Dekans studiekvalitetsrapport for 2013.

Transkript

1 Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for Rapporten omfatter følgende studier ved APS: BA Barnevern BA Vernepleie + DEVU (Vernepleie deltid) BA Sosialt arbeid (Sosionom) Årsstudium/BA i Pedagogikk MA i Pedagogikk MA i Spesialpedagogikk MA Sosialfaglig arbeid med barn og unge MA i Sosial- og velferdsfag Phd-studiet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) Videreutdanninger i Veiledning/rådgivning Tverrfaglig videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge (60 stp) Når det gjelder de 4 MA-studiene er det utarbeidet en fellesrapport av studieleder på MA og delrapporter på studiespesifikk aktivitet av de respektive fagansvarlige. Rapporten omfatter ikke oppdragsstudier og videreutdanninger utover Veiledningsstudiene og Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Imidlertid kan det her anføres at det også på videreutdanninger/oppdragsstudier på APS foregår et løpende evalueringsarbeid hvor plenumsevalueringer på samling og skriftlig tilbakemeldinger i form av questback er gjennomgående evalueringsformer. Gjennomgående er det god studenttilfredshet på våre videreutdanninger. Det er levert studielederrapporter på de ovenfor nevnte studiene. For MA-studiene er det utarbeidet et fellesrapport fra studieleder samt studiespesifikke rapporter fra de respektive fagansvarlige. Dekanens rapport har vært drøftet i avdelingsstyret 3.april 2013 og synspunkter herfra er innarbeidet. 1. Utviklingstrekk og trender i nøkkeltallsrtapporter Hovedkonklusjonen er at nøkkeltallene m.m. ikke gir spesiell grunn til uro for kvaliteten på noen av studiene ved APS. Søkertall Totalt sett er søkertallene ved avdelingen tilfredsstillende. På BA i Barnevern og Sosialt arbeid har vi en økning i både totalt søkertall og førsteprioritetssøkere sammenlignet med På BA Vernepleie fortsetter den positive trenden m.h.t. til totalt søkertall og søkningen her har stabilisert seg på et betydelig høyere nivå enn for årene Dette gir seg også utslag i at poenggrensene for opptak er blitt høyere og Vernepleie ligger nå på samme nivå som Barnevern og Sosialt arbeid i ordinær kvote. Her synes det som om spesielle markedsføringstiltak de siste årene har bidratt positivt. Videre ser vi at den markante og svært positive utviklingen i totalt søkertall og førsteprioritetssøkere på BA og Årsstudium i Pedagogikk fortsetter. Også på årsstudium Ped deltid er søkertallene noe høyere enn tidligere 1

2 år. Her er det imidlertid høyt frafall fra søkertall til ja-svar og 41 søkere begynte på studiet. Dette innebærer en ønsket reduksjon i antallet studenter sammenlignet med tidligere år for å kompensere noe for overopptak på Årstudium/BA i Pedagogikk. MA i Spesialpedagogikk rekrutterer fortsatt godt og antallet førsteprioritetssøkere øker på nytt sammenlignet med Videre ser vi at den positive utviklingen med økning i antall førsteprioritetssøkere på MA i Pedagogikk stabiliserer seg fra 2012 til I 2013 ga dette seg også utslag i en økning i antall studenter som ble tatt opp fra 20 til 29. Søkertallene på MA i Sosialfaglig arbeid med barn og unge er fortsatt akseptable sammenlignet med de andre masterne, men her ser vi en viss nedgang i antallet søkere/førsteprioritetssøker. Her er det viktig nå å stabilisere søkertallet på dagens nivå. Det som er mer bekymringsfullt er at den nye masteren i Sosial- og velferdsfag har en betydelig nedgang i søkertall/førsteprioritetssøkere etter en svært positiv utvikling fra 2011 (MA i Velferdsforvaltning) til Her er det for tidlig å si noe om årsaker og dette kan skyldes naturlige svingninger. Det er også mulig at man ved første gangs utlysning (2012) av et MAtilbud får mange søkere som ikke er kvalifisert. At antallet studenter som ble tatt opp (16) er det samme i 2012 og 2013 kan indikere dette. På Phd-programmet BUK er det p.t. tatt opp?? studenter. Pr er det 15 stipendiater tilsatt i tillegg til 3 opptatte studenter med annen finansiering (2 fra andre UHinstitusjoner og 1 kvotestipendiat. 2 stipendiater avslutter i løpet av 2014, mens vi har 3 stillinger under tilsetting og 1-2 stillinger som skal lyses ut. Rekrutteringen av stipendiater vurderes som rimelig god og det er i ferd med å etablere seg et godt stipendiatmiljø i felleskontorer i Vest-Hove. Gjennomføring Gjennomføringen på BA-studiene er jevnt over stabil og tilfredsstillende. BA-studiene i helse og sosialfag har noen variasjoner som skyldes litt variasjon i størrelsen på kullene/frafall (vernepleie+ og sosialt arbeid-) samt endringer i studieplaner (Barnevern) som slår ut på studiepoengproduksjon i det enkelte år. På BA/Årsstudium i Pedagogikk fortsetter en positiv, betydelig og ventet økning i både fullførte studieprogram og i studiepoengproduksjon. Dette skyldes økning i antallet studenter i kullene, men indikerer også en tilfredsstillende gjennomføringsprosent. Gjennomføringen på MA-studiene er betydelig lavere, noe som i stor grad skyldes lav gjennomføring på masteroppgaven. Over tid ser vi at gjennomføringstallene her kan variere fra år til år. Dette kan ha sammenheng med at MA-tilbudene i stor grad gjennomføres på deltid og at slike svingninger kan være naturlig. MA i Spesialpedagogikk er stabil på antall gjennomførte studieprogram, men har en betydelig økning i studiepoengproduksjon. Denne økningen samt en økning i antall opptatte studenter fra 2011 gjør at vi også venter en økning i kandidatproduksjonen i årene framover. På MA i Pedagogikk og MA i Sosial- og velferdsfag er kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon relativt stabil, mens MASBU har e vesentlig nedgang i fullførte studieprogram, men en betydelig økning i studiepoengproduksjon. Forbedring av gjennomstrømming er prioritet nr. 1 som forbedringsområde på MA-studiene. Her jobbes det betydelig og det er iverksatt endringer som ventes å gi positive utslag på sikt. Dette gjelder blant annet endringer i studieplanene med tettere kobling mellom metodeundervisning og oppstart av arbeid med masteroppgave et tiltak. Videre iverksettes det i inneværende studieår nye tiltak med oppgaveseminarer og forsterket veiledning på masteroppgaven. (se nærmere redegjørelse i senere pkt.). Fordi MA-studiene i hovedsak er 2

3 deltidsstudier tar det noe tid før vi får effekt av slike tiltak, men dette bør i noen grad slå ut i 2014, men mer betydelig fra Generelt om studenttilfredshet Gjennomgående rapporteres det om god studenttilfredshet på studiene ved APS. På enkeltområder/emner hvor det beskrives utfordringer på bakgrunn av evalueringer, rapporterer studielederne om adekvate tiltak som planlegges satt inn. 2. Evalueringspraksis på studiene Generelt er det undertegnedes hovedinntrykk er at det arbeides godt med kvalitetssikringen på alle våre studier. Det viktigste arbeidet skjer på studienivå og ikke avdelingsnivå. Evalueringene gjøres på forskjellige måter og med forskjellig omfang, men alle studier har etablert et system for emneevaluering. Det er undertegnedes vurdering at rutiner og systemer er tilfredsstillende og at ordningene er gjennomtenkte og reflektert i emnet/studiets egenart. Ved noen studier gjennomføres det rutinemessig evaluering av alle emner, mens noen velger ut spesielle emner som alternerende evalueres. På BSV-utdanningene har man for eksempel prioritert å evaluere nye emner etter hvert som de etableres etter ny fagplan (tar 3 år å implementere en ny fagplan), mens man på MA-studiene har nedlagt et betydelig arbeid i evaluering av nye fellesemner i MA-programmet. For nærmere detaljer om konkrete evalueringsformer på de respektive studiene vises det til studieledernes rapporter. Spørreskjemaer i Fronter eller Questback ser ut til å være en mye brukt evalueringsform, men studielederne vektlegger også direkte dialog/summativ evaluering, som enkeltstående tiltak eller i forbindelse med skjemaevaluering, som en hensiktsmessig evalueringsform. I noen grad brukes også emneevaluering i klassens time. PÅ BA I Sosialt arbeid har de på noen emner etablert det de kaller dialogforum og som de har svært gode erfaringer med (studentene opplever denne ordningen som positiv i forhold til involvering og innflytelse). Ordningen innebærer at et tilfeldig utvalg på studenter sammen med emneansvarlig, diskuterer og vurderer læringsformer og læringsutbytte underveis og ved slutten av et emne. Studielederne vurderer gjennomgående evalueringspraksisen som tilfredsstillende og gjennomgående ser det ut til at de ikke har planer om større endringer i eget opplegg. Noen studieledere vektlegger imidlertid at det fortsatt er potensiale for en tydeliggjøring av evalueringsarbeidet både m.h.t. synliggjøring av systemet og av resultater, ansvarsavklaring (herunder studentenes og de ansattes ansvarsfordeling) etc. Studielederrapportene gir et tydelig bilde av at evalueringsrutinene brukes aktivt i utviklingen av studietilbudet. Rapportene redegjør for forbedringsområder som er kommet fram i evalueringene og hvordan disse brukes til å vurdere og eventuelt gjennomføre endringer. Videre synliggjør rapportene hvordan evalueringsresultater brukes i lærermøter og ikke minst i studieutvalgene som utgangspunkt for drøfting av endringer. Særrapportering for 2014 prosedyre for sensurering Her er mitt inntrykk at det har vært noe usikkerhet blant studielederne m.h.t hvordan problemstillingene skulle forstås F.eks. hva man legger i spørsmålet om «Har studiet prosedyrer i forhold til sensurering». Jeg prøver her allikevel å gi et sammendrag av hva studielederne rapporterer på de respektive punktene. 3

4 Avdelingen har ikke egne felles prosedyrer i forhold til sensurering ved studiene. De respektive studielederne rapporterer heller ikke om formelle, gjennomgående prosedyrer for sensur, men henviser til generelt regelverk på HiL og studieplaner. Det eneste studiet som rapporterer om at de har faste helhetlige prosedyrer er Videreutdanning i psykososialt arbeid. Flere rapporterer imidlertid om at de vektlegger samarbeid mellom sensorer i form av oppgaveutarbeiding og krysslesing av oppgaver. På MA-studiene rapporteres det om at sensorveiledning gjennomføres ved skriftlig og muntlig kontakt mellom veileder og sensor, evnt med studieleder og fagansvarlige ved behov. Her gjennomføres det i stor grad felles sensormøter i forbindelse med karaktersetting. På MA er det ikke utarbeidet egne karakterveiledning (bruker nasjonal standardveiledning), men det arbeides nå med å utvikle krav og kriterier for MA-oppgaven. Når det gjelder sensorveiledninger oppgir BA i Vernepleie at de har utarbeidet dette for alle eksamener, Barnevern har sensorveiledning for eksamener med ekstern sensor og BA i Pedagogikk oppgir at de bruker sensorveiledning på muntlige eksamener. Ved veiledningsstudiene brukes det sensorveiledning ved flere av studiene. På Psykososialt arbeid med barn og unge har de et system der både interne og eksterne sensorer deltar i utarbeidingen av oppgavene. Flere av studiene oppgir at de bruker erfarne eksterne sensorer fra tilsvarende utdanninger ved andre høgskoler. Ba i Barnevern og Vernepleie oppgir de at de har redusert bruken av felles sensormøter og at karakterfastsetting i stor grad fastsettes i telefonmøter mellom ekstern og intern sensor. På Årsstudium/BA i Pedagogikk avholdes sensurmøter på alle eksamener, det samme er tilfelle på Videreutdanning i Psykosialt arbeid og på Veiledningsstudiene (her brukes også til dels telefonmøter. På flere av BA-studiene rapporteres det om eksamener med 3-4 kommisjoner. På de studiene hvor det ikke/i liten grad brukes felles sensurmøter synes det som om sammenhengen mellom kommisjonene søkes ivaretatt gjennom de interne sensorene og ved at man vektlegger brukes av erfarne eksterne sensorer. Dette er et område som etter undertegnedes vurdering bør gjennomgås og vurderes på avdelingen, og dette vil bli fulgt opp i tiden framover. Studiene rapporterer ikke om bruk av egne generelle karakterveiledninger, men henviser til bruk av nasjonal standardveiledning. Som det framgår av det ovenstående er det noe ulikhet mellom studiene på avdelingen bl.a mht. bruk av sensurveiledning og felles sensurmøter. Studielederne viser her også til ulikhet mellom emner på de respektive studiene på grunn av ulike eksamensformer. Imidlertid er det på bakgrunn av rapportene grunnlag for en nærmere drøfting på avdelingen om behovet for mer gjennomgående ordninger for kvalitetssikring av sensurarbeidet. Videre at det kan være behov for en tydeliggjøring av informasjonen om dette til studentene. 3. Kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Gjennomføring av studieutvalg Studieutvalg gjennomføres som en fast og systematisk ordning ved BA Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSV-utdanningene). Fra 2013 er dette også tilfelle På Årsstudiet/BA i Pedagogikk hvor studieutvalg nå er gjennomført som en fast og strukturert ordning. Det gjennomføres 2-3 møter i studieutvalgene pr. semester på alle disse studiene. Det er en allmenn oppfatning blant studielederne at studieutvalgene er nyttige og at de fungerer etter 4

5 hensikten. Videre gir rapportene inntrykk av at studentene også evaluerer studieutvalgene positivt. Studielederrapportene viser at det er et bredt spekter av tema som behandles i utvalgene, fra rent faglige spørsmål, til organisering av undervisningen og til sosialt miljø, i tillegg til drøfting av evalueringer. Også på MA-studiene ser ordningen med studieutvalg ut til å sette seg og fungere bedre, etter at vi tidligere år har hatt utfordringer her. Disse utfordringene har bl.a. vært knyttet til at dette i stor grad er deltidsstudier og at det har vært vanskelig å rekruttere tillitsvalgte og med oppmøte. Fra høsten 2013 har man her lagt opp til et felles studieutvalg på høsten og ett studievis våren. Felles studieutvalg ble gjennomført i november Møtet oppsummeres av studieleder som tilfredsstillende, med god deltakelse og diskusjoner. Møtet fokuserte bl.a. på oppfølging av evaluering av felles programemner og diskusjoner/forlsag herfra tas nå med i videre utvikling av fellesemnene. Våren 2013 ble det gjennomført studiespesifikt studieutvalg på 2 av masterstudiene. De 2 andre hadde da valgfrie emner (med bl.a. eksterne deltakere) og det ble da vurdert som lite hensiktsmessig å avvikle studieutvalg. I tillegg rapporteres det om både evalueringsdiskusjoner og involvering av studentene i drøftinger på samlinger På Phd-utdanningen BUK er det også etablert studieutvalg som blant annet har drøftet resultater av studiemiljøundersøkelsen som ble gjennomført sommeren Det har vært avholdt 1 møte i studieutvalget og det har vært gjennomført et møte hvor alle stipendiatene var invitert som del av studiemiljøundesøkelsen. Studieleders rapport redegjør grundig for resultatet av disse møtene og hvordan dette er fulgt opp eller følges opp i tiden framover. På våre videreutdanningsstudier (herunder Veiledningsstudiene) gjennomføres evalueringer og drøftinger med studentene på samlinger. På slike studier (deltid og av kort varighet) vurderes det ikke som hensiktsmessig å etablere studieutvalg, og ordningen med drøftinger i plenum synes å være tilfredsstillende. Kvalitetsarbeidet i studieutvalgene I tidligere rapporter har vi rapportert om utfordringer m.h.t. oppmøte engasjement fra studenttillitsvalgte på studieutvalgene og at studieutvalgene er for lærerstyrt. På BA Vernepleie er det gjennomført en ordning hvor studentene har ansvaret for innkalling, møteledelse og referat og det rapporteres om at denne ordningen fungerer og at aktiviteten og oppmøtet er godt. På BA Sosialt og Barnevern rapporteres det om at det er gjennomført drøftinger i studieutvalgene om rolleavklaring og saksinnhold (tidligere for mye info fra studieleder) og at det på denne bakgrunn er gjennomført endringer i saksinnhold og lærerrepresentasjon i studieutvalgene som ser ut til å virke positivt. Studielederne vektlegger at de bruker studieutvalgsmøtene til drøfting av evalueringsresultater og til rapportering av oppfølgingstiltak. Av rapportene framgår det i liten grad hvilke tiltak som er iverksatt med videre utvikling av Fronter som kanal for evalueringsresultater og oppfølging. Generelt ser det ut til at studieutvalgene i det store og hele er et viktig forum som bidrar til å sette kvalitetsarbeidet på dagsorden. Videre synes det som organiseringen med lærermøter på BA-studiene og på MA-programmet fungerer godt og disse møtene brukes i stor grad til et kontinuerlig og systematisk utviklingsarbeid på studiene. 5

6 4. Kvalitetsarbeid på avdelingsnivå På APS gjøres studiekvalitetsarbeidet i stor grad på studienivå og ut fra de særegne utfordringer det enkelte studium har. APS har gjennomgående god gjennomstrømning og studenttilfredshet på sine studier. De evalueringer og undersøkelser som har vært foretatt har i liten grad avdekket problemer som har krevd spesiell inngripen fra avdelingens side. Samtidig drøftes saker relevante for studiekvalitet løpende i avdelingens ledermøte. Avdelingsstyret involveres i kvalitetsarbeidet i forbindelse med større revisjoner av fag- og studieplaner i tillegg til drøftingene av årsrapport, studiekvalitetsrapport og handlingsplan. I 2013 har implementering av nye fagplaner samt oppfølging av St. meld 13 for BSVutdanningene vært viktige fellestema som har vært gjenstand for utvalgsarbeid, drøftinger i ledermøter osv. Herunder er det arbeidet med felles studieemne i Tverrprofesjonell samarbeidslæring for BSV-utdanningene som skal gjennomføres i studieåret 2014/15. Denne skal behandles i avdelingsstyret En spesiell side ved kvalitetsarbeidet på profesjonsstudiene er arbeidet med kvalitetssikring av praksis som delvis foregår på avdelingsnivå. Her brukes det betydelige ressurser i opplæring og oppfølging av eksterne praksisveiledere (blant annet et eget opplæringsprogram «Veiledning i praksis»-15 stp), individuell oppfølging av studentene ute på praksisstedene og utvikling av systemer for planlegging og evaluering av læringsprosessen på praksisstedene. APS har ikke hatt avviksmeldinger gjennom avvikssystemet ved HiL i Gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene Gjennomførte tiltak: Det arbeides kontinuerlig med utviklingstiltak og forbedring i undervisningsplanene både i lærermøtene og studieutvalgene ved de respektive studier. Rapportene fra de respektive studielederne viser at det på hvert enkelt studium er gjennomført og planlegges revisjoner og justeringer basert på evalueringene. Det vil føre for langt å redegjøre for alle disse her, men av større tiltak kan nevnes: Implementeringsarbeidet av nye fagplaner (vedtatt i 2012) på BSV-utdanningene er videreført i Implementeringen av disse fagplanene i form av undervisningsplaner vil gå over 3 år fram til sommeren 2015 og er prioritert både i 2013 og i tiden framover. Evalueringene fra 2013 er positive og tyder på at både studenter og fagansatte så langt er svært fornøyd med endringene som er gjort. Videre har arbeidet med oppfølging av stortingsmelding 13 om Velferdsstatens yrker medført omfattende virksomhet på BSV-utdanningene. Her har det i 2013 blitt arbeidet med tema som tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) på tvers av studier og styrket samarbeid med praksisfeltet, er sentrale. Her har det vært arbeidet med et SAK-prosjekt i samarbeid med HIG og HiHm som fokuserer på tverrprofesjonell samarbeidslæring på BA Sykepleie, Vernepleie og Ergoterapi. Videre er det utviklet et nytt felles emne i 3. studieår på BSV-utdanningene som fokuserer på TPS som implementeres i studieåret. Videre er det arbeidet mye med konsolidering av nytt samarbeidsorgan med NAV i Oppland, som skal bidra til å styrke samarbeidet med praksisfeltet på dette NAV-området. På MA-programmet i pedagogikk og sosialfag har arbeidet med utvikling av fellesemnene vært høyt prioritert med omfattende evaluering og drøftinger i både studieutvalg og lærermøter. Prosessen viser at det fortsatt er utfordringer mht. 6

7 sammenheng mellom fellesemner og studiespesifikke emner, organisering av arbeidskrav og oppfølging av studentene. Utviklingsarbeidet følges opp i På MA-programmet har man videre prioritert arbeid med å implementere vedtatt plan for å styrke gjennomstrømmingen på masteroppgaven. Denne planen, som innebærer bl. A. oppgaveseminarer og 80%-seminar implementeres fra og med inneværende studieår og erfaringene med oppgaveseminarer er så langt positive. På veiledningsstudiene har videreført arbeidet med å utvikle en felles lærergruppe for å forankre de ulike (mindre) studiene i felles lærergruppe, bl.a. ved å utvikle et felles forskningsprosjekt med relevans for de respektive studiene. For 2012 rapporterte vi om betydelige utfordringer knyttet til personalmangel, bla. På bakgrunn av langtidssykemelding. Her har det vært iverksatt tiltak, bla med nytilsetting av 2 fagpersoner sommeren 2013 som har ført til en langt bedre ressurstilgang, forutsigbarhet og kontinuitet i lærergruppa. Lærergruppa i veiledning har fra slutten av 2013 lagt ned svært mye arbeid i utvikling av ny MA i Karriereveieldning i samrbeid med Videre har det ved våre BA og MA-studier vært nedlagt et omfattende arbeid med styrke virksomheten i studieutvalgene. Her har det vært fokusert på struktur/forutsigbarhet, innhold og studentinvolvering. Studiene har til dels valgt ulike løsninger på dette området, men gjennomgående viser studielederrapportene at det er en svært positiv utvikling når det gjelder studieutvalgenes fungering. På BSV-utdanningene har man arbeidet med å systematisere erfaringene med praksis i utlandet. Her la et utvalg fram forslag til tiltak for økt kvalitet våren 2013 og disse tiltakene er vi nå i gan med å implementere. PÅ pedagogikkstudiene med utgangspunkt i planlagt sterk vekst og overopptak både høsten 2012 og 2013 vært arbeidet med bemanningssituasjonen. Her er det utviklet en 2-årig opptrappingsplan for å styrke bemanningssituasjonen ved pedagogikkstudiene og 2 faste og 1 midlertidig tilsetting ble foretatt i Videre er ny stilling utlyst i Her har det imidlertid oppstått nye behov fordi høgskolestyret på bakgrunn av 2 års overopptak har vedtatt å utvide opptakstallet på Årstudium i Pedagogikk. Det arbeides følgelig med ytterligere tiltak for tilsetting fra høsten På årsstudium i Pedagogikk har det også vært arbeidet mye med tiltak for å sikre studiekvaliteten med et svært stort studentkull. Her har man etablert en ordning med «klasser» og klassekontakter. Denne ordningen vurderes nå og det jobbes med tiltak for å styrke denne. Videre har man på BA Pedagogikk arbeidet videre med praksisretting (arbeidslivsrelevans), bl.a. i form av tiltak for å styrke praksis i studiet. På Phd-programmet BUK er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke opplegget rundt stipendiatene. Det gis trening i akademisk skriving som er gitt gjennom en skrivegruppe, det har vært gjennomført en seminarrekke hvor stipendiatene har fått legge fram sine prosjekter, etablert forskningsgrupper på sentrale temaer for doktorgradsprogrammet. Planlagte tiltak: For mer detaljerte tiltak knyttet til det enkelte studieprogram vises det til rapporter fra de respektive studielederne. Av større og mer gjennomgående tiltak nevnes her: På BA i Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSV-utdanningene) har videre implementering av nye fagplaner høyeste prioritet sammen med systematisk evaluering og drøftinger med studentene parallelt med implementeringen. Særlig aktuelt for 2014/15 er implementering av nytt felles emne for 3. studieår med fokus på Tverrprofesjonell samarbeidslæring. Her legges forslag til emneplan fram for avdelingsstyret i april På BSV-utdanningene er videre arbeidet med oppfølging av St.meld. 13 prioritert, herunder videreføre SAK-prosjekt med HiG og HiHm for BA Vernepleie samt deltakelse i 7

8 nasjonalt SAK-prosjekt vedr. BSV-utdanningene. Det skal videre arbeides for å etablere samarbeidsorgan med barnevernet i regionen som ledd i videreutvikling av samarbeidsformene med praksisfeltet. På Årsstudium/BA Pedagogikk er det nødvendig å styrke bemanning fra høsten 2014 og det utarbeidet planer for dette. Videre vil man på bakgrunn av evalueringer/erfaringer utvikle ordningen med «klasser» for Årsstudium/1.år BA. Når det gjelder BA-emnene i Ex.phil og Ex.fac er det behov for videreutvikling av faglig relevans i samarbeid med filosofimiljøet som har ansvaret for disse emnene. -emnet fra 3. til 2 studieår for å skape en bedre sammenheng i studiet. Videre vil vi på BA Pedagogikk utvide praksis i emnet «Spesialpedagogikk-behov og arbeidsmåter» og utvikle et praksisopplegg knyttet til emnet «Pedagogisk utviklingsarbeid». På MA-studiene har er videre utvikling av fellesemnene i masterprogrammene prioritert på bakgrunn av evaluering og drøftinger i studieutvalg og lærermøter høsten Videre er arbeidet med implementering av plan for å styrke gjennomstrømming på masteroppgaven høyt prioritert i tillegg til arbeid med å utvikle et skriftlig dokument til bruk i veiledning vedr. krav til masteroppgaver. På MA i Spesialpedagogikk vil vi innføre et Praksisemne på 15 stp for studenter uten eller med lite praksiserfaring. Studieplanen for disse studentene vil da innebære redusert omfang på MA-oppgaven (30 stp) Videreføre arbeidet med markedsføring og informasjon om MA-tilbudene for å øke rekrutteringen fra egne BA-studier (og dermed øke andelen heltidsstudenter). Utvikle fagplan og starte opp MA i Karriereveiledning fra høsten HiL, Kjell Ivar Iversen Dekan 8