Er ledelse en forutsetning for kvalitet i skolen? noen oppsummerende refleksjoner fra sidelinjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er ledelse en forutsetning for kvalitet i skolen? noen oppsummerende refleksjoner fra sidelinjen"

Transkript

1 Er ledelse en forutsetning for kvalitet i skolen? noen oppsummerende refleksjoner fra sidelinjen Rica Hell, 6.februar 2007 Gunnar Grepperud Professor, Universitetet i Tromsø Tilbake til fremtiden? Det er et stort og viktig tema som er tatt opp til belysning på denne konferansen. Når vi snakker om ledelse og kvalitet er det kjernespørsmålene i alle former for organisert virksomhet vi uvilkårlig berører. Avskrellet alle pedagogiske snurrepipperier så er spørsmålene ganske enkelt følgende: hva er vitsen med skolen, når har vi som lærere og ledere egentlig gjort jobben vår og hva skal til for å gjøre dette best mulig? Og store og viktige tema behandles selvfølgelig med mange og store ord, dette gjelder kvaliteten, og ikke minst om dem som i det daglige skal lede sine kolleger gjennom skolens liv og virke. Og da kan det jo lett mer å vente at mer enn at man undres på når man egentlig skal få tid til alt dette, og hvor la man nå egentlig Supermann- og Superkvinnekostymet? Influensa kan man i hvert fall ikke få! Mitt daglige virke er ikke i den obligatoriske skolen. Jeg får dagene til å gå ved å prøve ut og spekulere på hvordan vi best mulig kan legge til rette for voksnes læring. Men i mange år stod jeg både som lærer, lærerutdanner og forsker midt opp i skolens virke med tilhørende visjoner. Og når jeg nå kan stå litt på sidelinja og observerer det som har skjedd her på disse to dagene, så slår det meg at dette har jeg hørt før, ikke bare en gang, men mange ganger. Men det uttrykkes med andre begrep, med nyere teorier og forskningsresultat og i forhold til nye og langt sterkere internasjonale strømninger enn tidligere. Når dette er sagt, er det viktig å tilføye at min gjenkjenning ikke er til forkleinelse for de mange og gode innlegg som har vært på denne konferansen. Jeg løfter det fram for å minne oss alle om at skolen er en kompleks organisasjon hvor lettvinte slagord, og ditto lettvinte løsninger, har lite for seg og må behandles med den ytterste skepsis. Ikke minst vil jeg advare mot å tro at gårsdagens

2 løsninger er gangbare for fremtidas utfordringer. Og noen av de internasjonale utviklingstrekk for skolen og utdanningssystemet vi har blitt presentert for på denne konferansen, ikke minst innenfor OECD og EU, synes jeg peker i retning av tilbake til fremtiden. Lengselen etter den gamle kunnskapsskolen fremstår som et resultat av en uhellig allianse mellom markedsliberalisme, humankapital og instrumentalisme som synes å stå fjernt fra skolens verdigrunnlag, slik det både fremstår i læreplanene og som del av norske skolefolks profesjonelle identitet. Og denne instrumentelle og økonomiorienterte globaliseringen innvirker ikke bare på skolens innhold, den innvirker i aller høyeste grad også på skolens vilkår. Det er vel ikke så lenge før det åpnes for samme konkurranse og markedsorientering i grunn- og videregående skole som den vi finner i høyere utdanning. Gradvis viskes skolens særpreg ut, en skole er ikke lenger en skole, men en resultatenhet. Og skolens leder er ikke lengre rektor, men reultatenhetsleder som inntar en mer eller mindre anonym plass innen det kommunale og fylkeskommunale byråkrati. Den gamle skulestyraren er, med blandede følelser så langt jeg har skjønt det, blitt et misfornøyd menig medlem av New Public Managementbevegelsen med sine profeter og besvergelser. Men har det blitt noe bedre skole av det? Og kan vi lenger, som Leiv Moos har gjort på denne konferansen, snakke om demokratisk danning som et sentralt mål for skolen? Kvalitet som retorikk og metafor Et sentralt mantra i vår tids pedagogiske virkelighet er kvalitetsbegrepet. Begrepet har etter hvert fått sterkt fotfeste som metafor og fokuseringspunkt i utdanningssystemet. I høyere utdanning snakkes det snart ikke om annet. Ikke bare har vi hatt en Kvalitetsreform (som verken ble reform eller kvalitet!), men vi skal både kvalitetssikres og kvalitetskontrolleres. Kvalitetsbegrepet er på mange måter et uangripelig begrep. Det gir ensidig positive assosiasjoner og ingen kan i fullt alvor si at man er mot kvalitet. Dessuten er det begrep som både samler og begeistrer, det fremstår med andre ord som en slags retorisk innertier. Begrepets styrke er slik sett at det på samme tid betyr alt og ingenting, det fremstår som riktig og viktig, og vi står alle fritt til å putte hva vi vil inn i det, enten vi nå er villig til å dø for faglig dannelse eller sosiale prosesser. Så når vi både her og der og nå og da og siden - skal ta for oss kvalitet og ledelse, må vi tone ned begeistring og aksept, og mer analytisk og kritisk

3 finne ut av både hva vi selv og andre mener. Det er ganske enkelt ikke mulig å lede et kvalitetsarbeid hvis vi ikke vet, eller er uenige om hva kvalitet er. Enda verre blir det jo hvis vi heller ikke er riktig sikre på hva ledelse innebærer! Og når man så begynner å røre i begrep og perspektiv - når kvalitetsbegrepet skal konkretiseres og anvendes slik det har vært gjort på denne konferansen fremstår og avdekkes begrepet som like diffust og mangeartet som alle andre retoriske begrep skoleverdenen omgir seg med. Det er slik sett ikke vanskelig å slutte seg til Bjørn Nilsens vurdering av kvalitetsbegrepet som et tomt begrep. Og man trenger neppe å være clairvoyant for å kunne hevde at så fort kvalitetsbegrepet har tømt seg for innhold og mening, dukker det opp nye begrep og betegnelser, til glede for politikere, utdanningsbyråkrater, forskere og muligens også skolens egne. For da kan vi jo i hvert fall møtes på Rica Hell Hotell til ny konferanse og bringe med oss meninger og erfaringer for å diskutere og dissekere de samme problem i nydøpt og nyfrelst form gjerne i form av en internasjonal konferanse med tittelen To Hell With It! Og imens vil skolens daglige liv skride fram som alltid, uberørt av metaforer og retorikk! I denne sammenheng vil jeg løfte fram tre dimensjoner ved kvalitet. Produktkvalitet handler i realiteten om i hvilken grad vi er i stand til nå de mål som er satt for skolens virksomhet. Prosesskvalitet kan sies å være måten vi forsøker å nå disse målene på med spesielt blikk på selve undervisningssituasjonen. Jeg vil også løfte fram en tredje dimensjon, som ikke har vært nevnt på denne konferansen, nemlig systemkvaliteten. Med dette menes alle de forhold som omgir og gir rammer for undervisningen, byggene, bøkene, lærerkompetansen, foreldrene og økonomien. Tre presiseringer av kvalitet Det er altså god grunn til å spørre seg selv om kvalitetsbegrepet, og kvalitetsfokuset, er den mest fruktbare måten å tilnærme seg skolen utvikling på?

4 Om jeg i forlengelsen av dette skulle trekke fram noen innvendinger mot kvalitetsbegrepet og kvalitetsperspektivet, slik det brukes og forstås i den politiske og utdanningsbyråkratiske kontekst, vil jeg legge vekt å følgende: For det første kan begrep og perspektiv lett gir inntrykk av en enighet, harmoni og entydighet som ikke finnes. Kvalitetsbegrepet både samler og skjuler skolens mangesidighet, kompleksitet og motsetningsfullhet. Og som vi har sett på denne konferansen - med en gang forskerne tar hull på byllen, ramler hele skolens hverdag ut, vi rykker i en forstand tilbake til start og må på nytt og på nytt forholde oss til alt fra en overambisiøs og motsigelsesfull læreplan til rammer og rutiner i det daglige. For det andre anvendes kvalitetsbegrepet som en allmenn og generell målestokk. Derfor kan både byråkrater, politikere og forskere nokså ubesværet snakke om høy, lav og bedre kvalitet uten å måtte gå mer inn på dette. Til hjelp anvender man ikke sjelden de store internasjonale undersøkelsene, med alle sine tall og tabeller. Det er i den sammenheng all grunn til å minne om at skolens virksomhet ikke bare er en empirisk virksomhet, men også en normativ. Både Bjørn Nilsen og Arild Tjeldvoll har pekt på dette, sistnevnte ved å vise til ulike filosofiske retninger. Spørsmålet om kvalitet og effektivitet må således alltid følges opp med et annet spørsmål, kvalitet og effektivitet i forhold til hva. Og siden utdanning ikke bare er en verdibasert virksomhet, men fordi det i vårt samfunn også legges vekt på å skape en skole for alle og for alle sider ved individuell og samfunnsmessig utvikling, møter kvalitetsbegrepet problemer allerede på målformuleringsnivå. Og i den verdi- og prioriteringskonflikten som oppstår er ingen av oss flinke nok til å målbære dette. Så her er en utfordring til norske skoleledere. Neste gang det kommer en undersøkelse som PISA og TIMMS så ta bladet fra munnen å gå ikke uten videre med på de premissene diskusjonene foregår på. Minn våre politikere om at det fremdeles er vanskelig å få både i pose og sekk og at den læreplan de selv har vedtatt nettopp fordrer en bred og helhetlig forståelse av effekt og resultat. Siden norske 14 åringer også internasjonalt fremstår som noen av de mest kunnskapsrike når det gjelder demokrati (jf. EUs CIVIC undersøkelse), så gjør det kanskje ikke så mye at de ikke scorer like høyt på PISA- undersøkelsen? Det kunne jo til og med hende at det er en slik prioritering skolen burde gjøre og at summen av CIVIC og PISA kanskje ikke er så verst?

5 For det tredje kan kvalitet aldri forstås uavhengig av den kontekst det inngår i. Det vil si den må forstås og utøves i forhold den konkrete situasjon. Dette gjelder ikke minst når vi retter søkelyset mot prosesskvaliteten. Både Tjeldvoll og Møller har gitt oss flere råd om hva som bør gjøres. Men dette er å forstå som allmenne prinsipper som både må forstås og oversettes i forhold til den enkelte skole og det enkelte klasserom. De prinsippene som er presentert synes både selvsagte og viktige, men tusenkronersspørsmålet er knyttet til hvordan. Dette er ikke bare en utfordring til den enkelte skole og leder, det er i aller høyeste grad en utfordring til forskerne. Det er ikke nok å identifisere elendigheten og vegetere på den gjennom artikler og bøker. Det er etter hvert et stadig mer presserende behov for at forskerne i langt større grad kan omsette og anvende sin egen forskning direkte og konkret i undervisningshverdagen. Så til Nilsen, Møller og Moos, til Tjeldvoll og Irgens og alle andre kloke hoder fint at dere kan beskrive, kategorisere og kommentere, men nå vil vi ha hjelp for å få det til både i Honningsvåg og Kongsvinger. Problemet i dag er jo ikke at vi vet for lite om en rekke forhold ved kvalitet, utvikling og ledelse. Det vi i alt for liten grad gjør er å omsette om - kunnskapen til hvordan kunnskap. Så det vi trenger framover er et omfattende FoU program hvor forskere og praktikere med kraft og entusiasme går løs på skolevirkeligheten. Det er dette som av og til også kalles aksjonsforskning eller interaktiv forskning. Det bringer meg så over til spørsmålet om hvor langt vi faktisk vil, eller kan forbedre dagens skole. Hvor lang kan vi nå? De innlegg vi både har hørt på og diskutert bygger alle på den underliggende forutsetning om at skolen lar seg forbedre, til dels radikalt. Ja det sies til og med at man har sett slike skoler, preget av lekende og lærende barn, veloppdragne og fokuserte ungdommer og ditto samarbeidende lærere og kollektivt orienterte ledere! Til tross for disse forskningsmessige vitnespyrd har jeg etter hvert utviklet et langt mer pessimistisk syn på det hele. Jeg er ganske enkelt kommet til den konklusjon at det neppe er

6 mulig å bevege dagens skole særlig langt, sett i forhold til de mange og ulike mål, verdier, forventninger og forutsetninger som er gitt. I beste fall kan man gjøre hverdagen bedre for noen elever, lærere og ledere. Men å tro på en langsom revolusjon/eksplosjon eller markerte kvantesprang i retning av læreplanens lovede land vil etter min mening være som å tro på julenissen, uansett hvor mye vi kunnskapsløfter. Jeg mener det kan fremføres en rekke argument for en slik pessimistisk/realistisk tilnærming til kvalitet i skolen. Ett av dem er ganske enkelt den at skolen slik vi i dag kjenner den ikke bare er industrisamfunnets måte å løse opplæringsoppgaven på, den er i sin utforming basert på industrisamfunnets rasjonale - masseproduksjon og standardisering basert på prinsippet om 25 elever, ett rom, en lærer, en timeplan, et pensum som verken gir muligheter for innsikt eller utsikt og en hverdag avsondret fra samfunnet for øvrig. Innenfor denne ordningen er det som vi jo alle er fullstendig klar over- men ikke alltid flagger like høyt- umulig å skape relevans og mening. Sett i forhold til læreplanenes ambisjoner er skolen et godt stykke på vei feil verktøy! Og jo større bokstaver vi bruker om skolens betydning, mål og virke, jo viktigere er det å minne oss selv på at de forhold som i størst grad innvirker på elevers utvikling og læring ligger utenfor skolens fire vegger. I Asbjørn Birkemos kartlegging av læringsmiljø og utvikling i skolen ( Læringsmiljø og utvikling, publisert i 2002) peker han på tre hovedfaktorer som har betydning for elevenes utvikling. Den viktigste er elevenes egne forutsetninger, deretter nærmiljøets (inklusive hjemmets) betydning og deretter kommer undervisningen. Så vidt jeg vet er dette også en av konkusjonene i PISA- undersøkelsen (Lie 2001). Og til tross for den innsats i form av arbeid og penger som er lagt ned i skolen over tiår, kritiseres den stadig oftere for det den ikke har gjort eller fått til, uansett om vi nå tar utgangspunkt i fag, ferdigheter eller sosial utvikling. TIMMS og PISA er nevnt av flere. Og fra mitt ståsted, som arbeider med voksne, er det både forunderlig og forskrekkelig at om lag voksne i dagens arbeidsliv ikke har tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter. Og det hjelper dessverre ikke å si at mange av dem har sin skoletid en god del år tilbake. Det er ikke

7 vanskelig å gjøre listen lengre. At norsk skole ikke klarer å løse mobbefenomenet gjør ikke undringen mindre. En hypotese som jeg derfor mener fortjener langt større oppmerksomhet både hos skolens egne, politikere og forskere er altså at skole og utdanning, slik vi forstår og ordner det i dag, i realiteten ikke har så stort forbedringspotensiale. Dessuten er det potensiale som er mulig å hente ut, ikke bare er begrenset, det vil også koste til dels enorme ressurser å hente det ut. Tenk dere nå godt om, og gi dere selv et ærlig svar med referanse til deres egen lærer- og lederhverdag - er det i det hele tatt mulig å tenke seg en undervisning i dag som faktisk bygger på den enkelte elevs evner og anlegg og som skal gjelde for ALLE? Eller bør vi ikke snart gripe ordet og rope ut at ideen om tilpasset opplæring - et annet av tidens mantra- er et vidunderlig ideal, men umulig å få til selv om vi så gjerne vil det og vi gjør kvalifisert bruk av departementets og direktoratets småpenger? Og siden hverdagen er så kompleks og gir så lite handlings - og endringsrom, hva gjør vi i stedet? Jo da fikser vi heller på det som det er mulig å gjøre noe med. Vi lager nye læreplaner og komponerer nye begrep og metaforer. Slik sett er norsk skoleutvikling en form for avansert navnelek med sterkt begrensede midler og muligheter. Vi foretar med andre ord endringen i hodet, men ikke i handling. Og når vi erkjenner dette øker en smerte og frustrasjon som vi delvis må døyve ved å dra på konferanser! Og det hjelper jo litt, men bedøvelsen (som også Irgens refererte til- om enn med et annet utgangspunkt) går som kjent over. På ett eller annet tidspunkt er tiden inne til å gå løs på smertekilden, her må norske skoleledere og forskere inngå en hellig og herlig motoffensiv - det er på tide med et skoleopprør! Når jeg trekker fram dette, er det ikke bare for å være festbrems på en ellers hyggelig og lærerik konferanse, det er også fordi jeg mener at en ambisjon om å styrke eller øke skolens kvalitet må ha et realistisk utgangspunkt. De mest vidløftige ambisjoner vil også være grunnlaget for de største skuffelsene og den krasseste kritikken. Og om jeg nå skal være mer enn spissformulert; sett i forhold til læreplanenes mange idealer er skolens rammer og organisering feil redskap. Så skal vi komme noen vei må vi gjøre en av to ting:

8 enten må vi omformulere skolens mål og læreplaner slik at den passer til det skolen virkelig er god til- og bare det. eller vi må begynne å se oss om etter til dels radikalt andre måter å tenke framtidas skole og utdanning på. Og som vi alle vet - framtida begynner i dag! Jeg etterlyser en langt mer dristig og radikal utprøving av alternative skole- og utdanningsmodeller - om ikke annet så for å se hvor fremtidens løsninger ligger. Selv om direktoratets representant på denne konferanse seriøst mener at man nå skal bevege seg fra ord til handling, er jeg villig til å vedde forholds mye på at det neppe blir det helt store løftet, i hvert fall om man fortsetter langs den slagne landevei med forholdsvis begrensede ressurser. Hvor mange slike innsatser har ikke skolen gjennomlevd de siste år? Gud vet hvilke spor de har satt etter seg. Og det lite som tyder på at man denne gangen vil komme så mye lengre. Så dessverre - jeg lar meg ikke imponere at Utdanningsdirektoratets og/eller Kunnskapsdepartementets retorikk. Jeg er etter hvert blitt inderlig lei skoleflinke utdanningsbyråkrater som har snappet om de moteriktige ord om ledelse, skoleutvikling og kvalitet. Dette utgytes med den største suffisanse ofte kombinert med halvmoralske vendinger som stort sett handler om at skolens folk ikke har skjønt sitt eget beste. Så bare dere nå skjønner at skoleutviklingsprosjekt må forankres i hverdagen - så vil alt gå dere bra, prosjektpenger vil strømme på (ja kanskje opptil flere tusen kroner!) og dere vil få leve lenge i landet! Sannheten er nok heller at utdanningsbyråkratiet og ditto politikere knapt tror på sine egne besvergelser. Om man ser på hva som kommer ut derfra som konkrete bidrag til fryd og forandring blir man skuffet. Igjen og igjen, over mange tiår, trykker man på repeatknappen, kreativiteten og innsatser er omvendt proposjonal med retorikken. Resultatet gir seg selv- på stedet hvil hvil! Nei, - for å låne en formulering fra Alfred Oftedal Telhaug - la oss heller samle pedagogiske kjettere og fritenkere, kreative, kritiske sjeler blant lærere, forskere og ledere - gi dem tid og muligheter til å skape og prøve noe nytt - for eksempel en kvalifisering av barn og unge som i mye større grad er basert på - og integrert i samfunnslivet for øvrig. Og det mangler ikke på

9 gode ideer, de florerer. I denne sal har jeg møtt rektorer både fra Steigen og Oppdal som sitter inne med spennende og framtidsrettede perspektiv- jeg vet at dette gjelder mange flere av dere. Så derfor er mitt forslag til de bevilgende myndigheter - bruk 5 milliarder i året i de 10 neste år på spennende modeller og strukturforsøk rundt om det ganske land- først da kan vi snakke om et løft! Hvis ikke vil det som skulle være et løft fort bare bli til luft kunnskapsluft. Ledelse eller lidelse? Uansett grad av pessimisme og realisme når det gjelder synet på skolens handlingsrom, så kan og skal det skje utvikling. I denne rollen vil skolelederen stå sentralt. Skolelederen står på mange måter fram som brobyggeren mellom politikernes og utdanningsbyråkratenes skolevirkelighet, som av og til gir assosiasjoner til Platons idéverden, og den konkrete skolevirkelighet. Ikke minst har Jorunn Møllers innlegg synliggjort noe av skolelederes betydning gjennom sin referanse til de sju påstander om suksessfylt skoleledelse. I Møllers p. 1 heter det ikke bare at skoleledelse bidrar til å forbedre elevenes læringsresultater, hun hevder faktisk at ledelse synes å ha en betydelig effekt på elevers læring. Ikke minst det sistnevnte synes jeg er interessant, ja nesten oppsiktsvekkende. Men uansett er det jo oppbyggelig, ikke minst for de mange skoleledere i denne sal, å vite at de er viktige og har betydning. Men det skaper jo også forventninger og krav, i tillegg til alle de andre forventninger og krav en skoleleder stilles overfor. For meg fremstår i dag skoleledere under et enormt krysspress, fra en rekke aktørgrupper med ulike agendaer, både innenfor og utenfor egen skole. Og forventninger til skolelederen kommer ikke sjelden til uttrykk på samme måte som forventinger til skolen for øvrig; gjennom klisjeer, klager, formaninger, forbannelser og retorikk. Da var det kanskje lettere i gamle dager, da det het skulestyrar og man stor sett gjorde det man skulle uten at man måtte kalle det administrativ eller pedagogisk ledelse! I denne fokuseringen og understrekningen av skolelederrollen merker jeg meg at også forskerne bærer ved på varmen. Det gjør de både ved å understreke betydningen av ledelse og

10 ved stadig å grave seg dypere inn i enkeltdimensjoner ved lederoppgaven. Så langt jeg nå kan skjønne dette har vi nå fått en rekke bindestreksledelser som hver for seg understreker betydning av lederrolle og lederkompetanse. Det begynner jo å bli en anselig mengde av dem, konfliktledelse, kvalitetsledelse, utviklingsledelse, kommunikasjonsledelse, pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og faglig ledelse. Så nå mangler vi bare den siste, og optimale bindestreksledelsen - nemlig ledelses - ledelse. Det kommer sikkert det også - fra en eller annen institusjon i Amerika. Og så var det lederkompetansen Nå er det jo på denne konferansen pekt på en rekke kvaliteter som skal og må prege norske skoleledere, disse fremstår dels som funksjoner som skal utøves, dels gis det i form av krav og forventninger til kompetanse. Jeg har dessuten merket meg at legges det stor vekt på den demokratiske, lyttende og dialogorienterte leder som dessuten skal utøve et såkalt distribuert lederskap. Det handler om en ledelse som inspirerer, bygger på, myndiggjør og videreutvikler sitt personale. Det er jo ingen tvil om dette er kvaliteter som bør stå sentralt hos enhver leder, i tillegg forutsetter jo det å lede en skole at man kan både sin Moos og sin Møller, dvs. man må bygge sin lederoppgave på en forståelse av særtrekk ved egen institusjon og lederrolle. Jeg vil også slutte meg til det som jeg oppfattet som Eirik Irgens hovedanliggende, nemlig at kunnskapsgrunnlaget for den kyndige skoleleder ikke bare må forankres i pedagogikken, men like mye i organisasjons - og ledelsesfaget. Når dette er sagt vil jeg på intuitivt og til dels svært uakademisk grunnlag - driste meg å fremheve to lederforutsetninger som få nevner. At jeg legger vekt på dem må sees i lys av min uro for skolen og for min utålmodighet når det gjelder å komme videre, langs nye (skole)veier. For det første ønsker jeg mer fandenivoldskhet hos norske skoleledere. Fandenivoldskhet består som kjent av ingrediensene mot, selvstendighet, engasjement og handlingsdyktighet. Og det handler ikke minst om å tro på seg selv og det man står for. Og selv om en skoleleder både skal forholdes seg til, og utvikle sitt personale, skal hun/han også fremstå tydelige ledere,

11 ledere som både vet hva de vil, hvor de vil og hvordan de vil dit selv om det kan blåse friskt rundt dem. Jeg ønsker meg skoleledere som med utgangspunkt i egen faglig trygghet kan gjøre gode veivalg og prioriteringer og kunne argumentere for dem. Jeg ønsker meg skoleledere som ikke lar seg vippe av pinnen av ulike pressgrupper og internasjonale undersøkelser publisert på engelsk og med tabeller i fire farver. Skolelederen må etter min mening, til tross for at det på denne konferansen er lagt vekt på det kollektive, også få tre fram som person og leder gjerne preget av kvaliteter som stabilitet, soliditet, nysgjerrighet og fleksibilitet. Og da går det kanskje en grense et sted for hvor mye man skal forankre, ta hensyn, og argumentere for å gjøre alle til lags? Det er jo personer før oss som har mint oss på at til lags åt alle kan ingen gjera. I skolens egalitære kultur, som forskerne jo også bygger sin skoleledelsesideologi på, er dette muligens noe utfordrende synspunkter - muligens mer for lærerne enn for skolelederne selv? Som en naturlig følge av mitt inderlige ønske om mer fandenivoldskhet, hører mitt ønske om at skoleledere ikke bare skal veilede sitt personale og ivareta et sett med trøste- og bærefunksjoner. Den gode skoleleder må også ha vilje og evne til å styre skuta, og dessuten ha reell mulighet til slik styring. En leder skal ikke bare lede noen, i betydning sitt personale, en leders skal også styre noe. Jeg sitter ofte med den følelsen at skoleledelse i alt for stor grad omgjøres til en form for demokratisk mentorvirksomhet. Man ser for seg en situasjon hvor det gode ledelsesmenneske i fullkommen harmoni med sitt personale skal inspirere, lære og veilede seg fram til læreplanens lovede land. Dette er i beste fall bare den ene siden ved ledelse, den andre er mer kompleks og mindre harmonisk, det handler om å foreta valg og prioriteringer, møte konflikter og fatte vedtak som verken Per eller Pål er særlig glad i. Evne til å lede, i betydning å kunne styre, forutsetter jo at det finnes et styringsrom - en mulighet til å fatte beslutninger om forhold som har betydning for den daglige virksomhet både på kort og lang sikt. Og dette styringsrommet må ha aksept både innenfor og utenfor skolens fire vegger. Dette er på denne konferansen beskrevet som lederens autoritet og legitimitet. Det verste som finnes er selvfølgelig angstbiterske lærerkollegier som med glede

12 stormer enhver ledelse, mens de samtidig skriker på den kompetente leder. Jeg sitter for langt borte fra skolens hverdag til å si noe om hvordan dette styrings- og handlingsrommet ser ut. Forhåpentligvis er det større enn jeg tror, da er det jo et visst håp for den ambisiøse skoleleder. Men jeg synes å ane en skolehverdag som med alle sine interesser, reguleringer og motsetninger kan virke svært begrensende og tildes impotent på lederutøvelsen. Et av de klareste eksempler på dette er etter min mening at en skoleleder i dag ikke har noen som helst disposisjonsrett over sitt personale. For å skape en kreativ og kraftfull organisasjon tror jeg det langt på vei det å sette sammen et kollegium som matcher og utfyller hverandre er en forutsetning. Langt verre er det at det nesten ikke er mulig å fjerne en lærer som ikke bare vanskjøtter sin lærergjerning, men som faktisk kan gjøre det over år. Såfremt lærere ikke fremstår med klart pedofile trekk og/eller kronisk rusmisbruk, sitter man stort sett trygt. Ja dette er en problemstilling som er så betent i norske skoler at det knapt er lov til å snakke om den. I hvert fall må en straks skynde seg å si at dette selvfølgelig ikke gjelder mange, og at vi må prise oss lykkelige over at vi har så mange dyktige lærere som vi har. Og dermed sporer hele saken av igjen, og den delen av lærerkorpset som verken for sin egen del eller elevenes del burde vært i skolen kan forsette som før, mens mang en skoleleder bare må sukke og bukke. Og for ikke å spore av igjen, hovedpoenget med mitt eksempel er ikke umulige lærere, selv om det er alvorlig nok og teamet er overmodent for en egen konferanse. Spørsmålet jeg ønsker å reise er om hvilket handlings- og styringsrom norske skoleledere har. Er det, som Øystein Sunde sier det - lite med smått stell- så må våre forventninger til skoleledere også settes deretter og forskerne får holde alle bindestreksledelsene sine i sjakk! Hvor går vi - hva sier vi? Og før lunsjen tar oss alle - hvor bringer så denne konferansen oss? Tja, ikke enkelt å si - at ledelse er en forutsetning for kvalitet kan det neppe herske noen tvil om. Tvilen handler vel mer om hvor langt det er mulig å komme og om norske skoleledere har et stort nok handlingsrom til at de faktisk kan utøve reell ledelse i stedet for en slags diffus veiledelse. Dessuten er kampen for kvalitet en kamp som må føres på mange fronter samtidig. Jeg bet meg merke i at Jorunn Møller i sin oppsummering av internasjonal utdanningsforsknings om

13 ledelse påpekte at det er liten oppmerksomhet knyttet til den rollen som overordnet nivå spiller. La meg derfor avslutningsvis få fremføre ønsket om at en av de strategiene norske skoleledere tar i bruk framover, gjerne med inspirasjon fra konferanser som dette, er å ta bladet fra munnen og si fra om at de ikke lengre vil bli kødda med og avspist med retorikk og småpenger. Vi har behov for en bred, engasjert og radikal diskusjon om framtidas skole, her må norske skoleledere gå foran. Lykke til!

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde? Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Noen generelle kommentarer

Noen generelle kommentarer Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Sammen blir vi sterke! Prosjekt X Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Hvorfor kompetanseheving? Elevene synes matematikk er kjedelig Elevene tror

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Dette hadde jeg ikke tenkt på!

Dette hadde jeg ikke tenkt på! Dette hadde jeg ikke tenkt på! Hvordan utløse endringskraften i den «gjenstridige læreren»? Et innspill til GNIST 4. september 2013 v/karin Rørnes Hva vi ikke vet (ikke vet) om Kunnskapsløftet!!! Hvor

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning Lederutdanning Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning Leadership Acceleration Programme Bli godt rustet til å videreutvikle lederrollen din På vår lederutdanning Leadership Acceleration

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer