SENSORVEILEDNING FOR HJEMMESYKEPLEIEEKSAMEN 18. feb 2011 KLASSE S08B

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING FOR HJEMMESYKEPLEIEEKSAMEN 18. feb 2011 KLASSE S08B"

Frida Holmen
8 år siden
Visninger:

1 SENSORVEILEDNING FOR HJEMMESYKEPLEIEEKSAMEN 18. feb 2011 KLASSE S08B 1. Demens (10 poeng) a. Nevn de ulike formene for demens. Degenerative hjernesykdommer: eks. Alzheimers sykdom Vaskulær demens: eks. Multiinfarktdemens Sekundær demens: eks. alkoholbetinget demens b. Gjør rede for de kognitive symptomene ved demens. Rokstad s er ei sentral kjelde i pensumlitteraturen. Her er svikt i kognitiv funksjon redusert oppmerksemd, problem med læring, hugs/ minne, språklege problem og andre kognitive funskjonar slik som sviktande praktiske ferdigheter, agnosi, forståing av handling or rom, resonneringsevne og evne til å tenke abstrakt, sviktande evne til problemløysing. c. Beskriv de fire hovedtypene av afasi. Motorisk afasi (Brocas afasi), sensorisk afasi (Wernices afasi) og anomisk aafasi (ordletingsafasi), global afasi. Siden det her er spurt etter en beskrivelse er det tilstrekkelig å svare rent deskriptivt hvordan forstyrrelsene arter seg. Neurobiologi faller utenom. 2. Kommunikasjon med personer med demens (6 poeng) Beskriv hvordan minnearbeid (reminisens), validering og realitetsorientering kan brukes i pleien av personer med demens. Gi eksempler.

40 43 er ei sentral kjelde i pensumlitteraturen.

2 Rokstad s er ei sentral kjelde i pensumlitteraturen som beskriver validering, realitetsorientering og reminisens: Validering vil si at man må være i stand til å gå ut over egen referanseramme og kunne ha empatisk forståelse for den andre. Sensitivitet for pasientens emosjoner, og man søker etter en forståelse for hva for følelsesuttrykk som ligger bak pasientens utsagn og atferd. Å tilllegge atferd mening innebærer å kunne se pasientens atferd som potensielt meningsfull mestring og meningsfull kommunikasjon. Validering skal bekrefte eller gyldiggjøre følelser og er en måte å kommunisere med pasienter på som er desorienterte. Effekten av validering er lite dokumentert. Utfordringene er å omsette og tilpasse metoden i praksis. Realietsorientering er en metode som bidrar til å kompensere for at personer med demens ikke alltid er oppdatert med hensyn til tid, og siutasjon og tidvis kan miste oversikten eller erstatte manglende oversikt med egne antakelser. For noen kan det derfor vært en god hjelp at miljøet berikes med informerende visuelle nøkler, for eksempel lesbare klokker, kalendere og navneskilt på rommet. At personalet aktivt minner om tid sted, navn, eller om hva som for eksempel skjer under et personlig stell. Måten realitetsorientering formidles på, er trolig av stor betydning for metodens effekt og hvis korrigeringer av feiloppfatninger kan oppleves som latterliggjørende eller skape usikkerhet, er ikke realitetsorientering utøvd etter sin hensikt. Reminisens tar utgangspunkt i at langtidshukommeslen er mer intakt og denne evnen til å hente fram mer personlige og meningsfulle hendelser fra tidligere i livet. Minner vitaliseres nåe en henter fram andre fortelle personlige historier fra sitt liv. Når flere deleer minner i en vennlig og avslappet situasjon, kan personer med demens gjenfinne en følelse av identitet. Glede og tilhørighet. Å gjenopplive nøkkelhistorier fra livet sitt kan gi ny kontinuitet og sammenheng og tydeliggjøre hvem en er. Mine mennesker som deres tidligere selvittillit og komeptanse som kan virke positivt inn på opplevelsen av seg selv i her og nå situasjonen. 3. Terminalpleie (6 poeng) a) Nevn de viktigste symptomene som krever behandling i livets sluttfase. Kirkevoll et al 2008 s er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. De viktigste symptomene som krever lindrende behandling er smerte, uro, angst og bekymring, kvalme, åndenød, surkling og ralling, forvirring og delirium. b) Det er anbefalt å holde seg til få legemidler i livets sluttfase. Nevn hvilke legemidler som er viktigst i sluttfasen og gi kort rede for hvilke symptomer medikamentene anvendes mot. Kirkevoll et al 2008 s er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. Husebø og Husebø s. 12 også. Morfin, Ketobemidon eller Oksykodon mot smerter og dyspnoe, Skopolamin, Glykopyrron, eller Butylskopolamin mot surklete luftveier, ileusog kolikk, Dormicum, Ddiazepam rektalt eller Levomepromazin mot angst, uro, panikk, muskelrykninger, Haldol mot kvalme, brekninger, uro og agitasjon. Det er ofte klokt å planlegge døgnet, slik at sykepleierne har fullmakt til å gi de nødvendige legemidler. Ved pleie i hjemmet kan også pårørende få slik

ha empatisk forståelse for den andre. Sensitivitet for pasientens emosjoner, og man søker etter en forståelse for hva for følelsesuttrykk som ligger bak pasientens utsagn og atferd.

3 fullmakt, og de kan eventuelt få ferdig opptrukne sprøyter, slik at de selv kan utføre smertelindring. 4. Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (10 poeng) Veilederen til forskrift for kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten framholder brukermedvirkning som sentralt for å ivareta respekt for den enkelte bruker og for å bedre innholdet i pleie- og omsorgstjenestene. Drøft i hvilken grad brukermedvirkning kan være et middel for å ivareta respekt, og i hvilken grad brukermedvirkning kan komme i konflikt med sykepleiefagets mål om god omsorg. Sentral pensumlitteratur er Sosial og helsedirektoratet (2004) Veilederen til kvalitet i pleie og omsorgstjenesten: Det som ble tatt opp i forelesningen var at å ha respekt for den enkelte bruker kan henspille å ulike forhold: For eksempel respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets frie valg, respekt for urørlighetssonen (eller det personlige/ private). Det ble tatt opp at brukermedvirkning kan bidra til å opprettholde respekt for pasienten i mange betydninger av ordet, men at brukermedvirkning i betydningen av å ha respekt for pasientens frie valg kan nyanseres. Det kan nyanseres ved at respekten for pasientens frie valg kan rettferdiggjøre å utelate en handling som ut fra en faglig vurdering er god sykepleie. Brukeren kan motsette seg å motta hjelp som ut fra en faglig vurdering er god sykepleie. Brukermedvirkning som et dilemma kan derfor tydeliggjøres gjennom veilederen. Dette kan man forvente at studentene reflekterer rundt i en god besvarelse. Studentene har diskutert problematikken tidligere i studiet (1. år) med utgangspunkt i spennet mellom paternalisme og omsorgssvikt. Besvarelsen kan aktualisere dette spennet til hjemmesykepleie og det kan gi en god besvarelse. Det ble videre tatt opp i forelesningen at veiledren omtaler begreper som service og assistanse, brukermedvirkning, selvstendighet og egenomsorg som viktige begreper fordi de mye tydeligere enn pleie og omsorg signaliserer en ønskverdig ideologi (s. 10). I forelesningen ble det framholdt at egenomsorg, og å gjenvinne selvstendighet er sentrale begreper i litteratur om hva god sykepleien er, men at hjemmesykepleien også har personer som for en stor grad ikke kommer til å gjenvinne selvstendighet og som ikke har kapasitet til å øke sin egenomsorg. Det kan derved diskuteres hvorvidt de gruppene som er mest avhengig av hjelp av hjemmesykepleien passer inn i den ønskverdige ideologien for personene som får hjelp i hjemmesykepleien. Det ble diskutert hvorvidt service og assistanse, konkretisert i hjemmesykepleiens oppdragsliste, er et administrativt styringsredskap like mye som en hjelp for dem ikke har selvstendighet og egenomsorg som mål. Dersom studenten i tillegg kan reflektere rundt dette, vil det være et meget godt svar

bruker og for å bedre innholdet i pleie- og omsorgstjenestene.

4 på spørsmålet som ligger over gjennomsnittet for hva man kan forvente fordi studentene må trekke inn grunnleggende forståelse av sykepleie. Det er ellers beskrevet i veilederen til forskrift for kvalitet i pleie og omsorgstjenesten at den service og assistanse som ytes skal være avhengig av kunnskap, selvinnsikt og empati. Her ble det tatt opp i forelesningen at disse elementene kan jamføres med tanker om god sykepleie, og elementene kan knyttes opp mot brukermedvirkning og respekt for pasienten. Kunnskap, selvinnsikt og empati (jamfør VIPS modellen, Benner, Travelbee) er beskrevet som grunnlagstenkning i sykepleie i studentenes pensum i 2. studieår, sammen med omsorgsetikk (Martinsen). (Veilederen nevner ikke at den service og assistanse skal være avhengig av omsorgsetikk). Dersom studentene også trekker inn grunnlagstenkning om sykepleie i diskusjonen om hva brukermedvirkning og respekt for pasienten betyr for god sykepleie, så vil det være en frembragende prestasjon som klart utmerker seg og som viser stor grad av selvstendighet. 5. Småspørsmål: (Til sammen: 8 poeng) 1. Hva er IPLOS? (2 poeng) Sosial og helsedirektoratet (2004) s. 30 er en sentral kilde her. IPLOS er systematisk standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og tjenestemottakere, et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS vil inneholde blant annet opplysninger om boforhold, funksjonsevne og type og omfang av tjenester. 2. Hva er dødsralling? (1 poeng) Husebø og Husebø (2001) s. 17 er en sentral kilde her. Dødsralling oppgis som det hyppigste symptomet de siste timene før pasisnten dør. En støyende respirasjon de siste timene eller dager av pasientens liv Oppstår hos bevisstløse eller bevissthetsreduserte pasienter som verken er i stand itl å hoste oppp slim fra bronkiene eller er i stand til å svelge det. 3. Nevn de viktigste utfordringene ved multidosepakkede legemidler i hjemmesykepleien. (2 poeng) Heier et al (2007)er sentral del av pensumlitteraturen her. Tabell 3 spesielt. Utfordringene her er knyttet til oversikt, samarbeid ved endring i medisinering, tidsbruk, pasientsikkerhet, feil og avvik. 4. Hvilke pasienter har rett til individuell plan? (1 poeng) Kirkevoll et al 2008 s er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. Individuell plan er et virkemiddel i koordineringen av tiltak for den enkelte, og reguleres i en egen forskrift og veileder utgitt av sosial og helsedirektiratet. Dt er et overordnet planverktøy som skal samordne alle andre

Her ble det tatt opp i forelesningen at disse elementene kan jamføres med tanker om god sykepleie, og elementene kan knyttes opp mot brukermedvirkning og respekt for pasienten.

5 mer konrete tiltaksplaner. Enhver som har sammensatte hjelpebehov har rett til en slik plan uavhengig av bolig, alder, om vedkommende bor i institusjon. 5.Hvilke lover regulerer virksomheten i hjemmesykepleien? kommunehelsetenestelova og sosialhelsetenestelova

uavhengig av bolig, alder, om vedkommende bor i institusjon. 5.

Like dokumenter

: Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

: Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09B Emnekode og navn/namn : BSS6B Hjemmesykepleie/Heimesjukepleie Eksamensform