Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen"

Transkript

1 Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen KISO Konsult v/ Kirsti Veidahl Solheim Moss, Mob.: , E-post: Hils på naboen din! Hvem er den personen som sitter ved siden av deg? Hvorfor er du her? Og hvorfor er din nabo her? Sum litt sammen.. 1

2 Innhold: Generelt om kommunikasjon og demensrammedes behov Hva sier Pasientrettighetsloven ( 4a)? Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering; - selvbilde, mestring og nærvær Å være bevisst/hva er: Miljøbehandling - Tillitskapende kommunikasjon - Personsentrert tilnærming? Holdninger & Kartleggingsarbeid med Alderisme som bakteppe.. Gjødsel for selvbildet Diverse kommunikasjonsteknikker Individualiserte MBM Generelt om kommunikasjon og demensrammedes behov * Kommunikasjon latin/communicare = å gjøre noe felles * Minimum èn sender og èn mottaker * To kanaler: - verbal: språk - nonverbal: mimikk, tonefall/stemmebruk, kroppsholdning, bevegelser. * Lytting på 3 kommunikasjonsnivåer a) saksnivå b) følelsesnivå. c) relasjonsnivå. Forts.: Generelt om. Fordi vi blir mer emosjonelle og mindre kognitive, er det måten du snakker til oss, ikke hva du sier, som vi husker. Ditt smil, din latter, din berøring er det vi har forbindelse til. Empati heler. Bare elsk oss som vi er. Vi er her enda, i følelser og sjel, hvis bare noen kunne finne oss. (Christina Bryden) 2

3 Forts.:Generelt om. Demensrammede har behov for å sette ord på tanker og følelser. (OBS.: Intellektuell kontra følelsesmessig svikt Emosjonell hukommelse..) Demensrammede kan ha vanskelig for å forstå det som sies og å uttrykke seg (OBS.: Afasi og agnosi etc.) Demensrammedes utsagn og atferd er potensielt meningsfulle (Eks.: Blomsterpottene) 4 a Tvang helst ikke!! Det er en menneskerett å få bestemme over sitt eget liv! I utgangspunktet har vi alle rett til å gjøre hva vi vil, innenfor rettssamfunnets grenser Vi har også rett til å gjøre unormale og dumme ting Pasientrettighetsloven Kap. 4 A - 3 (s. 25..) Før tvang (motsetter seg) kan brukes, SKAL tillitskapende tiltak ha vært forsøkt dokumentert! Stikkord: -..legge til rette uten tvang. forsøke å få pasienten til å forstå trygg individuell tilpasning -. helhetlig tenkning -. kjennskap til pasienten (levd liv, gjenværende res.) -. kartlegge årsaker/når vi lykkes.. -. bruke tid, når mulig -. god, tilpasset kommunikasjon - samarbeid pårørende - litt om gangen / små skritt / tilvenning. - veiledning til personalet + + 3

4 MILJØ &.. Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og personalet innenfor fysiske, bygningsmessige og rommessige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. (K.W.Henriksen) Personalets atferd/holdninger PASIENTEN Demensvennlige omgivelser MILJØ & MiljøTERAPI Miljøbehandling er en aktivitetsrettet form for behandling som generelt tar sikte på å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter (Vatne 2006), og som innebærer å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av mestring. Når det gjelder personer med demens, er målet i første rekke å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Målsettingen tilpasses pasientens forutsetninger Mork Rokstad & Lislerud Smebye, 2008 Personalets atferd/holdninger PASIENTEN Demensvennlige omgivelser Mål: Å bli Sett & Mestre!! Når mennesket opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Jeg er OK, trass i.!! 4

5 Personsentrert tilnærming! Det er kun de eldre selv, som kan fortelle hvordan det oppleves å være eldre, vi andre vil hele tiden være yngre! Jeg har kun identitet til min tidligere alder! Jeg har IKKE identitet til min kommende alder! Personsentrert tilnærming! GRUNNLEGGENDE!! Det er kun det enkelte individ (pasient) som er spesialist på SEG; mens vi andre- (personal) kun er spesialister på oss selv og det generelle! Eks.: Sjalet.. Å bli møtt som individ, den PERSONEN man er, uansett alder, lidelse, skader og/eller sykdom. Det betyr at: PERSONEN kommer i første rekke, ikke sykdommen. Tom Kitwood Definisjon av demens Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som er kjennetegnet ved en kronisk, irreversibel kognitiv svikt, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter på en tilfredstillende måte, sammenlignet med tidligere, og endret sosial atferd. Redusert hukommelse må alltid være tilstede for at begrepet demens kan brukes, og svikt i evnene til å klare dagliglivets aktiviteter må relateres til hukommelsesreduksjonen. For å bruke begrepet demens må det videre kunne påvises eller antas at det foreligger en organisk sykdom i hjernen som årsak til tilstanden. Det må utelukkes at tilstanden skyldes delirium eller forgiftning, eller bivirkning av legemidler. Engedal & Haugen,

6 Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering Selvbilde & Mestring Personlighet Progresjon Progresjon av av demens demens Symptomer = atferd Hjerneorganisk Hjerneorganisk skade skade (Engedal & Haugen, 2005) SELVBILDET Selvtillit - å gjøre/ha.. å kunne skille mellom sak og person..?! Margrethe Munthe Selvfølelse -å være Selvfølelse - Selvtillit Godt utviklet selvfølelse: Tåler å bli korrigert Tåler å be om unnskyldning Tåler å fortelle om egne feil Tåler å tape Har overskudd til å bekrefte andre Har overskudd til å bekrefte seg selv Blir en god lytter, da vedkommende er mindre opptatt av seg selv og egen mestring Dårlig utviklet selvfølelse: Tåler ikke å bli korrigert Ber sjelden om unnskyldning Forteller sjelden om egne feil Tåler dårlig å tape Har lite overskudd til å bekrefte andre Har lite overskudd til å bekrefte seg selv Blir en dårlig lytter. Er mer opptatt av egen mestring i relasjonen med den andre. 6

7 Mobbing / Giftig pedagogikk (1) Erting Negativ kritikk Straff Urettferdighet Favorisering Mangel på respekt Avvisning Sammenligning Overbeskyttelse Trusler Mangel på ros Bagatellisering Usynliggjøring Fra Fravær til Nærvær Øvelse Fare: Overtenkning Fortid Tanker = FRAVÆR Framtid Tanker = FRAVÆR Nåtid Sansing = NÆRVÆR Nærvær / Her og Nå = ingen tanker Umulig å sanse mens du tenker. Når du er nærværende blir du: En god lytter En god kommunikator En god tillitsskaper En god relasjonsbygger Når du er fraværende blir du: En dårlig lytter En dårlig kommunikator En dårlig tillitskaper En dårlig relasjonsbygger OBS: Usynliggjøring! 7

8 Forts.: Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering Selvbildet & Mestring Personlighet Progresjon av av demens Symptomer/ Symptomer/ = atferd atferd Mestring Hjerneorganisk Hjerneorganisk skade skade (Engedal & Haugen, 2005) Mestringsstiler: * Aktiv, problemfokusert mestring: Tanker og handlinger som har til hensikt å forandre den oppståtte situasjon. * Følelsesfokusert mestring: Har ikke til hensikt å endre på den foreliggende situasjon, men å forandre vår måte å oppleve den på (indre prosesser). * Flukt NB.: Å mestre er viktig for vårt selvbilde! Det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det som er viktig! 8

9 Forts.: Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering- Selvbildet & Mestring Eks.: Inkontinens Personlighet Progresjon av av demens Symptomer/ Symptomer/ = atferd atferd Mestring Hjerneorganisk skade skade Stressnivået i i miljøet (Engedal & Haugen, 2005) Forts.: Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering Selvbildet & Mestring Personlighet Progresjon av av demens Symptomer/ Symptomer/ = = atferd atferd Mestring Hjerneorganisk skade skade Stressnivået Meg i i miljøet (Engedal & Haugen, 2005) Personlighet Personlighet Progresjon Progresjon av av demens demens Symptomer Symptomer = = atferd atferd Hjerneorganisk Hjerneorganisk skade skade Mestring Mestring Stressnivået Stressnivået i i miljøet miljøet rundt rundt Meg?! (Engedal & Haugen 2005) Sum litt sammen om det vi til nå har snakket om! Kan denne forståelsesmodellen være til noen hjelp for meg i min rolle som hjelper? På hvilken måte?! Del erfaringer og tanker 9

10 * HOLDNINGER & KARTLEGGINGSARBEID Holdninger Den omsorgen vi gir til andre og hverandre vil alltid bære preg av det menneskesyn og de holdninger vi har. * Våre holdninger er våre følelser og tanker som synliggjøres gjennom vår atferd. * Våre holdninger er et produkt av de verdier og normer vi har i oss. Defn.: ALDERISME Med alderisme menes at man har en negativ oppfatning av aldring. I vestlig kultur finnes det mange negative myter og fordommer rundt det å eldes. Eks.: Normalt å bli senil? (Hanne på sykehjem..) Hvem er mest syk? Bare jeg får beholde helsa.! Bemanning sykehus kontra sykehjem Hud, hår, trening etc. (Motivet..??) Du og De + Vil du bade?

11 Forts.: Defn.: ALDERISME Med alderisme menes at man har en negativ oppfatning av aldring. I vestlig kultur finnes det mange negative myter og fordommer rundt det å eldes. I miljøer hvor ungdomsidealene blir sterkt fremhevet, kan eldre lett føle seg ubrukelige og verdiløse. De kan kjenne seg mer skrøpelige enn det de i virkeligheten er! Ut fra psykososial aldringsteori kan den gamle speile samfunnets syn ved å bli slik samfunnet forventer, en slags selvoppfyllende profeti. Knut Engedal, 2002 I kommunehelsetjenesten er det viktig å tenke menneskesyn / ideologi Hvis ikke kan vi bli bærere av skjulte holdninger som ukritisk er blitt adoptert fra et: generelt menneskesyn eller fra andre for deg betydningsfulle personer (Eks.: Steiken & Profesjonell på Sunnaas ) Summeoppgave Hvilke holdninger har du til egen alderdom? Kan du tenke deg å være pasient, bruker, beboer på egen arbeidsplass? Evt. hvorfor? Evt. hvorfor ikke? 11

12 Historien om Røde Kors Klinikk, 1968 Vi opplever verden gjennom sansene våre. Vi blir derfor påvirket både av hva vi ser og hva vi hører! HOLDNINGER & * KARTLEGGINGSARBEID Mål: Å bli Sett & Mestre!! Selvfølelse & Selvtillit Når mennesket opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Jeg er OK, trass i.!! 12

13 Kartleggingsarbeid Sum sammen: Hva er dette?? Hva består retten av?? Hvordan skal jeg kunne lage den akkurat slik? Summeoppgave Hva konkret gjør jeg av kartleggingsarbeid i forhold til pasientens demenssykdom pr. i dag; - før tiltak igangsettes? Hva er vi gode på? Hva kan vi jobbe mer med? Kartleggingens hensikt: Å samle inn nok data om pasienten slik at de beslutninger som tas bygger på et bredest mulig spekter av informasjon + dokumentasjon Vi må vite HVA vi gjør og HVORFOR! Det betyr: Å ha kontakt mellom: HODE <> HENDER <> HJERTE 13

14 Å være/arbeide i et komplisert og utfordrende landskap! Forutsetter at vi gjør et grundig kartleggingsarbeid i forhold til pasientens demenssykdom demenssyndromet Bakgrunnsopplysningsskjema + OBS-demens - skjema KARTLEGGINGSARBEID!! Mål: Gjøre faglig gode vedtak tiltak på bakgrunn av individuelle behov, sett i relasjon til sykdom og mestringskapasitet For å kunne det må både bestillerkontoret og hjelperen ha: kunnskap om hva demens er og hvordan sykdommen kan arte seg i praksis kartlegge gjenværende ressurser innen hvert symptom.. kartlegge SÅ TIDLIG SOM MULIG * Bakgrunnsopplysninger!! La pasienten selv fortelle! (Vedtak?!) HVEM tar ansvar for HVA? Meg!? * Hva jeg sier * Hva jeg gjør/ ikke gjør.. * Hvor jeg går.. 14

15 Hvordan gjødsle selvbildet gjennom kommunikasjon?? Se Høre Akseptere Nærvær! Grunnleggende: 1. Fra Fravær til Nærvær HJELPERNÆRVÆR Beskriver den plattformen hjelperen skal ha ved start og underveis i samtalen 5.KLARGJØRE Tydelighet Femdriftskraft. Utholdenhet. Realistisk Mål, plan, hjemmeoppgaver 4.FORSTERKE Pasientens tro på seg selv Det som fungerer evt. ny innsikt.. Motivasjon til å leve/mestre Endringsevne og vilje Effektfulle spørsmål, tonefall 1.UNDRE Fokus på å avklare budskapet Fordomsfri Ikke vitende 2.LYTTE Sunn, åpen interesse, Se, høre, kjenne og bry seg om føle. NÆRVÆR 3.FØLE MED Lytte med sansene etter følelser/budskap. Lytte etter eventuelle skjulte budskap Sanseoppmerksomhet, åpne spørsmål. Forståelse romslighet Empati, ansvarlighet (innenfor pasientens kontroll/mestring) Bevisst eget/pasientens kroppsspråk, tempo og rytme Hvordan gjødsle selvbildet gjennom kommunikasjon?? Se Høre Akseptere Nærvær! Grunnleggende: 1. Fra Fravær til Nærvær 2. Å legge til rette for mestring. 15

16 Sum litt sammen Hvilke følelser kjenner jeg i magen når jeg: blir korrigert for et eller annet jeg har gjort feil på jobb? får regelrett kjeft og andre hører det? føler meg dum, ikke god nok, andre er bedre, flinkere, greiere, snillere etc. Hva skal jeg? Hva vil de..? Hvem er jeg? Hvor er jeg? Hva mener de?? Jeg forstår ingen ting? Følelsesmessige reaksjoner Utrygghet angst Rastløshet uro Irritasjon utagering STRESS!! KATASTROFEREAKSJON = PANIKK Hvordan gjødsle selvbildet gjennom kommunikasjon?? Se Høre Akseptere Nærvær! Grunnleggende: 1. Fra Fravær til Nærvær 2. Å legge til rette for mestring. 3. LØFT & Grønne blader. 16

17 LØFT & Grønne blader LØFT-metoden Løsningsfokusert tilnærming i stedet for Problemfokusert tilnærming Metafor: Grønne blader To blader : Gjenkjenningshukommelsen + prosedural hukommelse Forhold som påvirker kommunikasjon/relasjon mellom den demensrammede og hjelper Evne til å oppfatte og forstå (agnosi..) Evne til konsentrasjon Omgivelsene mengde stimuli (Fokusert/delt oppmerksomhet..) Hørsel og syn Tidsforskyvning Språkproblemer (motorisk afasi) Tempo! Snakkes det for fort? Dialekt? Mumling? Tiden Hjelperens evne og vilje til å tilpasse seg den demensrammedes svikt, dvs. mine holdninger til? NB.: Aldringsprosessen tempo!! Sum litt sammen om det vi nettopp har snakket om; - dvs.: Forhold som jeg som hjelper kan ta hensyn til i MIN kommunikasjon med den demensrammede! Del erfaringer og tanker. 17

18 Sårbare samhandlingssituasjoner * Personlig hygiene (stell, dusjing, tannpuss, WC etc.) * Måltider * Medisinering * Andre handlinger (låste dører, binding i stol/seng etc.) Situasjoner det er spesielt viktig å være obs på! (OBS.: Egen kommunikasjon) Husk: Sykdomsforløpet kan variere fra noen år opp mot år!! Mestringskapasiteten varierer enormt på denne tiden!!! Forhold i pleiekulturen som bryter ned tillit / skader relasjonen Tingliggjøring (kan være et tegn på utbrenthet el. manglende empati) Oppgavefokusert omsorg (Obs.: Eget selvbilde?!) Uenigheter i personalgruppen (faglige uenigheter eller..??) Personalets følelser og behov?? (Hva er vi betalt for??) Utbrenthet..?!! Dialog Dialog kan defineres som rytmen mellom deg og meg. Det er i dialog at vi opplever oss sett og bekreftet, at følelser vekkes og nye perspektiver kan oppstå. Det å oppleve seg sosialt koplet til andre mennesker, ser ut til å være sentralt for trivsel, selvbilde, forståelse, mestring og livsenergi. Det er med denne rytmen med andre, at vi kan erfare oppmerksomhet, respekt, egenverd og vitalisering av følelser. Tap av dialogrytmen kan tenkes å være minst like nedbrytende som selve demensskaden. (Hofstad, 2002) 18

19 ) Forts.: Dialog.. Det er en klar sammenheng mellom hvordan vi evner å presentere våre initiativ, og reagerer på andres initiativ og hvordan andre reagerer tilbake til oss. Dvs. at jo svakere eller vanskeligere forståelig våre reaksjoner og initiativ er, jo mindre forståelig og støttende reaksjoner får vi tilbake. Det ser ut som om at den naturlige kommunikasjonen er organisert slik at den som har et godt sosialt repertoar utløser gode sirkler med sine omgivelser, mens den som har et svakt eller negativt repertoar blir oversett eller utløser avvisning (Hofstad, 2002) Hovedprinsipper: Skape helhet og mening (Fortid, Nåtid, Framtid + JEG! = Erindringsarbeid Livshistorien) Nærvær Tilrettelegg for mestring og overse det som ikke mestres (Bruk Grønne blader ) Driter`n! Det er personalet som må tilpasse seg pasienten og ikke omvendt. Praktiske kommunikasjonsråd/verbal: Kartlegg pasientens kommunikative- og sosial kompetanse Kartlegg viktige data fra Livshistorien (Start når hjemmeboende kan fortelle selv!) Presenter deg selv, evt. informer om person, tid, sted etc. før.! VIKTIG: Unngå å bruke:..husker du +.. hvorfor!! Fortell framfor å spørre!! Øyekontakt før du gjør/sier noe. Evt. gå inn forfra, unngå bakfra eller fra siden. Snakk langsomt, tydelig unngå dobbeltkommunikasjon. Enkle, korte setninger, få ord! Unngå delbeskjeder. Unngå påpekning av glemsomhet og avsløringer. Unngå annen distraherende støy. Skru av radio, snakk en av gangen, spesielt under fellesaktiviteter og stell. (Årsak: Nedsatt oppmerksomhet ) Få bekreftet at beskjeder er mottatt. Vent på svar eller reaksjon før du snakker videre. Informer underveis i evt. aktiviteten Bruk gjerne humor! Husk det er forskjell på å le av personer og le av situasjoner! 19

20 Praktiske kommunikasjonsråd/verbal: Kartlegg pasientens kommunikative- og sosial kompetanse Kartlegg viktige data fra Livshistorien (Start når hjemmeboende kan fortelle selv!) Presenter deg selv, evt. informer om person, tid, sted etc. før.! Nb!! VIKTIG: Unngå å bruke:..husker du +.. hvorfor Det!! som Fortell er framfor rett for åmeg, spørre!! NB!! trenger ikke å være rett for Øyekontakt før du gjør/sier noe. Evt. gå inn forfra, unngå bakfra eller fra siden. Aldringsprosess/ en annen. Det finnes så mange Snakk tempo!! langsomt, tydelig unngå dobbeltkommunikasjon virkeligheter.. Hvem har sagt at akkurat min / din er den Enkle, korte setninger, få ord! Unngå delbeskjeder. este rette?? Unngå påpekning av glemsomhet og avsløringer. Unngå annen distraherende støy. Skru av radio, snakk en av gangen, spesielt under fellesaktiviteter og stell. (Årsak: Nedsatt oppmerksomhet ) Få bekreftet at beskjeder er mottatt. Vent på svar eller reaksjon før du snakker videre. Informer underveis i evt. aktiviteten Bruk gjerne humor! Husk det er forskjell på å le av personer og le av situasjoner! Praktiske kommunikasjonsråd/nonverbal * LYTT og SE! Få tak i den sykes budskap eller signaler, og tilrettelegg ut fra det. Hva ønsker han å formidle? Hvor er han i tanker, tid og sted? (OBS.: Tidsforskyvning). * Søk å bli kjent med eget kommunikasjonsmønster. Vær klar over at min nonverbale stil, merkes/føles av alle i rommet. * Tilstreb langsomme og rolige bevegelser/gange i omgang med den demensrammede. Aktivt kroppsspråk kan virke forvirrende. * Tilstreb langsomme og rolige bevegelser/gange i omgang med den demensrammede. Aktivt kroppsspråk kan virke forvirrende. * Fysisk kontakt er bra, men. Historien om Stine 20

21 I utgangspunktet.. Kommunikasjon til personer med demenssykdom skal være som til folk flest! Vi skal møte den andre med: * Respekt * Ærlighet * Innlevelse (empati) 6 teknikker Jatting Avledning Speiling / Guiding Realitetsorientering Validering Reminisens (Erindring) Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor!! 21

22 Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor!! Avledning Hensikt: Å avlede oppmerksomheten fra en uhensiktsmessig aktivitet/tanke over til noe som er mer hensiktsmessig Gylden regel: Jo mer følelsesmessig smertefull situasjonen er for pasienten, jo mer varsom vær med å avlede. Bruk i stedet validering! Speiling / Guiding Å være den som pasienten kan speile seg i. Den demensrammede ser hva hjelper gjør og gjør det samme.(gjenkjenning). Under stell Under måltider Under andre aktiviteter 22

23 Realitetsorientering (ROT) Mål: Å møte pasienten der hvor han ER og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet Flere teknikker: A: Orienteringshjelpemidler i miljøet Mål: Mestring! Oversiktlig fysiske omgivelser Merking og skilting Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV & radio) Syn og belysning Farger og kontraster Tekniske hjelpemidler Skjerming Etc Realitetsorientering (ROT) Mål: Å møte pasienten der hvor han ER og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet Flere teknikker: A: Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet) B: 24 timer ROT (orienterende holdning..) Orientere i Her og Nå situasjoner Korrigere feiloppfatninger Jo mer smertefull en situasjon er for pasienten følelsesmessig, jo mer varsom vær med å realitetsorientere. Bruk i stedet validering. Erindring / Reminisens Defn.: Reminisens er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og formidling av minner, erindringer. Hensikt: Å minnes livet på god og vondt, for til slutt å kunne akseptere hele livet slik det ble, og dermed kunne gå døden i møte på en god måte! Ved demens: Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Minnes tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede 23

24 Validering = selvfølelsesgjødsel Valid betyr: å gjøre gyldig (følelser) Defn.: å respektere og akseptere personen slik han/hun er, med sin virkelighetsopplevelse og sine følelser, samtidig som en verken bekrefter eller avkrefter feiloppfatninger. (N. Feil) Dvs: Å ta pasientens følelser på alvor og gå inn i dem uten verken å avkrefte eller bekrefte den andres opplevelse av situasjonen. Du kan bruke/stille spørsmål med: Hva, hvem, hvordan, hvorhen, når, hvor etc. NB.: Men unngå Hvorfor + Husker du?! (Eks.: Kollegas tante ) Pasienten må da tenke/reflektere og det er vanskelig pga. hans intellektuelle svikt. Avslutning på Stinehistorien.. Å bruke alle teknikkene fleksibelt i samme situasjon: Avledning Speiling / Guiding ROT Validering Reminisens/Erindring 24

25 Mål: Å bli Sett & Mestre!! Når mennesket opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Jeg er OK, trass i.!! = Tillitskapende kommunikasjon Andre kommunikasjonsteknikker: Individualisert Sansehage Individualisert Musikk Individualisert Erindring (reminisens) Marte Meo Ind. taktil stimulering/berøring (oxytocin) Tillitskapende tiltak/kommunikasjon: * Kan nå inn til den demensrammede når ordene ikke lenger gir mening: Kan forebygge/dempe angst, uro, redusere forvirring, brukes bl.a. under stell.., etc. Kan stimulere til aktivitet/hensiktsmessige handlinger Når inn til følelsene, gir tilgang til minner rekonstruere gyldne øyeblikk, opprettholde livshistorie og identitet, forebygge depresjoner 25

26 Tillitskapende tiltak/kommunikasjon: Pasienter med demenslidelser har en intellektuell svikt, men ingen følelsesmessig svikt. * Kan nå inn til den demensrammede når ordene ikke Den emosjonelle hukommelsen lenger gir mening: er inntakt! Kan forebygge/dempe angst, uro, redusere forvirring, brukes bl.a. under stell.., etc. Kan stimulere til aktivitet/hensiktsmessige handlinger Når inn til følelsene, gir tilgang til minner rekonstruere gyldne øyeblikk, opprettholde livshistorie og identitet, forebygge depresjoner * Kan brukes: - Generelt i gruppe. - Individualisert: a) Situasjon; b) Mål; c) Metode-beskrivelse; d) Resultat (Sårstell) IMB-kort Pasientens navn: Dato for igangsatt IMBT: Primærkontakt: Valgt metode: (Sansehage, Musikk, Erindring, Taktil stimulering; etc.): Situasjon/Hvorfor bruke IMBT: Mål med IMBT: Fremgangsmåte: Resultat fra kartlegging/oppstart: Individualisert bruk av Musikk & Sansehage Eks.: Forflytting Eks.: Potentilla 26

27 IMB-kort Pasientens navn:klara Hansen Dato for igangsatt IMBT:15. April 2019 Primærkontakt: Kirsti V. Solheim Valgt metode/rullgardin: (Sansehage, Musikk, Erindring, Taktil stimulering; etc.): Sansehage Situasjon/Hvorfor bruke IMBT: Pasienten har over lengre tid virket depressiv. Eks.: Økende passivitet, mimikkløs, responderer og spiser lite, engstelig, til tider appellerende og irritabel, spesielt under stell/personlig hygiene. Tendens til isolering. Pårørende sier hun har endret seg, da hun tidligere var mer spontan, aktiv og sosial. Er stort sett klar og orientert, men tilløp til delir ved påkjenninger/krav. MADRS bekrefter tilstanden. Mål med IMBT: At pasienten opplever seg Sett, Hørt og Akseptert Responderer mer og virker mer fornøyd. Stell/personlig hygiene foregår i hyggelige former og pasienten deltar aktivt med både språk og handlinger. Aktivt deltakende i avdelingens tilbud. MADRS bekrefter tilstanden. Fremgangsmåte (Mål: Sikre felles behandleratferd): Pasienten har sterke preferanser til potentilla og hagebruk. Forberedelser: Bruk boken: Hagestell til glede og lyst!. Les på forhånd om Potentilla (side 41 42). Les også preferanseskjemaet vedr. Sansehage og bruk opplysningene som står der. Eks.: Pasientens forhold til løkplanter etc. a) Under stell/personlig hygiene: Før F r dere begynner etabler kontakt ved å snakke om årstiden vi er i nån og hagebruk. Bruk B så planten Potentilla som inngangsport til samtale. Eks.: Jeg har hørt at du er så glad i Potentilla?? Er det de buskene som blomstrer store deler av sommeren med små gule blomster?? Hva er det som gjør at du liker denne planten så godt?? Varier inngangsspørsmålet, og stimuler til at pasienten må svare med hele setninger og ikke kun: Ja eller Nei. Bruk det du har lest om Potentilla fra hageboka og likeledes de preferansene som står beskrevet på preferanseskjemaet. Ikke press, men la pasienten selv bestemme tempo og hva hun selv vil si. Hvis hun ikke vil si så mye, fortell da generelt litt mer om dine egne erfaringer med planter koblet til preferansene og kunnskapene fra boken. Samtalen må bli en naturlig del av samhandlingen. b) Tirsdager kl : ca minutter: Sett av tid (skal stå i dagsprogrammet) til å ta med pasienten ut i Sansehagen. Hvis hun ikke vil ut, sett dere på rommet eller i hagestuen. (Tilby Sansehagen først!!). Pasienten bestemmer, men det er lov å motivere. Ta med plantebøker, Sjekk TV-programmet for når kveldens hageprogram starter på torsdager, slik at hun blir minnet på å se programmet hvis hun vil. Hvis dere går ut, se om de plantene dere ser ute også står beskrevet i boken. Samtal om og få pasienten til å fortelle om egen hage, hagestell. Ikke press, men stimuler på en vennlig måte og la henne kun snakke om det hun selv vil snakke om. Resultat fra kartlegging/oppstart: Pasienten har etter at vi har kartlagt preferanser, utprøvd metoden og hun er informert, blitt noe mer delaktig. Hun setter selv grenser for hva hun vil fortelle og virker overraskende positiv til tiltaket, selv om hun kan være negativ og irritabel. Er klar og orientert under samhandlingene. Jeg har brukt ca. 1 uke på å komme fram til ovennevnte metode som det nå virker at pasienten er rimelig fornøyd med og som vi også ser positive resultater av. Individualisert bruk av Erindring (Reminisens) Defn.: Reminisens er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og formidling av minner, erindringer. Hensikt: Å minnes livet på god og vondt, for til slutt å kunne akseptere hele livet slik det ble, og dermed kunne gå døden i møte på en god måte! Ved demens: Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Minnes tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede Eks.: Foreldre over sengen Eks.: Taktil Stimulering Føtter & hender: Massere etter et fast, gjenkjennelig mønster (min. 10 min) utskiller antistress hormonet Oxytoxcin. Eks.: Sovner lettere, demper uro/vandring, roligere den dagen massasje etc. Enkel i bruk, tar lite tid, men gir god effekt. NB.: Krever opplæring/geria-kurs! 27

28 Realitetsorientering (ROT) Mål: Å møte pasienten der hvor han ER og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. Mål: Oppleve mestring! Flere teknikker: A: Orienteringshjelpemidler i miljøet Mål: Mestring! Oversiktlig fysiske omgivelser Merking og skilting Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV & radio) Syn og belysning Farger og kontraster Tekniske hjelpemidler Skjerming Etc Eks.: Avklipte gardiner Marte Meo videoveiledning Marte Meo videoveiledning = Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelige tolkbare signaler Å snakke med pasienten Det går an å snakke med personer med demens om hvordan de har det. Det ikke bare går an, men det kan være meningsfullt for begge parter i en samtale. Demens innebærer ikke nødvendigvis et totalt menneskelig forfall. Mange, i alle fall frem til moderat stadium i demensutviklingen, vil ha atskillig innsikt eller nærvær til de forandringer de står oppe i. Innenfor vanlige rammer av respekt og taktfullhet bør det være legitimt å snakke konkret rundt demenstilstanden for å bidra med det, den enkelte måtte ha av behov for informasjon så vel som støtte og hjelp til bearbeiding. (K. Wogn Henriksen, 1997) 28

29 Forts.: Å snakke med Den dementes egenopplevelse er en høyst relevant, og i mange tilfeller nødvendig informasjon også for omsorgsgivere og behandlere. En skjev fokusering på defekter kan bidra til at demens oppfattes som et totalt forfall av alle menneskelige funksjoner og kvaliteter. Ingen er tjent med et slikt unyansert bilde. (K. Wogn Henriksen, 1997) Angår det deg kanskje?? Angår det deg kanskje, hva jag gjør? Och hva jag tenker? Och som det henger på hur det skal bli her i världen. Angår vi verandra kanskje? Angår det meg kanskje, Hva du gjør och hva du tenker? Kanskje det ja Kanskje! Angår vi verandra kanskje? Du och jag och alla vi, som råkar leva her just nu -! Ingrid Sjøstrand Litteratur/Referanser: 1. Berentsen, V.D. & Solheim, K.V., , Eldreomsorgens ABC. En bedriftsintern opplæringsmodell. Hefte: Kommunikasjon (Grunnmur) Hefte: Validering (Reisverk) Hefte: Realitetsorientering og Reminisens (Reisverk) Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse, Sem. 2. Eidem, M. R., 2007, Det går an! Muligheter i miljøterapi, Forlaget Aldring og Helse, SEM 3. Engedal K. & Haugen P.K., 2005, Lærebok Demens. Fakta og utfordringer, Forlaget aldring og helse, SEM. 4. Hafstad R., 2002, Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og tolkbare signaler, Kompendium serie nr. 4, Institutt for familie og relasjonsutvikling, Oslo. 5. Solheim, K.V., 1996, Demensguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen, Tano, Oslo. 29

30 Forts. Litteraturhenv.: 6. Wogn Henriksen, K., 1997, Siden blir det vel verre? Nærbilder av personer med aldersdemens, INFO-banken, SEM 7. Rokstad, A.M.M. & Smebye, K.L., 2007, Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe forlag, Oslo 30

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen

Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen God miljøterapi har ingen bivirkninger Marit Sjørengen Marit Sjørengen, vernepleier utdannet ved Høgskolen i Lillehammer 1997. Arbeidssted: Demensenheten,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Fra Time Out til Time In

Fra Time Out til Time In QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Miljøterapi i døgnenhet

Miljøterapi i døgnenhet Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Ser du meg? Liker du meg?

Ser du meg? Liker du meg? Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer