Interpellasjon om Spesialpedagogisk senter i Nordland og Logopedisk senter i Nordland.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interpellasjon om Spesialpedagogisk senter i Nordland og Logopedisk senter i Nordland."

Transkript

1 Interpellasjon om Spesialpedagogisk senter i Nordland og Logopedisk senter i Nordland. Konsekvenser for Bodø kommune ved avvikling av Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN) og Logopedisk senter i Nordland (LSN). I fylkestinget i Nordlands sak 024/13 «Fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenestetilbud» vedtok fylkestinget å legge ned Spesialpedagogisk senter i Nordland, lokalisert i Bodø, og Logopedisk senter i Nordland, lokalisert i Sømna. Disse sentrene har gitt et viktig tilbud til barn og unge med språk, lese og hørselsvansker. Ei stor gruppe mennesker mister nå et hjelpetilbud som er av stor betydning for deres liv og hverdag. Vi snakker for eksempel om familier som ikke vil få kurs i "Tegn til tale", og dermed fratas selve grunnlaget for språklig samhandling i familien. Å forstå og kunne gjøre seg forstått er kanskje det aller viktigste ved å være menneske. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker, og tilhørighet til samfunnet vi lever i. Språk gjør sjølbestemmelse og deltakelse i samfunnet mulig. Rødt mener at det er urovekkende at sårbare mennesker nå blir overlatt til seg selv, uten å få den oppfølginga de er så avhengige av. Fylkesrådet hevder at tilbudet ved spesialpedagogisk senter og logopedisk senter ikke ligger under fylkets lovpålagte oppgaver, og at det således er de kommunalse PP-tjenestene og Statsped Nord som har ansvaret for tilbudet. Statped Nord er imidlertid i en omstillingsfase, som ikke vil være ferdig før i Det er dermed usikkert hvilke tilbud som blir med videre. PP - tjenestene har på sin side store utfordringer på grunn av ressursmangel, og har heller ikke den faglige kompetansen til å overta mange av tilbudene. Fagmiljøet og tilbudet vet de to sentrene er på mange måter unikt. Situasjonen som oppstår nå er derfor svært alvorlig. Den faglige utredninga som fulgte saken i fylkestinget viser at nedleggelsene vil føre til forsømmelser av en lang rekke områder. Rødt er bekymret for at et fagmiljø med en unik kompetanse forsvinner, og vi frykter at dette vil få uopprettelige følger for en sårbar gruppe mennesker som er helt avhengige av denne hjelpa. Vi veit også at svært mange av de familiene og barna som får tilbud ved de nedleggingstrua sentrene er fra Bodø. På denne bakgrunnen vil Rødt stille ordføreren følgende spørsmål: 1. Har Bodø kommune oversikt over hvor mange brukere fra Bodø som mister sitt tilbud ved sentrene, og hvor stor pågang kommunens PP-tjeneste vil stå overfor når SSN og LSN blir nedlagt i løpet av inneværende år? Har kommunens PP-tjeneste oversikten, kapasiteten og kompetansen som skal til for å ivareta tilbudet til de brukerne det gjelder lokalt? 2. Har ordføreren en plan for å sikre at de tilbudene som Statped ikke kan ta hand om, blir videreført for brukere i Bodø kommune? Avhengig av ordførerens svar vil vi vurdere å stille følgende forslag: Side395

2 Bystyret ber om at legges fram en egen sak som utreder hvilke konsekvenser nedleggelsene av Spesialpedagogisk senter i Nordland og Logopedisk senter i Nordland vil få for brukere bosatt i Bodø. Den faglige utredningen som fulgte saken i fylkestinget er vedlagt interpellasjonen. Vennlig hilsen Synne Bjørbæk Rødt Side396

3 Faglig utredning: Framtidig organisering av fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenestetilbud Bakgrunn På oppdrag fra politisk nivå i Nordland fylkeskommune, har utdanningsavdelingen gjennomført en helhetlig gjennomgang av fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenestetilbud. Mandatet er todelt: 1. FT sak 87/2011: Fylkestinget ber om vurdering av tilstanden innenfor videregående opplæring i de syv resterende interkommunale PP-tjenestene i Nordland. Dette for å finne ut om det er grunnlag for etablering av fylkeskommunale tjenester flere steder i fylket. 2. Rådsnotat datert : Med bakgrunn i statlig overtakelse av årsverk, som vil medføre en deling av den spesialpedagogiske 2-linjetjenesten i en statlig og en fylkeskommunal tjeneste, må vi utrede fremtidig organisering av den fylkeskommunale spesialpedagogiske virksomheten. Utredningen må ses i sammenheng med den planlagte gjennomgangen av den pedagogisk psykologiske tjenesten, og være avsluttet innen utgangen av På bakgrunn av det to-delte mandatet, har utdanningsavdelingen studert virksomheten både i PPtjenesten og ved de to fylkeskommunale spesialpedagogiske sentre. Dette for å vurdere fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver samt kompetanse, kapasitet og tilgjengelighet i det spesialpedagogiske tjenestetilbudet. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil Nordland fylkeskommune vurdere behovet for endring av framtidig struktur. Fylkeskommunens PP-tjeneste Hver kommune og fylkeskommune er ifølge Opplæringslova forpliktet til å ha en Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PP-tjeneste). Kommunen/fylkeskommunen kan selv velge hvordan tjenesten skal organiseres. PP-tjenestens mandat er definert i Opplæringslovas 5-6 hvor det blant annet står: «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.» Arbeidet med utviklingen av skolen som lærende organisasjon, omtales i mange sammenhenger som systemrettet arbeid. Fra nasjonalt nivå fokuseres det sterkt på utvikling av skolen som system for å ivareta mangfoldet blant elevene på en likeverdig og inkluderende måte. I St. meld nr. 30: «Kultur for læring ( )» defineres PP-tjenestens arbeid i denne sammenhengen som rådgivning og veiledning til skoler og lærere om tilrettelegging av alle sider av læringsmiljøet for alle elever. Videre slås det fast at målsetningen er å redusere antall elever med spesialundervisning. I NOU 18: «Rett til læring (2009)» står det at PP-tjenesten er en sentral aktør for å sikre et tilpasset, likeverdig og inkluderende skoletilbud. Utredningen peker på at man må ha tilrettelegging med den enkelte elevs behov for øye, samtidig som man tar sikte på å bedre utviklings- og læringsmiljøet for alle elever. Utvalget foreslår at PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for å videreutvikle kompetanse på læringsmiljø, og vansker med høy forekomst. Dette fordi skolen Side397

4 trenger økt kunnskap og bistand i forbindelse med generell tilrettelegging og differensiering av opplæringen. I de de fleste regionene i Nordland har fylkeskommunen inngått samarbeidsavtale med kommunene om interkommunale tjenester som er gjennomgående for grunnskolen og den videregående skolen: PPT for Sør-Helgeland PPT for Ytre Helgeland PPT for Vefsn-regionen PPT for Rana PPT for Indre Salten PPT for Vesterålen og Lødingen PPT for Ofoten De interkommunale PP-tjenestene i Nordland er organisert som interkommunale samarbeidsorgan etter kommunelovens 27. Hver tjeneste har et styre som leder virksomheten i henhold til vedtektene i samarbeidsavtalen og de til enhver til gjeldene lover og regler. Styret består av en representant fra hver kommune samt en representant for de ansatte. Fylkeskommunens representant i de ulike styrene utpekes av de videregående skolene i regionen og skal representere skoleledelsen. Styret velger selv leder og nestleder blant de ansatte i regionene Sør-Helgeland og Ytre Helgeland er det et politisk sammensatt styre i tillegg til et fagstyre. Daglig leder for de ulike PP-tjenestene er sekretær for styrene. Ca. 12 årsverk disponeres til direkte arbeid med videregående opplæring. Fylkeskommunens andel av det totale budsjettet i de interkommunale tjenestene utgjør i 2012 ca. kr 9,4 mill. I regionene Meløy, Ytre Salten og Lofoten har Nordland fylkeskommune egne PP-tjenester: PPT for videregående opplæring i Meløy PPT for videregående opplæring i Bodø PPT for videregående opplæring i Lofoten De tre fylkeskommunale tjenestene ble etablert etter oppløsning av de interkommunale tjenestene i disse regionene i perioden I alle tilfellene var det de største kommunene i regionen som tok initiativet til oppløsning da de ønsket egne kommunale tjenester. Opplæringslovas bestemmelse om at en kommune eller fylkeskommune ikke kan basere sin PP-tjeneste på kjøp av tjenester, medførte etablering av egne fylkeskommunale tjenester. Det er nå totalt 7 stillinger i de fylkeskommunale tjenestene. Budsjettet er lagt inn som faste rammer i skolenes budsjett, og utgjør totalt ca kr. 4,3 mill. i Fylkestinget har vedtatt noen overordnede føringer for de fylkeskommunale PP-tjenestene. Hovedtrekkene skisseres nedenfor. De fylkeskommunale PP-tjenestene skal: delta i prosessene i skolene ved å knyttes nærmere skolens pedagogiske praksis fungere som samhandlende aktører for å til endring og utvikling i videregående skole. fokusere på kompetanseutvikling blant lærerne, og være et rådgivende organ for hvordan de ulike skolene kan utvikles til inkluderende læresteder styrke arbeidet med forebyggende og systemrettet arbeid, og fokuserer mindre på diagnoser redusere behovet for spesialundervisning gjennom styrking av allmennpedagogiske tiltak De fylkeskommunale PP-tjenestene skal utvikle: bedre kjennskap til videregående opplæring og videregående skole som organisasjon større innsikt i gjeldende lov- og regelverk for videregående opplæring større innsikt i de samlede ressursene de aktuelle videregående skolene rår over, blant annet økonomiske rammer, formell kompetanse og handlingskompetanse 2 Side398

5 økt kunnskap om hvordan de videregående skolene ivaretar kravet om tilpasset opplæring bedre kjennskap til hva skolene kan tilby elevene innenfor de ordinære rammene bedre kjennskap til fleksible opplæringsordninger, særlig innenfor yrkesfag Organiseringen av de fylkeskommunale tjenestene: PPT knyttes direkte til de videregående skolene med kontorsted i skolens lokaler og med skolens rektor som administrativ leder For å sikre objektiviteten i sakkyndighetsarbeidet, er tjenesten faglig uavhengig skolen For å sikre sammenheng i det 13-årige skoleløpet, inngår de aktuelle kommunene og Nordland fylkeskommune samarbeidsavtaler. Det gjelder spesielt på områder som har betydning for overgangen mellom grunnskolen og videregående skole. Det inngås avtale med de respektive kommunene om klientarkiv Alle de fylkeskommunale tjenestene er organisert etter en skoleintegrert modell med kontorsted ved skolene og rektor som leder. Intensjonen har vært å oppnå et tettere samarbeid mellom skolen og PP-tjenesten om utviklingen av læringsmiljøet. De videregående skolene i Bodø, Lofoten og Meløy ønsket seg en PP-tjeneste som i større grad kunne jobbe systemrettet, og hjelpe skolene med kompetanse og organisasjonsutvikling i retning av bedre tilpasset opplæring for elevene. Det mener de krever kunnskap om videregående opplæring og stor grad av deltakelse i skolens prosesser. PPT for videregående opplæring i Lofoten ble etablert fra og med Dette på bakgrunn av vedtak i FT-sak 87/2011. I samme sak ba fylkestinget om en gjennomgang av tilstanden innenfor videregående opplæring i de syv resterende fylkeskommunale tjenestene. Dette på bakgrunn av gode erfaringer med de fylkeskommunale tjenestene og en del misnøye med de interkommunale tjenestene blant rektorer og lærere i de videregående skolene. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) skal tilby spesialpedagogisk spisskompetanse innenfor lavfrekvente vanskeområder hvor det ikke kan forventes at PP-tjenesten har kompetanse. Statped er ikke lovhjemlet, og ser heller ikke ut til å bli det i framtiden. Departementet mener det ville være uheldig, fordi det da kunne bli uklart hvem som har ansvaret for opplæringa. Det er kommuner og fylkeskommuner som i gjeldene lov- og regelverk har ansvaret for førskolen og den 13-årige grunnopplæringa. Våren 2012 igangsatte nasjonale myndigheter en omfattende omlegging av Statped. Dette på bakgrunn av føringene fra Kunnskapsdepartementet i St. meld. Nr. 18: Læring og fellesskap ( ). I 2007 nedsatte Departementet Midtlyngenutvalget. Oppdraget var å undersøke hvordan opplæringstilbudet for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp kunne forbedres. Et at spørsmålene var hvordan arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom enhetene i Statped og PPtjenesten ble fordelt. I sin innstilling pekte utvalget på at det er god kompetanse i begge tjenestene, men at oppgavefordelingen er uklar og oppgavene til dels er overlappende. Med en klar oppgavefordeling mente utvalget at kommunale og statlige myndigheter på en bedre måte kunne utnytte faglige og økonomiske ressurser og samlet sett gi bedre tjenester til brukerne. I tillegg vurderte Midtlyngenutvalget Statpeds tilbudsstruktur som lite egnet til å ivareta brukere med sammensatte behov. Utvalget viser til undersøkelser som tyder på at den støtte kommuner og fylkeskommuner har behov for, ofte gjelder barn og unge med sammensatte problem. Det pekes også på undersøkelser som viser at Statped i stor grad har jobbet med høyfrekvente vansker i forhold til denne brukergruppen. Utvalget mener PP-tjenesten i kommunene og fylkeskommunene bør kunne håndtere høyfrekvente vansker selv innenfor alle vanskeområder. På bakgrunn av dette foreslo utvalget blant annet nedleggelse av de statlige sentrene for sammensatte lærevansker. 3 Side399

6 Høsten 2012 fikk regionsenterene i det «nye» Statped i oppgave å ivareta lavfrekvente sammensatte lærevansker som er svært kompliserte og forekommer sjelden i barnehager og skoler. I de nye regionssentrene skal det være en dør inn til en Statpedregion og alle henvisninger skal drøftes med ansvarlig nivå i kommunen eller fylkeskommunen. Statped skal ikke yte tjenester uten at saken er kjent for PP-tjenesten og henvist på rett måte og etter gitte kriterier. Sammen med kommunene skal Statped vurdere hvilke tjenester det er mest hensiktsmessig å tilby. Om Statpeds oppgaver står det i meldingen: «Regionssentrenes oppgaveportefølge skal innbefatte spisskompetanse på områdene syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker.» Intensjonen er at alle Statped-regionene skal utvikle seg i retning av flerfaglige senter. Dette for i større grad å kunne imøtekomme behovet for tverrfaglighet og tilgjengelighet. Et uttalt mål er at Statped i større grad skal settes i stand til å støtte kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid og bidra til at kompetanse utvikles i barnehager, skoler og PPtjenesten. Hovedintensjonen med omleggingen av Statped er oppbygningen av et tydelig system med likeverdige tjenester i hele landet. Det er ønske om en klarere profil og en organisasjon som framstår som en selvstendig og ansvarlig premissleverandør. Våren 2012 ble organisasjonsstrukturen i det «nye» Statped vedtatt, og de fire regionsentrene etablert: Statped Nord, Statped Midt, Statped Vest og Statped Sørøst. I tillegg til hovedstrukturen er det vedtatt en intern struktur for hvert regionssenter. Felles for alle er en regionsdirektør, et kommunikasjonsledd, en fagstab og inndelingen i fagavdelinger. Disse fagavdelingene er gjennomgående for alle regionene: administrativ avdeling, avdeling for hørsel, avdeling for syn, avdeling for sammensatte lærevansker/ervervet hjerneskade og avdeling for språk/tale. Noen regioner har i tillegg fått avdelinger som skal fungere som landsdekkende tilbud. Statped Nord har fått avdeling for samisk spesialpedagogisk støtte (SAED). I august 2012 ble et forslag til «Målbilde» i det «nye» Statped sendt ut på høring med høringsfrist Kommunene og fylkeskommunene er ikke høringsinstanser. Fylkeskommunens spesialpedagogiske sentre Kort historisk tilbakeblikk Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN), tidligere Hernesveien skole, ble etablert i 1973 etter samme mønster som sykehusundervisningen. 80% av driften var statlig, mens 20 % var kommunal. Fra 1986 dekket Bodø kommune driften av to barnehageklasser, en for barn med hørselsvansker og en for barn med språkvansker. Senterets observasjonsavdeling ble finansiert via en avtale mellom de da 45 kommunene i fylket. I 1991 ble barnehageklassene nedlagt, og Nordland fylkeskommune overtok driften av senteret, dette som del av satsingen på felles habiliteringstilbud for barn og unge i fylkeskommunen. Logopedisk senter i Nordland (LSN) ble etablert i 1956, og drevet først privat, til Sømna kommune overtok i Driften ble statlig finansiert. I 1993 ble senteret tilknyttet prosjektet «Programmet for Nord-Norge» (PNN) som et faglig tyngdepunkt. I 1998 trappet Staten ned sin andel, og Sømna kommune hadde ikke mulighet for å fortsette driften. Også her ble da løsningen at Nordland fylkeskommune overtok. St. meld nr. 23: «Om opplæring for barn, unge og voksne med særlege behov ( )» la grunnlaget for etablering av et enhetlig statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). I Nordland ble det bestemt at PNN skulle videreføres i Nord-Norge. Det medførte videreføring av de statlige ressursene i landsdelen, men nå via Statped Nord. Og Statped Nord inngikk da avtale med Nordland fylkeskommune om kjøp av tjenester ved sentrene i Bodø og på Sømna. 4 Side400

7 På bakgrunn av omleggingen av Statped våren 2012, ble 12 stillinger fra de to sentrene overført fra Nordland fylkeskommune til Statped Nord. Det innebærer at 10 av ansatte ved SSN og 2 av de ansatte ved LSN nå jobber i Statped Nord. De resterende ca. 24 stillingene er rent fylkeskommunale. Dette innebærer at de statlig ansatte og de fylkeskommunalt ansatte holder til i de samme lokalene, men med ulik ledelse. I 2012 utgjør driftskostnadene ca. kr. 16,5 mill. og kostnadene med husleie ca. kr. 2,5, mill. Husleieavtaler inngått med Statped Nord innebærer inntekter fra staten på ca. kr ,-. Virksomheten ved Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN) SSN (Bodø) har gitt tilbud om tjenester innenfor hovedområdene sansetap (syn- og/eller hørsel) og omfattende språk/kommunikasjonsvansker. Den totale fylkeskommunale budsjettrammen i 2012 er kr mill. Omleggingen i Statped og overtakelsen av 10 stillinger ved SSN, har medført inngåelse av samarbeidsavtale mellom Statped Nord og SSN. Der framgår blant annet oppgavefordelingen mellom staten og fylkeskommunen: PP-tjenesten i Nordland skal henvise saker innenfor disse vanskeområdene til Statped Nord: Barn, unge og voksne med synsvansker Barn, unge og voksne med omfattende hørselsvansker Barn, unge og voksne med multifunksjonshemming og ervervet hjerneskade Innenfor disse vanskeområdene skal PP-tjenesten i Nordland henvise saker til SSN: Barn, unge og voksne med omfattende språkvansker/tverrfaglig utredning Barn, unge og voksne med lette og moderate hørselsvansker Andre tilbud ved SSN som ikke blir eller vil bli ivaretatt av Statped: Barn/unge med lette og moderate hørselstap, både på individ- og systemnivå Tett samarbeid med Nordlandssykehuset på fagområdene syn og hørsel. (Ivaretakelse av tidlig innsats før eventuell videre henvisning til PPT. SSN betjener kontor ved Nordlandsykehuset en dag per uke) Samarbeid med Valnesfjord Helsesportssenter om opphold for elever med hørselsvansker Samarbeid med Bodin videregående skole som knutepunktskole for hørselshemmede elever Tverrfaglig utredningsarbeid innenfor omfattende språk/kommunikasjonsvansker. (Arbeid på individ- og systemnivå som grunnlag for tiltak (utredning, rapportering, lokal veiledning). Dette etter henvisning og drøfting med lokal PPT). Nært og faglig utfyllende samarbeid med spesialisthelsetjeneste og hjelpemiddelsentral Nært samarbeid med Habiliteringstjenesten for barn, Autismeteamet og NAV SSNs Veiledningsmodell/tiltak rettet mot språklæring/kommunikasjonsutvikling (Nettverkskurs og lokal oppfølging etter henvisning fra PPT, eller som oppfølging etter utredning - blant annet «Tegn-til-talekurs» med fokus på alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Opplæring av voksne med CI (cochlea implantat), og kompetanseheving av opplæringsansvarlig i kommunene Virksomheten ved Logopedisk senter i Nordland (LSN) LSN (Sømna) har gitt tilbud innenfor hovedområdene talevansker, språkvansker samt lese- og skrivevansker. Den totale fylkeskommunale budsjettrammen er i 2012 kr. 6,3 mill. Staten overtok 2 stillinger våren 2012, og inngikk samarbeidsavtale mellom Statped Nord og LSN. Der framgår blant annet oppgavefordelingen mellom stat og fylkeskommune. PP-tjenesten i Nordland skal henvise saker innenfor disse vanskeområdene til Statped Nord: Barn/unge med taleflytvansker Barn/unge med spesifikke språk- og talevansker Innenfor disse vanskeområdene skal PP-tjenesten i Nordland henvise saker til LSN: 5 Side401

8 Barn/unge med spesifikke språk- og talevansker Barn/unge med store og sammesatte språk/lese-og skrivevansker Barn/unge med taleflytvansker Spesifikke lærevansker brukes i faglitteraturen for å skille dette begrepet fra lærevansker som kan forklares med syns- eller hørselsvansker eller et generell svakt kognitivt nivå. Det kan være dysleksi (spesifikke lese- og skrivevansker), dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) eller spesifikke språkvansker. Blant disse opptrer spesifikke språkvansker mer sjelden, og regnes derfor som en lavfrekvent vanske. Det er årsaken til at dette er en oppgave for Statped, mens dysleksi og dyskalkuli som regnes som høyfrekvente vansker skal ivaretas av PP-tjenesten. Problemstilling I forbindelse med utredningen av fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenester, er utviklingen av det «nye» Statped fulgt nøye. Og det har vært jobbet med å få innsikt i og oversikt over de spesialpedagogiske tjenestene Nordland fylkeskommune tilbyr. I den forbindelsen er det utarbeidet tilstandsrapporter etter ny mal ved SSN og LSN for Det er også gjennomført to spørreundersøkelser: en som omhandler samarbeidet mellom de videregående skolene og PPtjenesten, og en som omhandler samarbeidet mellom PP-tjenesten og de to spesialpedagogiske sentrene. I tillegg er det innhentet informasjon gjennom kommunikasjon med de videregående skolene, studie av diverse dokumenter og deltakelse på møter med senterlederne, de tillitsvalgte og brukerorganisasjonene samt besøk ved de to spesialpedagogiske sentrene. Virksomheten i PP-tjenesten Nasjonale myndigheter ønsker å redusere antall elever med spesialundervisning gjennom bedre tilpasset opplæring for alle elever. Intensjonen er at grunnopplæringa til enhver tid skal ha oppdatert forskningsbasert kunnskap om hvordan skolen kan ivareta mangfoldet blant elevene innenfor den «ordinære» opplæringa. Dette mener nasjonale myndigheter at PP-tjenesten skal hjelpe skolen med, og har derfor gitt tjenesten et todelt mandat i Opplæringslova. Kommuner og fylkeskommuner har i lovverket styringsrett ovenfor PP-tjenesten. Nordland fylkeskommune ønsker i større grad å ta i bruk styringsretten og bidra til å øke kvaliteten i PP-tjenesten innenfor videregående opplæring. Sommeren 2012 gjennomførte utdanningsavdelingen en spørreundersøkelse blant de videregående skolene om samarbeidet med den lokale PP-tjenesten. De spesialpedagogisk ansvarlige ved alle skolene har svart på undersøkelsen. Ved 2 av skolene har ikke rektor svart, men det er avklart med og delegert til den spesialpedagogisk ansvarlige. Resultatene fra de to videregående skolene i Lofoten er utelatt, da de på tidspunktet for spørreundersøkelsen var i ferd med å få på plass en nyetablert fylkeskommunal tjeneste for videregående opplæring i Lofoten. Nedenfor oppsummeres resultatene fra spørreundersøkelsen i de videregående skolene. PP-tjenesten kompetanse i forhold til å være en sakkyndig instans I spørreundersøkelsen sommeren 2012 kom det fram at i overkant av 70% av skolene med interkommunal tjeneste mener PP-tjenesten i stor eller svært stor grad har kompetanse i forhold til utredning av lærevansker. De fleste svarer at de i middels eller stor grad er fornøyd med innholdet i de sakkyndig vurderingene. Bare en skole er i liten eller svært liten grad fornøyd med dette. Skolene med fylkeskommunale tjenester er i stor eller svært stor grad fornøyd med denne kompetansen hos PP-tjenesten. 6 Side402

9 PP-tjenestens kompetanse i forhold til systemrettet arbeid I skolene med interkommunale tjenester er det ingen som mener PP-tjenesten i stor eller svært stor grad har den nødvendige kompetansen for å kunne bidra til å utvikle skolen som system. Ca. 83% av skolene med interkommunale tjenester, mener tjenesten i liten eller middels grad har kjennskap til innholdet i de nasjonale læreplanene. Ca. 70 % svarer at tjenesten i middels, liten eller svært liten grad kjenner til hvordan skolen organiserer den ordinære opplæringa. Og bare 30% svarer at PPtjenesten kjenner skolens ulike former for differensiering. I skolene med fylkeskommunal PPtjeneste svarer de fleste at PP-tjenesten i stor eller svært stor grad innehar den kompetansen skolen har behov for. Ved disse skolene ser det ut til at tjenesten i stor eller svært stor grad kjenner læreplanene, skolenes organisering av den ordinære opplæringa og skolens ulike former for differensiering. PP-tjenestens bidrag i forhold til kompetanse- og organisasjonsutvikling Ca. 70% blant rektorene og de spesialpedagogisk ansvarlige mener at de interkommunale PPtjenestene i liten eller svært liten grad bidrar til kompetanseutvikling blant lærerne. Og ca. 80 % svarer at de i liten eller svært liten grad deltar i skolenes utviklingsprosjekter. Ca. 35 % av skolene med interkommunale tjenester, tror at PP-tjenesten i liten eller svært liten grad ønsker å bidra til å forbedre den ordinære opplæringa, mens 65% tror de ønsker det i middels grad. Når det gjelder systemrettet arbeid virker Polarsirkelen videregående skole mest fornøyd med PP-tjenestens innsats. Fra et brukerperspektiv utmerker derfor PPT Rana seg positivt. I skoler med fylkeskommunal PP-tjeneste svarer over 80 % at PP-tjenesten bidrar til kompetanseutvikling blant lærerne og at de deltar i skolenes utviklingsprosjekt. Alle rektorer og spesialpedagogisk ansvarlige i disse skolene har inntrykk av at PP-tjenesten i stor eller svært stor grad ønsker å bidra til å forbedre den ordinære opplæringa. PP-tjenestens tilgjengelighet i de videregående skolene Når det gjelder tilgjengelighet, viser spørreundersøkelsen at de fleste interkommunale PP-tjenestene (ca. 63 %) er til stede i skolenes lokaler 1-2 dager per måned, mens ca. 32 % er tilstede 1-2 ukedager. Sandnessjøen videregående skole svarer imidlertid at PPT Ytre Helgeland er til stede 3-5 ukedager. De fylkeskommunale PP-tjenesten er til stede alle ukedagene. Organiseringa av den lokale PP-tjenesten I skoler med interkommunal tjeneste har over halvparten svart at de i liten eller middels grad er fornøyd med samarbeidet med den lokale PP-tjenesten. To skoler er svært lite fornøyd. De fleste skolene (ca.70%) virker heller ikke særlig fornøyd med organiseringa av tjenesten. Ca. 80% svarer at de i middels eller stor grad mener en rent fylkeskommunal tjeneste vil kunne forbedre samarbeidet mellom skolen og PP-tjenesten. En skole tror slik organisering i svært stor grad kan bidra til det. En skole virker svært usikker på dette, noe som gjenspeiler seg i ulike svar fra rektor og den spesialpedagogisk ansvarlige. Når det gjelder skolene med fylkeskommunal PP-tjeneste, så virker de fleste langt mer fornøyd med samarbeidet med den lokale PP-tjenesten og måten tjenesten er organisert på. Virksomheten ved fylkeskommunens spesialpedagogiske sentre Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN) Tilstandsrapporten for 2011 viser at det innenfor vanskeområdet sansetap (syns- og/eller hørselsvansker) var 284 bruker på individnivå og 175 på systemnivå. Innenfor vanskeområdet omfattende språk/kommunikasjonsvansker viser rapporten 118 brukere på individnivå og 34 tiltak på systemnivå. Brukerne ved senteret var i 2011 spredt mellom kommunene i fylket, men flest i Bodø. De aller fleste brukerne på individnivå var barn i førskolealder og elever i grunnskolen. 12 brukere var elever i videregående skole. Bare et systemtiltak har vært rettet mot videregående skole, 7 Side403

10 over halvparten mot voksne fagpersoner og foresatte som deltok på kurs/nettverkssamlinger, og resten mot barnehager og grunnskoler. Antall brukere ved SSN i 2011 er oppsummert i tabellen nedenfor: Førskole Grunnskole Videregående Voksne Annet skole Brukere på individnivå Brukere på systemnivå Totalt antall brukere I spørreundersøkelsen blant PP-lederne sommeren 2012, rapporteres det om færrest henvisninger innenfor området «synsvansker» i perioden Over 90 % av PP-lederne svarer i spørreundersøkelsen at kontoret i perioden henviste flest saker på området «Omfattende språk- og kommunikasjonsvansker», mens 10 % melder om flest henvendelser på området «Store- og sammensatte lærevansker/multifunksjonshemming». Henvisningene innenfor «Omfattende språkog kommunikasjonsvansker» er spredt i fylket. Mens det innenfor «Store- og sammensatte lærevansker/multifunksjonshemming» er flest henvendelser fra PP-tjenestene i Midt-fylket. PPlederne mener hovedgrunnen til henvisningene til SSN er manglende kompetanse i PP-tjenesten. De aller fleste er i stor eller svært stor grad fornøyd med samarbeidet med SSN. Men her skiller Nordfylket seg ut, hvor halvparten av PP-lederne virker mindre fornøyd med samarbeidet. Logopedisk senter i Nordland ((LSN) Tilstandsrapporten for 2011 viser fleste brukere innenfor kategorien språkvansker (25), mens det er 8 brukere innenfor kategorien lese- og skrivevansker, 4 innenfor vansker med artikulasjon/tale og totalt 2 innenfor taleflytvansker.. Brukerne var i 2011 fordelt på 17 kommuner i Nordland. 7 av disse kommunene ligger i sørfylket hvor 26 av brukerne i 2011 var hjemmehørende. Nesten alle brukerne på individnivå var elever i grunnskolen. Det framkommer i rapporten at LSN ikke har praktisert med noe klart skille mellom individ- og systemrettede tiltak. De systemrettede har vært definert som det oppfølgingsarbeidet av utenforliggende faktorer som påvirker den enkelte bruker i positiv eller negativ retning. Det har blant annet vært gjennomført kurs for 53 personer, og tiltak i skolen i forhold til ca. 200 elever. Antall tjenester fra LSN i 2011 er oppsummert i tabellen her: Førskole Grunnskole Videregående skole Brukere på individnivå Brukere på systemnivå 209 personer har vært involvert av systembasert oppfølging Spørreundersøkelsen blant PP-lederne sommeren 2012 viser ingen henvendelser fra PP-kontorene innenfor vanskeområdet erhvervet språk/talevanske (afasi). Over halvparten av sakene henvist til LSN i perioden omhandlet «Spesifikke utviklingsmessige språkvansker». Resten ser ut til å fordele seg nokså likt mellom «taleflytvansker» og «Lese- og skrivevansker». Samtlige PP-ledere oppgir manglende kompetanse i PP-tjenesten som begrunnelsen for henvisningene. 90 % er i stor eller svært stor grad fornøyd med samarbeidet med LSN, og PP-lederne i Sør-fylket er aller mest fornøyd. De aller fleste henvisningene til LSN innenfor «Spesifikke utviklingsmessige språkvansker» i perioden kom fra Sør-fylket (Sør-Helgeland, Ytre-Helgeland, Rana og Vefsn).. Også innenfor området «taleflytvansker» kom de fleste henvisningene fra PP-kontorene i Sør-fylket. Av totalt 16 henvisninger innenfor «Lese- og skrivevansker» kom det i perioden 6 fra Sør-fylket, 4 fra Midt-fylket og 6 fra Nord-fylket. I 2011 kom 75% av henvisningene innenfor dette området fra PP-kontorene i Sør-fylket Spørreundersøkelsen viser at nesten alle PP-tjenestene i Nordland har god kompetanse når det gjelder «lese- og skrivevansker». Over halvparten av tjenestene har i tillegg god kompetanse 8 Side404

11 innenfor «ervervet språkvanske (afasi)». Det er også noe overlapping mellom PP-tjenestene og sentrene på de andre områdene, men den er mer spredt blant regionene i fylket. Minst overlapping er det på området «synsvansker». 75% av PP-lederne mener at videreføring av SSN og LSN er viktig. Her skiller Nord-fylket seg ut, da dette ser ut til å være mindre viktig for PP-lederne der. Ca. 83 % av PP-lederne mener det er naturlig at Statped ivaretar saker hvor PP-tjenesten mangler kompetanse. Dette resultatet virker ulogisk i de regionene hvor de ønsker en videreføring av sentrene. Men mye tyder på at PP-tjenesten ikke har kjennskap til hvilke av oppdragene de har meldt til sentrene opp gjennom årene som er blitt ivaretatt av Statped. Det har kanskje sammenheng med at det ikke har vært noe klart skille mellom statlige og fylkeskommunale oppdrag ved sentrene. Etter overdragelsen av 12 stillinger til Statped Nord er fylkeskommunens kompetansemiljø ved begge sentrene betydelig svekket. Oppgavefordelingen slik den framkommer i samarbeidsavtalene tyder på at Statped Nord på nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta alle fagområdene like godt. Det gjelder særlig innenfor området spesifikke og omfattende språkvansker. Ved SSN har virksomheten vært størst når det gjelder omfattende språk- og kommunikasjonsvansker/tverrfaglig utredning. Innenfor disse fagområdene har Statped Nord aldri kjøpt noen tjenester. Våren 2012 overtok ikke staten noen stillingsressurser fra disse fagområdene. I følge senterlederen har Statped Nord har aldri vist interesse for denne brukernære tjenesten. I følge direktøren for Statped sentralt, innehar på nåværende tidspunkt ingen av regionene den kompetansen på alle fagområder som planlegges for framtiden. I overgangsperioden til det «nye» Statped er bygd opp, legges det opp til utveksling av kompetanse på tvers av regionene. Omleggingsprosessen vil pågå til og med Arbeidet med inngåelse av rammeavtaler med KS, hjelpemiddelsentralen, NAV og helsesektoren vil pågå fram til nyttår I januar 2013 starter arbeidet med inngåelse av spesifikke avtaler mellom de ulike Statped-regionene og hver enkelt kommune og fylkeskommune i regionen. Dette for å sikre så lik og rettferdig vektig mellom regionene, fylkene og mellom de ulike fagområdene som mulig. Statped tar sikte på å få på plass alle avtalene innen utgangen av Av samarbeidsavtalene framgår det at henvisninger i forhold til lette og moderate hørselsvansker, språk/kommunikasjonsvansker og kompliserte lese- og skrivevansker skal gå direkte fra PPtjenesten til de to sentrene. Den fylkeskommunale virksomheten mangler imidlertid et tydelig mandat fra Nordland fylkeskommune. Hva skal det fylkeskommunale oppdraget være framover? Noen av oppgavene ser til dels ut til å være overlappende med Statped Nords oppgaver, og andre med PP-tjenestens. Det er også et spørsmål hvorvidt noen oppgaver bør ivaretas av Helse Nord. SSN får fortsatt henvisninger i forhold til lette og moderate hørselsvansker. Statped Nord anser det slik at de fleste sakene innenfor den elevgruppen gjelder høyfrekvente vansker som PP-tjenesten bør håndtere. Høsten 2012 videresendte LSN henvisninger til Statped Nord som ble definert som komplekse spesifikke språkvansker. Statped Nord sendte imidlertid flere av disse sakene i retur med den begrunnelsen at det stort sett dreide seg om elementære lese- og skrivevansker. I landet for øvrig er det saker PP-tjenesten må håndtere. De få tilfellene Statped Nord definerer som kompliserte spesifikke språkvansker vil etter avtale med Statped sentralt inntil videre overføres til Bredtvedt kompetansesenter. Dette fordi Statped Nord ennå ikke har fått bygd opp god nok kompetanse på området. I møter med senterlederne og brukerorganisasjonene har det framkommet ønske om videreføring av den fylkeskommunale virksomheten ved SSN og LSN. Begge parter er svært bekymret for framtiden for brukerne i Nordland, og for at den kompetansen det har tatt år å bygge opp i fylket skal forsvinne. De argumentene som har framkommet i møte med brukerorganisasjonene er disse: Tilbudet til brukerne i Nordland må ikke svekkes Sentrene gir et unikt tilbud som er tverrfaglig og helhetlig 9 Side405

12 PP-tjenesten har ikke den nødvendige kompetansen Fylkeskommunen bør ta ansvar for oppgaver som PP-tjenesten ikke kan ha Mange små kommuner har hverken kapasitet eller kompetanse til å ivareta sentrenes oppgaver Erfaringene med Statped Nord er at tilgjengeligheten er vanskelig og kapasiteten begrenset Fylkeskommunen må i alle fall gå i takt med Staten, og ikke avslutte sin virksomhet ved SSN og LSN før det «nye» Statped er på plass i 2016 Senterlederne anmoder også om at eventuell avvikling ikke skjer før prosessen med omleggingen av Statped er ferdigstilt i De ber om at sentrene får tilbakeført nødvendig driftsbudsjett slik at driften kan opprettholdes inntil Statped Nords tjenesteprofil er avklart. Vurderinger I denne saken skal fylkestinget ta stilling til fremtidig organisering av hele det spesialpedagogiske tjenestetilbudet som finnes i Nordland fylkeskommune. Det gjelder både fylkeskommunens andel av 7 interkommunale PP-tjenester og driften av to fylkeskommunale spesialpedagogiske senter. Dette på bakgrunn av omlegging av Statped og vedtak i fylkesting og fylkesråd. Gjennomgangen av alle tjenestene er gjennomført innenfor den kapasiteten og de ressursene som finnes i fylkesadministrasjonens utdanningsetat. Nedenfor følger fylkeskommunens vurdering. Virksomheten i Statped Nord Underveis i prosessen med omleggingen i Statped og den pågående utredning har fylkeskommunen forsøkt å informere alle berørte parter så godt som mulig. Det er blant annet gjennomført møter med senterlederne, brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene, og det er sendt brev til alle kommunene i Nordland. Sett på bakgrunn av befolkningsgrunnlaget og geografien, er det grunn til å anta at Nord-Norge har nytt godt av en forholdvis mindre del av det statlige støttesystemet enn regionene lengre sør i landet. Det kan skyldes vår spesielle historikk med fravær av spesialskoler og oppbygging av en desentralisert tilbudsstruktur etter «Programmet for Nord-Norge». Nordland fylkeskommune ønsker nå å organisere de spesialpedagogiske tjenestene som ellers i landet. Hovedfokuset ovenfor nasjonale myndigheter har derfor vært at Statped bør benytte seg av den kompetansen som er bygd opp ved de to spesialpedagogiske sentrene i Nordland, og helst overta alle stillingene. Den strategien har ikke fylkeskommunen lykkes med. Oppbygningen av det «nye» Statped er imidlertid en prosess som vil pågå fram til Fylkeskommunen har fortløpende dialog med Utdanningsdirektoratet, Statped sentralt og Statped Nord, og benytter alle anledninger til å påvirke utviklingen i retning av økt dimensjonering av kapasitet og kompetanse i Statped Nord. Virksomheten ved fylkeskommunens spesialpedagogiske sentre Statped har i en årrekke kjøpt tjenester ved Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN) og Logopedisk senter i Nordland (LSN). Den eksisterende fylkeskommunale virksomheten har per i dag ikke noe klart mandat etter gjeldende lov- og regelverk, fordi det er staten som skal sørge for spisskompetanse innenfor lavfrekvente vanskeområder. Statped Nord skal levere tjenester i hele Nord-Norge. Hverken Finnmark fylkeskommune eller Troms fylkeskommune har egne spesialpedagogiske sentre. Opprettholdelsen av to spesialpedagogiske senter i Nordland vil kreve et tydelig mandat. Spørsmålet blir da hvilket mandat? Skal Nordland fylkeskommune fortsette å påta seg oppgaver for staten med det samme mandatet som Statped? Eller skal oppgavene defineres under det samme mandatet som PP-tjenesten har? Eller skal Nordland fylkeskommune tilby en helt annerledes tjeneste som ikke finnes ellers i landet, og som har et eget fylkeskommunalt mandat? Det er ingen andre fylkeskommuner i landet som har slik virksomhet som Nordland fylkeskommune har ved de to spesialpedagogiske sentrene. Hittil har sentrene i stor grad definert sin rolle på samme måte som Statped. I gjeldende lov- og regelverk er det staten som har fått 10 Side406

13 mandat til å tilby spesialpedagogiske spisskompetanse (3. linjen). Fylkeskommunene og kommunene har ingen rolle i den sammenhengen. De skal på lik linje med kommunene sørge for en kvalitativt god skole (1. linjen) og en kvalitativt god PP-tjeneste (2. linjen). For fylkeskommunens del handler det i hovedsak om PP-tjeneste innenfor videregående opplæring. Av tilstandsrapportene for 2011 framgår det at det i hovedsak er barn i førskolealder og elever i grunnskolen som har nytt godt av tilbudene ved sentrene i Nordland. Det betyr at fylkeskommunen i en årrekke har bidratt med spesialpedagogisk spisskompetanse i kommunene. Dermed har fylkeskommunen har vært med på å skjule både kommunenes behov for tjenester fra staten og behovet for kapasitet og kompetanse i enkelte kommuners PP-tjeneste. Spørsmålet blir om Nordland fylkeskommune skal fortsette med det. I spørreundersøkelsen blant PP-lederne er tendensen at de som holder til i Sør-fylket og Midt-fylket i langt større grad er fornøyd med samarbeidet med sentrene og ønsker å beholde dem enn de i Nord-fylket. Det kan ha sammenheng med at de som bor nærmest de spesialpedagogiske sentrene ser ut til å benytte seg av dem i størst grad. Og fylkeskommunen har ikke noe slikt senter i Nord-fylket. Mye tyder at både kommunene og fylkeskommunen i Nordland på sikt vil være tjent med å innrette seg etter den ansvarskjeden og det systemet som nasjonale myndigheter har vedtatt innenfor det spesialpedagogiske området. Virksomheten ved de to spesialpedagogiske sentrene ser ut til å være til dels overlappende i forhold til Statpeds oppgaver og til dels overlappende i forhold til PPtjenestens oppgaver. Noen av oppgavene senteren ivaretar i dag er utenfor mandatet til noen av disse instansene innenfor skolesektoren, og bør kanskje ivaretas innenfor spesialisthelsetjenesten. Gjennomgangen av virksomheten ved sentrene tyder på at fylkeskommunen og brukerne på sikt vil være best tjent med avvikling. Nordland fylkeskommune bør ikke bidra til å svekke Statped Nords rolle, status og aktivitet i Nordland sammenlignet med i Troms og Finnmark. Hverken Nordland eller landsdelen for øvrig, vil være tjent med at fylkeskommunen bidrar til å skjule behovet for statlige tjenester gjennom opprettholdelse av egen virksomhet. Fylkeskommunen bør heller ikke bidra til å skjule behovet for kompetanse og kapasitet i PP-tjenesten i kommunene i Nordland og i fylkeskommunen. Det er også svært lite sannsynlig at fylkeskommunen vil kunne klare å «matche» den forskningsbaserte spisskompetansen innenfor spesialpedagogikk som gradvis skal bygges opp i Statped-systemet. Virksomheten i PP-tjenesten I spørreundersøkelsen blant skolelederne og de spesialpedagogisk ansvarlige i de videregående skolene i Nordland, framkommer det variasjoner mellom skolene når det gjelder graden av tilfredshet med den lokale PP-tjenesten. Hovedtendensen er imidlertid at alle skolene er godt fornøyd med PP-tjenesten som sakkyndig instans. Dette er i tråd med nyere nasjonal forskning på området (Fylling og Handegård: 2009), hvor PP-tjenesten i landet som helhet kommer svært godt ut som sakkyndig instans uavhengig av hvordan tjenesten er organisert. Det ser imidlertid ut til å være enighet blant forskerne om at kvaliteten i PP-tjenesten ikke er god nok når det gjelder systemarbeid. Systemkompetanse er avgjørende for å kunne ivareta oppgaven med å hjelpe skolen med kompetanse- og organisasjonsutvikling. I videregående skole er samarbeidet med PP-tjenesten om tilrettelegging av læringsmiljøet særdeles viktig, da utredning av lærevansker for det meste foregår mens elevene går i grunnskolen. I de videregående skolene med interkommunale tjenester samsvarer resultatene fra spørreundersøkelsen sommeren 2012 med nasjonal forskning også når det gjelder systemrettet arbeid. De virker i langt mindre grad enn skolene med fylkeskommunal PP-tjeneste fornøyd med tjenestens kompetanse og innsats i forhold til utvikling av skolens læringsmiljø. Skolelederne i disse regionene har i flere sammenhenger pekt på denne intensjonen i Opplæringslova, og mange stiller 11 Side407

14 spørsmål ved om de videregående skolene får tjenester tilsvarende den andelen av budsjettet fylkeskommunen bidrar med i regionen. De mener PP-tjenesten i for liten grad er tilgjengelig for dem. De ønsker en PP-tjeneste som i større grad er til stede på skolen og som har mer kapasitet i forhold til å jobbe systematisk og forebyggende for å forbedre av læringsmiljøet i skolen som helhet, i de ulike avdelingene, i klasser og grupper. Skolene gir uttrykk for at PP-tjenesten i for liten grad har kjennskap til videregående opplæring både når det gjelder nasjonale føringer i lov- og regelverk, innholdet i læreplanene, organiseringen av skolehverdagen, skolenes ulike differensieringstiltak, kompetansen blant lærerne og utfordringene blant elevene. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med denne utredingen, viser at de fleste skolelederne tror en rent fylkeskommunal tjeneste i regionen kan bedre samarbeidet mellom skolen og PP-tjenesten. En undersøkelse blant fylkeskommunens styrerepresentanter viser at de fleste ønsker at fylkeskommunen skal melde seg ut av de interkommunale tjenestene og etablere egne. I de fylkeskommunale PP-tjenestene er det også et potensiale for forbedring. Men erfaringene er så langt i hovedsak positive. Spørreundersøkelsen viser at skolene i stor eller svært stor grad er fornøyd med tjenestens bidrag i forhold til systemarbeid. I FT-sak 87/2011: Etablering av fylkeskommunal PP-tjeneste i Lofoten fremgår blant annet følgende erfaringer fra Bodø og Meløy: Skolene ser ut til å dra god nytte av den faglige kompetansen som finnes i PP-tjenesten PP-tjenestens legitimitet blant de ansatte i skolene er større Kortere vei til tjenesten for brukerne, både lærere og elever/foresatte PP-veilederne har fått god kjennskap til videregående opplæring PP-tjenesten holder kurs for lærere og elever i forhold til ulike tema som lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingsforstyrrelser med mer. PP-tjenesten veileder lærere og miljøarbeidere i hele avdelinger, i klasser og i grupper. PP-tjenesten deltar i diverse utviklingsprosjekter som skolene er involvert i PP-tjenesten deltar på samarbeidsmøter i forbindelse med overgangen fra grunnskolen Nordland fylkeskommune ønsker å ivareta sine forpliktelser i gjeldende lov- og regelverk på en forsvarlig måte. Det innebærer å sørge for en så kvalitativt god PP-tjeneste i forhold til videregående opplæring som mulig. De fylkeskommunale tjenestene har signalisert at de savner en faglig ledelse som blant annet kan kvalitetssikre sakkyndighetsarbeidet. Henvisning av saker til de to spesialpedagogiske sentrene som omhandler høyfrekvente vansker blant elevene, viser at flere interkommunale PP-tjenester mangler nødvendig kapasitet og kompetanse. Slik fylkeskommunen erfarer det, er kompetanseutvikling i de interkommunale PP-tjenestene komplisert. Dette fordi ansvaret for den faglige kvaliteten pulveriseres gjennom mange eiere. Fylkeskommunens inntrykk er at mange kommuner i for liten grad er opptatt av å øke kvaliteten i PP-tjenesten. Et par av de videregående skolene gir i spørreundersøkelsene signal om at samarbeidet med den interkommunale PP-tjenesten fungerer tilfredsstillende akkurat nå, men at de er usikre på hva framtiden vil bringe. En fortsettelse av det interkommunale samarbeidet i noen få tjenester og etablering av fylkeskommunale i resten, blir imidlertid vanskelig håndterbart for fylkeskommunen. Samordning og samarbeid mellom fylkeskommunale tjenester i alle regionene vil etter vår vurdering i større grad kunne bidra til at fylkeskommunen ivaretar styringsretten, og bidrar til økt kapasitet og kompetanse i forhold til behovene innenfor videregående opplæring. Utdanningsavdelingen Side408

Fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenestetilbud

Fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenestetilbud Journalpost.: 13/2502 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato Fylkesrådet 29.01.2013 024/13 Fylkestinget 25.02.2013 Fylkeskommunens spesialpedagogiske tjenestetilbud Sammendrag Saken omhandler

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19.

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. Statped - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. oktober 2015 Hva er Statped Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en tjeneste som er hjemlet i opplæringsloven

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE MELLOM VEFSN KOMMUNE, GRANE KOMMUNE, HATTFJELLDAL KOMMUNE OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE.

SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE MELLOM VEFSN KOMMUNE, GRANE KOMMUNE, HATTFJELLDAL KOMMUNE OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE. SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE MELLOM VEFSN KOMMUNE, GRANE KOMMUNE, HATTFJELLDAL KOMMUNE OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE. 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN 1.1 Opplæringsloven 5-6 «Kvar kommune og kvar

Detaljer

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten Faglig Råd for PP-tjenesten takker Utdanningsdirektoratet for at de anerkjenner oss som

Detaljer

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PPT/PF i Laksevåg Denne uttalelsen har vi laget på bakgrunn av at hele enheten har fått arbeidet i grupper med evalueringsrapporten fra

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid

Detaljer

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, den 27. november 2009 Høring NOU 2009: 18 Rett til læring Cerebral Parese-foreningen mener

Detaljer

Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016

Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016 Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016 0 Om tjenesten Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) skal gi råd, veiledning og tjenester knyttet til syns-

Detaljer

Samfunnsoppdrag og visjon

Samfunnsoppdrag og visjon Organisering Statped ligger under Utdanningsdirektoratet, som igjen ligger under Kunnskapsdepartementet. Direktør for Statped er Tone Mørk. Statped har ca. 850 medarbeidere. Samfunnsoppdrag og visjon Statped

Detaljer

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Rammer og mål... 3 2.1 Rammer... 3 2.2 Mål... 4 3. Rolle og oppgaver... 4 3.1 Individrettet arbeid...

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Årsmelding 2008 PPT for voksne

Årsmelding 2008 PPT for voksne Trondheim kommune PPT for voksne Årsmelding 2008 PPT for voksne Nettverk ( treet i bakgården) INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. Lovgrunnlag... 3 1.1 Overordnet mål... 3 2. BEMANNING... 3 3. ARBEIDSOMRÅDER...

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Høringsuttalelse fra Bredtvet kompetansesenter, Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett til læring

Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett til læring Afasiforbundet i Norge (afasi@afasi.no) Postboks 8716 Youngstorget 0028 Oslo Oslo, 25.11.09 Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no) Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Hordaland fylkeskommune og kommunene i Hordaland Styret i Syns- og Audiopedagogisk tjeneste. Dato: 29. august 2011

Hordaland fylkeskommune og kommunene i Hordaland Styret i Syns- og Audiopedagogisk tjeneste. Dato: 29. august 2011 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200901289-13 Saksbehandler: BRIN Emnekode: SARK-241 Til: Fra: Hordaland fylkeskommune og kommunene i Hordaland Styret i Syns- og Audiopedagogisk

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Statped sørøst brukerråd - referat

Statped sørøst brukerråd - referat Statped sørøst brukerråd - referat Dato/Sted: 15.april 2015 Deltakere: Anne Cathrine Høvik (Dysleksi Norge), Per Gunnar Nygård (Norges Døveforbund), Anne Line Gausdal (Norsk Tourette forening), Rune Geir

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kongsberg kommune Pedagogisk- psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg

Kongsberg kommune Pedagogisk- psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg Kongsberg kommune Pedagogisk- psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg Kunnskapsdepartementet Høringssvar NOU 2009:18 Rett til læring Kongsberg kommune og Pedagogisk- psykologisk

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra

Detaljer

Bakgrunn for omstilling av Statped

Bakgrunn for omstilling av Statped Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped mer enhetlig strategi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 HAMARREGIONENS INTERKOMMUNALE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE HAMAR, LØTEN, STANGE KOMMUNER. HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Bakgrunn for omstillingen i Statped

Bakgrunn for omstillingen i Statped Bakgrunn for omstillingen i Statped NOU 2009: 18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Meld. St. 18 (2010/2011) Læring og fellesskap Målbilde for Statped (som viser vei fram til 2016) 2 Organisering Statped

Detaljer

«Inkludering lønner seg»

«Inkludering lønner seg» «Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped 2017 2022 «Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best mulig kan mestre eget liv og være aktive deltakere

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Målbilde for Statped

Målbilde for Statped Målbilde for Statped 2012-2016 2 MÅLBILDE FOR STATPED 2012-2016 Innhold 1. Innledning... 4 2. Bakgrunn for omstillingen... 6 3. Statpeds oppdrag... 7 4. Hvordan er Statped organisert?... 8 5. Statped en

Detaljer

Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani

Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2015/8999-36929/2015 Arkiv: A10 Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10 Saksmappe: 2015/3796-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 10.01.2016 Saksframlegg Høring av endringer i barnehageloven - barn med særlige behov Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune Logopedisenteret i Ringsaker kommune Oppdatert 22. april 2016 Innhold 1. Logopedisenteret.... 3 1.1 Hva er Logopedisenteret?... 3 1.2 Hvem kan få hjelp?... 3 1.3 Tjenesteområder.... 3 1.4 Hva slags hjelp

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Åpning Leder Kari Sletten åpnet og ledet møtet. Det ble orientert om Generasjonskonferansen. Saksliste godkjent møteprotokoll fra

Åpning Leder Kari Sletten åpnet og ledet møtet. Det ble orientert om Generasjonskonferansen. Saksliste godkjent møteprotokoll fra Møteprotokoll for Eldrerådet Møtested: Nordland II Møtedato: 14.02.2013 Tidspunkt: 9:00 14:15 Tilstede Kari Sletten Karsten Kristoffersen Otto Benjaminsen Thor Bjørn Eriksen May Anne Brand H Anna Jakobsen

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

«Statped arbeider på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner»

«Statped arbeider på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner» «Statped arbeider på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner» Dvs at alle saker Statped skal bidra inn/yte tjenester i forhold til, må tilmeldes skriftlig på eget tilmeldingsskjema og underskrives av kommunen

Detaljer

Orientering om sammenslåing karrieresenter og studieverksted

Orientering om sammenslåing karrieresenter og studieverksted Orientering om sammenslåing karrieresenter og studieverksted Pål Stian Sjåvik, Bodø 14. september Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Litt om pågående nasjonalt arbeid med karriereveiledning,

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 439 Arkivsaksnr.: 13/1251 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Rådmannens innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret (Stryk de to alternativene som ikke passer og sett inn riktig årstall/) Navn: Født: Skole: Klasse: Individuell opplæringsplan er utarbeidet

Detaljer

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Bærekraftig? Får vi løst våre oppgaver Møter vi forventningene? Sikrer vi at barn og unge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: Telefax:

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: Telefax: PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: 51 65 33 90 Telefax: 51 65 35 55 SOLA KOMMUNE HENVISNINGSSKJEMA FOR BARN I FØRSKOLEALDER

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

Arkiv i Nordland. KAIs rolle i et interkommunalt samarbeid. Tilskuer, rådgiver, eller?

Arkiv i Nordland. KAIs rolle i et interkommunalt samarbeid. Tilskuer, rådgiver, eller? Arkiv i Nordland KAIs rolle i et interkommunalt samarbeid. Tilskuer, rådgiver, eller? 01.11.2010 1 Hvorfor er interkommunale samarbeidsordninger blitt et tema! Situasjonen i Nordland Hva er utfordringene?

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Virksomhetsplan. Skoleåret 2008/2009. Pedagogisk-Psykologisk tjeneste For videregående opplæring i Østfold. Avdeling Nedre Glomma

Virksomhetsplan. Skoleåret 2008/2009. Pedagogisk-Psykologisk tjeneste For videregående opplæring i Østfold. Avdeling Nedre Glomma Pedagogisk-Psykologisk tjeneste For videregående opplæring i Østfold Avdeling Nedre Glomma Virksomhetsplan Skoleåret 2008/2009 September 2008 Østfold fylkeskommune PP-tjenesten Fylkeshuset, postboks 220,

Detaljer

Kva. Statped Vest. kan tilby regionen? Steinar Sandstad. Statped Vest. 6. februar 2009

Kva. Statped Vest. kan tilby regionen? Steinar Sandstad. Statped Vest. 6. februar 2009 Kva Statped Vest kan tilby regionen? Steinar Sandstad Statped Vest 6. februar 2009 Statped Vest er eit statleg spesialpedagogisk kompetansesenter frå 1. august 2006 - gjennom samanslåing av kompetansesentra

Detaljer

Evaluering av skolenes innsatsteam

Evaluering av skolenes innsatsteam Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.05.2013 32389/2013 2013/3152 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/22 Komitè for levekår 06.06.2013 13/93 Bystyret 20.06.2013 Evaluering av skolenes

Detaljer

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet De vanligste årsakene er: Usher syndrom Fødselsrelaterte tilstander CHARGE syndrom Rubella syndrom Andre sjeldne syndrom Aldersrelaterte kombinerte syns-

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Foredrag Dialogseminar PPT Ytre Nordmøre, Lite føringer å finne i St.Meld 18: Hvorfor? KS som buffer mot statlig inngripen på kommunale ansvarsområder

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene

Detaljer

Årsmelding 2007 PPT for voksne

Årsmelding 2007 PPT for voksne Trondheim kommune PPT for voksne Årsmelding 2007 PPT for voksne Nettverk ( treet i bakgården) INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 1. ORGANISERING...3 1.1 Overordnet mål...3 2. BEMANNING...3 3. ARBEIDSOMRÅDER...3

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer