stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stikkordet Nr. 4 2007 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund"

Transkript

1 stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

2 Stikkordet nr Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 22. februar Forside: «Den rimhårede og drømmeseeren», Beaivváš Sámi Teáhter. Foto: Marit Anna Evanger 22...med bok om Gleditsch 20...på utveksling i Kabul NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulent: Inger Karin Zettergren Informasjonskonsulent: Ida Willassen Adresse: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Åpningstider: mand.- fred. 09:00-16:00 E - post: Web: NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: satser mot nye publikumsgrupper 6... Litt din: Leilighet i Berlin 2 Janne Langaas (nestleder) Vardeveien 7, 1182 Oslo Tlf: Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: Toni Usman Hagegt. 50, 0653 Oslo Tlf: Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf: Leder: Et historisk perspektiv...3 Pensjon...4 Klar for Berlin?...6 Streik nytter!...7 Skuespillerkatalogen Jubileum med prisdryss Uten sikkerhetsnett? Nye veier til teatret Mangfoldige forventninger Skuespillersenterets vårprogram...18 Historiesankerne Bok om motstandsmannen Gleditsch Kulturelt gjenreisningsarbeid Utfordringer i Egypt Brak i kulissene Bokomtale Hvem er redd for Virginia Woolf?... 35

3 F O R B U N D S L E D E R E N Et historisk perspektiv Forbundet har kjøpt leilighet i Berlin! Dette kan vi gjøre takket være det arbeidet alle våre eldre kolleger har gjort for forbundet. Dette nummeret av Stikkordet er derfor viet alle dem som har gått i bresjen for å bygge opp en sterk skuespillerstand! Vi kan nemlig være stolte av vår historie. Gi deg selv Thoralf Bergs bok om Henry Gleditsch til jul - så blir du stolt du også! Henry Gleditsch var skuespiller og Trøndelag teaters første sjef. Han brukte seg selv og teatret til å fronte den sivile holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han betalte med sitt eget liv. Dessverre finnes det ennå ikke en samlet historie om skuespillernes rolle under krigen. Den boken må det være et mål å få skrevet! «Jeg tror at teater og kulturelle opplevelser kan virke forsonende», sier Rhine Skaanes i Den Nationale Scenes prosjektgruppe for samarbeid med Kabul teater. Siden 2002 har de samarbeidet med sine afghanske kolleger om utveksling med og gjenoppbygging av nasjonalteatret i Kabul. Nå har gruppen fått Fredskorpsstatus. Les om deres spennende arbeid på side 24. Kunstens brobyggende funksjon var også et av temaene under et stort seminar i Egypt initiert av kulturminister Trond Giske. Seminaret var en oppfølging av det samarbeidet som startet med Bentein Baardsons oppsetning av Peer Gynt i Giza. Kunstnernes evne og mulighet til å bruke sin ytringsfrihet ble et sentralt diskusjonstema under seminaret. Dette kan du også lese mer om i dette nummer av Stikkordet. Skuespillernes lønninger har vært flittig diskutert i høst. Takk til Mari Maurstad og Nils Ole Oftebro for at de startet lønnskampen tidlig i år! Søndag 27. januar skal alle tillitsmennene samles for å planlegge strategien rundt vårens hovedoppgjør. Vi håper alle kretsene forbereder seg godt til dette! Den store undersøkelsen om kunstneres levekår i Norge vil forhåpentligvis også føre til en endring av kunstnerpolitikken som gjør det mulig å overleve og skape teater under bedre vilkår enn i dag. Forbundet jobber hardt for at det skal være mulig å leve av å være skuespiller i Norge. Vi er sterke fordi DU er lojal mot forbundets tariffer og politikk. I høst har vi innhentet mye informasjon om dubbing og lydbøker. Dette gjør vi for å kunne sikre deg kompensasjon for privatkopiering. Men forbausende mange medlemmer har ikke et arkiv for sine kontrakter. Det er viktig å ha dokumentasjon på det man har gjort og avtalt, både i forhold til ansiennitesutmåling og eventuelle konfliktsituasjoner. Kjøp en hullperm og en hullemaskin i julegave til deg selv, og skriv «Kontrakter» på omslaget. Så hjelper du både deg selv og oss! Ha en strålende jul! Måtte 2008 blir et kunstnerisk spennende mangfoldsår! Agnete G. Haaland forbundsleder 3

4 Pensjon Fra O Horten. Foto: Hans-Jørgen Osnes. Det lønner seg å starte pensjonssparing tidlig det blir dyrere jo eldre du blir! E tter høstens besøk ved de ulike kretsene i forbundet, ble det tydelig for oss at mange skuespillere vet veldig lite om pensjonsrettigheter. Det kan en godt skjønne det er et komplisert felt men for de som nærmer seg pensjonsalder, er det viktig nok. Så her er noen enkle opplysninger om skuespillere og pensjon. Generelle bestemmelser To begrep en bør kunne når det er snakk om pensjon er pensjonsalder og aldersgrense. Pensjonsalderen er 67 år. Det er ingen særaldersgrense for skuespillere. Det vil si at en har rett på pensjon fra folketrygen fra fylte 67 år. Aldersgrensen sier at arbeidstakere har rett til å stå i arbeid til de er 70 år. Frilansere Frilansere som har jobbet utenom teatrene har rett på pensjon fra folketrygden når de fyller 67 år. Størrelsen på denne pensjonen av avhengig av hvor mye du har tjent i løpet av yrkeslivet. Hva du vil få i pensjon fra folketrygden får du vite ved å studere skatteoppgjøret som du får fra ligningskontoret hvert år. Der står det hva du vil få i trygd når du fyller 67 dersom du fortsetter å tjene omtrent det samme. Dersom en frilanser har vært innom et offentlig teater, eller annet arbeid med pensjonsordning, vil dette samles opp og komme deg til gode når du går av med pensjon. Dersom du er ansatt i en frigruppe i over 75% stilling i løpet av et år, har du også krav på pensjonsordning etter den nye pensjonsreformen. Frilansere må selv tegne tilleggspensjon dersom de vil ha bedre pensjon enn ytelsen fra folketrygden. Ethvert forsikringsselskap vil tilby ulike ordninger for pensjonssparing. Det er ofte dyre ordninger og mange mener jo at det kan være like greit å investere i annet enn pensjonssparing, for eksempel i eiendom. Det lønner seg uansett å starte pensjonssparing tidlig det blir dyrere jo eldre du blir! Ansatte ved teatre I likhet med frilansere får også ansatte på teatre pensjon fra folketrygden når de slutter i arbeid. Men de får også en tilleggspensjon. Noen har en liten tilleggspensjon fra det som engang ble kalt Teatrenes pensjonskasse. Dette gjelder eldre skuespillere, og denne til- 4

5 Har du deltatt i underholdningsprogram på TV i 2005? Norsk Skuespillerforbund har fått overført penger fra staten gjennom NORWACO som kompensasjon til skuespillere for privatkopiering. Vi har fått lister over filmer, TV-serier og lydbøker som er privatkopiert, og har tatt kontakt med produsentene for å få liste over skuespillere som har deltatt. Disse vil få penger fra oss. Når det gjelder underholdningsprogram på TV i 2005 som er kopiert, har vi ikke sjanse til å finne frem til den enkelte skuespiller. Dersom du kan dokumentere at du har deltatt som skuespiller i et underholdningsprogram (ikke dramaproduksjon) i 2005, kan du søke forbundet om penger. Spørsmål? Ta kontakt med administrasjonen på telefon Torshovteatret: Faust. Foto: Kristine jakobsen leggspensjonen er beskjeden. Det er Storebrand/If som har overtatt administrasjon av denne ordningen, etter at den ble nedlagt i l996. Alle offentlig støttede teatre ble innmeldt i pensjonsordning i Denne ordningen tilsvarer pensjonsrettighetene til ansatte i stat og kommune. Denne ordningen sikrer deg 66% av din lønn dersom du har vært i pensjonsordningen i 30 år. Har du vært i ordningen kortere tid, blir pensjonen avkortet forholdsmessig. Dette vil være tilfelle for alle skuespillere som går av med pensjon før Har du 15 års opptjening som vil være tilfellet for de fast ansatte som går av til neste år, vil du få halvparten av de som har full opptjeningstid (30 år). Regnestykket ser slik ut dersom du har en lønn på kr (kalt pensjonsgrunnlaget) når du går av: Pensjonsgrunnlag x pensjonsprosent (66) x opptjeningsbrøk = Årlig alderspensjon I kroner: x 66 x 15 = kr x 30 For å sjekke hva din pensjon blir når du planlegger å gå av, kan du ta kontakt med forsikringsselskapet teatret har ditt har pensjonsavtale med. Avtalefestet pensjon (AFP) Avtalefestet pensjon er en tariffestet førtidspensjonering som gir eldre arbeidstakere muligheten til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år. Mellom fylte 62 og 65 år beregnes AFP av trygdekontoret. AFP tilsvarer da en vanlig alderspensjon etter folketrygdens regler pluss et årlig tillegg på kr Kontakt ditt trygdekontor for å få beregnet AFP mellom 62 og 65 år. Fra 65 og frem til fylte 67 år er det pensjonsordningen du er innmeldt i som beregner og administrerer AFP. Er du ansatt og har spørsmål om pensjon, ta kontakt med din arbeidsgiver. Er du selvstendig næringsdrivende, er det lurt å begynne å undersøke muligheter for pensjonssparing på et tidlig tidspunkt! K i r s t i C a m e r e r 5

6 Klar for Berlin? Kjære medlem, du eier nå en andel av en klassisk leilighet midt i Berlin. I november dro daglig leder Kirsti Camerer og forbundsleder Agnete Haaland til Berlin, med NSFs generalforsamling i ryggen og to millioner kroner i bagasjen. Etter to dager kunne vi lykkelige returnere med kontrakt på en nydelig leilighet! Så, kjære medlem, om lønnen er lav og du er lutfattig, så eier du nå en andel av en klassisk leilighet midt i Berlin! Leiligheten ligger i Kantstraße 63 i Charlottenburg. Den består av fire rom, kjøkken og to bad. Arealet er på 130 m2 og taket har original stukkatur. Den gamle herskapsleiligheten ligger i annen etasje i en veldrevet bygård med atten leiligheter. Kantstraße er en levende sentrumsgate. I første etasje i bygården ligger en italiensk restaurant og rett over gaten et bakeri. Du kan til og med pynte deg før du går i operaen med å leie en diamant på «Rent a jewel» like ved! Fra leiligheten kan du spasere rett inn i hjertet av gamle Vest-Berlin. En rekke spennende teatre, gallerier. konsertarenaer og opera ligger innenfor gangavtand. I tillegg stopper S og U banen like ved. Det samme gjelder toget fra flyplassen. Hvis du er like heldig som vi var, får du en flybillett til Berlin for under 400 kroner. Vi leier ut leiligheten på ukesbasis fra nyttår. Håndklær og sengetøy er inkludert i leien. I tillegg må du betale for vask av leiligheten når du drar. Ta kontakt med oss hvis du vil til Berlin! Bilder: Bygårdens fasade, en av stuene i leiligheten, og inngangsdøren. Over: en grunnskisse av leiligheten. 6

7 K R O N I K K Det Norske Teatret: An- Magritt. Foto: Erik Berg Streik nytter! norske skuespilleres lønnskamp gjennom tidene I høst gikk debatten om lave skuespillerlønninger og streikevilje. Vi trykker her forbundslederens kronikk som også kunne leses i Dagbladet tidligere i høst: 7

8 K R O N I K K Min mor var skuespillerinne ved Den Nationale Scene i Bergen. Da jeg ble født, fikk hun 6 ukers barselpermisjon. På teatrene jobbet de syv dager i uken, og når de seks ukene var over, bar det rett tilbake til prøver og forestillinger for mamma. Inn med flaskemelken fikk jeg følgende budskap: Dette er ren utnytting av en yrkesgruppe! I 1966 skjedde en dramatisk forandring. Forbundsleder Ella Hval tok skuespillerne ved teatrene ut i streik. Oslo Sparebank bevilget et lån på til streikekassen, og alle skuespillerne som ikke var i streik skulle betale 20 % av det de tjente til de streikende. Dette betyr at skuespillerne i Fjernsynsteatret, på revyscenene og frilansere som ikke jobbet ved teatrene var tungt inne for å finansiere streiken. I tillegg kom det inn midler fra private sympatisører. Etter ti dagers streik var seieren et faktum. Æren for det tillegges Oslos daværende ordfører Brynjulf Bull. Han kalte sammen partene og foreslo en ny ordning som begrenset prøvetiden og ga skuespillerne rett til en fridag i uken. Den første store striden kom i Striden gikk ut på om teatersjefene kunne nekte skuespillerne å bruke sin lønnede ferie på å skaffe seg ekstrainntekter ved å filme. Norsk Skuespillerforbund er verdens nest eldste forbund for skuespillere og ble stiftet i 1898 i Studentersamfundet i Oslo. Det var skuespiller Sigurd Amundsen som lanserte ideen om å stifte et forbund som skulle sloss for skuespillernes kunstneriske og økonomiske rettigheter. På den tiden var Nationaltheatret fremdeles under bygging, og Christiania Theater var datidens «hovedscene». Skuespillerne måtte jobbe når det var nødvendig, det ville si: Syv dager i uken, prøver på dagen, forestilling på kvelden, og nattprøver etter kveldens forestilling dersom det trengtes. Teatrene var uavhengige aksjeselskap uten støtte fra det offentlige og lønnsforskjellene mellom etablerte og uetablerte skuespillere var gigantisk. Normalkontrakter, pensjonsrettigheter, arbeidstid og lignende var ikke-eksisterende. I 1938 stiftet teatersjefene Norsk Teaterlederforening, og dermed fikk Skuespillerforbundet en forhandlingsmotpart. Den første store striden kom i Striden gikk ut på om teatersjefene kunne nekte skuespillerne å bruke sin lønnede ferie på å skaffe seg ekstrainntekter ved å filme. Skuespillerne mente at ferien var deres, og at de kunne bruke den til hva de ville. Konflikten toppet seg da teaterlederne sa opp samtlige skuespillere. Ingen kontrakter ble fornyet for sesongen 1938/39. Det har vært mange konflikter oppigjennom historien, og forbundet har vært splittet flere ganger. Men Norsk Skuespillerforbund svarte med samme mynt: Ingen skuespillere fikk lov til å inngå nye engasjement ved teatrene. Dermed var teatersjefene låst, og skuespillerne fikk en glimrende mulighet til å reforhandle det som hadde blitt datidens normalkontrakt. Resultatet ble at skuespillerne fikk rett til å filme, rett til å arbeide i NRK, når som helst i ferien og i hele sesongen - med forbehold om tillatelse fra teatersjefen. I tillegg fikk skuespillerne fri på julaften, påskeaften og pinseaften, og prøvetiden ble standardisert. Det har vært mange konflikter oppigjennom historien, og forbundet har vært splittet flere ganger. Den siste store teaterstreiken var i Hovedspørsmålet da gjaldt oppsigelsesvernet og kravet om å etablere kunstneriske råd hvor skuespillerne kunne bli hørt. Det ble en landsomfattende streik som fikk mye støtte. Men teatrene tapte ikke på den. Teatrene «tjener» dessverre alltid på ikke å kunne spille. Ved Trøndelag teater ble oppsigelsene trukket tilbake, men ved Nationaltheatret ble bare fristen for oppsigelsene utsatt. Saken endte i Høyesterett og resultatet ble en dom som slo fast at teatersjefenes kunstneriske skjønn var saklig grunn til oppsigelse. Skuespillere ble dermed den arbeidsgruppe i Norge med dårligst oppsigelsesvern, for «skjønn» er subjektivt og Ella Hval var forbundsleder under skuespillerstreiken i

9 K R O N I K K teatersjefene fikk all makt til å utøve dette skjønnet. Det symptomatiske ved alle streikene i norsk teater, er at skuespillerne aldri har streiket for høyere lønn. Det har alltid dreid seg om andre rettigheter, som arbeidstid og oppsigelsesvern. Men vi er en fremdeles en underbetalt gruppe. Vi har seks dagers arbeidstid og todelt skift. Arbeidsgiverne kan innkalle oss til prøver om dagen og forestillinger på kvelden. Vi står helt under arbeidsgivers styringsrett også når vi har fri. For hvis det skjer noe uforutsett, må man stille - og «force majeure» inntrer alltid i norsk teater! Vi kan ikke delta i det vanlige sosiale liv, for vi kan aldri sette inn en vikar. Vi kommer ikke i begravelser, brylluper eller bursdagsfester til våre venner før etter klokken 23. Vi lever under et konstant prestasjonspress, og i perioder også under stor medieovervåkning. Samtidig er vi teatrenes ansikt utad, og dem som skal trekke publikum i teatret. For dette lønnes en nyutdannet skuespiller med kr i året. Etter 14 år er lønnen Er det rart vi er sinte!? Det symptomatiske ved alle streikene i norsk teater, er at skuespillerne aldri har streiket for høyere lønn. Norsk Skuespillerforbund har drevet en intens lobbyvirksomhet for å heve bevilgningene til teatrene, og vi har gradvis fått lønnen opp. Men langt ifra nok. Kanskje har vi vært for lojale mot våre arbeidsgivere i lønnsspørsmål. Vi vet at dersom vi skal få en anstendig lønn, så må teatrene produsere mindre, og det vil være trist både for oss og publikum. Men samtidig skal vi også kunne leve av vår lønn. Mot kapitalismens krav til overskudd i kulturinstitusjonene slåss selv gudene forgjeves! Til våren er det nytt hovedoppgjør. Nå er forbundet strekt, samlet og det er bred enighet om de prinsippene som preger våre forhandlinger. I løpet av høsten og vinteren skal vi ha en rekke seminarer og møter med våre tillitsmenn for å planlegge vårens lønnsoppgjør. Det nytter tydeligvis ikke lenger bare med gode argumenter for å få løftet lønnen for vår gruppe. Kanskje blir det nødvendig med streik til våren. Da hadde Ella Hval blitt glad! Selv er jeg henne evig takknemlig for at ikke alle dagens skuespillerbarn tvinges til å bli flaskebarn med foreldre som arbeider syv dager i uken. a G N E T E g. H A A L A N D Skuespillerkatalogen I høst har sekretariatet vårt jobbet på spreng for å oppdatere Skuespillerkatalogen. Katalogen er flittig brukt av teatersjefer, instruktører, produsenter og castere. Svært mange medlemmer forteller at de har fått jobber takket være presentasjonen i Skuespillerkatalogen. Nettkatalogen oppdateres ukentlig, men papirkatalogen ble sist trykket i Derfor har vi forlangt at alle untatt pensjonister skal sende inn bilder som ikke er eldre enn to år. Dette gjør vi for at katalogen skal bli et best mulig verktøy for katalogens abonnenter, altså potensielle arbeidsgivere, og dermed best mulig for deg! Vi har fått mange interessante begrunnelser for hvorfor ikke bildene er kommet inn innen fristen. Et medlem hadde en hund som hadde gått seg vill i skogen. Et annet var redd for at hun skulle bli overfalt hvis hun gikk ut. En tredje visste ikke at han skulle sende inn bildet selv. En fjerde lurte på om vi kunne komme hjem og fotografere ham der... Katalogen skulle vært klar i oktober, men fordi vi har tatt oss tid til å purre på så mange som mulig, blir den ikke trykket før til nyåret. Forhåpentligvis vil den gi et strålende bilde av hele den fargerike buketten som til sammen utgjør Norsk Skuespillerforbund. 9

10 Jubileum med prisdryss Marianne Nielsen var en av kunstnerne som ble hedret da Fond for utøvende kunstnere feiret 50 år i november. I anledning sitt eget 50-årsjubileum hadde Fond for utøvende kunstnere invitert ti prisvinnere og rundt hundre andre celebre gjester til prisutdeling og festforestilling i Fabrikken ved Akerselva mandag 5. november. Statssekretær Randi Øverland fikk æren av å åpne ballet, med festtale og gaveoverrekkelse til fondets direktør Bjørg Eriksen og styreleder Lene Hansen. Viktig bidragsyter Noen av dere mener kanskje at dere allerede har feiret dette jubileet en gang før. La meg spesifisere at feiringen i fjor gjaldt etablering av fondsloven, mens vi i dag feirer vi selve fondet, forklarte styreleder Lene Hansen fra scenen. Daværende leder i musikerforbundet Rolf Gammleng stiftet Fond for utøvende kunstnere (FFUK) i Fra å være et nærmest sosialt fond, utviklet FFUK seg raskt til å bli en viktig bidragsyter til utøvende kunstneres virksomhet: FFUK har vært en veldig viktig støttespiller de siste 13årene, faktisk en av Marianne Nielsen (t.h.) mottar prisen for Årets skuespiller av FFUKs styreleder Lene Hansen. Foto: Vidar Ruud Glade vinnere av årets Gammlengpris. Foto: Vidar Ruud / ANB årsakene til at jeg har holdt koken, sa Henning Kvitnes som til stor jubel mottok prisen for beste pop/rockartist. Gjev pris Gammlengprisen ble innstiftet i 1982 og gis til kunstnere som har utmerket seg gjennom fortjenestefull medvirkning ved gramofoninnspillinger eller i sceniske forestillinger. Det er kunstnernes egne interesseorganisasjoner som innstiller til prisen, noe vinnerne ser ut til å oppskatte: Jeg vil gjerne takke mine kolleger som har innstilt meg. Det er en stor ære bare å bli nominert til denne prisen, med alle de dyktige skuespillerne som finnes i dag, sa Marianne Nielsen som mottok prisen Årets skuespiller. Hun er en av bærebjelkene ved sitt teater og tilfører absolutt alle sine roller en sterk integritet sa innstillingsteksten om Nielsen, som til daglig jobber ved Den Nationale Scene i Bergen. 50 år og like blid Lene Marlin vant åpen klasse, mens Odd Børretzen ble årets veteran. Oslo Strykekvartett, folkemusiker Unni Løvlid, studiomusikerne Knut Hem og Jon Willy Rydningen, jazzgruppa Brazz Bros og danser Charlotte Våset fikk også ta med seg hver sin sjekk på kroner før kvelden ble avsluttet med en forestilling som viste noe av det fondet er med på å støtte. FFUKs inntekter økte med flere millioner da Giske innførte avgift også på annen bruk enn i kringkasting. Dermed kan utøvernes støttespiller fremstå som en vital og livkraftig 50-åring, som forhåpentligvis vil kunne bidra til norsk kulturliv i mange år framover. av I d a W i l l a s s e n 10

11 Uten sikkerhetsnett? «Norsk Skuespillerforbund har fra flere av våre kretser fått bekymringsmeldinger i forhold til redusert bruk av sufflører ved teatrene. Kretsene hevder at det går ut over skuespillerne, instruktører og publikum. Suffløren har en viktig rolle i forhold til både skuespillere og instruktører. De ser til at den språklige kvaliteten blir ivaretatt, gir tilbakemelding dersom teksten ikke høres ut i salen, og gir skuespillerne trygghet. Når sufflørene forsvinner, er det ingen som kan ivareta disse funksjonene.» Dette er utdrag fra et brev sendt fra Norsk Skuespillerforbund til NTO tidligere i år. På de følgende sidene trykker vi to innspill fra medlemmer som er bekymret for å miste en kjær støttespiller på arbeidsplassen: Suffløren. 11 «Bakkantinnene», Rogaland Teater. Foto: Emile Ashley

12 I n n s p i l l «KVISKREMØY»? Sufflør. Kan det være nødvendig da? Er det ikke slik at skuespilleren skal vite hva han skal si og når? Jo da, jo da skal det, vet du! Og husker, det gjør skuespilleren kveld etter kveld, i alle slags tilstander: Når man har feber, har jobbet dobbelt eller tredobbelt, har blitt frarøvet nattesøvnen av skrikerunger hjemme, har vært og begravd en mor eller far. Det kan bli rimelig fullt i toppetasjen, tekster som stabler seg opp på hverandre men vi vet hva vi skal si, og når. Helt til vi plutselig, som truffet av lynet,kortslutter. Vet ikke hva vi skal si, ingenting vet vi. Det er svarte hull der oppe. Da er det en kan forgylle den som sitter med boka og vet. Vet det til og med før skuespilleren og er der med de forløsende ord, slik at hullene igjen fylles. Trygghet kalles det! Det eneste lille sikkerhetsnett, som er der når en står foran det mangehodete publikumstrollet. Så er det prøvetiden kanskje den aller viktigste tiden. Vi surrer i vei, leter og finner situasjoner, kanskje helt nye måter å forstå stykket på. Genialt, kan det rett og slett bli der ute på scenegulvet men hvor er vi i teksten? Hva kommer nå? Hva gjorde jeg i går? Satt jeg? Nei, du lå, jeg skrev det opp. I dag husket jeg vel alt? - Ja, det gjorde du, du bare byttet om på de to siste replikkene! Men, da blir det jo helt uforståelig! Ja, det ble det, men det er derfor vi har prøver ikke sant? Takk! I tillegg til å være den som husker, er suffløren den som ser. Ser forestillingen hver kveld, ser hva som blir bedre, og hva som slett ikke fungerer. Og hører, hører på språket, uttalen. Hører hva som må være høyere, tydeligere, gir tilbakemeldinger. De gode sufflørene jeg har møtt er ekte teaterfolk med fornemmelse for hva, og når, en skal si fra til en skuespiller. De er vårt øre og øye ut i salen når forestillinger spilles. Hvorfor ikke oppdatere sufflørens rolle til virkelig å være en slags språkøre; forestillingens beskytter, i stedet for stadig å kutte i sufflørens virke? Uten sufflør, hvem sitter da med nesen i boka på de avgjørende prøver? Jo instruktøren! Blir det bra teater av det? Det som er direkte knyttet til en forestilling må ikke fjernes! Det er faktisk det vi selger! MIN TAPTE TANKES TABERNAKEL Å, nådeløse blackout når du står der - på havsens bunn med sønderrevne seil; når «As you like it»s lysegrønne vårvær med ett er blitt en iskald «Winter s tale» - et likblekt carte blanche hvor stikkord ikke mirakuløst trer fram idet vi leter fortvilet etter ord og øyeblikket nå snegler seg av sted i evigheter... Om publikum nå ubemerket dro hjem - men, nei da - de blir sittende en bloc. Forblommet shakespeare-nynorsk, Edvard Hoem, gjør improvisasjon umulig nok om ikke den opprinnelige mening i tillegg var en kryptisk metafor så form og innhold i infam forening på ingen måte satte dype spor i mitt fra før av tulleruske hode da sludderet ble pugget utenat ja, nettopp - uten at jeg helt forsto det nå står jeg her aldeles gudsforlatt. Å tenke tekst i bilder det var Finn Ludts konkrete råd teaterpedagogen Jeg burde lyttet mer til Finn Ludts in-puts. Akk, var jeg blott en bortgjemt gran i skogen! Jeg er en katastrofe for teatret det finnes ingen ting på denne jord som mer forferdelig kan omkalfatre din sinnsro enn når verdensvante ord som alle andre husker, vel å merke unntagen den som plutselig er tom blir borte i et hull i dikterverket o, svarte natt og blinde himmelrom! En bunnløs skrekk som ubarmhjertig vokser langt verre enn mistrøstig pessimisme; ved hver av William Shakespeares paradokser, og ved enhver vidløftig syllogisme du altså ikke har forstått et dugg a fordi du krumbøyd over manuskriptet i nesegrus pliktskyldighet har pugga så blindt at ord i flukt ble vingeklipte. H i l d e O l a u s s o n 12

13 I n n s p i l l Jeg står her så uhyggelig alene hvor er de gåtefullt forlorne ord? Slukk lyset over denne triste scene for Guds skyld - ikke gi meg solen, mor! Befri meg fra å tømme dette beger hvor fattig kan et menneske da bli? Hva gjør forresten garvede kolleger i slik en stund av håpløs afasi? Å stikke hodet dypt i sand som strutsen er nytteløst i denne O av tre. Kanhende burde jeg som David Knudsen ha skyllet fire halve pilsner ne? Han drakk med vilje for å ikke glemme hva han i edru tilstand ville glemt; til gjengjeld runget hans sonore stemme som katedralers dype klokkeklemt. En talegavepakke til beprydning i likhet med kostymer og dekor tragedier får overført betydning når helten uavladelig betror all verden sine hemmelige tanker med grav alvorlig katakomberøst. Du store min, hvor kvinnehjerter banker for klagesanger uten snev av trøst! Min sjel! Å levende bli brent på bålet det ville jeg ha foretrukket dog; istedenfor på dette tungemålet å skulle kunne gi min monolog en nogenlunde uanfektet tolkning til glede for et kresent publikum. Prøv selv å more bortskjemt bybefolkning med hjembakt blankvers-nynorsk du blir stum! Det er jo som å kjøre siksakslalåm i baklengs tungetaleri-syntaks av svunne tiders snikksnakk ikke tal om at det kan øves opp du må ha flaks! Hver eneste fordømte, lille glose er så finurlig fiks og floromvunden i vakre vendinger så virtuose at du til slutt får trekninger om munnen. Vivast og vittig ville William Shakespeare ha teksten uttalt trillende på tungen. Jeg burde kanskje tilgi ham, men jeg blir ved sådan tale uvilkårlig tvungen. Jeg skjønner ikke hva jeg står og sier jeg aner knapt hva scenen handler om når intrikate snurrepiperier får boltre seg i overflødig flom. Min mismotstunge tunge ble på ny snudd til tungerapphet, blott en enslig setning direkte uten snakkesalig skybrudd av ord ga mine tanker mål og retning. I dette versevirvar hvor jeg fôr vill kan ingen machina ex Deus bys...? Da iler det tvers gjennom meg som morild at noen våker der bak skjermet lys! Med åpent manus å, du milde himmel! Med blikket rettet mot det samme avsnitt hvor jeg falt ut av teksten og ble svimmel der sitter hun forsyne meg med fasit! Hun deklamerer med balsamisk stemme å, optimale ordkabal-orakel! I dine oppslagsverker har jeg hjemme du er min tapte tankes tabernakel! O, brave metiér, hvor plikten kaller alene i det ene blå sekund hvor stikkreplikken tidvis ikke faller og Hamlet ufrivillig holder munn. Da er det bare din tilstedeværen i egenskap av sikkerhetsventil som straks kan gjenopprette atmosfæren i Yorriks uutgrunnelige smil. Det synger i min sjel en salig glede my queen of quotes that whisper while you work! En ydmyk ordets tjener er tilstede som guide i ufremkommelige strøk. Så finnes dog i dette ordspillregn tegn og retningslys i glemselens tunnel. Hvem var Bjørn Richard uten Torill Steinlein? I pinlig taushet sier det seg selv. Men etterpå, beruset, «Håndverk-gæærn» med restaurert og duggfrisk selvtillit, hvor angsten for å gå i svart er svært fjern fordi vi åpenbart har helt i litt en to-tre, fire, fem-seks halve litere med dertil Gammel Dansk i fingerbøllet, sufflerer Torill pilsnerøl-allvitere om hvor i verden David kjøpte ølet! E r i k L i e 13

14 Nye veier til teatret Man kan se på forestillingen som et kjerneprodukt, og så legge arrangementer rundt som gir folk lyst til å se teater, mener salgssjef Agnes Kroepelien ved Det Norske Teatret. Med skuespillernes hjelp håper hun å lokke helt nye grupper inn i teatret. av I d a W i l l a s s e n Publikumsbygging er et resultat av formidling. Det handler om å henvende seg til mennesker som kanskje ikke ville kommet i teatret ellers. Ved Det Norske Teatret har vi jobbet mot bedriftsmarkedet, eller det vi kaller nøkkelkunder siden Det vi holder på med nå, er å bygge opp en situasjon der vi kan jobbe strategisk og regelmessig med publikumsbygging og teaterformidling. Vi har opprettet en ny stilling som fra nyttår skal jobbe kun med dette, forteller Kroepelien. Inspirasjon fra England Mens de norske institusjonsteatrene stort sett har nok med å spille sine forestillinger, har f.eks. britiske teatre forlengst oppdaget institusjonens pedagogiske potensial. Ledelsen i markedsavdelingen ved Det Norske Teatret har i høst vært på studiereise til National Theatre i London som har 22 ansatte i sin Education Department og et bredt tilbud med kurs og aktiviteter for alt fra barneskoleelever til kunstlærere. Hvilke tiltak ønsker Det Norske Teatret å sette i gang? For å være konkrét kan jeg begynne med noen eksempler på det vi har gjort i høst: Vi har laget et undervisningsopplegg lærere kan bruke i forbindelse med Få meg på for faen. Heftet på 25 sider inneholder intervjuer, og oppgaver som skal sette i gang elevenes refleksjon rundt stykket. Akkurat nå jobber vi med lesesirkelteater et tilbud til dem som er interessert i litteratur, og som dermed kan finne veien til teatret. Vi har også hatt arbeidsdemonstrasjoner av Den arabiske natta rettet mot skoler. Klassene fikk en kort introduksjon med regissør Tombre før forestillingen, og fikk være igjen og stille spørsmål etter forestillingen. Dette ble veldig populært. Jeg opplever at det finnes et sug etter å forstå hva teater egentlig er, spesielt hos ungdom. Mange muligheter Satsingen på nye publikumsgrupper ligger foreløpig under markedsavdelingen, og skal finansieres gjennom teatrets ordinære budsjett. Men avdelingen har store ambisjoner framover: Vi håper jo å kunne bli best i Norge på dette. Det er kort vei fra idé til handling i dette huset, og selv om vi er i en begynnerfase har det skjedd mye på kort tid. I markedsavdelingens strategi for perioden satser vi bl.a. på publikumsbygging, formidling og mangfold. Med formidling tenker vi i retning av skreddersydde opplegg for ulike grupper. Om man ser på 14

15 Få meg på for faen, Det Norske Teatret. Foto: Marit Anna Evanger Jeg tror at vi ved å åpne for en direkte dialog mellom et nysgjerrig publikum og teatrets ansatte, kan få en økt forståelse for teaterfaget forestillingen som et kjerneprodukt, og så legger arrangementer rundt som gir folk lyst til å se teater, finnes det uendelige muligheter. Et eksempel er åpne publikumsarrangementer som På scenekanten, et møtepunkt for diskusjon, fordypning og kunstnerisk innsikt med utgangspunkt i sesongens premierer. Vi håper at skuespillere som allerede er involvert i en produksjon, altså de som står produksjonen nærmest, vil kunne være med på formidlingsarbeidet til utvalgte publikumsgrupper. Skuespillerne er jo gullet vårt: Det er skuespillerne som kan det å formidle. Dialog gir teaterforståelse Hva ligger i Mangfoldsstrategien, vil dere jobbe spesielt mot det flerkulturelle publikummet, og i tilfelle hvordan? Jeg tror at den mest instrumentelle måten å jobbe mot et flerkulturelt publikum på, er å gripe tak i skoleungdom. Det Norske Teatret har innledet et langsiktig samarbeid med to ungdomskoler: Holmlia og Veitvet. I mange klasser er andelen av såkalt fremmedkulturelle så høyt som 60% - 70%. Det er klart at teatret har et samfunnsansvar i forhold til å stimulere til at ungdom, også de med annen kulturell bakgrunn enn norsk, kan se teatret som en potensiell arbeidsplass. Noen av de som kommer hit på skoleforestillinger, har aldri vært i teatret før. De blir overrasket over å se at det jobber teknikere og scenearbeidere her, og stiller viktige spørsmål om de mest grunnleggende ting knyttet til teater og teaterproduksjon. Jeg tror at vi ved å åpne for en direkte dialog mellom et nysgjerrig publikum og teatrets ansatte, kan få en økt forståelse for teaterfaget, for teaterestetikk og for de ulike profesjonene som har sitt arbeid i et teater. Til våren skal teatret bl.a. begynne med skolebesøk, og et utvidet tilbud til skolene med arrangementer kalt 360 grader teater. Det generelle publikumet vil inviteres til samtaler med regissør, skuespillere og andre interessante fagpersoner før et utvalg forestillinger. 15

16 e n q u e t e Mangfoldige f skal som kjent være markeringsår for kulturelt mangfold. Hvilke forventninger har du til Mangfoldsårets betydning for filmog teaterfeltet? Trond Giske kulturminister 1. Jeg har jo den forventning at dette markeringsåret vil føre til varige endringer i hvordan vi ivaretar norsk kulturliv. Altså at vi når ut til et bredere publikum, at vi får et bredere repertoar og at kunstneriske krefter blir mer sammensatte og mangfoldige. Like mye for film- og teaterfeltet dom for andre kulturfelt. 2. Jeg tror kanskje særlig teaterfeltet trenger et mangfoldsår. Det er få skuespillere med minoritetsbakgrunn og publikum reflekterer i liten grad hvor sammensatt det norske samfunnet er. Her har man utfordringer både på den kunstneriske siden, og i forhold til hvem man når. Jeg tror at det trengs en bevissthet og en vilje både til å sette dette på dagsorden, og til å gjøre de valgene som skal til for at dette skal endre seg. Men jeg opplever jo at teatersektoren har vært veldig imøtekommende og villig til å gå i seg selv for å bidra til at mangfoldsåret blir så vellykket som mulig. Cliff Moustache kunstnerisk leder Nordic Black Theatre 1. Jeg vet ikke hvor stor effekt det kommer til å få for oss ved Nordic Black at det nå er et politisk mål å få fram mangfoldet, vi jobber med dette hele tida. Men det er viktig for samfunnet generelt at vi får fokus på dette. Jeg håper at det kan bidra til en gradvis bevisstgjøringsprosess. Jeg har ingen tro på en plutselig holdningsendring over natta. Det råder et mangfoldshysteri her i landet for tiden, hvor kommuner og institusjoner higer etter å være dem med størst mangfold. Det jeg syns er trist, er at det altfor ofte fokuseres på korttidseffektene, og altfor sjeldent snakkes om langsiktige strategier for varig endring. 2. Institusjonene må tørre å ta større risiko dersom de ønsker å endre seg. Hvis de vil ha inn nye typer publikum, må de hente inn aktører som kan trekke et nytt publikum. De må tørre å jobbe med hospitering for skuespillere, men også for regissører fra nye miljøer. Regissørene har større mulighet til å påvirke det samlede uttrykket teatret formidler. Om de vil oppnå en varig effekt, nytter det ikke å hente inn noen mørkhudede aktører som kan danse litt hip hop i bakgrunnen. De må fokusere på langsiktige mål. 16

17 e n q u e t e orventninger 2. Særlig institusjonsteatrene har vært kritisert for ensretting, både når det gjelder hvem de ansetter, og hvilket publikum de henvender seg til. Hva tror du må til for at dette skal endre seg? Shanti Bramachari daglig leder Norsk Skuespillersenter 1. Jeg håper at året kan brukes til å skape en ny retning der scenen får et mer mangfoldig kunstnerisk uttrykk og at flere blir inkludert i scenekunsten. Da er det positivt at det er kommet litt ekstra midler til mange av de små organisasjonene som representerer et kulturelt og kunstnerisk mangfold. for eiere som ikke bare har gode intensjoner De må også være villige til innføre langsiktige ordninger som gjør at institusjonene må legge om praksis, skape nytt repertoar og endre maktforholdene internt. Det kan være fristende å si om mangfold i norsk scenekunst som Mahatma Ghandi sa da han ble spurt om hva han synes om vestlig sivilisasjon: «I think it would be a very good idea». 2. Dersom de store scenene som kontrollerer ressursene skal få større mangfold i kunstuttrykk, deltakelse og infrastruktur tror jeg det er behov Hanne Tømta teatersjef Rogaland Teater 1. Om man tar som utgangspunkt at både ansatte og publikum ved teatrene i overveldende grad er etnisk norske, håper jeg at året kan bidra til en åpnere holdning, slik at dette kan endre seg.. I tillegg til Mangfoldsåret er man jo her i Stavanger opptatt av Kulturbyåret. Stavanger som Kulturby i 2008 har Open Port som sin visjon altså en åpnere holdning ut mot verden vi er en del av. 2. I forhold til publikum tror jeg vi har mye å hente i måten vi kommuniserer på. Man kan henvende seg til spesielle målgrupper i større grad, i tillegg til å gjøre bevisste valg innen repertoar, innfallsvinkel, regi, og rollebesetning. I forhold til utøvere må jeg jo si meg enig med dem som har foreslått konkrete tiltak: På samme måte som man kvoterer gutter enn inn på teaterskoler fordi det er færre mannlig søkere, måtte det jo som en overgangsordning være mulig å drive en lignende politikk overfor søkere med annen etnisk bakgrunn. I Rogaland teaters barne- og ungdomsgruppe er andelen av barn av innvandrerforeldre eksakt den samme som landsgjennomsnittet. Så jeg tror jo at det er i forhold til de eldre generasjonene at vi har den største utfordringen. 17

18 Norsk Skuespillersenter Welhavens gt Oslo Tlf:

19 Program Norsk Skuespillersenter vår 2008 foreløpig kalender Kurs i både i Oslo, Trondheim og Bergen er under planlegging. Senteret har flere reisestipender for skuespillere som vil delta på kurs i Oslo. Detaljer og påmelding på JANUAR Hver mandag fra 7. januar Oppstart 8. januar i Oslo og Trondheim januar & januar 21. januar-1. februar FEBRUAR 2. februar Oppstart 5. februar februar februar Åpent Hus i samarbeid med Frilanskretsen Østlandet. Hver mandag kveld er Senteret et uformelt møtested for utveksling av erfaringer, råd og ideer og mye mer for skuespillere fra ulike miljøer. Vel møtt! Morgentrening har oppstart i Trondheim på Trøndelag Teater og i Oslo på Det Norske Teatret. Hildur Kristinsdottir leder første semester på DNT med en break-inspirert trening. Tekstlaboratoriet Barneteaterverksted ved Generator. Det skal jobbes med barnestykket Prügelfantutten, skrevet av Lene Westerås. Behovet er 6 skuespillere. Veileder er Pjotr Chlodzinski. Dubbing med Kirsti Grundvig og Petter Sommer. Deltagerne får praktisk og individuell opplæring i dubbingsteknikk for film. Film Elsa Kvamme vil i samarbeid med fotograf Hilde Malme lede et to ukers fordypningskurs i filmroller, hvor skuespillere kan utvikle scener og korte filmer. Deltagerne får redigert kopi av arbeidet på dvd. Masterclass Komplett sangteknikk med Catherine Sadolin. Fantastisk mulighet for skuespillere til å lære metoder for sang i denne éndags workshopen. Pilates Trening på senteret hver tirsdag kveld. Prøverom med Tone Gellein og Karstein Solli. Improvisasjon og performance gjennom egen tekst Flytende kategori. Prøverom Songen Frå Rambuku av Jon Fosse. Ragnhild Vannebo vil sammen med musikerne John Pål Inderberg og Erling Aksdal utforske denne teksten av Jon Fosse. Idédugnad om barneteater i samarbeid med Det Åpne Teater og Norsk Barnebokinstitutt, for og med dramatikere, skuespillere og barnebokforfattere. MARS 1.mars Laboratoriet med Marianne Haugen og Nina Koren. Kunst i næringsliv: Kommunikasjon. Seminar med advokat Camilla Tokvam. Dagsseminar om forhandling og avtaler. Seminar om barne- og ungdomsteater. Samarbeid med Bondeungdomslaget i Oslo, Det Norske Teatret og Noregs Ungdomslag om å utvikle Et mangfoldig teater. Seminar Trygd, pensjon, sykepenger og foreldrepenger. Praktiske og oppdaterte råd og regler for scenekunstnere. APRIL april MAI Teater & næringsliv med Tim Stockil. Forumteater. Stockil leder en ukes fordypningskurs i Forumteater, som er en metode som bruker kreativitet og fantasi til opplæring og kommunikasjon med for eksempel næringsliv. Tekstworkshop med Morten Røhrt. Mulighet til å bevisstgjøre oss hvordan vi bruker stemmen på scenen.

20 Historiesankerne Anne Helgesen og Wenche Medbøe går fra dør til dør i vinter. De har en misjon: Å samle inn Norges teaterhistorie fra dem som kjenner den best. På trappen til Toralv Maurstad står en hutrende liten delegasjon bestående av to kvinner og en mann. Den ene kvinnen er skuespiller og styreleder i Teatermuseet, Wenche Medbøe. Den andre er dukkespiller og doktor i teatervitenskap, Anne Helgesen. Sammen med kameramann Petter Jacobsen skal de bevare Norges teaterhistorie for ettertiden. Kulturrådstøtte Prosjektet «Teatrets relasjoner» er initiert av Oslo Museums styre og støttet med kroner av Norsk Kulturråd. I prosjektet inngår blant annet opprettelsen av en kildebank. Ideen er enkel: Man dybdeintervjuer «sentrale aktører innen norsk teaterproduksjon». Informasjonen fra intervjuene samles i en kildebank, som senere kan brukes som basis i teaterformidling og forskning. I løpet av oktober og november 2007 og våren 2008 skal de tre snakke med nærmere 20 skuespillere og andre teaterarbeidere om norsk teater fra mellomkrigstiden og fram til i dag. Viktig dokumentasjonsarbeid Teatermuseet ble i 2006 konsolidert med Oslo Bymuseum og Internasjonalt kultursenter og museum og er i dag en avdeling av Oslo Museum. Dette er tanker jeg har hatt med meg siden jeg begynte som styreleder i Teatermuseet i 2002, forteller en entusiastisk Wenche Medbøe: Det at vi nå er i gang, er resultatet av et kjempearbeid som har gått over mange år. Flere personer ved avdeling for teatervitenskap ved Universitetet i Oslo og i den konsoliderte enheten Oslo Museum har vært involvert i prosjektet. Hvorfor er det så viktig å få gjort dette arbeidet nå? Fordi det ikke er gjort før! Det haster med å få inn et materiale fra en tid der det i liten grad ble dokumentert og som ellers vil gå tapt. Studioteatret for eksempel, begynte sitt forberedende arbeid under andre verdenskrig. På den tiden var det ikke vanlig å Tidligere sjef i NRK Radioteatret Merete Skavland får besøk. Alle foto: Petter Jacobsen. God stemning under intervjuene. F. v. Wenche M 20

21 ta bilder i tide og utide, langt mindre filme! Jo nærmere samtiden vi kommer, jo mer lyd- og bildemateriale har vi, men dessverre er kvaliteten ofte dårlig. Derfor er det også viktig at vi gjør denne innsamlingsjobben profesjonelt, og at vi satser på kvalitet. Prominente intervjuobjekter Det er vanlig å høre at teatrets forgjengelighet er forskningens hovedproblem? Nettopp, men det er dette vi forsøker å gjøre noe med! Vi gjør en til tre timer med opptak med hvert av intervjuobjektene. Vi tar også opp egne lydspor som skal oversettes til tekst. Alt råmaterialet blir disponibelt for Oslo Museum avdeling Teatermuseet. Vi sitter på så mye råmateriale nå at museet kan arrangere utstillinger i flere år framover. Denne helgen intervjuer dere blant annet Toralf Maurstad, Merete Skavland og Helge Reiss. Hvilke kriterier er lagt til grunn i valg av intervjuobjekter? Vi forsøker å dekke ulike faggrupper: Regi, administrasjon og håndverkere i tillegg til skuespillere, slik at intervjuene tilsammen kan gi et helhetlig bilde av situasjonen. Av naturlige årsaker har vi også begynt med å intervjue de eldste. Den eldste som er med, er vel Stein Grieg Halvorsen på 98. Han var det helt fantastisk å møte. Han har egne scrapbøker fra så langt tilbake som 1928, og besitter i tillegg en helt unik brevsamling fra sin far, teaterkomponisten Johan Halvorsen. Vi har kontakt med Nasjonalbiblioteket angående fremtidig bevaring av disse og andre unike dokumenter. Levende kilder Hvordan har dere blitt mottatt? Helt fantastisk. Vi har med litt blomster og godsaker når vi kommer, og har det enormt trivelig sammen før vi begynner intervjuet. Anne er jo den som er forskeren av oss, så min oppgave i dette er å lage en god og trygg stemning, slik at alle får snakke om det som var viktig for dem. Hva spør dere om? Vi har noen faste spørsmål som vi stiller til alle vi snakker med, slik at det skal være mulig å få et mest mulig helhetlig bilde. Kanskje kan man også organisere svarene i temabaserte bolker senere. Det spørsmålet som kanskje ligger meg nærmest er «Hvordan begynte det?» Det er et åpent spørsmål som setter i gang mange historier. Noen av de vi snakker med har jo fått skrevet sine biografier allerede, men i denne levende formidlingen kommer det fram nyanser og kanskje også emner som ikke tidligere har blitt berørt. Jeg tror det kan komme veldig mye spennende ut av dette. av I d a W i l l a s s e n edbøe, Toralv Maurstad og Anne Helgesen. Nyvalgt æresmedlem i skuespillerforbundet Helge Reiss bidrar til historiearkivet. 21

22 b ø k e r Bok om motstandsmannen Gleditsch Førsteamanuensis Thoralf Berg syns ikke teatrenes krigshistorie har fått oppmerksomhet som fortjent. Derfor har han brukt fritiden sin på å skrive en bok om skuespiller og teatersjef Henry Gleditsch, som ble henrettet av nazistene i A rkitektur, litteratur, musikk; alle disse kunstretningene har fått sin norgeshistorie skrevet. Hvor blir det av norsk teaterhistorie? Det forskningsmiljøet vi har innen teater, har ikke vært historisk innrettet. I akademia er man opptatt av å distansere seg fra institusjonsteatret. Men historien må ikke glemmes! Thoralf Berg er så ivrig at salaten blir stående urørt. Vi sitter i Litteraturhusets kafé for å diskutere Bergs nyutgitte bok: Henry Gleditsch skuespiller, teatergründer, motstandsmann. Boken følger Henry Cochrane Gleditsch fra oppvekst på Vettakollen, gjennom turbulente år i norsk teaterliv, til hans siste dag som sjef for Trøndelag Teater. Fortjente bok Gleditsch huskes jo fremdeles av de som er over 80. Men egentlig er det unge mennesker som bør lese den siste delen, som handler om teatrets motstandsarbeid under krigsårene. Det er jo da det begynner å bli riktig spennende, det ser jo vi som utgivere også. Med vi mener Berg seg selv og forlegger Sverre Nyrønning i Communicatio forlag. Planen om en bok ble til under et møte i Trondheim faglitterære forening. Dette er en bok om motstandsmannen Gleditsch, ikke privatpersonen. For oss var det viktig å få fram krigshistorien, og det at han våget å stå i mot okkupasjonsmakten. Han var nok kanskje ikke blant de største skuespillerne, men han var en stor strateg. Under hele okkupasjonen drev han én strategi mot okkupantene og en for det norgestro publikum. Helt konkret valgte Gleditsch å satse på et anti-nazistisk og nasjonalistisk repertoar. I tillegg brukte han alle mulige midler for å forhale og forsinke okkupasjonsmaktens planer for teatret. Holdningsskapende ikkevold Blant Gleditschs motstandsmarkeringer finner vi handlinger som å fjerne teatrets flaggstenger før Quisling kom til byen, slik at det ikke kunne flagges. For en leser som aldri har opplevd krig, er det overraskende å se hvordan relativt små provokasjoner kunne føre til så voldsomme motreaksjoner fra okkupasjonsmakten? Gleditschs og teatrets markeringer var til stor støtte for folket. Når det gjaldt å mobilisere publikum, var Gleditsch helt enestående. Han var fra første stund klar for å fremme et repertoar som skulle sette mot i publikum. Han drev sitt motstandsarbeid uten å gripe til våpen. Han fant det aldri nødvendig å ty til vold. Forfatter Thoralf Berg Likevel måtte Henry Gleditsch selv bøte med livet. Under unntakstilstanden i Trondheim i oktober 1942, ble han arrestert og skutt. Den «glemte» motstandskampen Det ble gjort et holdningsskapende motstandsarbeid også fra andre teatres side under krigen og i førkrigsårene? Ja, ja. Skuespillerne og teaterarbeiderne var blant de første som stod opp mot okkupantene. Det ble gjort et betydelig arbeid, både her hjemme i Norge og gjennom Fri norsk scene i Sverige. Dette var en gruppe skuespillere og instruktører som hadde blitt nødt til å flykte fra Norge, og som slo seg sammen i eksil. De spilte ved norske forlegninger, men også ved 22

23 b ø k e r Dramaten og andre større scener, for å styrke Norges sak. På hjemmefronten motarbeidet man tyskerne så aktivt at flere teatersjefer måtte rømme landet. Revyene som ble spilt var utsatt for forhåndssensur under hele krigen. Men ingen kunne jo forhåndssensurere en skuespiller som la inn en gest eller en ekstra vri på replikken. Støtte fra publikum Ved Nationaltheatret gikk skuespillerne så langt som til å sette fyr på sin egen scene for å forhindre at nazistene tok den i bruk. Brannen kom ut av kontroll, men den viser hvor intens motstanden var. Skuespillerne fikk publikums fulle støtte og medvirkning. Trøndelag Teater hadde et besøkstall på nesten i sesongen 38/39. I sesongen 41/42 da teatret hadde befestet sin nasjonale linje, var det totale antall besøkende imponerende Akkurat det samme skjedde ved National og Det Norske Teatret. Tenk hvilken utfordring det er å drive et teater i krigstid, når det er rasjonering på alt! De måtte søke om sigaretter og stoffer til kostymer. Men noe fikk de jo. Det var i okkupasjonsmaktens interesse. Mørklagte teaterbygninger er et sterkt symbol på at noe er galt i et samfunn. Teater som motstand Det som skjedde med teatersjef Henry Gleditsch og Trøndelag teater i krigsårene, eksemplifiserer at teater som motstand [...] ikke bare har en symbolsk verdi, men kan ha konkret og praktisk betydning skriver du i boken. Ser du at samtidsteatret har en slik betydning? Jeg sitter jo og venter på at teatret skal ta tak i den store utfordringen vi har foran oss i dag, nemlig Klimakrisen. Man må jo gripe til En folkefiende, tenker jeg! Eller et helt nyskrevet stykke med samme tematikk. Det viktigste med både teater og teaterhistorie er jo å se teatret i lys av sin tid. Jon Nygaard mener jeg har sagt at han kunne se varslene om opprøret mot Sovjetunionen i øst-tysk teater før murens fall. Teatret består tross alt av bevisste mennesker. De lever ikke i en egen kunstnerboble, se bare Sven Nordins tydelige stillingstagen til norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Hadde ikke skuespillerne forholdt seg til omverdenen kunne de ikke vært kunstnere. Ikke svart-hvitt Jeg har ikke klart å finne noen uttalt politisk holdning hos Gleditsch, rent bortsett fra den anti-nazistiske. Jeg tror han lot være å flagge sitt politiske ståsted fordi han ønsket å virke mest mulig samlende. Det lykkes han nok også med; jeg er sikker på at også mange av Trøndelags nazister gråt da de hørte at han var skutt. Det man må være svært oppmerksom på når man forholder seg til kildelitteratur fra etterkrigstiden, er at den er skrevet for en tid med nasjonsbygging og helteskapelse. Historien om Gleditsch er en heltehistorie, men vi har jo gode mennesker og skuespillere som tilhørte den andre siden også. Det skal man ikke glemme, men heller ikke fordømme. Du sier i forordet at andre yrkesgruppers motstandskamp har blitt tydeliggjort gjennom utstillinger og faghistorie, mens skuespillerne har måttet nøye seg med omtale i forbundets jubileumsbøker. Hva tror du er årsaken til at fagpressen ikke har viet større oppmerksomhet til skuespillernes motstandsarbeid tidligere? Ja, det kan du spørre om. Det er utrolig mye spennende forskningsarbeid og skriving som gjenstår. Gi meg støtte, så skal jeg gjøre det, he he. av i d a w i l l a s s e n Henry Cochrane Gleditsch ble født i Kristiania 09.november Debuterte ved Trondhjems Teater våren 1923, 20 år gammel. Engasjement ved bl.a. Stavanger faste scene, DNS og Central følgende tiårsperiode. Flere av teatrene ble tvunget til å stenge p.g.a. nedgangstider. Teatersjef ved Søilen teater i Kristiania fra Av private entusiaster bedt om å utarbeide budsjett og plan for teater i Trondheim i Trøndelag Teater åpnet 14. oktober Offentlig støttet fra august Hans faste motstandsholdning etter invasjonen av Norge 9. april 1940 gjorde Gleditsch upopulær hos den tyske okkupasjonsmakten: Satset på et anti-nazistisk og nasjonalistisk repertoar. Nektet å etterkomme sensurinnstruksen i 1940, avlyste norsk gjestespill i Tyskland, motarbeidet tyske gruppers besøk i Trondheim, nektet å flagge under Quislings ankomst og i forbindelse med statsakten, m.m. Arrangerte publikumsboikott av egen forestilling 9. april 1941, og av tyske gjesteforestillinger. Ble arrestert av nazistene 6. oktober og henrettet 7. oktober

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter Medlemsundersøkelse 2011, Utdrag rapport Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport 1. Introduksjon Rapport fra NSF medlemsundersøkelse 2011. Undersøkelsen ble sendt til alle medlemmer med e-post, og vi

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Søndag 8. februar fremføres Händels Messias i Horten kirke med solister i toppsjiktet og profesjonelt orkester.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Bakgrunnsmateriale til Bedrag av Harold Pinter Trøndelag Teater, Studioscenen Premiere 31. august 2013

Bakgrunnsmateriale til Bedrag av Harold Pinter Trøndelag Teater, Studioscenen Premiere 31. august 2013 Bakgrunnsmateriale til Bedrag av Harold Pinter Trøndelag Teater, Studioscenen Premiere 31. august 2013 Emma og Robert er tilsynelatende lykkelig gift. De har to barn og har hver i sær interessante jobber.

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. MUNCHiFREDRIKSTAD. i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Forord Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad Maria Gripe Tordivelen flyr i skumringen Oversatt av Tove Gravem Smestad Forfatteromtale: Maria Gripe (1923-2007) skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. Hun var en produktiv og svært prisbelønnet forfatter,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer