kognitivterapi nr 2 årgang 8 juli 2007 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kognitivterapi nr 2 årgang 8 juli 2007 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 8 juli 2007 R e t u r a d r e s s e Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2007 Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2007 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Egil W. Martinsen Norsk forening for kognitiv terapi, Forskningsinstituttet Modum Bad, 3370 Vikersund Tlf. foreningen: eller E-post: Bankgiro nr Redaksjonelt 6 Videregående seminar i kognitiv terapi 22 Mathara Victory School 23 Utviklingstrekk innen kognitiv terapi 28 Metaforspalten 30 Lederen har ordet 33 Kurs 2

3 Redaksjonelt REDAKSJONELT Tanker om kognitiv terapi Arne Repål Professor i filosofi Vigdis Songe-Møller, har i Tidsskrift for Norsk Psykologforening mars 2007 noen betraktninger rundt kognitiv terapi med utgangspunkt i David D. Burns bok Tenk deg glad og filmen En sporvogn til begjær, hvor hovedpersonen i voksen alder sliter med skyldfølelse for indirekte å ha forårsaket at en ungdomskjæreste tok livet sitt. Hennes synspunkt synes å være at kognitiv terapi ikke er til hjelp for alt her i verden; det finnes hendelser og opplevelser det er naturlig å slite med. Det er jeg helt enig i. Nedstemthet, dårlig samvittighet, skyldfølelse, sorg, savn og uro er følelser som er kjent for de fleste av oss. De kommer og går, avhengig av hvilke situasjoner vi er i. Slike følelser kan noen ganger også ha en funksjon. Den dårlige samvittigheten får oss til å endre atferd, uroen får oss til å gjøre noe med det som uroer oss. Andre ganger kan slike følelser være knyttet til ting som har hendt oss, hendelser som i seg selv ikke lar seg endre. En følelse av skyld kan være reell, men den kan også være tuftet på urealtiske forventninger om hva man kunne ha bidratt med i en gitt situasjon, eller på at vi tar ansvar for noe vi faktisk ikke kan lastes for. En depresjon i klinisk forstand er noe annet en nedstemthet. En alvorlig depresjon gjør oss ute av stand til å fungere. Den isolerer oss fra resten av verden og inneholder som regel en nedvurdering av egne evner og prestasjoner. Andrew Salomon gir i boken Mørke midt på dagen en rekke eksempler på at depresjonen likevel kan tenkes å ha en funksjon. Den kan noen ganger være et tegn på at noe er galt, på samme måte som smerte. Det tragiske er at den samme tilstanden ofte gjør oss ute av stand til endre på det som er galt. Salomon peker videre på at sorg er et viktig element i det å være menneske: Om vi ikke fryktet tap fordi det er forbundet med lidelse kunne vi aldri elske noen inderlig. Kjærlighetsopplevelsen omfatter også sorgen Spørsmålet er hvor mye smerte som er nødvendig. Når blir nedstemtheten eller depresjonen urimelig? Salomon, som selv har slitt med depresjon, gir i boken en beskrivelse av kognitiv terapi som behandlingsmetode. Han har ikke selv mottatt kognitiv samtaleterapi, men har satt seg inn i metoden og lært seg enkelte teknikker: Hvis du merker at du tenker at ingen noen gang kan elske deg og at livet er meningsløst, omstiller du tankene og tvinger deg til å huske ett eller annet, selv en ørliten detalj, fra bedre tider. Det er hardt å kjempe med sin egen bevissthet, fordi du ikke har noen andre våpen i kampen enn nettopp din egen bevissthet Det er kanskje på mange måter falskt, en måte å lure seg selv på, men det virker.jeg vet hvilke tanker og grublerier som kan ta knekken på meg, og omgås dem med ekstrem forsiktighet. Jeg kan for eksempel tenke på kjæresten jeg en gang elsket og føle et verkende, fysisk savn, og jeg vet at jeg må trekke meg unna disse tankene og grubleriene, og jeg forsøker ikke å mane frem for mange minner om det gode vi hadde sammen, alt det som i sin konkrete form er borte for lenge siden. Vi blir påvirket av ytre hendelser. Vi blir også påvirket av våre egne tanker. Tankene kan ikke eksistere uten hjernen, men tankene kan også påvirke hjernen, for å sitere Elliot Valenstein, professor i psykologi og nevrofysiologi ved University of Michigan. Jeg ser på nedstemthet som en menneskelig egenskap. Depresjon som sykdom har jeg imidlertid liten sympati for. Hvis arbeid med egne tankemønstre kan hjelpe oss ut av depresjonen er det utelukkende positivt. Det er mange veier inn i en depresjon, og det er flere veier ut av den. Kognitiv terapi er ett bidrag. Det er imidlertid uheldig dersom kognitiv terapi blir oppfattet som et universalmiddel mot all verdens følelser. Det ville kunne sammenlignes med det å ha egne piller for kjærlighetssorg, reaksjoner på dødsfall, fortvilelse eller dårlig samvittighet. De fleste av oss vil reagere negativt på en slik praksis. Kognitiv terapi er først og fremst en teknikk for å hjelpe mennesker som er komme i en situasjon hvor følelsene ikke lenger står i et rimelig forhold til situasjonen de befinner seg i. Dernest kan den ses på som en måte å forholde seg til seg selv og omgivelsene på. Songe-Møller avslutter sin artikkel med spørsmålet om den kognitive terapiens tankekontroll i mange tilfeller kan fungere som en snarvei. Det kan den kanskje. Selv har jeg ikke noe i mot snarveier dersom de fører dit jeg skal. Men som Salomon, som selv har kjent depresjonen på kroppen sier: Det er hardt å kjempe med sin egen bevissthet For mange er ikke glede en følelse som kommer av seg selv, den er det skjøre resultatet av en kontinuerlig kamp. I den kampen kan kognitive teknikker noen ganger være en nyttig våpendrager. n «Selv har jeg ikke noe i mot snarveier dersom de fører dit jeg skal» 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 tekst og foto: Arne repål Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 I det jeg sitter og skriver på artikkelen fra NFKT sin fagsamling i Kenya, tikker det inn melding om at en Boeing tilhørende Kenya Airways på veg fra Douala i Makerun til Nairobi er meldt savnet med 115 mennesker om bord. Et par uker tidligere satt mange av oss samlet i Nairobi og hørte om erfaringene med krisehjelp i forbindelse med flyulykken i samme selskap i Avstanden mellom tenkte og virkelige hendelser er noen ganger kortere enn det vi liker å forstille oss, og det overordnede temaet for årets samling, PTSD, ble aktualisert på en ubehagelig måte. På Kenya Airways sine nettsider stod det opplyst at et kriseteam var opprettet ved Kenyatta Airport. Denne gangen hadde flere av hjelperne et ansikt og en stemme: Frank Njenga, Gladys Mwiti og kanskje flere av de kenyanske deltakerne på seminaret. Det er en tøff verden der ute. Selv kom vi alle trygt hjemme etter det som var en faglig, sosialt og kulturelt vellykket samling. Vårt indre bilde av Afrika, og Kenya, er farget av tidligere kolonimakters skildring av dette enorme kontinentet. Porselen, sølvbestikk, tjenere og hvite duker skimtes et sted i en ikke fjern fortid. Kakikledde engelskmenn som nyter sine sundowners er en annen del av bildet, og over det hele svever Hollywood sin versjon av Denys Finch Hatton i sin toseters flymaskin med Karen Blixen som passasjer. Kontrastene er store i denne delen av verden, som rommer så mye skjønnhet og storhet samtidig med så mye fornedrelse og tap. Vi ankom Nairobi fredag den 13. april og ble innlosjert på Hotel Norfolk, et hotell bygget i Tudorstil og delvis sprengt i luften ved et bombeattentat nyttårsaften Både dato for ankomst og sted for overnatting stod således godt i stil til konferansens hovedtema. Etter et kort informasjonsmøte var det lunsj, før vi dro til slummen utenfor Nairobi for et avtalt besøk på Mathara Victory School. Skolen er en av mange lignende skoler i de enorme slumområdene i Nairobi. Det spesielle med Mathara Victory er at deltagere på kognitiv terapi turen i 2004 også besøkte denne skolen, og at det ble startet en støttegruppe. Midler fra denne har blitt brukt til oppbygning av skolen. Overgangen fra lunch på Norfolk til slummen i Nairobi er vanskelig å ta inn over seg. Noen vil kanskje være kritiske til denne formen for turistvandring, men jeg tror det er en bortkastet pliktøvelse. Dét er også en luksus; å sitte ved en bedre middag på hotellet noen timer senere, nippe til en nedkjølt hvitvin, lytte til afrikanske trommer og filosofere over hva som er god moral. Eller som forfatteren Vigdis Hjorth skriver i en artikkel i Morgenbladet nr. 15, april 2007: Dette er Afrika: være i det farlige og så rømme, til champagnen. Hun betraktet slummen gjennom togvinduet fra første klasse på toget fra Nairobi til Mombasa. Vi oppsøkte den i hvert fall, og bidro med våre små gaver til drift av skolen. Fagsamling i Nairobi Trauma and Recovery: Aftermath of violence and evidence based approaches to the treatment of trauma, var tittelen på den internasjonale delen av den Kenyansk Norske konferansen om PTSD. I tillegg var det to deltakere fra Malawi, invitert av Psykiatrien i Vestfold HF. Denne delen av seminaret fant sted lørdag 14. og søndag 15. april i Nairobi på Lavington kurssted. Seminaret åpnet med toner fra Rhoda Wilhelmsen og dans og sang av African Children Choir, en gruppe 8 til 12 år gamle barn fra Uganda og Mombasa i Kenya, som bruker sang som middel mot en vanskelig bakgrunn. Offisiell åpning Innledningsvis fortalte Chairman Kenya Psychiatric Association og President African Psychiatric Association, Frank Njenga, om hvordan han en vanlig dag i Nairobi, august 1998, sitter på sitt kontor i samtale med en pasient. Tre kilometer unna ligger den amerikanske ambassaden. Det er varmt, vinduet står åpent. Samtalen er rolig. Så skjer det: Gardinene beveger seg plutselig innover i rommet på grunn av luftrykket fra en eksplosjon. De sier ikke noe. Begge skjønner at noe forferdelig har skjedd, men de vet ikke hva. Snart får de vite at den amerikanske ambassaden er sprengt i luften av en bilbombe. Flere hundre er drept, langt flere skadet. De fleste kenyanere. Kort tid etter er Frank Njenga på sykehuset sammen med kollegaer. De faller over hverandre på gulvet som er sleipt av blod fra de mange ofrene for ulykken som er brakt dit. Åpning av konferansen på Lavington kurssenter ved African Children Choir. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Frank Njenga Mange flere ligger utenfor sykehuset. Det er ikke plass til alle innenfor. Så mange skadede og så vanskelig å hjelpe. CNN kontakter ham og spør hva de trenger: Appelsinjuice og kjeks, svarer Frank Njenga. Hva sier man når man står i det komplette kaos? Han får etter hvert kontaktet kenyansk radio og gjennom den bedt frivillige som hadde en viss erfaring i å møte mennesker i krise om å melde seg som hjelpere. I løpet av natten kom de inn til Nairobi; til fots, i busser og med tog. Klokken ni om morgenen hadde over 300 meldt seg: Prester, leger, sykepleiere og andre, som fikk en kort opplæring i krisehjelp før de møtte skadede og pårørende. Njenga understreket hvor viktig det er å ha venner andre steder i verden når slike ting skjer. Han hadde sett frem til den Kenyansk Norske konferansen om PTSD som var lagt til Nairobi med stor forventning: Ofte rammer ulykker andre, men de kan også ramme oss selv. Alle er sårbare. Lidelsen, konsekvensene, symptomene er mye de samme uansett hvem vi er og hvor vi bor, og hjelpen som trengs i slike situasjoner er stort sett den samme uansett om det er Kenya, Uganda, Rwanda, eller Norge. Konferansen ble så offisielt åpnet av den norske ambassadøren i Kenya, Elisabeth Jacobsen. Hun pekte på viktigheten av også å ha fokus på de små traumene vi ikke hørere om i nyhetene, traumer som rammer flyktninger, mennesker som dør eller blir skadet i kamper i grenseområdene, seksuelt misbruk og overgrep mot barn på landsbygden Denne hverdagen er en del av bildet som er lett å glemme. Hun har selv en nabo hvor flere familiemedlemmer er psykotiske og sønnen har tatt livet sitt. Dette er mennesker som ikke har noen offentlig stemme, men som lever under livsvilkår som også bør belyses og bli en del av den offentlige debatten. Norge var tidlig ute med å anerkjenne Kenya. Vi bidro med ulike former for utviklingsarbeid, mer eller mindre vellykket. I 1990 ble det diplomatisk brudd mellom Norge og Kenya på grunn av uenighet om menneskerettighetsspørsmål. I dag er forholdet mellom de to landene normalisert. Jacobsen pekte på det som etter hvert skulle bli budskapet fra mange kenyanere: viktigheten av samarbeid fremfor ren bistand. Likeverdighet er sentralt for å komme videre. Dette lar seg lett overføre til terapirommet. Hvordan sikre likeverdighet, hvordan hjelpe uten å frarøve stolthet, hvordan sikre gjensidighet, med andre ord: hvordan få til samhandling. Det er mål som er godt forankret innenfor en kognitiv terapitradisjon. PTSD. Significance, evaluation and treatment Atle Dyregrov tok utgangspunkt i bombingen av Holen skole på Laksevåg i Bergen 4. oktober Skolen ble truffet av bomber fra brittiske Lancasterbombefly under forsøket på å ødelegge den tyske ubåtbunkeren Bruno. Nærmere 200 ble drept, hvorav 61 barn. Mange av de overlevende barna sliter i dag som eldre mennesker med ettervirkninger i form av for eksempel å måtte ha lyset på om natten, skvettenhet for høye lyder og angstsymptomer. Dyre- grov pekte på at symptomene hos overlevende etter bombingen i Bergen er mye de samme han så hos traumatiserte mennesker i Uganda i Han peker således på det samme som Njenga: Lidelsen, konsekvensene og symptomene er mye de samme uansett hvem vi bor, og hjelpen som trengs i slike situasjoner er stort sett den samme. Erfaringene internasjonalt har bygget mye på lokalt forankrede nettverksrelaterte strategier, med utgangspunkt i skoler og gruppetilnærming. I Aftenposten fredag 18. mai ser jeg for øvrig at det fortsatt er sterke følelser knyttet til denne hendelsen, da tidligere deltager i Milorg, August Rathke, har anmeldt Vibeke Løkkeberg for æreskrenkelser i forbindelse med uttalelser hun er kommet med i anledning hendelsen. Hun mistet selv flere familiemedlemmer under bombingen. Traumebegrepet har vært omdiskutert. Noen har ment det var et vestlig fenomen. Denne debatten har hemmet utviklingen, men er nå i ferd med å ebbe ut. Traumer finnes i alle kulturer selv om de kan ha noe ulik utforming. De må derfor forstås i en kulturell kontekst. Bruk av spørreskjema på tvers av kulturer er ikke alltid like enkelt og gjør at det kan være vanskelig å sammenholde funn. Forståelsen av spørsmålene er ofte kulturelt betinget og det er vankelig å finne gode instrumenter for kartlegging på tvers av kulturer. Dyregrov gav en kort innføring i historien bak PTSD begrepet. Han viste videre til at enkelte hendelser, som tortur og voldtekt, gir økt sjanse for traume enn andre. Et tankekors var det å høre at torturister tidvis deltar på konferanser om PTSD for å bli bedre torturister! Det ble vist til at det er en noe høyere rate blant kvinner som får PTSD enn menn. Totalt er det ca 25% av alle som utsettes for et traume som utvikler PTSD. Av faktorer utenom selve traumet som virker inn er blant annet tidligere traumer, evne til psykologisk tilpasning, hvor livstruende situasjonen ble opplevd og grad av sosial støtte i etterkant. Det er høy komorbiditet med andre psykiske lidelser. Det å ha opplevd et traume vil ofte endre opplevd tilfredshet ved eget liv i etterkant. Det påvirker kognitive ressurser og evnen til å takle hverdagen. Behandling Dyregrov viste til fire trinn for intervensjoner for mennesker som har opplevd traumer. Det første er psykologisk førstehjelp gitt av 1.-linjen. Sentralt her er omsorg og grunnleggende informasjon til de som er rammet. Neste trinn er tilbud om oppfølging første uken og så en screening for å vurdere hvem som har behov for tiltak utover det grunnleggende. For de som utvikler symptomer på PTSD bør det tilbys traumefokusert behandling. Dyregrov viste så til erfaringer med ulike former for tiltak fra forskjellige land. Et spennende pro- Atle Dyregrov og Sobbie Mulindi 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Gladys Mwiti sjekt er utviklingen av Writing for Recovery Manual hvor det sentrale er å gi hendelser en kronologi gjennom å skrive dem ned. Fokus må være på de innerste følelsene og tankene i situasjonen, ikke bare hendelsen i seg selv. Etter at hendelsen er skrevet ned blir den lagt i en boks. Det siste har form som en rituell handling. Et annet eksempel var Memory Structuring Intervention som er rettet mot forebygging. Ofre ringes opp etter noen få dager. Man merker seg ord/beskrivelser som omhandler sensoriske og kroppslige symptomer. Også her fokuseres på opplevelse sammen med kronologisk gjenfortelling av selve hendelsen. Ulike former for eksponeringsterapi, kognitiv terapi og EMDR er de tilnærmingene som er best dokumentert med hensyn til effekt. Dyregrov understreket betydningen av en individuell tilpasning, og gikk gjennom en rekke forskjellige konkrete metoder som arbeid med påtrengende tanker, teknikker knyttet til søvnvansker, avspenning med mere. Traumatic Stress Resiliency: Nairobi USA Embassy Bombing of 1998 Clinical Psychologist, PhD Gladys Mwiti innledet med å si at det er for mange problemer og for få til å hjelpe. Det er behov for samarbeidpartnere knyttet til forskning og behandling. Selv jobbet hun opprinnelig som lærer men sluttet og utdannet seg til psykolog. Hun fikk ingen økonomisk støtte av myndighetene til utdannelsen, men levde av å selge grønnsaker og på det mannen tjente. Da hun hadde fullført utdannelsen i 1990 ville imidlertid myndighetene gjerne tilby henne arbeid. Hun har bred erfaring med traumearbeid og har vært involvert ved større katastrofer både i Rwanda og i forbindelse med bombingen av den amerikanske ambassaden. I forbindelse med denne gjorde hun bruk av erfaringene fra Rwanda hvor sentrale tiltak var psykoedukasjon, samtaler i grupper og sosial støtte. Hun gjorde også en studie etter bombingen av ambassaden hvor hun undersøkte 132 kvinner og 108 menn. Hun ønsket å se på omfanget av PTSD, forholdet mellom grad av eksponering for traumet og PTSD, samt å evaluere hvilken rolle sosial støtte og deltagelse i religiøse grupper hadde for utvikling PTSD. Alle som var utsatt for eksplosjonen viste symptomer på PTSD og symptomene var mer omfattende jo mer de var eksponert. Lav grad av sosial støtte synes å være en risikofaktor over tid. Mwiti fikk spørsmål om det ble gjort noen kartlegging av ofrene i Rwanda: Du stiller ikke spørsmål fra et spørreskjema når du er omgitt av døde og lemlestede mennesker og ditt eget hjerte er knust. En påminnelse om det gapet som skiller vår trygge virkelighet fra hennes opplevelser i Rwanda og som samtidig reiser spørsmål om hva som er anstendig og moralsk forsvarlig i vitenskapens tjeneste. Forskning på PTSD i Kenya Chairman of Department of Psychiatry, Kenyatta Hospital Caleb Othieno deltok også på konferansen for tre år siden. Han innledet med å gi en oversikt over resurssituasjonen i Kenya. Det er 75 psykiatere og få klinisk psykologer, 3 psykiatriske sosialarbeidere, og mange ikke praktiserende helsesøstre. Landet har 35 millioner mennesker. Før bombingen av den amerikanske ambassaden var det liten interesse for PTSD i Kenya. Denne hendelsen førte imidlertid til at en rekke utenlandske hjelpearbeidere kom for å bidra, noe som førte til økt fokus på PTSD som fenomen. Det har også vært en rekke større ulykker i Kenya før 1998, som eksplosjonen ved Hotel Norfolk i 1980, ferjekatastrofer, togulykker, mindre flystyrter, sammenraste bygninger samt tilbakevendende naturkatastrofer som tørke og oversvømmelse. Systematisk arbeid knyttet til PTSD har imidlertid ikke vært aktuelt i tilknytning til disse hendelsene. Othieno gav så en gjennomgang av studier knyttet til ulike hendelser som viste et høyt nivå av PTSD for alle utvalg som ble undersøkt. Han minnet samtidig om faren for å ignorere andre områder hvor det er behov for helsehjelp og at det er viktig med en helhetlig tenkning rundt dette. Senior lecturer ved Kenyatta Hospital Sobbie Mulindi redegjorde for erfaringene med flyulykken i Kenya Airways i 2000 hvor 169 omkom. Blant de som ledet kriseareidet var Mulindi og Njenga. Ulykken skjedde utenfor Kenya og det var derfor en stor utfordring å organisere hjelpearbeidet. De arbeidet både i forhold til flypersonalet og de pårørende. Et stort problem knyttet til denne ulykken var identifisering av de døde, da det manglet passasjerliste og mange av passasjerene ikke hadde gyldige legitimasjonspapirer. Pårørende måtte derfor prøve å identifisere sine egne blant de mange døde, noe som var en ekstra påkjenning fordi mange av likene var sterkt maltrakterte. Det skapte også store problemer at deler av flypersonalet i Kenya Airways ikke ville fly fordi årsaken til flyulykken var uklar. Blant reaksjonene til de etterlatte var alt fra sjokk, frykt og vantro til aktiv jakt på syndebukker, paranoide forestillinger, manglende appetitt og over tid økt alkoholmisbruk. Narrative Exposure Therapy Håkon Stenmark foreleste om Narrative Exposure Therapy (NET): Lessons learned from Uganda, Sri-Lanka and Norway. Grunntrekkene i modellen er å skape en historie med informasjon fra livet før hendelsen, selve traumet og det som skal skje i etterkant. Terapeuten skriver ned en kortversjon av hva klienten har fortalt i timen og starter neste time med å gjennomgå denne. I siste time signerer terapeut, pasient og eventuelt tolken den historien som er nedfelt. Denne kan senere eventuelt også brukes som dokumentasjon. Han redegjorde også for erfaringer med bruk av ritualer i form av et tau hvor en fester steiner for å markere negative hendelser og blomster for å symbolisere positive hendelser. En liten detalj er at enden på tauet skal være langt for å symbolisere fremtiden og mulighetene! Et godt eksempel på at det ikke er alt som er godt når enden er nær! Caleb Othieno Sobbie Mulindi Håkon Stenmark 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Ling Merete Kituyi Stenmark fortalte så om erfaringene med bruk av NET i tre land med ulike kulturer. Sentralt her har vært bruken av lokale resurser som for eksempel skole, og opplæring av lokale legfolk. Den oppløftende konklusjonen var at det er mulig å gjennomføre randomiserte kontrollerte studier på flyktninger, at NET er et egnet tilbud til traumatiserte i ulike sammenhenger og at NET har effekt når det gjøres av legfolk som har fått opplæring. Den profesjonelle hjelpearbeider Hvordan er det å være reisende i bistand? Vi snakker om de som arbeider i felten, ikke de som kjørere rundt i rød cabriolet! Dr. Ling Merete Kituyi som jobber for FN i Nairobi holdt et engasjert foredrag om det å være hjelpearbeider. På kort tid gav hun forsamlingen et bilde av hvordan det ser ut bak fasaden. Hun beskrev ulike typer kriser, gapet mellom behov og resurser, de umulige valgene man står overfor, den sorte humoren, språkkodene og den sosiale rangordningen. Det unormale blir normalt. På en direkte måte beskrev hun prisen man ofte betaler i form av å utvikle egne psykiske plager, skyldfølelse, rusmisbruk, seksuelle utskeielser og manglende evne til å mestre hverdagen og familien hjemme. Hun gikk langt i å beskrive hjelpearbeiderne som brikker i et større system hvor hjelp og støtte ikke alltid har vært i fokus, og hvor byråkratiet ofte er mer opptatt av seg selv enn de oppgavene som skal løses. De som klarer seg best er ofte hjelpere med lokal tilknytning. Man må ha evnen til å tolerere at ting ikke fungerer som de skal, ha evnen til hele tiden å skifte fokus og man bør ha et godt nettverk hjemme. Trauma recovery. Evidence based approach to the treatment of Traumas Chairman Kenya Psychiatric Association and President African Psychiatric Association, Frank Njenga, som også hadde et kort innlegg i starten av konferansen, avsluttet den internasjonale delen med et flammende innlegg hvor han understreket at det Kenya og Afrika trenger ikke er bistand men samarbeid. Han viste til hvilke oppfatninger som har vært rådende blant fagpersoner i kolonimaktene. Afrikanske frihetskjempere ble sett på som psykisk syke, og noen ganger innlagt i psykiatriske sykehus. The normal African is like a lobotomized European og The African seldom uses his cortex siterte Njenga og gav grelle eksempler på tidligere mishandling utført av kolonimaktene. Dette er et bakteppe han mente det er helt nødvendig å ha med seg dersom en skal forstå utviklingen i Afrika og den høye andelen av afrikanere som er traumatisert. Han pekte også på at dårlig psykisk helse er en faktor som bidrar til fattigdom! Men Njenga var optimist og så flere positive trekk ved utviklingen. Han mente Afrika er fremtidens kontinent. Dere i vesten har vansker med å pleie deres eldre og syke. Dere produserer mindre og mindre av egen mat. Vi tigger ikke, men inviterer til samarbeid: Africa is putting itself together, and if you don t want to corporate we will just roll over you. Klare ord fremført med et glimt i øyet. Jeg vet ikke om Njenga hadde kjennskap til forslaget som er fremmet her i Norge om å importere utdannede sykepleiere fra Malawi. Jeg fant det best ikke å spørre. MASAI MARA Slår du opp på bokstaven N for å finne Nairobi i Nordisk Conversations-Lexikcon trykket i 1861 blir du skuffet. Byen finnes ikke. Det skyldes ikke feil ved leksikonet men det faktum at Nairobi bare er ca 100 år gammel. Slår du derimot opp i Felix Shay sin artikkel Cairo to Cape Town, Overland. An Adventurous Journey of 135 Days, Made by an American Man and His Wife, Through the Length of the African Continent, trykket i The National Geographic Magazine i februar 1925 kan du lese følgende: Nairobi is the largest town in Central Africa, the seat of the british Government, very desirable situated, and rather pretends to be a city after the tropical design, though there is nothing tropical about Kenya Colony thereabouts. Som by har Nairobi utviklet seg raskt, også etter Veiene er imidlertid til å kjenne igjen: We left Nairobi at 7. a.m., in a little American made car, to cover som 75 miles, to where the lion has its haunts. One mile outside Nairobi the road degenerated into a wagon track across low lush meadows, simply soft mud. We got stuck innumerable times. We had to get out and push. We had three punctures skriver forfatteren om turen mot Masai-Mara. Deler av veien er fortsatt i en lignende forfatning. Fordelen er at det umuliggjør kjøring i høy hastighet. Bilulykker er, ved siden av AIDS, en svært vanlig dødsårsak i Kenya, noe dødsannonsene i avisene bar klart preg av. Veien ned mot Great-Rift Valley ble bygget av italienere. Dét er grunnen til at det finnes en liten katolsk kirke der og at en av suvenirbutikkene som ligger ved veien som bukter seg ned dalsiden bærer det italienskklingende navnet Milano Curio Shop. Synet av dalen gav en følelse av å komme hjem på mer en én måte. For de av oss som hadde vært der før var det et kjært gjensyn, men også for de andre deltakerne var dette som å komme hjem; det var i Rift Valley våre forfedre levde sine liv. Tidlig aften mandag 16. april, etter en hel dag på veien, ankom vi Mara Serena Lodge, beliggende 1.23 grader sør for Utsikt over Great Rift Valley. 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Frokost i det fri etter en vellykket ballongferd. ekvator, 35 grader øst for Greenwich og 1707 meter over havet. Et stykke før lodgen hadde vi blitt traktert med et velsmakende måltid i det fri. De første Thomspon gassellene var observert og i det fjerne tuslet en giraff hjem for kveldsmaten. Livet var levelig. Fagdelen i Masai Mara Del 2 av konferansen var forbeholdt den norske delegasjonen, og foregikk i sin helhet på Mara Serena Lodge. Det var lagt opp til foredrag hver dag fra , kun avbrutt av lunch. Kombinert med gamedrive hver morgen og ettermiddag ble det hektiske og lange dager med mange inntrykk. Meningen med det meningsløse Atle Dyregrov dro i gang denne delen av konferansen med det eksistensielle spørsmålet: «Er det mening i det meningsløse? Hvordan tenker mennesker om mening etter traumatiske hendelser?» De senere årene har det vært økende fokus på temaet. Dyregrov skrev en artikkel om dette i 1986 som bygget på foreldres tanker etter et barns død. Traumatiske hendelser fører til at den orden, sammenheng og struktur vi stort sett opplever i våre liv forstyrres. Livslinjen brytes, sentrale antagelser om oss selv og andre utfordres. Vi opplever at våre liv ikke lar seg kontrollere og mange mister meningen med tilværelsen. Mening kan beskrives som den kognitive representasjonen mennesker har av virkeligheten. Davis og medarbeidere definerer mening som det å kunne forklare hendelser på en slik måte at de passer med ens antagelser eller forståelse av hvordan ens sosiale verden er. Det vil si at hendelsen ikke motsier fundamentale antagelser om rettferdighet, orden og forutsigbarhet. Mening konstrueres vanligvis i samspill med andre, innenfor en sosial ramme. Familien er ofte sentral i denne sammenheng. Faktorer som utfordrer vår opplevelse av mening kan være tap av betydningsfulle andre etter mord, død som skyldes menneskelige feil, tap av indre identitet og det å ha få viktige livsroller. Forskning tyder på at de som klarer å skape seg en mening greier seg bedre enn de som ikke gjør det, men da en mening som innebærer at det kom noe godt ut av hendelsen. Men ikke alle søker etter mening og mange ser også ut til å mestre tapet uten noen dypere refleksjon. Det er forskjell på mening og forklaring. Den som ikke finner noen forklaring på det som skjedde synes å slite mer på sikt. Selv om det å oppleve at en vond hendelse kan ha mening på et annet plan, synes det å være vanskelig å forsere tempoet i en slik meningsdannelse. Realistisk tenkning blir ofte fremhevet som et gode, men en viss evne til fordreining av en ytre virkelighet i retning av det positive synes å være hensiktsmessig. Dyregrov viste til at flere studier har resultater som konkluderer med at positiv tenkning kan bidra til forlenget livsalder. Sterke reaksjoner rett i etterkant av traumet er forbundet med å slite mer på sikt. Derimot synes positive emosjoner å fungere som en buffer mot stress og er et viktig redskap for økt velvære. Skyldfølelse Skyld kan defineres som en ubehagelig følelse med ledsagende tro på at en skulle ha tenkt, følt eller handlet annerledes. Sett i et evolusjonsperspektiv er det viktig å kunne kjenne skyld fordi den får oss til å tenke gjennom hendelser. Det sikrer læring, bidrar til å utvide vårt mestringsrepertoar og er med på å regulere samspill mellom mennesker. Skyld er en søkemotor med læring som hovedhensikt. Når søket ikke slås av ender det imidlertid ofte med uhensiktsmessig grubling. Det at en føler mye skyld betyr ikke nødvendigvis at man har skyld Det er viktig å reflektere over etterpåklokskap. Det er en feilslutning at vi kan predikere på forhånd i alle situasjoner. Den handlingen vi gjorde i en gitt situasjon gav mening på det tidspunkt vi gjorde den. Handlinger må ses og forstås ut fra den konteksten de utøves, for eksempel under sterkt tidspress og uten sentral informasjon som er ervervet i ettertid. Det at andre klandrer en for hen- Mening konstrueres vanligvis i samspill med andre, innenfor en sosial ramme. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Kari Dyregrov Asle Hoffart delsen, at en har et nært forhold til andre som rammes, nærhet og involvering i hendelsen og at barn rammes kan virke forsterkende. Det er viktig å skille mellom reell skyld og innbilt skyld. Dyregrov snakket om terapeutiske strategier ved disse to formene. Sentrale elementer her var det å hjelpe mennesker til å utvikle mer fleksibel tenkning, bryte rigide tankebaner, bidra til perspektivtenkning og skape tankemessig kontroll over logikk som er følelsesdrevet. I dette arbeidet tar en blant annet i bruk tradisjonelle kognitive metoder sammen med andre teknikker, som ritualer og EMDR/TFT. Oppfølging av krisehendelser hva ønsker kriserammede Kari Dyregrov snakket i hovedsak om etterlatte etter dødsfall. Hun har blant annet jobbet med foreldre og søsken til barn som døde i krybbedød, begikk selvmord eller omkom i ulykker. Hun har sett på problemstillinger som foreldres opplevelser av behov for informasjon ved obduksjon, ungdommers erfaring med hjelpeapparatet, hvilke støtte ønsker unge etter selvmord, barn og unges behov når foreldre har kreft og sosiale nettverks erfaringer med å støtte etterlatte. Undersøkelsene viser mange felles trekk uavhengig av type traume. Manglende overskudd og reaksjonsforskjeller i familien gjør det ofte vanskelig å støtte hverandre. Mange (90%) ønsket i varierende grad hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet. Sentrale tilbakemeldinger fra de etterlatte til eksterne hjelpeinstanser kan sammenfattes slik: n Ta kontakt, tilby hjelp n Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig n Fordel dere, ikke kom alle på en gang n Vær der når hverdagen kommer n Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte n Hjelp oss til å ta kontakt med psykolog/andre faggrupper ved behov n Ikke glem andre utenfor nærmeste familie n Hjelp oss i kontakt med andre som har opplevd lignende n Gjenta tilbud og vær der så lenge vi trenger dere Hjelp i kriser er i utgangspunktet ikke spesialistoppgaver. Når terapeuter først trekkes inn er ungdommene klar på at de ønsker terapeuter som fokuserer på sentrale her og nå elementer som hvorfor, skyldfølelse, tristhet og andre vanlige reaksjoner. De ønsker respekt og tillit, og var opptatt av at kjemien må stemme. De ønsket en terapeut som kan feltet traumer. Prosjekt PTSD ved Angstavdelingen, Modum Bad Asle Hoffart foreleste om prosjekt PTSD ved Modum Bad. Han innledet med en kognitiv forståelse av PTSD. Lidelsen antas å opprettholdes av egenskaper ved traumeminner, uhensiktsmessige oppfatninger av traumet og konsekvensene av det og uhensiktsmessige mestringsforsøk. Traumehukommelse skiller seg fra vanlig hukommelse ved at den er spontan og ikke kan kontrolleres, den er klar, livlig og perseptuelle. Det er som om hendelsen skjer på ny her og nå. De samme følelsene som i den konkrete situasjonen aktiveres. Traumehukommelsen belaster kognitiv kapasitet og er selvtilstrekkelig ved at den ikke tar hensyn til annen informasjon og dermed blir urasjonell. PTSD kan behandles gjennom bearbeiding av traumeminner og bedring av mestringsevne. Målgruppe for prosjektet er mennesker utsatt for traumer i voksen alder og som er uten dissosiasjon. Programmet er delt inn i tre faser: Fase1 Fase 2 Fase 3 Stabilisering og sosialisering (Gruppe) Undervisning, rutiner (ikke minst søvn) Traumearbeid (Individuelt) Visualisering, lytting til opptak, atferdseksperimenter og åstedsbefaring Tilpasning til hensiktsmessig dagligliv Nettverksarbeid, hjemmeuke, pårørende, oppfølging videre, arbeidsliv m.m. Hoffart beskrev ulike metoder i arbeidet med PTSD og pekte blant annet på at fokusering på det å være i minnet til ubehaget går ned, ikke er til hjelp for alle, og ikke hjelper på skyldfølelse. Det er derfor utviklet en metode, Imagery Recripting and Reprocessing Therapy, for de som ikke profiterer på først nevnte tilnærming. Kognitiv terapi ved schizofreni Elisabeth Haug innledet en foredragsrekke med fokus på andre tema enn PTSD. Hennes tema var kognitiv terapi ved schizofreni med særlig fokus på betydning av selvforstyrrelser. Hun innledet med en generell beskrivelse av symptomutforming ved schizofreni for så å fokusere på selvforstyrrelser. Selvforstyrrelse er en global forstyrrelse av selvopplevelsen og er et kjernesymptom ved schizofreni. De bidrar til vrangforestillinger, og selvforstyrrelser er noe man mener skiller lidelser innen schizofrenispekteret fra andre lidelser, inkludert andre psykoselidelser. Man må derfor nyansere kognitiv terapi i forhold til schizofreni og andre psykoselidelser. Selvforstyrrelsen er fundamentale forstyrrelser i opplevelsen av seg selv og verden. Personen opplever ikke lenger seg selv som subjekt: Det er som om det ikke er meg som ser ut av øynene. Er andre meg når de gjør det samme som meg? Vedkommende må sjekke at han ikke er der lenger før han forlater huset m.m. Mange grubler over helt selvfølgelige ting. Nærhet blir skrem- Elisabeth Haug 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Bjarne Mikkelsen Ingvard Wilhelmsen mende fordi man er redd for å smelte sammen med de andre. Forstyrrelsene omfatter tanker, subjektivitet, kropp, grenser mot omverdenen og verdensanskuelse. Slike opplevelser kan bidra til vrangforestillinger og man kan tenke seg selvforstyrrelser som Aer i en tradisjonell ABC sekvens hvor B er vrangforestillinger. Haug gav så en beskrivelse av de sentrale elementene i kognitiv terapi ved psykoser som psykoedukasjon, sosial ferdighetstrening, mindfulness, og kognitiv terapi ved stemmer og vrangforestillinger. Mange av de sentrale elementene ved kognitiv terapi brukes også ved psykoser, men må tilpasses pasientens symptombilde. Organisasjon, ledelse og kognitiv terapi Bjarne Mikkelsen foreleste om bruk av kognitiv terapi innenfor organisasjon og ledelse. Kognitiv terapi kan bidra til forståelse og håndtering av ledelsesmessige og yrkesrelaterte utfordringer. Selv om det er begrenset med litteratur innen feltet som tar utgangspunkt i en ren kognitiv tilnærming er det mye litteratur som bygger på kognitive elementer uten å utgi seg for dette. Mikkelsen pekte på at det er viktig å utvikle den kognitive modellen slik at den blir enda bedre til å beskrive prosesser og fenomener i grupper og organisasjoner. Her vil det være fruktbar med en integrering med andre tilnærminger på organisasjonsfeltet, for eksempel kommunikasjonsteori og systemteori. Kognitiv terapi er i noen grad brukt i coaching, men det finnes ikke empiriske studier som dokumenterer effekt. Dette gjelder for øvrig coaching generelt, som per i dag er et område med lite kvalitetskontroll og med både seriøse og mindre seriøse aktører. Dette er også et område hvor kognitiv terapi kan ha noe å bidra med. Mikkelsen var også opptatt av at medarbeidersamtaler kunne struktureres med utgangspunkt i kognitiv terapi ved å for eksempel ta utgangspunkt i åpne spørsmål og nedadgående pil teknikk. Kognitive modeller bør også kunne brukes ved intervensjoner i forhold til konflikter og som et verktøy for selvledelse. Endringsfokus i terapi Ingvard Wilhelmsen snakket om hvordan vi skal klare å holde endringsfokus i terapien. Han belyste temaet med utgangspunkt i små historier fra egen praksis. Kun de som ønsker endring får gå hos ham. Han beskrev seg som en ganske styrende terapeut som fokuserer mye på metaperspektivet: Hvordan forholder du deg til tankene dine? Prinsippet er å reflektere sammen med pasienten på hva som opprettholder problemet. Angst og bekymring blir ofte sentrale tema, og da kan det for eksempel være aktuelt å diskutere forskjellen på ekte og tenkte katastrofer eller hvordan pasienten forholder seg til usikkerhet og det å ta avgjørelser under tvil. Forventninger til verden og livet kan også være et tema: Det er legitimt å ønske å bli likt, eller å vill leve, men du kan ikke kreve det. Dette er sentrale tema som Wilhelmsen ønsker å få på dagsorden alt i første time. Det å få en sprekk i grunnholdningen er viktig. Når fokus først er satt er det viktig at terapeuten holder fast på dette. Pasienter bekymrer seg sjelden for alt i hele verden. De fleste har spesialiserte seg. Hvor mye bekymrer pasienten seg? Hva er tema? Unger, helse, liv, død, arbeidsliv og sosiale relasjoner er tema som går igjen. Folk må få tid til å argumentere for hvorfor de holder på som de gjør. Det gir mye grunninformasjon i henhold til den kognitive terapi modellen. Jeg vil forberede meg på det verste kan pasienten si. Metaperspektivet her vil være å diskutere nytteverdien av dette. Det kan være nyttig å bekymre seg dersom det gjør oss bedre i stand til å takle en situasjon. Ofte tror pasienter at det er det de holder på med. Utforskende spørsmål her vil kunne være: Er bekymring alltid en god metode? Er det farlig å la være å bekymre seg? I løpet av foredraget ble det også pekt på at livet er urettferdig. Det skal vi være glade for sa Wilhelmsen, tenk om vi hadde fått som fortjent! Atferdseksperiment som metode Solfrid Raknes foreleste om atferdseksperimentet som metode. Hun tok spesielt utgangspunkt i sosial angst, men berørte også andre tilstander som tvangslidelser, anorexia og depresjon. Med utgangspunkt i egen praksis beskrev hun erfaringer med bruk av praktiske øvelser. Hun beskrev to typer atferdseksperimenter; observasjonseksperimenter og aktive eksperimenter. Eksperimenter kan gi oss nyttig informasjon for utforming av kasusformulering, for å teste ut negativ tanker og antagelser og for uttesting av mer adaptive tanker og holdninger. Ved sosial angst tok Raknes utgangspunkt i Wells og Clark sin modell, med fokus på eksperiment som kunne bidra til å nyansere pasientens bilde av seg selv i sosiale situasjoner. Hun beskrev en aktiv terapeutrolle, hvor for eksempel det å sammen med pasienten smøre seg inn med rød sminke før de begge gikk tur på byen for å se hvordan folk reagerte var en del av repertoaret. Ved bruk av atferdseksperimenter er det viktig at hensikten med eksperimentet er klart for pasienten, og at en har et predikert utfall. En må ta hensyn til bruk av trygghetssøkende strategier og forutse spesifikke problemer som kan oppstå. Eksperimentet må ha en vanskelighetsgrad som er tilpasset pasienten. Det er viktig å sette av tid til refleksjon i etterkant. Som terapeut må man ha forståelse for at eksperimenter kan være svært utfordrende for pasienten. En må vise empati, ha en god timing med hensyn til når eksperimenter introduseres, og samtidig være litt selger, sa Raknes. Solfrid Raknes 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Videregående seminar i kognitiv terapi Kenya 2007 Det gode liv Det faglige programmet var stramt, men det var heldigvis også satt av noe tid til å skue både dyr, natur og kultur. Vi fikk med oss både elefanter, løver, flodhester, bøfler, sebraer, giraffer, gaseller og mer til. Det var også lagt inn et kort besøk i en masailandsby. En av de mer spektakulære opplevelsene ved siden av dyrene var ballongferden over Masai Mara med oppstart rett før soloppgang. Governors Balloon Safaris LTD stod for ballonger og førere. Jeg var i samme kurv som Wilhelmsen og la merke til at han fulgte svært nøye med på sikkerhetsinstruksene. Jeg syntes også jeg så en bekymret mine hos ham da vi så vidt strøk over tretoppene, men jeg sa ingen ting. Det får være hans problem, tenkte jeg, at han ikke kan dele de tenkte katastrofene sine med andre. Han vet jo det ikke vil være mye støtte å få. Karen Blixen Den siste dagen i Nairobi var fridag. Den ble blant annet benyttet til er besøk på Karin Blixens kaffefarm. Jeg kunne ha skrevet mye om Blixen. Hun er på mange måter et eksempel på at livet må leves selv om det kan være traumatisk og at det er mulig å klare seg uten kriseterapeuter. Hennes egen far tok livet sitt da hun var barn, hun ble ikke gift med sin ungdoms store kjærlighet, hennes eksmann omkom i en bilulykke, hun fikk syfilis, kaffefarmen gikk konkurs og hennes store kjærlighet i voksen alder omkom i en flystyrt. Slikt kan ta knekken på den som har legning for depressiv tenkning. Karen Blixen klarte å skape stor kunst ut av det. Så hadde hun da også gjort seg sin tanker om hvordan en skal forholde seg til sin skjebne: Jeg tror Freud har gjort sin Tid stor Tjeneste ved at anerkende komplekser eller se dem i Øjne- ne, og derigennem at befri sig for meget Uro og Angst. Men jeg tror ogsaa at de, der kom efter ham, mange Gange har drevet hans Stræben for vidt, eller har misforstaaet den. Et Træs, en Plantes Rødder maa være dybt nede, i Muld og Mørke, - naar vi ikke trekker dem opp for at bese og undersøge dem, betyder det ikke at vi ikke anerkender dem, eller vil undervurdere eller undertrykke dem. Vi vet meget godt at de er Træets Livbetingelser, maaske den viktigste Del af det. Det er i Menneskers Natur og Tilværelse mange Ting, maaske de betydningsfuldeste deri, som kræver Mørke og som forlanger Ubemærkedhed for at vokse sundt. Takk til arrangørene En stor takk til Håkon Stenmark og Ingvard Wilhelmsen for planlegging og tilrettelegging. Stor takk også til de lokale arrangørene, ikke minst Teresa som bidro til at vi alle følte oss trygt ivaretatt. Den internasjonale delen av konferansen foregikk i Nairobi på kursstedet Lavington som Wilhelmsen har bygget opp sammen med sin kone. Et nydelig sted som satte en verdig ramme rundt denne delen av konferansen. Her ble det også holdt en konsert. Ved avslutning av seminaret i Masai Mara ble det diskutert om det var aktuelt å gjenta samlingen i Kenya. Med de prisene og det tette faglige programmet som lå til grunn for denne samlingen burde det la seg forsvare. Det planlegges således en ny samling i Kenya om tre år. n 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Mathare Victory School Tekst: Helge Søvdsnes foto: eirik fisnen Utviklingstrekk innen kognitiv terapi per Jostein Matre og Robert Jensen I Mathareslummens utkant ligger det en liten skole kalt Mathare Victory. Opprinnelig var det en bygning med to rom bygget av leire og trestokker. Skolen er en av mange lignende skoler i de enorme slumområdene i Nairobi hvor det bor millioner av mennesker. Etter det forrige besøket av den norske gruppen fra NFKT som holdt seminar i 2004, og hvor vi blant annet hadde en rundtur til skolen, ble det startet en støttegruppe som har vært helt vesentlig i oppbyggingen av det nye skolebygget og den daglige driften. Hva har så skjedd i de tre årene som har gått? Det er bygget et nytt åpent og luftig skolebygg. Det gamle mudderhuset er revet, og tre klasserom for de eldste elevene er bygget på tomten. Skolepulter, tavler og annet er produsert lokalt. Skolen er blitt ustyrt med kart og plansjer, skrivemateriell og bøker for elevene. I tillegg blir det ukentlig kjøpt inn maismel, salt, sukker og matolje, slik at barna får et måltid mat på skolen. Skolen har fått navnet Mathare Victory. Den er en enorm inspirasjon for både elevene og alle de frivillige som driver skolen, og betyr både en seier og et fremtidshåp for alle de unge. Og for en nasjon som strever hardt med å rydde opp etter 40 års vanstyre. Det er ingen offentlig støtte, og driften av skolen er helt avhengig av velvilje fra gode venner. n Ønsker du å bidra til fortsatt hjelp for å holde skolen i gang kan bidrag sendes til: MYSAs Venner Norge Bankgiro nr v/ Helge Søvdsnes P.O. Box 9, Sarit Centre Nairobi, Kenya Kognitiv terapi (KT) er en strukturert korttids terapiform. Endring av tanker og atferd, håndtering av egne følelser og kroppsfornemmelser, - det vil si endring av ens oppfatning av seg selv, andre og omgivelsene, står sentralt i det terapeutiske arbeidet (Beck 1967; Beck 1995 / 2006; Berge og Repål 2004; Oestrich 2000). Berge og Repål (2004) låner de treffende ordene: There is nothing either good or bad, - but thinking makes it so, fra Shakespeare sitt stykke Hamlet, for å uttrykke sentrale deler i den kognitive grunnlagsforståelsen. I terapi vektlegges tanker, følelser, atferd, kroppsfornemmelser og tidligere erfaringer noe forskjelllig avhengig av klientens tilstand (Perris 2006 a & b). Vår erfaring er at en helhetlig tilnærming, med fokus på de faktorene som til enhver tid kreves ut fra klientens tilstand, problembilde og erfaringer er nødvendig for å opprettholde framdrift og aktualitet i terapien. I dag anbefales kognitiv terapi for en rekke lidelser og problemer. Kognitiv terapi har således vist seg som en av metodene med best effekt for angst og depresjon hos barn og unge (Kazdin 2000; Ollendick, King & Chorpita 2006; Seligman 2005), for nedstemthet og depresjon hos voksne (Beck & Hollond 2004; Seligman 2004), for personlighetsforstyrrelser (Beck 1995/ 2006; Young 1999), for tvangstanker og tvangshandlinger (Kennair 2004) og for angst hos voksne (Barlow, Chorpita & Turovsky 1996; Beck & Hollond 2004). Forskning viser også lovende resultater ved bruk av Kognitiv Atferdsterapi (KAT) i behandlingsarbeid med psykose og med schizofreni (Bach & Hayes 2002; Barrowclough & Tarrier 1997; Chadwick & Trower 1996; Kingdon & Turkington 2005). Dialektisk Atferds Terapi (DAT) i arbeid med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse representerer en spennende videreutvikling og et viktig tilbud for utsatte personer med svært tung problematikk (Linehan 1987; Kåver & Nilsonne 2005). Parterapi og arbeid med familier er områder som i flere år har vært i utvikling og vekst og representerer i dag etablerte tilnærmingsmåter og nye muligheter innenfor fagområdet (Kazdin 2000; Dattilio & Jongsma 2000). I tillegg vinner kognitiv tilnærming stadig større terreng innenfor organisasjon, ledelse, veiledning og coaching (Kaufmann & Kaufmann 1996/ 2003; Oestrich & Johansen 2005; Neenan & Dryden 2005). «I dag reises, med rette, spørsmål om behandlingstilbud som gis er effektive...» Utviklingslinjer Kognitiv terapi og tilnærming fremstår dermed i dag som svært sammensatt. Kognitiv tilnærming brukes som vist i spesifikk behandling av spesifikke lidel- 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Utviklingstrekk innen kognitiv terapi Utviklingstrekk innen kognitiv terapi ser som angst, fobi og depresjon så vell som til god og positiv oppdragelsespraksis med egne barn og trening i oppmerksomt nærvær i en hektisk og travel hverdag. Dette er mellom annet resultater av at den opprinnelige kognitive tilnærmingen har gjennomgått flere dyptpløyende utviklingstrinn de siste 40 årene. Kognitiv Terapi (KT) ved Aron T. Beck (1967, 1985) og Rational Emotive Terapi (RET) ved Albert Ellis (1978) var et oppgjør med tradisjonell psykodynamisk terapi. Tidlige arbeid av Kelly og Wolpe, med Kellys arbeid om tankestrukturer, våre oppfatninger av hendelser via tankestrukturene og hva som må til for endre disse, og Wolpes modell for systematisk desensitivering og gradvis tilnærming ved behandling av angst, representerte initierende bidrag til KAT (McWilliams, S.A. 2004; Wolpe 1982). I dag oppfattes kognitiv terapi av de fleste som en integrativ terapiform styrt av en overordnet teoretisk modell. I kognitiv tilnærming inngår endring og utvikling av tanker, følelser og atferd som et sentralt fundament i terapi og styrkingsarbeid. Hovedfokus er her og nå og framover, med personens erfaringer og historie som viktig bakteppe. Dette var i sin tid et fundamentalt brudd med tradisjonell psykoanalytisk tilnærming, hvor fastfrosne traumer fra barndommen ble forsøkt bearbeidet ved retrospektive framgangsmåter. På tallet fulgte en sammensmeltning mellom kognitiv terapi og sosial læringsteori, senere benevnt som Kognitiv Atferds Modifikasjon KAM (Bandura 1969; Bandura 1986; Hayes 2006). Som et resultat av denne første sammensmeltningen mellom Kognitiv Atferds Modifikasjon og Kognitiv Atferds Terapi, også kalt den første kognitive revolusjonen, er det utviklet mange og ulike varianter av kognitiv terapi. Her til lands kjenner vi, etter 1997, overordnede behandlingstilnærminger som Multi Systemisk Terapi (MST) (Ogden 2002), Parent Management Therapy Oregon (PMT O) (Solholm, Askeland, Christiansen & Duckert 2005), Agression Replacement Training (ART) (Andreassen 2003), De Utrolige Årene (DUÅ) (Fossum & Mørch 2005) og for spesifikk mestring av angst, - for eksempel Mestrings katten Coping Cat (Kendall, Martinsen & Neumer 2006) Disse er i dag programorienterte framgangsmåter i arbeid med barn, unge og familier. I kjølevannet av denne utviklingen, mellom annet som resultater av anvendbarheten i KT, er det kommet en lang rekke selvhjelps- manualer og terapi beskrivelser som i dag er tilgjengelig for folk flest (Hagen & Gråwe 2006; www. ananke.no). Andre betydningsfulle felt påvirket av denne første integrasjonen finner vi innenfor organisasjonsteori og organisasjonsarbeid, med relasjonsledelse og målteori som viktige områder (Locke & Latham 1990; Bandura 1986; Yukl 2002). Et annet viktig bidrag er Positive psykologi. Arbeidene til Seligman (1990/ 2004) og Cshikszentmihalyi (1997/ 2005) representerer i dag et stort og vikreferanser n Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Oslo: Kommuneforlaget n Bandura, A. (1969). Principles of behaviour modification. New York: Holt, Rinehardt and Winston. n Bandura, A. (1986). Social Foundation of Thought & Action. A Social Cognitive Theory. New Jersey; Prentice Hall, Inc, Engelewood Cliffs. n Barrowclough, C. & Tarrier, N. (1997). Families of schizophrenic patients. Cognitive Behavioural Intervention. Stanley Thornes n Barlow, D.H., Chorpita, B.F. & Turovsky, J. (1996). Fear, panic, anxiety and disorders of emotion. I D.A. Hope (red). Nebraska symposium on motivation, vol. 43: Perspectives on Anxiety, Panic & Fear. Lincoln: The University of Nebraska Press, n Beck, A.T. (1967). Depression. Causes and Treatment. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. n Beck, A.T & Hollond, S.D. (2004). Cognitive and Cognitive Behavioral Therapies. I M.J. Lambert (red). Bergin and Garfield`s Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. Fifth edition. New York: Wiley. n Beck, J. (1995/ 2006). Kognitiv Terapi teori, udøvelse og refleksion. København: Akademisk Forlag n Berge, T. & Repål, A. (2004). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Bach, P. & Hayes, S.C. (2002). The Use of Acceptance and Commitment Therapy to Prevent the Re hospitalization of Psychotic Patients: A Randomized Controlled Trial. Journal of Consulting and clinical Psychology, Vol 70, No 5, s n Chadwick, P., Birchwood, M. & Trower, P. (1996): Cognitive Therapy for Delusions, Voices and Paranoia. Wiley n Crittenden, P. M. (2005). Attachment and cognitive psychotherapy. Gøteborg: ICCP, Invited address tig felt med sterk innflytelse på kognitiv tilnærming upenn.edu/publications.htm. Det andre store utviklingssteget dreier seg om en tilnærming mellom østlig og vestlig psykologi, hvor kognitiv og atferds orientert teori / terapi forenes og utvikles sammen med gammel tradisjonsrik zenbuddhistisk livspraksis og psykologi. Her står mellom annet arbeid med emosjonell ustabilitet, lav framtidsorientering, oppmerksomt nærvær (mindfulness) og akseptering sentralt (Hayes 2006; Hayes 2004; Kåver & Nilssonne 2005; Linehan 1987; Oestrich & Sumbundu 2005; og I fremtiden vil vi kanskje se en større innflytelse fra evolusjonspsykologi og skjemafokusert terapi. Den kognitive nevrovitenskapen gir verdifull kunnskap om menneskelige tankeprosesser og de biologiske strukturene som ligger til grunn for tankene våre (Kennair 2004). Den skjemafokuserte tilnærmingen gir oss verdifull kunnskap om hukommelses - systemet vårt og om det vi har lært gjennom vår tidlige tilknytting til viktige andre. Retningen er svært relevant for arbeid med mellom annet stemningslidelser og personlighetsforstyrrelser (Crittenden 2005; Perris 2006; Young 1999). Kritikken Kognitiv Atferds Terapi er her til lands møtt av mye kritikk. Oppfatningen av at kognitiv terapi og kognitiv atferds modifikasjon bare er skjemabasert, rigid, symptomfokusert (les overfladisk) og manualstyrt virksomhet har vært omfattende og hardnakket. Dette er etter vår oppfatning feil. I denne sammenhengen låner vi ordene til Phillip Kendall (2006) som påpeker at effektene ikke ligger i manualene, og samtidig oppmuntrer til fleksibilitet innenfor trofasthetens rammer. Dette forstår vi som at kognitiv terapi ikke kan utøves uten kritisk åndsnærværelse, varme, empati, anerkjennelse, gyldiggjøring og engasjement hos terapeuten. Orlinsky, Rønnestad & Willutzki (2004) understreker at: Effective Psychotherapy is clearly more than a set of tecchnical procedures, but it is also more than a warm supportive relationship. Both the common factors of relationship and specific theraputic interventions have an impact on outcome. (s. 363). Ved ensidig fokus på enten teknikk eller relasjon risikerer utøvelsen å bli enten en mekanisk øvelse uten den klokskap, varme og relasjonell tiltro som trengs for at endring skal kunne finne sted eller bare et vanlig godt og nært forhold uten noe endringsfokus. Etter vår mening er det derfor en feiloppfatning at kognitiv tilnærming ikke legger vekt på relasjonen. En kvalitativ god relasjon mellom klient og terapeut er en forutsetning for et godt terapeutisk forløp. Lambert (1992) påpekte at kartlegging, håp og tro, metode og teknikk og relasjon alle utgjør virksomme elementer i terapi. Vi vil i denne sammenhengen hevde at arbeidet n Dattilio, F.M. & Jongsma, A.E. (2000). The family Treatment Planner. New York: John Wileys & Sons, Inc n Ellis, A. (1978). Brief Psycotherapy. Medical and health Practice. N.Y: Springer n Fossum, S. og W.T. Mørch, De utrolige årene empirisk dokumentert og manualisert behandling av atferdsforstyrrelser hos små barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, n Hagen, R. & Gråwe, R,W. (2006). Mestring av depresjon. På vei til et bedre liv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. n Hayes, S. (2004). Acceptance and Commitment Therapy and The New behavior Therapies: Mindfulness, Acceptance and Relationship. I S. Hayes, V.M. Follette & M. Linehan (red). Mindfulness and Acceptance. Expanding the Cognitive Behavioral tradition. New York: The Guillford Press. n Hayes, S. (2006). Get Out of Your Mind & Into Your Life. The new Acceptance & Commitment Therapy. Oakland: New Harbinger Publication, Inc. n Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (1996 / 2003). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget n Kazdin, A. (2000). Psychotherapy for Children and Adolescents. Directions for Research and Practice. New York: Oxford University Press. n Kendall, P. C. (2006). Guiding Theory for Therapy with children and Adolescents. I P. C. Kendall (red). Child and Adolecent Therapy. Cognitive behavioral procedures. New York: Guilford Press. n Kendall, P.C., Martinsen, K.D & Neumer, S-P. (2006). Mestringskatten (Coping Cat). Kognitiv atferdsterapi for barn med angst. Terapeutmanual. Oslo: Universitetsforlaget. n Kennair, L.E. Ottesen. (2004). Evolusjonspsykologi. En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. n Kennair, L.E. Ottesen. (2004). 128 sider om TVANGSTANKER. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. 24 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Utviklingstrekk innen kognitiv terapi Utviklingstrekk innen kognitiv terapi n Kingdon, D. J. & Turkington, D. (2005): Cognitive Therapy of Schizophrenia. Guides to Individualized Evidence-based Treatment. London: Guilford Press n Kjøs, P. (2007). Klassepsykologi. Tidsskift for Norsk Psykologi, (44) nr.1, s n Kjøs, P. (2007). n Kåver, A. & Nilsonne, Å. (2005). Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Lambert, M.J (1992). Implications of outsome research for psychotherapy integration. I Norcross, J.C. & Goldstein, M.R. (Eds.) The Handbook of Psychotherapy Integration. New York: Basic Books. n Lambert, M.J., Garfield, S.L, & Bergin, A.E. (2004). Overview, Trends, and Future Issues. I M.J. Lambert (Ed.). Bergin And Garfield`s Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. Fifth edition. New York; John Wley & Sons. n Linehan, M. (1987). Dialectical Behavioral Therapy: A Cognitive Behavioral Approach To Parasuicide. Journal of Personality Disorders 1 (4), n Locke, E. A. & Latham, G.P. (1990) A theory of Goal setting & Task performance. N. J: Englewood Cliffs, Prentice - Hall. n McWilliams, S.A (2004). On further reflection. Personal Construct Theory & Practice, 1, 1-7, 2004 n Matre, P.J, Bragvin, U., Jensen, R., Midtskogen, B. (2005). Lokal praksisutvikling universell nytte? Tidsskriftet Norges Barnevern (3), s n Neenan, M. & Dryden, W. (2005). Livscoaching. Tenk annerledes, Lev Bedre. Sanviken Innovative as. n Oestrich, I.H. (2000). Tankens kraft. Kognitiv Terapi I Klinisk Praksis. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. n Oestrich, I. & Sumbundu, A. (2005). Livskraft. hvordan du kan bruge den positive psykologi. København: PsykiatriFondens Forlag. med kollaborativ empiri bidrar til god kartlegging. Målarbeidet og hjemmearbeid med fokus på mestring inndelt i mindre oppgaver bidrar til håp og tro. Psykoedukasjon og arbeidet med å gjøre klienten i stand til å fungere som sin egen terapeut bidrar til klarhet og involvering i arbeidsmåte og økt råderett i forhold til metoder og teknikker. Hovedfokuset er ikke på hva som skjer i relasjonen der og da i timen, - kjent fra noen terapiformer, - selv om det også fokuseres. Fokus er på det som faktisk foregår i naturlige settinger klienten til en hver tid befinner seg i. Dette fokuset oppfatter vi som fremmende for generalisering og mestring både i og utenfor terapirommet. Lambert, Garfield & Bergin (2004) oppsummerer dette ved å minne oss om at: Clients are not inert objects or diagnostic categories on whom techniques are administered. They are not dependent variables on which independent variables operate. As Bandura (1986) has so clearly shown, people are agentive beings who are effective forces in the complex of causal events (s 814). Noen konsekvenser for det psykososiale hjelpefeltet Det har etter vår oppfatning skjedd en betydelig utvikling innenfor behandling og omsorgsarbeid de siste årene. Fram til midten av 90 tallet sto den psykoanalytiske - psykodynamiske tradisjonen svært sterkt i Norge. Dette til tross for at flere psykoanalytiske terapiformer for mange tilstander hadde liten eller ingen effekt (Falkum & Reichborn 2000). Norsk omsorgs- og behandlingsarbeid fikk, med få unntak, lov å fortsette de tradisjonelle terapiformene med myndighetenes velsignelse. I arbeidet med barn, unge, voksne, par og familier har KT og KAT etter hvert fått stadig større plass. I dag reises, med rette, spørsmål om behandlingstilbud som gis er effektive, om behandlingen tar for lang tid, om det koster for mye og om det finnes bedre alternativer. I beste sendetid presenterte nylig NRK - Lørdagsrevyen sine funn. Ventelistene hos psykologer med avtale er i 2007 fortsatt uendelige, behandling tar ofte tre - fire år, terskelen er høy for å komme i gang med terapi og nytegninger på ventelister avvises. Det vises til at å starte i terapi er en krevende operasjon tilpasset fåtallets hverdagsliv. I realiteten opplever vi dermed en forskjellspsykologi basert på hvem som kan betale godt for seg og hvem som ikke kan (Kjøs 2007). I løpet av tallet beveget det norske psykososiale fagfeltet seg over i eklektisismens område. Virksomheter innen det norske behandlings og omsorgsfeltet proklamerte i denne perioden tilslutning til mange teoretiske retninger og påstod at de brukte alle. I basisskriv fra virksomheter på den tiden er listene over teoretisk tilknytting for egen utøvd praksis og grunnlagsforståelse lange som jule handlelister. I dag er websidene fra noenlunde de samme utøverne, fulle at beskrivelser som slutter seg til kognitiv terapi og kognitiv atferds modifikasjon. Det er nærmest gått folkesport i å uttale tre bokstavsforkortninger, som for eksempel MST, ART, PMT O, DUÅ med flere, og nikke anerkjennende når andre uttrykker det samme. Alle er på nikk med, og innforstått med det meste. Dette er en interessant utvikling. Vi mener vi trenger disse måtene å hjelpe folk på. Likevel stiller vi spørsmål ved hvor raskt det hele har gått og om det er mulig å snu et helt felts kompetanse og utøvelse på så kort tid? Vi undrer oss dermed på om det som skrives og uttales, faktisk er i samsvar med det som tilbys og utøves (Se også Matre, Jensen, Bragvin og Midtskogen 2005). Økt kommersialisering I løpet av de siste årene har vi således sett en markert endring innenfor behandlings- og omsorgsfeltet. I kjølevannet av dette øker kommersialiseringen av framtidige hjelpe-, omsorgs- og terapitjenester. Spesielt gjenspeiles dette innenfor barnevernfeltet hvor stadig flere områder settes ut på anbud for å sikre best mulig kvalitet til beste pris. Dette inkluderer kognitiv atferds terapi med de utfordringene dette gir for fagområdet. KAT trengs og må være lettilgjengelig for alle med behov for støtte, styrking og økt innsikt og forståelse. Kognitiv tilnærming møter stadig nye og større utfordringer. For mange er hverdagen mer kompleks, uoversiktlig og utfordrende. Dette legger grobunn for opplevelse av manglende kontroll og forutsigbarhet med følger som oppgitthet, nedstemthet, sinne og angst. Det er knapphet på tid, noe som bidrar til opplevelse av manglende sammenheng og hastverk. Tenkemåter og vaner må forandres, håp må støttes og muligheter finnes mellom annet ved å bruke KAT på flere nivå. Arbeid med KAT utgjør dermed en dobbeltsidig utfordring: På den ene siden en kommersiell mulighet; på den andre siden aktivt arbeid på flere nivå for å gjøre vår felles verden til et bedre sted å leve i. Slik vi ser det har kognitiv atferdsterapi et særlig ansvar for å bidra til hjelp der symptomene er tyngst og mest smertefulle, å bidra til folkeopplysning hvor det trengs mest, og ikke minst å forbli en konsistent og kvalitetssikret arbeidsmåte. n n Oestrich, I.H., & Johansen, F. (2005). Kognitiv Coaching. Dansk Psykologisk Forlag n Ogden, T. (2002). Multisystemisk behandling av atferdsproblemer, - teori og forskningsgrunnlag. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2 (2); n Ollendick, T., King, N. & Chorpita, B. F. (2006). Empirical supported treatments for children and adolescents. I P. C. Kendall (red). Child and Adolescent Therapy. Cognitive behavioral procedures. New York: Guilford Press. n Orlinsky, D.E., Rønnestad, M.H., & Willutzki, U. (2004). Fifty years of Psychotherapy. Process Outcome Research: Continuity and change. I M.J. Lambert (Ed.). Bergin And Garfield`s Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. Fifth edition. New York; John Wley & Sons. n Perris, P. (2006 a). En ny dag gryr i den kognitiva terapins tredgård. Sokraten, 3. n Perris, P. (2006 b). Skjemafokuserad KBT och minnessystem. Sokraten, 4. n Reichborn-Kjennerud, T. & Falkum, E. (2000). Grunnlaget for psykiatrisk behandling - fra tro til vitenskap. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. 120: n Seligman, M.E.P. (2002/ 2004). Lykkens psykologi. Ny psykologi sætter fokus på dine fortrin. København: Aschehoug. n Seligman, M.E.P. (1998/ 2005). Optimistisk tenking. Fra negativitet til positivitet. Oslo: WEM3 as. n Solholm, R., Askeland, E., Christiansen, T., og Duckert, M. (2005). Parent Management Training Oregon modellen. Teori, behandlingsprogram og implementering i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, n Wolpe, J. (1982). The practice of behavioral therapy (3rd ed.). New York: Pergamon Press. n Young, J.E. (1999). Cognitive therapy for personality disorders: A schema focused approach. Sarasota FL: Professional Resource Press. n Yukl, G. (1989/ 2002). Leadership in organisations. NJ: Prentice Hall, Inc. 26 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 METAFORSPALTEN Kan skje Øystein Elgen Metaforspalten Kanskje går det bra. Det kan skje. Kanskje har redaktøren nettopp bestemt at metaforspalten skal gå ut. Kanskje blir det ikke utgitt flere tidsskrift for KT, kanskje har en annen sendt inn i stedet for meg så gjør det ikke noe om jeg var sen med å levere til han Repål. Det kan jo skje. I den grå og hvite massen mellom ørene mine flyr de små strømmer hit og dit; prøver å komme unna virkeligheten, finne sine egne håpefulle sannheter. Og jeg som har hatt så dyktige lærere i kognitiv terapi, jeg burde visst bedre. Stol ikke på tankene dine, sier han professoren som gir oss av kongens visdom. Finn sannheten. Ok. Jeg får sende noen ord til redaktøren. Handler det om de små (og en sjelden gang store) utfordringer til å mestre hverdagen? Hvor mye styres jeg av det kan skje tankene? Hva tenker og føler jeg? Er det fantasi (dag)drømmer realiteter sannheter? Ja takk, je tar hele hurven. Er det noen andre som har lest om at de elektriske hjernebanene fungerer slik? For tiden er denne kombinasjonen blitt til hardt arbeid. Ut fra en langvarig drøm inne i hjerterota, og en telefon jeg fikk en travel dag på akuttposten på Sandviken, fra en som sa I have a dream, er det skapt et prosjekt. Et prosjekt der vi kombinerer visjoner, drømmer og realiteter (tror vi da). Målet er et nytt tilbud i helse-norge, for forebygging og behandling av psykiske lidelser med fokus på økt mestring. De fleste kjenner til at når drømmen er sterk, kan det føre til utholdende arbeid; en kombinasjon som er helt nødvendighet for å få til noe nytt. Slik vokser prosjekt Senter for Livsmestring sakte men sikkert. Mye er fortsatt bare drømmer, for eksempel detaljen om hvor pengene til driften skal komme fra, men noe er blitt realitet. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem står bak. En flott eiendom på 3000 m2 + 6 eneboliger i vakre Jølster er kjøpt, og ombygges i disse dager til å inneholde 24 moderne gjeste/pasienttrom, gymsal, kultursal, kreative rom, fysioterapiavd, hvilerom, Samtidig lages de faglige tilbudene som skal brukes, med utgangspunkt i god norsk psykiatrisk/psykologisk og tverrfaglig praksis, relevant forskning og kreativ nytenkning. (Ta kontakt hvis du kanskje vil være med å bidra i det tverrfaglige teamet som nå bygges opp for å utvikle og utprøve tilbudene). Realiteten er at for hver av årets 365 dager blir 20 nye enkeltpersoner uføre av psykisk lidelse, og omtrent like mange med muskel/skjelettlidelse (som de formelle årsaker). Hva med den enkeltes og relasjonenes lidelse, hvordan måles det? Realiteten er at psykiske lidelser koster samfunnet 100 mrd. kr årlig, med depresjon som en suveren ener. Beløpet fordeles i 3 hovedgrupper: verdi av tapt produksjon som desidert høyest, deretter trygdeytelser, og med be- handlingskostnader som minste gruppe. Mange av oss kjenner mennesker som er døv og blind og sitter i rullestol, og trives med livet. Noen har egenerfaring med vinterens influensa, hvor tanken om at livet ikke er verdt å leve streifet i feberbygene. Uttrykket det er ikke bare hvordan du har det, men hvordan du tar det, er meget relevant, for den enkeltes helse og livskvalitet, for kvaliteten i de nære relasjoner, for ytelsen og miljøet på arbeidsplassen og for økonomien i fellesskapet Norge. Senter for Livsmestring skal hjelpe mennesker til å få innsikt i sine leveregler, sine tanker, følelser, erfaringer og egne ressurser, og utvikle den gode balanse mellom drømmene og realitetene. Målet er at mange skal bli bra av lidelsene, eller lære å mestre livets fasetter med lidelsene. Lakkmustesten på om en metode er bra kan i mange tilfeller være om behandleren selv har nytte av den. Klarer jeg å anvende det jeg har lært om kognitiv terapi til å mestre egne bekymringstanker og usikkerhet? Hjelper metoden meg selv til å tenke positivt og løsningsfokusert i en hektisk og noen ganger vanskelig hverdag? Jeg tror det. Fra drøm til virkelighet for Senter for Livsmestring? Det kan skje. Men først kommer sommeren! Stafettpinnen rekkes til den meget tale- og skriveføre professoren Ingvard Wilhelmsen, som nå lar Hypokonderklinikken gå i kompaniskap med Senter for Livsmestring i Bergen. En stor takk til Ingvard. Det kan skje at det nå blir ekstra liv i leiren. n «I have a dream...» 28 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

16 Lederen har ordet Lederen har ordet Egil W. Martinsen Hvilke fagpersoner har i størst grad påvirket din egen praksis? Spørsmålet i overskriften ble stilt til behandlere fra ulike profesjoner i USA, og er en oppfølging av en undersøkelse som ble gjennomført for 25 år siden. I undersøkelsen som er gjengitt i marsnummeret av Psychotherapy Networker, besvarte drøyt spørsmålene. Det er ikke oppgitt hvor stor prosent dette utgjør av dem som ble spurt. Sosialarbeidere (34.7 %), rådgivere (21.1%) og psykologer (16.6%) utgjorde de yrkesgruppene som var best representert. De fleste hadde fullført sin utdanning etter Teoretisk orientering Under 5 % beskrev seg selv som purister som bare benyttet én modell for terapi. De resterende 95 % benyttet flere terapiformer. Den mest anvendte teoretiske tilnærmingen var kognitiv terapi, som ble benyttet av 68.7 %. Den nest mest anvendte tilnærming var familieterapi/systemteori, som 49.8 % benyttet. Mindfulness terapi ble brukt av 41, 1 %, mens psykodynamisk/psykoanalytisk terapi kom på 4. plass med 35.4 %. Kun 0.5 % beskrev seg som rene psykodynamikere. Drøyt 30 % benyttet Carl Rogers klientsentrerte, humanistiske tilnærming, mens bare én person beskriver seg som ren rogerianer. Hvilke fagfolk har hatt størst innflytelse? De ti som kom på toppen av lista var/er alle særpregede og originale, med en unik og overbevisende visjon. De var/er dyktige på et eller flere områder, som forskere, originale teoretikere, gode forfattere, karismatiske forelesere eller glitrende klinikere, men det som først og fremst skiller dem ut er deres dype overbevisning, ustoppelige energi og evne til å inspirere andre. Ti på topp listen har følgende rekkefølge. 1. Carl Rogers 2. Aaron Beck 3. Salvador Minuchin 4. Irvin Yalom 5. Virginia Satir 6. Albert Ellis 7. Murray Bowen 8. Carl Jung 9. Milton Ericsson 10. John Gottman De fleste av disse er godt kjent også i Norge. Carl Rogers er opphavsmannen til den klientsentrerte, ikke dirigerende, humanistiske psykologi, basert på reflekterende lytting. Aaron Beck er godt kjent av leserne av dette tidsskrift, som den viktigste grunnlegger av kognitiv terapi. Salvador Minuchin hadde jødiske røtter og vokste opp i Buenos Aires. I likhet med Aaron Beck var han også lege og psykoanalytiker, og er en av de viktigste grunnleggerne av familieterapi-tradisjonen. Irvin Yalom er gruppeanalytiker, og hans bestselger om gruppeterapi har vært solgt i mer enn eksemplarer. Han er også en svært kjent skjønnlitterær forfatter, og er en av dem som har bidratt til utvikling av eksistensiell psykoterapi. Virginia Satir har vært en viktig person innen utvikling av familieterapi. Albert Ellis utviklet kognitiv terapi parallelt med Aaron Beck, og mener selv at han var forut for Beck. Hans spesielle form for kognitiv terapi kalles rational emotive cognitive therapy. Han har imidlertid ikke hatt tilnærmelsevis samme innflytelse som Beck. Murray Bowen var ukjent for meg, før jeg leste denne artikkelen, men han er også en av grunnleggerne av familieterapi-tradisjonen. Carl Jung er den eneste av de gamle psykoanalytikere på listen. Milton Erickson var en karismatisk behandler, og benyttet seg blant annet av hypnose, mens Gottman har vært en viktig person i utvikling av parterapi. De to som er øverst på listen er Carl Rogers og Aaron Beck. Førstnevnte kan betegnes som opphavsmannen til å systematisere de uspesifikke fellesfaktorene i terapi, mens sistnevnte er den som har bidratt sterkest til å utvikle spesifikke, målrettede behandlingsformer. «Den gode behandling trenger også en teori...» 30 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

17 Lederen har ordet Carl Rogers I dag har de fleste terapeuter en rogeriansk stil, uavhengig av teoretiske orientering. Hovedelementene i Rogers sin tilnærming er en ikke dirigerende, ubetinget positiv holdning overfor pasientene. Total empati ble kommunisert til pasientene, og idealet for terapeuten var å være autentisk, genuin og ekte. Disse ideene er ikke hans oppdagelser, men han har systematisert og oppsummert dem. Fellesfaktorene støtte, empatisk forståelse, positiv holdning, ekthet og evnen til å etablere en terapeutisk allianse med pasientene har vært fokus for psykoterapiforskningen har vært opptatt av; er viktige for alle terapeuter uansett teoretisk orientering. Carl Rogers visste dette intuitivt, og han har beskrevet det lenge før moderne psykoterapiforskning har bekreftet hans beskrivelser.. Aron Beck Han var utdannet lege. Han var spesialist i psykiatri og psykoanalytiker. Han var også forsker, og historien sier at han kom på ideen til kognitiv terapi i forbindelse med et forskningsprosjekt på 1960-tallet. Han skulle undersøke datidens mest anerkjente forklaring på depresjon, nemlig Karl Abrahams hypotese om at depresjon skyldes at aggresjon vendes innover. For å undersøke dette snakket Aaron Beck med en rekke deprimerte personer. Han fant ikke så mye som bekreftet Karl Abrahams hypotese, derimot ble han slått av at pasientene tenkte så spesielt. De tenkte negativt om seg selv, om andre mennesker og om framtida. Dette er seinere kalt Becks depressive triade, og er utgangspunkt for utvikling av kognitiv terapi. Fra den spede begynnelsen har kognitiv terapi hatt en nærmest eksplosiv utvikling. Det er utviklet kognitive modeller for de fleste psykiske lidelser, og kognitiv terapi regnes som den psykoterapeutiske metoden som har utviklet de mest effektive strategiene for endring. Det er den best vitenskapelig dokumenterte og mest utbredte form for psykoterapi, både i USA og i Europa. Spesifikke og uspesifikke faktorer Etter min mening er funnene fra denne undersøkelsen interessante og oppmuntrende. De to som har hatt størst innflytelse er hovedeksponenter for henholdsvis de spesifikke og uspesifikke faktorene i terapi. I mine øyne blir dette en god miks. Terapeutens evne til empati og til å bidra til å skape en bærende terapeutisk relasjon er en nødvendig forutsetning for terapi. Men det er ikke tilstrekkelig. Den gode behandler trenger også en teori for å forklare hva som opprettholder psykiske lidelser, og kunnskap om hvilke metoder som er mest hensiktsmessige for å hjelpe pasienter til endring. Her er kognitiv terapi det beste tilbudet på markedet i dag. n Norsk Forening for Kognitiv Terapi: Professor Paul Chadwick Person-Based Cognitive Therapy for Distressing Psychosis (a 2 day workshop) Sted: Trondheim, NTNU, Dragvoll september 2007 The workshop will cover the main developments in Person-Based Cognitive Therapy (PBCT) for Distressing Psychosis: greater focus on a person-centred relationship a new approach to case formulation integration of mindfulness greater emphasis on positive and negative self-schemata and self-acceptance the emergence of metacognition as a central concept. There will be a strong focus on mindfulness and psychosis, and on a two chair method for working with schemata and self-acceptance. Learning methods will include teaching, role-plays and CDs of clients (perhaps minutes of CDs over the 2 days). The process will be collaborative and interactive. Key reference Paul Chadwick (2006). Person-Based Cognitive Therapy for Distressing Psychosis. Wiley. Pris for workshop (inkludert lunsj begge dager): 1500 kroner Påmelding til NFKT: (merk Paul Chadwick) Det er kun 35 plasser ledige på denne 2 dagers workshopen. Eventuelle spørsmål angående workshopen kan rettes til 32 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

18 Inspirasjonskonferansen november 2007 Arrangør: Norsk Forening for Kognitiv Terapi Sted: Clarion Hotel Gardermoen Velkommen tl workshop v. Jeffrey E. Young SCHEMA THERAPY FOR COUPLES Tid: september 2007 Sted: Statens Hus, Trondheim Arr: St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Torsdag 1. november Cognitive Therapy for Anxiety V/David M. Clark, professor i psykologi ved The Institute of Psychiatry, Kings College London og Leder for Centre for Anxiety Disorders and Trauma, Maudsley Hospital, London Lunsj Workshop 1: Cognitive Therapy for Social Anxiety Disorder v/david M. Clark Workshop 2: CBT in Bipolar Disorder, application in patients with varying severity of the illness v/jan Scott, Professor of Psychological Treatments Research, Institute of Psychiatry, London and Consultant Psychiatrist, Newcastle East CMHT, Newcastle upon Tyne, UK Workshop 3: Grunnleggende Kognitiv Terapi: Prinsipper og anvendelse v/professor dr.philos. Hans M. Nordahl, Psykologisk Institutt, NTNU, Trondheim Workshop 4: OCD: tvangssyndrom, tvilsyken og psykiatriens kameleon v/overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Bodil Solberg, hovedveileder ved CBTutdanningen ved Regionsenteret i Oslo og overlege ved ABUP i Tvedestrand Slutt Årsmøte i Norsk Forening for Kognitiv Terapi Festmiddag m/underholdning Fredag 2. november Cognitive Behaviour Therapy in Bipolar Disorders v/jan Scott, Professor of Psychological Treatments Research, Institute of Psychiatry, London and Consultant Psychiatrist, Newcastle East CMHT, Newcastle upon Tyne, UK lunsj Workshop 1: Cognitive Therapy for PTSD v/david M. Clark. Workshop 2: Kognitiv psykoterapi ved personlighetsforstyrrelser v/professor dr.philos. Hans M. Nordahl, Psykologisk Institutt, NTNU, Trondheim Workshop 3: FRIENDS programmet Kognitiv atferdsterapi for barn og ungdom med angst i gruppeformat v/psykolog Jon Fauskanger Bjåstad, Angstprosjektet/Innovest Workshop 4: Forskning. Korte innlegg fra pågående norske prosjekter slutt Praktiske opplysninger Det er søkt om godkjenning av konferansen hos de ulike fagforbund som tellende for ulike spesialiteter for leger, psykologer, fysioterapeuter og sykepleiere. Pris: Hele konferansen kr (medlem NFKT kr ) 1 dag kr (medlem NFKT kr ) Festmiddag kr. 475 Påmeldingsskjema og mer utfyllende program blir tilsendt ved henvendelse til: Norsk Forening for Kognitiv Terapi, tlf , fax e-post: Påmeldingsskjema og programoversikt finner du også på vår internettside: Bindende påmeldingsfrist: 14. september 2007 Schema Therapy for Couples Transform Tough Couples Through Schema Therapy with Jeffrey Young, PH.D. Schema Therapy (ST) is a new, integrative couples therapy blending cognitive-behavioral therapy with psychodynamic attachment and emotion-focused treatments. This intensive workshop will teach participants to apply the innovative strategies of Schema Therapy to difficult couples cases. Unlike most models of couples work that emphasize generic skills training, ST concentrates on the active identification and resolution of core clashes, unique to each couple, that operate at a deeper, schema level. The schema therapist assumes that most difficult couples are in trouble because of basic clashes in the schemas and coping modes of the partners. These clashes are partly the result of schema chemistry, which originally draws the partners together, but later turns them against each other. Patients learn strategies for healing their partner s schemas, as well as their own, through a combination of couples work and individual therapy sessions. Eventually the schema clashes become infrequent and short-lived, so the partners can concentrate on building a reservoir of positive, healing experiences together. Participants will learn: the schema therapy conceptual model; how to identify the core clashes in a couple; to link these clashes with each partner s unique schemas and coping modes; to teach partners strategies for recognizing, accepting, and de-activating both their own and their partner s schemas; strategies to help resistant couples resolve core schema clashes; how to use special questionnaires and assessment methods for complex, difficult cases; and to help couples move from dysfunctional angry and detached modes to more healthy, vulnerable modes. The format of the workshop will include lectures, videotaped segments of actual couples that demonstrate specific strategies, and question-and-answer periods. Participants will receive an extensive packet of handouts, including forms and worksheets that are essential to the treatment. Litt om Jeffrey E. Young, PhD: - Grunnlegger og leder for the Cognitive Therapy Centers of New York and Connecticut og the Schema Therapy Institute - Tilknyttet the Department of Psychiatry at Columbia University - Redaksjonsstyremedlem i flere internasjonale tidsskrifter - Foreleser i skjematerapi og kognitiv terapi i en årerekke - Rådgiver i mange forskningsprosjekt Bibliografi: - Cognitive Therapy for Personality Disorders: A Schema-Focused Approach (3rd ed. 1999) - Reinventing Your Life (1993) - Schema Therapy. A practitioner s guide (2003) Pris for kurset er kr: 3,400 kroner inkl. kursmateriell, lunsj, kaffe, te og frukt. Studenter 1,200 kroner (begrenset antall plasser). Påmelding innen 1. september 2007 Telefon: Det er søkt om kursgodkjenning (16 timer) fra Den Norske Lægeforening (voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og allmennmedisin), Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Sykepleierforbund Den Norske Psykologforening har godkjent kurset med 16 timer. Se program nedenfor. 34 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer