Ta alle i bruk! Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2 / profilen. Politikk / 14 / 26. / 18 Reportasje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ta alle i bruk! Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2 / 2013. profilen. Politikk / 14 / 26. / 18 Reportasje"

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2 / 2013 Tema: Ta alle i bruk! naturviterne Vil ha et inkluderende arbeidsliv / 6 Politikk / 14 Stor valgundersøkelse: Dette er våre hjertesaker profilen Naturforvalter Live S. Danielsen fra Ås / 18 Reportasje Bygger hus av adobe for flyktninger i Thailand / 26

2 / Nr INnHOLD 3 leder 4 aktuelt tema: Ta alle i bruk! Naturviterne setter dagsorden. 12 duellen Ole Gjølberg duellerer mot Nils T. Bjørke. 13 GIftige barnerom 14 våre hjertesaker 16 juristen svarer 17 meninger 18 profilen Naturforvalter Live S. Danielsen lytter til naturen stille språk. 22 student Bli kjent med vårt nye styre i Naturviterstudentene. 24 ny i jobben 25 på arbeidsplassen Generalsekretæren skriver om inkludering. 26 Workshop i Thailand 28 medlemssider 32 mitt bilde Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, issn Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf com Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Trykk: Flisa trykkeri as tlf fax Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf Produksjonsplan Se Annonsepriser fra : Naturviteren (4-farger) 1/4 - side 4.500,- 1/2 - side 8.500,- 1/1 - side ,- Siste side etter avtale. Per millimeter på annonse side kr 40,- (89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde) Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184bx260h 1/2 side 89bx260h 1/2 side 184bx127h 1/2 side 89bx127h 1/2 side 184bx61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonser på nettsiden og i nyhetsbrevet: kr 4.000,- 2 naturviteren

3 IA-avtalen; siste skanse før nedbygging av velferdsgodene? leder / VI har et overforbruk av velferdsgoder i dette landet. Er det ikke leger og saksbehandlere i NAV som skal avgjøre om folk trenger arbeidsløshetstrygd, sykepenger eller sosialtrygd? Jo, men den enkelte har også et ansvar for ikke å misbruke de gode ordningene vi har. Statsbudsjettets bevilgninger til velferd øker hele tiden. Det kan være den største trusselen mot ordningene. Da må vi ha et verktøy for å begrense utgiftene. Det er nødvendig for å opprettholde et godt og bærekraftig system. IA-avtalen er ikke perfekt. Det er et stort og komplekst system. Er det for mye byråkrati ved IA-avtalen? Kan hende det, men det gir involvering og inkludering hos arbeidsgiver og arbeidstaker, og det gir resultater. Sykefraværet går ned. Det er viktig å føle seg inkludert og ha en mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon. Følt inkludering er viktig for om man vil tilbake på jobb eller ikke. Men la det være klart: ting kan sikkert gjøres enklere og mindre byråkratisk. Spør man arbeidsgivere og arbeidstakere vil de mene at arbeidslivssenteret hos NAV er et av de viktigste verktøyene. Her sitter folk med spesialkompetanse og erfaring på arbeidsliv som kan gi gode råd i vanskelige situasjoner. De lokale NAV-kontorene bør ha fokus på tilbakeføring til arbeidslivet. Noen lokalkontor er bedre enn andre. De viser at det går an med lokale tilpasninger. Her er det noe å lære for mange. Inkludering setter store krav til arbeidsgiver. Folk må behandles som medmennesker og samtidig som arbeidstakere som må motiveres gjennom tilrettelagt struktur, autonomi over egen arbeidssituasjon og involvering i egne og bedriftens mål. God ledelse med evne til å kommunisere forventinger, mål og ikke minst å lytte, er en svært viktig faktor for å opprettholde den høye effektiviteten vi har i arbeidslivet i Norge. IA-avtalen kan være siste skanse mot nedbygging av velferdsgoder som sykelønnsordningen og uføretrygd. I det politiske landskapet i Norge vil alternativene være karensdager og trangere inngang til uføre- og sosialstønad. Jeg ønsker meg en sterkere lojalitet til prinsippene om at bare de som trenger det skal få støtte fra fellesskapet. «Naving» som årets ord i 2012 tyder på at vi går feil vei. IA-avtalen er pr i dag et viktig vern om våre velferdsgoder. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har alt å vinne på å gjøre den til en suksess. Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: naturviteren 3

4 / aktuelt Forskningsmeldingen Naturviternes innspill til høring Naturviterne mener det er viktig å støtte de positive sidene ved Forskningsmeldingen. Selv om ikke meldingen går så langt på alle områder som vi skulle ønske, er det riktig å jobbe for å sikre de områdene der vi ser riktige utviklingsretninger, og jobbe for økte bevilgninger, sier leder i Naturviterne, Finn Roar Bruun. Naturviterne er positive til Forskningsmeldingens hovedtrekk: «Innstegstillinger», «Langtidsplan for forskning» og «Prioritering av enkelte viktige forskningsområder.» Innstegstillinger har vært krav fra Naturviternes stipendiater og postdoc er i flere år. Det er bra at dette grepet forsøkes nå, sier Bruun. Naturviterne mener også at naturvitenskapelige områder bør være områder som Norge spesialiserer seg på i større grad enn i dag, særlig fordi vi har en økonomi med stor basis i naturressurser som havbruk, skog og energi. Yes! Cathrine vervet seg til London Vi gratulerer Cathrine S. Torjussen som vinner av vervekonkurransen «Lønn er mer enn et treslag». Hun er trukket ut som vinner av en tur for to til London. Cathrine studerer økologi på UMB og vervet en venninne som jobber ved universitetet. Dette var uventet og veldig moro, utbryter Cathrine i det hun får vite om gevinsten. Tidligere har hun som studentambassadør vervet studenter på stand. Det er alltid hyggelig å verve nye medlemmer og fortelle om fordelene ved medlemskap i Naturviterne. Jeg tror folk setter pris på å få vite om foreningen og tilbudene, forteller en fornøyd vinner. BEST: Nasjonale turistveier er selve kroneksempelet på vegvesenets vellykkede arkitekturstrategi. Dette bildet er fra en ny rasteplass som Statens vegvesen har bygd som ledd i arbeidet med Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen. fikk pris for arkitektur Under Status.nå 2012 ble Vegdirektoratet og Statens vegvesen utropt til best i klassen for sin arkitekturstrategi. Mange av dem som står bak det flotte arbeidet er medlemmer av Naturviterne. Vi gratulerer med utmerkelsen! Lønnsoppgjøret i offentlig sektor Akademikerne i stat, kommune og Oslo kommune aksepterte tilbudene fra arbeidsgiver tirsdag 30. april. I alle tariffområdene er man blitt enig om en ramme på 3,5 prosent, og den disponible økonomien er kun brukt på et generelt tillegg i alle de tre tariffområdene. Grunnet ulike overheng- og glidningstall i tariffområdene varierer størrelsen på det generelle tillegget. Tilleggene g jelder fra 1. mai. Informasjonsskriv om lokale forhandlinger i kapittel 3 og 5 i KS-området sendes tillitsvalgte og vil finnes på nettsiden ultimo mai. Stat: Det generelle tillegget fordeler seg som et kronetillegg fra kr fra ltr og et prosentvis tillegg på 1,07 prosent fra ltr Kommune: Partene ble enige om et generelt tillegg til alle på 0,75 prosent, dog minimum kroner. Gjennomsnittslønnen i kapittel 4 er , så alle som tjener under kroner får kronetillegg. Oslo kommune: Partene ble enige om et generelt tillegg på 2,55 prosent, minimum kroner. Foto: jiri havran, statens vegvesen 4 naturviteren

5 Overleve nedkjøling Hvordan overleve ekstrem nedkjøling? Ligger du livløs, kald og uten merkbar puls kan du risikere å havne på likhus. Men med riktig førstehjelpsbehandling kan du overleve mange timer med hjertestans. Merk: Hjerte- og lungeredning bør igangsettes like fort ved hjertestans hos nedkjølte mennesker, som hos de med normal kroppstemperatur. Men hvordan har det seg at en nedkjølt menneskekropp kan g jenopplives til tilnærmet normal funksjon etter seks timer med hjertestans? Forskernes hypotese er at cellens behov for oksygen i nedkjølt tilstand blir så liten at de klarer seg med det lille de får g jennom pågående hjerteog lungeredning. Oksygen er i dette tilfellet som bensin. Du bruker mer bensin ved å kjøre i 90 kilometer i timen enn å kjøre i 30 kilometer i timen. Slik er det med kroppen også. Det er en naturlig følge av nedkjøling at sirkulasjonen reduseres, cellenes stoffskifte blir nedsatt og bruker derfor mindre oksygen, sier overlege og professor ved UiT, Torkjel Tveita, til bladet Labyrint. Nå vil forskere ved Universitetet i Tromsø se nærmere på nedkjølingsulykker g jennom prosjektet Cold Water Survival. Kilde: Labyrint 125 år I år fyller Medaljen for lang og tro tjeneste 125 år. Den er en påskjønnelse etter minst 30 års ansettelse hos samme arbeidgiver eller i samme arbeidsgruppe. Hvert år deles det ut cirka 4000 slike medaljer. Medaljen for lang og tro tjeneste var i utgangspunktet knyttet til ansatte i landbruket, men nå tildeles den flere grupper. Det viktigste med Medaljen for lang og tro tjeneste er at den tildeles personer som har betydd mye for bedriften, sier Lars Mork Gundersen, administrerende direktør i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Kilde: seniorpolitikk.no Alle trenger anerkjennelse Alle trenger ros og anerkjennelse, sier Arbeidsforskningsinstituttets Hans Christoffer Aa. Terjesen til bladet Refleks. Han mener god personalpolitikk binder generasjonene sammen, og sikrer et godt arbeidsmiljø - for alle. Hvordan man leder er det som er viktig, ikke om man leder unge eller eldre arbeidtakere. Man trenger utfordringer hele livet. Men hva som motiverer en person endrer seg kanskje med alderen? Kilde: Refleks aktuelt / japansk hage DRAMMENS MUSEUM Drammens Museum anlegger en japansk have. Haven blir et sted for kunstopplevelse og kontemplasjon. Den inneholder en åpen utsiktsveranda der publikum kan sitte under tak og oppleve de forskjellige kvalitetene som oppstår ved skiftende årstider. Subtil belysning g jør den attraktiv for publikum også i mørketiden. Drammens Museum har bedt hagedesigner og anleggsgartner Åsmund Bergwitz om å tegne og bygge haven spesielt for Drammens Museum. Bergwitz er grunnlegger av Hole Artcenter, har studert havekunst i Japan, og har siden 1992 tegnet og anlagt japansk inspirerte haver i Norge. VIKARER: Grete Nielsen (til venstre) og Edith Akerø vikarierer hos Naturviterne; Grete som juridisk rådgiver og Edith som organisasjonsrådgiver. (Foto: Torbjørn Hundere) Nye vikarer På kontoret hos Naturviterne har vi fått to nye vikarer. Grete Nielsen er juridisk rådgiver og vikarierer for Ingvild Irgens-Jensen som er gått ut i svangerskapspermisjon. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning. Vår organisasjonsrådgiver Ane Fossum er også ute i svangeskapspermisjon. Som vikar for henne har vi fått Edith Akerø. Hun leverte sin masteroppgave høsten 2012, og jobbet etter det noen måneder på en videregående skole i Oslo. Jeg syns det beste med jobben er å jobbe tett med studentene og sammen øke kunnskapen om naturviterkompetansen, sier Edith Akerø. Vi ønsker begge hjertelig velkommen! naturviteren 5

6 / Nr naturviteren

7 TEMA: Ta alle i bruk! Det kan være vanskelig å få innpass i det norske arbeidslivet. Naturviterne krever at alle skal vurderes ut i fra sine kvalifikasjoner, og at forbudet i diskrimineringsloven følges. naturviteren 7

8 / tema: ta alle i bruk! Jeg tror ikke folk diskriminerer med vilje Kianoosh Hadidi (46) fra Iran har doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo. Hun har søkt på over 70 jobber - uten resultat. tekst og foto christine kristoffersen Imai i fjor tok Kianoosh Hadidi sin doktorgrad i «Computational Materials Physies» ved Universitetet i Oslo. Siden da har hun søkt over 70 jobber. Av dem er hun kommet på intervju fire ganger. Jeg har gitt meg selv ett år til med jobbsøking. Hvis ikke jeg lykkes er det ingen annen mulighet enn å reise tilbake til Iran, sier Kianoosh ærlig. Hun har fått permanent oppholdstilltalse i Norge, men å gå på sosialen er ikke noe alternativ. Før jeg kom til Norge drev jeg et IT-firma i Iran sammen med mannen min. Vi g jorde det godt. Men så hadde jeg et sterkt ønske om mer utdanning. Derfor søkte vi oss til Norge, forteller Kianoosh. Hit kom hun i september 2008, sammen med mannen sin og deres to barn som nå er 17 og 13 år. Barna våre vil ikke flytte tilbake. De er redd de ikke skal klare å tilpasse seg til livet i Iran ig jen. Så for deres skyld kjemper jeg for å få meg fast jobb. KIANOOSH er sikker på at hun skal klare å få en jobb. Begge veilederne mine på Universitetet skrev i attesten min at jeg er en person som jobber hardt. Og jeg tror at hvis det er noe du virkelig vil - da får du det til, sier Kianoosh. Men hvordan hun skal få norske arbeidsgivere til å gi henne en sjanse - nei, det er ikke lett. Jeg har inntrykk av at de fleste innvandrerne som tar doktorgrad i Norge flytter til andre land etter endt utdannelse, enten til Europa eller USA. I Norge er det ikke lett å få jobb. Det er vanskelig å få en forskerstilling rett etter at du har tatt doktorgrad. Og i industrien får man ikke jobb uten relevant erfaring, sier Kianoosh. Hun har forsøkt å få jobb via bemanningsbyråer. Men hun har inntrykk av at i høye stillinger vil de ikke ha henne fordi hun mangler relevant erfaring. Og i stillinger på et lavere nivå får hun ikke slippe til fordi hun er overkvalifisert. Det paradoksale er at jeg har godt renomé når det g jelder å samarbeide med andre. Og når det g jelder min alder, 46 år, så har jeg energi og arbeidslyst som en 20-åring, sier Kianoosh. Jeg tror hovedproblemet er at arbeidsgiverne ikke kjenner meg. For dem er jeg en fremmed. Kanskje de er usikre på hvordan folk fra Asia er å samarbeide med? Eller kanskje syns de jeg er for gammel? Jeg vet ikke. En gang fikk jeg avslag på søknaden min 24 timer etter at jeg hadde sendt skjerpet vern: fikk Norge et skjerpet vern mot diskriminering. Innføringen av en aktivitets- og redg jørelsesplikt i Diskriminerings- og tilg jengelighetslovgivningen medførte en ny tilnærming i politikken: fra en stimuleringslinje til en reguleringslinje. PLIKT Arbeidsgivere har etter diskrimineringsloven plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Plikten g jelder arbeidsgivere i privat sektor med mer enn 50 ansatte og arbeidsgivere i offentlig sektor. langt igjen: «Svært få oppfyller disse pliktene.» Inger lise skog hansen, forskningsleder hos fafo 8 naturviteren

9 naturviteren 9

10 / Nr den. Det var hos et stort og kjent firma. 24 timer! Hvordan kan de rekke å lese cv en min og sjekke ut kvalifikasjonene mine i løpet av så kort tid? Kianoosh slår oppgitt ut med hendene. Men på den annen side har jeg hatt et veldig nyttig år som jobbsøker. Jeg har hatt tid til å lære meg norsk. Alt doktorgradsarbeidet foregikk på engelsk, og tok all tiden min. Jeg har også tatt førerkort! Og så er jeg blitt kjent med mange dyktige norske folk g jennom www. syslab.no. Der har jeg gått på jobbsøkerkurs. Visste du at det bare er 30 prosent av de ledige jobbene som blir utlyst? Hele 70 prosent av de ledige jobbene fylles av folk man kjenner g jennom nettverket sitt. Det betyr at det blir veldig mange som konkurrerer om de 30 prosentene, mens det er lettere å få jobb g jennom noen som kjenner noen. Så nå er jeg i gang med å bygge nettverk og g jøre meg kjent, sier Kianoosh og smiler. Sissel frøberg Integreringsrådgiver i statens vegvesen ET FIRMA SOM TAR inkluderingsarbeidet på alvor er Statens vegvesen. Der har de en egen stilling som heter integreringsrådgiver. Sissel Frøberg har hatt jobben siden januar Jeg utvikler og koordinerer arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering i Statens vegvesen, både når det g jelder nedsatt funksjonsevne, kjønn, etnisitet, seksuell orientering og alder. Likestillingsarbeidet handler ikke lenger bare om kjønn og forholdet mellom kvinner og menn. Statens vegvesen er en stor etat med over 6500 ansatte. Når de skal bygge opp kompetanse, også på alle de andre diskrimineringsgrunnlagene, kan det være hensiktsmessig med en koordinator med et særlig ansvar for å drive dette arbeidet framover, sier Sissel Frøberg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har erfaring med å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn fra den gang han jobbet i Posten. Nå stiller han konkrete resultatkrav til sine ledere, blant annet når de rekrutterer. Fem prosent av dem som tilsettes i Statens vegvesen hvert år skal ha innvandrerbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne. Og det har etaten klart, tre år på rad. Over 200 kvalifiserte personer har vi hentet herfra, sier Frøberg. NORSK LOV SIER at det er forbudt å diskriminere. Men i praksis er det det som skjer når vi omgir oss med usynlige barrierer. Loven er en ting, folks meninger og adferd noe annet. Men nordmenn er hyggelige folk. Jeg tror ikke de diskriminerer med vilje. Antakelig er de bare redd for det som er ukjent og fremmed, sier Kianoosh. Av og til tenker hun vonde tanker. Vi lever i et samfunn der jobben er deg og din status. Da er det hardt å falle utenfor. Jeg hater å være arbeidsløs! Det er ikke min stil. Det er skikkelig frustrerende å ikke kunne bruke kompentansen sin og vise andre sine gode samarbeidesevner. Dessuten har jeg alltid vært en hardt arbeidende person, sier Kianoosh Hadidi. Hun jobber systematisk med å søke jobb og hver dag bruker hun noen timer på jobbsøking. Da tar hun blant annet kontakt med bedrifter og sender generelle søknader. Jeg er ikke uten håp ennå! resolusjon: Resolusjon vedtatt av naturviternes landsmøte 2013: Velferdsstaten er basert på høy verdiskapning og høy yrkesdeltakelse for å skape et overskudd som kan finansiere fellesgoder. Det krever at alle krefter tas i bruk. Mange mennesker i arbeidsfør alder er ute av yrkeslivet på grunn av diskriminering. Naturviterne krever at alle skal vurderes ut i fra sine kvalifikasjoner, og at forbudene mot diskriminering i lovverket må følges. Samfunnet må gi alle en sjanse og ta ansvar for at alle får brukt sine kvalifikasjoner. Det å ikke diskriminere er noe de aller fleste er enige om i teorien, vi krever også at det blir omsatt i handling. Offentlig sektor som arbeidsgiver har et spesielt ansvar i forhold til dette. Kvalifikasjonsprinsippet skal følges ved ansettelse i offentlig sektor. Naturviterne krever stans av diskriminering i arbeidslivet, Norge trenger alle! 10 naturviteren

11 tema: ta alle i bruk! / Forskningsleder Inger Lise Skog Hansen ved Fafo. Tillitsvalgte må bry seg! Der man lykkes med inkludering er der hvor de tillitsvalgte er opptatt av å sette dette på dagsorden. Det må behandles på systemnivå, sier Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo. Det skjer mye bra IA-arbeid i norsk arbeidsliv. Bedriftene tilrettelegger mer enn før for arbeidstakere som har fått nedsatt funksjonsevne. Vi ser en stor endring på dette området etter at IA-avtalen ble innført, sier Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo. Den store utfordringen nå er å slippe til mennesker med varig nedsatte funksjonsevner. Mange tenker at nedsatt funksjonsevne er det samme som nedsatt arbeidsevne. Men arbeidsgivere som tror det står i fare for å gå glipp av verdifull kompetanse, sier Skog Hansen. Blinde, døve og folk som bruker rullestol havner ofte i samme uføre som innvandrere og seniorer de møter de usynlige barrierene i arbeidslivet. Barrierene som ingen vil vedkjenne seg, men som g jør at det bare er de mest utholdende som får fast jobb de som søker i årevis og aldri gir opp. Der man lykkes med inkludering er som regel der de tillitsvalgte er opptatt av å sette inkludering på dagsorden lokalt. Dette er noe som må behandles på systemnivå i bedriften, sier Skog Hansen. OM DE TILLITSVALGTE TAR initiativ og er oppmerksomme på inkludering kan mye være g jort. Det handler om økt bevissthet. Om å skape et godt arbeidsmiljø for alle. Dette kan man lage rutiner på. De tillitsvalgte kan etterspørre, ta det opp og bidra. Det handler om å skape engasjement. Hvordan får vi større mangfold? Hva tenker vi om det? sier Skog Hansen. Som eksempel trekker hun frem Statens vegvesen. De bestemte seg for å bli gode på dette området og har g jort masse for å øke mangfoldet blant de ansatte slik at det skal speile befolkningen. I FJOR LAGET SKOG Hansen en rapport sammen med Hilde Haualand: «Diskriminerende barrierer i arbeidslivet». Intervjuene i virksomhetene gir ikke grunnlag for å si at norske arbeidsgivere eller HR-direktører gir uttrykk for diskriminerende holdninger. «Ingen vil bli diskriminert her», sier flere. Samtidig er det nesten ingen virksomheter som kan vise til at de ansetter personer med nedsatt funksjonsevne, sier Skog Hansen. Hun mener det er en felles utfordring for alle ansatte å g jøre arbeidslivet mer tilg jengelig både for mennesker med nedsatte funksjonsevner, for seniorer og for innvandrere. Se kompetansen! Det er den som teller. Det er den bedriften trenger. naturviteren 11

12 / duellen DUELLEN Flere steder i Norge ligger den beste matjorda i sentrumsnære områder. Mange vil derfor gjøre om matjorda til tomter man kan bygge på. Er det greit å bygge varehus på matjord? ja ole gjølberg Professor i økonomi på Handelshøyskolen ved UMB nei Nils T. Bjørke Leder i Norges Bondelag Ja, det syns jeg er helt greit. Så fremt det ikke blir for dyrt. Kan utbygging på matjord noen gang forsvares ut fra et bærekraftig perspektiv? Ja, i mange sammenhenger er det mer bærekraftig å bygge på landbruksarealer. Man må se helheten. Å bygge på matjord i sentrale områder kan være mer bærekraftig en å bygge spredt i skogholt rundt omkring. Det krever ofte mer utbygging av veier. Er det mulig å flytte matjord og få en like fullverdig produksjon på et annet sted med den samme jorda? Det har jeg ikke så mye greie på, rent teknisk. Jeg tror at hvis man flytter så mye jord at man får et tilstrekkelig tykt matjordlag, vil man kunne få en brukbar avling. Er arealforvaltning godt nok ivaretatt i Norge? Nei, jeg mener arealforvaltningen har svakheter. Noen ser utelukkende på forvaltning av matjord. Jeg mener man må se helheten. Ved å bygge spredt sløser man med utmarksressurser. Det er bedre å bygge tett og sentralt enn slik klattebygging med boligfelt i alle hjørner av kommunen som det var mye av før. Nei, vi har altfor lite matjord i dette landet til at det skal vike for varehus. Da må viktigere samfunnsinteresser stå på spill for å legge beslag på de 3 prosent matjord vi har til rådighet her i landet. Jeg mener at bebyggelse bør legges på uproduktive områder. Kan utbygging på matjord noen gang forsvares ut fra et bærekraftig perspektiv? Nei. Jeg mener at det er særdeles viktig å velge det alternativet som medfører minst nedbygging av matjord, og at man tenker på følgene av tiltaket. En konsekvens av at man bygger et veikryss på matjord er at det blir et knutepunkt hvor varehus og andre tilbud følger. Er det mulig å flytte matjord og få en like fullverdig produksjon på et annet sted med den samme jorda? Det er lite erfaring med dette som Bioforsk skriver i sin rapport. Det vil kanskje gå generasjoner før man kan snakke om likeverdig produksjon, om man flytter jord. Det er et risikospill. Jordlagene må flyttes lagvis. Disse lagene må ikke kjøres i stykker med tung redskap, det må lages god drenering og ikke minst må jorddybden være god nok. Kornrøtter går for eksempel 1,5 m ned i bakken. Området som skal nydyrkes må også ligge i samme klimatiske og topografiske område. Er arealforvaltning godt nok ivaretatt i Norge? Matjord har for svakt vern. Norges Bondelag, sammen med blant annet Naturvernforbundet, ønsker et strengere juridisk vern av både dyrka og dyrkbar mark, da begge er knappe og ikke-fornybare ressurser. Utgangspunktet må være at det ikke er lov til å bygge ned disse arealene, og at dispensasjon skal gis av en statlig myndighet. Jeg mener at slik dispensasjon kun skal gis til tiltak av viktige nasjonale interesser og ikke lokale særinteresser. Det må stilles krav om høy utnyttelse av disse arealene. 12 naturviteren

13 reportasje / Våre barn utsettes for giftstoffer daglig. Norske barnerom er full av produkter som innholder kjemikalier og giftstoffer, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. tekst og foto torbjørn hundere ADVARER: Randi Flesland (til venstre), Martin Schlabach og Trygve Ulset fra Naturviterne advarer mot leker som inneholder giftstoffer. Giftige barnerom Det er alvorlig at barn daglig utsettes for helseskadelige giftstoffer. Barneromstesten viser at barn hver dag puster inn stoffer som fins i leker, klær og mange andre hverdagsprodukter, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Hun mener kjemikalier i hverdagsprodukter må reguleres mye strengere. Norske barn har i dag et dårligere vern enn både svenske og danske barn. Sverige og Danmark har lenge hatt omfattende handlingsplaner for å sikre forbrukerne en giftfri hverdag. Det er på høy tid at Norge følger, sier Flesland. Kjemikalietesten av barnerom ble utført hjemme hos Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet og Nikolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre. Også en barnehage i Oslo ble testet. Resultatene ble lagt frem på konferansen «En giftfri hverdag» på Litteraturhuset i Oslo tirsdag 14. mai. Naturviterne var med og gav ideen til Forbrukerrådet som kontaktet NILU (Norsk institutt for luftforskning) for å få utført kjemikalietesten. Av stoffene som er funnet og identifisert er flere såkalte CMR-stoffer (stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og/eller reproduksjonsskadelig). I tillegg har de funnet EDC (stoffer som er hormonforstyrrende). Stoffgrupper som er funnet er blant annet ftalater (plastmyknere), pesticider, fosforflammehemmere og siloksaner med mer. Noen av ftalatene som er funnet er forbudt å bruke i leker/ småbarnsprodukter fordi de er helseskadelige. Ftalater i hjemmet kan være årsak til astma- og allergiproblemer. Det ser ut som antall stoffer som brukes øker, forteller Martin Schlabach, seniorforsker ved NILU. Hvordan kan foreldre som nå blir bekymret ta affære? Generelt vil vi anbefale at man unngår alle leker som har en sterk og vedvarende lukt. Forbrukerne må kreve full innholdsdeklarasjon av alle stoffer som fins i artikler, fra tekstiler, via bygningsmateriale til leketøy og elektro/ elektroniske produkter. Her er vi på et felt som sikkert vil møte ekstrem motstand fra produsentene, på grunn av produkthemmeligheter og patentrettigheter, sier Schlabach. Tips for å unngå helsefarlige giftstoffer Kjøp miljømerkede produkter Unngå parfymerte produkter Fjern støv en gang i uken Luft grundig minst to ganger daglig spis variert kost hver dag Unngå å utsette barna for maling eller spray naturviteren 13

14 / politikk Våre hjertesaker Med vår utdannelse har naturvitere en kunnskap mange andre velgere ikke har. Det gir oss noen spesielle hjertesaker i valgkampen. tekst og foto christine kristoffersen Nylig foretok Naturviterne en valgmåling der alle medlemmene ble spurt om å delta personer svarte. Av dem var 44,8 prosent kvinner og 55,2 prosent menn. Den største aldersgruppen var år. Finn roar BruUn: «Hjertesakene våre kommer av at mange naturvitere jobber med disse temaene daglig.» Naturvitere har en unik kompetanse som gir oss innblikk i mange sårbare felt i samfunnet. Det gir også et spesielt ansvar. Politikerne beslutter men vi, naturviterne, må gi dem de opplysningene de trenger for å fatte riktige beslutninger. Med vår kompetanse har vi også våre spesielle hjertesaker i valgkampen. I følge en fersk valgundersøkelse i regi av Naturviterne svarer 22,2 prosent at de ville stemt Senterpartiet hvis det var Stortingsvalg kommende mandag. Bare 0,9 prosent ville stemt Fremskrittspartiet. Naturviterne er partipolitisk uavhengige. Vår aktivitet rettes inn mot det som er viktig for medlemmene; lønn, forhandlinger og arbeidsforhold, sier leder Finn Roar Bruun. Spørsmålet i undersøkelsen det knyttet seg mest spenning til var dette: Av 14 politikkområder hvilke av dem betyr mest for deg når du skal velge parti? De spurte kunne velge mellom arbeidsliv, arealforvaltning, energi, helse/omsorg, justis, klima, kommunestruktur, landbruk, næringsliv, samferdsel, skatte- og avgiftsnivå, skogforvaltning, sosial- og trygd og utdanning. Hjertesakene som fikk mest opplutning var: Arealforvaltning, utdanning og klima. Minst utslagsgivende for partivalg var skatte- og avgiftsnivået. VÅRE HJERTESAKER kommer av at mange naturvitere jobber med disse temaene til daglig. Både når det gjelder arealforvaltning og klima har det vi gjør en ikke-reversi- 14 naturviteren

15 bel betydning for mange generasjoner fremover. Og når det kommer til landbruk så ligger den beste jorda der folk bor tettest. Da tenker jeg særlig på det sentrale Østlandet, områdene rundt Trondheimsfjorden og Jæren. Naturviterkompetansen er viktig for samfunnet på mange viktige områder. Det må vi få frem i valgkampen! sier leder Finn Roar Bruun. På slutten av valgundersøkelsen kunne man føye til et personlig svar på spørsmålet: Hva ønsker du at Naturviterne skal ta opp i valgkampen? Når alle medlemmene fikk sjansen til å si sin mening ble lista lang. Her følger et lite utdrag: «Jeg er svært negativ til oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og deler av Troms. Dette er svært sårbare havområder og et utslipp i disse områdene vil kunne få katastrofale følger for de største torskebestandene i verden. Kystfiske i disse havområdene har gitt, og vil gi, store næringsinntekter til landet i overskuelig framtid, dersom de forvaltes riktig.» «Konsekvensutredning Lofoten/ Vesterålen er katastrofe. Nå skal jeg stemme et parti jeg aldri har stemt før!» «Akvakultur og miljøvern - utfordre fiskerimyndighetene til å ta ansvar. Småkraftutbygging - når er nok nok? Nasjonal styring på areal og transport, spesielt i byområder, for å få gode løsninger på kollektivtransport og bymiljø.» «Tørre å ta opp kampen for å få redusert energiforbruk.» «Bærekraft, BÆREkraft, bærekraft! Bruke oljepenger til forskning på bærekraftige energikilder. Langsiktig tankegang: Løfte blikket opp fra den alminnelige flisespikkinga i valgkampen og se mer enn fire år fremover!» «Mer fokus på jord- og arealvern for fremtidige generasjoner fremfor lite fremoverskuende nedbygging i dagens tempo. De som har kunnskap om dette når ikke frem med sine viktige råd.» «Bedre rammevilkår for skogindustrien. Inkludert skatte- og avgiftsnivåer samt utbygging av infrastruktur som gir rasjonell tømmertransport. Pluss en generell satsing på en framtidig grønn økonomi. En framtid etter oljen må bygges NÅ! Takk for meg...» 22 % vil stemme på Senterpartiet NINA TORSKE (44) fra Bergen er daglig leder i Stiftelsen Vestnorsk Jazzsenter. Mine hjertesaker foran valget er klima, miljø og forsking. Jeg ønsker fokus på bærekraft, også på lokalt plan. Et parti som eksempelvis ikke tar byluftsutfordringer på alvor får ikke min stemme. Når det g jelder forskning savner jeg en mye sterkere satsning. Her ligger vi langt bak land vi liker å sammenligne oss med. Forskning gir kunnskap og dermed grunnlag for å fatte gode beslutninger med andre ord et helt nødvendig styringsredskap for politikerne. like Hjertesakene med størst oppslutning 1. Arealforvaltning 2. utdanning 3. klima 4. Energi 5. samferdsel 6. landbruk 7. helse/omsorg... og her er naturviternes partibarometer: (tall i prosent) sp 22,2 AP 19,5 Sv 17,6 venstre 15,5 høyre 10,2 krf 6,5 DE GRØNNE 6,4 RØDt 1,2 FRP 0,9 Gunnar ridderström (50) fra Tønsberg er sivilarkitekt i Citiplan AS. Det som er viktig for meg er et parti som ser fremover, som vil skape et samfunn som gagner alle. Ikke bare gi goder til de som roper høyest. Partiet jeg velger må prioritere miljøet. Det er viktig. Alt henger sammen! Når det g jelder bærekraft er det et overordnet begrep som favner både naturen, menneskene og økonomien. Vi må ta vare på miljøet så vi har noe å leve av og for i fremtiden! naturviteren 15

16 / juristen svarer Foto: torbjørn hundere rett & plikt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Lønnsjusteringer og sykepenger/foreldrepenger Spørsmål: Jeg er sykmeldt siden I henhold til min arbeidskontrakt, skulle jeg fått en automatisk individuell lønnsøkning etter at prøveperioden gikk ut Jeg får fortsatt den samme lønnen som jeg hadde da jeg ble sykmeldt. Videre skal jeg også få en generell lønnsøkning per Har jeg rett til å få sykepengegrunnlaget oppjustert som følge av disse lønnsøkningene? Videre går jeg ut i foreldrepermisjon , og lurer på hva jeg kan gjøre for å få med lønnsøkningene i beregningsgrunnlaget? Svar: NAV beregner sykepengene på bakgrunn av inntektssituasjonen forut for sykmeldingen. Det skal ikke foretas justeringer på bakgrunn av etterfølgende lønnsendringer. Dersom det ikke foreligger tariffavtale eller individuell avtale om tilleggsdekninger, kan du ikke kreve noen kompensasjon for slike lønnsøkninger. Lønnsøkningene vil tre i kraft når du kommer tilbake i jobb i 100 % stilling. Dersom ny sykdom inntreffer etter kort tid i arbeid, skal lønnsforhøyelsen tas med i sykepengegrunnlaget. NAV beregner foreldrepenger på bakgrunn av inntektssituasjonen forut for permisjonen. Er du sykmeldt helt frem til permisjonen, er det sykepengene som danner grunnlaget for foreldrepengene. For å få lønnsøkningene må du komme tilbake i 100 % stilling. NAV vil imidlertid kunne ta hensyn til slike lønnsendringer. Det er derfor viktig at du via din arbeidsgiver sender inn oppdaterte inntektsopplysninger til NAV.. Grete Nielsen juridisk rådgiver i naturviterne Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftforeningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Grete på e-post: Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: Rettslig krav på lønnsøkning? Spørsmål: Jeg er relativt fersk på arbeidsmarkedet, og ser at jeg er blitt innplassert lavt i min nåværende jobb. Har jeg krav på å få oppjustert lønnen min, og eventuelt hvordan går jeg frem for å få til dette? Svar: Lønnsforhandlinger er ikke regulert i lovverket, men retningslinjer om hvordan dette foregår fremgår vanligvis av tariffavtaler eller i arbeidsavtalen. Man har således ikke krav på lønnsøkninger, men det kan fremforhandles eller avtales. Hvis du ikke er omfattet av noen tariffavtale, eller det ikke fremgår av din arbeidsavtale hvordan lønnen skal reguleres, kan du forhøre deg med din arbeidsgiver om dette. Du kan be arbeidsgiver om en lønnssamtale. Man kan legge frem sine synspunkter/ønsker, men arbeidsgiver har siste ord. Vi som ditt fagforbund kan ellers være behjelpelige med råd/ veiledning i forkant av en slik forhandlingssituasjon. I noen tariffområder, som stat og kommune, har man krav på slik lønnssamtale, mens dette ofte ikke er tilfellet i privat sektor. Dette betyr i praksis at det er viktig at man kommer på riktig lønnsnivå ved ansettelsen, da det er vanskeligere å forhandle opp lønnen i ettertid. I forbindelse med ansettelse, er du i forhandlingsposisjon, og du er da selv ansvarlig for å forhandle deg inn høyt i lønn. Man kan ikke regne med at tillitsvalgt kan rette opp i en for lav innplassering i løpet av kort tid. Ta gjerne kontakt med Naturviternes sekretariat i forkant av en ansettelsesprosess for råd/veiledning, og sjekk gjerne vår lønnsstatisitikk. Det er viktig at du selger deg inn til riktig pris! 16 naturviteren

17 meninger / Lytt til følelsene dine! dag o. hessen professor i biologi ved Universitetet i oslo Foto: christine kristofersen «Hadde naturens virkelige verdi blitt regnet med når man beregner grøntområdene i urbane strøk da hadde områdene blitt mye større!» Følelsene våre viser oss ofte hva som er rett. De er våre «guider» for riktige handlinger i en utviklingsmessig kontekst. Vi har en miks av naturlige og kulturelt avledede følelser for natur og dyrearter. Noen ganger blir følelser ikke regnet med som relevante argumenter fordi de blir sett på som irrasjonelle. Men er de virkelig det? Nær kontakt med natur og arter har dype følelsesmessige implikasjoner på oss mennesker både på kropp og sjel. De følelsesmessige og estetiske verdiene naturen gir oss er undervurdert i vårt moderne samfunn. En rekke studier viser at opplevelse av natur gir mindre smerter, mindre angst og lavere blodtrykk. Naturen, og spesielt dyr, har sterk positiv effekt på atferdsforstyrrelser, for eksempel ADHD. Hos innsatte med tilgang til naturen forekommer mindre depresjon enn hos innsatte uten tilgang. Bare det å ha utsikt til natur gir positiv effekt på oss mennesker. Den amerikanske biologen Edward. O. Wilsons Biophiliahypotese hevder at mennesker innehar en genetisk tilbøyelighet til å delta i, eller bli tiltrukket av, andre levende organismer. «Jeg har aldri sett en jerv...men bare det å vite at den er der ute...» Følelser for det usette og kunnskapen om dens eksistens er også noe som påvirker oss, mener Wilson. Vi har en blanding av naturlige og kulturelt avledede følelser for naturen og de ulike artene. For eksempel kan man si at frykt for edderkopper, slanger og ulver er evolusjonært rasjonelle. Men følelsene vi har for spesielle landskap og dyreunger kan være delvis evolusjonære, men også kulturelt endret. Jeg mener at «feel good»-verdien av naturen er både legitim og relevant fordi den fremmer et godt liv i vid forstand enten den er evolusjonært eller kulturelt betinget. De fysiske virkningene vi får av å oppleve naturen, eller til og med bare se den, må ikke undervurderes. Hva vil det si å oppleve naturen? Turgåing, trene, ro og stillhet, oppleve dyrelivet, skog, avkobling/rekreasjon, å oppleve det uberørte, jakt, sosialt samvær, lukt, sykle... listen over hva naturen gir oss er uendelig. Men likevel ødelegger vi den... Hva skjer med oss når naturen rundt oss forsvinner? Naturen trenger vår oppmerksomhet! Særlig gjelder det å sikre vern og bærekraftig bruk av naturen slik at dens mangfold og økologiske prosesser opprettholdes for fremtiden! SI DIN MENING! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om alt som har med naturvitenskap eller medlemskap å gjøre. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: naturviteren 17

18 / Nr Naturforvalteren som finner svarene i naturen live s. danielsen (39) jobber som naturoppsyn i Oslomarka. Der lærer hun barn å fyre opp bål uten fyrstikker, og hjelper politiet i møte med potensielle lovbrudd. tekst og foto øyvind ødegård Hva betyr naturen for deg? Jeg tok videregående på Katta Oslo katedralskole. En dag satt jeg på skolen og hørte på Lars Løvold, daglig leder i Regnskogsfondet. Det han sa traff meg. Jeg skjønte og følte at hvis jeg ikke g jorde noe, ville det få dramatiske konsekvenser. Det som fascinerte meg aller mest var naturfolkene. De som ikke har gått inn i vår sivilisasjon, men har kunnskap som vi ikke er i nærheten av. Hva g jør det med oss når vi fjerner oss fra naturen? Da mister vi empati og evnen til å ha et beslutningsgrunnlag som er godt både for naturen og oss. Vårt økonomiske system er lineært. Vi krever at det skal gå oppover og oppover. Et slikt ensidig system fins ikke i naturen. Tenk bare på årstidene. Våren hvor alt begynner. Deretter sommeren. Så kommer innhøstingen. Vinteren legger alt på is. Så en ny vår. Som 13-åring satt jeg på kjøkkenet til en venninne. Moren hennes var hjemmeværende. Hun serverte oss te, mens vi filosoferte over forskjellige emner. Innerst inne var jeg inne på det vi nå snakker om: Balansen mellom naturen og mennesket. Hva er det viktigste du g jør i jobben din? Hvis jeg kan veilede folk slik at de blir knyttet til naturen da har jeg g jort en god jobb! Du har tidligere skrevet en kronikk i Naturviteren om «Det stille språket» Hva er «Det stille språket»? Det er det du opplever ute i naturen som ikke så lett kan beskrives i ord. Bevisst eller ubevisst. Det er summen av sanseinntrykk som kan oppleves som et eget før-logisk språk. Best oppleves dette alene. Når fikk du øynene opp for at dette språket eksisterer? Live reiser seg opp og peker vestover og nedover fra Vardåsen. Ser du kraftledningsgata der nede? Akkurat der sto jeg en dag under studietiden, sammen med Elmo, mannen til en estisk medstudent. Han stotret på dårlig engelsk at han skulle la meg bli klar over noe som jeg kanskje ikke visste. Han bandt et skjerf foran øynene mine, og ba meg gå. Jeg snudde meg vekk fra stien og ville gå nordover inn i skogen. Men et eller annet g jorde at jeg fulgte stien likevel. Ett sted krysset jeg ruinene til bygdeborgen. Akkurat da ble jeg rørt til tårer uten noen mening. Elmo ble over entusiastisk og ropte: «You feel!!» Var det tilfeldig? Jeg måtte jo spørre meg selv hva mer er det som ikke står i biologibøkene? Opplevelsen tvang meg til å utforske grenselandet mellom det indre og ytre naturmøtet. Så ballet det bare på seg. meg & mitt bakgrunn Live S. Danielsen (39) fra Ås er rådgiver i Statens naturoppsyn Nasjonalparkseksjon sør. Hun arbeider som naturoppsyn/naturveileder i Oslomarka. Danielsen er utdannet naturforvalter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Hun har hovedfag i tropisk økologi, og hadde feltarbeid på Borneo med malayabjørn. Da var hun med å publisere en vitenskapelig artikkel om næringstilgang for malayabjørnene. Danielsen har erfaring som feltinspektør for Sysselmannen på Svalbard tre somre hvor hun håndhevet norsk miljølovgivning. Fra 2002 til 2009 var hun leder for en rekke prosjekter, blant annet revisjon av Oslo kommunes plan for friluftsliv. hva er et naturoppsyn? Et naturoppsyn gir informasjon, veiledning og fører tilsyn av statlige miljøverdier som er nasjonalt viktige. Danielsen har alltid vært opptatt av naturens virkning på mennesket. I jobben gir hun naturveiledning til et bredt publikum. I veiledningen fokuserer hun på disse temaene: Natur og helse. Ulv. Mennesket og ulven. Bål. Fra gnist til bål på gammelt vis. Vite mer? naturviteren

19 profilen / «Det stille språket er summen av sanseinntrykk du opplever i naturen.» naturviteren 19

20 / Nr ENKELT: Å fyre opp bål uten fyrstikker er en ferdighet som ikke mange vet om. Det mest fascinerende ved det er å bruke kun planter du finner ute. Alle kan klare det, sier Live. FILT: Live har drevet med filtmaking i mange år. Vil du se flere bilder Lives filting? Se: facebook.com/alveberget. live.danielsen Du skal holde kurs på Frisklivssentralen i Ås i mai, «Naturen som inspirasjonskilde». På hvilke måter inspirer naturen deg? På mange måter! Jeg får eksempel inspirasjon fra naturen når jeg lurer på noe. Da går jeg ut, og finner svaret på det jeg lurer på ved å være ute i naturen. Det skjer alltid, bare jeg husker å g jøre det. I går var jeg sammen med noen kolleger på Kosterøyene. Vi deltok på et kurs. De andre reiste hjem. Jeg ble ig jen og gikk til stranden. Der fikk jeg en flott idé. Den skal jeg begynne å arbeide med neste uke. Hva er din dypeste naturopplevelse? Det et flere opplevelser. Jeg føler ofte at jeg går inn og har en felles rytme med det som er i skogen. Ord er overflødige. Jeg føler tilhørighet! Når jeg padler med en kajakk sola går ned og månen kommer opp det er en øredøvende stillhet. En annen opplevelse jeg må nevne er fra Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Kollegaen min og jeg holdt på å installere oss i en av Sysselmannens hytter. Jeg hadde fått fyr i ovnen og holdt på å lage mat. Kollegaen min sto bøyd over ryggsekken og rotet i den med ryggen mot døråpningen. Til venstre i synsfeltet ser jeg plutselig en isbjørn som lister seg mot oss. Han hadde til og med tørket vannet av labbene på madrassene vi hadde lagt ut til lufting. Jeg griper to store kjelelokk og smeller de sammen så høyt jeg kan. Bamsen skvetter tilbake. Jeg øker larmen og den snur seg rundt, og loffer tilbake mot vannet. Der snur han hodet og kaster et siste blikk mot oss før han forsvinner. Mange ledere går på kurs for å lære «mindfulness». Hva er dine tips til mennesker som ønsker å være mer tilstede i sitt eget liv? Jeg er ikke utlært på dette feltet. Men det kan jeg si: Om du bruker både øyne og ører og alle sansene dine og bruker tid på virkelig å være i naturen da er du til stede. Tren oppmerksomheten din. Gå saktere. Sitt stille. Slå av telefonen. Ser du en fin blomst? Stopp opp og gi deg selv tid. Kom tilbake senere og se hvordan blomsten har utviklet seg. Det kan hjelpe. Hvem lærte deg å fyre opp bål uten fyrstikker? Jeg deltok på et kurs til Chris Lüttichao i England. Der viste han meg hvordan. Det var kjempemorsomt! Å fyre opp bål uten fyrstikker er en ferdighet som ikke mange vet om. Det mest fascinerende ved det er å bruke kun planter du finner ute. Alle kan klare det. De fleste blir overrasket. Og så er det gøy! Alt som skal til er tørre pinner, never, tyriflis og tistelfrø. Gniststål er den moderne varianten av flint. En gang hadde jeg med en skoleklasse til Gaupesteinmarka. Ei jente på 11 år var sånn passelig interessert. Litt for voksen, litt for tidlig. Jeg delte klassen inn i grupper. Så skjedde det noe. Jenta ble grepet av det vi g jorde. Hun fløy rundt for å skaffe tørre kvister. Fokus var skiftet fra merkesolbriller til bål. Det rørte meg. Og jeg hadde vært bindeleddet. Du kan ikke sitte inne og fortelle om dette. Det er ute det skjer i naturen. «Jeg føler ofte at jeg har en felles rytme med det som er i skogen.» 20 naturviteren

21 profilen / naturviteren 21

22 / Nr Naturviterstudentenes tekst christine kristoffersen foto torbjørn hundere Espen Rise Gregersen (23) fra Sunndal i møre og romsdal. Studerer økologi ved umb (1. varamedlem til studentstyret) Jeg valgte å studere biologi og deretter økologi fordi jeg er veldig interessert i dyr og miljø. Og så er jeg opptatt av økologiske prosesser og har g jort bacheloroppgave i parasitisme (flått) og skal skrive masteroppgave på jerv. Jeg ble med i studenstyret fordi jeg har sto tro på Naturviterne som fagforening og vil være med å bidra ved å sitte i styret. Der vil jeg jobbe for å gi Naturviterne bedre synlighet på studiestedene samt sosiale medier. Det er flotte fordeler med å være en naturviter syns jeg. Naturviternes «pay-off» sier det på en bra måte: «Vet det, kan det og g jør noe med det». På fritiden liker jeg å gå turer, trene, lese og være sammen med venner og kjente. svein andré kolltveit (23) fra aksnes i hardanger. studerer plantevitenskap ved umb. Jeg liker det Naturviterne står for. Jeg er med i Naturviterstudentenes styre fordi jeg vil være med å bidra for det Naturviterne kan g jøre for studentene, blant annet hjelp til jobbsøking og å utvikle et faglig nettverk. Mitt beste studietips er å g jøre det vanskeligste først. Når arbeidsmotivasjonen synker utover dagen, er det alltid greit å ha det værste unnag jort! Etter å ha studert biologi noen år har jeg fått en særlig fascinasjon for planter. Etterspørselen etter naturvitere blir stadig større, og jeg ser for meg at jeg ender opp i en jobb der jeg føler at jeg jobber med noe viktig. Fritiden min går helst med til friluftsliv, fotball eller musikk. Aina Alice olsen (25) fra alleknjarg i deatnu-tana i finnmark. Studerer biologi ved ntnu. Å være med i Naturviterstudentenes styre gir meg muligheten til å bygge nettverk på tvers av studiesteder og samtidig få mange nye venner. Og så gir det en fin erfaring! Jeg har valgt å studere biologi fordi jeg alltid har likt faget, helt siden barneskolen. Jeg interesserer meg for det meste innenfor biologi, men den største interessen ligger nok i utfordringen om å kartlegge og finne ut av hva som fins i de dypeste havene. På fritiden liker jeg selvfølgelig å være ute i naturen, og se på alt livet som fins der. Både store og små «eventer» ute i naturen fanger min oppmerksomhet. Ellers så liker jeg å lage ting med hendene. Jeg er glad i musikk, og en god film for å slappe av er noe jeg setter pris på. Bøker, både fagrelaterte og skjønnlitterære, fins det mye av blant ting jeg eier. Mitt aller beste studietips er å finne noe du liker og ønsker å studere. Når du er kommet så langt så er det beste tipset å studere med andre. To hoder tenker bedre enn ett! 22 naturviteren

23 nyvalgte styre 2013 student / sindre søgård (21) fra nordøsterdalen. studerer økologi og naturforvaltning ved umb. (2. varamedlem til studentstyret) Jeg sa ja til å være med i studentstyret fordi det virker som en artig og nyttig erfaring, i tillegg til at jeg g jerne vil være med og bidra litt. Jeg syns vi skal jobbe for å utvide andelen studenter og nyutdannede i medlemsmassen, og få til en videre spredning innenfor de forskjellige studieretningene. Det vil gi Naturviterne et bedre fotfeste med tanke på de endringene som antakelig vil skje i arbeidslivet de neste fem-ti årene. Jeg valgte å studere økologi og naturforvaltning fordi det interesserer meg, og jeg kan se meg selv i en av de jobbene jeg blir aktuell for. Mitt beste studietips må være å etablere rutiner tidlig i semesteret og holde seg til dem så langt det lar seg g jøre. På fritiden setter jeg stor pris på gode bøker, turer, gamle håndverk og å prøve nye ting. helene totland müller (24) fra bergen. studerer økologi ved umb. (nestleder i studentstyret) Jeg er nysg jerrig på alt som foregår i naturen og vil helst lære alt om den. Da ble biologi og senere økologi et naturlig valg. Nå er planen å rette meg mot økologi i landbruket for å prøve å ta vare på biodiversiteten samtidig som vi øker matproduksjonen. Mitt beste studietips er å gå en tur når ting står helt fast. Det er et under hvor mye litt frisk luft og aktivitet kan g jøre for skrivesperrer og fastlåste problemer. Naturviterne setter fokus på ting jeg syns er viktig. Hvis man engasjerer seg litt får man fort et utvidet nettverk og mange gode erfaringer. I tillegg er det mye gøy som arrangeres! martin kjenes (21) fra bergen. studerer geologi ved uib. Jeg er veldig glad i friluftsliv, og går mye på tur. Da jeg hørte at dette kan kombineres med forståelse for hvordan det vakre landskapet vi har her i Norge (og resten av verden) er blitt dannet, da var valget enkelt! Jeg er med i studentstyret fordi jeg syns det er viktig å engasjere seg, og kunne få muligheten til å påvirke det som skjer i en organisasjon. Naturviterne har mye å tilby medlemmene. Mitt beste studietips: Legg deg tidlig, fordel tiden din godt, og ha det kjekt så ofte du kan! Ida viddal vartdal (25) fra Siggerud i ski. studerer naturforvaltning ved umb. (Leder i studentstyret) Jeg mener kunnskap er nøkkelen til å løse alle vår tids utfordringer. Vi må ha kompetente folk til å fatte de riktige beslutningene, uansett om de er store eller små. Ved å være en naturviter kan jeg bidra med slik kunnskap. Ved å være medlem av Naturviterne fremmer vi den naturvitenskapelige kunnskapen i det norske samfunnet. Som medlem i studentstyret ønsker jeg å bedre tilbudet til studentene, både faglig og sosialt. Og så ønsker jeg få frem den bredden i kunnskap vi har blant naturviterstudentene. Vi er ikke bare biologer! På fritiden spiller jeg i UMB sitt beste og eneste studentkorps, Åsblæst n. Å være med i Åsblæst n har g jort at jeg har fått deltatt i det rike foreningslivet her i Ås, noe som har gitt meg venner for livet! Når jeg ikke er på skolen, på samfunnet eller med Åsblæst n prøver jeg å få så mye tid som mulig med venner. naturviteren 23

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er en landskapsarkitekt? En landskapsarkitekt tegner og planlegger utearealer.

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er matvitenskap og ernæringsfag? Matvitenskap og ernæringsfag handler om

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Holdninger til jordvern i befolkningen

Holdninger til jordvern i befolkningen L a n d b r u k e t s Utredningskontor Holdninger til jordvern i befolkningen Anne Bunger ISSN 1503-2388 Notat 1 2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Naturviterforum Veien til bærekraftig arealplanlegging 12. og 13. november 2014, First Hotel Ambassadeur, Drammen. Velkommen

Naturviterforum Veien til bærekraftig arealplanlegging 12. og 13. november 2014, First Hotel Ambassadeur, Drammen. Velkommen Velkommen 1 Kanskje mer enn noen gang tidligere er problemstillinger rundt bærekraftig arealplanlegging viktig i samfunnsutviklingen. Svært mange naturvitere har en sentral rolle i dette arbeidet. På Naturviterforum

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer