Låst XXXXXXXXX XXXXX. til arbeidsplassen. Mitt tips 22 Lekende lette ligninger Portrettet 28 En effektiv latsabb

Transkript

1 Mitt tips 22 Lekende lette ligninger Portrettet 28 En effektiv latsabb Reportasje 24 Den mislukka omskoleringa Reportasje 34 Blir venner gjennom løven JANUAR Låst til arbeidsplassen XXXXXXXXX XXXXX

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout JANUAR 2014 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist 12 Hovedsaken: ÅTTE-TIL-FIRE-LÆRERNE Skoleåret skal danske lærere undervise gjennomsnittlig tre skoletimer mer enn før hver uke. Endringen er tvunget på lærerne blant annet gjennom lockout våren Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Helge Strøm forteller om da 35 kordeltakere fra Dalgård skole i Trondheim gjorde sitt ytterste for å sjarmere i programmet Norske Talenter. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Mitt tips 22 Reportasje 24 Portrettet 28 Reportasje 32 Friminutt 36 Gylne øyeblikk 37 På tavla 38 Innspill 40 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kunngjøringer 54 Lov og rett 63 Fra forbundet Mitt tips Digitale drager, fisker og andre vesener skal dras over skjermen, og under spillets gang endrer de seg til for eksempel x og y. Gjennom DragonBox lærer ungdommene ved Vøyenenga skole ligninger. 2 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Ikke nok bare å snakke pent om lærerne Statsminister Erna Solberg benyttet anledningen til nok en gang å snakke pent om lærerne i sin nyttårstale 1. januar. I høstens valgkamp var dette et gjennomgangstema, og det har det også vært etter at hun overtok som statsminister i oktober. I tillegg til å snakke pent om lærerne, tar hun ofte opp behovet for økt faglig påfyll gjennom å innføre mer systematisk etter- og videreutdanning, ikke minst når det gjelder realfag. Den siste PISA-undersøkelsen ga regjeringen en ekstra grunn til løfte fram dette temaet. 28 xx Portrettet I fjor ble han kåret til årets superlærer av pedagogstudentene ved Universitetet i Stavanger. Nylig ble hans femte krimbok utgitt. Jeg er rogalending med aksent, sier Lars Helle. 36 Til nazistene for å hjernevaskes For sytti år sidan blei norske studentar sende til fangeleirar i Frankrike og Tyskland for å omvendast til glødande nasjonalsosialistar. Elling Kvamme (95) blei «særfange» i Buchenwald. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Høsten 2014 får danske lærere en helt ny hverdag, og en verre hverdag, ifølge lærerne selv. Illustrasjon: Egil Nyhus Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad I sin første nyttårstale til det norske folk sa Erna Solberg blant annet: «Vi skal bygge videre på alt det gode i skolen. Regjeringen vil satse massivt på å gjøre gode lærere i skolen enda bedre. Flere elever må få møte sin drømmelærer. Du som er lærer, skal vite at du gjør Norges kanskje viktigste jobb. Mange unge menneskers fremtid ligger i dine hender.» Ikke snaut, akkurat men statsministeren var også rask med å legge til at de foresatte har et stort ansvar for å følge opp barn og unges skolegang. De må ikke bli overlatt til seg selv når skoledagen er over. Vi har ingen grunn til å tvile på statsministerens eller regjeringens genuine engasjement for å gjøre norsk skole bedre. Vi tror også på dem når de sier at vi allerede har gode lærere og en god, norsk skole. Men mange av oss husker tilbake til en nyttårstale for bare seks år siden, da var det Jens Stoltenberg som omtalte lærerne på nesten tilsvarende måte. Og uken etter fortsatte det med mer hyllest til skolen og lærerne under NHOs årskonferanse, akkurat som det trolig vil gjøre under årets NHO-konferanse. Lærerne og skolen framsto som de store vinnerne i ulike sammenhenger, men i praksis skjedde det ikke all verden. Faren for at dette skal gjenta seg er helt klart til stede, det ser vi blant annet på mange av budsjettene som ble behandlet i kommunene og fylkeskommunene før jul. Det er mer snakk om kutt i stillinger og nedleggelser av skoler og linjer enn offensiv og framtidsrettet satsing. Dersom regjeringen ikke klarer å få Kommune-Norge med på laget, kan den bare glemme å snakke om å ta nye steg framover for norsk skole. Lærerne og skolelederne vil helt sikkert gjøre alt de kan for å gi elevene et best mulig tilbud, men med reduserte budsjetter blir mulighetene mer begrenset. Skal vi få til alt det den nye regjeringen har så store ambisjoner om, trengs det mer penger til både barnehager og skoler ikke mindre. 3 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

4 Aktuelt Barnehagene dyrere for staten, billigere for folk flest Staten påtar seg en stadig større del av barnehageregningen i Norge. Foreldre med barn i kommunale barnehager betaler nå drøyt 14 prosent av kostnadene. I private barnehager betaler de drøyt 15 prosent, ifølge en rapport fra Telemarksforskning. I 2001 betalte foreldrene 33 prosent av utgiftene til en kommunal barnehageplass og nesten 46 prosent av utgiftene i en privat barnehage, skriver Aftenposten. ( NTB) Dokumentasjonskrav Private barnehager Nye regler for tilskudd Regjeringen har bestemt at tilskuddet til private barnehager skal beregnes på grunnlag av kommunale regnskap. Omfanget av lærernes rapporteringsplikt skal undersøkes. ILL.FOTO VIDAR LANGELAND Skal kartlegge skjemaveldet Selskapet Ideas2evidence i Bergen skal undersøke omfanget av rapportering i skolen. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og KS skal Ideas2evidence kartlegge lærernes samlede rapporterings- og dokumentasjonsomfang. Kartleggingen skal skje på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi har sendt ut forespørsler til deltakerne. Hvem som blir med, vil bli klart tidlig i Vi skal ha første samling den første uken i februar, forteller Jostein Ryssevik, som er grunnlegger og daglig leder i Ideas2evidence. Kommer dere til å legge fram resultatene allerede høsten 2014? Oppstarten har tatt noe lengre tid enn først beregnet, så vi har fått tid ut året, sier Ryssevik. Han forteller at analysen skal ha et kost- og nytteperspektiv. Vi skal vurdere om det er mulig å iverksette effektiviseringstiltak, blant annet om samme type kartlegging eller rapportering skjer flere steder, forklarer han. Selskapet har sitt hovedkontor i Bergen og tilbyr tjenester innen datainnsamling, analyse, evaluering og rådgivning. I dag blir tilskuddet beregnet av budsjetterte kostnader. Den nye beregningsmetoden skal gjelde fra 1. januar 2015, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. I dag får private barnehager tilskuddet sitt beregnet på grunnlag av budsjetterte kostnader i de kommunale barnehagene. Kommuner og private barnehager har gitt tydelig uttrykk for at dette systemet er krevende og at det gir uforutsigbarhet gjennom barnehageåret. Regjeringen har derfor bestemt at dagens system skal endres, slik at tilskuddet til private barnehager skal beregnes på grunnlag av kommunale regnskap. Overgangen til en beregning med utgangspunkt i regnskap vil være viktig for å forenkle dagens fi nansieringsordning for private barnehager. Det vil både lette administrasjonen for kommunene og øke de private barnehagenes forutsigbarhet som mottakere av tilskudd, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen. Med særlig vekt på at kommunens budsjetter for 2014 langt på vei er ferdigstilt, og i lys av at landets kommuner trenger tid til å omstille seg til et nytt regelverk, mener regjeringen at det er mest hensiktsmessig å innføre den nye beregningsmetoden fra 1. januar > Flere nyheter: utdanningsnytt.no 4 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

5 Flertall sier nei til privatskoler Regjeringen vil åpne for flere privatskoler, men et flertall av befolkningen sier nei. 53 prosent av de spurte svarer at de er imot å tillate flere private skoler, 36 prosent er for, mens 11 prosent svarte «vet ikke». Det viser en undersøkelse Sentio research har gjennomført på oppdrag fra Klassekampen. ( NTB) Mange innvandrerbarn er flinkere på skolen enn nordmenn Elever som er født i Norge med foreldre fra Tyskland, Iran, Polen, Vietnam, Afghanistan, Sri Lanka, Kina og India, gjør det bedre på grunnskolen enn barn med norske foreldre. Det går fram av tall fra Statistisk sentralbyrå. ( NTB) Statsministerens nyttårstale Kunne knyttet sammen klima og kunnskap Erna Solberg kunne føyd sammen kunnskap og klimautfordringene i nyttårstalen sin, mener leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Mens retorikerne skryter av talen til Solberg for å være varm og samlende, går kritikken blant annet på at hun ikke snakker om klima. Her burde Solberg ha sagt at «for å løse klimaproblemene trenger vi kunnskap», så kunne hun knyttet de to viktige emnene sammen, sier Lied til Utdanning. Bred læreplan I talen som ble sendt på fjernsyn 1. nyttårsdag sa Solberg at kunnskap er «framtidens olje» og at skolen og læreren må framsnakkes av foreldre. Tror du det forblir med fine ord, og ikke handlinger? Det er flotte ord og en fin tale som er lite politisk kontroversiell. Jeg savner at hun nevner noen konkrete tiltak, blant annet hvordan lærerne skal få utvikle seg. Det er dét lærerne vil høre, sier Lied. Lied peker på at lærerne, som andre yrkesutøvere, blir dyktige av gode og solide rammevilkår. Det er der politikerne og regjeringen har et ansvar. Vi skal minne henne på nyttårstalen, slik at hun og regjeringen kan gjøre det som skal til for at lærerne skal få gode vilkår og kan møte elevene og foreldrene med de forventningene de har og skal ha til skolen, sier hun. Når statsministeren sier at elevene ikke lærer nok på skolen, er det en uttalelse fra landets øverste politiske ledelse som må tas på alvor. Hva synes norske lærere om denne uttalelsen? Det kan høres ut som at lærerne ikke gjør jobben. Det er ikke tilfelle. Bakgrunnen for uttalelsene er resultater fra internasjonale undersøkelser. Vi må huske at vi har en bred læreplan, noe det er politisk enighet om, og vi kan ikke karakterisere hva elevene gjør på skolen bare gjennom resultatene fra internasjonale undersøkelser, sier Lied. Også om barnehagene Solberg snakker om mobbing. Hvorfor er dette et problem som det kan se ut som det er vanskelig å få gjort noe med? Mobbing er et samfunnsproblem. Det skjer overalt, og skolen gjør det den kan for at det ikke skal skje. Det er en viktig jobb den gjør sammen med foreldre. Vi kan aldri lene oss tilbake. Denne jobben må skje hele tiden, sier Lied. Statsminister Erna Solberg fikk kritikk for ikke å nevne klimaendringene i sin første nyttårstale. Hun kunne satt dette temaet i sammenheng med behovet for kunnskap, mener Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied. FOTO CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX OG TOM-EGIL JENSEN Lied minner også om at mobbingen kan starte tidlig, allerede i barnehagen. Derfor må innsatsen starte tidlig, sier hun. Statsråden nevner ikke barnehage med ett ord i talen sin. Hva tenker du om det? Hun sier at barnas og de unges framtid ligger i lærerens hender og da hører vi at det også gjelder for barnehagelærerne. Hun snakker ikke om spesifikke grupper, så for oss handler talen også om barnehagene, sier Lied. > Les hele talen her: utdanningsnytt.no/solberg UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

6 Aktuelt Fysisk aktivitet er det mest populære valgfaget Hver tredje elev på 8. og 9. trinn har fysisk aktivitet og helse som valgfag, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Deretter er sal og scene og design og redesign de mest populære valgfagene, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Politikk Barnehagekutt I paneldebatten etterpå snakket flere varmt om skolens og lærernes betydning og om behovet for å få ned frafallet i videregående opplæring. Framtidas elever tok i mot: Unio-leder Anders Folkestad og statsminister Erna Solberg ankommer Unio-konferansen til Lucia-sang av barn fra Sundvollen barnehage. FOTO CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX Lærerne skal sikre velferden Lærerne skal bidra til å løfte den norske befolkningen, sa statsminister Erna Solberg under en konferanse nylig. Lærerlønn ville hun imidlertid ikke snakke så mye om. Representanter fra alle partiene på Stortinget deltok i paneldebatten. Leder i SV, Audun Lysbakken, pekte på at den nye regjeringen ikke satser på kunnskap når den kutter mer i barnehagebudsjettet enn den øker for lærere og skole. Dette ble avvist fra borgerlig side, blant annet fra KrF-leder Knut Arild Hareide. Han sa at reduksjonen henger sammen med at flere vil velge kontantstøtte i året som kommer. Både Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne, Trine Skei Grande fra Venstre og Lysbakken og Hareide tok opp behovet for å gjøre Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene i årene som kommer. Den nye regjeringen satser noe mer på investeringer i olje og gass enn hva den forrige regjeringen gjorde. TEKST Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no Solberg brukte mye av sin tale under Uniokonferansen på Sundvolden hotell i Buskerud til å snakke om lærernes og skolens betydning for framtiden. For at det norske velferdssystemet skal være bærekraftig i framtiden, er det viktig å satse på kunnskap, mener statsministeren. Tema for årets Unio-konferanse var «Framtida står for døra hva nå?» Jeg ønsker ikke å snakke om kutt i velferden, men om hvordan vi kan utvikle det norske samfunnet videre. Da trenger vi en god skole med kompetente lærere, en skole som ser alle elevene og som sørger for at alle opplever mestring, sa Solberg. Hun understreket at vi allerede har mange gode lærere, men de må sikres faglig påfyll gjennom en systematisk etter- og videreutdanning. Ikke minst er det viktig med hensyn til realfagene, det er der Norge sliter mest, påpekte statsministeren. Vil bidra Solberg fikk spørsmål fra salen om hvordan læreryrket kan gjøres mer attraktivt, og pekte blant annet på heving av inntakskravet til utdanningen. I tillegg står etter- og videreutdanning, god skoleledelse og nye karriereveier for lærerne sentralt. Lønn ville ikke statsministeren snakke så mye om, men hun sa at staten og regjeringen ønsker å bidra gjennom etablering av nye karriereveier, dersom partene ønsker det. I talen var Erna Solberg også innom behovet for økt produktivitet, om effektene av pensjonsreformen og om den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som nå forhandles. Misfornøyd med sykefraværet I tredje kvartal i 2013 var sesongjustert legemeldt sykefravær 5,4 prosent, en nedgang på 1,6 prosent fra forrige kvartal. Egenmeldt sykefravær sank med 9,8 prosent og er nå 1,0 prosent, ifølge Nav. Likevel mener statsministeren at sykefraværet fortsatt er for høyt. Hun poengterte også at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Ikke minst øker antall unge uføre sterkt. 6 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

7 Sju skoler må betale tilbake til sammen 12,7 millioner kroner Tilsyn med de seks Akademiet-skolene og Bergen Private Gymnas har avdekket at disse i handel med nærstående selskaper har hatt kostnader som ikke har kommet elevene til gode. Skolene må tilbakebetale statstilskudd og endre praksis, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Sju av ti ønsker skolegudstjenester 68 prosent sier ja til gudstjenester i skoletiden såfremt det er anledning til fritak, de andre elevene får et fullverdig alternativ og gudstjenesten ikke fungerer som skoleavslutning. KrF og Arbeiderpartiets velgere er mest positive, ifølge en meningsmåling fra Norstat for avisa Vårt Land. Barnehage Sier nei til obligatorisk barnehage for femåringer NHO vil gi femåringene gratis barnehage. Kunnskapsministeren avviser forslaget. Klipp fra leserkommentarer til denne artikkelen på utdanningsnytt.no: Hva hvis PISA-tallene fortsetter å være på samme nivå? Skal barnehage da bli obligatorisk for fireåringer? Line Hillestad Hvilken planet er NHO på, har de virkelig ikke oppdaget at det læres hver dag hele tiden i barnehagen? Håvard Løberg Barn skal ikke oppdrag etter økonomiske modeller. Det vesentlige er at de får en god trygg oppvekst med foreldre som er til stede for dem. Svein Borse Barnehagen skal ikke ha læringsmål slik en har i skolen, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt til NRK. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT NHO ser for seg en daglig kjernetid på tre-fire timer der alle barna deltar i læringsaktiviteter rundt konkrete læringsmål. Mange begynner skolen for dårlig forberedt til læringen de møter der, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NRK. Derfor foreslår hun et gratis opplæringstilbud i barnehagene for dem som nærmer seg skolealder: Vi tror det er nødvendig. For mange faller ifra i skoleløpet, sier Lund og begrunner det med dårlige testresultater. Ikke obligatorisk Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig med NHO i at barnehagen er en svært god læringsarena: Jeg er nok litt uenig med NHO i at barnehage og skole skal være likt. Barnehagen skal ikke ha læringsmål slik en har i skolen, sier Isaksen til NRK. Hans departement skal gjennomgå planer og regelverk for barnehagene, med mål om å legge større vekt på læring. Skal vi bruke én milliard kroner ekstra, bør vi bruke den på å heve kvaliteten på barnehagens innhold og til å senke barnehageprisene for folk med dårlig råd, fremfor et obligatorisk tilbud, mener han. KrF sier nei, SV sier ja Det er flott at fire- og femåringer lærer tall og bokstaver i barnehagen, men å stille læringskrav til fireåringer er galt, sier Anders Tyvand (KrF), medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. SV er derimot positive til NHOs forslag: Dette viser at næringslivet har forstått betydningen av barnehage for hele samfunnet, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV), også medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. NHO har forstått korleis det norske skuleverket verkar. Gjennom rett satsing i barnehagen vil borna få den hjelpa dei treng og seinare vera betre budde for skulekvardagen. Dag Tore Vikane I mange land starter fremmedspråkopplæring i treårsalderen, og barn kan lese ved fireårsalder. Vi begynner for sent i Norge! Liv Turid Arne Ble skolestart for seksåringene det store løftet for norsk utdanning? Er svaret nei, bør unger få være unger så lenge som mulig, men gjerne med lek som innbyr til læring. Willy Riber Obligatorisk barnehage er kanskje greit, men da bør det også være kvalifisert personell i barnehagen! Solveig Romsø Øye Styres skolepolitikken av at Norge AS skal bli bedre internasjonalt, er ikke fokus på at mennesker skal ha det godt lenger. Anne Catrine Busk (Kommentarene er sterkt forkortet. Red.anm.) 7 UTDANNING nr. 1/10. februar 2014

8 Aktuelt Ap og Høyre vil straffe for snille privatskoler Privatskoler som gir kunstig høye standpunktkarakterer, bør risikere å miste statsstøtten. Det mener både Trond Giske (Ap) og Henrik Asheim (H). Vi kan ikke risikere at privatskolene tilbyr urimelige høye standpunktkarakterer for å tiltrekke seg elever. Det vil være svært urettferdig overfor andre elever, sier Giske til VG. (NTB) Yrkesopplæring Ny nettside for fl ere læreplasser Den nye nettsiden lærlingløftet.no skal gi informasjon om hva det innebærer å være lærebedrift. En ny nettside rettet mot bedrifter skal motivere til å ta inn flere lærlinger. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen er misfornøyd med antallet læreplasser. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Lærling Malin Jones fortalte om modellør- og parykkmakerfaget til representanter for myndighetene og arbeidslivsorganisasjonene. Kunnskapsministeren og representanter for seks arbeidslivorganisasjoner stilte på pressekonferanse i Den Norske Opera & Ballett i desember. Her minnet de om løftet de inngikk i samfunnskontrakten i 2012: Antallet læreplasser skal øke med 20 prosent innen utgangen av De hilste dessuten på Malin Jones, lærling i modellør- og parykkmakerfaget. Jeg hadde allerede fagbrev som frisør da jeg begynte her. Det betyr at jeg kun trenger to års læretid. De som mangler fagbrev i frisørfaget fra før, må gå tre år, forklarte Jones. Operaen tar inn to lærlinger per år i fagområdet. Avdelingen har 14 ansatte. På nettstedet lærlingløftet.no skal bedriftene finne informasjon om hvordan de kan bli lærebedrift. Lærlingløftet er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Ikke fornøyd Samfunnskontrakten er ett av de mest positive tiltakene arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene samarbeider om, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Men han er ikke fornøyd med resultatene: Halvparten av elevene velger yrkesfag, men bare halvparten av disse igjen ender opp med et fagbrev fem år senere. Det er ikke godt nok. At så mange elever ikke får læreplass, er alvorlig for samfunnet og for den enkelte elev. Det er gjerne de som ikke fullfører videregående, som ender hos Nav, sa statsråden. Så langt har økningen i antall lærekontrakter vært på beskjedne 2,2 prosent. Vi må henge i mer, sa kunnskapsministeren. Regjeringen fikk bevilget 114 millioner kroner ekstra til et yrkesfagløft i behandlingen av statsbudsjettet i høst. Pengene skal gå til tiltak for å stimulere bedriftene til å ta inn flere lærlinger, samt til økt lærlingtilskudd, sa Røe Isaksen. Av de elevene som søkte læreplass våren 2012, sto rundt 7500 uten læreplass i desember samme år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Tallet har holdt seg forholdsvis stabilt. Svart økonomi NHO-direktør Kristin Skogen Lund sa at det er forskjeller i inntak av lærlinger i ulike bransjer: I elektrofag ligger de godt an, men i bygg- og anlegg er det vanskeligere. Vi sliter med sort økonomi i byggebransjen, sa hun. Både NHO-direktøren og LO-leder Gerd Kristiansen er opptatt av at bygg- og anleggsbransjen sliter med høy arbeidsinnvandring og svart økonomi. Selv om Skogen Lund ikke nevnte ordet sosial dumping, er det nettopp det hun snakker om. Her har både LO og NHO en viktig jobb å gjøre. Useriøse aktører ødelegger både for seriøse bedrifter og for inntaket av lærlinger. Vi har behov for flere fagarbeidere både i privat og offentlig sektor. Særlig må offentlig sektor bli flinkere til å ta inn lærlinger i sine virksomheter, sier Kristiansen til Utdanning. 8 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

9 Master med fokus på de yngste barna Høsten 2014 starter et nytt masterstudium ved Høgskolen i Østfold: master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap. Det skal gi spesialkompetanse til å jobbe med barn under tre år. En gledelig nyhet, sier førsteamanuensis Ninni Sandvik i en pressemelding. Kongsvinger halverer antall barnehagestyrere Antall barnehagestyrere i Kongsvinger skal kuttes fra fire til to. Den ene må ha ansvar for 8 enheter, den andre må styre 11 barnehageenheter, melder NRK Østnytt. Ordfører Øystein Østgård (Høyre) viser til trang kommuneøkonomi som bakgrunn for forslaget. Barnehage Vil ha nettbrett i barnehagen Barnehagens digitale tilstand er kartlagt for første gang. Nettbrett er det verktøyet flest barn og pedagoger ønsker seg. ILL.FOTO MARIANNE RUUD Både barna og de ansatte i barnehagene liker nettbrett, viser undersøkelsen «Barnehagemonitor» TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Vi vil bruke rapporten som oppspill til Kunnskapsdepartementet og i praktisk arbeid med å tilføre barnehagene IKT-ressurser, sa direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen da «Barnehagemonitor» ble presentert på Litteraturhuset i Oslo i desember. Halvparten av de som har svart på spørreundersøkelsen, sier de bruker IKT i det pedagogiske arbeidet, og alle barnehager bruker IKT generelt, forteller Ingebretsen. Barnas nysgjerrighet er den viktigste grunnen til at personalet ønsker å bruke teknologi i det pedagogiske arbeidet. Omtalen av digitale verktøy i barnehagens nye rammeplan kommer på annenplass. Verktøy og bruksanvisninger på nettet er enkle ting som ikke krever lang opplæring. Det viktige er å ivareta barnas utforskertrang, sier Ingebretsen. Største hinder for å ta teknologien i bruk er mangel på penger til utstyr. Lav svarprosent «Barnehagemonitor» 2013 har gått ut til 2991 barnehager, hvorav 491 barnehager, altså 16 prosent, har svart. De ansatte er invitert til å delta i undersøkelsen via styrer. I alt 866 styrere (29 prosent) har svart. Trond Ingebretsen. Prinsessas forvandling Senter for IKT i utdanningen har hentet innspill fra dyktige pedagoger og laget veiledere. På nettsidene finnes fritt tilgjengelig materiell, sier Geir Ottestad, primus motor for IKTsenterets barnehagesatsing. Ottestad viste filmen «Prinsessa og frosken» laget av barnehagebarn. En barnestemme sier: «Dette er prinsessa. Hva gjør du der, frosk? Frosken drømmer om prinsessa, at de kysser. Prinsessa og frosken kysser. Prinsessa blir en frosk.» Mange ett- og toåringer er i kontakt med nettbrett hjemme, før språkutviklingen. Og rammeplanen krever at en gryende kjennskap til teknologi skal skje i barnehagen. Samtidig er de sosiale skillene store. Barn med utdannede foreldre har større medvirkningsgrad. Dette gjelder også bruk av IKT. Barnehagen kan spille en viktig rolle i å motvirke slike sosiale forskjeller, påpeker Ottestad. Til kritikere av at småbarn skal bruke PC og nettbrett, sier han: Heller ikke vi ønsker bruk av teknologi for enhver pris. Folk og land Krig og konflikt Kropp Kunst og kultur Litteratur Medier og kom. Natur Gratis forfatterbesøk! Grunnloven 200 år Politikk og samfunn 1. Velg ønsket tema. 2. Finn foredragsholder. 3. Bestill til din skole. twitter.com/forfattere Forfattere til skolen er et tilbud til videregående skoler i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Hordaland. Fritt Ord og NFF tilbyr engasjerende sakprosaforfattere som foredragsholdere. De kan bestilles til din skole helt gratis. Språk Verdenshistorie Teknologi Norgeshistorie Økonomi Pedagogikk 9 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

10 Aktuelt navn Vil gi straffelekse til Unio-lederen Nye karriereveier i yrkesfag, gratis barnehage for femåringer og flere lærebedrifter er satsingsområder for Kristin Skogen Lund. TEKST OG FOTO: Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Kristin Skogen Lund (47) Hvem Administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Aktuell NHO-konferansen 2014 arrangeres 8. januar. Den har fått tittelen «Læringslivet». «Jeg er flink til å få folk rundt meg til å trives.» Hvorfor har dere valgt «Læringslivet» som tittel på årets NHO-konferanse? Tittelen gjenspeiler at vi lærer hele livet, i barnehagen, på skolen, i høyere utdanning, på arbeidsplassen og sammen med venner og familie. Under konferansen skal vi synliggjøre at læringslivet gir oss kompetansen, produktiviteten og konkurransekraften vi lever av her i landet. Hvorfor vil NHO gjøre barnehagetilbudet til alle femåringer gratis? Tidlig innsats gir bedre ferdigheter og mindre frafall i skolen. Det vil ha stor verdi både for samfunnet og for den enkelte å løfte de grunnleggende ferdighetene og styrke læringsgrunnlaget gjennom å begynne opplæringen tidligere enn i dag. Hvor viktig er kvalifiserte barnehagelærere? Det er selvsagt veldig sentralt. Kompetanseutvikling av personalet og kostnader for flere pedagoger inngår derfor i regnestykket som ligger til grunn. En slik kompetanseheving vil komme alle barnehagebarna til gode; ikke bare femåringene. Hvordan vil NHO bidra til å heve yrkesfagenes status? Gjennom å etablere og synliggjøre attraktive karrieremuligheter i yrkesfagene. Vi vil også synliggjøre yrkesfagenes viktighet for verdiskapningen i næringslivet og bedriftenes store behov for yrkesfaglig kompetanse. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger er én av de beste foreleserne jeg har opplevd. Hennes forskning er også veldig interessant. Hvem ville du gitt straffelekse? Unios leder Anders Folkestad som fortsatt motsetter seg at pensjonsreformen må innføres fullt ut også i offentlig sektor. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler den om? Sammenhengen mellom verdiskaping i næringslivet og vårt solide velferdssamfunn. Hva liker du best ved deg selv? At jeg er flink til å få folk rundt meg til å trives. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Turistforeningen, Skiforeningen, Njård (idrettslag), Akademisk korforening, Tvillingforeldreforeningen, Redningsselskapet, NAF og sikkert mye annet. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Dessverre en altfor lang rekke av gode bøker! Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Tenker på noe annet. Hvem er din favorittpolitiker? I min jobb treffer jeg mange dyktige politikere, men i denne spalten passer det jo fint å nevne kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har jeg tro på. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Å gjøre gode mennesker av mine fire barn samt at jeg er engasjert i samfunnslivet generelt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg er ikke så aktiv på Facebook, men jeg twitrer ofte. Sist om portalen læringsløftet.no, som skal bidra til å motivere flere bedrifter til å bli lærebedrifter. Hvilke tvangstanker har du? Ingen, heldigvis. Jeg har et meget ukomplisert indre liv. 10 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

11 TURK Reis med hjerte, hjerne og holdning USA HAVANNA Las Terrazas Viñales Pinar del Río Varadero Cienfuegos CUBA Trinidad MEXICO Det Caribiske Hav CUBANERNES CUBA MED UTDANNING JAMAICA Se fargestrålende Cuba med de lok ales øyne med norsk reiseleder, 11 dager HA På denne enestående reisen til revolusjonens siste bastion lar vi lokalbefolkningen vise oss det vakre landet sitt. Cubanerne er utrolig gjestfri, og vi får et innblikk i hverdagens deres når vi besøker en skole, en legeklinikk på landet og Havannas berømte universitet. Vi utforsker selvfølgelig også hovedstadens UNESCO-fredede gamle bydel, der vi fra baksetet av en amerikanerbil ser pastellfargede hus gli forbi. Byen Trinidad med sine brosteinsgater og flotte koloniarkitektur og fantastisk natur i Viñales-dalen gjør inntrykk, og vi møter cubanerne på hjemmebane når vi overnatter hos en lokal familie. Vi avslutter reisen på et 5-stjerners hotell ved Karibiske hav med all inclusive i strandparadiset. DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo Havanna Dag 2 Havanna. Byvandring i den gamle bydelen og kjøretur i amerikanerbiler Dag 3 Havanna. Sigarfabrikk og byrundtur Dag 4 Havanna Viñales-dalen. Jordbruk, Viñales by, båttur på underjordisk elv og privat overnatting Dag 5 Viñales Las Terrazas Trinidad Dag 6 Trinidad. Byvandring med museum, bar og pottemakerverksted Dag 7 Trinidad Cienfuegos Varadero Dag 8 9 Varadero. Avslapning og strandliv Dag 10 Varadero og hjemreise Dag 11 Ankomst Oslo Avreise 7. oktober 2014 KUN kr ,- Tillegg for enkeltrom kr ,- Prisen inkluderer Norsk reiseleder Fly Oslo Havanna t/r Utflukter, all transport og entreer ifølge program Innkvartering i delt dobbelt rom (privat innkvartering dag 4) All inclusive på hotellet i Varadero, inkl. drikkevarer (lokale merker) Alle måltider unntatt middag dag 2 og 3 Skatter og avgifter (ekskl. avreiseskatt fra Cuba) LES MER PÅ info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-UTD Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger. Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på Ring på ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30 17:00 (lør søn 10:00 15:00)

12 Etter lockou Hovedsaken ARBEIDSTID 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 ten ILLUSTRASJON EGIL NYHUS 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken ARBEIDSTID Vi ble klint opp til veggen, fanget økonomisk og fratatt anseelse. Lærerne Lone Nielsen og Kasper Broeng smiler mellom sorg og smerte. Det er ni måneder siden de ble lockoutet i fire uker. TEKST Anne Grethe Norbeck og Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Danske lærere i avmakt Den mest konkrete konsekvensen av lockouten er at danske lærere fra neste skoleår skal undervise i gjennomsnitt tre skoletimer mer per uke og være til stede på skolen som en normalarbeidsdag. Utdanning har tatt toget til Roskilde og kjørt langs den samme veien der nesten 6000 lærere 9. april dannet en menneskekjede de 35 kilometerne mellom København og Roskilde for å demonstrere samhold under lockouten. Denne mørke vintermorgenen er det full aktivitet i Østervangsskolen, og bare Lone Nielsen og Kasper Broeng har tid til å snakke med oss. Men Å bli lockoutet var svært ydmykende og nedverdigende, sier Lone Nielsen, lærer ved Østervangsskolen i Roskilde. FOTO KIRSTEN ROPEID de forteller gjerne om den dagen da de kom fra påskeferie og ikke fikk slippe inn på arbeidsplassen. Det var svært ydmykende og nedverdigende. Det kjentes som om de mente jeg ikke var god nok til å slippes inn på arbeidsplassen. Men jeg fikk ingen forklaring på hvor jeg hadde sviktet, sier Lone Nielsen Dreide ikke konflikten seg om arbeidstid, et klassisk fagforeningsspørsmål, ikke om kvaliteten på arbeidet? De to rister energisk på hodet. Toppen av isfjellet - Jeg er et isfjell, sier Lone Nielsen. - I alle fall er det slik jeg føler at arbeidsgiver ser meg. Det er bare når jeg står i klasserommet at de ser at jeg arbeider, men da ser de bare toppen av isfjellet. All forberedelse, alt etterarbeid, alt samarbeid med foreldre og med hjelpe- og støtteapparatet, det ser de ikke, sier hun. Vi skal undervise i ordets aller snevreste forstand. Det er en stor endring av mål og mening for den danske skole, sier Kasper Broeng. De nye arbeidstidsbestemmelsene passer som hånd i hanske med den nye loven om grunnskolen som ble vedtatt av Folketinget 13 juni. Etter den nye loven skal elevene være lenger på skolen. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette gjennomføres uten vesentlig økning i lærerstaben. Lærerne skal rett nok ikke ha lenger samla arbeidstid. Men tida de skal stå i klasserommet og undervise øker med i gjennomsnitt to klokketimer i uka, tilsvarende tre undervisningstimer. Tida til for- og etterarbeid reduseres tilsvarende. De to på lærerværelset i Roskilde ser utdanningsdepartementets reformprosjekt «Ny nordisk skole» som en del av bakteppet til arbedstidsreformen. Det viktigste målet for myndighetenes prosjekt er større faglig utbytte av undervisningen og å minske betydningen av sosial bakgrunn for barnas resultater. Inneholder ikke både den nye skoleloven og reformprogrammet flere elementer som forutsetter et vidt læringssyn og selvgående lærere? Mye i reformprosjektet og den nye loven hadde vært morsomt å diskutere og konkretisere i trygge rammer. Nå knekker de oss først og ber oss ta ansvar etterpå. Det går ikke, sier Broeng. Skjær opp - Og så har vi jo historien om geita til barne- og undervisningsminister Christine Antorini, sier Lone Nielsen. Geita? Regjeringen vil at lærerne skal være mer sammen med barna i det de kaller understøttende undervisning. En slik tanke kan sikkert konkretiseres til noe verdifullt. Nå er det svært vagt. Når kunnskapsministeren skulle eksemplifisere det, sa hun at det kunne være å skjære opp ei geit. Å vente at vi skal gjøre slikt i stedet for å forberede undervisning er useriøst, sier Kasper Broeng. Hvordan kommer arbeidsdagen til å endre seg i august, når det nye arbeidstidsregime trår i kraft? 14 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

15 Lærerlockouten danske grunnskolelærere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine 1. april i år. Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens arbeidstid, ikke ført fram. Dette er første gang i Danmark at en offentlig arbeidsgiver går til lockout uten at arbeidstakerne først har truet med streik. Konflikten oppstod på grunn av uenighet om hvem som skulle ha retten til å bestemme hvordan lærernes arbeidstid skulle fordeles mellom undervisning og for- og etterarbeid, og hvor mye tid som skulle gå til undervisning. Arbeidsgiverne sto på sine krav om at lærerne skulle undervise mer og i større grad være til stede på arbeidsplassen. Dessuten krevde de fleksibilitet i bruken av arbeidstid til planlegging og forberedelse av undervisning. Arbeidstakerne sto imot. Partene sto langt fra hverandre under meklingen hos Forligsinstitutionen, og meklingsinstituttet ga opp å utarbeide et meklingsforslag. Vi kommer helt sikkert til å undervise flere timer og være lenger på skolen. Friheten til å strukturere dagen selv vil bli sterkt begrenset. Heldigvis har vi en rektor som er opptatt av at tilstedeværelse skal være meningsfylt tilstedeværelse og som vil organisere dagen rundt samarbeid og utvikling. Lokal oppmyking Politikerne i Roskilde kommune har introdusert noe de kaller for «en fleksibel pulje» i lærernes arbeidstid, forteller Broeng. - Det virker som om de ønsker å sikre oss noe mer fri disposisjon av tida enn det de generelle bestemmelsene legger opp til. Men hva dette ender med, vet vi ikke, sier han, og fortsetter: Hvordan vi skal drive foreldresamarbeid når vi bare skal arbeide i vanlig kontortid, vet vi ikke, foreldresamarbeidet er neglisjert i planene. Vi vet heller ikke hva som vil skje med spesialundervisningen. Intensjonene i den nye loven er større grad av integrering enn tidligere, noe de fleste lærere føler seg lite kompetente til. Men mye er uklart om hvordan dette er tenkt organisert, sier Kasper Broeng. Han har begynt å bli urolig, for som tillitsvalgt skal han i møte om fleksible puljer på rådhuset om kort tid. - Du har sykkel, og rådhuset er bare en liten kilometer unna. Vi rekker et siste spørsmål: Hva er din skolepolitiske oppfordring til myndighetene? - Fornying skjer nedenfra, svarer Kasper Broeng Dansklærer og tillitsvalgt Kasper Broeng underviser gjerne danske myndigheter. FOTO KIRSTEN ROPEID 25. april la regjeringen fram et forslag for Folketinget til lov om de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid. Loven ble vedtatt dagen etter. Samme dag tok lockouten slutt. Lov 409 Loven som ble vedtatt, heter Lov 409. Med denne loven er det ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe. Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken. Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele arbeidstiden. Skolens ledelse skal utarbeide en oppgaveoversikt, som skal inneholde lærernes oppgaver det kommende året. Den er ikke bindende når det gjelder hvilke oppgaver som skal gjøres og hvor mye tid man har til oppgavene, men hvis det skal skje endringer i oppgavenes innhold, skal innhold og omfang drøftes med ledelsen. Loven trer i kraft 1. august Fra samme dato oppheves alle tidligere lokale arbeidstidsavtaler. Det gis imidlertid muligheter for å inngå lokale avtaler, men det frarådes av KL og regjeringen. Reformering av grunnskolen 13. juni vedtok Folketinget en ny grunnskolelov. DLF mener at inngrepet i konflikten mellom lærerne og KL kan ses i lys av innføringen av denne loven. Loven innebærer at elevenes skoleuke blir på henholdsvis 30, 33 eller 35 timer avhengig av hvilket trinn de går på. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette langt på vei gjennomføres uten at det tilsettes flere lærere. Ny nordisk skole I mars 2012 lanserte barne- og undervisningsminister Christine Antorini det som kalles forandringsprosjektet Ny nordisk skole. Debatten om Ny nordisk skole er blitt en del av bakteppet for konflikten. Det blir hevdet at den nye skoleloven og de nye arbeidstidsreglene på den ene sida og Ny nordisk skole på den andre drar i hver sin retning. Målene for Ny nordisk skole presenteres blant annet som en revolusjon nedenfra. Hensikten med programmet skal blant annet være å utfordre alle elever til å bli så dyktige som de kan, og å minske betydningen av sosial bakgrunn for faglige resultater. 15 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

16 Hovedsaken ARBEIDSTID «Danske lærere må være innstilt på å kompromisse ut fra det de vet skaper en god skole mens de håper på bedre tider» Dorte Lange, nestleder Danmarks Lærerforening kontant, skriver meldinga på tavla og tråkker av sted. «Trynesmell» Dorte Lange, nestleder i Danmarks Lærerforening, sitter på sitt lyse kontor i København og rister på hodet. Foreningen organiserer snaut lærere i den danske grunnskolen - Vi aner ikke hva vi skal gjøre, sier hun. Utdanning har spurt om hvordan danske lærere etter lockouten skal være med og ta ansvar for dansk skole. - Vi har fått det dere på norsk kaller en trynesmell, sier hun og bokser seg selv på neserota. Det vi vet, er at danske lærere må være innstilt på å kompromisse ut fra det de vet skaper en god skole mens de håper på bedre tider, sier hun, og legger til: - Men journalister som vil lage skandalesaker om dansk skole, skal få vite at vi ikke er ansvarlige. Vi går fra et system der lærerne har gjort det som var nødvendig, til et system der lærerne skal gjøre det de rekker i den tida som er satt av. Det tar jeg ikke ansvaret for. Og det er synd, for jeg vil gjerne ta ansvar for dansk skole. - Er fagforeningsknuseren Margaret Thatcher gjenoppstått som Danmarks statsminister Helle Thoring Schmidt, eller er det andre bakenforliggende årsaker? - Det er vel mer «New Labour», svarer Dorte Lange. Konkurransestaten I Danmark gjorde professor Ove Kaj Pedersen oss i 2011 kjent med begrepet konkurransestaten, som samfunnsforskere internasjonalt har brukt en stund. Det betyr kort sagt at statene konkurrerer med hverandre om å skape økonomisk vekst, sier hun. Finansminister Bjarne Corydon sa i august at dette er den sosialdemokratiske tanken. For å sikre velferdsstaten må Danmark innstille seg på konkurransestatens betingelser, ifølge Lange. For skolens del betyr det å produsere velfungerende arbeidstakere som kan sikre Danmark en plass langt framme i heatet. Samtidig aksepteres det at vi får mindre tid til å forberede undervisning for alle. En lærer beskrev sin bekymring med spørsmålet: Kan vi arbeide slik at vi utdanner demokratiske borgere? Da må vi svare at det i hvert fall ikke framstår som et mål, sier Dorte Lange. - I Norden har skolen vært preget av det vi har kalt et didaktisk basert skolesystem, der læreren med sin didaktiske kunnskap styrer sammen med elevene. Vi er i ferd med å bytte dette ut med en skole der detaljerte læreplaner dirigerer undervisningen, slik vi kjenner det fra blant annet England, fortsetter hun. - Hva sier dere til at danske lærere har færre undervisningstimer i uka enn noen av de andre i OECDS statistikk? Vi sier at statistikken er feil. Den måler ikke det samme i alle land, for eksempel er elevenes pauser med for noen land, men ikke alle. Svekket Hvor står Danmarks Lærerforening etter streiken? Vi er helt klart svekket, siden vi har mistet innflytelse på lærernes arbeidstid. Arbeidstid for lærere er svært viktig i seg selv og samtidig viktig for innholdet i skolen, så tapet vårt her er stort. Økonomisk er vi betydelig mindre svekket enn vi hadde vært om vi hadde streiket like lenge. Blant annet av skattemessige grunner valgte vi å gi lærerne lån, ikke bidrag, under lockouten. Nå betaler de avdrag på det, samtidig som de har fått nedsatt kontingent. Denne ordninga har vært økonomisk gunstig for oss, og har aksept blant medlemmene. Alt i alt står vi svært sterkt blant medlemmene. - Søkertalla til lærerutdanningen gikk ned med 14 prosent i vår, sammenlikna med i fjor. Var uttalelsene til DNFs leder Anders Bondo Christensen om at han ikke ville anbefale unge mennesker å bli lærere, en årsak til det? - Nei. Årsakene er politikken myndighetene fører, ikke Anders sine uttalelser, sier Dorte Lange. Lærerstudentens ønskelærer Vi forlater Danmarks Lærerforening, krysser den vakre plassen Vandkunsten og går inn i et gammelt hus. Der følger vi smale trapper og ganger opp og bort og ned og opp igjen til vi er i lokalene til Lærerstuderendes Landskreds. Lærerstudent Sara Holm venter på oss. Hun Å utdanne demokratiske innbyggere framstår ikke lenger som et mål for dansk skole, konstaterer Dorte Lange, nestleder i Danmarks Lærerforening. FOTO KIRSTEN ROPEID «Det var masse nedlatende retorikk om at jeg utdannet meg til å ha fri.» Sara Holm, lærerstudent 16 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

17 9. april i år dannet lærerne en 35 kilometer lang menneskekjede mellom København og Roskilde for å demonstrere samhold under lockouten. FOTO FINN FRANDSEN, PLOTFOTO -Myndighetene vil ha en mer ledelsesstyrt skole. Det er ikke den skolen jeg utdanner meg til, sier lærerstudent Sara Holm. FOTO KIRSTEN ROPEID kommer rett fra Glostrup skole, der hun er i sisteårs praksis. Det som skulle være en praksis på fem uker i vår, ble redusert til to på grunn av lockouten. Hun fikk den likevel godkjent. Hva slags lærer ønsker du å bli? - Jeg ønsker å bli en lærer med et faglig overskudd. Men jeg ønsker også å bli en lærer med det personlige overskuddet jeg ser at de gode veilederne mine har. De klarer å favne hele elevmangfoldet, og de klarer å kommunisere med elevene der hver og en av dem er. Samtidig er frykten min at nettopp disse egenskapene vil bli mindre verdsatt i den skolen jeg skal ut og arbeide i, sier Sara Holm. Hvorfor det? Fordi lærernes selvstendighet, frihet og medbestemmelse i yrkesutøvelsen vil bli mindre. Det står riktignok ikke uttrykt direkte noe sted. Likevel er det en følge av tiltakene, særlig i arbeidstidsavtalen, om en mer lederstyrt skole. I det hele tatt føler jeg at den skolen jeg skal ut i, ikke er den skolen jeg er utdannet for. Jeg kommer fra en familie der de fleste enten er lærere i skolen eller pedagoger i barnehage eller skolefritidsordning, og jeg har lært lærerrollen å kjenne som en livsstil. Nå skal vi bli lønnsmottakere. Hva sitter du igjen med av inntrykk etter lockouten? Først var det svært slitsomt med alle som hadde kjøpt arbeidsgivers argumenter om at lærere jobber så lite. Det var masse nedlatende retorikk om at jeg utdannet meg til å ha fri. Nå hører jeg ikke det så mye lenger, lærernes argumentasjon har til en viss grad slått igjennom. Men jeg har vært aktiv i ungdomsorganisasjonen til ett av regjeringspartiene, og når jeg møter gamle kamerater derfra, kjører de på med at lærere må jobbe som andre og forsvarer regjeringen. Det er svært tøft, sier Sara Holm. Skifter jobb Hun forteller at på skolen der hun er i praksis, snakker lærerne svært mye om det som er skjedd, og om hvordan ting vil bli. - Flere sier de vurderer å finne seg annet arbeid. Rett før jeg dro for å møte dere, satt jeg sammen med tre erfarne lærere som alle hadde søkt seg til privatskoler, som har annet regelverk, sier hun. - Jeg ser fortsatt fram til å være lærer. Men jeg holder døra åpen for å gjøre noe annet til jeg ser hvordan det hele utvikler seg. Derfor søker jeg ikke jobb, men satser på videreutdanning ved Danmarks pedagogiske universitet fra høsten av. Jeg håper det gir meg flere bein å stå på, men det er lærer jeg og mine venner på siste året i lærerutdanningen vil være. Vi er stolte av oss selv og av vår profesjon, sier Sara Holm. 17 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

18 Hovedsaken ARBEIDSTID Norske arbeidstidsforhandlinger Det er nå pause i arbeidstidsforhandlingene mellom norske KS, kommunenes organisasjon, og Utdanningsforbundet. KS har uttrykt ønske om å regulere arbeidstid for lærere ikke ulikt det danske lærere nå har. Både i regjeringen og i Kommunernes Fellesorganisasjon er troen på lærernes entusiasme sterk, trass lockouten. ILLUSTRASJONSFOTO TINA HOLST Lærerne er like entusiastiske som før Danmarks utdanningsminister Christine Antorini tror ikke lockouten har tæret på danske læreres entusiasme for regjeringens pedagogiske reformer. Vi står foran en kulturendring i skolen, sier utdanningsminister Christine Antorini. FOTO UTDANNINGSMINISTERIET «Jeg trenger lærernes entusiasme» Chrisitine Antorini, utdanningsminister Lockouten var utrolig ergerlig og utløste dyp frustrasjon blant lærerne, det er det ingen tvil om. Men det dreier seg om arbeidstid. Jeg trenger lærernes entusiasme til å sette den nye grunnskolelovens reformer om skolens innhold ut i livet. Og innholdet i skolen engasjerer. Jeg opplever stor interesse blant lærerne for dette, sier hun i telefon. Lærere vi har snakket med, sier at skolens innhold i stor grad blir bestemt av hva lærerne bruker tida si på. Er du ikke enig i det? Vi står foran en kulturendring i skolen når det gjelder hvordan tida skal brukes. Det vil alltid være et storting eller et folketing som vedtar lovene på dette området, og nå er det viktig å huske at den nye skoleloven hadde meget bred politisk oppslutning i Folketinget. Dere trenger lærernes entusiasme også i arbeidet med reformprogrammet «Ny nordisk skole». Er du bekymret for det? I «Ny nordisk skole» kan skolene eller barnehagene være medlemmer i reformprogrammet. Noen som har vært deltakere, har meldt seg ut, men mitt inntrykk er at entusiasmen fortsatt er stor. - Søkertallet til lærerutdanningen sank med 14 prosent i vår. Er det et tegn på at konfliktene med lærerne har fått skolen til å framstå som en mindre attraktiv arbeidsplass? - Nei, tallene har vært synkende over flere år, derfor er utdanningen nå lagt om, sier utdanningsministeren, og minner om at lærerutdanning ikke er hennes ansvar, men ansvaret til forskningsminister Morten Østergaard. Dette var det jeg rakk i de ti minuttene Utdanning hadde fått til telefonintervju med statsråden. De siste svarene får jeg på e-post. Der understreker ministeren behovet for det hun kaller en ambisiøs grunnskolereform, uansett arbeidstidsavtale. Det viktigste er at elevene bruker mer tid sammen med læreren. Skoleledelsen skal ikke lede på bakgrunn av fastlåste regler for tid til ulike oppgaver. På spørsmål om det er en fordel eller en ulempe for regjeringen at Danmarks Lærerforening mener seg svekket, svarer hun at departementet har et løpende samarbeid om mange utviklingsprosjekter med DLF. 18 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

19 Kommunernes Fellesorganisasjon Interesse- og medlemsorganisasjon for de 98 kommuner i Danmark. Definerer sin oppgave som å sikre et sterkt lokaldemokrati, ivareta kommunenes felles interesser og være kommunenes samlede forhandlingsorganisasjon. Rød regjering Helle Thorning- Schmidt fra Socialdemokratene har vært dansk statsminister siden 3. oktober Regjeringen er en samlingsregjering der Socialdemokratene har 11 statsråder, Radikale Venstre 6 og Socialistisk Folkeparti 6. Innstilt på sure lærere Det blir sur stemning på skolene i august, når de nye arbeidstidsreglene trer i kraft, tror Michael Ziegler. Han var sjefsforhandler for arbeidsgiver under konflikten. Ziegler vedgår at det ikke er noen optimal situasjon å gjennomføre omfattende reformer i skolen når lærerne ikke har signert arbeidstidsavtalen. Han stoler likevel på lærernes lojalitet til avtalen på sikt. Lærerne har et stort engasjement i arbeidet med barna, så vi er ikke redd for at det ikke kommer til å fungere, sier han til Utdanning. For første gang ble offentlig ansatte i Danmark lockoutet uten først å ha truet med streik. Det kan ses på som den mest aggressive arbeidsgiveraksjonen i offentlig sektor. Hva er deres kommentar til det? Jeg er enig i at det var usedvanlig å gjøre dette, men vi har helt siden 1993 ønsket disse endringene. I forhandlinger har vi bare oppnådd småjusteringer som ikke har løst de grunnleggende problemene. Nå hadde vi bare to valg. Enten å oppgi våre krav, eller sette trumf på og gå konfliktveien, sier han. Ziegler avviser at lockouten var et avtalt spill mellom KL og regjeringen. Jeg har førstehåndskjennskap til hele forløpet, så det kan jeg avkrefte. Vi har krevd et oppgjør med arbeidstidsbestemmelsene før nåværende regjering trådde til. Utnyttet dere situasjonen da regjeringen presenterte folkeskolereformen? Nei. Regjeringen presenterte sin skolereform i desember i fjor. På det tidspunktet hadde vi allerede kommet langt i forberedelsen av våre krav. Hvordan opplevde dere selv situasjonen? Det var vanskelig, men det var en fordel at vi hadde brukt så lang tid på å tenke igjennom saken før vi fremsatte kravene. DLF sier lockouten har svekket dem. Er det en fordel for dere? KL ønsker å forhandle med en velfungerende fagforening, der avtaler er rotfestet hos medarbeiderne. Lærere klager over at de rent konkret vet lite om hva som kommer til å skje. Hvorfor får de ikke vite mer? Vi lager rammene for skoleledelsen, men vi kommer ikke med detaljplaner. Det er den enkelte skoleledelses arbeid. Det kan være ulike forhold å ta hensyn til ved ulike skoler. Mitt inntrykk er at å gjøre det lokalt skaper best resultater, sier Ziegler. Foreldresamarbeidet tenker han også bør organiseres litt ulikt ved de ulike skoler. Dersom foreldremøter skjer om kvelden, ser han for seg at lærerne kan kompenseres med kortere arbeidstid på dagtid. Hvorfor fraråder dere at å inngå lokale arbeidstidsavtaler? Vi har fastlagt ytre rammer for arbeidet sentralt. Kommunene kan selv beslutte om arbeidstidsavtalen, men vi oppfatter det som å gå et skritt tilbake, sier Michael Ziegler. Kommunenes Fellesorganisasjon har arbeidet for ny arbeidstidsavtale for lærere siden 1993, ifølge sjefsforhandler Michael Ziegler. FOTO KF Burde risikert lockout Gymnasieskolernes Lærerforening (GL) signerte den nye arbeidstidsavtalen. Det førte til misnøye, lederskifte og økt lønn. Daværende nestleder Annette Nordstrøm Hansen i GL var imot å undertegne avtalen. Fra 2014 tok hun over som leder. Daværende leder, Gorm Leschly, gikk inn for avtalen. Den som sa nei til avtalen, vant ledervalget, kommenterer hun. Hele 85 prosent av våre medlemmer var imot å akseptere avtalen. Vi burde forlatt forhandlingene og kommet ut i konflikt på samme måte som folkeskolelærerne, sier hun til Utdanning. - Hva var det som skjedde? Vi var de første som forhandlet om arbeidstiden, og jeg mener at det var feil å akseptere avtalen mens de andre var midt oppi sine forhandlinger. Hun mener at avtalen med dem ble brukt som en mediestrategi av arbeidsgiverne. Da kunne de si «se, vi har laget en avtale med gymnaslærerne», sier Hansen. Gymnaslærerne fikk høyere lønn ved å undertegne avtalen Hvor mye penger er det snakk om? En pen sum. Hadde dere gått glipp av disse pengene om dere ikke hadde signert? Det er det mulighet for, ja. Hadde vi blitt tatt ut i lockout, hadde vi nok ikke kommet bedre ut av det økonomisk. Samtidig understreker hun at de økte lønningene ikke er en følge av mer penger til videregående skole. Det er samme budsjett. Man sparer på at lærerne underviser mer på bekostning av å forberede seg, sier hun Har mange meldt seg ut av GL? Medlemmene har reagert mest med å være sure eller apatiske, og spurt seg hva de skal med en lærerorganisasjon. Få har meldt seg ut. Annette Nordstrøm Hansen er ikke i tvil om at regjeringen i flere år har planlagt å endre lærernes sentrale arbeidstidsavtaler. Medlemmene valgte seg en som gikk i mot arbeidstidsavtalen til ny leder, konstaterer Annette Nordstrøm Hansen, nyvalgt leder i Gymnasieskolernes Lærerforening. FOTO GL 19 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

20 Kort og godt «Når utstillingen i Paris slutter, er det også slutt for det elektriske lyset. Vi kommer ikke til å høre mer om det.» Erasmus Wilson, professor ved universitetet i Oxford i 1878 Fagpresse Utdanning kan også leses digitalt ditt valg! Utdanning kan nå leses digitalt som eblad, blant annet på nettbrett. Å bla mellom sidene gir mye av den samme følelsen som å bla i papirutgaven. Som medlem av Utdanningsforbundet får du bladet Utdanning 21 ganger i året. Et abonnement på bladet koster 700 kroner per år, men som medlem får du det som del av kontingenten. Utdanning når ut til mange og har i flere år vært blant Norges mest leste fagblader. Vi setter stor pris på å ha deg som leser, men du kan også lese bladet digitalt. Nå har vi enda bedre teknisk løsning for deg som foretrekker dette alternativet. Fra og med dette nummeret av Utdanning kan du lese hele bladet elektronisk som eblad, nesten på samme måte som du leser bladet på papir. Denne digitale utgaven av bladet er tilgjengelig fra Utdannings nettutgave, utdanningsnytt.no/eblad. Du kan også laste ned Utdanning som eblad og lese det hvor som helst, uten å være avhengig av nettforbindelse. Ønsker du å avbestille papirutgaven, går du inn på og logger deg inn på Min side. Der kan du enkelt ordne dette. Det samme gjelder for det tidsskriftet du mottar som medlem av Utdanningsforbundet. Du kan også sende e-post til ha@utdanningsnytt.no. Husk å oppgi medlemsnummer. Lykke til og god fornøyelse som leser av Utdanning, på papir eller digitalt, eller hold deg oppdatert via nettutgaven utdanningsnytt.no. Solidaritetsarbeid Operasjon Dagsverk har fått ny leder Landsstyret i Elevorganisasjonen har valgt Martin Gukild til ny leder av Operasjon Dagsverk. Martin Gukild (bildet) kommer fra Moss, og han gikk ut fra Kirkeparken videregående skole i vår. Ikke bare feirer vi jubileum, og at Norges elever i 50 år har stått på undertrykte ungdommers side i kampen for rett til utdanning. Vi har også tre veldig gode prosjektsøknader liggende på bordet, og jeg er spent på å se hvilket prosjekt vi skal arbeide for i året som kommer, sier Gukild i en pressemelding. Hvilket prosjekt som skal støttes til neste år avgjøres av Elevorganisasjonens landsmøte (Elevtinget) i mars. Valget står mellom: KFUK-KFUM Global sitt prosjekt for å gi palestinske ungdommer større frihet gjennom utdanning til likestilling, politisk deltakelse og ikkevoldelig motstand mot okkupasjonen. Namibiaforeningens prosjekt for forbedring av utdanningsforholdene for San-ungdom, og endt diskriminering av San-folket. Utviklingsfondet prosjekt til støtte for jenter og unge kvinners rettigheter i Etiopia og Malawi, hvor man vil øke tilgang til utdanning og deltakelse i beslutninger som berører deres liv. FOTO OD Eblad-formatet gir gode muligheter til å dele artikler på Facebook og andre sosiale medier. Du kan også lese bladet hvor som helst, uten å være avhengig av nettilgang. Knut Hovland ansvarlig redaktør i Utdanning ALLE FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Kunst og miljøvern Når naturen skrik Forureining og overforbruk pressar naturen si toleevne. Gjennom kunstprosjektet «The Scream from Nature» vert mellom anna skuleelevar utfordra til å illustrere korleis naturen skrik attende til menneska, inspirert av Edvard Munch sitt ikoniske maleri. Kunstnaren Lise Wulff er initiativtakar til prosjektet, og ho har fått med seg miljøstiftinga Bellona, rådgivingsselskapet Pure CSR og den serbiske kunstnaren Branislav Nikolic. På nettstaden thescreamofnature.com får lærarar tips om korleis skrik-prosjektet kan integrerast i skulefag som kunst og handverk, natur- og samfunnsfag og matematikk. Batteri kan nyttast til så mangt, også til å formidle ein bodskap frå naturen. FOTO HENRIK THORSBY 20 UTDANNING nr. 1/10. januar 2014