ELDRERÅDSKONFERANSEN I HORDALAND tysdag 5.april onsdag 6. april 2011 PROGRAM

Transkript

1 ELDRERÅDSKONFERANSEN I HORDALAND tysdag 5.april onsdag 6. april 2011 TYSDAG 5. APRIL: Thon Hotel Bergen Airport, Kokstad Helse, trivsel & velvære trygge eldre PROGRAM Registrering - Servering av kaffe/te og rundstykker Velkommen til konferansen v/olga Johannessen, leiar fylkeseldrerådet i Hordaland Kulturinnslag & allsang Lyden av liv musikk og musikkterapi i eldreomsorgen - innlegg & spørsmål v/liv Gunnhild Qvale, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning Pause Eldre og tryggleik i eigen heim - innlegg & spørsmål v/eivind Hellesund, politibetjent Bergen Sør politistasjon - Hordaland politidistr Lunsjbuffèt Prosjektet Frivillighetstjenester Eldreomsorg - innlegg & spørsmål v/eirin Hillestad, prosjektleiar Verdighetsenteret Pause kaffe & kakebuffèt - Innsjekking/tildeling av rom Presentasjon av vandreutstillinga Kva ynskjer dei nye eldre for alderdomen? Utstillinga er utvikla av Teknologirådet og Nasjonalt medisinsk musèum Eldre & telefon- og datasikkerheit innlegg & spørsmål v/ove Skåra, informasjonsdirektør Datatilsynet Kort presentasjon av manifestet utarbeida av Norsk Pensjonistforbund i samarbeid med Stein Husebø Verdighetssenteret Bergen Røde Kors Sykehjem v/inger Johanne Knudsen, leiar i NPF Hordaland Middag & dans

2 ONSDAG 6. APRIL: Vi startar dagen med allsang Branntryggleik for seniorar innlegg & spørsmål v/leif-atle Træland, avd.leiar NGIB førebyggjande avd. (NGIB: Nordhordland og Gulen Interkommunale Brannførebyggjande avdeling) Pause Lokalt tryggleiksarbeid samarbeid for ein sikrare kvardag - innlegg & spørsmål v/gunn Johannessen, tryggleikssjukepleiar Bergen kommune, Laksevåg bydel v/steinar Drægni, folkehelsekoordinator, Årdal kommune Pause kaffebuffèt & utsjekking av rom Endringar i førarkortforskrifta frå 1. juli innlegg & spørsmål v/jo Kåre Herfjord, ass.fylkeslege Helsetilsynet i Hordaland/Fylkesmannen i H. v/einar Nystad, sensor ved Bergen Trafikkstasjon, Statens Vegvesen Orientering om kursa 65+ v/einar Nystad, sensor ved Bergen Trafikkstasjon, Statens Vegvesen Avslutning & allsang Lunsjbuffèt - heimreise

3 ELDRERÅDSKONFERANSEN 2011 for kommunale eldreråd i Hordaland - Thon Hotel Bergen Airport, Kokstad - TYSDAG 5. april ONSDAG 6. april NAVN: KOMMUNE: 1. Pal Pisko Askøy 2. Alis Ulvenes Askøy 3. Anne Lauritsen Askøy 4. Arild Ingvaldsen Askøy 5. Knut K. Kalvenes Austevoll 6. Oddlaug Austrheim Austrheim 7. Inger-Johanne Knudsen Bergen 8. Bjørg Næss Bergen 9. Tollak Hjelmervik Bergen 10. Berit Strandborg Bergen 11. Norvald Heggertveit Bergen 12. Annbjørg Legland Bømlo 13. Margot Bertheussen Etne 14. Dagfinn Ytrenes Etne 15. Marith S. Gullaksen Fedje 16. Marie Karlsen Fedje 17. Torvald Ingebrigtsen Fitjar 18. Ingunn Jensen Raunholm Fitjar 19. Knut Miland Fjell 20. Olga Johannessen Fylkeseldrerådet - HFK 21. Solveig Johnsen Fylkeseldrerådet - HFK 22. Johannes H. Fosse Fylkeseldrerådet - HFK 23. Turid Sveen Fylkeseldrerådet - HFK 24. Jette Lunemann Hansen Fylkeseldrerådet - HFK 25. Torbjørn Seim Granvin 26. Dagmar Reutz Hillestad HFK - Administrasjon 27. Dan Danielsen Jondal 28. Elisabeth Moen Jondal 29. Anna Sydnes Jondal 30. Paul Ringheim Kvam 31. Lars Olav Augestad Kvam

4 32. Magnus Normann Kvinnherad 33. Åshild Sjøwall Kvinnherad 34. Ingemund Løland Kvinnherad 35. Sverre Vevelstad Kvinnherad 36. Magnhild Haugen Lindås 37. Berit D. Øgaard Lindås 38. Annelise Olsen LOP Bergen lok.lag 39. Eli Evjenth LOP Bergen lok.lag 40. Klaus Nordli Masfjorden 41. Ragnhild Mjanger Masfjorden 42. Kari Molland Masfjorden 43. Klara Hansen Meland 44. Klara Mongstad Meland 45. Knut Erdal Odda 46. Helga Gjerding Odda 47. Ralf Willy Persen Odda 48. Liv Solvi Holm Odda 49. Jorun Klausen Os 50. Johannes Taule Os 51. Asbjørn Nicolaysen Os 52. Oddvar Melchersen Osterøy 53. Arthur Vassdal Osterøy 54. Maria Stoltenberg Pensj.forb. Hordaland 55. Frode Kvamme Pensj.forb. Hordaland 56. Sigmund Olsnes Pensj.forb. Hordaland 57. Ada Haugen Samnanger 58. Anny Kristoffersen Stord 59. Håkon Grov Stord 60. Sverre Bungum Sund 61. Inge Olai Sangolt Sund 62. Johannes Lønning Sveio 63. Ruth Emmerhoff Sveio 64. Freddy Jensen Tysnes 65. Olav Espe-Kvestad Ullensvang 66. Kåre Ystanes Ullensvang 67. Bjarnhild Helle Vaksdal 68. Marit Thrulsen Vaksdal

5 Lyden av liv musikk og musikkterapi i eldreomsorgen Liv Gunnhild Quale Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

6

7 Musikkterapi i eldreomsorgen Hva er det og hvorfor trenger vi det?

8 Hva er musikkterapi? En profesjonell praksis med fokus på helse, livskvalitet og behandling der både musikken, mellommenneskelige relasjoner og situasjonen inngår Et universitetsfag som integrerer kunnskap fra psykologi, medisin, samfunnsfag og humaniora og som utvikler kunnskap både om musikk som helseressurs i hverdagen og om musikkterapi som profesjonell behandling i helsevesenet

9 GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking Samarbeid mellom UiB og Uni helse og en rekke utenlandske fagmiljø om å utvikle god forsking Samarbeid med lokale praksismiljø om utvikling av praksisnær forsking og formidling Publikasjon av to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy (publisert av Routledge) Voices: A World Forum for Music Therapy (Open Access:

10 Musikkterapi i eldreomsorgen Helsefremmende og forebyggende arbeid i hjemmeomsorg og lokalsamfunn og/eller Behandling og omsorg på sykehjem (fokus i denne presentasjonen) Merk: Musikkterapi som behandling og omsorg er fortsatt musikk: livskvalitet, trivsel og estetisk opplevelse vil bidra til å skape mening og sammenheng i hverdagen

11 Viktige målgrupper på sykehjem Demens Angst/depresejon Respirasjon Slag/afasi Parkinson Siste livsfase

12 Eksempel: Musikk & demens I boken Musik & Demens (Ridder, 2005) gjennomgås 92 undersøkelser som handler om anvendelsen av musikk i pleie og omsorg av demensrammede. I litteraturen beskrives følgende overordnede mål for anvendelsen av musikk: Kommunikasjon og dialog Avspenning Fysisk stimulering Kognitiv stimulering Sosial stimulering Atferdsregulering Evaluering/assessment Ridder, H.M. (2005). Musik & Demens. Musikaktiviteter og musikterapi med demensramte. Århus: Forlaget Klim.

13 Hvorfor musikk ved demens? Anvendelsen av musikk som en nonverbal kommunikasjonsform kan fange oppmerksomhet fastholde et oppmerksomhetsnivå i lengre tid fremkalle positiv respons ha en regulerende effekt brukes i interaksjon og dialog mellom demensrammede, pårørende og personale (Ridder, 2005, s. 213)

14 Hvorfor musikk ved demens? Musikkterapi kan påvirke flere aspekter: aggresjon agitasjon repetitive vokalisasjoner irritabilitet og vandring Musikk kan også føre til økt realitetsorientering hukommelse tid brukt ved et måltid nivå av engasjement deltakelse sosial kompetanse Sherratt, K., Thornton, A. & Hatton, C. (2004). Music interventions for people with dementia: a review of the literature. Aging Ment Health. 8(1): p Holmes, C., et al. (2006). Keep music live: music and the alleviation of apathy in dementia subjects. Int Psychogeriatr. 18(4): p

15 Musikkterapi demper uro Ved et forsøk ble det hos Alzheimers pasienter målt en økning av melatonin-konsentrasjonen i blodet, både rett etter en periode på fire uker med musikkterapi og seks uker senere. Det er mulig dette funnet har en sammenheng med terapiens avslappende effekt på pasientene Kumar, A.M., et al. (1999). Music therapy increases serum melatonin levels in patients with Alzheimer's disease. Altern Ther Health Med. 5(6): p En annen indikator på musikkterapiens beroligende effekt, er blodtrykksforandringene målt ved langtidsbruk av musikkterapi (over 2 år). Her ble det funnet at det systoliske blodtrykket økte signifikant hos kontrollgruppen sammenliknet med terapigruppen Takahashi, T. & Matsushita, H. (2006). Long-term effects of music therapy on elderly with moderate/severe dementia. J Music Ther. 43(4): p

16 Musikkterapi bedrer kognitiv funksjon Ved et randomisert kontrollert forsøk i 2007 deltok 28 pasienter med demensliknende symptomer i en cross over studie I et 8 ukers program ble forsøkspersonene en gang i uken satt til å delta enten i musikkterapi eller til å se en passende film. MMSE (mini mental state exam) viste en signifikant forbedret kognitiv funksjon den neste morgenen hos pasientene i musikkterapigruppen Bruer, R.A., Spitznagel, E. & Cloninger, C.R. (2007). The temporal limits of cognitive change from music therapy in elderly persons with dementia or dementia-like cognitive impairment: a randomized controlled trial. J Music Ther. 44(4): p Nevrobiologiske studier viser at musikkstimuli modifiserer autonome og nevrokjemiske prosesser, samt synaptisk plastisitet som i teorien kan forklare forbedrete kognitive funksjoner

17 Sang & demens et eksempel I et forskningsprosjekt (Ridder, 2003) ses en positiv effekt av sang hos personer med moderat/alvorlig demens som deltar i 20 musikkterapisesjoner fordelt på 4 uker Tross moderat/alvorlig demens kommuniserer deltagerne med musikkterapeuten. Dette kan beskrives som en rekke kommunikative signaler som viser seg som en endring i grunnstemning, og bygger videre på en reseptiv deltagelse, deltagelse på et sosialt nivå, aktiv deltagelse, samt i en kommunikativ musikalitet og dialog

18 Sang & demens forts. Hos deltagerne påvises en sammenheng mellom et avbalansert arousalnivå og mere intensive grader av kommunikasjon Hos 5 av de 6 deltagerne så man et signifikant fall i puls etter perioden med musikkterapi Ridder, H.M. (2003). Singing Dialogue. Music therapy with persons in advanced stages of dementia. A case study research design. Ph.d.-afhandling, Aalborg Universitet.

19 Musikk & frontotemporal demens I et pilotprosjekt vurderes det at musikkterapi kan være meget relevant for personer med frontotemporal demens. Deltakerne har et positivt utbytte av musikkterapien, målt som stigning i livskvalitet redusert agitert atferd eller lavere forstyrrelses- og belastningsgrad for personale. Ridder, H.M., Ottesen A.M. & Wigram, T. (2006). Musikterapi som personcentreret terapiform med frontotemporalt demensramte. Aalborg Universitet.

20 Oppsummering: musikk som helseressurs for alle (også for pleiere)

21 Kommunikativ musikalitet Mennesket er født med grunnleggende kapasitet til å kommunisere nonverbalt, gjennom lyd, bevegelse og rytme Malloch, S. and Trevarthen, C. (2009) (Eds.). Communicative musicality. Exploring the basis of human companionship. Oxford: Oxford University Press. Illustrasjonsfoto: colourbox.no

22 Musikk & identitet Musikkopplevelser knyttes til: Kropp, følelser og kognisjon konstruksjon av et selv Sosiale relasjoner Kulturell tilhørighet Tid og sted.og skaper fortellinger om et liv Ruud, E. (1997). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. DeNora, T. (2000). Music in Everyday Life. Camebridge: Camebridge University Press.

23 Musikkreminisens Når vi lytter til musikk som betyr noe for oss Musikken hjelper tilgang til minner gjennom følelser og engasjement Musikken knytter an til den autobiografiske hukommelsen Musikkopplevelse som en bekreftelse på identitet Musikk som del av et kontinuerlig identitetsarbeid Ridder, H.M. (in press). Musikterapi med demensramte: hukommelse, identitet og musikreminiscens. I Bonde og Stensæth (Red). Antologi nr. 4. Skriftserie fra Senter for Musikk og Helse. Rolvsjord, R. (1998). Når musikken minner om livet. Nordic Journal of Music Therapy. 7(1).

24 Musikkterapi for den enkelte, i fellesskap Musikkterapeuten arbeider systematisk med å finne fram til musikk som har betydning for den enkelte via spesifikke kartleggingsredskaper via personlig samhandling og observasjon av den gamles kroppslige og verbale reaksjoner til musikken Musikkterapeuten gir tilbud til individ, gruppe og avdeling/felleskap, ut fra en kartlegging av behov Musikkterapeuten kan også gi det øvrige personalet veiledning og hjelp til å integrere musikk som en ressurs i det daglige arbeidet

25 En musikkterapeut på hvert sykehjem i Hordaland?

26 Invitasjon til samarbeid Om etablering av musikkterapi som ikkemedikamentell forebygging og behandling Rettet mot institusjoner og kommuner i Hordaland

27 Hvem står bak? GAMUT, Nettverket musikk og eldre i samarbeid med Bergen Røde Kors Sykehjem Løvåsen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

28 Hva tilbyr vi? Til institusjoner/kommuner som arbeider med å etablere musikkterapistillinger: Gratis kurs om kunnskapsstatus på feltet og om musikkterapi som praksis Gratis rådgiving til institusjon/kommune i forhold til utvikling og utlysing av stilling

29 Hva tilbyr vi? Når musikkterapistilling er etablert: Instrumentfond, mulighet til å søke om økonomisk støtte til innkjøp av instrumenter Finansiert av GC Rieber Fondene Gratis oppfølging av musikkterapeut, gjennom rådgiving og innlemming i faglig nettverk

30 Studenter som ressurs Institusjoner med musikkterapeut vil også kunne ta i mot studenter fra UiBs musikkterapiutdanning Erfaringer har vist at masterstudentene får gode læringserfaringer i sykehjemspraksis, samtidig som de fungerer som ressurser i institusjonens daglige arbeid med å gi beboerne best mulig tilbud

31 Hvordan kan en musikkterapistilling på et sykehjem brukes? Individuelle tilbud som rettes mot styrking av livskvalitet og reduksjon av symptomer som agitasjon, angst og depresjon, og symptomer knyttet til Parkinsons sykdom Individuelle tilbud som en del av den palliative omsorg Gruppetilbud for å skape fellesskap og samhørighet, fysisk aktivisering og reminisens

32 forts Åpne tilbud i avdelingen som skaper et positivt miljø for både brukere, helsearbeidere og pårørende Åpne tilbud for eksempel i sykehjemmets kantine, der seniorkor og ulike arrangement kan skape møteplasser mellom sykehjem og lokalsamfunn

33 forts Hjemmebaserte musikkterapitjenester i samarbeid f.eks. med hjemmesykepleien Veiledning ved integrering av sang og musikk i stellesituasjoner. Mange helsearbeidere har erfart at det letter arbeidet og bidrar til trivsel og velvære

34 Kontakt oss gjerne! For mer informasjon om etablering av stillinger For bestilling av filmen Lyden av liv Kontakt prosjektkoordinator Liv Gunnhild Qvale: tlf e-post:

35 eller Mer informasjon

36

37 lyden av liv Musikk og musikkterapi i eldreomsorgen I dag bur det over ein halv million menneske over 67 år i Noreg. Dette talet vil auka til om lag 1,5 millionar i Ein ventar at talet på menneske over 80 år vil nesten tredoblast i same periode. I takt med dette vil det også bli stadig fleire eldre med demens. Samstundes ser vi at det i samfunnet er eit auka fokus på livskvalitet og på det potensialet musikk kan ha i arbeid med menneske. Dokumentarfilmen Lyden av liv viser korleis musikk og musikkterapi i eldreomsorga kan brukast i førebygging og behandling blant ulike grupper eldre, samstundes som filmen synleggjer verdien av eldre si musikkdeltaking i lokalsamfunnet. Gjennom filmen ser ein eksempel på kor mykje musikk, og spesielt musikk i sosiale samanhengar, kan bety for enkeltmenneske og deira kjensle av verdi og trivsel i kvardagen. Ein raud tråd i filmen er korleis musikk mogleggjer kommunikasjon og oppleving av meistring, også når sorg eller demens truar akkurat dette. Lyden av liv utforskar musikkterapi frå eit brukarperspektiv, supplert med ei vitskapleg tilnærming til emnet. Filmen varer i ca. 25 minuttar og rettar seg mot studentar i musikkterapi og helsefag, helsefagleg personale, helsebyråkratar og pårørande. Vi ønskjer at Lyden av liv skal nå ut til så mange som mogleg, og finansieringa frå GC Rieber Fondene har gjort det mogleg for oss å tilby eit gratis eksemplar til alle institusjonar. Det er også mogleg for privatpersonar å kjøpa filmen, prisen er då kr 100,-. Bestill filmen på våre nettsider eller kontakt prosjektkoordinator i Nettverket musikk og eldre, Liv Gunnhild Qvale. E-post: liv.qvale@uni.no, telefon Nettverket musikk og eldre Lyden av liv formidlar delar av aktiviteten i Nettverket musikk og eldre: samarbeid for forsking og kunnskapsutvikling om musikk, musikkterapi og eldre. UiB og Uni helse er vertsinstitusjonar for dette nettverket, som samlar nordiske forskarar på feltet. GC Rieber Fondene finansierer drifta av nettverket. Filmen er produsert av Think Vivid Media i samarbeid med GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Uni helse. Finansiert av GC Rieber Fondene.

38

39 En musikkterapeut på hvert sykehjem i Hordaland? Invitasjon til samarbeid om etablering av musikkterapi som ikke-medikamentell forebygging og behandling Musikkterapeuten har særlige kvalifikasjoner til å arbeide med pasienter med store behov grunnet kognitiv eller fysisk svikt, sosiale og emosjonelle utfordringer. Innen eldreomsorgen kan dette for eksempel være pasienter med demens, depresjon og nevrologiske sykdommer. Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) tilbyr gratis kurs og rådgivning i samarbeid med Bergen Røde Kors Sykehjem, Løvåsen undervisningssykehjem og NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Til institusjoner/kommuner i Hordaland som arbeider med å etablere musikkterapistillinger: Kurs om kunnskapsstatus på feltet og om musikkterapi som praksis Rådgiving til institusjon/kommune i forhold til utvikling og utlysing av stilling Når musikkterapistilling er etablert: Instrumentfond, mulighet til å søke om økonomisk støtte til innkjøp av instrumenter Oppfølging av musikkterapeut, gjennom rådgiving og innlemming i faglig nettverk. Institusjoner med musikkterapeut vil også kunne ta i mot studenter fra UiBs musikkterapiutdanning. Erfaringer har vist at masterstudentene får gode læringserfaringer i sykehjemspraksis, samtidig som de fungerer som ressurser i institusjonens daglige arbeid med å gi beboerne best mulig tilbud. Hva er musikkterapi? Musikkterapi som fag utforsker relasjoner mellom musikk og helse. Som profesjonell praksis fokuserer musikkterapien på helsefremmende tiltak og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Det mellommenneskelige møtet i og gjennom musikk er ofte sentralt. Utdanningskravet for en musikkterapeut er den femårige universitetsutdannelsen (se faktaboks). Utdanningen gir musikkterapeuten en unik kombinasjon av musikkfaglig, psykologisk og helsefaglig kompetanse. + Bergen Røde Kors Sykehjem

40 Hvordan kan en musikkterapistilling på et sykehjem brukes? Individuelle tilbud som rettes mot styrking av livskvalitet og reduksjon av symptomer som agitasjon, angst og depresjon, og symptomer knyttet til Parkinsons sykdom. Individuelle tilbud som en del av den palliative omsorg. Gruppetilbud for å skape fellesskap og samhørighet, fysisk aktivisering og reminisens. Åpne tilbud i avdelingen som skaper et positivt miljø for både brukere, helsearbeidere og pårørende. Åpne tilbud for eksempel i sykehjemmets kantine, der seniorkor og ulike arrangement kan skape møteplasser mellom sykehjem og lokalsamfunn. Hjemmebaserte musikkterapitjenester i samarbeid f.eks. med hjemmesykepleien. Veiledning ved integrering av sang og musikk i stellesituasjoner. Mange helsearbeidere har erfart at det letter arbeidet og bidrar til trivsel og velvære. Kontaktinformasjon Postadresse: GAMUT, c/o Griegakademiet Institutt for musikk, Lars Hilles gt 3, 5015 Bergen. Prosjektkoordinator: Liv Gunnhild Qvale, tlf , e-post: liv.qvale@uni.no Prosjektleder: Professor Brynjulf Stige, tlf , e-post: brynjulf.stige@grieg.uib.no Se også nettsidene og for nærmere informasjon om Nettverket musikk og eldre, inklusivt informasjon om dokumentarfilmen Lyden av liv. Kommuner, organisasjoner og institusjoner kan få tilsendt et gratis eksemplar av filmen på forespørsel. Fakta om musikkterapi ved Universitetet i Bergen og Uni helse Musikkterapi har vært universitetsfag ved Griegakademiet, UiB siden 2006 Et femårig integrert masterstudium i musikkterapi ble etablert i 2010 UiB satser mye på oppbygging av forsking og forskeropplæring i faget GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking ble etablert i 2006, som et samarbeid mellom UiB og Uni helse GAMUT er del av flere internasjonale forskingsnettverk og gir ut to internasjonale tidsskrift GAMUT forsker på musikkterapeutisk praksis innen flere ulike felt og har ambisjoner om å utvikle translasjonell forsking i musikkterapi Praksisnær forsking innen eldreomsorgen er et av GAMUT sine satsingsområder GAMUT vektlegger også formidling og kunnskapsoverføring Tilbudene som presenteres i denne brosjyren realiseres gjennom de samarbeidende institusjoners egeninnsats og gjennom økonomisk støtte fra GC Rieber Fondene.

41 Eldre og tryggleik i eigen heim Eivind Hellesund Politibetjent Bergen Sør politistasjon Hordaland politidistrikt

42

43 Eldrerådskonferansen 2011 Politibetjent Eivind Hellesund Bergen Sør politistasjon, Hordaland politidistrikt ENHET/AVDELING Først litt informasjon om Hordaland politidistrikt: Ledes av politimester Geir Gudmundsen Følger i hovedsak fylkesgrensen til Hordaland fylke, bortsett fra Gulen som tilhører Hpd, mens Stord tilhører Haugaland og Sunnhordaland pd. Dette pga geografi i nord og Trekantsambandet i sør. 892 ansatte Driftsbudsjett på ca 667 millioner kroner Forventet sakstilgang i 2011: ca forbrytelser Mål oppklaringsprosent 2011: 40% ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 2 Politireform 2000 Bergen politidistrikt (Bergen kommune) og Hordaland politidistrikt (resten av fylket) blir slått sammen til Hordaland politidistrikt. Norges nest største politidistrikt, ca innbyggere Ny omorganisering i 2006/2007 hvor en del lensmannskontorer og politistasjoner fikk nytt navn. Eksempelvis: Lindås og Meland lensmannskontor slått sammen med Austrheim og Radøy lensmannskontor = Nordhordaland lensmannsdistrikt ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 3 1

44 Hordaland politidistrikts visjon: Trygghet,, lov og orden Politidistriktet prioriterer følgende saksområder svært høyt: Vold og seksuelle overgrep mot barn Seksuelle overgrep mot voksne Gjengkriminalitet Mobile vinningskriminelle Menneskehandel Alvorlige narkotikaforbrytelser ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 4 Så litt informasjon om politistasjonsdistriktet dere nå er i; Bergen Sør politistasjon Ledes av politiinspektør Norvald Visnes Dekker bydelene Fana og Ytrebygda, ca mennesker Forventes å øke til innen 2015 Ansvar for Bergen lufthavn Flesland, med 5 millioner reisende pr. år Første kjente lensmann var Einar Salbu i 1565 Første betjent ansatt i 1910 ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 5 En illustrasjon på politiets bemanningssituasjon: 1948: ca mennesker og 16 politistillinger = Altså 1 politistilling fordelt på 1250 innbyggere 2008: ca mennesker og 48 politistillinger = Altså 1 politistilling fordelt på 1250 innbyggere. Hvordan har samfunnet endret seg i samme tidsrom?? (trafikk, veisystem, narkotika, internett, Europa osv ) ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 6 2

45 TRYGGHET I EGET HJEM, FOKUS: ELDRE MENNESKER Først og fremst: DET ER TRYGT Å FERDES OG Å BO I NORGE!! Dette gjelder by og land, gammel og ung! ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 7 En liten begrepsavklaring: Med voldskriminalitet menes enhver form for vold. Med vinningskriminalitet menes innbrudd, tyverier og lignende. Vinningskriminalitet blir ofte betegnet som hverdagskriminalitet fordi den rammer folk flest, for eksempel boliginnbrudd (grovt tyveri) ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 8 Volds- og vinningskriminalitet over/under 70 år Den mest utsatte gruppen for volds- og vinningskriminalitet er personer i aldersgruppen år med 101 anmeldte voldsforbrytelser pr 1000 innbygger og over ni ganger så høy utsatthet som for de over 70 år De som er mest utsatt for volds- og vinningskriminalitet i utenbys områder er aldersgruppen år med 27 anmeldelser pr 1000 innbygger. Ifølge politiets tall er personer over 70 år langt mindre utsatt for kriminalitet enn de under 70 år. Dette ser vi i følgende tall, som er hentet fra 2010 og som gjelder volds- og vinningskriminalitet: ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 9 3

46 Hvis vi skiller mellom vinning og vold ser vi følgende: I Bergen er det 32 anmeldte vinningsforbrytelser pr 1000 innbygger i aldersgruppen under 70 år. I aldersgruppen over 70 år er det tilsvarende anmeldt 10 vinningsforbrytelser. Det innebærer at de under 70 år rapporterer tre ganger så stor utsatthet for vinningsforbrytelser som de over 70 år. Utenbys er 12 anmeldte vinningsforbrytelser pr 1000 innbygger i aldersgruppen under 70 år. I aldersgruppen over 70 år er det tilsvarende anmeldt 7 vinningsforbrytelser. Det innebærer at de under 70 år rapporterterer nær dobbelt så stor utsatthet for vinningsforbrytelser som de over 70 år. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 10 I Bergen er det 6 anmeldte voldsforbrytelser pr 1000 innbygger i aldersgruppen under 70 år. I aldersgruppen over 70 år er det tilsvarende anmeldt 1 voldsforbrytelse. Det innebærer at de under 70 år rapporterer seks ganger så stor utsatthet for voldsforbrytelser som de over 70 år. Utenbys er det 4 anmeldte voldsforbrytelser pr 1000 innbygger i aldersgruppen under 70 år. I aldersgruppen over 70 år er det tilsvarende anmeldt 0,7 voldsforbrytelser. Det innebærer at de under 70 år rapportererer over fire ganger så stor utsatthet for voldsforbrytelser som de over 70 år. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 11 Kriminalitetsutviklingen I 2009 rapporterte statistisk sentralbyrå halvparten så mange grove tyverier fra boliger og hytter som på midten av 1990 tallet. Antallet vold og trusselsaker har vært stabilt i minst 10 år. Anmeldelsestallene stemmer godt med opplysningene gitt i befolkningsundersøkelser i samme tidsrom Drapssaker varierer noe fra år til år, men det er færre siste år sammenlignet med de 25 siste år. Tallene er uansett lave i Europeisk sammenheng. Nedgang i grove volds og drapssaker de senere år, spesielt når man tar med at Norge har hatt en befolkningsvekst. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 12 4

47 Hvilket inntrykk får vi via media? Nyhetsmedier rapporterer i større og større grad om kriminalsaker fra Norge, og ellers i verden. Økt tilgjengelighet av nyheter via tv, internett, aviser og lignende. Den samlede nyhetsdekningen gir inntrykk av at kriminaliteten har økt både i alvorlighet og hyppighet. Politiets statistikk og levekårsundersøkelsen viser at dette ikke er tilfelle. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 13 Mediene lever av å selge nyheter til deg og meg. Og Nordmenn er et nyhetshungrig folkeferd! Men kan dette føre til at vi blir mer engstelig enn vi strengt tatt behøver? ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 14 De over 70 år er langt mindre utsatt for volds- og vinningskriminalitet enn de under 70 år. Samtidig er denne aldergruppen mest redd for å bli utsatt for kriminalitet. Unge voksne (20-35 år) trekker opp tallene for de under 70 år, fordi denne gruppen eksponerer seg for volds- og vinningsforbrytelser under deltagelse i alkohol/rus relatert uteliv. Dette ser man spesielt i Bergen, der mange utenbys unge voksne trekker opp tallene. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 15 5

48 Det er ikke så farlig å være gammel som mange eldre tror, men det skader ikke å være forsiktig Oppbevaring av penger Ikke legg fra deg lommebok eller veske uten tilsyn Slipp ikke inn fremmede Bor du blokk eller aldershjem med dørtelefon: ikke lukk opp om noen ringer på hoveddøren og sier de vil inn. Sjekk og kontroller! ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 16 Det er bedre å gjøre noe nå, enn å ergre seg senere Hvordan sikre hjemmet mot ubudne gjester? - låser / alarm - koblingsur på lys - postkassen -Søppelkassen - Våkne naboer - Den gode gamle nabokjerringen ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 17 Hva hvis tyven likevel bryter seg inn? Det gjelder å gjøre utbyttet så magert som mulig. - Fjern verdisakene - Merk verdigjenstandene - Noter modell og serienummer - Fotografer verdigjenstander - Meld fra til politiet tlf Husk åstedsdisiplin! ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 18 6

49 Tyvene er ikke bare interessert i hjemmet ditt Bilen din: - tenk hvor du parkerer - lås / alarm - Ikke legg verdigjenstander synlig Båten din: -kjetting og hengelås - fjern viktig del fra motoren - ta bilde av båt / noter motornummer. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 19 Hytten: - Lås, men ikke overdriv..alarm? - Når hyttesesong avsluttes: Fjerne det tyvene er ute etter - ta bilde / oversikt over gjenstander - Bilvei helt frem til hytten mulighet for å sette opp en låsbar bom? ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 20 Hva gjør politiet? Patruljebiler på vakt i distriktet 24 timer i døgnet. Lokal forankret politi med god kjennskap til lokalmiljøet. Økt fokus på samarbeid mellom politistasjonene lokalt, og politidistriktene nasjonalt. Nye datasystem fanger opp informasjon på landsbasis. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 21 7

50 Hvilke utfordringer ser vi? Åpne grenser, Schengensamarbeidet. Stor forskjell på økonomi og levekår i medlemslandene Mobile vinningskriminelle er raskt inn/ut Økt aktivitet på sosiale medier/internett, som Facebook og lignende. Politiets frie budsjettmidler/stillingshjemler Publikums forventning. Hvem er problemeier? ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 22 Det er ikke så farlig å være gammel som mange eldre tror, men det skader ikke å være forsiktig! Bruk refleks, tenk deg om, ha litt sunn skepsis. Men sitt ikke hjemme i frykt! Sunt norsk bondevett fungerer også i 2011 ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst Side 23 ENHET/AVDELING 8

51 Prosjektet Frivillighetstjenester Eldreomsorg Eirin Hillestad Prosjektleiar - Verdighetsenteret

52

53 Eldrerådskonferansen i Hordaland 5. april 2011 Frivillighetstjenester eldreomsorg Eirin Hillestad Prosjektleder ved Verdighetsenteret Barbro Danielsen, koordinator Kari Sollesnes, sykepleier Stein Husebø, leder og overlege Sverre Wilhelmsen, informasjonsleder Kurs og konferanser innen eldreomsorg, palliasjon og frivillighet Lære for å lære videre Opplæring frivillighetskoordinatorer Omsorgskurs 2 ganger i året Legekurs Dignity-konferansen september 2010 Verdighetskonferansen 2012: Frivillighet eldreomsorg Nasjonal konferanse om og for frivillighetstjenester innen eldreomsorg, Bergen, mars 2012

54 Nasjonalt opplæringsprogram for frivillighetskoordinatorer eldreomsorg Visjon: Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem! Mål for opplæringen Å styrke det frivillige omsorgs- og aktivitetstilbudet for eldre gjennom kompetanseutvikling og opplæring av frivillighetskoordinatorer Å formidle kompetanse, kunnskaper og holdninger som sikrer de gamles livskvalitet og verdighet like til det siste Å støtte deltakerne til å utvikle/styrke, etablere og gjennomføre lokale frivillighetsprosjekter ved eget sykehjem eller i hjemkommunen

55 Bakgrunn Hvorfor viktig? Hvorfor viktig? Aldersutvikling i Norge: Aldersgruppe Antall Tilvekst > % > % > % Utfordringer Inaktivitet og ensomhet De største svakhetene i dagens omsorgstilbud er relatert til dagligliv, måltider, sosiale og kulturelle forhold

56 Kvalitet «Verdigheita er nært knytt til sosialt samvær og opplevinga av å vere ein likeverdig del av fellesskapet.» Oscar Tranvåg (HiO) i BT, Så hva kan gjøres for å heve livskvaliteten til de sykeste gamle? uten at det skal koste så mange penger Frivillighet Uten frivilligheten stopper Norge Verdiskapingen i de frivillige organisasjonene øker utgjorde 92 milliarder kr. i 2008 Mye frivillighet innen kultur, fritid og idrett, lite innen eldreomsorg Dette vil vi endre!

57 «Frivillighet er å leve. Frivillighet er å skape. Frivillighet er å gå på talerstolen med saker du brenner for. Frivillighet er å se og bli sett og å høre til.» Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors Målsetting Økt trivsel, livskvalitet og verdighet Frivillig innsats som metode for utvikling av det sosiale fellesskapet og en variert og meningsfull tilværelse Utsette/redusere behovet for sykehjemsplass Brukernes behov må ligge til grunn for all frivillig innsats Frivillighet er tett knyttet til samfunnet «Vårt samfunn kan beskrives ved hjelp av bildet av en fjøskrakk! På samme måte som krakken holdes oppe av tre bein, hviler vårt samfunn på tre pilarer: offentlig, privat og frivillig sektor. Alle er selvstendige og unike, men avhengig av de øvrige to: Tar du bort et bein, raser det hele sammen.» Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen

58 Dialog Brobygging Ikke en erstatning, men et supplement (til offentlig sektor / profesjonelle) Ansvarsfordeling er viktig Hva slags arbeid skal være legitimt for frivillige å utføre? Hvem har ansvar for kvaliteten? Mangler svært ofte en utviklet lokal frivillighetspolitikk Ofte liten kontakt mellom profesjonelle og de frivillige selv om de har kontakt med de samme brukerne Dannes myter/forestillinger om hverandre Forutsetninger for å lykkes Samarbeid med de ansatte: holdningsskapende tiltak / ha forankring i organisasjonen Lønnet frivillighetskoordinator Plassering av frivillighetskoordinator Andre forutsetninger? Rekruttering Evne til å absorbere nye frivillige Ildsjeler? Opplæringsprogrammet Hvem søker vi?

59 Hvem søker vi? Motiverte personer som har interesse for og ser verdien av frivillig innsats innenfor eldreomsorg. Personer som allerede er tilknyttet et frivillighetsprosjekt, eller som kan tenke seg å etablere en frivillighetstjeneste rettet mot eldre. F. eks sosialarbeidere, kulturarbeidere, pedagoger, helsearbeidere, aktivitører. Våre samarbeidspartnere Prosjektgruppen skal drøfte og kvalitetssikre prosjektets utvikling og gjennomføring representanter fra Norges Røde Kors, Bergen Røde Kors, Stiftelsen Sesam, Frivillighetstjenesten BRKS og Verdighetsenteret Ressursgruppen et diskusjons- og rådgivningsforum som skal komme med innspill og ideer til prosjektgruppen representanter fra Helle Bennetts Almennyttige Fond, Fransiskushjelpen, Stiftelsen Termik, Norges Røde Kors og UiB Konseptet 3 enkeltseminarer, til sammen 7 dager. Etablering eller videreutvikling av et lokalt frivillighetsprosjekt. Gjennom egeninnsats og gruppearbeid får deltakerne styrket sin opplærings- og veiledningskompetanse. Undervisningsmateriale til gjennomføring av opplæring og veiledning av frivillige. 1 dagsseminar/oppfølgingsdag på hjemstedet / egen arbeidsplass Det tilbys oppfølging hvordan går det? ca. ett år etter siste samling. Kursledelse og forelesere har nasjonal og internasjonal erfaring innenfor området.

60 Metoder i undervisningen Forelesninger Egenbasert læring Gruppearbeid Erfaringsutveksling Rollespill (i små grupper) Deltakere underviser hverandre Bruk av dikt/litteratur/musikk/film Tema i undervisningen Frivillig arbeid innenfor eldreomsorg Eldreomsorg og palliative care / omsorg ved livets slutt Organisering av frivillighetstjenester ulike modeller Innhold i frivillighetstjenester Prosjektarbeid og presentasjonsteknikk Rekruttering, motivasjon og oppfølging av frivillige Opplæringsplan for frivillige hvordan lære videre Koordinatorrollen Konfliktløsning, samarbeid mellom ansatte og frivillige Kommunikasjon og etikk, kommunikasjon ved demens Sorg og glede Møteplasser, relasjoner, holdninger Hjelperen hvordan overlever vi? (om å ta vare på seg selv) Media og markedsføring Evaluering Deltakerne inviteres til å delta i et evalueringsprosjekt der vi vil vurdere effekten av vårt opplæringsprogram.

61 Praktiske opplysninger Oppstart for første kurssamling: Sted Verdighetsenteret, c/o Bergen Røde Kors Sykehjem Kursavgift 7 dager (kr. 2000,-) inkluderer: - Kursmateriell, kurslokale, kaffe-/fruktpauser og lunsj - Reise og opphold betales av deltakerne Forelesere leger, sykepleier, informasjonsleder, prosjektleder frivillighet, frivillighetskoordinator, musikkterapeut, prest og andre tilknyttet Verdighetsenteret og Bergen Røde Kors Sykehjem Påmelding: Gi meg et tegn på at jeg lever og ikke bare går omkring som en skygge Strekk hånden din ut og ta på meg slik at jeg kan kjenne kroppen min Hvisk navnet mitt sakte igjen og igjen så jeg ikke helt skal glemme hvem jeg er Finn Carling

62

63 Nasjonalt opplæringsprogram for frivillighetskoordinatorer eldreomsorg Frivillig innsats overfor sårbare gamle må organiseres. Vi trenger frivillighetsprosjekter ledet av frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem. Koordinatoren skal rekruttere, organisere, motivere, ta vare på og inspirere de frivillige. Å være frivillig gir glede, livsinnhold og helse. Å bli møtt av frivillige bidrar til økt livskvalitet. En av de største utfordringer for de sårbare gamle er inaktivitet og ensomhet. Mange gamle kan oppleve å «dø» sosialt før kroppen dør. På sykehjem og i hjemmet er det titusener av gamle som knapt får besøk. Dette vil vi endre. Norge har i dag ca. en halv million pensjonister. I 2040 vil det være 1.2 og i millioner. Mange pensjonister kan og vil yte frivillig innsats som både er givende og helsefremmende. Også barn, unge og voksne kan ha stor glede av å være frivillige. Men frivillig innsats trenger en gjennomtenkt og kompetent organisering. Nøkkelen er en godt forberedt, stabil og entusiastisk frivillighetskoordinator. Er du en ildsjel? Vi inviterer engasjerte og nysgjerrige personer til et nasjonalt opplæringsprogram for frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Opplæringsprogrammet vil baseres på tre samlinger ved Verdighetsenteret, til sammen 7 dager. Som deltaker vil du få grundig innføring og undervisning i tema som omhandler frivillighetsarbeid, eldreomsorg og koordinatorrollen, i tillegg til kursmateriell til bruk på hjemstedet. Opplæringen skal gi motivasjon og kompetanse til frivillighetskoordinatoren, og struktur til å etablere eller styrke lokale frivillighetsprosjekter i egen kommune eller på eget sykehjem. Lokalt prosjekt og kontrakt med arbeidsgiver Deltakerne forplikter seg til å etablere eller videreutvikle et frivillighetsprosjekt på hjemstedet etter endt opplæring, og får oppfølgingshjelp til dette. Det er ønskelig at deltakerne på forhånd har en kontrakt eller samarbeidsavtale med en potensiell eller etablert arbeidsgiver/institusjon/kommune/samarbeidspartner. Verdighetsenteret vil være behjelpelig med å utforme en slik kontrakt. Første kurssamling: 30. august - 1. september Planlagte tidspunkt for 2. og 3. samling er november 2011 og april Sted Verdighetsenteret, c/o Bergen Røde Kors Sykehjem Ellerhusensvei 35, 5043 Bergen Melde deg på? Elektronisk påmelding på under Frivillighetsprosjektet. Påmelding skjer fortløpende, med mulighet for å reservere plasser. Det er plass til inntil 15 deltakere. For informasjon, kontakt prosjektleder: eirin.hillestad@verdighetsenteret.no tlf /

64 Innholdet i opplæringen Vi ønsker å styrke og kvalitetssikre det frivillige omsorgstilbudet for eldre gjennom kompetanseutvikling og opplæring av frivillighetskoordinatorer. Det vil være et spesielt fokus på verdighet blant de mest sårbare gamle. Vi ønsker å medvirke til at det i kommuner og på sykehjem blir opprettet egne frivillighetstjenester innen eldreomsorg, med en egen koordinator. Slik kan man ivareta de svakeste og sårbare gamle den verdighet de fortjener i deres siste leveår. Hvem søker vi? Dette er et kurstilbud for motiverte personer som har interesse for og ser verdien av frivillig innsats innen eldreomsorgen. Deltakere kan være personer som allerede er tilknyttet et frivillighetsprosjekt, eller som kan tenke seg å etablere en frivillighetstjeneste rettet mot eldreomsorgen. Sosialarbeidere, kulturarbeidere, pedagoger, helsearbeidere og aktivitører er noen eksempler på faggrupper som kan passe inn i en koordinatorstilling. Opplæringsprogrammet Programmet omfatter følgende: 3 enkeltseminarer fordelt på en tidsperiode på ett år, til sammen 7 dager. Undervisningen og fagkompetansen rettet mot muligheter og utfordringer deltakerne erfarer i opprettelsen/utviklingen av et lokalt frivillighetsprosjekt. Gjennom egeninnsats og samspill i grupper får deltakerne styrket sin opplærings- og veiledningskompetanse. Undervisningsmateriale til opplæring og veiledning av frivillige. 1 dagsseminar/oppfølgingsdag på hjemstedet / egen arbeidsplass med representant fra Verdighetsenteret. Det tilbys oppfølging hvordan går det? ca. ett år etter siste samling. Kursledelse og forelesere har nasjonal og internasjonal erfaring innenfor området. Kurset ledes av Stein Husebø, overlege og leder av Verdighetsenteret og prosjektleder Eirin Hillestad. Forelesere i tillegg er sykepleier, frivillighetskoordinator, informasjonsleder, musikkterapeut, prest og andre tilknyttet Verdighetsenteret og Bergen Røde Kors Sykehjem.

65 Tema i undervisningen Frivillig arbeid innen eldreomsorg Eldreomsorg og palliative care Organisering av frivillighetstjenester ulike modeller Innhold i frivillighetstjenester Prosjektarbeid og presentasjonsteknikk Kartlegging av nettverk, samarbeidspartnere og behov lokalt Den frivillige rekruttering, opplæring, oppfølging, veiledning Opplæringsplan for frivillige hvordan lære videre Koordinatorrollen leder og tilrettelegger Kontrakter / avtaler / taushetsløfte / forsikring Konfliktløsning Kommunikasjon, etikk og holdninger Sorg og glede Omsorg ved livets slutt Møteplasser og relasjoner Hjelperen hvordan overlever vi? Om å ta vare på seg selv. Media, markedsføring og kommunikasjon Metoder i undervisningen Forelesninger Egenbasert læring Gruppearbeid Erfaringsutveksling Rollespill (i små grupper) Deltakere underviser hverandre (med veiledning) Bruk av dikt / litteratur / musikk / video Det vektlegges erfaringsutveksling, refleksjon og nettverksbygging (bl.a. kollegagrupper) blant deltakerne. Evaluering Deltakerne inviteres til å delta i et evalueringsprosjekt der vi vil vurdere effekten av vårt opplæringsprogram.

66 Bakgrunn Frivillighet og fremtidens eldreomsorg Verdighetsenteret etablerer en nasjonal kompetanseenhet for opplæring av frivillighetskoordinatorer, der målsettingen er at kommuner og sykehjem oppretter egne frivillighetstjenester innenfor eldreomsorg. Eldrebølgen utfordringer og muligheter I nærmeste fremtid kommer vi til å se en dramatisk økning av antall sårbare og svake gamle og pasienter på sykehjem. Samtidig vil det også bli mange pensjonister som kan yte frivillig innsats som både er givende og helsefremmende for dem selv og som bidrar til økt livskvalitet for de pleietrengende syke. Frivillige medarbeidere vil kunne gi et betydelig bidrag til fysisk og psykososial aktivitet, velvære og helse, både for mottakere og hjelpere. Når vi spør de sårbare, hjelpe- og omsorgstrengende gamle hva som er viktigst for dem, er hovedsvarene: å bli sett, at noen bryr seg, at noen kommer på besøk, at det skjer noe, at jeg kommer ut, at noen er glad i meg, at jeg er savnet av noen, at jeg ikke lider unødig. Med økt satsning på god rekruttering, organisering, opplæring og oppfølging kan frivillige være med på å møte utfordringene i fremtidens eldreomsorg. Uten denne organiserte og kostnadseffektive satsingen på nye konsepter er det vanskelig å forestille seg at vår eldreomsorg vil kunne garantere våre sårbare gamle en verdig, siste levetid de neste tiår. Stort behov for organisert frivillig innsats I en rapport fra Senter for Omsorgsforskning Sør (nr 1/2009) fremgår det at norske kommuner ser et stort behov for frivillig innsats som et viktig supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester for eldre. Det viser seg også at mange av disse kommunene dessverre har liten kapasitet og derfor kan trenge tilførsel av kompetanse for å etablere, utvikle og følge opp et samarbeid med de frivillige organisasjonene. Verdighetsenteret har ved en spørreundersøkelse til alle landets sykehjem (2009) kartlagt behovet for og etterspurt erfaringer med frivillighetstjenester på sykehjem. Flertallet av sykehjem har en eller annen form for besøkstjeneste, men denne er sporadisk organisert. Behovet er mange ganger større enn tilbudet og kun et lite mindretall har egen frivillighetstjeneste eller egen frivillighetskoordinator. Så godt som alle ønsker en egen, organisert frivillighetstjeneste med en koordinator. Vår undersøkelse, samt nasjonale og internasjonale erfaringer, viser at den sentrale suksessfaktor for frivillighetstjenester innenfor eldreomsorg er en gjennomtenkt og kompetent organisering. Frivillige må rekrutteres, motiveres, opplæres, integreres, følges opp og ivaretas. Nøkkelen er en godt forberedt, stabil og entusiastisk frivillighetskoordinator. På denne bakgrunn etablerer Verdighetsenteret en nasjonal kompetanseenhet for opplæring av frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg, der opplæring av, motivering og kompetanse til frivillighetskoordinatoren har hovedfokus. Vi vil også støtte frivillighetskoordinatoren med å etablere og videreutvikle lokale frivillighetsprosjekter. Slik kan eldreomsorgen i Norge tilføres mange frivillige hjelpere, og på denne måten sikre de svakeste og sårbare gamle den verdighet de fortjener i deres siste leveår.

67 Eldre & telefonog datasikkerheit Ove Skåra Informasjonsdirektør - Datatilsynet

68

69 Den digitale hverdag og personvernet - eldrerådskonferansen 2011, Bergen Informasjonsdirektør Ove Skåra

70 Hva er personvern? Beskyttelse av privatlivets fred Ivaretakelse av den personlige integritet Retten til å bestemme over egne personopplysninger Retten til å være i fred Side 2

71 Sentrale prinsipper Saklig begrunnelse Behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet. Opplysningene skal samles inn til uttrykkelig angitte og legitime formål og brukes i overensstemmelse med disse. Frivillig samtykke Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Opplysningsplikt Ved innhenting av personopplysninger har den enkelte uoppfordret rett til å vite om det er frivillig eller obligatorisk å oppgi personopplysningene, hvilket formål de skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre. Rett til innsyn Den behandlingsansvarlige skal bistå den registrerte med å gi innsyn i hvilke opplysninger som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra. Unngå overskuddsinformasjon Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes. Informasjonssikkerhet Personopplysninger skal ikke komme på avveie. Det må etableres en tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Det må kunne dokumenteres at rutiner og tiltak som sikrer personopplysninger, blir etterlevd i praksis. Rett til anonym ferdsel Borgeren har normalt krav på å kunne ferdes anonymt. Det skal ikke være lett å knytte elektroniske spor til en person annet enn i situasjoner hvor det er strengt nødvendig Side 3

72

73

74

75

76

77

78

79

80 Dette er mitt fødselsnummer: Fødselsdato Personnr Ove Skåra:

81

82 12. Bruk av fødselsnummer m.v. Fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler kan bare nyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering..kongen kan gi forskrift med nærmere regler om bruk av fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler. Forskriftens 9.2: Postsendinger som inneholder fødselsnummer skal være utformet slik at nummeret ikke er tilgjengelig for andre enn adressaten. Tilsvarende gjelder sendinger som formidles ved hjelp av telekommunikasjon. Personopplysningsloven

83 PC, netthandel og trådløst nettverk

84 Bruk av fingeravtrykk og annen biometri

85 Sensorteknologi

86 Pasientopplysninger og helseregistre

87 GPS-posisjonering av kjøretøy, og mennesker

88 Side 20

89 Side 21 Sikkerhet eller sikkerhetsteater? Fem viktige spørsmål som ofte ikke blir stilt: 1. Hva forsøker vi å beskytte? 2. Hvilken fare utsettes dette for? 3. Vil sikkerhetsløsningen minske faren? 4. Hvilke andre problemer fører sikkerhetsløsningen til? 5. Hvilke kostnader og avveininger fører sikkerhetsløsningen til?

90

91 Branntryggleik for seniorar Leif-Atle Træland Avd.leiar NGIB førebyggjande avd.

92

93 Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Brannvernopplæring for Seniorer Avd.leiar Leif-Atle Træland Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Lindås, Meland, Austrheim, Gulen, Modalen, Masfjorden, Solund og Radøy Vi driv med brannførebyggjande arbeid: Tilsyn etter brannlova. HMS forskrifa. Generell brannverninformasjon. Undervisning for brannvernleiarar. Besøk i barnehagar. Besøk til 1 og 6 trinn. Besøk til Pensjonistlag og foreningar. Opplæring i bruk av sløkkjemidlar. Brannvernopplæring for Seniorer NGIB NGIB : 8 kommunar. Solund ca innbyggjarar. 370 særskilde brannobjekt. Gulen Modalen Det er ca: 40 Barnehagar. 36 Skular. 10 Sjukeheimar. 20 overnattingsstader. Austrheim Radøy Lindås Masfjorden Meland

94 Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Bustadbrannar Gjennomsnittleg er det ca bygningsbranner, av desse er 1700 bustadbrannar Det betyr at det brenn i fleire enn 4 bustader pr. døgn i Norge. Kostnadene av desse brannene er ca 5 milliarder pr.år. Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Dei fleste brannar skyldast menneskeleg svikt - uforsiktigheit - uoppmerksemd - mangel på kunnskap - rusmidler/medisinar Vi må derfor begynne med oss sjølv, våre haldningar og vår åtferd for å førebygge brann. Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Korleis oppstår eld? Disse tre forutsetningane danner branntrekanten: Brennbart materiale Varme Oksygen (luft)

95 Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Kva er ein Brann Ukontrollert flamme eller eld! Brannvernopplæring for Seniorer NGIB Røyken drep Brannrøyk inneheld kvelande, giftige gasser Dei fleste som omkjem i brann, dør på grunn av kullosforgiftning (CO) eller temperaturøkning - ikkje av sjølve elden Dette betyr at det haster med å komme seg i sikkerhet dersom det brenn. For mange kan dette vere ei utfordring. Brannvernopplæring for Seniorer Ein brann utviklar seg fort NGIB