kognitivterapi nr 2 årgang 8 juli 2007 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kognitivterapi nr 2 årgang 8 juli 2007 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 8 juli 2007 R e t u r a d r e s s e Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2007 Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2007 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Egil W. Martinsen Norsk forening for kognitiv terapi, Forskningsinstituttet Modum Bad, 3370 Vikersund Tlf. foreningen: eller E-post: Bankgiro nr Redaksjonelt 6 Videregående seminar i kognitiv terapi 22 Mathara Victory School 23 Utviklingstrekk innen kognitiv terapi 28 Metaforspalten 30 Lederen har ordet 33 Kurs 2

3 Redaksjonelt REDAKSJONELT Tanker om kognitiv terapi Arne Repål Professor i filosofi Vigdis Songe-Møller, har i Tidsskrift for Norsk Psykologforening mars 2007 noen betraktninger rundt kognitiv terapi med utgangspunkt i David D. Burns bok Tenk deg glad og filmen En sporvogn til begjær, hvor hovedpersonen i voksen alder sliter med skyldfølelse for indirekte å ha forårsaket at en ungdomskjæreste tok livet sitt. Hennes synspunkt synes å være at kognitiv terapi ikke er til hjelp for alt her i verden; det finnes hendelser og opplevelser det er naturlig å slite med. Det er jeg helt enig i. Nedstemthet, dårlig samvittighet, skyldfølelse, sorg, savn og uro er følelser som er kjent for de fleste av oss. De kommer og går, avhengig av hvilke situasjoner vi er i. Slike følelser kan noen ganger også ha en funksjon. Den dårlige samvittigheten får oss til å endre atferd, uroen får oss til å gjøre noe med det som uroer oss. Andre ganger kan slike følelser være knyttet til ting som har hendt oss, hendelser som i seg selv ikke lar seg endre. En følelse av skyld kan være reell, men den kan også være tuftet på urealtiske forventninger om hva man kunne ha bidratt med i en gitt situasjon, eller på at vi tar ansvar for noe vi faktisk ikke kan lastes for. En depresjon i klinisk forstand er noe annet en nedstemthet. En alvorlig depresjon gjør oss ute av stand til å fungere. Den isolerer oss fra resten av verden og inneholder som regel en nedvurdering av egne evner og prestasjoner. Andrew Salomon gir i boken Mørke midt på dagen en rekke eksempler på at depresjonen likevel kan tenkes å ha en funksjon. Den kan noen ganger være et tegn på at noe er galt, på samme måte som smerte. Det tragiske er at den samme tilstanden ofte gjør oss ute av stand til endre på det som er galt. Salomon peker videre på at sorg er et viktig element i det å være menneske: Om vi ikke fryktet tap fordi det er forbundet med lidelse kunne vi aldri elske noen inderlig. Kjærlighetsopplevelsen omfatter også sorgen Spørsmålet er hvor mye smerte som er nødvendig. Når blir nedstemtheten eller depresjonen urimelig? Salomon, som selv har slitt med depresjon, gir i boken en beskrivelse av kognitiv terapi som behandlingsmetode. Han har ikke selv mottatt kognitiv samtaleterapi, men har satt seg inn i metoden og lært seg enkelte teknikker: Hvis du merker at du tenker at ingen noen gang kan elske deg og at livet er meningsløst, omstiller du tankene og tvinger deg til å huske ett eller annet, selv en ørliten detalj, fra bedre tider. Det er hardt å kjempe med sin egen bevissthet, fordi du ikke har noen andre våpen i kampen enn nettopp din egen bevissthet Det er kanskje på mange måter falskt, en måte å lure seg selv på, men det virker.jeg vet hvilke tanker og grublerier som kan ta knekken på meg, og omgås dem med ekstrem forsiktighet. Jeg kan for eksempel tenke på kjæresten jeg en gang elsket og føle et verkende, fysisk savn, og jeg vet at jeg må trekke meg unna disse tankene og grubleriene, og jeg forsøker ikke å mane frem for mange minner om det gode vi hadde sammen, alt det som i sin konkrete form er borte for lenge siden. Vi blir påvirket av ytre hendelser. Vi blir også påvirket av våre egne tanker. Tankene kan ikke eksistere uten hjernen, men tankene kan også påvirke hjernen, for å sitere Elliot Valenstein, professor i psykologi og nevrofysiologi ved University of Michigan. Jeg ser på nedstemthet som en menneskelig egenskap. Depresjon som sykdom har jeg imidlertid liten sympati for. Hvis arbeid med egne tankemønstre kan hjelpe oss ut av depresjonen er det utelukkende positivt. Det er mange veier inn i en depresjon, og det er flere veier ut av den. Kognitiv terapi er ett bidrag. Det er imidlertid uheldig dersom kognitiv terapi blir oppfattet som et universalmiddel mot all verdens følelser. Det ville kunne sammenlignes med det å ha egne piller for kjærlighetssorg, reaksjoner på dødsfall, fortvilelse eller dårlig samvittighet. De fleste av oss vil reagere negativt på en slik praksis. Kognitiv terapi er først og fremst en teknikk for å hjelpe mennesker som er komme i en situasjon hvor følelsene ikke lenger står i et rimelig forhold til situasjonen de befinner seg i. Dernest kan den ses på som en måte å forholde seg til seg selv og omgivelsene på. Songe-Møller avslutter sin artikkel med spørsmålet om den kognitive terapiens tankekontroll i mange tilfeller kan fungere som en snarvei. Det kan den kanskje. Selv har jeg ikke noe i mot snarveier dersom de fører dit jeg skal. Men som Salomon, som selv har kjent depresjonen på kroppen sier: Det er hardt å kjempe med sin egen bevissthet For mange er ikke glede en følelse som kommer av seg selv, den er det skjøre resultatet av en kontinuerlig kamp. I den kampen kan kognitive teknikker noen ganger være en nyttig våpendrager. n «Selv har jeg ikke noe i mot snarveier dersom de fører dit jeg skal» 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 tekst og foto: Arne repål Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 I det jeg sitter og skriver på artikkelen fra NFKT sin fagsamling i Kenya, tikker det inn melding om at en Boeing tilhørende Kenya Airways på veg fra Douala i Makerun til Nairobi er meldt savnet med 115 mennesker om bord. Et par uker tidligere satt mange av oss samlet i Nairobi og hørte om erfaringene med krisehjelp i forbindelse med flyulykken i samme selskap i Avstanden mellom tenkte og virkelige hendelser er noen ganger kortere enn det vi liker å forstille oss, og det overordnede temaet for årets samling, PTSD, ble aktualisert på en ubehagelig måte. På Kenya Airways sine nettsider stod det opplyst at et kriseteam var opprettet ved Kenyatta Airport. Denne gangen hadde flere av hjelperne et ansikt og en stemme: Frank Njenga, Gladys Mwiti og kanskje flere av de kenyanske deltakerne på seminaret. Det er en tøff verden der ute. Selv kom vi alle trygt hjemme etter det som var en faglig, sosialt og kulturelt vellykket samling. Vårt indre bilde av Afrika, og Kenya, er farget av tidligere kolonimakters skildring av dette enorme kontinentet. Porselen, sølvbestikk, tjenere og hvite duker skimtes et sted i en ikke fjern fortid. Kakikledde engelskmenn som nyter sine sundowners er en annen del av bildet, og over det hele svever Hollywood sin versjon av Denys Finch Hatton i sin toseters flymaskin med Karen Blixen som passasjer. Kontrastene er store i denne delen av verden, som rommer så mye skjønnhet og storhet samtidig med så mye fornedrelse og tap. Vi ankom Nairobi fredag den 13. april og ble innlosjert på Hotel Norfolk, et hotell bygget i Tudorstil og delvis sprengt i luften ved et bombeattentat nyttårsaften Både dato for ankomst og sted for overnatting stod således godt i stil til konferansens hovedtema. Etter et kort informasjonsmøte var det lunsj, før vi dro til slummen utenfor Nairobi for et avtalt besøk på Mathara Victory School. Skolen er en av mange lignende skoler i de enorme slumområdene i Nairobi. Det spesielle med Mathara Victory er at deltagere på kognitiv terapi turen i 2004 også besøkte denne skolen, og at det ble startet en støttegruppe. Midler fra denne har blitt brukt til oppbygning av skolen. Overgangen fra lunch på Norfolk til slummen i Nairobi er vanskelig å ta inn over seg. Noen vil kanskje være kritiske til denne formen for turistvandring, men jeg tror det er en bortkastet pliktøvelse. Dét er også en luksus; å sitte ved en bedre middag på hotellet noen timer senere, nippe til en nedkjølt hvitvin, lytte til afrikanske trommer og filosofere over hva som er god moral. Eller som forfatteren Vigdis Hjorth skriver i en artikkel i Morgenbladet nr. 15, april 2007: Dette er Afrika: være i det farlige og så rømme, til champagnen. Hun betraktet slummen gjennom togvinduet fra første klasse på toget fra Nairobi til Mombasa. Vi oppsøkte den i hvert fall, og bidro med våre små gaver til drift av skolen. Fagsamling i Nairobi Trauma and Recovery: Aftermath of violence and evidence based approaches to the treatment of trauma, var tittelen på den internasjonale delen av den Kenyansk Norske konferansen om PTSD. I tillegg var det to deltakere fra Malawi, invitert av Psykiatrien i Vestfold HF. Denne delen av seminaret fant sted lørdag 14. og søndag 15. april i Nairobi på Lavington kurssted. Seminaret åpnet med toner fra Rhoda Wilhelmsen og dans og sang av African Children Choir, en gruppe 8 til 12 år gamle barn fra Uganda og Mombasa i Kenya, som bruker sang som middel mot en vanskelig bakgrunn. Offisiell åpning Innledningsvis fortalte Chairman Kenya Psychiatric Association og President African Psychiatric Association, Frank Njenga, om hvordan han en vanlig dag i Nairobi, august 1998, sitter på sitt kontor i samtale med en pasient. Tre kilometer unna ligger den amerikanske ambassaden. Det er varmt, vinduet står åpent. Samtalen er rolig. Så skjer det: Gardinene beveger seg plutselig innover i rommet på grunn av luftrykket fra en eksplosjon. De sier ikke noe. Begge skjønner at noe forferdelig har skjedd, men de vet ikke hva. Snart får de vite at den amerikanske ambassaden er sprengt i luften av en bilbombe. Flere hundre er drept, langt flere skadet. De fleste kenyanere. Kort tid etter er Frank Njenga på sykehuset sammen med kollegaer. De faller over hverandre på gulvet som er sleipt av blod fra de mange ofrene for ulykken som er brakt dit. Åpning av konferansen på Lavington kurssenter ved African Children Choir. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Frank Njenga Mange flere ligger utenfor sykehuset. Det er ikke plass til alle innenfor. Så mange skadede og så vanskelig å hjelpe. CNN kontakter ham og spør hva de trenger: Appelsinjuice og kjeks, svarer Frank Njenga. Hva sier man når man står i det komplette kaos? Han får etter hvert kontaktet kenyansk radio og gjennom den bedt frivillige som hadde en viss erfaring i å møte mennesker i krise om å melde seg som hjelpere. I løpet av natten kom de inn til Nairobi; til fots, i busser og med tog. Klokken ni om morgenen hadde over 300 meldt seg: Prester, leger, sykepleiere og andre, som fikk en kort opplæring i krisehjelp før de møtte skadede og pårørende. Njenga understreket hvor viktig det er å ha venner andre steder i verden når slike ting skjer. Han hadde sett frem til den Kenyansk Norske konferansen om PTSD som var lagt til Nairobi med stor forventning: Ofte rammer ulykker andre, men de kan også ramme oss selv. Alle er sårbare. Lidelsen, konsekvensene, symptomene er mye de samme uansett hvem vi er og hvor vi bor, og hjelpen som trengs i slike situasjoner er stort sett den samme uansett om det er Kenya, Uganda, Rwanda, eller Norge. Konferansen ble så offisielt åpnet av den norske ambassadøren i Kenya, Elisabeth Jacobsen. Hun pekte på viktigheten av også å ha fokus på de små traumene vi ikke hørere om i nyhetene, traumer som rammer flyktninger, mennesker som dør eller blir skadet i kamper i grenseområdene, seksuelt misbruk og overgrep mot barn på landsbygden Denne hverdagen er en del av bildet som er lett å glemme. Hun har selv en nabo hvor flere familiemedlemmer er psykotiske og sønnen har tatt livet sitt. Dette er mennesker som ikke har noen offentlig stemme, men som lever under livsvilkår som også bør belyses og bli en del av den offentlige debatten. Norge var tidlig ute med å anerkjenne Kenya. Vi bidro med ulike former for utviklingsarbeid, mer eller mindre vellykket. I 1990 ble det diplomatisk brudd mellom Norge og Kenya på grunn av uenighet om menneskerettighetsspørsmål. I dag er forholdet mellom de to landene normalisert. Jacobsen pekte på det som etter hvert skulle bli budskapet fra mange kenyanere: viktigheten av samarbeid fremfor ren bistand. Likeverdighet er sentralt for å komme videre. Dette lar seg lett overføre til terapirommet. Hvordan sikre likeverdighet, hvordan hjelpe uten å frarøve stolthet, hvordan sikre gjensidighet, med andre ord: hvordan få til samhandling. Det er mål som er godt forankret innenfor en kognitiv terapitradisjon. PTSD. Significance, evaluation and treatment Atle Dyregrov tok utgangspunkt i bombingen av Holen skole på Laksevåg i Bergen 4. oktober Skolen ble truffet av bomber fra brittiske Lancasterbombefly under forsøket på å ødelegge den tyske ubåtbunkeren Bruno. Nærmere 200 ble drept, hvorav 61 barn. Mange av de overlevende barna sliter i dag som eldre mennesker med ettervirkninger i form av for eksempel å måtte ha lyset på om natten, skvettenhet for høye lyder og angstsymptomer. Dyre- grov pekte på at symptomene hos overlevende etter bombingen i Bergen er mye de samme han så hos traumatiserte mennesker i Uganda i Han peker således på det samme som Njenga: Lidelsen, konsekvensene og symptomene er mye de samme uansett hvem vi bor, og hjelpen som trengs i slike situasjoner er stort sett den samme. Erfaringene internasjonalt har bygget mye på lokalt forankrede nettverksrelaterte strategier, med utgangspunkt i skoler og gruppetilnærming. I Aftenposten fredag 18. mai ser jeg for øvrig at det fortsatt er sterke følelser knyttet til denne hendelsen, da tidligere deltager i Milorg, August Rathke, har anmeldt Vibeke Løkkeberg for æreskrenkelser i forbindelse med uttalelser hun er kommet med i anledning hendelsen. Hun mistet selv flere familiemedlemmer under bombingen. Traumebegrepet har vært omdiskutert. Noen har ment det var et vestlig fenomen. Denne debatten har hemmet utviklingen, men er nå i ferd med å ebbe ut. Traumer finnes i alle kulturer selv om de kan ha noe ulik utforming. De må derfor forstås i en kulturell kontekst. Bruk av spørreskjema på tvers av kulturer er ikke alltid like enkelt og gjør at det kan være vanskelig å sammenholde funn. Forståelsen av spørsmålene er ofte kulturelt betinget og det er vankelig å finne gode instrumenter for kartlegging på tvers av kulturer. Dyregrov gav en kort innføring i historien bak PTSD begrepet. Han viste videre til at enkelte hendelser, som tortur og voldtekt, gir økt sjanse for traume enn andre. Et tankekors var det å høre at torturister tidvis deltar på konferanser om PTSD for å bli bedre torturister! Det ble vist til at det er en noe høyere rate blant kvinner som får PTSD enn menn. Totalt er det ca 25% av alle som utsettes for et traume som utvikler PTSD. Av faktorer utenom selve traumet som virker inn er blant annet tidligere traumer, evne til psykologisk tilpasning, hvor livstruende situasjonen ble opplevd og grad av sosial støtte i etterkant. Det er høy komorbiditet med andre psykiske lidelser. Det å ha opplevd et traume vil ofte endre opplevd tilfredshet ved eget liv i etterkant. Det påvirker kognitive ressurser og evnen til å takle hverdagen. Behandling Dyregrov viste til fire trinn for intervensjoner for mennesker som har opplevd traumer. Det første er psykologisk førstehjelp gitt av 1.-linjen. Sentralt her er omsorg og grunnleggende informasjon til de som er rammet. Neste trinn er tilbud om oppfølging første uken og så en screening for å vurdere hvem som har behov for tiltak utover det grunnleggende. For de som utvikler symptomer på PTSD bør det tilbys traumefokusert behandling. Dyregrov viste så til erfaringer med ulike former for tiltak fra forskjellige land. Et spennende pro- Atle Dyregrov og Sobbie Mulindi 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Gladys Mwiti sjekt er utviklingen av Writing for Recovery Manual hvor det sentrale er å gi hendelser en kronologi gjennom å skrive dem ned. Fokus må være på de innerste følelsene og tankene i situasjonen, ikke bare hendelsen i seg selv. Etter at hendelsen er skrevet ned blir den lagt i en boks. Det siste har form som en rituell handling. Et annet eksempel var Memory Structuring Intervention som er rettet mot forebygging. Ofre ringes opp etter noen få dager. Man merker seg ord/beskrivelser som omhandler sensoriske og kroppslige symptomer. Også her fokuseres på opplevelse sammen med kronologisk gjenfortelling av selve hendelsen. Ulike former for eksponeringsterapi, kognitiv terapi og EMDR er de tilnærmingene som er best dokumentert med hensyn til effekt. Dyregrov understreket betydningen av en individuell tilpasning, og gikk gjennom en rekke forskjellige konkrete metoder som arbeid med påtrengende tanker, teknikker knyttet til søvnvansker, avspenning med mere. Traumatic Stress Resiliency: Nairobi USA Embassy Bombing of 1998 Clinical Psychologist, PhD Gladys Mwiti innledet med å si at det er for mange problemer og for få til å hjelpe. Det er behov for samarbeidpartnere knyttet til forskning og behandling. Selv jobbet hun opprinnelig som lærer men sluttet og utdannet seg til psykolog. Hun fikk ingen økonomisk støtte av myndighetene til utdannelsen, men levde av å selge grønnsaker og på det mannen tjente. Da hun hadde fullført utdannelsen i 1990 ville imidlertid myndighetene gjerne tilby henne arbeid. Hun har bred erfaring med traumearbeid og har vært involvert ved større katastrofer både i Rwanda og i forbindelse med bombingen av den amerikanske ambassaden. I forbindelse med denne gjorde hun bruk av erfaringene fra Rwanda hvor sentrale tiltak var psykoedukasjon, samtaler i grupper og sosial støtte. Hun gjorde også en studie etter bombingen av ambassaden hvor hun undersøkte 132 kvinner og 108 menn. Hun ønsket å se på omfanget av PTSD, forholdet mellom grad av eksponering for traumet og PTSD, samt å evaluere hvilken rolle sosial støtte og deltagelse i religiøse grupper hadde for utvikling PTSD. Alle som var utsatt for eksplosjonen viste symptomer på PTSD og symptomene var mer omfattende jo mer de var eksponert. Lav grad av sosial støtte synes å være en risikofaktor over tid. Mwiti fikk spørsmål om det ble gjort noen kartlegging av ofrene i Rwanda: Du stiller ikke spørsmål fra et spørreskjema når du er omgitt av døde og lemlestede mennesker og ditt eget hjerte er knust. En påminnelse om det gapet som skiller vår trygge virkelighet fra hennes opplevelser i Rwanda og som samtidig reiser spørsmål om hva som er anstendig og moralsk forsvarlig i vitenskapens tjeneste. Forskning på PTSD i Kenya Chairman of Department of Psychiatry, Kenyatta Hospital Caleb Othieno deltok også på konferansen for tre år siden. Han innledet med å gi en oversikt over resurssituasjonen i Kenya. Det er 75 psykiatere og få klinisk psykologer, 3 psykiatriske sosialarbeidere, og mange ikke praktiserende helsesøstre. Landet har 35 millioner mennesker. Før bombingen av den amerikanske ambassaden var det liten interesse for PTSD i Kenya. Denne hendelsen førte imidlertid til at en rekke utenlandske hjelpearbeidere kom for å bidra, noe som førte til økt fokus på PTSD som fenomen. Det har også vært en rekke større ulykker i Kenya før 1998, som eksplosjonen ved Hotel Norfolk i 1980, ferjekatastrofer, togulykker, mindre flystyrter, sammenraste bygninger samt tilbakevendende naturkatastrofer som tørke og oversvømmelse. Systematisk arbeid knyttet til PTSD har imidlertid ikke vært aktuelt i tilknytning til disse hendelsene. Othieno gav så en gjennomgang av studier knyttet til ulike hendelser som viste et høyt nivå av PTSD for alle utvalg som ble undersøkt. Han minnet samtidig om faren for å ignorere andre områder hvor det er behov for helsehjelp og at det er viktig med en helhetlig tenkning rundt dette. Senior lecturer ved Kenyatta Hospital Sobbie Mulindi redegjorde for erfaringene med flyulykken i Kenya Airways i 2000 hvor 169 omkom. Blant de som ledet kriseareidet var Mulindi og Njenga. Ulykken skjedde utenfor Kenya og det var derfor en stor utfordring å organisere hjelpearbeidet. De arbeidet både i forhold til flypersonalet og de pårørende. Et stort problem knyttet til denne ulykken var identifisering av de døde, da det manglet passasjerliste og mange av passasjerene ikke hadde gyldige legitimasjonspapirer. Pårørende måtte derfor prøve å identifisere sine egne blant de mange døde, noe som var en ekstra påkjenning fordi mange av likene var sterkt maltrakterte. Det skapte også store problemer at deler av flypersonalet i Kenya Airways ikke ville fly fordi årsaken til flyulykken var uklar. Blant reaksjonene til de etterlatte var alt fra sjokk, frykt og vantro til aktiv jakt på syndebukker, paranoide forestillinger, manglende appetitt og over tid økt alkoholmisbruk. Narrative Exposure Therapy Håkon Stenmark foreleste om Narrative Exposure Therapy (NET): Lessons learned from Uganda, Sri-Lanka and Norway. Grunntrekkene i modellen er å skape en historie med informasjon fra livet før hendelsen, selve traumet og det som skal skje i etterkant. Terapeuten skriver ned en kortversjon av hva klienten har fortalt i timen og starter neste time med å gjennomgå denne. I siste time signerer terapeut, pasient og eventuelt tolken den historien som er nedfelt. Denne kan senere eventuelt også brukes som dokumentasjon. Han redegjorde også for erfaringer med bruk av ritualer i form av et tau hvor en fester steiner for å markere negative hendelser og blomster for å symbolisere positive hendelser. En liten detalj er at enden på tauet skal være langt for å symbolisere fremtiden og mulighetene! Et godt eksempel på at det ikke er alt som er godt når enden er nær! Caleb Othieno Sobbie Mulindi Håkon Stenmark 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Ling Merete Kituyi Stenmark fortalte så om erfaringene med bruk av NET i tre land med ulike kulturer. Sentralt her har vært bruken av lokale resurser som for eksempel skole, og opplæring av lokale legfolk. Den oppløftende konklusjonen var at det er mulig å gjennomføre randomiserte kontrollerte studier på flyktninger, at NET er et egnet tilbud til traumatiserte i ulike sammenhenger og at NET har effekt når det gjøres av legfolk som har fått opplæring. Den profesjonelle hjelpearbeider Hvordan er det å være reisende i bistand? Vi snakker om de som arbeider i felten, ikke de som kjørere rundt i rød cabriolet! Dr. Ling Merete Kituyi som jobber for FN i Nairobi holdt et engasjert foredrag om det å være hjelpearbeider. På kort tid gav hun forsamlingen et bilde av hvordan det ser ut bak fasaden. Hun beskrev ulike typer kriser, gapet mellom behov og resurser, de umulige valgene man står overfor, den sorte humoren, språkkodene og den sosiale rangordningen. Det unormale blir normalt. På en direkte måte beskrev hun prisen man ofte betaler i form av å utvikle egne psykiske plager, skyldfølelse, rusmisbruk, seksuelle utskeielser og manglende evne til å mestre hverdagen og familien hjemme. Hun gikk langt i å beskrive hjelpearbeiderne som brikker i et større system hvor hjelp og støtte ikke alltid har vært i fokus, og hvor byråkratiet ofte er mer opptatt av seg selv enn de oppgavene som skal løses. De som klarer seg best er ofte hjelpere med lokal tilknytning. Man må ha evnen til å tolerere at ting ikke fungerer som de skal, ha evnen til hele tiden å skifte fokus og man bør ha et godt nettverk hjemme. Trauma recovery. Evidence based approach to the treatment of Traumas Chairman Kenya Psychiatric Association and President African Psychiatric Association, Frank Njenga, som også hadde et kort innlegg i starten av konferansen, avsluttet den internasjonale delen med et flammende innlegg hvor han understreket at det Kenya og Afrika trenger ikke er bistand men samarbeid. Han viste til hvilke oppfatninger som har vært rådende blant fagpersoner i kolonimaktene. Afrikanske frihetskjempere ble sett på som psykisk syke, og noen ganger innlagt i psykiatriske sykehus. The normal African is like a lobotomized European og The African seldom uses his cortex siterte Njenga og gav grelle eksempler på tidligere mishandling utført av kolonimaktene. Dette er et bakteppe han mente det er helt nødvendig å ha med seg dersom en skal forstå utviklingen i Afrika og den høye andelen av afrikanere som er traumatisert. Han pekte også på at dårlig psykisk helse er en faktor som bidrar til fattigdom! Men Njenga var optimist og så flere positive trekk ved utviklingen. Han mente Afrika er fremtidens kontinent. Dere i vesten har vansker med å pleie deres eldre og syke. Dere produserer mindre og mindre av egen mat. Vi tigger ikke, men inviterer til samarbeid: Africa is putting itself together, and if you don t want to corporate we will just roll over you. Klare ord fremført med et glimt i øyet. Jeg vet ikke om Njenga hadde kjennskap til forslaget som er fremmet her i Norge om å importere utdannede sykepleiere fra Malawi. Jeg fant det best ikke å spørre. MASAI MARA Slår du opp på bokstaven N for å finne Nairobi i Nordisk Conversations-Lexikcon trykket i 1861 blir du skuffet. Byen finnes ikke. Det skyldes ikke feil ved leksikonet men det faktum at Nairobi bare er ca 100 år gammel. Slår du derimot opp i Felix Shay sin artikkel Cairo to Cape Town, Overland. An Adventurous Journey of 135 Days, Made by an American Man and His Wife, Through the Length of the African Continent, trykket i The National Geographic Magazine i februar 1925 kan du lese følgende: Nairobi is the largest town in Central Africa, the seat of the british Government, very desirable situated, and rather pretends to be a city after the tropical design, though there is nothing tropical about Kenya Colony thereabouts. Som by har Nairobi utviklet seg raskt, også etter Veiene er imidlertid til å kjenne igjen: We left Nairobi at 7. a.m., in a little American made car, to cover som 75 miles, to where the lion has its haunts. One mile outside Nairobi the road degenerated into a wagon track across low lush meadows, simply soft mud. We got stuck innumerable times. We had to get out and push. We had three punctures skriver forfatteren om turen mot Masai-Mara. Deler av veien er fortsatt i en lignende forfatning. Fordelen er at det umuliggjør kjøring i høy hastighet. Bilulykker er, ved siden av AIDS, en svært vanlig dødsårsak i Kenya, noe dødsannonsene i avisene bar klart preg av. Veien ned mot Great-Rift Valley ble bygget av italienere. Dét er grunnen til at det finnes en liten katolsk kirke der og at en av suvenirbutikkene som ligger ved veien som bukter seg ned dalsiden bærer det italienskklingende navnet Milano Curio Shop. Synet av dalen gav en følelse av å komme hjem på mer en én måte. For de av oss som hadde vært der før var det et kjært gjensyn, men også for de andre deltakerne var dette som å komme hjem; det var i Rift Valley våre forfedre levde sine liv. Tidlig aften mandag 16. april, etter en hel dag på veien, ankom vi Mara Serena Lodge, beliggende 1.23 grader sør for Utsikt over Great Rift Valley. 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Frokost i det fri etter en vellykket ballongferd. ekvator, 35 grader øst for Greenwich og 1707 meter over havet. Et stykke før lodgen hadde vi blitt traktert med et velsmakende måltid i det fri. De første Thomspon gassellene var observert og i det fjerne tuslet en giraff hjem for kveldsmaten. Livet var levelig. Fagdelen i Masai Mara Del 2 av konferansen var forbeholdt den norske delegasjonen, og foregikk i sin helhet på Mara Serena Lodge. Det var lagt opp til foredrag hver dag fra , kun avbrutt av lunch. Kombinert med gamedrive hver morgen og ettermiddag ble det hektiske og lange dager med mange inntrykk. Meningen med det meningsløse Atle Dyregrov dro i gang denne delen av konferansen med det eksistensielle spørsmålet: «Er det mening i det meningsløse? Hvordan tenker mennesker om mening etter traumatiske hendelser?» De senere årene har det vært økende fokus på temaet. Dyregrov skrev en artikkel om dette i 1986 som bygget på foreldres tanker etter et barns død. Traumatiske hendelser fører til at den orden, sammenheng og struktur vi stort sett opplever i våre liv forstyrres. Livslinjen brytes, sentrale antagelser om oss selv og andre utfordres. Vi opplever at våre liv ikke lar seg kontrollere og mange mister meningen med tilværelsen. Mening kan beskrives som den kognitive representasjonen mennesker har av virkeligheten. Davis og medarbeidere definerer mening som det å kunne forklare hendelser på en slik måte at de passer med ens antagelser eller forståelse av hvordan ens sosiale verden er. Det vil si at hendelsen ikke motsier fundamentale antagelser om rettferdighet, orden og forutsigbarhet. Mening konstrueres vanligvis i samspill med andre, innenfor en sosial ramme. Familien er ofte sentral i denne sammenheng. Faktorer som utfordrer vår opplevelse av mening kan være tap av betydningsfulle andre etter mord, død som skyldes menneskelige feil, tap av indre identitet og det å ha få viktige livsroller. Forskning tyder på at de som klarer å skape seg en mening greier seg bedre enn de som ikke gjør det, men da en mening som innebærer at det kom noe godt ut av hendelsen. Men ikke alle søker etter mening og mange ser også ut til å mestre tapet uten noen dypere refleksjon. Det er forskjell på mening og forklaring. Den som ikke finner noen forklaring på det som skjedde synes å slite mer på sikt. Selv om det å oppleve at en vond hendelse kan ha mening på et annet plan, synes det å være vanskelig å forsere tempoet i en slik meningsdannelse. Realistisk tenkning blir ofte fremhevet som et gode, men en viss evne til fordreining av en ytre virkelighet i retning av det positive synes å være hensiktsmessig. Dyregrov viste til at flere studier har resultater som konkluderer med at positiv tenkning kan bidra til forlenget livsalder. Sterke reaksjoner rett i etterkant av traumet er forbundet med å slite mer på sikt. Derimot synes positive emosjoner å fungere som en buffer mot stress og er et viktig redskap for økt velvære. Skyldfølelse Skyld kan defineres som en ubehagelig følelse med ledsagende tro på at en skulle ha tenkt, følt eller handlet annerledes. Sett i et evolusjonsperspektiv er det viktig å kunne kjenne skyld fordi den får oss til å tenke gjennom hendelser. Det sikrer læring, bidrar til å utvide vårt mestringsrepertoar og er med på å regulere samspill mellom mennesker. Skyld er en søkemotor med læring som hovedhensikt. Når søket ikke slås av ender det imidlertid ofte med uhensiktsmessig grubling. Det at en føler mye skyld betyr ikke nødvendigvis at man har skyld Det er viktig å reflektere over etterpåklokskap. Det er en feilslutning at vi kan predikere på forhånd i alle situasjoner. Den handlingen vi gjorde i en gitt situasjon gav mening på det tidspunkt vi gjorde den. Handlinger må ses og forstås ut fra den konteksten de utøves, for eksempel under sterkt tidspress og uten sentral informasjon som er ervervet i ettertid. Det at andre klandrer en for hen- Mening konstrueres vanligvis i samspill med andre, innenfor en sosial ramme. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Kari Dyregrov Asle Hoffart delsen, at en har et nært forhold til andre som rammes, nærhet og involvering i hendelsen og at barn rammes kan virke forsterkende. Det er viktig å skille mellom reell skyld og innbilt skyld. Dyregrov snakket om terapeutiske strategier ved disse to formene. Sentrale elementer her var det å hjelpe mennesker til å utvikle mer fleksibel tenkning, bryte rigide tankebaner, bidra til perspektivtenkning og skape tankemessig kontroll over logikk som er følelsesdrevet. I dette arbeidet tar en blant annet i bruk tradisjonelle kognitive metoder sammen med andre teknikker, som ritualer og EMDR/TFT. Oppfølging av krisehendelser hva ønsker kriserammede Kari Dyregrov snakket i hovedsak om etterlatte etter dødsfall. Hun har blant annet jobbet med foreldre og søsken til barn som døde i krybbedød, begikk selvmord eller omkom i ulykker. Hun har sett på problemstillinger som foreldres opplevelser av behov for informasjon ved obduksjon, ungdommers erfaring med hjelpeapparatet, hvilke støtte ønsker unge etter selvmord, barn og unges behov når foreldre har kreft og sosiale nettverks erfaringer med å støtte etterlatte. Undersøkelsene viser mange felles trekk uavhengig av type traume. Manglende overskudd og reaksjonsforskjeller i familien gjør det ofte vanskelig å støtte hverandre. Mange (90%) ønsket i varierende grad hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet. Sentrale tilbakemeldinger fra de etterlatte til eksterne hjelpeinstanser kan sammenfattes slik: n Ta kontakt, tilby hjelp n Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig n Fordel dere, ikke kom alle på en gang n Vær der når hverdagen kommer n Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte n Hjelp oss til å ta kontakt med psykolog/andre faggrupper ved behov n Ikke glem andre utenfor nærmeste familie n Hjelp oss i kontakt med andre som har opplevd lignende n Gjenta tilbud og vær der så lenge vi trenger dere Hjelp i kriser er i utgangspunktet ikke spesialistoppgaver. Når terapeuter først trekkes inn er ungdommene klar på at de ønsker terapeuter som fokuserer på sentrale her og nå elementer som hvorfor, skyldfølelse, tristhet og andre vanlige reaksjoner. De ønsker respekt og tillit, og var opptatt av at kjemien må stemme. De ønsket en terapeut som kan feltet traumer. Prosjekt PTSD ved Angstavdelingen, Modum Bad Asle Hoffart foreleste om prosjekt PTSD ved Modum Bad. Han innledet med en kognitiv forståelse av PTSD. Lidelsen antas å opprettholdes av egenskaper ved traumeminner, uhensiktsmessige oppfatninger av traumet og konsekvensene av det og uhensiktsmessige mestringsforsøk. Traumehukommelse skiller seg fra vanlig hukommelse ved at den er spontan og ikke kan kontrolleres, den er klar, livlig og perseptuelle. Det er som om hendelsen skjer på ny her og nå. De samme følelsene som i den konkrete situasjonen aktiveres. Traumehukommelsen belaster kognitiv kapasitet og er selvtilstrekkelig ved at den ikke tar hensyn til annen informasjon og dermed blir urasjonell. PTSD kan behandles gjennom bearbeiding av traumeminner og bedring av mestringsevne. Målgruppe for prosjektet er mennesker utsatt for traumer i voksen alder og som er uten dissosiasjon. Programmet er delt inn i tre faser: Fase1 Fase 2 Fase 3 Stabilisering og sosialisering (Gruppe) Undervisning, rutiner (ikke minst søvn) Traumearbeid (Individuelt) Visualisering, lytting til opptak, atferdseksperimenter og åstedsbefaring Tilpasning til hensiktsmessig dagligliv Nettverksarbeid, hjemmeuke, pårørende, oppfølging videre, arbeidsliv m.m. Hoffart beskrev ulike metoder i arbeidet med PTSD og pekte blant annet på at fokusering på det å være i minnet til ubehaget går ned, ikke er til hjelp for alle, og ikke hjelper på skyldfølelse. Det er derfor utviklet en metode, Imagery Recripting and Reprocessing Therapy, for de som ikke profiterer på først nevnte tilnærming. Kognitiv terapi ved schizofreni Elisabeth Haug innledet en foredragsrekke med fokus på andre tema enn PTSD. Hennes tema var kognitiv terapi ved schizofreni med særlig fokus på betydning av selvforstyrrelser. Hun innledet med en generell beskrivelse av symptomutforming ved schizofreni for så å fokusere på selvforstyrrelser. Selvforstyrrelse er en global forstyrrelse av selvopplevelsen og er et kjernesymptom ved schizofreni. De bidrar til vrangforestillinger, og selvforstyrrelser er noe man mener skiller lidelser innen schizofrenispekteret fra andre lidelser, inkludert andre psykoselidelser. Man må derfor nyansere kognitiv terapi i forhold til schizofreni og andre psykoselidelser. Selvforstyrrelsen er fundamentale forstyrrelser i opplevelsen av seg selv og verden. Personen opplever ikke lenger seg selv som subjekt: Det er som om det ikke er meg som ser ut av øynene. Er andre meg når de gjør det samme som meg? Vedkommende må sjekke at han ikke er der lenger før han forlater huset m.m. Mange grubler over helt selvfølgelige ting. Nærhet blir skrem- Elisabeth Haug 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Bjarne Mikkelsen Ingvard Wilhelmsen mende fordi man er redd for å smelte sammen med de andre. Forstyrrelsene omfatter tanker, subjektivitet, kropp, grenser mot omverdenen og verdensanskuelse. Slike opplevelser kan bidra til vrangforestillinger og man kan tenke seg selvforstyrrelser som Aer i en tradisjonell ABC sekvens hvor B er vrangforestillinger. Haug gav så en beskrivelse av de sentrale elementene i kognitiv terapi ved psykoser som psykoedukasjon, sosial ferdighetstrening, mindfulness, og kognitiv terapi ved stemmer og vrangforestillinger. Mange av de sentrale elementene ved kognitiv terapi brukes også ved psykoser, men må tilpasses pasientens symptombilde. Organisasjon, ledelse og kognitiv terapi Bjarne Mikkelsen foreleste om bruk av kognitiv terapi innenfor organisasjon og ledelse. Kognitiv terapi kan bidra til forståelse og håndtering av ledelsesmessige og yrkesrelaterte utfordringer. Selv om det er begrenset med litteratur innen feltet som tar utgangspunkt i en ren kognitiv tilnærming er det mye litteratur som bygger på kognitive elementer uten å utgi seg for dette. Mikkelsen pekte på at det er viktig å utvikle den kognitive modellen slik at den blir enda bedre til å beskrive prosesser og fenomener i grupper og organisasjoner. Her vil det være fruktbar med en integrering med andre tilnærminger på organisasjonsfeltet, for eksempel kommunikasjonsteori og systemteori. Kognitiv terapi er i noen grad brukt i coaching, men det finnes ikke empiriske studier som dokumenterer effekt. Dette gjelder for øvrig coaching generelt, som per i dag er et område med lite kvalitetskontroll og med både seriøse og mindre seriøse aktører. Dette er også et område hvor kognitiv terapi kan ha noe å bidra med. Mikkelsen var også opptatt av at medarbeidersamtaler kunne struktureres med utgangspunkt i kognitiv terapi ved å for eksempel ta utgangspunkt i åpne spørsmål og nedadgående pil teknikk. Kognitive modeller bør også kunne brukes ved intervensjoner i forhold til konflikter og som et verktøy for selvledelse. Endringsfokus i terapi Ingvard Wilhelmsen snakket om hvordan vi skal klare å holde endringsfokus i terapien. Han belyste temaet med utgangspunkt i små historier fra egen praksis. Kun de som ønsker endring får gå hos ham. Han beskrev seg som en ganske styrende terapeut som fokuserer mye på metaperspektivet: Hvordan forholder du deg til tankene dine? Prinsippet er å reflektere sammen med pasienten på hva som opprettholder problemet. Angst og bekymring blir ofte sentrale tema, og da kan det for eksempel være aktuelt å diskutere forskjellen på ekte og tenkte katastrofer eller hvordan pasienten forholder seg til usikkerhet og det å ta avgjørelser under tvil. Forventninger til verden og livet kan også være et tema: Det er legitimt å ønske å bli likt, eller å vill leve, men du kan ikke kreve det. Dette er sentrale tema som Wilhelmsen ønsker å få på dagsorden alt i første time. Det å få en sprekk i grunnholdningen er viktig. Når fokus først er satt er det viktig at terapeuten holder fast på dette. Pasienter bekymrer seg sjelden for alt i hele verden. De fleste har spesialiserte seg. Hvor mye bekymrer pasienten seg? Hva er tema? Unger, helse, liv, død, arbeidsliv og sosiale relasjoner er tema som går igjen. Folk må få tid til å argumentere for hvorfor de holder på som de gjør. Det gir mye grunninformasjon i henhold til den kognitive terapi modellen. Jeg vil forberede meg på det verste kan pasienten si. Metaperspektivet her vil være å diskutere nytteverdien av dette. Det kan være nyttig å bekymre seg dersom det gjør oss bedre i stand til å takle en situasjon. Ofte tror pasienter at det er det de holder på med. Utforskende spørsmål her vil kunne være: Er bekymring alltid en god metode? Er det farlig å la være å bekymre seg? I løpet av foredraget ble det også pekt på at livet er urettferdig. Det skal vi være glade for sa Wilhelmsen, tenk om vi hadde fått som fortjent! Atferdseksperiment som metode Solfrid Raknes foreleste om atferdseksperimentet som metode. Hun tok spesielt utgangspunkt i sosial angst, men berørte også andre tilstander som tvangslidelser, anorexia og depresjon. Med utgangspunkt i egen praksis beskrev hun erfaringer med bruk av praktiske øvelser. Hun beskrev to typer atferdseksperimenter; observasjonseksperimenter og aktive eksperimenter. Eksperimenter kan gi oss nyttig informasjon for utforming av kasusformulering, for å teste ut negativ tanker og antagelser og for uttesting av mer adaptive tanker og holdninger. Ved sosial angst tok Raknes utgangspunkt i Wells og Clark sin modell, med fokus på eksperiment som kunne bidra til å nyansere pasientens bilde av seg selv i sosiale situasjoner. Hun beskrev en aktiv terapeutrolle, hvor for eksempel det å sammen med pasienten smøre seg inn med rød sminke før de begge gikk tur på byen for å se hvordan folk reagerte var en del av repertoaret. Ved bruk av atferdseksperimenter er det viktig at hensikten med eksperimentet er klart for pasienten, og at en har et predikert utfall. En må ta hensyn til bruk av trygghetssøkende strategier og forutse spesifikke problemer som kan oppstå. Eksperimentet må ha en vanskelighetsgrad som er tilpasset pasienten. Det er viktig å sette av tid til refleksjon i etterkant. Som terapeut må man ha forståelse for at eksperimenter kan være svært utfordrende for pasienten. En må vise empati, ha en god timing med hensyn til når eksperimenter introduseres, og samtidig være litt selger, sa Raknes. Solfrid Raknes 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Det gode liv Det faglige programmet var stramt, men det var heldigvis også satt av noe tid til å skue både dyr, natur og kultur. Vi fikk med oss både elefanter, løver, flodhester, bøfler, sebraer, giraffer, gaseller og mer til. Det var også lagt inn et kort besøk i en masailandsby. En av de mer spektakulære opplevelsene ved siden av dyrene var ballongferden over Masai Mara med oppstart rett før soloppgang. Governors Balloon Safaris LTD stod for ballonger og førere. Jeg var i samme kurv som Wilhelmsen og la merke til at han fulgte svært nøye med på sikkerhetsinstruksene. Jeg syntes også jeg så en bekymret mine hos ham da vi så vidt strøk over tretoppene, men jeg sa ingen ting. Det får være hans problem, tenkte jeg, at han ikke kan dele de tenkte katastrofene sine med andre. Han vet jo det ikke vil være mye støtte å få. Karen Blixen Den siste dagen i Nairobi var fridag. Den ble blant annet benyttet til er besøk på Karin Blixens kaffefarm. Jeg kunne ha skrevet mye om Blixen. Hun er på mange måter et eksempel på at livet må leves selv om det kan være traumatisk og at det er mulig å klare seg uten kriseterapeuter. Hennes egen far tok livet sitt da hun var barn, hun ble ikke gift med sin ungdoms store kjærlighet, hennes eksmann omkom i en bilulykke, hun fikk syfilis, kaffefarmen gikk konkurs og hennes store kjærlighet i voksen alder omkom i en flystyrt. Slikt kan ta knekken på den som har legning for depressiv tenkning. Karen Blixen klarte å skape stor kunst ut av det. Så hadde hun da også gjort seg sin tanker om hvordan en skal forholde seg til sin skjebne: Jeg tror Freud har gjort sin Tid stor Tjeneste ved at anerkende komplekser eller se dem i Øjne- ne, og derigennem at befri sig for meget Uro og Angst. Men jeg tror ogsaa at de, der kom efter ham, mange Gange har drevet hans Stræben for vidt, eller har misforstaaet den. Et Træs, en Plantes Rødder maa være dybt nede, i Muld og Mørke, - naar vi ikke trekker dem opp for at bese og undersøge dem, betyder det ikke at vi ikke anerkender dem, eller vil undervurdere eller undertrykke dem. Vi vet meget godt at de er Træets Livbetingelser, maaske den viktigste Del af det. Det er i Menneskers Natur og Tilværelse mange Ting, maaske de betydningsfuldeste deri, som kræver Mørke og som forlanger Ubemærkedhed for at vokse sundt. Takk til arrangørene En stor takk til Håkon Stenmark og Ingvard Wilhelmsen for planlegging og tilrettelegging. Stor takk også til de lokale arrangørene, ikke minst Teresa som bidro til at vi alle følte oss trygt ivaretatt. Den internasjonale delen av konferansen foregikk i Nairobi på kursstedet Lavington som Wilhelmsen har bygget opp sammen med sin kone. Et nydelig sted som satte en verdig ramme rundt denne delen av konferansen. Her ble det også holdt en konsert. Ved avslutning av seminaret i Masai Mara ble det diskutert om det var aktuelt å gjenta samlingen i Kenya. Med de prisene og det tette faglige programmet som lå til grunn for denne samlingen burde det la seg forsvare. Det planlegges således en ny samling i Kenya om tre år. n 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Mathare Victory School Tekst: Helge Søvdsnes foto: eirik fisnen Utviklingstrekk innen kognitiv terapi per Jostein Matre og Robert Jensen I Mathareslummens utkant ligger det en liten skole kalt Mathare Victory. Opprinnelig var det en bygning med to rom bygget av leire og trestokker. Skolen er en av mange lignende skoler i de enorme slumområdene i Nairobi hvor det bor millioner av mennesker. Etter det forrige besøket av den norske gruppen fra NFKT som holdt seminar i 2004, og hvor vi blant annet hadde en rundtur til skolen, ble det startet en støttegruppe som har vært helt vesentlig i oppbyggingen av det nye skolebygget og den daglige driften. Hva har så skjedd i de tre årene som har gått? Det er bygget et nytt åpent og luftig skolebygg. Det gamle mudderhuset er revet, og tre klasserom for de eldste elevene er bygget på tomten. Skolepulter, tavler og annet er produsert lokalt. Skolen er blitt ustyrt med kart og plansjer, skrivemateriell og bøker for elevene. I tillegg blir det ukentlig kjøpt inn maismel, salt, sukker og matolje, slik at barna får et måltid mat på skolen. Skolen har fått navnet Mathare Victory. Den er en enorm inspirasjon for både elevene og alle de frivillige som driver skolen, og betyr både en seier og et fremtidshåp for alle de unge. Og for en nasjon som strever hardt med å rydde opp etter 40 års vanstyre. Det er ingen offentlig støtte, og driften av skolen er helt avhengig av velvilje fra gode venner. n Ønsker du å bidra til fortsatt hjelp for å holde skolen i gang kan bidrag sendes til: MYSAs Venner Norge Bankgiro nr v/ Helge Søvdsnes P.O. Box 9, Sarit Centre Nairobi, Kenya Kognitiv terapi (KT) er en strukturert korttids terapiform. Endring av tanker og atferd, håndtering av egne følelser og kroppsfornemmelser, - det vil si endring av ens oppfatning av seg selv, andre og omgivelsene, står sentralt i det terapeutiske arbeidet (Beck 1967; Beck 1995 / 2006; Berge og Repål 2004; Oestrich 2000). Berge og Repål (2004) låner de treffende ordene: There is nothing either good or bad, - but thinking makes it so, fra Shakespeare sitt stykke Hamlet, for å uttrykke sentrale deler i den kognitive grunnlagsforståelsen. I terapi vektlegges tanker, følelser, atferd, kroppsfornemmelser og tidligere erfaringer noe forskjelllig avhengig av klientens tilstand (Perris 2006 a & b). Vår erfaring er at en helhetlig tilnærming, med fokus på de faktorene som til enhver tid kreves ut fra klientens tilstand, problembilde og erfaringer er nødvendig for å opprettholde framdrift og aktualitet i terapien. I dag anbefales kognitiv terapi for en rekke lidelser og problemer. Kognitiv terapi har således vist seg som en av metodene med best effekt for angst og depresjon hos barn og unge (Kazdin 2000; Ollendick, King & Chorpita 2006; Seligman 2005), for nedstemthet og depresjon hos voksne (Beck & Hollond 2004; Seligman 2004), for personlighetsforstyrrelser (Beck 1995/ 2006; Young 1999), for tvangstanker og tvangshandlinger (Kennair 2004) og for angst hos voksne (Barlow, Chorpita & Turovsky 1996; Beck & Hollond 2004). Forskning viser også lovende resultater ved bruk av Kognitiv Atferdsterapi (KAT) i behandlingsarbeid med psykose og med schizofreni (Bach & Hayes 2002; Barrowclough & Tarrier 1997; Chadwick & Trower 1996; Kingdon & Turkington 2005). Dialektisk Atferds Terapi (DAT) i arbeid med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse representerer en spennende videreutvikling og et viktig tilbud for utsatte personer med svært tung problematikk (Linehan 1987; Kåver & Nilsonne 2005). Parterapi og arbeid med familier er områder som i flere år har vært i utvikling og vekst og representerer i dag etablerte tilnærmingsmåter og nye muligheter innenfor fagområdet (Kazdin 2000; Dattilio & Jongsma 2000). I tillegg vinner kognitiv tilnærming stadig større terreng innenfor organisasjon, ledelse, veiledning og coaching (Kaufmann & Kaufmann 1996/ 2003; Oestrich & Johansen 2005; Neenan & Dryden 2005). «I dag reises, med rette, spørsmål om behandlingstilbud som gis er effektive...» Utviklingslinjer Kognitiv terapi og tilnærming fremstår dermed i dag som svært sammensatt. Kognitiv tilnærming brukes som vist i spesifikk behandling av spesifikke lidel- 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer