Mestringsteknikker for livsvansker - en innføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mestringsteknikker for livsvansker - en innføring"

Transkript

1 Mestringsteknikker for livsvansker - en innføring MbC-kursleder & PhD-kandidat Kjersti B. Tharaldsen Diakonhjemmets høgskole, Oslo, 4. juni 2009 Tharaldsen2009 1

2 Program : Introduksjon av mindfulness De 4 store og en til! : Oppmerksomt nærvær hva og hvordan? Mindful Mestring : Stress only a mess? Om det subjektive stresset Ferdigheter fra kognitiv psykologi : Lunsj : Følelser kjært eller sært? Stress og følelser Hvordan kan man regulere følelser? : Fellesskap et skap til glede og bekymring Ferdigheter fra kognitiv psykologi Samarbeid i praksis : Avslutning 2

3 MbC - Introduksjon Oppstart: 2004 Målgruppe: Polikliniske psykiatriske pasienter Basert på: Mindfulness (østlig tradisjon) Kognitiv psykologi (mestringsferdigheter) Inspirert av: MBSR (Kabat-Zinn, USA) MBCT (Williams, England) DBT (Linehan, USA) ACT (Hayes, USA) 3

4 MBSR MBCT DBT ACT Utviklet av og for Kabat-Zinn (1982; 1990) Segal, Williams & Teasdale (2002) Linehan (1993a; 1993b) Hayes, Strosahl & Wilson (1999) Kroniske lidelser og/eller stressrelaterte plager MBSR inspirasjon Depresjon Borderline Personality Disorder Kognitive Forstyrrelser Mindfulness Intens meditasjon (body scan, yoga, meditasjon) Inkorporering av øvelser i dagliglivet Øvelser fra MBSR Uformelle, dagligdagse øvelser Dikt 3-minutters pust Kortere, uformelle øvelser Formålet er balanse mellom aksept og endring Kortere, uformelle øvelser Formålet er å mestre unngåelse via aksept og fleksibilitet Øvelser fra kognitiv terapi Varighet 8 uker 2 ½-3 timers møter hver uke 8 uker 2-timers ukentlige møter 1 år med ukentlig individualterapi + ferdighetstrening i grupper Hovedsaklig individuell terapi 1 dag den 6. uken Oppgaver Hjemmearbeid, gruppediskusjoner Hjemmearbeid, gruppediskusjoner Hjemmearbeid, gruppediskusjon, analyseøvelser Kognitivt, historier, øvelser, dikt, skjema, lekser Deltakere < 30 < Individuelt 4

5 5

6 Mindfulness-based Coping Tema: Mindfulness Bevisst nærvær Stressmestring Å holde ut versus å akseptere Affektregulering Håndtering av følelser Relasjonshåndtering Å be om noe versus å si nei 6

7 MbC Struktur 27 møter 1 x per uke, 2 x 45 min 6-8 pasienter i hver gruppe Ulike diagnoser, men med behandler Pårørendekvelder Evalueringer Ettervernsgrupper Samarbeid mellom involverte parter Veiledninger Behandlermøter 7

8 Perspective was a luxury when your head was constantly buzzing with a swarm of demons. (Khaled Hosseini, The Kite Runner ) 8

9 Mindfulness hva er det? Definisjoner: ( ) mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and nonjudgementally ( ) (Kabat-Zinn, 1994) ( ) bringing one s complete attention to the present experience on a moment-to-moment basis ( ) (Marlatt & Kristeller, 1999) 9

10 Mindfulness hva er det? (forts.) Altså: Årvåken, aksepterende sinnstilstand Oppmerksomt (bevisst) nærvær Østlig versus vestlig tradisjon 10

11 En oversikt 11

12 Eastern tradition 12

13 Eastern tradition innebærer: Mindfulness as mode/process with cognitive/behavioral components Psychological Meditation practice MBSR Expansion of methods Functional Meditation practice DBT Includes nonmeditative practices 13

14 Western thought 14

15 Western thought innebærer: Mindfulness as cognitive tasks Cognitive ability Personal trait Cognitive style 15

16 Mindfulness hvorfor & hvordan? Hvorfor? Skru av autopiloten Skifte perspektiv Skape balanse mellom følelser og fornuft Endre tanke-, følelses-, og handlingsmønstre Hvordan? Observere Beskrive Fordomsfritt En ting ad gangen 16

17 17

18 En mindful tilstand innebærer: Video Being versus Doing Innsikt versus konsentrasjon 18

19 Mindfulness er Holdningsgrunnlag Non-judgning Patience Beginner s mind Trust Non-striving Acceptance Letting go (Kabat-Zinn, 1990) 19

20 Pusteanker Pusten er vårt anker Hva: Hvordan: Hvorfor: Teknikk som forankrer deg i nuet Observatør av din pust Nuet er en stressfri sone 20

21 La oss lære l ved bare å være 21

22 Mindfulness meditasjon Mindfulness-praksis -> meditasjon Meditasjon = å være (Sanskrit) Mindfulness som metode gir reduksjon av stress 22

23 Mindfulness hva er det? (forts.) Noen stikkord PA (pusteanker) PO (parallell oppmerksomhet) KIS ( keep it simple ) 23

24 Mestring hva er det? Inflasjon i mestringsbegrepet? Mestring som handling med positiv effekt på problem Mestring er måten man møter stress på 24

25 Mestring en definisjon ( ) constantly changing cognitive and behavioral efforts to manage specific external and/or internal demands that are appraised as taxing or exceeding the resources of the person (Lazarus & Folkman, 1984) 25

26 Mindful mestring Link inn til psykologisk teori Appraisal theory Positive reappraisal (Garland et al., 2009) 26

27 Stress - only a mess?

28 Stress som : Mekanisk kraftpåvirkning Strain (påkjenning, spenninger) Stringere (stramme til) Den prosessen der stressorer [påkjenninger] påvirker oss og utløser stressreaksjoner. (Vaglum & Finset, 2007) 28

29 Stress som påkjenning Påkjenninger er dramatiske enkelthendelser (kriser) og/eller mindre, langvarige, belastninger i dagliglivet Hvordan påkjenninger formidlet gjennom sanseapparatet kan påvirke oss Stress <-> Sykdom 29

30 Fysiologiske kjennetegn: Alarmberedskap Økt hjertefrekvens og blodtrykk Svett i hendene Blodtilførsel øker => kamp/flukt-respons Stress <-> smerte Første skritt mot mestring av stressor (Ursin & Eriksen, 2004) 30

31 Stressformer Positivt stress Negativt stress Naturlige responser Respons tilpasset situasjonen Løvinnens jakt Feiltolkning av situasjon Følelse av manglende kontroll Stresspiralen 31

32 Et eksempel på negativt stress: 32

33 Mindful mestring av stress Sohab kunne vært mer oppmerksom stresset Finn ut hva stresset egentlig består av Observere & beskrive Skill tanke, følelse og fakta En øvelse Hva er dine alternativer? Kan du påvirke situasjonen? 33

34 Subjektivt stress Hva som stresser Intensitet Mestring Miljøfaktorer -> personlighet 34

35 Mestringsstrategier: To tendenser Problembasert (aktiv) Definere problem Vurdere løsningsalternativ Minske risiko for uønsket konsekvens av handling Kontroll over kilde til stress Emosjonsorientert (passiv) Regulere negative følelser Lindre reaksjoner på stressor Kontroll over følelsesmessig respons på stress 35

36 En tredje distinksjon Aktiv versus unngående mestringsatferd Aktiv: mestringsstrategi for å endre stressor selv eller ens holdning til denne Unngåelse: mestringsstrategi som innebærer aktiviteter eller mentale tilstander som skaper distanse (benektelse) av stressor 36

37 37

38 To hovedgrupper av ferdigheter: Å holde ut Kortsiktig mål (kriser) Distraksjon Selvbehageliggjøring Forbedre øyeblikket Fordeler & Ulemper Å akseptere Langsiktig mål Pusteøvelser Smileøvelser Oppmerskomhetsøvelser Holdning 38

39 Hva er din holdning til stresset? Det var en gang en løvetann 39

40 Den som står r vendt mot en mur, ser ikke annet. (Ukjent) 40

41 Mestring av stress Alt. 1: Benekte Alt. 2: Akseptere Egenrådig Velvillig Stress er smerte + lidelse Kortsiktig vinning Aktiv jobbing Hardt arbeid Stress er kun smerte Langsiktig vinning 41

42 Passivitet Depresjon Funksjonssvikt [smerte -> lidelse] SKADE [stress] Full bedring [mestring] Smerterelatert Frykt [egenrådig] Unngåelsesatferd [benektelse] Smerteopplevelse [ubehag] Konfrontasjon Verstefallstenkning Ingen frykt [aksept] Negativ affekt Truende sykdomsinformasjon 42

43 SOAL et hjelpemiddel S Stopp O Observér A Akseptér Reflektér Respondér L La gå 43

44 Respirasjon Somatikk Psyke 44

45 La oss nå spise litt sammen! Diskusjon: Hva erfarte du? Hvilke assosiasjoner hadde du før? Hvilke assosiasjoner har du nå? Poeng: Våre erfaringer kan endres som følge av å være oppmerksomme Se nye sider ved gleder Se nye sider ved sorger 45

46 Oppmerksomme refleksjoner Hvem er jeg egentlig? Alt er innbyrdes avhengig av hverandre jeg er en del av en helhet Alt er forbigående Jeg har mye å takke for 46

47 Summa summarum Hvordan du tar det, er hvordan du har det! Unngå unngåelse! Du kan ikke forandre bølgene og vinden, men du kan lære deg å surfe! 47

48 Avslutningsvis om mindfulness En godbit til ledere: "What I need is a list of specific unknown problems we will encounter. (fra et rederi) 48

49 Lunsjpause 49

50 Følelser - kjært eller sært?

51 Mestring Stress - Følelser Mestring: som handling med positiv effekt på problem? er måten man møter stress på! Stress: Den prosessen der stressorer [påkjenninger] påvirker oss og utløser stressreaksjoner. (Vaglum & Finset, 2007) Følelser: En subjektivt opplevd tilstand ( ) kjennetegnet av mild eller intens ladning av behag eller ubehag. (Vaglum & Finset, 2007) 51

52 Følelser og sånt Affekt Betegner enhver affektiv ladet tilstand (positiv/negativ, behagelig/ubehagelig) Emosjoner Kompleks tilstand (kognitive vurderinger, handlingsimpulser, fysiske reaksjonsmønstre) Følelser Dagligdags uttrykk for subjektive opplevelser med affektiv ladning 52

53 Skiller mellom Humør En grunnstemning Over tid Tilknyttet personlighet og/eller situasjon Bevisst oppmerksomhet (jeg vet at jeg er glad) Ubevisst reaksjon (jamfør autopiloten ) Følelsesmessig reaksjon På noe (ytre/indre) som skjer Vises plutselig I øyeblikket 53

54 Om emosjoner 4 aspekt: Kognitive (sanseinntrykk, signal ) Fysiske (aktivering av nervesystem) Kvaliteten ( ladning, intensitet) Uttrykket (ansikt, kropp, handling) 54

55 Høy intensitet Sinne Intens glede Overraskelse Frykt Positiv Nøytral Negativ ladning ladning Rolig Kjedsomhet Tristhet Lav intensitet 55

56 Hvilke følelser har vi? 8: Sinne (raseri, vrede, fiendtlighet) Tristhet (sorg/å sørge, ensomhet) Frykt (angst, nervøsitet, bekymringer) Lykke (fornøyelse, glede, stolthet) Kjærlighet (beundring, forelskelse) Overraskelse (sjokk, forbløffelse) Avsky (sterk misnøye, hat) Skam (skyld, forlegenhet) (Goleman, 1996) 56

57 Primære & sekundære følelser Primære (nr. 1) Automatiske Tilpasset situasjonen Eksempel: frykt ved høyder Sekundære (nr. 2) Ubehagelige Reaksjon på primære Lært Ikke alltid tilpasset Eksempel: Store gutter gråter ikke! 57

58 Følelser som informasjon Følelser kommuniserer Med andre (verbalt, non-verbalt) Med hjernen (organiserer/forbereder handling) Med meg selv ( magefølelse ) Følelser har en funksjon Nyttige Ødeleggende => derfor også viktige å kunne regulere! 58

59 Affektregulering fordi? Jeg vil håndtere følelser hensiktsmessig (for slik å kunne ) skille mellom handlingstrang og handling (for lettere å kunne ) minske sårbarhet for negative følelser (som igjen åpner for å ) øke positive følelser Har å gjøre med å ta kontroll (som er viktig, fordi ) jeg kan tolke feil 59

60 En øvelse: Situasjon: Mann sier til konen at hun ser sliten ut Hvordan tolker du situasjonen? Hvilken følelse får du i situasjonen? Hvordan handler du på denne følelsen? (fra punkt 2 igjen) 60

61 61

62 Å minske negative følelser Å redusere sårbarhet for negative følelser Behandle fysisk sykdom Balansert kosthold Unngå stoffer som påvirker humøret God søvnrytme Mosjon Mestring 62

63 Å øke positive følelser Kortsiktige mål (1 gledelig ting hver dag) Vær uoppmerksom bekymringer Ikke vurdèr om du fortjener Ikke gruble over forventninger Kortsiktige mål = langsiktig gevinst 63

64 Hvordan vite følelsens navn? Observèr og beskriv: Forutgående hendelse Fortolkning Kroppslig reaksjon Kroppsspråk Verbal kommunikasjon Handlingstrang/-utførelse Vær oppmerksom: Ettervirkninger Ulike hinder 64

65 Å mestre følelser kort sagt Tussi kunne vært mer oppmerksom følelsen sin Finn ut hva følelsen er Observere & beskrive Skill tanke, følelse og fakta Hva er dine alternativer? Kan du påvirke følelsen? Unngå eller akseptere? 65

66 Vær oppmerksom! Følelser er individuelle Hvilke følelse er dette? Primær (nr. 1 ) eller sekundær (nr. 2)? Hva er følelsens navn? Intensitet hva gjør følelsen med meg? Mestring hvordan vil jeg handle? Følelser som påkjenning -> stress -> miljøfaktorer & personlighet 66

67 Respirasjon Somatikk Psyke 67

68 Summa summarum Ikke forsøk å kontrollere det ukontrollerbare! Choose your battles wisely! ( og igjen ) Du kan ikke forandre bølgene og vinden, men du kan lære deg å surfe! 68

69 Fellesskap - et skap til glede og bekymring

70 Relasjoner En forbindelse: Berøring, kontakt, assosiasjon, tilknytning, befatning, føling, forhold, relasjon, slektskap 70

71 Det sosiale samspill Sterke følelsesmessige opplevelser har vi i samspill med andre Har vi dem alene, føler vi ofte et behov for å dele dem med andre 71

72 Det sosiale samspill (forts.) Grunnleggende atferdsform Et medfødt sosialt behov Har en funksjon: Reproduksjon Redusere stress & fremme trygghet Har spesifikke fysiologiske kjennetegn Apenes matmor versus apenes kosemor 72

73 Når må jeg mestre relasjoner? Vie relasjoner (forhold) oppmerksomhet Balansere (andres) krav og (egne) prioriteringer Balansere vil og bør Øke mestring og respekt 73

74 Et eksempel Forholdets startfase Undergraver behov Frustrert Urett Udekte behov Mer frustrert Føles avvist Ender relasjon Frustrert Forlater relasjon 74

75 Men hvorfor? For å oppnå mine formål Hva er mine ønsker/behov? For å bevare relasjoner Konfliktløsning For bevare selvrespekten Å ha gode følelser for seg selv 75

76 Kort sagt: Formål Relasjon Selvrespekt 76

77 Hva kan hindre meg? Mangel på ferdigheter Man har ikke lært hvordan man kan handle Bekymringstanker Man tror ikke man kan Følelsesmessige reaksjoner Sterke følelser skrur på autopiloten Ubesluttsomhet Klarer ikke avgjøre hvordan handle Omgivelser/miljø Andre vanskeliggjør ens handlinger Et samspill av dette 77

78 Noe å tenke på Prioriteringer Trekanten Evner Hvem har hva? Tidspunkt Tid & sted Kunnskap Need to know Autoritet Hos hvem? 78

79 Noe å tenke på (forts.) Rettigheter Moralske & lovlige Forhold Hvem er hvem? Gjensidighet Balanse Langsiktig mål verus kortsiktig mål Vedkommende versus i situasjonen Respekt Overfor seg selv 79

80 Hva kan mindfulness gi? Emosjonell intelligens Kjenne egne følelser Regulere følelser Motivere seg selv Gjenkjenne følelser hos andre Takle forholdet til andre Empati Hvordan jeg forholder meg til andres følelser (oppfatter, berøres, formidler oppfattelse) Utvikles første leveår 80

81 Hva kan mindfulness gi? (forts.) Egenskaper som assosieres med EQ (Kroese, 2005) Evne til å kjenne/lede seg selv Selvinnsikt, realistisk selvtillit, intuisjon Samarbeidsevne Integritet, empati, kommunikasjon, ansvarsfølelse, service, insoirasjon, empowerment Tilpasningsevne Fleksibilitet, tålmodighet, kreativitet, virkelighetsoppfatning Stressmestring Stresstoleranse, virkelighetsoppfatning, impulskontroll 81

82 Vær oppmerksom dine formål Beskriv situasjonen (fakta) Uttrykk dine følelser og meninger Hevd deg selv Forsterk forut, og belønn i etterkant Vær oppmerksom (hold fokus) Selvsikker (fysisk og verbalt) Forhandle Snu på situasjonen 82

83 Vær oppmerksom relasjonen Forsiktighet Interesse Anerkjenn Enkelthet 83

84 Vær oppmerksom din selvrespekt Rettferdighet Ikke (over-)unnskyld Bevar verdier Snakk sant 84

85 Konflikt Passivitet Svekker relasjon Bevarer relasjon Økt opplevelse av ubehag rundt sak og person Unngåelsesatferd Påkjenning Konfrontasjon Verstefallstenkning Ingen unngåelse Negative følelser 85

86 Til slutt

87 Hvorfor mestre? Mestring nært knyttet til livskvalitet 1 av 4 dimensjoner ved livskvalitet ( Hvordan man har det Mestring er generaliserbart Mestring på ett område, vil kunne øke mestring på andre områder 87

88 Mestring av stress følelser - relasjoner Stress Følelser Relasjoner 88

89 For å ta motsatsen Video om stress 89

90 S - O - A - L Pust Kropp Sinn 90

91 Holdning vesentlig Buzkashi-rytterne sier: When you discover that you are riding a dead horse, the best strategy is to dismount. 91

92 Summa summarum Hvordan du tar det, er hvordan du har det! Unngå unngåelse! Du kan ikke endre andre enn deg selv! Øvelse gjør mester! Du kan ikke forandre bølgene og vinden, men du kan lære deg å surfe! 92

93 Avsluttende visdomsord Vær r oppmerksom påp dine tanker, for de blir til ord. Vær r oppmerksom påp dine ord, for de blir til handlinger. Vær r oppmerksom påp dine handlinger, for de blir til vaner. Vær r oppmerksom påp dine vaner, for de blir din karakter. Vær r oppmerksom påp din karakter, for den blir din skjebne. (Ukjent) 93

94 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Kontakt meg på:

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Fagernesseminaret 2014

Fagernesseminaret 2014 Fagernesseminaret 2014 Torsdag 30. Januar Karen M. Kollien Nygaard Organisasjonspsykolog DU ER SMITTSOM Ditt lederskap påvirker p medarbeiderne dine! - hva vil du utrette? Speilnevronene Speilnevronene

Detaljer

MINDFULNESS MBSR VELKOMMEN TIL KURS! HVORDAN VIL DET FØLES Å GI ALLE SIDER AV DEG SELV FULL AKSEPT? GJENNOM AKSEPT FÅR MAN INNSIKT,

MINDFULNESS MBSR VELKOMMEN TIL KURS! HVORDAN VIL DET FØLES Å GI ALLE SIDER AV DEG SELV FULL AKSEPT? GJENNOM AKSEPT FÅR MAN INNSIKT, MINDFULNESS MBSR DET ORIGINALE TRENINGSPROGRAMMET UTVIKLET AV JOHN KABAT-ZINN VED THE UNIVERSITY OF MASSACHUSETTS MEDICAL CENTER USA HVORDAN VIL DET FØLES Å GI ALLE SIDER AV DEG SELV FULL AKSEPT? GJENNOM

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Mindfulness hvordan virker det? Jon Vøllestad Psykolog Solli DPS 11.05.2012 Spørsmål Hva er mindfulness? Virker mindfulness-baserte tilnærminger? Hvilke prosesser eller mek ekanismer bidrar til effekt?

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

ruppeterapi i CBT og Mindfulness

ruppeterapi i CBT og Mindfulness 9/2/2014 1 ruppeterapi i CBT og Mindfulness Kjønnspesifikke grupper for mindfulness og CBTprogrammene over 8 uker. Noen pasienter deltok i begge behandlingsgruppene, mens andre valgte en av dem. Antok

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Den norske regjering har satt helsefremmende. Mindfulness lær å mestre stress

Den norske regjering har satt helsefremmende. Mindfulness lær å mestre stress Mindfulness lær å mestre stress «Stressmestring» er i økende grad etterspurt i dagens samfunn. Dette kan tyde på et udekket behov for opplæring i teknikker for å håndtere indre og ytre påkjenninger. Den

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal Hva vet vi om MBSR Kunnskapsesenterets Tromsø 2.12.11 nye PPT-mal Seniorrådgiver Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK mfd@kunnskapssenteret.no

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning

Detaljer

2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning

2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Nordlandssykehuset 2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Vinter/vår 2015, Festsalen Nordlandssykehuset Rønvik STUDIEPLAN HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering Illustrasjonsfotoer:

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Kognitiv terapi. Arnstein Finset

Kognitiv terapi. Arnstein Finset Kognitiv terapi Arnstein Finset Kognitiv terapi i kontekst Anamnese og sykehistorie Syk/ friskmeld. Legens verktøykasse Medikasjon Utforske bekymringer og ressurser Kartlegge pasientens forståelse Motiverende

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse 1 Kommunikasjonsmodellen Oppmerksom på meg selv Anerkjenne meg selv Oppmerksom på andre Anerkjenne de andre Bruke

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer