ELEVER MED SPESIELLE OPPLÆRINGSBEHOV I RÆLINGEN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELEVER MED SPESIELLE OPPLÆRINGSBEHOV I RÆLINGEN KOMMUNE"

Transkript

1 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON I RÆLINGEN KOMMUNE IVARETAS ELEVENES RETTIGHETER? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Mai 2006 Utført av Morten L. Kallevig

2

3 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON INNHOLD SAMMENDRAG: VURDERINGER OG ANBEFALINGER I 1 INNLEDNING PROSJEKTETS BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER BAKGRUNNSINFORMASJON RAPPORTENS OPPBYGNING ANVENDTE METODER Utvalget Datakilder OMLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING VURDERINGSKRITERIER Statlige føringer Kommunestyrets føringer FAKTA Ny retningslinje for spesialundervisning Rettigheter Spesialundervisning skoleåret 2005/ REVISJONENS VURDERINGER MEDVIRKNING, VEILEDNING OG INNSYN VURDERINGSKRITERIER FAKTA Sorteringsfase Søknadsprosedyren Medvirkning og veiledning Innsyn REVISJONENS VURDERING ELEVENES RETT TIL SAKKYNDIG VURDERING VURDERINGSKRITERIER FAKTA Sakkyndig vurdering Sakkyndig tilrådning Muntlig saksbehandling Mangelfull saksbehandling REVISJONENS VURDERING VEDTAKSRETTIGHETER VURDERINGSKRITERIER FAKTA Vedtak Klarhet og fullstendighet (begreper) Vedtakenes underretning Individuell opplæringsplan og halvårsrapport REVISJONENS VURDERING RIMELIG SAKSBEHANDLINGSTID VURDERINGSKRITERIER FAKTA Saksbehandlingstid Ventetid før saksbehandling REVISJONENS VURDERING PPTS SYSTEMARBEID VURDERINGSKRITERIER FAKTA REVISJONENS VURDERING HØRING RÅDMANNENS KOMMENTAR

4 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 8.2 REVISJONENS MERKNAD TIL RÅDMANNENS KOMMENTAR Tabeller og figurer TABELL 1.1: POPULASJONEN OG UTVALGETS FORDELING FIGUR 2.1: ANDEL ELEVER MED SPESIALUNDERVISNING I RÆLINGEN OG LANDSGJENNOMSNITTET FIGUR 6.1: GJENNOMSNITTELIG SAKSBEHANDLINGSTID ETTER HENVISNINGSÅR FIGUR 6.2: GJENNOMSNITTELIG VENTELISTETID ETTER HENVISNINGSÅR

5 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SAMMENDRAG: VURDERINGER OG ANBEFALINGER I sammendraget redegjøres for prosjektets problemstilling. Deretter gjengis revisjonens hovedvurderinger for hvert kapittel. Avslutningsvis konkluderes det, og det fremmes forslag til tiltak. Prosjektets problemstillinger Revisjonens hovedproblemstilling formuleres som følgende: Ivaretar kommunen elever med spesielle opplæringsbehovs rettigheter? Hovedproblemstillingen besvares ved hjelp av seks delproblemstillinger: 1. Er kommunens omlegging av spesialundervisningspraksis i overensstemmelse med lovverket? 2. Ivaretas elevenes rett tilknyttet medvirkning, veiledning og innsyn? 3. Ivaretas elevenes rettigheter knyttet til sakkyndig vurdering? 4. Ivaretas elevenes rettigheter knyttet til vedtak? 5. Ivaretas elevenes rett til rimelig saksbehandlingstid? 6. Oppfyller pedagogisk psykologisk tjeneste opplæringslovens krav til systemarbeid? Hver delproblemstilling behandles i eget kapittel. Kapittel 2: Omleggingen Rælingen kommunes retningslinje tilsier at kun elever med en alvorlig funksjonshemming og omfattende bistandsbehov får spesialundervisning. Opplæringsloven gir elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen rett til spesialundervisning. Retningslinjen medfører dermed et strengere kriterium for spesialundervisning, enn opplæringsloven 5-1 bestemmer. Etter revisjonens vurdering er Rælingens kommunes retningslinje for spesialundervisning i strid med opplæringsloven 5-1 og kommunestyrevedtak datert vedrørende skjerming av spesialundervisning. Revisjonen ser ikke på elevenes opplæringstilbud. Men det fremkommer i analysen at enkelte elever mottar ekstra lærerressurs, uten at tilbudet defineres som spesialundervisning. Skolens praksis med å gi elever ekstra lærerressurs kan ikke sidestilles med en lovbefestet rett til ekstra lærerressurs. Uten spesialundervisningsvedtak kan lærerressursen omfordeles etter skolens behov. Gjeldende praksis medfører, etter revisjonens vurdering, at skolens fleksibilitet øker på bekostning av svake elevenes rettigheter. Elevene mister retten til ekstra lærerressurs, individuell opplæringsplan, halvårsrapport og fritak fra karakter. Uten skriftlig vedtak med avslag på spesialundervisning reduseres også klagemulighet til overordnet myndighet. I

6 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Kapittel 3: Medvirkning, veiledning og innsyn Rælingen kommunes sorteringsfase er problematisk. Dette fordi elever med spesielle opplæringsbehov, uten alvorlig funksjonshemming, sjelden søker om spesialundervisning. Disse elevene kan ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, selv om de ikke oppfyller kommunens retningslinje. Søknadsprosessen skiller ikke klart mellom vedtaksmyndighet (rektor) og rådgivende instans (PPT). Dette ved at søknaden stiles til pedagogisk psykologisk tjeneste. I tillegg underskriver vedtaksansvarlig (rektor) søknaden. Dette kan gi inntrykk av at pedagogisk psykologisk tjeneste, og ikke rektor, avgjør om elevene har rett til spesialundervisning. Når rektor underskriver søknaden kan det også tolkes som at rektor bifaller søknaden. Begrepene i opplæringsloven benyttes ikke på en korrekt måte. Det søkes om individuell opplæringsplan i stedet for spesialundervisning. Begrepene spesialundervisning og individuell opplæringsplan har ulikt innhold, og bør ikke forveksles. Individuell opplæringsplan er en av flere rettigheter som tilfaller elever med spesialundervisning. Kommunen har ingen skriftlig veiledning som oppfyller kravene i forvaltningsloven 11. Manglende skriftlig kommunikasjon medfører at foresattes kjennskap til kommunenes spesialundervisingspraksis, samt opplæringslovens bestemmelser kan være lav. Kommunens retningslinje er heller ikke nedfelt i et dokument tilgjengelig for foresatte og ansatte. En konsekvens av manglende informasjon kan være at konfliktnivået holdes lavt. Kjennskap til rettigheter og klagemuligheter er ofte en forutsetning for å klage. Flere elever har mistet spesialundervisning uten skriftlig vedtak. Ved innsyn kan det være vanskelig å få oversikt over sakens dokumenter. Dette skyldes ufullstendig journalføring ved PPT og flertallet av skolene. Kapittel 4: Sakkyndig vurdering PPT sørger i liten grad for at sakkyndig vurdering foreligger før skolen fatter vedtak om spesialundervisning, slik opplæringsloven 5-3 krever. De fleste sakkyndige vurderingene er eldre enn tre år. Sakkyndig tilrådning erstatter i stor grad sakkyndig vurdering i Rælingen. Dette ved at elever med spesialundervisning får sakkyndig tilrådning, men ikke nødvendigvis sakkyndig vurdering. Dette er problematisk fordi en sakkyndig tilrådning ikke nødvendigvis oppfyller kravene i opplæringsloven 5-3 til en sakkyndig vurdering. En elev har mangelfull saksbehandling. Dette ved at eleven faller ut av PPTs system. Eleven venter over tre år fra henvisning til utredning starter. Det er risiko for at pedagogisk psykologisk tjeneste bryter god forvaltningsskikk i saksbehandlingen. Dette ved at PPT nedprioriterer tidkrevende skriftlig nedtegnelse av utredninger og vurderinger. Muntlig tilbakemelding bør være et supplement, ikke erstatte skriftlig dokumentering/vurdering. Kapittel 5: Vedtaksrettigheter Det fattes sjelden vedtak med avslag på spesialundervisning. En årsak er at elevene verken søker om spesialundervisning eller får sakkyndig vurdering. Når elevene heller ikke får vedtak om spesialundervisning reduseres elevenes klagemulighet til fylkesmannen. Flertallet av vedtakene fattes etter timetildelingsprosedyrens frist 1. april. Vedtakene er relativt fullstendige med tanke på hva slags spesialundervisning elevene skal få. Dette ved at opplæringstilbud fremgår i individuell opplæringsplan, som inkluderes i vedtaket. Spesialundervisningens omfang fremkommer noe uklart i vedtakene. Dette ved at flertallet av skolene ikke definerer begrepet årstimer i gjennomsnittelig antall uketimer. Dette er et begrep som ikke benyttes i dagligtalen og bør derfor defineres. II

7 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Vedtakenes underretning oppfyller ikke forvaltningslovens krav. Dette ved at underretningene ikke informerer om foresattes innsynsrett. Det informeres heller ikke om adgang til å søke fri rettshjelp, kommunen/skolens veiledningsplikt eller adgangen til å få tilkjent sakskostnader. Skolene oppfyller hovedsakelig lovens minimumskrav til individuell opplæringsplan og halvårsrapport. Kapittel 6: Rimelig saksbehandlingstid Ventetiden på saksbehandling ved PPT er urimelig lang. Dette kan medføre at elever ikke får nødvendig hjelp på et tidlig tidspunkt. Kapittel 7: PPTs systemarbeid. Pedagogisk psykologisk tjeneste oppfyller minimumskravet til systemarbeid i lovverket skoleåret 2005/06. Konklusjoner og anbefalinger Det er risiko for at elever med spesielle opplæringsbehovs rettigheter tilknyttet spesialundervisning ikke ivaretas. Dette ved at kommunens retningslinje for spesialundervisning, er i strid med opplæringsloven 5-1. Retningslinjen påvirker hele spesialundervisningsprosessen. Elever med spesielle opplæringsbehov, uten alvorlige funksjonshemminger, sorteres ut før søknadsprosessen starter. Elevene får ikke sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Revisjonen understreker i tillegg følgende mangler: Det eksisterer ingen skriftig informasjon til foresatte om kommunens praksis, samt elevens/foresattes rettigheter og plikter, slik forvaltningsloven krever. Flere elever har mistet spesialundervisning uten skriftlig vedtak. Pedagogisk psykologisk tjeneste produserer ikke sakkyndige vurderinger, slik opplæringsloven krever. Pedagogisk psykologisk tjenestes nedprioritering av skriftlighet i saksbehandlingen bryter med god forvaltningsskikk. Flere forhold ved søknadsprosessen er lite hensiktsmessige, og kan medføre uklar rollefordeling mellom PPT (rådgivende) og skole (vedtaksinstans). Saksbehandlingstiden ved pedagogisk psykologisk tjeneste er for lang. Revisjonen gjør oppmerksom på at kommunen, som skoleeier, har ansvar for at elevenes rettigheter ivaretas. Kommunen skal stille til disposisjon nødvendige ressurser, samt ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lovverket oppfylles, jamfør opplæringsloven På bakgrunn av analysen anbefaler revisjonen at elevenes rettssikkerhet, tilknyttet spesialundervisning, styrkes. Brudd på opplæringsloven kan medføre søksmål mot kommunen. Revisjonens anbefalinger: 1. Gjeldende retningslinje for spesialundervisning bør vurderes mot opplæringsloven Elever med spesielle opplæringsbehov som vurderes ikke å få et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning bør tas opp i søknadssystemet og vurderes i forhold til spesialundervisning. Dersom rektor bestemmer at elevens spesielle behov kan ivaretas innenfor ordinær undervisning bør det fattes skriftlig vedtak med avslag på spesialundervisning. Avslaget bør begrunnes. 3. Pedagogisk psykologisk tjeneste bør sørge for sakkyndig vurdering før vedtak om spesialundervisning. Sakkyndig vurdering bør oppfylle kravene i opplæringsloven Pedagogisk psykologisk tjenestes utredninger og vurderinger bør dokumenteres skriftlig i henhold til god forvaltningsskikk. III

8 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 5. Skriftlig veiledning bør utarbeides. Veiledningen (rundskriv/ brosjyre) bør oppfylle kravene i forvaltningsloven Søknadsprosessen bør gjennomgås. Det bør skilles klart mellom vedtaksmyndighet (rektor) og rådgivende instans (PPT). Begrepene spesialundervisning og individuell opplæringsplan bør ikke forveksles, men benyttes på en korrekt måte. 7. Dokumenter bør journalføres når de mottas/er ferdig produsert. På skolene kan det være hensiktsmessig med egen mappe for sensitivt materiale. 8. Det bør utarbeides en felles mal for spesialundervisningsvedtak i kommunen. Malen bør oppfylle kravene i forvaltningsloven. Årstimer bør defineres som gjennomsnittelig antall timer i vedtakene. Vedtakene bør fattes før kommunens frist 1. april. 9. Saksbehandlingstiden ved PPT bør reduseres Nina Neset Konstituert revisjonssjef Morten L. Kallevig Forvaltningsrevisor IV

9 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 1 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn Kontrollutvalget i Rælingen vedtok følgende 1 : Kontrollutvalget ber om forvaltningsrevisjon av Rælingen kommunes tilbud til elever med særskilte behov, med spesiell fokus på PPT s rolle som sakkyndig og veileder. Vedtakets bakgrunn er bekymring for at forhold ved pedagogisk psykologisk tjeneste medfører at svake elevers rettigheter ikke ivaretas. Ifølge Plan for Forvaltningsrevisjon Med overordnet analyse. Rælingen Kommune kan pedagogisk psykologisk tjeneste sies å ha relativt høy risiko for avvik 2. Risiko defineres som sannsynligheten for at det finnes avvik fra lover og bestemmelser, eller fra det som er fastslått som beste praksis innen et område 3. Avdelingen har hatt vansker med å ansette fagpersonell. I tillegg har avdelingen hatt personalproblemer. Det er også registrert klager på grunn av lange ventetid. Ny spesialundervisningspraksis er innført i Rælingen fra Omleggingen medfører at svært få elever får spesialundervisning. I tillegg medfører nedleggelse av skolekontoret risiko for manglede koordinering av skolene. Dette kan medføre risiko for at rettigheter ikke ivaretas. Kommunenes spesialundervisningspraksis kan sies å ha meget høy vesentlighet for elever med spesielle opplæringsbehov. Vesentlighet uttrykker avvikets konsekvens for økonomien, brukerne og samfunnet 4. Dersom elevene ikke får tilstrekkelig hjelp på et tidlig stadium kan det få konsekvenser for videre skolegang. Pedagogisk psykologisk tjeneste har relativt stor effekt på elevens tilbud. Dette ved at pedagogisk psykologisk tjeneste utreder, veileder og tilråder i forhold til spesialundervisning. Avdelingen påvirker dermed i stor grad hvilke barn som får spesialundervisning. Enkeltvedtak om spesialundervisning fattes av rektor, men avvik fra sakkyndig vurdering må begrunnes, jamfør opplæringsloven 5-3. Ventelister ved pedagogisk psykologisk tjeneste kan medføre at elever med spesielle opplæringsbehov må vente på nødvendige tiltak. 1.2 Problemstillinger Prosjektets formål er å undersøke om elever med spesielle opplæringsbehovs rettigheter ivaretas av kommunen. Revisjonen vurderer ikke klagebehandling eller kommunens undervisningstilbud. Grunnskolens ressurssituasjon utelates også fra analysen. Undersøkelsen omfatter samtlige grunnskoler, samt pedagogisk psykologisk tjeneste. Revisjonens hovedproblemstilling kan formuleres som følgende: Ivaretar Rælingen kommune elever med spesielle behovs rettigheter? Elevenes rettigheter er hovedsakelig tilknyttet forvaltningsloven og opplæringsloven. Problemstillingen besvares ved hjelp av seks delproblemstillinger: 1. Er kommunens omlegging av spesialundervisningspraksis i overensstemmelse med lovverket? 2. Ivaretas elevenes rett tilknyttet medvirkning, veiledning og innsyn? 3. Ivaretas elevenes rettigheter knyttet til sakkyndig vurdering? 4. Ivaretas elevenes rettigheter knyttet til vedtak? 1 Rælingen kommune, Kontrollutvalget Nedre Romerike distriktsrevisjon Riksrevisjonen 2005: 25-26; Nedre Romerike distriktsrevisjon 2005:8. 4 Riksrevisjonen 2005: 25-26; Nedre Romerike distriktsrevisjon 2005:8. 1

10 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 5. Ivaretas elevenes rett til rimelig saksbehandlingstid? 6. Oppfyller PPT opplæringslovens krav til systemarbeid? 1.3 Bakgrunnsinformasjon Pedagogisk psykologisk tjeneste i Rælingen har 4,8 stillingshjemler for fagstillinger, hvorav 3,8 stillinger er besatt. Ubesatt stilling utlyses våren I tillegg har avdelingen en 50% merkantil (administrativ) stilling. Det er vært en reduksjon i antall stillingshjemler ved PPT. Dette ved at avdelingen tidligere hadde 5,8 stillingshjemler for fagstillinger, samt en 100% merkantil stilling. 1.4 Rapportens oppbygning Videre i kapittel en redegjøres for datainnsamlingen. Kapitlene to til syv omhandler prosjektets seks delproblemstillinger. Først fremmes vurderingskriterier tilknyttet problemstillingene. Deretter presenteres funn og fakta relevante i forhold til kriteriene. Avslutningsvis vurderer revisjonen fakta mot revisjonskriteriene. Rådmannens kommentar til rapporten fremkommer i kapittel 8. Revisjonens samlede vurderinger og anbefalinger er plassert i sammendraget, foran i rapporten. Avgjørelser om valg av utdanning fattes av foresatte inntil fylte 15 år, jamfør barneloven 32. Elevene i grunnskolen er hovedsakelig mellom fem og femten år. Det forutsettes at elevenes interesser ivaretas av foresatte. Prosjektet er gjennomført i perioden februar til mai Anvendte metoder Utvalget Elever med spesielle opplæringsbehov kjennetegnes, i prosjektet, ved at de er henvist til og vurdert av pedagogisk psykologisk tjeneste på grunn av spesielle opplæringsproblemer. Disse elevene er prosjektets populasjon. Med populasjon menes alle enhetene som inngår i problemstillingen, og som revisjonen ønsker å si noe om 5. Elever med spesielle opplæringsbehov, som ikke er henvist til og vurdert av pedagogisk psykologisk tjeneste inngår ikke i analysen. Elever på pedagogisk psykologisk tjenestes venteliste holdes utenfor analysen. PPT rapporterte tolv elever på venteliste. Elleve av tolv elever på ventelisten ble henvist i En ble henvist i Elever som ble utredet uke 6 (rapporteringsuken) ble ikke meldt til revisjonen. Disse elevene faller utenfor analysen. Populasjonen inneholder 106 elever. Av populasjonen på 106 elever inngår 45 elever i utvalget. Elevene i utvalget varierer i alder, henvisningstidspunkt og skole. Tabell 1 illustrerer populasjonens og utvalgets fordeling på kommunens syv grunnskoler. Tabell 1.1: Populasjonen og utvalgets fordeling Skole Populasjon Med spes. Uten spes. Utvalg Med spes. Uten spes. Sandbekken Nordby Løvenstad Rud Fjerdingby Blystadlia Marikollen Sum: Hellevik 1993:83. 2

11 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Utvalget inneholder 16 av 40 elever med spesialundervisning, og 29 av 66 elever uten spesialundervisning prosent av elevene med og 44 prosent av elevene uten spesialundervisning er dermed representert i utvalget. Elever med spesielle opplæringsbehov (populasjonen), kan deles i elever med og uten spesialundervisning. Elever med spesialundervisning kan videre inndeles i elever som får ressursene dekket fra kommunenes (skolesektorens) budsjett og elever som belaster skolens eget budsjett. Elevene uten spesialundervisning kan også deles i to grupper. Elever som tidligere har hatt spesialundervisning 7, og elever som aldri har hatt spesialundervisning. Av hensyn til personvern anonymiseres elevenes navn, kjønn, og skole. Diagnose fremkommer kun dersom elevene har lese- og skrivevansker (dysleksi) Datakilder Prosjektets data stammer hovedsakelig fra følgende kilder: Saksgjennomgang av utvalgte elevers mapper. Samtaler med PPT leder og samtlige rektorer. Dokumentgjennomgang av kommunale dokumenter. 8 Innrapporterte lister til revisjonen over elever med spesielle opplæringsbehov, venteliste per og elever med spesialundervisning som dekkes av skolesektorens budsjett. 6 Antall elever med spesialundervisning rapportert til Grunnskolens informasjonssystem (GSI) skoleåret 2005/06 er 31. Dette kan antyde underrapportering til GSI. 7 Syv elever i utvalget har tidligere hatt spesialundervisning. 8 Se litteratur og kildehenvisninger for komplett oversikt. 3

12 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 2 OMLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING Kapittel to undersøker om kommunenes omlegging av spesialundervisningspraksis er i overensstemmelse med lovverket. 2.1 Vurderingskriterier Statlige føringer Opplæringslovens 1-2 femte ledd (formålsparagrafen) stadfester. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven Dette innebærer at samtlige elever har rett til tilpasset opplæring. Spesialundervisning er hjemlet, i opplæringslovens 5-1, som en rett til elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av ordinært opplæringstilbud. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning knyttes opp mot utbytte av undervisningen, ikke diagnose. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring. Det igangsettes spesielt tilpassede tiltak på bakgrunn av enkeltvedtak 9. Spesialundervisning medfører lovbefestede rettigheter til elevene. Dette er hovedsakelig retten til ekstra lærerressurs, individuell opplæringsplan, halvårsrapport 10 og fritak fra karakter. Elevene med spesialundervisning kan også komme inn på særskilt prioritert grunnkurs på videregående skole 11. Spesialundervisning er en juridisk rettighet, og brudd på opplæringsloven 5-1 kan medføre søksmål mot kommunen. Det har til sammen vært cirka 70 rettslige prøvinger knyttet til skolenes behandling av elever med lese- og skrivevansker (dysleksi) 12. Tre fjerdedeler av rettssakene har vært etter I tillegg er det inngått en rekke forlik 13. Kvalitetsutvalget 14 gikk inn for å fjerne retten til spesialundervisning 15. Utvalget fikk ikke støtte for dette synet. Stortingsmelding nummer 30 påpeker at spesialundervisning skal være nødvendig for en lavere andel elever. Samtidig påpeker stortingsmeldingen at kvaliteten på spesialundervisningen bør økes, og at spesialundervisningen bør inngå som en naturlig del av opplæringstilbudet 16 : Spesialundervisning kan gis både innenfor og utenfor ordinære opplæringsgrupper. Studien viser at skoler med et godt arbeids- og elevmiljø har fleksible organiseringsformer og et inkluderende og aksepterende miljø som gjør at spesialundervisningen er en naturlig del av opplæringstilbudet og ikke virker stigmatiserende. Spesialundervisning kan organiseres innenfor klassen (uten organisatorisk differensiering), i mindre grupper eller med en lærer per elev (med organisatorisk differensiering). Organiseringsform vurderes ut ifra den enkelte elevs behov 17. Behovet for spesialundervisning henger sammen med organisering og gjennomføring av ordinær undervisning. Dersom elevenes vansker forebygges og avhjelpes innen ordinær opplæring, kan behovet for spesialundervisning reduseres. Dette medfører at en elev kan ha behov for spesialundervisning på en skole med lite tilrettelegging/forebygging, men ikke på en skole med mye tilrettelegging/forebygging Utdannings- og forskningsdepartementet 2004: Opplæringsloven Søkeren må ha rett til spesialundervisning på grunn av sansedefekter, motoriske defekter, store lærevansker, emosjonelle eller sosiale problem eller funksjonshemninger (forskrift til opplæringsloven 16-20). 12 Det er cirka 50 individuelle søksmål. Cirka 20 av saksøkerne har anket til lagmannsretten. 13 Lundeberg og Solvang 2001; Lundeberg og Solvang Utvalg oppnevnt av regjeringen for å utrede, blant annet, spesialundervisning. 15 Norges Offentlige Utredninger (NOU) 2003: Stortingsmelding nummer 30 ( ): Utdannings- og forskningsdepartementet 2004: Utdannings- og forskningsdepartementet 2004:

13 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Andelen elever som får spesialundervisning varierer mellom kommunene. Ifølge departementets veiledning er det grunnlag for en nærmere vurdering dersom omfanget avviker vesentlig fra landsgjennomsnittet 19. Kommunene har, som skoleeier, ansvaret for at elevenes rettigheter ivaretas. Kommunen skal stille til disposisjon nødvendige ressurser, samt ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lovverket oppfylles, jamfør opplæringsloven Kommunestyrets føringer Rælingens kommunestyre vedtok, , Rammeplan for alternativ organisering av spesialpedagogiske og sosialpedagogiske tiltak for barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker (heretter kalt rammeplanen) 21. Rammeplanens målgruppe er elever med atferdsvansker. Planen tilsier at elever med atferdsvansker ikke nødvendigvis bør få spesialundervisning. Kommunestyret i Rælingen fattet , følgende vedtak om spesialundervisning 22 : Spesialundervisningen skal skjermes, de som har krav på spesialundervisning skal få dette. Ut fra dette setter revisjonen opp følgende kriterium: Rælingen kommunestyres vedtak, datert , om at spesialundervisning skal skjermes og at de som har krav på spesialundervisning skal få dette, etterkommes. 2.2 Fakta Ny retningslinje for spesialundervisning Figur 2.1 viser at Rælingen kommune i 2005 har cirka fem prosentpoeng lavere andel elever med spesialundervisning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Prosent , / /94 5,0 6,1 4,7 5,3 4,9 4,8 4,9 1994/ / / / / /00 Skoleår 1,7 6,3 0,0 2000/ / /03 6,5 6,7 6,7 6,8 2,5 4,4 1,9 2003/ / /06 1,6 Rælingen Landsgjennomsnitt Kilde: GSI Figur 2.1: Andel elever med spesialundervisning i Rælingen og landsgjennomsnittet Hovedårsaken til Rælingens lave andel elever med spesialundervisning er iverksetting av rammeplanen, vedtatt i kommunestyret Det kan skilles mellom selve rammeplanen og rammeplanenes iverksetting. Rammeplanens opprinnelige målgruppe er elever med atferdsproblemer. Ifølge departementets omfattende undersøkelse fra 1989 utgjør dette 24,3 prosent av elevene med spesialundervisning Utdannings- og forskningsdepartementet 2004: Rælingen kommune, Kommunestyret Rælingen kommune, Etat for skole, barnehage og kultur Rælingen kommune, Kommunestyret 2002b. 23 Det mangler GSI data om spesialundervisning året 2001/02 for Rælingen. Landsgjennomsnittet er utregnet på bakgrunn av 433 kommuner. 24 Rælingen kommune, Kommunestyret

14 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Tidligere PPT-leder omtaler omleggingen som følgende 26 : Forut for inneværende skoleår, foretok PPT i samarbeid med etat for skole, barnehage og kultur, en radikal omlegging av spesialundervisningen, hvor vi ønsket å overføre midler fra spesialundervisning, til tilpasset opplæring Hensikten er å utvide rammene for ordinær undervisning, og dermed redusere behovet for spesialundervisning 27. Omleggingen får konsekvenser for samtlige elever med spesielle opplæringsbehov. Dette ved at det innføres en ny retningslinje for spesialundervisning. Ifølge retningslinjen skal kun elever, som er alvorlig funksjonshemmet få spesialundervisning i Rælingen 28. Omleggingen medfører at andelen elever med spesialundervisning fra 1999 til 2001 synker med cirka tre prosentpoeng (fra 90 til 32 elever). Omleggingen medfører i liten grad ekstra ressurser til skolen. Hensikten er å overføre midler fra spesialundervisning til det ordinære undervisningstilbudet 29. Det antas at dersom ressursene overføres fra spesialundervisning til skolene, vil samtlige skoler kunne ivareta elevenes behov innen tilpasset ordinær undervisning. Et eleveksempel illustrerer at samtlige elever ikke nødvendigvis kan ivaretas innenfor ordinær undervisning: Elev nummer 3 har spesialundervisning skoleåret 2000/01 (femte klassetrinn) på grunn av lese- og skrivevansker (dysleksi). Foresatte mottar brev fra PPT og Etat for skole, barnehage og kultur, datert Brevets tittel er: Informasjon om nye retningslinjer for IOP/Spesialundervisning og tilpasset opplæring for skoleåret 2001/02. Brevet informerer : Det er fra kommende skoleår innført nye retningslinjer for søknad om spesialundervisning Elever som vurderes til å ha behov for spesialundervisning skal ha så store og omfattende vansker at de ikke kan følge tilpasset læreplan, men må ha sin egen individuelle læreplan Det er med andre ord de elevene som har omfattende behov som får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Brevet avsluttes: Etter de nye retningslinjene, har PPT vurdert at (elev nummer 3) ikke har behov for spesialundervisning. Eleven får i realiteten ikke spesialundervisning før skoleåret 2004/05 (niende klasse) 30. Eleven har da utviklet skolevegring, og etter 10-årig grunnskole kan eleven fremdeles ikke lese eller skrive. Som figur 2.1 viser, ble nedgangen etterfulgt av en oppgang i andelen elever med spesialundervisning. Oppgangen i andel elever med spesialundervisning var ikke en reaksjon på omleggingen. Kommunalsjef forklarer oppgangen som følgende 31 : Timetildelingsmodellen i Rælingen ble lagt om i 2002/2003 slik at når skolene fikk flere vedtak om spesialundervisning fikk de økte totale rammer. Slik hadde ikke modellen vært tidligere. Denne omleggingen samtidig med at de totale rammene til skolene ble redusert medførte oppgangen i vedtak. En rådmannsinitiert arbeidsgruppe 32 fikk i oppgave å utelede en timefordelingsmodell som ivaretar intensjonene i rammeplanen. Dette for å legge til rette for at andelen elever med spesialundervisning holdes ned mot to prosent Rettigheter Enkelte elever uten spesialundervisning har, etter omleggingen, behov for egen lærerressurs selv om de ikke får spesialundervisning. Dette medfører en praksis der enkelte elever med spesielle opplæringsbehov, uten spesialundervisning, tilknyttes egen lærer eller assistent. I stedet for spesialundervisning kalles tilbudet tilrettelagt undervisning 33. Eleveksempler: Elevnummer 72 har spesialundervisning fra første til fjerde klassetrinn. Etter fjerdeklasse mister eleven spesialundervisning på grunn av ny praksis. Skoleåret 2005/06 får eleven 25 Stortingsmelding 23. ( ); Kirke- og undervisningsdepartementet Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, PPT Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, PPT Rælingen Kommune, Etat for skole, barnehage og kultur Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, PPT 2002:3; Rælingen kommune. Samlet saksfremstilling Elev nummer 3 får vedtak om spesialundervisning i syvende klasse (2002/03), men eleven tilbringer mesteparten av dette skoleåret i en annen kommune. 31 Rælingen kommune, kommunalsjef Rælingen kommune, Arbeidsgruppe Elev nummer 72. 6

15 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 152 årstimer (4 timer per uke) med egen lærer. Tiltaket defineres som tilrettelagt undervisning, i stedet for spesialundervisning. Elev nummer 21 har spesialundervisning skoleåret 2005/06. Eleven har en medfødt funksjonshemming, og store problemer med matematikk. Det er søkt om spesialundervisning skoleåret 2006/07. I møte med skolen og PPT angående overgang til ungdomstrinnet informeres foresatte om at eleven ikke får spesialundervisning neste skoleår. I PPTs journalnotater fra møtet fremkommer det at: Foreldrene er med på at den hjelpen (elev nummer 21) har behov for, defineres som tilpasset opplæring istedenfor spesialundervisning, - det viktigste for dem er at (elev nummer 21) får den oppfølging som er nødvendig 34. Omleggingen øker skolenes fleksibilitet. Dette ved at elevene ikke lenger får et vedtak som binder skolene. Elevene mister retten til ekstra lærerressurs, individuell opplæringsplan, halvårsrapport 35 og fritak fra karakter. Elevene kan også miste retten til å komme inn på særskilt prioritert grunnkurs på videregående skole 36. Elever som ikke får enkeltvedtak om spesialundervisning mister også retten å klage til fylkesmannen. Eleveksempler: Elev nummer 98 ble henvist til PPT i fjerde klasse. Det er søkt om spesialundervisning to ganger, med påfølgende avslag. Eleven fungerer meget svakt faglig og får i gjennomsnitt 5 timer per uke (190 årstimer) med egen lærer. Ifølge skolen er dette en elev som bør komme inn på særskilt prioritert grunnkurs på videregående skole. Ifølge forskrift for opplæringsloven 6-20 tas kun elever med spesialundervisning inn til særskilt prioritert grunnkurs. Elev nummer 10 har spesialundervisning i tredje klasse. I brev fra skolen datert , informeres foresatte om situasjonen: Etatsjefen har gitt alle skolene beskjed om at kun elever med alvorlige funksjonshemninger skal ha rett til spesialundervisning fra skoleåret 2001/02. Dette innebærer at vi ikke har anledning til å søke om T-timer og IOP for (elev nummer 10) neste skoleår. I nytt brev fra skolen datert kommer det frem at eleven får 152 årstimer neste skoleår. Timene defineres ikke som spesialundervising. Brevet avsluttes: Dette er ikke et vedtak som kan påklages til høyere instans 37. Selv om elevene mister retten til fritak fra karakter, kan rektor beslutte at eleven får fritak fra karakter. Pedagogisk psykologisk tjeneste skriver i faktahøringssvar 38 : I praksis er det ikke avgjørende om eleven har spesialundervisning: Den enkelte skole utarbeider en enkel IOP på det området det gjelder og rektor fatter vedtak om fritak for vurdering med karakter dersom foresatte ønsker dette. Elever uten spesialundervisning faller utenfor forskrift for opplæringsloven 6-20, og mister dermed retten til å komme inn på særskilt prioritert grunnkurs. Ifølge PPT er det likevel mulig med opptak på særskilt prioritert grunnkurs. Pedagogisk psykologisk tjeneste skriver i faktahøringssvar 39 : I praksis er det ikke avgjørende om eleven har hatt/har spesialundervisning i grunnskolen. Både skolen og PPT kan dokumentere at eleven har hatt tilrettelegging og tilpassning på grunnskolen selvom denne ikke er rubrisert som spesialundervisning. Det avgjørende er om vi har gode nok argumenter for at eleven kan klare bare det ene grunnkurset. Elever med sosiale og emosjonelle vansker har ofte ikke spesialundervisning, men annen form for oppfølging.vi har møter med PPT for videregående og drøfter enkeltelever før søknader sendes, og det er altså ikke slik i praksis at spesialundervisning er avgjørende for særskilt inntak i videregående skole Spesialundervisning skoleåret 2005/06 I timefordelingsmodellen skilles elever med spesialundervisning i to grupper. Elever med store funksjonshemninger og omfattende bistandsbehov holdes utenfor skolenes grunnressurs, og får 34 Ifølge forskrift til opplæringsloven 3-8 kan elever med spesialundervisning få fritak fra karakter i de fagene eleven har individuell opplæringsplan, dersom foresatte ønsker det. 35 Opplæringsloven Søkeren må ha rett til spesialundervisning på grunn av sansedefekter, motoriske defekter, store lærevansker, emosjonelle eller sosiale problem eller funksjonshemninger. Valg av kurs må også være på grunnlag av og i samsvar med sakkyndig vurdering (forskrift til opplæringsloven 16-20). 37 Elev nummer 10 får senere et år med spesialundervisning. Dette som en del av oppgangen illustrert i figur Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, pedagogisk psykologisk tjeneste, PPT 2006b. 39 Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, pedagogisk psykologisk tjeneste, PPT 2006b. 7

16 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON samtlige timer dekket av kommunens budsjett. Det er pedagogisk psykologisk tjenestes oppgave å definere disse elevene 40. Flere elever, får spesialundervisning dekket av kommunens budsjett, enn timetildelingsmodellen tilsier 41. Dette ved at fem elevers spesialundervisning dekkes av kommunens budsjett, selv om elevene etter PPTs vurdering ikke har store funksjonshemninger og omfattende bistandsbehov. Skoleåret 2005/06 får 24 av 40 elever med spesialundervisning dekket samtlige ressurser over kommunens budsjett 42. Dersom skolen vedtar spesialundervisning for elever, som etter PPTs vurdering, ikke har store funksjonshemminger og omfattende bistandsbehov må spesialundervisningen dekkes over skolens eget budsjett. Skoleåret 2005/06 er dette 16 av 40 elever med spesialundervisning. Grensen som avgjør om elevenes spesialundervisning skal dekkes over kommunenes budsjett er uklar internt i skolene 43. Åtte av 24 elever, som dekkes av kommunens budsjett, går på kommunenes Fine gruppe. Avdelingen består av elever fra 3. til 10. klasse med alvorlige funksjonshemninger. Gruppa er plassert på Marikollen ungdomskole. 2.3 Revisjonens vurderinger Rælingen kommunes retningslinje tilsier at kun elever med en alvorlig funksjonshemming og omfattende bistandsbehov får spesialundervisning. Opplæringsloven gir elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen rett til spesialundervisning. Retningslinjen medfører dermed et strengere kriterium for spesialundervisning, enn opplæringsloven 5-1 bestemmer. Etter revisjonens vurdering er Rælingens kommunes retningslinje for spesialundervisning i strid med opplæringsloven 5-1, og kommunestyrevedtak, datert , vedrørende skjerming av spesialundervisning. Revisjonen ser ikke på elevenes opplæringstilbud. Men det fremkommer i analysen at enkelte elever mottar egen lærerressurs utenfor spesialundervisning. Skolens praksis med å gi elever ekstra lærerressurs kan ikke sidestilles med en lovbefestet rett til ekstra lærerressurs. Uten spesialundervisningsvedtak kan lærerressursen omfordeles etter skolens behov. Skolens fleksibilitet øker på bekostning av svake elevenes rettigheter. Elevene mister retten til ekstra lærerressurs, individuell opplæringsplan, halvårsrapport og fritak fra karakter. Uten skriftlig vedtak med avslag på spesialundervisning reduseres også klagemulighet til overordnet myndighet. Kommunens praksis med å gi enkelte elever fritak fra karakter uten spesialundervisning, kan ikke sidestilles med foresattes lovbestemte rett til fritak fra vurdering med karakter. 40 Arbeidsgruppe To elever med alvorlige funksjonshemminger inngår ikke i populasjonen. Det egentlige antallet er derfor 26. Dette kan skyldes feilrapportering. 43 Rælingen kommune

17 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON 3 MEDVIRKNING, VEILEDNING OG INNSYN Kapittel tre undersøker om elevenes rett til medvirkning, veiledning og innsyn ivaretas. Fokus rettes spesielt på søknadsprosessen. I tillegg undersøkes forhold tilknyttet elevenes innsynsrett. 3.1 Vurderingskriterier Enkeltvedtak om spesialundervisning forutsetter ikke en søknadsprosedyre. Men en søknadsprosedyre kan være en hensiktsmessig måte å oppfylle foresattes rett til samtykke og uttalelse. Opplæringsloven 5-4 andre ledd, bestemmer at skolen skal innhente foresattes tillatelse før sakkyndig vurdering, og før vedtak om spesialundervisning. I tillegg har forsatte rett til å uttale seg før vedtak fattes 44. Dersom foresatte ikke har uttalt seg i saken, skal vedtaket forhåndsvarsles, og foresatte skal gis mulighet til å uttale seg innen angitt frist, jamfør forvaltningsloven 16, første ledd. Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning. Disse elevene bør kunne søke om spesialundervisning. Av hensyn til ryddig saksbehandling bør søknadsprosessen skille klart mellom vedtaksmyndighet (rektor) og rådgivende instans (PPT). Begrepene i opplæringsloven og forvaltningsloven bør også anvendes på en korrekt måte. Forvaltningsorgan (i dette tilfellet skolen) har veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Formålet er å gi elevene adgang til å ivareta sine interesser på best mulig måte. Veiledningens omfang må tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet 45. Veiledningen skal inneholde informasjon om gjeldende lover og forskrifter, praksis på saksområdet, samt regler for saksbehandlingen. Det skal også informeres om elevens rettigheter og plikter 46. Elevene har rett til innsyn i egen saksmappe, jamfør forvaltningsloven 18. For å oppfylle innsynsretten, er det nødvendig at dokumenter legges i mappen. Det bør også føres en dokumentliste/journal over mappens dokumenter. Ut fra dette setter revisjonen opp følgende kriterier: Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning bør kunne søke om spesialundervisning. Kommunens søknadsprosedyre bør oppfylle foresattes rett til samtykke og uttalelse. Det bør skilles klart mellom vedtaksmyndighet (rektor) og rådgivende instans (PPT). Begrepene i opplæringsloven bør også anvendes på en korrekt måte. Kommunen/skolene bør ha en skriftlig veiledning om spesialundervisning (for eksempel brosjyre/rundskriv). Veiledningen bør inneholde informasjon om gjeldende lover og forskrifter, praksis på saksområdet, regler for saksbehandlingen, samt elevenes rettigheter og plikter. Sentrale dokumenter skal legges i elevenes mappe (for eksempel henvisning, samtykke og sakkyndig vurdering). Det bør føres journal/dokumentliste over dokumentene i mappen. 3.2 Fakta Sorteringsfase Det skal senest i desember hvert år avklares, i møter mellom pedagogisk psykologisk tjeneste og skole hvilke elever det bør søkes spesialundervisning for. Skolen sikrer at elever drøftes, mens pedagogisk psykologisk tjeneste anbefaler om det bør søkes 47. Til grunn for sorteringen ligger kommunens retningslinje for spesialundervisning. Det søkes sjelden, dersom pedagogisk psykologisk tjeneste vurderer at eleven ikke har rett til spesialundervisning. Dette kan illustreres ved hjelp av et eleveksempel: 44 Opplæringsloven 5.4, andre ledd; forvaltningsloven 16 og Forvaltningsloven 11, første ledd. 46 Forvaltningsloven 11, andre ledd. 47 Rælingen kommune, Arbeidsgruppe

18 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Elev nummer 43 gjennomgår en omfattende operasjon i hoderegionen før skolestart. Pedagogisk psykologisk tjeneste informerer foresatte per telefon, , at kun elever med store vansker får spesialundervisning i Rælingen 48. Representanter fra barnehabiliteringen ved Akershus Universitetssykehus understreker, i ansvarsgruppemøte , at eleven trenger tett oppfølging etter operasjonen og anbefaler spesialundervisning. Ifølge rektor er det ikke søkt om spesialundervisning for denne eleven. Årsaken er at eleven, etter PPTs vurdering, ikke har rett til spesialundervisning i Rælingen kommune Søknadsprosedyren Elevene utredes vanligvis av pedagogisk psykologisk tjeneste før det søkes om spesialundervisning. I Rælingen kommune søkes det ikke om spesialundervisning, men om individuell opplæringsplan 49. Dette gjenspeiler seg i vedtakene. Seks av syv skoler viser vanligvis til søknad om individuell opplæringsplan i vedtakenes underretning 50. Fristen for å søke om individuell opplæringsplan er 1. februar hvert år 51. Søknaden gjelder førstkommende skoleår. Søknadsprosessen begynner med at skolen utarbeider en foreløpig individuell opplæringsplan 52. Siste side av foreløpig individuell opplæringsplan fungerer som søknad, og undertegnes av foresatte, kontaktlærer og rektor. Søknaden stiles til pedagogisk psykologisk tjeneste. På bakgrunn av søknaden utarbeider pedagogisk psykologisk tjeneste en sakkyndig tilrådning (uttalelse). Tilrådningen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning. På bakgrunn av PPTs tilrådning fatter rektor vedtak om spesialundervisning. Elever som har spesialundervisning søker på nytt hvert år. Dette er, i stor grad, en rutinemessig affære. Følgende eleveksempel illustrerer at begrepene individuell opplæringsplan og spesialundervisning blandes i Rælingen. Rollefordelingen mellom PPT og skolen fremstår også som uklar for foresatte: Elev nummer 26 henvises til PPT i andre klasse på grunn av lese- og skrivevansker (dysleksi). Etter gjeldende praksis får elever med lese- og skrivevansker (dysleksi) ikke spesialundervisning i Rælingen: Foresatte skriver i klage, datert : Grunnet (elev nummer 26) sine lærevansker har skolen søkt om ekstra ressurser til (elev nummer 26), men alle søknader har blitt avslått fordi det ikke forelå en nevropsykologisk rapport. I fire år har skole og PPT fortalt meg muntlig at (elev nummer 26) ville få en IOP og ekstraundervisning bare de kunne vise til denne rapporten... Jeg vil under ingen omstedigheter godta PPT's avslag om ekstra bevilgninger La det ikke være noen tvil, hvis (elev nummer 26) blir ignorert fra i dag til slutten av 7. klasse, med liten eller ingen faglig fremgang, vil dette bli brukt mot ansvarlige personer i en senere rettssak. Rektor skriver i svarbrev datert : Skolen og PPT har prøvd å kommunisere at eleven ikke kommer inn under Rælingen kommunes grense for hvilke elever som får individuell opplæringsplan (IOP) og vedtak om spesialundervisning Rektor ser at dette er vanskelig å kommunisere ut til foresatte og for ikke å øke konfliktnivået har han og leder av PPT, konkludert med at eleven skal få en individuell opplæringsplan (IOP). I PPTs tilrådning, datert heter det; (Elev nummer 26) har i utgangspunktet vansker som her i kommunen ville tilsi tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet Foresatte har ikke vært tilfredse med den undervisningen (elev 48 Elev nummer 43: PPTs journalnotater. 49 Rælingen kommune, Etat for skole, barnehage og kultur 2000; Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, PPT Rud skole viser ikke til søknad om individuell opplæringsplan i vedtakenes underretning. 51 Rælingen kommune, Arbeidsgruppe Endelig individuell opplæringsplan utarbeides etter at skriftlig vedtak er fattet. 10

19 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON nummer 26) har fått, og de har et sterkt ønske om at (elev nummer 26) skal få spesialundervisning. PPT vil derfor gå inn for at (elev nummer 26) skal få spesialundervisning i en begrenset periode. Eleven nummer 26 får spesialundervisning fra våren Medvirkning og veiledning Foresatte underskriver henvisning til pedagogisk psykologisk tjeneste, og søknad om individuell opplæringsplan. Pedagogisk rapport følger henvisningsskjemaet. Skolene har ikke rutiner for å be om foresattes skriftlige uttalelse. Det sendes ikke ut forhåndsvarsel, med frist for uttalelse. Det eksisterer ingen skriftlig veiledning, eller prosedyrebeskrivelse tilgjengelig for foresatte og ansatte. Dette medfører at foresatte ikke informeres skriftlig om gjeldende spesialundervisningspraksis i Rælingen. Foresatte informeres heller ikke skriftlig om hvilke rettigheter elever med spesielle opplæringsbehov har etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Eleveksempel: Elev nummer 44 har spesialundervisning skoleåret 2005/06. Ved en forglemmelse fattet ikke rektor skriftlig vedtak. Eleven har ikke tidligere hatt spesialundervisning. Foresatte informeres ikke om retten til skriftlig vedtak (underretting), og etterspør ikke vedtaket. Gjeldende praksis i Rælingen kommune medfører at enkelte elever mister spesialundervisning. Disse elevene får ikke alltid et vedtak med avslag om spesialundervisning. For flere elever ble informasjonen kun formidlet muntlig. Eleveksempel: Elev nummer 8 får spesialundervisning på grunn av lese- og skrivevansker (dysleksi) 5. og 6. klassetrinn. Våren 2004 holder skolen et informasjonsmøte der det informeres om kriterier for spesialundervisning. Høsten 2004 mister eleven spesialundervisning, uten skriftlig informasjon til foresatte (7. klassetrinn). Foresatte deltar ikke på informasjonsmøtet, og får derfor ingen informasjon om tapte rettigheter. Først i møte mellom skole, foresatte og pedagogisk psykologisk tjeneste informeres foresatte muntlig om at eleven ikke lenger får spesialundervisning. Et halvt år etter at spesialundervisningen opphører. Mangel på skriftlighet kan også medføre usikkerhet blant skolens ansatte, om hvordan vedtak skal fattes etter forvaltningsloven. Et eleveksempel illustrerer dette: Elev nummer 17 har spesialundervisning 1. til 3. klassetrinn. Skriftlig vedtak fattes ikke de to første årene med spesialundervisning. En årsak er at skoleleder, som var ny i stillingen, ikke kjente til elevens rettigheter tilknyttet vedtakenes underretting Innsyn Det føres i liten grad journal/dokumentliste over dokumenter i skolenes elevmapper. Dette ved at fem av syv skoler ikke har rutiner for å journalføre dokumenter i elevmappen. Kun ved Fjerdingby og Nordby skole føres det, som regel, journal over dokumentene i mappen. Rud skole skiller seg ut ved at elevene har egen spesialundervisning/ppt mappe. Ved pedagogisk psykologisk tjeneste er enkelte dokumenter ikke lagt i elevenes mappe. I tillegg er ikke samtlige journaler ajourført. PPT er i ferd med å ajourføre samtlige journaler. Mangelen på journalføring skyldes ifølge PPT leder, nedprioritering av journalføring 53. Utredningsmaterialet ligger, som regel, i egen mappe. 3.3 Revisjonens vurdering Kommunens sorteringsfase er problematisk. Dette fordi elever med spesielle opplæringsbehov, uten alvorlig funksjonshemming, sjelden søker om spesialundervisning. Disse elevene, kan ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, selv om de ikke oppfyller kommunens retningslinje. 53 Rælingen kommune, Avdeling for familie og forebygging, pedagogisk psykologisk tjeneste, PPT 2006b 11

20 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Søknadsprosessen skiller ikke klart mellom vedtaksmyndighet (rektor) og rådgivende instans (PPT). Dette ved søknaden stiles til pedagogisk psykologisk tjeneste. I tillegg underskriver vedtaksansvarlig (rektor) søknaden. Dette kan gi inntrykk av at pedagogisk psykologisk tjeneste, og ikke rektor, avgjør om elevene har rett til spesialundervisning. Når rektor underskriver søknaden kan det tolkes som at rektor bifaller søknaden. Dette kan medføre forventninger, hos foresatte, om at søknaden innvilges før vedtaket fattes. Søknad og individuell opplæringsplan er samme dokument. Det er ikke intuitivt at siste side av individuell opplæringsplan fungerer som søknad. Det kan være mer hensiktsmessig med et eget søknadsskjema, der individuell opplæringsplan følger som vedlegg. Samtykkeretten oppfylles ved at foresatte underskriver henvisning til pedagogisk psykologisk tjeneste, og siste side av foreløpig individuell opplæringsplan (fungerer som søknad). Det foreligger ingen dokumentasjon på at skolene etterspør foresattes skriftlige uttalelse. Begrepene i opplæringsloven benyttes ikke på en korrekt måte. Det søkes om individuell opplæringsplan i stedet for spesialundervisning. Begrepene spesialundervisning og individuell opplæringsplan har ulikt innhold, og bør ikke forveksles. Individuell opplæringsplan er en av flere rettigheter som tilfaller elever med spesialundervisning. Kommunen har ingen skriftlig veiledning som oppfyller kravene i forvaltningsloven 11. Manglende skriftlig kommunikasjon medfører at foresattes kjennskap til kommunenes spesialundervisingspraksis, samt opplæringslovens bestemmelser er lav. Kommunens retningslinje er heller ikke nedfelt i et dokument tilgjengelig for foresatte og ansatte. En konsekvens av manglende informasjon kan være at konfliktnivået holdes lavt. Kjennskap til rettigheter og klagemuligheter er ofte en forutsetning for å klage. Flere elever har mistet spesialundervisning uten noen form for skriftlig underretning. Ved innsyn kan det være problematisk å få oversikt over dokumentene, samt å se om dokumenter mangler. Dette ved at journalføringen har vært mangelfull ved PPT, og flertallet av skolene. Rud skoles praksis med egen spesialundervisning/ppt mappe fremstår som en ryddig måte å skille sensitive fra ordinære dokumenter. 12

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Postboks 83 7890 Orkdal TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Nordkapp kommune Postboks 403 9751 Honningsvåg ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordkapp kommune Honningsvåg skole 22.01.2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 Åfjord ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Åfjord kommune - Åset skole og Stokksund oppvekstsenter Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Finnmark fylkeskommune Lakselv videregående skole Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino Kommune v/rådmann Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Å snes kommune Flisa skole Arkivkode: 2016/2016 Tidsrom: juni

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved. Hammerfest kommune ved rådmann Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Hammerfest kommune - Fuglenes skole 19.12.2017 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nittedal kommune Holumskogen skole 11. oktober 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Loppa kommune Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Arendal kommune - Rykene skole Vår referanse: 2014/5140 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Spesialrådgiver,

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til

Detaljer

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fet kommune Hovinhøgda skole 13. april 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 3. Hovinhøgda skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Ammerud skole 5. februar 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Innledning... 3 1.1 Ammerud skole... 3 1.2

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Bjørnholt skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Bjørnholt skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Bjørnholt skole 29. april 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Innledning... 3 1.1 Bjørnholt skole - ungdomstrinnet...

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Unntatt offentlighet - off.lov 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Henvisningsgrunn Ny henvisning for vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Vurdering av behov

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system Frogn kommune Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole 10. desember

Detaljer

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015 Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Felles nasjonalt tilsyn 2015 Kvinesdal kommune Liknes skole og

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune ved fylkesrådmannen Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 12.06.2017

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Hovin skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Spydeberg kommune

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Friskolesamling 19.01.2016 1 Spesialundervisning i skolen Regelen om spesialundervisning i oppl. 5-1 er den

Detaljer

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune - Borre ungdomsskole Januar - mai 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Plan for dagen Hvem er Fylkesmannen og hva er felles nasjonalt tilsyn (FNT)? Funn fra tidligere tilsyn

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED LUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/883 KOMMUNENS ADRESSE: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi KOMMUNENR: 1112 TILSYNSGRUPPE: Jorunn H.

Detaljer

Retningslinjer for utsatt og framskutt skolestart i Inderøy kommune

Retningslinjer for utsatt og framskutt skolestart i Inderøy kommune Retningslinjer for utsatt og framskutt skolestart i Inderøy Retningslinjer for utsatt skolestart i Inderøy Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag Opplæringsloven

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Enebakk kommune 6. JUNI 2008 RAPPORT 10/08 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Enebakk kommune

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Tøndergård skole og ressurssenter 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Tøndergård

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Ski kommune 30. APRIL 2008 RAPPORT 9/08 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Ski kommune etter

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT 22. OG 29. MAI 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agenda Innledning Gjennomgang av krav til enkeltvedtakene og avvikene

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 5/2009 Dato: 7. januar 2009 Saksnr.: 200900009-5 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til administrasjonene SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Opplæringsloven Kap. 5 Tilsynsresultater og erfaringer fra klagesaker Saksgang Sakkyndig vurdering: Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Vedtak Eksempler

Detaljer

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017 Velkommen til informasjonsmøte om Nye tilsynstema i grunnskolen for voksne 6. desember 2017 Opplæringsloven 14-1 Statleg tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: 24.03.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. Forfall kan også meldes

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestby kommune Vestby ungdomsskole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestby kommune Vestby ungdomsskole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestby kommune Vestby ungdomsskole 14. oktober 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Lærekandidater 11. November 2018

Lærekandidater 11. November 2018 Lærekandidater 11. November 2018 Lærekandidater - rettigheter Hvem kan bli lærekandidater? - De som ikke har fått opplæring i skolen. Disse har rett til 4 års opplæring i bedrift. - De som har gått 2 års

Detaljer

Voksnes rett til opplæring

Voksnes rett til opplæring Voksnes rett til opplæring Rett til grunnskoleopplæring og rett til spesialundervisning Christina Nyeng Thon, rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Nordland Hvem er Fylkesmannen? Fylkesmannen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE FORORD Kontrollutvalget i Fauske kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS vurdere om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Bærum kommune Eikeli skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Bærum kommune Eikeli skole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Bærum kommune Eikeli skole 7. mars 2018 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4

Detaljer

Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017

Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Bestilling: Sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning Overgangene mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE 2006 FORORD Kontrollutvalget i Gildeskål kommune vedtok i sak 02/06 at Salten kommunerevisjon IKS skulle gjennomføre en undersøkelse

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e BTI Bedre Tverrfaglig Innsats SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e Denne prosedyren skal sikre at alle barn i Rakkestad kommune med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE FORORD Kontrollutvalget i Saltdal kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Persbråten videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Persbråten videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Persbråten videregående skole 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Porsanger kommune

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Porsanger kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING Porsanger kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret (Stryk de to alternativene som ikke passer og sett inn riktig årstall/) Navn: Født: Skole: Klasse: Individuell opplæringsplan er utarbeidet

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr. TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole Arkivnr. 2016/878 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena. Alta kommune

TILSYNSRAPPORT. Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena. Alta kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena Alta kommune 23. april 2014 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Larvik kommune Frøy skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Frøy skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

SPESIAL- UNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIAL- UNDERVISNING I GRUNNSKOLEN SPESIAL- UNDERVISNING I GRUNNSKOLEN Forvaltningsrevisjon Gjennomført 09.2001 12.2001 Morten Mjølsnes fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Randi Rørnes Ingrid Sperre Saunes INNHOLD SAMMENDRAG--------------------------------------------------------------------------------------------------------------1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5

TILSYNSRAPPORT. Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5 Snåsa kommune Sørsivegen 6 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4

Detaljer