Helse og samspill H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og samspill H. Aschehoug & Co."

Transkript

1

2 Del av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 Folk er forskjellige. Det er noe av det aller viktigste å være klar over når du i ditt framtidige yrke skal forholde deg til mennesker. Vi er gamle og unge. Vi snakker ulike dialekter, og noen har ikke norsk som morsmål. Vi tilhører ulike kulturer og har forskjellig tro. Samfunnet stiller krav til yrkesutøvere innen oppvekst-, helse- og sosialsektoren om å vise sosial kompetanse og ansvar, yte service og gi omsorg og legge vekt på brukermedvirkning. Som yrkesutøver skal du være bevisst på din egen væremåte og din egen adferd overfor brukerne, uavhengig av deres alder, språk, kultur, livssyn, livsførsel og funksjonsnivå. Du skal altså møte dette mangfoldet på en profesjonell måte. I historien ser vi at Anja trenger å vite noe om ulike typer mennesker. I løpet av en arbeidsdag møter hun en mor med et skadet barn, en ung rusmisbruker, en kvinne med bevegelseshemning, en afrikaner med malaria, en litauer med sårskade, en frisk mann og en muslimsk kvinne med svimmelhet. En ting er at disse pasientene har ulike sykdommer, skader og problemer, men de har også ulik alder ulik kulturbakgrunn og ulikt livssyn ulik livsførsel ulikt funksjonsnivå For at Anja skal gjøre en god jobb og kunne vise respekt for alle, må hun vite noe om dette mangfoldet. Det er dette du skal lære mer om her i del 3. Hvordan ville du møte dette mangfoldet dersom du jobbet som helsesekretær? Skriv punktene i små bobler rundt en stor boble, slik du lærte i begynnelsen av boka.

5 Som profesjonell yrkesutøver skal du gi omsorg og legge til rette for utvikling hos alle brukere, uavhengig av kulturbakgrunn, religion, livsførsel eller funksjonsnivå. Dette kapitlet handler om dette mangfoldet. Også i ditt eget liv og i familien din finner du mangfold: Du har selv vært barn, og i familien din er det sannsynligvis mennesker i ulike aldre som lever livet sitt på ulike måter. Blant venner og skolekamerater er det noen som bor i andre typer familier enn du gjør, og som har en annen bakgrunn enn deg. I dette eksemplet ser du at Kenneths livssituasjon endrer seg når foreldrene hans skal skilles. Historien viser at han møter en krise i livet sitt den familieformen han levde i, vil endres den sosiale og økonomiske situasjonen vil endre seg bestekameraten stiller opp for Kenneth I din utvikling fra barn til ungdom har du helt sikkert opplevd situasjoner og rolleendringer som har vært vanskelige hendelser for deg. Kanskje har du også opplevd dødsfall i

6 nærmeste familie. Slike erfaringer vil du ha nytte av når du skal lære om ulike former for sorg og kriser i dette kapitlet. Dette kapitlet handler altså om livets mange sider, og målet er at du skal kunne bruke denne kunnskapen når du skal gi omsorg og service til mennesker i ditt framtidige yrke. Bruk dine egne erfaringer når du skal lære om livets mangfold. Prøv å sette deg inn i andre menneskers situasjon, og tenk over dine egne holdninger og hvordan du vil møte ulike brukere i ulike situasjoner.

7 Da du begynte på denne skolen i høst, var du sikkert spent på hvem du havnet sammen med. Hvem kjente du fra før, fra tidligere skolegang eller fra vennegjenger? Hvem var helt nye? Du var sannsynligvis også opptatt av hvordan de andre, både gamle og nye ansikter, så på deg. Hvem så ut til å like deg? Hvem var du usikker på? I alle nye situasjoner der du møter mennesker du skal være sammen med, gjør du slike vurderinger av andre og deg selv. Når du ser deg rundt og betrakter alle som er elever eller ansatt på skolen din, ser du fort at alle er forskjellige. Ingen, ikke engang eneggede tvillinger, er helt like. Det er et mangfold av mennesker, det vil si at det er mange varianter av folk. Mangfoldet kan handle om ytre eller indre forhold. De ytre forholdene kan det være lett å se. Det er slikt som gjerne vises i et pass med passbilde, og som gjør det lett å kjenne igjen folk. Vi ser det på: alder kjønn hudfarge øyefarge hårfarge og frisyre kroppsform (hodeform, lengde, tynn eller tjukk) særpreg ved ansiktet som er veldig individuelt klesdrakt

8 Det kan også være forhold som det er vanskelig å se med en gang, slik som ganglag (måte å gå på) typiske kroppsuttrykk (for eksempel rank, løftet hode og direkte blikk eller senket hode og litt unnvikende blikk) lange eller korte bein og store eller små føtter form og utseende på hender og fingre tannstilling størrelse og form på ørene Noen ganger kan vi bli veldig opptatt av en bestemt egenskap ved en annen, for eksempel at en gutt du liker, har veldig pene øyne, eller at en ny bekjent har rare og utstående ører. Du kan finne det ustyrtelig morsomt å stirre på andres neser og se hvor ulike de er. Hva så med de indre sidene ved andre mennesker? De indre sidene kan du ikke ta bilde av eller avdekke på samme måte som de ytre kjennetegnene. De indre sidene kan for eksempel være språk og dialekt (som du først kan få tak i når du snakker med den andre) tro og livssyn (som vi kan gi hint om til andre ved å bære symboler som kors, davidsstjerne, humanistsymbolet, hijab o.l.) verdier og meninger (som vi først kan få vite om når vi begynner å diskutere) holdninger til andre (som for eksempel å være selvsikker og arrogant eller beskjeden og usikker) Når du blir riktig godt kjent med en annen, vil du være i stand til å beskrive mange slike ytre og indre sider ved personen. Hvis du skal beskrive en du kjenner godt, vil du sikkert kunne fortelle om de fleste av de egenskapene som er nevnt ovenfor, kanskje så detaljert at en dyktig tegner kunne lage en god og gjenkjennelig tegning av ham dersom det ikke fantes noe bilde. Dem du ikke kjenner så godt, kan du danne deg forestillinger om fordi du har erfaring med ulike typer av mennesker. Men det er i slike situasjoner at du kan ta feil, fordi forestillingene dine

9 kan være fordommer. Det vil si at du dømmer på forhånd uten egentlig helt å vite hva som er sant og ikke sant. I det norske samfunnet har vi et mangfold av mennesker. Alle er forskjellige, og denne variasjonen må vi forholde oss til. Fra vi er født og skal finne vår plass i verden, har vi behov for å finne ut hvem og hvordan andre er. Er de trygge eller farlige? Er de nær oss eller langt borte? Kan vi stole på dem? For å finne ut av slike egenskaper hos andre kan vi bruke den evnen vi alle har til å dele inn mennesker i kategorier. Det betyr at vi setter dem i grupper sammen med andre som har samme likhetstrekk. Vi setter oss også selv i gruppe med andre, dem vi liker å være sammen med og å ligne. Å kategorisere noen er det samme som å sette dem i samme bås som andre som er av samme type. Vi bruker denne evnen til å orientere oss i samspill med andre. Da du begynte på skolen der du går nå, brukte du bevisst eller ubevisst denne evnen til å skaffe deg en oversikt over skolemiljøet. Hvem ville du være sammen med? Hvem likte du? Hvem kunne du stole på? På den måten skapte du deg en tilhørighet til noen og avstand til andre. Mange er veldig redd for å stikke seg ut og bli oppfattet som sær eller annerledes. Da er det nærliggende å kle seg som andre, snakke som andre, ha samme frisyre og så videre. Når noen blir presset til dette, kaller vi det et konformitetspress, det vil si et press om å bli som andre og å passe inn i samme form. Hvis du tilpasser deg et slikt press, stikker du deg ikke ut. Da blir du en del av gruppa, og ingen legger spesielt merke til deg.

10 Andre synes det er helt ok å stikke seg ut. De ønsker å prøve ut grensene for hva som regnes som normalt, og ønsker å bli lagt merke til som en spesiell type. Noen ganger skjer det sammen med noen få venner fordi det egentlig er sjelden at noen tør gjøre det helt alene. Ofte er det slik at de som stikker seg ut, danner en liten gjeng med spesielle kjennetegn. Det kan for eksempel handle om å kle seg spesielt eller dyrke en spesiell musikksjanger eller heie på samme fotballag. Folk rundt vil da fort putte vedkommende i en bås eller kategori, og lage seg oppfatninger av hva som er spesielt med denne personen eller denne gjengen. Når du skal arbeide i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren, vil du oppdage at også i forhold til brukerne er fagfolk og samfunnet opptatt av å kategorisere mennesker. Slike grupper kan for eksempel være de eldre de pleietrengende de kreftsyke de narkomane de fattige de funksjonshemmede Denne lista kan gjøres mye lengre hvis vi også tar med alle slags diagnoser som syke kan få. Det er mange gode grunner til å fore ta en slik kategorisering. Inndelingen er viktig når vi skal avgjøre om mennesker har rett til noe, for eksempel trygd, spesielle hjelpemidler eller gratis medisiner. Kategoriseringen er også viktig med tanke på hva slags innsats og behandling som skal settes inn for å hjelpe dem. Men en slik kategorisering av mennesker kan også ha en bakside. Les om reduksjonistisk menneskesyn på side 21. Når vi vurderer et menneske og plasserer det i en bestemt kategori, kan vi overse viktige opplysninger om vedkommende. Det kan føre til at den enkelte ikke blir lagt merke til som individ. Man ser ikke forskjellene, men bare likhetene med andre. For eksempel har alle stoffmisbrukere sin egen historie, så det kan oppstå mange misforståelser om man tror at for eksempel alle stoffmisbrukere er like. Som yrkesutøver skal du arbeide for at alle mennesker tillegges lik verdi at vi regner alle mennesker, uansett alder og utvikling, språk, kultur, livssyn, livsførsel og funksjonsnivå, som likeverdige. Det vil si at disse egenskapene og kjennetegnene ikke skal bety noe i vår vurdering av brukerne, fordi alle skal regnes som fullverdige og likeverdige mennesker.

11 Vi har alltid hatt et mangfold av ulike kulturer i Norge. Det kan du lese mer om i boka Helse og yrke. Det har det vært nokså lett å se når minoritetene har hatt sine egne språk og skikker, men også andre religiøse ritualer og i noen tilfeller egne tradisjoner når det gjelder klesdrakt, for eksempel den samiske kofta. Et mer usynlig mangfold er de ulike sedene og skikkene som etniske nordmenn har hatt og har i ulike deler av landet vårt. Ta for eksempel buekorpstradisjonen i Bergen eller olsokfeiringen i traktene rundt Stiklestad. Måter å hilse på, matvaner og bryllupstradisjoner kan variere mye fra område til område i vårt langstrakte land. Dette er også en del av mangfoldet vårt. Språklig sett har vi et mangfold i det etnisk norske gjennom alle dialektene våre og våre to skriftspråk, bokmål og nynorsk. Det er også forskjeller mellom by og land. Disse forskjellene var mye større før enn nå, fordi de ga seg utslag i skiller både når det gjaldt skikker, kultur, religiøse tradisjoner, språk og ikke minst næringsliv. Det var ikke lett for en ung jente fra et fiskevær i Nordland å komme til Oslo som tjenestepike i en rikmannsfamilie på 1950-tallet. Hun ble tvunget til å snakke «pent», å gå «kjøkkenveien», være underdanig og legge av seg alle vaner og skikker som herskapet ikke likte. Selv om Norge i dag er blant de landene i verden som har minst klasseskille eller minst forskjell mellom fattig og rik, har det ikke alltid vært slik. Det er fortsatt rester av et klasseskille, som gjør at vi har kulturforskjeller og språklige forskjeller (sosiolekter) for eksempel mellom bydelene i Oslo vest og Oslo øst.

12 Vi skal i det følgende se på noen av de kunnskapene du trenger for å møte det mangfoldet av situasjoner som brukere kan befinne seg i. Det kan handle om ting du skal huske for å møte brukeren med respekt og for å kommunisere og samspille med brukeren på en god måte. I vårt samfunn er det store variasjoner i familietyper og husholdninger. Det er vanlig å regne som normalt at to med ulikt kjønn på om lag samme alder gifter seg og får et par-tre barn. Det typiske idealet er å få en såkalt kjernefamilie. Men det som på denne måten ofte regnes som normalt og ideelt, stemmer ikke helt med virkeligheten. For i virkeligheten har vi et stort mangfold også på dette området: 22 prosent av voksne over 20 år i Norge bor alene, altså i husholdninger med én person. Det tilsvarer om lag mennesker. Disse kan være unge voksne som ennå er single, ugifte voksne, fraskilte eller enker og enkemenn. Om lag mennesker lever i samboerskap, og av disse er det bare en femtedel som har formelle avtaler om sitt samboerskap som gjør at begge parter har sikret sine rettigheter. Om lag 3000 mennesker lever i homofile partnerskap og ekteskap.

13 Om lag gifter seg hvert år, mens ca skiller seg og ca separerer seg. De fleste som skiller seg, gifter seg på nytt. Det finnes også storfamilier i Norge, det vil si familier der tre og i noen få tilfeller fire generasjoner bor sammen. Dette er mest vanlig på landsbygda og i en del innvandrerkulturer i byene. For deg er det viktig å ha kunnskap om ulike familiestrukturer, slik at du kjenner til dette mangfoldet når du skal arbeide med mennesker. Sosiale forhold er viktige for hvordan mennesker lever livet sitt. Med de sosiale forholdene til mennesker mener vi for eksempel om de bor alene eller sammen med andre om de har gode sosiale forbindelser i forhold til familie og venner, eller det som ofte kalles sosialt nettverk om de har god eller dårlig økonomi For å kunne gjøre en god jobb er det viktig å se den enkelte bruker og legge til rette etter det. Hvis du for eksempel i jobben din skal hjelpe et flyktningbarn som er foreldreløst, må du ha evne til å se dette barnet slik barnet er og ikke slik du tror det er fordi det er et flyktningbarn.

14 Hvis du for eksempel i ditt arbeid som helsefagarbeider møter en eldre enke som har mistet mannen sin og mange av vennene sine samtidig som hennes egne barn er flyttet langt unna, ja, da trenger du kompetanse til å lytte til signalene hun sender til deg. Nettverket hennes er borte, og det gjør at hun trenger god kontakt med dem som møter henne i yrkessammenheng. Som yrkesutøver må du da være så trygg på deg selv at du kan møte henne i behovet for kontakt. Du må vise innlevelse, empati og forståelse og gi innhold til den tiden du er sammen med brukere som henne. I arbeidet ditt vil du møte både fattige mennesker og rike mennesker. God økonomi kan dekke over noen problemer, men ikke alle. En rik familie kan oppleve sykdom eller at barna deres mislykkes og ruser seg, og da kan de trenge god hjelp fra fagfolk. Fattige kan ha et rikt liv uten at det er flust med penger og ting og tang rundt dem. Men mange fattige rammes av lavere levealder, dårligere helse og sosiale vansker. Her gjelder det atter en gang å se den enkelte og ikke lage seg bilder av at alle rike er slik, eller at alle fattige er sånn. Mangfoldet er stort, både blant fattig og rik. Og du skal møte dem slik de er, ikke slik du tror at de er. Menneskers helse handler om hvordan folk har det i kropp og sinn. For å forstå hvordan din egen og andres helse er, må du bruke et helhetssyn. Da møter du brukernes ulike behov i en sammenheng og ser dimensjonene i livet deres som en helhet. Vi er vant til å se på mennesker som syke eller friske. Enten er vi friske nok til å stå opp og gå på skole eller jobb, eller så er vi det ikke, og da har vi en eller annen sykdom som slår oss ut. Men egentlig er det ikke noe klart skille mellom å være syk eller frisk. Det som slår ut ett menneske, kan en annen blåse av og bagatellisere. Noen går på jobb selv om de ikke burde gjøre det, og andre er hjemme selv om de kanskje kunne vært på jobb. Noen foreldre holder barn borte fra barnehagen når de er forkjølt, mens andre bringer dem dit med grønne render under nesa. Kort sagt er det å være frisk eller syk noe relativt. Folk er ulike, sykdommer og lidelser er ulike, og det er ulike situasjoner som virker inn på om sykdommer og lidelser innskrenker muligheten til å fungere eller til å utfolde seg. Dette mangfoldet er også en del av den virkeligheten du vil møte i ditt framtidige yrke. Når du møter og samtaler med brukere, skal du forholde deg til sykdommene eller plagene deres på en nyansert måte:

15 Hvordan folk har det, det vil si hvor alvorlig en sykdom eller lidelse virker inn på helsetilstanden (kropp og sinn). Hvordan folk tar det, det vil si opplevelsen den enkelte har av å være syk eller frisk. Hvordan dette igjen virker inn på situasjonen, for eksempel muligheten til å utføre et arbeid. I møte med mennesker med funksjonshemninger vil du spesielt måtte vurdere evnen de har til å mestre utfordringer på en nyansert måte. Det skal vi utdype i neste kapittel. Her skal vi bare nevne at det finnes mange slags funksjonshemninger, og at de virker ulikt alt etter om forholdene er lagt til rette eller ikke. Innlevelse og forståelse for den enkelte er viktig uansett hvilken bakgrunn brukerne har, og hvilken tilstand de er i. Du har nå lest en del om mangfoldet vi har når det gjelder familie- og livssituasjoner, fattigdom og rikdom, sykdom og helse og funksjonsnivå. Dette er kunnskap du har god bruk for i møte med ulike brukergrupper. Det viktigste er at du viser innlevelse og forståelse for at du skal møte den enkelte slik han eller hun er.

16 En krise er en situasjon der mennesker utsettes for tap eller trusler om tap, for eksempel på grunn av en skilsmisse eller et dødsfall eller at de ikke lenger har en rolle de er vant til å ha. Når mennesker reagerer på slike situasjoner, der de kan miste noe som er viktig for dem, snakker vi om krisereaksjoner. Det kan ofte være sterke reaksjoner. Både innenfor oppvekstsektoren og innenfor helse- og sosialarbeid vil du møte mennesker i krise. Det kan være forskjellige grunner til at vi rammes av kriser. Å komme i krise er en helt normal psykisk reaksjon når vi mister eller blir redd for å miste noe som betyr veldig mye for oss, eller noen vi er veldig glad i. Det er viktig at ingen oppfatter en krisereaksjon som en psykisk sykdom, fordi det er en helt alminnelig og normal reaksjon på noe alvorlig som skjer rundt oss. Hvis noen av våre kjære dør eller blir veldig syke, kommer vi som regel i krise. Hvis vi mister kontrollen over livet på grunn av en konflikt, kan vi også komme i krise, for da mister vi kontrollen over situasjonen eller tryggheten i forhold til den andre parten, Når vi må forlate roller vi er vant til, og må gå inn i nye roller, kan vi også komme i krise. Utviklingskriser kaller vi de krisene som handler om å gå fra en livsfase til en annen. Slike situasjoner er helt vanlige og rammer alle flere ganger i livet. Det kan for eksempel skje når barn slutter å amme noen ganger ved første skoledag i puberteten ved kjærlighetssorg når man får barn og må ta ansvar for nytt liv i overgangsalderen, som særlig kan være vanskelig for kvinner i årsalderen når man blir pensjonist og slutter å arbeide Disse overgangene handler dels om at kroppen forandrer seg, dels om at mennesker får nye roller. Overgangene gjør at vi kan bli usikre og forvirret, og for mange kan forandringene føre til at de får krisereaksjoner om de ikke forbereder seg godt til en ny livsfase.

17 De krisene som kommer av akutte situasjoner der folk opplever tap, kaller vi situasjonskriser. Det kan handle om ulykker og naturkatastrofer, for eksempel trafikkulykker og jordskjelv at noen man har kjær, dør at man oppdager en alvorlig sykdom at man oppdager at man ikke kan få barn at man skiller seg at man slutter med en stimulans som man er avhengig av, for eksempel nikotin at man stryker til eksamen at man mister jobben og blir arbeidsløs at man mister muligheten til å bevege seg fritt fordi man legges inn på sykehus eller havner i fengsel på grunn av lovbrudd Slike kriser er det vanskelig å forberede seg på, fordi de ofte oppstår uventet. Jo mer uventet situasjonene er, desto sterkere kan reaksjonene bli.

18 I alle kriser, både utviklingskriser og situasjonskriser, føler vi at vi mister fotfestet og ikke kan fungere på en god måte. Hvordan og hvor sterkt vi reagerer, vil avhenge litt av hvor robuste vi er, særlig mentalt. Det kan bli påvirket av om vi har opplevd store eller små kriser før i livet som vi har klart å komme oss gjennom. Jo eldre man er, jo større er sjansen for at man har med seg slike erfaringer. Men uansett hvor sterk man måtte være, er det viktig at vi har noen rundt oss, et nettverk av venner og kjente som kan stille opp, slik at vi ikke føler oss helt overlatt til oss selv at alle fagfolk som kommer i kontakt med brukere som er i krise, vet hvordan de skal stille opp sammen med nettverket at vi har kunnskap om kriser Reaksjonene på kriser har noen felles trekk, det vil si at krisereaksjoner kan ligne på hverandre. Det har man funnet ved hjelp av psykologisk forskning. Det er utviklet en teori om kriser der krisereaksjonene deles inn i fire faser. De fire fasene er: sjokkfasen reaksjonsfasen reparasjonsfasen nyorienteringsfasen Ingen reagerer helt likt i disse fasene. Også hvor sterke reaksjonene blir, kan være forskjellig. Det kan henge sammen med hvor stort og alvorlig den kriserammede opplever at tapet er. Hvordan vi kommer oss igjennom en krise, kan virke inn på hvor dan vi takler livet etterpå. Mange blir sterkere og vokser psykisk på en krise, andre kan stagnere eller fungere dårligere. I noen få tilfeller kan et dårlig utfall av en krise føre til varige psykiske problemer.

19 Når vi får sjokk av denne typen, er det fordi en opplevelse eller en situasjon kommer helt uventet på oss. Tenk deg at du plutselig får vite at det er meldt et terrorangrep mot den byen du bor i, og at alle i din familie er tatt som gisler. Dette er så forferdelig å få vite at du nesten ikke klarer å la det nå inn til bevisstheten din. Derfor er det veldig vanlig at vi i slike situasjoner roper: «Nei, det er ikke sant!», slik Mette gjorde i eksemplet ovenfor. Da benekter vi fakta fordi det er for vondt å ta inn over seg det som har skjedd. Vi må beskytte oss, iallfall en stund, noen ganger flere dager. Vi kan også se andre eksempler på benekting. En kvinne som nettopp er blitt enke, kan for eksempel dekke på bordet til mannen som er død. Eller noen kan omtale en død i nåtidsform: «Bestefar er den snilleste mannen jeg vet om!», i stedet for fortidsformen: «Bestefar var den snilleste mannen jeg vet om!» Når folk er i sjokk, kan de bli helt lammet og ute av stand til å røre seg. Det er også vanlig å bli forferdelig trøtt. Andre ganger kan en som er i sjokk, begynne å le! Og noen ganger kan vedkommende hikste og gråte kraftig eller hyle opp, slik Mette gjorde. Ja, noen blir også rasende på andre og kan til og med slå rundt seg, fordi de er rasende for det som har skjedd, og kan legge skylden på hvem som helst. Ikke sjelden kan fagfolk bli utsatt for slike reaksjoner. Og da er det viktig å vite at det er en form for benekting som ligger bak, så man ikke tar det personlig. Når tapet begynner å gå opp for den kriserammede, og virkeligheten siver inn, avtar behovet for å fornekte det som har skjedd. Da kommer det andre reaksjoner, som gråt, sinne, fortvilelse og avmakt. Disse følelsene må fram, for de hjelper den kriserammede til å innse hva som har skjedd. Dette kaller vi reaksjonsfasen, og den kan vare noen uker eller måneder. I denne fasen kan folk

20 veksle mellom å innse hva som har skjedd, og å forsvare seg mot den smerten de føler. Dette forsvaret hjelper dem til å holde ut den nye situasjonen og beskytter dem mot for mye angst. De viktigste måtene å forsvare seg på kaller vi forsvarsmekanismer, og det er fire slike som er vanlige: fortrengning projeksjon rasjonalisering regresjon Fortrengning vil si at vi prøver å glemme det som har skjedd, eller å skyve det bort fra bevisstheten og undertrykke følelsene som tapet har gitt. Vi orker altså ikke å forholde oss til det, derfor forsøker vi å glemme det. Projeksjon. Å projisere betyr å «plassere over på», og det som skjer når vi projiserer, er at vi finner noen eller noe å skylde på. Følelsene og motivene vi selv har, overfører vi på andre. Dette gjør vi ikke bevisst, fordi vi tror at det er noen andre eller noe annet enn oss selv som har forårsaket tapet. Rasjonalisering er nesten det samme som å bortforklare. Vi finner forklaringer på tapet som ikke har med oss selv å gjøre, og vi gjør alt vi kan for å overbevise oss selv og andre om at det er denne forklaringen som er riktig.

21 Regresjon betyr å «gå tilbake». Når vi regrederer, går vi tilbake til et utviklingsstadium som vi egentlig har vokst fra. Vi blir altså umodne og kan oppføre oss barnslig, for eksempel for at andre skal ta seg av oss eller passe på oss. I en slik situasjon fraskriver vi oss ansvar for våre egne handlinger. Kriserammede kan ha andre måter å reagere på, som for eksempel å flykte fra situasjonen og reise bort, å sove masse eller ved å ruse seg eller bruke beroligende medisiner. Men det hjelper som regel ikke til annet enn å holde følelsene unna. Hvis man skal komme videre, er det nødvendig å ta inn over seg det som har skjedd, og å gjennomleve den smerten som tapet har ført med seg. Derfor er det viktig at den kriserammede alltid har noen å snakke med og ikke blir sittende alene med følelsene sine. Når reaksjonene begynner å dempes og å virke, begynner den kriserammede å godta at tapet har skjedd ofte er slike tap helt uopprettelige, slik som ved død. Da er det hardt å godta tapet. Dette kan ta tid, ofte et helt år. Den kriserammede kan begynne å få nytt livsmot og ny livsglede. Det vokser fram en realistisk opplevelse av den nye situasjonen. Forsvarsmekanismene avtar. Og hvis krisen har hatt et godt forløp, vil personen føle seg sterkere fordi det gir en god følelse å ha mestret det vonde som har skjedd. Det er håpet og troen på at livet går videre til tross for tapet, som er drivkraften i den siste fasen. Da vil den kriserammede begynne å orientere seg mot framtiden og livet som skal leves videre. Man finner et nytt ståsted. Og ikke sjelden vil man føle seg sterkere og se muligheter man før ikke så. Fortsatt kan sorgen være der over at en kjær person er død. Sorg kan vare livet ut. Den kan vekkes til live når man minnes en avdød eller opplever situasjoner der en avdød pleide å delta, for eksempel merkedager som julaften og bursdager. Men selve den akutte krisereaksjonen er over. Også i forhold til andre kriser enn dødsfall kan nyorienteringen innebære at man ikke bare ser framover, men også greier å ta vare på minner fra tiden før krisen kom. I en gjennomarbeidet utviklingskrise kan for eksempel en gammel person med glede minnes ungdomstiden sin. Og en som har mistet begge beina,

22 kan orke å ta vare på bildene fra den gang hun eller han gikk i skog og mark. Krisereaksjoner er som nevnt helt normale reaksjoner når vi mennesker står i situasjoner der vi opplever livsviktige tap eller trussel om slike tap. Du får ikke en sterk krisereaksjon av å miste mobiltelefonen din, fordi du vet at du uten for store vansker kan skaffe deg en ny. Men brenner hjemmet ditt ned, og alt går tapt, kan det utløse en krisereaksjon. Om kjæresten din slår opp, kan du komme i krise. Hvis noen du er glad i, dør, eller du får vite at vedkommende har kort tid igjen å leve, vil du havne i krise. Utviklingskrisene er helt normale reaksjoner på at kroppen forandrer seg, og vi går ut av en tilvant rolle og skal over i en ny fase. Når du selv møter slike kriser, er det viktig å kjenne etter hva du føler å betro deg til en annen person eller flere å beholde håpet om at det som føles uutholdelig, en gang går over å søke hjelp fra fagfolk hvis alt blir helt uutholdelig Dersom du selv har opplevd en krise, har du en erfaring som kan være til god nytte når du skal hjelpe andre som er i krise. Det kan være en venn på skolen eller noen i familien din. I ditt framtidige yrke vil du helt sikkert komme ut for at folk er i forskjellige former for kriser. Og da trenger du kunnskap om kriser. Finn ut hva slags krise det er hvilken fase brukeren er i når du møter ham eller henne hva du kan stille opp med Det er et mangfold av situasjoner som kan utløse kriser. Det er også et mangfold av reaksjoner blant et mangfold av mennesker. Likevel finnes det noen felles trekk du kan se etter og forholde deg til. Når en person er i sjokkfasen, vil du se at vedkommende ikke er seg selv. Du kan se at vedkommende skriker og er oppfarende og benektende, eller vedkommende kan være trist og uoppmerksom. Ofte vil du legge merke til at vedkommende sukker tungt. Det beste du kan gjøre da, er å tilby deg og å være tilgjengelig.

23 Når følelseslivet til den kriserammede er helt kaotisk, og personen ber om hjelp, er det viktig å stille opp som et trygt holdepunkt. Du kan gjerne også bruke fysisk nærhet i form av å ta på den andre, for eksempel på armen eller skuldrene. En du kjenner godt, kan du holde rundt og klappe på. I reaksjonsfasen kan du være en trygg person som er til stede når alt er kaos for den andre. Du kan gi råd, men bare når personen selv ber om det. Du vil få bruk for alt du har lært om empati. For du må aldri la denne situasjonen handle om deg, dine behov og dine egne gamle kriser. Du skal alltid ta utgangspunkt i og holde fast i det den andre føler. Mange mennesker trekker seg unna personer som er i krise, fordi de er redd for de sterke følelsene og det vonde som har skjedd. Det kan oppleves vondt for den kriserammede at andre vegrer seg for å stille opp. Når du nå vet litt mer om kriser, vil det hjelpe deg til å tore å stille opp. Å være til stede og å lytte er den viktigste hjelpen du kan gi, både privat og i jobbsammenheng. Å hjelpe til med praktiske ting kan være en fin inngang til gode samtaler. Noen ganger er det nødvendig å holde rundt vedkommende og gi klare og entydige råd og budskap, ikke for å ta styringen og overkjøre den andre, men for å være et ankerfeste, og noen å holde fast i når alt er kaos. I denne fasen er forsvarsmekanismene ofte sterke, og da er det viktig å forstå at den som er rammet av krise, har behov for dem. Men det er også viktig at du sier hvordan tingene er, slik at virkeligheten sakte, men sikkert kan «sive inn». I reparasjonsfasen er det viktig at den som skal hjelpe en kriserammet person, ikke lar seg rive med hvis personen fortsetter å bruke forsvarsmekanismer. For eksempel kan det være nok at du selv bruker ordet «død» når noen er død. Det hjelper den andre til å ta inn den vonde virkeligheten. Det viktigste du kan gjøre i reparasjonsfasen, er å tenne håp og å peke på muligheter.

24 I nyorienteringsfasen kan du bidra til å legge til rette for at den nye tilværelsen blir god og meningsfull. Særlig når folk er kommet over i nyorienteringsfasen, er det galt å være for hjelpsom, for da er den kriserammede selv klar for nye utfordringer. Å mestre nye utfordringer er faktisk det folk kan vokse på når krisen er gjennomlevd på en god måte. Hvis du er usikker på hvordan du skal takle en krisereaksjon, kan du søke råd hos en fagperson som er trenet i krisebehandling. Du vil også kunne henvise en som har veldig sterke reaksjoner, til en slik fagperson. Det finnes mange krisetelefoner som kan brukes av mennesker som er fortvilet, og som ikke har andre å snakke med. På Internett kan du finne numrene til slike krisetelefoner. Alle som arbeider med mennesker, må bruke et helhetssyn. Det gjelder også i møte med folk som er i krise. Det betyr ikke at du skal kunne og forstå og være spesialist på alt mulig om mennesker, men du skal alltid huske at det yrket du skal inn i, er en viktig del av de tilbudene som virker i samspill med hverandre. Når du gir omsorg og pleie, eller når du skal fremme mestring og utvikling, må du se sammenhengen mellom behovene.

25 I dette eksemplet møter du Toras ulike behov på en god måte: de fysiske behovene de psykiske behovene de sosiale behovene de åndelige behovene de kulturelle behovene Du møter Tora som et helt menneske. Du ser hennes ulike behov og hvordan de henger sammen. Den ene handlingen kan ikke tenkes uten den andre.

26

27

28

29 Kari er barne- og ungdomsarbeider og skal begynne i ny jobb ved skolefritidsordningen (SFO) på Tangen barneskole. Dette er en liten skole som samarbeider med et kompetansesenter for døve, og derfor har alle klassene både hørende og døve elever. Kari gleder seg til å begynne å jobbe. Hun fikk jobben fordi hun har lært seg tegnspråk. I dette eksemplet ser du at alle elevene blir behandlet likeverdig. et mangfold av mennesker med ulikt funksjonsnivå er til glede for alle. Det er nyttig for alle de hørende elevene at også de behersker tegnspråk. funksjonsnivået til mennesker er avhengig av at omgivelsene legges til rette. undervisningen er tilpasset alle elevene ved at alle bruker både talespråk og tegnspråk. på denne skolen er det ingen som er hemmet i sin livsførsel.

30 I Norge har det i mange år vært enighet om at mennesker med funksjonshemninger skal være med i samfunnet. De skal ikke ha egne institusjoner og egne ordninger hvis det ikke er helt nødvendig. Det er lovfestet at alle elevene skal få bruke sine evner og muligheter som alle andre. Når mennesker med funksjonshemninger skal integreres i samfunnet, stiller det krav til oss alle, slik vi så i eksemplet ovenfor der læreren og alle elevene hadde lært seg tegnspråk. Vi ser altså at funksjonsnivået til mennesker er avhengig av at omgivelsene legges til rette. Dette kapitlet skal gjøre deg i stand til å vurdere dine egne holdninger og din egen adferd når omsorg og utvikling hos brukere er målet, uavhengig av brukernes funksjonsnivå. Kjenner du noen som har en funksjonshemning? Tenk over hva det er som gjør at de blir hemmet i sin livsførsel. Hva kan gjøres for å øke funksjonsnivået for denne personen?

31 Når en person ikke kan klare å utføre en oppgave som de fleste kan utføre, kan det skyldes at en eller annen funksjon hos denne personen er hemmet eller nedsatt. Da kaller vi det funksjonshemning eller en funksjonsnedsettelse. Det finnes mange ulike typer funksjonshemninger, som for eksempel bevegelseshemning utviklingshemning hørselshemning synshemning talehemning skjulte funksjonshemninger Denne lista over ulike funksjonshemninger er ikke fullstendig, men viser noe av mangfoldet av funksjonshemninger. Og innenfor hver av disse gruppene er det et mangfold av grader og varianter. En funksjonshemning er i stor grad resultatet av at personen møter hindringer rundt seg. En svaksynt er ikke hemmet dersom gate- og opplysningsskilt og PC-skjermen er tilpasset vedkommende. En rullestolbruker kan for eksempel lett ta seg fram overalt der det er tilrettelagt for bruk av rullestol, med ramper og lave fortauskanter. Da er han eller hun ikke hemmet når det gjelder å ta seg fram. Det betyr at det er omgivelsene som avgjør hvor stor funksjonshemningen er.

32 En god tilrettelegging for mennesker med funksjonshemning er også en fordel for alle andre. Det som er bra for en rullestolbruker, er også bra for syklister og småbarnsforeldre med barnevogn. Dette kalles prinsippet om universell utforming, det vil si at de ytre forholdene skal være gode for alle. Dette kan du lese mer om på side 221. Mennesker med bevegelseshemninger er en stor gruppe der rullestolbrukeren ofte regnes som den typiske. Det er neppe tilfeldig at rullestolbrukeren er blitt symbol på funksjonshemning på skilt, for eksempel på toaletter og parkeringsplasser. Bevegelseshemninger omfatter mange grupper. Noen bruker spesialsko, noen krykker, noen hånddrevet rullestol, noen elektrisk rullestol som styres med hender, hake, ja, til og med øyne. Noen kan kjøre spesialutstyrte biler, andre kan ikke kjøre bil. Noen er helt ute av stand til å bevege seg og er nødt til å holde senga. Årsakene til hemningene kan også være ulike. Noen er født med bevegelseshemning, andre har vært utsatt for ulykke i trafikken eller andre steder, og atter andre har eller har hatt sykdommer som har ført til hemningen. Vi sier at mennesker som er hemmet i evnen til å lære og mestre kravene i dagliglivet, har en utviklingshemning. I mange tilfeller skyldes utviklingshemningen genetiske forhold, for eksempel Downs syndrom. I andre tilfeller er årsaken sykdom eller skade, for eksempel fødselsskader. Mennesker med en utviklingshemning er en svært uensartet gruppe, der intelligensen kan variere veldig. Noen kan ha meget høy intelligens på avgrensede områder, for eksempel matematiske evner, men være sterkt hemmet på andre områder. Noen klarer seg godt når det blir tilrettelagt for dem, mens andre har behov for mye hjelp. Før bodde mennesker med utviklingshemning på institusjoner, men i dag er målet at alle skal bo i nærmiljøet sitt i tilpassede boliger. I mange kommuner er det gode boligtilbud til denne gruppa. Men samfunnet har ennå langt igjen til målet om at mennesker med utviklingshemning også skal få gode tilbud om passende aktiviteter. Det finnes gode eksempler på aktivitetstilbud og kulturtilbud, for eksempel Vi-vil-lekene, som er et årlig

33 idrettsarrangement for mennesker med utviklingshemning, og kulturgruppa Dissimilis, som setter opp teaterstykker og konserter. Mange idrettslag er dyktige når det gjelder å legge til rette for mennesker med utviklingshemning. Mennesker med hørselshemning er en mangfoldig gruppe, der noen er helt døve, mens andre er tunghørte. Noen er født døve, mens andre har fått hemningen senere i livet som følge av sykdommer eller skader. For dem som har en rest av høreevne, kan det hjelpe å bruke høreapparat. I nyere tid er det også mulig å operere inn apparater som koples til hjernen, slik at døve blir i stand til å høre lyder. Men ennå er det veldig få som har fått utført slike operasjoner. Mange med hørselshemning kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk. Det finnes mange varianter av tegnspråk, og personer som både er blinde og døve, kommuniserer gjennom tegnforming i hånda. Mennesker som er døve eller sterkt hørselshemmede, kan utvikle et rikt og godt samhold seg imellom. Noen mener at et fellesskap i en slik delkultur er bra, mens andre mener at det er best å bli integrert i samfunnet sammen med hørende.

34 Blinde og svaksynte har også ulik bakgrunn. Noen er født blinde, mens andre er blitt det på grunn av skade eller ulykke. Det er stor forskjell på å være helt blind og aldri hatt synsevne og å være sterkt synshemmet eller hatt en fortid som seende. En som alltid har vært helt blind, har et annet forhold til synet som sans enn dem som en gang har sett. Blinde og svaksynte kan ha ulike hjelpemidler. Svaksynte kan ha nytte av spesialbriller. Mange bruker hvit stokk, og det er vanlig å få tildelt førerhund, som er dressert til å se for den blinde. Talehemninger kan handle om å være helt stum, men det kan også være andre typer hemninger i taleevnen. Sterk grad av stamming (det å ikke få fram ordene) og afasi (det å ikke finne ordene) er også talehemninger. Det er mange årsaker til talehemning, for eksempel at stemmebånd eller tunge ikke fungerer, eller at talehemningen skyldes skade i deler av hjernen, for eksempel etter hjerneslag. Det finnes hjelpemidler for mennesker som har ødelagte stemmebånd, eller som av andre organiske grunner er talehemmet. Andre talehemninger må kompenseres gjennom skrift. Mange talehemninger kan behandles av logoped.

35 Det er ikke alle funksjonshemninger som synes utenpå mennesker. Epilepsi, hjerte- og lungesykdommer, diabetes, psykiske lidelser, astma og allergi er eksempler på sykdommer som gjør at mennesker hemmes i å mestre hverdagens utfordringer for noen kanskje bare av og til, for andre hele tiden. Noen mennesker har store problemer med å omgås andre, eller de har problemer med å tilpasse seg lover og regler som gjelder i samfunnet vårt. Mennesker som har slike problemer, har en sosial funksjonshemning. Rusmisbruk og kriminalitet er eksempler på sosial funksjonshemning. Det kan være mange årsaker til at mennesker blir sosialt funksjonshemmet, og det er ikke uvanlig at årsaken ligger i en vanskelig oppvekst. Felles for dem som har en skjult funksjonshemning, er at de er avhengige av at andre vet noe om den spesielle situasjonen de er i, slik at de får nødvendig hjelp. Behovet for hjelpetiltak varierer mye fra person til person og fra funksjonshemning til funksjonshemning. Fordi funksjonshemningen er usynlig, kan det være en belastning at de stadig må forklare hvorfor de trenger hjelp eller ikke kan yte det som er forventet av dem. Lese-, skrive- og regnevansker (dysleksi og dyskalkuli) er funksjonshemninger som rammer mange mennesker, og de kan ha vidt forskjellige årsaker. Hemningene går ut over skolegangen. Men de rammer også folk i hverdagen, fordi hele det moderne samfunnet fungerer slik at det er vanskelig å klare seg uten å kunne lese, skrive og regne. Ny teknologi har gjort at hjelpemidlene for mennesker med lese-, skrive- og regnevansker er blitt mer avanserte, for eksempel ved at datamaskinene har retteprogram. «I cannot walk, but I can talk!» Når en gutt med multippel sklerose har denne teksten på T-skjorta si, har han signalisert at han kan noe selv om han er avhengig av den elektriske rullestolen sin. Mange som har en funksjonshemning velger å leve med det

36 de ikke kan, og satser alle kort på det de kan mestre. Andre klarer ikke å akseptere at de har en funksjonshemning. Når du i yrket ditt møter mennesker med funksjonshemninger, er det viktig at du respekterer brukerens måte å håndtere funksjonshemningen sin på. Det er uansett viktig å se mulighetene og ikke fokusere på begrensningene. En mann som hadde mistet synet på det ene øyet i en ulykke, skulle sendes på attføring. I journalen hans hadde legen skrevet: «Han er blind på det ene øyet.» Hva om han heller hadde skrevet: «Han ser med det ene øyet.» Begge deler var like sant. Når mannen skulle attføres til arbeidslivet, var det kanskje mest interessant hva han kunne, og mindre interessant hva han ikke kunne. Det mennesker med funksjonshemninger ikke kan, er ofte så synlig for andre at det blir lagt merke til som en type egenskap. Da skjer det ofte at de får identiteten sin knyttet til selve funksjonshemningen. Vi snakker da om «han blinde», «hun rullestolbrukeren» osv. Tidligere har vi nevnt at dette er uttrykk for et reduk sjonistisk menneskesyn, og kan gjøre at vi ikke ser hele mennesket og hva det mestrer.

37 I noen få tilfeller kan en funksjonshemning gjøre at personen blir totalt avhengig av hjelp fra en annen. Det skjer ved såkalte multihandikap, det vil si mange funksjonshemninger samtidig. I slike tilfeller kan det være behov for en personlig assistent, en fagperson som utfører alt det vedkommende selv ikke mestrer. Det krever respekt for menneskeverdet å yte tjenester til en person som er helt avhengig av andre. I Norge har vi lovforbud mot å diskriminere mennesker med funksjonshemninger. Det betyr at alle har rett til å få omgivelsene sine tilrettelagt i forhold til sitt funksjonsnivå. Det forplikter alle, også deg når du i ditt framtidige yrke helt sikkert får å gjøre med mennesker med ulike typer og grader av funksjonshemninger. I stedet for å tenke frisk eller syk skal du tenke mestring eller ikke mestring. Hvis man mestrer å ta seg fram overalt med rullestolen sin, er man nemlig ikke bevegelseshemmet.

38 Det er svært ofte at funksjonshemning medfører manglende mestring fordi omgivelsene ikke er godt nok tilrettelagt for mennesker med funksjonshemning. Derfor har Norge fått lovgivning som pålegger kommunene å utforme det offentlige rommet slik at det er tilrettelagt for alle. Det kaller vi universell utforming. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming sikter mot å bedre tilgjengeligheten for alle og har særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer tre forhold: Mennesket som barn, ung, voksen, eldre Mennesket med redusert funksjonsevne med hensyn til bevegelse, orientering og overfølsomhet ovenfor luftforurens ninger og materialer. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming Et samfunn der alle kan delta ut fra sine forutsetninger, uavhengig av kultur, livssyn, livsførsel og funksjonsnivå, er et inkluderende samfunn. At samfunnet er inkluderende, betyr at det er plass til alle, at alle får være med. Alle skal ha mulighet til å bli i egen bolig sammen med familien sin om det er ønsket. Alle skal ha mulighet til å utvikle evnene og mulighetene sine gjennom opplæring og tiltak som gjør at de vokser og utvikler seg. Alle skal ha mulighet til en meningsfull virksomhet i hverdagen gjennom jobb eller annen aktivitet. Alle skal ha mulighet til å delta i kulturliv, idrettsliv og åndsliv ut fra sine egne forutsetninger, både som utøvere og tilskuere eller brukere. Alle skal ha mulighet til å påvirke samfunnet ved å delta i politikken, som velgere i det minste, men kanskje også som lokalpolitikere, medlemmer av utvalg og styrer og som brukerrepresentanter i for eksempel Rådet for funksjonshemmede.

39 Ditt bidrag til å skape et inkluderende samfunn er at du har en høy etisk standard på det arbeidet du skal gjøre innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. En slik etisk standard kommer til uttrykk gjennom dine holdninger. Du må kjenne deg selv og være trygg på ditt eget ståsted. Du må vise åpenhet. Du må vise at du bryr deg om andre mennesker også ukjente mennesker med andre verdier enn deg selv og andre forutsetninger enn deg selv. Dem kan du lære av.

40

41

42

43 Det mangfoldet av kulturer og livssyn vi har i Norge i dag, kan til og med komme til uttrykk innenfor en og samme familie. Slik som i historien nedenfor.

44 I dette eksemplet ser vi en rekke forhold som du skal lese mer om i dette kapitlet: at mennesker med ulike verdier og ulik tro kan komme tett inn på hverandre at det kan oppstå tvil om hvilke tradisjoner som skal følges når livsfasene skal markeres ved fødsel, konfirmasjon, giftermål og død at det er viktig å respektere hverandres avgjørelser i trosspørsmål at det går fint å finne gode løsninger sammen tross ulikheter i verdier og tro at det kan være utfordrende å leve tett på ulikheter som handler om forskjeller i kultur og livssyn Kjenner du noen som har en kultur eller et livssyn som er veldig forskjellig fra det du har? Har dere vært prinsipielt uenige om noe? Om hva da? Hvordan løste dere denne uenigheten? Tenk over hva dette sier om dine holdninger til mennesker med en annen bakgrunn enn din egen.

45 Det er viktig å huske det mangfoldet som vi alltid har hatt i Norge, når vi i dette kapitlet skal se nærmere på det som vi av og til omtaler som «det fargerike fellesskap» eller «våre nye landsmenn»; det vil si innvandrere, flyktninger og asylsøkere. På grunn av rikdom, gode lønninger og arbeidsmulighetene i serviceyrkene og i oljeindustrien er Norge et land som mange er fristet til å innvandre til. Men myndighetene våre har alltid hatt en streng innvandringspolitikk unntatt når det har vært stort behov for arbeidskraft. I 1960-årene hadde vi en stor arbeidsinnvandring til Norge fra land som Pakistan og Tyrkia, men også fra en rekke andre land. Den gang hadde vi behov for arbeidskraft og åpnet grensene for slik innvandring. Da det ikke lenger var bruk for arbeidskraft, stengte vi grensene for arbeidsinnvandring unntatt for nordiske borgere og en del spesialister fra andre land, som vi hadde behov for. Før finanskrisen i 2008 åpnet vi igjen grensene fordi vi manglet arbeidskraft, og da var det særlig arbeidere fra Polen og en del andre østeuropeiske land som kom hit. I familiene fra for eksempel Pakistan og Tyrkia er det mange som nå har bodd her i over 40 år, og vi har fått både andregenerasjons, tredjegenerasjons og til og med fjerdegenerasjons innvandrere. Disse kunne vi like gjerne kalle første-, andre- eller tredjegenerasjons nordmenn, fordi de er født og oppvokst her i landet og har norsk pass.

46 Noen kom også på grunn av såkalte familiegjenforeninger, det vil si at nære slektninger av dem som allerede var her, fikk komme inn i landet. I ditt framtidige arbeid innen oppvekst-, helse- og sosialfag vil du møte innvandrere fra mange land, både som kollegaer og som brukere av tjenester. Derfor er det viktig å kjenne til denne bakgrunnen for innvandringen til Norge. En annen gruppe som kommer til Norge, er flyktninger og asylsøkere. De har kommet hit fordi de har flyktet fra krig og konflikter eller fra forfølgelse i sitt hjemland. Ulike kriger i Afrika, i Midtøsten, på Balkan, på Sri Lanka, i Irak og i Afghanistan og tidligere forfølgelser av opposisjonelle i land som for eksempel Chile, Iran og Vietnam har ført mange flyktninger til Norge. Norge er forpliktet gjennom FNs høykommissær for flyktninger til å ta imot en viss kvote med flyktninger. Begrepet flyktning bruker vi om en person som er på flukt av ulike årsaker, for eksempel krig, konflikt eller overgrep. Noen flyktninger kommer hit på egen hånd og søker asyl her. Personen blir kalt asylsøker så lenge søknaden er under behandling. Dersom søknaden blir innvilget, får personen status som flyktning. Hvis søknaden ikke blir innvilget, blir asylsøkeren enten sendt tilbake til hjemlandet, eller vedkommende kan søke om opphold på humanitært grunnlag. Opphold på humanitært grunnlag blir innvilget når det er sterke menneskelige hensyn som taler for at søkeren kan få bli i landet. Norske myndigheter er strenge når det gjelder å ta imot flyktninger, fordi vi ønsker å unngå at noen kommer hit på feil grunnlag, for eksempel fordi de er såkalte økonomiske flyktninger som søker lykken i Norge. Flyktninger blir oftest satt i flyktningmottak for å lære norsk og lære om norske forhold før de utplasseres i norske kommuner for videre integrering.

47 Det at vi nå har mange innvandrere og flyktninger, har gjort Norge til et flerkulturelt samfunn. Vi har mange kulturer som eksisterer side om side, og som har gjort det nødvendig å lage lover og regler for hvordan disse kulturene kan leve sammen. Det er viktig å forstå at dette møtet mellom kulturene kan berike alle, og at vi kan lære av hverandre. Halvdan Sivertsen har skrevet en vakker vise om møtet mellom en flyktningfamilie og vinterlandet Norge:

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Skape en større forståelse for foreldres verden. Utfordringer: Ideologi: Barn skal hjemme Lengre livsløp

Detaljer

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein) Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein) Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkhichi FJELL BARNEHAGE Fjell barnehage 115 barn, ca 90 % flerspråklige/flerkulturelle 34 ansatte, 15 flerspråklige,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Så ta da mine hender og før meg frem

Så ta da mine hender og før meg frem Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer