MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I forkant av møtet kl blir det informasjon fra PPS v/john Rullestad. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 1/09 07/1865 BUDSJETT /09 09/169 IKT - PLAN FOR GRUNNSKOLENE I KARMØY 3/09 08/814 ENDRING I VEDTEKTENE FOR SKOLEFRITIDSORDNINGA I KARMØY 4/09 08/1370 HØRING AV PLANPROGRAM: KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR KARMØY KOMMUNE 5/09 08/528 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR Statusrapport pr. januar vil bli ettersendt/utlagt i møtet. 6/09 08/499 REFERATSAKER - HSK /09 08/526 EVENTUELT Karmøy rådhus, John K. Holvik (s) leder Ørjan Røed skole og kultursjef

2 BUDSJETT 2009 Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 07/1865 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/09 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar fordelingen innen de ulike funksjonene med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 117/08 BUDSJETT ØKONOMIPLAN Side 2 av 36

3 BAKGRUNN Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett for 2009 fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett 2009, og kommunestyrets vedtak den i sak 117/08 Budsjett og økonomiplan og sak 118/08 Gebyr- og avgiftssaker. SKOLE- OG KULTURETATEN Revidert budsjett i skole- og kulturetaten var i 2008 på 470,386 millioner kroner. Økningen til neste år blir på 40,429 millioner, tilsvarende 8.8%. Budsjett 2009 blir da 510,815 millioner. Antall årsverk i skole- og kulturetaten var i 2008 på 1005,69. Rent teknisk opprettes det stillingshjemler, som er et system som sier noe om hvor mange ansatte og årverk det er på den enkelte arbeidsplass. Med visse begrensninger kan etatsjefen overføre eksisterende hjemler mellom arbeidsplasser innen etaten, men det er bare kommunestyret som har anledning til å opprette nye eller fjerne eksisterende hjemler med tanke på totalantallet. I 2009 viser antall hjemler 1027,83, men det er foretatt rent økonomiske kutt innen skolesektoren uten at dette gjenspeiles i hjemmelsregisteret. Kuttet vil reelt sette tilsvare rundt 8,5 årsverk. Målet er at hjemmelsregisteret skal oppdateres til oppstart av budsjettarbeidet for 2010, slik at det er samsvar mellom antall hjemler og økonomi. Antall tilførte stillinger innen skolesektoren er større enn nedgangen. Dette henger sammen med Stortingets satsing på tidlig intervensjon, altså prioritering av de yngste elevkullene. Økningen i timetallet for elever på mellomtrinnet knyttet til fysisk aktivitet må dekkes av egne midler. Internt i skolesektoren vil barnetrinnet være vinner på bekostning av ungdomstrinnet. Det er foreløpig ikke avklart hvilke føringer som skal ligge for de nye timene til fysisk aktivitet, men dette vil forhåpentlig være på plass før skolestart høsten Per dags dato kjenner vi altså ikke de økonomiske konsekvenser at vedtaket. En annen usikkerhetsfaktor inne skolesektoren er avtale inngått mellom KS og undervisningsorganisasjonene, også underskrevet av kunnskapsministeren. Avtalen lager et system for videreutdanning av lærere, og er i utgangspunktet et fornuftig og godt system. Men det forutsetter store økonomiske belastninger på kommunene, og det foreligger i dag ikke økonomiske midler. Her må vi vente på en avklaring fra statlig hold. I ytterste konsekvens må kommunen finne midler internt, og da må eventuelt disse tas fra oppgaver som etaten i dag løser. Innen barnehagesektoren endres antall hjemler i kommunale barnehager. Det henger sammen med nedlegging av Fosen og Torvastad barnehager, ny barnehage i sone 3 og ekstra satsing på barn med spesielle behov. Summen av dette blir en reduksjon på 3,86 hjemler. Fra 1. januar 2009 innføres rettighet i Barnehageloven som gir barn en individuell rett på barnehageplass. Ny 12a lyder: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Side 3 av 36

4 Ut fra disse kriteriene har Karmøy kommune full barnehagedekning, og i 2009 løses dette praktisk delvis med midlertidige plasser. Når den nye kommunale barnehagen i sone 3 er tatt i bruk, vil barnehagestrukturen i kommunen være på plass. Det skal da være et tilbud som stort sett gir foreldre en barnehageplass i egen sone. I dag har vi en barnehagedekning på 76,8%, og denne vil stige ytterligere i løpet av Hva som til enhver tid er full barnehagedekning avhenger av flere faktorer, og det vil være en kontinuerlig oppgave å tilpasse tilbud og etterspørsel. Det er ikke foretatt endringer innen kulturavdelingen med tanke på antall hjemler. Det er opprettet en egen stilling som leder av museer og reiseliv, som også skal koordinere arbeidet knyttet til Avaldsnesområdet. Avaldsnes blir et sentralt område innen avdelingen i 2009, da det er forventet at utgravningene starter i sommer. FUNKSJON 120 ADMINISTRASJON Skole- og kulturetaten fullførte arbeidet med å ferdigstille omorganiseringen av etaten i Det er nå egne avdelingssjefer for skole, barnehage og kultur. Dette vil gi et tettere samarbeid mellom sentraladministrasjonen og den enkelte enhet. Kulturavdelingen har et desentralisert tilbud og ønsker å kunne tilby et allsidig kulturtilbud for kommunens innbyggere som både kulturprodusent og konsument. Kommunen har flere kulturarenaer, men ikke alle er tilrettelagt for kulturaktiviteter. Det har de senere år vært en økning i antall brukere av kulturhusene og antall tilbud og elever ved kulturskolen. Skal kommunen kunne legge til rette for denne økningen er det behov for å ha flere kulturarenaer som er tilrettelagt for enkelte kulturuttrykk og arenaer for kulturformidling. Karmøy kommune har en usedvanlig stor og rik kulturarv og kommunen har utarbeidet en kulturminneplan. Kulturminneplanen har fokus på viktigheten av å ta vare på våre kulturminner og historie. Planen er et godt grunnlag for en god og effektiv kulturminneforvaltning. På forsommeren 2009 starter utgravningene ved kongsgården på Avaldsnes. Dette blir et stort prosjekt der også skole- og kulturetaten vil måtte bidra. I løpet av 2009 skal oppgraderingen av barnehagesektoren med tanke på plass for alle søkere være på plass. Det vil da være 33 barnehager i Karmøy, 9 av disse er kommunale og i tillegg er det 2 barnehager i privat eie med kommunalt ansatte.. Kommunen blir nå pålagt en tilsynsplikt overfor barnehagene som er adskillig mer krevende enn før. Dette vil gjelde overfor alle typer barnehager, både private og kommunale. Karmøy har i dag ikke et godt nok system for tilsyn, og det må på plass i løpet av Innen skolesektoren har administrasjonen hatt store oppgaver knyttet til oppdatering av ansatte når det gjelder ny læreplan. Siste del av den nye læreplanen kunnskapsløftet innføres høsten 2008, og det må også fremover legges mye arbeid i å oppfylle målene den stiller. Arbeidet med å knytte barnehage og skole sterkere sammen er i gang, og i 2009 vil det også bli en sterke forkusering på overgangen grunnskole og videregående. Fra statlig hold pålegges skolene å ha særlig fokus på både individvurdering og skolevurdering. Side 4 av 36

5 FUNKSJON 201 FØRSKOLE Mål 2009 Full barnehagedekning Oppstart av ny barnehage i sone 3 Utdanne, rekruttere og beholde pedagoger Fokusere på arbeidet med å få gitt et forsvarlig tilbud til barn med spesielle behov Overgangen barnehage skole Opprette nytt system for tilsyn med barnehagene Fokusere på kosthold og helse Strategi for kompetanseutvikling Administrasjonsressurs for styrere Barns rett til barnehageplass Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal drives i henhold til Lov om barnehager. Barnehagens læreplan - Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver - er forskrift til loven. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder og støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, samt gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Utfordringer Barnehagesektoren har vært under stort press de siste årene på grunn av kravet om full barnehagedekning og en læreplan som gir økte og mer spesifikke krav til pedagogisk innhold og organisering. Den kraftige utbyggingen og et godt arbeidsmarked har ført til at flere og yngre barn søkes til barnehagene. Den sterke utbyggingen av barnehager innebærer også stor mangel på utdannede pedagoger, lokalt og nasjonalt. Kommunen har i henhold til Lov om barnehager plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Soria-Moria - erklæringen hadde som mål å sørge for full barnehagedekning innen utgangen av På grunn av økte fødselstall, et godt arbeidsmarked og kapasitetsproblemer i byggebransjen, klarer en i Karmøy kommune først å oppfylle dette målet ved utgangen av Dette gjennom effektivisering, kommunale utbygginger og ved hjelp av private utbyggere. Side 5 av 36

6 Fødselsprognoser indikerer dekningsproblemer i sone 3, men ved den vedtatte utbyggingen av kommunal barnehage på Sundveien og planlagt utvidelse av Aski Eidsbakkane barnehage, skal brukernes spesifikke ønsker om plass kunne innfris. Ved barnehagestart 2008 var det totalt 35 barnehager i Karmøy kommune. Etter kommunestyrets budsjettvedtak legges Fosen barnehage og Torvastad barnehage ned fra sommeren Antall barn og ventelister Ved barnehagestart 2008 var det totalt 35 barnehager i Karmøy kommune. Etter kommunestyrets budsjettvedtak legges Fosen barnehage og Torvastad barnehage ned fra sommeren I de senere årene har det vært en voldsom økning av antall barn med plass i barnehage. I tillegg har det også vært en markant økning når det gjelder antall timer opphold per dag. Flere ønsker heldagsplass. Høsten 2008 vil det i Karmøy være ca barn i barnehagene. Dette er en økning på mer enn 200 fra i fjor og over 1100 siden Fra 1. januar 2009 gis det i lovs form en individuell rett til barnehageplass, og kommunen er da forpliktet til å gi alle søkere barnehageplass. Nye barnehager, både kommunale og private, er under oppføring og en forventer full barnehagedekning når den nye kommunale barnehagen i sone 3 er på plass, forhåpentligvis til barnehageåret starter i august. I følge Kostra- rapporteringen, har Karmøy kommune 76,8% barnehagedekning i alderen 1-5 år. Gjennomsnittet for Rogaland er 84,3%, mens landsgjennomsnittet er 84,3%. Fjorårets tall er henholdsvis 73,1%, 78,2% og 80,9%. Problemstillingen er hva full barnehagedekning er. Dette vil kunne variere over tid og med for eksempel situasjonen på arbeidsmarkedet. I Karmøy legger vi til grunn at vi skal kunne gi plass til minimum alle som etter loven har rett til plass. I praksis vil det si at vi skal kunne ta imot alle søkere. Førskolelærermangel Arbeidet innen barnehagesektoren har de senere årene i stor grad handlet om utbygging for å kunne tilby barnehageplass til alle som ønsker det. Nå når dette ser ut til å komme på plass, har departementet varslet at fokuset kommer til å dreie seg om kvalitet og innhold i barnehagene. Det skal legges fram en stortingsmelding om dette temaet i Høgskolene har ikke greid å holde tritt med den raske utbyggingstakten når det gjelder antall utdannede førskolelærere, noe en merker i Karmøy og ellers i landet. På landsbasis mangler en i dag over 4000 førskolelærere. Når en ikke har kvalifiserte pedagoger, må en beordre assistenter eller fagarbeidere til å fylle pedagogstillingene. I Karmøy er det i dag 14,35 årsverk på dispensasjon, mens tilsvarende tall i fjor var 8,2. I forfjor 4,5. For å imøtekomme dette behovet har Karmøy kommune i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund fått i stand en desentralisert førskolelærerutdanning som startet høsten Studentene er fast ansatte assistenter i kommunen, med minimum 4 års praksis. Det betyr at vi får en arbeidskraft som har stor realkompetanse og som allerede er etablert i kommunen. Overgangen barnehage skole I Karmøy kommune er det fattet vedtak i Hovedutvalg skole og kultur om å styrke både det pedagogiske og organisatoriske samarbeidet mellom barnehage og skole. Vedtaket trådte i kraft august 2008 og innebærer et forpliktende samarbeid om pedagogisk innhold og organisatoriske rutiner for overgangen. Side 6 av 36

7 Tilsyn En annen stor utfordring er bestemmelsene om tilsyn, som er forsterket i den nye barnehageloven. Kommunen skal føre tilsyn med samtlige barnehager i kommunen og i løpet av 2009 vil det si barnehager. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Tilsynsansvaret omfatter også tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet. Rammeplanen angir barnehagens samfunnsmandat og er et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetens tilsyn med virksomheten. barnehageår vil en få på plass retningslinjene for tilsynsplikten, og vil eventuelt komme tilbake til behovet for økt bemanning i budsjett Kosthold Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler og helsedirektoratets nye og skjerpede retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Forrige barnehageårs satsing på kosthold i Karmøybarnehagene, har tilført barnehagene ny kompetanse, endrede holdninger og en sunnere praksis. Videre resulterte kostholdsprosjektet i boka Karmøybarnehagenes kostholdsbok, som er ment å være et verktøy for barnehagene lokalt og nasjonalt for å oppfylle lovens krav om mat, kosthold og helse. Strategi for kompetanseutvikling I tråd med målsettingen om høy kvalitet i barnehagen ønsker Kunnskapsdepartementet gjennom "Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren " å sette fokus på barnehagen som en lærende organisasjon. Strategien er tilpasset dagens situasjon i barnehagen og skal være et verktøy for videre utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. Fire fagområder prioriteres i strategien: Språkmiljø og språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og pedagogisk ledelse. Mål for strategien er at de ansattes kompetanse styrkes innenfor strategiens prioriterte satsingsområder og det mandatet og loven gir og å styrke barnehageeiers og kommunen som barnehagemyndighet sin rolle i kompetanseutvikling. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. For å sikre dette, må kommunene utvikle og gjennomføre planer for kompetanseutvikling. Denne planen er grunnlaget for tildeling av kompetansemidler fra staten. Karmøy kommune har utarbeidet en slik plan, og får dermed de offentlige midler som kommunen skal ha. Administrasjonsressurs for styrere Den sterke utbyggingen av barnehager og krav til kostnadseffektive enheter har resultert i bygging av større enheter. Det innebærer flere avdelinger, ansatte, barn og foreldre og et betydelig merarbeid for styreren. Styreren har et pedagogisk, administrativt og økonomisk ansvar for sin virksomhet og kravene til dokumentasjon av virksomheten har blitt mer omfattende med årene i og med det sterke fokuset på tilsyn i henhold til 16 i Lov om barnehager. Mer tid går med til rent kontortekniske arbeid. Hovedtariffavtalen sier at i barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver og at Side 7 av 36

8 det i store barnehager bør opprettes stilling som assisterende styrer. I Karmøy regner vi barnehager med over 4 avdelinger som store barnehager, og i løpet av 2009 vil vi ha tre slike barnehager. I kommunestyrets budsjettvedtak pkt. 19 står det: Kommunestyret forutsetter at dersom det er nødvendig å utvide styrerressursen ved store barnehager, må dette løses innenfor vedtatt budsjett. Administrasjonen vil jobbe med problemstillingen, og har som mål å få til et system med assisterende styrer for de nevnte tre barnehager i løpet av Rammefinansiering Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 57 ( ) at statlig øremerkede barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar Kommunene får fra dette tidspunkt et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Prinsipper og konsekvenser av innlemming for kommunene omtales i kommende kommuneproposisjoner. Avhengig av hvilket system Stortinget velger, må kommunene eventuelt lage vedtekter for blant annet godkjenning av søknad og kommunalt tilskudd til private barnehager. Husleie for private barnehager i kommunale bygg Hakkebakkeskogen barnehage og Rusvik naturbarnehage er private barnehager som drives i kommunale bygg. Tilskudd til disse barnehagene er fram til inneværende år fratrukket en beregnet årlig husleie på henholdsvis kr ,- og ,-. For å rydde opp i spesielle ordninger som kan gi et feilaktig kostnadsbilde, foreslås det å fakturere leiekostnadene til barnehagene fra Skole- og kultursjef utbetaler dermed ordinært tilskudd til barnehagene slik at alle private barnehager har samme system. Dagens system har skapt forvirring og klager fra enkelte private barnehager. For å rydde opp i dette foreslås det at skole- og kultursjefen øker tilskuddet med kr ,- fra år 2009, samtidig som teknisk sjef øker leieinntektene tilsvarende. Kommunen får altså ingen kostnader ved dette. Ny kommunal barnehage i sone 3 Det vises til sak 7/07 i kommunestyrets møte den hvor det ble vedtatt å bygge ny kommunal barnehage i sone 2 som erstatning for Markje barnehage som er for liten og holder til i uhensiktsmessige lokaler. På grunn av endrede behov for barnehageplasser, ble denne barnehagen vedtatt flyttet til sone 3 på Sundvegen, sak 65/08 i kommunestyrets møte den I vedtaket heter det at 11,40 pedagogstillinger og 10,65 assistenstillinger innarbeides i budsjett for 2008 for å få full bemanning når barnehagen starter ordinær drift. På grunn av flytting av tomt til annen sone og omreguleringer, har arbeidet med oppføring av barnehagen dratt ut i tid. Planlagt oppstart er høsten Nedleggelse av Torvastad barnehage i sone 4 Kommunestyret vedtok nedleggelse av Torvastad barnehage i sitt budsjettvedtak den Personalet overføres til ledige stillinger i andre kommunale barnehager, og dette skjer etter de regler som gjelder etter avtaleverket. Kommunen har fellesopptak av barn til barnehageåret våren 2009, og barna fordeles da etter søknad, ønsker og plasser. De ledige hjemlene brukes til å styrke tilbudet rettet mot barne med spesielle behov og ellers overføring av hjemler til ny barnehage i sone 3. Side 8 av 36

9 Nedleggelse av Fosen barnehage i sone 5 Kommunestyret vedtok nedleggelse av Torvastad barnehage i sitt budsjettvedtak den Personalet overføres til ledige stillinger i andre kommunale barnehager, og dette skjer etter de regler som gjelder etter avtaleverket. Kommunen har fellesopptak av barn til barnehageåret våren 2009, og barna fordeles da etter søknad, ønsker og plasser. De ledige hjemlene brukes til å styrke tilbudet rettet mot barne med spesielle behov. FUNKSJON 202 GRUNNSKOLEN Mål 2009 Gi særlig oppmerksomhet omkring spesialundervisning og tilpassa opplæring et overordna prinsipp i Kunnskapsløftet Utvide samarbeidet mellom barnehage og skole Veiledningstjenesten aktivt med i prosessene i skolene Gjennomføre skoleevaluering og oppfølging i henhold til opplæringslova for 6 skoler. Sammen med HSH og samarbeidende kommuner i Nord-Rogaland etablere videreutdanning/etterutdanning innen prioriterte områder i kommunal utviklingsplan Gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid i henhold til i kommunestyrets vedtatte utviklingsplan for Opprettholde aktivitetsnivået i arbeidet med psykososialt miljø, Zero- og PALSprogrammene, internasjonalt arbeid, skoleledelse og Kulturskrinet Gjennomføre innføringskurs i lokal skoleledelse for nytilsatte skoleledere Fortsette oppgraderingen og utvikling av IKT i skolen Utbygging/rehabilitering Åkra ungdomsskole Tilrettelegging for arbeidsplasser i kulturskolen Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet vil fremdeles være en stor utfordring. En omlegging fra prosessorientert undervisning til en undervisning der oppmerksomheten rettes mot målene i fagene på de forskjellige trinn og videre mot målene for den enkelte elev, er en krevende omstilling. Dette fordrer nytenking på viktige områder som organisering av skolen, tilrettelegging for den enkelte, undervisningsmåter og ikke minst, innen vurdering både av elever og skolen som organisasjon. Strategi- og utviklingsplan - utviklingsarbeid Kommunestyret har i strategi- og utviklingsplanen vedtatt at hovedfokus de neste tre årene skal settes på elevvurdering og grunnleggende ferdigheter, det vil si: lesing, skriving, regning, muntlig framstilling og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdigheter skal inngå i alle fag. Kommunestyret prioriterte områder forutsetter et systematisk utviklingsarbeid både i skolene og på kommunenivå. Skole- og kultursjefen mener at Karmøy kommune har et apparat som kan ivareta dette. Oppgavene ivaretas innenfor eksisterende rammer. Side 9 av 36

10 Vurdering i skolen Skolen påvirkes stadig mer av det globale samfunn. Ferdigheter og tilstander blir målt opp mot andre nasjoner. Et viktig tiltak for å heve kvaliteten i skolen, er skolevurdering. Det er lovfestet at kommunen skal ha et forsvarlig system for skolevurdering og et system for oppfølging. Karmøy kommune har fra våren 2005 drevet forsøk med skolevurdering etter et opplegg som tilfredsstiller de krav lov og forskrifter setter. Høsten 2008 vedtok kommunestyret rammeverk for vurdering i og av Karmøyskolen. Det legges opp til et system der hver skole hvert femte år får besøk av eksterne vurderere. Dette vil være personer fra høgskolemiljøet og egne ansatte fra veiledningstjenesten. Viktige deler av skolens drift blir da lagt under lupen, og det klages en omfattende rapport. Hensikten er deretter at skolen selv skal videreutvikle seg ved hjelp av de opplysninger som kommer fram i rapporten og i samtaler. Digitale verktøy Barn og unge som vokser opp i dag, kommuniserer over landegrenser, verdensdeler og kulturer ved hjelp av digitale verktøy. Det å beherske digitale verktøy er den del av den kunnskap som i dag må til for å prestere på høyt nivå. Vår framtid som nasjon avhenger av at skolen følger med i denne utviklingen, og bruk av digitale verktøy skal gå inn i all undervisning. Hovedutvalg skole og kultur har vedtatt en IKT-plan for grunnskolen i Karmøy. Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet og setter klare mål for elevenes læring på de forskjellige klassetrinn. Den generelle bemanningen Antall elever per årsverk har gått opp de siste årene. Karmøy har 12,6 elever per pedagogisk årsverk i grunnskolen. Gjennomsnittet i Rogaland er 12,3 og det samme er landsgjennomsnittet. Hvis Karmøy hadde ligget på landsgjennomsnittet, hadde vi hatt 11,5 flere årsverk. Dette er stillinger som låg inne før 2004, og som vi før kunne disponere til elever med ekstra behov for hjelp, men ikke et definert behov for spesialundervisning etter Opplæringsslova. Det er de som nå merker ressursnedgangen mest. Dette er en gruppe elever som er avhengig av tett oppfølging for å få ut sitt vekstpotensiale. Når disse eleven ikke blir godt nok ivaretatt, kan de bli definert over i gruppen av elever som har lovfestet rett til spesialundervisning. For skoleåret 08/09 er trykket så sterkt at skole- og kultursjefen har sett seg tvunget til å dele ut så mye ressurser til spesialundervisning at en balanserer på stram line og har lite å på om det skulle oppstå situasjoner som krever ekstra tildeling. Revisjonen har påpekt at ressurstildelinga ut fra sammenlignende kommuner er lav. Fra og med skoleåret 08/09 går elevtalet ned med 62 på barnetrinnet og 10 på ungdomstrinnet. Sammensetningen av elever gjør at det ikke blir noen reduksjon i klassetall. Dette resulterer i en ressursnedgang knyttet til elevfaktor på 40 timer i uken, som tilsvarer 1,6 stilling på årsbasis. Elever med omfattende behov for støtte og tiltak En del elever har problemer med å finne seg til rette i skolen og hverdagen ellers. Tidligere galdt dette oftest elever på ungdomsskoletrinnet. Der har vi i dag både interne og eksterne tiltak. Holmen skole har vært en god løsning for mange. Vi vil sette aktiviteten som kommer i Stangelandsvågen og båtprosjektet sammen med tilbudet som gis ved Tårnet, inn under holmenparaplyen. Det trengs en videre strukturering av tiltakene mellom Holmen og ungdomsskolene. Dette vil skole- og kultursjefen arbeide med i kommende år innenfor Side 10 av 36

11 eksisterende rammer. Når det gjelder opplegget for virksomheten i Stangelandsvågen, vil en komme tilbake til det i budsjettet for De siste årene har det vært en utvikling der vi ser elever med tydelige psykososiale vansker på alle klassetrinn, også skolestartere. De fleste får hjelp og blir hjelpt gjennom eksisterende ressurser og hjelpeapparat. Men det finnes også en del som må følges opp utover det som er mulig å oppnå gjennom de rammer vi har for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Dette er ofte elever som i tillegg til å ha store vansker med seg selv og gjør undervisningssituasjonen vanskelig for de andre elevene. Situasjonen rundt disse oppleves gjerne skremmende og voldelig. For å avhjelpe situasjonen, og da med prioritet på mellomtrinnet, vedtok kommunestyret i budsjett 2009 å avsette midler tilsvarende 4 årsverk beregnet på alternativ opplæringsarena. Dette planlegge4s våren 2009, med tanke på oppstart fra skolestart i august. Merkantil bemanning knyttet mot skolene De merkantile stillingene på skolene i Karmøy er små sammenlignet med andre kommuner. Det har i flere år vært et ønske om å få økt disse, slik at rektorene kan bruke sin tid til andre viktige oppgaver. Skole- og kultursjefen har lenge pekt på at dette er et reelt behov, og etter som skolen blir pålagt stadig flere oppgaver, er det dårlig økonomi i å la skolelederne bruke for mye tid på merkantile gjøremål. Kommunestyret fant ikke midler til dette i Behovet for arkiv og dokumentasjon er økende. Mangel på dette kan i verste fall føre til tapte rettssaker og økonomiske konsekvenser. Det ansettes derfor en ressursperson i 80% stilling som kan drive opplæring og oppfølging av administrativt og merkantilt personale på skolene, og etter hvert også i barnehagene. Personen vil ha sin arbeidsplass i kommunens sentrale arkiv/ postmottak og være ressursperson for interne/eksterne enheter. Tidlig innsats I Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen blir det sagt mye om kvaliteten i norsk skole og hva en ønsker å gjøre for å bedre den norske skole. Stortinget har vedtatt å fokusere på tidlig intervensjon, og det er satt av midler til dette i statsbudsjettet. Kommunestyret har videre vedtatt midler tilsvarende 16 årsverk knyttet mot stillinger på småskoletrinnet. Fysisk aktivitet I statsbudsjett for 2009 er det vedtatt utvidet skoledag på mellomtrinnet. Dette knyttes til én times forlenget skoledag i uken for 5., 6. og 7. klasse, altså totalt 3 timer i uken. Timene skal nyttes til fysisk aktivitet, men skal ikke være en del av kroppsøvingsfaget. Innholdet knyttet til ordningen er ute på høring. Det er i budsjettet ikke avsatt midler til tiltaket, og ressurser må da tas fra andre deler av undervisningen, særlig ungdomstrinnet. Reduksjon i vikarutgifter Kommunestyret vedtok i budsjettvedtaket å redusere midlene til vikarutgifter i etaten med 1,6 millioner i Det er særlig skoler og barnehager som vil merke dette, da de driver med lovpålagte aktiviteter som skal gis. Lønnsreduksjon ved sykefravær, elevnedgang med mer Side 11 av 36

12 Kommunestyret vedtok i budsjettvedtaket å redusere midlene til sykefravær med mer i etaten med 1,8 millioner i Med en nedgang i elevtallet i 2009 hentes noe inn her, men ikke fullt ut. Torvastad Kommunestyret vedtok i 1999 Samla Plan skole og kultur. Den prioriterte utbygging og rehabilitering innen skolesektoren. Åtte skoler stod på denne listen, og seks er nå fullført. Den syvende er Åkra ungdomsskole, som nå er under planlegging. Håland skole er den åttende og siste på denne prioriterte listen. Det kommer nå politiske innspill som gjør at en skal se på hele Torvastadområdet under ett i den videre planlegging, og det er i budsjettet satt av planleggingsmidler til dette. Fremtidig utvikling Prognosene for utviklingen av elevtallet i grunnskolen viser en kraftigere nedgang enn det som til slutt blir det reelle resultatet. Det er innflytting til kommunen som er årsak til dette. Samtidig er fødselstallene stigende. Folketallsøkningen i kommunen skjer særlig i sone 2 og 5. Åkra ungdomsskole er under planlegging, og i kommuneplanen legges det opp til en sterk vekst i Kolnesområdet. Det er viktig at en starter tidlig med en grundig planlegging av skolestrukturen på fastlandet for å se konsekvensene og behovene av elevøkningen som kommer. Det har også kommet innspill fra Torvastad idrettslag der de ber om at planlegging med tanke på skole og idrettslag sees i en sammenheng. Også her bør planleggingen av fremtidig utvikling startes opp i nærmeste fremtid. Kompetanseheving Det er fra statlig hold innført et system for videreutdanning av lærere samt skolelederutdanning for nyansatte rektorer og rektorer uten slik utdanning fra før. Så langt hersker det usikkerhet rundt finansieringen av ordningen. Nybygg/rehabilitering av skoleanlegg I statsbudsjettet for 2009 er ordningen med rentekompensasjonsordning knyttet mot skoleanlegg gjeninnført. I løpet av en åtteårsperiode vil Karmøy sin andel bli i overkant av 105 millioner kroner. Den finansielle krisen medfører også at staten kan bidra med midler til for eksempel rehabilitering av skolebygg. Skolestruktur I kommunestyrets budsjettvedtaket pkt. 19 står det: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en konsekvensanalyse av nedleggelse av småskoler i Karmøy kommune. Administrasjonen vil arbeide med problemstillingen våren FUNKSJON 211 STYRKA TILBUD FØRSKOLEBARN Antall barn i barnehage i Karmøy har økt kraftig de siste årene, og bare det siste året er det en økning på i overkant av 200 barn. Dette betyr at barnehagene også får en økning av barn som Side 12 av 36

13 trenger, og har krav på, et særskilt tilrettelagt tilbud. Det er også en tydelig tendens at barn med spesielle behov, som allerede går i barnehagen, nå søkes inn med lengre oppholdstid. Dette medfører totalt en kraftig økning i kostnadene knyttet mot disse barna. Opplæringsloven gir føringer for det tilbudet denne barnegruppen har krav på. Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste (PPT) vurderer hver enkelt søknad og hvert enkelt barn og tilrår et timetall ut fra den enkeltes behov. Fra 2007 til 2008 er søknadene som PPT har fått inn fordoblet, fra 53 søknader i 2007 til 110 sommeren I tillegg kommer anbefalinger om hjelp og støtte til oppfølging av barn med diabetes, cøliaki og beinskjørhet. Vi ser også at det er en økning i anbefalt hjelp til psykisk problematikk/autismerelatert problematikk. Skole- og kulturetaten har i dag hjemler tilsvarende 26 årsverk knyttet til barn med spesielle behov. I forbindelse med budsjettet vedtok kommunestyret å øke dette med 6 nye stillinger fra august Midlene hentes fra nedlegging av Fosen barnehage og Torvastad barnehage. Det er i gang utbygging ved Avaldsnes og Kolnes barnehager beregnet på opprettelse av egne avdelinger tilrettelagt for sterkt funksjonshemmede barn. I budsjettet er det bevilget midler til fullføring, og avdelingene skal være i drift fra oppstart av barnehageåret FUNKSJON 213 VOKSENOPPLÆRING Innenfor denne funksjonen gis det opplæring til voksne med behov for spesialundervisning etter sakkyndig vurdering, voksne med rett til grunnskoleopplæring, samt minoritetsspråklige voksne med behov for eller rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter 4A-2 i opplæringsloven. Dette kan være personer med lese- og skrivevansker, ervervede skader (afasi, synsvansker, hørselshemmede, trafikkskadde og lignende), generelle lærevansker og psykiske vansker. Mellom 60 og 65 elever som får spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. Elever med rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1 i opplæringsloven, får tilbud om undervisning i de fagene de trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir etterspurt. Antall elever varierer mellom Utgiftene til opplæring for de to førstnevnte gruppene dekkes av kommunens rammetilskudd, mens det gis statlig tilskudd til opplæring for den tredje gruppen. Det statlige tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, gis i form av et per capita tilskudd for deltakere bosatt etter 1. september 2005 og et tilskudd basert på gjennomført opplæring for deltakere på gammel ordning (overgangsordningen). Pr. capita tilskuddet blir fordelt over en periode på fem år. Tilskuddet for år 1 utbetales i sin helhet uavhengig av hvilket tidspunkt personer bosetter seg i kommunen, mens tilskuddet for år 2-5 blir utbetalt i 2 terminer for personer som er registrert i kommunens NIR-register pr.1. januar. For personer som flytter til eller fra en annen kommune, må de berørte kommunene foreta et økonomisk oppgjør seg imellom etter en fast fordelingsnøkkel der flyttedato er avgjørende for størrelsen på tilskuddet. Side 13 av 36

14 Det er igangsatt interkommunalt samarbeid i forhold til 50 timer samfunnskunnskap og behovsprøvd norsk. Samarbeidet har så lang medført at Karmøy har kjøpt tjenester av nabokommunen. Få deltakere innenfor enkelte språkgrupper og vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte tospråklige lærere i samfunnskunnskap ligger til grunn for samarbeid over kommunegrensene. Ved kjøp av tjenester i andre kommuner er utgiftene betydelig større enn det per capita-tilskuddet kommunen får. Voksenopplæringssenteret har i samarbeid med Vedavågen skole og Kopervik skole hatt et familielæringsprosjekt. Målet var at foreldre fra andre kulturer gjennom et slikt tilbud skulle få økt bevissthet og kunnskap om det norske samfunnet. En viktig forutsetning for at barn skal lykkes i skolen er at foreldrene engasjerer seg i barnas skolehverdag, og dette har vært et til dels vanskelig område. Det var gitt prosjektmidler ut høsten 2008, og arbeidet legges ned i løpet av Det er ønskelig at et mor-barn prosjekt igangsatt av flyktningetjenesten i 2007 viderføres av KVOS. Målet er å gi et tilrettelagt, kvalifiserende tilbud til kvinner med omsorgsoppgaver for små barn. Deltakerne har rettigheter i forhold til introduksjonsloven, men har ikke kunnet delta i ordinære tiltak hovedsakelig på grunn av mangel på barnehageplass. Selv om det fra høsten 2008 skal være tilstrekkelig med barnehageplasser, er det fortsatt ønskelig å kunne gi et tilbud til de som er i morspermisjon (med barn i alderen 0-12 mnd) for at de skal kunne få en viss kontinuitet i opplæringen og for å forhindre isolasjon i hjemmet. Skal Karmøy voksenopplæringssenter kunne organisere og gjennomføre et slikt opplæringstilbud, forutsetter det at det blir avsatt midler fra integreringstilskuddet i tillegg til de midlene skolen får overført til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, til innkjøp av læremidler/utstyr, kjøp av tjenester i forbindelse med temaundervisning, evt. leie av lokaler. De lokalene skolen disponerer i dag er lite egnet til denne type opplæring, dessuten har skolen allerede et plassproblem slik situasjonen er i dag. KVOS har i 2008 igangsatt tre kveldsgrupper for arbeidsinnvandrere fra EU-området. Denne gruppen, som i løpet av kort tid har økt i omfang, har verken rett eller plikt til opplæring. Det vil si at opplæringen er frivillig og den enkelte må selv betale kursavgift. Skolen ser muligheter for å inngå et tettere samarbeid med næringslivet i kommunen for å utvikle opplæringspakker i samarbeid med de ulike bedriftene. Dersom det inngås avtaler med ulike firma der disse betaler for opplæringen, ser vi muligheten for at skolen også kan få inntekter på opplæringen. Hvis kommunen ikke ønsker å satse på denne gruppen, vil de kunne få et tilbud i nabokommunen. FUNKSJON 215 SKOLEFRITIDSTILBUD Siden skolefritidsordningen (SFO) startet som en fast ordning i 1997, har antall elever i ordningen økt år for år. I 2006 så antallet ut til å ha stabilisert seg på rundt 1100 barn. En nedgang i påmeldingen til det korteste tilbudet sammen med et uttrykt ønske fra foresatte om forlenget oppholdstid, gjorde at dette tilbudet ble utvidet til kl fra og med høsten En antok at nedgangen hadde sammenheng med det utvidete undervisningstimetallet i småskolen, og så for seg at en ytterligere økning i timetallet fra høsten 2008, ville føre til en ny nedgang i påmeldingene til det korteste tilbudet. Så har ikke skjedd. Skoleåret 08/09 er det rundt 1200 barn påmeldt. Det startes også opp et tilbud ved Sund skole, slik at det er et SFO- Side 14 av 36

15 tilbud ved alle skoler unntatt Feøy. Antall hele grupper til kl har økt betraktelig, mens det er en liten nedgang i hele grupper til kl Uten økning i undervisningstimetallet, ville det vært vanskelig å opprettholde forsvarlig bemanning i SFO. Dette innebærer at en for kommende SFO-år har samme behov for antall årsverk knyttet til ordningen som for forrige år. Kommunestyret har i sitt budsjett vedtatt en økning på 4,5% i SFO-satsene. FUNKSJON 222 SKOLELOKALER Skolene har noen midler til vedlikehold, men disse er redusert i løpet av de siste årene. De utnyttes likevel maksimalt ved at rektorene søker å se på muligheter sammen med teknisk etat, slik at de til sammen får størst mulig effekt. FUNKSJON 223 SKYSS AV SKOLEBARN I Karmøy benytter ca. 880 elever skoleskyss daglig. Skoleskyss er dels en fylkeskommunal ordning, og dels en kommunal ordning. Den første dreier seg stort sett om skoleskyss på grunn av bestemte avstander fra hjem til skole, eller ved funksjonshemninger. Den kommunale ordningen omfatter hovedsakelig den skyssen som utløses ved politiske vedtak om trafikkfarlige veistrekninger. Felles for både den fylkeskommunale og kommunale skyssordningen er imidlertid at Karmøy kommune som et minimum dekker billettkostnadene for skysselevene. En økning i prisen på bussbilletter, vil derfor ha stor betydning for den kommunale andelen av skyssutgiftene. Det er fattet vedtak i fylkeskommunen om at prisen på en enkeltbillett for barn stiger med én krone. Som en konsekvens av dette vil merkostnadene for skyss av 880 elever tur/retur i 190 skoledager vil totalt utgjøre kr ,-. Det er ikke gitt midler til dette i budsjettet, og midlene må da hentes fra andre deler av etatens driftsbudsjett. FUNKSJON ALLMENT KULTURARBEID Mål 2009 Etablere kulturverksted innen ulike kulturuttrykk Bedre informasjon/markedsføring av fritidstilbud til ungdom Fritidsundersøkelse blant ungdom Ungdomsutveksling Økt medvirkning blant ungdom Kultur og fritidstilbudene skal bidra til å skape et sosialt nettverk for den enkelte for å unngå sosial isolasjon. Ved kulturhusene er det nå treffsteder hvor ungdommer kommer med ønsker om å sette igang aktiviteter som ofte krever utstyr. Prosjekter som ungdommene selv tar initiativ til prioriteres. Det er behov for utstyr/inventar for å tilfredsstille behov fra ungdommene. Kommunen legger til rette for ulike kulturverksteder, men hvor ungdommene selv er ansvarlig for sin aktivitet. Det er nå øvelseslokaler for band i alle soner, og film/foto verksteder i deler av kommunen. Side 15 av 36

16 Ungdommens kulturmønstring Mønstringen er et tilbud for og med ungdom for å stimulere til egenaktivitet, utvikling og synliggjøring av ungdommens kulturaktivitet. Det skal legges vekt på kurser/workshops og fange opp deltakere på et tidlig tidspunkt for å kunne bidra med eventuell instruksjon og veiledning. Ferietiltak Skoleferiene er en periode hvor mange organisasjoner og fritidstilbud har stengt, og en tid hvor mange kan skifte miljø. Målsetningen for ferietilbudene er å skape interesse og utprøving av nye fritidstilbud for den enkelte. Tilbudene er rettet mot unge fra 10 til 18 år. Markedsføring av tiltak er viktig. Karmøymesterskapet i Pop og rock er en del av ferietiltaket i kommunen. Erfaringer fra tidligere år viser at det også er interesse for tilbud i vinter- og høstferien og man fordeler midlene for å kunne gi et tilbud i alle feriene. Gratis sommerkino og skitur i vinterferien er populære tilbud. Det arrangeres også kurs innen ulike kulturuttrykk EU-prosjekter Barn og unge i lever i dag i et flerkulturelt miljø og kunnskap og forståelse for andre kulturer er viktig for å motarbeide rasisme og fremmedfrykt. Kommunen har gjennom flere år arrangert gruppeutvekslinger gjennom EU-programmet Aktiv ungdom. I årene fremover skal det legges opp til en utveksling i året. Det er etablert et samarbeid med vennskaps-kommunene Mjølby og Häädemeeste om ungdomsutvekslinger. Første utveksling fant sted i Estland høsten 2006, Karmøy 2007 og i Mjølby Samarbeidet videreføres i Frivillige organisasjoner I Karmøy kommune rundt 700 registrerte frivillige organisasjoner. Disse gir et bredt tilbud av fritidstilbud i alle aldrer. Kulturavdelingen har ulike tilskuddsordninger for å støtte det frivillige arbeidet. Kirkens bymisjon Kirkens bymisjon har de siste årene fått egne tilskudd fra Karmøy kommune. I budsjett 2009 samt i økonomiplanperioden er tilskuddet satt til kr årlig. Kirkens bymisjon arbeider mot enkeltelever og familier, særlig på ungdomstrinnet. FUNKSJON 233 FOREBYGGENDE RUSVERN Mål 2009 Bedre informasjon om ulike rusfrie arenaer/arrangement i helgene for ungdom Motivere frivillige organisasjoner til å ha ulike tilbud Motivere ungdom til å ta aktiv del i planlegging og gjennomføring av rusfrie arrangement Kulturavdelingen driver primærforebyggende tiltak rettet mot ungdom. Avdelingen har samarbeid med andre etater og politiet for å koordinere arbeidet i de enkelte sonene. Kulturavdelingen har flere rusfrie arenaer for ungdom i helgene og har ulike rusfrie arrangement rettet mot ungdom. Kommunen gir også tilskudd til frivillige organisasjoner som har rusfrie arrangement rettet mot ungdom i helgene og til ulike prosjekter. Det gis også midler til ulike tiltak innen skoleverket. Side 16 av 36

17 Det er et mål å ha mange spennende rusfrie treffsteder og arrangement for ungdom i helgene. En av utfordringene er å markedsføre de ulike tilbudene som er i helgene, da det er mange arrangement som ikke har så mange besøkende som ønskelig. FUNKSJON 234 TILTAK FUNKSJONSHEMMEDE Mål 2009 Bedre informasjon til støttekontakter om ulike fritidstilbud Utvikling av nye tilbud i kommunale fritidsklubber Flere tilbud til fysisk funksjonshemmede Karmøy kommune har 3 fritidsklubber spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede: Firkløveren, Varianten og Skudnesbuen. Klubbene har mange medlemmer. Kommunen har flere tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner og feriefond for mennesker med utviklingshemming. Budsjettet inneholder også tilskudd til Karmøylekene. Utfordringene er å kunne tilby et spennende tilbud gjennom frivillige organisasjoner og kommunale fritidsklubber. Mange funskjonshemmede har støttekontakter, og det er behov for god og jevnlig informasjon om fritidstilbud som er tilrettelagt for funksjonshemmede. I 2009 vil en prøve å etablere 2 nye tilbud for unge funksjonshemmede, ett i samarbeid med kulturskolen og ett med landhockey for rullestolbrukere. FUNKSJON 275 INTRODUKSJONSORDNINGEN Kommunen har i henhold til introduksjonsloven 18 ansvar for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for alle med rett og/eller plikt til opplæring bosatt i kommunen. Deltakere med rett og plikt til introduksjonsprogram (heldagstilbud) inngår også i denne gruppen, men det gjelder kun personer som er bosatt etter særskilt avtale med utlendingsmyndighetene. Det er nå ca. 45 personer i introduksjonsprogrammet, og i tillegg ca. 80 personer som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og det er ca. 30 ulike nasjonaliteter representert i gruppene. Stillingene som introduksjonsmedarbeidere er rettet mot deltakere i introduksjonsprogrammet Deltakerne skal ha et heldagstilbud, 7, 5 timer pr. dag i 45 uker, og tilskuddet er ment å skulle dekke de merkostnadene dette utgjør for skolen de ukene som går ut over ordinært skoleår og som ikke dekkes av ordinært tilskudd til norskopplæringen. Midlene vil blant annet brukes til kjøp av tjenester (førstehjelpskurs, trafikkalt grunnkurs, teorikurs med mer), utgifter i forbindelse med aktiviteter, ekskursjoner, transportutgifter, kjøregodtgjørelse, materiell og utstyr i forbindelse med språkpraksis. Introduksjonsprogrammet skal i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), 4.1, tilpasses den enkelte ut fra vedkommendes bakgrunn, forutsetninger, behov og målsettinger. Side 17 av 36

18 FUNKSJON 325 REISELIV OG TURISME Mål 2009 I reiselivsplanen er det vedtatt følgende målsettinger Styrke reiselivstilbudet i kommunen Øke antall tilreisende Mer effektiv bruk av offentlige reiselivsmidler Bedre samkjøring i aktørenes arbeid sammen med kommunen Næringsutvikling innen turisme Bedre kommunikasjon Turistene som kommer til Karmøy er hovedsakelig i aldersgruppen år og kommer både fra Norge og utlandet. Tjenestene våre består av informasjon og markedsføring gjennom samarbeidspartnere som Fjord Norge, Nordsjøveien etc. Kommunen ønsker å videreutvikle reiselivsproduktet Karmøy gjennom kurs, konferanser og informasjon til reiselivsnæringen. Satsingsområdene i Karmøy er Avaldsnesområdet med Visnes og Skudeneshavn. Karmøy kommune har i dag eierforhold og driftsavtaler med Fjord Norge, Nordsjøveien, Destinasjon Haugalandet og Karmøy kulturopplevelser A/S. Til sammen utgjør disse avtalene årlig kr i kommunal kostnad. Ny avtale med Kulturoplevelser AS skal på plass i løpet av I tillegg er det egen avtale med Reiselivsgruppen i Skudeneshavn for drift av turistinformasjonen i Skudeneshavn i sommersesongen. FUNKSJON 365 KULTURMINNER Mål 2009 Sikre forsvarlig skjøtsel av prioriterte kulturminner Drive utstrakt formidling av kulturminner ved utarbeidelse av brosjyrer og skilt og fotodokumentasjon Tilrettelegge for registrering og forskning innen kulturvernområdet Utvikle interesse og forståelse av kulturminner til barn og unge gjennom Kulturskrinet Tilskudd og faglig bistand til vern av kulturminner Kommunen har som mål å verne den lokale kulturarven og gjøre kulturverdiene bedre kjent og mer tilgjengelig for flest mulig. Arbeidet omfatter tilrettelegging, skjøtsel, vern og formidling av kulturminner. I Karmøy kommune er det mange kulturminner. Noen av disse har en viktig lokal og regional forankring, mens andre er sentrale referansepunkt i norsk historie og har stor nasjonal verdi. Denne kulturarven er en viktig ressurs som gir oss lokal forankring, tilhørighet og identitet. Vikinggarden Mål 2009 Innrede naustet slik at det får et tidsriktig miljø inne i naustet Reparasjon av råteskalder og vedlikehold på langhuset Få et mer tidsriktig utemiljø rundt naustet Forbedre og vedlikeholde tidsriktige og miljøskapende elementer i uteområdet Forbedre og vedlikeholde inventar i langhus og andre småbygninger Side 18 av 36

19 Utvikle levende historieformidling på Vikinggården Videreutvikle samarbeidet med Fortidslandsbyen på Landa og Jernaldergården på Ullandhaug med felles brosjyre og internettsider Brukergruppene er for det meste leirskoleelever, turister, konferansegjester og friluftsliv. Hovedutfordringen fremover blir å skape en levende historieformidling i et tidsriktig miljø inne i bygningen og i tunområdet og med mennesker i tidsrette klær som driver ulike gjøremål på vikinggarden. De besøkende bør også få delta i aktivitetene. For å klare dette, må det læres opp personer som ved behov kan leies inn og befolke garden. Det kan også inviters vikinger og håndverkere til å bo på vikinggarden i sommersesongen. Det er viktig å vedlikeholde bygningsmassen og utemiljøet. En må spesielt utbedre råteskader på langhuset. Vindfall og skoghogst har skap store sår i landskapet rundt vikinggarden. Det må finnes en løsning på hva som skal gjøres for å forhindre at Bukkøy blir helt avskoget. Å plante trær, fortrinnsvis løvtrær, kan bidra til å skjerme vikinggarden for vind og fungere som et visuelt vern mot den moderne verden. FUNKSJON 370 BIBLIOTEK Mål Gi best mulig service, tjenester og tilbud ved alle folkebibliotekavdelinger i Karmøy I størst mulig grad opprettholde regelmessig drift ved alle avdelinger gjennom året Beholde et årsutlån med utlån pr. innbygger over landsgjennomsnittet Ferdigstille ajourført bibliotekplan for folkebibliotekvirksomheten i Karmøy Karmøy folkebibliotek har et godt desentralisert bibliotektilbud til Karmøys innbyggere. Fra 2006 gis det et bibliotektilbud i alle soner med bibliotekavdelinger i/på Kopervik (hovedbibliotek), Bø, Feøy, Norheim, Skudeneshavn og Åkrehamn. Bibliotekets målgruppe er primært innbyggerne i Karmøy. Andre brukergrupper er skoler, barnehager, firma, institusjoner i Karmøy og biblioteker utenfor Karmøy. Etter bibliotekloven kan alle personer bosatt i Norge bruke biblioteket. Det åpnes nå for Norgeslån hvor personer over hele landet kan bestille bøker fra biblioteker hvor de finnes og er tilgjengelig. FUNKSJON 375 MUSEER Mål 2009 Helhetlig markedsføringsplan for museene Koordinere museene med andre tilbud i kommunen, med tanke på et kulturbasert reiseliv Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner, hvor det årlig legges ned adskillige timer i frivillig arbeid. Museene inngår som en del av det kulturbaserte reiselivet i kommunen og er et viktig element i Side 19 av 36

20 reiselivssatsingen. Til sammen er det ca 3500 kvm museum og med et årlig besøkstall på ca Det må her sies at Åkrehamn Kystmuseum har vært stengt de siste årene i forbindelse med arbeidet som pågår. Vigsnes Grubeområde og Museet i Mælandsgården inngår også i det organiserte undervisningstilbudet til skoleklasser. Den historiske leirskolen på bruker Visnes som en del av sitt undervisningsopplegg, og Kulturskrinet bruker Mælandsgården i undervisningen til 5 klassene. Museene har tradisjonelt en funksjon ved å drive innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. Med fire museer og en fagstilling vil deler av dette arbeidet måtte prioriteres ned. Åkrehamn kystmuseum har vært gjennom en større rehabilitering, og dette har tatt det meste av de ressursene som Karmøy kommune besitter innenfor fagfeltet. Utstillingene er den delen av museumsdriften som publikum stifter bekjentskap med og som er med og selger museene som et reiselivsprodukt. Karmøy kommune vil ha alle 4 museene fullt ut i funksjon i Besøkstallene de siste årene har svingt en del, og dermed er det naturlig at en ser på den delen av museumsdriften som er publikumsrelatert. Utstillinger og markedsføring er to nøkkelpunkt når det gjelder å få museene til å fremstå som en integrert del av et kulturbasert reiseliv i Karmøy. Haugalandsmuseene AS er en konsolidert enhet bestående av flere museer i Nord-Rogaland. I 2004 valgte de 4 museene i Karmøy å stå utenfor Haugalandsmuseene AS. Museene i Karmøy ønsker nå å inngå en driftsavtale med Haugalandsmuseene AS, hvor de kan fortsette som selvstendige enhet og eierforholdet ved museene ikke endres. Gjennom denne avtalen skal en arbeide for å oppfylle ABM-utvikling og fylkeskommunens mål om styrking av museumssektoren gjennom FUNKSJON 377 KULTURFORMIDLING Mål 2009 Tilby et variert kulturtilbud innen ulike kunst- og kulturuttrykk slik at alle har mulighet til å delta i kulturaktiviteter Tilrettelegge for og oppmuntre til arbeid med kulturarrangement i lag og organisasjoner Bedre markedsføring av kulturtilbudene i kommunen Funksjonen inneholder midler til profilering, planlegging og gjennomføring av kulturarrangement i regi av kulturavdelingen og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kulturavdelingen har ulike tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, herunder underskottsgaranti for konserter og andre kulturelle arrangement, og tilskott til festivaler. Årlig deles det ut inntil 3 kulturstipend. Karmøy kommune er medeier i Musikkselskapet Nordvegen (tidl. Miro). Rogaland fylkeskommune og kommunene i Nord-Rogaland gir tilskott til Musikkselskapet Nordvegen ut fra en fordelingsnøkkel i henhold til folketallet. I økonomiplanen ligger det annet hvert år inne kr som skulle benyttes til Norsk Orgelfestival. Orgelfestivalen er lagt ned i sin nåværende form, og midlene skal nyttes i samarbeid med Den norske kirke i Karmøy og organistene til orgelkonserter for skoleelever. I Side 20 av 36