INNKALLING TIL LANDSSTYREMØTE 3/2015 OG INVITASJON TIL AVDELINGSKONFERANSE OG FELLESSAMLING JUNI 2015

Transkript

1 FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Landsstyret Leder av kontrollkomiteen FOs fylkesavdelinger Vår ref.: MKV/mbl Dato: 13. mai 2015 INNKALLING TIL LANDSSTYREMØTE 3/2015 OG INVITASJON TIL AVDELINGSKONFERANSE OG FELLESSAMLING JUNI 2015 Det innkalles med dette til landsstyremøte og inviteres til avdelingskonferanse og fellessamling som avholdes juni Fylkesledere og fylkessekretærer inviteres til avdelingskonferansen og fellessamlingen samt gis mulighet for deltakelse på landsstyremøtet. Både landsstyremøte, avdelingskonferansen og fellessamlingen avholdes på Thon Hotel Lofoten i Svolvær. Det vises for øvrig til utsendt O-rundskriv 3/2015. Avdelingskonferansen og fellessamlingen vil inneholde mange temaer blant annet: rekruttering og medlemsbevaring, prosjekt privatisering, tillitsvalgtskolering, profesjonsråd oppstart, arbeidstid, avdelingenes aktivitetsrapport, samarbeidsavtalen med Fagforbundet og handlingsplan Landsstyret mottar forslag til dagsorden og tidsplan som skal godkjennes under konstitueringen. Det gjøres oppmerksom på at det er bestilt overnatting for alle i perioden juni. FO har kun gjort avtale om overnatting i denne perioden. Hvis du ønsker ankomst før og hjemreise etter at avdelingskonferansen og landsstyremøtet er avsluttet, må du selv ordne dette direkte med hotellet eller andre overnattingsmuligheter som du ønsker å benytte. Påmelding skjer via kursportalen og fristen for å melde seg på er 20. mai 2015 Møtene starter tirsdag 16. juni kl med felles åpning, deretter parallelle møter frem til kl På avdelingskonferansen vil temaet være: Tillitsvalgtweben og valgkamppakke, mens man på landsstyret vil behandle blant annet konstitueringen. Det vil deretter bli fellessamling for avdelingene og landsstyret fra kl Fellessamlingen fortsetter onsdag 17. juni fra kl og avsluttes 1

2 med lunsj før en uteaktivitet. Det er derfor viktig at du tar med deg gode klær og sko. Landsstyremøtet fortsetter torsdag 18. juni fra kl og avsluttes senest kl Når det gjelder reise til og fra arrangementet, vises det til tidligere utsendt O-rundskriv nr. 3/2015. Det er det veldig viktig at du bestiller reise snarest da det er begrenset med plasser på flyene. Bestilling av flybilletter gjør du ved å sende en e-post til: Du kan også ringe telefon nr Husk at fakturaen for reisen skal merkes med følgende: Hvis du er LS-representant formål 102 Hvis du er fylkesleder/fylkessekretær/representant fra avdelingene formål 683 Ved endring av reisedokument i ettertid må den enkelte avdeling betale dette selv. Deltakelse av eventuelt vararepresentant Om ikke LS-representanten kan møte, gi beskjed til adm.sekretær May-Britt J. Lund Markussen om hvem av vararepresentantene som møter i stedet. Permisjon for deler av møtet: Send eventuell søknad om permisjon for deler av landsstyremøtet/avdelingskonferansen til forbundskontoret v/adm.sekretær May-Britt J. Lund Markussen, e-post: may.britt.j.markussen@fo.no 2

3 Når det gjelder sakspapirene gjelder følgende: LS-sak 57/15 Uttalelser fra landsstyret vil bli ettersendt så snart disse er behandlet av arbeidsutvalget eller legges frem i møtet. LS-sak 67/15 Mellomoppgjøret 2015 sakspapiret vil eventuelt bli oppdatert og sendt ut på nytt. LS-sak 82/15 Valg sakspapirene vil bli ettersendt. Valgkomiteen avholder møte 2. juni LS-sak 83/15 Eventuelt - disse sakene meldes opp i møtet ikke eget sakspapir. Øvrige saksdokumenter er vedlagt denne sendingen. Vennlig hilsen Mimmi Kvisvik forbundsleder 3

4 LS-sak 56/15 Konstituering for LS-møte 3/ juni 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler May-Britt J. Markussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar følgende under konstitueringen: 56.1/15 Valg av møteledelse Forslag til vedtak: Mimmi Kvisvik og Tone Faugli er møteledere 56.2/15 Navneopprop Forslag til vedtak: Landsstyret innkalles etter vedlagte liste: Representanter med tale-, forslag- og stemmerett: AVDELINGSREPRESENTANTER Fylke LS-representant 1. vara 2. vara Østfold Anne Mette Blix Sosionom Kristine Hval Blekken Barnevernspedagog Akershus Ingunn Strand Johansen Vernepleier Ellen Anne Marit Utsi Sosionom Ane Slaatto Barnevernspedagog Oslo Tore Kristiansen Sosionom Hanne Groseth Vernepleier Gry Jørstad Barnevernspedagog Hedmark Kristin Ulveseth Sosionom Vegar Borgen Barnevernspedagog Frank Smestad Vernepleier Oppland Camilla Forum Barnevernspedagog Karoline Bruun Johansen Sosionom June Kristin Ruud Vernepleier Buskerud Rita Cecilie Skinstad - Bermingrud Sosionom Gry Elizabeth Juvelid Vernepleier Harald Baardseth Barnevernspedagog 4

5 Vestfold Olav Borsheim Sosionom Telemark John-Ole Jørgensen Sosionom Wenche Kongerød Vernepleier Anders Helgesen Barnevernspedagog Aust-Agder Susanne Gustavsen Vernepleier Trude Gjerde Barnevernpedagog Vest-Agder Jan Wilhelm Sørensen Barnevernspedagog Egil Lunde Sosionom Reidun Rasmussen Vernepleier Rogaland Ivar Kvadsheim Barnevernspedagog Hilde Slotnes Sosionom Jorunn Sørlund Vernepleier Hordaland Grethe Kvist Sosionom Carjet Demir Barnevernspedagog Kenneth Larsen Vernepleier Sogn og Fjordane Trude Elisabeth Fardal Barnevernspedagog Ann-Kristin Nygård Sosionom Lill Randi Røyrvik Vernepleier Møre og Romsdal Jarle Rovde Vernepleier Inger Øien Sosionom Elin Bårdsnes Barnevernspedagog Sør-Trøndelag Mona Berger Sosionom Marit Monsø Bosness Barnevernspedagog Arnhild Helåsaunet Skaanes Vernepleier Nord-Trøndelag Mona Kristin Myhren Vernepleier AinaTetlien Sælleg Sosionom Bente Aune Bragstad Barnevernspedagog Nordland Mona Nilsen Barnevernspedagog Anita Sivertsen Vernepleier Marianne K. Hanssen Sosionom Troms Randi Skavhaug Vernepleier Ann Kristin Hansen Barnevernspedagog Lill Taylor Sosionom Finnmark Heidi Pedersen Vernepleier Anita Romsdal Kivijervi Barnevernspedagog Annlaug Maridal Sosionom ARBEIDSUTVALGET Forbundsleder Nestleder Medlem av arbeidsutvalget/leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger Medlem av arbeidsutvalget/leder profesjonsrådet for sosionomer Medlem av arbeidsutvalget/leder profesjonsrådet for vernepleiere Mimmi Kvisvik, s Tone Faugli, v Irmelin Sangolt Tjelflaat, b Kathrine Haugland Martinsen, s Marianne Solberg Johnsen, v 5

6 STUDENTREPRESENTANTER FRA FO-STUDENTENE Representant Personlig vara Anel Sadzak Ingrid Rabbe Larsen Representanter med tale- og forslagsrett: STUDENTREPRESENTANTER FRA FO-STUDENTENE Representant Personlig vara Olivia Salles REPRESENTANT FRA VELFERDSVITERNE Representant Tone Halvorsen ANSATTES REPRESENTANT Representant Rune Soma Vararepresentant Ingrid Myran Representanter med talerett: KONTROLLKOMITEEN Leder Medlem Medlem Jonny Berg (s) Sunniva Rishaug (v) Bente Dalseng (b) 56.3 Valg av protokollkomite Forslag til vedtak: Ingunn Strand Johansen og Ivar Kvadsheim er protokollkomité Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkalling til landsstyret og avdelingskonferanse juni 2015 godkjennes Godkjenning av saksliste/tidsplan Forslag til vedtak: Landsstyret godkjenner følgende tidsplan og saksliste for landsstyremøte 17. mars 2015 med mulige justeringer under møtet: 6

7 Tirsdag 16. juni Parallell sesjoner og Felles konferanse Åpning v/forbundsleder Parallell sesjoner: Pause Avdelingskonferansen tema: Tillitsvalgtweben og valgkamppakke Landsstyret: 56/2015: Konstituering: 56.1: Valg av møteledelse 56.2: Navneopprop 56.3: Valg av protokollkomité 56.4: Godkjenning av innkalling 56.5: Godkjenning av saksliste og tidsplan 56.6: Valg av redaksjonskomité 56.7: Valg av tellekorps 56.8: Godkjenning av forretningsorden Frist for å melde saker til eventuelt 57/2015: Uttalelser fra landsstyret 57.1 XXX 57.2 XXX Felles konferanse med følgende temaer: Lunsj 58/2015: «Den nye organisasjonen» - FOs organisasjon etter vedtak av ny struktur 59/2015: Handlingsplan for FO NB! LS-representantene må fremme forslag under debatten på de enkelte temaene som de ønsker behandlet under LS-møtet den 18. juni (bruk da oppgitt saksnummer) Felles konferanse med rundbordsdiskusjon: 60/2015: Prosjekt privatisering 61/2015: Strategi rekruttering og medlemsbevaring 62/2015: Kurs- og skoleringsarbeid i FO NB! LS-representantene må fremme forslag under debatten på de enkelte temaene som de ønsker behandlet under LS-møtet den 18. juni (bruk da oppgitt saksnummer) 7

8 20.00 Middag Onsdag 17. juni Felles konferanse fortsetter Felles konferansen: 63/2015: Arbeidstid 64/2015: Aktivitetsrapport fra avdelingene /2015: Overordnet samarbeidsavtalen med Fagforbundet 66/2015: Oppstart profesjonsråd og arbeid med profesjonsstrategi 67/2015: Mellomoppgjøret /2015: Saker sendt inn fra fylkesavdelingene Lunsj Uteaktivitet NB! LS-representantene må fremme forslag under debatten på de enkelte temaene som de ønsker behandlet under LS-møtet den 18. juni (bruk da oppgitt saksnummer) Tidspunkt og sted for middagen vil bli informert om ved utsending av endelig program Torsdag 18. juni Landsstyremøte /2015: «Den nye organisasjonen» - FOs organisasjon etter vedtak av ny struktur 59/2015: Handlingsplan for FO /2015: Prosjekt privatisering 61/2015: Strategi rekruttering og medlemsbevaring 62/2015: Kurs- og skoleringsarbeid i FO 63/2015: Arbeidstid 64/2015 Aktivitetsrapport fra avdelingene /2015: Overordnet samarbeidsavtalen med Fagforbundet 66/2015: Oppstart profesjonsråd og arbeid med profesjonsstrategi 8

9 11.30 Lunsj 67/2015 Mellomoppgjøret /2015: Saker sendt inn fra fylkesavdelingene 69/2015: AU-protokoller til etterretning 70/2015: Protokoller fra råd og utvalg til orientering 71/2015: Solidaritetsprosjektet i Sudan Innledning fra FO Akershus 72/2015: Solidaritetsprosjekt i Nepal Redaksjonskomiteens innstilling 82/2015: Valg 82.1 Profesjonsråd 82.2 Velferdsviterutvalget 82.3 LS-representant fra velferdsviterutvalget 82.4 Rådgivende forhandlingsdelegasjon 82.5 ULLT vara til valgkomiteen (for barnevernspedagogene) 73/2015: Økonomisk status pr. 31. mai /2015: Årsregnskap 75/2015: Revidert budsjett 76/2015: Olav Knudsens minnestipend /2015: Oppsummering fra kongressen- saker oversendt til landsstyret 78/2015: Faggrupper 79/2015: Supplering til redaksjonsutvalget Fontene forskning 80/2015: Økte ressurser til yrkesetisk råd 81/2015: Avtaler om etterlønn for avgåtte AU-medlemmer 9

10 16.00 Møtet slutt Vedtak i forhold til redaksjonskomiteenes innstillinger 83/2015: Eventuelt 56.6/15 Valg av redaksjonskomiteer Forslag til vedtak: Redaksjonskomite 1 er: Kathrine Haugland Martinsen og Irmelin Sangolt Tjelflaat (ledere), Olav Borsheim (s), Randi Skavhaug (v), og Trude Elisabeth Fardal (b). Redaksjonskomite 2 er: Marianne Solberg Johnsen (leder), Grethe Kvist (s), Jarle Rovde (v), og Mona Nilsen (b). 56.7/15 Valg av tellekorps Forslag til vedtak: Heidi Elisabeth Pedersen og Camilla Forum er tellekorps. 56.8/15 Godkjenning av forretningsorden Forslag til vedtak: Landsstyret vedtar det framlagte forslag til forretningsorden: 1. Taletid Dirigentene kan beslutte begrensning av taletid og inndra retten til replikk dersom dette er nødvendig for å gi alle inntegnede talere ordet innen den vedtatte tidsrammen. 2. Replikker Replikker må knytte seg til det nærmeste foregående ordinære innlegg. Det er ikke adgang til å ta replikk til replikk. 3. Strek Dirigenten foreslår strek for en debatt når dette synes nødvendig for å gjennomføre debatten innen den vedtatte tidsrammen. Vedtak om å sette strek for en debatt fattes med alminnelig flertall. Vedtak om å oppheve eller på annen måte bryte vedtatte tidsrammer forutsetter 2/3 flertall. 4. Forslag til vedtak Alle forslag til vedtak må foreligge skriftlig og undertegnet på dirigentens bord i tre eksemplarer, seinest ved avslutning av det innlegg hvor forslag framsettes. Det er ikke adgang til å sette fram eller trekke forslag når strek er satt for vedkommende debatt. 10

11 5. Forslag til uttalelse Forslag til uttalelser må foreligge på dirigentenes bord ved godkjenning av saksliste/tidsplan. 6. Voteringer Voteringer skjer ordinært ved håndsopprekning. Landsstyret kan med alminnelig flertall vedta at en votering skal skje skriftlig. Med alminnelig flertall menes mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Valg skjer skriftlig dersom noen av de stemmeberettigede krever det. Valg skjer enkeltvis. 7. Protokolltilførsler Protokolltilførsler kan forlanges av alle representanter med forslagsrett. Protokolltilførsler må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres skriftlig til møteleder. Alle som er enig i protokolltilførselen melder dette skriftlig før møtets slutt, og disse føres til i protokolltilførselen. 11

12 LS-sak 58/15 "Den nye organisasjonen" - FOs organisasjon etter vedtak av ny organisasjonsstruktur Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Sissel Hallem Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Vedtektsendringene som behandles under denne saken tolkes og følges slik det er redegjort for i saksfremstillingen. Debatten på bakgrunn av saksfremstillingen tas til etterretning Saksframstilling: På FOs kongress i mars 2015 ble det vedtatt flere vedtektsendringer. I denne saken er det meningen å redegjøre for hvilke formelle konsekvenser disse endringene har for selve organisasjons- og beslutningsstrukturen, men også å etablere en felles forståelse og tolkning av hvordan vedtektsendringene skal forstås og implementeres i organisasjonen. Vedtak fattet til alle vedtektsakene på kongressen er vedlagt denne saksfremstillingen. Oversikt vedtektsendringer og plan for oppfølging og implementering av disse: Vedtekter ble behandlet som sak 8.2. gjennom ti underliggende saker på kongressen: Organisasjonsstruktur Faggrupper Utvalg Saksgang og saksbehandling Språklige endringer Bruk av dobbeltstemme ved valg Valgkomité Øvrige vedtektsendringer FO-Studentene Barnevernpedagog til barnevernspedagog I denne saksfremstillingen vil først og fremst konsekvenser av sak bli gjennomgått. Noen få andre vedtektsendringer om FO-Studentene (8.2.9.) vil i tillegg bli berørt. Mer formelle konsekvenser av vedtektsendringer gjort under de andre sakene vil bli behandlet etter hvert som de temamessig blir fremmet for landsstyret. Dette 12

13 innebærer at for faggrupper (8.2.2.) og utvalg (8.2.3.) vil landsstyret måtte forholde seg til de nye vedtektene når disse temaene konkret skal diskuteres. For sakene , , , og anses det ikke nødvendig med særskilt behandling eller oppfølging. Under sak besto endringene i å formalisere allerede eksisterende praksis. De språklige endringer som er gjort må organisasjonen innarbeide i praksis, og endringer vedrørende bruk av dobbeltstemme ved valg, valgkomité samt «s» i barnevernspedagog, er tekniske vedtektsendringer man må forholde seg til når de konkrete situasjoner for å anvende dem oppstår. Under er endringene som er gjort entydige og antas ikke å gi grunnlag for uenighet om tolkning. Arbeidsutvalget vil allerede nå varsle at det i landsstyrets møte i oktober vil bli forberedt en sak som i hovedsak vil dreie seg om arbeidsform og forholdet mellom ulike organisasjonsledd, råd, utvalg og grupper. En sentral motivasjon for flere av vedtektsendringene knyttet seg til et ønske om både en mer samlet og helhetlig organisasjon, og et ønske om å styrke landsstyrets rolle som et politikkutviklende og styrende organ i FO. En slik sak må også ses i sammenheng med kongressens vedtak om prioriterte områder for organisasjonsutvikling i perioden , spesielt punkt 1. Organisasjon hvor det blant annet står i vedtaket: «I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft.» Vedtektsendringer, kongressens sak Organisasjonsstruktur: 1. Gjennomgående/overordnet struktur Det ble gjort endringer i 4 ved at kulepunktene «seksjonsråd» og «faste komiteer, utvalg og råd» ble strøket. I ny 4 er Landsmøte Landsstyret Arbeidsutvalget Fylkesavdelinger Klubber listet opp som FOs organisasjonsledd. Dette innebærer at det er dette som er organisasjonens vedtaksføre organ, i den forstand at deres beslutninger og vedtak er styrende for aktivitet. Samtidig ligger det en hierarkisk struktur i opplistingen. Hierarkisk struktur vil her innebære at overordnet organ er styrende og kan gjøre vedtak som underliggende organisasjonsledd må følge. Samtidig kan hvert enkelt organisasjonsledd fatte vedtak knyttet til eget organisasjonsområde og arbeid så lenge dette ikke er i strid med overordnede vedtak. 13

14 2. Seksjons(profesjons)rådene, «konfliktbestemmelsene» og autonomibegrepet Den kanskje mest omfattende formelle vedtektsendring som ble gjort omhandler seksjonsrådenes, nå profesjonsrådenes, plass og rolle i FO. De formelle vedtektsendringene består her i at «seksjonsråd» ble strøket som organisasjonsledd i 4, at de fremtidige profesjonsrådene skal opprettes av landsstyret som også skal velge åtte medlemmer til hvert råd (ikke kongress som tidligere), og at ordningen med særskilt representasjon i landsstyret for en representant fra hvert profesjonsråd ble avviklet. Den praktiske konsekvensen av disse formelle endringene er først og fremst at profesjonsrådene ikke lengre kan påberope seg en rett til verken å være styrende for FO gjennom vedtak, eller en rett til å være styrende for vedtak fattet om egen profesjon hvis landsstyret ikke er enige. Profesjonsrådene skal ha en rolle som rådgivende for landsstyret, som fatter endelige vedtak eller eventuelt godkjenner forslag fra profesjonsrådene. Med disse endringene kan man konkludere med at den enkelte profesjon ikke har en autonom rolle i FO. Vedtektsendringen må ses i sammenheng med at flere av forslagene om disse endringene var begrunnet i et ønske om et mer samlet og enhetlig FO, som skal framstå som en organisasjon overfor omgivelsene. De såkalte «konfliktbestemmelsene» i 5.4, 6, 7 og 8 og 9.2, ble også strøket. Den praktiske konsekvensen av dette er at ved eventuell uenighet mellom profesjonene, eller i spørsmål av utdanningsmessig eller profesjonsfaglig karakter, vil landsstyret nå kunne fatte endelige vedtak. Dette blir vedtak organisasjonen må forholde seg til fram til de eventuelt blir opphevet gjennom enten nytt vedtak i landsstyre eller landsmøte. En viktig intensjon bak det å stryke «konfliktbestemmelsene» var å bygge opp under en organisasjonskultur hvor debatter i saker med uenighet skal føres i vedtaksføre organer og dermed være et anliggende for hele FO. Det ble også foretatt en endring knyttet til de fremtidige profesjonsrådenes oppgaver. Å være ankeinstans for godkjenningsutvalg og det å fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten er nå et ansvar for landsstyret. Utover dette er profesjonsrådenes oppgaver og ansvarsområder, slik de er nedfelt i vedtektene, de samme som tidligere. Landsstyret kan i tillegg gi profesjonsrådene andre eller nye oppgaver. Seksjonstilhørighet for enkeltmedlemmer videreføres uendret og innebærer at FOs medlemmer fortsatt vil være medlemmer av sin respektive seksjon. Adgangen til å kunne stemme seksjonsvis, ved valg av medlemmer til profesjonsråd, er videreført for landsstyrets medlemmer slik det tidligere ble gjort på kongressen. Det samme er bestemmelsen om at ingen seksjon skal kunne ha flertall alene i landsstyret. Selv om strukturen er endret er det ingen tvil om at FO fortsatt består av flere profesjoner og at alle gjennom vedtektene ivaretas demokratisk. 3. Landsstyret For landsstyret ble det ikke gjort formelle vedtektsendringer utover at det har blitt tildelt flere oppgaver. De nye oppgavene er allerede delvis referert under punktene om seksjonene og velferdsviterne. 14

15 I tillegg er dette nye oppgaver: Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og følge opp at det blir gjennomført. Ha et særskilt ansvar for å ivareta profesjonenes interesser Behandle saker fremmet av fylkesavdelingene Velge seks måneder før landsmøtet en settevalgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på landsmøtet, og fungere mellom landsmøtene. 4. Arbeidsutvalget Det ble ikke gjort noen endring i arbeidsutvalgets sammensetning, men ordlyden i 5.3. punkt 11.1 ble endret fra «tre AU-medlemmer med seksjonslederansvar» til «tre AU-medlemmer med ansvar for å lede profesjonsråd». Det er en forskjell på «seksjonslederansvar» og «ansvar for å lede profesjonsråd». Denne vedtektsendringen skal ses i sammenheng med formuleringen i 8 Arbeidsutvalget, hvor det står: «Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer har helhetlig ansvar for FOs politikk». I tillegg er også denne endringen ment å bygge opp under et mål om et samlet FO. Dette innebærer at de tre medlemmene med ansvar for å lede profesjonsråd har dette som et særskilt ansvar i tillegg til at de er en del av en ledelse som tar helhetlig ansvar for FOs politikk. 5. Velferdsviterne For velferdsviterne ble det gjort noen endringer i vedtektene. Intensjonen bak endringene var at velferdsviterne skulle ivaretas (mest mulig) på samme måte som de øvrige FO-profesjonene. Det ble synliggjort i vedtektene at velferdsviterne har en representant med vara til profesjonsrådet for sosionomer. Dette er kun en formalisering av tidligere praksis. Velferdsviterne har også fått to vararepresentanter til landsstyret, de hadde tidligere ikke vara. Både representanten og de to varamedlemmene skal velges av landsstyret. Velferdsviterne har som tidligere bare tale- og forslagsrett, ikke stemmerett i landsstyret. Det er ikke regulert i vedtektene hvordan velferdsviterutvalget skal velges. Men det anbefales at det gjøres ved at valgkomiteen innstiller på disse for landsstyret. Det er slik det er planlagt gjort på landsstyrets møte nå i juni. 6. FO-Studentene FO-studentene fikk sin egen paragraf i vedtektene. Intensjonen med dette er å synliggjøre de som en del av organisasjonen FO, men også å anerkjenne studentenes viktige rolle for FO. 15

16 Ny 13 FO-studentene: FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt kongressen. Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle avdelinger, og avdelingene skal støtte lokallagenes arbeid, jf [ny 11.3] kulepunkt 4. FO-Studentenes arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FO-Studentenes vedtekter. FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret. I tillegg til egen paragraf fikk studentene en ekstra vararepresentant til landsstyret, slik at de er mindre sårbare for forfall. FO-studentene har også fått stemmerett i profesjonsrådene samt vararepresentant også her. 7. Formelle strukturer, organisasjonspraksis og -kultur og måloppnåelse De formelle endringene som er gjort i vedtektene er resultat av en lang prosess. Endringene har vært foreslått tidligere men ikke fått flertall før nå. Vi kan konstatere at dette har skapt debatt og uenighet i organisasjonen. Den organisasjonspraksis og kultur vi fyller den nye strukturen med vil være en avgjørende faktor for graden av måloppnåelse fremover. Her ligger også et ansvar for å ivareta mindretallet, de som ikke fikk flertall på kongressen. Endringene har reist noen spørsmål og problemstillinger som må svares på gjennom det videre arbeidet med å konkretisere og iverksette handlingsplaner og vedtatte strategier. FOs målsetninger må oppnås gjennom et samspill av den strukturen som er etablert og den organisasjonspraksis og -kultur vi sammen skal videreutvikle framover. Et sentralt argument for ny struktur var også å skape en organisasjon som i større grad enn tidligere skulle legge til rette for at FOs politikkområder integreres i hverandre. Dette fordi samfunnsutviklingen gjør det viktig å se de fleste politiske tema og saksområder i sammenheng, og fordi vi i større grad skal utnytte og integrere den helhetlige kompetansen vi som organisasjon allerede har. En slik tilnærming skal bidra til å gi større gjennomslagskraft. Viktige tema for FO å ha fokus på i dette perspektiver er: - FO skal være en synlig, ledende og sterk premissleverandør i profesjonspolitiske spørsmål. - FO skal ha en organisasjonskultur som fremmer demokrati og forankring i forkant av vedtak og iverksettelse av disse. - FO skal være synlige og relevante overfor våre omgivelser, det være seg medlemmer, arbeidsgivere, politikere og myndigheter. Vedlegg: 1. Organisasjonsstruktur, vedtak sak t&subtype=2&recno=246074&verid=242777&addbreadcrumb=0 2. Øvrige vedtektsendringer, vedtak sak t&subtype=2&recno=246137&verid=242840&addbreadcrumb=0 16

17 LS-sak 59/15 Handlingsplan for FO Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Kristine Sandvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar handlingsplan for FO i tråd med saksfremstillingen. Saksframstilling: Handlingsplan for FO Handlingsplanen bygger på det vedtatte prinsipprogrammet fra kongressen 2015, samt de føringer kongressen gjorde i vedtak rundt strategier, uttalelser og organisasjon. Handlingsplanen tar utgangspunkt i prinsipprogrammets 5 hovedpunkter. I tillegg omhandler den et eget punkt om organisasjon, og helt innledningsvis presenteres vårt arbeid med Prosjekt privatisering. 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø 2. Profesjonspolitisk arbeid 3. Helse- og sosialpolitikk 4. Kvinnepolitikk 5. Internasjonalt arbeid og solidaritet 6. Organisasjon Innenfor disse områdene prioriteres arbeidet og satsninger i tråd med de aktuelle saker, reformer og politiske strømninger som vi ser vil bli satt på agendaen i de kommende to år. Landsstyret prioriterer kongressens vedtak slik at alle politikkområder kan følges opp i løpet av fireårs perioden. Handlingsplanen vedtas for en 2-årsperiode, men rulleres årlig. Neste rullering i for-bindelse med budsjett Prosjekt privatisering Fellessamlingen for landsstyret og avdelingsledelsen i juni brukes som «kick-off» for prosjekt privatisering. Det legges opp til dialog om konkretisering og forankring av prosjekt privatisering i organisasjonen. Innspill fra fellessamlingen gir grunnlag for videre arbeid med oppstart og konkretisering av prosjektet. Høsten 2015 brukes til ytterligere konkretisering av aktiviteter, og ny sak fremmes for behandling i landsstyremøte enten i oktober eller desember Det vurderes å nedsette et rådgivende utvalg for prosjekt privatisering (jf. vedtektene 10.4) for å sikre fortløpende politisk forankring av prosjektet. 17

18 Det etableres en arbeidsgruppe med ansatte fra forbundskontoret og eksterne representanter fra avdelinger/klubber. Det etableres ad-hoc grupper basert på virksomhet- og fag/tjenesteområde der det ansees hensiktsmessig. 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø: Mellomoppgjøret 2015 Mellomoppgjøret i 2015 har vært preget av moderasjon. Rammen i frontfaget på 2,7 prosent innebar at de fleste tariffområdene fikk begrenset mulighet til noe særlig friske midler i 2015 grunnet betydelige overheng og glidning som allerede bandt opp de økonomiske rammene. Det eneste tariffområdet med vesentlig høyere vekst enn frontfaget var KS, og dette var fordi man i kommunal sektor allerede i fjor forhandlet frem betydelige sentrale tillegg som skulle iverksettes 1. mai Fram mot hovedoppgjøret skal avtalte partssammensatte utvalg følges opp. Hovedtariffoppgjøret 2016 Fram mot hovedoppgjøret 2016 er det viktig for FO å jobbe strategisk med andre fagforeninger og inn mot LO for å sikre allianser for likelønn og lønnsmessig uttelling for kompetanse. Det er grunn til å anta at pensjon vil bli tema innfor de offentlige oppgjørene. I mellomoppgjøret i KS ble det avtalt et partssammensatt arbeid for å se på pensjon. FO må styrke den pensjonsfaglige kompetansen og jobbe for sikring av opparbeidede pensjonsrettigheter samt bedre tilpasninger for yngre årskull. I perioden frem mot hovedoppgjøret 2016 skal FO: - Legge plan for å gjennomføre tariffpolitisk debatt i organisasjonen, sommer og høst Legge planer for strategi og samarbeid med andre forbund og samarbeidsparter - Oppsummere innspill fra debatten i avdelingene. - Arbeide med grunnlagsmateriale, argumentasjon, statistikk til bruk i forhandlingene. - Planlegge og gjennomføre tariffpolitisk konferanse i desember - Forberede informasjonsstrategi for hovedoppgjøret - Delta i LOs inntektspolitiske utvalg - Delta på LO representantskap i februar Gjennomgå og iverksette forbundets beredskapsplan - Gjennomføre beredskapskonferanse, mars 2016 Likelønn - Februar 2015 og avholde likelønnsfrokost i forkant av LOs representantskap - Fremme likelønnsperspektivet i mellom- og hovedoppgjørene i og Synliggjøre strukturelle likelønnsutfordringer i påvirkningsarbeidet - Årlig kronikk i dagsavis ved forbundsleder i forbindelse med TBU-rapport og likelønnsutvikling. 18

19 Pensjon - Bidra inn i LOK og LO Stat for å sikre FOs medlemmer i det utredningsarbeidet som skal gjøres vedrørende pensjon fram mot hovedoppgjøret Konkretisere utfordringer med dagens offentlige tjenestepensjonssystem for yngre årskull, synliggjøre utfordringene for medlemmer og tillitsvalgte. - Følge opp tilfeller der det nye uføresystemet viser seg å slå urimelig ut. - Bygge kompetanse i egen organisasjon slik at man kan delta i debatten politisk vedrørende pensjon. Sekstimersdag/ 30 timers uke FO vil i perioden løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig blant kvinner. I 2015 og 2016 blir hoveddelen av arbeidet å knytte kontakter og etablere nettverk mellom miljø-, kvinne-, og fagbevegelse om temaet sekstimersdag/30 timers uke NHO FO får en stadig økende medlemsmasse i NHO-området. Dette skjer i takt med den økte privatiseringen av velferdstjenester som har skjedd de senere årene, og som med ny regjering ikke ser ut til stoppe opp, snarere tvert imot. Flere store og mellomstore aktører som gir tilbud og tjenester blant annet innenfor barnevern, rehabilitering, rusomsorg, psykiatri, mv. melder seg inn i NHO. Grunnet avtalestrukturen i NHO-området, er FO i dag uten reelt partsforhold i tariffavtalen som gjøres gjeldende i disse virksomhetene. Gjennom samarbeidsavtale med Fagforbundet gis FO mulighet og rett til å ha tillitsvalgte og delta i forhandlinger sentralt og lokalt. FOs satsing på NHO-området: - Sikre tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår for FOs medlemmer i NHO som i offentlig sektor, gjennom å forbedre og utvikle tariffavtalen som er gjort gjeldende. - Jobbe opp mot LO for at FO skal få selvstendig partsforhold i eksisterende avtale, eller ved opprettelse av egen avtale for de hovedområder i NHO, hvor FO har sine medlemmer. - Styrke tillitsvalgtapparatet innenfor privat sektor for å gi økt innflytelse og reell medbestemmelse i virksomhetene. - Sikre gode særavtaler i virksomhetene som gir medlemmene våre lønns- og arbeidsvilkår i tråd med FOs satsing. - Årlig skolering og konferanse for tillitsvalgte i privat sektor. Planlegges avviklet første gang høsten 2015, delvis i samarbeid med Fagforbundet. 19

20 Arbeidsforhold Arbeidstid: - Utarbeide plan og gjennomføre politisk påvirkning med formål å fjerne «midlertidig forskrift om medlever». Samarbeid med LO og Fagforbundet. - Følge opp konsekvensene som endringene i arbeidsmiljøloven gir. Rundskriv og innhold i arbeidslivskurset. Samarbeide med LOs juridiske avdeling om midlertidig ansettelser. - Jobbe for tariffesting av arbeidstidsbestemmelser, som videreføre tillitsvalgtes rolle og ansvar for faglighet og HMS-perspektiv. - Arbeide for å verne om normalarbeidsdagen (tariffoppgjøret) Seniorpolitikk: - Jobbe for et inkluderende arbeidsliv der kompetanse hos aldre arbeidstakere verdsettes og muligheten til å jobbe fram til en kan gå av med en verdig pensjon er tilstede. Arbeidsmiljø I 2015 er de viktigste å følge opp arbeidet med å få forskrifter på plass, etter modell fra Sverige. - FO må ta nytt initiativ overfor Arbeids og sosialdepartementet i samarbeid med LO og eventuelt de forbundene som var med i arbeidsgruppe, eventuelt må vi også vurdere å ta et møte med Direktoratet for arbeidstilsynet. - FO må følge opp stortingets vedtak fra mars 2015 for å få vurdert om tryggheten til arbeidstakere kan styrkes gjennom en forskrift til arbeidsmiljøloven om vold og trusler. - FO må holde kravet oppe ved å profilere kravet om forskrifter i pressen og eventuelt i møter med de mest berørte arbeidsgiverorganisasjonene. Det må drives et bredt og massivt påvirkningsarbeid. - FO skal følge opp etter rapporten om «Sikkerhet i NAV. For FO er det viktigste å følge opp dette med oppfølging av ansatte som skades som følge av vold. Alle skal gis forsvarlig oppfølging, krisehjelp og eventuell debriefing. - FO skal fortsette arbeidet med å få på plass opplæringsverktøy for ansatte som arbeider i områder hvor risiko for vold er stor. - FO skal fortsette å sikre kunnskap om hva som gir økt risiko for vold. Kompetansesammensetning, sykefraværsstatistikk og andre forhold som påvirker arbeidsmiljøet bør undersøkes, og det er viktig å knytte til seg fagmiljøer som kan samle kunnskap om dette. - FO vil fortsette opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i problematikken rundt vold, utvikling av kursmateriale og opplæringsmetodikk fortsetter. Det bør vurderes også som opplæring for studenter i høyskolene. 2. Profesjonspolitisk arbeid FO skal ha en tydelig profesjonspolitikk. Den enkelte profesjons særskilte kompetanse skal være tydelig og synlig. FOs profesjonspolitikk skal prege FOs arbeid på alle nivåer i; landsstyre, arbeidsutvalget, profesjonsrådene og avdelingene. Vi skal synliggjøre 20

21 våre profesjoners kompetanse på ulike fagområder og felt når det er relevant. - FO skal i utvikle og forankre felles og enkeltvise profesjonsstrategier. - FO skal etablere tre profesjonsråd som har oppgaver i tråd med FOs vedtekter. - FO skal i 2016 avholde en større profesjonskonferanse hvor tema er profesjonspolitikk. Deler av konferansen skal være felles for alle profesjonene. - Profesjonspolitikk skal i perioden være ett av temaene for en avdelingskonferanse, senest våren 2016 Autorisasjon FO skal jobbe for at barnevernspedagoger og sosionomer får autorisasjon. - FO skal ta opp og tematisere autorisasjon i alle relevante sammenhenger; for eksempel i kontaktmøter med aktuelle direktorater og departementer og relevante høringsuttalelser. Vi skal jobbe for å få LO til å ta opp spørsmål om autorisasjon i nytt handlingsprogram og på LO kongressen. - FO skal følge opp Bufdirs utredning om autorisasjon for personell i barnevernet. - FO skal arrangere et frokostmøte i løpet av våren 2016 med tema autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Kompetanse og bemanning FOs medlemmer skal være synlige og tydelige profesjonsutøvere. Profesjonenes felles og særskilte kompetanse skal prege kvaliteten i velferdstjenestene og være premissleverandør for teori- og tjenesteutviklingen i helse og sosialfeltet. Vi skal ta opp behovet for våre profesjoners kompetanse inn i ulike deler av tjenester, og som forutsetning for tverrfaglig samarbeid. Personer med særskilte behov skal sikres tjenester av ansatte med faglig kompetanse og evne til tverrfaglig samarbeid. - FO skal i alle sine høringssvar særlig vektlegge de ulike profesjonenes særskilte kompetanse inn i feltet. Både felles kompetanse og spesifikk der det er naturlig. NAV: - FO skal i perioden starte et utviklingsarbeid rundt krav om bemanningsnormer i NAV. Dette gjelder både krav til kompetanse og antall brukere en NAV-ansatt skal ha ansvar for. FO skal starte samarbeid med relevante aktører på feltet. Vi skal gi innspill til LOs nye handlingsprogram at prioritering av arbeid med bemanningsnormer i NAV bør omtales. Barnevern: - FO skal sluttføre grunnlagsarbeid for felles bemannings- og kompetansenormer, og arbeide for at bemannings- og kompetansenormer tas inn i forskrift om internkontroll etter barnevernloven. Tjenester til personer med utviklingshemning (el. kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne) - FO skal arbeide for at minst 50 % av ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester har relevant treårig høyskoleutdanning. Utdanning og forskning 21

22 FO skal jobbe for at profesjonsutdanningenes spesifikke kompetanse tydeliggjøres. Utdanning og kompetanseutvikling må sikre at studentenes og profesjonsutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir faglig trygghet. FO skal: - Følge opp arbeidet i universitet og høyskolerådet og spille inn vår utdannings- og forskningspolitikk - Være en sentral premissleverandør i LOs arbeid med høyere utdanning - Følge opp arbeidet med Meld.st. 13 om høyere utdanning og Meld. St.18 Strukturmeldingen - Tema for et landsstyremøte i perioden 3. Helse og sosialpolitikk FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør, og motvirke utvikling av samfunnsstrukturer som skaper økte forskjeller, fattigdom, sosial ulikhet, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Vi skal jobbe med å forebygge og bekjempe bostedsløshet og sikre godt og differensiert boligsosialt arbeid. FO skal arbeide målrettet og systematisk med politisk påvirkning og synliggjøring. Vi skal følge med og delta på aktuelle arrangement, høringer etc og ta opp aktuelle tema i kontaktmøter med politikere og statlig forvaltning. Politisk ledelse deltar i debatter på Arendalsuka i 2015 og 2016 FO skal fortsette og utvikle samarbeid med aktuelle brukermiljøer og organisasjoner på alle viktige og relevante områder for FO. Fattigdom og fordeling Fattigdom i Norge handler om systematisk skjevfordeling av goder. Fattigdom er et strukturelt problem, og kan ikke avskaffes ved å sette inn tiltak på individnivå. Å bekjempe fattigdom forutsetter en aktiv omfordelingspolitikk, og det må en nasjonal innsats til med ulike kort- og langsiktige tiltak. FO skal arbeide med forebyggende tiltak for å bedre oppvekstsvilkår for barn og unge, tiltak for å motvirke frafall fra skole og en inkluderende arbeidsmarkedspolitikk. - FO utvikler en plattform om fattigdom og fordeling i NAV FO skal følge opp aktuelle politiske aktiviteter på NAV området. FO skal: - Uttale oss om avsluttende rapport fra NAV ekspertutvalg - Følge med på utviklingen av ny uførereform og konsekvenser av den - Avholde frokost- og debattmøte i 2015 og Skrive kronikk om NAVs plass i lokalsamfunnet i forkant av lokalvalget Følge opp utvikling (i NAV) i LOs utvalg for NAV. - Vurdere behov for en ad-hoc-arbeidsgruppe for NAV (for innspill) - FO utvikler en plattform om NAV i Følge opp og delta i kontaktmøter med Avdir - Lansere NAV tett på alle gode ting er tre på Arendalskonferansen Levekår og rettsikkerhet for utviklingshemmede 22

23 FO skal følge med på aktuelle saker om levekår og rettsikkerhet for utviklingshemmede, og avgi høringssvar og innspill der det er aktuelt. FO skal: - Delta i referansegruppen for Rettighetsutvalget - Bidrag i LMOs arbeid med oppsummering av hvordan artiklene i FN konvensjonen (Convention on the Rights of Persons with Disabilities). etterleves - Følge opp og delta i kontaktmøter med blant annet Bufdir Barnevern og oppvekst FO skal følge opp aktuelle politiske aktiviteter på barnevernfeltet. - FO gir innspill i referansegruppen til Barnevernslovutvalg særlig på rettighetsfesting i barnevernloven, utvidet ettervern, bemannings- og kompetansenormer, autorisasjon og videreutvikling av forskrift om internkontroll etter barnevernloven - FO skal følge opp ulike politiske prosesser, som for eksempel evaluering av fylkesnemndene, stortingsmelding om fosterhjem og relevante representantforslag - FO skal fortsette å ha kontaktmøter med Bufdir, og ha fokus på samarbeid med brukermiljøer og organisasjoner på barnevernfeltet - FO skal utvikle en plattform om barnevern i FO skal avholde et frokost- og debattmøte i FO skal iverksette et utviklingsarbeid for å utarbeide politikk som skal sikre at barn og unge som har behov for både hjelp fra barnevern og psykisk helse får et helhetlig hjelpetilbud. - FO skal nedsette en ad-hoc-arbeidsgruppe med våre fagfolk med relevant erfaring fra de ulike delene av barnevern og psykisk helse og ha møter med denne, dessuten initiere dialog med samarbeidsorganisasjoner/instanser om temaet psykisk helse barnevern. Asyl- og flyktningpolitikk - FO skal arbeide for at flyktning- og asylpolitikken er i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner og delta i LOs arbeid. - FO skal arbeide for at barnekonvensjonen skal ha forrang i vurderinger av sakene til lengre værende asylbarn. - FO skal arbeide for at alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal være barnevernets ansvar. - FO skal arbeide for at barn i asylsøkerfasen som har behov for hjelp av barnevernet i praksis skal ha samme rett til hjelp fra barnevernet andre barn i Norge Kommunereform FO skal arbeide for å påvirke ved gjennomføring av kommunereformen. FO skal: - Tematisere både kommunen og fylkeskommunen som forvalter, tjenesteyter, samfunnsbygger og arbeidsgiver - Utarbeide rundskriv på temaet og informere om dette i valgkamppakken foran kommunevalget i Formidle FOs synspunkter i aktuelle høringer, konferanser og møter i forbindelse med valget høsten

24 4. Kvinnepolitikk - FO skal integrere et kvinne- og likestillingsperspektiv i all politikk der dette er relevant. Eksempelvis vil velferdsordninger, fattigdomsbekjempelse, rettigheter for utviklingshemmede, utdannings- politikk og familiepolitikk mm. være områder der kvinneperspektivet er sentralt : Starte en kampanje opp mot valgkampen 2017 med krav om «Ny regjering Ny «likestillingspolitikk»- i forbindelse med Arendalsuka 2017 med eksempelvis Kvinnefronten, Mira-senteret og Norsk kvinnesaksforening. - Utrede- og utvikle FOs politikk på voldsfeltet. - Bidra til å synliggjøre utfordringer med graviditetsdiskriminering. - Stortingsmelding om Likestilling og om Familiepolitikk og forslag til ny diskrimineringslov er varslet i løpet av 2015: Her må FO komme med innspill til relevant aktører i forbindelse med behandling av meldingen. - FO skal i februar i 2015 og avholde likelønnsfrokost i forkant av LOs representantskap - I 2015 og 2016 skal det avholdes nettverksmøter om kvinnepolitikk i FO 5. Internasjonalt arbeid og solidaritet - Den nordiske valgkretsen i EPSU/PSI, Nordens offentligansattes samorganisasjon (NOFS), avholder to møter pr. år hvor forbundsleder og internasjonal sekretær deltar. Møtene vil behandle saker av felles interesse for de nordiske forbundene, samt forberede PSIs neste verdenskongress som skal avholdes i 2017 i Geneve. I tillegg er det ønskelig at FO deltar i eventuelle møter i de nordiske referansegruppene for PSIs kvinnekomitee og EPSUs komitee for helse- og sosialsaker. For internasjonal solidaritet: - Det vil fremmes forslag om forlengelse av samarbeidet med Norsk Folkehjelp i Sør Sudan, hvor FO Akershus og FO Hedmark er aktive. - Det vil fremmes forslag om å inngå en ny prosjektavtale med Parent Federation of Persons with Intellectual Disabilities (PFPID) Nepal, på basis av evaluering gjennomført i Her er det FO Sør-Trøndelag som er samarbeidende avdeling. - Avtalen med barnekultursenteret Ghirass i Betlehem har sitt siste år i 2015, og eventuell forlengelse må besluttes i perioden. - Det er en økende interesse i avdelingene for å engasjere seg i solidaritetsarbeid. Landsstyret bør derfor i 2015 på et overordnet nivå drøfte FOs strategi for solidaritetsarbeid og disponering av solidaritetsmidlene. 24

25 Internasjonalt fagutvekslig: NFFS, NSSK, IFSW, AIEJI: møteaktivitet FO skal videreføre nordisk og internasjonalt samarbeid. Vi er medlem av NFFS (Nordisk forum for sosialpedagoger) og NSSK (Nordiske sosionomforbunds samarbeidskomitè). Her deltar FO i to møter per år som styremedlemmer, og på nordisk konferanse i sosialt arbeid «Courage in Social Work» i Helsinki - juni FO sitter i styret i AIEJI (International Association of Social Educators). FO deltar også på aktuelle arrangementer og møter i IFSW (International Federation of Social Workers). Delegates meeting for Europe og europeisk konferanse i Edinburgh 2015, og Verdenskonferanse og General Meeting i Sør Korea i Organisasjon Innledningsvis i landsmøteperioden blir det viktig for FO å følge opp de strategier og føringer kongressen gav. I tillegg skal arbeidet med tillitsvalgtsweb og tillitsvalgtskolering som alt er igangsatt videreføres og avsluttes. FO skal: - Følge opp kvinneandel i ledende verv i egen organisasjon. - Sette strategien for rekruttering og medlemsbevaring ut i livet - Utvikle og forbedre innholdet i tillitsvalgtskoleringen i tråd med vedtatt, ny struktur. - Ferdigstille tillitsvalgtsweb for avdelingstillitsvalgte, sørge for opplæring av nye organisasjonstillitsvalgte etter avdelingenes årsmøter Videreutvikle en kommunikasjonsstrategi som vurdere informasjonsflyt i forbundet, kanaler for å nå tillitsvalgte og medlemmer og ressursbruk på de ulike plattformer. - Videreutvikle samspillet mellom fylkesavdelingene og arbeidsutvalget, administrasjonen og landsstyret. Det nye landsstyret skal bevisstgjøres og vurdere mandat, delegering og samspill mellom de ulike organisasjonsledd. Avdelingskonferansene videreutvikles. Arbeidet med en seniorpolitisk plattform for FO skal igangsettes. Avdelingene skal involveres i dette arbeidet, som rommer både seniorpolitikk i arbeidslivet og FOs organisering og tilbud til eldre medlemmer. Erfaringer fra andre fagforeninger, godt seniorpolitisk arbeid i virksomheter og IA-arbeidet må danne grunnlag for videre arbeid i FO. Landsstyret skal velge de vedtektsfestede råd og utvalg, samt vurdere behovet for rådgivende utvalg for øvrige saksområder. Innfor de nye vedtektene i FO må landsstyret ta et særlig ansvar for å utvikle hensiktsmessige arbeidsformer som sikrer god forankring og klare styringslinjer. Behovet for rådgivende utvalg, nettverk, faggrupper og andre arbeidsformer vil bli en egen sak til landsstyret annet halvår

26 Økonomi Arbeidsutvalget vil igangsette arbeidet med saker oversendt fra kongressen. Fordelingsnøkkel for tilskudd til avdelingene vil bli gjennomgått samt innspill til frikjøpte og/eller ansatte som jobber med konkrete oppgaver slik som verving og klubbygging. Dette må sees i sammenheng med Organisasjonsutvikling i FO Arbeidsutvalget vil innen utgangen av 2015 legge fram sak for landsstyret for det videre arbeidet, med arbeidsform og milepæler. FO skal fortsette å opparbeide fri egenkapital til å møte kongressens krav. I løpet av 2016 skal arbeidet med gjennomgang av stipendordninger igangsettes. 26

27 LS-sak 60/15 Prosjekt privatisering Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Saksbehandler Anine Terland Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar visjon, mål og aktiviteter som grunnlag for oppstart av prosjekt privatisering. Visjon Velferdstjenester skal finansieres av det offentlige. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Mål Bygge ut og forbedre offentlige tjenester Ivareta de ideelle aktørene gjennom utvidet egenregi Øke organisasjonsgrad, etablere flere klubber, tillitsvalgte og tariffavtaler i kommersielle virksomheter Driftsoverskudd går til å videreutvikle tjenestene Aktiviteter Planlegging og gjennomføring av aktiviteter for å nå mål må utarbeides på ulike nivåer og tilpasses virksomheter og tjenesteområder: Overordnet, nasjonalt nivå (Forbundskontoret) Lokalt nivå (fylkesavdelinger, klubber) Innenfor ulike virksomheter: kommersiell, ideell og offentlig virksomhet Det må vurderes behov for å tilpasse aktiviteter til ulike tjenesteområder, for eksempel institusjoner (barnevern og rus/psykisk helse), kommunale bo- og omsorgstjenester og forvaltning (kommunale barnevernstjenester). Oppstart, operasjonalisering og organisering Fellessamlingen for landsstyret og avdelingsledelsen i juni 2015 brukes som «kick-off» for prosjekt privatisering. Innspill herfra brukes i det videre arbeidet. En arbeidsgruppe fra forbundskontoret og eksterne representanter fra avdelinger bistår arbeidsutvalget i videre operasjonalisering. Det kan etableres ad-hoc grupper basert på virksomhet- og fag/tjenesteområde der det ansees hensiktsmessig. Forankring og innarbeiding i forbundets aktiviteter Det legges opp til dialog om konkretisering og forankring av prosjekt privatisering i organisasjonen. Innspill fra fellessamlingen gir grunnlag for videre arbeid med oppstart og konkretisering av prosjektet. Høsten 2015 brukes til ytterligere 27

28 konkretisering av aktiviteter, og ny sak fremmes for behandling i landsstyremøte enten i oktober eller desember For å sikre fortløpende politisk forankring av prosjektet ber landsstyret arbeidsutvalget vurdere om det skal nedsette et rådgivende utvalg for prosjekt privatisering (jf. vedtektene 10.4). Saksframstilling Bakgrunn Prosjekt privatisering ble vedtatt som politisk fokusområde for kongressperioden Prosjektet skal være et satsningsområde for FO gjennom neste kongressperiode. Innledning Fafo-rapporten: «Kommuners kjøp av private tjenester eksempler fra barnevern og andre velferdsområder», Manifest-pamfletten «På anbud» og filmen «Ta tjenestene tilbake» gir viktig kunnskapsgrunnlag om kjøp av private velferdstjenester. Prosjektet er mer aktuelt nå enn da FO startet forberedelsene til prosjektet våren Selv om det er tradisjon i Norge for at velferdstjenester utføres i offentlig regi, eller i samarbeid med ideelle, har stadig flere tjenester blitt satt ut til kommersielle aktører de siste tiårene. Den blåblå regjeringen ser på velferdstjenester som en hvilken som helst annen tjeneste, og mener konkurranse bør være et gjennomgående element i offentlig virksomhet, også i velferdstjenestene. FO har måttet forholde seg til sterk vekst av private virksomheter som gir tjenester til personer med rusmiddelavhengighet, psykiske lidelser, utviklingshemning og barn/unge innen NHO området. Visjon FO mener velferdstjenester skal finansieres av det offentlige. Overordnet politisk målsetting er å ta tjenestene tilbake i offentlig regi. I vedtatt prinsipprogram står det blant annet at det er et offentlig ansvar å sørge for velferdstjenester av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelige for alle. Ideelle organisasjoner er et supplement. FO mener at velferdstjenester skiller seg vesentlig fra andre tjenester og bør drives i offentlig egenregi. De er komplekse, krever betydelig innslag av skjønn og kompetanse og må tilpasses individuelt. De dekker grunnleggende individuelle behov for brukerne det gjelder, og de gis til sårbare brukere. Markedsmekanismer er derfor dårlig egnet til slike tjenester. Brukes private aktører til drift av tjenester må utbytte tas tilbake i tjenesteproduksjonen, ikke som privat profitt. Tjenestene kan også innebære offentlig myndighetsutøvelse, det vil si tvangsbruk. 28

29 Mål Bygge ut og forbedre offentlige tjenester Stat og kommuner bør satse på langsiktig og helhetlig utbygging av offentlige tiltak, slik at behovet for helse- og sosialtjenester i befolkningen kan dekkes av det offentlige. Dette vil styrke kompetansen, kontinuiteten og kvaliteten i tjenestene. Det må bevilges nok midler til at det offentlige tilbudet får tilstrekkelig kapasitet, samtidig som kvaliteten styrkes. Det offentlige må sikre fungerende tiltakskjeder, og ha beredskap til å takle akuttsituasjoner. Tilbudet må tilrettelegges behovene til den enkelte bruker, og brukerne må involveres i utformingen av tilbudet. Det er gode muligheter og kompetanse i det offentlige for å prøve ut alternative behandlingsmetoder og arbeidsformer. Dette må utnyttes bedre, og det bør satses tyngre på å styrke kompetansen til ansatte i velferdstjenestene. Ivareta de ideelle aktørene gjennom utvidet egenregi Nye anskaffelsesregler fra EU og regjeringens ønske om å likestille ideelle og kommersielle aktører gjør det vanskelig å fortsette dagens ordning med egne anbudsrunder for ideelle. Derfor må de ideelle aktørenes rolle i helse- og sosialtjenestene sikres på en annen måte, slik at de ikke blir utkonkurrert av kommersielle aktører i anbudsrunder. En måte myndighetene kan gjøre dette på, er å inngå langsiktige driftsavtaler med de ideelle aktørene. Dette vil styrke samarbeidet mellom det offentlige og de ideelle aktørene, og gi de ideelle mer forutsigbare rammebetingelser. Slike driftsavtaler bør utformes på en måte som gjør at de, etter de nye EU-reglene for offentlige anskaffelser, regnes som «utvidet egenregi». Sekundært må de ideelle sikres gjennom skjermede anbud og langsiktige kontrakter. Øke organisasjonsgrad, etablere flere klubber, tillitsvalgte og tariffavtaler i kommersielle virksomheter Gode arbeidsvilkår er viktig for å sikre god kvalitet til velferdstjenestene. Myndighetene må derfor sørge for at kommersielle og ideelle aktører tilbyr like lønnsarbeids- og pensjonsvilkår som i offentlig sektor gjennom strenge krav og god oppfølging og kontroll. Forutsetningen for å kunne få dette til er høyere organisasjonsgrad, lokalt tillitsvalgtapparat og tariffavtaler. Driftsoverskudd går til å videreutvikle tjenestene Det bør innføres forbud mot å ta ut privat fortjeneste fra de offentlig finansierte helseog omsorgstjenestene. Et rent utbytteforbund vil ha begrenset virkning, siden det finnes mange andre måter å ta pengene ut av virksomheten på. Privatskoleloven fra 2006 kan brukes som modell, men også verdien av denne må kartlegges og analyseres. Aktiviteter Planlegging og gjennomføring av aktiviteter for å nå mål og delmål for prosjekt privatisering må konkretiseres i en plan for prosjektet. Fellessamlingen i juni skal blant annet brukes for å få innspill og dialog om aktiviteter på ulike nivåer, sektorer og områder. Fellessamlingen vil være en viktig del av arbeidet med å skape engasjement og forankring om prosjekt privatisering i organisasjonen. 29

30 Aktiviteter må planlegges og iverksette på ulike nivåer, virksomheter og tjenesteområder: Nivåer Overordnet, nasjonalt (Forbundskontoret) Lokalt (fylkesavdelingene, klubber) Virksomheter Kommersiell Ideell Offentlig Innenfor disse virksomhetene er det ulike tjenesteområder med forskjellig utfordringer og forutsetninger som må vektlegges når vi arbeider videre med operasjonalisering av videre arbeid og tiltak for å nå mål. Tjenesteområder Institusjoner (barnevern og rus/psykisk helsevern - spesialisthelsetjenester). Disse tjenestene kan drives av aktører i alle tre virksomheter: kommersielle, ideelle og offentlige Kommunale bo- og omsorgstjenester Slike tjenester omfatter enkeltbrukere med nedsatt funksjonsevne; personer med utviklingshemning, psykiske lidelser, rusavhengighet etc. Tjenestene drives i stor grad av kommunene (offentlig sektor), men i økende grad settes slike tjenester ut til kommersielle aktører. Ideelle aktører er i liten grad inne i drift av slike tjenester, med unntak av lavterskeltilbud til eksempelvis rusmiddelavhengige og personer med psykiske lidelser. Kommunale barnevernstjenester Kommunale barnevernstjenester omfatter blant annet saksbehandling (forvaltning), hjelpetiltak i hjemmet og omsorgstiltak som for eksempel fosterhjem. Tjenestene drives i stor grad av kommunene, med innslag av private aktører. Aktiviteter på ulike nivåer Overordnet, nasjonalt nivå - forbundskontoret Forbundskontoret må jobbe på et overordnet, nasjonalt nivå for å initiere, følge opp og respondere på politiske signaler, utspill, aktiviteter etc. Noen eksempler er TISA, statsbudsjettet, ulike høringer, stortingsmeldinger og overordnet tariffpolitisk arbeid som for eksempel sentrale forhandlinger på overenskomstene, sikre medlemmer i ideell sektor likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som i det offentlige og arbeide for at aktører organiserer seg slik at vi kan kreve tariffavtaler. Videre arbeidet med å utvikle og forbedre eksisterende avtaler gjennom oppgjørene slik at avtalene i det ideelle kan bli like gode som i det offentlige. I prosjekt privatisering er det viktig at FO søker allianser med andre forbund i og utenfor LO, og med andre aktuelle organisasjoner. I LO blir det viktig å sikre oppmerksomhet og prioritet om disse problemstillingene inn mot LO kongressen, blant annet ved å forsøke å få det inn i handlingsprogrammet for perioden

31 Forbundskontoret må også arbeide med å utarbeide verktøy til bruk i lokalt tillitsvalgtarbeid og politisk påvirkningsarbeid. Eksempler på dette er valgkamppakker og verktøy til bruk i tillitsvalgtskolering, klubbygging, rekruttering og tillitsvalgtarbeid. Vi må vurdere om det skal etableres fylkesoverskridende klubber på noen områder for å ivareta og håndtere oppfølgingen av virksomheter som driver i hele landet. Gjør vi dette må det også avklare ansvarsplassering og finansiering. Lokalt Avdelingene, klubbene og tillitsvalgte er helt sentrale for at vi skal få forankret og iverksatt mål og tiltak. Lokalt politisk påvirkningsarbeid, rekruttering, klubbygging, tillitsvalgtsskolering og oppfølging av tariffmessige forhold er bare noen eksempler på viktige lokale aktiviteter. For eksempel i NHO-området må en stor del av lønns- og arbeidsvilkårene sikres lokalt. Dette må tillitsvalgte settes i stand til å ivareta, og her må avdelingene bistå. Det må jobbes målrettet med å utvikle verktøy og tiltak. Aktiviteter i ulike virksomheter og tjenesteområder Kommersiell virksomhet Organisasjonsgraden i kommersielle virksomheter er lavere enn i offentlige. Er mange organisert, er det enklere å få ordnede lønns- og arbeidsforhold på arbeidsplassen. Vi må jobbe med å etablere klubber og få lokale tillitsvalgte i private, kommersielle foretak og kreve tariffavtaler. Det forutsetter rekruttering og skolering av tillitsvalgte i denne sektoren. Noen aktiviteter kan være: Arbeid for å øke organisasjonsgrad og få flere medlemmer/tillitsvalgte Arbeid med å etablere klubber Arbeid for å skolere tillitsvalgte Kreve flere tariffavtaler så flere virksomheter blir bundet av avtaler. Arbeid med å øke arbeidsgiverorganiseringen Ideell sektor: Organisasjonsgraden i ideelle virksomheter er også lavere enn i offentlige. De samme forholdene som er beskrevet under kommersielle virksomheter gjelder også her. Tillitsvalgte i ideell sektor bør engasjere seg i kampen om hvilken retning virksomheten de jobber i går. Bli mer lik kommersielle aktører og konkurrere på lik linje med dem, eller gå mot å bli ansett som en del av det offentlige tjenestetilbudet? Aktiviteter kan for eksempel være å snakke med journalister, skrive kronikker og leserinnlegg og skape oppmerksomhet på andre måter om hvordan ideelle aktører som driver velferdstjenester rammes av konkurranse fra kommersielle og hva de ideelle virksomhetene gjør for å møte konkurransen. Noen aktiviteter kan være: Arbeid for å øke organisasjonsgrad og få flere medlemmer/tillitsvalgte Arbeid med å etablere klubber Arbeid for å skolere tillitsvalgte Kreve flere tariffavtaler så flere virksomheter blir bundet av avtaler Få tillitsvalgte til å engasjere seg i «kampen» om i hvilken retning ideelle virksomheter skal ta Synliggjøre hvordan ideelle rammes av konkurranse med kommersielle 31

32 Offentlig sektor: Høy organisasjonsgrad og et godt tillitsvalgtapparat er viktig også i statlige og kommunale tjenester. Mange av beskrivelsene over gjelder derfor også her. I offentlig sektor kan tillitsvalgte og medlemmer arbeide for å påvirke om tjenester konkurranseutsettes, og eventuelt måten de konkurranseutsettes på. Er det fattet beslutning om å konkurranseutsette kan det jobbes med å påvirke anbudsprosessen. For eksempel hvilke kvalitetskriterier bør settes og hvilke krav bør veie tungt når det offentlige skal velge tjenesteleverandør? Hvor lange perioder skal kontraktene gå over? Noen aktiviteter kan være: Arbeid for å øke organisasjonsgrad og få flere medlemmer/tillitsvalgte Arbeid med å etablere klubber Arbeid for å skolere tillitsvalgte Drive politisk påvirkningsarbeid (lokalt og sentralt), for eksempel gjennom arbeid med valgkamppakken Organisering En arbeidsgruppe fra forbundskontoret og eksterne representanter fra avdelinger bistår arbeidsutvalget i videre operasjonalisering. Det kan etableres ad-hoc grupper basert på virksomhet- og fag/tjenesteområde der det ansees hensiktsmessig. Fellessamlingen i juni 2015 Målet med å sette prosjekt privatisering på dagorden på fellessamlingen i juni 2015 er å få dialog om operasjonalisering av prosjektet, samt tilslutning til og forankring av prosjekt privatisering i organisasjonen. I rundbordskonferansen legges det derfor opp til en diskusjon om og innspill på operasjonalisering av aktiviteter og hvordan vi får prosjektet innarbeidet og forankret i hele organisasjonen. Hva skal for eksempel være sentrale aktiviteter som FO sentralt må ta ansvar for å planlegge og gjennomføre, hva skal avdelingene og klubbene planlegge og gjennomføre av aktiviteter og hvilke verktøy og bistand har de behov for? Innspill fra fellessamlingen tas med i videre arbeid med konkretisering av prosjektet. Før fellessamlingen i juni blir det sendt ut problemstillinger for dialog og diskusjon i rundbordskonferansen. 32

33 LS-sak 61/15 Strategi for rekruttering og medlemsbevaring Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Saksbehandler Rune Soma Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller overfor landsstyret: 1. Landsstyret stiller seg bak «Strategi for rekruttering og medlemsbevaring i FO». 2. Landsstyret vedtar følgende hovedmål for Strategi for rekruttering og medlemsbevaring i FO: FO har medlemmer ved inngangen til kongressen i Landsstyret ber Arbeidsutvalget og valgkomiteen legge frem en sak til landsstyremøtet i oktober som inneholder: En innstilling til rådgivende utvalg for rekruttering og medlemsbevaring. Et forslag til mandat for rådgivende utvalg for rekruttering og medlemsbevaring basert på delmålene i saksfremstillingen og diskusjonen på avdelingskonferansen og LS. Saksframstilling: På FOs 6. kongress ble følgende vedtak fattet i Sak 8.5: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide en rekrutteringsstrategi som blant annet ivaretar: - At FO følger opp medlemsutviklingen tett og sørger for en dynamisk utvikling av tiltak for å rekruttere og beholde medlemmer. - At klubb-bygging og rekruttering og bevaring av medlemmer står sentralt i avdelingenes handlingsplaner. - At alle tillitsvalgte har kunnskap om å rekruttere og beholde medlemmer. Det følgende forslaget til Strategi for rekruttering og medlemsbevaring kvitterer ut dette vedtaket. 33

34 Strategi for rekruttering og medlemsbevaring i FO 1. Bakgrunn Siden FO ble dannet i 1993, har forbundet opplevd jevn medlemsvekst. Veksten gjelder alle profesjoner. 1 Framstillingen under viser utviklingen fra 1995 til november FO-medlemmer etter profesjon Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Samtidig har antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere økt sterkere enn medlemsveksten. Mens det i 2000 var sysselsatte som hadde én av de tre profesjonsutdanningene, var tallet i 2013 steget til Dette betyr at FOs organisasjonsgrad har vært synkende og er per dato cirka 52 prosent. Grafen under viser dette: 100 FOs organisasjonsprosent Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere 0 (Grunnlaget for beregning av antall barnevernspedagoger og sosionomer ble endret av SSB i Om vi justerer for denne endringen vil kurven for disse to profesjonene ligge nærmere kurven for vernepleiere.) 1 Fordi statistikkgrunnlaget for velferdsviterne avviker fra de andre profesjonene, er de omtalt i et eget avsnitt i teksten. 34

35 Kurven viser sysselsatte uavhengig av arbeidsfelt. Vi vet imidlertid at mange med FOs profesjoner finner arbeid i helt andre sektorer, inkludert sektorer hvor FO ikke representerer noe fagforeningsalternativ, og tilknytting til profesjonen er svak. En altoverveiende del av FOs yrkesaktive medlemmer jobber innenfor helse- og sosialsektoren. Tall fra SSB viser at også i denne sektoren er antall sysselsatte barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere jevnt økende. I 2005 var det sysselsatte med de tre profesjonsutdanningene. I 2013 var tallet steget til , noe som vil si en øking på omlag 700 personer i året. I samme periode vokste FO med cirka 500 yrkesaktive medlemmer per år. Dette betyr at vi også innenfor helse- og sosialsektoren har fallende organisasjonsprosent. I 2013 var organisasjonsprosenten cirka 66 prosent. Den varierer sterkt både geografisk, etter tariffområde og etter profesjon. Det er siden 2006 uteksaminert cirka 600 velferdsvitere (bachelor). Antall yrkesaktive velferdsvitere i FO har økt fra 3 i 2006 til 121 i I forrige kongressperioden økte antallet med 46 yrkesaktive. FO har dermed en organisasjonsprosent på cirka 20 prosent innenfor denne yrkesgruppen. På grunn av manglende statistikkgrunnlag kan vi si lite om hvor stor del av velferdsviterne som jobber innenfor helse- og sosialsektoren, men det er uansett grunn til å tro at FO har et rekrutteringspotensiale også innenfor denne gruppen. To konklusjoner kan trekkes av tallmaterialet: FO kan vise til en sterk medlemsvekst siden dannelsen i Veksten har blant annet betydd en kraftig styrking av vår posisjon innad i LO, hvor vi har gått fra å være et lite til et mellomstort forbund. FOs posisjon som profesjonsorganisasjon er svekket. Veksten i antall sysselsatte med våre profesjonsutdanninger har vært sterkere enn veksten i medlemstall. Forklaringsfaktorer Bak denne utviklingen ligger en hel rekke ulike faktorer: Den samsvarer med situasjonen for fagorganiseringen ellers i Norge. LO har for eksempel vokst jevnt og trutt i medlemstall, samtidig som andelen av LO-organiserte arbeidstakere har gått ned. Denne utviklingen samsvarer også med utviklingen i de øvrige nordiske landene De store omleggingene i helse- og sosialsektoren i Norge har skapt utfordringer for fagorganiseringen. Det er for eksempel betegnende at FOs definitivt svakeste organisasjonsprosenter finnes innenfor privat sektor, samtidig som dette området er i kraftig vekst. FO har gått fra en situasjon hvor studentene på våre profesjonsutdanninger automatisk ble medlemmer av FO-Studentene, til en situasjon hvor hver enkelt må verves. Ettersom FO-profesjonene har styrket sin posisjon innenfor nye arbeidsfelt (f.eks. i skolesystemet), må FO hele tiden utvikle politikk for nye arbeidsområder for å gi medlemmene et godt tilbud. Utfordringer framover Oppsummert kan vi si at vi står overfor en situasjon hvor organisasjonsgraden i samfunnet er svakt synkende, arbeidsgiverorganiseringen har blitt mer kompleks, profesjonene våre arbeider innenfor flere arbeidsområder og oppslutningen om profesjonsorganisering er mindre automatisk. 35

36 Samtidig er det fortsatt en jevn vekst i antall sysselsatte med FOs profesjoner, og det tas opp ca nye studenter på våre profesjonsutdanninger hvert år. Potensialet for fortsatt vekst av FO er dermed definitivt til stede. Siden den altoverveiende delen av FOs inntekter kommer fra medlemskontingent, er et voksende medlemstall i seg selv en nødvendighet dersom FO-organisasjonen skal utvikles i tråd med de målsetninger kongressen har satt. Samtidig vet vi at høy organisasjonsgrad er et viktig element for å sikre et velfungerende trepartssamarbeid. Dermed har medlemsverving også betydning for de overordnede mål vi har som en del av norsk fagbevegelse. Dette innebærer at FO må heve organisasjonens bevissthet når det gjelder rekruttering og medlemsbevaring. Vi må sørge for at dette arbeidet blir en selvsagt del av tillitsvalgtrollen, og at det gjennomsyrer organisasjonens handlingsplaner både sentralt og lokalt. Vi må både bli mer offensive og mer målrettete i dette arbeidet. 2. Hovedmål for medlemsvekst FO har medlemmer på neste kongress Kongressens vedtak om økonomiske føringer for kongressperioden anslår en vekst på 1000 medlemmer totalt for perioden. Dette anslaget er svært lavt. Det er selvfølgelig fornuftig å budsjettere konservativt, skulle grunnleggende variabler når det gjelder medlemsvekst bli endret (nedgang i studieplasser, nedgang i antall sysselsatte i helse- og sosialsektoren etc). Dersom imidlertid forutsetningene for medlemsvekst ikke endres, må målsetningene for medlemsvekst settes mer offensivt: Medlemsveksten i de fire siste kongressperiodene: Medlemsvekst (alle medlemsgrupper): 868 medlemmer Medlemsvekst (alle medlemsgrupper): 2602 medlemmer Medlemsvekst (alle medlemsgrupper): 3734 medlemmer Medlemsvekst (alle medlemsgrupper): 1932 medlemmer Med tanke på at inneværende kongressperiode vil være fire og et halvt år, samt at oktober er den måneden medlemstallet i FO normalt er på det høyeste, bør en målsetning om et medlemstall på ved inngangen til kongressen i november 2019 være en ambisiøs, men realistisk, målsetning og tilsvare en netto medlemsøkning på mellom 500 og 600 medlemmer pr. år. 3. Verving av studenter Delmål: FO skal organisere minst 50 % av tredjeårsstudentene ved våre utdanninger. Verving av studenter har vært, og er fortsatt FOs viktigste kilde til vekst. Det begynner ca nye studenter på våre profesjonsutdanninger hvert år, og vi har et attraktivt og billig medlemstilbud til studentene (Fontene, innboforsikring + +). Arbeidet med å verve studentmedlemmer innebærer: Verveaksjon ved studiestart (høst) hvert år, spesielt innretta mot 1. årsstudentene Etablering av lokallag av FO-Studentene Besøk på studiestedene hvert vårsemester med jobbsøkerkurs etc innretta mot avgangsstudentene 36

37 Alle FOs avdelinger unntatt tre (Hedmark, Buskerud, Vestfold) har aktuelle studiesteder i sitt fylke, og studentvervingen må foregå i nært samarbeid mellom FOs avdelinger og FO Studentenes lokallag på det enkelte studiested. FOs studentkonsulent og FO-Studentenes AU kan hjelpe ved behov. Arbeid med verving av studenter høst og vår og arbeid med etablering av FO-Student lokallag må innarbeides i avdelingenes handlingsplaner. Studentvervingen må ha samme intensitet hvert år. Hovedkriteriet på suksess er hvor stor andel av FO-studentene som organiseres. Organisasjonsgraden varierer nå betydelig fra skole til skole, og fra utdanning til utdanning, med organisasjonsgrad på mellom 20 og 70 prosent. Siden studentrekrutteringen foregår kontinuerlig i et tre-årsløp, er organisasjonsgraden erfaringsmessig høyest blant 3-årsstudentene. Denne ligger historisk rundt 50 %. Om vi klarer å holde prosenten på dette nivået, vil det bety at rundt 1000 studenter som allerede er medlemmer av FO avlegger eksamen hvert år. Det bør derfor være et realistisk, strategisk delmål å opprettholde denne organisasjonsgraden. 4. Oppfølging av avgangsstudentene Delmål: 80 prosent av FO-avgangsstudentene skal fortsatt være medlemmer ett år etter avlagt eksamen. Etter avsluttende eksamen går avgangsstudentene inn i en fase hvor medlemskapet sitter løst. Mange flytter, mange tar lang ferie, det tar tid før de kommer i fast jobb etc. FO Sentralt har lagt opp rutiner for jevnlig kontakt med avgangsstudentene i denne sårbare fasen. For FOs avdelinger kan gjennom medlemsportalen få oversikt over «sine» avgangsstudenter og bør vurdere å henvende seg spesielt til dem, for eksempel i forbindelse meg medlemsaktiviteter eller grunnkurs. Ut fra målsetningen om rundt 1000 FO-avgangsstudenter i året, bør det være en realistisk anslå at tett oppfølging og målrettede tiltak vil føre til at 80 % av FO-avgangsstudentene fortsatt er FO-medlemmer ett år etter avlagt eksamen: 5. Verving på arbeidsplassene/klubbygging Delmål: FO skal videreføre dagens situasjon hvor 2/3 av de ansatte barnevernspedagogene, sosionomene og vernepleierne ansatt i helse- og sosialsektoren er medlemmer i forbundet. Delmål: FO skal nå en organisasjonsgrad på 40 % innenfor privat sektor (Virke/NHO) I medlemsundersøkelsen fra 2014 kommer det fram at «ivaretakelse av lønnsinteresser i lokale forhandlinger» og «hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte ved problemer på arbeidsplassen» er de to viktigste forholdene for medlemmene. Videre viser medlemsundersøkelsen at: Kontakt med plasstillitsvalgt er den mest hyppige formen for kontakt mellom det enkelte medlem og FO. Kontakt med kolleger er den viktigste faktoren for å skape tilhørighet til FO. Nesten 1/3 av medlemmene har ikke tillitsvalgt på sin arbeidsplass. 1 av 4 medlemmer mener at FO er svært lite tilstedeværende eller tilgjengelig på arbeidsplassen. 37

38 Blant de som melder seg ut av FO fordi de er misfornøyd, oppgir nesten 60 prosent at en av årsakene er manglende oppfølging fra lokal tillitsvalgt. I kommentarene som følger undersøkelsene blant utmeldte, oppgir svært mange at manglende FO-tillitsvalgte på arbeidsplassen er en viktig årsak til utmelding. Dette viser at det er en nær sammenheng mellom eksistensen av en FO-klubb på arbeidsplassen (eller i alle fall en FO-tillitsvalgt) og muligheten til å verve medlemmer. Synlige og aktive FO-tillitsvalgte er dermed det overlegent viktigste tiltaket for rekruttering av nye yrkesaktive medlemmer. Det er dermed en nær sammenheng mellom en strategi for rekruttering og medlemsbevaring og en strategi for klubbygging. I dette arbeidet spiller FO-avdelingene en nøkkelrolle. Avdelingene må målrette sin verveinnsats, og sørge for at konkrete tiltak for klubb-bygging blir tatt inn i avdelingenes handlingsplaner FOs vervepotensiale blant yrkesaktive er stort, men varierer kraftig mellom både fylke, profesjon og sektor. Her er noen hovedfunn: FOs organisasjonsprosent varierer sterkt etter sektor. Den er høyest i Stat/Spekter med 78 %, så følger KS-området med 70 % fulgt av privat sektor (Virke, NHO etc) med 36 %. Organisasjonsprosenten varierer sterkt etter fylke. Den er høyest i Sør-Trøndelag med 80 % og lavest i Akershus med 51 %. FOs medlemspotensiale fortsatt størst innenfor KS-området. Her finner vi ca barnevernspedagoger, 1400 sosionomer og 2500 vernepleiere som er uorganiserte eller medlemmer av andre forbund. Vi har også et betydelig medlemspotensiale innenfor privat sektor, det området hvor vår organisasjonsgrad er absolutt lavest. Her jobber det rundt 2700 med våre profesjoner som ikke er medlem av forbundet. Det er grunn til å anta at en stor del av disse er uorganiserte. I Stat/Spekter er det rundt 1000 med våre profesjoner som ikke er medlemmer. 6. Medlemsbevaring Delmål: Redusere antall utmeldinger med ca. 20 %, til ca pr år. I perioden fra 2006 til 2013 hadde FO en gjennomsnittlig utmeldingsfrekvens på cirka 7 prosent av totalt medlemstall. Dette betyr rundt 1900 utmeldinger i året. For å vokse med 500 medlemmer må vi dermed i realiteten rekruttere 2400 nye. Dette gir en pekepinn på hvor viktig medlemsbevaring er for forbundets vekst. En viss gjennomstrømning i medlemskapet er normalt. Noen går over til helt andre fagfelt, og ikke alle som går av med pensjon eller blir trygdet/ikke-yrkesaktiv ser nytten av å opprettholde medlemskapet. Problemet er likevel først og fremst de som melder seg ut fordi tilbudet fra FO ikke svarer til forventningene. Dette betyr igjen at det viktigste virkemiddelet for å redusere antall utmeldinger er å bygge FO-organisasjonen lokalt, på klubbnivå og at det som absolutt minimum bør være en lokal tillitsvalgt på arbeidsplassen. 38

39 Det er i tillegg viktig at både forbundskontor og FO-avdelinger har gode rutiner for å forebygge utmeldinger. Vi viser blant annet til O-Rundskriv 06/2013 «Nye rutiner ang medlemmer som står i fare for å bli utmeldt» 7. Analyse og oversikt over medlemsbevegelser Forbundskontoret har siden 2006 registrert data for medlemsbevegelsene i hver enkelt avdeling hver måned. I tillegg registreres bevegelsene i hver enkelt medlemstype for FO som helhet månedlig. Årlig registreres også medlemstype og profesjon. Disse historiske dataene gjør det mulig å analysere trender og eventuelle avvik, for om mulig å sette inn tiltak. Disse dataene har også blitt brukt til å sende ut et «Rekrutteringsnytt» med jevne mellomrom for å gi avdelingene oversikt over situasjonen. Et slikt «rekrutteringsnytt» kan også bidra til at fokus på verving og medlemsbevaring holdes på dagsorden i avdelingene. Registrering av månedlige data over medlemsutviklingen, samt utsending av «Rekrutteringsnytt» kvartalsvis bør derfor videreføres. 8. Målretta vervekampanjer Ved siden av den årlige kampanjen rettet mot førsteårsstudenter har FO de siste årene gjennomført sentralt initierte vervekampanjer rettet mot yrkesaktive medlemmer. I tillegg har en del av avdelingene gjennomført kampanjer lokalt. De sentrale kampanjene har vært lagt opp litt ulikt, men felles har vært eget kampanjemateriell og bruk av vervepremier. Kampanjene har hatt en viss effekt, delvis fordi de har betydd et skippertak i avdelingene, og delvis fordi vervepremiene har gitt «vanlige» FO-medlemmer et motiv for aktiv verving. Målretta vervekampanjer bør fortsatt vurderes, men de bør planlegges og samordnes i samspill med FO-avdelingene og inngå i avdelingenes handlingsplaner. 9. Synliggjøring Synliggjøring av FO har stor betydning for rekrutteringsarbeidet. På overordnet nivå må dette ses i sammenheng med forbundets informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Det er et mål at FO og FO-materiell skal være tilgjengelig og synlig på alle aktuelle konferanser og aktiviteter der FOere deltar. Dette er like aktuelt om det er møteplasser med medlemmer, potensielle medlemmer og/eller tillitsvalgte. Vi har i en årrekke hatt stand på konferanser som Norsk barnevernkongress, SOR-konferanser og Norsk atferdsanalytisk forening årsseminar (NAFO-seminaret). Slike anledninger må vurderes løpende, også i FOavdelingene. I tillegg er det av betydning at FO er synlig på den enkelte arbeidsplass gjennom oppslag, plakater etc. Det bør være en løpende dialog mellom FO-avdelingene og forbundskontoret om hvilke typer synliggjøringsmateriell som er egna for dette formålet. 39

40 10. Skolering av tillitsvalgte Siden aktivitetene på hver enkelt arbeidsplass er så betydningsfull for rekruttering, må dette spørsmålet bli en naturlig del av FOs tillitsvalgtskolering. Dette forutsetter: Den nedsatte ad-hoc gruppa som jobber med oppdatering og videreutvikling av FOs skoleringsmateriell må integrere spørsmålet om rekruttering og medlemsbevaring i kursene. Vervekurset som foreligger og som har hovedtillitsvalgte som viktigste målgruppe må oppdateres og tilbys avdelingene. Brosjyren: «Verving argumenter og tips for tillitsvalgte» revideres og trykkes på nytt. 11. Tillitsvalgtverktøyet og tekniske løsninger Portal-verktøyet i WinOrg som er tilgjengelig gjennom gir tillitsvalgte på ulike nivåer oversikt over egne medlemmer. Dette gir tillitsvalgte mange muligheter til å komme tettere på medlemmene og ha oversikt over medlemsbevegelsene. Antallet hovedtillitsvalgte som har tilgang gjennom portalen er økende, noe som indikerer at dette er et nyttig verktøy. Pr. i dag er portalverktøyet ikke egna for bruk på mobil. WinOrg har en spesialtilpassing til mobil på trappene gjennom en medlems-app. Denne bør vurderes. Vi trenger også et enkelt innmeldingsskjema spesialtilpasset mobil. 40

41 LS-sak 62/15 Kurs- og skoleringsarbeid i FO Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Saksbehandler Sissel Hallem Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Arbeidsgruppen for kurs og skolering av medlemmer og tillitsvalgte i FO blir et rådgivende utvalg for landsstyret i prosjektperioden. Landsstyret vedtar at utvalget består av: Grete Kvist, FO Hordaland Lisbeth Berntsen Grandalen, FO Oppland Bjarne Gilje, FO Buskerud Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag Gøril Madsen, FO Troms Valgkomiteen legger fram innstilling på supplerende medlem fra profesjonsrådene til landsstyrets møte i oktober. Utvalget jobber ut fra sitt mandat slik det fremkommer i saksframstillingen. Diskusjonen for øvrig tas til orientering. Saksframstilling: Ny struktur for medlems og tillitsvalgtskolering i FO: I LS-sak 64/14, i sitt møte 3.desember 2014, fattet landsstyret vedtak om ny struktur på kurs- og skoleringstilbudet for medlemmer og tillitsvalgte i FO. En intensjon bak landsstyrets vedtak, utover å skulle gi et best mulig tilbud til medlemmer og tillitsvalgte, var at arbeid med kurs- og skolering skal være en løpende oppgave i hele organisasjonen, og at forbundskontoret og avdelingene skal samarbeide om dette. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra organisasjonen og aktive tillitsvalgte om behov i opplæringen, ble det i landsstyrets behandling, utover ny struktur, nevnt flere områder som måtte ivaretas i det videre arbeidet. Dette er nærmere beskrevet i utvalgets mandat. 41

42 På FOs kongress i mars 2015 ble det under sak 8.1. «Organisasjonsutvikling FO » vedtatt at tillitsvalgtskoleringen skal være et av fire prioriterte organisasjonsutviklingstiltak i perioden. I vedtaket sto det blant annet at kurs- og skoleringsarbeidet må styrkes og være dekkende for behovet, samt at det skal inkludere heving og styrking av avdelingenes kompetanse. Mandat: Mandatet er utformet dels på bakgrunn av landsstyrets behandling i sak 64/14, dels på bakgrunn av tilleggsoppgaver gitt gjennom vedtak i AU samtidig med oppnevning av arbeidsgruppen. Utvalget skal: - Vurdere og gjennomgå innholdet i kursene i den nye strukturen. Kursenes innhold må være i samsvar med det behov som til enhver tid eksisterer. Særlig skal det bli lagt vekt på å styrke kursinnholdet når det gjelder ideologi, fagbevegelsens rolle i samfunnsutviklingen og verveperspektiv. - Vurdere behovet for utvikling av nye kurstilbud, inkludert å vurdere mulighet for egne profesjonskurs som tidligere vedtatt. - Lage en modulinndeling av ulike kurstema - Arbeide med å etablere en kurslederpool i samarbeid med avdelingene. - Vurdere og skissere behov for kurs- og skolering av kursledere, også med sikte på å styrke den pedagogiske formidlingen. - Utarbeide forslag til skolering av avdelingsledere og avdelingssekretærer, både vedrørende innhold og form - Lage forslag til praktisk implementering av den nye strukturen - Utarbeide brosjyre som beskriver struktur og tilbud Arbeidsgruppa må i tillegg utarbeide en prosjektplan som skal legges fram for godkjenning. På bakgrunn av det omfattende mandatet, kongressens prioriteringsvedtak samt at arbeidet dermed må påregnes å gå over ganske lang tid, anbefales det at arbeidsgruppen blir et rådgivende utvalg under landsstyret og rapporterer dit. Arbeidsgruppens sammensetning Som en del av landsstyrets vedtak fikk AU mandat til å opprette en arbeidsgruppe, satt sammen av representanter fra avdelingene og forbundskontoret. I tillegg til to rådgivere fra fagavdelingen på forbundskontoret fikk arbeidsgruppen følgende sammensetning: Lisbeth Grandalen, FO Oppland Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag Bjarne Gilje, FO Buskerud Grete Kvist, FO Hordaland Kristine Hval Blekken, FO Østfold FO Østfold måtte trekke sin deltakelse på grunn av kapasitetsproblemer, og gruppen ble deretter supplert med Gøril Madsen, FO Troms. Hun ble foreslått i felleskap fra 42

43 de tre nordligste fylkesavdelingene. Med denne sammensetningen skal alle regioner i FO være representert i utvalget. Utvalget skal i tillegg, etter vedtak i AU, suppleres med 1 fellesrepresentant fra profesjonsrådene. Nestleder, Tone Faugli, har ansvar for å følge opp gruppen fra politisk ledelse og vil delta i arbeidet. Vedrørende oppnevning av utvalgets medlemmer så blir det i dette tilfellet litt ulik framgangsmåte for de ulike medlemmene. De første medlemmene ble oppnevnt av AU etter vedtak i landsstyret i forrige kongressperiode. Da vedtak om supplering med et medlem fra profesjonsrådene ble fattet, var det for kort tid igjen til kongress til at denne oppnevningen kunne gjøres på samme måte. Nå har kongressen vært, og vedtektene har blitt endret. Det er AUs intensjon at rådgivende utvalg som oppnevnes for lengre perioder eller for prosjekter, eller tema av stor betydning for organisasjonen, framover skal oppnevnes av landsstyret etter at valgkomiteen har gjort en jobb i forkant. Derfor innstilles det i denne saken på at supplerende medlem fra profesjonsrådene velges etter innstilling fra valgkomiteen på landsstyrets møte i oktober. Annet: Kostnaden til utvalgets arbeid og møtevirksomhet er ivaretatt i forslag til revidert budsjett for Arbeidsgruppa har så langt avholdt ett møte, og vil avholde sitt andre møte mai. Det anbefales at det ikke sendes ut referat fra utvalgets møter. Det må antas at disse vil ha mest karakter av fordeling av oppgaver og ikke være særlig informative for de som ikke har deltatt i møtene. Landsstyret vil bli holdt orientert gjennom kontinuerlig rapportering og saksfremlegg, med mulighet til politisk behandling i landsstyrets møter. Vedlegg: Klikk her for å vise filen: LS-sak 64/14 Ny struktur for medlems- og tillitsvalgtskoleri... Klikk her for å vise filen: AU-sak 94/15 Oppnevning av nytt medlem til arbeidsgruppe - k... Klikk her for å vise filen: AU-sak 32/15 - Arbeidsgruppe - kurs og skolering 43

44 LS-sak 63/15 Arbeidstid Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Ingrid Myran Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar diskusjonen til orientering. Saksframstilling: Arbeidstid er et område FO jobber mye med både lokalt og sentralt. Det brukes mye ressurser både i avdelingene og ved forbundskontoret. Vi forholder oss til området både i hht lov- og avtaleverk og som et overordnet politisk spørsmål. Arbeidstid inneholder både tariffmessige- arbeidsmiljømessige- og yrkesfaglige aspekter. Arbeidstidsdiskusjonen må derfor sees i forhold til rammer som lov- og avtaleverk setter. Det vil alltid være en diskusjon om de yrkesfaglige perspektivene knyttet til organisering av arbeidstid, men utover å konstatere at FO anerkjenner at det av faglige hensyn kan være behov for alternative arbeidstidsordninger vil saksfremstillingen i det følgende konsentrere seg om de lov- og avtalemessige forholdene knyttet til arbeidstid. Det er særlig tre spørsmål vi ønsker å drøfte. 1: Problemstillinger knyttet til håndtering av innstillingsretten. 2. Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medlever ordninger 3: Konsekvenser av vedtatte endringer i AML 1. Problemer vedrørende håndtering av innstillingsretten. KS: Håndtering av 10-4(2) utvidelse av arbeidstid grunnet passiv tjeneste. Arbeidsmiljøloven 10-4 (2) gir mulighet til å forlenge arbeidstiden med inntil 2 timer i løpet av 24 timer og 10 timer i løpet av 7 dager. For arbeid som er helt eller vesentlig av passiv karakter. I tariffavtalen i KS er gjennomsnittsberegningen 35.5 timer/uke. Det gis da en mulighet til å forlenge arbeidstiden til 45.5 timer/uke. Betalingsbestemmelsen for vakt på vaktrom (hvilende vakt/passiv tjeneste) er 1:3. Det betyr at de som har 100 % stilling, med innslag av hvilende vakt i sin turnus får mindre betalt enn 100 % lønn. FO har tidligere godkjent både ordinære og alternative turnuser med utvidelse av arbeidstiden der det er passiv tjeneste, hvilende vakt. I forbindelse med godkjenningsrutinene for AML (4) saker så inngikk vi en midlertidig avtale med Fagforbundet om å ikke forlenge arbeidstiden i et forsøk på å få endret bestemmelsen «vakt på vaktrom» i hovedtariffavtalen, arbeidstiden teller 1:1 mens 44

45 betalingen er 1:3. Vi har ikke fått gjennomslag for dette, og arbeider nå for å få Fagforbundet med på å endre praksis. FOs begrunnelse er at lønn ikke skal reduseres ved innføring av hvilende vakt og manglende gjennomslag for å fjerne tariffbestemmelsen med vakt på vaktrom 1:3. Stat: I staten skal langturnusavtalen reforhandles. Uenighet rundt praktiseringen av Slik den er praktisert er det nå brudd på uketimetall i hht HTA. Dvs. arbeidstiden er forlenget ved passiv tjeneste uten at dette er avtalt. Vi er i prosess på å fremforhandle ny avtale med bruk av arbeidsmiljøloven 10-4(2) eller hovedtariffavtalen 7 nr. 8 for å finne løsning. Utfordring at alle parter må bli enige, og at endelig beslutning ligger hos LO-Stat. 2. Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medlever ordninger Det er arbeidet mye med ulike utfordringer knyttet til «Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medlever ordninger». Bruk av medlever forskriften øker i omfang. Den var ment til å regulere arbeidstiden i tradisjonelle ruskollektiv. Nå ser vi at den brukes i de fleste private barnevernsinstitusjoner i Virke og NHO. I tillegg har KS sitt hovedstyre, samt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet signalisert at de ønsker å øke bruken og utvide virkeområde. FO har fulgt utviklingen tett og sitter i referansegruppe for evaluering av Midlertidig forskrift. Fafo/Afis rapport er sluttrapport fra prosjektet «Evaluering av medleverforskriften», som Fafo og AFI har utført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser at det er store forskjeller på arbeidstiden ved institusjoner som bruker forskriften og de steder hvor det gjøres avtaler med forbund etter innstillingsretten. FO er tydelig på at i KS, Stat og Oslo skal innstillingsretten brukes, men i Virke og NHO er det mer usikkert. FO har inngått et samarbeid med LO og Fagforbundet for å jobbe med å begrense bruken, og helst endre og fjerne forskriften. Det er i gang et arbeid med en strategi hvor vi vil bruke ulike kanaler for politisk påvirkning og opplysning overfor alle politiske partier samtidig som vi jobber for å få frem saker som kan være egnet til å forfølge juridisk/rettslig. 3. Endringer av AML Avtaler om lange vakter 12.5 timer blir nå overlat til lokale parter. FO vil utarbeide et rundskriv med anbefalinger for hvordan dette skal praktiseres. Bestemmelsene i (4) er ikke endret dvs. at fagforening med innstillingsrett kan opprettholde sin godkjenningspraksis slik den hittil har vært praktisert (8) er vedtatt fjernet. Den sier at Arbeidstilsynet ikke kan behandle søknader om avvikende arbeidstidsordninger dersom det er fagforeninger med innstillingsrett i virksomheten som kan etablere ordningen ved tariffavtale. Dette innebærer at Arbeidstilsynet etter loven nå kan behandle søknader om avvikende arbeidstidsordninger som tidligere måtte behandles av fagforeninger med innstillingsrett etter (4). 45

46 Dette betyr at Arbeidstilsynet og fagforeninger med innstillingsrett sidestilles. Det skal etableres kompetansesenter i arbeidstilsynet i Bergen rundt årsskiftet. Uklart hva dette vil medføre i praksis. Vi anbefaler å fortsette nåværende praksis for unntak over 12.5 timer inntil videre. Både for å opprettholde kompetanse og følge utvikling, med sikte på å jobbe for en reversering av loven ved nytt stortingsflertall. FO samarbeider tett med Fagforbundet, LO, LO-Stat og aktuelle forbund utenfor LO for å følge opp dette. Vedlegg: Rundskriv T 11/2014: Alternative arbeidstidsordninger - bruk av innstillingsretten - revidert rundskriv erstatter T-03/2013 Samarbeidsavtalen med Fagforbundet om (4) saker Rundskriv T 12/2014: Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medlever ordninger Kopi av LO sekretariats sak 188/15 Endringer i AML og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger etter AML (4) endringer FAFO/ AFI rapporten med evaluering: Arbeidstid i barneverninstitusjonene d=64&itemid=752&lang=nb 46

47 LS-sak 64/15 Aktivitetsrapport fra avdelingene 2014 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Sissel Hallem Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar aktivitetsrapport for 2014 fra avdelingene til etterretning. Saksframstilling: FOs fylkesavdelinger har sendt inn aktivitetsrapport for 2014 i medhold av gjeldende vedtak. På bakgrunn av rapportene er det utarbeidet en oppsummering som er vedlagt saken. I tillegg er en komplett sammenstilling av avdelingenes rapporter fra Questback lagt ved. Følgende punkter er verdt å merke seg spesielt for 2014: FO-studentene er mindre aktive og tilstedeværende i avdelingsstyrene enn tidligere. Dette kan skyldes tilfeldigheter i året som gikk, det fremkommer ingen årsak slik spørsmålet er formulert. Det er allikevel viktig å merke seg, da samarbeid og kontakt mellom FO-studentene og avdelingene er viktig for organisasjonen FO. Avdelingene rapporterer å ha nådd ut til en større andel av medlemmene enn tidligere gjennom medlemsrettede aktiviteter i 2014.Spørsmålene er ikke stilt slik at vi kan vite hvorfor, om det er tilbudene, eller om for eksempel er uttrykk for et behov for mer kontakt med organisasjonen. Nedgangen i dekningsgrad av tillitsvalgte har stoppet, og flere avdelinger rapporterer om et høyt fokus og systematisk tilnærming i arbeidet rettet inn mot klubbene og lokale tillitsvalgte. Samtidig har dobbelt så mange avdelinger gjennomført særskilte tiltak rettet mot ledermedlemmer i forhold til Begge disse forholdene kan ses som et utrykk for at det organisasjonsmessig er et godt samspill gjennom prioriteringer fra landsstyret og til gjennomføring og fokus i den øvrige organisasjonen. Dette er i tilfelle en god erfaring å bygge videre på. Vedlegg: Klikk her for å vise filen:aktivitetsrapport fra avdelingene oppsummering Klikk her for å vise filen:sammenstilling fra Questback - alle rapportsvar 47

48 LS-sak 65/15 Overordnet samarbeidsavtale med Fagforbundet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Saksbehandler Sissel Hallem Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Samarbeidsavtalen med Fagforbundet skal diskuteres i fylkesavdelingene før landsstyret behandler godkjenning av avtalen i sitt møte i oktober Diskusjonen for øvrig tas til orientering Saksframstilling: FOs landsstyre vedtok i mars 2013, i sak 20/13, at det: «tas kontakt med Fagforbundet med målsetning å fornye avtalen som ble inngått mellom Kommuneforbundet og FO fra En slik fornyet avtale må sees i sammenheng med saken «Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke» på LO-kongressen i 2013 og med Fagforbundets og FOs felles interesse av å rekruttere medlemmer for eksempel innenfor private barnevernsinstitusjoner.» Dette vedtaket ble fulgt opp ved at det ble etablert dialog mellom representanter fra FOs og Fagforbundets ledelse. I løpet av høsten 2014 var dialogen kommet så langt at det var mulig å sette seg ned og starte arbeidet med å utforme utkast til en skriftlig avtale. Utkast til avtale ble behandlet av FOs landsstyre i januar 2015, i LS-sak 6/15. Landsstyret vedtok å utsette saken til junimøtet. Intensjonen var å få anledning til å diskutere avtaleutkastet i fylkesavdelingene før vedtak om godkjenning. De forhold ved avtalen som skapte mest diskusjon ved behandling i januar 2015 var i hovedsak to punkter: - Avtaleutkastets manglende presisering av at FO alene skal ha organisasjonsretten til sine medlemsgrupper (BSVV) - Avtaleutkastets intensjon om å kunne samarbeide om godkjenningsordninger og yrkesfaglige tiltak når dette er ønskelig Når saken legges fram for landsstyret nå er situasjonen at avdelingene ikke har fått tid til lokal behandling enda. Landsstyret inviteres imidlertid til en gjennomgående drøfting av avtalens innhold samt hvilke organisasjonsmessige rammer den er inngått innenfor. Dette gjøres for å gi et best mulig grunnlag for avdelingenes kommende behandling. Intensjonen vil så være at landsstyret behandler godkjenning av samarbeidsavtalen i sitt oktobermøte i år. 48

49 Bakgrunn Bakgrunnen for landsstyrets vedtak i LS-sak 20/13 om å kontakte Fagforbundet med sikte på ny og omarbeidet samarbeidsavtale var sammensatt. Det dreide seg både om en «irritasjon» blant FO`ere over det man mente var en utidig praksis hvor Fagforbundet ofte vervet potensielle FO-medlemmer, inkludert studenter, i ren konkurranse med FO. Et annet element var de godkjenningsordninger Fagforbundet tilbød sine medlemmer. Dette vil bli mer omtalt videre i saksframstillingen. På mer prinsipielt nivå var det imidlertid en diskusjon om hvordan Fagforbundet kunne verve «våre» medlemmer når LO gjennom å ta opp FO som medlem kan sies å ha gitt FO organisasjonsretten til BSV. Fakta om organisasjonsrett og grensedragninger mellom forbund i LO LO-forbundene har siden 20-tallet i hovedsak vært organisert etter den såkalte industriforbundsformen, som betyr at alle ansatte på samme arbeidsplass er organisert i samme forbund, uavhengig av profesjon/yrke. Dette gjelder både for offentlig og privat sektor. Det finnes imidlertid flere unntak. Alle unntak, altså avvik fra industriforbundsformen, er i praksis et resultat av at LO, på tross av prinsipielle vedtak om organisasjonsform, har måttet forholde seg til samfunnsutviklingen. Da NOSO søkte om medlemskap i LO ble det som kjent diskusjon, men de ble tatt opp som profesjonsforbund med klart flertallsvedtak i representantskapet. Hovedgrunnen til dette var at LO så dette som en svært god mulighet til å kunne verve og vokse også blant de såkalte utdanningsgruppene. Da FO, med sitt sett av vedtekter, ble godkjent som LO-forbund i 1993, var beslutningen enstemmig og uten diskusjon. I heftet «Grensetvister, kampkraft og politisk styrke», et saksdokument til LOkongressen i 2013 står det om opptaket av FO som medlemmer av LO: «Som resultat er industriforbundsformen i kommunal sektor blitt modifisert av profesjonsforbund» Videre sitat fra samme hefte: «NKF markerte seg klart imot at NOSO skulle tas opp i LO som selvstendig forbund. De fikk ikke den nødvendige støtten, men det ble heller ikke gjort endringer i forbundets organisasjonsområde». I disse uttalelsene ligger det at LO (og forbundene) må leve med to prinsipielt forskjellige organisasjonsformer som da står i motstrid til hverandre. Dette gjelder også mellom andre forbund, og er ikke særegent for forholdet mellom FO og Fagforbundet. Grensetvister mellom forbund i LO generelt har siden tidlig 90-tall i hovedsak oppstått på bakgrunn av enten at arbeidsgiver har bedrevet «tariffhopping» eller ved at offentlig virksomhet har blitt privatisert. I en periode førte dette til stor aktivitet og svært mange tvister i LOs egen organisasjonskomite. Dette har endret seg de siste årene, og utviklingen går i retning av at forbundene i større grad diskuterer seg imellom og inngår såkalte «grenseavtaler». På LO-kongressen i 2013 ble følgende vedtak fattet om dette: «Grenseavtaler er et viktig virkemiddel i LOs arbeid for å unngå grensekonflikter, og forbundene oppmuntres til å inngå slike avtaler i de tilfellene dette vurderes som hensiktsmessig» Dette vedtaket innebærer to ting, at forbundene og LO, etter lang erfaring med slike saker, tar til etterretning at samarbeid mer enn konfrontasjon er løsningen i vanskelige grensetvister. Videre at forbundene selv har mye de skulle ha sagt og at 49

50 LO mer enn konfliktløser gjennom vedtak, stiller som tilrettelegger og «hjelper» i slike prosesser hvis forbundene ønsker det. Avklaring mellom FO og Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet NKF og FO tok initiativ for å løse opp i et til dels noe spent forhold i et felles informasjonsbrev fra april Undertegnet av daværende FO-leder Oddrun Remvik, og leder i daværende Norsk Kommuneforbund, Jan Davidsen, forsøker man å foreta noen grenseoppganger: «Forbundene skal ikke gjøre forsøk på å verve hverandres medlemmer. Det er FO som har organisasjonsretten til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i LO. Samtidig skal den frie organisasjonsretten respekteres og de barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som velger NKF framfor FO står selvsagt fritt til det.» I utkastet til samarbeidsavtale som foreligger nå er teksten: «Begge forbund respekterer den frie organisasjonsretten, også for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Fagforbundet organiserer alle yrkesgrupper i forbundets organisasjonsområder. På landsbasis er det FO som organiserer de fleste barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i LO.» Sett i lys av gjeldende vedtak og praksis i LO, og ikke minst den realitet at mange som kunne vært medlem i FO har valgt å melde seg inn i Fagforbundet, er det grunnlag for å vurdere hvorvidt det er teksten i seg selv eller andre forhold som trenger fokus i forhold til en samarbeidsavtale. Selv om det kunne vært ønskelig for FO å ha en uttrykt enerett til å organisere våre egne medlemsgrupper, er det altså to sentrale forhold som vanskeliggjør dette. Først prinsippet om den frie organisasjonsretten, at individet selv skal kunne velge hvor det vil organisere seg. Deretter at det rent formelt ikke finnes grunnlag i LOs egne vedtak for å kunne kreve eller hevde at LO, enten ved sekretariatet eller representantskapet, skal kunne fatte vedtak som går i favør av det ene eller andre prinsippet. Dette er selvfølgelig også et maktspørsmål. Fagforbundet er klart størst i LO, samtidig er flere andre forbund enig i den prinsipielle tenkningen som ligger til grunn for industriforbundsformen. Det må derfor antas at det vil bli svært vanskelig å få gjennomslag for et annet syn nå. Slik som for flere andre områder som vanskeliggjøres av samfunnsutviklingen må det her legges til grunn en antakelse om at endringer vil skje langsomt og skrittvis. På denne bakgrunn kan det dermed være mer givende og fruktbart og se på hva som kan være fordeler og ulemper med en samarbeidsavtale med Fagforbundet, og vurdere innholdet i en slik avtale opp mot hva som kan gagne FO på best mulig måte. Fordeler og ulemper med samarbeidsavtale En samarbeidsavtale må vurderes i lys av hvilke fordeler og ulemper den kan ha. Her må vi først vurdere dette mer overordnet, deretter kan vi se på innholdet i selve avtalen. Er det de riktige elementene som er tatt med og er det eventuelt noe som bør ut? Her vil det selvfølgelig være forhandlinger med Fagforbundet, og man kan ikke regne med å få gjennomslag på alle punkter, verken de som er ønsket inn eller ut. 50

51 Overordnet tankegang for samarbeid: I avtaleutkastet er det lagt til grunn at organisasjonene skal etablere et formalisert samarbeid med hverandre på alle nivå i organisasjonen. Tankegangen bak et slikt formalisert samarbeid er at samarbeid og relasjonsbygging både forplikter og disiplinerer. For FO kan dette i mange tilfeller være med å bidra til at styrkeforholdet mellom organisasjonene i større grad kan utjevnes. Gjennom samarbeid kan FO oppnå større innflytelse, også der hvor Fagforbundet kanskje representerer oss, men i mange tilfeller også få en plass ved bordet vi ellers ikke ville fått. Et annet mål med det formelle samarbeidet er å styrke LO som helhet på bekostning av andre organisasjoner. I dette ligger også en tro på at samarbeid skal gi mer gjennomslag og synliggjøring av LO og forbundenes politikk. Gjennom samarbeid, og gjennom dette skape forpliktende relasjoner, vil det bli vanskeligere for Fagforbundet å drive verving i konkurranse med FO. Mange avdelinger har erfaring med at dette ikke er lett, mens andre har et godt etablert samarbeid med Fagforbundet lokalt allerede. De positive erfaringene fra slikt samarbeid bør deles med hele organisasjonen og avdelinger med gode erfaringer oppfordres til å informere andre om hvordan samarbeidet arter seg. Det er også verdt å merke seg at i avtalen legges det opp til at den skal evalueres på «toppnivå» mellom forbundene, heri ligger selvfølgelig også muligheten til å ta opp ting som ikke fungerer, aktiv motarbeidelse av avtalens innhold med mer. Avtalens innhold vedrørende samarbeidsområder: Det er i utgangspunktet tre hovedtema for samarbeid som er nedfelt i avtalen. Dette er samfunn, tariff og yrkesfaglig arbeid. Generelt er avtaleteksten utformet for å favne områder hvor FO og Fagforbundet kan tjene og fremme felles interesser og mål best ved å samarbeide. Det er selvfølgelig også slik at de områdene som er nevnt spesielt, i utgangspunktet er områder hvor vi allerede har mye sammenfallende politikk. Det antas at punktene om samfunn og tariff er ukontroversielle, men ettersom punktet om yrkesfaglig arbeid ble mest diskutert på landsstyremøtet i januar kan det være greit å utdype dette noe nærmere her. Punktet inneholder fire tema, hvorav det første er etikk det å kunne samarbeide om yrkesetiske emner. FO har et sterkt yrkesetisk fokus, og samtidig et yrkesetisk grunnlagsdokument som er utviklet og gjennomarbeidet over flere år. FO har stor kompetanse på dette området. Samtidig jobber FOs medlemmer side om side med Fagforbundets medlemmer. Det er grunn til å anta at et samarbeid på dette området både kan bedre samhandling på arbeidsplassene men også føre til at FOs yrkesetiske syn kan få bredere støtte og utbredelse. Den samme tankegangen ligger bak punktet om felles arrangementer og tjenesteområder eller fagfelt. At mennesker som arbeider side om side har mye å vinne, både i forhold til arbeidsmiljø og faglig kvalitet i arbeidet ved å diskutere faget sammen. Når det gjelder samarbeid om innholdet i relevante utdanninger er det for FOs del viktigst å ha en sterk alliansepartner i Fagforbundet hvis dagens utdanninger for våre grupper skulle bli angrepet på noen måte. Dialog for å skape forståelse for FOs meninger om utdanningene burde kunne gi oss økt mulighet for gjennomslag. Det siste punktet, om felles kurstilbud om for eksempel hvordan møte vold og trusler om vold på arbeidsplassene vil også gi folk som arbeider sammen et felles utgangspunkt når man er tilbake på jobb. I tillegg kan Fagforbundets styrke og 51

52 forhåpentlige engasjement, basert på FOs kunnskap på området, bidra til at det blir lettere å få satt et slikt tema på dagsorden. Til selve avtaleutkastet inviteres landsstyret til en diskusjon om det kan være andre tema enn de som er nevnt i avtalen som hadde egnet seg for samarbeid, og også til ideutveksling om hvordan det lokale samarbeidet kan bygges ut i praksis. Vedlegg: Utkast Samarbeidsavtale med Fagforbundet 52

53 LS-sak 66/15 Oppstart profesjonsråd og arbeid med profesjons strategi Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Saksbehandler Inger Karseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: 1) Landsstyret tar diskusjonen til orientering. 2) Landsstyret ber arbeidsutvalget sikre oppstart av profesjonsråd og involvere dem i utvikling av profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid i tråd med saksfremstillingen. Saksframstilling Bakgrunn for saken Kongressen vedtok at FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør. Kongressen ba landsstyret å utvikle og forankre felles og enkeltvise strategier der målet er å utvikle og styrke profesjonenes posisjon og identitet. FO må utvikle en profesjonsstrategi som viser hvordan FO skal nå profesjonspolitiske mål, både felles og profesjonsvise. Strategien må vise hvordan organisasjonen sammen kan arbeide for å nå målene i alle ledd av FO; på klubbnivå, i avdelingene og sentralt. Strategien må konkretisere hva vi må gjøre (handlinger), hvem som skal gjennomføre hva (ansvar), hvilke ressurser det er behov for og hvilke verktøy og hjelpemidler vi trenger i dette arbeidet. En del av dette er å utvikle og styrke profesjonsidentiteten både for profesjonene og det enkelte medlem. FOs profesjonsfaglige strategi skal bygge på - FOs vedtekter, - FOs prinsipprogram, - Vedtatt profesjonsfaglig strategi - Profesjonsfaglig uttalelse; - Trygge profesjoner bygger folk samfunn (vedtatt kongress 2015) Vedtekter Kongress 2015 fattet følgende vedtak i sak Organisasjonsstruktur styrings- og beslutningsstruktur, seksjonsrådenes framtidige plass og funksjon, representasjon til kongress og landsstyre; 53

54 «I vedtektenes 4 tydeliggjøres organisasjonens beslutningslinjer og oppbygning ved at seksjonsråd og faste komiteer, utvalg og råd tas ut av opplistingen av organisasjonsledd. Seksjonsrådene endres til rådgivende utvalg, valgt av landsstyret. Seksjonsrådene skal fortsatt ledes av et medlem av AU, som velges på kongressen. Seksjonsrådenes særskilte representasjon til kongressen og til landsstyret opphører. Mandat og arbeids- og ansvarsområder for seksjonsråd videreføres i all hovedsak som i dag, slik de er nedfelt i 9.2 og 9.3, men flyttes til ny 10.3» I tillegg ble det vedtatt at tidligere «seksjonsråd» erstattes av «profesjonsråd». Profesjonsrådene legges under landsstyre. De nye vedtektene innebærer at landsstyret i større grad enn tidligere, skal involveres og ha ansvar for FOs profesjonspolitikk. Dette utdypes også i sak 8.4, hvor kongressen ber landsstyret om «å utvikle og forankre felles og enkeltvise strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonenes posisjon og identitet.» Videre står det i vedtektene; 7, at landsstyret bla skal: Opprette tre profesjonsråd og velge åtte medlemmer til hver av disse, videre skal landsstyret: o Ha et særskilt ansvar for å ivareta profesjonenes interesse o Fremme profesjonsfaglige spørsmål i den offentlige debatten Profesjonsrådene skal: o Stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i yrkesgruppa for øvrig o Bidra til å kritisk utvikle profesjonsfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet o Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer o Uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk mv. o Avholde minst et felles møte mellom de tre profesjonsrådene pr. halvår o Skal arbeide med å gi råd til landsstyret om sentrale spørsmål som gjelder o Profesjonsrådet har ansvar for å arrangere konferanser og utvikle kontakt og samarbeide med de lokale profesjonsutvalgene o Tildele fagstipend Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet har et eget kapittel 2, som handler om profesjonspolitisk arbeid. Der står det blant annet at profesjonene skal utvikles gjennom både felles og spesifikt og profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid. Videre står det at den enkelte profesjons særskilte kompetanse skal være tydelig og synlig. 54

55 Profesjonsstrategi Arbeidsutvalget ivaretar aktuelt det løpende profesjonsfaglige arbeidet, men avventer videre operasjonalisering av profesjonsstrategien. Operasjonaliseringen og iverksetting av strategien må skje i tett samspill med profesjonsrådene som velges på landsstyremøte i juni og har sitt første møte i september. Mål for strategiene skal være å utvikle og styrke profesjonenes posisjon og identitet. Det innebærer at landsstyret i større grad må involveres og ansvarliggjøres i det profesjonspolitiske arbeidet. På kongress 2015 ble det lagt fram utkast til en profesjonsstrategi, dette utkastet må legges til grunn i det videre arbeidet med strategien. I strategien beskrives blant annet de ulike profesjonenes kompetanse og sentrale profesjonspolitiske saker. Uttalelsen: Trygge profesjoner bygger folk og samfunn I følge uttalelsen er FOs mål å være en synlig og tydelig samfunnsaktør. Et sentralt bidrag er FOs profesjonspolitikk og profesjonsfaglige arbeid. Den trekker videre fram at «FO skal bidra til at profesjonene er med som premissleverandører for utvikling og legitimitet i tjenestene og løsninger på velferdsutfordringene» ( se vedlegg). Profesjonsrådets arbeid, oppstart og iverksetting Profesjonsrådene sammen med profesjonslederne vurderer oppstart og arbeidsform for profesjonsrådene. I følge vedtektene skal det avholdes minimum et felles møte for alle rådene en gang hvert semester. Profesjonsrådene må lage en plan for arbeidet. Den må inneholde; - Forankring av profesjonspolitisk arbeid i landsstyret - Rapportering til landsstyre - Forankring av profesjonspolitisk arbeid og - fokus ute i avdelingene - Profesjonsrådenes landsstyrerepresentants mandat i landsstyre Tidsplan - Oppstart profesjonsråd september. Deler av møte er felles - Informasjon om det pågående arbeid, utkast til felles strategi og arbeidsplan legges fram for landsstyret i oktober Utkast til spesifikke strategier legges fram for landsstyret i desember 2015, - Ferdigstilles til LS januar

56 Uttalelse fra FOs 6. kongress mars 2015 Trygge profesjoner bygger folk og samfunn Mange byggesteiner skal på plass for å sikre en god velferdsstat. Forskning viser at en god fordelingspolitikk, preget av små forskjeller og like muligheter, er en forutsetning for en god velferdsstat. Den nordiske modellen, der trepartssamarbeidet er sentralt for samfunnsutviklingen, har vært en viktig kraft for å bygge gode levekår i de nordiske landene. Velferdsprofesjonene er viktige for denne velferden. Stortinget har understreket dette, og påpekt behovet for å styrke samarbeidet profesjoner imellom. Samtidig må den enkelte profesjon framstå tydeligere. Slik skapes den beste tverrfagligheten i møte med mennesker som trenger ulike tjenester. Profesjonene har vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. Utdanningene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ble opprettet og utviklet for å møte og bidra til å løse menneskelige og samfunnsmessige utfordringer. De tre profesjonene bringer med seg ulike forståelser og handlingskompetanser. De supplerer og komplementerer både hverandre og andre yrkesgrupper. Profesjonene befinner seg i alle deler av velferdsstaten, og på alle nivåer i forvaltningen og tjenestene. I de aller fleste fagfelt er profesjonene en del av tverrfaglige miljøer. Profesjonsutøverne har i stor grad utdanning utover bachelornivå gjennom videreutdanninger, kliniske godkjenninger, master- og doktorgrader. Norge står foran en større kommunereform. Gjennom denne reformen skal kommunene gis større ansvar for velferdstjenestene. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige tjenester, er avhengig av klare mål og høy og riktig kompetanse nær befolkningen. Ansatte må gis tilstrekkelige virkemidler til å løse oppgavene. I tillegg må ansatte gis rom for å samarbeide om utvikling av tjenestene med brukere og samarbeidspartnere. Kommune må gis mulighet til å arbeide systematisk med sosiale ulikheter i oppvekst- og levekår. FO mener at helse- og sosialtjenester bør drives i offentlig regi. Dette sikrer demokratisk styring og kontroll. Tjenestene er komplekse. De betinger samhandling og samarbeid. Dessuten kreves betydelig innslag av skjønn og kompetanse. Tjenestene må tilpasses individuelt, og dekke grunnleggende individuelle behov for brukerne. Markedsmekanismer er, etter vårt syn, dårlig egnede styringsredskaper for denne typen tjenester. Privatisering og konkurranseutsetting utfordrer flere forhold knyttet til kvalitet og kontroll. Gode tjenester skapes av gode fagfolk. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er, sammen med andre, sentrale aktører i velferdsstaten. Fagfolk må gis tillit, tid og ressurser til å løse sammensatte og krevende oppgaver for å sikre hele befolkningens levekår og helse. Det daglige faglige arbeidet og fagutviklingen må sikres gode rammer. 56

57 Velferdsstatens tjenester utfordres kontinuerlig. Krav om faglig forsvarlighet og god behandling er under press. For eksempel har Riksrevisjonen og Helsetilsynet påvist store mangler i barnevernet, NAV og tjenestene til utviklingshemmede. Dette krever et stadig utviklings- og forbedringsarbeid. Hvordan de ulike tjenestene styres, påvirker kvaliteten. Hvordan internkontroll inkluderer medarbeiderne og de som bruker tjenestene, påvirker arbeidsmiljøet og den faglige kvaliteten. Profesjonsutøverne står i ulike krysspress: Politikere setter mål og rammer for tjenestene. Ulike direktorater og arbeidsgivere tilrettelegger for fagutøvelsen. Forholdet mellom politiske idealer, byråkratiets standarder, økonomiske begrensninger og utøvelsen av faglig godt arbeid, er utfordrende. Samfunnets oppmerksomhet og støtte er påkrevet. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har et unikt blikk på det norske samfunnet, og ser konsekvenser av og muligheter i velferdspolitikken. Helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til samarbeid, etisk refleksjon og holdninger preget av ydmykhet og respekt. Alle profesjonenes samfunnsmandater innebærer et kritisk blikk på verdiene og rammene som til enhver tid styrer samfunnet. FOs medlemmer har en forpliktelse til å påvirke rammebetingelsene for arbeidet, og å melde fra tilfeller der tiltak og tjenester svikter for grupper eller enkeltpersoner. Dette forutsetter en profesjonsetikk som kan bidra til vedvarende etisk refleksjon, kollegial selvjustis og gode vilkår for samarbeid. Profesjonenes stemmer må høres og verdsettes. FOs medlemmer har kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å skape gode og trygge tjenester. Vi er med på å bygge folk og samfunn 57

58 AU-sak 119/15 - LS-sak 67/15 Mellomoppgjøret 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Saksbehandler Helga Melsom Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar saksfremstillingen, presentasjon og debatt om mellomoppgjøret 2015 til orientering. Saksframstilling: Mellomoppgjøret i 2015 har vært preget av moderasjon. Rammen i frontfaget på 2,7 prosent innebar at de fleste tariffområdene fikk begrenset mulighet til friske midler i 2015 grunnet betydelige overheng og glidning som allerede bandt opp de økonomiske rammene. Det eneste tariffområdet med vesentlig høyere vekst enn frontfaget var KS, og dette var fordi man i kommunal sektor allerede i fjor forhandlet frem betydelige sentrale tillegg som skulle iverksettes 1. mai Under følger korte sammendrag per tariffområde. KS Lønnsoppgjøret i kommunal sektor startet 23. april 2015 kl og ble avsluttet 30. april kl I kommunal sektor hadde man i forkant av frontfagsoppgjøret allerede disponert en ramme på om lag 3,2 prosent. Dermed startet man forhandlingene med en ramme som lå om lag 0,5 % høyere enn frontfaget. Dermed var det duket for minimale muligheter for ytterligere lønnsvekst. Resultatet av oppgjøret ble dermed at de allerede avtalte sentrale tilleggene blir iverksatt som avtalt. Det vil si tillegg i henhold til tabellen under: Sentrale lønnstillegg pr Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 1 000, , , ,- 300,- 500, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- 58

59 Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 4 000, , , , , , ,- Adjunkt 5 000, , , , , , ,- Adjunkt (m/ 5 700, , , , , , ,- tilleggsutd.) Lektor 6 200, , , , , , ,- Lektor (m/ tilleggsutd. ) 6 500, , , , , , ,- Ledere i stillingskode 7451, 7453, 7003, 7951 og 7954 skal ikke ha dette sentrale tillegget. Dette er en av grunnene til at de skulle prioriteres i fjorårets lokale forhandlinger. Det ble også avtalt justering av lønnen til hovedtillitsvalgt i Dette innebærer at med virkning fra 1. mai 2015 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til ,- Det ble også avtalt i 2014 at pr. 1. mai 2015 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. Timelønnen til alderspensjonister jf. Fellesbestemmelsene 12.5 ble justert til 186 kroner timen jf. justering i tilsvarende bestemmelse i staten. Til tross for at det ikke ble tilført friske midler i KS-oppgjøret i 2015 har man hatt en bedre lønnsutvikling enn frontfaget når hele tariffperioden sees samlet. I kommunal sektor er kvinneandelen over 75 %, og vi antar at utviklingen i sektoren vil ha et positivt bidrag for likelønnsutviklingen i Norge. Det nye lønnssystemet vil sikre jevnere ansiennitetsopprykk og tilleggene er sikret som varige på den måten at de ikke blir spist opp i fremtidige oppgjør. Partssammensatte utvalg Partssammensatt utvalg som utredet og foreslo nytt lønnssystem med virkning fra 1. mai 2015 skal gjenoppta arbeidet. Formålet er å følge opp innføringen av det nye lønnssystemet og avklare problemstillinger og eventuelle utilsiktede virkninger. Utvalget skal drøfte og vurdere forslag til justeringer i lønnssystemet foran hovedtariffoppgjøret i 2016 og avlegger rapport til partene innen 1. mars Det ble også satt ned et partssammensatt utvalg som skal se på relevante pensjonsspørsmål i KS-området for å legge premisser for den varslede prosessen fra myndighetene. 59

60 Stat Lønnsoppgjøret i staten startet 20. april kl. 10 og ble avsluttet 30. april kl I staten hadde man et overheng på 2,1 % inn i oppgjøret. Sammen med glidning på om lag 0,5 % utgjorde dette allerede en ramme på om lag 2,6 og det ble lite å gå på i forhold til frontfaget. Den største prinsipielle debatten i forhandlingene har gått på hvorvidt lønnsutviklingen skulle fordeles sentralt eller skyves ut til lokale forhandlinger. LO, Unio og YS var imot dette, mens Akademikerne og arbeidsgiver var for. I tillegg ble det en diskusjon om prosenttillegg vs. Kronetillegg på tabellen. Resultatet ble at ansatte i lønnstrinn 19 til 62 fikk 800 kroner, og ansatte i lønnstrinn 63 til 101 fikk et prosenttillegg på 0,15. Det ble åpnet for at virksomheter kunne ha lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen pkt hvis de hadde dekning for det i budsjettet, men det ble ikke avsatt midler til en lokal pott. Til protokollen ble det fra partenes side konstatert at omstillingsprosesser og reformer vil prege staten i tiden som kommer, og viktigheten av at slike prosesser gjennomføres i tråd med Hovedtariffavtalens vedlegg 3, og sentrale særavtaler. Oslo Kommune Lønnsoppgjøret i Oslo kommune startet kl og ble avsluttet med en forhandlingsløsning kl I Oslo kommune hadde man et overheng på 1,46 % og med glidning på kun 0,2%. Det var da gjenstående 1.04 % til forhandling med utgangspunkt i rammen på frontfaget på 2,7%. Det viktigste for FO var å få sentrale tillegg på lønnstabellen, og unngå lokale forhandlinger, samt få en likelønnsprofil på årets oppgjør. Resultatet ga våre medlemmer 1,7 % lønnsøkning, eller minimum kr med virkning fra De fleste av FOs medlemmer vil få en økning på mellom 8000 til Spekter Lønnsoppgjøret i Spekter startet med innledende forhandlinger (virksomhetenes A- del) 15. april der man raskt ble enige om å basere seg på resultatet i frontfaget. I Spekter hadde man et lønnsoverheng på 1,2 % i helseforetakene og 0,8 % i de øvrige virksomhetene. For medlemmer i LO og YS i Område 1-9, med en årslønn på kr ,- eller lavere, ble det gitt et generelt tillegg på kr ,- pr år med virkning fra 1. april Deretter ble det forhandlet lokalt i virksomhetene. Frist for gjennomføring av lokale forhandlinger er satt til 6. mai 2015 kl Det er forhandlet i de enkelte virksomheter, hvor FO har medlemmer med et rimelig bra resultat. Lønnsoppgjøret i Spekter Helse startet kl og ble avsluttet samme dag med en forhandlingsløsning ca. kl Disse forhandlingene omfattet lønnstillegg for område 10 (helseforetakene) og område 4 (Lovisenberg sykehus). Resultatet ble et generelt tillegg på 2000,- kr for FOs medlemmer i stillingsgruppe 1-4 og 4000,- kroner for de i stillingsgruppe 5, samt til ledere som leder ansatte i stillingsgruppe 5. Tilleggene gis med virkning fra Øvrige medlemmer i LO-forbundene, dvs. medlemmer som ikke er innplassert i stillingsgruppe, gis et tillegg på 2000 kroner med virkning fra 1. august Minstelønnssatsene økes tilsvarende fra samme dato. 60

61 Virke Oppgjøret mellom LO og Virke ble forhandlet I Virke (utenfor HUKområdet) har FO medlemmer på en overenskomst mellom BAB Omsorg og FO/Fagforbundet. I Virke ble det enighet om en forhandlingsløsning tilsvarende oppgjøret i NHO. Det ble ikke gitt et generelt tillegg, men ansatte som omfattes av såkalte «lavlønnsoverenskomster» ble gitt et tillegg på 1,75 pr. time (ca. 3500) pr Dette er overenskomster som har en gjennomsnittlig årslønn som ligger under 90 % av industriarbeiderlønn. Overenskomsten gjeldende for BAB Omsorg omfattes av resultatet. Det skal i tillegg føres lokale forhandlinger i virksomheten. Virke (HUK-område) Det er avtalt forhandlinger i HUK-området 2. og 3. juni NHO Oppgjøret mellom LO og NHO ble forhandlet Her ble partene enige om et tillegg på 1,75 kroner i timen (ca kroner per år) med virkning , for medlemmer på overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dette vil si overenskomster med gjennomsnittlig årslønn på kroner eller mindre. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er kroner. Oppgjøret får virkning for de av FOs medlemmer som omfattes av den såkalte 453- avtalen, da denne ble definert til å falle innunder overenskomster som omtalt over. I henhold til overenskomsten skal det i tillegg føres årlige lokale forhandlinger i virksomhetene. Dette betyr at det vil være mulighet for våre medlemmer å oppnå ytterligere lønnsøkning i KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) Det er avtalt forhandlinger 16. og 17. juni Vedlegg: Protokoller fra oppgjørene Vedlegg til sak 61

62 LS-sak 68/15 Saker sendt inn fra avdelingene Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Kristine Sandvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar orienteringen om de innkomne saker til etterretning. Landsstyret vedtar den videre håndtering av sakene i tråd med saksfremstillingen. Saksframstilling: Administrasjonen sendte 9.april mail til alle fylkesavdelinger om at saker avdelingene ønsket behandlet i landsstyret (ref. vedtektenes 8) på møtet i juni måtte være arbeidsutvalget i hende innen 1.mai. Innenfor fristen ble 9 saker sendt inn til videre behandling. 1. Fra FO Troms- uttalelse fra representantskapet: Tvang i skolen uttalelse fra representantskapet i FO Troms Tvang ovenfor mennesker med psykisk utviklingshemming er nøye regulert gjennom lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 og/eller gjennom pasientrettighetsloven kapittel 4a. Loven gjelder ikke innenfor skolens område. «Personalet i skolen har rett og plikt til å gripe inn for å hindre at elever skader eller plager seg selv, andre eller skoleeiendommen (opplæringsloven 9a-3). Utover dette er det ikke hjemmel i opplæringsloven om fysisk makt eller tvang. For øvrig er det bare straffeloven 47 og 48 om henholdsvis nødrett og nødverge som kan gi personalet en viss rett til å utøve fysisk makt eller tvang.» (ref Utdanningsdirektoratet) Dette gjør at spørsmål rundt bruk av tvang blir opp til hver enkelte lærer, ansatt eller skole å definere og oppfølging ut over skolens område er minimal eller ikke eksisterende. Helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9 skal hindre tvangsbruk samt at den tvang som benyttes er lovregulert og gir de som er utsatt for den ett rettsvern. Det står i forarbeidet til opplæringsloven at tvang ovenfor elever med utviklingshemming ikke skal tas med i lovverket og dette har skapt et hull i rettighetene til disse elevene. Tvangsbruk i skolen fungerer i dag slik at det skrives en tvangsmelding med tid og dato for hendelsen som leveres rektor og legges i elevens mappe. Det blir opp til den enkelte skole hvordan de følger opp de registrerte tvangsmeldingene. Tvang er heller ikke noe det snakkes mye om, siden det slik det er i dag ikke er lovlig å planlegge for i skolen eller ha med som del av opplæringen. Dette medfører i praksis en mangel både på oppfølging og innsyn. FO Troms mener det ikke er faglig forsvarlig at det ikke er krav til oppfølging av meldingene. De må vurderes av flere instanser og sees opp mot det øvrige opplæringstilbudet. Slik har man mulighet for å forebygge og utarbeide andre løsninger enn tvang. Representantskapet i FO Troms mener at systematisk bruk av tvang og makt brukt i skolen også må lovreguleres. Hvis lovregulering av bruk av tvang i skolen kommer på plass, vil det faglige arbeidet rundt barnet bli mer systematisk og barnets rettigheter i forhold til andre løsninger, kvalifisert personell med videre sikres. 62

63 I oversendelsen fra FO Troms ytres ønske om at innholdet i uttalelsen blir med videre i FOs faglige og politiske arbeid. Arbeidsutvalget innstiller på at uttalelsen oversendes til faggruppen for skole, barnehage, SFO og PPT, samt brukes i fagavdelingens løpende høringsarbeid knyttet til oppvekst og skole. 2. Fra FO Akershus: Videreføring av FOs ambassadør prosjekt i Sør Sudan. Representantskapet i FO Akershus ber om at LS viderefører vårt samarbeidsprosjekt i Sør Sudan i inneværende år. Avtalen gjaldt kun i Reisen til ambassadørene var i januar 2015, og arbeidet vil ikke komme i gang før høst Prosjektet ble forsinket grunnet uroligheter i Sør Sudan. Dette betyr at det ikke er grunnlag for å evaluere prosjektet. FO Akershus tenker seg at ambassadørene presenterer prosjektet høsten Målgruppen bør være andre FO avdelinger og til samarbeidspartnere innen LO systemet som for eksempel fylkeskonferansene. FO Akershus mener at evalueringen først bør skje i januar FO Akershus vil også jobbe for at erfaringene fra den første turen bearbeides slik at man ved neste besøk kan jobbe mere rettet mot færre prosjekter. Arbeidsutvalget anser at saken blir ivaretatt gjennom LS sak 71/15 3. Fra FO Oslo Sak vedrørende Fontene FO Oslo viser til oppslag i fagbladet/medlemsbladet vårt i siste periode samt før, under og etter kongressen vedrørende organisasjonssaken og valget på kongressen. FO Oslo har påpekt overfor Fontene, ved direkte henvendelse og i landsstyret, vår misnøye på hvordan Fontene speiler saker som har vært til behandling i landsstyret. Styret i FO Oslo mener det må være mulig å ha et fagblad som bidrar til å bygge organisasjonen, styrke samholdet i FO og som er informativt og oppbyggelig for fagforeningen. Vi ønsker derfor at driften av Fontene og Fontenes mandat tas opp som sak i landsstyret. Kan det være andre måter å drifte medlemsbladet på? Hvordan er driften lagt opp i de andre fagforeningene i LO? Og hvordan ønsker vi at Fontene skal være som medlemstidsskrift? 4. Fra FO Nordland Hei! På vegne av flere avdelinger ønsker jeg at vi får tatt opp Fontenes dekning av kongressen, i etterkant og nå deres profilering av den nye organisasjonen. Arbeidsutvalget ønsker å starte en diskusjon rundt Fontene og informasjonsbehov i forbundet på fellessamlingen mellom landsstyret og avdelingskonferansen i juni. Innspillene fra denne diskusjonen blir med i en større landsstyresak som arbeidsutvalget legger fram i oktober. I denne blir det en helhetlig gjennomgang av kommunikasjonsstrategi, informasjonsflyt, plattformer for medlemsinfo, sosiale medier, Fontene mm. 63

64 5. Fra FO Hordaland KVINNER KAN KURS I forbindelse med at vårt samarbeid med sosialarbeiderforeningen TASWO i Tanzania ønsker vi å arrangere et «kvinner kan kurs» for kvinnene i TASWO, på nasjonalt nivå. Vi tror at dette er et veldig godt tiltak og helt i tråd med vårt prinsipprogram når det gjelder internasjonalt arbeid. Vi har vært i kontakt med FOKUS. De sier at det er forbundene sentralt som må søke midler og samarbeid med FOKUS, og de anbefaler å søke om mer enn ett kurs. Vi vet at andre FO avdelinger også ønsker å arrangere slike kurs i «sine land» og ønsker at FO vurdere en slik søknad. Anbefalt kontaktperson hos Fokus er Anita Sæbø som var innleder på siste nasjonale samling for Internasjonale utvalg. Norsk Folkehjelp driver også slike kurs, samt AP. Norsk Folkehjelp er ikke i Tanzania. Arbeidsutvalget vil legge fram en større landstyresak om det internasjonale solidaritetsarbeidet til FO i oktober Innspillet vil bli vurdert og behandlet i den videre saksutredning i landsstyresaken. FELLES DATA FOR HELE FO FO avdelingene er ulike også når det gjelder dataløsninger. Vi ønsker at FO i løpet av denne kongressperioden utreder mulighetene for en felles dataløsning, hvilke behov har de ulike avdelingene, hva er dagens samlete utgifter, hva vil en felles ordning koste og hvilke muligheter vil det gi? Det kan sikkert være ulike økonomiske fordelinger mht utgiftene. Vi savner en god intranettordning, vi tror det er mye å hente på å være en del av et slikt fellesskap. Vi har liten forhandlingskompetanse og synes vi betaler mye slik vi har ordnet oss nå. Avdelingene i FO har ulike behov for datatjenester. Administrasjonen har ikke oversikt over hvordan avdelingene har ordnet seg mtp it-support i dag. En utredningsarbeid på felles forvaltning av datasystemer og it-support vil kreve mye kartlegging og bestillerkompetanse. Arbeidsutvalget vil drøfte innspillet på avdelingskonferansen med alle avdelingene og komme tilbake til hvor vidt det skal igangsettes arbeid på å utrede felles datatjenester for alle FOs avdelinger. KS SAMLING Vi har tidligere fremmet forslag for LS om en samling for KS tillitsvalgte fra de 10 største byene. Det ble behandlet under budsjett, men ikke realitetsbehandlet. Vi ønsker at det blir satt av penger til en slik samling til høsten, og påfølgende samling til våren. Det bør parallelt utredes om denne ordningen skal fortsette, et arbeid som en gruppe bestående av tv fra KS tillitsvalgte kan være med på. I revidert budsjett 2015 er det satt av midler til sentral skolering innenfor KS (Se LSsak 75/15). Avdelinger som har ytret ønske om en slik samling kan dermed ta initiativ til å arrangere samlingen. Formål, innhold og målgruppe må defineres. Forbundskontoret bistår i det praktiske og med forelesninger på aktuelle temaer. 64

65 BUDSJETTSAKER Revidert budsjett, vi ønsker at det nå blir nedsatt en gruppe som kan jobbe med forslag fremmet for kongressen om ytterligere styrking av avdelingene i form av flere frikjøpte, og klubbetablering jamfør forslag fra FO Hordaland. Arbeidsutvalget vil komme tilbake til de økonomiske utredningssakene som kongressen oversendte til landsstyret på et senere tidspunkt ref. handlingsplanen som presenteres i LS sak 59/15 KONTORLOKALE FOR VIRKSOMHETSTILLITSVALGT BUFETAT Virksomhetstillitsvalgt Jan Aarskog jobber i Bergen og ønsker å ha kontor sammen med oss andre i FO avdelingen, på Folkets Hus. Han har søkt Bufetat om dekning av utgifter av lei av kontorplass, men fått avslag i brev datert Vi har søkt FO om dekning av utgiftene, se brev av , da også med vedlagte svarbrev fra arbeidsgiver. Vi har utestående husleie for kontoret for 2013 og 2014, til sammen kr ,56. Vi søker herved LS om dekning av disse utgiftene og ønsker et vedtak som sikrer at FO betaler for videre kontorlokale så lenge virksomhetstillitsvalgt kommer fra vår avdeling. Regningen for kontorlokaler til virksomhetstillitsvalgt i Bufetat kan ikke dekkes på noe formål i det vedtatte budsjett. Utgiften til tillitsvalgte på dette nivå dekkes normalt av avdelingene. Virksomhetstillitsvalgt er tillitsvalgt nasjonalt og må således betegnes til å dekke alle FOs avdelinger. Det nærliggende hadde vært at alle 19 fylkesavdelinger spleiset på kontorlokaler den tid arbeidsgiver ikke refunderer leieutgifter. Arbeidsutvalget innstiller på at landsstyret vedtar at utgiften belastes FOs avdelinger. Dette være seg for 2014 og Det ble først dokumentert gjennom drøftinger med arbeidsgiver i 2014 at kontorleie ikke ble dekket, derfor kan FO Hordaland kun få refundert fra dette tidspunkt. Kostnaden utgjør om lag kroner 1300,- per fylkesavdeling per år og må kostnadsføres på formål 80 FOs avdelinger og trekkers fra tilskuddene til avdelingene. Dekningen av kontorlokaler må vurderes på nytt når landsstyret behandler klubbstruktur, ref. kongressaken Organisasjonsutvikling i FO Vedlegg: Søknad fra FO Hordaland Drøftingsprotokoll Bufetat Vedlegg til sak 65

66 LS-sak 69/15 AU-protokoller til etterretning Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler May-Britt J. Markussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar AU-protokollene nr. 7/2015 og til og med xx/2015, til etterretning. 66

67 LS-sak 70/15 Protokoller fra råd og utvalg - til orientering Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler May-Britt J. Markussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar følgende fremlagte protokoller til orientering: Protokoll fra møte i yrkesetisk råd 4. mai 2015 Saksframstilling: Protokoller og referater sendes ut i organisasjonen fortløpende etter som møter er avholdt, og de vil ikke bli sendt ut som vedlegg til saken. Det er den enkelte landsstyrerepresentant som selv må skrive ut disse og ta de med til møtet. Forslaget til vedtak vil derfor informere om protokoller og referater fra møter som er avholdt før utsendingen av landsstyrepapirene. I tillegg må landsstyrerepresentantene følge med på ytterligere utsendinger fram til landsstyremøtet avholdes. Disse protokollene og referatene vil da også bli behandlet på landsstyremøte sammen med de som det vises til i utsendingen av landsstyrepapirene. 67

68 LS-sak 71/15 Videreføring av samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp om støtte til kvinneprosjekter i Sør-Sudan Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode Saksbehandler Rune Soma Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp forlenges med to år, dvs for perioden 2015 og Før utløpet av avtalen får FOs landsstyre seg forelagt en oppsummering og evaluering av arbeidet som gir grunnlag for diskusjon om ytterligere forlenging. Saksframstilling: Høsten 2014 inngikk FO en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp om støtte til Folkehjelpas arbeid i Sør-Sudan. Avtalen ble tegnet for ett år, og inneholdt følgende hovedpunkter: Programstøtte: FO bevilger kr pr år til egenandeler for Norad finansierte prosjekter innenfor kvinners rettigheter i Sør-Sudan. Politisk påvirkningsarbeid: Løpende kontakt mellom og NF for å fremme politiske saker av felles interesse og fremme disse i egnede fora samt utarbeide felles informasjonsmateriell og kommunikasjonsopplegg. Organisatorisk samarbeid: Etablering av et ambassadørkorps for Sør-Sudan med FO Akershus og FO Hedmark som deltagere. NF vil bidra på FOs ulike arrangementer med personell og materiell når det er ønskelig. Fokus for arbeid i Sør-Sudan er kvinners rettigheter. Ved inngåelsen av avtalen var man enige i at avtalen i første omgang skulle tegnes for ett år, med mulighet til forlengelse. Etter avtalen ble inngått har følgende skjedd: Norsk Folkehjelp arrangerte i januar en «ambassadør-reise» til Sør-Sudan hvor to medlemmer fra FO Akershus og to medlemmer fra FO Hedmark deltok. I tillegg deltok Fontene. Formålet med reisen var å besøke organisasjoner og prosjekter som er involvert i arbeidet med kvinners rettigheter. Det er i etterkant produsert et felles informasjonshefte «Sør-Sudans modige kvinner Statusrapport 2015» som presenterer prosjektene, FOambassadørene og andre aspekter ved samarbeidet. Prosjektene og samarbeidet har fått bred dekning i Fontene 68

69 Ambassadørene har formidlet sine inntrykk og holdt informasjonsopplegg om Sør-Sudan i sine respektive representantskap, samt stilt seg til rådighet for videre informasjons- og formidlingsarbeid i lokale klubber og overfor andre FO-avdelinger. Arbeidet ble godt synliggjort på FOs 6. kongress. I føringene Landsstyret i FO har vedtatt for forbundets internasjonale solidaritetsarbeid uttrykkes det klart at støtte til folkelige organisasjoner, herunder kvinneorganisasjoner, er en viktig oppgave. Videre understrekes det at en viktig målsetning for arbeidet er å øke forståelse og engasjement for internasjonale spørsmål blant FOs medlemmer. Det er også et ønske om at FOs avdelinger skal være engasjert i arbeidet. Disse forutsetningene er så langt oppfylt på en god måte i det foreliggende samarbeidet. FO Akershus har i representantskapsmøte behandlet spørsmålet om videreføring av samarbeidet, og vedtatt følgende: «Representantskapet i FO Akershus ber om at LS viderefører vårt samarbeidsprosjekt i Sør Sudan i inneværende år. Avtalen gjaldt kun i Reisen til ambassadørene var i januar 2015, og arbeidet vil ikke komme i gang før høst Prosjektet ble forsinket grunnet uroligheter i Sør Sudan. Dette betyr at det ikke er grunnlag for å evaluere prosjektet. FO Akershus tenker seg at ambassadørene presenterer prosjektet høsten Målgruppen bør være andre FO avdelinger og til samarbeidspartnere innen LO systemet som for eksempel fylkeskonferansene.fo Akershus mener at evalueringen først bør skje i januar FO Akershus vil også jobbe for at erfaringene fra den første turen bearbeides slik at man ved neste besøk kan jobbe mere rettet mot færre prosjekter.» Både på basis av resultatene så langt, og på basis av vedtaket i FO Akershus, ser administrasjonen det som formålstjenelig at samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp forlenges. Hvor lenge bør avtalen forlenges? FO Akershus foreslår at avtalen i første omgang forlenges i ett år, og at samarbeidet deretter evalueres på en systematisk måte. Administrasjonen vurderer en ettårsperiode kanskje kan være i korteste laget, og foreslår en forlengelse på to år. Dette fordi: Ambassadørene får bedre tid på seg til å jobbe med klubber og andre samarbeidspartnere Avdelingene får større muligheter til å integrere arbeidet i sine handlingsplaner Den politiske situasjonen i Sør-Sudan er ustabil, og om det vil bli mulig å arrangere et nytt besøk i landet i løpet av 2015 er usikkert. Dersom det er en målsetning i den videre arbeidet å blinke ut enkelte prosjekter FO tar et særlig ansvar for, er det en forutsetning at det gjennomføres en ny ambassadørreise før det gjennomføres en bredere evaluering. Det vil gi flere FO-avdelinger mulighet til å aktivisere seg i arbeidet, dersom dette skulle være ønskelig. 69

70 Økonomiske konsekvenser Utgangspunktet for arbeidet så langt er at prosjektstøtten til NF på kr dekkes av FOs solidaritetsmidler. I tillegg har solidaritetsmidlene finansiert den første ambassadørreisen i sin helhet. Med en forlengelse av arbeidet forventes det at de deltagende avdelingene også setter av midler til arbeidet over eget budsjett. Det forventes derfor at avdelingene setter av midler til ambassadørenes aktiviteter lokalt (reisekostnader, eventuelt frikjøp, eventuelt eget informasjonsmateriell). I tillegg bør det settes av midler til en ny ambassadørreise i løpet av to-årsperioden, slik at avdelingene kan dekke minst halvparten av kostnadene for denne. Vedlegg: 12/ Foreliggende avtale mellom FO og Norsk Folkehjelp 12/ Sør-Sudans modige kvinner. Statusrapport for arbeidet

71 LS-sak 72/15 Ny samarbeidsavtale mellom FO og Parents Federation of Persons with Intellectual Disablities (PFPID) Nepal. Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. Saksbehandler Rune Soma Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Det arbeides fram en ny avtale mellom FO og PFPID for perioden FO Sør-Trøndelag er aktiv avdeling i arbeidet. Økonomisk ramme for arbeidet er ca kr pr år som dekkes av solidaritetsmidlene. I tillegg kommer midler fra FO Sør- Trøndelag. Saksframstilling: FO har siden 2010 hatt en samarbeidsavtale med Guardian Federation of Persons with Intellectual Disabilities (GFPID), nå Parents Federation of Persons with Intellectual Disablities (PFPID). Arbeidet har vært forankret I FO Sør-Trøndelag. Samarbeidet har inneholdt tre hovedelementer: 1. Støtte til 13 små, lokale inntektsgenererende prosjekter hvor utviklingshemmede ungdommer kan delta sammen med pårørende. Målsetningene har vært: Å vise i praksis at utviklingshemmede kan bidra til fellesskapet og er i stand til å delta i arbeidsaktiviteter. Å skape felles arenaer for positiv aktivitet som involverer både de utviklingshemmede selv og deres pårørende. Det har videre vært et mål at småprosjektene skal vise seg økonomisk levedyktige uten ytterligere tilskudd, selv om vi har vært klare på at dette er forbundet med mange vanskeligheter. 2. Støtte til gjennomføring av 7 work-shops for medlemmer av PFPID for å sette fokus på inkludering av personer med utviklingshemming gjennom arbeidsaktiviteter, erfaringsdeling fra de lokale prosjektene samt diskusjon om andre spørsmål som har vært relevante for PFPID (autisme, epilepsi, funksjonshemmede og seksualitet). Work-shopene har vært avholdt i Nepal med deltagelse fra FO. 71

72 3. 10 besøk i Norge (hovedsakelig i Trondheim) for å gi pårørende til utviklingshemmede og ansatte ved dagsenter mulighet til å besøke norske tiltak for utviklingshemmede og få innsikt i hvordan det arbeides med disse brukerne i Norge. Evaluering Avtalen med GFPID utløp i Det ble etter vedtak i FO gjennomført en ekstern evaluering av arbeidet. Denne ble gjort av den nepalske konsulenten Era Shrestra. En foreløpig oppsummering av funn og forslag om videre arbeid ble presentert for et felles evalueringsmøte mellom FO og GFPID i Kathmandu høsten Endelig evaluering var klar i februar 2015 og har deretter blitt diskutert av GFPID og FO Sør- Trøndelag. Hovedpunktene i evalueringen er positiv og slår fast at aktivitetene har hatt positive resultater ut fra samarbeidsavtalens overordnede mål. Hun foreslår imidlertid en rekke justeringer innenfor hvert enkelt hovedarbeidsområde. I det felles evalueringsmøtet mellom GFPID og FO var det i all hovedsak enighet om behovet for denne typen justeringer, samt forslag om andre mindre endringer. Kort oppsummert innebærer dette: De inntektsgenererende prosjektene: Istedenfor en fast oppstartsum, bør beløpets størrelse kunne variere alt etter hvilken type aktivitet foreldregruppene foreslår. Dette betyr for eksempel at det, etter en kortvarig oppstartsperiode med positive resultater, kan være mulig å søke om utvidelse. Det bør være mulig å søke midler mer av typen mikrofinansiering for foreldre som ikke har et fungerende dagsenter som basis for aktiviteten. Regler for overskuddsdeling må på plass, slik at både de utviklingshemmede og deres pårørende som deltar også har en personlig fordel av innsatsen. I tillegg må GFPID (nå PFPID) avklare ulike forhold knyttet til nepalsk lov. Work-shop ene: Det bør diskuteres om Work-shopene skal inngå i en mer helhetlig plan og knyttes nærmere sammen med GFPIDs overordnede strategier, slik at de blir noe mer enn en-gangs positive opplevelser. Det bør også diskuteres om de skal nå flere enn GFPIDs medlemmer og/eller om de skal ha større geografisk spredning og ikke først og fremst ha foreldregruppene som søker om inntektsgenererende prosjekter som målgruppe. 72

73 Norgesbesøkene: Norgesbesøkene bør ha klarere målsetninger, og det bør drøftes hvordan de bør organiseres for å gi muligheter til direkte kunnskapsoverføring. Utvelgelsesprosessen må klargjøres og være transparent. Det bør vurderes om antall besøk skal reduseres (til for eksempel annet hvert år) og kompletteres med å gi pårørende/ansatte muligheter til tilsvarende besøk i nærområdet (India, Bangla Desh). Veien videre Som nevnt var FO-delegasjonen som deltok i evalueringen i Kathmandu positiv til videreføring av samarbeidet. Det samme var styret i GFPID. FO Sør-Trøndelag har diskutert evalueringen og videre arbeid, og er også innstilt på videreføring. Det foreslås derfor at det utarbeides en ny fire-års avtale med PFPID som tar opp i seg de justeringer som er foreslått i evalueringen samt andre justeringer som fremkommer i samtaler mellom FO og PFPID. Vedlegg: 09/ Era Shestra: Evaluation of Norwegian Union of Social Educators and Social Workers (FO) s support to Guardian Federation of Persons with Intellectual Disabilities (GFPID) and Lalitpur Mother s Group. 09/ Evaluering av Nepal-prosjektet fra FO Sør-Trøndelag 73

74 LS-sak 73/15 Økonomisk status per Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Kristine Sandvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret tar orienteringen om økonomisk status per og foreløpig regnskap for kongressen 2015 til orientering. Saksframstilling: Det vil bli gitt en muntlig orientering om økonomisk status per i møtet. Det vil bli avgitt et foreløpig regnskap for gjennomføringen av kongressen 2015 i møtet. 74

75 LS-sak 74/15 Årsregnskap 2014 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Zelimkhan Nataev Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret viderefører praksis på at arbeidsutvalget godkjenner regnskapet og legger det fram for landsstyret til etterretning. Landsstyret tar det fremlagte regnskapet til etterretning med følgende disposisjoner: FO Samleregnskap Årsresultat Overført til egenkapital Sum overføringer Det avsettes ikke midler til solidaritetsfondet i 2014 da eksisterende fond anses tilstrekkelig. Landsstyret tar revisjonsberetningen fra Ernst & Young til etterretning. Beretningen fra kontrollkomiteen til regnskap 2014 legges fram for landsstyret i møtet. Saksframstilling: Se vedlagte årsregnskap for 2014 med revisjonsberetning fra Ernst & Young AS. Årsregnskapet for 2014 består av følgende deler: Vedrørende FO sentralt og FO samlet; o Årsberetning, driftsresultat og balanse samt kontantstrømanalyse o Noter til regnskapet o Revisjonsberetning (ettersendes) o Kontrollkomiteens beretning (legges fram på LS-møtet den juni 2015) Vedrørende FO sentralt; o Resultatregnskap pr. formål mot revidert budsjett og fjorårstall o Avviksrapport regnskapstall mot revidert budsjett 75

76 Generelle kommentarer I 2014 innmeldte FO tillitsvalgte til ytelsesbasert pensjonsordning i KLP og fikk ved 2014 årsoppgjøret aktuarberegning med pensjonskostnader og - forpliktelser. Aktuarberegningen viste at FO hadde pensjonsforpliktelse til KLP på kr. 8,3 millioner pr Forpliktelsen måtte føres i regnskapet mot fri egenkapital, noe som betyr at fri egenkapitalen måtte reduseres for å finansiere pensjonsforpliktelsen. Tross dette har den regnskapsmessige reguleringen ikke noen effekt på likvider FO disponerer. Årsresultatet for FO sentralt viser et overskudd på kr en nedgang på kr 2,5 millioner i forhold til Tilsvarende for FO samlet viser et overskudd på en nedgang på kr 3,7 millioner fra En del av overskuddet skyldes de regnskapsmessige reguleringer i forbindelse med justering av pensjonsforpliktelser til KLP: kr for FO Sentralt og kr for FO samlet. Inntektene har vært stabilt økende grunnet lønnsøkning hos medlemmene og medlemsøkning på total 562 medlemmer (2%). Antall yrkesaktive medlemmer har økt med 400 (2%). Det er 16% oppgang i antall stønadsmottakere, 3% nedgang antall studenter, 17% oppgang antall pensjonister, 2% nedgang antall ikke yrkesaktive medlemmer. Sum driftskostnader for FO samlet var kr 167,4 millioner, en økning på nær kr 10,3 millioner fra FOs streikefond er på kr. 12,92 millioner mot LO sin minimumskrav på kr 600 pr. yrkesaktive medlem = 12,6 beregnet ut fra antall medlemmer pr Det foreslås dermed ikke å avsette mer midler til streikefondet ved 2014 årsdisposisjon. Ved årsdisposisjonen overføres overskuddet av FO Sentralt til fri egenkapital som blir dermed på kr 2,4 millioner, noe som er på kr.2,7 millioner lavere enn kongressens krav om størrelse av fri egenkapital på 5% av driftsinntekter. Dette innebærer at fri egenkapitalen må bygges opp til minstekravet i løpet av kongressperioden Om godkjenning: Under behandlingen av fullmakter i FO under LS-sak 84/13 ble ulikheten mellom praksis for godkjenning av regnskap i FO og vedtektene beskrevet. Dette ble foreslått fremmet som forslag til vedtektsendring under kongressen 2015, men dette ble ikke fulgt opp. Det er arbeidsutvalget som signerer for FO i Brønnøysundregisteret og som i praksis må godkjenne regnskapet, dette har vært gjennomført de senere år. Landsstyret bør videreføre praksisen også for denne landsmøteperioden. Ved neste landsmøte bør vedtektene endres på dette punkt. 76

77 Inntektene Sum driftsinntekter i FO sitt samleregnskap var i 2014 på kr 170,0 millioner, en økning på kr 6,4 millioner fra Kontingentene er forbundets viktigst inntektskilde. Disse inntektene var økende i 2014 som et resultat av lønnsøkning hos medlemmene og økning i antall medlemmer i andre halvår Det var økning i antall medlemmer totalt på 562 tilsvarende 2%, herav 82 % yrkesaktive og pensjonister. Kontingentene endte ved årets utgang med økning på 1,1 millioner i forhold til revidert budsjett 2014 og økning på 5,1 millioner i forhold til regnskap Inntektene knyttet til annonsesalg og abonnementsinntekter viser fortsatt en synkende tendens og endte ved årets utløp på kr , ned i forhold til revidert budsjett på kr , noe som utgjør 9% reduksjon. Annonseringsmarkedet er fortsatt i kraftig endring med dreining over til internettmarkedet. Av andre inntekter var inndekkende saksomkostninger knyttet opp mot enkeltsaker via LO sin juridiske avdeling høyere enn revidert budsjett på kr Kostnadene på tilsvarende formål (202-juridisk bistand) endte med en økning på kr i forhold til revidert budsjett, noe som viser at inntektsøkningen er høyere enn økning på tilsvarende kostnader. Dette har en positiv nettoeffekt på resultatet. FO sine friske øremerkede OU-midler knyttet til tillitsvalgtskoleringen for medlemmer i Stat-, Spekter- og KS-områdene, var kr 9,5 millioner i 2014 mot revidert budsjettert kr 8,35. Tilskuddene er knyttet direkte til FOs kostnader til tillitsvalgtskoleringen. Det vises for øvrig til oversikt over forbruk og oppsparte midler. Pr. 31. desember 2013 var det totale medlemstallet i FO , herav yrkesaktive medlemmer. Dette tilsvarer en økning på totalt antall medlemmer fra 2013 på 562 fordelt slik; Ikke yrkesaktive minus 22 Pensjonister pluss 141 Studenter minus 75 Yrkesaktive pluss 400 Stønadsmottakere pluss 118 Kostnadene FO sentralt sine kostnader endte på i alt kr 167,2 millioner i 2014 mot et revidert budsjett på kr 167,7 millioner. Tilsvarende kostnader i 2013 var på kr 158,2 millioner. Avviket mot revidert budsjett kan i hovedsak relateres til et merforbruk på 0,2 millioner på formålsgruppen 40 (FO-studentene), 0,45 millioner på formålsgruppe 60 (Skolering av tillitsvalgte) og 0,8 millioner på formålsgruppe 70 (Avdelingene), samt et mindreforbruk på 0,2 millioner på formålsgruppe 20 (Fagpolitisk arbeid) og 1,2 millioner på formålsgruppe 30 (Yrkesfaglig arbeid). 77

78 Se for øvrig tabellen (for fullstendige kommentarer henvises til egne formålsrapporter): Formålsgruppe Kostnader 2014 Kostnader Revidert budsjett 2014 Kostnader * * Sum * Inkludert avsetning til Kongress 2015 på kr 1,65 mill. I 2014 ble det overført fra 29 % av yrkesaktive kontingentinntekter som direkteoverføring til avdelingene i samsvar med vedtaket i Kongressen. I forbindelse med revidert budsjett 2014 ble det vedtatt et direkte tilskudd på kr tilsvarende 29% av ordinære kontingent i regnskap Disse overføringene ligger i formålsgruppe 80. I tillegg dekkes lønns- og pensjonskostnader for 19 fylkessekretærer og 1 leder i en avdeling, samt revisjonskostnader for avdelingene av FO sentralt. OU-midler: I 2014 mottok FO kr i friske OU-midler. Dette er øremerkede midler som er spesifisert på det enkelte tariffområdet. Totalt ble det brukt kr Differansen mellom mottatte friske midler og forbruket på KS område ble finansiert ved å overføre kr fra oppsparte KS-midler. På Stat var det underforbruk på kr og på Spekter overforbruk på kr Underforbruket på Stat ble overført til oppsparte midler, mens det var ikke noen oppsparte midler på Spekter for å dekke overforbruket. Til sammen en regulering av oppsparte midler er på kr Saldo oppsparte midler på de ulike tariffområdene er pr : KS kr Stat kr Totalt kr Avsetninger: Før avsetninger og overføringer går FO Sentralt med kr i overskudd (etter finansposter). Avsetninger og overføringer for 2014 blir: Overført til fri egenkapital kr Sum overføringer kr

79 Ihht. vedtak truffet av kongressen skal forbundets frie egenkapital ligge på 5 prosent av driftsinntektene. FO har i dag en total fri egenkapital på kr herav har FO sentralt kr Pr har FO følgende egenkapital etter årsoppgjørsdisponeringene: FO sentralt FO samlet Streikefond Solidaritetsfond Ubrukte stipendmidler Tidligpensjonsfond Bundet egenkapital Forbundets frie egenkapital Sum egenkapital

80 ÅRSBERETNING 2014 Fellesorganisasjonen (FO) Virksomhetens art Fellesorganisasjonen (FO) ble etablert FO er et fagforbund tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge som på vegne av medlemmene forhandler om lønnsog arbeidsvilkår, ivaretar yrkesfaglige spørsmål og fremmer helse- og sosialpolitiske spørsmål. Forbundskontoret er lokalisert i Oslo, med avdelinger i alle fylker. Alle avdelingene baserer sin drift på økonomiske tilskudd fra forbundet. Størrelsen på tilskuddene til avdelingene vedtas av landsstyret i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Pr. 31. desember 2014 var det totale medlemstallet i FO , herav yrkesaktive medlemmer. Dette tilsvarer en økning på totalt 562 medlemmer fra Fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og arbeidsutvalget bekrefter at forutsetningen er tilstede. Til grunn for antakelsen ligger resultatprognoser for de nærmeste årene som tilsier en fortsatt jevn vekst. FO har med årsoppgjørsdisposisjoner i 2014 et streikefond som er nær kr høyere enn LOs vedtektskrav. Egenkapitalen er for FO samlet og FO Sentralt har gått ned med henholdsvis kr 4,7 millioner og 4,1 millioner i FO sentralt sin totale egenkapital har gått ned fra 20,8 millioner til 16,8 millioner. Reduksjon i egenkapitalen skyldes føring av pensjonsforpliktelser til KLP pr mot fri egenkapital. Arbeidsmiljø, personale, likestilling mellom kjønnene og diskriminering Det var gjennomsnittlig 81 utførte årsverk av ansatte og lønnede tillitsvalgte totalt i FO gjennom Av disse ble 61 årsverk betalt av FO sentralt. Til sammen 20 årsverk var tilknyttet og betalt av avdelingene i Dette er en Økning på totalt 2 årsverk for FO sentralt og uendret FOs lokale avdelinger. Sykefraværet på forbundskontoret var totalt 569 dager i 2014 mot 623 dager i Dette utgjør henholdsvis 9,76 prosent i 2014 mot 10,16 prosent i 2013 av den totale arbeidstiden. Fraværet i avdelingene var på totalt 265 dager eller 9,33 prosent i Det har ikke forekommet eller blitt rapportert arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. FO har et arbeidsmiljøutvalg som har avholdt regelmessige møter. Tiltak blir løpende 80

81 tatt opp til vurdering, samtidig som det avholdes regelmessige avdelingsmøter for de ansatte i organisasjonen. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært godt i løpet av året. FO er en aktiv pådriver på likestillingsområdet. Organisasjonen arbeider målrettet og planmessig for å oppnå likestilling mellom kjønnene, på vegne av sine medlemmer i arbeidslivet, gjennom utvikling av likestillingspolitikk og interne personalmessige forhold. Ved utgangen av 2014 utgjorde 68 prosent av de ansatte kvinner og 26 prosent menn. Ved valg til verv i forbundet skal det tilstrebes en kvinneandel på 50 prosent jfr. 14 i FOs vedtekter. Forbundet arbeider aktivt for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Forbundet skal være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. Som et ledd i dette arbeidet, tilstreber forbundet med best mulig tilrettelegging av de fysiske forhold på arbeidsplassen. Miljørapportering FOs virkeområde er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg. Forbundets ordinære drift er ikke direkte forurensende på ytre miljø, og det er derfor heller ikke vurdert tiltak som forbedrer forbundets innsats på det ytre miljø. Framtidig utvikling Det føres en effektiv økonomisk drift av forbundskontoret. Inntektene som forbundet innhenter fra medlemmer, kurs og annonser i fagbladene er i hovedsak styrt til faglig aktivitet, med fokus på politiske spørsmål (lønn- og tariff-, helse- og sosial-, kvinnespørsmål og internasjonal politikk) og yrkesfaglig arbeid. Det legges ikke opp til overskuddsvirksomhet. Samtidig har FOs kongress vedtatt oppbygging av forbundets frie egenkapital til minimum 5 prosent av driftsinntekter. Dette anser forbundet som ansvarlig økonomisk drift på sikt. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Samlet omsetningen i forbundet gikk opp fra kr 163,6 millioner i 2013 til kr 170,0 millioner i 2014, en økning totalt på kr 6,4 millioner. Veksten i medlemskontingent forklares i hovedsak med medlemmenes lønnsøkninger gjennom året. I forhold til 2013 er økningen på kontingenter kr 5,2 millioner. I tillegg skyldes veksten at FO fikk en økning i medlemsantall i fjerde kvartal Årsresultatet for FO sentralt var på pluss kr , og for FO samlet var årsresultatet pluss kr

82 Totale driftskostnader for FO samlet gikk opp med kr 10,3 millioner i forhold til Forklares med økt lønnskostnader, samt generell prisøkning. De totale lønnskostnadene for FO sentralt gikk opp med nesten kr 5,0 millioner i forhold til 2013, mens lønnskostnadene for FO samlet gikk opp med kr 6,8 millioner. Økningen skyldes at 3 stillinger som var ledig i FO Sentralt i 2013 ble besatt i 2014, samt generell økning i lønn. Det er verken foretatt avsetninger til Solidaritetsfond eller Tidligpensjonsfond for Årsoppgjørsdisponeringen for FO samlet blir som følger; Bundet egenkapital for FO samlet var kr , samme som ved utgangen av 2013, fri egenkapital og sum egenkapital for FO samlet gikk ned med kr 4,8 millioner og er henholdsvis på kr og kr pr utgangen av Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i FO sentralt var på minus 6,0 millioner kroner. I FO samlet var samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter kr 10,2 millioner. FO har pr kr på streikefond - nær kr over LO sitt krav om kr 600 pr. yrkesaktive medlem ved utgangen av Finansiell risiko FO er eksponert for endringer i rentenivået idet organisasjonen har plasseringer i bank og endringer i rentenivået vil påvirke renteinntektene. Den samme eksponeringen gjør seg gjeldene i forbindelse med fremtidige pensjonsforpliktelser. ref. note 6; Pensjoner. 82

83 Årsresultat og disponeringer Arbeidsutvalget foreslår følgende disponering av årsresultatet i Fellesorganisasjonen (FO): FO Sentralt FO Samleregnskap Årsresultat Overført til Fri egenkapital Sum overføringer Oslo, 13. mai 2015 Mimmi Kvisvik Tone Faugli Kathrine Haugland Martinsen Forbundsleder Nestleder Styremedlem Irmelin Sangolt Tjelflaat Styremedlem Marianne Solberg Johnsen Styremedlem 83

84 NOTER TIL FO REGNSKAP 2014 Note 1; Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Samleregnskapet omfatter FO Sentralt og avdelingene. Samleregnskapet er utarbeidet som om det var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom FO Sentralt og avdelingene er eliminert. Samleregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at avdelingene følger de samme regnskapsprinsipper som FO Sentralt. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmiddelets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det, for øvrige kundefordringer, en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre langsiktige fordringer er oppført til pålydende. FO er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har etablert en ytelsesbasert pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Kontingentinntekter inntektsføres i den periode de opptjenes. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til framtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. 84

85 Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Note 2; Inntekter Kontingentinntekter som ikke er innbetalt pr fremkommer i regnskapet som en restanse (fordring). Pr er det ført opp en restanse på kr Tilskudd/Diverse inntekter består blant annet av tilskudd til tillitsvalgtskolering med kr 9,5 millioner. Driftsinntekter, FO Sentralt Fagbladinntekter (annonser og abonnement) Kontingentinntekter og forsikringspremie Tilskudd/Diverse inntekter Sum inntekter Driftsinntekter, FO Samleregnskap Fagbladinntekter (annonser og abonnement) Kontingentinntekter og forsikringspremie Tilskudd/Diverse inntekter Inntekter avdelingene Sum inntekter Note 3; Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler FO Sentralt Inventar, kontormask. Edb Immaterielle driftsmidler Sum Akk. anskaffelseskost Årets tilgang = Akk. anskaffelseskost Årets avskrivninger Akk. avskrivninger = Sum akk. avskrivninger Bokført verdi

86 FO Samlet Inventar, kontormask. Edb Immaterielle driftsmidler Sum Akk. anskaffelseskost Årets tilgang = Akk. anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskrivninger = Sum akk. avskrivninger Bokført verdi Organisasjonen avskriver driftsmidlene lineært med en antatt levetid mellom 3-5 år. Note 4; Debitorer Kundefordringer/Debitorer er oppført til pålydende. Det har ikke vært tap på fordringer av betydning i Note 5; Mellomværende mellom FO sentralt og avdelingene Pr har FO sentralt bokført skyldig kortsiktig gjeld til avdelingene pålydende kr og kortsiktige fordringer på avdelingene pålydende kr Pr var tilsvarende kortsiktig gjeld på kr og kortsiktige fordringer på kr Note 6; Pensjoner Fellesorganisasjonen (FO) er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjeneste- pensjon. Fellesorganisasjonen (FO) har etablert en pensjonsordning som oppfyller krav etter denne loven. Fellesorganisasjonen (FO) påtok seg ansvaret for pensjonssparing for tillitsvalgte i avdelingene i 2014 dersom det ikke var mulig å bli stående i arbeidsgivers ordning. Disse er registrert i KLP og netto pensjonsforpliktelse fra denne ordningen er innregnet i balansen første gang i Netto forpliktelse per er innregnet mot egenkapital med kr for FO sentralt og kr for FO samlet (se note 10 Egenkapital). Fellesorganisasjonen (FO) har pensjonsordninger som omfatter i alt 63 yrkesaktive personer og 9 pensjonister hvorav 44 av yrkesaktive har pensjonsordning i Sparebank 1 og 19 i KLP. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i Sparebank 1 Forsikring og KLP. 86

87 Videre har Fellesorganisasjonen (FO) usikrede ordninger som omfatter tidligere AFPordning, pensjoner over drift og fremtidig gavepensjon. Selskapet hadde tidligere AFP-avtale for LO/NHO-området, noe som innebar at alle ansatte kunne velge å gå av med førtidspensjon fra og med 62 år. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFPordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Fellesorganisasjonen (FO) lønner en rekke tillitsvalgte som er tiltenkt tidsbegrensede verv. Mange av disse blir stående i sine pensjonsordninger, og de ulike pensjonskassene eller opprinnelig arbeidsgiver fakturer Fellesorganisasjonen (FO) for betalinger (og eventuelt arbeidsgiveravgift). Disse innbetalingene kostnadsføres løpende selv om det måtte være innbetalinger til en ytelsesordning. Årets pensjonskostnad og Fellesorganisasjonen (FO) sin pensjonsforpliktelse fremkommer som følger: 87

88 FO Sentralt Sikret ordning: Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler (markedsverdi) = netto påløpte pensjonsforpliktelser Ikke resultatført planendring + Ikke balanseført estimatendring og avvik = Balanseført netto pensjonsforpliktelser (midler) inkl arbeidsgiveravgift Årets pensjonsopptjening rentekostnad av pensjonsforpliktelsen = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning av pensjonsmidler Administrasjonskostnader = Pensjonskostnad (netto) før resultatførte størrelser Resultatført planendring Resultatført estimatendring og avvik = Pensjonskostnad (netto) inkl arbeidsgiveravgift i regnskapet Usikret ordning: Brutto påløpt pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (markedsverdi) 0 0 = netto påløpte pensjonsforpliktelser Ikke resultatført planendring Ikke balanseført estimatendring og avvik = Balanseført netto pensjonsforpliktelse (midler) inkl arbeidsgiveravgift Årets pensjonsopptjening rentekostnad av pensjonsforpliktelsen = Pensjonskostnad (brutto) Resultatført planendring Resultatført estimatendring og avvik Resultatført forpliktelse ved avkortning/ oppgjør 0 = Pensjonskostnad (netto) inkl arbeidsgiveravgift i regnskapet Øvrige pensjonskostnader, andre ordninger etter fradrag for egenandeler = Sum pensjonskostnad

89 FO samlet Sikret ordning: Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler (markedsverdi) = netto påløpte pensjonsforpliktelser Ikke resultatført planendring + Ikke balanseført estimatendring og avvik = Balanseført netto pensjonsforpliktelser (midler) inkl arbeidsgiveravgift Årets pensjonsopptjening rentekostnad av pensjonsforpliktelsen = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning av pensjonsmidler Administrasjonskostnader = Pensjonskostnad (netto) før resultatførte størrelser Resultatført planendring Resultatført estimatendring og avvik = Pensjonskostnad (netto) inkl arbeidsgiveravgift i regnskapet Usikret ordning: Brutto påløpt pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (markedsverdi) 0 0 = netto påløpte pensjonsforpliktelser Ikke resultatført planendring Ikke balanseført estimatendring og avvik = Balanseført netto pensjonsforpliktelse (midler) inkl arbeidsgiveravgift Årets pensjonsopptjening rentekostnad av pensjonsforpliktelsen = Pensjonskostnad (brutto) Resultatført planendring Resultatført estimatendring og avvik Resultatført forpliktelse ved avkortning/ oppgjør 0 0 = Pensjonskostnad (netto) inkl arbeidsgiveravgift i regnskapet Øvrige pensjonskostnader, andre ordninger etter fradrag for egenandeler = Sum pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,30 % 4,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,20 % 4,4 % Årlig forventet lønnsvekst 2,75 % 3,75 % Årlig forventet G-regulering 2,50 % 3,5 % Årlig forventet regulering av pensjoner 1,75% 2,75 % under utbetaling 89

90 Note 7; Lønnskostnader, godtgjørelser til revisor og andre ytelser FO Sentralt Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad ex arbeidsgiveravgift Streikebidrag 0 0 Diverse lønnskostnader Sum lønnskostnader FO Samlet Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad ex arbeidsgiveravgift Streikebidrag 0 0 Diverse lønnskostnader Lønnskostnader totalt i avdelingene Sum lønnskostnader Det var gjennomsnittlig 81 utførte årsverk av ansatte og lønnede tillitsvalgte totalt i FO gjennom Av disse ble 61 årsverk betalt av FO sentralt. Til sammen 20 årsverk var tilknyttet til og betalt av avdelingene i Dette er en økning på totalt 2 årsverk for FO sentralt og uendret for FOs lokale avdelinger fra Lønnskostnadene for de tjue faste tillitsvalgthjemlene (fylkessekretærer og leder i FO Oslo) inngår i FO sentralts Lønnskostnader (se over) og samlet refunderte kostnader fremkommer under Diverse lønnskostnader/refusjoner. Avdelingene har hatt egne lønnskostnader utover dette og disse kommer med under Andre lønnskostnader i avdelingene under FO Samlet. Ytelser til forbundsleder Ytelser til Mimmi Kvisvik for perioden er som følger: Lønn kr Andre ytelser kr Pensjon kr

91 Godtgjørelser til revisor Revisjonshonorar til EY for Fellesorganisasjonen (FO) i 2014 er som følger: Revisjonshonorar Andre attestasjonstjenester Annen revisjonsrelatert bistand Annen bistand Totalt Beløpene er uten merverdiavgift Note 8; Garantiansvar SpareBank1 har garantert for oppfyllelse av husleiekontrakt Fellesorganisasjonen (FO) har inngått med Mariboesgate 13 I AS for leie av lokaler i Mariboesgate 13 i Oslo. Garantibeløpet er på kr , tilsvarende 6 måneders husleie. Det betales en garantiprovisjon på 2 prosent årlig. Note 9; Bundne midler Forbundet sentralt har kr i skattetrekksmidler stående på bankkonto pr Skattetrekksmidler for FO totalt er kr I tillegg har FO sentralt bundne midler som sikkerhet for husleieforpliktelser totalt på kr og FOs streikemidler på kr Note 10 Egenkapital Spesifikasjon av egenkapitalen pr : FO sentralt Solidarititetsfond Streikefond Ubrukte stipendmidler Tidligpensjonsfond Fri egenkapital Sum EK iht. årsregnskap Implementering av pensjonsordning Omarbeidet egenkapital Resultatdisponeringer E.K

92 FO totalt Solidaritetsfond Streikefond Ubrukte stipendmidler Tidligpensjonsfond Fri egenkapital Sum EK iht. årsregnskap Implementering av pensjonsordning Omarbeidet egenkapital Resultatdisponeringer E.K Solidaritetsfond Solidaritetsfond oppspart fra tidligere år Overført Solidaritetsfond pr Fordeling av FOs fagstipend-/fagutviklingsmidler Fagstipend-/fagutvikl.midler BVP oppspart fra tidligere år Benyttet Rest fagstipend-/fagutviklingsmidler BVP pr Fagstipend-/fagutviklingsmidler SOS oppspart fra tidligere år Benyttet Rest fagstipend-/fagutviklingsmidler SOS pr Fagstipend-/fagutviklingsmidler VPL oppspart fra tidligere år Benyttet Rest fagstipend-/fagutviklingsmidler VPL pr Informasjon til forkortelser: BVP = barnevernspedagoger SOS = sosionomer VPL = vernepleiere 92

93 Note 11; Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld består foruten pensjonsforpliktelser av avsetning til Kongress 2015 og ubrukte OU-midler. Oversikt over OU- midler til disposisjon: KS LO Stat Spekter Virke Ubenyttede midler per Tilskudd Benyttet til OU-virksomhet (ekskl adm. kostnader) Administrativt påslag Totalt forbruk som kan finansieres av OU-midler Finansiert av OU-midler Finansiert over drift Ubenyttede midler per Oslo, 13. mai 2015 Mimmi Kvisvik Forbundsleder Kathrine Haugland Martinsen Styremedlem Tone Faugli Nestleder Marianne Solberg Johnsen Styremedlem Irmelin Sangolt Tjelflaat Styremedlem 93

94 Inntekter FO sentralt Totalbudsjett 2014; kr Reelle inntekter 2014; kr Avvik; +2 % Kontingenter er forbundets viktigste inntektskilde og er vanskelig å budsjettere helt nøyaktig. Kontingentmålet i budsjettet settes i forhold til en forventning om medlemsvekst og medlemmenes lønnsvekst. I 2014 endte kontingentinntektene totalt på kr 1,1 millioner høyere enn forventningen, noe som innebærer et positivt avvik på 1,0 % i forhold til revidert budsjett. Inntektene knyttet til annonsesalg har et negativt avvik i forhold til budsjett på kr Abonnementsinntekter ble på kr lavere enn estimert i revidert budsjett. Av andre inntekter har inndekkede saksomkostninger knyttet opp mot enkeltsaker via LO juridiske avdeling endte på kr høyere enn budsjettall. Kostnadene til saksomkostninger har økt med kr I tillegg var kursinntekter kr høyere enn i revidert budsjett 2014 grunnet tilleggsinntekt på kr som ble fakturert i forbindelse med landskonferanse av faggrupper i Denne tilleggs posten og resten av kursinntekter har tilsvarende tall på kostnadssiden, det vil si kursinntektene og inntekten i forbindelse med landskonferansen av faggrupper har null resultateffekt. FO får øremerkede OU-midler knyttet til tillitsvalgtskoleringen for medlemmer i stat-, Spekter- og KS-områdene. Totalt innkomne tilskuddsmidler i 2014 er kr mot budsjettert kr ca kr 1,1 millioner mer enn budsjettert. Kostnader FO sentralt Totalbudsjett 2014; kr (inkl. avsetning til Kongress 2015) Reelle kostnader 2014; kr (inkl. avsetning til Kongress 2015) Avvik; -+0,3 % Formåls -gruppe Kostnader 2014 Prosent-vis fordeling av kostn Kostnader revidert budsjett 2014 Kostnader * 4, * * , , , , , , , Sum , * Inkl kr 1,65 avsatt til Kongress

95 Totalt sett er kostnadene kr 0,7 millioner eller 0,3 % høyere enn revidert budsjett. Avviket mot revidert budsjett kan i hovedsak relateres til et merforbruk på 0,3 millioner på formålsgruppe 10 (FOs interne organer), 0,2 millioner på formålsgruppe 40 (FO studenter), 0,4 millioner på formålsgruppe 60 (FO sin kursvirksomhet), 0,8 millioner på formålsgruppe 70 (drift forbundskontoret) og 0,4 millioner mindreforbruk på formålsgruppe 80 (FO avdelingene), samt et nesten 1,3 millioner merforbruk på formålsgruppe 30 (yrkesfaglig arbeid), kr 0,4 millioner på formålsgruppe 50 (organisasjon og informasjon) og kr 0,6 millioner på formålsgruppe 80 (tilskudd og lønnskostnader FO avdelingene). Spesifikasjon av formål med spesielle avvik mot revidert budsjett 2014 Formålsgruppe 10 FOs interne organer Totalbudsjett; kr Reelle kostnader; kr Avvik; +4% 110 Valgkomite Budsjett: Resultat: Valgkomiteen hadde stor møtevirksomhet og mye arbeid i forbindelse med forberedelser til kongressen. Økte reisekostnader som følge av komiteens sammensetning. 130 Tariffpolitisk utvalg Budsjett: Resultat: Noe av møtevirksomheten i forbindelse med hovedoppgjøret 2014 er kostnadsført her, reiseutgifter reflekterer sammensetning av utvalget. 140 ULLT Budsjett: Resultat: Det ble gjennomført todagers oppsummerende møte for utvalget, det sluttrapport for kongressperioden ble skrevet ettersom alle utvalgets medlemmer avsluttet på kongressen. 132 Internasjonalt utvalg Budsjett: Resultat: Grunnet sykdom er det avholdt færre møter enn planlagt i Internasjonalt utvalg i Organisasjonsutvalg Budsjett: Resultat: Det ble arrangert flere møter i Organisasjonsutvalget i 2014 enn opprinnelig budsjettert, blant annet på grunn av arbeidet med organisasjonsutviklingssakene i forkant av kongressen i Generelt for utvalg: Forbruk i de ulike utvalgene vil variere med reisekostnader for møtende medlemmer. Underforbruk vil derfor i stor grad skyldes forfall til møter eller at medlemmene samlet sett har lavere reise- og oppholdskostnader enn forutsatt. 95

96 Formålsgruppe 20 Fagpolitisk arbeid Totalbudsjett; kr Reelle kostnader; kr Avvik: -4% 202 Juridisk bistand Budsjett: Resultat: Formålet dekker utgifter til LO juridiske. Kostnader vil variere med antall saker som sendes inn fra avdelingene, det er et økende antall saker som oversendes for juridisk vurdering. I de tilfeller FO vinner saker og det tilkjennes saksomkostninger føres dette som andre inntekter, se under Inntekter- FO sentralt. 230 Olav Knudsens minnestipend Budsjett: Resultat: Ubenyttete midler står som forpliktelse i regnskapet. Vilkår for et stipend bortfalt. Formålsgruppe 30 Yrkesfaglig arbeid Totalbudsjett; kr Reelt forbruk; kr Avvik: -34% Div faggrupper drift og årsmøter/konferanser Budsjett: Resultat: Avvik: +10% Forbruk i de ulike faggruppene varierer med reisekostnader for møtende medlemmer. Varierende reisekostnader gir store prosentvise utslag for faggruppene (Formål og ), som har små budsjett. Tilsvarende vil antall og geografisk fordeling av deltakere på konferanse og møter føre til over- eller underforbruk på de enkelte postene. Overforbruk til gjennomføring a årsmøter og konferanser dekkes opp under andre inntekter, da dette ble fakturert til eksterne deltagere. Formålsgruppe 40 FO-Studentene Totalbudsjett; kr Reelt forbruk; kr Avvik: +20% Det er overforbruk på formålene 410 landstingsmøter, 420 arbeidsutvalgsmøter og 440 skolering av lokallagsledere/nestleder. Det største overforbruket ligger på formål 420 arbeidsutvalgsmøter, og skyldes hovedsakelig flere møter i arbeidsutvalget i første halvår 2014 som følge av sykemeldt studentkonsulent. Overforbruket på formål 440 skyldes flere påmeldte til leder/nestledersamlingen høsten

97 Formålsgruppe 50 Organisasjon og informasjon Totalbudsjett; kr Reelt forbruk; kr Avvik; -1% 501 LO-kontingent Budsjett: Resultat: Kontingenten avhenger av FOs medlemsmasse og inntekter. 502 Andre kontingenter Budsjett: Resultat: Avviket skyldes økning i kontingenten til AAF, AOF og Aksjon for velferdsstaten. 503 Medlemsforsikringer Budsjett: Resultat: Rammene i budsjettet holdt. 504 Profilering Budsjett: Reultat: Avviket skyldes i hovedsak at varebeholdning av FO-klokker og FO-sekker er trukket ut. 505 Egne publikasjoner Budsjett: Resultat: Overforbruket skyldes at kostnadene til de tre profesjonsfilmene «Mitt yrke» ble tatt over dette formålet. 506 Rekruttering aktiviteter Budsjett: Resultat: Alle utgiftene til FOs deltakelse i Arendalsuka ble ført på dette formålet. I tillegg førte vi kostnadene til 19 stk. I-Pad i forbindelse med vervekampanjen høsten 2014 her. 511 Utviklingskostnader Fontene Budsjett: Resultat: Kostnader til LO Media for å utvikle bedre nettløsning for Fontene Forskning er ført her. Snaut kroner ble belastet 2015-regnskapet. 530 Medlemskurs andel ikke OU-finansiert Budsjett: Resultat: Kostnadene på dette formålet må ses i sammenheng med inntekter bokført på konto 3200 Kursinntekter. Formålsgruppe 60 - FO kursvirksomhet Totalbudsjett; kr Reelt forbruk; kr Avvik; +5% 605 Vervekurs i avdelingene Budsjett: Resultat: 0 Det er ikke bokført kostnader på dette formålet i Kvinnepolitisk konferanse Budsjett: Resultat: Færre påmeldinger enn planlagt. 97

98 614 Konfliktberedskapskonferanse Budsjett: Resultat: FO avholder konfliktberedskapskonferanse i år med hovedoppgjør. Budsjettet var et estimat. 630 Grunnkurs tillitsvalgte Budsjett: Resultat: Formålet viser seg vanskelig å budsjettere. I 2013 var det et overforbruk på dette formålet. I 2014 ble det et underforbruk. 651 KS-midler, skolering i avd. Budsjett: Resultat: De tre siste årene har vi registrert et mindreforbruk på dette formålet. Slik ble det også i Skyldes hovedsakelig at en del avdelinger har fått dekket flere aktiviteter over mer temarelaterte 60-formål. (Jfr. skoleringsplanens nivåbaserte inndeling). 660 Arbeidslivskurs Budsjett Resultat: De regionale arbeidslivskursene budsjetteres og regnskapsføres på dette formålet. Avviket skyldes at enkelte avdelingers arbeidslivskurs også er bokført her. 665 TV-samlinger i statsområdet Budsjett: Resultat: Det ble avholdt en sentral samling for tillitsvalgte i statsområdet i Det ble bevilget refusjon for flere regionale samlinger, både Bufeetat og for tillitsvalgte i kriminalomsorgen. 666 TV-samlinger i Spekter-området Budsjett: Resultat: Det er avholdt to sentrale Spekter-samlinger i Overforbruket skyldes et stort antall påmeldte. 675 Veilederkurs Budsjett: Resultat: Veilederkursene er populære. I 2014 ble det arrangert en del kurs som var felles for tillitsvalgte og medlemmer, se også formål 530 medlemskurs andel ikke-oufinansierte kurs. 678 Turnuskurs Budsjett: Resultat: Avviket skyldes at budsjettet var et estimat. 683 Skolering av avd. tillitsvalgte Budsjett: Resultat: Jfr. formål 213 avdelingskonferanser. 688 Prosjekt TV-skolering Budsjett: Resultat: Uredde stemmer ble faset ut i OU-finansiert kurs- og konferansekonsulent Budsjett: Resultat: prosent av utgiftene til OU-finansiert kurs- og konferansekonsulent er ført her. 98

99 690 Arbeidsgruppe ledermedlemmer Budsjett: Resultat: Høsten 2014 ble det arrangert et seminar for ledermedlemmer i FO. Interessen var stor, særlig fra distriktene. FO valgte å dekke reiseutgiftene for alle, og hotellutgifter for deltakere som hadde den lengste reiseveien. 692 Kurs i vold og trusler Budsjett: Resultat: Det var en merkbar økning i interessen for å avholde denne typen kurs i Busjettet var et estimat. 695 Kvinnekurs Budsjett: Resultat: var første året med nytt materiell og at det ble avholdt nytt kvinnekurs. Budsjettet var et estimat. 696 NAV-skolering Budsjett: Resultat: Erfaringsheftet «Det positive NAV et» ble utviklet, trykket og distribuert. Budsjettet var et estimat. Formålsgruppe 70 drift forbundskontoret Totalbudsjett; kr Reelt forbruk; kr Avvik; +1% Formål 703 Pensjon, AFP Budsjett: Resultat: Pensjonsopptjeningen påvirkes av flere forhold, blant annet økonomiske forutsetninger slik som diskonteringsrenten, avkastning, forventet lønnsvekst etc. Pensjoner er en uforutsigbar kostnad. Endringene i pensjonsstrukturen har blant annet ført til at FO må finansiere tidligpensjonister over driftsbudsjettet. 704 Forsikring ansatte Budsjett: Resultat: Til budsjettet i 2014 samlet man alt av forsikringer for ansatte til dette formålet. Samlet utgift ble noe høyere enn budsjettert. 705 Administrative kostnader Budsjett: Resultat: I forbindelse med etableringen av Fagavdelingen ble det investert i fagseminar for de ansatte i avdelingen. I tillegg benyttes ansatte i økende grad til eksterne oppdrag, for eksempel opplæring i avdelingene. 706 Personalopplæring Budsjett: Resultat: Utgifter til fagseminar, kompetansefond, arbeidsrettskurs og andre relevant etter- og videreutdanningstiltak for ansatte. 710 Andre personlige kostn. AU Budsjett: Resultat: Avviket skyldes at det er vanskelig å budsjettere med antall hjemreiser for pendlere samt leie av ny leilighet for forbundsleder. 99

100 711 Kontorlokaler Budsjett: Resultat: Avviket skyldes blant annet diverse utbedringer av toaletter, gardiner til møterom samt regning fra entreprenør for omgjøring av lokalene i 5. etg. som skulle vært ført på 2013, men som ikke kom før i Kontordrift Budsjett: Resultat: Noe lavere forbruk av rekvisita enn budsjettert med og kr er feilført på formål EDB Budsjett: Resultat: Alle planlagte større investeringer ble gjort, men ikke tatt alle oppgraderinger av Winorg som opprinnelig budsjettert med. Kr ,- skulle vært tillagt her, men er ført på formål EDB opplæring Budsjett: Resultat: Avviket skyldes i hovedsak at det er gjennomført mindre opplæring i 360 sak/arkiv enn budsjettert med. 723 Kopi og faks Budsjett: Resultat: Avviket skyldes i hovedsak at det har vært mer kopiering enn tidligere samt noen feilføringer. Kr skulle vært ført på formål 724, kr på formål 720 og kr skulle vært på formål Annet utstyr/maskiner Budsjett: Resultat: Avviket skyldes at kr er feilført på formål Porto Budsjett: Resultat: Dette formålet reguleres av postens priser og medlemsvariabler. Hovedårsak til overskridelsene er at vi sendte ut brev til ca medlemmer før tariffoppgjøret hvor vi ba de gå inn å sjekke at vi hadde riktige opplysninger på dem. Etter postens omlegging med pris etter tykkelse på forsendelsen, koster våre medlemspakker til alle nye medlemmer kr. 63,- pr. stk. Den inneholder da artikkelsamling og hovedavtale, brev etc. 734 Budbiler Budsjett: Resultat: Avviket skyldes i hovedsak flere budoppdrag. 744 Elektronisk kommunikasjon Budsjett: Resultat: Avviket skyldes i hovedsak at det har vært flere vikarer for sykmeldte slik at det har vært doble utgifter samt at sms-utsendelser via kommunikasjonsmodulen i Winorg går på dette formålet. 750 Gebyrer Budsjett: Resultat: Avviket skyldes i hovedsak uforutsette store bankgebyrer. 100

101 763 Innkjøp tidsskrift/bøker Budsjett: Resultat: Behovet for innkjøp av fagbøker varierer etter behov hos rådgivere/politikere. 764 Abonnement Budsjett: Resultat: Avviket skyldes i hovedsak flere vikarer grunnet permisjoner og sykmeldte noe som medfører doble utgifter i perioder. Formålsgruppe 80 Avdelingene Totalbudsjett; kr Reelt forbruk; kr Avvik; -1% I henhold til kongressvedtak er direktetilskudd på 29% av yrkesaktiv kontingent pr overført avdelingene, i tillegg til lønnskostnader og pensjonspremie for fylkessekretærene og en leder. Avviket skyldes en regnskapsmessig ompostering ved å redusere pensjonskostnader i forbindelse med omregulering av pensjonsforpliktelsen til KLP mot fri egenkapital pr og Forpliktelsen har gått ned i denne perioden, og man måtte reflektere det regnskapsmessig med «kostnadsreduksjon». Reelt sett har det vært overforbruk på FO avdelingene på kr. 0,8 millioner. Skyldes i hovedsak økte pensjonskostnader. 101

102 LS-sak 75/15 Revidert budsjett Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Kristine Sandvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar det reviderte budsjettet for 2015 DRIFTSINNTEKTER FAGBLADINNTEKTER KONTINGENTER ANNEN INNTEKT OU-MIDLER DRIFTSKOSTNADER INTERNE ORGANER * FAGPOLITISK ARBEID YRKESFAGLIG ARBEID FO-STUDENTENE ORGANISASJON OG INFORMASJON FO KURSVIRKSOMHET DRIFT FORBUNDSKONTORET AVDELINGENE *Inkl. kap. avsetn. (kr. 1,0 mill.) NETTO FINANSINNTEKTER RESULTAT ETTER FINANS Saksframstilling: Generelt Revidert budsjettet for 2015 vedtas med et overskudd på om lag Dokumenter og grunnlagsmateriale for revidering av budsjett 2015 er; Årsregnskap 2013 Årsregnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjettforslag 2015 legger til grunn vedtak gjort av Kongressen i 2015 (forslag ) om avsetninger til fri egenkapital, streikefond, solidaritetsarbeid, medlemsog tillitsvalgtstipend og overføring av tilskudd til avdelingene (29 prosent av ordinære 102

103 kontingenter). Tilskudd til avdelingene beregnes ut ifra faktiske inntekter på ordinær kontingent per Tilskudd til avdelingene er i budsjettforslaget 2015 kr. 36,7 millioner. I revidert budsjett 2015 er tilskuddene kr. 37,4 millioner Ad. kapitalavsetninger; I følge FOs revisor Ernst & Young er det kun mulig å gjøre løpende avsetninger gjennom driftsåret til kostnader forbundet med landsmøtet i 2019, og ikke til fond og fri egenkapital. Et endelig estimat for landsmøtet i 2019 er ikke beregnet, men ut ifra erfaringer med gjennomført kongress i 2015 samt forventet prisvekst er et foreløpig estimat på 8 millioner. Avsetning skal gjøres i like store rater fordelt på årene fram til landsmøtet. For 2015 gjøres avsetning med halvtårs- virkning. Det avsettes derfor 1 million annet halvår i Til budsjettet 2016 skal det utarbeides estimat på landsmøtet 2019 og løpende avsetning for kommende år konkretiseres. Avsetninger til kongress i 2019 gjennomføres i regnskapsårene Avsetninger til eksempelvis streikefond og fri egenkapital gjøres eventuelt som årsoppgjørsdisposisjoner. Rammebetingelsene som er lagt til grunn for revidert budsjettet 2015 er; lønns- og prisvekst på hhv. 2,7 prosent og 2,0 prosent (tilsvarende forutsetningene i statsbudsjettet for 2015) og en konservativ medlemsøkning (200 yrkesaktive medlemmer). Kontingentinntektene vil som kjent i hovedsak påvirkes av medlemmenes lønnsøkning, som i 2015 budsjetteres til 2,0 prosent. Dog er det ca yrkesaktive som har nådd maksimalt nivå for kontingenter, som p.t. er kr. 759/mnd. FO sin økonomiske situasjon I 2014 innmeldte FO tillitsvalgte til ytelsesbasert pensjonsordning i KLP og fikk ved 2014 årsoppgjøret aktuarberegning med pensjonskostnader og - forpliktelser. Aktuarberegningen viste at FO hadde pensjonsforpliktelse til KLP på kr. 8,3 millioner pr Forpliktelsen måtte føres i regnskapet mot fri egenkapital, noe som betyr at fri egenkapitalen måtte reduseres for å finansiere pensjonsforpliktelsen. Tross dette har den regnskapsmessige reguleringen ikke noen effekt på likvider FO disponerer. Årsresultatet for FO sentralt viser et overskudd på kr en nedgang på kr 2,5 millioner i forhold til Tilsvarende for FO samlet viser et overskudd på en nedgang på kr 3,7 millioner fra En del av overskuddet skyldes de regnskapsmessige reguleringer i forbindelse med justering av pensjonsforpliktelser til KLP: kr for FO Sentralt og kr for FO samlet. Inntektene har vært stabilt økende grunnet lønnsøkning hos medlemmene og medlemsøkning på total 562 medlemmer (2%). Antall yrkesaktive medlemmer har økt med 400 (2%). Det er 16% oppgang i antall stønadsmottakere, 3% nedgang antall studenter, 17% oppgang antall pensjonister, 2% nedgang antall ikke yrkesaktive medlemmer. 103

104 Ved årsdisposisjonen ble overskuddet av FO Sentralt overført til fri egenkapital som ble dermed på kr 2,4 millioner, noe som er på kr.2,7 millioner lavere enn kongressens krav om størrelse av fri egenkapital på 5% av driftsinntekter. Dette innebærer at fri egenkapitalen må bygges opp til minstekravet i løpet av kongressperioden Om det framlagte budsjett Det foreslåtte budsjett for 2015 legges opp til å gå med et overskudd på om lag Budsjettet er moderat og legger ikke opp til økte varige kostnader for FO. Budsjettet vil bidra til å bygge opp igjen den fri egenkapitalen i FO ved årsoppgjørsdisponeringen for Utgifter hittil i år er i stor grad innenfor de budsjetterte rammer. Erfaringsmessig klarer en ikke å fullt ut bruke opp alle budsjettposter, samtidig som at inntektsøkningen er noe høyere i annet halvår. Inntekter (inkl. OU-midler, eksl. finansinntekter) Regnskap 2013: kr. 162,2 millioner Regnskap 2014: kr. 168,7 millioner Budsjett 2015: kr. 169,2 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 188,9 millioner Kostnader Regnskap 2013: kr. 158,2 Regnskap 2014: kr. 168,4 Budsjett 2015: kr. kr.169,8 Revidert budsjett 2015: kr. 189,1 Budsjettforslaget 2015 tar som nevnt utgangspunkt i resultatene regnskap 2014 og budsjett Budsjettforslaget for kostnader er kr. 189,1 millioner (inkl. avsetning til Landsmøte 2019) i Dette er en økning på kr. 21,9 millioner mot regnskapstall Den vesentlige økningen forklares med reiseforsikring for medlemmer innført i Videre legger budsjettforslaget 2015 som nevnt over til grunn at tilskuddet til avdelingene blir 29 prosent og en videreføring av et ambisiøst OU -budsjett (formålsgruppe 60). FOs regnskap er bygget opp med interne regnskapsområder for å kunne rapportere til de politiske organer om hvor store midler som benyttes til ulike formål i organisasjonen. Under hver formålsgruppe er det beskrevet hvilke midler som er satt av og hva disse midlene brukes til i For å ha et sammenligningsgrunnlag er det for hvert utgiftsformål listet opp forbruk pr , pr og budsjett Se det vedlagte regneark for fullstendig oversikt. 104

105 10 FOs interne organer Regnskap 2013: kr* 8,3 millioner Regnskap 2014: kr.* 8,9 millioner Budsjett 2015: kr. * 8,3 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 10,5 *Inkl. kapitalavsetninger kr. 1,0 million FOs interne organer er de vedtektsfestede og kongressoppnevnte råd og utvalg, kongress, LS-møter og yrkesetisk råd. Lønn for forbundsledelsen ligger i formålsgruppe 10. I tillegg er formål 210 forbundsledelsens møter i/med avdelingene og formål 211 eksterne møter og representasjon lagt til formålsgruppe 10. Videre kommer budsjetterte avsetninger med i denne formålsgruppa. I hovedsak videreføres kostnader i gruppe 10 lik regnskap pr Det er budsjettert med 5 landsstyremøter i 2015(formål 102). Møtet i januar var på tre dager og junimøtet blir tre dager i Svolvær. Posten budsjetteres med De avsatte midlene går i hovedsak til å dekke reiser, hotell og diett for LS representantene. Formål 103, 701,710,210 og 211 dekker Arbeidsutvalgets faste og variable utgifter. Av de aktivitetsbaserte posteringer økes kostnader med i forhold til budsjett Lønnskostnader for arbeidsutvalgets fem medlemmer ligger i 701, men føres under formålsgruppe 10.Posten økes i tråd med resultat fra Utgiftene til etterlønn for avgåtte AU-medlemmer føres på dette formålet. Formål 701 dekker utgifter til to pendlerboliger og hjemreise for pendlere og økes noe. Formål 110, Valgkomiteen, har normalt sin største jobb rett før og etter kongressene, men også løpende arbeid knyttet til suppleringsvalg. Formålet økes i tråd med regnskapstall for 2014 Formål 112 Yrkesetisk råd er økt for å kunne dekke utgifter knyttet til LS-sak 80/15 Økte ressurser til yrkesetisk råd. FOs faste utvalg i formål ble i hovedsak lagt ned på kongressen. De utvalg som har hatt aktivitet i 2015 beholder budsjettpost, men denne reduserer i tråd med faktisk forbruk. Tidligere TPU (tariffpolitisk utvalg) blir til Rådgivende forhandlingsdelegasjon. Det budsjetters med midler til utvalg for tillitsvalgtsskolering, som allerede har hatt aktivitet i 2015, i tillegg lages en generell post for rådgivende utvalg til landsstyret slik at landsstyret kan velge å nedsette rådgivende utvalg i inneværende år. Det innstilles på at landsstyret viderefører ULLT, og dette budsjetters i tråd med faktiske regnskapstall. 105

106 20 Fagpolitisk arbeid Regnskap 2013: kr. 3,0 millioner Regnskap 2014: kr. 3,3 millioner Budsjett 2015: kr. 3,1 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 3,3 millioner Formålsgruppe 20, fagpolitisk arbeid videreføres i hovedsak som tidligere. Fordi 2015 er et mellomoppgjørs- år anslås utgiftene til tariff å gå noe ned. Kostnader ved juridisk bistand videreføres lik budsjett I de tilfellene FO vinner saker i rettssystemet eller det inngås forlik, får vi enten refundert alle eller deler av saksomkostningene. Disse refusjonene inntektsføres på egen konto, jf avsnittet om inntekter i første del av saksframstillingen. Under formål 203, Fagpolitisk forskningsprosjekter, ligger oppstart og utvikling av Prosjekt privatisering. Det planlegges to avdelingskonferanser og opplæringskurs, begge over tre dager, formålet økes derfor til Avdelingskonferansene må anses som viktig arena for toppskolering av frikjøpte tillitsvalgte i FO. Alle tiltakene er skolering av tillitsvalgte og finansieres av OU-midler, jf formål 683. Olav Knudsens minnestipend økes med gamle stipender som ble tilbakeført i årsoppgjøret Profesjonsfaglig arbeid Regnskap 2013: kr. 2,5 millioner Regnskap 2014: kr. 2,4 millioner Budsjett 2015: kr. 3,2 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 3,2 millioner Profesjonsrådene får videreført sin budsjetter i tråd med budsjett Faggruppene formål Budsjettet for faggruppene videreføres som i budsjett De fleste vedtas videreført ref LS-sak 78/15 40 FO-Studentene Regnskap 2013: kr. 1,1 millioner Regnskap 2014: kr. 1,4 millioner Budsjett 2015: kr. 1,3 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 1,3 millioner Videreføres som i budsjett Regnskapet for 2014 viser et overforbruk, men dette forutsettes være spesielt for

107 Formål 50 Organisasjon og informasjon Regnskap 2013: kr. 48,8 millioner Regnskap 2014: kr. 51,1 millioner Budsjett 2015: kr. 52,1 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 66 millioner I formålsgruppe 50 økes utgifter til egne publikasjoner. Dette for å finansiere nye opptrykk og materiell til organisasjonen i denne landsmøteperioden. Til utvikling av verktøy til politisk påvirkning, Arendalsuka og kommunikasjonsstrategi økes posten til organisasjonsutvikling/ synliggjøring. Pengene hentes fra de tilbakeførte, ubrukte stipendmidler som ble inntektsført i årsoppgjøret Tilskuddet skal brukes til å forsterke profileringsarbeidet for å synligjøre FO som den fortrukne fagforening for våre profesjoner. Samlet kommunikasjonsstrategi og informasjonsbehov i forbundet vil bli behandlet i landsstyret i oktober. Formål Medlemsforsikringer økes med over 13 millioner. Den store økningen skyldes innført reiseforsikring for medlemmer i Til svarende økning kommer på inntektssiden. I tillegg legges til i revidert budsjett 2015 et beløp på kr som antatt tilleggskostnader for nyinnført reiseforsikring. 60 Tillitsvalgtkurs og skolering Regnskap 2013: kr. 8,6 millioner Regnskap 2014: kr. 8,9 millioner Budsjett 2015: kr. 8,5 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 9,5 millioner OU- budsjettet videreføres i innretning lik det har vært i Det tas imidlertid høyde for endring i struktur av opplæringen i tråd med forslag i LS sak 64/14. I det vedtatt budsjettet fra desember ble det ikke ført opp beløp på enkelt poster i påvente av ny struktur og innhold. I revideringen er fordelingen gjort for å gi en pekepinn på hvilke kurs som skal gjennomføres og hvilke ressurser som er tilgjengelig. Tariffkonferanse høsten 2015 finansieres, arbeidet med utvikling av tillitsvalgts skoleringen budsjetteres her. Det avsettes penger til mulig sentral samling for tillitsvalgte i KS. For øvrige formål se vedtatte budsjett i desember Drift forbundskontoret Drift forbundskontoret består av lønnsrelaterte kostnader, kontordrift, husleie, IT og annet knyttet til den sentrale driften av organisasjonen. Regnskap 2013: kr. 37,4 millioner Regnskap 2014: kr. 40,8 millioner Budsjett 2015: kr. 41,7 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 42,6 millioner 702 er formålet for lønn til ansatte ved forbundskontoret. Budsjettforslaget er basert på dagens stillingshjemler, overtidsbruk med kr og lønnsøkninger (antatt 2,0 prosent) med virkning fra

108 Ansattes forsikringer kostnadsføres i 704. Posten øker for å ta høyde for framforhandlet avtale om reiseforsikring for de ansatte i FO. Formål 705, 706, 708 og 751 økes noe i forhold til budsjett 2015 ved å ta utgangspunkt i regnskapstall pr Administrative kostnader ved juridisk veiledning føres i 705 mot tidligere 202. (202 brukes kun til utgifter til LO juridiske). Under disse formålene føres utgifter for administrativt ansatte til deltakelse i møter og konferanser med samarbeidspartnere og deltakelse på faglige konferanser. Formål 711 Kontorlokaler budsjetteres med FO har spart 0,7 millioner på formålet i 2014 sammenlignet med Kostnaden er økt med fra budsjett 2015, en ser mot slutten av 2014 faktisk endring i utgifter knyttet til reduserte lokaler, samt forventet prisøkning i Kontrakten med gårdeier går ut I forbindelse med oppussing må forbundskontoret ut i midlertidige lokaler og bruke noe ressurser på oppgradering og flytting. Telefonutgifter økes med kr i henhold til faktiske tall pr Gebyrer gjelder i hovedsak garantiprovisjon for husleie i Mariboesgt.13 i tillegg til nettbanktjenester og kortgebyr, økes med referanse til faktiske tall pr Avdelingene Regnskap 2013: kr. 48,5 millioner Regnskap 2014: kr. 50,3 millioner Budsjett 2015: kr. 51,6 millioner Revidert budsjett 2015: kr. 52,7 millioner Kongressvedtak sier at det skal overføres et direkte tilskudd til avdelingene på 29 prosent, som i revidert budsjett for 2015 tilsvarer kr. 37,4 millioner. I tillegg kommer tilskudd til lønns- og pensjonskostnader med nærmere kr. 15,2 i budsjettforslaget for Tilskudd til avdelingene økes med kr. 0,7 millioner. Beregningen baserer seg på faktiske tall for ordinær kontingent pr I tillegg kommer kr. 0,3 millioner lønnsøkning til tillitsvalgte i henhold til ULLT reglement. 108

109 LS-sak 76/15 Olav Knudsens minnestipend 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Irmelin Stødle Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar følgende: 1. Kroner tildeles følgende personer og fordeles slik: Navn Stipendsum Formål Åsmund Larsen Kurs i Konflikthåndtering, jus og psykologi Arnhild H. Skaanes Kurs i Konflikthåndtering, jus og psykologi Carjet Demir ,- Delfag i studiet; «Ledelse og organisasjonsutvikling» 2. Gjenstående midler fra årets minnestipend lyses ut på nytt i juni Søknadsfrist settes til I forbindelse med årsoppgjøret 2014 foreslås at ubrukte stipendmidler fra 2014 overføres til 2015, og at disse påplusses stipendmidlene som lyses ut i juni Saksframstilling: 1.0 Innledning Kongressen har vedtatt at 0,1 prosent av de ordinære kontingentinntektene skal gå til Olav Knudsens minnestipend. For 2015 utgjør beløpet kr Minnestipendet ble utlyst i Fontene nr. 11/14 og 12/14, samt Fontene Forskning 2/14 og på med søknadsfrist 15. januar. Vi har mottatt 5 søknader som var meldt inn innen fristen. 109

110 2.0 Gjeldende retningslinjer Overordnede stipendregler (pkt 2.1) ble vedtatt av kongressen 2006, revidert i LS i okt Landsstyret vedtok også supplerende retningslinjer (pkt 2.2) i LS-sak 73/11, oktober: Retningslinjene er utformet i utlysningstekst, som gjengis i pkt. 2.3 nedenfor. 2.1 Overordnede stipendregler 1. Olav Knudsens minnestipend tildeles tillitsvalgte i FO som ønsker å tilegne seg/utvikle kunnskap om arbeidslivsspørsmål og/eller fagbevegelsen. 2. Stipendet skal stimulere til å drive tillitsvalgtarbeid i FO/fagbevegelsen, og de kunnskapene stipendiatene tilegner seg skal ha relevans for tillitsvalgtarbeidet i FO. 3. Stipendet skal utdeles årlig av landsstyret etter innstilling fra arbeidsutvalget. Stipendet skal utlyses i tidsskriftene med søknadsfrist 15. januar. 4. Det settes årlig av 0,1 prosent av beregnet medlemskontingent i stipendmidler. 5. Stipendrapport sendes FO seinest 1 måned etter at opplegget er fullført. 6. Landsstyret får fullmakt til å utforme og vedta nærmere retningslinjer. 2.2 Supplerende retningslinjer 1. Stipendmidlene skal gå til dekning av tiltak/aktivitet og kan også dekke tapt arbeidsfortjeneste. 2. Stipend tildeles tillitsvalgte som fyller formålet for minnestipendet. Det kan ikke tildeles en avdeling eller annet organisasjonsledd. 3. I vurderingen av søknader bør det vektlegges om søker har muligheter til annen finansiering. 2.3 Utlysningstekst Utlysning av stipend til tillitsvalgte i FO Olav Knudsens minnestipend 2015 Er du tillitsvalgt i FO og ønsker å tilegne deg/utvikle kunnskap om arbeidslivsspørsmål og/eller fagbevegelsen? Da oppfordres du til å søke på Olav Knudsens minnestipend. Stipendmidlene skal brukes til å stimulere deg som tillitsvalgt i FO ved å dekke utgifter du har til opplærings- og utviklingsformål som er relevant for din funksjon som tillitsvalgt. Dette kan være prosjekter, videreutdanning, kurs eller konferanser knyttet til temaer som er berørt i LOs handlingsplaner, på FOs kongress, i FOs prinsipprogram, i FOs handlingsplaner eller avdelingens handlingsplaner. Stipendmidlene kan også dekke tapt arbeidsfortjeneste. Har du et tillitsverv i FO, lokalt eller sentralt, er du velkommen til å søke om stipend. Søknaden må inneholde informasjon om ditt nåværende og ev. tidligere tillitsverv, en beskrivelse av hva stipendet skal brukes til, en kostnadsoversikt og hvor mye du søker i stipend. 110

111 Tildelingen skjer på første ordinære landsstyremøte etter kongressen som er i mars, etter innstilling fra arbeidsutvalget. 3.0 Mottatte søknader Det er mottatt fem søknader, som ble meldt inn innen søknadsfristen. Søkerne kommer fra tre avdelinger: Hordaland, Oppland og Sør-Trøndelag. Søknadsformålene handler deltakelse på kurs i mediehåndtering, kurs i håndtering av personalkonflikter samt en søknad om støtte til et individuelt studie. Søknadene er vurdert ut fra to hovedkriterier; hvorvidt søker oppfyller kravet om å være tillitsvalgt og om søknadsformålet faller innenfor stipendreglene. To av søkerne trakk søknaden om støtte før de ble vurdert. Det vises forøvrig til vedlegg med oversikt over søknadene der vurderinger og forslag til vedtak med begrunnelser framgår. Det foreslås at de 3 resterende søknader innvilges Ubrukte stipendmidler fra 2014 og resterende stipendmidler for 2015 og ny utlysning Det kom inn få søknader ved årets utlysning. Det er Landsstyret som endelig vedtar tildelingen av midler til årets søkere. Dersom de foreslåtte søknadene vedtas, utgjør dette i sum ,-. Det betyr at det for 2015 vil være ca ,- i gjenstående stipendmidler. I tillegg er det noe gjenstående midler fra Overføring av disse til årets budsjett vurderes ved regnskapsavslutningen for Gjenstående stipendmidler for 2014 blir foreslått overført til årets budsjett, jfr. AU-sak om årsregnskap Samlet sett vil dette utgjøre xxxxxx. Det foreslås at det blir foretatt en ny utlysning av Olav Knudsens minnestipend i Det foreslås at dette gjøres innen utgangen av juni, og at frist for søknader settes til , slik at det kan behandles på LS-møte i oktober. Videre foreslås det at utlysning i tillegg til å annonseres i fagbladene og på våre nettsider, også sendes til avdelingene i et O-rundskriv. Vedlegg til sak 111

112 LS-sak 77/15 Oppsummering fra kongressen - saker oversendt til landsstyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode Saksbehandler Kristine Sandvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget /15 2 Landsstyret /15 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret følger opp de oversendt saker i tråd med oversikten. Saksframstilling: Det kom inn om lag 250 forslag fra avdelingene, råd og utvalg til kongressen I all hovedsak ble forslagene svart opp i de innstillinger som landsstyret gjorde til vedtak på kongressen. Noen problemstillinger og forslag ble innstilt på å overføre håndtering til nytt landsstyret. Disse forslagene krever til dels særskilt behandling da de har betydning for organisering og finansiering av forbundet. Forslag til politikk og føringer som ikke er ivaretatt gjennom prinsipprogrammet eller strategiene vedtatt av kongressen krever en utreding og vurdering inn i det løpende politiske arbeidet i FO. De saker som nå er oversendt til kongressen kan grupperes som følgende: 1. Organisasjonsstruktur 2. Utvalg og faggrupper 3. Saksgang og saksbehandling 4. Seniorpolitikk 5. FO- studentene 6. Andre innkomne forslag 7. Prinsipprogrammet 8. Økonomiske føringer for perioden 1. Organisasjonsstruktur Forslag som ligger under organisasjonsutvikling må ses i sammenheng med vedtatte organisasjonssak 8.1 Organisasjonsutvikling i FO Herunder ligger også utvikling av skoleringstilbudet i organisasjonen som følges opp av eget utvalg, se LSsak 62/15 og rekrutteringsstrategien i LS- sak 61/ Utvalg og faggrupper Landsstyret vil bli forelagt en helhetlig sak som går på vurdering av utvalgsstruktur i ny organisasjonsmodell på landsstyremøtet i oktober. Fungerende faggrupper blir vedtatt videreført gjennom LS sak 78/15 samt føringer i handlingsplanen, men vil bli vurdert også senere i landsmøteperioden i overordnet sak vedr. arbeidsformer i forbundet. 112

113 3. Saksgang og saksbehandling Oversendt til landsstyret ligger forsalg om letter saksgang og administrative rutiner for publisering av innkallinger og protokoller. Administrasjonen jobber med elektroniske løsninger for å kunne lette tilgangen til sakspapirer og protokoller og vil utvikle systemer for landsstyrerepresentantene og avdelingene for å ha tilgang til dokumenter elektronisk. 4. Seniorpolitikk Både under organisasjonsutvikling, utvalgsstruktur og «andre forslag» ligger det forslag som berører seniorpolitikk. Disse er delvis svart opp i kongress-sak 8.8 Seniorpolitikk i FO og vil bli tatt med videre i arbeidet med kongress-saken før den legges fram for landsstyret til behandling, første gang i oktober FO- studentene Organiseringen av apparatet rundt FO- studentene, ressurser og personell, vil bli gjennomgått og lagt fram som egen sak for landsstyret i perioden. 6. Andre innkomne forslag Forslagene må sorteres til de politikkområder de hører hjemme, her er innspill som ivaretas gjennom det tariffpolitisk arbeidet, rekrutteringsstrategi og løpende politisk arbeid mot LO og omverdenen. Arbeidsutvalget vil komme tilbake til om enkelt saker bør løftes fram for landsstyret. 7. Prinsipprogrammet Forslag fremmet til prinsipprogrammet som ikke er gjengitt i det vedtatte prinsipprogrammet kan vurderes brukt inn i politisk arbeid på området. Forslagene sorteres og oversendes til profesjonsråd, rådgivende forhandlingsdelegasjon og arbeidsutvalget for vurdering. 8. Økonomiske føringer for perioden Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av økonomisk tilskudd til avdelingene i tråd med kongressens vedtak som legges fram til landsstyret. Arbeidsutvalget vil komme tilbake til hvordan dette arbeidet legges opp. I det videre budsjettarbeidet og oppfølging av organisasjonsutvikling i FO vil øvrige forslag til økonomi knyttet til klubbygging bli vurdert. Det lages en egen LS- sak på stipendordninger. I tillegg til de 8 overstående punkter ligger det to forslag; ett til Yrkesetisk dokument og ett til en av uttalelsene. Forslaget til yrkesetisk dokument oversende til Yrkesetisk råd. Forslaget vedrørende uttalelsen Sak Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i skolen oversendes til rådgivende forhandlingsdelegasjon og forhandlingsteamet ved forbundskontoret. 113

114 Øvrige enkeltforslag i de 8 gruppene må gjennomgås av arbeidsutvalget og innstilles til videre behandling. Det blir gjennom dette arbeidet konkretisert hvordan forslagene skal behandles av landsstyret. Vedlegg: Tabell over alle oversendte forslag 114