Referat Dialogmøte mellom vertsinstitusjonene for teknologiplattformene og FUGE.

Transkript

1 Referat Dialogmøte mellom vertsinstitusjonene for teknologiplattformene og FUGE. SAS Radisson Gardermoen, 13. mai 2009 Målet med møtet I forbindelse med FUGEs møte med institusjonsledelsene høsten 2007 ble det enighet om å avholde årlige dialogmøter mellom vertsinstitusjonene for FUGE-plattformene og FUGEledelsen. Behovet for slike møter ble også uttrykt i brevet til FUGE fra rektorene datert 25. februar Tema for møtet var status for plattformene mht. til ivaretakelse av oppbygget forskningsinfrastruktur, hvordan prosessen skal følges opp og hvilken rolle plattformstrukturen kan spille med hensyn til ny satsing innen bioteknologi. FUGE og Forskningsrådet benyttet også anledningen til å informere om de prosessene som er i gang i Forskningsrådet for å løfte en ny nasjonal satsing innen bioteknologi. Bakteppe for diskusjon Styreleder i FUGE, Ole Jan Iversen, ønsket velkommen og ga en kort gjennomgang av bakgrunnen for dialogmøtet. Han understreket viktigheten av at møtet ikke skulle være en arena for ren informasjonsutveksling, men i stedet skulle stimulere til en god og aktiv dialog mellom partene for å komme frem til et mest mulig hensiktsmessige nasjonalt samarbeid innen teknologikompetanse og utstyr fremover. Med bakgrunn i Midtveisevalueringen av de Store programmene, nye analyser fra NIFU STEP og nasjonal FoU-innsats på bioteknologi, Forskningsrådets porteføljeanalyser, og den nye Forskningsmeldingen Klima for forskning, presenterte Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik fra Divisjon for Store satsinger status og muligheter for biotek, og FUGE og Forskningsrådets rolle fremover mht til en videre satsing på bioteknologi. Følgende viktige momenter og utfordringer ble spesielt trukket frem: Evalueringen viser at FUGE, som noen andre Store programmer, mangler et "eier"/et sektordepartement som tar hovedansvar for satsingen. Det vil derfor være spesielt viktig å kommunisere eierskap, og bygge opp en argumentasjonsrekke for å beholde fokus på biotek samt sikre tilgang på forskningsmidler. Det må argumenters forsknings- og næringspolitisk om hva biotek er, hva norske miljøene har fått til, hvilke muligheter som ligger der, og hvor offentlige midler kan utgjøre en forskjell. Den nye forskningsmeldingen gir en fin oppdatering av den foregående meldingen Vilje til forskning. Klima for forskning stadfester 1 % og 3 % -målet som langsiktige mål, men gir ikke forutsigbarhet om opptrapping og sikrer ikke Fondets rolle. Meldingen er mer resultatorientert og tydeligere på samfunnsdialog og samfunnsnytte, resultater, infrastruktur og internasjonalisering. Forskningsmeldingen inneholder signal om at det skal utarbeides en nasjonal strategi innen teknologiområdene - også biotek. Andre satsinger innen for eksempel energi og miljø har en fordel i at de er nasjonalt strategisk forankret. Biotek 2012 er Forskningsrådets startpunkt her - og hensikt er å få opp bilder om status, trender og muligheter. 1

2 Bioteknologisk forskning har høy kvalitet og Norge har flere fortrinn når det gjelder innovasjon og verdiskaping innen feltet. Blant annet er det et gryende og offensivt næringsliv, gode samarbeidskonstellasjoner i UoH-sektor og næringsliv, bra basalmiljø, positiv opinion, og et velorganisert helsevesen. Fremover vil det være viktig å bruke de gode casene for å vise hva som er gjort og hva som er oppnådd. Her kan det blant annet draes erfaringer fra Petroleumsatsingen som har vist seg å gi store ringvirkninger i miljøene. Som bakteppe for dialogen rundt de mest sentrale utfordringene mht til de nasjonale teknologiplattformen, informerte programkoordinator for FUGE, Thomas Slagsvold, om status og funksjon for de nyetablerte plattformene. Det ble også pekt på hvilke resultater en slik organisering allerede har bidratt til. Blant annet ble det vist til at plattformnettverket har ført til anerkjente og synlige forskningsfunn, nye samarbeidskonstellasjoner og nettverk, forbedrete brukerportaler, koordinerte utstyrsinvesteringer, og økt internasjonalisering. Styreleder Ola Jan Iversen satte deretter fokus på hvilke utfordringer plattformnettverket har fremover, herunder en hensiktmessig styringssystem for plattformene, harmonisering av samspill mellom FOU-aktivitet og infrastrukturer, bedre utnyttelse og koordinering av ulike metodekompetanser, og synliggjøring av forskningsinfrastrukturen. Som oppsummering ble det påpekt at de momenter som kom frem under dialogen vil være retningsgivende for hvordan plattformene og FUGE vil arbeide fremover for å utvikle et hensiktsmessig og slagkraftig nasjonalt kompetansenettverk. Oppsummering av de viktigste momentene som kom frem under møtet Organisering og funksjonalitet av de nasjonale plattformene Ledergruppene 1 for plattformene er operative og stort sett aktive og fungerer godt. Det er viktig at ledergruppen har god kontakt med universitetsledelsen (med linjen). Det avholdes for få møter, og ofte i etterkant. Ledergruppen bør spille inn til styringsgruppen 2 som tar det videre til institusjonsledelsen ift budsjettprosesser. Det er alvorlig hvis denne prosessen ikke fungerer. Styringsgruppene er opprettet eller under opprettelse for enkelte av plattformene, men det er noe uklart hvilken funksjon dette styringsnivået skal ha og hvem som har ansvaret for å organisere dette. Erfaring sier at styringsgruppene ikke helt har satt seg, og virker mer som et rådgivende organ. Styringsgrupper bør ha representanter fra Helseforetakene. Dette fungerer veldig bra der en slikt interaksjon foregår da dette bidrar til god ressursforvaltning mht til blant annet stillinger og utstyr. De fleste institusjoner har involvert Helseforetakene i sine styringsorganer. Det bør også vurderes å ta med næringslivsrepresentanter da disse kan si noe om nytteverdien og bruken av den infrastrukturen og kompetansen som etablereres. Det er viktig å involvere flere ulike aktører i styringsgruppene. Det er en fare for at for mange styringsgrupper fører til pulverisering av beslutninger. Den som sitter og tar beslutninger, må også kunne beslutte om bruk av ressurser på vegne av egen institusjon.. 1 Faglig ledergruppe i en FUGE-plattform består av en faglig representant fra hver node i plattformen. 2 Styringsgruppen for en FUGE-plattform består av en person fra administrativ ledelse ved hver enkelt node i plattformen. Styringsgruppen har som funksjon å sikre at nodene er forankret i institusjonenes strategier og budsjetter. 2

3 Koordinering av plattformer og drift bør skje på nivået over ledergruppen/ styringsgruppen. For å kunne oppnå en reell samhandling mellom institusjonene hadde det vært gunstig med et nasjonalt organ/konsortium utgått fra institusjonene. Et slikt organ/konsortium bør kunne opptre nasjonalt overordnet, og dermed virkelig kunne ivareta utfordringen med en nasjonal koordinering. Representantene bør være delegert av rektor (eller lignende) slik at ressurser kan flyttes. Konsortiet bør spille en sentral rolle ift søknader om infrastrukturmidler, ny satsing på bioteknologi, og som sentral og proaktiv aktør overfor bevilgende myndigheter. For å unngå for mange nivåer, bør styringsgruppenes rolle kunne revurderes dersom det opprettes et nasjonalt organ/konsortium utgått fra institusjonene. Ivaretakelse og videreføring av etablert forskningsinfrastruktur Om prising: Det er ulike erfaringer mht til prising av tjenester. For en del institusjoner og plattformer oppleves dette ikke som en stor utfordring, og dette er derfor ingen begrensende faktor i dag. Men det kan bli det senere. En god prispolitikk er viktig da det er viktige strategier og betydelige midler som brukes til å støtte oppunder plattformene både mht til stillinger og utstyr. Dette er særlig relevant for de institusjoner/institutter som har flere plattformer under sin paraply. Det kan allikevel være vanskelig å beregne fullkostspris for tjenestene. Det viktigste er å ikke prise seg ut. Bevisstgjøring rundt prising i plattformene er viktig for å kunne synliggjøre overfor eksterne brukere de tjenester plattformene kan tilby ift andre steder, herunder kommersielle aktører. Prising av tjenester gir legitimitet lokalt, og inntekter gjennom brukerbetaling er også viktig for drift og videreføring av plattformaktiviteter. Men prisingen må være samkjørt nasjonalt og godt synlige for aktuelle brukere. Innen noen teknologier/plattformer, som for eksempel sekvensering og humane biobanker, er prising en sentral problemstilling. Ved hjelp av FUGE-støtten får brukere sponsede priser, men blir disse tjenestene dyrere fremover vil det bli en stor utfordring å få solgt tjenester. Dette gjelder spesielt behovet for bioinformatikk og uttak av biobankmateriale, der prosjekter vil måtte sette av en stor andel kostnader til slike tjenester. Prosjekter har i dag ofte ikke nok tilgjenglig kapital gjennom sine bevilgninger til å nyttiggjøre seg av de ressurser og service som plattformene tilbyr. Slike typer kostnader bør være en sentral det av finansieringsrammen fra Forskningsrådet. Det kan være hensiktmessig at plattformene priser sine tjenester lavt, særlig i oppstartsfasen. Dette vil få inn flere prosjekter både fra akademia og næringsliv, og dermed stimulere aktivitet og samarbeid. Prising av tjenester ift til nasjonal koordinering, konkurranse fra kommersielle aktører, og som reelle og store påkrevde kostnader i prosjekter er tema som trenger mer dialog og samkjøring. Det bør derfor avholdes et eget møte for å diskutere problemstillinger ift disse utfordringene. Konklusjoner fra slike møter kan gi konkrete tilbakemeldinger som UoH-ledelsen kan bruke videre i sine strategier. Om stillinger: En del av institusjonene melder om at stillinger har blitt lagt inn i plattformaktivitetene. Det er ikke snakk om mange nye, men i stedet en dreining av allerede eksisterende stillinger. 3

4 Det er en vurdering om hva slags type stillinger som bør etableres ved plattformene. Det er ikke alltid mest gunstig at stillingen blir faste da miljøene alltid vil være på jakt etter de mest begavede forskerne. Det er stor spennvidde mellom at plattformene har faste stillinger og kravet om at noden skal ha en dynamisk karakter. Det viktigste er å få tak i de beste, men allikevel tilby forutsigbarhet for en god tid fremover. De regionale midlene fra FUGE har vært viktige for å drifte lokale plattformaktiviteter både mht til stillinger og andre driftskostnader. En samfinansering av stillinger fra Helseforetak og UoH-sektor er et godt virkemiddel for økt samarbeid og ressursforvaltning. Annet: Flere plattformer samarbeider aktivt både når det gjelder service og kompetanseflyt. Det er viktig at teknologier/plattformer er koordinert og har gode strukturer for samarbeid. Det er viktig at plattformenes kvalitet og funksjon evalueres. En god evaluering er viktig for videre finansiering fra institusjonen. Nodestrukturen i FUGE II gjør plattformene mer levedyktig, da de involverte plattformene nå passer bedre med de interne strategier. Den nasjonale samarbeidet bidrar til internasjonal synlighet, og FUGE-nettverket vil være et viktig element i internasjonalt teknologisamarbeid. Et allerede etablert nasjonalt nettverk gir klare fortrinn. Plattformene er avhengig av forskningsmidler til eget forskningsmiljø og til aktuelle brukergrupper. Miljøer som ikke driver klinisk forskning har lite midler, og plattformaktivitetene er avhengig av høy grunnforskningsaktivitet. Midtveisevaluering av FUGE II plattformene Det bør evalueres hvilke plattformer som bør videreføres utover FUGEs periode. Det vil være viktig å evaluere konseptet ift hvordan plattformen har løftet norsk forskning. Eksterne personer må gjøre evalueringen da analysen ikke må bli navlebeskuende. Det bør diskuteres hvordan institusjonene kan bruke evalueringen i sine strategier, og hvordan forskningsstrukturen har satt Norge i stand til å satse fremover. Det er viktig at det blir belyst hva følgende vil være hvis ikke den nasjonale satsingen på bioteknologisk forskningsinfrastruktur og samarbeid følges opp. Sentrale spørsmål som bør evalueres: o Har konseptet med plattformene fungert? Hva har det kostet, hva er etterspørselen, og er det behov for nasjonal koordinering? o Har satsingen på nasjonale teknologiplattformer gitt merverdi? o Har man klart å etablere økt nasjonalt samarbeid? o Hvordan er resultatene ift til de opprinnelige målsetningene for plattformene? o Hvordan har strukturen bidratt å løfte aktuelle brukergrupper som Helseforetak og næringsliv? Hvilken samfunnsbetydning har satsingen ført til? o Hvilken betydning har plattformstrukturen hatt for regional forskning og verdiskaping? o Har strukturen gjort Norge internasjonalt konkurransedyktig? Ny nasjonal satsing på bioteknologi Biotek 2012 prosessen For å frembringe et kunnskapsgrunnlag for en best mulig innretning på videre bioteknologisatsinger, har Forskningsrådet igangsatt en tverrgående aktivitet som skal adressere dette temaet for innspill til budsjettet for Spesialrådgiver Steinar Bergseth som leder 4

5 aktiviteten, presenterte status og hvilke roller og muligheter institusjonene kan ta fremover i prosessen. Et sentralt element for å frembringe kunnskapsgrunnlaget vil være å gjennomføre en åpen og transparent invitasjon til alle interessenter om å bidra med argumenterte innspill på sentrale, samfunnsrelevante tema der bioteknologisk FoU kan være en viktig faktor for å bidra med løsninger og kunnskap. Følgende kommentarer kom frem under møtet med tanke på Biotek 2012 og veien fremover: Fokuset på å løfte tematiske satsinger vil kunne undertrykke betydningen av grunnforskning. Det vil være viktig å synliggjøre grunnforskningens betyding som driver for flere sentrale samfunnsutfordringer, men grunnforskning bør allikevel ikke alltid ha en konkret tematisk nytteverdi utover det å bygge opp kompetanse. Det blir ingen teknologi (les: anvendelse) uten biologi (les: grunnforskning). Den nye forskningsmeldingen har fokus på at teknologiene må være anvendelsesrettet. Det er en fare i at KD står alene med ansvaret for å støtte forskningen innen feltet. Bioteknologiområdet kan fort bli en kasteball mellom sektordepartementene. Hele verdikjeden må taes vare på. Innspillene til Biotek 2012 må være visjonære og ha store mål, og bør være nasjonalt koordinert i størst mulig grad. Klare synergier må synliggjøres. Det overordnede konsortiet (se tidligere, side 2) bør spille en sentral rolle og i være aktive ift departementene. Nye satsinger må ha fokus på forutsigbarhet i bevilgninger. Det må tenkes langs flere akser på en gang, men det er viktig å også bygge videre på de satsinger som har vært. Det er viktig å bringe Helseforetakene og Nasjonal samarbeidsgruppe (NSG) på banen i Biotek 2012 prosessen. I tilegg bør de regionale forskningsfondene og næringslivet bli involvert. Oppsummering fra FUGEs styreleder: Styreleder uttrykte stor tilfredshet med hensyn til det engasjement og den ansvarstaking som er blitt vist fra vertsinstitusjonene for teknologiplattformene. Det er betryggende at så mange sentrale representanter for vertsinstitusjonene har kunnet prioritere deltakelse i møtet. Det er betryggende at verdien av det nasjonale nettverket er erkjent av vertsinstitusjonene og at vertsinstitusjonene har begynt å ta grep for videreføring av kompetansenettverket. Viktigheten av at FUGE-nettverket skal være dynamisk og hensiktsmessig har blitt understreket. Det er konstruktivt at NFR og vertsinstitusjonene er omforent om gjensidig involvering i Biotek 2012 prosessen. Regelmessige dialogmøter er ønskelig fra alle parter og vil bli videreført. 5

6 Deltagerliste: Institusjon Navn Tittel Universitetet i Oslo Anders Elverhøi Dekan Odd S. Gabrielsen Professor Kjetill Jakobsen Professor Universitetet i Bergen Per Omvik Dekan Inge Jonassen Professor NTNU Helge Klungland Dekan Åse Krøkje Prodekan Ruth Rødde Seniorrådgiver Universitetet i Tromsø Arnfinn Sundsfjor Prodekan Gunnar Hartvigsen Prodekan Universitetet for Miljø og Biovitenskap Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Stig Omholt Professor Universitetet i Stavanger John Håkon Husøy Prodekan Simon Møller Professor Norges Veterinærhøyskole Yngvild Wasteson Prorektor Peter Alestrom Professor Folkehelseinstituttet Per Magnus Divisjonsdirektør Rikshospitalet Geir Gokstad Avdelingssjef FUGE styre Ole Jan Iversen Professor Rein Aasland Professor Hilde Nebb Professor FUGE administrasjon Thomas Slagsvold Seniorrådgiver, koordinator Steinar Bergseth Spesialrådgiver, Biotek 2012 Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, SATS Hilde Erlandsen Avdelingsdirektør, FT/SATS Jacob E. Wang Seniorrådgiver, Biotek