En profesjonell yrkesutøver
|
|
- Ruth Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KAPITTEL 1 Helsefagarbeiderens oppgaver og roller Kan jeg? 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid? 2 Hvor kan helsearbeideren arbeide? 3 Hvem samarbeider helsefagarbeideren med? 4 Hva er en kompetanseplattform? 5 Hva er kompetanse? 6 Hvordan utvikler du kompetansen din? 7 Hva påvirker hvordan du utfører jobben? 8 Hvilke tidligere yrker erstatter helsefagarbeideren? ppgaver 1 Klassen lager et hefte om arbeidet til helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere). Hver av dere intervjuer en helsefagarbeider, hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Hvilke arbeidsoppgaver inneholder deres daglige arbeid? Hvilke muligheter har de for videreutdanning? Sett intervjuene sammen i et hefte. Kapittel 2 En profesjonell yrkesutøver Kan vi stryke noe slik at vi får plass søkeord og ordbok på denne siden? 2 Hvor er det aktuelt for deg å jobbe i framtiden? Gå til kommunens nettsted og finn tre mulige arbeidsplasser. Beskriv de ulike arbeidsplassene. Gå til nettstedet til et sykehus. Beskriv de ulike jobbene som kan være aktuelle. 3 Når du er i prosjekt til fordypning, intervjuer du tre av dine samarbeidspartnere: Hva er arbeidsoppgavene deres? Hva vil dere samarbeide om? Hva er utdanningen deres? Fra Læreplanen Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgs tjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter 4 På skolen arbeider dere i grupper og presenter intervjuene for medelevene. Diskuter helsefagarbeiderens oppgaver og roller. Helsefagarbeider Lise er i prosjekt til fordypning på rehabiliteringsavdelingen. Hun skriver i loggboka: WWW 5 Finn ut hvilke muligheter du har for videreutdanning. helsefagarbeider, hjelpepleier, kommunehelsetjenesten, sykehus, helsefagarbeider + videreutdanning Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di? «I dag har jeg hatt ansvar for Ahmed. Det er første gang jeg tar opp en bruker som er halvsidig lammet og har afasi. Veileder Therese mente at jeg ville greie dette bra, fordi Ahmed er flink til å samarbeide. Han skal jo trenes opp til å gjøre mest mulig selv. Jeg var veldig usikker, men tenkte at siden veilederen sier jeg skal gjøre det, så må jeg vel gjøre det. Jeg tør ikke si nei. Det var veldig vanskelig å prate med Ahmed, for han har jo afasi. Han forstår det 24 25
2 vi sier, men svarer i «hytt og pine». Å få flyttet ham over fra senga til rullestolen var utrolig vanskelig. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle gjøre det, jeg var redd jeg skulle miste ham i gulvet. Jeg dro ham over i rullestolen. Egentlig skulle jeg få ham til å gjøre dette selv, og nå ser jeg blant annet at jeg først burde ha satt ham på sengekanten, så han hadde funnet balansen. Var dette faglig forsvarlig? Var jeg profesjonell da jeg dro ham over i rullestolen?» Målet for en helsefagarbeider er å fremme helse og hindre lidelse. Brukeren skal fortest mulig bli frisk og uavhengig av den profesjonelle omsorgshjelpen. For alvorlig syke og døende er det sentrale målet å vise omsorg og lindre lidelse. Du må kunne lytte og forstå den andres følelser og reaksjoner, og hvordan du handler viser om du har forstått situasjonen. De praktiske ferdighetene er nødvendige for å gjøre en god jobb og gi brukeren en følelse av å bli godt ivaretatt. En profesjonell omsorg utfører du med utgangspunkt i fagkunnskap. profesjonell = gjøre en jobb mot betaling, være flink i jobben Hva er å være profesjonell? Hvis vi bare ser på begrepet profesjonell, betyr det å gjøre en jobb mot betaling. Profesjon kommer av det latinske ordet professio, som betyr å framstå, opptre som eller utgi seg for å inneha et yrke, et fag eller en levevei. Profesjonalisering er en samfunnsprosess der stadig flere sentrale oppgaver utvikler Hvordan er du når du er utrygg? Lise har lært om hvordan hun skal samarbeide med brukere som Ahmed for å planlegge og gjennomføre stellet, og hun har lært om hvordan hun skal snakke med brukeren og om hva som er årsaken til halvsidig lammelse. Lise har lært om de enkelte delene i Ahmeds situasjon, men hun har ikke trent på å stelle en bruker med halvsidig lammelse og forflytte ham fra seng til stol. Derfor føler hun seg utrygg. seg fra å være frivillig arbeid til å bli lønnet arbeid. Adjektivet profesjonell Profesjonell omsorg kan også handle om å sette grenser. Lise nevner i loggen kan brukes om en person som er flink, erfaren og/eller utdannet innenfor et at hun gjorde mer for Ahmed enn nødvendig. Kanskje Ahmed så at Lise var område. Vi skal se nærmere på bruk av begrepet i sammenheng med yrket ditt som helsefagarbeider. Profesjonell omsorg Mennesker har omsorg for hverandre, og det er naturlig. Til forskjell fra Hva er å gjøre brukeren en «bjørnetjeneste»? usikker og syntes det var behagelig å få hjelp? I mange situasjoner kan det være lettere å gjøre ting for brukeren enn å ta seg tid til å motivere og legge til rette for at brukeren skal greie ting selv. Det kan virke enklere i øyeblikket, men vi gjør brukeren og oss selv en «bjørnetjeneste». Å sette grenser med utgangspunkt i fagkunnskap er profesjonell omsorg. omsorg i privatlivet er profesjonell omsorg arbeid som er utført av en fagperson med fagkunnskap. Mennesket trenger profesjonell omsorg der Å bruke seg selv profesjonelt den naturlige omsorgen mellom mennesker ikke er tilstrekkelig. I historien Å bruke seg selv profesjonelt betyr også å være bevisst om hvordan du om Ahmed har han ikke mulighet til å ivareta omsorgen selv på grunn av møter andre mennesker. Du hilser vanligvis på en bruker med et fast hånd- halvsidig lammelse. Han trenger hjelp til å vaske seg, kle på seg og komme trykk. Hvis brukeren derimot har leddgikt og deformerte ledd, observerer Hva er vanlig omsorg mellom mennesker? seg opp. Familien hans og andre pårørende er aktuelle samarbeidspartnere, men vi kan ikke regne med at de kan ta seg av alt. Profesjonell omsorg må ta utgangspunkt i brukerens behov, og brukeren må være aktiv og likeverdig i samhandlingen med deg som helsefagarbeider. Hvordan er du om morgenen når du møter brukeren? du først hvordan brukeren møter deg. Det kan hende at han ikke ønsker å håndhilse fordi det er smertefullt. Du smiler ekte og spontant for å bekrefte overfor en bruker at noe er bra, ja, du tenker over hvordan smilet påvirker brukeren. Men smiler du til en bruker som gråter fordi han nettopp har fått vite at han har kreft? Hvordan vil brukeren i så fall oppleve det? Å bruke seg selv profesjonelt vil si å ha selvinnsikt og forståelse for hvordan samspillet er i møtet med brukeren, og handle med utgangspunkt i fagkunnskap og ikke bare følelser. Du lærer deg fort å hjelpe en bruker i morgenstellet, men det er en livslang prosess å lære å bruke seg selv profesjonelt, det vil si å tørre å se deg selv, vise deg som et menneske med sterke og svake sider. Du bør kunne vite hva du har gjort når en bruker opplever situasjonen som positiv, men også vite 1 linje for mye hva som ikke gikk så bra, og som du kan gjøre bedre neste gang. Vi kan alle bli bedre
3 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten skal sikres ved kvalifisert helsepersonell. Grunnlaget for kvalitet i helsearbeiderfaget er fastsatt i helsepersonelloven, som kom i Loven inneholder krav til yrkesutøvelse for autorisasjon = bekreftelse fra myndighetene på at en person oppfyller formelle og faglige krav Autorisasjon Alle som skal arbeide som helsefagarbeidere, må ha autorisasjon. Når du har gjennomført og bestått utdanning i helsearbeiderfaget, søker du om autorisasjon. Vilkårene går fram av helsepersonelloven 48. Som autorisert helsepersonell er tittelen helsefagarbeider beskyttet i loven. Vi sier det er et regulert yrke. alt helsepersonell, også deg som elev og lærling, uavhengig om det er i eller utenfor institusjon, privat eller offentlig. Formålet med loven er at den skal: Hva innebærer autorisasjon? «bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsevesenet samt tillit til En offentlig autorisasjon er en bekreftelse fra myndighetene på at du som helsepersonell og helsetjeneste» (paragraf 1). Som en del av helsepersonellet helsefagarbeider oppfyller de formelle og faglige kravene til yrket. Ho- kan du dermed bli gjort ansvarlig for enkelte handlinger eller unnlatelser. vedformålet er å ivareta pasientenes sikkerhet. Autorisasjonen skal sikre at Forsvarlighet helsefagarbeideren har de nødvendige kvalifikasjonene for yrket, og den danner utgangspunkt for de rettighetene og pliktene helsefagarbeideren Kravet om at helsepersonell skal opptre forsvarlig, står helt sentralt i loven. har i yrket. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for Plikten til forsvarlighet gjelder for alle deler av yrkesutøvelsen. å utføre arbeidsoppgavene forsvarlig. Det innebærer at det stilles krav om faglig og etisk høy standard hos den som er autorisert. Du har blant annet Bestemmelser om omsorg inneholder krav om hvordan helsepersonell et ansvar for å holde deg faglig oppdatert og til å avstå fra å gi helsehjelp på opptrer og kommuniserer overfor pasienten, og videre at pasienten skal områder du ikke behersker eller har kompetanse til å utføre. gis bestemte ytelser. I mange situasjoner er det uforsvarlig å unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet dekker samme forhold. Helsepersonelloven definerer helsefagarbeideren og annet helsepersonells Ahmed var på en rehabliliteringsavdeling. Ga Lise omsorgsfull helsehjelp? Minimumskravet til omsorg må være at pasienten får dekket sine grunnleggende behov som ernæring, søvn og hygiene. Hvilke krav som stilles ut over dette, vil variere etter hvilken type behandling pasienten trenger. Ved opphold i institusjoner hele døgnet står kravet om omsorg særlig sentralt. Hensikten med pasientens opphold vil være klargjørende for hvilken plikt til faglig forsvarlig yrkesutøvelse, og til å melde fra ved uforsvarlige forhold. Helsepersonell som bryter lovpålagte plikter, kan få ulike former for straff. En skriftlig advarsel er den mildeste formen for reaksjon, mens tilbakekalling av autorisasjon er den strengeste. Formålet med å gi administrative reaksjoner er å bidra til å beskytte nåværende og framtidige pasienter. Det er omsorg pasienten skal få. Helsetilsynet i fylket som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomhetene i helsetjenesten. Statens Helsetilsyn gir såkalte administrative Kravet om forsvarlighet setter grenser for hva helsepersonell kan gi av reaksjoner. Helsetilsynet i fylket vil derfor i alvorlige tilfeller forberede saken helsehjelp. Vi kan ikke gå utover våre faglige kvalifikasjoner eller og oversende den til Statens Helsetilsyn. lovbestemte oppgaver i forbindelse med helsehjelp til andre. Tverrfaglig samarbeid Burde Lise sagt nei til å ta opp Ahmed alene? Kravet til forsvarlighet setter også grenser for hva vi pålegger andre å utføre, og hva vi selv kan påta oss av oppgaver. Det er først og fremst avhengig av den utdanningen vi har og hvilken stilling vi har. Bevisstheten om egne kvalifikasjoner og faglige begrensninger er særlig viktig der helsepersonell Helsefagarbeideren samarbeider alltid med andre, og sykepleierne er i de fleste tilfellene en naturlig del av teamet. Da Lise var på rehabiliteringsavdelingen, samarbeidet hun med sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, lege og sosionom. I historien om Ahmed hørte vi at ergoterapeuten hadde har selvstendig ansvar for pasienten. Det betyr at du som helsefagarbeider vært behjelpelig med å få tak i spiseredskaper. Ahmed kan også få hjelp av av og til må be om hjelp! fysioterapeuten for fysisk trening, og siden Ahmed har afasi, kan han også få hjelp av logopeden, som hjelper ham med taletrening. Kravet til faglige kvalifikasjoner må ses i sammenheng med de oppgavene du skal utføre. Det innebærer at du som helsefagarbeider må holde deg oppdatert for å kunne utføre de oppgavene som er forventet. Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for oppdatering og videreutdanning
4 Yrkesetikk Alle helsefagarbeidere er ansvarlige for kvaliteten på yrkesutøvelsen og den profesjonelle praksisen, og de har et faglig, etisk og juridisk ansvar. Helsepersonell har vanligvis stor tillit i samfunnet, og er du utdannet helsefagarbeider, har samfunnet store forventninger til dine kunnskaper og ferdigheter. Kompetanseplattformen beskriver din faglige kompetanse. De yrkesetiske retningslinjene beskriver hvilke verdier og overordnede mål som praksisen bygger på. Ditt etiske ansvar er knyttet til de yrkesetiske retningslinjene, og det juridiske ansvaret til lovverket. Du som helsefagarbeider har et kollektivt og individuelt ansvar for det yrket du utøver. Etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial Faglig identitet I helse- og omsorgstjenesten har forskjellige yrkesgrupper spesifikke funksjoner og arbeidsoppgaver. De er spesialister innenfor et område. Målet er at brukeren skal få en best mulig tjeneste, og da må vi samarbeide og samordne våre tjenester, så vi får utnyttet ressursene best mulig. Sammen med brukeren må vi jobbe mot samme mål. For at dette skal fungere best mulig, er det viktig at vi kjenner hverandres funksjonsområder. Men det viktigste er at hver enkelt har en trygg og tydelig faglig identitet. Gjennom opplæringen bevisstgjøres du på grunnleggende ferdigheter i yrket, fagets innhold og verdigrunnlag. Den faglige identiteten din blir utviklet gjennom hele opplæringen, og spesielt når du er ute i praksis. De etiske retningslinjene er en felles plattform for Fagforbundets medlemmer og skal stimulere til refleksjon over egen yrkesutøvelse, og videreutvikle gode holdninger og praksis. Fagforbundets medlemmer baserer sin yrkesutøvelse på grunnleggende menneskerettigheter og verdiene mtanke, Solidaritet og Samhold. Alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi er bevisst på egne holdninger og verdier, og hvordan dette bør komme til uttrykk i møtet med brukere, pasienter, pårørende, kolleger, arbeidsgivere og andre Retningslinjene omhandler disse verdiene og møtene, og retter seg direkte til deg som yrkesutøver og medlem i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. De yrkesetiske retningslinjene skal bidra til at hvert medlem erkjenner og tar faglig, personlig og juridisk ansvar for egen yrkesutøvelse. Mitt møte med brukeren/ pasienten og pårørende I mitt møte med brukeren/pasienten viser jeg respekt for hvert menneskes iboende verdighet. I mitt arbeid gir jeg tjenester av god faglig kvalitet. Jeg er imøtekommende og mitt fokus er brukerens/pasientens interesser og ståsted. I mitt arbeid møter jeg brukeren/pasienten med vennlighet, respekt og omtanke. Jeg respekterer brukerens/pasientens privatsfære, slik at nødvendige grenser inn mot privatlivet opprettholdes og vernes. I mitt arbeid gir jeg brukeren/pasienten nødvendig informasjon om min yrkesutøvelse, og støtter opp under brukerens rett til medvirkning og egne valg. Dersom min kompetanse ikke strekker til, plikter jeg å sørge for bistand, slik at tjenesten utføres faglig forsvarlig. I mitt arbeid melder jeg alltid fra til leder/fagansvarlig, dersom jeg oppdager integritetskrenkende og uverdige forhold, og/eller faglig uforsvarlig tjenesteyting
5 I mitt arbeid overholder jeg taushetsplikten og verner om opplysninger jeg får i mitt møte med bruker/pasient. I mitt arbeid viser jeg respekt og omsorg for pårørende. Mitt samarbeid med kolleger På arbeidsplassen er jeg en god kollega, spesielt i vanskelige situasjoner der kolleger trenger støtte og hjelp. Jeg viser interesse og respekt for andres kompetanse og funksjon, og bidrar til et godt tverrfaglig samarbeid. Jeg bidrar til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø. Jeg deler kunnskap og erfaringer og er aktiv i kvalitetsutvikling på arbeidsplassen. Dersom det oppstår situasjoner med uenighet eller interessekonflikt mellom ulike yrkesgrupper på jobben, bidrar jeg til at hensynet til bruker/pasient alltid er i fokus. I samarbeid med mine kolleger gjør jeg etiske refleksjoner til en naturlig del av møtene og internundervisningen på arbeidsplassen. Mitt forhold til arbeidsgiver På arbeidsplassen er jeg en konstruktiv og positiv medarbeider. Dersom jeg gjennom mitt arbeid oppdager forhold som ikke er i tråd med gjeldende regler og instrukser, sørger jeg for at dette blir rapportert. Gjennom dette bidrar jeg til at arbeidsgiver er godt orientert om avvik, og får mulighet til å gripe inn, slik at forholdene rettes opp. Jeg setter meg inn i, og innretter meg etter arbeidsstedets målsetting og funksjon. Jeg bidrar til at de menneskelige og økonomiske ressursene brukes til beste for brukeren/ pasienten. Jeg melder fra til leder/fagansvarlig hvis brukeren/pasienten utsettes for uforsvarlige eller uverdige forhold. Lojalitet til arbeidsgiver hindrer ikke dette. Min livslange læring I hele min yrkesaktive praksis vedlikeholder og fornyer jeg mine faglige kunnskaper i tråd med utviklingen i fagfeltet. Jeg deler teoretisk og praktisk kunnskap med kolleger. Jeg bidrar aktivt til å skape en stimulerende og kompetanseutviklende kultur. Jeg bruker mine kunnskaper innenfor fagområdet til å arbeide for forbedringer i praksisfeltet, til beste for brukerne/pasientene og pårørende. Hovedpunkter Profesjon kommer av det latinske ordet professio, som betyr å framstå, opptre som, eller utgi seg for å inneha et yrke, fag eller levevei. Når et yrke utvikler seg fra å være frivillig eller ulønnet arbeid til å bli lønnet, blir det profesjonalisert, og utøveren blir profesjonell. Å bruke seg selv profesjonelt vil si å ha selvinnsikt og forståelse for hvordan samspillet er i møte med brukeren, og handle med utgangspunkt i fagkunnskap og ikke bare følelser. En profesjonell omsorg utfører du med utgangspunkt i fagkunnskap. I mange situasjoner vil det være uforsvarlig å unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet dekker samme forhold. Minimumskravet til omsorg må være at pasienten får dekket grunnleggende behov som ernæring, søvn og hygiene. Hvilke krav som stilles ut over dette, vil variere etter hvilken type behandling pasienten trenger. En offentlig autorisasjon er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at du som helsefagarbeider oppfyller de formelle og faglige kravene til yrkestittel og yrkesutøvelse. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsepersonell og virksomhetene i helsetjenesten. Helsefagarbeideren samarbeider med andre yrkesgrupper for at brukeren skal få en best mulig tjeneste. For at tverrfaglig samarbeid skal fungere best mulig, er det viktig at vi kjenner hverandres funksjonsområder. Helsefagarbeiderens yrkesetiske retningslinjer beskriver hvilke verdier og overordnede mål som praksisen bygger på. Kan jeg? 1 Hva betyr å være profesjonell? 2 Hva er naturlig omsorg? 3 Hva er profesjonell omsorg? 4 Hvilke verdier bygger Fagforbundet sine yrkesetiske retningslinjer på? 5 Hva er målet med helsepersonelloven? 6 Hva er faglig forsvarlig? 7 Hva er autorisasjon? 8 Hva er tverrfaglig samarbeid? 9 Hva er faglig identitet? 10 Hva er yrkesetiske retningslinjer? 32 33
6 ppgaver 1 Var Lise profesjonell da hun flyttet Ahmed over fra seng til stol? 2 Hva er å gjøre brukeren en «bjørnetjeneste»? Skriv ned to eksempler på «bjørnetjenester». Diskuter eksemplene med medlever. 3 Diskuter med medelever om Lises handlinger var faglig forsvarlige. Hva kunne Lise gjort annerledes? 4 Gå tre og tre i grupper. Lag et rollespill med utgangspunktet i Lises logg, men fortsett historien i forhold til faglig forsvarlighet. I rollespillet er en elev Lise, en annen instruktør og den tredje observatør. a b c Gjennomfør rollespillet. bservatøren presenterer sine observasjoner i forhold til faglig forsvarlighet. Diskuter rollespillet i forhold til faglig forsvarlighet. 5 Gå sammen med fire elever og lag en 15 minutters presentasjon av utdanningen som helsefagarbeider. 6 Diskuter med medelever betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med. 7 Ta utgangspunkt i yrkesgruppene Lise samarbeider med på rehabiliteringsavdelingen. Intervju yrkesgruppene om a b hvilke arbeids- og ansvarsoppgaver de har hvilken utdanning de har 8 Forklar hva yrkesetikk er, og diskuter det i forhold til helsepersonelloven. 9 Beskriv innholdet i Fagforbundets yrkesetiske retningslinjer. Diskuter innholdet med medelever i forhold til helsepersonelloven. 10 Gå til og finn ut hvilke oppgaver en tilsynsmyndighet har. 11 Gå til og finn ut om det er foretatt tilsyn innenfor pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. Beskriv resultatet. Kapittel 3 Fra Læreplanen Møtet med brukeren Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva brukermedvirkning innebærer WWW profesjon, profesjonell, helsepersonelloven, faglig forsvarlighet, yrkesetikk, Helsetilsynet, Statens autorisasjonskontor Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di? I prosjekt til fordypning er helsefagarbeiderelev Espen i hjemmetjenesten, og i dag har han og veilederen vært hos Lars, som bor i egen leilighet. Lars har lammelser på grunn av hjerneskade etter en hjertestans. Han trenger hjelp til alt, og han får hjelp av hjemme-sykepleien fire ganger i døgnet. I tillegg har han ansatt borgerstyrte (brukerstyrte) personlige assistenter (BPA). Espen skriver i loggboka: «Lars er bare 25 år og ikke så veldig mye eldre enn meg. Det var sterkt å møte ham og tenke på at da han var like gammel som meg, 34 35
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerÅpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.
Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerForsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere
Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid
DetaljerSD-2, fase 2 _ våren 2001
SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerLÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider
LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og
DetaljerYrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen
Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste
DetaljerFylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9
ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon
Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon Yrkesorganisasjonen AMPY organiserer: AMPY organiserer autoriserte ambulansearbeidere og andre medarbeidere innen ambulansefaget.
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerProfesjonell yrkesutøvelse
6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerDu koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.
Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerKompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT
VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske
DetaljerFaglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling
DetaljerBli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no
Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel
Detaljer«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»
«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger
DetaljerLokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER
Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerTverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø
Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerSeksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie
Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter
DetaljerVirkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier
Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerLovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
DetaljerOpplæringspakke- rehabilitering. Del 2
Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Brukerrolle Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Hva er en rolle?
DetaljerDu kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for. helsefagarbeidere
Yrkesetiske retningslinjer for helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerLæreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerJuridiske betraktninger på reisemedisin
Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 24.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL I HELSEARBEIDERFAGET
Helsefremmende arbeid Kompetansemål 1. Foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Tiltak og aktiviteter i forhold til brukers interesser og funksjonsnivå
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE
ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerSkolekonkurranse Halvårs-vurdering
Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerRutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold
Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid
DetaljerOslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerGode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen
John Grimsby Gode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen Gode ledere! Hvordan vi tenker om hverandre og tiltaler hverandre på vil
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerEtiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte
Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Null til atten
Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten 2 Yrkesetikk Etikk eller morallære er et fag som handler om hva som er rett og galt, ondt eller godt. Yrkesetikk gir retningslinjer for hvordan man bør oppføre
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen
Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som
DetaljerFAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget
FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget For:.. Kontaktperson på praksisstedet... TIDSRAMME FOR FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE:.. INFORMASJON: Dag 1.for avvikling av fag-/svenneprøven:
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerTverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø
Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig
DetaljerTRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019
TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019 Tema Tema: Alzheimers og Diabetes 2 Situasjon og pasientcase: Elin Holen er 74 år og bor på skjermet enhet på sykehjemmet i kommunen. Hun har hatt diagnosen
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerHelsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser
Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser Presentasjon for Syse-utvalget 26.11 2013 Olaf Gjerløw Aasland Instituttsjef, Legeforskningsinstituttet www.legeforsk.org Professor, Institutt for helse
DetaljerInnledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0
Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS
ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i
DetaljerVg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR
O-S-11-HSHSF1 Lokal læreplan Vg1 YFF, Versjon: Skrevet av: Gjelder fra: 01.08.2017 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR Helsefagarbeider
DetaljerREFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE
I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK
DetaljerREFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e
i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerBeg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du
Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.
DetaljerTjenesteerklæring for hjemmesykepleie
Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerId-nummer: Ikke viktig i det hele tatt
SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
Detaljer