Artikkel av Lena Myhrberg cand.mag, fysioterapeut/hms-rådgiver (eksamensoppgave ved Høgskolen i Vestfold, 2011)
|
|
- Inger Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er nærværsarbeid keiserens nye klær i kampen mot sykefravær? Myte, mote eller bærekraftig innfallsvinkel? Er nærvær noe annet enn det motsatte av sykefravær? Artikkel av Lena Myhrberg cand.mag, fysioterapeut/hms-rådgiver (eksamensoppgave ved Høgskolen i Vestfold, 2011) Innledning Gjennom mer enn tyve års arbeid innen arbeidsmiljøutvikling har jeg notert meg ulike svingninger og trender i bransjen. For tiden er nærværsarbeid et hett tema. Både i arbeidslivet og i lovgivning i Norge har det de siste årene skjedd en fokusendring hvor vektlegging av arbeidstakernes funksjon og nærvær har fått økt oppmerksomhet, fremfor tidligere ensidig fokus på fravær og begrensninger. Nærværsbegrepet er mangfoldig og kan ikke bare sees som det motsatte av fravær. Det er uklart hvordan nærvær skal forstås og det er behov for å utforske temaet grundigere i arbeidslivet. Det er lite dokumentasjon å finne i fagtidsskrifter hvor temaet nærvær er hovedfokus. I elektronisk utgave av tidsskriftet Arbeidsmiljø, finnes ikke begrepet nærværsarbeid som søkealternativ. Hvis søket derimot rettes mot sykefraværsarbeid finner en mye, for eksempel (Børtnes 2010; Børtnes 2010; Leira 2010). Artikler som omhandler sykefravær viser til målsetninger om å redusere det. De belyser utvikling innen sykefravær, mulige årsaksforhold og tiltak med ulike grad av suksess. Med andre ord kan en påstå at målet ved å belyse sykefraværet er å øke nærværet, dersom en tolker nærvær som det motsatte av sykefravær (Gamperiene 2007; Johannesen 2007; Nesse 2008; Einarsen, Nygaard Øverland et al. 2011). Spørsmål som reiser seg ved en slik betraktning er: Er nærvær og sykefravær to sider av samme sak? Er nærvær det motsatte av sykefravær? Kan nærvær være noe annet enn det motsatte av sykefravær i arbeidsmiljøsammenheng? Hvordan fremme nærvær i norsk arbeidsliv? Er det et paradoks å fokusere så sterkt på noe som en vil bort fra, som en i mange år har gjort i forhold til sykefravær? Hvordan er forutsetningene for måloppnåelse ved å fokusere på målenes motpol? Med utgangspunkt i mangelen på funn med nærværsfokus i tidsskriftet, vil jeg i denne artikkelen først presentere noen forståelser av nærværsbegrepet, så reflektere over tilnærminger for å fremme nærvær og til sist se på nærvær ut fra noen aspekter innen organisasjonsteori. 1
2 Noen forståelser av nærværsbegrepet Først til spørsmålene i pkt. nr. 1 i innledningen. Er nærvær og sykefravær to sider av samme sak? Er nærvær det motsatte av sykefravær? Kan nærvær være noe annet enn det motsatte av sykefravær i arbeidsmiljøsammenheng? Jeg vil i dette avsnittet belyse nærværsbegrepet ut fra tre perspektiver som ikke er sykefraværsrelatert: Oppmerksomt nærvær Teori U Hvordan definerer ansatte selv begrepet nærvær? Erfaringer fra nærværsprosesser på kommunale arbeidsplasser Oppmerksomt nærvær/oppmerksomhetstrening/ Mindfulness Oppmerksomt nærvær (ON)/ Oppmerksomhetstrening (OT) / Mindfulness / representerer en nærværstilnærming som har gjort sitt inntog i Norge og som øker i omfang og etterspørsel. OT er en metode for selvregulering av helse og livskvalitet med dokumentert effekt (de Vibe 2008). OT har vist seg å være virkningsfull ved bl.a. stressrelaterte tilstander samt angst og depresjon (Walach, Nord et al. 2007; Hofmann, Sawyer et al. 2010). Mange andre studier er gjennomført innen OT. Linker til noen av disse finner en på I oppmerksomhetstrening vil en ved hjelp av bevisstgjøring, enkle øvelser og meditasjon igangsette en selvregulering av kroppens mekanismer, for eksempel ved stresshåndtering. OT har sin opprinnelse i østens kultur og er tilpasset vår vestlige verden på en måte som gjør den lett å lære og å praktisere. Den er ikke mystisk eller religiøst preget, men hverdagslig og lett tilgjengelig. Gjennom OT lærer en å være bevisst tilstede her og nå på en ikke dømmende måte. Med aksepterende holdning til egne tanker og erfaringer, uten å styre dem i noen bestemt retning og uten å evaluere dem, finner en roen i nuet (Vøllestad 2007; de Vibe 2008). Den amerikanske legen Jon Kabat-Zinn har vært en pioner innefor OT når det gjelder integreringen av østlig meditasjonspraksis i vestlig vitenskap og helsevesen (Kabat-Zinn 1994). I 1979 startet han en klinikk for «mindfulness-based stress reduction» (MBSR) ved universitetet i Massachusetts. Hans egen forskning viser gode resultater på stressrelaterte sykdommer. I Norge er legene Michael de Vibe og Andries Kroese de mest fremtredende innen OT. Ved å øke bevisstheten til seg selv, vil en også øke evnen til oppmerksomhet utad, til menneskene og tingene rundt oss. Arbeidslivet stiller krav til oppmerksomhet og effektivitet. 2
3 Med oppmerksomheten rettet til forhold utenfor en selv over lang tid, vil individets stressnivå øke og motstandskraften mot helsetrusler minke. Ved oppmerksomhetstrening får mennesket som helhet restitusjon og påfyll mentalt og fysisk. Som helsefremmende og forebyggende tiltak kan det, etter min mening, synes som om denne tilnærmingen til nærvær i arbeidslivet fortjener økt fokus i fremtiden. Teori U Dr.C. Otto Scharmer ved Massachusets Institute of Technology, har formulert Teori U. Hans funn er basert på samtaler og intervjuer med 150 teoretikere og personer med ledende posisjoner fra hele verden. Scharmer har utforsket hva som ligger til grunn for beslutninger og handlinger hos individer og i organisasjoner. Hva er de egentlige drivkraftene bak beslutninger? Hvordan finne veien til drivkraftene? Kan man oppnå økt grad av bevissthet rundt drivkraftene? Hvordan påvirkes resultatet hvis drivkraftene er bevisste? (Scharmer 2007). Tittelen på en av hans bøker er Theory U - leading from the future as it emerges. Hvordan vi former fremtiden i det den oppstår gjennom læring, refleksjon og bevissthet, er kjernen i hans budskap. I form av en U illustrerer han en refleksjonssløyfe som inneholder flere punkter og som kan utvikles fra å gjelde individer til grupper, organisasjoner og samfunnssystemer. U en beskriver trinnvise komponenter i en lærings- og refleksjonsprosess. Vi mennesker registrerer først verden utfra våre vante mønstre og vår førforståelse (downloading). Vi er observatører. I neste trinn (seeing) er vi fortsatt observatører, men vi er oss mer bevisst det vi ser. I tredje trinn på vei ned i U en oppdager vi at vi er en del av helheten og ser oss selv som en del av den. Gjennom å være en del av helheten, påvirker vi den. Vi står ikke lenger utenfor og betrakter. Scharmer henviser her til Senge og systemtenkningen (Scharmer 2007, s.143). Vi slipper taket (letting go) i våre forestillinger og oppfattelser og beveger oss til bunnen av U en. Her befinner seg den blinde flekken, ifølge Scharmer, som er selve kjernen til våre handlinger. Han kaller fasen for presencing en kobling mellom presence (nuet, nærværet) og sensing (føle, fornemme)(egne oversettelser). Her oppdager vi den egentlige kilden til våre beslutninger. Gjennom å koble nuet med våre fornemmelser, klarer vi å agere utfra den ønskede fremtiden som vi derved påvirker til å bli virkelighet. Ved å la nuet og fornemmelsene slippe til (letting come) beveger vi oss oppover på andre siden i U en mot handlingene som utkrystalliserer seg gjennom den bevisstgjørende prosessen (crystallizing). Visjoner og intensjoner blir tydelige. Videre oppover i U en til utvikling av fremtiden gjennom utprøving av handlinger (prototyping) og til slutt helt øverst i U ens høyre 3
4 del hvor vi gjennomfører de handlingene som fører til den ønskede fremtiden, hvor resultatene blir til virkelighet (performing). Scharmer sin U-teori er interessant i forhold til utvikling og læring i organisasjoner med nærvær som overskrift, mener jeg. Den viser en tanke-/hendelsesrekke som er forklarende og bevisstgjørende ved beslutningsprosesser både på individ og organisasjonsnivå. Hvordan definerer ansatte selv begrepet nærvær. Erfaringer fra nærværsprosesser på kommunale arbeidsplasser. I Fredrikstad kommune pågår et arbeid med å operasjonalisere begrepene nærværsarbeid og nærværskultur. Arbeidet er initiert av kommuneledelsen. Ett av kommunens mål i nåværende planperiode er å utvikle god nærværskultur. I bunn av dette ligger også et ønske om å redusere sykefraværet. Hvordan nærværskultur skal defineres og måles er fortsatt uklart. Et av tiltakene er å skifte navn på sykefraværsrapporter til nærværsrapporter. Nærværsprosenten rapporteres som den motsatte verdien til sykefraværsprosenten, altså to sider av samme sak. Ved å bytte ut begrepet sykefraværsarbeid mot nærværsarbeid viser imidlertid ledelsen et ønske om å snu fokus fra å kjempe mot noe uønsket til å arbeide for å oppnå et ønsket resultat. Et annet tiltak er å engasjere samtlige ansatte i prosesser hvor de blir invitert til selv å definere viktige komponenter i god nærværskultur, i tillegg til sine personlige nærværsfaktorer. Undertegnede er engasjert som prosessveileder. I en nominell gruppeprosess definerer de satsningsområder og handlingspunkter som skal styrke nærværet på egen arbeidsplass (Farner 2008). Innledningsvis blir de ansatte utfordret til egen refleksjon rundt begrepsdefinisjon av nærvær. Definisjonene fra de ansatte bekrefter at nærvær er et begrep med mange aspekter og stor mangfoldighet. Eksempler på ansattes definisjoner av nærvær: sosialt samvær med kollegaer, trivsel, omsorg for hverandre, engasjement, motivasjon, evne til å omstille seg, inkludert, tydelighet, humor, takhøyde, kjenne seg betydningsfull, å være en del av det sosiale fellesskapet også under sykefravær, være tilstede fysisk og mentalt, fleksibel arbeidstid, hjemmekontor. Det blir presisert at fysisk tilstedeværelse ikke er noen forutsetning for å være nærværende på jobb. Gjennom fleksible hjemmekontorer er det fullt mulig å være på arbeid selv ved fysisk fravær. Disse stikkordene blir så utdypet og konkretisert under den videre prosessen, og ender opp med handlingspunkter på nærværsfaktorer som man ønsker å styrke eller opprettholde. 4
5 Tilnærminger for å fremme nærvær Så til spørsmålene i pkt. nr. 2 i innledningen. Hvordan fremme nærvær i norsk arbeidsliv? Er det et paradoks å fokusere så sterkt på noe som en vil bort fra, som en i mange år har gjort i forhold til sykefravær? Hvordan er forutsetningene for måloppnåelse ved å fokusere på målenes motpol? Nedenfor presenteres noen eksempler på tilnærminger fra de siste årtiendene. I arbeidsmiljøarbeidet har vi gjennom årene sett ulike retninger og trender. I den reviderte AML i 2005 ble kravene til helsefremmende arbeid i organisasjoner styrket gjennom formålsparagrafen. Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon (Arbeidsdepartementet 2005). Bruk av begrepet helsefremmende arbeidsplasser tok fart etter en arbeidsmiljøkonferanse i 2002 som resulterte i Lillestrøm-erklæringen (STAMI 2002). Erklæringen beskriver i positive termer mål og tilnærminger for utvikling av helsefremmende arbeidsplasser i Norge. Helsefremmende arbeidsplasser som begrep brukes i dag i ulike sammenheng. Den generelle oppfattelsen av begrepsinnholdet ser ut til å være positivt ladet, slik at adjektivet helsefremmende også har fått en kommersiell verdi. I helsefremmende arbeid er salutogen tilnærming en grunnholdning. Salutogenense betyr helsens opprinnelse, dvs. at en søker etter årsaken til det friske, vel fungerende hos organisasjoner så vel som individer. Salutogenesen har sin opprinnelse hos den amerikansk-israelske sosiologen Aaron Antonovsky ( ) som i etterkrigstiden forsket på jødiske kvinner som hadde overlevd de tyske konsentrasjonsleirene. Noen av disse levde gode liv og vurderte sin fysiske og psykiske helse som god. Antonovsky undret seg over hvordan dette faktisk var mulig etter de grusomhetene de hadde opplevd. Gjennom intervjuer med kvinnene søkte han svar på det han kalte helsens opprinnelse salutogenesen. (Antonovsky 1991). De siste ti årene har arbeidsmiljøarbeidet vært preget av tilnærminger i retning positiv psykologi. I stedet for å bruke store ressurser på kartlegging av årsaker til mistrivsel og uhelse, har en valgt å bruke metoder med fokus på nåtid som utgangspunkt for en fremtid slik en ønsker den. Troen på at en må forstå problemene for å kunne løse dem har dreid til troen på at måloppnåelsen er nærmere hvis en allerede fra starten i et utviklingsarbeid klarer å definere og konkretisere hvordan virkeligheten vil se ut når målet er oppnådd. Løsningsfokusert tilnærming (LØFT), som har festet rot i mange organisasjoner, er et eksempel på denne innfallsvinkelen. LØFT representerer en tilnærming som tar utgangspunkt i at problemer løses mest effektivt ved å ta sikte på den ønskede tilstanden i 5
6 tidlig fase, i motsetning til å utforske årsaker til problemer. Ved å sette lys på fremtiden slik en vil ha den, vil veien dit utkrystallisere seg tydeligere enn ved å fokusere på problembeskrivelser (Johnsrud Langslet 2000). Hvis målet for eksempel er større nærvær i arbeidslivet, er det således en forutsetning å definere hva som vil være annerledes når nærværet er slik en ønsker det. Først da er det mulig å stake ut veien mot målet og vite når en er der. Appreciative Inquiry (AI) er enda et eksempel på en tilnærming med sine røtter i positiv psykologi. I AI tar en utgangspunkt i en nysgjerrig søken etter eksisterende og nye muligheter. Det er en utforskende metode for å undersøke og oppdage både det som er og det som kunne være. Det er en offensiv strategi som utforsker potensialet, i motsetning til svakhetene (Hauger 2008). Utvikling av langtidsfriske arbeidstakere har også versert i arbeidslivet i noen år i form av kurs og som metodekonsept. I følge gründeren av konseptet langtidsfrisk, den svenske bedriftslegen Johnny Johnsson, vil prosentandelen langtidsfriske på en arbeidsplass være et kjennetegn på organisasjonens helsetilstand. Johnssons definisjon på langtidsfrisk er arbeidstakere med to år uten noen form for sykefravær og som har vært ansatt i minst tre år langtidsfriske (Johnsson 2003). Interessant i denne tilnærmingen er at den er sterkt settingsfokusert, dvs. at det er arbeidsplassens tilstand som beskrives gjennom prosentandele. Fokus er på den settingen om arbeidsplassen utgjør (Green, Poland et al. 2000). Prosentberegningene på langtidsfriske kan ikke ses på individnivå, de er kun interessante i gruppeperspektiv som mål på organisasjonens tilstand. Konseptet Langtidsfrisk presenterer en oppskrift for utvikling av godt arbeidsmiljø hvor en legger liten vekt på problembeskrivelse i den overbevisning at det er kortere vei til målet hvis en først beskriver hvordan målet ser ut. Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere er en forutsetning for vellykkede resultater i arbeidsmiljøutvikling. Dette er velkjent for alle som arbeider i arbeidsmiljøbransjen, men kan likevel bli forsømt i praksis. Servering av ferdige løsninger på en arbeidsplass blir sjelden godt mottatt og resultatene uteblir. Hvis derimot de berørte partene deltar i utformingen av løsningene, skaper dette forankring og forpliktelser hos alle involverte. Det er viktig å anerkjenne kraften i medvirkningsprosesser og legge forutsetningene tilrette for engasjement blant dem det gjelder (Aarø 2000; Ausland, Hauge et al. 2003; Hansson 2004). 6
7 Sett fra innfallsvinklene i dette avsnittet, vil jeg påstå at forutseningene for måloppnåelse i nærværsarbeidet øker ved en tilnærming med fokus på nærvær i motsetning til sykefravær, og med involvering av dem det gjelder. Nærvær som myte i organisasjonsteori. Er nærværsarbeid keiserens nye klær? I dette avsnittet vil jeg se på nærvær utfra tre perspektiver innen organisasjonsteori - instrumentelt, kulturelt og myteperspektiv. I et instrumentelt perspektive ser en organisasjonen som et redskap for å nå gitte mål som er viktige for samfunnet. Offentlig virksomhet har stor grad av dette. I et kulturelt perpsktiv ser en organisasjonen som en organisme med et særpreg som er et resultat av langsiktig utvikling av uformelle normer og verdier (Christensen, Lægreid et al. 2009). Mens det kulturelle perspektivet representerer de normer og verdier som utvikles over tid og gir organisasjonen et særpreg som skiller den fra andre, så er myteperspektivet mer opptatt av verdier i omgivelsene og som er mer skiftende. Myter spres ofte raskt og de kan tas inn i organisasjoner uten at de nødvendigvis gir noen instrumentell effekt. Myter kan være moter, noe som alle må ha. Eksempler på myter innen offentlig næring er konkurranseutsetting, innføring av servicetorg, balansert målstyring, fleksible arbeidsplasser. Mytene fremstår som oppskrifter, for eksempel at noen har gjennomført en vellykket prosess og publiserer sine positive erfaringer. Oppskriftene spres utover og blir etter hvert legitimerte oppskrifter på hvordan man bør drive deler eller hele organisasjonen. Oppskriftene spres via ulike veier, for eksempel konsulentselskaper, media, høgskoler, store multinasjonale selskaper. Når nye oppskrifter oppstår i organisasjonslivet, begir de seg ut på reise i organisasjonene. Oppskrifters reise inn i en organisasjon kalles adoptering. Hvorfor skjer dette? Ledelsen finner en oppskrift som tiltaler og som ser ut til å kunne løse de problemstillingene som de har akkurat nå, for eksempel å øke nærværet. Dette blir en normativt basert adoptering, dvs. en følge av ulike faggruppers og profesjoners felles normer, verdier og kunnskaper. Et eksempel på såkalt tvangsmessig adoptering var innføring av internkontrollen i sin tid. Den ble lovpålagt med krav om innføring men med rom for tilpasninger til egen bedrift. En tredje form kalles for mimetisk adoptering. Det betyr at vi tar til oss ting som andre har gjort med gode resultater. Vi etterligner, men oversetter det slik at det passer til våre egne rammer og forutsetninger (Christensen, Lægreid et al. 2009). 7
8 Fokuset på nærværsarbeid i norske kommuner ser jeg som normativt basert adoptering. Et kjent eksempel er Mandal kommune som allerede i 2003 etablerte et nærværsprosjekt basert på tillit til de ansatte ved å innføre 365 egenmeldingsdager. Målet var å redusere sykefravær (Johannesen 2007). I Sandefjord pågår en studie om nærværsforståelse blant seniorer og ledere i kommunal helse- og sosialtjeneste. Hvilke forhold mener de har betydning for nærvær i arbeidslivet? Hvordan trekke lærdom av dette? (Vinje 2011). I Fredrikstad kommune pågår nærværsprosesser i stor skala som involverer ansatte og ledere på alle nivåer i organisasjonen. Disse eksemplene er resultater av faggruppers kunnskap, verdier og normer. En kan også reflektere over om ikke eksemplene ovenfor representerer mimetisk adoptering, dvs. etterligning av andres oppskrifter. Nærvær som overskrift i arbeidsmiljøsammenheng er fortsatt i sin vugge. Det er behov for flere studier og forskning på tilnærminger før en kan snakke om oppskrifter innen området. Jeg mener derfor at nærværsarbeidet på norske arbeidsplasser er et uttrykk for den normative adopteringen. Det er et ønske om å tilegne seg nye innfallsvinkler på kjente utfordringer og som fagmiljøer setter fokus på. Jeg konkluderer imidlertid med at svaret på det grunnleggende spørsmålet fortsatt er uklart. Er nærværsarbeidet i organisasjoner virkelig noe annet enn keiserens nye klær - en ny innpakning av kampen mot sykefravær? Svarene er antagelig like mange som spørsmålene i denne komplekse problemstillingen. Oppsummering Nærværsarbeid er i ferd med å innta en posisjon i norsk arbeidsliv. I denne artikkelen presenters refleksjoner rundt to hovedpunkter: Er nærvær og sykefravær to sider av samme sak? Er nærvær det motsatte av sykefravær? Eller kan nærvær være noe annet det motsatte av sykefravær i arbeidsmiljøsammenheng? Hvordan fremme nærvær i norsk arbeidsliv? Er det et paradoks å fokusere så sterkt på noe som en vil bort fra, som en gjennom mange år har gjort i forhold til. sykefravær? Hvordan er forutsetningene for måloppnåelse ved å fokusere på målenes motpol? Ulikt innhold kan legges i nærværsbegrepet. Tre eksempler er trukket frem, oppmerksomhetstrening / mindfulness, dvs. å være tilstede i nuet med ikke-dømmende, aksepterende holdning, Scharmer s teori U som beskriver en modell for å forstå hvor kjernen til våre beslutninger og handlinger ligger og til slutt noen begrepsdefinisjoner som 8
9 ansatte i Fredrikstad kommune selv har definert i gruppeprosesser med nærvær som overskrift. For å fremme nærvær på arbeidsplasser bør en ha en bevisst tilnærming i det praktiske arbeidet med involvering av de ansatte og med fokus på positive mål, dvs. hva en ønsker å oppnå, i motsetning til hva en vil unngå, jfr. nærvær vs. sykefravær. Til slutt blir nærværsarbeid drøftet ut fra tre organisasjonsteoretiske perspektiver, instrumentelt, kulturelt og mytisk. Min konklusjon er at nærvær er riktig fokus hvis en ønsker å oppnå god helse og økt tilstedeværelse i arbeidslivet. Flere studier og forskningsarbeid trengs på området. Mange spørsmål bør stilles. Hvordan er for eksempel sammenhengen mellom nærværsarbeid og sykenærvær? Hvordan skal nærvær måles i arbeidslivet? Er god nærværskultur på en arbeidsplass forenlig med et høyt sykefravær? 9
10 Referanser Antonovsky, A. (1991). Hälsans mysterium. [Stockholm], Natur och Kultur. Arbeidsdepartementet (2005). Arbeidsmiljøloven. Arbeidsdepartementet. Oslo, Gyldendal Akademisk. Ausland, L. H., H. A. Hauge, et al. (2003). Kan etterutdanning bidra til mer helsefremmend arbeidsplasser? Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget: Børtnes, T. (2010). "10 prosent har 80 prosent av fraværet." Arbeidsmiljø 02(2010). Børtnes, T. (2010). "Høy sysselsetnng = høyt sykefravær." Arbeidsmiljø 01(2010). Christensen, T., P. Lægreid, et al. (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor: instrument, kultur, myte. Oslo, Universitetsforl. 1. utg de Vibe, M. (2008). "Oppmerksomhetstrening og stressmestring." from cms. Einarsen, S., S. Nygaard Øverland, et al. (2011). Å redusere bedriftens sykefravær - et håpløst prosjekt? Det gode arbeidsmiljø. S. Einarsen and A. Skogstad. Bergen, Fagbokforlaget: Farner, A. (2008). Verksted som verktøy. Oslo, Kommuneforlaget AS. Gamperiene, M., Grimsmo, A., Sørensen, B.Aa. (2007). Kunnskapsstatus Tema 1: Sykefravær. AFInotat 11/2007. Oslo. 11/2007. Green, L. W., B. D. Poland, et al. (2000). The settings approach to health promotion. Settings for health promotion: linking theory and practice. B. D. Poland, L. W. Green and I. Rootman. Thousand Oaks, Calif., Sage Publications: Hansson, A. (2004). Hälsopromotion i arbetslivet. Malmö, Studentlitteratur. Hauger, B. H., Thomas GeddeKongsbak, Henrik (2008). Organisasjoner som begeistrer : Appreciative inquiry. Oslo, Kommuneforlaget. Hofmann, S. G., A. T. Sawyer, et al. (2010). "The effect of Mindfulness-Based Therapy on Anxiety and Depression: A Meta- Analytic Review." Journal of Consulting and Clinical Psychology 78(2): Johannesen, S. V. (2007). "Sluttrapport Prosjekt Nærvær." from et/tillitsprosjektet%20- %20evalueringsrapport%20prosjekt%20nrvr%20%20for%20perioden% %20endelig% %20_2_.pdf. Johnsrud Langslet, G. (2000). LØFT - Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS. Kabat-Zinn, J. (1994). Vart du än går är du där. Stockholm, Bokförlaget Natur och Kultur. Leira, H. L. (2010). "Myter om sykefraværet." Arbeidsmiljø 02(2010). Nesse, H. (2008) Nærvær i arbeidslivet - en survey undersøkelse av forpleiningsansatte i Nordsjøen. 10
11 Scharmer, C. O. (2007). Theory U : leading from the future as it emerges : the social technology of presencing. Cambridge, Mass., Society for Organizational Learning. STAMI (2002). "Lillestrøm-erklæringen." 2002, from Vinje, H. A., L. (2011). Sammenfattet forskningsplan "Nærvær i arbeidslivet". Horten, Høgskolen i Vestfold. Vøllestad, J. (2007). "Oppmerksomt nærvær." Tidsskrift for norsk psykologforening 44:2007: Walach, H., E. Nord, et al. (2007). "Mindfulness-Based Stress Reduction for Personnel Development: A Pilot Evaluation." International Journal of Stress Management 14(2): Aarø, L. E. (2000). Helsefremmende tiltak i arbeidslivet. Det gode arbeidsmiljø. S. Einarsen and A. Skogstad. Bergen, Fagbokforlaget:
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerSosialt Skapende Nærvær
Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan
DetaljerLoppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.
Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider
DetaljerQuality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009
Prosessveileder Langtidsfrisk Solveig G. Moen, daglig leder v/ HMS-senteret Melhus og livsstilsveileder ved Røros Rehabiliteteringssenter avd. Trondheim. Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerHvordan forebygge sykefravær og skape helsefremmede arbeidsplasser?
Hvordan forebygge sykefravær og skape helsefremmede arbeidsplasser? Solveig G. Moen HMS-senteret Melhus as Hvordan ser vi på arbeidet? Et nødvendig onde for å få lønn til det vi ønsker oss? Et sted hvor
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerLivsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?
Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold
Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerHvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser?
Hvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser? Arbeidsmiljøkonferansen 2017, Ålesund NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal May-Britt Flønes, seniorrådgiver Arbeidsmiljøloven 1-1: Lovens formål a)
DetaljerSPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet
SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær 14 Hvorfor er det viktig å redusere sykefraværet egentlig? Norge trenger arbeidskraft Alt fravær er ikke sykdom (3-4%
DetaljerKan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)
1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerKrise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland
Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser
DetaljerHva er filosofi? Hva er filosofi med barn?
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerStyrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)
Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om
DetaljerHelsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013
Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjeneste siden 1995 14 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver, 2 år innen arbeidsrettet rehabilitering
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerINNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann
INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerMedarbeiderskap, innhold og føringer.
Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse
DetaljerKOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF
KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse 1 Kommunikasjonsmodellen Oppmerksom på meg selv Anerkjenne meg selv Oppmerksom på andre Anerkjenne de andre Bruke
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerMINDFULNESS MBSR VELKOMMEN TIL KURS! HVORDAN VIL DET FØLES Å GI ALLE SIDER AV DEG SELV FULL AKSEPT? GJENNOM AKSEPT FÅR MAN INNSIKT,
MINDFULNESS MBSR DET ORIGINALE TRENINGSPROGRAMMET UTVIKLET AV JOHN KABAT-ZINN VED THE UNIVERSITY OF MASSACHUSETTS MEDICAL CENTER USA HVORDAN VIL DET FØLES Å GI ALLE SIDER AV DEG SELV FULL AKSEPT? GJENNOM
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerSykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?
Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET
09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk
DetaljerEr det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?
Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost
DetaljerRAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran
01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerLast ned Akkurat nå - Jon Kabat-Zinn. Last ned
Last ned Akkurat nå - Jon Kabat-Zinn Last ned Forfatter: Jon Kabat-Zinn ISBN: 9788282201056 Antall sider: 271 sider Format: PDF Filstørrelse:35.98 Mb Boken består av tre deler: Innledningsvis får du en
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerHvor skal vi fremme den ansattes helse?
Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008
DetaljerHvem er vi og hva kan vi tilby
Hvem er vi og hva kan vi tilby Vil du være med å bestemme din egen hverdag Du kan enkelt lære å kvitte deg med indre og ytre stress. Dette vil gi deg tilgang til hele ditt potensial, slik at du blir bevisst
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Hvordan lytte til barn, ungdom og voksne med multifunksjonshemming og prøve å forstå hva eleven formidler? Lytting
Detaljer9/18/13. Ekte lykke? Hvorfor lykke? Functional Well-Being Approach. Hedonia Feeling good Presence of pleasure, absence of pain Reach goal
9/18/13 Helsefremmende Arbeidsplasser BI Oslo 18.09.2013 Helsefremming i praksis: Positive faktorer som drivkraft for gode prestasjoner Lisa Vivoll Staume Faglig leder / PhD* Hvorfor lykke? Ekte lykke?
DetaljerVERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1
VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter
DetaljerICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?
November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført
DetaljerArbeidsplasser som gir helse
Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære
DetaljerIA- Inkluderende arbeidsliv
IA- Inkluderende arbeidsliv Christian Tengs Januar 2018 24.01.2008 1 IA avtalen bakgrunn Om avtalen IA avtalen er et virkemiddel for å få til et mer inkluderende arbeidsliv og forebygge overgangen fra
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerArbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013
Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen
DetaljerGjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
DetaljerResultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater
Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Hva er viktig ved tolking av resultatene? Tall fra spørreskjemaundersøkelser må alltid tolkes når informasjonen baserer
DetaljerCOACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann
DetaljerNærværsarbeid i Skatteetaten
Nærværsarbeid i Skatteetaten IA-konferansen, Oslo 13.januar 2015 Klaas Smith Skattedirektoratet HR-stab 1 Skatteetatens samfunnsoppdrag I Skatteetaten jobber 6500 ansatte mot samme mål; å sikre finansieringen
DetaljerFriskgården Stjørdal - en kompetanseleverandør i det moderne arbeidslivet
Friskgården Stjørdal - en kompetanseleverandør i det moderne arbeidslivet Har til enhver tid oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet arbeidshelse gjennom vårt partnerskap med: Senter for Helsefremmende forskning
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerGJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE
GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.
Detaljer2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning
Nordlandssykehuset 2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Vinter/vår 2015, Festsalen Nordlandssykehuset Rønvik STUDIEPLAN HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering Illustrasjonsfotoer:
DetaljerBibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»
Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,
DetaljerGode grep for å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. NAV Arbeidslivssenter Oppland
Gode grep for å utvikle helsefremmende arbeidsplasser NAV Arbeidslivssenter Oppland Dagens mål Skape en felles forståelse for begrepet Helsefremmende arbeidsplasser Hvordan jobbe med Helsefremmende Arbeidsplasser
DetaljerStamina HOT. Helse og Trening
Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerAFF FRA 1952 TIL 2012
AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av
DetaljerVelkommen til fagprosessdag
Velkommen til fagprosessdag R K K Ve sterålen 1. N ovember 2 0 1 8 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager Velkommen Agenda Barnehagefaglig kompetanseutvikling Lærende organisasjon Livsmestring og helse
DetaljerInkluderende arbeidsliv
Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt
DetaljerLangtidsfrisk SI Kongsvinger - følgeevaluering
Langtidsfrisk SI Kongsvinger - følgeevaluering Prosjektleder: Forsker Anne Inga Hilsen www.afi.no Evaluering av LTF-arbeidet 2010-2012 Hovedmål: Å skape langsiktig helsefremmende arbeidsplasser der Langtidsfrisk
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerUtvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler
Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning
DetaljerHåndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..
Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerÅ være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen
Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt
DetaljerKonflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen
Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Med ordet konflikt forbinder jeg... Arbeid for deg selv i ca 2 minutter. Skriv ned ethvert ord du tenker
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerPERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter
Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale
DetaljerKonkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie
Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:
DetaljerLandbrukstjenester Sør
Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal
DetaljerVåre produkter og prosesser
Våre produkter og prosesser Kartlegging og Analyse 1 Dagskurset: Fravær av Fravær To dagers lederkurs: Menneskekunnskap og coachingkompetanse Dagskurset: Endrings- og omstillingsmestringskurs Oppgavetrening
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerIdébanken 1
09.10.2015 Idébanken 1 Hvordan skape et godt arbeidsmiljø uten stress Henvender seg til ledere og medarbeidere Del 1 Hva er stress? Del 2 Hvordan skaper vi et godt arbeidsmiljø? 09.10.2015 Idébanken
DetaljerDr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi
Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerHva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?
Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
Detaljer4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater
4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerProsjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
!" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
Detaljer