Ministrene har ordet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ministrene har ordet"

Transkript

1 HAVNEVIK illustrasjon: mattias adolfsson, ocean Visuals og HaVneVik INFORMASJON FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR Hilde Aspås i ikuben om forsking: Gir verdiskaping auka resultat og kompetansebygging s LEGASEA ny næringsklynge: Håp er i havet s Ministrene har ordet s Knutdzonsenteret: Ny olje i maskineriet s. 12

2 Forskar seg til konkurransekraft Meir verdiskaping av kvar krone s SPOR Sterke koplingar mellom FOU-miljø, of- da. Erfaringsbasert kuskap saman med mellom bedriftene og FoU-miljøa gir til- Fylkesmagasin for fentleg forvalting og næringslivet skal tilgang på nødvendig kuskap frå akade- lit og godt samarbeidsklima, og ofte kan Møre og Romsdal generere kuskap, iovasjon og verdi- mia har vore viktige drivarar for iova- dette vere utløysande for nye forskingspro- Nr Ansvarleg utgivar: Ny olje i maskineriet Høgskolar for næringslivet s skaping. I dette nummeret av Spor gir vi eit iblikk i kor viktig samspelet i dette kuskapstriangelet er for iovasjons- sjonsevna i fylket. I dette miljøet har den maritime klynga, verdas mest komplette næringsklynge, vokse fram. Nye klynger sjekt. Dette er eit fortri som er viktig å verne om og bygge vidare på. Fylkeskommunen har difor over lang tid arbeidd med Møre og Romsdal fylkeskommune s. 12 evna i fylket. Eg håpar og at vi får fram kor er etablert eller under etablering. Desse får utvikling av høgskole- og forskingsmiljøa i speande arbeidsplassar regionen har å god hjelp til å kople forskingsmiljø og næ- Møre og Romsdal gjeom både strategisk Ansvarleg redaktør: tilby. Her kan ein få bruke utdainga si ringsliv gjeom offentlege støtteordnin- samhandling og økonomiske verkemid- Fylkesrådma til å arbeide i eit internasjonalt miljø eller gar via Norges forskingsråd, Iovasjon lar. Fylkeskommunen har ei aktiv rolle i Ottar Brage Guttelvik De gjør penger på fiskehelse Håp er i havet i utfordrande kuskaps- og kompetansemiljø. Norge eller Regionalt forskingsfond, og der fylkeskommunen ofte er medfinansiør. ulike program som er retta mot å styrke samhandlinga mellom institusjonane Redaksjonsgruppe for dee utgåva: s s I fylkeskommunen sin strategi for for- Næringslivet i Møre og Romsdal leverer og næringslivet gjeom m.a. VRI Møre Terje Heggem, Ingrid Kvande, sking og utvikling er visjonen at fylkes- varer og tenester i ein global konkurranse. og Romsdal, NCE Maritime, LEGASEA, Inger Moene, Aa-Marie Hatlestad, kommunen sine verkemidlar ian FoU Den sterke internasjonale orienteringa og ikuben og Arena møbel/interiør. I desse Bergljot Landstad, Ole Helge Haugen, skal bidra til at nærings- og arbeidsliv skal konkurransen betyr at bedriftene konti- satsingane er det òg tett samarbeid med Elin Johanson Lyngstad Grafisk utforming: Ministrene har ordet Stor klyngefascinasjon få meir verdiskaping av kvar krone. Skal dette skje må bedrifter og offentleg verksemder forbetre eller utvikle nye produkt nuerleg må fornye seg gjeom forsking og iovasjon. Det blir stadig viktigare å utvikle nye produkt, prosessar, system Forskingsrådet, Iovasjon Norge og SIVA. Forsking er viktig for regional utvikling. Forsking gir ny kuskap og kompetanse, TIBE Reklamebyrå AS s s 34 og tenester. Til dette trengst det ny ku- etc. som er basert på eksisterande eller ny som igjen gir grulag for utvikling av skap. Ofte blir dee kuskapen utvikla kuskap. Den formelle kuskapen er nye produkt, tenester eller prosessar med Foto framside: på arbeidsplassen, men som vi vil sjå treng nødvendig for iovasjonsevna, men den høgt kuskapsihald. Dette er med Espen A. Istad nye idear hjelp av forskarar for utvikle erfaringsbaserte kuskapen er óg svært og aukar konkurransekrafta og bidreg til Trykk: Mediatrykk Klyngene sater på forsking s.41 dee til eit nytt produkt eller teneste som kan igå i produksjonen eller som kan kommersialiserast. Iovasjonssystemet i Møre og Roms- viktig. Det er kombinasjonen mellom den erfaringsbaserte kuskapen og den forskingsbaserte kuskapen som skaper dynamikk og er gjensidig forsterkande. etablering av kompetansearbeidsplassar i fylket. Eg håpar at dette nummeret av Spor vil inspirere fleire bedrifter og kommunar til å ta steget i i forskingsverda. Opplag: dal er kjeeteikna av eit næringsliv rikt Kanskje det sterkaste fortriet til næ eks på lange tradisjonar, konkurranse mellom ringsklygene i Møre og Romsdal er at det lokale leverandørar og geografisk nærleik er kort vei frå utvikling av ny kuskap til Kontakt: mellom dei ulike leverandørane i verdikje- kommersialisering. Dei tette koplingane Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådma SPOR på nett: Møre og Romsdal under lupen... 7 Fiskeslam blir verdifullt Forskar seg til konkurransekraft Blant verdens beste i logistikk Aonsar: Møre og Romsdal Media God på olje og gass Stor klynge-fascinasjon Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune For 100 år sidan: tlf Ny olje i maskineriet Petroleumsklynga Fantastisk logistikk-samarbeid Kort sagt har ansvar for statlege verkemidlar til regionalt utviklingsarbeid. I 2012 var den samla ramma på millionar kroner. Det kan ikkje målast kva lesing av aviser, blad og bøker hadde å seie for folkeopplysninga hundreåret før Men det kan vel heller ikkje overvur- MILJØMERKET ISSN Trykksak 599 Høgskolar for næringslivet Kort sagt De gjør penger på fiskehelse Håp er i havet Ministrene har ordet Blir dei friskare? Betre for best Spaltist: Agnes Chr. Gundersen Klyngene satser på forsking Forskarbygda Nasjonalt havenergisenter Smøla Norges vindsenter har starta satsinga «Byen som regional motor». Fylkestinget vedtok i fjor å løyve 5 millionar kroner til bysatsinga i perioden er heimfylke til begge finalistene då Iovator 2013 kåra den beste forretningsidéen i Midt-Norge. Marine Roll & Pitch Control as frå Molde trakk det lengste strået med tok heim førsteprisen på kroner.... har ei satsing på entreprenørskap med namnet hoppid.no. Satsinga er eit samarbeid med Iovasjon Norge, Fylkesmaen i Møre og Romsdal og kommunane. Målet er å få til fleire og betre nyetableringar i fylket. derast. Tidlegare hadde folk vorte informerte direkte gjeom kontakt med andre. Det heldt sjølvsagt fram i endå sterkare grad gjeom utbygging av kommunikasjonane på sjø og land og gjeom telegraf og telefon. Men bøkene og avisene gjorde det mogleg og mangedoble kuskapsmengda, om nyhende og vitskap, om næringsliv og kulturliv. Tilhøve og hendingar som før hadde vore ukjende, rykte nærare i takt med den kuskap og isikt som folk fekk gjeom dei nye massemedia. Kjelde: Fylkeshistorie frå Møre og Romsdal 2, Møblerer for å erobre verden

3 Foto: Massimo Leardini FOTO: MARIUS BECK DAHLE Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept En nasjonal reklamekanal Gjeom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby aonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning 8 SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte Møreaksen et samlet fylke! Velkommen til Moldebadet TINDEKRAFT HyTTE Billeg hyttestraum hytteavtalen er ein gunstig spotavtale, du betalar det same som vi kjøper straumen for på Nord-Pool + kr 1,- pr. dag. Påslag som inkluderer el-sertifikat kjem i tillegg. avtalen krev at du også vel ein straumavtale til huset ditt. e-postfaktura eller efaktura må nyttast som betalingsmåte. Møreaksen er et veiprosjekt som vil gjøre det mulig å reise fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Knyttes nærmere I dee aksen er det stor næringsaktivitet. Møreaksen vil samle Møre og Romsdal og knytte nye speende bånd mellom ulike næringsklynger. Sumøre knyttes nærmere gassetableringene på Aukra, engineeringmiljøet i Romsdal knyttes nærmere det maritime miljøet på Sumøre og det sterke oljemiljøet i Kristiansund knyttes nærmere de solide klyngene sør i fylket. Bare for å nevne noe. Full fremdrift Statens Vegvesen går i for traseen som vises på bildet over, Møre og Romsdal fylkeskommune prioriterer Møreaksen øverst, prosjektet er nevnt i forslaget til Nasjonal Transportplan og forarbeidet til kommunedelplan er i gang. Det er med andre ord full fremdrift i arbeidet med Møreaksen. Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om su og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! litt ferie hver dag ikjøpspris på straum + kr 1,- pr. dag Påslag som inkluderer el-sertifikat kjem i tillegg. inga binding ikkje fakturagebyr Bestill på tussa.no eller på tlf Følg utviklingen på Åpent: Mandag Tirsdag - fredag Lørdag - søndag Morgensvøm: Tirsdag og torsdag Tel: moldebadet.no 4 5

4 Møre og Romsdal under lupen 1% Andelen FoU-midlar frå Noregs Forskningsråd som gjekk til Møre og Romsdal. 748 millionar Kroner brukt på forsking og utvikling i Møre og Romsdal. (2011) aktive SkatteFUNN-prosjekt i Møre og Romsdal i fjor. Dette er ei viktig finansieringskjelde for FoU i næringslivet. 90 prosjekt er ian marin/sjømat-næring og 79 ian 276Talet maritim sektor. 67% Delen næringslivet brukte av FoUmidlane i Møre og Romsdal. (2011) -145 millionar Nedgangen i kroner brukt på forsking og utvikling i Møre og Romsdal. (2011) Verdi av eksporten av tradisjonelle varer frå Møre og Romsdal i 2012, 9,6% av den nasjonale eksporten. VIKTIG NR. 1 16,5% 0,9% ORMEN LANGE ER VIKTIG FOR INDUSTRIEN. UTBYGGINGEN VAR NORGES STØRSTE INDUSTRIPROSJEKT. NÅ SKAL KAPASITETEN PÅ NYHAMNA UTVIDES. DETTE SKAPER EN NY OG SPENNENDE PROSJEKTPERIODE. Målt i verdi er Møre og Romsdal det suverent største eksportfylket av fisk, og står aleine for ca. 30% av eksporten frå Noreg. Andelen sysselsette i Møre og Romsdal som jobbar i industrien. Auke i talet på sysselsette i Møre og Romsdal i fjor. I landet elles var auken på 1,1%. ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE FOR MANGE. Partnere: Talet på tilsette i petroleums-relatert verksemd i Møre og Romsdal i Av disse er i den maritime klynga, dei øvrige i drift, baseaktivitet og aa petroleumsrelatert næring. Talet møbelverksemder i Møre og Romsdal (2011). Med det er vi framleis det største møbelfylket i landet 6 7

5 LEIAR: Hilde Aspås er einaste tilsette i ikuben, og har ansvaret for at prosjektet blir gjeomført så godt som mogleg. Det å leie ei klynge er relasjonsleiing der ein skal skape samhandling mellom personar. Eg har ingen myndigheit til å pålegge nokon noko som helst, men skal likevel skape resultat. Forskar seg til konkurransekraft Forsking på prosjekt ianfor materialteknologi og logistikk skal gi konkurransefordelar for verksemder i industriklynga ikuben. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad ikuben er ein samarbeidsarena mellom akademia og 18 bedrifter ianfor olje/gass og maritim sektor i Romsdal og på Nordmøre. Ideen til dee klynga blei lansert i 2009, og tanken var å styrke industriregionen. To år seinare var ikuben etablert, og i 2012 var samarbeidsarenaen blitt Arena-prosjekt, som er eit nasjonalt klyngesatsingsprogram. Vi skal skape iovasjonsprosjekt der minimum to klyngebedrifter samarbeider om eit felles prosjekt med eit FoU-miljø. Dette er det vi kallar forskingsbasert iovasjon, og målet er å styrke konkurranseevna til kvar enkelt deltakarbedrift, seier dagleg leiar i ikuben, Hilde Aspås. Ho fortel at dei samarbeider mest med FoUmiljø som Sintef, NTNU og Møreforsking, og ikuben har no levert søknader på åtte prosjekt. Når prosjektet er skapt, blir det løfta ut av ikuben. Åtte prosjekt Vi fikk i fem søknader før fristen gjekk ut i haust, og i fjor og på nyåret i år blei det igangsatt tre prosjekt. Effekt, effektiv produksjon av skipsutstyr, er eigd av Brunvoll og Oshaug Metall, og med seg har dei Sintef som samarbeidspartnar. Så har vi TIP- tilpassa produksjon, som også er eigd av Brunvoll og Oshaug Metall. I tillegg til Sintef, er Raufoss og Høgskolen i Gjøvik med som samarbeidspartnarar. Det siste prosjektet som allereie er i gang er Ledlum, som skal utvikle LED-belysning. Det er eigd av Glamox og Plasto, med Sintef som forskingspartnar. Skal skape iovasjon ikuben-leiaren forklarer at det er verksemdene sine behov som er drivaren i alle desse prosjekta. Dette er det ein i forskingssamanheng kallar iovasjonsprosjekt, nemleg der bedrifta sine utfordringar og behov står i fokus. Saman med FoU-miljø jobbar ein for å skape iovasjon. Dette i motsetnad til reine kompetanseprosjekt der FoU eig prosjektet, og bedrifta tek del i prosjektet utan at det er hear behov som er i sentrum. Stor isats Arbeidet i ikuben er organisert ianfor fem område. Ved sidan av arena for materialteknologi og logistikk, er det også støttefunksjonar som Iovasjonsforum, Kompetanseforum og Profileringsforum. Det er tilsette i deltakarbedriftene som sit i desse foruma, og rundt 100 personar er involvert. Isatsen som blir lagt ned er med andre ord stor. Vi skil oss frå mange andre klynger ved at det 8 9

6 God på olje og gass Navitas vil ha fleire bedrifter i i petroleumsbransjen og opp i verdikjeda. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Olje- og gassverksemda har blitt stadig viktigare for bedrifter som vil. Vår oppgåve er å gi dei opplys- ell posisjon i Norge, og summen av deira og vår i Møre og Romsdal dei siste åra. Ilandføring av ningar om kva dei bør gjere, og vi hjelper gjerne til kompetanse utgjer ein perfekt match for å bli gass på Nyhamna er eit godt bidrag i så måte. med å kople kontraktørar og leverandørar. storregion i petroleumssektoren. Då er enda meir Anlegget stod ferdig i 2007, ti år etter fuet av Ormen Lange. Trøndelag og Møre samarbeid og utvikling tingen. Det er spådd at oljeproduksjonen vil gå ned i Difor er det viktig Ei av verksemdene som er etablert som følgje Amundsgård meiner Midt-Norge med Møre og å vere på banen no. Dei som har posisjonert seg ikuben av gassfuet, er Navitas, tidlegare Leverandørnettet Ormen Lange og Leverandørnettet Olje og Romsdal er ein region i petroleumssamanheng. NTNU og Sintef i Trondheim har ein spesi- godt nok, har gode nok samarbeidspartnarar, og har tilegna seg nok kuskap vil lukkast. VIL HA RESULTAT: Odd Tore Fiøy er styreleiar i ikuben og administrerande direktør i Brunvoll AS. Han har store krav til at forskingsprosjekta der Brunvoll er involvert skal gi konkrete resultat. var bedriftene sjølv som tok initiativet til ikuben. Dette gjer at forankringa er sterk, og bidraget frå bedriftene er ein arbeidsisats på over tre millionar i året, seier Aspås, som har merka at hald- årsverk til prosjektarbeid i klyngesamarbeid neste år. Forventar konkret forbetring Samarbeidsarena med 18 bedrifter i Romsdal og Nordmøre. Skal utvikle kompetanse og konkurransekraft gjeom forsterka iovasjonsevne og konkret iovasjonsarbeid ian materialteknologi og logistikk. Støttefunksjonar: Iovasjonsforum som ser på prosessar, metode og verktøy. Kompetanseforum som jobbar med rekrutteringsarbeid, arrangerer bransjedag med topptur og har arbeidsgruppen ikvier, som bl.a har etablert møteplassen Inspiro. Profileringsforum som jobbar med å synliggjere resultat som ikuben får til. ikuben samarbeider med Molde Kuskapspark, Høgskolen i Molde, Møreforsking Molde, NCE Maritime, Ålesund Kuskapspark, Høgskolen i Ålesund, Knudtzonsenteret i Kristiansund, NTNU og SINTEF i Trondheim. Åtte forskingsprosjekt er i gang eller planlagt. Gass. Målet til Navitas er å vere det leiande nasjonale nettverket i olje- og energibransjen ian informasjonsformidling og leverandørutvikling, og medlemsorganisasjonen har fleire verkemiddel. Fie kontrakter Eit av dei er nettstaden findcontracts.no. Dette er ein marknadsplass for kontraktørar og hovudkontraktørar ein portal som er finansiert av Statoil, Shell og Olje- og energidepartementet. No sist fekk vi 1 million over statsbudsjettet, fortel dagleg leiar Ingrid Sara Grimstad Amundsgård i Navitas. Systemet er utvikla av aktørar i bransjen, samt Høyskolen i Molde og Møreforsking, og Amundsgård meiner det er det viktigaste strategiske verktyet i bransjen når det gjeld oversikt over planer og kommande kontraktar. Her ser ein alle forretningsmoglegheitene. Dette er laga for at verksemder skal få alt informasjon om alle oppdrag på ein plass, og ugå å bruke tid på å fie ut kva, kor og når ting skal skje. Leverandørane kan vise seg fram Find contracts blei lansert under ONS-messa i Sta- ninga til forsking har endra seg. For mange var det kanskje nytt å jobbe med Kvart av prosjekta har ei tidsramme på 3-3,5 år, og Fiøy har klare forventningar til resultatet. Arena: vanger i fjor, og no er Navitas klar med ein pilot på ein ny portal. FoU-prosjekt. Men meir og meir ser ein at det er nødvendig og viktig, og folk er interessert i å delta. Det er artig å sjå dee utviklinga. Klyngearbeid viktig Odd Tore Fiøy er styreleiar i ikuben, og også administrerande direktør i Brunvoll AS. Han nemner fleire gode gruar til at klyngearbeid er viktig. Det enkle svaret er at ein får til meir saman e aleine. Ein aukar prosjektkapasiteten om ein fordeler kreftene rett. Det er utviklande og gir større læringseffekt. Det er også lønsamt og meir verdiskapande. Dersom ein trur på dette får ein Prosjekta går som eg håpar, og det er svært lovande. Vi sa tidleg til FoU-organisasjonane at vi ville vere ein krevjande partnarbedrift. Vi hadde eit krav og ei forventing om å få til heilt konkrete forbetringar i bedrifta. Det å rasjonalisere fleire operasjonar som vi gjer i dag er vesentleg, meiner industrileiaren. Hilde Aspås fortel at forskingsprosjekt også har andre verknader utover det reint driftsmessige. Dette gir verdiskaping, auka resultat og kompetansebygging, noko som er bra for heile organisasjonen. I tillegg er det bra for omdømmet. Det å kue fortelje potensielle tilsette i rekrut- Arenaprogrammet er eit nasjonalt klyngesatsingsprogram som er eigd av Iovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Målet med programmet er å stimulere til auka iovasjon basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU- og utdaingsmiljø og offentlege utviklingsaktørar. Programmet tilbyr finansiell og fagleg støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljø. ikuben fekk Arenastatus i Fylkeskommunen er regional med- finansiør. Find supplier er laga med støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune og Gassror. Dette er ein marknadsplass der leverandørane kan vise seg fram, og den skal bidra til å synleggjere mangfaldet i leverandørindustrien, og også legge til rette for samarbeid. Strategisk valg Begge nettstadene er eit ledd i det arbeidet Navitas gjer med å få fleire i i petroleumsbransjen og opp i verdikjeda. Dette er ein global bransje med strenge krav til mellom aa HMS. Ein må legge ned mykje ressursar dersom ein skal satse, så det å gå i i bran- til mykje, og det trur eg vi har gjort. Brunvoll har teringssamanheng at ein driv med forsking- og sjen stiller krav. Samstundes er dette ei svært vik- fleire forskingsprosjekt i gang, og vi brukar utviklingsarbeid er eit pluss. tig næring i regionen, og det er store moglegheiter 10 11

7 VIL VITE MEIR OM INNOVASJON: Åsa Sildnes er dagleg leiar i Knudtzonsenteret i Kristiansund. VESTBASE: Det er stor konsentrasjon av verksemder ian oljerelatert verksemd på Vestbase i Kristansund. Ny olje i maskineriet Vi skal vere ein fødselshjelpar for ny industri knytt til olje og gass, seier Åsa Sildnes. SKAPANDE STOLT OG SKAPANDE Haram vidaregåande skule ønskjer at elevane skal nå måla sine. Våre tilsette arbeider for gode resultat og eit positivt læringsmiljø. Vi er kjent for samarbeidet mellom skule, kommune og næringsliv, og har gjeom dette samarbeidet gjort det mogleg å etablere nye utdaingsprogram og nye arbeidsmåtar. Skulen ønskjer å arbeide framtidsretta, der elevane får evne og vilje til å arbeide i team for å oppnå best mogleg resultat. Dette skjer gjeom samarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Haram vidaregåande skule har mange ulike programområde, og kan frå hausten 2013 tilby følgjande: Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 Realfag Språk, samfusfag og Haram vidaregåande skule ønskjer at elevane skal nå økonomi, måla sine. Vg2 Våre Utdaingstilbod tilsette arbeider i Skottland for gode resultat og eit positivt læringsmiljø. Vi er kjent for samarbeidet mellom skule, Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse- og oppvekstfag, Vg2 Barne- og ungdomsarbeidarfag, Vg2 Helsearbeidarfag kommune og næringsliv, og har gjeom dette samarbeidet gjort det mogleg å etablere nye utdaingsprogram og nye arbeidsmåtar. Skulen ønskjer å arbeide framtidsretta, der elevane får evne og vilje Teknikk til å arbeide og industriell i team produksjon for å oppnå Vg1 best mogleg Teknikk resultat. og industriell Dette produksjon skjer gjeom samarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vg2 Industriteknologi Haram vidaregåande skule har mange ulike programområde, Tekniske og allmee kan frå fag hausten årig tilby eller følgjande: 4,5-årig utdaing (du oppnår fagbrev, samt (TAF-elektro/TAF-TIP) generell og spesiell studiekompetanse) Studiespesialisering Elektrofag Vg1, Vg2 og Vg3 Realfag Vg1 Språk, Elektrofag, samfusfag Vg2 Elenergi, og økonomi, Vg2 Utdaingstilbod Vg2 Kuldei Skottland og varmepumpeteknikk Helse- og oppvekstfag Påbygging Vg1 Helse- og oppvekstfag, Vg3 Generell Vg2 Barnestudiekompetanse og ungdomsarbeidarfag, Vg2 Helsearbeidarfag Teknikk og industriell produksjon Vg1 Teknikk og industriell produksjon Skulen har godt miljø og kantine i særklasse. Som elev ved Haram vidaregåande skule vert Vg2 Industriteknologi du respektert for den du er, og du får vere med å skape di eiga framtid. Tekniske og allmee fag 4-årig eller 4,5-årig utdaing (du oppnår fagbrev, samt (TAF-elektro/TAF-TIP) generell og spesiell studiekompetanse) Haram vidaregåande skule, Skuleråsa 10, 6270 BRATTVÅG Elektrofag Vg1 Tlf. +47 Elektrofag, Vg2 00. Fax Elenergi, E-post: Vg2 Kulde- og varmepumpeteknikk Påbygging Vg3 Generell studiekompetanse Skulen har godt miljø og kantine i særklasse. Som elev ved Haram vidaregåande skule vert du respektert for den du er, og du får vere med å skape di eiga framtid. Haram vidaregåande skule, Skuleråsa 10, 6270 BRATTVÅG Tlf Fax E-post: Haram vidaregåande skule Vg2 Kulde- og varmepumpeteknikk Ein tydeleg medspelar til samfusutviklinga i Sudalsregionen Kulde- og varmepumpeteknikken er ein sentral del av kvardagen og vedkjem alle. Produksjon, transport og lagring av næringsmiddel, komfort- og datakjøling er typiske områder der kuldeteknikken står sentralt. Varmepumpeteknikk er globalt viktig med omsyn til miljømessig utnytting av elektrisk energi. Programfaga skal medverke til å dekke samfuet sitt behov for kompetanse i kulde- og varmepumpeteknikk. Haram vidaregåande skule er ein av dei einaste skulane mellom Stavanger og Trondheim som tilbyr slik utdaing. Utdainga gir gode sjansar for å få jobb på land eller sjø. Utdainga ved Haram vidaregåande skule er praktisk retta, der deler av utdainga vil gå føre seg i bedrifter i reelle jobbsituasjonar. Skuleråsa 10, 6270 Brattvåg. Tlf: , E-post: Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Sildnes er dagleg leiar i Knudtsonsenteret i Kristiansund, og fortel at industriinkubatoren kan bistå på fleire måtar. Vi kan hjelpe i prosessar med å utvikle nye produkt og tenester, bistå i strategiprosessar slik at ein til dømes fi riktig forretningsmodell, med marknadsundersøkingar og med å verifisere at teknologien er gjeomførbar. Engasjerte eigarar Det siste blir ofte gjort i samarbeid med Statoil, som er hovudaksjonær i Knudtzonsenteret. Også Vestbase er viktig på eigarsida. Hensikta med etableringa av senteret var at Statoil skulle bidra til at det kom opp nye leverandørbedrifter til oljenæringa i Kristiansund. Dels er dei avhengige av nye bedrifter, og dessutan vil dei gi noko tilbake til samfuet dei er ein del av. Tett kopling mot industrien Knudtzonsenteret er ikkje kopla opp mot eit fast forskingsmiljø, men ser det formålstenleg å skape ein link mellom bedriftene og miljøa. Vi har kontakt med ulike forskingsmiljø. Vår styrke er at vi har tett kontakt med industrien, og kan bruke dei nettverka til beste for våre kundar, fortel Sildnes. Iovasjonsaksellerator Eit av prosjekta Knudtsonsenteret deltek i, er Iovasjonsaksellerator eit samarbeid med ikuben og NCE Maritime. Formålet er å stimulere bedriftene til å bli bedre på iovasjonsprosessar. Sildnes fortel at Iovasjonsaksellerator har gjeve Sintef i oppdrag å analysere kva som karakteriserer dei verksemdene som er antatt best på iovasjon. Vi er interessert i å fie fellestrekk ved verksemdene som er gode på iovasjon og overføre dette til andre. Det kan vere verkty som arbeidsmåtar og prosessar som er brukt. I olje- og gassverksemd er det mange speande utfordringar, og ny teknologi er heilt nødvendig for å klare seg framover. Satsing på subsea Subsea er eit av dei fem satsingsområda til Knudtzonsenteret, og senteret forsøker no å dra i gang eit subseanettverk. Nettverket vil famne vidt, ikkje berre i Kristiansund, men i heile fylket og utover det. Det er ei spanande utvikling som skal skje ian subsea i havet utanfor fylket vårt, seier dagleg leiar i Knudtzonsenteret, Åsa Sildnes. KNUDTZONSENTERET Industriinkubator i SIVA-nettverket. Støtte fra fylkeskommunen. Eigd av Statoil, SIVA, Kristiansund Kommune, Sparebank 1 Nordvest, Vestbase, Høgskolen i Molde og KOM Vekst. Fokuserer på utvikling av idear relatert til petroleumsklynga i Kristiansund. Prioriterer spesielt initiativ ianfor fagområda energi, avfallshandtering, subsea, HMS og oljevern og logistikk Vg2 i Skottland ved Armadale Academy i Edinburgh, er eit av undervisningstilboda til Møre og Romsdal fylkeskommune, som kan søkjast av elevar busett i Møre og Romsdal fylke. Søkjarane må vere elevar på Vg1 studiespesialisering, og skuleåret tel som Vg2 i dette utdaingsprogrammet. Etter året i utlandet kjem elevane tilbake til norsk vidaregåande skule, og går i i Vg3. Tilbodet vert administrert av Haram vidaregåande skule. Studietilbodet i Skottland har ein norsk kursleiar som vil stå for kontakten med Armadale Academy og oppfølginga av elevane. Elles vil kontaktlæraren ved Armadale Academy stå til disposisjon for dei norske elevane. Kursleiar held dessutan kontinuerleg kontakt med elevane pr. e-post og telefon. Elevane vil bu med vertsfamiliar under opphaldet. Tenk framtidsretta, vel eit år i Skottland Søknadsfrist: 1. mars 2013 Har du lyst på eit skuleår i Skottland? For meir informasjon; sjå eller kontakt Haram vidaregåande skule på telefon eller e-post: Utdaingstilbodet vert finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Lånekasse for utdaing. Du søkjer på vanleg måte gjeom fellesitaket ian 1. mars. Elevane søkjer på VIGO, Haram vidaregåande skule, på enten Realfag med opplæring i utlandet STREA 2 UT-- eller Språk, samfusfag og økonomi med opplæring i utlandet STSSA 2 UT-- (sjå informasjon frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Vidaregåande opplæring tilbod i skole sidene 4 og 7). I tillegg skal elevane fylle ut eit eige søknadsskjema i VIGO. Dette skal leverast til rektor på eigen skule, som sender det vidare til Haram vidaregåande skule. Skjemaet vil vere tilgjengeleg i god tid før fristen. Itaket vert gjort av Itakskontoret i samarbeid med Haram vidaregåande skule. I samband med itaket vil elevane bli kalla i til eit intervju som går føre seg på engelsk

8 Høgskolar for næringslivet Teoretisk kuskap er viktig for å forstå. Erfaringsbasert kuskap er viktig for å kue løyse. Kombinasjonen er viktig for iovasjon, som styrkar næringslivet og dermed velferdssamfuet. Tekst: Ingrid Kvande Foto: ULSTEIN/Marius Beck Dahle MIKS: Tore Ulstein mener kombinasjonen mellom teori og praksis er viktigast. Tore Ulstein: Eg er svært oppteken av næringslivet. Det er også gruen til at eg har engasjert meg i NHO, seier Tore Ulstein. Han er styreleiar og visekonsernsjef i Ulstein og president i NHO. Ulstein meiner utdaingssystemet er ein av dei viktigaste leverandørane til næringslivet. Det er her dei framtidige arbeidstakarane, dei som skal utgjere næringslivet, blir forma. Høgskolane våre er regionbaserte, og er nærare dei viktige klyngene e mange universitet. Dei kan difor spesialisere seg i fagområde, noko som er ein fordel. Med relevante utdaingar til næringslivet i sin region, blir dei ein viktig aktør for å skape iovasjon i næringslivet. Forsking vs iovasjon Ulstein meiner både forsking og iovasjon er viktig, og forklarer skilnaden og samanhengen. Universitet og forskingsinstitusjonar har ei oppgåve når det gjelder å utvikle ny kuskap forsking. Høgskolane kan spele ei viktigare rolle når det gjeld iovasjon, dvs å ta kuskapen praktisk i bruk å skape verdiar. NHO presidenten meiner det må vere ei kopling mellom universitet og forskingsinstitusjonar og høgskolar for å skape iovasjon. Dette kan skje på ulike måtar. Eit viktig virkemiddel er forskarmobilitet, det vil seie at forskarane kjem seg ut i verksemdene og kan dra med seg kompetanse attende til kontoret. Den interaksjonen trur vi kan bli betre i dag. NTNU er relativt flink, men har forbetringspotensiale. Formalkompetanse blir viktigare Møre og Romsdal er og har vore relativt industritungt. Her er det mykje erfaringsbasert kompetanse, men ein ligg under snittet i landet når det gjeld høgare utdaing. Eg meiner kombinasjonen av teori og praksis er viktigast. Dei kanskje beste ingeniørane er dei som har praktisk erfaring i botn. Men formalkompetanse er viktig trening i å sjå samanhengar, dynamikk i ulike system, og gjer ein i stand til å reagere raskare. Etter kvart som samfuet blir meir komplisert, blir formalkompetanse eit nødvendig supplement til praksis. Kompetanseinfrastruktur Arild Hervik ved Møreforsking har sagt at vi må bygge kompetanseinfrastrukturar, og Ulstein meiner det er eit godt uttrykk. Dette er vi oppteken av i Ulstein og i den maritime klynga, og det er viktig for næringslivshøgskolen. I Ålesund er kuskapsparken, NCE Maritime og NMK bygd rundt høgskolen, og den er med og utviklar kompetansen rundt det som er viktig for oss. Når miljøa er samla kan dei samarbeide og bidra til å skape verdiar. Ulstein meiner at også sentrale styresmakter ser at iovasjonsmiljø er viktig for verdiskapinga i landet. Ein ser at satsing på god utdaing og forsking kopla mot iovasjon er grulaget for sunt og konkurransedyktig næringsliv. Enkle kutt i den langsiktige satsinga vil gi konsekvensar på sikt. Jon Aasen: Kvifor snakkar vi om næringslivshøgskole når vi har NTNU rett rundt svingen?, spør fylkesordførar Jon Aasen retorisk før han sjølv svarar. Samarbeidet med NTNU og Sintef er avgjerande for utvikling i dag, men det er ikkje difor den maritime næringa her i fylket er så langt framme. Det skuldast den tette dialogen mellom kunde og leverandør. Langs kysten vår er dette partar som har vore naboar. Brukar og utviklar har støtt på kvarandre på butikken, på basar, på skire og foreldremøte og prata jobb. På ein måte er dei same person, løysingane har i alle fall vore diskutert fram det har nok gått ei konstruktiv og klar bestilling til leverandøren, trur Aasen. Høgskolane ligg mellom Fylkesordføraren meiner dette er viktig også i dag, og at høgskolane ligg ein stad i dee dialogen mellom brukar og produsent. Det akademiske miljøet må brukast til å utvikle og hjelpe begge partar, og ein må dra erfaringane til næringslivsaktørane i i utdainga. Næringslivet må påverke Aasen var sjølv prosjektleiar ved Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) i førre fylkestingsperiode. Vi veit at næringslivet og høgskolen vil bruke kvarandre. Til dømes ville Rolls Royce ha Høgskolen i Ålesund i i NMK då verksemda etablerte seg der. Kuskapen er viktig. Det same er bruk av materiell. Næringslivet gir utstyr til høgskolen, og det gjer dei av to gruar; det er ein fordel at høgskolen har kompetent utstyr, men dei vil også marknadsføre seg overfor studentane som er framtidige brukarar la dei teste utstyret i treningssenteret. Dømt til å lukkast Aasen beskriv Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund som næringslivshøgskolar, og at det er ein suksessformel. SAMSPEL: Næringslivet og høgskolane vil bruke kvarandre mener Jon Aasen. Foto: Espen A. Istad Skolane har nær kontakt med næringslivet i sine regionar, og der har vi vårt fortri. Det NTNU ikkje har og aldri vil få, er eit aktivt næringsliv i verdstoppen rett utanfor stuedøra. Difor vil trekantsamarbeidet næringsliv, høgskole og NTNU vere nyttig for alle tre partar. Fylkeskommunen vil utvikle Fylkesordføraren fortel at fylkeskommunen vil vere med på utviklingsprosjekt der vi kan. Mellom aa gjekk vi i med regionale utviklingsmidlar i oppstarten av NMK, før vi sidan vart kjøpt ut som rett er. Fylkeskommunen er aktiv medfinansiør i kuskapsinfrasturkturen og klyngene. Regionale utviklingsmidlar er vårt reiskap til dette formålet. Dette er distriktsretta næringspengar, og Møre og Romsdal får forholdsvis stor del av dette, ettersom vi er eit distriktsfylke med stor næringsproduksjon. Siv Jensen har kutta i desse midlane i statsbudsjettet, og eg er spent på kva for konsekvensar det vil få for oss, seier Aasen

9 Kort sagt Konferanse med ambisiøs miljø-satsing januar 2014 arrangerast «Grøn Fjord 2020» speande internasjonal miljøkonferanse i Geiranger kor hovudformålet er å inspirere forsamlinga til å drive miljø- og klimaveleg utvikling av reisemål. Under konferansen vil ein få presentert den nyaste klimavelege teknologien for ferdsel på fjord, til havs, vatn og på land. I tillegg vil ein få høve til å testkøyre Geirangerfjorden til New York Gjeom ei omfattande kampanje har Fjord Norge AS klimaveleg køyretøy på vinterføre. Grøn Fjord oppfordra turistar til å dele favoritt opplevingane sine frå Opplevelseskortet: I januar 2013 starta 15 kommunar eit toårig «opplevelseskort» prøveprosjekt i samarbeid med fylkeskommunen og NAV. Ordninga er 3M - Midtnorsk musikkmesse Midtnorsk musikkmesse - 3M - vart arrangert for 2020 er ei samarbeidsrørsle som skal skape miljø- og klimavenleg ivaretaking og utvikling av UNESCO verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland. Vestlandet via Instagram. Gjeom folkeavstemming og grugiving frå ein fagjury, blei fleire hundre bilete redusert ned til fire. Dei fire viarbileta skal bli vist på Times Square i New York i forbindelse med et større arrangement som skal profilere Vestlandet i Eit av dei basert på erfaringar frå Ålesund, Molde og første gong i Møre og Romsdal november på fire viarbileta er av den vakre Geirangerfjorden i Møre Kristiansund og tilbyr barnefamiliar med trong økonomi eit opplevelseskort som gir gratis kulturopplevingar for born. Kommunane Plassen i Molde av Moldejazz og MINK Midtnorsk Kompetanse nettverk for rytmisk musikk. Dette er ei fagmesse som er open for utøvande musikarar Demografisk sårbar Trass låg arbeidsløyse og vekst i folketalet, er verdiskapingsfyl- og Romsdal. har no kome godt i gang. Oppleveseskortet er og arrangørar kor formålet er kompetanseheving ket Møre og Romsdal i ein sårbar situasjon. Folketalsveksten tilknytt følgeevaluering frå Telemarksforsking, og karrierebygging. Utøvarar som Steinar Raknes, er i hovudsak eit resultat av arbeidsivandringa frå utlandet. og har fått støtte frå Kulturdepartementet. Jorun Marie Kvernberg og Frode Alnæs bidrog til Kopla saman med eit vedvarande ianlandsk flyttetap, gir ihaldet i konferansen. Samarbeidspartar for det demografiske konsekvensar som: aukande masoverskot, konferansen var Møre og Romsdal Fylkeskommune kvieunderskot i aldersgruppa år, nedgang i fødselstala v/ Møremusikarane, MFO Møre og Romsdal, Tibe og stadig aukande gjeomsnittsalder i befolkninga. Reklamebyrå og Quality Hotel Alexandra. Skilnaden i levealder mellom me og kvier blir stadig mindre Vil du ha musikkunderholdning i arbeidstida? Våren 2013 starta Møremusikarane opp eit nytt tilbod til Jenter fødd i Møre og Romsdal i 2012 kan forvente å bli 83,9 år, medan gutar kan forvente å bli 79 år. Det gir ein skilnad mellom kjøa på 4,9 år. Som i landet elles, blir skilnaden i levealder mellom kjøa stadig mindre i Møre og Romsdal. Utviklinga viser ein auke i levealderen for begge kjø, men som i landet elles har me hatt Bli med Disney til Geiranger I november/desember månadsskiftet kjem animasjonsfilmen «Frozen» rullande ut på kinolerret verda over. Handlinga i filmen skjer i kongedømme Arandelle - som har henta inspira- befolkninga i Møre og Romsdal. No kan alle arbeidsplassar, både offentlege og private, over heile fylket bestille konsert i arbeidstida for dei tilsette. Konsertane kan tilpassast etter ei gunstigare utvikling i levealderen e kvier. hoppid.no populære gründerkurs Det er mange som ønskjer å bli gründerar i Møre og Romsdal. sjonar til kulisser frå Noreg. Derfor har Adventures by Disney bestemt seg for å arrangere ein åtte dagars eventyrreise til Noreg neste år. Turistane vil få høve til å oppleve noka av det beste kjøparen sitt ønskje, men i utgangspunktet varer ein arbeids- hoppid.no melder at det er stor pågang og interesse for kursa Noreg har å tilby, og turen er mellom aa lagt til Geiranger kor plasskonsert i ca. 30 min og vert gjeomført på kjøpar sin dei held i marknadsføring, sosiale medier, styrekompetanse, trolloppleving og lokal mat står i fokus. arbeidsplass ianfor normal arbeidstid. Interessert? Ta kontakt med for meir informasjon og eit godt tilbod! Kultur tre dagar til endes Kva vil du fylle kultursekken med i skoleåret 2014/2015? januar ønskjer Kultursekken både lærarar, elevar, kulturkontaktar og andre interesserte velkommen til å oppleve og diskutere eit variert utval av aktuelle kulturproduksjonar for barn og Skal, skal ikkje- starte bedrift og forretningsplan. Kurs og rettleiing er kjerneoppgåvene til hoppid.no som har kontor i nær kvar kommune i fylket. Entreprenørsatsinga er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Iovasjon Norge, kommunane og fylkesmaen. Dei fleste kursa er gratis. Sjå for informasjon og kursoversikt. unge. Les meir og meld deg på via

10 De gjør penger på fiskehelse De har doktorgrader, er gründere, nyskapende og gjør penger på å bedre fiskehelsa i en tidvis utskjelt oppdrettsnæring. PatoGen Analyse AS i Ålesund har på få år blitt en av verdens fremste på sitt område. Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Espen A. Istad Vi er fremoverlente, offensive, FoU-tunge og har lyktes kommersielt, sier Tormod Thomsen. I august gikk bergenseren fra stillingen som forskningssjef i Helse Møre og Romsdal til administrerende direktør i PatoGen Analyse. Fiskehelseforskere Gründerne bak bioteknologiselskapet, ålesunderne Vidar Aspehaug og Magnus Devold, er begge utdaet PhD (doktorgrad) og master ien fiskehelse. De har bakgru som forskere på fagfeltet ved Universitetet i Bergen og Veterinærinstituttet i Oslo. Gründerbedriften har ikke bare maktet å kombinere forskning og forretning på en imponerende måte. De har også endret hele tankesettet i oppdrettsnæringen: En revolusjon Sammenligner vi dagens havbruksnæring med hvordan bransjen så ut for åtte år siden da PatoGen ble startet, har det nærmest skjedd en revolusjon når det gjelder smitteforebygging og fiskehelse. Fokuset har snudd fra braslukning ved sykdomsutbrudd til smitteforebygging. Her har PatoGen vært en aktiv pådriver, sier Tormod Thomsen. Han har selv vært gründer og blant aet utviklet og solgt avansert hjerneovervåkningsutstyr med hele verden som marked. Det var også et produkt som handlet om å være i forkant slik at leger kue stille riktig diagnose på et tidlig tidspunkt. Løsomhet og miljø Med næringsrettet forskning i tett samarbeid med oppdrettere, har PatoGen utviklet nye metoder som har redusert smittespredning og bedret fiskehelsen i oppdrettsnæringen. Det gir en tidvis utskjelt bransje økt løsomhet, bedre omdømme, miljøgevinst og er av nasjonal betydning for en viktig eksportindustri som blir stadig mer industrialisert. Ved å overvåke systematisk og analysere oppdrettsanleggene, kan smitte oppdages så tidlig som et år før sykdommen ville ha brutt ut. Det gir rom for tiltak og forholdsregler som fungerer. Tapene blir mindre. Næringa har aldri hatt bedre kontroll e i dag, mener Thomsen. Årets nyskaper PatoGen er kåret til årets nyskaper på Nordvestlandet. Det siste fuet er en patentert testmetode for å fie resistente lakselus. Det gir fornyet håp for både oppdrettere og miljøvernere. Behandlingen mot lakselus blir mer treffsikker, effektiv og miljøvelig. Resistente lakselus Det nye testverktøyet benytter såkalt PCR-teknologi, det vil at man sjekker om lakselusas DNA gjør den disponert for å utvikle resistens mot de kjente avlusningsmidlene. Det er utviklet gjeom utprøving på lus isamlet fra 30 forskjellige steder langs Norskekysten. Resultatet viser at den nye metoden gir svært gode svar både på enkeltlus og lusepopulasjoner. Gigantsatsing PatoGen er partner i Sea Lice Research Centre og er med i gigantsatsingen hvor det skal forskes på lakselus for 240 millioner kr. Forskningen har lagt grulaget for den nye generasjonen resistenstester, og arbeidet er utført ved Universitetet i MAGNUS DEVOLD, gründer VIDAR ASPEHAUG, gründer TORMOD THOMSEN, administrerende direktør 18 19

11 Ny direkterute Ny direkterute fra 1. september fra 1. september MOLDE KØBENHAVN MOLDE KØBENHAVN FOTO: SVERRE HJØRNEVIK FOTO: SVERRE HJØRNEVIK KUNNSKAPSINTENSIV: Hele 20% av budsjettet vårt er øremerket forskning, sier adm. dir. Tormod Thomsen. Her med gründerne i Patogen Analyse, som har doktorgrad i fiskehelse, Vidar Aspehaug og Magnus Devold Bergen og Norges Veterinærhøgskole i tett samarbeid med Ålesund-firmaet. Viktige VRI-midler For PatoGen er prosjektet en videreføring av et forprosjekt på lakselus som ble delfinansiert av forskningsrådets og fylkeskommunens virkemidler for regional FoU og iovasjon (VRI) og fra Iovasjon Norge. Ålesund-firmaet var det første i Møre og Romsdal som fikk godkjent et VRI-prosjekt. Det viser hvor viktige regionale prosjektmidler kan være, sier direktøren for forretningsutvikling, Vidar Aspehaug. Lab i europatoppen I bedriftens lokaler i kuskapsparken i Ålesund, har de etablert Nord-Europas største laboratorium for genteknologiske analyser. Etter at det ble robotisert, vil det i år bli foretatt godt over prøver og analyser fra oppdrettsfisk. Vi har fortsatt et forsprang på våre konkurrenter. Det forspranget skal økes ved å satse enda hardere på forskning og utvikling. Hele 20 prosent av budsjettet vårt er øremerket forskning, sier Thomsen. Forretningsideen Selskapet ble etablert i 2005 av Aspehaug og Devold. Da var de uten konkurranse i markedet. 20 Forretningsideen ble klekket alt i 1997: Forebyggende fiskehelse og tiltak før sykdommene herjer oppdrettsanleggene. Det var ingen som da tenkte slik i eller rundt oppdrettsnæringen. Det var fokus på å behandle syk fisk. Men å snu tankegang og holdning var mer utfordrende e vi hadde trodd. Først med fakta skjedde en endring, forteller Magnus Devold. Jeg bruker å si at vi basert på forskning utviklet både verktøy og tenkemåte i markedet, sier Aspehaug. Nyskaperfylket I forhold til nyskapning og gründervirksomhet mener både Aspehaug, Devold og Thomsen at det har skjedd mye positiv i fylket de siste årene. - Det er større fokus, flere midler og muligheter for oppstart e tidligere. Men utfordringen er fortsatt mellomfinansieringen. Det er gjerne da man skulle ha litt mer hjelp til å holde hjulene i gang i prosjekter som er liv laga, men som nødvendigvis trenger litt tid, mener Thomsen. Selv om det har vært noen motbakker og tilbakeslag, har Ålesund-bedriften hatt en jevn vekst, god løsomhet og hele veien tenkt miljø og bærekraft. Men det er nå at eventyret virkelig begyer, sier fiskehelse-doktorene som også er i ferd med å vende blikket mot verdensmarkedet. VRI-Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og iovasjon er Forskningsrådets hovedsatsing på forskningsbasert iovasjon i norske regioner. Særskilte virkemidler er stilt til rådighet for å fremme iovasjon, kuskapsutvikling og verdiskaping i regionene. VRI i Møre og Romsdal skal fremme kuskapsutvikling, iovasjon og verdiskaping gjeom samhandling og økt kuskapsflyt mellom FoU-institusjoner og maritime og marine bedrifter, samt offentlige virksomheter. Siden starten i 2007 har VRI gitt støtte på 18,6 mill kroner fordelt på 120 forprosjekter i regionen. I tillegg er det gitt støtte til en rekke andre aktiviteter som har knyttet FoU-miljø og næringsliv tettere sammen. KNUDTZONSENTERET Bioteknologiselskap som utvikler og selger genteknologiske analyser som brukes til å redusere sykdomsrelaterte tap i akvakulturnæringen. Etablert i 2005 av gründerne Magnus Devold og Vidar Aspehaug 18 ansatte - fortsatt vekst. Forventet omsetning 2013: Nærmere 40 millioner. Har et av Europas største laboratorium for genteknologiske analyser. Målet for analyse-, rådgivnings- og forskningsselskapet er å forebygge smitte og redusere risiko for sykdom i oppdrettsnæringen. Første bedriften i Møre og Romsdal som fikk midler og godkjent et VRI-prosjekt virkemiddel for Regional Iovasjon. Det var starten på et prosjekt som vil kue revolusjonere kampen mot lakselus. Fra 1. september fl yr vi hver fredag og søndag direkte fra Molde til København, med gode videreforbindelser til resten av verden. Bestill hele reisen på wideroe.no og sjekk i bagasjen helt frem. Fra Du 1. opptjener september alltid fl yr EuroBonus vi hver fredag poeng og søndag på våre direkte utenlandsruter. fra Molde til København, med gode videreforbindelser til resten av verden. Bestill hele reisen på wideroe.no og sjekk i bagasjen helt frem. Du Velkommen opptjener om alltid bord! EuroBonus Bestill på poeng wideroe.no på våre utenlandsruter. Velkommen om bord! Bestill på wideroe.no START TUREN PÅ START TUREN PÅ VIGRA VIGRA INTERNASJONALE RUTEFLY INTERNASJONALE DESTINASJON FLYSELSKAP RUTEFLY DAG DESTINASJON Alicante FLYSELSKAP Norwegian DAG Lørdag Alicante Amsterdam Amsterdam Gdansk Gdansk København København Las Palmas Las London Palmas London Riga Riga Vilnius Vilnius KLM Norwegian Wizz KLM Air SAS Wizz Air Norwegian SAS Norwegian Air Norwegian Baltic Wizz Air Baltic Air Wizz Air 2 Lørdag daglige Tirs./Tors./Lør. 2 daglige Daglig Tirs./Tors./Lør. untatt lørdag Tirsdag Daglig untatt lørdag Fred./Mand. Tirsdag Fred./Sønd. Fred./Mand. Onsd./Sønd. Fred./Sønd. Onsd./Sønd. CHARTERVINTER 2013/2014 CHARTERVINTER 2013/2014 DESTINASJON TUROPERATØR DAG Gran DESTINASJON Canaria Apollo/Ving/Star TUROPERATØR Tour Lørdag DAG Tenerife Gran Canaria Apollo/Ving/Star Tour Tour Søndag Lørdag Antalya Tenerife Detur Ving/Star Tour Søndag Antalya Detur Søndag Hele Norge. Hele tiden. Hele Norge. Hele tiden. For bestilling gå i på flyselskapenes og turoperatørens nettsider, eller kontakt For bestilling gå i på flyselskapenes og turoperatørens nettsider, eller kontakt ditt reisebyrå. ditt reisebyrå. 21

12 forankra i regionen. Tilgong til råstoff og til kom- på proteinsida og oljesida, petanse er naturgitte og opparbeidde fordelar. blir utnytta på ein optimal Om vi ser attende, var det trandamperi måte. Skarbø meiner det oppover langs kysten vår. Av dei få miljøa som framleis er nokre teknolo- overlevde, og som ser ut til å vere med å forme giutfordringar her. framtida, er miljøet rundt sildeolje/-mjøl og tran i Vi må bli betre på Møre og Romsdal på same vis som rundt kvalolje prosessteknologi. Drau- i Sandefjord. Dette har vi vidareført i i ein ny men er å kue presse ein industri, og vi har mange aktørar her i fylket di- fisk gjeom ei maskin, og for kan vi snakke om ei klynge. Vi har 18 verksem- så kjem det ut protein, filet, der med ein tilgang til fisk ein ikkje ser maken til olje, medisin etc i andre en- i Europa. den. Det er eit hårete mål, men Utlendingane ser oss når dei klarer å gjere dette med tømmerstokkar no, så må vi ikkje Skarbø mistenkjer dette er ganske ukjent her gi opp. heime, men fortel at utlendingane har oppdaga Også på produktsida vil det skje ei det. Lokale og nasjonale aktørar blir kjøpt opp av utvikling ved at ein må fie nye ressur- globale aktørar som fiskar etter kompetanse og sar og tenkje nytt. råstoff. Kan vi skape nye produkt av tare? Er det hai- Både BASF, den største kjemikalieleverandø- artar vi kan utnytte? Næringa er som sagt ung, og ren i Europa, og FMC, den største i USA, har kjøpt her er det mykje som eo ikkje er oppdaga. Ei av plass, og vi sumørsfirma. Dei ser at området er interes- styrkene i dette landet er at fiskeriforvaltninga jobbar med fleire, seier Skarbø som understrekar sant, og har sjølvsagt gjort sine analyser og fue har vore god, og det er alfa omega i sertifisering at dei fokuserer på det industrielle i forskinga, og ut at vi er attraktive. av produkt, og viktig når det gjeld å bevare bære- har også dialog med fleire universitetsmiljø i i- Prosjektleiaren meiner det er ei styrke for krafta. og utland. STOR TRU: Prosjektleiar i LEGASEA Oddvar Skarbø ved kontora på Norsk Maritimt Kompetansesenter. Han er optimist på vegne av den biomarine næringa i Møre og Romsdal. klynga når store internasjonale aktørane gjer sine itog. Men samstundes kan ein miste kontrollen. Vil ha biomarint forskingssenter Då Skarbø tok initiativ til klynga i juni i fjor, in- Bioøkonomi vil ta over LEGASEA-leiaren er optimist når det gjeld den Så lenge det er bra å vere her, blir selskapa. vitererte han folk til kontora på Norsk Maritimt marine industrien, og Møre og Romsdal sin Men i motsetnad til lokale firma har dei ingen Kompetansesenter (NMK). Det var heilt bevisst, posisjon. Han trur at bioøkonomi ein dag vil er- andre band til regionen. Vi må difor oppretthalde og når ein skal i gang med andre byggetri statte oljeøkonomien. Håp er i havet trøkket, behalde kompetansen og vere attraktiv som vertskapsregion. Her må det vere eit samspel mellom politikk og utvikling av næringslivet. Det på senteret, vil han fylle det med ein del marin aktivitet. Ei av målsettingane er å få ein felles Lab med felles fasilitetar. Men allereie no er det I det nye rammeprogrammet for forsking og iovasjon i EU, Horizon 2020, er bioøkonomi heilt sentralt. Marknaden er også tydeleg. går fort, så vi må ha fokus heile tida. forskingsmiljø i bygget. Bruk av helsekost og medisin basert på marine Den nye biomarine klynga LEGASEA skal drive berekraftig produksjon av marine ingrediensar. Takka vere tilgang til råstoff og kompetanse har Møre og Romsdal ein unik posisjon, men krev samarbeid mellom politikk og næring for å utvikle næringa i global konkurranse. Heile verdikjeda LEGASEA skal skape høgverdiprodukt som er initiert frå marknadssida, og der alt råstoffet, både Møreforsking er sjølvsagt her. Vidare har vi Iolipid, som har ei treårskontrakt med Aker BioMarine. Det blir faktisk forska på krillolje her på bygget! Sintef Fiskeri og havbruk er også på ingrediensar vil auke med 15-18% årleg. Dette er globale tal. Med pengar, teknologi og råstoff er potensialet for det biomarine og alt som er knytt til fisk stort. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad LEGASEA den biomarine klynga Større e Omegaland Næringsklynga skal vere komplett, komplementær og marknadsdriven, og vil ha spesielt fokus på å utnytte alt råstoffet, også restråstoff frå fiskeindustrien som ikkje blir utnytta i dag. Aktørane meiner marknadspotensialet er stort, både ian fiskeindustri, helse og ernæring, og farmasi. Bærekraftig produksjon av marine ingrediensar er ei ung næring, som svært mange forven- som veks, det er ein megatrend at folk vil bruke meir pengar på helse og kosthald på suhet og velvære, seier rådgivar Oddvar Skarbø ved Ålesund Kuskapspark. Han er prosjektleiar for LEGASEA, ei klynge der heile verdikjeda frå fangst til prosessindustri er med. Skarbø meiner vi har eit fantastisk utgangspunkt med den maritime aktiviteten i regionen. gass, det maritime og det marine. Dei fleste av oss bur også langs kysten. Når det gjeld eksport av sjømat er vi størst i landet, og målt i verdi er vi større e summen av Hordaland og Nordland på andre og tredjeplass. I Europa er lille Noreg 3,5 gonger så stor fiskerinasjon som Spania, som er nest størst. Historie Møre og Romsdal er eit internasjonalt tyngdepunkt i biomarin ingrediensindustri. 20 % av den totale fiskefangsten i Noreg blir landa her, og bedriftene produserer over 30 % av alt omega-3 konsentrat i verda. Fekk Arena-klyngestatus i sommar, og har som mål å bli kjent som ei globalt ledande klynge ian bærekraftig produksjon av marine ingrediensar. Roaldsnes AS, Aker Seafood, Eros, Strand rederi, Olympic Seafood, BR. Sperre, Marine Harvest Ingredients, Firmenich Bjørge Biomarin, Arctic Nutrition, EPAX, Pharma Marine, BASF, GC. Rieber Oils, Berg Lipitech, Vedde, Denomega, Vital Seafood, Møreforsking, SINTEF Fiskeri og havbruk, Ålesund Kuskapspark (ÅKP), Høgskolen I Ålesund. Arenaprosjektet Omegaland ( ) var eit samarbeid mellom omega 3-produsentar. I LEGASEA er også fiskebåtredarar, landanlegg og aan prosessindustri med. Samanlikna med Omegaland har LEGASEA utvida samarbeidet, både horisontalt og vertikalt i verdikjeda. At alle desse sit rundt same bord er viktig for å sjå heilskapen. Vi skal skape nye produkt, og utnytte restråstoff både frå fiskebåtar og slakteri på land frå både villfanga fisk og oppdrett. Marknaden seier at den vil ha sporbar og berekraftig produksjon, og krava til ferske varer er stadig tøffare. Løysingane kan vere på ulike plassar i verdikjeda, og då er det fornuftig og unikt at alle er representert, seier prosjektleiar Oddvar Skarbø. tar vil vekse fort. Den har grobotn i ein marknad Møre og Romsdal er havrom. Vi har olje og Haventusiasten meiner det marine er historisk 22 23

13 Kuskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H): Næringsminister Monica Mæland (H): Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H): Hva sier den nye regjeringen om forsking? Vi spurte fiskeriministeren, kuskapsministeren og næringsministeren om følgende: Hvordan legge til rette for, og styrke den næringsrettede forskningen? Tekst: Ingrid Kvande Offentlig finansiering av forskning er sterkt sentralisert, og går i hovedsak til de store byene og universitetsmiljøene. Bare 1 % av de totale midlene fra Norges Forskningsråd går til Møre og Romsdal. 1,6 % av de totale FoU-utgiftene havner i Møre og Romsdal. Det er næringslivet som står for storparten av isatsen, men de siste årene har det vært en nedgang i disse utgiftene her i fylket. Som norges tredje største eksportfylke er Møre og Romsdal avhengig av kompetanse for å kue utvikle de beste produktene. Derfor burde det vært mer, og ikke mindre forskning her i fylket. Foto: Statsministerens kontor Dee regjeringen vil prioritere forskning En av Høyre-Frp-regjeringens åtte viktigste og kuskap. I tiltredelseserklæringen fra satsingsområder er styrking av norsk næringslivs regjeringen slås det fast at Regjeringen vil trappe konkurransekraft. Vi har derfor varslet en opp forskningsisatsen vesentlig og legge vekt på opptrapping av isatsen på næringsrettet langsiktighet i forskningspolitikken. forskning og iovasjon. Også Sundvolden-plattformen understreker Blant de konkrete forslagene fier at forskningsisatsen skal styrkes for å nå målet vi styrking av Skattefu-ordningen og om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP ien Brukerstyrt iovasjonsarena (BIA), to viktige og velfungerende verktøy for å styrke forskning Blant aet på bakgru av at det særlig er i norsk næringsliv. Næringsklynger er viktige næringslivets FoU-investeringer som arenaer for iovasjon. I henhold til den politiske trekker den norske FoU-isatsen plattformen vil regjeringen bruke næringsklynger under OECD-gjeomsnittet, vil som drivkraft for iovasjon, spesielt regjeringen stimulere til mer ved å satse på Norwegian Centres of forskning i næringslivet og Expertise (NCE-programmet) og sterkere samhandling med ved å starte opp Global Centres akademia. I Sundvoldenplattformen trekkes Skattefu, of Expertise. Brukerstyrt iovasjonarena (BIA) og nærings-ph.d. fram som effektive virkemidler for å få til dette. Ministrene har ordet Regjeringen vil satse på forskning og utvikling som tar sikte på å øke merverdien av norske eksportprodukter fra de marine næringene. Næringslivet i Møre og Romsdal gjenspeiler nettopp de store mulighetene havrommet gir oss. LEGA- SEA, den biomarine klyngen i Møre og Romsdal er et svært godt eksempel på det. Med basis i en økende global etterspørsel etter helsefremmende og rene produkter bygges det nå ny biomarin industri. Forutsetningene er Norges tilgang til marine ressurser og vår kuskap og teknologi til å utnytte ressursene. Kuskap og kompetanse skal sikre norsk konkurranseevne. For å få et bredere grulag for iovasjon er vi opptatt av å gi næringslivet friere rammer, og styrke næringsrettet forskning og iovasjon. Internasjonalt kjeetegnes Norge som en havnasjon. Sjømatnæringen er også en av våre viktigste kuskapsklynger. Vi ønsker å stimulere ytterligere til at disse næringsklyngene blir en drivkraft for iovasjon. Ordninger som bygger opp under internasjonalt ledende forskning og kompetanse, er strategisk viktige. De tiltakene næringsministeren og kuskapsministeren nevner, vil derfor støtte den videre utviklingen i marin sektor på en god måte.

14 Det fins mange tiltak som ser gode ut på papiret. Men virkar dei? Molde kommune ville fie ut effekten av Frisklivssentralen, og starta opp eit arbeid saman med Møreforsking. vi oss for å gå for det. Vi har fått midlar kanalisert gjeom fylkeskommunen og fylkesmaen, og direkte frå Helsedirektoratet, seier Ingvil Grytli, som er folkehelsekoordinator i Molde kommune. Kommunane får tilbod om ulike stimuleringsmidlar gjeom året, men det er ikkje alle prosjekt ein kastar seg på. Det er fokus på folkehelse for tida, både med ny folkehelselov og samhandlingsreforma. Ein skal førebygge meir og behandle mindre, og då var dette eit greitt val, fortel Grytli. justering av tilbodet. Dette skulle gjerast gjeom utprøving av skjema for sjølvrapportert livsstilsendring og livskvalitet, test av fysisk kapasitet samt intervju av deltakarane om deira målsettingar og forventningar. Slike målingar var heilt nytt då vi gjorde det, men når Helsedirektoratet no kjem med midlar til nye virkemiddel, må kommunane budsjettere med ein evalueringsdel. Det blir sett i gang så mange tiltak mange av dei enkeltprosjekt utan å evaluere resultatet, så dette er positivt, seier Backma. tettare oppfølging e frisklivssentralen kue tilby. Dei var ikkje nok motivert til å ta det steget det er å gjere ei livstilsendring. Av dei som deltok, viste fysiske testar at ingen av deltakarane hadde fått betre helse, men folk opplevde likevel framgang, og følte dei var på veg i riktig retning, seier Kaurstad. Har endra I Molde har ein gjort om praksisen sidan oppstarten. Ein iledar med eit informasjonsmøte om kva frisklivssentralen er, og gjer folk opp- FINANSIERING Prosjektet med å fie metodeverktøy for å vurdere effekten av frisklivssentralen i Molde, er utvikla av Møreforsking i samarbeid med Molde kommune, og finansiert av Molde kommune og med forprosjektmidlar frå VRI-programmet (Virkemidlar for regional FoU og iovasjon) Møre og Romsdal. Det no blir start opp eit større prosjekt saman med NTNU og senter for helsefremjande forsking. Blir dei friskare? Sjølv om frisklivssentral er anbefalt av Helsedirektoratet, finst det lite forskingsbasert kuskap som seier noko om effekten av tilbodet Interessante fu Guri Kaurstad var førsteforfattar på rapporten merksam på at det er viktig å vere motivert for å lukkast. Dee endringa er eit resultat av det ein har lært undervegs. før dette forprosjektet i Molde. frå Møreforsking. Ho fortel at utvalet var lite, Kontakta Møreforsking ettersom det berre var eit forprosjekt. Det mest oppsiktsvekkjande var resultatet Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Det var Molde kommune som tok initiativet, og vi starta ein prosess for å fie ut kva vi skulle frå intervjua. Nokre deltagarar slutta etter berre ein gong, men kom likevel til sluttintervju. Det INNOVASJON I OFFENTLEG SEKTOR Frisklivssentralen er eit helsetilbod til personar gjere. Både folkehelsekoordinatoren, helsesjefen og dei på sentralen var med i prosessen, seier viste seg at desse slutta fordi dei hadde behov for Møre og Romsdal er eitt av få fylke i landet som jobbar med iovasjon i offentleg sektor, seier Øyvind Herse i Møreforsking. Vi har konsentrert oss om helse og omsorgssektoren. Dels fordi det er avgrensa med midlar å bruke, og dels fordi det er stort potensiale for å få til mykje iovasjon i dee sektoren. Til dømes når det gjelder logistikk i sjukehus, informasjonsflyten til pårørande og personell etc., fortel Herse. som vil ha hjelp til å endre livsstil hovudsakleg ianfor områda fysisk aktivitet, kosthald og røykeslutt. Tilbodet går i 12 veker lange syklusar, og målgruppa er personar som har eller står i fare for å utvikle sjukdom eller lidingar som ein kan relatere til levevanar. Veit ikkje effekten I Molde var det oppstart for sentralen i mai 2012, og kommunen brukar i året på dette. Då det kom opp stimuleringsmidlar eller pro- Kari Backma ved Møreforsking. Molde kommune ville satse på tilbod som har god effekt for målgruppa, og hovudmålet med prosjektet med Møreforsking var å utvikle eit system for kontinuerlig effektvurdering og Dei to siste åra er det gjeomført seks io- sjektmidlar til å starte frisklivssentral, bestemte vasjonsprosjekt i offentleg sektor i Møre og Romsdal, tre kvart år. Charlotte Hammerø er ein av tre rettleiar ved Frisklivssentralen, og var med på planlegging og oppstart. Frisklivssentralen har tilbod som varer i 12-veker, og består av kartlegging, planlegging, gjeomføring og evaluering. Etter perioden er det meininga at ein skal bli ført vidare ut i eksisterande tilbod, f. eks Aktiv på dagtid

15 DETTE ER KLYNGEN EKORNES, WONDERLAND, SLETTVOLL, FORA FORM, BRUNSTAD, VARIÈR, SB SEATING, SVENHEIM, JENSEN, JØTUL, NORTHERN LIGHTNING MØBEL OG INTERIØR Møblerer for å erobre verden MØBEL- OG INTERØRKLYNGE: Oddbjørn Hatløy skal lede den nye næringsklyngen Arena Møbel/Interiør. Foto: Morten Hjertø. Tekst: Freddy Kongsberg Bransjen har i flere år vært under press. Men nå har næringen for første gang fått godkjent et prosjekt med offisiell status som næringsklynge, og med dette etablert visjoner og mål for å utvikle møbel- og interiørbransjen og bedriftenes konkurransekraft på den internasjonale arena. DESIGN: Sveinheim signal Nasjonalt så har næringen en omdømmeutfordring i forhold til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, å være en attraktiv leverandør for kunder og ikke minst være en næring som myndigheter og virkemiddelapparatet er opptatt av. Vi vil ha et iledende fokus på å bygge og utvi- Møbel- og interiørindustrien består av om lag 400 bedrifter med ca ansatte, i hovedsak små og mellomstore aktører. Samlet produksjonsverdi i 2011 var 12 milliarder kr åtte milliarder møbel og fire milliarder interiør. Møbel og interiørindustrien er Norges viktigste ferdigvareindustri. To tredeler av produksjonen går til hjemmemarkedet. En tredjedel til eksport. Møre og Romsdal er det geografiske navet i satsingen fordi regionen har nok bedrifter til å utvikle en klynge, samtidig som man har flere ledende kompetansemiljøer og et regionalt virkemiddelapparat som kjeer bedriftene og prioriterer bransjen. Omsetningen i den globale møbelindustrien var i 2010 på 350 milliarder dollar, nær en fordobling siden Det fies knapt noen globale merkevarer i bransjen i dag, og ingen andre møbelproduserende land ligger foran Norge i løypa i arbeidet med å utvikle en global kompetanseklynge. Møbelbransjen skal bedre omdømmet og bli mer attraktive for arbeidskraft, kunder og myndigheter. Deretter skal verden erobres med merkevarebygging og produktutvikling. Navet i storsatsingen er Møre og Romsdal. Fellesprosjekter Bedriftene i næringsklyngen har fått en unik mulighet til å utvikle sin konkurransekraft, og etablere fellesprosjekter som gjør de til sterke internasjonale aktører, mener Oddbjørn Hatløy som er daglig leder for satsingen Arena Møbel og Interiør som holder til i Norsk Maritimt Kompetansesenters lokaler i Ålesund. Skal bli verdens beste Målet er å bli først og best i verden på samarbeid og kompetanse ien merkevarebygging, pro- kle det nasjonale omdømmet til klyngen. Den andre utfordringen er at dette kanskje er den næringa i verden som har færrest globale, ledende merkevarer. Ekornes, Stokke og Jøtul har merkevarer som har fått sterke internasjonale posisjoner, men har ikke globalt veldig sterke posisjoner. Klynga skal ta ansvar for å bygge eksisterende og potensielt nye sterke internasjonale merkevarer. Derfor er dette med kompetanseutvikling rundt merkevarebygging og internasjonaliseringsprosesser et av de områdene som det vil komme et prosjekt på allerede det første året, forteller Hatløy. i bedriften på hva man selv er gode på, hva man ikke kan bli best på og som man bør overlate til andre. Det er hva vi kaller intern og ekstern sourcing. Det betyr ikke at vi skal source til Asia eller utlandet, men kan like godt være at han nede i gata vil være den beste leverandøren. Man skal være bevisst på hvordan man spiller hverandre gode. Det handler om å gjøre ting riktig i bedrif- duktutvikling og konseptualisering. Det treårige arena-programmet har et årlig budsjett på For lite nysgjerrige tene og dyrke det man er god på og ikke det man ikke er god på, sier Hatløy. nærmere seks millioner kroner og er eid og driftet av Iovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Den tredje utfordringen er forskning og utvikling i forhold til materialteknologi. I bransjen Må samarbeide Fylkeskommunen er finansiell bidragsyter, og bi- har bestanddelen av et produkt sett like ut i At disse bedriftene samles i en næringsklynge, drog også med midler til forprosjektet. Bedriftene årtier. hva er det en erkjeelse av fra bransjens side? i klyngen bidrar med halvparten av midlene. Det har vært få endringer både i hvilke ma- Næringsklyngene i Norge har bidratt til Bak klyngen står 11 toneangivende bedrifter terialer som blir benyttet og i bruken av materi- at bedrifter har samarbeidet bedre, at store og med internasjonale posisjoner eller potensial. alteknologier. I andre bransjer har det vært en ledende bedrifter har utviklet seg godt og truk- Hatløy er selv utdaet ien merkevarebygging helt aen fokus og bevissthet på å være nysgjer- ket med seg mindre bedrifter på et utviklingsløp og internasjonalisering og har blant aet erfa- rige på nye materialer og bruke andre materialer som har gitt større effekter e det de kanskje ring fra Hjellgjerde. på kjente områder i konstruksjonen. Her hand- hadde klart alene. De store har også lært av de Utfordringene Hvilke utfordringer er det bransjen først og ler det om å skape en iovasjonskultur. Større bevissthet små fordi mange av de mest iovative ofte er de mindre bedriftene. I store trekk handler det om at det å drive frem større prosjekt er for krevende fremst står ovenfor? Den fjerde utfordringen er å skape en bevissthet for en bedrift alene, sier Hatløy

16 Verdiskapning GLAD TRIO: Prosjektleder Svein Martinsen sammen med kvalitetssjef Marie Sørvik og klekkerisjef og gartner Ingrid Strand ved Smøla Klekkeri og settefiskanlegg. Flere prosjekter kan gi betydelig utvikling ved anlegget framover. Restproduktene fra produksjon av smolt kan i framtida gi penger i kassa for Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg gjeom billig bioenergi og planteproduksjon. Tekst og foto: Ove Rødal I dag pålegger myndighetene flere og flere settefiskanlegg å rense fiskeslammet. Dette medfører betydelige merkostnader i produksjonen, men som kanskje kan omdaes til en itektskilde. Snart kan restprodukter gi bananproduksjon i havgapet på Nordmøre. Ja, vi prosjekterer også et drivhus i tilknytning til anlegget vårt, og dette kaller vi for bananplantasjen, smiler Svein Martinsen, daglig leder i Nekton AS, og leder for flere forskningsprosjekt tilknyttet miljøet ute på Smøla. Nekton er i likhet med klekkeriet et datterselskap under Smølens Handelskompani. Næringsrikt fra fiskeslam FRA AVFALL TIL VERDI: Svein Martinsen sjekker avløpsvaet, der slammet filtreres bort og nå kan bli til verdifull energi og plantegjødsel. Når Smøla Klekkeri og settefiskanlegg neste år dobler produksjonen av smolt kommer EU-krav om rensing av slammet. Vi kommer til å søke om ny konsesjon fra første halvår 2014 og øke smoltproduksjonen fra 2,5 mill. til 5 mill. i året. Det vil gi oss rensekrav som vi må fie best mulige metoder for, sier Martinsen. Et nytt forskningsprosjekt skal øke kuskapen om slam, redusere mengden og gi energi og gjødsel. I prosjektet deltar åtte settefiskanlegg samt tre forskningsinstitusjoner. Hovedprosjektet dreier seg om utnyttelse av selve fiskeslammet, fortrisvis til bruk som bioenergi og plantegjødsel. I dag slippes en god del to med fiskeslam urenset i havet utenfor Hopen. Drivhusproduksjon Selskapet jobber for å utnytte det næringsrike avfallsvaet gjeom en ny form for drivhusproduksjon kalt Aquaponics. Det er en teknologi som kombinerer matproduksjon i va (akvakultur) med produksjon av planter i va (hydroponics) i et symbiotisk økosystem. I aquaponicsanlegg kan de aller fleste grøsaker og frukter produseres. Selskapet har ikke tatt stilling til hvilke man vil satse på, men testproduksjon hos Bioforsk viser at basilikum er en het kandidat. På dee måten kan vi komme i pluss eller redusere utgiftene betydelig i forhold til å levere restproduktene til deponi til kr. 1,50 pr. kilo slam. Levering til deponi vil koste 1 mill. kroner i året bare for anlegget på Smøla, hele 15 millioner kroner for anleggene som deltar i prosjektet. Så det er betydelige midler som her kan spares, sier Martinsen. Stort potensiale Nekton, som har seks ansatte, leder forskningsprosjektet for Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg. Søknaden om finansiering ble levert høsten 2012 og prosjektet fikk tilskudd våren Det er allerede klart at slammet har et stort potensiale som gjødsel, enten i ren form eller blandet med aen gjødsel eller flis. Gjeom et forprosjekt ble det faktiske potensialet i fiskeslam karakterisert. Det er sju-åtte ganger mer potent e kugjødsel som substrat for biogassproduksjon, mener Martinsen. Det er nok til at vi begynte å regne på om det kue være løsomt med egen biogassproduksjon for å dekke deler av energibehovet vårt. Energiutgiftene er store for lakseklekkeriene. For Smøla-anlegget beløper det seg til 2,5 mill. i året. Egen energiproduksjon fra avløpsvaet og som nyttes direkte i i produksjonen vil bety mye økonomisk. 13,3 mill. Slam-prosjektet skal sluttføres i løpet av 2015, og vil koste 13,3 millioner kroner. Av dette kommer hele 4,6 millioner kroner fra Regionalt Forskingsfond Midt-Norge, resten er egenisats fra industribedriftene. Møreforskning deltar i prosjektet sammen med Global Enviro, Storvik Aqua, Salsnes Filter, Biotek, NOFIMA, Lerøy Midt, Sevareid, Lingalaks, Måsøval Fiskeoppdrett, Marine Harvest og Bioforsk. Oppdrettsindustrien er dermed representert fra Hordaland til Nord Trøndelag. Med seg i prosjektet har Martinsen fått Ruth Gebauer, som var forut for sin tid. Hun jobbet med biogass på 90-tallet da det ikke var noen interesse for dette. Også Århus Universitet (Danmark) og Freshwater institute (USA) er tilknyttet prosjektet. Biogass er mer vanlig i land som Tyskland og USA og kravene til utslippskontroll fra industri er mye strengere. Størrelsen på mengde slam fra et settefiskanlegg varierer med produksjonsvolum og filterteknologi, men normalt blir det 1,5 kilo slam pr. 1 kilo fôr, sier Martinsen. På landsbasis genereres rundt to slam fra settefiskanlegg. Av 400 to slam fra anlegget på Smøla er det normalt med 10 prosent tørrstoff. Filtreres alt va bort blir det da igjen 40 to tørrstoff som kan brukes til biogass eller plantegjødsel. Problemet er ifølge forskningslederen at slam med høyt vaihold er vanskelig og kan være potensielt farlig - å lagre på gru av daelse av hydrogengass. Myndighetenes krav om rensing og lagring medfører nye utfordringer. Bedre lagring Oppdrett av laks er blitt en gigantnæring i Norge. Prosessen fra rogn til ferdig laks, og alt som kreves av teknologi, fôr, transport, salg og eksport, gir en årlig verdiskapning på 35 milliarder kroner

17 Altså for et lite oljeeventyr å regne! I vårt slamprosjekt ønsker vi å utvikle metoder og kuskap for å filtrere ut mest mulig va ved hjelp av ulik teknologi. I tillegg kommer tørking og kompostering av restproduktet ved tilsetting av f. eks. kugjødsel eller flis fra sitkagran og andre tresorter, sier Martinsen. Automatisert filtrering gjeom kommersiell filterteknologi øker tørrstoffmengden i slammet til 25 prosent. Deretter går slammet i i en tørke, som øker tørrstoffnivået til over 80-90%. For at dee prosessen skal står når settefiskanlegg skal begye å rense, transportere og kanskje foredle slam generert fra sin samlede produksjon, som altså er to totalt. Videre ønsker Møreforsking å undersøke hvordan verdikjeden fordeler seg. Dessuten om det løer seg med sentralt biogass-anlegg eller lokale anlegg. Her kommer transportkostnader og lagerkapasitet i i de ulike regnemodeller. Smølens Handelskompani er hovedeier av Smøla Klekkeri og settefisk AS, Nekton, Sagafisk i Aure og Nekton Havbruk Aas. Til sammen har de RFF MIDT-NORGE En dag i uka reiser Svein Martinsen fra kontoret i Trondheim og ut til anlegget på Smøla for å følge opp prosjektene selskapet jobber med. Det forskes både på tare som rensestasjon, utvikling av semilukkede flytende anlegg i sjø og utvikling av fôr som påvirkes mindre av vakvaliteten. Den overordnede idèen er å lage et slags semi-lukket industrielt økosystem rundt oppdrettsaktiviteten. gå bedre, må vi derimot ha en ny filterteknologi som kan gi 30 prosent tørrstoff før tørking. Gjen- 20 ansatte. JUST IN TIME: Logistikken er på et høyt nivå på Omya Hustadmarmor. Båtene kommer og går når de skal, fastslår logistikksjef i Omya Europa Geir Teistklub og logistikksjef Vidar Hals. nom samarbeidspartnere testes flere metoder, og målet er at sluttproduktet på pulveret skal kue lagres i store sekker over tid. Dette vil gjøre pulveret tilgjengelig hele året, og kan benyttes som gjødsel, pelleteres eller brukes direkte i biogassanlegg, enten et sentralt anlegg eller anlegg på hvert settefiskanlegg. Det siste vil gi størst lokal økonomisk gevinst, mener Martinsen. Det forskes på hvilken løsning som gir best helhetseffekt. Vi vil teste ut småskala biogassanlegg ved hvert settefiskanlegg og på den måten genere Blant verdens beste i logistikk energi som kan brukes i produksjonen av fisk, sier han. Logistikk Hva er Møreforskings rolle i prosjektet? De ønsker å se på logistikkbehovet som opp- Takket være nært samarbeid med Høgskolen i Molde og Møreforsking har Omya Hustadmarmor i dag en meget sterk stilling ien den verdensomspeende Omya-konsernets logistikkmiljø. Tekst og foto: Ove Rødal Et skreddersydd prosjekt sammen med Høgskolen vanskelig å få til god produksjonsflyt og styring av for Omya Hustadmarmor skal omfatte avanserte og og Møreforsking har vært eget viktig for å kue varestrømmen, sier Teistklub. Han er Omyas Nor- integrerte systemer for styring av hele verdikjeden ligge helt i tet. Vi har tilpasset oss endringene i den-sjef i logistikk-, og i tillegg ansvarlig for kon- fra råvareleverandør til sluttkunde, hvilket vil gjøre markedet på en utmerket måte, sier logistikksjef sernets sjølogistikk i hele Europa. Omya Hustad- systemene helt unike i et internasjonalt perspektiv, Geir Teistklub. Fra å ha et system som gikk fra dag marmor leverer slurry til havner i Nord-Europa. sier førsteamanuensis Asmund Olstad ved Høgsko- til dag, har man nå full oversikt en snau måned fram i tid. De kostbare overraskelsesmomentene er Suksess len i Molde og daglig leder i Mil Iovations. Logistikksamarbeidet har også gitt ære og be- omtrent borte, større båter leies i og anløpene er Samarbeidet har vært en stor suksess. Høgskolen rømmelse; Franz Edelma Award av mange sett færre for å ta ilevere råstoff og leverehente slurry og Møreforsking kom med grundige analyser av på som logistikkens Oscar. Fræna-prosjektet ble i til havnene i Nord-Europa. I dag går 8-9 båter i fast situasjonen, laget prototyper av planleggingsverk vurdert til å være ett av de fem beste i verden. trafikk. Utkilens Rederi har i flere tiår vært en fast tøy og forslag til løsninger. Utviklingskostnadene Olstad sier at det har skjedd en vesentlig vide- og stødig samarbeidspartner. er svært lave sammenlignet med nytten. Vi har hatt reutvikling av prosjektet siden Franz Edelma Mil Iovations store besparelser både i produksjon og i transport, påpeker Teistklub, som legger til at nærheten til Award. Blant aet er det utviklet systemer for laseravlesning av tanknivåer hos kunder, samt sys- RFF MIDT-NORGE Regionale forskingsfond Midt-Norge dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelag. De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoU-isats og styrke forskning for regional iovasjon og utvikling. RFF Midt-Norge gir støtte til gode forskningsprosjekter med utspring i regionens bedrifter, offentlig virksomhet og FoU-institusjoner. Fondet prioriterer FoU-utfordringer og problemstillinger som i størst mulig grad er regionspesifikke. Siden starten i 2010 har fondet gitt støtte til 44 prosjekt fra Møre og Romsdal med en samlet støtte på 44 mill, kroner. FISKESLAM: Prosjektleder Svein Martinsen i Nekron AS med ei bøtte fiskeslam som endrer status som kan bli verdifull for lakseindustrien! I 2001 iledet Omya Hustadmarmor og Høgskolen i Molde/Møreforsking samarbeid om optimale logistikkløsninger og det tok for alvor av i Ved Kuskapsparken Molde ble det etablert et privat selskap, Mil Iovasjon, til å videreutvikle prosjektet til å omfatte mer profesjonelle IT-verktøy for styring og visualisering av logistikken ved Omya Hustadmarmor. Iovasjon Norge og Forskningsrådet har vært gode støttespillere. Utenlandske universitets- og logistikkmiljø og BI i Norge har også gitt viktige bidrag. Bakgruen for samarbeidet var Omya Hustadmarmors enorme økning på 90-tallet, da slurryproduksjonen (flytende marmor) økte fra to på slutten av 80-tallet til 2,7 mill to i løpet av en tiårsperiode. Produksjonen vokste oss over hodet. Det ble logistikkmiljøet også har vært viktig. En halv times kjøring og vi er på høgskolen! Geir Teistklubb ønsker å fortsette samarbeidet i mange år framover. Han forteller at produksjonsøkningen har flatet ut etter årtusenskiftet. Det har gjort det enklere å gjeomføre de betydelige endringene i logistikksystemene ved bedriften. Vi har fått en mye mer effektiv flyt i produksjonen, sier Teistklub. Unikt prosjekt Omya Hustadmarmor jobber for at man som den første aktør i sitt marked skal få til en komplett logistikkløsning som syr sammen alle bevegelser i en enhet, fra utskiping fra gruvene i Fræna/Eide og Nord-Norge til slurryen er levert til kunde. I løpet av 2014 er planen at utviklede systemer temer for prognose, sikkerhetslagerfastsettelse og lekterplanlegging på Rhinen. OMYA HUSTADMARMOR Omya Hustadmaror har ca 140 ansatte og ligger i Elnesvågen i Fræna. Det ferdige produktet er flytende marmor (eller Hydrocarb slurry). Det blir brukt i produksjon av papir. Råstoffet er marmor som kommer fra gruver i Eide, Fræna og Brøøy. Omya har hovedkontr i Sveits og er representert i 50 land. Antall ansatte er ca

18 Stor klynge- Vi ønsker våre samarbeidspartnere God Jul og Godt Nyttår! fascinasjon Iovasjonsmidler blir brukt til å importere internasjonal kompetanse om klynger og næringsliv. Resultatet skal bli bedre studenter og bedre virksomheter. Nøisomhed 6405 Molde Eikremsvingen Molde Tekst: Ingrid Kvande å ta riktige beslutninger i framtiden. Det kan være faktorer som ikke er synlige, og disse må man være forsiktig med ikke å undervurdere eller FORSKER: Dr. Jag Srai er klyngeanalytiker og har en professor II-stilling ved Høgskolen i Molde. Dr. Jag Srai er leder av Centre for International Ma- miste av syne. Den evnen norske selskaper har til å designe, bygge og betjene kunden ser ikke så viktig ut på overflaten. Framtiden Srai mener at utfordringen i framtiden er at industrien går gjeom internasjonalisering og Gørvellplassen Molde Borgundvegen Ålesund nufacturing ved University of Cambridge. Cambrid- globalisering. ge-miljøet blir i dag regnet som et av de mest spen- Markedet vil bli mer internasjonalt og glo- nende eksemplene på vellykket samarbeid mellom balt. Det vil bli nye markeder og også nye konkur- næringsliv og forskningsmiljø. renter. Hvordan konkurrere best i dette markedet? Interessert i maritim klynge Hvilke produkt skal man satse på, hvem skal man igå partnerskap med, hvilke investorer skal For 4-5 år siden fikk Srai høre om den maritime man ønske velkommen? Alle selskaper vil gjøre klyngen i Møre og Romsdal, og som klyngeanalytiker ble han interessert i hvordan den hadde utviklet seg. De siste årene har han vært i Molde og Møre og Romsdal en rekke ganger. Han har besøkt flere bedrifter i den maritime klyngen og forelest for studenter og næringsliv, samt vært veileder for doktorgradsstudenter ved Høgskolen i Molde. Fra i individuelle og isolerte beslutninger og valg. Det blir speende å se på hvordan disse individuelle beslutningene vil forme og endre klyngene i framtiden. Forsking og undervisning Dr. Jag Srai har forsket mye på globale verdikjeder, MØTEPLASS: Dr. Jag Srai og Bjørn Guvåg ved Møreforsking under festmiddagen på årets symposium i Cambridge. Det å hente i folk fra hele verden til å under- Britvegen Molde sommer fikk han professor II-stilling her, finansi- blant aet i Kina, og har de siste årene analysert vise på høgskolene våre, er et bidrag til å utdae ert ved personmobilitetsmidler fra VRI (Virkemid- den maritime klynga i Møre og Romsdal. gode folk som næringslivet trenger. Boklærdom er del for Regional utvikling og Iovasjon). Dynamikken i klyngene våre går ikke opp ikke så viktig lenger. Kobling mellom næringsliv og Å forstå klynger med Cambridge-miljøets modeller. Det de kaller "The Norwegian Puzzle" er fascinerende for begge undervisning er en moderne form for utdaning, sier Herse. Srai jobber med å forstå globale produksjonssystemer, og etter å ha jobbet tett med både Ulstein og Brunvoll forstår han mer av klynga i dag, men ikke alt. Jeg tror ikke du kan forstå klynger helt de er dynamiske og i endring. Deltagere, kundene og produktmiksen endrer seg. Men det er interessant å se hvordan klyngene har oppstått og utviklet seg, og fortsetter med det. Den maritime klynga utvikler førsteklasses produkter i et høykostland. Vi vil forstå suksessen. Hvorfor har det blitt slik? Srai tror at kuskap om det kan hjelpe til med parter, sier Bjørn Guvåg som er 1. amanuensis ved Høgskolen i Molde og forsker ved Møreforskning. Guvåg forteller at Srai er engasjert i ulike forskningsprosjekt ved høgskolen og Møreforsking med forankring i den maritime klyngen. Med utgangspunkt i disse forskningsprosjektene vil han også veilede doktorgradsstudenter. Kontakten med forskningsmiljøet ved Cambridge er nyttig både for høgskolen i Molde, Møreforsking og regionalt næringsliv, sier Guvåg. VRI-koordinator Øyvind Herse mener personmobilitetsmidler her er brukt på en fornuftig måte. VRI PERSONMOBILITETSMIDLER Mål: Overføre kuskap mellom bedrifter, forskere og høgskoler Gjesteforelesere og professor II stillinger som er rekruttert fra bedriftene er med i ordningen. ÅRETS JULEGAVE Moldejazz har lagt ut ukespass og dagspass til neste års festival for salg. Festivalpass i julegave gir noe å glede seg over gjeom hele vinteren og er ikke minst miljøvelig, sosialt og kulturelt den perfekte julegave! Les mer på moldejazz.no. BILLETTER I SALG NÅ! Ukespass kr 2900,-/dagspass kr 750,- NB! Begrenset antall Billettservice.no, tlf og Narvesen 34

19 Kort sagt Fiskeeksport Noreg er den nest største eksportøren av sjømat i verda, og globalt vert det servert 33 millionar måltid norsk sjømat kvar dag Aukande masoverskot i Møre og Romsdal Ved igangen til 2013 var det busett me og i 130 ulike land. I 2012 eksporterte Noreg sjømat for nesten 52 milliardar kroner, av dette utgjorde eksporten frå Møre og Roms- kvier i Møre og Romsdal, noko som gir fleire me e dal 14,4 milliardar, noko som utgjer om lag kvier. Ein auke i masoverskotet på 680 frå året før. På same 30 prosent av den nasjonale eksporten. I tidspunkt var det fleire me e kvier i Noreg. Det kilo så eksporterte Møre og Romsdal i 2012 betyr at mas-overskotet i Møre og Romsdal utgjer 20 prosent heile to sjømat! av det samla masoverskotet i landet. Kjelde: Fylkesstatistikk 2013 Ny felles nettprofil for folkebiblioteka I november gikk 33 folkebibliotek i Møre og Romsdal i i ein ny digital kvardag, og blei tilgjengelege for publikum på ein heilt ny måte. Gjeom nye og funksjonelle nettsider med ein felles profil vil biblioteka no kue tilby tenester til publikum 24 timar i døgnet. Til dømes kan ein enkelt få oversikt over eigne lån, bestille, reservere, forlenge lånetid og besøke inspirasjonsbloggen der over 50 av dei bibliotektilsette i fylket kvar veke deler bok- og filmtips med publikum. Sjekk ut den nye nettprofilen på: Nesset blei årets ungdomskommune 2013 Under årets Ungdommens fylkesting i helga vart Nesset kåra til årets ungdomskommune. Prisen vart motteken av Vibeke Remmen og Marie Solgard frå ungdomsrådet i Nesset kommune. Nokre av gruane til at Nesset fekk prisen var at dei er ein kommune med eit veldig engasjert ungdomsråd som er flinke å legge til rette for ungdommen i kommunen. Nesset Ungdomsråd arbeider for å gi alle ungdommane i kommunen lik mogelegheit til å delta på aktivitetar uansett kor dei bur eller kva økonomi dei har. Dei vil at ungdommane skal trivast i kommunen slik at dei ønskjer å flytte tilbake å busette seg der etter studietida. Ungdommens fylkesting har valt nytt Ungdomspanel Ungdomspanelet er Ungdommens fylkesting sitt arbeidsutval, og skal vere eit aktivt bindeledd mellom ungdom, Møre og Romsdal fylkeskommune og partnarskap. Ei av oppgåvene er å drive lobbyverksemd overfor politiske styresmakter, og sette i verk Ungdommens fylkesting sine intensjonar. Det nye ungdomspanelet for 2013/2014 er: Leiar Sjur August Waagbø, Nestleiar Åse Kristin Ask Ny fylkesstatistikk Lurer du på kor mykje folk som bur i Møre Bakke, Marcus Sveing, Audun Moen Skei, Oda Monsen, Even Hendseth, Solveig S. Buvik, Marthe Emilie Hansen, Georg Michaelis, Varamedlemmer: Aurora Dimmen Bratli, Torgeir Vestre, og Romsdal, kor dei bur og kva dei jobbar Eldbjørg Lervik Osen, Rebekka S. Hansen og Malin Vartdal. med? Det og mykje meir fi du svar på i Fylkesstatistikk 2013 Sjå den på Industri I 2012 var det sysselsette i industrien i Noreg, noko som svarar til 8,9 prosent av alle Millionar til styrking av kreative næringar Politikarane i kultur og folkehelseutvalet delte måndag 11. november ut fleire millionar til styrking av dei kreative næringane i fylket. Målet er at fleire som driv med musikk, film, foto, design og andre kreative næringar i større grad skal kue leve av eiga verksemd. Dei som har fått tildelt støtte er: Sumøre Kulturnæringshage (Volda), itil kr , Undine AS (Kristiansund), itil kr , Øygardshavna AS (Giske), itil kr , Aura Næringshage (Sudal), itil kr og Teatret Vårt (Molde), itil kr Til Kroatia for å lære om EU I oktober reiste Oda Monsen og Asgeir Stavik Hustad til Kroatia for å lære meir om EU gjeom organisasjonen Aktiv Ungdom. Kurset gjekk ut på å lære om internasjonale prosessar, korleis ein skal fie fram i EU-systemet og internasjonal nettverksbygging med andre ungdommar for eventuelle gruppeutvekslingsprosjekt. «Youth in action» er eit ikkje-formelt læringstilbod, der ungdom frå mange land møtast til kurs, formålet er å stimulere til større kulturforståing på tvers av landa, særleg mellom ungdom. Ungdommar reiste til Stortinget Tidlig i vår starta Ungdomspanelet i Møre og Romsdal eit prosjekt med tema «medverknad i samferdselsprosjekt». Dei vil at ungdom skal få mogelegheita til å vere med å ta avgjersler i store saker om infrastruktur. I oktober reiste nokre av dei ned til Stortinget for å overlevere ei miebrikke med sju konkrete punkt med konkrete tiltak og eksempel på korleis ein kan involvere ungdommar både i samferdsel- og andre samfusprosjekt til deler av Møre- og Trønderbenken. arbeidsplassane i landet. Til samanlikning var sysselsettinga i industrien i Møre og Romsdal på 16,5 prosent. Det gjer Møre og Romsdal til landets største industrifylke, målt i del av alle arbeidsplassar i fylket i Berre Rogaland og Hordaland hadde fleire industriarbeidsplassar e Møre og Romsdal målt i absolutte tal. Kjelde: Fylkesstatistikk

20 Betre MARITIMT: Kleven AS er eit av dei 14 skipsverfta i den maritime klynga. Foto: Per Eide. for best NCE Maritime Den maritime næringsklynga her i fylket er verdsleiande i bygging, utrustning og operasjon av offshorefartøy for den globale olje- og gassindustrien, og har status som Norwegian Centre of Expertise Maritime. Det skal styrke posisjonen til klynga i framtida. Tekst: Ingrid Kvande Baugbilde: Ulstein posisjonen, og å auke konkurransekrafta. Dette er ein fullintegrert modell der aktivitetane kompletterer kvarandre. Vi bygger stein på stein for å skape eit heil- BETRE: Den maritime klynga skal b li enda meir iovativ, seier Per Erik Dalen ved NCE Maritme. Foto: Espen A. Istad. avhengig av kompetente medarbeidarar. Å arbeide med langsiktig rekruttering er difor blant tiltaka for NCE Maritime. Nyleg arrangerte bedriftene og organisasjonane i klynga Ocean Talent Camp Møre, der ungdommar frå dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal var samla på Campus Ålesund. Her møtte elevane utdaingsinstitusjonane og ei rekkje bedrifter frå de havbaserte næringane, og dei fekk iblikk i utdaingstilbod og karrieremoglegheiter. Globalisering og det må vere mogleg å bu i Ålesund og arbeide i Molde eller i Ulstein og omvendt. Vi må også vere oppdatert når det gjeld skular og barnehagar. Vi bidrog mellom aa til oppstarten av Aalesund International School. Dette er viktig for å vere godt vertskap. Kompetanseutvikling NCE Maritime er oppteken av å bygge kompetanse, og både Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Molde og Forskingsrådet er alliansepartnarar i klynga. Men Dalen vil ha tyngre fagmiljø. Ta til dømes Trondheim. Når folk tenkjer Norwegian Centre of Expertise (NCE) er ei massiv nasjonal satsing på dei mest vekstkraftige næringsklyngene i Norge. Den maritime klynga i Møre og Romsdal fekk status som NCE Maritime i Dette er ei 10-årig satsing for å utvikle den maritime klynga på Møre til verdas leiande og mest iovative kuskaps- og kompetanseklynge ian avanserte maritime operasjonar. Programmet blir gjeomført i samarbeid mellom Iovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet. Programmet er finansiert med midlar frå Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i tillegg til midlar frå fylkeskommunen, kommunar og næringsaktørane. Iovasjonsselskapet Ålesund Kuskapspark AS (ÅKP) er fasilitator for NCE Maritime. skapleg og robust miljø. Kjernen i strategi og organisering er iovativt At den maritime næringsklynga opererer i ein kompetansemiljø der, tenkjer dei på Gløshau- samspel i praksis, seier Per Erik Dalen ved Ålesund Kuskapspark, som er fasilitator for programmet. global marknad, meiner Dalen gir utfordringar ikkje berre når det gjeld produkt og tenester, gen, der alt er samla. Her er vi for fragmentert og spreitt i dag. Vi vil derfor vidareutvikle Den maritime klynga Om lag medarbeidarar, Fellesfunksjonar Ei viktig oppgåve for NCE Maritime er å dyrke dei mekanismane som ein veit men også for samfuet som verksemdene er ein del av. Med fleire globale aktørar aukar konkur- kompetansen til forskingsinstitusjonane i fylket gjeom til dømes nasjonale alliansar og samarbeidsprosjekt. Dette har også med re- Består av 18 rederi, 14 designselskap, 14 skipsverft og 172 utstyrsleverandørar. 218 verksemder og ei fører til kompetanseheving og iovasjon, og som gir konkurransefortri. ransen, også når det gjeld kor verksemdene kruttering å gjere, og vi arbeider no aktivt med omsetning på 55 milliardar er blant kjeeteikna ved den Gjeom NCE Maritime kan vi koordinere og iverksette fellesfunksjonar. Vi må løfte i flokk og stå saman, og dei som jobbar her må vite korleis skal etablere seg. No kan vi fort stå i ein situasjon der ei verksemd skal velje mellom Ålesund å utvikle Campus Ålesund til eit kraftsentrum for næringsutvikling, utdaing og forsking. Global Centre of Expertise (GCE) maritime klynga i Møre og Romsdal den største og mest komplette næringsklynga i landet. Gjeom tett dialog mellom krevjande kundar og løysingsorienterte leverandørar er det skapt løysingar som er verdsleiande. Utfordring I klyngeanalysen gjort av Møreforsking blir det konkludert med at verksemdene i klynga må ha sterkt fokus på iovasjon, kompetanseutvikling og smarte logistikk-løysingar for å hevde seg i den internasjonale marknaden også framover. Dette mellom aa for å kompensere for eit høgt kostnadsnivå. Klyngeprogram NCE Maritime er eit klyngeprogram for den maritime næringa, og hovudsatsingane er vertskapsattraktivitet, omdømmebygging, internasjonalisering verksemdene tenkjer. For at klynga skal fungere, må også dei største verksemdene lokomotiva være med. Difor er dei representert i styret i NCE Maritime. Iovasjon kritisk Dalen meiner det er viktig med nyskaping i klyngene, og her har den maritime næringa vore god av ulike gruar. Iovasjonshastigheten har vore høg, for aktørane både konkurrerer med og kompletterer kvarandre. Kundane er krevjande og har enormt med erfaringsbasert kuskap. Og dei har dårleg tid. Dei vil og har behov for å ligge i forkant i ein krevjande marknad. Når Stig Remøy (Rederiet Olympic) står på talarstolen og fortel til skipsverfta at det hastar, får dei fart på seg. Det at klynga er global der kundane ser at deira farty har fortri, har også verka i på dette, meiner Dalen. Rekruttering blant tiltaka og Polen, og korleis skal vi då bli valt? Då spelar det vi kallar vertskapsattraktivitet i, og her har det offentlege ei rolle. For å vere attraktive i ein global marknad må samarbeidet mellom næringslivet og samfuet fungere, seier Dalen. Vertskapsattraktivitet Han meiner vi må tenkje heilskapleg i forhold til bu- og arbeidsmarknadsregionar for å konkurrere med utanlandske regionar. Regionaliseringsdebatten som går no er svært viktig. Vi kjem til å møte nye meeske med nye krav, og i ein familie arbeider ein kanskje i to kommunar og bur i ein tredje. Dette må vere sømlaust, og då må vi tenkje store tan- Får vi til det, er det større sjanse for at studentane ved høgskolane våre blir verande i fylket. Unorsk å støtte dei beste Den maritime næringa har vore viktig langs kysten vår i generasjonar. Dalen meiner at statusen til klynga er oppgradert også i resten av fylket og i landet elles. I tida frå pilotprosjektet starta i 2004, til NCE Maritime var ei realitet i 2006 og til no har det skjedd ei haldningsendring. Det har vore kjempespeande og moro å utvikle programmet og sjå at det fungerer. Det er noko unorsk ved å gjere dei gode enda betre, men ein kan ikkje berge alle næringar uansett. Ein må satse på det ein verkeleg kan bli god på. På same vis Snart kan NCE-klynger som driv globalt søkje om å oppnå GCE-status. Ein slik status vil gi næringsklyngene fleire og betre verkemiddel, og opnar for å sette sterkare søkelys på nokre av dei globale utfordringane som bedriftene står overfor. Det blir no arbeidd for at NCE Maritime skal få status som GCE. GCE-programmet har oppstart 1. juli 2014, og har ei økonomisk ramme på 30 millionar kroner. Ein reknar med at 2-3 klynger kan oppnå GCE-status ved første utlysning. av SMB er, forsking/utdaing og iovasjon. Målet er å styrke den leiande For å vere konkurransedyktig også i framtida, er verksemdene i klynga kar, ikkje vegstubbar. Vi treng stort omland, som det er dei gode regionane som vil overleve

21 Ærlig talt Hvorfor det da? Agnes Chr. Gundersen Agnes Chr. Gundersen er forskningssjef / Dr. Scient. ved Møreforsking Marin i Ålesund. «Hva er dette, mamma?» «Hvorfor kan vi ikke det da?» «Hvor bor egentlig en sjøpølse?» «Kan jeg få et bur til rumpetrollene som skal bli frosker i sengen min?» Spørsmålene fra femåringen trenger seg gjeom radio, motordur, lyskryss, toåringens sang og mobilsvarstemmen som forklarer at din ma ikke er tilgjengelig. Hvem kjeer seg vel ikke igjen i de gjentatte spørsmålene fra en nysgjerrig 5-åring, som full av undring møter verden? Hun skal forstå og fie svar. Hun venter svar på alt fornuftige og logiske svar - på absolutt alt! Vi voksne suser av sted i en hektisk hverdag og løser oppgavene i sterkt prioritert rekkefølge, for å få endene til å møtes i hus og hjem, og har ikke tid til slike «vanskelige», men søte spørsmål! Vi tenker at det skal bli greit når vi kommer over dette stadiet - blir ferdige med alle disse spørsmålene. Men: I en pustepause går det opp for oss at det kan være akkurat disse spørsmålene som driver utviklingen fremover. Når stiller vi slike spørsmål mellom møter og epost? Når satte du deg ned og undret deg sist? I min forskningshverdag, er heldigvis spørsmålene viktige. Jeg er en ekte nysgjerrigper! Vi undrer oss, reflekterer, spør, leter, analyserer, konkluderer - og så spør vi igjen! Et av flere spenstige forskningsprosjekter vi har vært med på, oppstod da to kloke hoder fra hver sin sektor undret seg sammen. Undret seg over hvorfor skip blir tilgrodd av alger og rur. Hvorfor skjer ikke dette med fisken? Kan fisken lære oss noe? Det ble et prosjekt av det. Senere både to og tre. Å ta seg tid til å undres og reflektere, gir ofte nye muligheter, ny kuskap og uventede resultater. For å skape vekst og verdi må vi tørre å tenke nytt, høyt og spenstig. Vi må utnytte mye mer av mangfoldet i ressursgrulaget i årene som kommer, for å møte verdens behov for mat. Regjeringen sier at Norge skal bli sjømatnasjon nr. 1 i verden! Møre og Romsdal vil gjerne være sjømatfylke nr. 1 i Norge. Listen er lagt - og den ligger høyt!! Noen sa det slik: Det er viktig å legge listen høyt. Om vi ikke klarer å hoppe over første gang, er den likevel høy nok til at vi kan gå rakrygget under. Og så har vi alltid noe å strekke oss mot. Vi skal høste fornuftig, langsiktig og optimalt av de ressursene vi har, og vi skal fie nye ressurser. Vi kommer til å bruke kysten vår langt mer intensivt i fremtiden. Da trenger vi kuskap! Vi må stille spørsmål og mange av svarene vil nok komme til å overraske oss. «Var det så det hang sammen?» Vi må samarbeide og lære av hverandre, enten det dreier seg om å fie ut hvor mye fisk og alger som fins i havet, eller utvikling av nye produktpakninger i Brasil. Samarbeide der vi kan og konkurrere når vi må. Kuskapsplattformer, nærings- og forskningsklynger, NCE, GCE, SFI; forkortelsene er mange. Å være del av en klynge, som «LEGASEA Norwegian biomarine resources» er et eventyr som inspirerer alle. Alle ledd i den marine verdikjeden spiller på lag! Det gir oss mulighet til å jobbe tett på der det skjer; bedrifter og forskning hånd i hånd. Studenter lærer av forskere, forskere lærer av studenter. Klyngen tiltrekker seg internasjonal spisskompetanse og klyngen eksporterer spisskompetanse. Vi lever ut våre drømmer om å la forskningen komme til nytte. Se resultatene bli kommersialisert. Vi gleder oss til å fortsette å undre oss, oppdage noe nytt og fie svar. Akkurat som 5-åringen: forskermammaen gir seg heller ikke før hun har kommet til bus og fuet en forklaring. Klyngene satser på forsking Kombinasjonen erfaringsbasert og teoribasert spisskompetanse har gjort næringsklyngene gode på iovasjon. På gru av dei tette samarbeidsrelasjonane mellom bedrifter og FoU-miljø, er potensialet stort også for å lykkast med forskingsbasert iovasjon. Tekst: Ingrid Kvande Det seier Arthur Almestad, Forskningsrådet sin regionansvarlege i Møre og Romsdal. Forskningsrådet finansierer forsking, har ein rådgivingsfunksjon for departementet og regionalt nivå, og skaper møteplassar og arenaer. Både Arenaprogrammet og Norwegian Centre of Expertise (NCE) er døme på arenaer som Norges Forskningsråd eig saman med SIVA og Iovasjon Norge. Sistnemnte har driftsansvaret for klyngeprogramma. Fylkeskommunen er ein pådrivar for klyngeutvikling i regionen og er medfinansiør. Næringsklyngene viktige Almestad seier at iovasjon og evna til å iovere i høgt tempo er nøkkelen til suksess i klynger. For å få dette til er det behov for tette samarbeidsrelasjonar mellom aktørar med både erfaringsbasert og teoribasert spisskompetanse. Ved behov for heilt ny kuskap, for å skape nye produkt og prosessar, kan det også være behov å etablere prosjekt der forsking blir sentralt. Almestad meiner at klyngene må satse meir på forsking som ein integrert del av iovasjonsarbeidet. Potensialet for å lykkast med forskingsbasert iovasjon i klynger er stort, fordi det allereie er etablert tette samarbeidsrelasjonar mellom bedrifter og FoU-miljø. I Møre og Romsdal er det definert fire speande klynger, som får støtte gjeom klyngeprogramma NCE og Arena, og dette er eit godt utgangspunkt for å mobilisere til meir forsking. Både NCE Maritime og ikuben har interessante ting på gang, og det kjem i gode prosjektforslag både til Forskningsrådet, Regionalt forskningsfond og Iovasjon Norge. Det vil også kome speande FoU-prosjekt frå dei to nye klyngene i Arena-programmet, den biomarine klynga LEGASEA, og Arena Møbel og Interiør. Tett kobling Almestad fortel at Norges Forskningsråd, Iovasjon Norge og fylkeskommunen følger klyngene tett. Det viktigaste vi gjer på regionalt nivå er å mobilisere til meir forsking og iovasjon. Vi må ufarleggjere omgrepet forsking både overfor klynger og enkeltbedrifter. Så er det rådgivingsbiten. Korleis kan vi saman med fylkeskommunen og Iovasjon Norge lage forskings- og utviklingsstrategiar som legg betre til rette for at vi koplar regionalt initiativ med nasjonale og internasjonale prosjekt? Europeisk program EU trappar no opp satsinga på forsking, gjeom Horizon 2020, eit nytt rammeprogram for forsking og iovasjon. Almestad meiner vi må melde oss på her. Dette kan gi moglegheiter også her i fylket, og vi inviterer akademia, klyngene, enkeltbedrifter der vi diskuterer tema som er relevant for Møre og Romsdal. Vi må satse på dei rette områda, der vi kan bli svært gode, til dømes ianfor kuskap om havrommet. Dei gode hauda Eit av Almestad sine hjarteborn, er Forskningforum Møre, som blei etablert for to år sidan. Det er ei samanslutning av alle forskingsmiljøa i Møre og Romsdal, der også virkemiddelapparatet og klyngene er med. Målet for forumet er å utvikle fagleg samarbeid for å styrke viktige kuskapsområde i Møre og Romsdal, slik at ein står sterkare i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskingsmidlar, og å mobilisere til meir forsking. Dette er svært speande. Dei store universitetsmiljøa får meir og meir av dei store pengane til forsking, medan mellomstore byregionar tapar. Den einaste sjansen for å møte dee utfordringa er å jobbe saman, å tenkje større prosjekt. Ved å styrke vertskapsattraksjonen, kan vi få dei gode miljøa hit, og dei gode hauda hit, meiner Almestad

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund.

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.02.2013 9849/2013 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2013 Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra -

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer.

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer. Årsmelding 2014 Året som gikk 2014 ble et godt år for Knudtzon Senteret. Målsetningene for året ble nådd og vi bidro betydelig med blant annet dekning av egenandeler til våre idéfase og preinkubatorprosjekter.

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

:generator for vekstkraft

:generator for vekstkraft :generator for vekstkraft Stein Berg Oshaug, dgl leder Oshaug Metall leder ikubens styringsgruppe Børge Gjeldvik, dgl leder Axess leder ikuben Internasjonalt forum RB 25. mai 2010 19 teknologidrevne

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer