En profesjonell yrkesutøver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En profesjonell yrkesutøver"

Transkript

1 KAPITTEL 1 Helsefagarbeiderens oppgaver og roller Kan jeg? 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid? 2 Hvor kan helsearbeideren arbeide? 3 Hvem samarbeider helsefagarbeideren med? 4 Hva er en kompetanseplattform? 5 Hva er kompetanse? 6 Hvordan utvikler du kompetansen din? 7 Hva påvirker hvordan du utfører jobben? 8 Hvilke tidligere yrker erstatter helsefagarbeideren? ppgaver 1 Klassen lager et hefte om arbeidet til helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere). Hver av dere intervjuer en helsefagarbeider, hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Hvilke arbeidsoppgaver inneholder deres daglige arbeid? Hvilke muligheter har de for videreutdanning? Sett intervjuene sammen i et hefte. Kapittel 2 En profesjonell yrkesutøver Kan vi stryke noe slik at vi får plass søkeord og ordbok på denne siden? 2 Hvor er det aktuelt for deg å jobbe i framtiden? Gå til kommunens nettsted og finn tre mulige arbeidsplasser. Beskriv de ulike arbeidsplassene. Gå til nettstedet til et sykehus. Beskriv de ulike jobbene som kan være aktuelle. 3 Når du er i prosjekt til fordypning, intervjuer du tre av dine samarbeidspartnere: Hva er arbeidsoppgavene deres? Hva vil dere samarbeide om? Hva er utdanningen deres? Fra Læreplanen Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgs tjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter 4 På skolen arbeider dere i grupper og presenter intervjuene for medelevene. Diskuter helsefagarbeiderens oppgaver og roller. Helsefagarbeider Lise er i prosjekt til fordypning på rehabiliteringsavdelingen. Hun skriver i loggboka: WWW 5 Finn ut hvilke muligheter du har for videreutdanning. helsefagarbeider, hjelpepleier, kommunehelsetjenesten, sykehus, helsefagarbeider + videreutdanning Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di? «I dag har jeg hatt ansvar for Ahmed. Det er første gang jeg tar opp en bruker som er halvsidig lammet og har afasi. Veileder Therese mente at jeg ville greie dette bra, fordi Ahmed er flink til å samarbeide. Han skal jo trenes opp til å gjøre mest mulig selv. Jeg var veldig usikker, men tenkte at siden veilederen sier jeg skal gjøre det, så må jeg vel gjøre det. Jeg tør ikke si nei. Det var veldig vanskelig å prate med Ahmed, for han har jo afasi. Han forstår det 24 25

2 vi sier, men svarer i «hytt og pine». Å få flyttet ham over fra senga til rullestolen var utrolig vanskelig. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle gjøre det, jeg var redd jeg skulle miste ham i gulvet. Jeg dro ham over i rullestolen. Egentlig skulle jeg få ham til å gjøre dette selv, og nå ser jeg blant annet at jeg først burde ha satt ham på sengekanten, så han hadde funnet balansen. Var dette faglig forsvarlig? Var jeg profesjonell da jeg dro ham over i rullestolen?» Målet for en helsefagarbeider er å fremme helse og hindre lidelse. Brukeren skal fortest mulig bli frisk og uavhengig av den profesjonelle omsorgshjelpen. For alvorlig syke og døende er det sentrale målet å vise omsorg og lindre lidelse. Du må kunne lytte og forstå den andres følelser og reaksjoner, og hvordan du handler viser om du har forstått situasjonen. De praktiske ferdighetene er nødvendige for å gjøre en god jobb og gi brukeren en følelse av å bli godt ivaretatt. En profesjonell omsorg utfører du med utgangspunkt i fagkunnskap. profesjonell = gjøre en jobb mot betaling, være flink i jobben Hva er å være profesjonell? Hvis vi bare ser på begrepet profesjonell, betyr det å gjøre en jobb mot betaling. Profesjon kommer av det latinske ordet professio, som betyr å framstå, opptre som eller utgi seg for å inneha et yrke, et fag eller en levevei. Profesjonalisering er en samfunnsprosess der stadig flere sentrale oppgaver utvikler Hvordan er du når du er utrygg? Lise har lært om hvordan hun skal samarbeide med brukere som Ahmed for å planlegge og gjennomføre stellet, og hun har lært om hvordan hun skal snakke med brukeren og om hva som er årsaken til halvsidig lammelse. Lise har lært om de enkelte delene i Ahmeds situasjon, men hun har ikke trent på å stelle en bruker med halvsidig lammelse og forflytte ham fra seng til stol. Derfor føler hun seg utrygg. seg fra å være frivillig arbeid til å bli lønnet arbeid. Adjektivet profesjonell Profesjonell omsorg kan også handle om å sette grenser. Lise nevner i loggen kan brukes om en person som er flink, erfaren og/eller utdannet innenfor et at hun gjorde mer for Ahmed enn nødvendig. Kanskje Ahmed så at Lise var område. Vi skal se nærmere på bruk av begrepet i sammenheng med yrket ditt som helsefagarbeider. Profesjonell omsorg Mennesker har omsorg for hverandre, og det er naturlig. Til forskjell fra Hva er å gjøre brukeren en «bjørnetjeneste»? usikker og syntes det var behagelig å få hjelp? I mange situasjoner kan det være lettere å gjøre ting for brukeren enn å ta seg tid til å motivere og legge til rette for at brukeren skal greie ting selv. Det kan virke enklere i øyeblikket, men vi gjør brukeren og oss selv en «bjørnetjeneste». Å sette grenser med utgangspunkt i fagkunnskap er profesjonell omsorg. omsorg i privatlivet er profesjonell omsorg arbeid som er utført av en fagperson med fagkunnskap. Mennesket trenger profesjonell omsorg der Å bruke seg selv profesjonelt den naturlige omsorgen mellom mennesker ikke er tilstrekkelig. I historien Å bruke seg selv profesjonelt betyr også å være bevisst om hvordan du om Ahmed har han ikke mulighet til å ivareta omsorgen selv på grunn av møter andre mennesker. Du hilser vanligvis på en bruker med et fast hånd- halvsidig lammelse. Han trenger hjelp til å vaske seg, kle på seg og komme trykk. Hvis brukeren derimot har leddgikt og deformerte ledd, observerer Hva er vanlig omsorg mellom mennesker? seg opp. Familien hans og andre pårørende er aktuelle samarbeidspartnere, men vi kan ikke regne med at de kan ta seg av alt. Profesjonell omsorg må ta utgangspunkt i brukerens behov, og brukeren må være aktiv og likeverdig i samhandlingen med deg som helsefagarbeider. Hvordan er du om morgenen når du møter brukeren? du først hvordan brukeren møter deg. Det kan hende at han ikke ønsker å håndhilse fordi det er smertefullt. Du smiler ekte og spontant for å bekrefte overfor en bruker at noe er bra, ja, du tenker over hvordan smilet påvirker brukeren. Men smiler du til en bruker som gråter fordi han nettopp har fått vite at han har kreft? Hvordan vil brukeren i så fall oppleve det? Å bruke seg selv profesjonelt vil si å ha selvinnsikt og forståelse for hvordan samspillet er i møtet med brukeren, og handle med utgangspunkt i fagkunnskap og ikke bare følelser. Du lærer deg fort å hjelpe en bruker i morgenstellet, men det er en livslang prosess å lære å bruke seg selv profesjonelt, det vil si å tørre å se deg selv, vise deg som et menneske med sterke og svake sider. Du bør kunne vite hva du har gjort når en bruker opplever situasjonen som positiv, men også vite 1 linje for mye hva som ikke gikk så bra, og som du kan gjøre bedre neste gang. Vi kan alle bli bedre

3 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten skal sikres ved kvalifisert helsepersonell. Grunnlaget for kvalitet i helsearbeiderfaget er fastsatt i helsepersonelloven, som kom i Loven inneholder krav til yrkesutøvelse for autorisasjon = bekreftelse fra myndighetene på at en person oppfyller formelle og faglige krav Autorisasjon Alle som skal arbeide som helsefagarbeidere, må ha autorisasjon. Når du har gjennomført og bestått utdanning i helsearbeiderfaget, søker du om autorisasjon. Vilkårene går fram av helsepersonelloven 48. Som autorisert helsepersonell er tittelen helsefagarbeider beskyttet i loven. Vi sier det er et regulert yrke. alt helsepersonell, også deg som elev og lærling, uavhengig om det er i eller utenfor institusjon, privat eller offentlig. Formålet med loven er at den skal: Hva innebærer autorisasjon? «bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsevesenet samt tillit til En offentlig autorisasjon er en bekreftelse fra myndighetene på at du som helsepersonell og helsetjeneste» (paragraf 1). Som en del av helsepersonellet helsefagarbeider oppfyller de formelle og faglige kravene til yrket. Ho- kan du dermed bli gjort ansvarlig for enkelte handlinger eller unnlatelser. vedformålet er å ivareta pasientenes sikkerhet. Autorisasjonen skal sikre at Forsvarlighet helsefagarbeideren har de nødvendige kvalifikasjonene for yrket, og den danner utgangspunkt for de rettighetene og pliktene helsefagarbeideren Kravet om at helsepersonell skal opptre forsvarlig, står helt sentralt i loven. har i yrket. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for Plikten til forsvarlighet gjelder for alle deler av yrkesutøvelsen. å utføre arbeidsoppgavene forsvarlig. Det innebærer at det stilles krav om faglig og etisk høy standard hos den som er autorisert. Du har blant annet Bestemmelser om omsorg inneholder krav om hvordan helsepersonell et ansvar for å holde deg faglig oppdatert og til å avstå fra å gi helsehjelp på opptrer og kommuniserer overfor pasienten, og videre at pasienten skal områder du ikke behersker eller har kompetanse til å utføre. gis bestemte ytelser. I mange situasjoner er det uforsvarlig å unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet dekker samme forhold. Helsepersonelloven definerer helsefagarbeideren og annet helsepersonells Ahmed var på en rehabliliteringsavdeling. Ga Lise omsorgsfull helsehjelp? Minimumskravet til omsorg må være at pasienten får dekket sine grunnleggende behov som ernæring, søvn og hygiene. Hvilke krav som stilles ut over dette, vil variere etter hvilken type behandling pasienten trenger. Ved opphold i institusjoner hele døgnet står kravet om omsorg særlig sentralt. Hensikten med pasientens opphold vil være klargjørende for hvilken plikt til faglig forsvarlig yrkesutøvelse, og til å melde fra ved uforsvarlige forhold. Helsepersonell som bryter lovpålagte plikter, kan få ulike former for straff. En skriftlig advarsel er den mildeste formen for reaksjon, mens tilbakekalling av autorisasjon er den strengeste. Formålet med å gi administrative reaksjoner er å bidra til å beskytte nåværende og framtidige pasienter. Det er omsorg pasienten skal få. Helsetilsynet i fylket som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomhetene i helsetjenesten. Statens Helsetilsyn gir såkalte administrative Kravet om forsvarlighet setter grenser for hva helsepersonell kan gi av reaksjoner. Helsetilsynet i fylket vil derfor i alvorlige tilfeller forberede saken helsehjelp. Vi kan ikke gå utover våre faglige kvalifikasjoner eller og oversende den til Statens Helsetilsyn. lovbestemte oppgaver i forbindelse med helsehjelp til andre. Tverrfaglig samarbeid Burde Lise sagt nei til å ta opp Ahmed alene? Kravet til forsvarlighet setter også grenser for hva vi pålegger andre å utføre, og hva vi selv kan påta oss av oppgaver. Det er først og fremst avhengig av den utdanningen vi har og hvilken stilling vi har. Bevisstheten om egne kvalifikasjoner og faglige begrensninger er særlig viktig der helsepersonell Helsefagarbeideren samarbeider alltid med andre, og sykepleierne er i de fleste tilfellene en naturlig del av teamet. Da Lise var på rehabiliteringsavdelingen, samarbeidet hun med sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, lege og sosionom. I historien om Ahmed hørte vi at ergoterapeuten hadde har selvstendig ansvar for pasienten. Det betyr at du som helsefagarbeider vært behjelpelig med å få tak i spiseredskaper. Ahmed kan også få hjelp av av og til må be om hjelp! fysioterapeuten for fysisk trening, og siden Ahmed har afasi, kan han også få hjelp av logopeden, som hjelper ham med taletrening. Kravet til faglige kvalifikasjoner må ses i sammenheng med de oppgavene du skal utføre. Det innebærer at du som helsefagarbeider må holde deg oppdatert for å kunne utføre de oppgavene som er forventet. Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for oppdatering og videreutdanning

4 Yrkesetikk Alle helsefagarbeidere er ansvarlige for kvaliteten på yrkesutøvelsen og den profesjonelle praksisen, og de har et faglig, etisk og juridisk ansvar. Helsepersonell har vanligvis stor tillit i samfunnet, og er du utdannet helsefagarbeider, har samfunnet store forventninger til dine kunnskaper og ferdigheter. Kompetanseplattformen beskriver din faglige kompetanse. De yrkesetiske retningslinjene beskriver hvilke verdier og overordnede mål som praksisen bygger på. Ditt etiske ansvar er knyttet til de yrkesetiske retningslinjene, og det juridiske ansvaret til lovverket. Du som helsefagarbeider har et kollektivt og individuelt ansvar for det yrket du utøver. Etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial Faglig identitet I helse- og omsorgstjenesten har forskjellige yrkesgrupper spesifikke funksjoner og arbeidsoppgaver. De er spesialister innenfor et område. Målet er at brukeren skal få en best mulig tjeneste, og da må vi samarbeide og samordne våre tjenester, så vi får utnyttet ressursene best mulig. Sammen med brukeren må vi jobbe mot samme mål. For at dette skal fungere best mulig, er det viktig at vi kjenner hverandres funksjonsområder. Men det viktigste er at hver enkelt har en trygg og tydelig faglig identitet. Gjennom opplæringen bevisstgjøres du på grunnleggende ferdigheter i yrket, fagets innhold og verdigrunnlag. Den faglige identiteten din blir utviklet gjennom hele opplæringen, og spesielt når du er ute i praksis. De etiske retningslinjene er en felles plattform for Fagforbundets medlemmer og skal stimulere til refleksjon over egen yrkesutøvelse, og videreutvikle gode holdninger og praksis. Fagforbundets medlemmer baserer sin yrkesutøvelse på grunnleggende menneskerettigheter og verdiene mtanke, Solidaritet og Samhold. Alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi er bevisst på egne holdninger og verdier, og hvordan dette bør komme til uttrykk i møtet med brukere, pasienter, pårørende, kolleger, arbeidsgivere og andre Retningslinjene omhandler disse verdiene og møtene, og retter seg direkte til deg som yrkesutøver og medlem i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. De yrkesetiske retningslinjene skal bidra til at hvert medlem erkjenner og tar faglig, personlig og juridisk ansvar for egen yrkesutøvelse. Mitt møte med brukeren/ pasienten og pårørende I mitt møte med brukeren/pasienten viser jeg respekt for hvert menneskes iboende verdighet. I mitt arbeid gir jeg tjenester av god faglig kvalitet. Jeg er imøtekommende og mitt fokus er brukerens/pasientens interesser og ståsted. I mitt arbeid møter jeg brukeren/pasienten med vennlighet, respekt og omtanke. Jeg respekterer brukerens/pasientens privatsfære, slik at nødvendige grenser inn mot privatlivet opprettholdes og vernes. I mitt arbeid gir jeg brukeren/pasienten nødvendig informasjon om min yrkesutøvelse, og støtter opp under brukerens rett til medvirkning og egne valg. Dersom min kompetanse ikke strekker til, plikter jeg å sørge for bistand, slik at tjenesten utføres faglig forsvarlig. I mitt arbeid melder jeg alltid fra til leder/fagansvarlig, dersom jeg oppdager integritetskrenkende og uverdige forhold, og/eller faglig uforsvarlig tjenesteyting

5 I mitt arbeid overholder jeg taushetsplikten og verner om opplysninger jeg får i mitt møte med bruker/pasient. I mitt arbeid viser jeg respekt og omsorg for pårørende. Mitt samarbeid med kolleger På arbeidsplassen er jeg en god kollega, spesielt i vanskelige situasjoner der kolleger trenger støtte og hjelp. Jeg viser interesse og respekt for andres kompetanse og funksjon, og bidrar til et godt tverrfaglig samarbeid. Jeg bidrar til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø. Jeg deler kunnskap og erfaringer og er aktiv i kvalitetsutvikling på arbeidsplassen. Dersom det oppstår situasjoner med uenighet eller interessekonflikt mellom ulike yrkesgrupper på jobben, bidrar jeg til at hensynet til bruker/pasient alltid er i fokus. I samarbeid med mine kolleger gjør jeg etiske refleksjoner til en naturlig del av møtene og internundervisningen på arbeidsplassen. Mitt forhold til arbeidsgiver På arbeidsplassen er jeg en konstruktiv og positiv medarbeider. Dersom jeg gjennom mitt arbeid oppdager forhold som ikke er i tråd med gjeldende regler og instrukser, sørger jeg for at dette blir rapportert. Gjennom dette bidrar jeg til at arbeidsgiver er godt orientert om avvik, og får mulighet til å gripe inn, slik at forholdene rettes opp. Jeg setter meg inn i, og innretter meg etter arbeidsstedets målsetting og funksjon. Jeg bidrar til at de menneskelige og økonomiske ressursene brukes til beste for brukeren/ pasienten. Jeg melder fra til leder/fagansvarlig hvis brukeren/pasienten utsettes for uforsvarlige eller uverdige forhold. Lojalitet til arbeidsgiver hindrer ikke dette. Min livslange læring I hele min yrkesaktive praksis vedlikeholder og fornyer jeg mine faglige kunnskaper i tråd med utviklingen i fagfeltet. Jeg deler teoretisk og praktisk kunnskap med kolleger. Jeg bidrar aktivt til å skape en stimulerende og kompetanseutviklende kultur. Jeg bruker mine kunnskaper innenfor fagområdet til å arbeide for forbedringer i praksisfeltet, til beste for brukerne/pasientene og pårørende. Hovedpunkter Profesjon kommer av det latinske ordet professio, som betyr å framstå, opptre som, eller utgi seg for å inneha et yrke, fag eller levevei. Når et yrke utvikler seg fra å være frivillig eller ulønnet arbeid til å bli lønnet, blir det profesjonalisert, og utøveren blir profesjonell. Å bruke seg selv profesjonelt vil si å ha selvinnsikt og forståelse for hvordan samspillet er i møte med brukeren, og handle med utgangspunkt i fagkunnskap og ikke bare følelser. En profesjonell omsorg utfører du med utgangspunkt i fagkunnskap. I mange situasjoner vil det være uforsvarlig å unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet dekker samme forhold. Minimumskravet til omsorg må være at pasienten får dekket grunnleggende behov som ernæring, søvn og hygiene. Hvilke krav som stilles ut over dette, vil variere etter hvilken type behandling pasienten trenger. En offentlig autorisasjon er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at du som helsefagarbeider oppfyller de formelle og faglige kravene til yrkestittel og yrkesutøvelse. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsepersonell og virksomhetene i helsetjenesten. Helsefagarbeideren samarbeider med andre yrkesgrupper for at brukeren skal få en best mulig tjeneste. For at tverrfaglig samarbeid skal fungere best mulig, er det viktig at vi kjenner hverandres funksjonsområder. Helsefagarbeiderens yrkesetiske retningslinjer beskriver hvilke verdier og overordnede mål som praksisen bygger på. Kan jeg? 1 Hva betyr å være profesjonell? 2 Hva er naturlig omsorg? 3 Hva er profesjonell omsorg? 4 Hvilke verdier bygger Fagforbundet sine yrkesetiske retningslinjer på? 5 Hva er målet med helsepersonelloven? 6 Hva er faglig forsvarlig? 7 Hva er autorisasjon? 8 Hva er tverrfaglig samarbeid? 9 Hva er faglig identitet? 10 Hva er yrkesetiske retningslinjer? 32 33

6 ppgaver 1 Var Lise profesjonell da hun flyttet Ahmed over fra seng til stol? 2 Hva er å gjøre brukeren en «bjørnetjeneste»? Skriv ned to eksempler på «bjørnetjenester». Diskuter eksemplene med medlever. 3 Diskuter med medelever om Lises handlinger var faglig forsvarlige. Hva kunne Lise gjort annerledes? 4 Gå tre og tre i grupper. Lag et rollespill med utgangspunktet i Lises logg, men fortsett historien i forhold til faglig forsvarlighet. I rollespillet er en elev Lise, en annen instruktør og den tredje observatør. a b c Gjennomfør rollespillet. bservatøren presenterer sine observasjoner i forhold til faglig forsvarlighet. Diskuter rollespillet i forhold til faglig forsvarlighet. 5 Gå sammen med fire elever og lag en 15 minutters presentasjon av utdanningen som helsefagarbeider. 6 Diskuter med medelever betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med. 7 Ta utgangspunkt i yrkesgruppene Lise samarbeider med på rehabiliteringsavdelingen. Intervju yrkesgruppene om a b hvilke arbeids- og ansvarsoppgaver de har hvilken utdanning de har 8 Forklar hva yrkesetikk er, og diskuter det i forhold til helsepersonelloven. 9 Beskriv innholdet i Fagforbundets yrkesetiske retningslinjer. Diskuter innholdet med medelever i forhold til helsepersonelloven. 10 Gå til og finn ut hvilke oppgaver en tilsynsmyndighet har. 11 Gå til og finn ut om det er foretatt tilsyn innenfor pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. Beskriv resultatet. Kapittel 3 Fra Læreplanen Møtet med brukeren Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva brukermedvirkning innebærer WWW profesjon, profesjonell, helsepersonelloven, faglig forsvarlighet, yrkesetikk, Helsetilsynet, Statens autorisasjonskontor Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di? I prosjekt til fordypning er helsefagarbeiderelev Espen i hjemmetjenesten, og i dag har han og veilederen vært hos Lars, som bor i egen leilighet. Lars har lammelser på grunn av hjerneskade etter en hjertestans. Han trenger hjelp til alt, og han får hjelp av hjemme-sykepleien fire ganger i døgnet. I tillegg har han ansatt borgerstyrte (brukerstyrte) personlige assistenter (BPA). Espen skriver i loggboka: «Lars er bare 25 år og ikke så veldig mye eldre enn meg. Det var sterkt å møte ham og tenke på at da han var like gammel som meg, 34 35

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Profesjonell yrkesutøvelse

Profesjonell yrkesutøvelse 6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten 2 Yrkesetikk Etikk eller morallære er et fag som handler om hva som er rett og galt, ondt eller godt. Yrkesetikk gir retningslinjer for hvordan man bør oppføre

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Problemløsende metode

Problemløsende metode KAPITTL 3 Møtet med brukeren Arbeidsoppgaver 1 Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i en bruker du har møtt i praksis. Kapittel 4 Diskuter med medelever brukermedvirkning i forhold til den brukeren. Hva

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE Vi arbeider med: Lærlingeordningen i ca. 18 ulike fag Intervju og inntak av lærlinger Lager og administrerer læreløp, fagansvarlige, instruktører m.m Er tilgjengelig

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett. Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.no Forord Veterinæryrket hører til de klassiske profesjoner

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2012-8

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2012-8 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2012-04-25 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Begrensning av autorisasjon som sykepleier. uforsvarlig virksomhet. Stadfestet.

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Endringer i helseregelverket? Brannvernkonferansen 2012 8. mai 2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hvem tilhører særskilte risikogrupper, og hva kan helsetjenesten

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Brukerrolle Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Hva er en rolle?

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer