilling frå rådmannen: 1. Kvinnherad kommunestyre vedtar rullert handlingsprogram for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv slik den ligg føre ved denne saka Saksutgreiing: Kvinnherad kommunestyre vedtok kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. For å kunna søkja om spelemidlar frå Kvinnherad kommune må handlingsdelen i planen rullerast årleg. Rulleringa har følgjande føremål: 1. Prioritera søknader om spelemidlar 2. Prioritera mellom anlegg som søkjer om kommunal investering til å byggje anlegg i offentleg/privat samarbeid. 3.Innarbeida innspel om nye anlegg på lista over prioriterte og uprioriterte anlegg. Spelemiddelordninga: Spelemiddlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er ein del av staten sitt virkemiddelapparat for å nå det overordna målet «idrett og fysisk aktivitet for alle». I føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet vert følgjande statlege prioriteringar lagt vekt på: Dei viktigaste målgruppene for bruk av spelemidlar til idrettsføremål er born (6-12 år.) og ungdom (13-19 år.) Staten legg vekt på å leggje til rette for at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut frå sine ynskjer og føresetnader Å leggje til rette for personar som i dag er fysisk inaktive kjem i gang med aktivitet er ei målsetjing Kvinnherad kommune side 1

37 Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og stettar born sitt behov for fysisk aktivitet vert særskild prioritert Det er eit mål å utforme anlegg som møter ungdom si trong for utfordringar og variasjon. Ungdom må få høve til å medverke i utforminga av anlegg. Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokalsamfunna. Kommunane sakshandsamar og prioriterer søknader om spelemidlar. Hordaland fylkeskommune gjer endeleg tildeling. Fylkesrådmannen legg følgjande kriteria til grunn for fordelinga: Avsette midlar frå Kulturdepartementet til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg blir nytta etter dei rammene departementet har gitt. Alle anlegg skal inngå i vedteken kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet (gjeld ikkje nærmiljøanlegg med kostnadsramme under kr ). Alle anlegg skal vere universelt utforma. Søknader som har fått tidlegare tildeling skal få dekka delar av restbeløpet (gjentekne søknader). Anlegg for friluftsliv skal prioriterast. Søknader som gjelder rehabilitering av lysanlegg med PCB-holdige armaturar vert prioritert. Ordinære anlegg må ha hatt ein godkjend spelemiddelsøknad i minst tre år før den kan få tildelt spelemidlar. Godkjent søknadssum og befolkningsgrunnlag frå den einskilde kommune skal vektast. Anlegg som får tilskot lik eller mindre enn normalsatsen, kr ,- skal ikkje delast. Anlegg som får tilskot større enn normalsatsen kan få tilskotet fordelt over to år, med ein halvdel kvart år. Anlegg som får tilskot på meir enn kr ,- kan få tilskotet fordelt over tre år med om lag ein tredjedel kvart år. Anlegg som ikkje vert tildelt midlar i år kan søkje på nytt, og bli vurdert ved neste års fordeling. Anlegg som det skal søkjast om spelemidlar til må vere ein del av kommunen sin handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Søknadsfrist for innspel til rullering av handlingsplan vart annonsert i lokalavisa, Kvinnherad kommune si heimeside og på facebook med søknadsfrist Det er 2 ulike spelemiddelordningar å søkja på. Ordinære anlegg vil seie anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet og eigenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg vil seie utandørsanlegg for eigenorganisert, fysisk aktivitet, som ligg i tilknyting til bu -og/eller aktivitetsområde. Nærmiljøanlegg skal være fritt allment tilgjengeleg. Målgruppa er fyrst og fremst for barn og ungdom, men og for resten av lokalbefolkninga. Nærmiljøanlegg kan unntaksvis nyttast til organisert, idrettsleg aktivitet, men eigenorganisert, fysisk aktivitet skal ha førsteprioritet. Prioritering av spelemidlar for 2017 i framlegg til handlingsprogram er ei vidareføring av prioriteringane for 2016, med følgjande endringar. Ordinære anlegg: 1 anlegg fekk løyving i 2016 og går ut av lista: Husnes idrettspark Fast dekke til friidrett og rehabilitering av grasbane Rosendal symjehall var prioritert som nr 2 i Anlegget er føreslått flytta 2 plassar ned i Arbeidet med symjehallen er planlagt oppstart på i Det er reel sjans for at Kvinnherad kommune kan få tildelt midlar til 2 anlegg i Ølve kunstgrasbane og Fjellhaugen skissenter - arenahus er ferdigstilte og eigar har gjeld på anlegga. Det er derfor fornuftig å flytta desse 2 anlegga opp på 1. og 2. plass side 2 Kvinnherad kommune

38 IL Trio kunstgrasbane er flytta over til Handlingsprogram langsiktig del prosjektet er ikkje klart til å få godkjent spelemiddelsøknad. Nærmiljøanlegg Prioritering av spelemidlar for 2017 i framlegg til handlingsprogram er ei vidareføring av prioriteringane for 2016, med følgjande endringar: 2 anlegg fekk løyving i 2016 og går ut av lista: Fjellbergparken skøytebane Berhaug og Tveito utmark Tur og rideveg. (Turvegen var prioritert som nr 4 av Kvinnherad kommune. Anlegget vart løfta opp av Hordaland fylkeskommune, då fylkeskommunen prioriteter anlegg for friluftsliv. Anlegget fekk derfor løyving før Kvinnherad kommune sine anlegg som var prioritert som nr. 2 og 3.) 3 nye anlegg er kome inn på lista: Halsnøy helsesportløype Husnes idrettspark Sandvolleyballbane Aktivitetsparken «Gull av grus» - klatrepark Prioritering investeringar Prioritering til investeringar er ei vidareføring av prioriteringane frå rullering i 2016 med følgjande tillegg: Ny idrettshall på Husnes er lagt inn i planen. Handlingsprogram langsiktig del: Denne delen av planen inneheld anlegg som Kvinnherad kommune har fått innspel om men som ikkje er komen langt nok i prosessen til at det føreligg søknad om spelemidlar og/eller søknad om tilskot. Lista er ei vidareføring frå 2016 med følgjande endringar: Erslandsparken er kome inn på lista Økonomisk konsekvens: Auka investeringar for kommunen Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Framlegg til Rullert handlingsprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kvinnherad kommune side 3

39 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram Kvinnherad Kommune

40 Handlingsprogram Handlingsprogram for anlegg, områder og aktivitetstiltak dei næraste 4 år er ein del av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Handlingsprogrammet skal rullerast kvart år med politisk handsaming i samband med kommunebudsjettet. Prioritering investeringar skal synleggjera planlagde kommunale investeringar og skal takast med i arbeidet med budsjett og økonomiplan. Prioritering spelemidelsøknad skal syna i kva rekkefølgje Kvinnherad kommune prioriterer spelemidlar. Handlingsprogram langsiktig del skal syna kva anlegg det er behov for, men som treng nærare utredning og/eller som ligg utanfor fireårshorisonten Prioritering investeringar Rosendal symjehall ,- Ølve kunstgrasbane ,- Sunde nærmiljøanlegg Rosendal friidrettsbane ,-* Uskedal nærmiljøanlegg ,- kunstgrasbane Idrettshall på Husnes , , ,- Midlar som vert føreslege arbeida inn i økonomiplanen Midlar som er innarbeida i økonomiplanen Prioriteringar spelemiddelsøknad 2017 Ordinære anlegg Prioritering Anlegg Søknadssum 1 Ølve kunstgrasbane ,- 2 Fjellhaugen skisenter arenahus del ,- 3 Rosendal symjehall ,- 4 Valeparken - kunstgrasbane ,- 5 Uskedal nærmiljøanlegg «Gull av grus» - kunstgrasbane ,- 6 Rosendal friidrett renovering av stadionanlegg ,- 7 Rosendal samfunnshus Renovering av tak på gymsal ,- Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

41 Nærmiljøanlegg Prioritering Anlegg Søknadssum 1 Sunde nærmiljøanlegg kunstgrasbane ,- 2 Hatlestrand nærmiljøanlegg multianlegg Husnes idrettspark Tuftepark ,- 4 Tursti til Nuten ,- 5 Halsnøy helsesportløype ,- 6 Husnes idrettspark Sandvolleyballbane ,- 7 Aktivitetsparken gull av grus ,- Omtale av anlegga Ordinære anlegg Ølve kunstgrasbane Omtale av anlegget: IL Strand Ulv har lagt kunstgras på grusbanen på Ølve. Utbyggingsmodell: Anlegget er bygd ut i offentleg privat samarbeid. IL Strand-Ulv har vore ansvarleg utbyggjar og søkjar om spelemidlar. Anlegget skal overdragast til Kvinnherad kommune etter ferdigstilling. Det er lagt inn kommunale midlar til bana i økonomiplanen 2017 Status: Kunstgrasbana er ferdigstilt og Strand Ulv IL ventar på kommunale midlar, avsett i økonomiplan for 2017, og spelemidlar. Dei leverer godkjend søknad for 5. år på rad Kostnad: ,- Finansiering: Kommunale midlar: Spelemidlar: Privat bidrag inkl. dugnad: ,- Fjellhaugen skisenter - Arenahus del 2 Omtale av anlegget: Fjellhaugen skisenter har ferdigstilt del 2 av arenahuset ved skitrekket. Huset består av varmestove, billettluke, toalettfasilitetar og garderobar. Utbyggingsmodell: Anlegget er bygd ut i privat regi. Det er løyvd kommunalt byggetilskot til huset. Status: Huset vart ferdigstilt og teken i bruk i Det vert levert inn godkjend spelemidelsøknad for 3. år på rad. Kostnad: ,- Finansiering Kommunale midlar: ,- Spelemidlar ,- Private midlar inkl. dugnad: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

42 Valeparken 7àr kunstgrasbane Omtale av anlegget: Valeparken har lagt kunstgrasbane for 7ar fotball på grusbana ved Valen skule. Utbyggingsmodell: Anlegget er bygd ut i offentleg - privat samarbeid mellom Kvinnherad kommune og Valeparken. Det er løyvd midlar til bana over Kvinnherad kommune sitt investeringsbudsjett. Det vert levert inn godkjend spelemidelsøknad for 3. år på rad. Status: Bana er ferdigstilt og Valeparken ventar på tilsegn om spelemidlar. Dei leverer inn godkjend søknad for 3. år på rad. Kostnad: ,- Finansiering: Kommunale midlar: ,- Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad: ,- Rosendal symjehall Omtale av anlegget: Taket på Rosendal symjehall vart fiksa i 2015 slik at symjehallen kunne opna etter lang tids stenging. Det er behov for å utbetra garderobeanlegget slik at det stettar krava til universell utforming. Garderobane er i dag er opne på dispensasjon. Status: Det er lagt inn kommunale midlar til garderobar, i økonomiplanen Det vert søkt om spelemidlar samla til dei 2 prosjekta, og det vert levert inn ein godkjend søknad for 5. år på rad. Utbyggingsmodell: Kommunalt anlegg Kostnad: ,- Finansiering Kommunale midlar: Spelemidlar: Uskedal nærmiljøanlegg - kunstgrasbane Omtale av anlegget: Uskedal idrettslag har lagt kunstgrasbane for 9àr fotball på eksisterande grusbane ved skulen i Uskedalen. Utbyggingsmodell: Anlegget vert bygd ut i privat regi. Uskedal idrettslag står som søkjar om spelemidlar og eigar av bana. Det er lagt inn ,- i kommunale midlar i økonomiplan for Det vert levert inn godkjend spelemidelsøknad for 3. år på rad. Status: Bana er ferdig. Uskedal IL ventar på Kommunal økonomisk deltaking og tilsegn om spelemidlar. Dei leverer ein godkjend søknad for 3. år på rad. Kostnad: ,- Kommunale midlar: ,- Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

43 Rosendal stadion friidrettsanlegg og renovering grasmatte Omtale av anlegget: Rosendal turnlag ynskjer å oppgradera eksisterande friidrettsstadion, etablert i 1973 med raudstubbdekke, til eit tidsmessig og moderne friidrettsanlegg med fast dekke (polytan) og gjera naudsynt renovering av naturgrasmatta. Utbyggingsmodell: Anlegget er kommunalt eigd og drifta og bør derfor byggjast ut i eit offentleg privat samarbeid. Kvinnherad kommune og Rosendal turnlag skal skriva ein avtale før utbygginga startar. Kvinnherad kommune er eigar og står som søkjar om spelemidlar. Status: Det er sett av kommunale investeringsmidlar til oppgraderinga i økonomiplan Rosendal Turnlag arbeidar med sin del av finansieringa og ei eventuell mellomfinansiering. Kostnad: ,- Finansiering: Kommunale midlar: ,- MVA ,- Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad ,- Strand-ulv hallen - Tilbygg for sandvolleyball Omtale av anlegget: IL strand Ulv planlegg å byggja eit innandørs anlegg med ly for ver og med oppvarma sand for å utvida treningssesongen for sandvolleyball. Anlegget er tenkt som tilbygg til den eksisterande Strand/Ulv hallen Utbyggingsmodell: Strand Ulv hallen er ein privat eigd hall og anlegget vert bygd ut i privat regi. Status: Planar for anlegget er sendt til departementet for idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Truleg kan godkjend spelemiddelsøknad leverast innan fristen. Kostnad: ,- Finansiering: Private midlar inkl. dugnad: ,- Spelemidlar ,- Rosendal samfunnshus Renovering av tak på gymsal Omtale av anlegget: Kvinnherad kommune eig og driftar den delen av Rosendal samfunnshus som inneheld gymnastikksal med tilhøyrande garderobar. Taket er lekk og skal skiftast. Arbeidet er eit samarbeid mellom Rosendal samfunnshus og Kvinnherad kommune. Denne søknaden gjeld kommunal del av prosjektet. Utbyggingsmodell: Kommunalt anlegg Status: Arbeid med å innhenta anbod er starta. Kostnad: ,- Finansiering: Kommunale midlar: ,- Spelemidlar: ,- Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

44 Nærmiljøanlegg Sunde nærmiljøanlegg - kunstgrasbane Omtale av anlegget: Sunde Grendalag har etablert ei aktivitetsflate med kunstgras på skuleplassen til Sunde skule. Utbyggingsmodell: Anlegget ligg på kommunal grunn, Sunde grendalag har stått for utbygginga. Det er løyvd midlar til anlegget over Kvinnherad kommune sitt investeringsbudsjett i Status: Arbeidet med bana er ferdigstilt. Sunde Grendalag lever ein godkjend spelemiddelsøknad for 2. år på rad. Kostnad: ,- Finansiering: Kommunale midlar: ,- MVA: ,- Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad: ,- Hatlestrand nærmiljøanlegg - Multianlegg Omtale av anlegget: Hatlestrand bygdalag arbeidar med å etablera fleire nærmiljøanlegg i tilknyting til nordsida oppvekstsenter. Det vert levert inn spelemidelsøknad for andre år på rad. Utbyggingsmodell: Anlegget er bygd ut i privat regi. Hatlestrand bygdalag står som eigar og søkjar om spelemidlar. Status: Anlegget er ferdig og Hatlestrand bygdalag ventar på løyving av spelemidlar. Dei leverer godkjend spelemiddelsøknad for 3. år på rad Kostnad: ,- Finansiering: Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad: ,- Tuftepark Husnes idrettspark Omtale av anlegget: Styret for aktivitetsparken Lunden etablerer Tufteparken som eit av fleire anlegg som er tenkt langs turvegen i Husnes idrettspark Utbyggingsmodell: Anlegget vert ein del av Husnes idrettspark og ligg på kommunal grunn. Anlegget vert bygd ut i eit offentleg privat samarbeid. Kvinnherad kommune er utbyggjar og eigar. Tufteparken har finansiert anlegget Status: Anlegget vert ferdigstilt i løpet av kort tid. Det vert levert godkjent spelemiddelsøknad for første gang. Kostnad: ,- Finansiering: Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad: ,- Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

45 Tursti til Nuten Omtale av anlegget: Rosendal turnlag si turgruppe har utbetra turstien til Malmangernuten med Sherpaarbeid på strekket mellom Høyklepp og Hjort. Utbyggingsmodell: Dette er privat grunn og anlegget bør byggjast ut som eit privat anlegg Status: Utbetringsarbeidet er ferdigstilt. Leverer godkjent søknad for andre år på rad. Kostnad: ,- Finansiering Spelemidlar: ,- Private midlar: ,- Aktivitetsparken «Gull av grus» - Klatrepark Omtale av anlegget: Uskedal idrettslag arbeidar med å etablera aktivitetsparken «Gull av grus». Kunstgrasbane er ferdigstilt og teken i bruk. Dei søkjer no om spelemidlar til byggesteg 2, klatrepark. Utbyggingsmodell: Uskedal idrettslag byggjer på privat tomt. Anlegget vert bygd ut i privat regi. Status: Klatreparken er under planlegging. Det vert levert godkjend spelemidelsøknad for fyrste gong i 2017 Kostnad: ,- Finansiering: Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad: ,- Halsnøy helsesportløype: Omtale av anlegget: Røen og sjøvangen har etablert helsesportløype i Røen. Løypa er utforma slik at den kan nyttast mellom anna av rullestol og barnevogn. Status: Anlegget er ferdig, det vert levert godkjend søknad for fyrste gang i 2017 Utbyggingsmodell: Løypa er etablert på privat grunn og i privat regi. Kostnad: ,- Finasiering: Kommunalt byggetilskot: ,- Spelemidlar: Private midlar inkl. dugad: , ,- Sandvolleyballbane i Aktivitetsparken Lunden Omtale av anlegget: FAU ved Husnes ungdomsskule arbeidar med å etablera sandvolleyballbane ved Husnes ungdomsskule. Utbyggingsmodell: Anlegget ligg på kommunal grunn og blir bygd ut i eit offentleg privat samarbeid. Status: Bana er under arbeid og det vert levert godkjend spelemiddelsøknad for fyrste gang i 2017 Kostnad: ,- Finansiering Spelemidlar: ,- Private midlar inkl. dugnad ,- Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

46 Handlingsprogram langsiktig del Handlingsprogram, langsiktig del, inneheld anlegg som bør prioriterast i planperioden. Anlegg som bør prioriterast over investeringsbudsjettet i planperioden Erslandsparken Kunstgrasbane og Kvinnherad kommune/private nærmiljøanlegg ved Skarveland skule Fleirbrukshall på Husnes Kvinnherad kommune/private Ny hall i Rosendal Kvinnherad kommune/ Rosendal Turnlag Omvikdalen skule lager/treningbygg Kvinnherad kommune/omvikdalen IL Strand/ulv hallen Tilbygg for sandvolleyball IL Strand-Ulv IL Trio Kunstgrasbane Kvinnherad kommune/private Kvinnherad ungdomssenter - Parkouranlegg Kvinnherad kommune Anlegg som bør prioriterast ved tildeling av byggetilskot i planperioden Uskedalen nærmiljøanlegg diverse anlegg Uskedal IL Tveitedalen skisenter arenabygg rehabilitering Ternen IL Tveitedalen skisenter lysløype rehabilitering Ternen IL Tveitedalen skisenter Turløype i Ternen IL Handelandsdalen Innandørs skytebane Kvinnherad skyttarlag Skytesimulator Kvinnherad skyttarlag Fjellhaugen skisenter - skileikanlegg Fjellhaugen skisenter Perlo kajakklubb- Perlo kajakklubb Lokale for kajakkaktivitet i Sæbøvik Orienteringskart i Sundal Mauranger bygdalag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

47 Andre tiltak i planperioden Fysisk aktivitet Gjennomføra barnetråkkregistreringar i heile kommunen Halda fram med og vidareutvikla ordninga med treningskontaktar Å halda fram med og vidareutvikla frisklivsentralen Etablera open hall tilbod i dei kommunale idrettsanlegga Idrett Kommunale driftstilskot til lag og organisasjonar skal aukast til 1 million innan fire år Vedtak om ein samarbeidsavtale med Kvinnherad idrettsråd Kvinnherad idrettsråd utarbeidar ein handlingsplan for arbeidet sitt Bruk av kommunale idrettsanlegg til trening skal vera gratis for born og unge under 19 år som driv med aktivitet, eigenorganisert eller gjennom frivillige lag og organisasjonar Det skal setjast i gang eit prøveprosjekt i samarbeid med idrettslag om treningstilbod etter skuletid Friluftsliv Kvinnherad kommune held fram som medlem i Friluftsrådet Vest i planperioden Det vert fremja tiltak om universelt tilrettelagde friområde Friluftsveka skal markerast i Kvinnherad Prosjektet Friluftsturisme skal utgreiast I planperioden skal ein sikra badeområde i Sundal og på Sunde Sikring av Valeøya og Sild skal gjennomførast Anlegg Det skal opprettast ei stilling med idrettsfagleg utdanning som skal ha heilskapleg ansvar for utvikling av anlegg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Kvinnherad kommune Det vert utarbeidd retningsliner for Offentleg - Privat - samarbeid mellom Kvinnherad kommune og private aktørar om utbygging av kommunale anlegg anlegg på kommunal grunn Kommunen legg opp til auka løyvingar til private utbyggjarar gjennom å auka byggetilskotet til 1 million kr frå 2015 Kvinnherad kommune skal vurdera tilstanden på eigne anlegg og få fram ein handlingsplan for rehabilitering av desse Midlar til leikeområda vert styrkt slik: 2014: Framlegg om kr ,- i budsjettet 2015: Framlegg om kr ,- i revidert økonomiplan 2016: Framlegg om kr ,- i revidert økonomiplan Løyvinga vert vidare auka til 1,1 mill. kr fram til 2018 Kommunen legg opp til ei sterk satsing på å etablera gode nærmiljøanlegg i samarbeid med private gjennom å prioritera slike anlegg i økonomiplan og spelemiddelordninga Husnes idrettssenter skal vidareutviklast i planperioden Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram

48 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Foto: Kåre Eik Kultur og fritid Kvinnherad kommune

49 Føreord Folkehelsemeldinga god helse felles ansvar set opp tre ambisiøse mål for folkehelsearbeidet i Norge. Vi skal gjera Noreg til eit av dei 3 landa med høgast levealder Vi skal redusera helseskilnader og befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga Arbeidet for ei god folkehelse må gjerast i alle sektorar i samfunnet. Både i privat, offentleg og frivillig sektor finn ein aktørar som er svært viktige i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet er eit viktig verkemiddel for å nå måla. Inaktivitet er framtida si store helseutfordring. Frå helsedirektoratet er det anbefalt at vaksne og eldre er i fysisk aktivitet minst 30. min dagleg, medan born og unge vert anbefalt minst 60 min. fysisk aktivitet. Det er gjort omfattande kartleggingar som viser at nordmenn flest (83% av befolkninga i 2007) ikkje er i aktivitet slik anbefalingane seier. Vår fysiske aktivitet i form av trening og mosjon på fritida kompenserer ikkje for den generelle nedgangen i kvardagsaktiviteten vår. Nordmenn bevegar seg langt mindre til fots og med sykkel enn andre europearar, frå ein stad til ein annan, eller til andre daglege gjeremål. Det er ingen grunn til å tru at innbyggjarane i Kvinnherad kommune kjem betre ut enn landsgjennomsnittet for dette. For å auka det generelle aktivitetsnivået må vi gjere ein felles innsats. I tillegg må det vere tilrettelagt for aktivitet i nærmiljøet. Det må leggjast til rette for anlegg, areal og infrastruktur som gjer det enklare å vera i aktivitet. Dei sunne og aktive vala må gjerast enkle. Det er ei målsetjing i planarbeidet å fremje tiltak som medverkar til ei god folkehelse i tråd med nasjonale og regionale satsingar. Med bakgrunn i dette vil planen mellom anna setja fokus på: Anlegg, areal og infrastruktur som gjer det enklare å vera i aktivitet Nærmiljøanlegg som prioriterer born som fell utanfor anna aktivitet Fagleg kompetanse Anleggsområde som inkluderer alle Satsing på frivillig sektor Satsing på friluftsliv 1

50 Innhold Innhold... 2 Situasjonsskildring... 4 Demografi og folketallsutvikling... 4 Folkehelseprofil for Kvinnherad... 4 Geografi... 5 Planstrategi, mål, omfang og avgrensingar... 5 Mål for planarbeidet... 5 Overordna føringar for planarbeidet... 6 Omfang og avgrensingar... 6 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø Kvinnherad kommune : Resultatvurdering av førre plan med statusoversikt... 7 Handlingsmål for idrett i perioden Utbygging av anlegg i perioden Handlingsmål for friluftsliv i perioden Nærmiljøanlegg i perioden Fysisk aktivitet, Idrett og Friluftsliv Prioriterte målgrupper Fysisk aktivitet Idrett Friluftsliv Anlegg Anleggsituasjonen i Kvinnherad Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Kommunale leikeplassar Utfordringar innan anleggsbygging i Kvinnherad Finansiering av idrettsanlegg Husnes idrettssenter Regional plan for idretts og kulturanlegg Oppsummering

51 Handlingsprogram

52 Situasjonsskildring Demografi og folketallsutvikling Innan utgangen av 2012 er folketalet i Kvinnherad personar. Sjølv med stabilt folketal er det reduksjon i årlege fødslar. Fødselstala no ligg under 150 og vil truleg reduserast ytterlegare ned mot 100. Ungdom flyttar i liten grad heim etter avslutta utdanning. Dermed minkar den fertile gruppa samstundes som snittalderen på innbyggjarane aukar. Kvart år er det mellom 50 og 100 fleire som flyttar ut enn inn. Vekst i netto innvandring til kommunen gjer likevel at folketalet er stabilt. Det er talet på personar over 60 år som aukar og auken er langt større enn før. Denne auken vil halda fram. Dermed vil fleire gå ut enn inn av arbeidslivet. Resultatet vert nedgang i yrkesaktive personar. Det er nedgang i barnetalet. Særleg gjeld dette talet på førskuleborn. Utkantane har hatt noko betre folketalsutvikling enn før, jamvel om det er nedgang. Det same ser vi i nokre av dei større bygdene. Når folketalet likevel stig, skuldast det kraftig vekst i bygdene Sunde og Valen. Saman med Husnes er dette snart ein tettstad større enn byen Odda. Det meste av bustadbygginga kjem i meir sentrale deler av kommunen. Byggjeklare tomter har innverknad på kor folketalet aukar. Folkehelseprofil for Kvinnherad Folkehelseinstituttet utarbeidar folkehelseprofil for alle kommunar i landet, denne er eit bidrag til kommunen sitt arbeid med å skaffa seg oversikt over helsetilstanden i befolkninga, og dei faktorar som påverkar denne. Folkehelseprofil for Kvinnherad 2013 syner at Kvinnherad kommune har særlege utfordringar på fleire område innan temaområda levevanar og helse og sjukdom. Fysisk aktivitet saman med eit variert kosthold er viktige verkemiddel for å møta desse utfordringane. Grunnlaget for vanar knytt til kosthold og fysisk aktivitet vert lagt tidleg i livet. Utviklinga av fedme og overvekt kan bremsast gjennom målretta tiltak mot born og deira fysiske og sosiale miljø. Som eigar av skular og barnehagar har kommunen ein unik muligheit til å leggja til rette for at born får positive erfaringar med sunn mat og fysisk aktivitet. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen leggja til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom menneske. Ved å planleggja fysiske omgjevnader med tanke på helsefremjing kan vi bidra til betre fysisk og psykisk helse i befolkninga. Møteplassar i nærmiljøet kan ha betyding for psykisk helse, samstundes er det lettare å vera fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. Vaksne og eldre vert anbefalt å væra i fysisk aktivitet i minst 30 min. dagleg, medan born og unge vert anbefalt minst 60 min. dagleg fysisk aktivitet. Folkehelsebarometeret syner at det på landsbasis er stor variasjon mellom dei ulike aldersgruppene når det gjeld i kor stor grad 4

53 dei oppnår anbefalt aktivitetsnivå. I alderen 6-16 år kan vi sjå at andelen jenter som oppnår anbefalt aktivitetsnivå er lågare enn andelen gutar som når dette nivået. Kvinnherad kommune skal ha fokus på desse utfordringane mellom anna gjennom auka fokus på gode nærmiljøanlegg i tilknyting til skular og barnehagar og gode rammetilhøve for idretts og friluftslag. Kommunen bør særleg prioritera anlegg og tiltak som er retta mot jenter i alderen 6 15 år. Det føregår arbeid i Kvinnherad med å utarbeida ei folkehelseoversikt for Kvinnherad som i tillegg til sentrale tal er basert på lokale forhold. Arbeidet er venta ferdig i slutten av Resultata av dette arbeidet vil vera viktige faktorar å ta omsyn til i framtidige prioritering og planlegging innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsfeltet. Geografi Ungdomsskulekrinsane har til no vore det naturlege geografiske område for anleggsutbygging. Sonene Hatlestrand, Rosendal, Husnes og Halsnøy kan i dag tilby brukarane eit variert idretts- og friluftsliv. I kvar sone finn vi eit sett med kommuneanlegg og private anlegg som gjev innbyggjarane eit godt allment anleggstilbod for organisert idrett. For at idrettslaga skal halda fram og utvikla det gode frivillige arbeidet dei gjer med born og unge er det viktig at desse anlegga har tilfredstillande standard. Til fleire av barneskulane våre ligg det ulike nærmiljøanlegg som fungerer som gode uteområde for skulane, samt gode arenaer for eigenorganisert fysisk aktivitet. Døme er ballbingar som er sett opp i fleire bygder. Ved å gjera naudsynte oppgraderingar på eksisterande anlegg og vidareutvikla nærmiljøanlegga i tilknyting til skulane, vil kommunen ha tilfredsstillande anleggsdekking i sonene. Vi må likevel vere budd på at det er naudsynt å etablera nokre nye anlegg. Husnes er Kvinnherad kommune sitt skule og idrettssenter. Ved bygging av større anlegg og spesialiserte anlegg bør desse i hovudsak planleggast til Husnes idrettssenter. Planstrategi, mål, omfang og avgrensingar Bakgrunnen er Planstrategi for Kvinnherad kommune i valperioden med prioriterterte planoppgåver vedteken i Kommunestyret Mål for planarbeidet Å utarbeida mål for kommunen si satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Å setja mål for anleggsutbygging og sikring av areal til idretts- og friluftsaktivitetar Å analysera kva anlegg kommunen treng på kort og på lang sikt Å synleggjera aktivitetar og fysisk fostring som fremjar ei god folkehelse 5

54 Overordna føringar for planarbeidet Temaplanen tar omsyn til statlege føringar og målsetjingar. Vi viser til følgjande styringsdokument. Stortingsmelding nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder ( ) T Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv ( ) T-1535 Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013 V-0732 N Hordaland fylkeskommune sin fylkesdelplan Aktiv kvar dag Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for perioden , legg til grunn ein visjon om at Innbyggjarane i Hordaland skal kunne vera aktiv kvar dag etter eigne ønske og føresetnader på allment tilgjengelege område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur. Hordaland fylkeskommune sin folkehelseplan fleire gode leveår for alle regional plan for folkehelse. Planen tar opp følgjande temaområde: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader Oppvekst og læring Arbeid og arbeidsplassen Aktivitet og sosial deltaking Omfang og avgrensingar Planprogrammet er utarbeidd med bakgrunn i 4 1 i Plan og bygningsloven. Dette er ein kommunedelplan utan arealdel. Det tyder at det ikkje er krav til konsekvensanalyse. Planen vil ha ei skildring av eksisterande anlegg og trong for anlegg og aktivitetar i framtida. Innhaldet i planen vert ein viktig del av Kommuneplanen, arealdel og samfunnsdel. Planen skal rullerast og fokus vert meir aktivitetsutvikling enn anleggsutvikling. Planen legg opp til å avklara kommunal finansiering både til anleggsutbygging og til tiltak for auka fysisk aktivitet. 6

55 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø Kvinnherad kommune : Resultatvurdering av førre plan med statusoversikt Hovudmål Eit overordna mål for tilrettelegging av anlegg og område for idrett, friluftsliv og nærmiljø er å sikre alle grupper av befolkninga gode moglegheiter til fysisk aktivitet der dei bur Handlingsmål for idrett i perioden Fasteleggje arealbruk i dei kommunale idrettsanlegga ved å utarbeide eigne reguleringsplanar: Det er ikkje utarbeida reguleringsplanar for dei kommunale idrettsanlegga. De pågår eit arbeid i 2014 med områdeplan på Husnes der arealavsetning til idrett er inkludert. Utvikle Husnes vidare som kommunen sitt idrettssenter med base i Husneshallen: Arbeidet med Husnes som idrettssenter har stoppa opp. Ny plan legg opp til at dette arbeidet skal tas opp att. Arbeide for å opprette stilling som idrettskonsulent: Det er ikkje tilsett idrettskonsulent i Kvinnherad kommune. Arbeidet er lagt til kontor for allmenn kultur. Bemanninga er redusert. Det er framleis behov for ein idrettskonsulent. Arbeide for å auke tilskotsramma for byggetilskot: Kommunalt byggetilskot er fjerna som post på investeringsbudsjettet. Det vart i 2009 gjort vedtak om å tilbakeføra byggetilskotet som eigen post på driftsbudsjettet på til vanleg ,- Dette er ikkje følgt opp. Det er løyvd mindre summar til føremålet innanfor Kultur og fritid sitt driftsbudsjett. Opprette budsjettpost på ,- for tilskot til investering og utvikling av park, idrett og friluftsliv: Det er ikkje oppretta eigen budsjettpost for dette omådet. Private kan søkje om kommunalt byggetilskot til føremålet. Utarbeide eins retningsliner for leige/bruk av kommunale anlegg, både skulelokale og idrettsanlegg: Kommunale anlegg vert drifta av ulike verksemder. Det er ikkje utarbeida eins retningsliner for leige og bruk av desse. Sikre at eksisterande anlegg blir haldne ved like på ein god måte. Drifts og vedlikehaldsavtalar der idrettslag, velforeiningar og bygdelag blir trekte aktivt inn, kan vere eit godt supplement til kommunen si verksemd på dette feltet: Det er laga avtalar om drift og vedlikehald av Kommunale idrettsanlegg i dei tilfelle desse er bygd ut som eit samarbeid mellom frivillige lag og Kvinnherad kommune. 7

56 Utvikle tenlege drifts og vedlikehaldsplanar for kommunale idrettsanlegg: Det er ikkje utarbeida eigne drifts og vedlikehaldsplanar for dei kommunale idrettsanlegga. Samordne den administrative organiseringa av dei forvaltningsmessige sidene ved anleggsdrifta i kommunen: Det er ikkje formalisert samarbeid på dette området. Problemstillinga er omtala seinare i denne planen. Arbeide for at Husnes idrettssenter får status som fylkesidrettsenter for PU-idrett: Husnes idrettssenter har ikkje status som fylkesidrettssenter for PU-idrett. Utbygging av anlegg i perioden Følgjande anlegg vart prioritert i førre plan: Idretts og aktivitetshus i Uskedalen- Ferdigstilt Fleirbrukshall på Hatlestrand- Ferdigstilt Hall på Halsnøy- Ferdigstilt Sentralbaneanlegg for skyting i Midthølen- Ferdigstilt Oppgradering av friidrettsbana i Rosendal- Ikkje gjennomført Motorsenter- Byggesteg 1 er påbyrja Friidrettsanlegg med fast dekke på Husnes- Ferdigstilt Varmebasseng i tilknyting til Husnes sjukeheim- Ferdigstilt I tillegg er følgjande anlegg prioritert og gjennomført i rullering av planen: Fjellberg: ballbinge v/ Brekke skule Fjellhaugen skisenter: snøproduksjonsanlegg, arenahus del 1, barneskitrekk Folgefonna nasjonalpark: Breidablikk turhytte, Gardshammarvegen Hatlestrand/Ølve: ballbinge, freesbeegolfbane, utebordtennisbord, sandvolleyballbane, nærmiljøkart og Strand/ulv hallen v/ Nordsido oppvekstsenter. Miniatyrskytebane v/ Hatlestrand og Ølve skytebane, orienteringskart for Ølve Halsnøy: kunstgrasbane, fleirbrukshall og ballbinge v/halsnøy skule. Ballbinge v/ Hauge oppvekstsenter. Toalettanlegg og sandvolleyballbane v/ Slettaneset friområde Herøysundet: klatrestativ, edderkoppnett, ballbinge, naturklatrejungel og klatrestativ v/ Bringedalsbygda oppvekstsenter. Tursti, sandvolleyballbane, Husnes: Kunstgrasbane, turveg, rehabilitering av stadion med fast dekke på friidrettsbana v/idrettsenteret. Utebordtennisbord v/ Husnes ungdomskule, ballbinge v/ Undarheim skule, varmebasseng, akebakkeskog i Troåslia, miniatyrskytebane v/ Kulturhuset Husnes, rohus v/ Kvinnherad rosenter. Klubblokale, lager og garderobeanlegg v/ Kvinnherad golfbane, Borvika sanitæranlegg Midthølen skytebane: skytterhus, elektroniske skiver Omvikdalen: Ballflate v/ Omvikdalen oppvekstsenter Rosendal: Ballbinge og apejungel v/ Malmanger skule. Kunstgrasbane ved Rosendal idrettsanlegg. Friareal ved Rosendal ungdomsskule. Ballbinge i Skeishagen bustadfelt, orienteringskart. 8

57 Sandvoll/Utåker: Fritidspark v/skarveland skule, Akebakke i Tveitedalen skisenter Sunde: Klatrevegg v/ Sunde skule. Uskedalen: Klatreanlegg og idretts og aktivitetshus v/ Uskedalen skule, Korsneset ballbinge Valen: Aktivitetsanlegg, klatrestativ og ballbinge v/ Valen oppvekstsenter, Valeøya Ratehytte, Stemmastølen rastehytte Varaldsøy: Balløkke v/ Trå skule, Ferjevågen friområde Åkra: Multiballbane, sandvolleyballbane, balløkke Handlingsmål for friluftsliv i perioden Melde kommunen inn i Nord Rogaland og Sunnhordland friluftsråd: Kvinnherad kommune er meldt inn i Friluftsrådet Vest. Opprette tilskotspost til lokale friluftstiltak i kommunen: Det er ikkje oppretta eigen tilskotspost til lokale friluftstiltak, ein kan søkje om byggetilskot til friluftsanlegg. Sikre område til offentleg badeplass på Ølve, i Sundal og Sunde: Det er ikkje sikra område til offentleg badeplass i Sundal eller på Sunde. Utarbeide vedlikehaldsplan for sikra friområde: Friluftsrådet Vest har i samarbeid med Kvinnherad kommune utarbeida forvaltningsplanar for dei regionale friområda. Det er ikkje utarbeida planar for dei lokale områda. Ein må syte for at det finns tilfredstillande turkartgrunnlag for heile kommunen: Kvinnherad kommune og Kvinnherad turlag har i samarbeid merka og gradert turområde i heile Kvinnherad. Turane er kartfesta og tilgjengelege både på nett og i papirutgåve. Sikre gode parkeringstilhøyve for utfartsområda: I dei regionalt sikra friluftsområda samt dei merkte turstiane i Kvinnherad er det avsett område til parkering. Det er laga parkeringsplassar i Nordrepollen og Bondhusdalen. Ein del av våre friområde bør utviklast slik at rørslehemma i auka grad kan nytte ein del av desse: Friluftsrådet Vest har i samarbeid med frivillige tilrettelagt Vikjo i Omvikdalen for rørslehemma. Fleire områder bør leggjast til rette. Regionale friområde: Bjellebøvågen, Folgefonna og tilgrensande område, Bondhusdalen, Rosendalsfjella og Blådalen må leggast til rette for ulike brukarar: Det er i Bondhusdalen og Nordrepollen tilrettelagt med parkering og infoskilt. Det er utarbeida ein geosti frå Nordrepollen, forbi Godalen, Markjelke og vidare til Botnabrea. Keisarstien er restaurert. I samband med gradering og merking av turstiar er turar i dei aktuelle områda gjort kjent. Nærmiljøanlegg i perioden Satsast aktivt på at ein i løpet av perioden fram mot 2005, etter ein samla plan, har rusta opp skuleanlegga til lokale nærmiljøanlegg for krinsen: Det er ikkje utarbeida ein samla plan for dette. Det er bygd ut mange nærmiljøanlegg, særleg ballbingar på skuleområda i 9

58 kommunen. Det er behov for ytterlegare satsing på nærmiljøanlegg i samband med skule og/eller barnehagar. Opprette ei administrativ plangruppe med representantar frå oppvekst, kultur, teknisk som skal arbeide for betre møteplassar i sentra: Det eksisterer ikkje ei slik gruppe pr. i dag. Opprette ein budsjettpost til opparbeiding av leikeplassar/nærmiljøområde: Det eksisterer ikkje ein eigen budsjettpost for dette pr. i dag Stimulere velforeiningane til å planleggja og byggja ut nærmiljøanlegg: Velforeiningar kan søkje om Kommunalt byggetilskot til føremålet. Fysisk aktivitet, Idrett og Friluftsliv Visjon: Aktiv kvardag - Heile livet Mål: Alle innbyggjarane i Kvinnherad skal oppleva at dei har eit tilbod som gjer det mogleg å vera fysisk aktive i naturen, i nærmiljøet og i idrettsanlegg, uansett alder og behov Prioriterte målgrupper I alle fasar av livet skal vi kunne driva idrett og friluftsliv gjennom trening eller mosjon på fritida. All form for fysisk aktivitet er til det beste, og vil auka helsegevinst og trivsel. Utfordringa er å vidareutvikla attraktive aktivitetstilbod og anlegg som svarar til ynskje og behov for alle i kommunen. Prioriterte målgrupper i Kvinnherad er born og unge, menneske med nedsett funksjonsevne og dei inaktive. Born og unge Organisert idrett er ein svært viktig arena for fysisk aktivitet for norske 6-12 åringar (St.mld. 26). Frå års alderen og opp gjennom tenåra er det eit jamt fall i deltaking i organisert idrett, tendensar vi og ser i Kvinnherad. Ungdom vil helst driva eigenorganisert aktivitet som er inn i tida. Dei vil utfordra seg sjølve og vera del av ei gruppe. Det er meldt interesse for både skateanlegg og parkouranlegg. Krossbane er under etablering i Midthølen. Dette er nye typar anlegg som vi ikkje har frå før i Kvinnherad. Gode nærmiljøanlegg, med ulike banar og apparat lokalisert ved skular og idrettsanlegg, vil fremja meir fysisk aktivitet. Slike anlegg kan innehalde tilbod for fleire aldersgrupper og fungera som gode møteplassar i bygdene. 10

59 Kvinnherad er ein kommune som innbyr til friluftsliv. Vi må legga til rette for at born og unge får moglegheit til å driva leik og moro i naturen, i sitt eige nærmiljø. Barnetråkk er eit viktig tiltak for å sikra at område som er viktige for borns leik, vert teken omsyn til i planarbeid. Menneske med nedsett funksjonsevne Forsking indikerer at menneske med nedsett funksjonsevne er noko mindre fysisk aktive enn folk flest. For å demma opp for dette vil viktige tiltak vera å oppgradera eksisterande idrettsanlegg slik at dei vert universelt tilrettelagt. Kvinnherad har fleire gode turstiar og vegar tilrettelagt for rørslehemma. Døme er Vikjo i Dimmelsvik som er tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne og det store arbeidet som er gjort med og merka å gradera turløyper. Dei inaktive Kvardagsaktivitet med å gå eller sykla til butikk, jobb, skule og aktivitetar er redusert og vi køyrer mykje bil og buss til og frå. Det er ynskje om gang- og sykkelvegar, turstiar og turvegar i nærområdet. Skilting og gradering av turområder er eit viktig verkemiddel for å gjera eksisterande stiar meir tilgjengelege. Å halda fram arbeidet med skilting og gradering av turområder er eit satsingsområde i planperioden. 11

60 Fysisk aktivitet Visjon: Aktiv kvardag Heile livet Mål: Lokalsamfunna i Kvinnherad skal gje innbyggjarane gode muligheiter til å driva med fysisk aktivitet gjennom leik og moro. Kvinnherad kommune skal satsa på fysisk aktivitet i førebyggjande arbeid Foto: Cecilie Bjørke Kroppen er skapt for rørsle. Fysisk aktivitet førebyggjer sjukdom og gjer auka energi og overskot i kvardagen. Når du mosjonerer regelmessig, kjennes det på forbetringane i kroppen. Klarar ein å auka aktivitetsnivået frå lågt til moderat med 60 minuttar for born og 30 minuttar for vaksne, vil helsegevinsten vere stor. Vi veit at effekten er like stor for eldre som for yngre. Aktivitet må vera det endelege målet. Kvinnherad kommune har mykje organisert aktivitet for alle aldersgrupper. Samstundes er det slik at ein stor del av innbyggjarane ikkje deltek i den organiserte aktiviteten. Samanhengen mellom fysisk aktivitet og helse er vel dokumentert og Kvinnherad kommune 12

61 skal i planperioden ha fokus på å stimulera til kvardagsaktivitetar og legga til rette for ein aktiv livsstil i nærområda der folk bur. For å få til dette vil kommunen bidra til at det vert etablert eit allsidig miljø for aktivitetar på arenaer som barnehage, skular, skulefritidsordningar, frivilligsentral, aktivitetsentra og sjukeheimar. For å gje ungdom muligheit til å driva med eigenorganisert aktivitet innandørs bør det setjast av tid og ressursar til open hall tilbod i dei kommunale idrettshallane, gjerne i samarbeid med idrettslaga. Fleire universelt tilrettelagde turstiar og joggeløyper i nærområda der folk bur og nærmiljøanlegg/aktivitetsområde i tilknyting til skulane vil vera viktige satsingsområde. Dette er anlegg som vil skapa fysisk aktivitet blant born og unge både i skuletid og i fritid. Barnetråkkregistreringar gir direkte kunnskap om korleis born nyttar nærmiljøet, kor dei bevegar seg til vanleg og kva stader dei unngår. Barnetråkk er eit viktig verkemiddel i planlegging då dei m.a. gir oss kunnskap om kva områder som er viktige leike og aktivitetsområde for born og unge. I Kvinnherad er det utført barnetråkkregistreringar spredt i kommunen. Å gjennomføra barnetråkkregistreingar i heile kommunen og gjera desse tilgjengelege for utbyggjarar og andre er ei satsing. For enkelte kan det vera ein høg terskel for å koma i fysisk aktivitet. Dei seinare åra har Kvinnherad kommune utdanna treningskontaktar. Treningskontaktar er motivatorar som er med som tur og treningskameratar. Treningskontaktane vert tildelt gjennom støttekontaktordninga. Kvinnherad kommune bør halde fram og vidareutvikla ordninga med treningskontaktar. Frisklivssentralen er eit kommunalt kompetansesenter for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Frisklivssentralen gir hjelp og støtte til personar som ynskjer å endra levevanar knytt til fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Ein treng ikkje vera sjuk eller ha ein diagnose for å delta på frisklivssentralen. Kvinnherad kommune bør halda fram og vidareutvikla dette tilbodet. Tiltak i planperioden Gjennomføra barnetråkkregistreringar i heile kommunen Halda fram med og vidareutvikla ordninga med treningskontaktar Å halda fram med og vidareutvikla frisklivssentralen Etablera open hall tilbod i dei kommunale idrettsanlegga 13

62 Idrett Visjon: Aktiv kvardag Heile livet Mål: Gjennom gode rammetilhøve for idrettslaga i kommunen skal alle innbyggjarane i Kvinnherad ha moglegheit til å driva med organisert idrett i nærmiljøet sitt Foto: Håvard Sætrevik Den organiserte idretten er knytt til Norges idrettsforbund og Hordaland idrettskrets. Ein har valt Ein open og inkluderande idrett som hovudmål for idrettspolitikken i perioden Det lokale idrettslaget og turlaget er fundamentet for all idrettsaktivitet og fellesskap. Målet om ein open og inkluderande idrett må utførast i idrettslaga i kommunen. Idrettens verdiskaping Det er vanskeleg å fastsetja idretten si omsetjing på nasjonalt plan målt i økonomi, verdiskaping og frivillig dugnadsinnsats, men den har vore stipulert til ca. 18 milliarder kroner fordelt på: Spelemidlar ca. 1,5 milliardar kroner 14

63 Tilskot frå kommunar drift og anlegg- ca. 2,1 milliardar kroner. Tilskot frå sponsorar ca. 800 mill. kroner Intern finansiering Kontingentar, lotteri, og liknande. ca. 6 milliardar kroner Berekna verdi av den frivillige dugnadsinnsatsen ca. 7,5 milliardar kroner beregna til ca årsverk I Hordaland vert omfanget av det frivillige arbeidet i idrettslaga stipulert til å vere ca årsverk med ein anslått verdi på 700 millionar kroner. Kvinnherad idrettsråd (KIR) Idrettsråda si primæroppgåve er å vera bindeledd mellom idretten og kommunen. I Norges idrettsforbund (NIF), har idrettsråda sin plass mellom idrettskrinsane (fylkesnivå) og idrettslaga (kommunenivå). Mandatet og oppgåvene til idrettsråda er forankra i NIF sine lover og basis-lovnorm for idrettsråd. Denne slår fast at idrettsråda skal arbeida for best mogleg forhold for idretten i kommunane. Idrettsråda skal vera ein arena for samarbeid mellom idrettslaga, mellom idrettslaga og kommunen og mellom idrettslaga og idrettskrinsen. Arbeidet skal vera prega av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd, medan idrettsaktiviteten skal byggja på grunnverdiar som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlegdom. Idretten og det offentlege sine felles mål og verdiar for utvikling av idrett og fysisk aktivitet i samfunnet er formulert i visjonen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Godt samarbeid mellom kommunen og idrettsrådet er avgjerande for å nå visjonen, og krev at dei har gjensidig og felles forståing av sine ulike roller. Medan det er idretten si rolle å skapa aktivitet, er det kommunen si rolle å leggja til rette for aktivitet. Dette kan gjerast gjennom t.d. utvikling av aktivitetsanlegg, økonomiske rammer eller tilrettelegging for dugnad og anna frivillig innsats. Idrettsråda sitt ansvar og oppgåver skal vere å Arbeida for best mogleg forhold for idretten i kommunen Styrka idretten si rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet Vera ein møteplass og utviklingsarena i skjeringspunktet mellom offentleg og frivillig virke Vere ein arena for samarbeid mellom laga og dei kommunale myndighetene Føreta prioriteringar på vegne av idrettslaga Dokumentera og synleggjera det lokale omfanget til idretten Kvinnherad idrettsråd representerer 27 frivillige lag i Kvinnherad kommune. Kvinnherad idrettsråd har signalisert at det er vanskeleg å få idrettslaga i kommunen til å nytta idrettsrådet slik meininga er. Administrasjonen har og merka seg at idrettslaga i kommunen ikkje nyttar idrettsrådet, men rettar seg direkte til det administrative eller politiske nivået i Kommunen om saker dei vil ha løyst. 15

64 Dersom Kvinnherad kommune skal lytta til KIR sine prioriteringar, er det naudsynt at KIR får god informasjon frå laga slik at dei har eit godt grunnlag for heilskaplege vurderingar av utfordringar og behov som idretten i Kvinnherad har. KIR må representera alle lag og idrettar i kommunen uavhengig av lokalisering og aktivitetstype. Idrettslaga på si side må slutta lojalt opp om KIR sine prioriteringar. Kommunen må ta KIR på alvor som talerøyr for idretten i kommunen. Å følgja opp desse krava krev gjensidig tillit, god kommunikasjon og tydleg oppgåve og ansvarsfordeling mellom alle partane. Det skal i planperioden utarbeidast ein samarbeidsavtale mellom Kvinnherad kommune og KIR som legg føringar for samarbeidet mellom partane. Det er kome innspel frå idrettslag om at det er behov for administrative leiarar i idrettslaga. Kvinnherad idrettsråd bør i planperioden kartlegga omfanget av dette behovet. Idrettslag i Kvinnherad Følgjande idrettslag er registrert under Kvinnherad idrettsråd. Folgefonn RC klubb Folgefonn RC klubb har omlag 40 vaksne medlemmar og er eit samarbeid mellom RC miljøet i Odda og Kvinnherad. Aktiviteten er radiostyrte motorfly, seilfly, helikopter, samt bilar og båtar. Klubben disponerer flystripe i Omvikdalen og i Odda. Folgefonn sportskyttarlag Folgefonn sportskyttarlag har om lag 50 vaksne medlemmar. Laget tilbyr skytetrening med pistol og handvåpen. Laget nyttar innandørs skytebane i SKL sine lokalitetar i Matre og har eigen utandørs skytebane og feltskytingsområde i nærleiken av Midthølen skytebane. Halsnøy IL Halsnøy IL har omlag 300 medlemmar. Laget tilbyr aktivitetane fotball, svømming og volleyball. Idrettslaget nyttar Sætre kunstgrasbane og Halsnøy idrettshall til aktivitetane sine. Halsnøy OL Halsnøy orienteringslag har omlag 15 medlemmar. Laget tilbyr turorientering og Åsatrimmen. Folk i alle aldrar deltek på aktiviteten. Orienteringslaget nyttar karta Tofteåsen og Halsnøy sør. Dei jobbar med å oppdatera kart for Halsnøy sør. Herøysund IL Herøysund IL har 117 medlemmar i alle aldrar. Idrettslaget har aktivitetar for alle aldersgrupper. Idrettslaget driv aktivitetar som bornetrim, fotball, friidrett, volleyballtrening for damer, herretrim og old boys fotball, samt merking og tilrettelegging av turløyper. Herøysund IL nyttar idrettsbanen i Herøysund og gymnastikksal på Bringedalsbygda skule til aktivitetane sine. 16

65 Husnes karateklubb Husnes karateklubb har 28 medlemar. Dei arrangerer karatetrening for born og vaksne. Klubben held til i gymnastikksalen på Sunde skule. Kvinnherad badmintonklubb Kvinnherad badmintonklubb har 47 medlemmar. Dei tilbyr badmintontrening for folk i alle aldrar. Klubben arrangerer treningar 4 gonger i veka. Dei held til i Husneshallen og i Sunde gymnastikksal. Kvinnherad golfklubb Kvinnherad golfklubb har omlag 200 medlemmar. Klubben har aktivitet for folk i alle aldrar. Kvinnherad golfklubb held til på eigen golfbane på Husnes med tilhøyrande klubbhus, garderobe og lageranlegg. Kvinnherad hesteskysslag Kvinnherad hesteskysslag har omlag 25 medlemmar. Hovudaktiviteten til laget er køyring med hest og vogn, særleg køyring av turistar i Rosendal. Kvinnherad handballklubb Kvinnherad handballklubb har omlag 250 medlemmar. Handballklubben har lag for jenter og gutar frå 8-15 år. Klubben nyttar Husneshallen, Halsnøy idrettshall og gymnastikksalen i Rosendal til treningane sine. Kvinnherad motorsportklubb Kvinnherad motorsportklubb arbeidar med haldningskapande arbeid innan trafikk og motorsport og førebyggjande ungdomsarbeid. Dei vil høyna interessa for motorsport, og arbeidar med etablering av motorsportsenter i Kvinnherad. Klubben er i gang med å etablera crossbane i Midthølen. Kvinnherad pistolklubb Kvinnherad pistolklubb har om lag 50 medlemmar. Klubben arrangerer faste treningar for medlemmene i vinterhalvåret. Klubben nyttar miniatyrskytebanen på Kulturhuset Husnes. Kvinnherad roklubb Kvinnherad roklubb har omlag 50 medlemmar, både vaksne og born. Klubben arrangerer utetreningar faste dagar gjennom året, i tillegg har medlemmane mulighet til å trena på apparat innandørs. Dei held til på Kvinnherad rosenter på Husnes. Kvinnherad sportsskyttarklubb Kvinnherad sportskyttarklubb vart stifta i Klubben har 11 medlemmar og er open for funksjonshemma. Klubben har ikkje ein arena å trene på men ynskjer å inngå avtale med Kvinnherad skyttarlag om leige av lokalitetar på Seim. Etter at lokalitetar er på plass vil faste treningar komma i gang. 17

66 Kvinnherad undervannsklubb Kvinnherad undervannsklubb jobbar med å dykkarinteresserte i kommunen og fremja dykkarsportens interesse, samt å halda medlemmene ajour med utviklinga innan dykking på dei vitenskaplege, tekniske og sportslege område. Dykkarklubben arrangerer felles turar. Klubben har kompressorar 3 stader i kommunen samt ein båt til utleige for klubbmedlemmer. Matre I.L. Matre idrettslag har omlag 40 medlemmar. Dei tilbyr aktivitetane volleyball, friidrett, fotball og ski. Matre IL nyttar m.a. gymnastikksal på Åkra skule og Fjellhaugen skisenter. Omvikdalen I.L. Omvikdalen I.L har omlag 550 medlemmar. Dei tilbyr ulike aktivitetar som sykkel, ski, idrettsmerke, turgruppe og turn for born og vaksne. Omvikdalen I.L. nyttar gymnastikksalen på Omvikdalen skule og Fjellhaugen skisenter. Perlo kajakklubb Perlo kajakklubb held til på Halsnøy og har omlag 50 medlemmar i alle aldrar. Klubben arrangerer kurs og turar med kajakk. Perlo kajakklubb manglar klubblokale og ein stad for oppbevaring av båtar. Rosendal Rideklubb Rosendal rideklubb har 40 aktive medlemmar. Rideklubben tilbyr ridekurs og ridetrening for både born og vaksne. Rideklubben nyttar Stall rosendal. Rosendal turnlag Rosendal turnlag har om lag 600 medlemmer. Laget har aktivitetar som fotball, ski, turgruppe og turn og trim for både born og vaksne. Laget nyttar Rosendal stadion, Rosendal gymnastikksal og Fjellhaugen skisenter. I.L. Strand-Ulv I.L. Strand-Ulv har om lag 200 medlemmar. Idrettslaget tilbyr aktivitetar som barnetrim, boksing, bordtennis, dametrim, fotball, idrettskule, innebandy, klatring, orientering, spinning, styrkerom og volleyball. Laget nyttar Strand-Ulv hallen på Hatlestrand og Idrettsbana på Ølve. Idrettslaget Ternen Idrettslaget held til på Sandvoll. Laget har om lag 75 medlemmer. Idrettslaget tilbyr aktivitetar som fjelltrening, barmarkstrening, fotball, skitrening, innebandy, småbarnstrim, samt dametrim og fjelltrim. Laget nyttar gymnastikksalen på Skarveland skule og skianlegget i Tveitedalen. Idrettslaget Trio 18

67 Idrettslaget Trio er idrettslag for bygdene Husnes, Sunde og Valen. Laget har om lag 850 medlemmer. IL Trio tilbyr aktivitetar som fotball, friidrett, svømming, turn og volleyball. Idrettslaget nyttar Husneshallen, gymnastikksalen på Undarheim skule, Kvednabekken kunstgrasbane, Husnes stadion og gymnastikksalane på Sunde og Valen. Uskedal idrettslag Uskedal idrettslag har omlag 250 medlemmar og tilbyr aktivitetane fotball, turn, friidrett, tur og klatring. Laget nyttar Aktivitetshuset i Uskedalen og Heio stadion til aktiviteten sin. Valen ride og køyreklubb Valen ride og køyreklubb har om lag 60 medlemmar og er ein klubb for hesteinteresserte i ytre delen av Kvinnherad. Klubben arrangerer kurs og klubbkveldar. Laget nyttar ridebanar og terreng rundt Sunnhordland ritell til aktiviteten sin. Kommunale driftstilskot til idrett Tabellen under syner det samla kommunale driftstilskotet til frivillige lag og organisasjonar dei siste 5 åra. År Samla sum driftstilskot , , , , ,- Alle frivillige lag og foreiningar som driv kulturaktivitet for born og unge kan søkje om driftstilskot, samt lag og foreiningar som eig og driv opne lagshus. Både idrettshus, kulturanlegg, bygdehus og bedehus kan søkje. I 2013 gjekk 69,5 % av tilskotet til idrettsaktivitet. Tabellen syner at det har vore nedgang i driftstilskotet for frivillige lag og foreiningar. I planperioden bør det leggjast opp til ei styrking av driftstilskotet. Trening i kommunale idrettsanlegg For å gje idrettslaga gode rammetilhøve er det viktig at kommunale idrettsanlegg, gymnastikksalar, Husneshallen og utandørs idrettsanlegg er gratis å nytta på kveld og ettermiddagstid for born og unge. Husneshallen er den største hallen i Kvinnherad. Hallen er lokalisert ved Kvinnherad vidaregåande skule og Fylkeskommunen leiger hallen på dagtid. På kveldstid etter kl. 17 har kommunen avtale med IL TRIO og Håndballklubben om betalte tilsynsvakter. 19

68 Dei kommunale idrettsanlegga er mindre i bruk i tida mellom skuleslutt og på ettermiddagane. Dette er ei tid då born ofte nyttar seg av SFO tilbod og for mange av dei eldre borna og ungdommane er det ei tid utan fritidstilbod. Kvinnherad kommune bør i planperioden arbeida aktivt for å få i gang prøveprosjekt i samarbeid med idrettslag om treningstilbod i denne tida. Dette kan vere i samarbeid med SFO eller organisert som idrettsskule. Tiltak i planperioden Vedtak om ein samarbeidsavtale med Kvinnherad idrettsråd Kvinnherad idrettsråd utarbeidar ein handlingsplan for arbeidet sitt Kommunale driftstilskot til lag og organisasjonar skal aukast til 1 million innan fire år Bruk av kommunale idrettsanlegg til trening skal vera gratis for born og unge under 19 år som driv med aktivitet, eigenorganisert eller gjennom frivillige lag og organisasjonar Det skal setjast i gang eit prøveprosjekt i samarbeid med idrettslag om treningstilbod etter skuletid 20

69 Friluftsliv Visjon: Aktiv kvardag Heile livet Mål: I Kvinnherad skal alle ha høve til å driva enkle friluftsaktivitetar i nærmiljøet. Det skal vere tilrettelagt for turgåing, bading og friluftsliv i alle skulekrinsane Foto: Karen Løvfall Den offentlege definisjonen på friluftsliv er Opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving (Stortingsmelding 39 ( ) Den statlege friluftslivspolitikken har 4 nasjonale mål: Alle skal ha moglegheit til å driva friluftsliv som helsefremjande, trivselskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og naturen elles Område av verdi for friluftslivet skal sikrast og forvaltast slik at naturgrunnlaget blir teke vare på Allemannsretten skal haldast i hevd Planlegging i kommunar, fylke og regionar skal medverka til å fremja eit aktivt friluftsliv og skapa helsefremjande, trivselskapande og miljøvennlege nærmiljø 21

70 Hordaland fylkeskommune sin visjon er: Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. Dette kan ein oppnå ved: Å sikra grunnlaget for allemannsretten og leggja til rette for det enkle friluftslivet Å sikra og oppgradera fleire og betre anlegg for friluftsliv At barn, ungdom og personar med særskilde behov skal få eit allsidig aktivitetstilbod i friluftslivsorganisasjonane i Hordaland Friluftsliv er basert på allemannsretten, vanleg folkeskikk og naturvett. I ei tid der mange opplever tidsklemma, vert turgåing og friluftsaktivitet i nærmiljøet, den enklaste og mest tilgjengelege av alle friluftsaktivitetane. I Kvinnherad ligg det godt til rette for turgåing og friluftsliv både i nærmiljøet, i fjellet og på sjøen. Dei fleste idrettslaga og Kvinnherad Turlag gjer ein stor innsats med å merka turstiar i nærmiljøa. Kommunen bør stimulera til vidare rydding/opprusting av turstiane med særleg fokus på universell utforming. Opparbeiding av turvegar med universell utforming i nærmiljøa og nærleiken av idrettsanlegg vil stimulera til aktivitet. Idrettsanlegga vert naturlege utgangspunkt for turgåing. Medan nokon er på organisert trening kan andre nytta turvegane. Ein slik turveg er under bygging ved Husnes idrettssenter. Kvinnherad må stimulera til at det vert etablert fleire slike vegar. Kvinnherad Turlag har i samarbeid med Kvinnherad turistinformasjon, folkehelsekoordinator og Rådet for funksjonshemma gjort eit stort arbeid med å merka og gradera 69 turstiar i Kvinnherad. Gjennom prosjektet er stiane merka, det er laga turbeskrivingar, vanskegraden på stiane gradert, dei er kartfesta og informasjon er tilgjengeleg på nett. Dette er tiltak som er med på å senka terskelen for deltaking i friluftsaktivitetar. Kvinnherad kommune bør bidra til at dette prosjektet Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du Ferdast fritt til fots og på ski Rasta og overnatta Ri eller sykla på stiar og vegar Bada, padla, ro og bruka seglbåt Plukka bær, sopp og blomar Fiska fritt etter saltvassfisk Du kan dra i land båt eller anna farty, samt nytta fortøyingsboltar og liknande på strandstrekningar som er del av utmark på land. Du kan ikkje leggja til privat kai eller bryggje utan avtale med eigar. Du kan tenne opp bål når du er på tur, men ikkje i eller i nærleiken av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september. I strandkanten må du ikkje leggja bålplassen rett på svaberg, slik at berget sprekk Unngå spreiing av sjukdom mellom vassdrag ved å tørka/desinfisera båt, åre, støvlar og fiskereiskap, før du flyttar til eit anna vassdrag. Du må huske: Å ikkje ta snarvegar over innmark, gjennom tun eller nær hus og hytter Å respektera ferdelsreglar i frikufts- og naturvernområde Å ikkje forstyrra dyre- og fugleliv, samt husdyr på beite Å ikkje skada planteliv Å nytta etablerte raste, bål og teltplassar Å respektera andre brukarar si trong for avstand og ro Å respektera nærings og brukarinteresser Å vera nøye med å rydda raste- eller teltplassen når du går- Avfall tek du med deg, ingenting skal liggje att. Utmark er udyrka mark og omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka små areal i dyrka mark vert ikkje rekna som utmark. Innmark er all dyrka jord (åker, eng, kulturbeite, hage, yngre plantefelt, gardstun, hustomt og friareal). Innmark treng ikkje vera inngjerda 22

71 vert utvida til å omhandla både turar for kajakk/kano og for ski. Folgefonna Nasjonalpark Foto: Svein Opdal Folgefonna nasjonalpark opna i Fem kommunar har til saman eit areal på 545 km2 i Nasjonalparken. Folgefonnhalvøya er kjent for dramatisk og vakker natur med fjord, fjell, elvar, vatn og brefall. Folgefonnhalvøya har vore og er eit viktig reisemål i landet. I Nasjonalparken finn vi gamle ferdselseruter og stølsvegar. Mange av dei vert brukte i dag. Folgefonna nasjonalparksenter skal gje inspirerande informasjon om Folgefonna nasjonalpark. Målet er mellom anna å leia turistar og tilreisande ut i naturen for aktiv bruk av Folgefonna nasjonalpark. Gjennom prosjektet Vandring frå fjord til fonn er mellom anna ferdselsvegen frå Mauranger til Odda tilrettelagt for vandring, med parkering og skilting, og det er utarbeida geosti frå Nordrepollen til Botnabreen. I regi av samarbeidsrådet for Sunnhordland arbeidar ein med å etablere ei nasjonal sykkelrute frå Leirvik - Husnes Årsnes Jondal Utne Kvanndal Granvin Voss. Aktørar Friluftsrådet Vest Friluftsrådet Vest er eit interkommunalt organ for kommunane Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Sauda, Stord, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Kvinnherad. Dei arbeider med sikring, tilrettelegging og drift av regionale friluftsområde, informasjon og aktivitetsprosjekt. Gjennom samarbeid med friluftsrådet har Kvinnherad fått 2 kanopakkar og ein kajakkpakke som kan lånast ut til innbyggjarane i Kommunen. Dei er også eit rettleiande organ for medlemskommunane og andre aktørar. 23

72 Kvinnherad Turlag Kvinnherad Turlag er eit lokallag under Den Norske Turistforening / Bergen og Hordaland Turlag. Kvinnherad Turlag vart skipa i 1998 og skal arbeida for eit aktivt, naturvenleg og trygt friluftsliv for alle som bur i og som vitjar kommunen Turlag har hatt ein jamn og god medlemsvekst. Turlaget har fleire undergrupper som Barnas turlag, Fjellsportgruppa m.fl. Kvinnherad Turlag har trong for lager for utstyr. Kvinnherad kommune vil hjelpa til med å finna ei løysing. Kvinnherad Turlag mottar driftsstønad etter retningslinene til stønad for frivillig aktivitet i Kvinnherad. Reglementet opnar for at lag med regional funksjon kan vurderast særskilt. Kvinnherad Turlag er aktuell for dette då dei har ei driftsform som skil seg frå andre organiserte aktivitetar. Idrettslag og friluftslag Mange idrettslag i kommunen har eigne turgrupper. Dei tek eit stort ansvar for merking og tilrettelegging av stiar i nærområde. Laga lagar til trimbøker på turmål, skipar til fjelltrim og andre turløp. Det finst også nokre friluftslag som mellom anna skipar til aktivitetsdagar ute i naturen. Å skapa aktivitet og god trivsel i bygdene er viktige tiltak for folkehelse. Tiltak i planperioden Kvinnherad kommune held fram som medlem i Friluftsrådet Vest i planperioden Det vert fremja tiltak om universelt tilrettelagde friområde Friluftsveka skal markerast i Kvinnherad Prosjektet Friluftsturisme skal utgreiast I planperioden skal ein sikra badeområde i Sundal og på Sunde Sikring av Valeøya og Sild skal gjennomførast 24

73 Anlegg I dette kapittelet vil vi synleggjera behovet for anlegg i kommunen, og kva reglement og rutinar som gjeld i dag. Planen legg opp til å omstrukturera idrettsarbeidet i Kvinnherad og starta ein prosess der målet er å auka den politiske prioriteringa av feltet. Nasjonal og regional anleggspolitikk Staten ynskjer gjennom sin bruk av verkemiddel å legge til rette for at alle som ynskjer det skal ha moglegheit til å delta i idrett eller drive eigenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigaste føresetnaden for dette er satsing på anlegg for idrett og fysisk aktivitet, inkludert friluftsliv Staten framhevar at dei viktigaste målgruppene for bruk av spelemidlar til idrettsføremål er born (6-12 år) og ungdom (13-19 år). I tillegg ynskjer staten å leggja til rette for at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut frå sine ynskjer og føresetnader. Det er og eit mål for den statlege idrettspolitikken å leggja til rette for at personar som i dag er fysisk inaktive, kjem i gang med aktivitet. ( føresegner om tilskot til anlegg og fysisk aktivitet V N). Hordaland fylkeskommune legg særleg vekt på at Alle anlegg skal vera universelt utforma/tilrettelagt for personar med funksjonshemming Anlegg for friluftsliv skal prioriterast Anleggsituasjonen i Kvinnherad I Kulturdepartementet sitt anleggsregister ( finn vi registrerte anlegg i Kvinnherad. Dei fleste av desse er godt brukande og ved rehabilitering og oppgradering til nyare standard, vil desse vera tenelege for mange føremål. Registreringane under er henta frå Ordinære anlegg Ordinære anlegg er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. I Kvinnherad kommune finn vi følgjande anlegg (for fullstendig oversikt over alle anleggseiningar sjå 25

74 Fotballanlegg Stad Type anlegg Eigar Rosendal idrettsanlegg Grasbane Kvinnherad kommune Kunstgrasbane Kvinnherad kommune Idrettsparken Søral Grasbane Halsnøy idrettsplass Grasbane Kvinnherad kommune Husnes idrettspark Grusbane Kinnherad kommune Grasbane Kvinnherad kommune Kunstgrasbane IL Trio Heio idrettsanlegg Grasbane Uskedal idrettsanlegg Herøysund idrettsplass Grusbane Herøysund idrettslag Sandvoll Grusbane IL ternen Matre Grusbane Matre IL Ølve Grusbane IL Strand-Ulv Hatlestrand oppvekstsenter Grusbane Kvinnherad kommune Uskedalen skule Grusbane Uskedalen IL Halsnøy skule Kunstgrasbane Kvinnherad kommune I gjeldande kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg er det ei målsetjing at det i kvar av ungdomskulesonene skal vere grasbane. Det vert peika på at det manglar slik bane i Hatlestrandsona. Situasjonen i dag er at det på Halsnøy, Husnes og Rosendal er etablert kunstgrasbane i tillegg til eksisterande grasbanar. IL Strand-Ulv er i gang med å oppgradera Ølve grusbane til kunstgrasbane. Behovet for grasbanar/kunstgrasbanar i full storleik vil med denne oppgraderinga vera dekka. Gjeldande plan konkluderer med at det i kvar av barneskulekrinsane bør vera etablert grusbanar for ulike aktivitetar. Vi ser at fleire av desse grusbanane i dag er lite i bruk. Fleire stader i kommunen har frivillige organisasjonar starta arbeid med å etablera mindre kunstgrasbanar med speleflate på 40x60 meter på dei eksisterande grusbanane. Dette er banar som egnar seg godt til fotballtrening for dei minste og i mange høve vil minka presset på dei større banane. Etablering av mindre kunstgrasbanar i barneskulekrinsane bør prioriterast. 26

75 Friidrettsanlegg Stad Type anlegg Eigar Husnes idrettspark Friidrett - fast dekke Kvinnherad kommune Halsnøy idrettsbane Friidrett - Grusbane Kvinnherad kommune Rosendal idrettsanlegg Friidrett - Grusbane Kvinnherad kommune Herøysund idrettsplass Friidrett - Grusbane Herøysund IL Heio idrettsplass Friidrett - Delanlegg Uskedalen IL Det er pr. i dag 5 anlegg for friidrett med grus. Det er frå Rosendal og Husnes meldt inn behov for betre fasilitetar for denne idretten. På Husnes stadion er friidrettsanlegget oppgradert med fast dekke i Dette anlegget stør krava til konkurranse på kretsnivå. Rosendal turnlag har ei aktiv friidrettsgruppe og har behov for betre fasilitetar å trena på. Kvinnherad kommune bør prioritera å heva standarden på anlegg til friidrettstrening også i Rosendal. Det bør setjast i gang ein prosess mellom Kvinnherad kommune og Rosendal turnlag for å planleggja gode løysingar for anlegg for friidrett i Rosendal. Ei oppgradering av friidrettsanlegget i Rosendal til fast dekke bør vurderast opp mot å etablera eit mindre treningsanlegg for friidrett. 27

76 Klatreanlegg Stad Type anlegg Eigar Uskedal aktivitetshus Klatreanlegg innandørs Uskedal IL Sunde skule Klatreanlegg - innandørs Det er ikkje meldt inn behov for å etablera fleire klatreveggar i kommunen. Ein klatrevegg er ein flott tilleggsaktivitet i ein gymnastikksal eller idrettshall som ikkje krev utbygging. Initiativ om å etablera fleire klatreveggar i eksisterande bygg bør prioriterast. Symjeanlegg Stad Type anlegg Eigar Rosendal ungdomskule Symjebasseng Kvinnherad kommune Husnestunet Varmtvassbaseng Kvinnherad kommune Øyatun skule Symjebasseng Kvinnherad kommune Undarheim skule Symjebasseng Kvinnherad kommune Hatlestrand oppvekstsenter Symjebasseng Kvinnherad kommune Den seinare tida har fleire av symjebassenga i Kvinnherad vorte rehabilitert. Rosendal symjebasseng står for tur og er venta ferdig i løpet av Ikkje alle symjebassenga er universelt utforma, ein bør i planperioden kartleggje kva som skal til for å få dette til. 28

77 Skianlegg Stad Type anlegg Eigar Fjellhaugen skisenter Skisenter - Langrenn, alpint Fjellhaugen skisenter AS Tveitedalen skisenter Skisenter - Langrenn Ternen IL Fjellhaugen skisenter ligg ved inngangen til Blådalen, eit område som er mykje nytta til friluftsliv både sommar og vinter. Fjellhaugen skisenter er einaste større skitrekk i Sunnhordland, der det er tilrettelagt for langrenn og alpint. Anlegget har m.a. 2 lysløyper på tilsaman 5 km, skitrekk med tallerkentrekk, lys og 100 meter løype. Det er eit eige skitrekk for born, mini halfpipe for snowboard og varmestove med toalett. Anlegget er utstyrt med snøkanon som sikrar meir stabile snøtilhøve på ettervinteren. Det er kvista løyper mot Blådalen og Folgefonna. Det er behov for oppgradering og investeringar i Fjellhaugen. Mellom anna er det planlagt ferdigstilling av arenabygg, skileikanlegg, nye armaturar og ljosmaster, nytt billettsystem, skiband til barnetrekk og alpinmaskin. I plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg i Sunnhordland er Fjellhaugen skisenter prioritert som eit regionalt skianlegg. Utbygging av Fjellhaugen skisenter bør i framtida organiserast som eit offentleg privat samarbeid og kommunal medfinansiering bør løyvast over det kommunale investeringsbudsjettet Tveitedalen skisenter er eit allbruksanlegg for idrett og friluftsliv til sommar og vinterbruk. IL Ternen nyttar anlegget til skitrening og skirenn for skigruppa og ulike trenings-, tur og friluftsaktivitetar for born og unge. IL Ternen har nyleg etablert skileikanlegg i Tveitedalen. I tillegg planlegg dei utbetring av lysløype, opprusting av lagshytta Ternebu og opparbeiding av ny turløype i Handelandsdalen- Tveitedalen til sommar og vinterbruk. Ei opprusting av dei eksisterande skianlegga er naudsynt og bør prioriterast i planperioden. 29

78 Skyteanlegg Stad Type anlegg Eigar Ølve Skytebane (innandørs) Hatlestrand og Ølve Skyteanlegg (utandørs) skyttarlag Seimsfoss Skytebane (innandørs) Kvinnherad skyttarlag Halsnøy Skytebane (innandørs) Høylandsbygd skyttarlag Skytebane (Utandørs Husnes Skyteanlegg (utandørs) Husnes Skytterlag Skytebane (innandørs) Handelandsdalen Skyteanlegg (utandørs) Valen skytterlag Midthølen Skyteanlegg (utandørs) Kvinnherad skyttarlag Varaldsøy Skyteanlegg (utandørs) Vareld skyttarlag Det er god dekning av skyteanlegg i alle delar av kommunen. Kvinnherad skyttarlag kjøpte i 2013 Seglem skule. Her planlegg dei miniatyrskytebane. På sikt ynskjer dei skytesimulator og ein større innandørs skytebane på baksida av huset. Huset inneheld også gymnastikksal, garderobar og møterom. 30

79 Idrettshallar Stad Type anlegg Eigar Uskedalen idretts og aktivitetshus Fleirbrukshall - Volleyballhall Uskedal aktivitetshus AS Rosendal samfunnshus Fleirbrukshall - Volleyballhall Kvinnherad kommune Hatlestrand Fleirbrukshall - Volleyballhall IL Strand-Ulv Halsnøy Fleirbrukshall - Volleyballhall Kvinnherad kommune Husnes Fleirbrukshall - Handball Kvinnherad kommune Det er i alle ungdomskulesonene oppført idrettshallar. Det er meldt om at det er for lite hallflater og sprengt kapasitet både i Rosendal og på Husnes. Særleg slit Kvinnherad handballklubb med få nok tid i Husneshallen, som er den einaste hallen som fyller krava til handballspel. Det bør i planperioden byggjast nye hallflater i Rosendal og på Husnes. Desse flatene må vera store nok til at Kvinnherad handballklubb kan ha nytte av dei. 31

80 Andre anlegg Stad Type anlegg Eigar Undarheim golfbane Golfbane 9 hol Kvinnherad golfklubb Husnes Kvinnherad rosenter Kvinnherad roklubb Valen Ridebane Valen hestesenter /ritell Rosendal Ridehall Privat eigar Halsnøy Ridebane Husnes Helsestudio Trim X Rosendal Helsestudio Rosendal turnlag I desse anlegga er det ikkje meldt inn behov for betre eller fleire fasilitetar. Eksisterande anlegg tilfredsstiller behova. Folgefonnbanen Planlagt anlegg Kvinnherad motorsportklubb arbeidar med byggesteg 1 som er ein Krossbane der ein kan drive aktivitetar som trail, Enduro med fleire. Vidare planlegg dei følgjande byggetrinn. Trinn 2: Gokartbane med moglegheit for rulleskitrening Trinn 3: Arenahus og lysanlegg Trinn 4: Større hastighetsbane på dagens areal utan å flytte fylkesveg Trinn 5: Fullverdig høghastighetsbane, utan glattkjøringsbane Kvinnherad kommune skal i planperioden stø opp om arbeidet med folgefonnbanen 32

81 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet i tilknyting til buområde, opphaldsområde eller skuleområde. Dette er utandørs anlegg. Det er primært meint for born og ungdom (6 19 år), men kan og nyttast av resten av lokalsamfunnet. Eit nærmiljøanlegg er ikkje bygd for organisert idrett og konkurranseidrett. Ordinære leikeplassar vert ikkje rekna som nærmiljøanlegg. I Kvinnherad er det registrert 176 anleggseiningar med status som nærmiljøanlegg Anleggsregisteret syner at det i Kvinnherad er registrert 62 nærmiljøanlegg i Kvinnherad i kategorien aktivitetsanlegg. I tillegg kjem Nærmiljøanlegg som er klassifisert som friluftsanlegg. Nærmiljøanlegg Stad Type anlegg Eigar Heile Kvinnherad Balløkke (27 stk.) Heile Kvinnherad Ulike småanlegg (17 stk.) Undarheim skule Ballbinge Kvinnherad kommune Malmanger skule Ballbinge Kvinnherad kommune Skeishagen budstadfelt Ballbinge Skeishagen velforening Brekke ballbinge Ballbinge Fjellberg bygdalag Bringedalsbygda skule Ballbinge Kvinnherad kommune Hauge oppvekstsenter Ballbinge Høylandsbygd bygdalag Sætre skule Ballbinge Kvinnherad kommune Valen skule Ballbinge Valeparken Troåslia Akeanlegg Ølve Sandvolleyballbane IL Strand-Ulv Herøysund Sandvolleyballbane Herøysund IL Hatlestrand Sandvolleyballbane Kvinnherad kommune 33

82 Åkra Sandvolleyballbane Kvinnherad kommune Idrettsparken Søral Sandvolleyballbane Søral BIL Høylandsbygd Sandvolleyballbane Høylandsbygd bygdalag Troåslia nærmiljøanlegg Akeanlegg Troåslia borettslag Rosendal Apejungel Rosendal idrett og fritidspark Det er registrert mange balløkker i Kvinnherad. Status på kor mange av desse som er i bruk er ikkje registrert. Det er og registrert ulike småanlegg, det er gjerne mindre leikeplassapparat, desse er ikkje med i oversikta. Elles er det stor overvekt av ballbingar og sandvolleyballbanar i det registrerte materialet. I Regional plan for folkehelse vert det lagt vekt på at helsevennleg lokalsamfunnsutvikling skal bidra til at befolkninga kan få dekt ulike behov i eige bu og nærmiljø, uavhengig av alder og livsfasar, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon. Utforming av bygningar, bustadmiljø og offentlege rom kan bidra til å fremja gode møteplassar og leggja til rette for samvær og aktivitetar for folk i alle aldrar og befolkningsgrupper. Gode og trygge uteareal verkar positivt på den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga hos born. Leikeplassar og område for fri leik, både i nærmiljøet og rundt barnehagar og skular er av verdi for oppvekstvilkåra til born og unge. Ungdom har gjerne andre behov for aktivitet enn barn. Ved utbygging av nærmiljøanlegg i Kvinnherad kommune bør ein i større grad stimulera til at slike anlegg vert bygd ut i ein heilhet, gjerne i forbindelse med skule, oppvekstsenter og anlegg for organisert idrett. Anlegga bør fungera som gode møteplassar og innehalda anlegg for folk i alle aldrar. Rosendal, Valen, Fjellberg, Hatlestrand og Valen er i gang med planlegging og bygging av nærmiljøparkar. Felles for desse prosjekta er at dei planlegg fleire 34

83 anlegg i ein samanheng og at parkane skal vera gode møteplassar i bygdene på tvers av alder. Desse anlegga bør prioriterast høgt. Ved framtidige søknader om nærmiljøanlegg bør ein slik tankegang vektleggjast. Kommunale leikeplassar Kvinnherad kommune har som eigar ansvar for tilsyn og vedlikehald av 32 leikeplassar i barnehagar og skular. I tillegg er det leikeplassar ved Matre skule og Fatland aktivitetshus. Det er gode rutinar med tilsyn, men det er ikkje avsett nok midlar til naudsynt vedlikehald og fornying. Svært mange leikeplassar treng opprusting for å vera i samsvar med krav til sikring. I Kvinnherad kommune vert leikeplassane årleg kontrollerte av kvalifiserte tilsette i Tekniske tenester. Kontrollen skal verka førebyggjande, og målsetjing er å hindra ulukker. Tekniske tenester har utarbeidd statusrapport for leikeplassane. I tillegg til det som er lista opp, er det trong for jamleg vedlikehald med t.d. fallunderlag. Mange leikeplassar er ikkje i den stand føresegnene krev. I kommunale barnehagar og skular kan delar av leikeplassane nyttast av born i rullestol. Røynsle syner at det har vore for lite fokus på universell utforming. Det har medført at opparbeidde uteområde i etterkant må leggjast til rette for barn med særskilde behov. Tilskot til utemiljø for skular og barnehagar I åra vart avsette midlar til utemiljø i stor grad nytta til å sikre uteområda ved skular og barnehagar. I 2002 vart det vedteke retningsliner som grunnlag for prioriteringar av midlane til utemiljø, for å sikra effekt av midlane. Frå 2009 vart midlane ikkje vidareført i budsjettet. Det er stort behov for oppgradering av uteområda på skulane. Planen legg difor opp til at den ordninga vert innført på nytt. Friluftsområde Nasjonal handlingsplan for statleg sikring og tilrettelegging av friluftsområder legg opp til at friluftsområde skal kartleggast og verdsetjast. Kartlegging av områder som kan vera aktuelle for statleg sikring, gjer det enklare for staten og velja ut dei viktigaste områda. Område som er aktuelle for statleg sikring vil og betre kunne samanliknast med kvarandre. Vidare vil ein i samfunns og arealplanlegging få eit betre kunnskapsgrunnlag for avgjersler som berører friluftsverdiar. Hordaland fylkeskommune gjennomførte i 2008 prosjektet Kartlegging og verdsetjing av regionale friluftsområde i Hordaland. I Kvinnherad vart 16 område gjennomgått og 9 område vart karakterisert med viktig eller særs viktig verdi for friluftsliv 35

84 Område Områdetype Verdisetting Merknad Fjellhaugen Utfartsområde B: Viktig Skianlegg og lysløype Geitaknottane Særlige kvalitetsområder C: Registrert Stor salamander Klosterfjorden Strandsona B: Viktig Maurangsfjorden Strandsona C: Registrert Ølve Strandsona C: Registrert Skorpo Strandsona B: Viktig Englafjell - Mjelkhaug Barmasåta- Tverrfjellet Store turområde utan tilrettelegging Utfartsområde B: Viktig C: Registrert Blådal Utfartsområde C: Registrert Ulvanoso Utfartsområde A: Svært viktig Regionalt område for klatring og toppturer på ski Halsnøy Strandsona A: Svært viktig Halsnøy sør Strandsona A: Svært viktig Husnes Strandsona B: Viktig Snilstveitøy Strandsona B: Viktig Jettegryter og slipte formasjoner etter breen Rosendalsfjella Folgefonna Store turområde utan tilrettelegging A: Svært viktig Regionalt område for toppturer på ski Varaldsøy Strandsona C: Registrert Kulturlandskap m/ grotter og Norges største barlind 36

85 Statleg sikra friluftslivsområder Foto: Leif Ripel Eit sikra område er eit område som er sett av til føremålet. Stat eller fylke eig område og det føreligg bruksavtale med grunneigar. Eit sikra område skal vera skilta og med høve for parkering. Det skal kunna utførast skjøtsel av område. Naturbasen er eit fagsystem som er forvalta av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Her finn ein data om natur og friluftsliv og oversikt over friluftsområde som er sikra for allmenn bruk ved at staten har kjøpt dei eller kjøpt seg særlege rettar i dei. Dei fleste områda har regional status og Friluftsrådet Vest forvaltar desse områda på vegne av kommunen. Friluftsrådet Vest har i samarbeid med Kvinnherad kommune utarbeida forvaltningsplanar for dei regionale friområda. Område Brukergrupper Sikra Drift Neslia Røynholm Lokalt Statleg Kvinnherad kommune Nordre Kalven Regionalt Statleg Friluftsrådet vest Lykelsøya Regionalt Statleg Friluftsrådet vest Kolsøy Regionalt Statleg Friluftsrådet vest Vetle lauvøya Regionalt Statleg Friluftsrådet vest Ferjevågen Regionalt Statleg Friluftsrådet vest Malmangervikjo Lokalt Statleg Friluftsrådet vest Slettaneset - Høylandsbygd Lokalt Statleg Kvinnherad kommune Vikjo - Dimmelsvik Regionalt Statleg Friluftsrådet vest Hille Regionalt Statleg Friluftsrådet vest 37

86 Valestiftinga og Friluftsrådet Vest er godt i gang med å sikra Valeøya som friområde. Det er komme innspel om at Sild også må sikrast. Lokale friområde Lokale friområde Eigar Drift Kaldaneset, Husnes KK Kvinnherad kommune Borvika, Husnes KK Kvinnherad kommune Naustbakken, Valen KK Kvinnherad kommune Gulholmsvika, Uskedalen KK Kvinnherad kommune Hestasletta, Rosendal KK Kvinnherad kommune Slettanes, Høylandsbygd KK Kvinnherad kommune Langanes, Høylandsbygd KK Kvinnherad kommune Porsvika, Valen KK Kvinnherad kommune Husaskjæret, Ølve Privat Røynholm, Rosendal KK Kvinnherad kommune Malmangervikjo, Rosendal KK Kvinnherad kommune Berget, Herøysund KK Kvinnherad kommune Korsneset, Uskedalen KK Kvinnherad kommune Det bør i planperioden utarbeidast status og plan for oppgradering og forvaltning av dei lokale friområda. I samarbeid med friluftsrådet Vest bør det kartleggast om det er andre område som også bør sikrast, å vurdera om dette skal gjennomførast som ei statleg sikring. Sild er eit område som særleg bør vurderast i denne samanheng. Det er sikra område til bading i dei fleste bygdene i Kvinnherad med unntak av i Sundal og på Sunde. Det er eit mål at dette vert utført i planperioden Tilrettelegging av friområde Områda kan vera urørde eller vanskelege for tilrettelegging. Tiltak kan vera parkering, skilting, bålplassar, brygger, stiar, toalett, informasjonstavler, søppelstativ, bord og benkar. Nokre av områda er lagt til rette for funksjonshemma. Det er ei målsetjing at fleire av dei lokale og regionale friområda vert universelt utforma. Utfordringar innan anleggsbygging i Kvinnherad I 2009 handsama kommunestyret sak om kommunen sitt engasjement ved utbygging av idretts- og kulturanlegg. Følgjande vedtak vart fatta: 38

87 1. Komité for oppvekst, kultur og idrett er fagansvarleg for bygging av idretts- og kulturanlegg i Kvinnherad kommune. I særlege høve der kommunestyre/formannskap gjer vedtak om prioritering eller økonomisk løyving til anlegg skal saka først handsamast av OKI. 2. Alle prioriteringar av spelemidlar til private og kommunale anlegg vert gjort i OKI. 3. OKI prioriterer kommunen sine økonomiske bidrag til anleggsbygging gjennom ordninga byggetilskot til private kultur og idrettsanlegg. 4. Kommunale kultur og idrettsanlegg vert finansiert gjennom kommunal økonomiplan. 5. Byggetilskot vert ført tilbake som Kvinnherad kommune sitt bidrag i anleggsutbygging i Kvinnherad frå budsjettåret 2009 og vert sett av på driftsbudsjettet på til vanleg ,- 6. Kvinnherad kommune vidareførar ordninga med garanti for lån som private utbyggjarar tek opp som eigenkapital og mellomfinansiering i prosjekt som er finansiert av spelemidlar og/eller byggetilskot. Det er ein føresetnad for garantien at utbyggjarstiller tilfredstillande sikkerhet for rentekostnadane fram til lånet er innfridd. 7. Kvinnherad kommune forskoterer ikkje spelemidlar til private utbyggjarar 8. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø vert snarast rullert. Vedtaket er førande for korleis Kvinnherad kommune skal handtera spørsmål om anleggsutbygging for private og korleis ein skal finansiera kommunale anlegg. Kven byggjer og rehabiliterer anlegg i Kvinnherad? Hovudtyngda av anleggsutbygging i Kvinnherad vert gjort av private lag og organisasjonar. Vi har spurt verksemdene i Kvinnherad kommune om planar for utbygging. Svara syner at anleggseigarane ikkje har planar om nybygg eller rehabilitering av sine anlegg år fram i tid. Svara frå idrettslaga syner at mange har planar om nyinvesteringar og rehabilitering av anlegg. Dette gjeld anlegg laga eig sjølv og anlegg eigd av kommunen. Funna fortel at det manglar ei heilskapleg planlegging og utvikling av anlegg i Kvinnherad kommune som organisasjon. Undersøking i idrettslaga syner: Forventningar til Kvinnherad kommune Det skal løyvast kommunale tilskot til private utbyggjarar Fokus skal vera ei sterkare satsing på idrett og fysisk aktivitet ved auka idrettsfagleg kompetanse. Lag og organisasjonar sitt ansvar. Laga må gjennom Idrettsrådet vera pådrivarar for å få anlegga med i Idrettsplanen Laga må vera aktive i å betra treningslokala Laga må definera og visa eit behov og ta lokalt ansvar 39

88 Laga skal ta initiativ til anleggsutbygging i sitt område Laga må gjera sitt til at eksisterande anlegg vert vedlikehaldne Laga må vera aktive i å finansiera sin del av anlegga Laga står for dagleg drift av sine anlegg Laga må sikra breiddeidrett i kommunen og leggja til rette for fysisk aktivitet for ei variert brukargruppe Laga må møta fram til lokale dugnader Laga skal saman med særkretsane leggja til rette for kompetanseheving av leiarar og trenarar Tilbakemeldingane syner mellom anna kva laga ser på som sitt ansvar innan anleggsbygging. Laga definerer at dei har ei rolle i høve til planlegging, anleggsbygging, økonomi og drift. Det er positivt og gjev grunnlag for eit samarbeid mellom laga og kommunen. Idrettsrådet skal vera ein sentral aktør. Ein strategi for å utvikla dette arbeidet er å få samla ansvaret i ei verksemd som har heilskapleg syn for anleggsutvikling av kommunale anlegg. Tenesta skal og arbeida med utvikling av private idrettsanlegg gjennom spelemidlar og andre verkemiddel ovanfor private utbyggjarar. Dei siste åra har det kome fleire private initiativ om rehabilitering av kommunale anlegg og/eller private initiativ til nye kommunale anlegg. Døme er Rosendal kunstgras, fast dekke på friidrettsbanen på Husnes og Halsnøy kunstgrasbane. Røynsler så langt fortel at vi har trong for å utvikla eit formelt samarbeid med struktur. Det er Tekniske tenester som har ansvaret for kommunale anlegg. Offentleg privat samarbeid om utbygging og rehabilitering av anlegg I dei siste åra har det kome private initiativ om rehabilitering av kommunale anlegg og/eller private initiativ til nye kommunale anlegg. Brukarane av anlegga ynskjer ei forbetring av kvaliteten på kommunale anlegg. Laget går inn i prosessen med kunnskap og ressursar i form av prosjektarbeid, dugnadsinnsats og eigenkapital. Av kommunen vert det forventa finansiering, prosjektleiing og økonomistyring. Døme på dette er Rosendal kunstgrasbane og friidrettsbanen på Husnes. FAU er ofte initiativtakar for bygging og rehabilitering av skuleanlegg, ballbingar, klatreanlegg og aktivitetsanlegg. Fleire skular har i samarbeid med FAU bygd og rehabilitert anlegg. Omvikdalen IL og Omvikdalen oppvekstsenter samarbeider om treningsrom og lagerrom, Husnes skyttarlag har gradert opp miniatyrskytebanen i Kulturhuset Husnes. Av andre samarbeidsprosjekt finn vi Halsnøy kunstgras på Sætre skule, Rosendal friidrettsbane og rehabilitering av fotballbane, friidrettsbane og etablering av turveg på Husnes idrettssenter. Det er eit heilt klart behov for å rydda opp i kva anlegg som skal vera offentleg eigde anlegg og kva anlegg som skal vere private då dette har konsekvensar for korleis 40

89 initiativtakarane /utbyggjarane skal gå fram med tanke på kommunal medfinansiering og utbygging. Utbygging av nærmiljøanlegg i tilknyting til skule og barnehageanlegg er av stor nytteverdi for kommunen. Skular/barnehagar får auka kvaliteten på uteområdet sitt og bygda får ein møtestad som stimulerer til fysisk aktivitet på fritida. Slike anlegg bør byggast ut i eit offentleg privat samarbeid og kommunal medfinansiering/eigenandel bør avklarast i økonomiplanarbeidet. Rehabilitering og utbygging av kommunale idrettsanlegg etter initiativ frå idrettslaga bør byggast ut i eit offentleg privat samarbeid og privat medfinansiering/eigenandel bør avklarast i økonomiplanarbeidet. Etter utbygging bør Kommunen stå som eigar av anlegga og det må utarbeidast klare avtalar med initiativtakar om drift, kvalitetssikring og vedlikehald. Finansiering av idrettsanlegg Spelemidlar Spelemidlar utgjer store delar av finansieringsgrunnlaget for private og offentlege anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Det er kulturdepartementet sine føresegner og krav til søkjar som er grunnlaget for tildeling. Dersom desse krava er oppfylte, vil søkjar motta spelemidlar før eller seinare. Hovudregelen for finansiering er at spelemidlar dekkjer 1/3 av godkjende kostnader (50 % til nærmiljøanlegg). Anna finansiering av anleggsutbygging kan vera dugnad, eigenkapital, lån, gåver og tilskot frå kommune og fylke. Det er ingen føringar for anna finansiering. Til no har ein nytta 1/3 regelen med fordeling mellom kommunale midlar, laget sine eigne midlar (eigenkapital, dugnad, gåver) og spelemidlar. Kommunalt byggetilskot Kvinnherad kommune sitt verkemiddel for at private lag og organisasjonar har tatt på seg store oppgåver innan bygging og rehabilitering av anlegg i Kvinnherad kommune er byggetilskot. Gjennom byggetilskot har Kvinnherad kommune delteke i finansiering av kultur og idrettsanlegg med 1/3 av samla kostnad. For anlegg som kan søkje om momskompensasjon kan ein søkje om halvparten av totalkostnad etter at forventa tilskot frå spelemiddlar og forventa momskompensasjon er trekt frå. Vedtak om å føra tilbake byggetilskotet som ein eigen post på driftsbudsjettet med til vanleg ,- er ikkje følgt opp i budsjettet. Kultur og fritid har innanfor rammene sidan 2009 sett av ein mindre sum til føremålet. Spelemiddelsøknadene i 2013 har ein kostnad på kr (i tillegg kjem anlegg under planlegging). Dette er verdiar som i stor grad vert skapt av eldsjeler i lag og organisasjonar. 41

90 Mykje vert gjort på dugnad og denne arbeidsforma er viktig for lokal identitet og trivsel. Det er i 2013 planlagt 17 private idrettsanlegg. Alle desse er aktuelle for å søkje om byggetilskot. Grunna reduserte løyvingar dei siste åra er det eit stort etterslep på utbetalingar til ferdigstilte anlegg. Konsekvensen av dette er at nye anlegg ikkje får løyvd byggetilskot og det vert vanskeleg å få godkjend spelemiddelsøknad. Private kan søkje om kommunal medfinansiering gjennom kommunalt byggetilskot. Øvre grense for byggetilskot er ,-, søknad om tilskot over dette må behandlast særskilt i samband med budsjettarbeid. Momskompensasjon for private anlegg I 2010 vart det etablert ei ordning for momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. Ordninga gjeld bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet som er starta etter 01. januar Lotteri og stiftelsestilsynet forvaltar ordninga. Ordninga omfattar alle som fyller vilkåra for og mota spelemidlar til idrettsanlegg, med unntak av kommunar/fylkeskommunar og kommunale føretak. Det må føreliggja ein godkjend spelemiddelsøknad før det kan søkjast om kompensasjon av meirverdiavgift. Intern organisering av anleggsarbeidet i Kvinnherad Arbeidet med anleggsutvikling i Kvinnherad vert i dag utført av fleire verksemder og på fleire nivå. Det er fleire kontaktpunkt: Skulane har driftsansvar for sine skuleområde Tekniske tenester har ansvar for kommunale bygg, medrekna symjehallane Verksemda Kultur og fritid har ansvaret for spelemidlar og kontakten med frivillige lag, planlegging og utvikling i høve til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og for kommunal medfinansiering av private anlegg (byggetilskotet) Verksemda for samfunnsutvikling har ansvar for byggesak og eit overordna planarbeid, mellom anna ved at det er avsett areal til føremålet Rådmannen legg fram økonomiplan og budsjett Vi manglar i dag ein plan for rehabilitering av kommunale anlegg. Idretts- og anleggsutbygging krev ein samordna plan og vi ser klart trong for å samla arbeidet med anleggsutvikling i ei verksemd med idrettsfagleg kompetanse. Kompetansebygging Kvinnherad kommune treng tilsette med idrettsfagleg kompetanse. Dette gjer vi fordi idretten og Kvinnherad kommune treng kompetanseheving. Vektlagde område er: Søkjarkurs spelemidlar Treningskontakten sitt arbeid Motivasjonskurs, erfaringsutveksling og hospitering Utviklingsmidlar til trenar og leiarutvikling 42

91 Tekniske tenester, Kultur og fritid og Verksemd for samfunnsutvikling må finna fram til ei føremålstenleg ordning slik som omfattar: Overordna planarbeid for utvikling av kommunale og private anlegg Syta for drift av kommunale anlegg Spelemidlar for alle anlegg Byggetilskot til private anlegg Økonomiutvikling på feltet Kontakt med Friluftsrådet Vest Drift av kommunale friområde Samarbeid med Folgefonna nasjonalpark Husnes idrettssenter Det er komne innspel i prosessen om vidare arbeid med Husnes idrettssenter. Bakgrunn for prosjektet er Kommunale handlingsplanar frå 1980 talet der Husnes vert utpeika til å vera kommunen sitt skule og idrettssenter. Det vart teke initiativ frå IL Trio om ei sterkare satsing innan idrettsutbygging på Husnes. Formannskapet gav i sak 05/0004 av mandat til vidare arbeid med prosjektet Husnes Idrettssenter. Levekårskomiteen var den gongen styringsgruppe. Arbeidsgruppa skulle utarbeida eit forprosjekt våren 2005, ein analyse som innspel til kommuneplanen, både verbal og arealdelen. Arbeidet stoppa opp og det har ikkje vore stor aktivitet i dette arbeidet dei siste åra. Det bør startast ein prosess der arbeidet med Husnes idrettssenter vert teken opp at. Regional plan for idretts og kulturanlegg Samarbeidsrådet for Sunnhordland tok i 2001 initiativ til ein regional plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg. Bakgrunnen er ynskje om betre samarbeid om defineringa av regionale anlegg, planlegging av nye regionale anlegg og om utviklinga av anlegg som vert definert som regionale. Den første prioriteringslista for idrett, friluftsliv og kulturanlegg for Sunnhordland vart vedteke i styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland 26. januar Seinare er planen rullert og revidert annakvart år. Målet med planen er å syna heilskapen i anleggsutbygginga og betra tilbodet for fastbuande og tilreisande. Vidare vil ein skapa ein struktur i satsinga med god utvikling og breidde i tilboda. Det er viktig at planen opnar for samarbeid på tvers av kommunegrensene, slik at det vert høve til å satsa på anlegg som kommunane ikkje kan vera åleine om. Det er viktig at det er ei felles forståing for regionale anlegg og kva dette inneber. Planen viser kva idrettsanlegg som bør byggjast i regionen. 43

92 Fotballhall 50 m. symjebasseng Begge desse anlegga kan vera aktuelle å plassera i Kvinnherad og behov for dette bør vurderast i samband med vidare planlegging av Husnes idrettssenter. I Kvinnherad er desse idrettsanlegga prioriterte som regionale anlegg. Det vil sei at anlegga vert rekna som dei regionale anlegga i Sunnhordland. 1. Fjellhaugen skisenter 2. Folgefonnbanen, Kvinnherad motorsportsenter 3. Kvinnherad rosenter Det er særleg viktig at Kvinnherad kommune tek godt vare på dei regionale anlegga som ligg i Kommunen. Der det er fleire anlegg av same type bør dei regionale anlegga ha høg prioritet. Kvinnherad kommune må og jobba medvite med at anlegg som av samarbeidsrådet for Sunnhordland er prioritert som regionale, også får denne statusen i Hordaland fylkeskommune. Oppsummering Ein framtidsretta idrettspolitikk i Kvinnherad har som mål at alle skal kunna delta og vera aktive i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv på alle nivå. Deltakinga er ei kjelde til glede, overskot og mestring. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv handlar og om sosialt fellesskap, om gode oppvekstkår og om gode helse. I arbeidet med planen kjem det fram store forventningar til ei sterk offentleg medverknad på anleggssida, rehabilitering og vidare utbygging. Det same gjeld utvikling og drift. Dette kjem klart fram på desse områda: Rehabilitering og auka vedlikehald av kommunale anlegg Finansiering av nye kommunale anlegg Auka økonomisk støtte til private utbyggjarar Anlegg for eigenorganiserte aktivitetar, for dei som ikkje nyttar tilboda som er i dag Investering og drift av anlegg for annan fysisk aktivitet Auka kompetanse, støtte og rettleiing for å kunna halda oppe ei god og varig drift Dei økonomiske rammene frå stat og kommune har vore avgrensa. Det er eit stort etterslep på spelemidlar til idrettsføremål. Det same gjeld kommunale løyvingar. Dette fører til at offentlege tilskot ikkje er tilstrekkelege for å imøtekoma lokale behov, forventningar og investeringsvilje. Store forventningar og avgrensa midlar krev ei streng prioritering. Innhaldet i planen legg eit grunnlag for ein idrettsutvikling i åra framover der grunnlaget er: 44

93 At Kvinnherad kommune tek eit sterkare ansvar for eigne anlegg, rehabilitering, drift og nye anlegg Ei sterkare satsing på tiltak som styrker fokehelsa gjennom natur-, kultur- og helseaktivitetar. Planen framhevar verdien av fysisk aktivitet for folk si helse og trivnad Betre rammevilkår for private utbyggjarar der Idrettsrådet har ein viktig samlande funksjon og som høyringsorgan for idrettsfaglege spørsmål i Kvinnherad kommune Handlingsprogram Publisert i eige hefte 45

94 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Linda Øen Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/42 Levekårskomiteen Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg - Høyring Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune gjer si tilslutning til plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg slik den ligg føre. Saksutgreiing: Samarbeidsrådet for Sunnhordland handsama i møte 10 juni d.å. framlegg til plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg i Sunnhordland og det vart gjort følgjande vedtak: 1) Samarbeidsrådet for Sunnhordland sender plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg ut på høyring i kommunane, med høyringsfrist 20.november ) Etter at planen har vore på høyring vil Samarbeidsrådet få planen opp til endeleg handsaming i møte 8-9. desember Bakgrunn: Samarbeidsrådet for Sunnhordland vedtok i møte 30. oktober 2015 å revidere eksisterande plan for regionale idretts, friluftsliv og kulturanlegg i Sunnhordland (15). Planen omfattar kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes og skal vise kva regionale anlegg som finst i området i dag og kva behov og planar ein har i planperioden. I 2001 utarbeidde Samarbeidsrådet for første gong Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg I 2001 utarbeidde Samarbeidsrådet for første gong Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg. Sidan har den vore revidert og rullert annakvart år, med unntak av planen for perioden som vart utvida til å gjelda ut Bakgrunnen for at Samarbeidsrådet ønskte ein slik plan var at kommunane i større grad ønskte å samarbeida om defineringa av kva som er regionale anlegg, planlegging av regionale anlegg og om utviklinga av dei anlegga som vert definerte som regionale. Dette for at ein gjennom samarbeid og felles forståing skal kunna utvikla eit godt utbygd tilbod innan idrett, friluftsliv og kultur. Arbeidsgruppe som har utarbeidd planen er: Austevoll kommune Regina Njåstad Vestrheim Kvinnherad kommune side 1

95 Bømlo kommune Elisabeth H. Grønnevik Etne kommune Nils Halleland Fitjar kommune Bente Bjelland Kvinnherad kommune Linda Øen Stord kommune Sylve Rusten Sveio kommune Tysnes kommune Marit Persen Liknes/Pål Jøsok Vibeke Øxnevad Stoltz Administrasjonen i Samarbeidsrådet har vore sekretariat. Friluftsrådet Vest og Bergen og Omland Friluftsråd har vore invitert inn som observatørar i arbeidsgruppa og har hatt høve til å koma med innspel. Kriteria som har vore lagt til grunn: Har ein funksjon som trekker til seg folk ut over eigne kommunegrenser. Har ein kostnads- og kommunikasjonsstruktur som gjer at det ikkje er naturleg at kvar kommune kan byggja eigne anlegg. Har ein særeigenheit som gjer at dei naturleg skil seg ut. Innspel til planen: Frist for å senda inn innspel til planen var sett til 9. desember Det kom inn 7 innspel. Arbeidsgruppa har vurdert anlegga ut i frå kriteria og rår til følgjande: Blåbærhaugen, Tysnes ikkje regionalt Friluftsområdet Vestre Osterneset, Fitjar - ikkje regionalt Rosendal skipsbyggjarmuseum, Kvinnherad regionalt Friluftsområdet Bondhusdalen - regionalt Blått kompetansesenter, Austevoll regionalt Folgefonnsenteret, Kvinnherad regionalt Årbakka regionalt Anlegg som er teke ut av planen: Fleirbruks rideanlegg, Etne Fartein Valensenteret, Sveio Steinriket Bømlo, Bømlo (arbeidd inn i teksten til Moster Amfi) Halsnøy Historiske senter, Kvinnherad Eventuelle nye innspel under høyringa: Dersom kommunane har anlegg dei meiner bør inn i planen, er det viktig at det vert argumentert for dette ut i frå kriteria som ligg til grunn. Vurdering: I revidering av planen vart Halsnøy historiske senter teken ut av planen. Grunngjevinga er at det i dag ikkje føreligg konkrete planar om å gå i gang arbeid med eit nytt bygg. Gruppa bak Halsnøy historiske senter prioriterer i denne omgang andre prosjekt relatert til samlingane sine. Beslutninga er teken etter samtale med representant for senteret. Det er svært positivt at både Folgefonnsenteret, Rosendal skipsbyggjarmuseum og Friluftsområdet Bondhusdalen er teken med i planen. Både anlegga og friluftsområdet er av ein slik karakter at dei fortener ei regional verdsetjing. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: side 2 Vedlegg: Kvinnherad kommune

96 Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg Kvinnherad kommune side 3

97 PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG KULTURANLEGG I SUNNHORDLAND

98 Plan for regionale idretts, friluftsliv og kulturanlegg i Sunnhordland INNHALD 1.1 BAKGRUNN OG FØREMÅL Side MANDAT Kriteria for regionale anlegg DEFINISJON AV REGIONALE ANLEGG ORGANISERING Arbeidsgruppa ved revidering Definisjon av regionen METODE Anlegg for idrett, friluftsliv og kulturanlegg 4 2. PROSJEKT/ANLEGG FOR IDRETTS, FRILUFTSLIV OG KULTURANLEGG STATUS SOM REGIONALE IDRETTSANLEGG PRESENTASJON AV REGIONALE IDRETTSANLEGG Bømlo Dykkaranlegg, Bømlo Badeanlegg, Bømlo Bømlo Motorsport senter Hardanger og Sunnhordland motorsportssenter Fjellhaugen Skisenter, Kvinnherad Kvinnherad Rosenter, Kvinnherad Stord Hestesportssenter, Stord Motorsportssenter/crossenter, Stord Sunnhordland sjøsportssenter, Stord Skeisebane på Vikahaugane, Stord Turnhallen på Vikahaugane, Stord Sveio Golfpark, Sveio IDRETTSANLEGG SOM REGIONEN BØR HA SOM MÅLSETTING Å BYGGJA Fotballhall m. symjebasseng Hall for eigenorganisert aktivitet KVIFOR EINSKILDE TYPAR ANLEGG IKKJE ER TEKEN MED Regional skytebane Regionalt anlegg for friidrett 9 3. FRILUFTANLEGG/OMRÅDE DEFINISJON AV REGIONALE FRILUFTSANLEGG/OMRÅDE REGIONALE ANLEGG FOR FRILUFTSLIV Nordsjøløypene Nordsjøsykkelruta Postvegen Etnefjella Friluftsområdet Bondhusdalen Folgefonna Nasjonalpark 11 4 KULTURHUS/BYGG OVERSIKT OVER KULTURHUS/SENTER I SUNNHORDLAND PRESENTASJON OVER KULTURHUS/SENTER I SUNNHORDLAND Bømlo kulturhus 11 1

99 4.2.2 SKAKKE - senter for skule-idrett-kultur Fitjar kultur og idrettsbygg Kvinnherad Kultursenter Stord kulturhus DEFINISJON SOM REGIONALE KULTURANLEGG STATUS SOM REGIONALE KULTURANLEGG PRESENTSASJON AV REGIONALE KULTURANLEGG Marstein Fyr, Austevoll Visningssenter for fiskeri og havbruk, Austevoll Blått kompetansesenter, Austevoll Kenneth Sivertsens stifting Moster Amfi/Mostraparken Rimsvarden Smedholmen Baroniet Rosendal Folgefonnsenteret Sunde kyst og litteratursenter Rosendal Skipsbyggjarmuseum Gruvene på Litlabø M/F Skånevik Sunnhordland Museum Fartein Valen-heimen Ryvarden Fyr Ferdslevegen og gravområda i Uggdalsdalen Onarheim sentrum Onarheimsgildet m.m Rekkjetunet Årbakka ARBEIDET VIDARE RULLERING/REVIDERING AV PLANEN Innspel for å få status som regionanlegg/ tiltak Rullering/revidering av planen 23 Framside bilete: Blomstølen, Etnefjella 2

100 1. BAKGRUNN OG FØREMÅL Bakgrunnen for ein plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg var eit ynskje om at kommunane i regionen i større grad kunne samarbeida om defineringa av regionale anlegg, planlegging av nye regionale anlegg og om utviklinga av dei anlegg som vert definert som regionale, slik at ein gjennom samarbeid og felles forståing kan utvikla eit godt utbygd tilbod innan idrett, friluftsliv og kultur. Planen har også fokus på ny lov om folkehelsearbeid som tredde i kraft , og til utfordringane knytt til denne. Kommunane kan gjennom samarbeid regionalt søkje om å sette i verk tiltak og samordna folkehelsearbeidet gjennom langsiktig og systematisk arbeid og planlegging. Føremålet vil vera å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelsa. Det er eit mål at planen skal utvikla eit samarbeid slik at regionen som heilskap utviklar eit enda betre tilbod til innbyggjarane og tilreisande, skapar ein struktur i satsinga som gjer at utviklinga av regionale anlegg får ein god planmessig utvikling i høve til både breidde i tilboda, behov og grunnlag for etablering. Det er og viktig at planen opnar for samarbeid på tvers av kommunegrensene, slik at det vert høve til å satsa på anlegg som er så krevjande at ein kommune åleine ikkje har høve til å utvikla eit slikt anlegg. Det er viktig at det er ein felles forståing av kva anlegg som er regionalt og kva dette inneber. Samarbeidsrådet vedtok i møte 30. oktober 2015 oppstart av planarbeidet. 1.2 MANDAT Kriteria som har vore lagt til grunn ved dei tidlegare planane er også lagt til grunn ved denne: Kriteria for regionale anlegg: Har ein funksjon som trekker til seg folk ut over eigne kommunegrenser. Har ein kostnads- og kommunikasjonsstruktur som gjer at det ikkje er naturleg at kvar kommune kan byggja eigne anlegg. Har ein særeigenheit som gjer at dei naturleg skil seg ut. Det er viktig at den regionale planen vert knytt opp mot Premiss kultur for Hordaland DEFINISJON AV REGIONALE ANLEGG I denne planen definerer regionen sjølv kva anlegg dei meiner er regionale. Tidlegare var det Hordaland fylkeskommune som gav formell status som regionsanlegg, men fylket gjev ikkje lenger staus slik som var tilfelle då planen vart utarbeidd i starten. 1.4 ORGANISERING Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS ved ordførarar og rådmenn har vore styringsgruppe og administrasjonen i Samarbeidsrådet har vore sekretariat. Det vart sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå kultur og plan i kommunane. Kommunane peika sjølv ut kven som skulle representera kommunen Arbeidsgruppa ved revidering 2016: Austevoll kommune Regina Njåstad Vestrheim Bømlo kommune Elisabeth H. Grønnevik Etne kommune Nils Halleland Fitjar kommune Bente Bjelland Kvinnherad kommune Linda Øen Stord kommune Sylve Rusten Sveio kommune Marit Persen Liknes/Pål Jøsok Tysnes kommune Vibeke Øxnevad Stoltz 3

101 Friluftsrådet Vest og Bergen og Omland Friluftsråd har vore invitert inn som observatørar i arbeidsgruppa og har hatt høve til å koma med innspel Definisjon av regionen Omgrepet regionalt vert avgrensa til det geografiske området Sunnhordland, som er Samarbeidsrådet for Sunnhordland sitt virkeområde. 1.5 METODE Oppstart av planarbeidet vart offentleggjort på kommunane og Samarbeidsrådet sine nettstadar med frist for å koma med innspel til 9 desember Metodane for å definera og prioritera anlegga vart som følgjer Anlegg for idrett, friluftsliv og kulturanlegg Prosjekta/anlegga som vart definerte som regionale vart og prioritert etter følgjande definisjonar: Eksisterande Under planlegging Nye 2. PROSJEKT/ANLEGG FOR IDRETTS, FRILUFTSLIV OG KULTURANLEGG Under den første presentasjonsrunden i arbeidsgruppa, der kvar kommune fekk leggja fram forslag til anlegg som bør få regional status, kom det tydeleg fram at det i regionen finnes eit rikt og velutbygd tilbod til innbyggjarane og tilreisande. Det viste seg og at regionen gjennom sin variasjon i naturtilhøve gjev grunnlag for ein breidde i tilbodet som er svært attraktivt. Mange av anlegga som vart trekt fram kan ikkje vurderast som regionale då fleire av kommunane har slike anlegg eller har planar om utbygging av slike. Med bakgrunn i desse vurderingane er det semje om at statusen som regionalt anlegg bør hengja høgt. Dette gjer at talet på regionale anlegg vert relativt få. Ser me til folkehelselova vil det vera viktig å nå ut til folk med stor breidde i høve tilbod om fysisk aktivitet. Det må difor vera ei utfordring for regionen og kvar einskild kommune å utvikla regionale anlegg som gjev ei betre breidde i tilbodet totalt sett. 2.1 Status som regionale idrettsanlegg I tabellen nedanfor syner ein dei vedtekne regionale idrettsanlegga i Sunnhordland. Dei er vidare sett inn i ei kolonne som definerer statusen på anlegget. Det er ikkje gjort ei prioritering blant anlegga, då det til ei kvar tid vil vera det anlegget som er kome lengst i planlegging som skal prioriterast først. Anlegg Kommune Status Bømlo Dykkaranlegg Bømlo Eksisterande Badeanlegg Bømlo Under planlegging Bømlo Motorsport senter Bømlo Eksisterande Hardanger/Shl motorsportssenter Kvinnherad Under planlegging Fjellhaugen Skisenter Kvinnherad Eksisterande Kvinnherad Rosenter Kvinnherad Eksisterande Stord Hesteportssenter Stord Eksisterande Motorsportssenter/crossenter Stord Eksisterande Sunnhordland Sjøsportssenter Stord Under planlegging Skeisebane på Vikahaugane Stord Eksisterande Turnhallane på Vikahaugane Stord Eksisterande Sveio Golfpark Sveio Eksisterande 4

102 2. PRESENTASJON AV REGIONALE IDRETTSANLEGG Bømlo Dykkaranlegg Bømlo Dykkaranlegg er eit tilrettelagt anlegg for sportsdykking. Anlegget har kompressor anlegg til fylling av luft på dykkarflasker. Det er to båtar som høyrer til anlegget. Desse vert brukt til dykkarturar. Anlegget har rom for overnatting, opphaldsrom med kjøkken og stove, dusjanlegg og badstue. Bømlo Dykkaranlegg har planar om å utvida parkeringsarealet. Bømlo Dykkaranlegg Badeanlegg, Bømlo Ved Finnås i nær tilknyting til Bømlobadet er eit område på 3-4 mål med stor sjøline omregulert til føremål maritime idrettar og reiseliv. Området er tiltenkt anlegg/kaianlegg for blant anna seilsport, ro- eller kajakklubbar. Det føreligg planar frå private aktørar om eit topp moderne badeanlegg. Bygget er planlagt å vera på 2000 m2 med eit vassareal på over 750 m2. Det vil innehalda stort oppleving/familiebasseng, 25 meter idrettsbasseng med ein ekstra 50 meters treningsbane og eit terapi/rehabiliteringsbasseng. Badeanlegget vil vera dimensjonert til å klara 360 besøkande samstundes. Anlegget skal vera ope for alle, med ei samla opningstid på 70 timar i veka Bømlo motorsport senter I 2009 opna Bømlo motorsportklubb motorcrossbane på Våge i Bømlo. Banen er bygd etter godkjenningskrava frå Norges Motorsportforbund, som ein B bane. Motorsportklubben jobbar med å få på plass eit permanent klubbhus, men har i dag eit midlertidig bygg med straum, dusj og toalett og eige tidtakar bu. Anlegget er ein motorcrossbane frå alderen 5 år og oppover, med ulike meistringsnivå. Det er mogleg å dela banen i 3 ulike delar/vanskelighetsgrader Hardanger og Sunnhordland motorsportssenter Kvinnherad Motorsport senteret er etablert i Matrefjellet, Midthølen i Kvinnherad kommune. Anlegget på 100 dekar er regulert og godkjent for alle typar motorsport og har ingen begrensningar på drift. 1. byggetrinn er Knattekrossbane, ferdig byggetrinn vert Trail, Enduro løype byggetrinn vert Go-cart bane byggetrinn vert Bilcrossbane byggetrinn vert Asfalt-racingbane Fjellhaugen Skisenter Kvinnherad Fjellhaugen skisenter ligg midt i Kvinnherad, ved inngangen til Blådalen, eit område som er mykje nytta til friluftsliv både sommar og vinter. Fjellhaugen skisenter er einaste større skianlegg i Sunnhordland, der det er tilrettelagt for fleire typar ski aktivitetar. I anlegget er det ljosløyper på til saman 6 km, skitrekk med tallerkentrekk og 1000 meter alpinløype med 2 nedfartar. Det er eit eige skitrekk for born, minihalfpipe for snowboard og nytt arenabygg med varmestove og toalett for Fjellhaugen skisenter 5

103 rørslehemma. Det er kvista løyper mot Blådalen og Folgefonna med gode snøtilhøve på ettervinteren. Preparering av løyper kan følgjast på skisporet.no Kvinnherad Rosenter, Kvinnherad Kvinnherad rosenter vart etablert i 1991 og held til i Opsangervatnet, Husnes. Anlegget vert drifta av Kvinnherad roklubb og er etablert i tråd med Roforbundet sine retningsliner og ønskjer. Anlegget består av 500 meter bane, 2000 meter bane og rohuset. Rohuset inneheld møterom, forsamlingslokale, kjøkken, lager, treningsstudio og garderobar. Det er 2 brygger som gir tilgang til vatnet og følgebåt med motor. Kvinnherad Rosenter / Foto: Sjur Tjelmeland Stord Hesteportsenter Stord Hestesportssenter vart bygd i 2013/2014, og er eit moderne hestesportssenter som er eigd av Sunnhordland Travlag og Stord Hestesportlag. Anlegget består av ein ridehall på 62x 22 m, fire stallavdelingar med til saman 38 stallplassar der alle har eigen luftegard i knytt til boksen, vaskespilt, toalett, garderobar, hybelavdeling, kafeteria, utebane, trav/rideløype mm. Anlegget vart klart for å ta inn hestar i februar 2014, og etter ca. 5 månadar var alle 38 stallplassane utleigd. For å kunne arrangere landsstemner i sprang og dressur må ein ha ein bane på minimum 50m x75 m. Bana her er 40x60m. Det er søkt Norges rytterforbund om midlar til å utvide utebana, for å kunna arrangera landsstemner. Resten vert finansiert ved dugnad, rabattar og låneopptak. Siktemålet er å få tildelt landsstemne i Motorsportssenter/crossenter, Stord Motorcrossbane for motorsyklar i Hustrudalen er ferdig. Reguleringsplan og detaljplanar vart godkjend hausten Anlegget har: Barnebane/knattebane - rekrutteringsbane på ca 300 m for dei yngste, opna våren Crossløype total lengde 1,5 km, slik at ein kan arrangera Norgescup. SKL har sett opp transformator for å forsyna straum til anlegget. Planar vidare: Prosjektering og planlegging av aktivitetshus ca 220m² er påbyrja. Forslag til situasjonsplan er ferdig. Kostnadsoverslaget er på vel 2,5 millionar kroner. Mellombels har ein sett opp ein brakkerigg som verkstad/klubbhus. Motorsportssenter/Crossenter, Stord 6

104 2.2.9 Sunnhordland sjøsportssenter, Stord Eit nytt regionalt segl- og sjøsportssenter er under planlegging ved den nye båthamna ved Skjersholmane. Initiativet kjem frå Stord Seglforening og erstattar planane om tidlegare Eldøyane Sjøsportssenter. Målsetnaden er å få til eit meir levande og inkluderande miljø med maritime aktivitetar for både barn, ungdom og vaksne enn det som eksisterer i dag. Eit praktisk klubbhus med integrert båthus, garderobeanlegg og forsamlingslokale er del av planane. Det er også planlagd utsettingsrampe for jollar og brett, samt formålstenleg flytebrygge. Hamna på Skjersholmane ligg svært bra til for dei som ynskjer å bruka «den blå leikegrinda» både til segling, padling, dykking og sportsfiske. Her er det berre eit kort steinkast så er ein i det våte element. Seglforeininga vil i samband med utbygginga ta initiativ til at det også vert etablert eit nærmiljøanlegg like ved utsettingsrampane. Resultatet av eit nytt segl- og sjøsportssenteret vil vera at ein gir dei i «søre bydel», innbyggarane i Stord kommune, og busette i ein mogleg framtidig storkommune eit heilt nytt attraktivt aktivitetstilbod knytt til sjø. Seglforeininga ynskjer difor å ta dette initiativet frå idé til verkelegheit så raskt som råd! Skeisebane på Vikahaugane, Stord /anlegg for vinteridrett på is Banen vart offisielt opna i 2001 og er med sine 5000 m2 den største kunstfrosne isflata på Vestlandet. Rundløpsbana er på 250 m og er den fyrste i sitt slag i Noreg. Banen har flomlys, høgtalar/musikkanlegg, varmestove med toalett, garderobar, dusj, kiosk og eit stort fellesrom. Normal opningstid for banen er oktober-mars. Det er planar om å byggja hall over banen. Søknad om ny teknisk godkjenning er sendt i mars Skeisebanen på Stord Ishallen er planlagt i samråd med Skøyteforbundet/ Ishockeyforbundet og etter innspel frå hall leverandørar. Planen er å få inn treningsbanar for curling. Anlegget er omtala og prioritert i Regional kulturplan for Hordaland og har ei kostnadsramme på ca 47 mill. Sjølve hallen har eit areal på 5660 m² i tillegg kjem naudsynte lagerrom, tekniske rom og 4 sett garderobar, totalt 1208 m². Bana er heilt spesiell med tanke på kvadratmeter is og at inndelinga av flata gjev uorganisert aktivitet spelerom i heile opningstida. I vart det teke ei rehabilitering av kjøleanlegget på bana, rehabiliteringa kosta vel 5,9 millionar kroner Turnhallen på Vikahaugane, Stord Turnhallen har frittståande matte 12x12 m og turngrop, eigen turnkasse, med plass til stasjonere apparat og landingsgroper og har eit areal på vel 700 m2 inkludert garderobar. Mellom turnhallen og den nyaste fleirbrukshallen ligg det 5 sprintbanar for 60 m. Opna i Rehabilitert Frå turnhallen på Vikahaugane 7

105 Sveio Golfpark Sveio Golfpark har 18 hols bane. Anlegget har ein standard som opnar for å arrangera store turneringar og har allereie arrangert Titleist Tour og turnering for dei beste Jr. spelarane i landet. Det blir stadig arbeid med vidareutvikling. Det er etablert merka turløyper av ulik lengde og vanskegrad. Ei 2 km lang lysløype er under bygging. Det er planlagt utviding av øvingsanlegg, range for golfarar. Denne rangen er planlagt bygd som ein kortholsbane, eit anlegg som vil vera særs viktig for rekruttering av yngre og nye golfspelarar, og skal etter planen vera ferdig i Sveio Golfbane Prosjektet helse Sveio, som starta hausten 2009 er i drift under namnet «Golf grøn glede». I prosjektet samarbeider Sveio Golfpark med Sveio kommune og andre involverte, om å etablere tilbod innan førebyggande helse og rekreasjon jfr. stortingsmelding nr. 47 ( ) 2.3 IDRETTSANLEGG SOM REGIONEN BØR HA SOM MÅLSETTING Å BYGGJA Fotballhall 50 m. symjebasseng Hall for eigenorganisert aktivitet Fotballhall Samarbeidsrådet for Sunnhordland ser at det er behov for ein fotballhall og meiner at regionen bør ha som mål å etablera eit slikt anlegg. Dette vert ei stor utfordring både i høve investeringar og drift. Sidan det kun er snakk om eitt slikt anlegg i regionen, er det ein føresetnad at realiseringa skjer gjennom eit godt regionalt samarbeid m. symjebasseng Skal symjesporten i regionen utvikla seg vidare er det viktig å satsa på eit 50 meters symjebasseng. Dette vil då vera eit anlegg i nasjonal samanheng. Det vil vera ei stor føremon om dette kan vera eit interregionalt anlegg Hall for eigenorganisert aktivitet Regionen bør ha som mål å få bygd eit multianlegg for unge som ønskjer å driva aktivitetar som ikkje har plass i dei organiserte idrettslaga. Eit slikt anlegg kan skapa ein attraktiv arena og en møteplass for ungdom i regionen, og vil vera viktig i eit folkehelse perspektiv. 2.4 KVIFOR EINSKILDE TYPAR IDRETTSANLEGG IKKJE ER TEKEN MED Regional skytebane Ein del kommunar har skytebanar, andre har planar om bygging. Tilbakemelding frå skyttarmiljøa er at for regionen er det viktig å få fleire gode anlegg. Dette vil føre til auka rekruttering og eit aktivt skyttarmiljø i heile regionen. Ved å få til eit samarbeid mellom desse vil regionen kunna arrangera større stemner, som eit anlegg ikkje kan ta på seg åleine. 8

106 2.4.2 Regionalt anlegg for friidrett Kommunane har eigne anlegg for friidrett. Arbeidsgruppa ser det ikkje som naturleg å føreslå eit av anlegga som regionale, då ingen av dei utmerkar seg på noko vis i høve til andre i regionen. Arbeidsgruppa meiner og det er naturleg å satsa på at kvaliteten på dei lokale anlegga skal vera så høg at alle kan gje eit godt tilbod innan denne idrettsgreina. 3. FRILUFTSANLEGG/OMRÅDE Folkehelselova må liggje til grunn for planlegging og tilrettelegging for friluftsanlegg i regionen fordi det for nokre kan vera ei utfordring og ein terskel å delta i fysisk aktivitet. Det er difor eit mål å få tilrettelagt og utvikla desse områda med fasilitetar som gjer at fleire kan nytta dei. Dette gjeld ulike tiltak frå universell utforming, merking av løyper, parkeringsplassar, sikring av nye områder og vedlikehald. Det har vore ei satsing på vandring i regionen, der hovudmålsetjinga var vandring som eit kvalitetsmessig godt aktivitetstilbod, som er gjort meir synleg og tilgjengeleg. Gjennom prosjektet er det merka og gradert mange ulike løyper med ulik vanskeleg grad og lengde. Samla sett har Sunnhordland eit svært variert tilbod innan friluftsliv. Arbeidsgruppa har vurdert å ikkje gjera prioriteringar mellom dei ulike friluftsområda. Dette fordi alle er viktige områder for innbyggjarane i regionen og bør ikkje setjast opp mot kvarandre. 3.1 DEFINISJON AV REGIONALE FRILUFTSANLEGG/OMRÅDE Med regionalt friluftsanlegg/område meiner ein område som er særleg tilrettelagt for friluftsliv og som har regional verdi. For kommunane i regionen er friluftsråda ein naturleg samarbeidspart for å sikra nye områder og vedlikehalda og utvikla eksisterande områder. Dette er i hovudsak friluftsområde knytt til sjø. Dette er anlegg som vert definert som regionale, og som det er viktig å ta omsyn til då dei i framtida treng rehabilitering for å kunne oppretthalde den kvaliteten og det tilbodet dei er meint å gje. Nordsjøløypene Nordsjøsykkelruta Postvegen Etnefjella Friluftsområdet Bondhusdalen (Sunndal) Folgefonna Nasjonalpark 3.2 REGIONALE ANLEGG FOR FRILUFTSLIV Nordsjøløypene Nordsjøløypene er eit prosjekt som bind saman gamle ferdselsåre og vandringsvegar med historiske miljø og overnattingsstader langs den norske vestkysten. Første etappe av Nordsjøløypa i Hordaland er løypenettet sør-nord: frå Ryvarden til Hellesøy fyr: Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Fedje. Stordabrua Foto: Svein Andersland 9

107 3.2.2 Nordsjøsykkelruta Nordsjøsykkelruta er verdas lengste sykkelrute med 6000 km rundt heile Nordsjøen. Gjennom Hordaland går ruta i kystlandskap med utsyn til fjord, fjell og skjergard, i alt 145 km. Forutan eit fjellparti sør for Bergen (Fanafjellet) er ruta lite krevjande. Ruta går gjennom kommunane Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Os og ender i Bergen. Til Sunnhordland kjem sykkelløypa inn i Sveio og går over Mølstre til Buavåg. Ferje til Langevåg i Bømlo der ruta går gjennom Våge, Håvik og til Stord over Trekantsambandet. Vidare over Litlabø og Sagvåg til Fitjar. Deretter tek ein ferja Sandvikvåg- Halhjem til Os. Frå Trekantsambandet Foto: Svein Andersland Postvegen Den Stavangerske Postvei Frå 1653 vart det organisert postombering mellom Bergen og Stavanger. I 1690 vart det omlegging av hovudpostgangen og Den Stavangerske Postvei vart oppretta. Postvegen går i Sunnhordland gjennom Etne og Kvinnherad. Frå 1785 gjekk ruta ein gong i veka- for å gagne fiskeriene og andre næringsveier i desse avsides beliggende steder, samt lette og befordre den derav flydende handel. Ruta var uendra fram til 1870-åra. I Kvinnherad er postvegen i dag restaurert mellom Ølfernes i sør til Postbrygga i Herøysund i Nord. Det vert no arbeidd med restaurering av vegen fram til postbrygga i Herøysundet. Postvegen er godt skilta, den er også tilrettelagt for rullestolbrukarar. Neste prosjekt vert restaurering frå postbrygge i Husa, Ølve via Vetledale og Dalsbruka til grensa Kvinnherad/Fusa. Postvegen mellom Etne og Skånevik er den lengste samanhengande delen av den gamle vegen. Postvegmarsjen er her arrangert årleg sidan Det er arbeidd med tilrettelegging og skjøtsel på begge sider av fjellet. På toppen er der vidstrakt utsikt over Sunnhordland. Det er ei målsetting at Postvegen gjennom Etne og Kvinnherad skal være ein samanhengande kulturhistorisk turveg. Postvegen Skånevik Foto: Leif Arne Løvereide Etnefjella Etnefjella strekker seg om lag 5 mil frå Ølen i vest til Seljestad i aust. Der går T-merka løyper gjennom heile området og har seks turisthytter i regi av Haugesund Turistforening. Frå Etnesida er der rundt ti oppgangspunkt til fjellet, spreitt jamt ut frå Etne i vest, via Stordalen og austover langs E-134 i Åkrafjorden. Stordalen frå Bjødnanut I Åkrafjorden ligg det kjende landemerket Langfoss, som med sine 612 m er den 5. høgaste fossen i Noreg. Det er fleire fiskevatn i alle delar av Etnefjella, mange kulturminne og normalt gode snøtilhøve. Fleire av turane i Etnefjella er blant dei finaste vi kan oppleve i regionen. 10

108 3.2.5 Friluftsområdet Bondhusdalen (Sunndal) Bondhusdalen er eit attraktivt friluftsområde som er tilgjengeleg heile året nede i dalen, og i sommarhalvåret opp Turistvegen over Folgefonna til Fonnabu, over til Holmaskjer og ned til Odda. Ved inngangen til området er det tilrettelagt med parkeringsplass med toalett. Det er etablert Historisk vandrerute i samband med friluftslivets år Turen frå Sundal til Bondhusvatnet er tilrettelagt for alle. Skilta etter nasjonal standard. Mogleg å bade i Bondhusvatnet (brevatn) for dei aller tøffaste. Frå Bondhusvatnet Folgefonna Nasjonalpark Folgefonna nasjonalpark er ein av 40 nasjonalparkar i Noreg. Føremålet med nasjonalparkane er å sikra viktige natur- og kulturmiljø. Statusen er gjeven ved kongeleg resolusjon KULTURHUS/BYGG Kommunane i Sunnhordland har dei seinare åra fått fleire nye kulturhus. Dette er viktige arena for kulturformidling og møteplassar for innbyggjarane. Det må vera eit mål å vidareutvikla desse og satsa på nye slik at tilbodet samla sett kan verta enda betre. 4.1 OVERSIKT OVER KULTURHUS/SENTER I SUNNHORDLAND Kulturhus Kommune Status Bømlo Kulturhus Bømlo Eksisterande Skakke senter for skule, idrett og kultur Etne Eksisterande Fitjar Kulturhus Fitjar Eksisterande Kvinnherad Kultursenter Kvinnherad Eksisterande Stord Kulturhus Stord Eksisterande 4.2 PRESENTASJON OVER KULTURHUS/SENTER I SUNNHORDLAND Bømlo Kulturhus Bømlo kulturhus stod ferdig i oktober 2005 og har sidan den tid utvikla seg til å bli ein sentral kulturaktør. Det er eit aktivt hus som trekker publikum frå heile regionen. Bømlo kulturhus har eit variert kulturprogram. Det er fast arrangør for Riksteateret samt det husar Sunnhordland Senioruniversitet og Jazz og Bok, som presenterer det som rører seg på jazz- og litteraturscena i regionen. Huset er og arena for Bømlo kulturskule, Bømlo Teater, Bømlo janitsjar, kurs og konferansar, dagleg kafedrift og faste kinovisningar kvar veke. I 2010 vart kinoen digitalisert og 3D kino installert. Bømlo kulturhus 11

109 Huset inneheld: - Storsal med 352 sitjeplassar i amfi, - Kino- og konferansesal med 100 sitjeplassar i amfi - Foajè på nær 300 rutemeter med kafé,utstillingar, konsertar, kiosk osb - Kontorareal og møterom for Bømlo kulturhus, Bømlo kulturskule og Nav - Øvingsrom for Bømlo musikk- og kulturskule - Kulturskulesalen, ein konsert- og øvingsal på 120 rutemeter - Kombisal - Speglsal til danseundervisning og Bømlo kunstlag sitt galleri i skuleferiane - Black box teater og undervisningsrom for Bømlo barne- og ungdomsteater - Rockeverkstad og aktivitetsrom - Skodespelar- og artistgarderobar - Teaterverkstad SKAKKE senter for skule, idrett og kultur / Stødle tusenårsstad i Etne SKAKKE senter for skule, idrett og kultur (tidlegare Etne kulturhus) inneheld i dag 2 kinosalar som også vert brukt til konsertar og konferansar, bibliotek, lokalhistorisk arkiv, ungdomsklubb, diskotek, storsal, kafeteria m.m. Anlegget ligg ved Etne sentralidrettsanlegg og Enge skule, som er området for dei årlege regionale mønstringane Etne cup, Skakkelan og Etnemarknaden. Etne kino er i dag regional kino for indre Haugalandet/Sunnhordland, og har 330 sitteplassar. Kulturhuset er utvida med nytt inngangsparti/foajé, vidaregåande skule, fleirbrukshall på 33x60 m i full høgd (inkl. 60 m løpebane), klatrevegg, kulturskule, multimediesal, større bibliotek, lokalhistorisk arkiv, m.m. Vidaregåande skule og idrettstilboda aukar den regionale verdien av senteret. Heile utbygginga er kostnadsrekna til rundt kr. 125 mill.(eks. moms). I tillegg er det bygd ny kunstgrasbane til rundt 10 mill kroner like ved senteret. Skakke senteret Stødle er rekna som eit nasjonalt kulturlandskap, med helleristningar, gravfelt, Stødle kyrkje (1165) og soga om Erling Skakke og Kong Magnus som sentrale element. Sogespelet Kongen frå Etne, skrive av Johannes Heggland, vert framført anna kvart år på Skakkesenteret. Etne har fast årleg forteljarfestival, der Stødle kyrkje er hovudforteljarstove. Sæbøtunet (eigd av Sunnhordland museum) er også mykje nytta til forteljing. På sikt er der planar om å auke historieformidlinga i Skakke-senteret. 12

110 Framlegg til freding av Stødleterrassen, utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, er på høyring for 2. gong i Det er gjort framlegg om å frede eit areal på ca 420 dekar, mesteparten landbruksareal i dag Fitjar kultur og idrettsbygg Bygget er totalt på ca kvm, og vart ferdig i 2001, men kultursal og bibliotek vart ferdig i Bygget inneheld kultursal med 286 sitjeplassar i amfi, bibliotek, idrettshall med internasjonale mål og plass til ca 400 tilskuarar. Elles er det klasserom, møterom og kontor, øvingsrom, foaje, psykiatrisk dagstove, treningssenter, og fasiliteter for fysioterapeuter. Kultursalen og biblioteket er eigd direkte av kommunen. Kommunen, Fitjar idrettslag og Fitjar Vidaregåande skule(klasserom og idrettshall) er dei største leigetakarane. Aktiviteten i bygget er svært stor med handball som den største brukaren på kveldstid og i helger. Fotball, friidrett og badminton er og store brukarar i vinterhalvåret. Fitjar kultur og idrettsbygg har avtale med Norsk bygdekino. Kinoen har godt besøk og er 6. mest besøkte bygdekinoen i landet. Fitjar kultur og idrettsbygg Kvinnherad Kultursenter Kvinnherad kultursenter rommar kulturskule, Kulturhus, Bibliotek, Ungdomssenter og miniatyrskytebane. I tillegg er det opparbeida flotte uteområde. Kvinnherad kultursenter er hovudsetet for kunst og kulturformidling og ein viktig sosial møtestad. Kultursenteret rommar mellom anna A-scene som er godkjend for Riksteateret og Bergen filharmonien med fleire spesialrom som dansesal, Black Box/ Amfi, ulike spesialrom for musikk og kunst. Kvinnherad kultursenter 13

111 4.2.5 Stord kulturhus Stord kulturhus vart offisielt opna Følgjande kommunale einingar held til her: Stord folkebibliotek. Stord kulturskule med administrasjon og øvingsrom. Kulturtenester. Administrasjon for kulturhuset, kino, fritidsklubbar med meir. Bygget inneheld følgjande lokale: Storsalen. Teater/ konsertsal og digital kinosal. Årleg besøk på om lag Fast spelestad for Riksteatret. Småsalen. Digital kinosal med 3D. Kunsthallen. Utstillingslokale for Stord kunstlag, Nasjonalmuseet med fleire. Blir og nytta til mindre konsertar, teater o.l. Symjehallen. 25 meters basseng i tillegg til barnebasseng. Vass-sklie, stupetårn, badstove og solarium. Offentleg bading og symjetrening for idrettslag og skular. Kultursenter. Samlingslokale med kjøken og speglsal. Møteromsavdeling med kjøken. Stord kulturhus Stord kulturhus er medarrangør for to årlege festivalar: Falturiltu nynorsk barnebokfestival og Barne- og ungdomsteaterfestivalen. Året rundt er det stor aktivitet i huset. Teaterlag, kor og korps er mellom dei mange og viktige arrangørane, i tillegg til både nasjonale og internasjonale aktørar som vitjar huset. Samla gjev dette eit attraktivt kulturtilbod for dei fleste som bur i regionen. Stadig aukande aktivitetsnivå og meir kvalitetsbevisste kulturkonsumentar gjev saman med alderen til huset store utfordringar. 4.3 DEFINISJON SOM REGIONALE KULTURANLEGG Når det gjeld dei regionale kulturanlegga har regionen eit mangfald av anlegg. Grunnlaget for utveljing gav ikkje så klåre skilje som for idrettsanlegg. Definisjonen av regionale kulturbygg skjedde difor i hovudsak i høve til kvalitative eigenskapar. Regionen har ei rekke anlegg og tilbod som fremjar interessa for vår kystkultur i notid og fortid. Mangfaldet er stort og kvaliteten er høg. Arbeidsgruppa drøfta dette og fann ikkje grunnlag for å utnemna 14

112 eit regionalt senter for alt det kystkulturen i regionen rommar. Til det er interessa lokalt for stor, mangfaldet og historia for omfattande. Når nokre anlegg likevel er tekne med, gjer ein dette for å fremja særskilde tema og delar av kystkulturen. Målet må vera at den temabaserte satsinga i lag med dei lokale anlegga gjev eit godt tilbod til brukarane og eit heilskapleg bilete av vår felles kystkultur. 4.4 STATUS SOM REGIONALE KULTURANLEGG I tabellen nedanfor har ein sett inn dei vedtekne regionale kulturanlegga i Sunnhordland Dei er vidare sett inn i ei kolonne som syner om det er eksisterande anlegg, nye anlegg eller anlegg under planlegging. Anlegg Kommune Status Marstein Fyr Austevoll Eksisterande Visningssenter for fiskeri og Austevoll Under planlegging havbruk Blått kompetansesenter Austevoll Under planlegging Kenneth Sivertsens stiftelse Bømlo Eksisterande Moster Amfi/Mostraparken Bømlo Eksisterande Rimsvarden Fitjar Eksisterande Smedholmen Fitjar Eksisterande Baroniet Kvinnherad Eksisterande Folgefonnsenteret Kvinnherad Under planlegging/utbygging Sunde kyst- og litteratursenter Kvinnherad Under planlegging Rosendal Skipsbyggjarmuseum Kvinnherad Under planlegging Gruvene på Litlabø Stord Eksisterande M/S Skånevik Stord Eksisterande Sunnhordland Museum Stord Eksisterande Fartein Valen heimen Sveio Eksisterande Ryvarden Kulturfyr Sveio Eksisterande Ferdslevegen og gravområda i Tysnes Eksisterande Uggdalsdalen Onarheim Kultursenter Tysnes Under planlegging Rekkjetunet på Færavåg Tysnes Eksisterande Årbakka Tysnes Eksisterande 4.5 PRESENTASJON AV REGIONALE KULTURANLEGG Marstein Fyr Sidan 1887 har Marstein Fyr ytst i Krossfjorden kasta sitt lys over innseglinga til Vestlandet og vore eit landemerke. Etter at fyret vart automatisert i 2002 har Austevoll kommune hatt ynskje om å etablera Marstein Fyr som eit fyrtårn innanfor m.a: ekstrem reiseliv konferansesenter i havgapet galleri med kunstutstillingar og konsertar Marstein fyr 15

113 matservering i samarbeid med kjende hotell overnatting for inntil 20 personar bryllaupsarrangement mm I 2007 stifta kommunen ei stifting som skal stå for drifta. Stiftinga avslutta arbeidet med å restaurere bygningane på holmen i Det vart då opna for ulike arrangement. Holmen vil fungera som Marsteinen friluftsområde og utfartsområde. Tilkomsten skjer frå båt via ny bryggje som vart montert i Besøkjande som berre vil besøke holmen har tilgang til toalett. Bergen og Omland Friluftsråd har ansvar for tilsyn og drift av friluftsområdet Visningssenter for fiskeri og havbruk Austevoll kommune har ein heilt spesiell historie og posisjon innanfor fiskerinæringa. Dette har stor verdi både regionalt og nasjonalt og er viktig å ta vare på og formidla til eit stort publikum. Austevoll kommune har ambisjon om å etablere fleire visningsområde for næringane fiskeri og havbruk. Bekkjarvik Torg vert i dag nytta til visningssenter for fiskerihistorie og dette er ynskjeleg å utvikle vidare Blått kompetansesenter Blått kompetansesenter sør er det neste store steget i å vidareutvikle den marine og maritime nærings- og kunnskapsklynga i Austevoll. Senteret tek utgangspunkt i Havforskingsinstituttets forskingsstasjon, Austevoll vidaregåande skule, Bergen maritime fagskule si avdeling i kommunen, og andre, mindre aktørar. Det er utarbeidd eit forprosjekt, finansiert av Hordaland fylkeskommune, Austevoll kommune og private aktørar, som legg opp til bygging av ein senterbygning, med kontorfasilitetar, laboratorium og fellesareal. I tillegg skal det byggast ny djupvasskai og eit hybelhus. Blått kompetansesenter vil medverke til å styrke Hordaland sin posisjon innan dei viktige framtidsnæringane marin og maritim næring. Hordaland fylkeskommune har varsla at bygginga vil medføre auka opplæring i kommunen, med flytting av større delar av Bergen maritime fagskule til Austevoll. I tillegg til dagens dekksoffiserutdanning er det aktuelt også å tilby skipsoffiserutdanninga til Austevoll. Universitet i Bergen, som har vore lokalisert i Austevoll i nokre år, er også interessert i å utvide verksemda si i Austevoll. Prosjektet har brei støtte frå næringslivet i Austevoll som allereie har medverka i finansiering av forprosjektet Kenneth Sivertsens stifting Våren 2009 vart Kenneth Sivertsen Stiftinga etablert etter initiativ frå Sivertsen sin familie. Målet med stiftinga er å fremja Kenneth Sivertsen sin musikk, og gjera tilgjengeleg både nytt og gamalt materiale som han har etterlate seg. Stiftinga vil også bruke bustaden til Kenneth Sivertsen som kunstnarbustad, konsertlokale og arena for utdeling av Kenneth Sivertsen Musikkpris Moster Amfi/Mostraparken Moster Amfi steig opp som ein Fugl Fønix frå det gamle kalkbrotet på Moster i Det blir i dag m.a. omtala som Nord- Europas vakraste friluftscene og «Nordens Verona». I Mostraparken ligg Moster gamle kyrkje, Moster Amfi og kyrkjehistorisk senter, Vetahaugen med krossen frå 1924, Olavskjelda og minnestøtter over fleire historiske hendingar. I 1024 fekk Kong Olav Haraldsson, assistert av biskop Grimkjell, vedteke nye lover på Mostratinget. Desse lovane blei seinare godkjent og sett i kraft ved dei ulike tingseta. Med kristenretten blei nye verdiar lagt til grunn for lovverket. Menneskeverdet og respekt for livet stod sentralt. Vetahaugen 16

114 Moster Amfi og eigarane Bømlo kommune og Hordaland fylkeskommune ser for seg eit riksjubileum med sentral markering på Moster i 2024 tusen år etter at kristenretten vart sett. I Moster Amfi er utstillinga «Frå heidendom til kristendom» ein del av tilbodet. I juni 2011 opna den nye bergverksutstillinga «Steinriket Bømlo» i tunnellen i Vetahaugen og tilhøyrande aktivitetar for barn i alle aldrar i Mostratunet. Mostratunet er knytt samen med Moster Amfi via tunnelsystemet som blei nytta den tida det var kalksteinsdrift her. Moster Amfi rommar og ein intimkonsertsal med plass til 100 personar i tillegg til den unike friluftsscena, med sitjeplassar til over 1000 personar. Moster Amfi Rimsvarden Rimsvarden er namnet på ei høgde rett sør for Fitjar sentrum. På toppen ligg ei stor gravrøys frå Bronsealderen. Gravrøysa er 25-30m i diameter og er 2-4m høg. Ho har vore større, men stein frå røysa er brukt i steingardane i nærleiken. Ho vart utgraven første gongen av ein Gjestgiver fra Folgerøen i perioden I botn på røysa var eit gravkammer. Steinen som låg oppå kammeret vart lagt på grava til ein heidersmann frå garden. Steinen ligg i dag på kyrkjegarden. Ved utgravinga vart det også funne eit bronsesverd forutan ein kniv og noko oske. Sverdet gjekk på utlån, og folk meinte det hadde magiske evne og brukte det mot sjukdom og til hjelp ved barnefødslar. Det ligg i dag på Historisk museum i Bergen. Frå røysa er det framifrå utsikt over Fitjar-bygda. Her har frå gammalt vore samlingstad t.d. til drøs om sundagane, feiring av jonsok o.a. Røysa er eit freda kulturminne og vart valt til Fitjar sin tusenårsstad i Kulturminneåret Rimsvarden som års stad i Fitjar vart tilrettelagt i Ny skjøtselsplan og avtale med grunneigarane kom på plass. Granskogen på framsida av røysa vart hogge ned, det vart sett opp informasjonskilt og stien vart rusta opp. Ein arbeider no med ytterlegare utvikling av området, med betre stiar, rasteplass, gjerde kring eit større område, og på sikt leggja til rette for universell utforming Smedholmen Smedholmen ligg blant dei "indre" Fitjarøyane, i nærleiken av den gamle handels og gjestgjevarstaden Engesund. Garden på Smedholmen er truleg frå 1600 talet, og har fått namn etter to generasjonar med smedar som har halde til der. På holmen har det vore leirskule sidan Kyst- og naturlivskulen i dag vert driven av to eldsjeler, med seglsluppen Seladon som eit sentralt midtpunkt. Leirskulen har og ei rad andre båtar; færingar, seksæringar, notbåtar (nytta til potetfart) og gavlbåtar. Skulen driv aktivitetar som segling, friluftsliv, sjømannskap og handverkskurs. Seladon 17

115 Holmen har ei rad lune viker, sandstrender, svaberg, grøne bakkar, lyngheilandskap og ei blanding av lauv og bartre på holmen, og utgjer ei perle i Fitjarøyane. Heile holmen er offentleg friluftsområde. I dei seinare åra er det tilrettelagt mykje for båtutfart og friluftsliv på holmen, med fleire nye bryggjer. Sommaren 2010 vart det arrangert konsert med fleire hundre gjester både på sjø og land. Utfordringa frametter vert å ta vare på og rehabilitere bygningsmassen, fremja bruk av staden til kulturføremål, og finna balansen mot friluftstilbod og leirskule Baroniet Rosendal Baroniet Rosendal, Skandinavia sitt minste slott, er det einaste av sitt slag i landet og ein av dei største attraksjonane på Vestlandet. Slottet er mellom anna kjent for den storslåtte landskapsparken med rosehagen og for eit rikt kulturprogram med konsertar, borggårdsteater, foredrag og kunstutstillingar I 1927 vart Baroniet Rosendal, slottet med tilhøyrande eigedommar, gitt i gåve til Universitet I Oslo. Den Weis-Rosenkronske Stiftelse vart oppretta same året og har sidan den tid vore eigar. I 1990 vart Baroniet oppretta som halvoffentleg museum, i 2003 vart det vedteken som konsolidert museum og inkludert i det nasjonale museumsnettverket. Baroniet består av og har driftsansvar for Slottet frå 1665 med omkringliggande landskapspark, Rosendal avlsgard, Fruehuset, Husmannsplassen Treo, Omshagen, og Hattebergsdalen. Rosendal Avslgard Baroniet Rosendal Folgefonnsenteret, Rosendal Det nye senteret vil verta ein attraksjon som har VATN som hovudtema. Der kan besøkjande læra om naturen frå botn av Hardangerfjorden til Folgefonna nasjonalpark og om klima! Her vil forskingsbasert kunnskapsformidling bli gjort på ein spennande måte med digitale løysingar som vi håpar vekkjer interesse for natur og inspirasjon til friluftsliv Sunde kyst- og litteratursenter Strandstaden Sunde har ei industrihistorie i særeigen målestokk; det er truleg den fyrste staden i Norge med hermetikkindustri. Det har vore arbeidd lenge for å få til eit Kystkultursenter på Sunde. I 2003 blei «Stiftinga Sunde kystkultursenter» etablert med føremål å samla inn å formidla kunnskap om kystkulturen i Kommunen og regionen Sunnhordland. Kvinnherad kommune har kjøpt Bergslagen (tidlegare sildeoljefabrikk og båtbyggjeri med slipp) og Stiftinga Sunde kystkultursenter står for drifta av senteret. Sunde kyst og litteratursenter, Bergslagen, skal dokumentera og formidla både den materielle kystkulturen og litteraturen, både «båtar og bøker», og være ein læringsarena, eit levande museum og ein samlingsplass i fleire tydingar av ordet. Ein vil arbeida for å ta vare på å utvikla strandstaden Sunde som eit nasjonalt kulturminne gjennom å etablera Sunde kyst og litteratursenter som ein profesjonell institusjon. I 2016 fekk senteret 3 mill til arbeidet. 18

116 Rosendal skipsbyggjarmuseum Rosendal skipsbyggjarmuseum fortel med utgangspunkt i «Skaalurensamlinga» historia om fartybygging i regionen mellom 1850 og Det vert arbeida med å re-vitalisera museet med ein tidsriktig utstilling særleg retta mot born og unge. Målsetjinga er: Med utgangspunkt i Skaalurensamlinga vil vi løfte fram den stolte fartøybyggjartradisjonen i regionen. Det skal handla om familiane, folka, historiane, omfanget, bruken av båtane, geografi og tradisjonane si betyding for moderne båtbygging i regionen. Dei besøkjande skal læra korleis ein i hovudtrekk bygde trefarty Gruvene på Litlabø Gruvene på Litlabø, Stordø Kisgruber AS, vart lagt ned i Venelaget for Gruo og Sunnhordland museum arbeider med å bevara, restaurera og skapa aktivitet i dei nedlagde gruvene og nærområda. I dag er det tilrettelagd med 690 meter nylagde jernbaneskinner, fleire hundre meter reinska stollar/ gruvegangar med tilgjenge for rullestolar. I lokomotivstallen står fire diesellokomotiv, tre passasjervogner og ei handikapvogn. Venelaget har fått tilgjengeprisen! Heishuset er rydda og nymala med nytt varmeanlegg, og vert mykje nytta til festlege samkomer av ulike slag. I huset finn me det første kraftaggregatet frå Børtveit kraftstasjon og ei unik samling av fotografi frå gruvemiljøet. Det flotte og ruvande heistårnet er sikra innvendes, og har trapper like til topps. Arbeidet med å sikra tårnet utvendes er kome godt i gang. Venelaget for Gruo ser fram til å opna tårnet for publikum. I parken ved Arbeidarbustaden har Venelaget fått reist eit flott monument i bronse av gruvearbeidaren, og i det gamle «Kontoret» er det laga aktivitetshus der Stord husflidslag og ulike kunstnarar held til. I nærområdet er det merka turløyper, og det er tilbod om togturar, føredrag og omvisingar inne i stollane og i uteområdet etter avtale. Venelaget for Gruo og Sunnhordland museum har samla historie og dokumentsjon om verksemda som var Stord sin største arbeidsplass, og starten på den industrielle utviklinga på Stord og i Sunnhordlandsregionen. Visjonen er at dette prosjektet skal vera eit tilbod til folk i regionen og til det regionale reiselivet. Det skal vera eit fyrtårn i Sunnhordlandsbassenget! M/F Skånevik M/F Skånevik (bygd 1967) er ei freda bilferje. Dette er ein nasjonal status, gjeve av Riksantikvaren i Det som var spesielt for denne ferjetypen, var at dei var utstyrt med stor utsiktssalong oppe på båtdekk. Dette fordi at ferjene skulle trafikkere på ferjestrekningar med mykje turister. I tillegg var det eit stort promenadedekk bak salongen, slik at ferjene også var godt eigna til å vera ute på. Ein anna ting som blei spesielt på 60-tallet, var respatex som vart brukt i dei fleste ferjene på den tid. Foto: Ferjelaget Skånevik Dette var ein revolusjon med tanke på kor lett det var å halde bordflater og diskar reineskånevik trafikkerte dei fleste av HSD sine ferjestrekningar før den vart pensjonert og solgt 19