Utgangspunktet for DAT Hva er Dialektisk Atferdsterapi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgangspunktet for DAT Hva er Dialektisk Atferdsterapi?"

Transkript

1 Dialektisk Atferdsterapi i arbeid med spiseforstyrrelser og selvskading Stine Laberg, spes. klinisk psykologi, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging (SSFF), Universitetet i Oslo, Mai 2009 Omtrentlig timeplan dag 1: 1. time: Hva er dialektisk atferdsterapi? Lysbilde time: Hvorfor DAT ved spiseforstyrrelser? Lysbilde time: Struktur, problemkartlegging, løsning Lysbilde time: Kontingenser, eksponering, kognitivt arb. Lysbilde time: Validering Lysbilde time: Mer validering Lysbilde Stine Laberg, mai Utgangspunktet for DAT Hva er Dialektisk Atferdsterapi? Hvem kom på det, hva består det av? Marsha Linehan, psykolog og professor ved University of Washington Ønsket effektiv behandling for EUP og kronisk suicidalitet DAT har vist seg å gi Redusert suicidalitet, selvdestruktivitet og sinne/aggresjon Forbedret sosial og global funksjonsevne DAT koster omtrent halvparten av vanlig behandling Signifikant færre innleggelser, alvorlige selvmordsforsøk, legevaktbesøk Lavere drop-out fra behandlingen Stine Laberg, mai DAT er basert på Kognitiv atferdsterapi Dialektikk Zen Kognitiv Atferdsterapi (KAT) Syntese av atferdsterapi og kognitiv terapi Opprinnelig utviklet for panikkangst (Clark, Barlow), siden vist seg effektiv for en rekke psykiske problemer Tar utgangspunkt i hva som vedlikeholder problemet Målet er å Endre atferd Endre tanker & følelser Stine Laberg, mai

2 Nøkkelkomponenter i KAT Funksjonell analyse Aktiv arbeidsallianse Jeg behandler ikke pasienten. Vi arbeider sammen for å løse problemer Aktiv endring av vaner Registrering, øvelser/arbeid hjemme Bruk av forsterkning og stimuluskontroll Ferdigheter/mestringsstrategier Psykoedukasjon Flere nøkkelkomponenter Kognitive endringsstrategier Utfordre dysfunksjonelle antagelser Nyere modeller: Mer fokus på desentrering enn omstrukturering Problemløsningsstrategier Atferdsstrategier ( eksperimenter ), eksponering Godt forberedt avslutning Integrasjon, vedlikehold Hindring av tilbakefall Før behandlingsstart er det viktig å gjøre en grundig kartlegging av hva vi skal jobbe med! og legge til rette for å kunne lykkes Viktig med en god start! (Øker håp & motivasjon) Takle større hindringer før oppstart Klinisk depresjon (behandle med medisin eller psykoterapi) Alvorlig misbruk (behandle først) Større livsproblemer (kriser, sorg, bolig) Annet som konkurrerer med behandling nå (bryllup, stor eksamen, kurs ) da brukes funksjonell analyse Hvordan ting fungerer/henger sammen Sårbarheter Situasjoner, utløsende hendelser Tanker Følelser Problematferd Kontingenser / forsterkning Konsekvenser på kort sikt Konsekvenser på lang sikt To typer atferd å analysere Responser Mat/motstå impulser angst Sult trussel mot kroppen angst Operanter Flukt Unnvikelse Kompensasjon Mer om funksjonell analyse Bruk analysen som utgangspunkt for å tegne en individuelt tilpasset modell Bra med visuell representasjon Noe pasienten kan kjenne seg igjen i Se på, få distanse til (desentrere) Studere, forstå, ikke være Øker engasjementet hos pasienten Viser at problemet vedlikeholder seg selv Enighet om at modellen former behandlingen 2

3 Eksempler på ulike modeller Funksjonell analyse av spiseforstyrrelser Lav selvfølelse Kompensasjon Fiksering på utseende & vekt basert på funksjonell analyse Overspising Regelstyrt slanking Vedlikehold av bulimi (Fairburn, 1995) Negativ selvvurdering Overevaluering av kroppsform & vekt + kontroll Ekstrem fiksering på utseende og vekt Regelstyrt slankning Tvangsspising Oppkast / annen kompensasjon Perfeksjonisme og svart/hvitt -tenkning Perfeksjonisme og svart/hvitt -tenkning Negativ affekt Hendelser og humørsvingninger Streng diett: Ikke-kompensatorisk vektkontroll Overspising Kompensasjon Signifikant undervekt Nedstemt og lei meg Jeg er veldig misfornøyd med vekt og utseende Overspiser av og til Jeg slanker meg og trener mye Kaster opp Lav vekt? Følelsesmessig sårbarhet (sensitivitet, reaktivitet, langsom tilbakegang til baselinjen) Hendelse Økt følelsesmessig arousal / sterke følelser (som fører til problemer med å regulere følelsene) Sterke/upresise følelsesuttrykk (og ukontrollerte handlinger) Invaliderende responser (fra deg selv og andre) Gjentatte erfaringer av invaliderende responser Fra Fruzzetti, Shenk, & Hoffman (2005) 3

4 Funksjonell analyse kombinert med psykoedukasjon om spiseforstyrrelser D.v.s. hvordan henger ting sammen?? Ved spiseforstyrrelser Er kroppen i ubalanse fordi det samlede energiinntaket blir mindre enn det kroppen trenger kroppen går i minus hele/deler av dagen Er tanker, følelser og opplevelser preget av redsel og press og det som virker mest meningsfylt, å kontrollere matinntak og utseende, er samtidig det som vedlikeholder ubalansen i både kropp og sinn Spiseforstyrrelse medfører Unnvikelse av vanskelig mat (basert på ulike former for dietter) Utilstrekkelig ernæring over lengre tid Kaotisk eller tvangsmessig spisemønster Mangel på forståelse av normalt, sunt kosthold, måltidsmønster og porsjonsstørrelser Økte ernæringsmessige behov For lite mat skaper depresjon Nesten alle med spiseforstyrrelser er deprimerte De opplever å være lei seg for andre ting, som de vil ha hjelp med å løse men pussig nok letter ofte mye av depresjonen når de bare får i seg nok næring Uansett er det ikke mulig å bli helt kvitt andre typer depresjon uten nok mat For lite næring skaper naturlig depresjon; hjernen får ikke nok drivstoff til å holde i gang alle prosesser For å overleve prioriterer kroppen det mest essensielle. Følelser blir avstengt Lite ork kan også føre til færre positive aktiviteter i hverdagen, noe som forsterker depresjonen For lite mat skaper angst/uro De med spiseforstyrrelser er blitt redde for å spise Dette gjør selvfølgelig at de er urolige mye av tiden Ond sirkel For lite mat Likevel er det selve mangelen på mat som skaper det meste av uroen Matmangel er en trussel mot kroppens overlevelse Biologisk reaksjon: Vi skal få angst/uro når vi blir truet Angst skal forberede oss på å flykte/slåss, derfor opplever mange mindre angst når de beveger seg Bevegelse Uro Nok mat+hvile mindre uro, både i kropp og tanker 4

5 Og for å gjøre det mer komplisert: Vi er skapt for å overleve perioder med lite mat Når maten tok slutt, trengte vi å kunne bevege oss langt, for å finne nye jaktmarker Når kroppen merker at det ikke blir mat Prøver den først å signalisere sult Hvis dette ikke virker, og det er gått en stund, gir koppen opp å bruke sult-signalet, og frigjør isteden energi slik at vi kan klare å nå frem til ny mat Samtidig produseres endorfiner, så vi ikke skal lide så mye av nødvendige smerter Når det som skal hjelpe oss, hindrer oss De som ikke vet dette, kan ta overlevelses-energien som tegn på at de ikke trenger mat Endorfiner + følelsen av å klare alt uten mat kan gi en lykkerus Noen tror dermed at det alle sier, om at de må spise for å klare seg, ikke stemmer på dem, de er spesielle Problemet er at denne fasen går over Etter hvert blir det mindre energi og endorfiner, mer uro Samtidig blir kroppen utsatt for overbelastning, som på sikt kan gi alvorlige fysiske problemer Underveis er det også lett å sette seg fast i et destruktivt tankemønster Noe som skulle være en kortvarig kriseløsning, blir en tilstand Lite mat gir fastlåst tankegang Når hjernen får lite mat, har den rett og slett ikke energi til å ta inn like mange ting samtidig Nye ting kan virke truende Vi foretrekker det som er kjent, fordi vi tror det vi har gjort hittil har hjulpet oss til å overleve Dette blir et paradoks: Det stemmer jo at vi har overlevd hittil, men iblant er innvante mønster likevel en trussel mot vår egen overlevelse Dette gjelder vaner i forhold til både mat, mosjon og andre ting Alt dette gir viktig informasjon om hvordan vi må legge opp behandlingen! og alle disse KAT-strategiene brukes altså i DAT, i kombinasjon med annet DAT er basert på Kognitiv atferdsterapi Dialektikk Zen Stine Laberg, mai Dialektikk Kunsten å diskutere, dialog Tese + antitese syntese Virkeligheten er i bevegelse og endring, ikke dikotom og statisk Både-og, ikke enten/eller Terapeutens dialektiske dilemma: Validering Konfrontering Pasientens dialektiske dilemma: Akseptering Endring Stine Laberg, mai

6 Zen Være bevisst fokusert på øyeblikket Se virkeligheten som den er Akseptere virkeligheten, ikke dømme Bruke indre opplevelser for å forstå verden Slippe det som hindrer en i dette Bruke ferdigheter Finne middelveien, se både-og Før vi går nærmere inn på DAT er det naturlig å spørre seg hvorfor dette skal brukes ved spiseforstyrrelser? Stine Laberg, mai Empirisk støtte for KAT KAT for spiseforstyrrelser gir bedre resultater enn: Venteliste-kontrollgruppe Antidepressiv medisinering Støttende psykoterapi Focal psykoterapi Ren atferdsterapi Eksponering med responsprevensjon Og integrering av ulike psykoterapiskoler øker ikke effekten Se f.eks. oversiktsartikkel av G.T. Wilson fra 2005 Hvis KAT er så effektivt Hvorfor trenger vi da flere nye modeller??? Stine Laberg, mai Problemer med KAT for spiseforstyrrelser Ikke alle følger opp behandlingen Behandlingen hjelper ikke alle Få studier av Anorexia Nervosa (og lite oppløftende resultater) Hvorfor velge DAT? Pasienter med spiseforstyrrelser har problemer med å regulere følelser. Dette fokuseres spesielt i DAT Tradisjonell KAT for spiseforstyrrelser (også CBT-E) kan integreres i DAT DAT er spesielt utarbeidet for pasientpopulasjoner som er vanskelige å behandle Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

7 Hva tilfører DAT? Hva mer tilfører DAT? Øker sjansen for at pasientene blir og gjennomfører behandlingen Balanserer behovet for endring med strategier for validering og akseptering Fokuserer på terapihindrende faktorer som en del i behandlingen Behandling for behandlerne Konsultasjonsteam Teoretisk grunnsyn som kan minske frustrasjon blant terapeuter/personale Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Grunnantagelser i DAT Pasienten gjør så godt hun/han kan Pasienten vil bli bedre Pasienten må anstrenge seg og forsøke mer (med hjelp av nye ferdigheter) Pasienten har kanskje ikke forårsaket problemene sine, men må likevel løse dem Pasientens liv er uutholdelig Pasienten må lære ny atferd i alle slags miljøer Pasienten kan ikke mislykkes i terapien Terapeutene trenger støtte Hvilke forskningsdata har vi... som støtter bruk av DAT ved spiseforstyrrelser? Stine Laberg, mai Forskning på DAT og spiseforstyrrelser Telch, Agras, & Linehan (2001): Ferdighetstrening i gruppe Hjelper ved Binge Eating Disorder (BED) Safer, Telch, & Agras (2001): Individuell ferdighetstrening Hjelper ved Bulimia Nervosa (BN) Palmer (2003) (liten studie): Hjelper ved kombinasjonen spiseforstyrrelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Stine Laberg, mai Randomiserte, kontrollerte studier DAT for BED 44 kvinner, randomisert til to grupper 20 ukers DAT for BED (gruppebehandling 2 timer/uke) eller venteliste-kontrollgruppe DAT for BN 31 kvinner ble randomisert til to grupper 20 ukers DAT for BN (1 time/uke) eller venteliste-kontrollgruppe Stine Laberg, mai

8 DAT for BN Endring i antall overspisingsepisoder (regnet som median av antall episoder siste 4 uker): Før behandlingen: DAT-gruppen: ca 26 Venteliste-gruppen: ca 22 Like etter behandlingen: DAT-gruppen: ca 1 Venteliste-gruppen: ca 20 3 måneder etter avsluttet behandling: DAT-gruppen: ca 3 Venteliste-gruppen: Ikke målt (gruppen startet behandling) DAT for BN Endring i antall kompensatoriske episoder (regnet som median av antall episoder siste 4 uker): Før behandlingen: DAT-gruppen: ca 40 Venteliste-gruppen: ca 27 Like etter behandlingen: DAT-gruppen: ca 1 Venteliste-gruppen: ca 27 3 måneder etter avsluttet behandling: DAT-gruppen: ca 2 Venteliste-gruppen: Ikke målt (gruppen startet behandling) Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Teoretiske artikler Wiser & Telch (1999) Wisniewski & Kelly (2003) Wisniewski & Ben-Porath (2005) Biososial teori et viktig fundament i DAT Stine Laberg, mai Biososial teori Problemer med å håndtere følelser Invaliderende omgivelser Stine Laberg, mai Emosjonell sårbarhet Høy følsomhet Umiddelbar reaksjon Lav terskel for emosjonell reaksjon Sterk reaktivitet Ekstreme reaksjoner Høy arousal vanskeliggjør kognitivt arbeid Langsom tilbakegang etter reaksjon Langvarige reaksjoner Økt sårbarhet for nye emosjonelle stimuli Stine Laberg, mai

9 Følelser og impulser Følelser gjør oss impulsive! Følelser har en snarvei i hjernen Amygdala og cortex Vi kan reagere følelsesmessig før vi har bevisst registrert en stimulus Sterk følelse snever oppmerksomhet Noen er altså disponert for å få sterkere følelser og impulser enn andre Høy grad av emosjonell sårbarhet fører til at vi sjelden får utnyttet hele oppmerksomheten Det dialektiske radarparet - tanke og følelse Følelser medfører impulser til handling Impulsivitet balanseres med refleksjon: Sannsynligheten for å handle på impuls bestemmes av styrken i impulsene og evnen til tanke/refleksjon i situasjonen Vi er alle både impulsive og tenkende Hva som dominerer, avhenger av både person og situasjon Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Funksjonell og dysfunksjonell impulsivitet Funksjonell Evnen til rask informasjonsbearbeiding og handling, med høy risiko for feilvurdering, når situasjonen krever dette anerkjennelse Dysfunksjonell Problemer med tilpasning til omgivelsenes krav på håndtering av følelser for å oppnå mål destruktivitet og selvdestruktivitet Stine Laberg, mai You can t stop the waves, but you can learn to surf Jon Kabat-Zinn and to build breakwaters Anna Kåver Stine Laberg, mai Hvordan lære å regulere følelser? En følelse av tillit og egen identitet utvikles når vi får bekreftelse på uro eller stress, og blir beroliget og trøstet Vi lærer oss å uttrykke og håndtere følelser og impulser via: Herming av modeller i omgivelsene Veiledning om følelsenes funksjon og hvordan man snakker om følelser Hva kan hindre god regulering? Barnets opplevelser møtes på ikkebekreftende og ikke-konstruktive måter De voksne gjør ikke barnets opplevelser begripelige barnet føler seg feil Barnet fortsetter som voksen å forbinde opplevelser/følelser med usikkerhet, selvkritikk, skam og skyldfølelser Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

10 Invalidering medfører Problemer med å: Stole på egne følelser Håndtere følelser og beskrive dem på kulturelt aksepterte måter Tolerere stress Tendens til å søke informasjon hos andre om hvordan man skal føle og tenke Raske svingninger mellom hemming og ekstreme utbrudd Stine Laberg, mai Kort sagt: Problemer med å Regulere følelser Labile affekter (6), intenst sinne (8) Regulere atferd Selvskade (5), impulsivitet (4) Regulere relasjoner Kaotiske relasjoner (2), redsel for avvisning (1) Regulere tanker/kognisjoner Dissosiering, paranoide tanker (9) Regulere selvfølelsen Identitetsproblemer (3), tomhetsfølelse (7) Stine Laberg, mai En del av disse problemene Strategier som brukes i DAT Kjenner vi igjen fra våre pasienter med spiseforstyrrelser! Hva gjøre, hvordan gjøre det? 11 typer strategier Når bruke strategiene? Hva? Struktur Problemformulering Problemløsning Kontingenser/ forsterkning Eksponering Kognitivt arbeid Hvordan? Validering Gjensidighet Uhøytidelighet Dialektikk Saksbehandling Mange av strategiene kan kjennes igjen som standard KAT DAT er prinsippstyrt Noen strategier skal brukes i all kontakt med pasienten Fremfor alt hvordan -strategiene (stil) De fleste strategiene brukes ved behov Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

11 Struktur Hva-strategier Komponenter Individuelle samtaler Ferdighetstrening Telefonkontakt (generalisering, ikke terapi) Behandlingsteam med dialektisk metodikk Tydelig målhierarki 1: Minske suicidal/selvskadende atferd 2: Minske terapihindrende atferd 3: Minske livskvalitetshindrende atferd Klart fokus på at den viktigste arbeidet skjer hjemme (registrering, øvelser) Stine Laberg, mai Individuelle samtaler Funksjonelle analyser (mønster) og kjedeanalyser (detaljert, én situasjon) Hjelper pasienten til å bruke ferdigheter, og integrere rett ferdighet på rett sted Utgangspunkt i DATs målhierarki og pasientens livsmål Registrering/ukekort basert på mål og atferd som identifiseres i analysene Registrering/ukekort Det er utrolig viktig at pasientene registrerer og blir klar over hva de gjør! Pasientene er ikke løgnere, men utelatere. (Skriver for eksempel müsli når de bare har spist noen få biter) Ulike typer ukekort og registreringsark gir et raskt overblikk over hva vi trenger å fokusere på for å komme videre i behandlingen Dette må kombineres med ferdigheter for å kunne se på/konstatere/ akseptere virkeligheten uten å dømme Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Eksempel på ukekort Ferdighetstrening DAG MENS NEDSTEMT- ANGST OVERSPISING OPPKAST ANNEN IMPULSIV/ MEDISIN STIMULANTER BRUKT ANNET / kommer vi tilbake til i morgen! HET DESTRUKTIV INKL. ALKOHOL FERDIGHET EGNE KOMMENTARER J/N IMPULS HANDLING IMPULS HANDLING 0-5 J/N 0-5 J/N ATFERD TYPE & 1-6* MENGDE SE UNDER Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

12 Telefonkontakt En unik mulighet til å gi pasientene veiledning når de trenger den! Ikke terapeutiske samtaler, men hjelp til å bruke ferdigheter/strategier Korte samtaler. Brukes når pasientene er innstilt på å ta imot konkrete råd om hvordan de kan bruke ferdigheter for å unngå selvdestruktiv atferd Pasientene skal allerede ha prøvd noen ferdigheter på egen hånd før de ringer Telefonveiledning kan gis av ulike teammedlemmer eller andre som kjenner til opplegget Stine Laberg, mai Når ringer pasientene? De med spiseforstyrrelser er vanligvis ikke typen som ringer ofte. De må snarere læres opp til å ringe! Når de ringer for veiledning, er det ofte fordi de har spist for lite om formiddagen og er redde for å overspise om kvelden Selv om vi egentlig vil lære dem å spise nok om formiddagen, og det er vanskelig å unngå overspising når de har spist for lite, gir vi veiledning når de ringer om kvelden Dette er den eneste måten å lære dem mer fungerende atferd på! Bedre å gjøre det beste ut av situasjonen De fleste samtalene gjelder hjelp til å komme i gang med et måltid De ønsker faktisk hjelp med dette! Gå gjennom prosessen med dem per telefon, skritt for skritt (finn ut hva de har i huset som de kan spise, hvordan lage til maten, etc) Stine Laberg, mai Behandlingsteam Mål: Kvalitetssikre behandlingen Opprettholde et godt arbeidsmiljø Treffes vanligvis en gang i uken Dialektisk arbeidsmetodikk Veiledning ut fra videoinnspilte sesjoner Deling av pasienter Alt gjennom pasienten Stine Laberg, mai Målhierarki ved spiseforstyrrelser Mål 1: Suicidal/selvskadende atferd Suicid/selvskade Spiseforstyrret atferd som er livstruende Mål 2: Terapihindrende atferd Overdreven trening, restriktivt matinntak i forkant av behandling, ufrivillig oppkast, interferering ved veiing Dette er en del av problemet (ikke sabotasje), men hindrer likevel behandlingen Mål 3: Livskvalitetshindrende atferd Spiseforstyrret atferd Annen atferd som hindrer livskvalitet Stine Laberg, mai Hva tilhører hvilken målkategori? Problemformulering/kartlegging Funksjonen og konteksten til den spiseforstyrrede atferden avgjør om den regnes til målkategori 1, 2 eller 3! Eksempel: Ikke spise før en terapitime Tilhører kategori 1 hvis det er bevisst selvskadende/livstruende Tilhører kategori 2 hvis det er i strid med planen Tilhører kategori 3 hvis det handler om ikke å kunne unne seg noe godt Kan tilhøre flere kategorier samtidig, men tas alltid opp på høyeste nivå først! Stine Laberg, mai Grundig utforsking av problemet Sammen med pasienten Don t assume the problem Spesifikke beskrivelser, atferdstermer Funksjonell analyse: generelle mønster Kjedeanalyse: konkrete situasjoner Identifisere konkrete mål og delmål Stine Laberg, mai

13 Kjedeanalyse: Et hendelsesforløp Hovedfokus på situasjonen med mest akutt problematferd Øyeblikk for øyeblikk, som en film / tegneserie Hva gjorde du, hva tenkte du, hva følte du? Hvor var du? Hva hendte i omgivelsene? Litt fokus på sårbarheter Grunnleggende sårbarheter som pasienten alltid har med seg skal fra før være identifisert i en mer generell funksjonell analyse. De skal ikke ha for mye plass her; da mister dere fokus på det spesifikke øyeblikket Finn ut om pasienten var spesielt sårbar akkurat denne dagen Konsekvenser Hvordan sluttet det, hva skjedde etter problematferden? Zoom inn på de mest sentrale lenkene Stine Laberg, mai Kjedeanalyse: Hendelsesforløp Sårbarhet Utløsende hendelser Følelser Tanker Konsekvenser Problematferd Stine Laberg, mai Problemløsning Psykoedukasjon (biososial teori m.m.) Tydelig orientering og rasjonale Samarbeid om løsningsforslag Ferdighetstrening (individuelt + gruppe) Veiledning i bruk av ferdigheter Generalisering av ferdigheter Hjelpe pasienten til å vise/bruke ny atferd Forpliktelse Troubleshooting Stine Laberg, mai Psykoedukasjon: Biososial teori ved spiseforstyrrelser Biologisk og følelsesmessig sårbarhet: BN og BED Intense følelser og mangel på kontroll AN Problemer med å identifisere og oppleve følelser, ekstrem unnvikelse av følelser og/eller hemming av følelsesuttrykk Stine Laberg, mai Mer biososial teori ved spiseforst. Næringsmessig sårbarhet: Dårlig fungering av systemer som regulerer spiseatferd Problemer med å identifisere sult og metthet Invaliderende omgivelser: Kulturelle normer Familiens forsøk på å hjelpe til med spiseforstyrrelsen Analysen: Utgangspunktet for løsninger Situasjonen med mest akutt problematferd Hvordan kan du motstå sterke impulser når det er gått så langt? Sårbarheter Bryte lenkene på vei til den mest akutte problemsituasjonen, erstatte dysfunksjonelle lenker med funksjonelle Dette kan gjøres på mange ulike steder i kjeden. Jo tidligere desto bedre! Konsekvenser Hva kan du gjøre for å rydde opp? Hvordan kan du nå mål og ivareta behov gitt det utgangspunktet du har nå? Balanse mellom validering og endringsfokus! Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

14 Kjedeanalyse: Nye løsninger/atferd Sårbarhet Utløsende hendelser EKSEMPLER Følelser PÅ NYE VEIER! Tanker Konsekvenser Problematferd Stine Laberg, mai Forpliktelse/ commitment Aktivt arbeid med motivasjonsstrategier Forpliktelse til deltagelse i behandlingen (generell) og til bruk av ny atferd (spesifikk) Fordeler & ulemper Djevelens advokat Foten-i-døren, døren-i-ansiktet Ta utgangspunkt i tidligere forpliktelser for å skape ny forpliktelse Belys friheten til å velge og mangelen på alternativ Shaping Stine Laberg, mai Troubleshooting Når dere har generert ulike løsningsforslag og valgt én konkret løsning å prøve, og planlagt hvordan dette kan gjøres og laget en tydelig avtale om å bruke planen ( commitment ) er det tid for troubleshooting : Ny sjekk av at planen virkelig er gjennomførbar Forsikring om at pasienten er sikker på hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres Rask brainstorm og problemløsning ift hva som likevel kan hindre gjennomføring av planen Stine Laberg, mai Kontingenser/forsterkning Forsterkning i øyeblikket (i sesjonen) legge til rette for forsterkning hjemme rammer som forsterker adaptiv atferd Ekstinksjon Aversive kontingenser Shaping Stine Laberg, mai Eksponering Formelle eksponeringsstrategier Basert på relevante manualer Uformell eksponering lage eget, tydelig opplegg sammen med pasienten eksponering via det å lære/prøve ny atferd, snakke om vanskelige ting Kognitivt arbeid Tydeliggjøre kontingenser i pasientens liv Hva forsterker pasienten i hverdagen? Hvordan påvirker pasientens handlinger omgivelsene? Observere og beskrive tanker, underliggende antagelser, stil / tankemønster Utfordre dysfunksjonelle antagelser Hjelpe pasienten til å jobbe med å endre dysfunksjonelle antagelser Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

15 Samarbeid med sidemannen: Ta utgangspunkt i en pasient dere kjenner godt. Velg en hendelse der pasienten gjorde noe som ble problematisk for ham/henne Den som kjenner pasienten best, agerer pasient, sidemannen agerer terapeut Hjelp hverandre til å gjøre en detaljert kjedeanalyse av hendelsesforløpet, så detaljert at dere begge kan se for dere nøyaktig hva som skjedde, øyeblikk for øyeblikk. Tegn underveis Fokuser på både tanker, følelser og observerbar atferd, samt på hva som skjer i omgivelsene Prøv å zoome inn på de mest sentrale øyeblikkene Hvordan-strategier Stine Laberg, mai Validerende Validering demper angst og sterke følelser Viser at det du gjør er rimelig ut fra den sammenhengen du er i, d.v.s. du gjør det du gjør og føler det du føler fordi Din bakgrunn/historie har lært deg å gjøre det Det er naturlig å reagere sånn i den situasjonen du er i akkurat nå Du når et mål/oppnår noe du ønsker ved å gjøre det du gjør Stine Laberg, mai Det kan være validerende å få gjort en funksjonell analyse! dvs det er godt å se hvorfor det er rimelig at vi fungerer som vi gjør og all validering innebærer en form for funksjonell analyse i miniformat og derfor er dette en god måte å regulere/forholde seg til angst og følelser på! Invaliderende omgivelser Vi blir møtt på ikke-bekreftende og ikke-funksjonelle måter De rundt oss gjør ikke opplevelsene våre begripelige vi føler oss feil Vi kan siden fortsette å forbinde opplevelser/følelser med usikkerhet, selvkritikk, skam og skyldfølelser Dette må ikke bety at omgivelsene gjør feil! men vi har behov som ikke matches/møtes av omgivelsene, og det gjør vondt uansett om de rundt oss mente det eller ikke Stine Laberg, mai

16 Invalidering fører til Problemer med å: Stole på egne følelser Håndtere følelser og beskrive dem på kulturelt aksepterte måter Tolerere stress Tendens til å søke informasjon hos andre om hvordan vi bør føle og tenke Risiko for å havne i belastende situasjoner Raske svingninger mellom hemming og ekstreme utbrudd Jeg er mislykket vs Andre er idioter Stine Laberg, mai Alle blir invalidert iblant De som var mest sårbare i utgangspunktet, eller er minst heldige med matchen med omgivelsene, har størst risiko for å få store problemer på grunn av dette I ekstra sårbare perioder har vi lettest for å føle oss invalidert/misforstått Tenårene er en sårbar periode Opplevelse av invalidering gjør oss defensive Validering kan gjøre oss tryggere, åpnere, mer tilgjengelige for innspill Effektivt for alle, ikke bare de med størst problemer Stine Laberg, mai Effektiv validering Gir tiltro til egne sanseinntrykk, impulser og følelser og da blir de lettere å håndtere Øker følelsen av at våre rettigheter blir ivaretatt, våre behov blir sett - minsker sinne og andre negative følelser Øker selvrespekten Skaper tillit til den som validerer Er en nøkkel som kan låse opp blokkeringer i samtalen Muliggjør problemløsning, nærhet og andre former for støtte Det kan altså være utrolig godt å bli validert av andre! Det kan reparere effekten av tidligere invalidering Stine Laberg, mai Vi kan også lære pasientene å validere andre En tredje måte å bruke validering på, er å validere seg selv for å øke sjansen for at de andre føler seg sett og forstått Noe som skaper et godt utgangspunkt for en videre samtale der de også vil ta hensyn til pasientens ønsker og behov hvis andre ikke gir oss den valideringen du vi trenger! Tross alt er det oss selv vi har selskap av det meste av tiden... 16

17 Hvordan validere et menneske? Ved å gjøre hva som helst som gjør det lettere for oss å forstå og vise forståelse! For å kunne validere (selv/andre), må vi Være oppmerksomt tilstede i øyeblikket Være her og nå, ikke gruble på fortid og fremtid Se hva som skjer, ikke hva vi synes burde skje Gjøre det som fungerer Akseptere Se klart på og tolerere virkeligheten og seg selv Konstatere istedenfor å dømme Det betyr ikke at du må like ting, bare se dem Uten å vite hvor du står kommer du ikke videre Stine Laberg, mai Men dette må virke ekte!! Vi føler oss ikke sett og forstått av andre som samtidig som de sier noe validerende, bruker ord eller kroppsspråk som avslører at de ikke er oppriktige. Vi tror heller ikke på validering (eller selv-validering) hvis den virker ufortjent (eller vi skammer oss for mye). Vi validerer med hjelp av Det vi sier Klart at du gjorde det. Det fikk deg til å føle deg bedre akkurat da! Det vi gjør F.eks. ved å tilby et varmende teppe til noen som fryser Stine Laberg, mai Metoder (I) Lytt oppmerksomt, med god blikkontakt Passende kroppsholdning, effektivt tonefall Respekter den andres personlige område : Nær nok, men ikke påtrengende Vær ikke-dømmende Vis at du har hørt: Oppsummer det den andre sa, still klargjørende spørsmål Men ikke for å kritisere eller dømme, ikke for å få dem til å endre mening eller gjøre noe annerledes Metoder (II) Vis at du skjønner enda mer enn det de sier (se på kroppsspråk, gjett ut fra det som er normalt i den typen situasjon de er i) Tenk på forklaringer som kan ligge både i bakgrunn/sårbarheter og aktuell situasjon Behandle den andre som likestilt, og ikke som overdrevet sårbar Vær genuin, vis at du oppriktig mener det du sier både i språk og handling Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

18 Hvordan øke sjansen for at det fungerer? Ikke vær redd for å spørre om de virkelig føler seg bekreftet og forstått Bruk selvvalidering underveis for å hjelpe deg selv til å håndtere situasjonen så effektivt som mulig! Selvvalidering er ekstra viktig i vanskelige situasjoner Å validere andre betyr ikke at ditt perspektiv ikke er gyldig Husk at ett effektivt skritt fremover er bedre enn ti skritt bakover Omtrentlig timeplan dag 2: 1. time: Gjensidig, uhøytidelig, dialektisk, coach Lysbilde time: Ferdighetstrening, introduksjon Lysbilde time: Mindfulness Lysbilde time: Relasjonsferdigheter Lysbilde time: Følelsesregulering Lysbilde time: Å holde ut Lysbilde Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Gjensidig Uhøytidelig Legge merke til pasientens reaksjoner, bry seg om pasientens innspill Uttrykke engasjement og ønske om å jobbe sammen med pasienten Ha en tydelig ikke-dømmende holdning By litt på seg selv, egne eksempler etc Likestilling / jevnbyrdig maktfordeling Stine Laberg, mai Ha en konstaterende stil Våge å peke på elefanten i rommet, tydelighet ift dysfunksjonell atferd Ikke være redd for å snakke om ting Bruke humor Komme med uventede kommentarer og sette ting på spissen når dette kan hjelpe samtalen fremover Stine Laberg, mai Dialektisk Ha en balansert stil Validering vs konfrontering Fleksibilitet vs stabilitet Omsorg vs endring Fokus på styrker vs fokus på svakheter Tilby balanserte ferdigheter Akseptering vs endring Øke spenningen Djevelens advokat, paradokser, sette ting på spissen, lage sitronsaft av sitroner Bruke metaforer og illustrerende fortellinger Dilemmaer og motsetninger Underveis jobber vi med dialektiske dilemmaer Både hoveddilemmaene og dilemmaer som er spesifikke for pasienten Målet er å finne middelveier og synteser Både-og, ikke enten-eller Virkeligheten er ikke statisk; den er i stadig endring, vi kommer aldri helt frem Motstridende perspektiv og sannheter sameksisterer Ønsk dilemmaene velkommen! De forklarer vanskeligheter, gir mulighet til endring Holde fart og flyt i timene Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

19 Grunnleggende dilemmaer Emosjonell sårbarhet Stadige kriser Aktiv passivitet Spiseforstyrrelse-relatert dilemma Rigid, overkontrollert spising Total mangel på struktur i forhold til mat Tilsynelatende kompentanse Selvinvalidering Hemmet opplevelse Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Dialektisk syntese Finne den gylne middelvei, d.v.s. effektiv/fungerende spising Dette forutsetter mye akseptering av virkeligheten, og ferdigheter for å regulere både handlinger, følelser og tanker Hva vil vi øke ved spiseforstyrrelse? Strukturert spising Følge måltidsplan Balansert næringsinntak Variasjon i kosten Adekvat oppmerksomhet på sult/metthet Ikke-dømmende holdning til mat og kropp Bruk av ferdigheter for å regulere følelser i forhold til mat og kropp Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Hva vil vi redusere ved spiseforstyrrelse? Ustrukturert spising Restriktiv spising Unnvikelse av mat Fokus på mat/kropp Kompensasjon Dømmende uttrykk om mat, vekt og utseende Bra / dårlig mat, det å være god / dårlig Det er godt å se deg! istedenfor Du ser godt ut! Bruk av spiseforstyrret atferd for å regulere følelser Coach / case manager Konsultasjon/veiledning til pasienten er alltid førstevalg Intervensjon på pasientens vegne bare i ekstreme situasjoner Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

20 Hvorfor ferdighetstrening? Ferdighetstrening Ferdighetstrening er nødvendig når noen mangler ferdigheter/ikke vet hva de skal gjøre Noen trenger også å lære seg ferdigheter for hvordan de skal kunne/våge å bruke de ferdighetene de allerede har! Stine Laberg, mai DAT-ferdighetstrening Ferdighetstrening Undervisning, diskusjoner og praktisk øvelse (i gruppen og hjemme): Å observere og beskrive egne og andres emosjoner og handlinger uten å dømme Å løse problemer og håndtere vanskelige situasjoner Stine Laberg, mai Gis med fordel i gruppe (5-12 pasienter) Lagt opp som et kurs Varer vanligvis 2-2½ time Halve tiden til gjennomgang av hjemmeoppgaver, halve tiden til nytt stoff Kontinuerlig inntak, ved hver nytt avsnitt Vanligvis en gang i uken Stine Laberg, mai Eget målhierarki for gruppen Individuelle samtaler: 1: Minske suicidal/selvskadende atferd 2: Minske terapihindrende atferd 3: Minske livskvalitetshindrende atferd Ferdighetsgruppe: 1: Minske terapiødeleggende atferd 2: Lære/styrke ferdigheter 3: Minske terapihindrende atferd Avsnitt i ferdighetstreningen - direkte koblet til tidligere nevnte problemområder Oppmerksomt nærvær Mindfulness Å håndtere relasjoner Interpersonelle ferdigheter Å regulere følelser Identifikasjon, kommunikasjon, volumkontroll Å holde ut Takle kriser og intense impulser Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

21 DAT-ferdighet Oppmerksomt nærvær Å håndtere relasjoner Å regulere følelser Å holde ut Mål ved spiseforstyrrelser Følelser knyttet til spiseforstyrrelsen, sult, metthet Få det de trenger, sette grenser Overveldende eller hemmede følelser Impulser til spiseforstyrret atferd Stine Laberg, mai Øvelse: Være ikke-dømmende Tenk på en av de tingene i livet ditt som du virkelig ønsker du kunne endre Bruk en stund på å klargjøre hva det er som gjør at du ønsker endring, og hva som gjør at du ikke har endret dette allerede (dvs hva vanskeliggjør endring) Bestem deg for å innta en ikke-dømmende holdning både til deg selv, til det som gjør at du ønsker endring og til det som vanskeliggjør endring. Skriv ned validerende og ikke-dømmende tanker Hver gang du går tilbake til gamle/dømmende mønster, legg merke til dette og gå tilbake til å være bevisst ikke-dømmende Når du har gjennomført dette: Hva skjer med følelsene du har i forhold til temaet? Stine Laberg, mai Målet med mindfulness Oppmerksomt nærvær eller mindfulness Å styre oppmerksomheten Mer kontroll over hva vi velger å fokusere på Bli klar over hvordan sterke følelser påvirker oppmerksomheten (innsnevring, selektivitet) Å bli mer oppmerksom på: Egne tanker, følelser og opplevelser Hva som skjer i omverdenen Eksempler: Se på rommet med ulike briller, lytte til ulike lyder, fokusere på ulike personer og situasjoner Å integrere fornuft og følelse Vi trenger begge deler; indre visshet Stine Laberg, mai Mindfulness Hva-ferdigheter Fornuft V i s s h e t Følelse Stine Laberg, mai Observere Bare legge merke til/registrere opplevelsen Ha teflon i hodet, ikke holde fast på noe Være som et nyfødt barn uten språk Beskrive Formulere opplevelsen i ord Delta Engasjere deg fullt ut i opplevelsen Ikke tenke på hva du gjør, bare være i det Handle intuitivt ut fra din indre visshet Stine Laberg, mai

22 Hvordan-ferdigheter Være ikke-dømmende Registrere uten å vurdere Frigjøre dine meninger fra fakta Ikke dømme deg selv for at du dømmer Gjøre en ting om gangen Slippe taket i distraksjoner Bevisst velge å fokusere på bare en ting Gjøre det som fungerer Fokusere på hva som virker, ikke hva som burde" virke Holde målet i sikte Bruke så gode ferdigheter som mulig Stine Laberg, mai Å skape og bevare gode relasjoner Målet med relasjonsferdigheter Hjelpe pasientene til i så stor utstrekning som mulig å: Få det de vil Si nei til det de ikke vil Uten å trampe på seg selv eller andre Mye bruk av rollespill og praktisk trening Hva hindrer deg i å nå relasjonsmål? Manglende ferdigheter Urostanker eller myter Sterke følelser Ubesluttsomhet ift prioriteringer Hindrende omgivelser Når skal du be om noe eller si nei, og hvor bestemt? Klargjør prioriteringer Kan den andre gjøre det du ønsker, eller kan du gjøre det du blir bedt om? God eller dårlig timing? Er du forberedt? Hvor tydelig er spørsmålet? Autoritetsposisjon? Rett til å be om noe vs si nei? Gjensidighet i relasjonen? Hvordan blir dette ift langsiktige mål? Hvordan påvirker det selvrespekten? Prioritere/balansere ulike mål Effektivitet: Oppnå overordnede mål, få resultater i en gitt situasjon Gode relasjoner: Skape og bevare gode relasjoner Selvrespekt: Bevare eller forbedre selvrespekten 22

23 Effektivitet: Få det man vil Beskrive Uttrykke seg Å bare si nei kan være mer effektivt enn å argumentere. Argumenter åpner for motargumenter! (Eksempel: Låne sko) Hevde seg Forklare konsekvensene Være oppmerksomt nærværende Opptre sikkert/kompetent Forhandle Være vennlig Være interessert Gode relasjoner Bekrefte Ta litt lett på ting Selvrespekt Øvelse: Balansere ulike mål Være rettferdig Ikke unnskylde seg Mange pasienter tror at hvis de ikke får det de ber om, var det feil av dem å be Stå for sine verdier og vurderinger Holde seg til sannheten Diskuter hvordan dere vil balansere ulike typer av mål (effektivitet, gode relasjoner, selvrespekt) i følgende situasjoner: Du er alene hjemme, og har nettopp spist en sen middag. Idet du vil lage deg en kopp ettermiddagskaffe, oppdager du at du ikke har flere kaffefilter. Et raskt blikk på klokken forteller deg at butikken er åpen en knapp halvtime til. Hvis du skynder deg av gårde, når du det akkurat. Du har veldig lyst på kaffe, men er trøtt og har egentlig verken lyst til å skynde deg eller gå ut i regnet. Ikke har du bil heller. Det har naboen. Det føles litt unødvendig å bry naboen med å be om å få låne bilen, men det ville gjøre det mye lettere å få kjøpt den filterpakken En venn lånte 500 kroner av deg for noen uker siden. Nå vil du gjerne ha tilbake pengene. Tenk på: Hvilke mål har du i situasjonene? (Hva er det overordnede målet/ effektivitetsmålet, hva er relasjonsmålet, hva er målet når det gjelder å bevare selvrespekten i den aktuelle situasjonen?) Hvordan prioriteringene forandres hvis relasjonen til naboen/vennen er god/dårlig, hvis du trenger bilen til noe annet enn å kjøpe kaffe (for eksempel å kjøre din sønn til legevakten), eller hvis butikken ligger lenger borte, hvor mye penger vennen lånte, hvor mye du trenger pengene, hva du trenger dem til, etc. Stine Laberg, mai Øvelse: Be om noe/si nei Øvelse: Mindfulness Ta utgangspunkt i en situasjon der dere ville be om noe eller si nei til noe Diskuter med sidemannen om dette er en situasjon der det var sterk grunn for å gjøre dette Bruk arbeidsblad VI, VIII, IX og X i relasjonsavsnittet både som underlag for vurderingen, og som hjelp til å finne ferdigheter dere kunne brukt i denne situasjonen Øvelse: Hva kjenner du? Kroppen Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

24 Målet med å regulere følelser Å regulere følelser Å forstå følelsenes signaler Å identifisere og sette navn på følelser Å minske sårbarheten for sterke følelser Å minske følelsesmessig lidelse Å øke positive følelser Å øke opplevelsen av alle følelser Å kunne handle tvert imot følelsen Stine Laberg, mai Å regulere følelser - betyr ikke å undertrykke eller fornekte følelser! Observere og beskrive følelsen Motstå impulser fra sterke følelser Ikke flykte når vi er redde/slå når vi er sinte Håndtere fysiologiske effekter Få bukt med hyperventilering/hjerteklapping Fokusere på andre stimuli Samle oss og agere slik at vi beveger oss mot det overordnede målet Hva har vi følelser til? Med følelser kommuniserer vi og påvirker andre Følelser får oss til å utføre handlinger (gjør oss impulsive) Følelser kan bekrefte våre handlinger Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Å minske sårbarheten for følelser Behandle sykdommer Spise tilstrekkelig Unngå rusmidler Sove tilstrekkelig Få en adekvat mengde mosjon Øke sin egen følelse av kompetanse Å øke antallet positive følelser Skape positive følelser På kort sikt: Gjøre trivelige saker som er mulig å gjøre akkurat nå På lang sikt: Gjøre endringer i livet slik at trivelige situasjoner inntreffer oftere Legge merke til positive opplevelser Unngå å gruble på det som bekymrer en Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

25 Målet med å holde ut Å holde ut Å akseptere Å minske destruktivitet Stine Laberg, mai Strategier for å overleve kriser Distrahere seg Lindre med sanseinntrykk Forbedre øyeblikket Fordeler og ulemper Strategiene kan endre opplevelsen av situasjonen selv om selve situasjonen ikke forandrer seg! (Eksempel: Holde ut armen) Akseptering Akseptere og tolerere virkeligheten og seg selv Askeptere er ikke det samme som å like, men å konstatere og forholde seg til virkeligheten på en ikke-dømmende måte Uten å vite hvor du står kommer du ikke videre Eksempel: Klare å se på episoder av overspising for å kunne påvirke dem. Ikke nok å bare utvide det positive Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai Boktips Kjekt å ha før du starter Marsha Linehan: Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder, The Guilford Press 1993 Grunnboken om dialektisk atferdsterapi, manual for ferdighetstreningen Svensk oversettelse: Dialektisk beteendeterapi: En färdighetsträningsmanual, Natur och Kultur 2000 Dansk oversettelse: Manual til dialektisk adfærdsterapi: Færdighedstræning, Dansk Psykologisk Forlag 2004 Ikke oversatt til norsk enda Anna Kåver & Åsa Nilsonne: Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, Gyldendal Akademisk 2005 Kompletterer grunnboken, sier mer om individualterapien og rammene for hele DAT Anna Kåver: Å leve et liv, ikke vinne en krig, Gyldendal Akademisk 2005 Bok om akseptering passer for både terapeut og pasient Åsa Nilsonne: Hvem bestemmer i ditt liv?, Gyldendal Akademisk, 2005 Bok om mindfulness passer for både terapeut og pasient Stine Laberg, mai

26 Mer DAT-litteratur Linehan, M., Dimeff, L.A., Koerner, K.: Dialectical Behavior Therapy in Clinical Practice, New York: Guilford Press, 2007 Miller, A.L., Rathus, J.H., Linehan, M.: Dialectical Behavior Therapy for Suicidal Adolescents, New York: Guilford Press, 2007 Swales, M.A., & Heard, H.L. : Dialectical Behaviour Therapy, Routledge: London, 2008 Mer litteratur som er kjekk å ha CBT -93: Fairburn, C.G., Marcus, M.D. & Wilson, G.T. (1993). Cognitive behaviour therapy for binge eating and bulimia nervosa: A comprehensive treatment manual. In C.G. Fairburn & G.T. Wilson (Eds.). Binge eating: Nature, assessment, and treatment (pp ). New York: Guilford Press Et par relevante artikler av Wilson: Wilson, G. T. (2005). Psychological treatment of eating disorders. In S. Nolen-Hoeksema (Ed.), Annual review of clinical psychology, Vol. 1. Palo Alto: Annual Reviews Inc Wilson, G. T., & Shafran, R. (2005). Eating disorders guidelines from NICE. The Lancet, 365, Stine Laberg, mai Stine Laberg, mai

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for

Detaljer

Nyere former for Kognitiv Atferdsterapi

Nyere former for Kognitiv Atferdsterapi Nyere former for Kognitiv Atferdsterapi ved behandling av spiseforstyrrelser Psykolog Stine Laberg Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus Mars 2006 Multifaktoriell modell (Garner,

Detaljer

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherens driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherenskoding i Norge Pågående RCT: The effect of Dialectical Behavior Therapy

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Angst og angsthåndtering

Angst og angsthåndtering Angst og angsthåndtering innen rammen for behandling av spiseforstyrrelser Psykologspesialist Stine Laberg Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus August 2008 Omtrentlig timeplan:

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Program. emosjonell dysregulering. Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering. Villet egenskade med og uten suicidal intensjon

Program. emosjonell dysregulering. Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering. Villet egenskade med og uten suicidal intensjon Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering - en introduksjon til Dialektisk atferdsterapi (DBT) Stine Laberg, psykologspesialist Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Universitetet

Detaljer

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist

Detaljer

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom Anita J. Tørmoen (DBT-lærer NSSF, teammedlem DBT, Søndre Oslo DPS) Gjertrud Kvalstad (DBT-terapeut, spesialist i klinisk psykologi, BUP Lian,

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer.

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer. David M Garner, Ph.D Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2 Pasientkodenummer. Adapted and reproduced by speciel permission of the Publisher, Psychological Assesment Resources, Inc., 16204 North

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi Dialektisk atferdsterapi Personlighetspsykiatri-konferansen 4.desember 2015 Anita Johanna Tørmoen, forsker NSSF Disposisjon 1) Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? 2) For hvilke pasientgrupper/personlighetsproblemer

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Moderne atferdsanalyse i terapi for emosjonelle reguleringsvansker: DBT

Moderne atferdsanalyse i terapi for emosjonelle reguleringsvansker: DBT Moderne atferdsanalyse i terapi for emosjonelle reguleringsvansker: DBT en kort gjennomgang Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS April 2015

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker»

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer