Mitt tips 20 Reportasje 26 Portrettet 28 Gylne øyeblikk MAI 2014 Venter seg lønnshopp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mitt tips 20 Reportasje 26 Portrettet 28 Gylne øyeblikk 33 9. MAI 2014 Venter seg lønnshopp"

Transkript

1 Mitt tips 20 Kulturskolen kommer til barnehagen Reportasje 26 Hotell for digital avrusing Portrettet 28 På Vildes veier Gylne øyeblikk 33 Å hoppe i det eller ei 9 9. MAI Venter seg lønnshopp

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør 9 9. MAI 2014 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist 12 Hovedsaken: FORAN HOVEDOPPGJØRET I år kan barnehagelærernes tariffoppgjør bli stormfullt. Ifølge plasstillitsvalgt Jørn Endresen er lønn det klart viktigste for å få flere menn til å jobbe i barnehager. Og han har vært med på to streiker og er klar til en tredje. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Å forelese eller ikke forelese, var spørsmålet denne gangen. Ville den sjenerte eleven greie et foredrag i plenum? Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Portrett 28 Friminutt 32 Gylne øyeblikk 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kurs 50 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips 20 Rytme, dans og hopp, lytting, rolig sang og en bånsull til slutt. Sonny Holth fra Bærum kulturskole i Akershus besøker Blåveiskroken barnehage én dag i uka. 2 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Portrettet 28 Det har vært litt vanskelig å finne ut hvem jeg er, sier Vilde Bjerke, datter av to kjente kunstnere. Hun holder forestillinger for barn, lager viser, komponerer og holder konserter. 22 Poesi for barneører Poeter fra hele Norden inntok Hamar under festivalen for samtidspoesi. Her leser Torgeir Rebolledo Pedersen fra sin nye barnebok. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Vi må opp femti til seksti tusen kroner i lønn, og det må komme i de sentrale forhandlingene, sier tillitsvalgt og barnehagelærer Jørn Endresen om vårens oppgjør. Her er han på tur med Sivert Steensen og Samantha Akimigisha i Årstad bydel i Bergen. Foto: Eivind Senneset Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Fullt mulig å unngå konflikt Det gikk som de fleste ventet: Tidlig om ettermiddagen 30. april ble det brudd i forhandlingene i både KS-området, staten og Oslo kommune. Dermed går oppgjørene til mekling denne gangen også, det er etter hvert blitt en fast tradisjon her i landet. Partene bedyrer på forhånd at de vil gjøre alt de kan for å komme i havn med forhandlingene innen fristen som er satt, men det går stort sett like dårlig hver gang. De fleste medlemmene av Utdanningsforbundet er omfattet av oppgjøret i KS-området, og ledelsen i KS visste selvsagt at et tilbud om en lønnsøkning på 3,1 prosent ikke kunne aksepteres. Spesielt ikke med det store etterslepet lærerne har. Oppgjøret i privat sektor endte opp med en ramme på 3,3 prosent, og de ansatte i kommunene og staten kan ikke godta noe mindre enn det. Tvert om: Med den lønnsutviklingen vi har sett de siste årene, er det all grunn til å se en noe høyere lønnsramme i offentlig sektor. For lærerne er tallene helt entydige, men også barnehagelærere, ledere i barnehage og skole og ansatte ved høyskoler og universiteter har grunn til å vente et godt resultat i 2014-oppgjøret. Kravene som Unio og de andre hovedorganisasjonene har fremmet, er på ingen måte uansvarlige, de er helt nødvendige både for å sikre rekrutteringen og for å hindre at folk forsvinner over til bedre betalte jobber i privat sektor. Den saken som det også må finnes en god løsning på, er arbeidstidsordningen for lærerne. Her har KS gått tilbake på noen av sine opprinnelige krav, men fortsatt gjenstår det en god del før lærerne og forhandlingslederne kan svare ja. Det handler om å få til en avtale som er best mulig for norsk skole, og som sikrer at lærerne får gjort en skikkelig jobb mens elevene er på skolen. Det sies mye pent om utviklingen av kvalitet i skolen, men det blir ikke mye kvalitetsutvikling igjen dersom lærerne blir presset inn i en ordning som ikke er til å leve med. Nå må i stedet alt settes inn på å få en avtale som det er bred enighet om, og som kan vare noen år framover. Den striden vi har hatt nesten annethvert år i siden 1980-tallet, kan ikke fortsette, den blir for energitappende. Hvis både partene og Riksmekleren gjør jobben sin de neste ukene, er det fullt mulig å unngå en opprivende konflikt i slutten av dette skoleåret. For regjeringen som har satt mye av sin prestisje på å løfte norsk skole og norske lærere vil en konflikt være et kraftig skudd for baugen. Men de største taperne vil være elevene. Det perspektivet håper vi alle har med seg inn i den vanskelige, men slett ikke umulige meklingen som nå er i gang. 3 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

4 Aktuelt Mange finske lærere utsettes for vold og mobbing Av Finlands cirka lærere er mer enn blitt utsatt for vold på arbeidsplassen. Nærmere lærere er blitt mobbet eller utsatt for dårlig oppførsel, ifølge en fersk undersøkelse fra den finske lærerorganisasjonen OAJ, som presenteres på deres egne nettsider. Undersøkelsen sier ikke noe om det er kolleger eller elever som mobber eller utøver vold. Hovedtariffoppgjøret 2014 Full skjæring Det ble brudd i forhandlingene i offentlig sektor i årets hovedtariffoppgjør. Denne uka begynte Riksmekleren jobben med å få partene til å bli enige. TEKST Paal M. Svendsen Mandag og tirsdag denne uka møttes partene til mekling hos Riksmeklingsmannen etter at forhandlingene i både stat, kommune og Oslo kommune ikke førte fram. At partene måtte få hjelp av riksmekleren, er noe flere hadde spådd. KS forhandlingssjef Per Kristian Sundnes og Unio kommunes forhandlingsleder Ragnhild Lied er blant dem som på forhånd hadde sagt at mekling ikke er usannsynlig. Da KS onsdag 30. april svarte på Unios krav om en ramme på 3,8 prosent, med et tilbud på 3,1 prosent, var det nok ikke mange som så for seg at man Tariffområdene KS (kommunesektoren) er det største tariffområdet for Utdanningsforbundet med over medlemmer; de fleste lærere, skoleledere, førskolelærere og styrere. Oslo kommune er et eget tariffområde, der Utdanningsforbundet har over 8000 medlemmer. Sammensetningen av medlemmer er lik den i KS. Blant statlige ansatte i høgskoler, universiteter og kompetansesentra har Utdanningsforbundet over 2200 medlemmer. Spekter omfatter en del tidligere statlige virksomheter, blant annet helseforetakene hvor Utdanningsforbundet har de fleste av sine 800 medlemmer. I PBL (private barnehager) har Utdanningsforbundet 5800 medlemmer. Utdanningsforbundet har 1500 medlemmer innen høgskole, universitet og kompetansesenter (HUK) i Virke (tidligere HSH), som omfatter medlemmer i private skoler og barnehager. I KA (Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) har Utdanningsforbundet rundt 190 medlemmer på 100 arbeidsplasser, de fleste barnehager. Utdanningsforbundet har rundt 500 medlemmer i den private barnehagekjeden FUS-barnehagene. Framdriftsplan tariff 2014 Meklingen begynte 5. mai, for Oslo kommune 6. mai. Fristen er midnatt natt til 26. mai. En eventuell streik vil ta til morgenen mandag 26. mai. skulle bli enige innen fristen natt til 1. mai. Meldingene om brudd i offentlig sektor kom på løpende bånd. Ved 16-tiden 30. april meldte forhandlerne i det statlige oppgjøret at de brøt. En halv time senere kom samme melding fra Unio kommune, og like etterpå meldte forhandlerne i Oslo kommune at også de gikk fra forhandlingsbordet med uforrettet sak. Det økonomiske tilbudet fra KS er uakseptabelt, sier Ragnhild Lied, forhandlingsleder i Unio kommune. Lied har lenge sagt at dette oppgjøret ville bli vanskelig. Vi har hatt god framgang i forhandlingene, men innenfor flere tema er avstanden fortsatt for stor til at vi kom fram til en forhandlingsløsning, sier Ragnhild Lied. Lied sier at Unio kommune har lagt resultatet i frontfaget til grunn for sitt krav. I tillegg har hun tatt hensyn til etterslepet i kommunal sektor. Da betyr det en ramme på 3,8 prosent. KS har erkjent at det er et etterslep. Derfor er det uakseptabelt at de kommer med et økonomisk tilbud som ligger klart under frontfaget. En skulle nesten tro at KS har bommet og trukket fra etterslepet i stedet for å legge det til, sier Lied. Hun mener også at størrelsen på lønnstilleggene KS er ikke overrasket over bruddet Vi har gjennomført konstruktive forhandlinger, og vi har kommet langt på mange punkter, men rett før forhandlingsfristen utløper er det fortsatt for stor avstand til at vi kan klare å bli enige uten hjelp, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, ifølge ks.no. Sundnes beklager at partene ikke klarte å komme i mål, men innrømmer at han ikke er veldig overrasket. Nei, vår sektor har spesielt store utfordringer i dette oppgjøret. I tillegg til det ordinære hovedtariffoppgjøret som er krevende nok, skal vi denne gang også bli enige om en ny arbeidstidsavtale for lærerne, et nytt lønnssystem, samt en ny hovedavtale. Derfor er det ikke helt overraskende at vi nå må konstatere at vi trenger hjelp fra Riksmekleren for å komme i mål. Men jeg vil understreke at vi har ført reelle og gode forhandlinger, og at alle parter har arbeidet for at vi skulle klare dette uten mekling, sier Sundnes. 4 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

5 Halvparten av lærerstudentene ved HiST har sluttet Nesten halvparten av lærerstudentene som startet utdanningen høsten 2010 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har nå sluttet. Av de 434 studentene som startet på studiet for snart fire år siden, er bare 236 igjen, skriver Høgskoleavisa. Små svenske kommuner taper skolebidrag Den svenske regjeringa har brukt 3,5 milliarder kroner hvert år de siste åra for å redusere ulikhetene i den svenske skolen. Nå har Skolvärket, det svenske utdanningsdirektoratet, konkludert med at tiltaka heller øker forskjellene enn minsker dem, skriver avisa Dagens Nyheter. Frontfagsmodellen Avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatt virksomhet går inn i tariffoppgjøret først. Utfallet fungerer som norm for andre tariffområder som forhandler senere samme år. Etterslep Manglende lønnsutvikling for grupper som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning, det vil si lønnsutvikling via andre tillegg enn dem som gis i sentrale tariffoppgjør, eller mindre lønnsglidning enn gjennomsnittet. Unios forhandlingsdelegasjon i Oslo-oppgjøret, ved Terje Vilno og Silje Naustvik, brøt med arbeidsgiver like etter stat og kommune onsdag 30. april. FOTO: STIG KÅRE BRUSEGARD. Tilbudet ville øke lønnsforskjellene Ingen vilje i Oslo kommune Forhandlingene i offentlig sektor endte med brudd. Nå mekles det hos Riksmekleren. Oppgjøret i KS-området er det største for Utdanningsforbundet. Forhandlingsleder i Unio Ragnhild Lied og forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes. FOTO: PAAL M. SVENDSEN til dem med høyere utdanning er for lave, i tillegg til at potten er for liten. For at kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsplass for arbeidstakere med høyere utdanning, må lønnsnivået heves, sier Lied. Men hun understreker at KS tydeligvis har lyttet til lærerne. De har gått tilbake på noen av sine krav og gir et tilbud om en sentral arbeidstidsavtale. Det er positivt, men det er fortsatt stor avstand. Dette er en kamp for å forsvare viktige prinsipper, sier Lied. Hun mener avtalen må sikre et minimum av tid til for- og etterarbeid. Det vil gi lærerne tid til å forberede god undervisning og følge opp elevene. Det er helt uaktuelt å gjøre endringer som vil øke antall undervisningstimer, sier forhandlingslederen. Alle de fire hovedorganisasjonene for statlig ansatte, LO, Unio, YS og Akademikerne, beskylder motparten for å utvise svært lite forhandlingsvilje. Statlig sektor har bedt om et lønnsoppgjør som tilsvarer det som ble fremforhandlet i frontfaget, på 3,3 prosent, pluss et beregnet etterslep på 0,5 prosentpoeng fra forrige oppgjør. Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbud ville øke lønnsforskjellene. Tilbudet er dramatisk dårlig og en søknad om brudd. Den innvilges, sier Sigrid Lem, forhandlingsleder for Unio Stat, ifølge NTB. Statens personaldirektør Merethe Foss sier industrien og flere etterfølgende oppgjør har blitt enige innenfor en ramme som konkurranseutsatt industri kan tåle. Kravene i dette oppgjøret er imidlertid langt utenfor frontfagsrammene. Statlige ansatte bør få en rimelig lønnsutvikling, men staten kan ikke være lønnsledende. Hun peker på at tallene som ble lagt frem av teknisk beregningsutvalg viser at statsansatte de siste ti årene har hatt en lønnsutvikling på linje med industrien. Oslo kommune viser ingen vilje til å komme oss i møte økonomisk, sier forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo. Heller ikke på andre viktige områder viser kommunen vilje til å forhandle. Derfor brøt vi forhandlingene, sier Vilno ifølge unio.no. Hovedkravet i årets lønnsforhandlinger er at den økonomiske rammen for oppgjøret minst må være på nivå med industrien samlet. I tillegg til at etterslepet, spesielt i skolesektoren, må kompenseres. Vi har krevd en økonomisk ramme for oppgjøret på 3,8 prosent. Det ville sikret høyt utdannete i Oslo en lønnsutvikling på linje med industrien samlet og kompensert for etterslepet, sier Vilno. Unios krav vil gi tillegg opp mot kroner for de med lengst utdanning og ansiennitet i skoleverket, samt opp mot kroner for ansatte innenfor sykepleiergruppene og pedagogisk leder i barnehage. Oslo kommune opplyser på sine nettsider at de blant annet har prioritert å legge rammen fra frontfaget til grunn for oppgjøret: Videre har vi prioritert en profil for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, forenklinger av avtaleverket og økt handlingsrom for lokal lønnsdannelse i den enkelte virksomhet i kommunen, heter det i uttalelsen fra kommunen. Alle krav og tilbud i KS-området, statlig sektor og Oslo kommune finner du her: utdanningsnytt.no/kravogtilbud UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

6 Aktuelt Holmboeprisen 2014 til Tor Arne Mjølund Tor Arne Mjølund i Kristiansand er vinneren av Holmboeprisen for god matematikkundervisning. Tor Arne Mjølund tildeles Holmboeprisen for sitt engasjement med å utvikle en matematikkundervisning som fremmer matematikkforståelsen og motivasjonen til elevene, sier styreleder Arvid Siqveland i Norsk matematikkråd i en pressemelding. Søkere til høyere utdanning En mindre del av søkerne vil Interessen for å ta utdanning som barnehagelærer holder ikke tritt med den generelle økningen i antall søkere til høyere studier. TEKST Paal M. Svendsen og Jørgen Jelstad Antall søkere til barnehagelærerutdanningen har økt med 5,6 prosent siden 2011, men i samme periode har det totale antall søkere til høyere utdanning økt med 8,2 prosent. Selv om antall førstevalgsøkere til barnehagelærerutdanningen øker, er det dermed en negativ utvikling sett mot det totale antall søkere til høyere utdanning er valgt som utgangspunkt fordi det var da rekrutteringskampanjen Glød startet. Jeg spretter ikke sjampanjekorken for barnehagelærerutdanningen, men det er bra at det er en økning, sier kunnskapsminister Røe Isaksen (H) til Utdanning. Dere skriver at det har vært 5,6 prosent oppgang siden 2011, da man begynte med Glød-prosjektet. Men hvis man ser på den totale utviklingen i søkere, er den høyere, med over åtte prosent. Er ikke tendensen for barnehagelærerutdanningen egentlig negativ når det kommer til popularitet blant søkerne? Det går opp, men sammenlignet med den generelle økningen i søkere, har man ikke så stor økning som andre fag. Så jobben med å få flere barnehagelærere er ikke over, snarere tvert imot. Men det er positivt at søknadstallene i absolutte tall går opp, sier Røe Isaksen. Mener Glød-kampanjen er god Dere har videreført Glød-kampanjen for å rekruttere flere til barnehagelæreryrket. Tyder ikke dette på at kampanjen har mislyktes? Det tyder på at det ikke har vært så vellykket som forrige regjering kanskje så for seg. Men vi valgte å videreføre kampanjen i år, og kampanjen mener jeg har vært veldig god. Kan man si at kampanjen har vært god når søkertallene ikke har gått særlig opp? Innholdet i kampanjen har vært godt. Det var en fin reklamefilm, og det har vært et godt arbeid. Men man bruker penger på dette. Er det ikke resultatet som teller? Nettopp det at resultatene ikke er en voldsom oppgang i barnehagelærerutdanningen, gjør at vi hvert eneste år vurderer dette. Da vi kom inn i regjering, sa vi at vi viderefører Gnist- og Glødkampanjene. Så må vi ta en vurdering neste år, om det er vel anvendte penger. Vi har også fått tilbakemeldinger om at mange er fornøyde. Noen har også ment at kampanjen gir en litt ensidig fremstilling av barnehageyrket. En av utfordringene er også at selv om veldig mange unge sier at barnehagelærere gjør en viktig jobb, så går andelen som svarer ja kraftig ned hvis man spør om man ser på det som en faglig utfordrende stilling, sier Røe Isaksen. Men er du enig i at tendensen er at populariteten til barnehagelærerutdanningen blant den totale søkermassen er på vei ned? Nei, det er ikke riktig å si. I absolutte tall går det opp, og det er en prosentvis økning. Men relativt sett er det en mindre økning enn økningen i antallet studenter som søker. Så det blir da mindre populært blant de studentene som søker? Dette er jo relative og absolutte tall. Relativt sett får man ikke like stor andel av veksten som andre fag, men i absolutte tall er det en oppgang. Det er litt viktig. For eksempel ser vi at det i absolutte tall er en nedgang på faglærerutdanningen, på grunnskolelærerutdanningen for trinn og på barnevernsutdanningen, sier Røe Isaksen. Men dere bruker jo disse prosentmessige økningene i pressemeldingene for alt det er verdt. Jeg mener det er positive tall. Men vi ser kritisk gjennom all pengebruk i departementet for å finne ut om den er god nok. Vi sa tydelig at vi nå har vurdert det slik at vi kjører kampanjene ett år til, så tar vi en ny vurdering av om vi skal fortsette å bruke penger på det. For resultatene kunne vært enda bedre, det er jeg enig i, sier Røe Isaksen. Sammenligner med bunnåret Dere trekker fortsatt fram økningen fra bunnåret 2008 for grunnskolelærerutdanningen. Når skal dere slutte å Barnehagelærerutdanningen Førstevalg-søkere: 2011: : : : 3220 sammenligne med bunnåret? Er det ikke på tide å se på de siste årene i sammenheng, for da er ikke utviklingen like positiv? På grafen jeg la fram på pressekonferansen, viste vi alle årene. Men i pressemeldingen er det ikke helt unaturlig at man sammenligner med lavpunktet, når man skal få fram utviklingen over tid. Men i det store bildet er det en kraftig oppgang fra Da snakker man vel ikke om det store bildet, hvis man kun snakker om 2008? Du mener å gå lenger tilbake i tid? Ja, enten sammenligninger lenger tilbake i tid eller lenger fram. Dere har brukt dette 2008-tallet veldig lenge nå mens man for eksempel har sett en nær nullutvikling 6 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

7 Regjeringen vil gradere prisen for barnehageplass Regjeringen vil innføre en gradering av prisen for barnehageplass slik at det blir billigere for dem med dårlig økonomi, fremfor gratis kjernetid og dagens makspris. Det sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i Stortinget 24. april. Færre styrere og pedagogiske ledere har dispensasjon Antall styrere og pedagogiske ledere med dispensasjon fra kravet om godkjent barnehagelærerutdanning ble redusert fra 4000 i 2012 til 3600 i prosent av lederne har nå pedagogisk utdanning, en økning på 1 prosentpoeng fra 2012, ifølge Statistisk sentralbyrå. bli barnehagelærer Lønn er viktig Økningen fra i fjor til i år (135 søkere, red. anm.) kommer som bestilt, mener nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Det har økt med 5,3 prosent fra i fjor. Året før opplevde vi en dramatisk nedgang, så dette er en økning som er helt nødvendig. Vi trenger en strategi fra regjeringen for å få en vedvarende stigning og rekruttering til barnehagelæreryrket, sier Skyvulstad til Utdanning. Han minner om at Norge mangler 3600 barnehagelærere for å opprettholde dagens norm, og sier det er viktig å opprettholde Glød-kampanjen og intensivere arbeidet for å få flere til å velge barnehagene som arbeidsplass. Dette er noe som må styres fra øverste politiske hold i landet, sier Skyvulstad. Hva skal til for å få flere unge til å velge barnehage-læreryrket? Vi mener lønn er viktig, og i barnehagen er den for lav. Men det handler også om arbeidshverdagen. Det er der omdømmet for yrket bygges. Unge må se hvilken flott arbeidsplass dette er. Vi må ha arbeidsvilkår som er positive, slik at de som jobber der, utvikler seg i profesjonen sin, sier han. i søkertallene til grunnskolelærerutdanningen fra 2010? Ja, hvis du ser på andel av veksten. Jeg synes det er naturlig å bruke som ett av tallene, men når jeg snakker om dette, bruker jeg lengre tidslinjer og ser på utviklingen over tid. Jeg mener det viktigste poenget er at de som sa det ikke var mulig å få opp søkertallene etter at man innførte inntakskrav til lærerutdanningen, tok feil. Det viser seg at det er fullt mulig å få søkertallene opp selv om inntakskravene er strengere, sier Røe Isaksen. Så nå kommer nye inntakskrav? Det står i regjeringsplattformen hva vi skal gjøre angående inntakskrav. Jobben med å få flere barnehagelærere er ikke over, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. FOTO JØRGEN JELSTAD Liten endring for grunnskoleutdanningen Endringen i søkere til grunnskolelærerutdanningene fra i fjor til i år er svært liten: en nedgang på 54 søkere (1,1 prosent). Samtidig har det totale antall søkere økt med 2,3 prosent. Ser vi på utviklingen fra bunnåret 2008, da Gnist-kampanjen startet, er det en økning i søkermassen. Antall førstevalgsøkere har økt med 57,9 prosent, mens den totale søkermassen har økt med 24,7. Grunnskolelærerutdanningen Antall søkere: 2008: : : : : : : UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

8 Aktuelt Matteangst rammer jentene hardere enn gutta Selv om jenter og gutter i Norge gjør det like godt i matematikk, sliter jentene i større grad med angst for faget. En ny gjennomgang fra Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner viser at ulikhetene er større i Norge enn i mange andre land. (NTB) Etterutdanning Store geografiske forskjeller Andelen lærere som har fått godkjent søknaden om faglig påfyll, varierer mye fra fylke til fylke. TEKST Paal M. Svendsen I Aust-Agder har 78 prosent av lærerne som har søkt om videre- og etterutdanning, fått ja. Også i Buskerud, Oslo, Vest-Agder og Rogaland har over 70 prosent av lærerne som har søkt, fått ja fra skoleeier. Bør være like muligheter Marianne Moen Knutsen, fylkesleder for Utdanningsforbundet Aust- Agder, sier det er flott at skoleeierne nå satser på etter- og videreutdanning. Andel godkjente søknader (i prosent): Finnmark 38,9 Nord-Trøndelag 40,0 Møre og Romsdal 48,6 Hordaland 48,7 Troms 51,4 Vestfold 52,3 Nordland 54,2 Telemark 55,7 Sogn og Fjordane 56,2 Østfold 56,6 Utland 57,1 Oppland 58,5 Akershus 62,0 Hedmark 62,5 Sør-Trøndelag 62,9 Rogaland 70,9 Vest-Agder 72,5 Oslo 72,7 Buskerud 76,0 Aust-Agder 78,0 Hva vil dette ha å si for lærere og skolen i Aust-Agder? Det er veldig gledelig at så mange nå får faglig påfyll. Dette er ett av flere viktige elementer for å kunne ha en god skole. Dette har vi fått til gjennom lang og hard jobbing, og det er godt at tallene peker oppover, sier hun til Utdanning Hva tenker du om at det er så stor fylkesvis spredning i antall godkjente søknader? Det er sterkt beklagelig. En lærer bør ha like muligheter om man jobber på Sørlandet eller nord i Norge, sier Knutsen. En ond sirkel Hennes kollega i Finnmark, Kari Lium, er dypt fortvilet. Der har kun 38,9 prosent av søkerne fått godkjent sin søknad. I Finnmark, Nord- Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland har under halvparten av søkerne har fått ja. Dette har foregått over mange år, og det er dramatisk for oss, sier hun. I Finnmark har bare 70 av 180 søkere fått ja. Over 7000 lærere har søkt om videreutdanning, men av de over 4000 som har fått innvilget søknaden, får ikke alle plass. Én av fire lærere må belage seg på å vente, melder NTB. I alt I Aust-Agder og Buskerud har over tre av fire lærere fått sine søknader godkjent, mens bare én av fire lærere i Oppland og én av tre i Finnmark har fått ja. ARKIVFOTO INGER STENVOLL Mange kommuner skylder på økonomien, men Fylkesmannen har jobba hardt for fleksible løsninger som skal være rimeligere for kommunene. For eksempel er studieplasser i Kristiansand gjort om til studieplasser i Alta. Hun sier at når kommuner sier nei til å være med på å gi lærerne Rekordmange har søkt videreutdanning er 4202 av 7106 søknader om videreutdanning godkjent, mens 2555 lærere har fått nei, viser Kunnskapsdepartementets oversikt som nylig ble lagt fram. 168 søknader var da ennå ikke faglig påfyll, er det en ond sirkel. Å være aktiv innen videreutdanning er et godt tiltak for å motarbeide lærermangel. Hva tenker du om at det er så stor spredning fra fylke til fylke? Det sier at elevenes likeverdige tilbud om opplæring ikke er bra nok, sier hun. ferdigbehandlet. Både antallet søkere og antall godkjenninger er dobbelt så høyt som i fjor. I matematikk og naturfag har over 2000 lærere fått innvilget videreutdanning. 8 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

9 Vil avskaffe 1. mai Arbeidernes dag bør avskaffes som offentlig høytidsdag, sier Fremskrittspartiets Ungdoms formann, Atle Simonsen, i en pressemelding. Simonsen mener at 1. mai er en dag da venstresiden hyller seg selv, og at frigjøringsdagen 8. mai vil være en mer samlende offentlig høytidsdag flere er fagorganisert Arbeidstakerorganisasjonene fikk nesten flere medlemmer i fjor. Totalt er personer i Norge fagorganiserte. Tallet er innhentet av Statistisk sentralbyrå ved årsskiftet. 93 prosent av disse er organisert i hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne. 1. mai Presisering Gerd Kristiansen (til venstre) reiste debatten om frihet i sin første 1. mai-tale på Youngstorget i Oslo som LO-leder. Etter talen fikk hun blomster av Elzbieta Maliszewska. FOTO ERLEND AAS/NTB SCANPIX I artikkelen «Lindgren vert vraka» under vignetten «Ut i verden» i Utdanning nr. 8 kunne det framstå som om verkene til Astrid Lindgren og flere andre vestlige forfattere er uønskete i russiske skoler. Utdanning presiserer at det som det russiske utdanningsdepartementet går imot, er illustrasjoner fra blant annet hennes fortellinger i matematikkbøker i skolen, fordi disse ikke er godt nok egnet til å fremme stolthet over fedrelandet. Vil gjenerobre frihetsbegrepet Arbeiderbevegelsens historie handler om kampen for frihet, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin 1. mai-tale på Youngstorget. TEKST Mats Rønning, NTB Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati på arbeidsplassene, kidnapper frihetsbegrepet. Vi godtar ikke at de som vil øke forskjellene mellom folk, skal få gjøre det i frihetens navn. Vi godtar ikke at «frihet» skal være synonymt med Segway og lakrispiper og proffboksing, sa Kristiansen. Etter talen slo hun fast at høyresiden snakker om individuell frihet som om alle enkeltmennesker kan klare seg på egen hånd. Mange lar seg besnære av en slik tanke, men virkeligheten er ikke slik, sa hun. Innflytelse på arbeidsplassen LO-lederen omtalte bedriftsdemokratiet på arbeidsplassene som juvelen i arbeiderbevegelsens frihetsprosjekt. Det er den som har gitt arbeidsfolk plass ved bordet når avgjørelsene tas, sa Kristiansen. LO har medlemmer. Det gir oss en formidabel styrke. Den skal vi bruke i oppgjørene i offentlig sektor, som gikk til mekling i går. Arbeidsgiverne i staten og KS og Oslo kommune går løs på det sentrale forhandlingssystemet. Det svekker kampen for likelønn mellom kvinner og menn, og det kan vi ikke være med på, sa Kristiansen. Vi merker at arbeidsgiverne er mer pågående og at de vil endre arbeidsmiljøloven. Men det gjenstår å se hva de klarer å få gjennomført, utdypet hun etter talen i 1. mai-tog i Oslo 1. mai-toget i Oslo ble det største på mange år. LOs egen telling endte på Det er den største oppslutningen siden 1990, sier leder Roy Pedersen i LO i Oslo. I fjor gikk 7700 i tog. Pedersen forklarer mobiliseringen med økt deltakelse fra fagforeningsmedlemmer, spesielt i offentlig sektor. At det var så mange som gikk i tog 8. mars også, Lærernes kamp mot endringer i arbeidstidsavtalen var et sentralt tema i Utdanningsforbundets del av 1. mai-toget i Oslo. FOTO MARIANNE RUUD kan tyde på en viss grunnplansmobilisering. I tillegg virket det som om miljødelen av toget var større i år enn tidligere, sier Pedersen til NTB. ( NTB) 9 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

10 Aktuelt navn Russens Obama Russepresidenten i Bergen liker å være direkte i tonen. Ikke rart han vil ha Zlatan som lærer. TEKST Jørgen Jelstad FOTO russelegget.no Praveen Lawrence (18) Hvem Russepresident i Bergen. Elev ved Olsvikåsen videregående skole. Aktuell Mai er russens viktigste måned. «Vi har sett en trend med falsk russ, som får tak i russeklær og kommer på arrangementene og lager bråk.» Hva er høydepunktet i årets russefeiring? Det er landstreffet i Stavanger. Dit kommer verdenskjente artister, og det blir skikkelig show. Hvordan gikk russedåpen? Den gikk bra. Jeg er jo president og litt mørk i huden, så jeg ble døpt Obama. Hvordan foregikk dåpen? Man måtte styrte en øl, cider eller brus på et visst antall sekunder. De fleste klarte det, men de som ikke klarer det, får resten helt over seg. Forskning viser at ungdommen de siste årene er blitt snillere gjelder det også russen? Vi har i alle fall ikke hatt noen alvorlige situasjoner med russen i år, og det pleier å gå nokså rolig for seg i Bergen. Det er veldig positivt. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic virker som en god lærer. Han er litt av en type. Det må bli han eller José Mourinho. Hva skulle du lært av Zlatan? Det måtte ha vært noe fotballskills. Eller å komme med kontroversielle uttalelser? Ja! Hvem ville du gitt straffelekse? De som prøver å ødelegge for russen, skulle fått en skikkelig straffelekse. Vi har sett en trend med falsk russ, som får tak i russeklær og kommer på arrangementene og lager bråk. Det er ikke bra. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Jeg synes vi kan tenke oss litt om når det gjelder pengebruk. Vi tenker for lite på hvor godt vi har det og kunne gjerne blitt mer bevisste på hvordan de har det i mange andre land. Hva liker du best med deg selv? Jeg er veldig ærlig og direkte. Hvis det er noe jeg er uenig i, sier jeg fra med en gang. Jeg holder ikke tilbake. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Biografien om Alex Ferguson. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg går på treningssenteret og tar en økt. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg er ikke så veldig interessert i politikk, men jeg synes Erna virker som en veldig stabil og kul politiker. Jeg liker også Høyres skolepolitikk. Så er hun jo bergenser. Ja, selvfølgelig! Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg gir litt støtte til hjelpeorganisasjoner som gjør noe for dem som ikke har det så bra. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Det er stort sett russerelaterte ting. Jeg har blant annet promotert arrangementer. Men jeg legger ikke så mye ut på Facebook. Det er mer Instagram og Snapchat. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg er nødt til å sjekke Face og Insta og Snapchat hele tiden. Det vil si veldig ofte. Jeg sjekker mobilen uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. 10 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

11 Revidert matematikkserie til vgs tilpasset justerte læreplaner og ny eksamensordning Håvard Moe har bred realfaglig utdanning og har skrevet lærebøker i matematikk i flere år. Han er lærer ved Sandnessjøen videregående skole og underviser i matematikk, fysikk og kjemi. Ørnulf Borgan er professor ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo, der han forsker og underviser om statistiske metoder. Borgan har et sterkt engasjement for statistikk og sannsynlighetsregning i skolematematikken, og han har gitt en rekke kurs og foredrag for lærere i videregående skole. 13). Læreverket består av alt i ett bok, kludert, samt f lere digitale elevressurser. læringsstoff, hverdagsnære eksempler og avene er differensiert i to nivåer. sibel måte kan bidra til å gjøre undervisningen minprøver, samt lærerens digitalbok. På den r du interaktive oppgaver og innlæringsressurser. s.no/direkte/matematikkforyrkesfag/basis Heir Engeseth Moe Borgan 1P Heir Engeseth Moe Borgan Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan B O K M Å L Matematikk 1P 2P Matematikk 2P Matematikk 1P Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL Matematikk 2P Aschehoug reviderer Matematikk 1T, 1P, 2P og Påbygging. De nye utgavene inkluderer en GRATIS digital elevressurs, og 1P, 2P og Påbygging kommer også som forenklede tilleggsbøker. Lærebøkene inneholder teori, eksempler og innlæringsoppgaver, samt differensierte oppgaver til hvert underkapittel. Bruk av digitale verktøy forklares løpende, og John Engeseth har i mange år vært Håvard Moe har bred realfaglig Odd Heir forfatter av matematikkbøker for utdanning og har skrevet lærebøker bakerst i bøkene yrkesfag fins og studieforberedende. en oversikt i matematikk i over flere år. Han John Engeseth Han har bred undervisningspraksis fra videregående skole gående skole og underviser i lærer ved Sandnessjøen videre Håvard Moe og var i flere år leder av oppgavenemda i Oslo for lokalt gitt matematikk, fysikk og kjemi. Ørnulf Borgan eksamen i matematikk. Til daglig de viktigste GeoGebra-kommandoene. underviser han ved Elvebakken videregående skole. BOKMÅL Ørnulf Borgan er professor ved Matematisk institutt, Universitetet Odd Heir har hovedfag i i Oslo, der han forsker og underviser om statistiske metoder. I bøkene finner du også et todelt geofysikk og undervisningskompetanse i fysikk og matematikk. Borgan har et sterkt engasjement Han har i en årrekke vært lærer, for statistikk og sannsynlighetsregning i skolematematikken, og lærebokforfatter og kursholder. Til daglig underviser han i matematikk ved Oslo Handelsgymnasium. drag for lærere i videregående skole. han har gitt en rekke kurs og fore eksamenstreningskapittel med blandede oppgaver. 1T Matematikk 1T De forenklede bøkene er laget for å Matematikk for yrkesfag følger læreplanen Matematikk 1P Y (2013). Læreverket består av alt i ett bok, forenklet tilleggsbok, lærerressurs med lærerens digitalbok inkludert, samt flere digitale elevressurser. De digitale ressursene finner du på Lokus.no. gi elever som sliter med matematikk Læreboka alt i ett Læreboka er delt inn i ti oversiktlige kapitler med konkret innlæringsstoff, hverdagsnære eksempler og oppgaver som ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Oppgavene er differensiert i to nivåer. Digitale ressurser et bedre grunnlag. På lærerressursen finner du yrkesrettet stoff Bøkene som på en fleksibel måte kan bidra har til å gjøre undervisningen en lav mer praktisk. Her ligger det også bl.a. kapittelprøver og terminprøver, samt lærerens digitalbok. På den digitale elevressursen Matematikk for yrkesfag Basis finner du interaktive oppgaver og innlæringsressurser. Direktelenke til Matematikk for yrkesfag Basis: inngangsterskel og inneholder enkle ISBN utfyllingsoppgaver og teori som følger strukturen i de ordinære lærebøkene. Heir Engeseth Moe Borgan Matematikk 1T Matematikk 1T Verkets komponenter Lærebøker Forenklede tilleggsbøker: 1P, 2P og Påbygging GRATIS digital elevressurs med blant annet interaktive oppgaver og verktøyopplæring Digital lærerressurs Digitale lærebøker, BrettBoka.no Gratis vurderingseksemplar kan bestilles på aschehoug.no. Ta kontakt med Line Holst på for mer informasjon.

12 Hovedsaken Lavvoen blåste ned mens Kristoffer Enehaug var inni for å holde opp stanga. Videre fra høyre Jørn Endresen, Samantha Akimigisha, Lasse Bredehaug og Amanda Johannessen. Lønnshåp i 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Jørn Endresen har vært barnehagelærer i ti år og er på toppen av lønnsstigen. Lengre lønnsstige er ønsket som ett tiltak for å øke lønna til barnehagelærerne. Men først må Jørn få opp lavvoen. ruskevær 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken BARNEHAGELÆRERNES LØNN Nå er det blåsbort, roper ungene. Jørn Endresen slåss med den blafrende lavvoduken. Det er kanskje ikke rett tid for å minne ham om at barnehagelærernes tariffoppgjør også kan bli stormfylt. TEKST Kirsten Ropeid FOTO Eivind Senneset Vindfull tariffstart 25. mai Oppgjøret for de kommunalt ansatte i Unio har meklingsfrist 25. mai. Er ikke partene blitt enige om ny tariffavtale innen denne datoen, blir det streik. Lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker har økt. Mest økte forskjellene for utdanninger med opp til fire års høyskolestudier. Det viste statistikk som Teknisk beregningsutvalg har laga til årets tariffoppgjør. I fjor var en kvinnelønn 87,9 prosent av snittlønnen til en mannslønn. Det er 0,4 prosentpoeng mindre enn året før. Derfor er Utdanning i Årstad brannstasjon barnehage i Bergen, for å spørre plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Jørn Endresen, om forventninger til tariffoppgjøret generelt. Men også hvordan han ser på mulighetene til å bruke dette oppgjøret til å innfri ett av Norges minst kontroversielle politiske mål, et mål som det arbeides for i departement og organisasjoner: Flere menn på jobb i barnehagene. Er lønn viktig for å få flere menn i barnehagene? Jeg roper spørsmålet inn i øret til Jørn Endresen. Han prøver å få kontroll over teltduken i vinden, slik at den ikke fiker til ungene som banker ned teltplugger. Jørn vrir hodet over skulderen og brøler et ja tilbake mot vinden og meg. Jeg er invitert med på tur. At det gode værvarslet ikke slo til, og dagen i stedet har varta opp med liten kuling og regn, har ikke endra turplanene. Fravær blant de ansatte har imidlertid redusert turen til et område tett ved barnehagen. Barnehagestudent Ingeborg Benonisen er i praksis i barnehagen og med på turen. Vi studenter snakker ikke mye oss imellom om hva vi kommer til å tjene. Kanskje det blir mer interesse for framtidig lønn neste år, som er det siste studieåret. Jeg veit bare at lønna er omtrent lik det sjukepleiere får, sier hun når jeg spør om hva hun tenker om inntekt som ferdig utdannet. Det er surt og kaldt så det holder, men når alle er plassert i lavvoen og bålet i metallbeholderen har brent en stund, er det lunt og godt der inne, og høvelig til både sangstund og matpause. Men etterpå går Jørn Endresen og jeg tilbake til barnehagen for å prate mer. Det er ikke dagen for intervjuer i friluft. Lønn viktigst Lønn er klart det viktigste enkeltelementet for å få flere menn til å arbeide i barnehager, sier Endresen når vi sitter tørt og varmt på et pauserom i barnehagen. Likestillinga er kommet så langt at menn med interesse for småbarn ikke er sært. Men de vil ha anerkjennelse for en jobb, og lønn er en viktig del av anerkjennelsen. Jeg får svært god anerkjennelse fra barn, foreldre og kolleger. Så stopper det opp, sier han. Han har vært barnehagelærer i ti år, først i privat barnehage og siden i Bergen kommune. Der har han vært plasstillitsvalgt i fire år. Med ti år i yrket er han nå på toppen av lønnsstigen. Jeg begynte i barnehage som sivilarbeider. Da jeg bestemte meg for å utdanne meg ved høgskolen, hadde jeg regna ut at i et livsløpsperspektiv var det mer lønnsomt å være assistent, reflekterer han, og konstaterer samtidig at lite har skjedd med barnehagelærerlønna siden da. Lønnsoppgjørene har vært beskjedne. Vi må opp femti til seksti tusen, og det må komme i de sentrale forhandlingene, mener han. Hva betyr mulighetene for å tilsette folk uten barnehagelærerutdanning i pedagogstillinger for lønnsutviklinga? Det betyr mye. Vi må få strengere regler for både pedagogisk bemanning og generell bemanning i barnehagene. Jørn Endresen har vært med på to streiker. Jeg er klar til en tredje, sier han rolig. Skolelærerne er lokomotivet På kontoret sitt i Oslo sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied det samme som Jørn Endresen: Lønna til pedagogene i barnehagene må opp. Ved de siste lønnsoppgjøra har barnehagelærerne hatt en prosentvis lønnsøkning på høyde med sammenlignbare grupper. Skolelærerne, derimot, har hatt en svakere lønnsutvikling. Det burde uroe barnehagelærere også, sier hun. Hvorfor bør barnehagelærerne bli urolige over at de tar innpå skolelærerne? At forskjellen er blitt mindre til barnehagelærernes fordel, er ikke noe problem i seg sjøl. Men forskjellene er blitt mindre fordi skolelærerne over år har hatt svakere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte. Når lærerlønningene svekkes, betyr det at lønnslokomotivet for andre arbeidstakere i kommunene med høyere utdanning blir svakere. Det er ikke barnehagelærerne tjent med. Sjøl om den prosentvise lønnsøkninga for barnehagelærerne har vært god, blir det lite penger av det når lønna i utgangspunktet er liten. Taper barnehagelærerne på at stadig mer av lønnstillegga blir gitt som prosenttillegg og ikke som kronetillegg? Tvert om! I KS er det i de siste oppgjøra gitt til dels store kronetillegg. De har tjent lavlønnsgruppene mest, og der er ikke barnehagelærerne med. Det barnehagelærerne taper på, er at arbeidsgiver ikke vil betale for høyere utdanning, sier Lied. 14 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

15 Gjennomsnittslønn For pedagogiske ledere i barnehage er gjennomsnittlig grunnlønn i KS kr kr 6228 i ulike tillegg, som for eksempel fast tillegg for kveldsmøter. For barnehagelærere som ikke er pedagogiske ledere, er gjennomsnittlig grunnlønn kr kr De andre arbeidsgiverne lønner ganske likt KS. Inne i lavvoen er det tørt og varmt og fint til både spising og synging. Fra venstre: Fredrik Joakim Hazell, Fred- Simon Nistad, Ada Helle. Kristoffer Enehaug, Lasse Brendehaug, og Samantha Akimigisha bak Jørn Endresen. Lærerne får ansiennitetstillegg i 16 år. Barnehagelærerne får ikke tillegg for ansiennitet lenger enn til ti år. Er den korte ansiennitetsstigen en ulempe for barnehagelærerne? Ja, fordi det bidrar til det generelt lave lønnsnivået for barnehagelærere. Men vi har kommet til at den beste løsningen for å rette dette opp, ikke er å kreve et nytt 16-årstrinn. Unio har i stedet satt fram krav om en garantibestemmelse for de med høy utdanning og lang ansiennitet. Det vil treffe våre barnehagelærere mye bedre. Vi har forlatt kravet om et 16-års trinn for de med høyskoleutdanning, fordi beregninger viser at kostnadene ved et slikt krav er veldig store. Det er fordi kravet vil omfatte svært mange ansatte som ikke er blant våre medlemmer. Billige barnehagelærere Det vanlige er at når det er mangel på noe, blir det dyrt. Hvorfor blir ikke barnehagelærere dyre, når det er mangel på dem? Fordi arbeidsgivere og eiere kan søke dispensasjon og ansette en person uten utdanning i barnehagelærerstilling. Da må de rett nok kunne dokumentere at de ikke har fått tak i kvalifiserte søkere. Det såkalte Øye-utvalget, som leverte en innstilling om barnehagepolitikk som bakgrunn for ny lov, peikte på det uheldige ved dette. Så det er all grunn til å tro at reglene vil bli endra, sjøl om vi ikke veit når, sier Lied. Det vi veit, er at de arbeidsgiverne som virkelig vil ha kvalifiserte barnehagelærere, de får det, også i dag. De må bare betale godt nok. Vi har eksempler på stillinger som er lyst ut uten å få noen søkere. Ved ny utlysning og kraftig lønnsøkning blei det kamp om stillingene. Hvor store bør barnehagelærernes forventninger til årets oppgjør være? Jeg vil ikke forskuttere hvor vi ender. Vi skal kjempe for økt lønn til våre medlemmer. Men jeg ser ikke at det er rom for et stort lønnsløft innafor de rammene vi har. Skolelærernes arbeidstid kommer til å stå svært sentralt i dette oppgjøret. Kan barnehagelærerne frykte at innsatsen for deres lønn vil bli svekket av det? Nei, vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Oppgjøret skal handle om god lønnsutvikling for alle og arbeidstid som sikrer at lærerne kan stille godt forberedt til undervisning, sier Ragnhild Lied. Lektor i barnehagen Etter besøket hos Ragnhild Lied ringer Utdanning til master i barnehagevitenskap Jenny Morberg. Hun er pedagogisk leder med lektorlønn i Sandvedhaugen barnehage i Sandnes. Lønna er viktig for at jeg jobber her i Sandnes, slår hun fast. Jeg begynte på mastergraden av idealisme og behov for faglig påfyll, etter mange år som barnehagelærer. Da tenkte jeg ikke særlig på inntekt. Likevel, når jeg nå har mastergraden, vil jeg ha den anerkjent i lønn. Det er derfor jeg reiser fra nabokommunen og hit til Sandnes for å jobbe. Her var det sjølsagt at jeg skulle ha lektorlønn. Andre jeg studerte sammen med har fått det i andre kommuner også, men de har måttet krangle mye, forteller hun. Hvorfor bruker du ikke din faglige styrke i en styrerstilling? Fordi det er på avdelinga det skjer! Jeg er på en stor avdeling med 26 barn og to pedagoger. Barnehagen er også stor, og jeg setter pris på det store faglige miljøet. Jeg får så absolutt brukt min høye kompetanse, ikke minst i veiledning av personale. Refleksjon rundt oppdragelse av barn er ikke noe alle har umiddelbart har evne og kunnskap til, sier hun. Lønnssystem som skolelærere Leder i Utdanningsforbundet Sandnes, Hans Fredrik Hansen, forklarer lønnssystemet kom- «Vi må opp femti til seksti tusen, og det må komme i de sentrale forhandlingene.» Jørn Endresen, tillitsvalgt > 15 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

16 Hovedsaken BARNEHAGELÆRERNES LØNN Barnehagestudent Ingeborg Benonisen har praksis i Årstad brannstasjon barnehage. Hun sier studentene snakker lite om framtidig lønn. «På KS stige stopper barnehagelærernes ansiennitetsopprykk etter 10 år. I et livsløpsperspektiv gir dette svært store utslag.» Hans Fredrik Hansen, leder i Utdanningsforbundet Sandnes munen har hatt siden 2009 slik: Lønnssystemet for lærerne blir også brukt for høyskolegrupper med bare tre års høyskoleutdanning. Det betyr at en barnehagelærer med ett års videreutdanning blir lønna som adjunkt. En mastergrad i barnehagepedagogikk gir lektorlønn. For barnehagelærere uten videreutdanning gir lønnssystemet i Sandnes utbytte først og fremst for dem som har vært lenge i yrket, sier Hansen. Det viktigste er at lønnsstigen for barnehagelærerne blir forlenga. Barnehagelærerne får nå ansiennitetsopprykk opp til 16 år. På KS stige stopper barnehagelærernes ansiennitetsopprykk Karrièremuligheter er viktigere enn lønn for barnehageansatte som vurderer å slutte i jobben. Det viser en undersøkelse blant rundt 1000 ansatte i Kanvas-barnehagene. TEKST Jørgen Jelstad Ansatte som svarer at de muligens vil forlate barnehagejobben i løpet av de neste to årene, sier at karrièreutvikling er den viktigste årsaken. Deretter kommer lønnsbetingelser. Det viser en medarbeiderundersøkelse blant ansatte i barnehagene til Kanvas. Rundt 900 av de 1000 ansatte har svart på undersøkelsen. 45 prosent av dem har barnehagelærerutdanning. Hvis vi kun ser på dem som er utdannete barnehagelærere, og som svarer at de muligens vil slutte, kommer lønnsbetingelser på fjerdeplass etter 10 år. I et livsløpsperspektiv gir dette svært store utslag for dem som blir omfatta av det. Men skal Sandnes kommune få flere barnehagelærere nå, må kommunen gjøre mer for å tiltrekke seg også yngre barnehagelærere. Nabokommunene lokker dem med lønn, stipend eller «piss i buksa» som Ipad, sier Hans Fredrik Hansen. Lønn er et viktig element for å få kvalifiserte barnehagelærere. Det svarer vi politikerne når de spør om systemet vårt har effekt, sier personalkonsulent Anja Osaland i Sandnes kommune. Sandnes kommune vokser imidlertid med en stor barnehage i året. Vi klarer ikke å holde tritt Karrière viktigere enn lønn som begrunnelse for hvorfor de slutter, sier daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann. Må skape karrièreveier Mangel på muligheter til å gjøre karrière er viktigere for barnehagelærerne som vurderer å slutte. Det må vår sektor gjøre noe med. Vi må skape flere faglige karrièreveier i barnehagen, slik at karrière ikke er ensbetydende med at man må bli leder. Dette blir uhyre viktig i takt med at man får økt andelen fagfolk i barnehagene, sier Ullmann. For de ansatte som svarer at de vil bli i jobben, kommer lønnsbetingelser langt ned på listen. Blant dem som ønsker å fortsette å jobbe i barnehagen, er lønnsbetingelser den minst viktige årsaken til at de vil bli. Et godt arbeidsmiljø, en trygg arbeidsplass, utviklingsmuligheter og at de liker jobben, er viktigere. Lønnsbetingelser er helt i bunn av listen, sier Ullmann. Lokker med økt lønn Som daglig leder i Kanvas representerer han 16 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

17 Høyere lønn er den viktigste enkeltfaktoren for å få flere menn til å arbeide i barnehagene, sier Jørn Endresen. Her med Sivert Steensen, Theodor Jordal og Trygve Lindal. Prioriterer kvinner i hovedoppgjør med denne utviklinga, og har fortsatt barnehagelærestillinger der de ansatte har dispensasjon fra utdanningskravet, sier hun. Vi får søkere fra nabokommunene, og vi får søkere fra Østlandet, konstaterer Anja Osaland, og hun meiner lønnssystemet er en viktig grunn til det. I tillegg rekrutterer kommunen aktivt førskolelærere fra Danmark. I fjor kom om lag 15 stykker, og i år regner kommunen med å ansette rundt 10. Utdanning har tilbudt KS å kommentere påstander satt fram i denne reportasjen. Organisasjonen har gjennom sin pressekontakt takka nei. arbeidsgiversiden, men han understreker at han har stor forståelse for dem som mener lønnsbetingelsene bør være bedre i barnehagesektoren. Lønn henger likevel sammen med rammebetingelsene til barnehagene. For å kunne gi høyere lønn, må rammebetingelsene også bli bedre, sier Ullmann. Kanvas har et mål om at minimum femti prosent av personalet i deres barnehager skal være barnehagelærere, og de har også klart å rekruttere langt flere menn enn landsgjennomsnittet. Vi bruker først og fremst et faglig sterkt miljø som rekrutteringsvirkemiddel, sier Ullmann. De merker at konkurransen om hodene er hard, der økt lønn brukes som et virkemiddel av enkelte kommuner for å få flere barnehagelærere. Det er selvsagt med på å drive frem lønn som virkemiddel, og vi skal ha konkurransedyktige betingelser. Vi kan likevel ikke alltid være lønnsleder. Vi må ha det samme lønnssystemet for de ansatte i alle våre barnehager, sier Ullmann. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker, meldte mediene før årets lønnsoppgjør. Tallene er tatt ut av sammenheng og blåst opp av media, mener forsker Ådne Cappelen. TEKST Jørgen Jelstad Sakene i mediene baserte seg på rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som analyserer lønnsutviklingen. Tendensen de siste årene er at kvinnene tar igjen litt av forspranget mennene har. Utviklingen fra 2012 til 2013 var en liten tilbakegang, men det ødelegger ikke den generelle trenden, sier forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå, som står bak rapporten. I 2013 var gjennomsnittslønnen til en heltidsansatt kvinne 87,9 prosent av snittlønnen til en heltidsansatt mann. Tallet for 2012 var 88,3 prosent. Altså økte lønnsgapet mellom kvinner og menn med 0,4 prosentpoeng fra 2012 til Men i 2011, og i flere år før dette, har forskjellen mellom menn og kvinner vært større enn i Det vil si at den langsiktige trenden er at lønnsgapet reduseres. I de årene det er hovedoppgjør blir kvinnene ofte prioritert, og det fører til mer utjevning. I mellomoppgjørene, som i 2013, er gjerne tendensen at det kan bli litt større skjevheter, sier Cappelen. Dermed blir det galt å se på dette fra ett år til et annet? Ja, dette går i toårige sykluser med hoved- og mellomoppgjør. Det kan gjøre at utviklingen blir litt hakkete. Utviklingen fra 2012 til 2013 kan derfor ikke sees på som en ny trend som viser at inntektsforskjellene mellom menn og kvinner øker. Inntektsforskjellen er mindre i 2013 sammenlignet med alle årene 2011, 2010, 2009 og 2008, sier Cappelen. Barnehagelærerne kommer dårlig ut Når det kommer til barnehagelærerne, er uansett ikke lønnsstatistikken lystig lesing. Hvis vi ser på lønnsnivået for arbeidstakere med høyskoleutdanning, kommer barnehagelærerne relativt dårlig ut, sier Cappelen. Utdanningsforbundet sier denne gruppen har tapt på at man i KS-området har gitt kronetillegg til de lavest lønte gruppene, men at barnehagelærerne tjener akkurat over grensen for å få disse tilleggene. Stemmer det? Hvis barnehagelærerne er på et lønnsnivå som ligger rett over grensen for ekstra kronetillegg, nyter de ikke godt av disse tilleggene, sier Cappelen, men han vil ikke uttale seg om hvordan partene innretter kravene sine. 17 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

18 Kort og godt «Sørg for å få det du liker, ellers kan du bli tvunget til å like det du får.» George Bernard Shaw, irsk forfatter ( ) Barnehage Ungdomsskolegutter som lekeressurs Jonas Grimestad koser seg sammen med Gulli Lucia Melhus, Oda Bull Holbek og Sarah Cinzah. FOTO WIBEKE MICHAELSEN, FAGANSVARLIG I HESTEHAVEN BARNEHAGE Lindesnes kommune har i flere år vært med i Fritt valg-prosjektet, og likestillingsarbeid er forankret fra kommuneplan og ned til årsplanen i barnehagen. Ett av tiltakene er prosjektet «Lekeressurs», som går ut på at ungdomsskolegutter fra 9. trinn blir ansatt i barnehagen for å se hvordan barnehagen fremstår som arbeidsplass. Guttene er på jobb to ettermiddager i uka fra til De får lønn etter tariff. Hestehaven barnehage i Lindesnes fikk innvilget penger fra fylkesmannen i Vest-Agder og satte i gang prosjektet på nyåret. Målene er å få flere menn til å søke stillinger i barnehagen, å øke mot og selvfølelse til ungdomsskoleguttene ved å stimulere til et utdannings- og yrkesvalg som utfordrer tradisjoner og fordommer, og la guttene få oppleve at både kvinner og menn kan ta del i omsorg og aktiviteter. Mindfulness Festival for oppmerksomt nærvær Barn og unge vil bli bedre rusta til å klare utfordringer i livet dersom de lærer den mentale treningsformen mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, som den heter på norsk. Det er utgangspunktet når Hanne Kirsebom Pettersen, Inger Neneseter Nome og Viviann Alexandra Knutsen inviterer til «Mindfulnessfestivalen» på Brandbu i Oppland 12. og 13. juni. De to førstnevnte har selv lærerbakgrunn, og alle tre tar videreutdanning i oppmerksomt nærvær ved Høgskolen i Gjøvik. De ønsker at oppmerksomt nærvær skal bli brukt både i barnehagene og i skolene og håper at festivalen vil bli en møteplass for nettverksbygging og inspirasjon. Mer informasjon: Media Grunnlovsjubileet Avduket Ungdommens grunnlov på Eidsvoll Ungdommer over hele landet har bidratt til Ungdommens grunnlov. De sju verdisetningene ble avduket under den offisielle åpningen av Demokratisenter for unge 10. april. I vinter ble ungdomsskoleelever fra hele Norge utfordret til å jobbe frem en «grunnlov» slik Eidsvollsmennene gjorde. Ungdommene har sendt inn sine forslag og i en egen avstemning på nett har de kommet frem til sju verdisetninger: 1. Vi respekterer alle, uansett kjønn, bakgrunn, religion, legning eller utseende. 2. Tro, mene og si det du vil. Alle har rett til å bli hørt! 3. Ta vare på miljøet. Vi må ha ren luft, dyreliv og muligheter til å dyrke mat. 4. Barn og unge skal vokse opp i et trygt hjem og i et trygt miljø. 5. Vi skal leve våre egne liv, uten å tvinges til å gjøre valg mot egen vilje. 6. Norge skal være en pådriver for fred og miljø i verden. 7. Folk er folk, kjærlighet er kjærlighet, og det skal respekteres. Åtte ungdommer, kalt Notabel-ungdommene, har vært med å utvikle senteret og De unges grunnlov. En av dem, Balder Bryn Morseng, sa at Notabelgjengen mener verdiene i Ungdommens grunnlov gjelder like mye i Norge og i resten av verden. Et barn i Den sentralafrikanske republikk har like mye rett til godt miljø, et trygt hjem, og til å bli hørt som norsk ungdom. Vi tenker at Ungdommens grunnlov er verdier som gjelder for samfunnet som helhet og for hver enkelt av oss, sa Balder Bryn Morseng ifølge en pressemelding fra Eidsvoll Nytt om barnehageforskning Vetuva er et nytt magasin for alle som jobber i barnehagen. Magasinet utgis av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på resultatene fra skandinavisk forskning om barnehager. Ansvarlig redaktør er Helge Lund. I første nummer kan man blant annet lese artiklene «Hvis veggene kunne snakke», «Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet» og «Kjønn er mer enn rosa og blått», ifølge direktoratets nettsted. 18 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

19 Ut i verden Pakistan Bin Laden vert heidra med skulebibliotek Ein religiøs skule for kvinner i Pakistans hovudstad Islamabad har skifta namn på skulebiblioteket sitt til ære for den drepne leiaren for terrornettverket Al-Qaida, melder nyhendebyrået AFP. Frå no av skal biblioteket heite: «Martyren Osama bin Laden». Biblioteket inneheld berre islamske tekstar. Skulen vert leia av den kontroversielle imamen Maulana Abdul Aziz. Pakistanske kommentatorar har karakterisert namneskiftet som upassande og at dette er flaut for styresmaktene og tryggingstenesta, som har vorte sterkt kritisert for ikkje å ha klart å stanse aktiviteten til ekstremistgrupper. Den religiøse leiaren Maulana Abdul Aziz har endra namn på skulebiblioteket i respekt for Osama bin Laden. FOTO T. MUGHAL/EPA/ NTB SCANPIX Nepal Skule tener pengar på urin Ein skule i byen Nerpa i Nepal har skaffa seg ei noko uvanleg inntektskjelde: sal av urin frå elevar og tilsette. Urinen vert samla i tankar og seld til lokale bønder, som dei nyttar som gjødsel. Pengane skulen tener, går til reinhald ved skulen, skriv den nepalske avisa The Himalayan Times. NYHET! For elever som velger spansk som fremmedspråk Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive. 19 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Sonny Holth Hvem Lærer ved Bærum kulturskole i Akershus. Sanger og musikkpedagog. Aktuell Norsk kulturskoleråd ønsker bedre samarbeid mellom kulturskolene, skolen og barnehagene. Kulturskolen kommer til barnehagen Med sang i røsten og gitar på ryggen feier kulturskolelærer Sonny Holth inn i Blåveiskroken barnehage i Bærum. TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid Samarbeid Bærum kulturskole underviser i to barnehager i Bærum. En stor kasse med rytmeinstrumenter har hun også med. Barna, som har sittet i ring og venta på Sonny fra Bærum kulturskole, får velge seg hvert sitt. Det er de største barna fra småbarnsavdelinga og alle fra den store avdelinga i barnehagen som er med på musikkstunda. Vi synger. Også hopper vi. Også danser og blunker, fortalte barna meg mens vi venta. Spørsmålet var hva de gjorde når Sonny kom. Ifølge Grunnskolens informasjonssystem er litt over 4 prosent av kulturskolenes nesten elever under skolepliktig alder. Prosjektleder Ragnhild Skille i Norsk kulturskoleråd har sagt til Utdanning at rådet ønsker seg mange flere små elever. Ellers fyller ikke kulturskolene oppdraget om å være en skole for alle, sa Ragnhild Skille. Derfor ønsker Kulturskolerådet at kulturskolene slipper til i barnehagene. Sonny Holth har besøkt Blåveiskroken barnehage én dag i uka i ti år. De ansatte i barnehagen nærmest kappes om å fortelle meg at disse besøkene er inspirerende og lærerike for både barn og voksne. Men for tida har kulturskolen bare avtale med to barnehager i kommunen. Dans og bånsull Barna gyver løs på rytmeinstrumentene. Musikkstunda veksler mellom full aktivitet med rytmeinstrumenter, dans og hopp, lytting og roligere fellessang. Etter tre kvarter avsluttes stunda med at alle barna legger seg ned. Sonny går rolig rundt og klapper litt på hver og en mens hun kveder en tradisjonell bånsull for alle sammen. Det er så vakkert at Utdannings journalist får tårer i øynene. Folkemusikken ligger mitt hjerte nærmest, så det er helt bevisst at tradisjonsstoffet har en sentral plass i timen. Men naturligvis er det viktig å presentere ulike typer musikk, sier Sonny Holth etter at timen er over. Timene i barnehagen er gode timer, understreker Sonny. Barna er i kjente omgivelser og blant venner, og det gjør dem trygge og motiverte. Barnehagepersonalet kan bruke sangene barna lærer av Sonny i sitt eget opplegg og slik skape kontinuitet. Er det en fare for at du blir det musikalske alibiet i barnehagen og at de ansatte ikke bruker tid og tanke på musikkaktiviteter fordi du kommer? Jeg har ikke inntrykk av at det skjer. Tvert om synes jeg barnehagepersonalet er åpne og nysgjerrige. De lærer seg sangene jeg bruker og synger dem med barna, og de er mottakelige for tips om nye sanger de kan lære seg for eksempel fra Youtube. Barnehagen har materialet mitt i en perm og får nye ark etter hvert som jeg skifter ut innholdet, sier hun. Men å synge og bruke stemme er ikke like 20 UTDANNING nr. 9/9. mai 2014

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Agenda Tema i årets oppgjør Lønn Pensjon Hovedavtalen Beredskap Tema i årets oppgjør Lønn Ramme (frontfagsmodell) Innretning på lønnstillegg (profil

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Aktuelle saker, Tariff 2016

Aktuelle saker, Tariff 2016 Aktuelle saker, Tariff 2016 Fremtidens barnehage og skole Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016 Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Disposisjon Den organisasjonsmessige behandlingen Oppsummering

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

MEDLEMSMØTE TARIFF 2016

MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 Nå kan DU være med å påvirke Utdanningsforbundets prioriteringer! Utdanningsforbundet Levanger inviterer alle medlemmer til medlemsmøte om hovedtariffoppgjøret 2016 Tidspunkt: Torsdag

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Medieplan Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 01.01.16 01.02.16 01.03.16 01.04.16 01.05.16 Endring siste måned Endring i år 01 Østfold 20 516 20 568 20 616 20 622 20 700 78 184 02 Akershus 24 601 24 642

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Tariffrevisjonen 2016 Uravstemning PBL-området

Tariffrevisjonen 2016 Uravstemning PBL-området Tariffrevisjonen 2016 Uravstemning PBL-området Forhandlingene med PBL og Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet om ny hovedavtale og hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 25. mai, 8. og 9. juni

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Statlig tariffområde:

Statlig tariffområde: Tariff 2012: Omfang Statlig tariffområde: Antall årsverk (1.10.11): 135.146 Antall ansatte (1.10.11): 146.128 Høyere akademisk utdanning 58.392 (40 %) 3-årig utdanning mv 31.436 (21,5 %) Øvrige 56.300

Detaljer

KS kommunesektorens organisasjon. Geir Runar Johannessen, områdedirektør KS

KS kommunesektorens organisasjon. Geir Runar Johannessen, områdedirektør KS KS kommunesektorens organisasjon Geir Runar Johannessen, områdedirektør KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting og regjering skal vise folkevalgte tillit og

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Sogn og Fjordane - strategikonferansen 9. februar 2017 Hege Mygland, avdelingsdirektør, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Strategikonferansen i Buskerud, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab

Hovedtariffoppgjøret Strategikonferansen i Buskerud, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab Hovedtariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen i Buskerud, 25.01.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest størst i Norge)

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016

Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Sør-Trøndelag Hege Mygland, avd.dir. KS Forhandling Hovedtariffavtalen - bestemmelsene

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015 Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området

Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 12. 30. april 2016 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg

Detaljer

NorgesBarometeret Nr

NorgesBarometeret Nr NorgesBarometeret Nr 4 2009 Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Utdanningsforbundet September 2009 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn Om

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt Gjennomsnittslønn alle medlemmer Kr 534 000,- 2 Lønnsøkning alle medlemmer 2012-2013 2,3 % 3 Svarprosent 85 80 79 77 75

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling. Klubbmøte

Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling. Klubbmøte Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling Klubbmøte Tariff 2014 Lønn Pensjon Arbeidstid Hovedavtalen Frontfagsmodellen Mål for gjennomføring av den organisasjonsmessige behandlingen Demokratisk prosess

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer