Møtebok til Venstres landsmøte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtebok til Venstres landsmøte"

Transkript

1 Møtebok til Venstres landsmøte Sarpsborg, april 2009 Innhald: LM-1 Opning og konstituering Side 2 LM-2 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 4 LM-3 Godkjenning av dagsorden og program Side 5 LM-4 Leiars tale og generell politisk debatt Side 7 LM-5 Årsmelding 2009 Side 8 LM-6 Rekneskap 2009 Side 47 LM-7 Kontingent 2011 Side 56 LM-8 Vedtekter Side 57 LM-9 Det fleirkulturelle Noreg Side 65 LM-10 Ikkje raudt, ikkje blått, men liberalt og grønt Side 65 LM-11 Politiske fråsegner Side 65 LM-12 Innkomne saker Side 65 LM-13 Val Side 66 LM-14 Tema for LM 2011 Side 67 LM-15 Val av redaksjonsnemnd LM 2011 Side 68 LM-16 Avslutning Side 69

2 LM Opning og konstituering Landsstyrets innstilling: 1 Konstituering Møtedirigentar Lars Sponheim, Alfred Bjørlo (leiar av dirigentkorpset), Maren Hersleth Holsen, Guri Melby, Hallstein Bjercke, Hans Antonsen, Eivind Brenna, Mona Haugland Hellesnes, Toril Berge og Eva Kvelland. Referentar Guri W. Kinneberg (leiar av referentkorpset), Kjartan Almenning og Pål M. Pettersen. Fullmaktsnemnd Jens Johan Hyvik (leder), Kari Østervold Toft og en representant oppnevnt av NUV. Møtesekretærar Terje Breivik (leder), Rita Sletner, Frode Nergaard Fjeldstad, Thori Sundåshagen, Morten A. Hagen, Steinar Haugsvær, Anja Zabelberg, Guri W. Kinneberg, Geir Olsen, Jan-Christian Kolstø, Pål M. Pettersen, Isak Oksvold, Christoffer Biong, Ingvild Boe Hornburg, Per Tore Woie, John Hamilton, May Hamilton. Tellekorps Ulla Nordgarden (leder), Sindre W.Mork, Torbjørn Kolås, Torild Skogsholm (NVK) Protokollsignatarar Toril Berge og Odd Einar Dørum Redaksjonsnemnd for politiske fråsegner: Helge Solum Larsen (leder), Rogaland Simen Saxebøl, Østfold Trine Noodt, Finmark Synnøve Handeland, Hordaland Marianne Reistveit, Vestfold + Representant fra NVK + Representant fra NUV 1. vara: Arnt Gunnar Tønnessen, Agder 2. vara: Frøydis Austigard, Møre og Romsdal 2

3 LM Forretningsorden 1. Landsmøtet vert leia av to møteleiarar som blir valde ved konstitueringa av møtet. Møteleiarane sørgjer for at dei oppsette ramane for debattane vert overhaldne, og har difor høve til å føreta avgrensingar i taletida og bestemma når «strek» skal settast. 2. Landsmøtedeltakarar med talerett melder seg på talarlista ved tydeleg å vise nummerskilt, eller ved å levere inn særskilt skjema dersom dette eksisterar. Talarane retter innlegga sine til møteleiar. Alle innlegg, bortsett frå møteleiars, skal skje frå talarstolen. 3. Møteleiar(ane) kan tillate inntil to replikkar til debattinnlegg med påfølgjande svarreplikk. Ein replikk kan maksimum vere eitt minutt lang, og skal omhandle siste debattinnlegg. Landsmøtedeltakarar teiknar seg til replikk ved tydeleg å vise nummerskilt saman med ein raud lapp. Møteleiar gjev replikk til dei som først ber om det. 4. Framlegg må leverast skriftleg, og på eige skjema (om slikt finst) til møteleiarane. 5. Vedtak på landsmøtet vert fatta med simpelt fleirtal når anna ikkje er bestemt i Venstres vedtekter. Personval skal gjennomførast skriftleg om nokon av landsmøtedelegatane krev det. 6. Ved personval skal alternative framlegg til den framlagde innstillinga settast opp mot ein bestemt person i denne innstillinga. Dersom det er fleire enn to kandidatar til eit bestemt verv, må ho/han som blir vald ha minimum 50% av røystene. Oppnår ingen av kandidatane 50% av røystene i første valomgang, fell ho/han av kandidatane med færrast røyster ut. Slik held ein fram til ein av kandidatane har oppnådd dei nødvendige 50% av røystene. 7. Endringsframlegg til stortingsvalprogrammet og politiske fråsegner som kjem inn etter vedtektsfesta fristar (26. mars for politiske fråsegner i 2010) må oppnå 2/3- fleirtal for å kunne realitetsbehandlast. 8. Ved prioriteringsdebatten om kva for politiske fråsegner landsmøtet skal handsame gjeld følgjande: a) Landsmøtet vedtek først talet på fråsegner som skal handsamast basert på framlegg frå redaksjonsnemnda. b) Dersom redaksjonsnemndas framlegg til tal på fråsegner blir vedteke må alternative framlegg til redaksjonsnemndas prioriteringar settast opp mot ei konkret fråsegn i nemndas innstilling. Dersom det er fleire enn to alternativ til ein "plass" vert det votert mellom dei ulike alternativa. Dersom ikkje nokon framlegg har over 50% av røystene vert det gjennomført ein ny votering mellom dei to framlegga som har flest røyster ved første voteringsrunde. c) Dersom landsmøtet vedtek å handsame fleire eller færre framlegg til fråsegner enn det redaksjonsnemnda foreslår, står landsmøtedelegatane fritt til å fremje framlegg. Dersom det er fleire forslag enn talet på "plasser" gjennomfører ein votering som i punkt b). 9. Eventuelle endringar i vedteke forretningsorden krev 2/3-fleirtal. 3

4 LM Saksliste Landsstyrets innstilling: LM-1: Opning og konstituering LM-2: Godkjenning av innkalling og sakliste LM-3: Godkjenning av dagsorden/program LM-4: Leiars tale og generell politisk debatt LM-5: Årsmelding 2009 LM-6: Rekneskap 2009 LM-7: Kontingent 2011 LM-8: Vedtekter LM-9: Det fleirkulturelle Noreg LM-10: Ikkje raudt, ikkje blått, men liberalt og grønt LM-11: Politiske fråsegner LM-12 Innkomne saker LM-13: Val LM-14: Tema for LM 2011 LM-15: Val av redaksjonsnemnd LM 2011 LM-16: Avslutning 4

5 LM Dagsorden/program Landsstyrets innstilling: TORSDAG 15.APRIL Lunsj Sentralstyremøte ( til ca.16.00) Kaffepause Landsstyremøte (til ca ) Middag FREDAG 16. APRIL 12:00 Lunsj 12:00 Ny på Landsmøtet Venstrekvinnelaget inviterer kvinner og menn til samling for de som er nye og som ønsker å få kunnskap om hva som skjer på et landsmøte. 13:00 Åpning og konstituering Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av dagsorden/program Velkomsttaler og kulturelle innslag 13:45 Pause 14:00 Leders tale Tale av Venstres leder Lars Sponheim 15:00 Kaffepause Frist for innlevering av uttalelser 15:20 Generell politisk debatt Debatten blir innledet med 10 minutters innlegg fra: Anne Solsvik, leder av Norges Unge Venstre Torild Skogsholm, leder av Norges Venstrekvinnelag 17:00 Frist for innlevering av endringsforslag til sak om innvandring og integrering 18:30 Politiske uttalelser Prioriteringsdebatt og eventuelt vedtak av uttalelser 19:00 Landsmøteforhandlingene avsluttes. 19:30 Avreise med buss til Moss. 20:00 Utflukt / middag Kulturelt arrangement: "I Værla og på Moss", Mosse- og Konventionshistorien fra Deretter middag på Tivoli Amfi. Bussar tilbake frå kl. 23:00. 5

6 LM LØRDAG 17. APRIL 09:00 Politiske uttalelser 10:30 Venstres vedtekter Innledning ved Trine Skei Grande, leder av Vedtektskomiteen 11:15 Valg Ny leders tale 12:15 Lunsj 13:15 Det flerkulturelle Norge - muligheter og utfordringer Dialogmøte ved Abid Raja Debatt 14:15 Kaffepause 14:30 Behandling av Venstres politikk om det flerkulturelle Norge Innledning ved Helge Solum Larsen - Veien inn i Norge Diskusjon og vedtak - Integrering og borgerrettigheter Diskusjon og vedtak 16:30 Politiske uttalelser 17:00 Landsmøteforhandlingene avsluttes 19:30 Festmiddag SØNDAG 18. APRIL 09:30 Politiske uttalelser 10:00 Årsmelding 2009 Regnskap 2009 Kontingent Ikke rødt, ikke blått, men grønt og liberalt Gjesteinnleder(e) Diskusjon Kaffepause / utsjekking 12:45 Venstres landsmøte 2011 Valg av tema v/ola Elvestuen 13:15 Valg av redaksjonsnemnd - LM :30 Avslutning 14:00 Lunsj og hjemreise 6

7 LM Leiars tale og generell politisk debatt Etter Lars Sponheims tale til landsmøtet vil det først bli gitt 10 minutts taletid til leiar av Noregs Unge Venstre, Anne Solsvik, og leiar av Noregs Venstrekvinnelag, Torild Skogsholm. Dernest blir det generell politisk debatt der alle delegatar kan delta med innlegg og replikkar. Ordstyrarane vil på byrjinga av denne debatten orientere om taletida. Leiars tale og den generelle politiske debatten vert overført live på Venstres web-tv. 7

8 Årsmelding for Venstre Hovedorganisasjon 2009 Denne årsmeldingen gjelder for kalenderåret LANDSMØTET Venstres landsmøte 2009 ble holdt på Radisson SAS Atlantic Hotel Stavanger i Rogaland april. Det vises til egen landsmøteprotokoll. 2. LANDSSTYRET 2.1 Landsstyrets sammensetting Landsstyret består av sentralstyret, seks direktevalgte landsstyremedlemmer, en representant fra hvert fylkeslag, to representanter frå Norges Unge Venstre, en representant fra Norges Venstrekvinnelag og en representant fra Norges Liberale Studentforbund. Etter landsmøtet i 2009 har landsstyret hatt følgende sammesetting: Sentralstyret: Lars Sponheim (leder) Trine Skei Grande (1.nestleder) Ola Elvestuen (2. nestleder) Helge Solum Larsen (sentralstyremedlem) Roar Sollied (sentralstyremedlem) Eva Kvelland (sentralstyremedlem) Kari Østervold Toft (sentralstyremedlem) 1.vara: Gunn Berit Gjerde 2.vara: Lars Peder Nordbakken 3.vara: Tonje Løwer Gurholt 4.vara: Helge Stiksrud. Direktevalgte landsstyremedlemmer: Odd Einar Dørum Eivind Snorre Brenna Guri Melby Alfred Bjørlo Britt Fladmark Holta Berit Woie Berg 1.vara: Anniken Holtnæs 2.vara: Øystein Haga 3.vara: Trine Noodt 4.vara: Tone M. Andersen 5.vara: Morten Andersen 6.vara: Mikkel Dobloug Fylkeslagenes faste landsstyremedlemmer: Sindre W. Mork (Østfold), Toril Berge (Oslo), Inger Johanne Bjørnstad (Akershus), Erik Ringnes (Hedmark), Bjørg S. Lien (Oppland), Geir Stave (Buskerud), Hallstein Bast (Vestfold), Tonje L. Gurholt (Telemark), Hans Antonsen (Aust-Agder), Emil Pedersen (Vest- Agder), Iselin Nybø (Rogaland), Mona Haugland Hellesnes, (Hordaland), Torbjørn Kolås (Sogn og Fjordane), Trond Hansen Riise (Møre og Romsdal), Jon Gunnes (Sør-Trøndelag), André N. Skjelstad (Nord-Trøndelag), Arne Langset (Nordland), Øystein Nilsen (Troms) og Terje Soløy (Finnmark). Norges Unge Venstre: Anne Solsvik, Jonas Stein Eilertsen, Christoffer Torris Olsen, Naomi Ichihara Røkkum, 8

9 Sveinung Rotevatn og Håkon Riekeles. Norges Venstrekvinnelag: Torild Skogsholm, Ulla Nordgarden og Anne Maria Haarr Norges Liberale Studentforbund har vært representert ved: Erling G. Hillestad, Øistein Svelle, Daniel Heggelid-Rugaas og Julia Iablokova 2.2 Landsstyrets møter Landsstyret har hatt 6 møter i årsmeldingsperioden: 1. møte: Tid: mars i Oslo Saker: Utkast til stortingsvalgprogrammet (LS-06/09),Global økonomi trenger global politikk (LS-07/09), Nord-områdene (LS-08/09), Innstillinger til LM (LS-09/09) og foreløpig innstilling fra vedtakskomiteen (LS-10/09). 2. møte: Tid: 23. april i Stavanger Saker: Diverse innstillinger til det påfølgende landsmøtet. 3. møte: Tid: juni i Oslo Saker: Kulturpolitisk manifest (LS-26/09), Godkjenning av LM-protokoll og årsmøte i VO (LS-28/09) 4. møte telefonmøte: Tid: 15. september over telefon Saker: Drøfting av valgresultatet 5. møte: Tid: oktober, Oslo Saker: Valget 2009: Hva skjedde? (LS-33/09) og Politisk strategi (LS-36/09) 6. møte : Tid: desember, Oslo Saker: Oppfølging av distriktspolitisk strategi (LS-42/09), Budsjett 2010 (LS-43/09), venstre-skolen trinn 3 (lokalpolitisk nettverk) (LS-44/09), Valg av landsmøtested 2011 (LS-45/09) 2.3 Landsstyrets politiske uttalelser Vedtatt av landsstyret mars 2009 Uttalelse 1 Norge i front i nordområdene Klimaendringer og endringer i etterspørsel av naturressurser fører til at nordområdene får økende betydning internasjonalt, og avklaringer omkring suverenitet må framskyndes når Polhavet er i ferd med å bli isfritt. 9

10 Venstre vil styrke norsk forvaltning i Svalbardsonen. Norge skal være en sentral aktør for å etablere et stabilt samarbeid i nord basert på folkeretten. Det vil kreve stor nasjonal innsats. For å hevde seg i nordområdene er økt aktivitet og tilstedeværelse nødvendig. Havrettstraktaten skal utgjøre en viktig del av rammene, mens Arktisk Råd og Den nordlige dimensjon skal være de viktigste fora for samarbeid i regionen, supplert av Barentsrådet og FN-organisasjoner som Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. Russland er vår største nabo i nord. Venstre vil spesielt fokusere på øst-vestaksen i nord for å synliggjøre utfordringene og mulighetene. Fylkeskommuner og kommuner, Sametinget, organisasjoner, institusjoner og bedrifter, og ikke minst befolkningen i nord, må delta i det mellomnasjonale arbeidet. De skal kunne tildeles nasjonalt ansvar og oppgaver på definerte områder på grunn av nærhet, lokal kompetanse og tradisjon. Venstre vil: Fremme sikkerhetspolitisk samarbeid i Nordområdene gjennom dialog og tillitsvekkende tiltak som kan bidra til at konflikter løses på et lavest mulig spenningsnivå Søke forståelse for norske synspunkter knyttet til jurisdiksjon i Nordområdene gjennom et aktivt diplomati, også overfor nære allierte, med vekt på å fremme samarbeid, bærekraftig forvaltning av ressurser og et skatteregime for utvikling av området Styrke norsk tilstedeværelse i og forvaltning av Svalbardsonen Legitimere Norges status i nordområdene gjennom satsing på bosetting og infrastruktur, militær tilstedeværelse, samt initiativ og ansvar for internasjonale utfordringer og samarbeid i nord Utvikle en robust struktur for transport, energi- og kommunikasjonsoverføring mellom landsdelene og landene i nord Legge vekt på forpliktende avtaler med andre land om en forsvarlig forvaltning av fiskeriressursene Utvikle de nordlige ressurser for matproduksjon på hav og land, slik at det bidrar til å ivareta det framtidige globale behov Satse sterkt på forskning innenfor klima, miljø og marine ressurser Etablere omfattende internasjonale beredskapsopplegg mot oljeforurensning Etablere et eget risikofond rettet mot eventuelle skadevirkninger for fiskeri og miljø Etablere felles internasjonal overvåkning av fiskeuttak og utslipp av ballastvann Utøve ei bærekraftig ressursforvaltning og skjerming av de mest sårbare gyte- og oppvekstområder for nordatlantiske fiskearter At Norge skal gi observatørstatus til EU i Arktisk Råd Uttalelse 2: Venstre vil beholde og styrke juryordningen Spørsmålet om juryordningen er et spørsmål om rettsstatlige prinsipper. Venstre vil kjempe mot en endring som bidrar til at fagdommerne vil dominere i rettssalene på bekostning av lekdommerne. Bare ved å beholde og forbedre juryordningen vil vi sikre at vi ikke går tilbake til et embetsmannsvelde i norske rettssaler. Den største fordelen med å opprettholde juryen framfor en meddomsrett, er at juryen sikrer reell folkelig innflytelse i de alvorligste straffesakene. Venstre kjempet gjennom juryordningen i 1887 nettopp for å sikre at tiltalte skal dømmes av likemenn og ikke av embetsmenn. Innføringene av juryordningen var et viktig ledd i demokratiseringen av Norge. Å dømmes av medborgere er fortsatt et viktig demokratisk prinsipp. 10

11 Lekfolk er et viktig korrektiv til fagdommere. Erfaring viser at lekfolk er mer utrygge sammen med fagdommere enn når lekfolk sitter sammen i en jury. Venstre frykter derfor at en meddomsrett vil svekke lekfolks innflytelser i norske rettssaker. Slik vil også hele prinsippet om å dømmes av sine likemenn svekkes. Dagens juryordning kan forbedres og styrkes på flere måter. Blant annet må juryens kjennelser begrunnes og rettsapparatet må tilføres tilstrekkelig med ressurser for å sikre dette. Videre bør det vurderes når i rettssaken rettsbelæringen skal avholdes og hva denne skal inneholde. Uttalelse 3: Bedrifters samfunnsansvar Venstres landsstyre mener det er nødvendig at norske statlig eide bedrifter oppfyller de samme etiske krav ute, som de er pålagt for virksomhet hjemme. Uakseptabelt Venstre mener det er helt uakseptabelt dersom norske bedrifter ute bryter norske standarder for menneskerettigheter, korrupsjon eller miljø. For å sikre at dette ikke skjer, må det stilles krav om at bedriftene praktiserer samme åpenhet omkring sine utenlandsaktiviteter som de har når det gjelder virksomheten i Norge. Positiv påvirkning Norsk næringslivs engasjement i utlandet kan virke positivt på vertslandets økonomi, og er derfor særlig viktig for utviklingen av fattige land. I land med svakt eller dårlig styresett kan norsk engasjement påvirke den sosiale og politiske utviklingen på en positiv måte. Selvstendig ansvar Bedrifter har et selvstendig ansvar for å påvirke samfunnet de er en del av i positiv retning. Dette er normalt også i deres forretningsmessige interesse, ettersom forbrukere, investorer og ansatte i økende grad vektlegger samfunnsansvar. Bedrifter bærer også et ansvar i forhold til underleverandører. Selskaper som er store og dominerende i land med dårlig styresett, forventes å arbeide for å bedre menneskerettighetssituasjonen og styresett i vertslandet utover egen virksomhet og egne nærområder. Virksomhet som berører minoriteter og urfolk krever særlig årvåkenhet. Venstres landsstyre krever: At alle bedrifter og institusjonelle investorer pålegges å rapportere om og dermed synliggjøre etiske utfordringer ved sin virksomhet i utlandet som en del av årsberetningen. Bedriftene skal redegjøre for hvilke standarder, retningslinjer eller prinsipper de følger, systemer eller prosedyrer som benyttes, og hva som er oppnådd. At regjeringen utarbeider konkrete retningslinjer for denne rapporteringen. Disse skal tydeliggjøre regjeringens forventninger til etisk framferd, som minst bør være i tråd med FNs Global Compact, og hvilke kriterier den knytter til slik framferd. Bedrifter skal gis tilbud om rådgivning om dette, noe som også bør tilpasses små og mellomstore bedrifter. At regjeringen, ut fra nevnte kriterier, er selektiv i bruken av offentlige støtteordninger for norske bedrifters engasjement i utlandet. At regjeringen, ut fra nevnte kriterier, fokuserer på positiv utvelgelse i forbindelse med revisjon av de etiske retningslinjene til Statens Pensjonsfond - Utland. De gode eksemplene skal holdes frem. Dette kommer i tillegg til negativ utvelgelse, hvor selskaper som begår eller medvirker til grove etiske overtramp, utelukkes. At regjeringen, ut fra nevnte kriterier, etablerer et system for vurdering og rangering av enkeltbedrifters virksomhet på det etiske området ( positive screening ). Denne 11

12 informasjonen gjøres offentlig tilgjengelig slik at den kan inngå i beslutningsgrunnlaget for potensielle kunder og investorer. At regjeringen gjør Norge til en pådriver internasjonalt for å fremme forpliktende globale standarder og regler. Uttalelse 4: Ta voldtektsutvalget på alvor! Over et år har gått siden utvalgsrapporten fra Voldtektsutvalget (Sletner-utvalget) ble lagt fram, og alt for lite har skjedd. Tiden er definitivt inne for å ta forpliktende grep for å bekjempe voldtekt. Voldtekt er en forbrytelse av ekstremt krenkende karakter, og den vil som oftest gi offeret livsvarig skade. Dette er et samfunnsproblem vi har et kollektivt ansvar for å få gjort noe med. Mellom og personer blir hvert år voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge. Mange voldtektsofre vegrer seg for å anmelde saken, i frykt for at møtet med politiet og rettsapparatet skal oppleves som et nytt overgrep. Undersøkelser viser at 8 av 10 anmeldelser blir henlagt av politiet. Få av sakene som anmeldes ikke blir oppklart. Også frifinnelsesprosenten er meget høy i voldtektssaker. Det er anslått at under 1 % av alle voldtektsmenn blir domfelt. Venstre registrerte med glede at justisministeren var engasjert i problemstillingen da Voldtektsutvalgets rapport ble lagt fram. Ironisk nok heter utvalgsrapporten Fra ord til handling, men så langt er det kun fra ord til ord. Det er uakseptabelt at samfunnet i praksis passivt godtar at slike overgrep skjer. Venstre støtter Voldtektsutvalgets forslag om år: Etablere Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL) Etablere egne SO-team (arbeider med seksuelle overgrepssaker) i alle politidistrikt Innføre formelle krav til etterforskere som skal gjennomføre sentrale avhør i voldtektssaker, og innføre opplæring i dette på Politihøyskolen. Tilrettelegge en nettportal som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hvor man kan få informasjon om hjelp og oppfølging, og annen relevant informasjon Forebygge vold og seksualisert vold, bl.a. gjennom bedre opplæring. Så langt har regjeringen møtt Voldtektsutvalgets rapport med å styrke Kripos med fire etterforskere. Dette er ikke i tråd med Voldtektsutvalgets anbefalinger. Venstre vil be Regjeringen ta Voldtektsutvalgets rapport på alvor, og gjøre som den sier: Å gå i fra ord til handling! Vedtatt av landsstyret 23. april 2009: Uttalelse 5: Nord-Jæren må få sin bybane Venstres Landsmøte beklager at Nasjonal transportplan (NTP) ikke i sterk nok grad prioriterer konkrete tiltak som kan løfte trafikk fra privatbil til andre transportformer i storbyområdene. Det er sterkt beklagelig at ikke regjeringen makter å prioritere tiltak som møter klimautfordringen. Storbyområdet Sandnes-Stavanger vokser kraftig. Skinnegående bybane det viktigste 12

13 tiltaket som kan løse trafikkavviklingen mellom bolig og næringsarealer på en miljøvennlig og framtidsrettet måte. Bybanen flytter trafikk fra privatbil til kollektiv. Bybanen vil lette trykket på veinettet og bedre framkommeligheten for nytte- og gjennomgangtrafikken. Bybanen er det eneste tiltaket som kan bidra til å nå målsettingene om reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Bybaneplanene er så langt neglisjert av regjeringen. En lokal henvendelse om spleiselag for planlegging har aldri regjeringen besvart. I sitt forslag til NTP har regjeringen fraskrevet seg medansvar for prosjektet. Denne negative holdningen står i sterk kontrast til det lokale engasjementet for å få til klimapolitisk endring. Byene Stavanger og Sandnes har sluttet seg til prosjektet Framtidens byer og legger opp til å kutte de lokale klimagassutslippene med 20 prosent innen Å redusere utslippene fra biltrafikken vil sammen med en gjennomtenkt arealpolitikk være det viktigste for å nå dette målet. Venstre har bidratt til bedret kollektivtransport i både Oslo og Bergen. Bybaneutbyggingen i Bergen realiseres på grunn av direkte statlig medvirkning som Venstre sikret fra regjeringsposisjon. Klimautfordringen er så alvorlig at storbyer som selv ønsker å prioritere miljøvennlig transport, slik situasjonen er i Stavanger, må få statlig støtte til det. Venstre gir sin støtte til bybaneutbygging på Nord-Jæren og vil arbeide for at dette samferdselstiltaket tas inn som forpliktende tiltak i første planperiode av NTP. Det er nødvendig at staten forplikter seg slik lokale myndigheter allerede har gjort. Uttalelse 6: Barn har rett til et liv uten vold Daglig utsettes mange barn for vold og overgrep i Norge. Konsekvensene er store for de barna det gjelder, for deres pårørende og for samfunnet som helhet. Vold og overgrep mot barn er et brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Norge er forpliktet av FNs barnekonvensjon til å gjøre alt vi kan for å forhindre og avsløre brudd på barns menneskerettigheter. Likevel er det mange barn som ikke får den hjelpen de har krav på. Det er viktig at partiene kan samle seg om tiltak som kan bedre situasjonen for voldsutsatte barn. Vi forplikter oss derfor til å gjennomføre følgende tiltak, dersom Venstre får innflytelse etter stortingsvalget høsten 2009: 1. Det skal etableres Barnehus i alle fylker. 2. Alle skoler og barnehager skal pålegges å ha beredskapsplaner, for å håndtere saker der det er mistanke om vold og overgrep mot barn. 3. Meldeplikten om bekymringer knyttet til vold og overgrep mot barn, skal skjerpes inn i helsevesenet, skolen og barnehagene. 4. Alle som arbeider med barn skal sikres kunnskap om vold og overgrep mot barn. Både de ordinære utdanningene og etter og videreutdanningstilbudet må gjennomgås for å sikre at kunnskapen og kompetansen blir tilstrekkelig god. 5. Det skal igangsettes en egen utredning om vold mot barn. En slik utredning må se på den samlede kunnskapen om barn som utsettes for vold og overgrep, samt gjøre en gjennomgang av tiltak som er iverksatt og virkningene av dem. Utredningen må ta sikte på å anbefale konkrete, varige, forebyggende tiltak for beskyttelse 13

14 av barn mot vold og overgrep, samt egnede tiltak for å avdekke og behandle slike overgrep. Utredningen må inkludere høringer med barn som har vært utsatt for eller vitne til vold og overgrep. Erfaringene fra Barnas Spørretime 2008 understreker betydningen av å innhente erfaringer fra barn og unge selv, både erfaringer knyttet til vold og overgrep, og erfaringer knyttet til tiltak. Vi trenger å vite mer om virkningene av vold og overgrep mot barn også i et folkehelseperspektiv. Uttalelse 7: Stopp blodbadet på Sri Lanka Den humanitære situasjonen for tamilane på Sri Lanka er prekær. Mellom og sivile oppheld seg i eit område på 12 kvadratkilometer der krigen mellom regjeringssoldatane og LTTE vert utkjempa. Og fleire hundre menneske vert drepne og lemlesta kvar dag. Noreg har ilag med USA, Japan og EU oppfordra partane til å starte forhandlingar for å få slutt på kampane. Dette har vi ikkje lukkast i. Venstre meiner at Noreg saman med det internasjonale samfunnet, må legge sterkare press på partane i krigen på Sri Lanka for å hindre at blodbadet held fram. Verdsamfunnet må ikkje gjere same feil som i Rwanda og Srebrenica der ein passivt såg på folkemord. Partane må akseptere våpenkvile, og humanitære organisasjonar og journalistar må få høve til å kome inn i krigsområdet. Venstre er oppteken av at rettane til den tamilske sivile folkesetnaden må sikrast. Det internasjonale samfunnet må framleis spele ei viktig rolle i freds- og rettferdsarbeidet. Verdssamfunnet er gjennom ei erklæring frå 190 land i 2005, forplikta til å handle aktivt og førebyggjande når folkegrupper vert truga med folkemord. Venstre krever: At Sri Lankas regjering og LTTE umiddelbart stanser krigshandlingene og overgrepene mot sivile, og at den norske regjeringen ber FNs Sikkerhetsråd om å henvise situasjonen på Sri Lanka til ICCs aktorat for etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Vedtatt av landsstyret juni 2009 Uttalelse 8: Norge trenger flere unge gründere For å utvikle Norge til en kunnskaps- og innovasjonssamfunn trenger landet flere småbedrifter og flere som ønsker å starte for seg selv. Venstre vil derfor gjøre det enklere for alle, men spesielt nyutdannede, som ønsker å skape sin egen bedrift. Venstre har grunnleggende tro på menneskets skaperevne og mener det har en stor egenverdi at mennesker som ønsker å satse på egen bedrift og være sin egen sjef skal ha gode rammevilkår. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter. Enklere 14

15 For å utvikle morgendagens kunnskapsbedrifter trenger vi at flere unge mennesker bruker utdanningen sin til å utvikle nye idéer og nye bedrifter. Unge mennesker som ønsker å prøve seg som gründere sliter ofte med lite kapital og manglende erfaring for å kunne starte for seg selv. Venstre vil derfor gjøre det enklere de som ønsker å ta sjansen på å starte for seg selv, også i ung alder. Stipender Det er viktig for Venstre at tiltakene som gjennomføres er mest mulig like for alle og vil derfor bruke skattesystemet for å fremme flere småbedrifter. Nyutdannede som starter for seg selv må få mulighet til utsettelse på studielånet. Det bør også være egne stipender for de som etablerer studentbedrifter. Venstre vil også redusere skatten på arbeid gjennom å øke bunnfradraget og sikre bedre tilgang på risikovillig kapital gjennom skattestimulans til såkalte Business Angels Venstre vil derfor: Gi studenter som velger å starte for seg selv innen 7 år etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år. Utvide stipendordninger for dem som ønsker å etablere studentbedrifter. Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget. Sikre bedre tilgang til risikovillig kapital for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer gjennom å etablere et KapitalFUNN for frøkapitalister. Uttalelse 9: Nei til fire nye år med hvileskjær Venstre konstaterer at den rødgrønne regjeringen i snart fire har år sviktet norsk forskning og høyere utdanning, og at hvileskjæret som ble innført i 2007 ser ut til å vedvare. I stedet for sette forskning og høyere utdanning først som en grunnleggende nødvendig investering i satsingen på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet har de rødgrønne nedprioritert disse viktige samfunnsområdene. Verken budsjettene eller den nye forskningsmeldingen kan rette opp inntrykket av en regjering som på ingen måte viser vilje til å prioritere forskning og høyere utdanning. Etter å blant annet ha redusert regjeringen Bondevik IIs forslag om økt beholdning i Fondet for forskning og nyskaping med 14 mrd. kroner, innført et hvileskjær i bevilgningene til universiteter og høyskoler, strammet inn i den velfungerende og ubyråkratiske SkatteFUNNordningen og brutt opptrappingsplanen for stipendiater, velger de rødgrønne å nedjustere ambisjonene for norsk forskning ved å ikke tallfeste når målet om at 3 prosent av BNP til forskning skal innfris. Venstre mener at det er et paradoks at Regjeringen er mer enn villig til å sette forpliktende mål innenfor bistands- og kulturfeltet, men ikke med hensyn til forskning. Behov for forskning Venstre mener at regjeringens forskningsmelding fremstår mer som en statusrapport om forskningen i Norge enn som en ambisiøs og forpliktende plan for forskningen i fremtiden. Økonomiske nedgangstider gir et stort behov for forskning og innovasjon, både offentlig og i næringslivet, og det er trist at ikke de rødgrønne er villige til å stadfeste dette gjennom forpliktende opptrappingsplaner. Venstre prioriterer forskning I hver budsjettbehandling denne stortingsperioden har Venstre vært partiet som konsekvent har foreslått en betydelig vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Ved vårens revisjon av nasjonalbudsjett foreslår Venstre innenfor om lag samme økonomiske rammer 15

16 som Regjeringen å bevilge 700 mill. kroner mer til høyere utdanning og forskning, deriblant 86 millioner til nye forskerstillinger, 325 millioner i økte basisbevilgninger og 50 millioner kroner til å rette opp etterslep fra Regjeringens sulteforing de siste årene. I kommende stortingsperiode vil Venstre: Ha som hovedprioritet å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2013, hvorav minst 1 prosent fra offentlige kilder. Øke Fondet for forskning og nyskaping fra 72 mrd. kroner til 150 mrd. kroner innen Styrke forskning og høyere utdanning gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, for på denne måten å rette opp Regjeringens vedvarende hvileskjær. Utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for vitenskapelige stillinger ved våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av vitenskapelig utstyr og øvrig forskningsmessig infrastruktur. Øke beløpsgrensene og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNNordningen. Styrke ordninger som direkte stimulerer næringsrettet FoU, blant annet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU). Uttalelse 10: Fortsatt behov for vassdragsvern Det er slutt på suppleringen av verneplanen for vassdrag hvis det blir opp til de rødgrønne regjeringspartiene, til tross for at det fremdeles er en rekke vassdrag med store miljø- og friluftslivskvaliteter som har behov for et vern. Det ble klart da Stortinget nylig behandlet regjeringens forslag om en avsluttende supplering av Verneplanen hvor blant annet Vefsnavassdraget ble vernet. Venstre synes det er positivt at Vefsnavassdraget nå er vernet, men det er helt uforståelig at SV kan gå med på å avslutte vernearbeidet. SV har åpenbart lidd nederlag på dette punktet ovenfor kraftsosialistene i Arbeiderpartiet og vernemotstanderne i Senterpartiet. Venstre vil arbeide videre for vern av flere vassdrag. Et godt eksempel på et vassdrag som bør inn i verneplanen er Øystesevassdraget ovenfor Fitjadalsvatnet i Hordaland. Venstre, Høyre og KrF går inn for vern av dette vassdraget. De faglige anbefalingene er også tydelige på vern. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener Øystesevassdraget har kvaliteter som klart kvalifiserer vassdraget til å være en del av Verneplan for vassdrag. Direktoratet peker særlig på vassdragets kvaliteter i forhold til landskap, variasjonsrikdom i naturtyper fra fjell til fjord, og friluftsliv. Det er en holdning Venstre støtter fullt og helt. Venstre vil også understreke at det ikke bør åpnes for vannkraftutbygging i vernede vassdrag, slik flere partier tar til orde for. Uttalelse 11: Rødgrønn bløff om jernbane og høyhastighetstog De rødgrønne regjeringspartiene forsøker å selge ut at det nå skal satse på høyhastighetstog i Norge. Det er langt i fra sannheten. Realiteten er at man skal utrede høyhastighetstog videre. Det er ikke satt én krone til høyhastighetstog i nasjonal 16

17 transportplan, og det legges ikke opp til vesentlig redusert reisetid med tog i Norge. Regjeringspartiene bløffer og fører velgerne bak lyset. Nasjonal transportplan er i realiteten en gigantisk veiplan. Det skinner igjennom at SV har gått på et stort nederlag i regjering, for et Arbeiderparti som forsøker å hente velgere fra Fremskrittspartiet. Venstre støtter å jobbe for et mål om høyhastighetstog i Norge men forskjellen mellom regjeringspartiene og Venstre er at vi samtidig følger opp med 30 mrd. kroner mer til en mer moderne jernbane de neste ti årene. Venstre har et offensivt opplegg for et bedre togtilbud i Norge. Det vil gjøre det enklere for folk å ferdes, og vil bidra til å redusere utslippene. Et lysende eksempel på regjeringspartienes manglende satsing på jernbane er at de ikke legger opp til å realisere Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss i perioden. Det er oppsiktsvekkende at SV etter å ha sittet fire år i en flertallsregjering, ikke har fått gjennomslag for fullfinansiering denne banen de neste 10 årene. I Venstres forslag til Nasjonal transportplan har Venstre følgende mål for redusert reisetid med tog innen 2020: 4 timer Bergen Oslo, 4 timer Trondheim Oslo, 3 timer Kristiansand Oslo og 80 minutter Oslo- Skien/Halden/Lillehammer. Som en oppfølging av dette legger Venstre blant annet opp til at flere strekninger oppgraderes og bygges ut: Ringeriksbanen (viktig for strekningen Oslo- Bergen). Grenlandsbanen/Sørvestbanen (viktig for strekningen Oslo Kristiansand Stavanger). Dobbeltspor Hamar Lillehammer (viktig for strekningen Oslo Trondheim). Flere dobbeltspor på Vestfoldbanen (viktig for Oslo Vestfoldbyene Kristiansand). Forsert utbygging av Østfoldbanen med dobbeltspor. Uttalelse 12: Dialogarbeid er nødvendig nå President Barack Obama la på forbilledlig måte opp til en ny politikk fra vesten ovenfor verdens muslimer, i sin tale i Kairo, i begynnelsen av juni. Det må erkjennes at formen på kommunikasjonen de siste årene i stor grad har bidratt til å styrke ytterliggående krefter. Fred baseres på tillit og respekt, og må i første rekke bygges gjennom mellommenneskelig samkvem og forståelse. Det er et problem at slikt samkvem i alt for liten grad eksisterer mellom de vestlige land og mange av de muslimske landene. Landsstyret i Venstre krever at regjeringen snarest legger fram planer for økt samkvem mellom Norge og land med muslimsk majoritet. Det er også særdeles viktig å styrke det multikulturelle arbeidet i Norge, slik at kontakten mellom minoritetene og majoriteten bedres. Venstre krever at de andre norske partiene tar utfordringen på alvor, i stedet for å prøve å få kortsiktig gevinst på fremmedfiendtlighet og oppkonstruerte motsetninger. En av de store internasjonale utfordringer verden i dag står overfor, er mistenkeliggjøringen mellom den vestlige verden og muslimske land. I en atmosfære av mistillit og harme, vil ytterliggående krefter også terrorister få økt grobunn. Kampen mot fundamentalisme og terror må føres med handlekraft og styrke, men også med en klar forankring i demokratiske 17

18 og menneskerettslige verdier. Det er viktig at også norske partier får bedre kontakter i denne delen av verden. Mange av de internasjonale partiorganisasjonene har søsterpartier over hele verden, men få eller ingen fra den muslimske verden. Frivillige organisasjoner og partier som ønsker å bygge slike relasjoner, må få ressurser til det. Det er også viktig at barne- og ungdomsorganisasjoner får bygge slike relasjoner med søsterorganisasjoner i muslimske land. Allerede i 2006 bad Venstre det øvrige politiske Norge om å engasjere seg konkret i dialogarbeid på folk til folk nivå, gjennom et dokument 8 forslag. Dette har aldri blitt fulgt opp. Venstres landsstyre ber om at Venstres viktige initiativ nå gjennomføres og at det settes av midler til dette formålet. Venstre ønsker flere konkrete tiltak: Endre enkelte støtteordninger til i større grad å omfatte folk til folk samarbeid mellom Norge og land med muslimsk majoritet. Det bør særlig etableres samarbeidsprosjekter innen kunst og kultur, og gjennom studentutveksling. Be Fredskorpset om å nyorientere seg slik at en større del av engasjementet finner sted i muslimske land. Målrette støtteordninger slik at norske frivillige organisasjoner etablerer prosjekter i land med muslimsk majoritet. Lage en egen støtteordning for organisasjoner i Norge som etableres på grunnlag av en interreligiøs plattform og vurdere å vri eksisterende støtteordninger i retning slike prosjekter basert på interreligiøsitet. Bruke innvandrermiljøer og religiøse minoriteter i Norge aktivt i samarbeid og dialog med muslimskdominerte land. Uttalelse 13: Kvalitet i alle ledd En satsing på kunnskap er en satsing på fremtiden, og er en forutsetning for vår fremtidige velferd, nyskaping, miljø og allmenndannelse. Venstre har et mål om at norske universiteter og høyskoler skal være blant de fremste i Europa innen Da trengs ikke hvileskjær, men omfattende og vedvarende satsing på kvalitet i alle ledd av utdanningen. Kvalitet i utdanningen skapes på det enkelte lærested gjennom å gi den enkelte institusjon mulighetene til og rammene for å levere fremragende forskning og undervisning. Venstres ideologiske utgangspunkt er at institusjonene skal ha autonomi og tilstrekkelig frihet til å utvikle seg på egne vilkår, og at studenter skal ha en vesentlig rolle i driften og utviklingen av lærestedet. Kvalitet i undervisningen 1. Venstre vil øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Økninger til sektoren skal først og fremst komme som frie midler for å sikre institusjonene handlingsrom. Midlene vil brukes til å løfte og utvikle kvaliteten på tilbudet som gis. 2. Venstre vil gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt kvalitet i undervisningen, og vi vil satse spesielt på Sentre for fremragende undervisning (SFU). Venstre vil også stille krav til at Sentre for fremragende forskning (SFF) driver undervisning på alle studienivåer, for å dra nytte av kompetansen på flere arenaer. 18

19 Venstre mener at studentene skal tilbys faglig veiledning av vitenskapelig personale gjennom hele utdanningsløpet. All undervisning skal være forskningsbasert og det skal stilles krav til relevant pedagogisk kompetanse hos dem som underviser. Venstre vil at studenter skal tilbys tett oppfølging av kompetente veiledere gjennom seminarer og personlig tilbakemelding 4. Venstre vil at Nasjonalt organ for kvalitetet i utdanningen (NOKUT) utvikles til å bli et organ som mer aktivt bidrar som en kvalitetsutvikler, i norsk høyere utdanning. NOKUT må vurdere kvaliteten på opplæringen også etter hvordan kvalitet oppleves blant studenter og ansatte. 5. Venstre mener at et stadig mer kunnskapsbasert samfunn stiller nye og større krav til å kunne bearbeide og formidle kunnskap. Vurderingsmetodene må bli en mer integrert del av undervisningen og studentene må i større grad enn i dag gis kvalitative tilbakemeldinger på innleverte arbeider. Det må tas i bruk et mangfold av undervisningsformer, som podcasting og praksis. Kvalitet i strukturene 6. Venstre mener at norsk høyere utdanning er og skal være bygd opp av en rekke ulike institusjoner med ulike styrker, særpreg og oppgaver. 7. Venstre vil vurdere å åpne forskningskomponenten i finansieringssystemet, slik at man får uttelling for den totale publiseringen til institusjonen. Det bør være et sterkere regionalt samarbeid i sektoren, og finansieringssystemet bør i større grad belønne dette. Venstre er opptatt av at forskere i større grad bør belønnes for å formidle forskningsbasert kunnskap i allment tilgjengelige medier. 8. Venstre mener det er en styrke for samfunn og borgere at flest mulig gjennomfører høyere utdanning. Kunnskapsøkonomien fordrer høyt utdannet arbeidskraft. Venstre vil ta høyde for at ungdomskullene blir større frem mot 2016 ved å sørge for flere fullfinansierte studieplasser. 9. Venstre vil fortsatt ha som hovedregel at generell studiekompetanse legges til grunn for opptak til høyere utdanning, og frykter at å lempe på disse kravene vil forringe kvaliteten i høyere utdanning og bidra til en uønsket teoretisering av de yrkesfaglige utdanningene. Venstre vil vurdere å åpne for en større grad av desentralisering av opptakene til høyere utdanning. 10. Venstre vil arbeide for en jevnere kjønnsbalanse i akademia. Venstre vil prioritere likestilling, også økonomisk, ved alle universiteter og høyskoler og etablere mentorordninger for unge kvinnelige forskere. Samtidig bør en karriere i akademia i større grad enn i dag kunne kombineres med et ordinært familieliv og tilgangen til faste stillinger må forbedres. Kvalitet i internasjonaliseringen 11. Venstre vil likestille bachelorgrader med ulik varighet, og vil at det gis studiestøtte til 4- årige bachelor-grader i utlandet. 12. Venstre mener at utveksling begge veier gir en ubetinget faglig og kulturell kvalitetsgevinst. Utdanningsinstitusjonene skal ikke tape penger på å sende studenter ut i utveksling. Tvert om må finansieringssystemet oppmuntre til utveksling. 13. Venstre mener at ordningen med kvotestudenter, der studenter fra utviklingsland gis 19

20 støtte til utdanning i Norge, har vist seg som en god ordning. Venstre vil utvide ordningen, og løse problemet med at studentene ikke får utbetalt støtte med en gang de ankommer landet. 14. Venstre vil åpne for at flere får mulighet til å ta utdannelse ved de beste institusjonene i andre deler av verden, også de som krever skolepenger. Det må stimuleres til helgradsstudier i utlandet, og Venstre vil vurdere en styrking av stipendandelen av skolepengestøtten. 15. Venstre mener at Bolognaprosessen, har gitt betydelige positive resultater for både Norge og Europa som helhet. De kommende årene vil Venstre fokusere på styrke den sosiale dimensjonen og å øke mobiliteten blant europeiske studenter. Norske universiteter og høyskoler må åpnes opp for Europa. Kvalitet i utdannings- og karriereløpet 16. Venstre vil øke fokuset på arbeidslivsrelevans under studiene. Det må oppmuntres til økt samarbeid og utveksling mellom studenter og studierelevant arbeidsliv, gjennom for eksempel incentivordninger for prosjekter som innrettes for kontakt med og arbeid i bedrifter, organisasjoner og etater. 17. Venstre vil arbeide for en generell styrking av bachelorgraden slik at den fremstår som en attraktiv utdanning i seg selv. Som en del av dette vil Venstre prøve et Bachelor Plussløp der studentene får anledning til å studere et ekstra semester for å heve tverrfaglig kompetanse og dannelse, blant annet inspirert av Liberal Arts-tradisjonen De generelle akademiske dannelsesfagene skal styrkes. 18. Venstre vil ha en målrettet satsing på rekruttering av unge forskere. Studenter må i større grad anses som kunnskapsressurser også før endt utdanning. Venstre vil bidra til at det utarbeides en ny rekrutteringsstrategi, at det opprettes forskerlinjer og skoler der det er naturlig og at det legges til rette for forsøk med todelte mastergradsløp med forskerrettede mastergrader. 19. Venstre vil arbeide for at høyere utdanning tilpasses et arbeidsliv der det stilles stadig større krav til endringskompetanse og evne til kritisk og selvstendig tenkning. Alle universiteter og høyskoler må etablere karrieresentra som letter overgangen mellom utdanning og arbeidslivet. 20. Venstre vil ha en ny strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Målsetningen må være at studenter i løpet av studieløpet får kunnskap om entreprenørskap og innovasjon slik at gründervirksomhet blir en mulig karrierevei for flere. Kvalitet i velferdstilbudet 21. Venstre vil sørge for rammer rundt studiene som gjør det mulig å studere på heltid. En satsing på økt kvalitet i utdanningen vil ellers kun ha begrenset effekt. Venstre vil bygge minst 1000 nye studentboliger årlig, fjerne kostnadsgrensen og heve tilskuddet per hybelenhet. 22. Venstre vil gjøre studiefinansieringssystemet mer fleksibelt og tilpasset behovene for den enkelte student. Studiestøtten skal utvides til å dekke 11 måneder, med utbetaling også i juni. Studenter selv få bestemme om de ønsker to eller elleve utbetalinger årlig. Grensene for inntekt og formue må økes slik at færre rammes av en avkorting av stipendandelen. 20

21 Venstre mener at alle skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av funksjonsnivå. Studenter med nedsatt funksjonsevne eller med langvarig og kronisk sykdom skal derfor få 12 måneders studiestøtte og tilleggstipend som gjør det mulig for dem å konsentrere seg fullt om studiene. 24. Venstre vil styrke fokuset på studentenes psykiske læringsmiljø, og sørge for en økt satsing på studentenes psykiske helsetilbud. Institusjonenes ansvar for det psykiske læringsmiljøet bør styrkes og klargjøres gjennom Universitets- og høgskoleloven. 25. Venstre vil at alle studenter, uavhengig av alder, skal kunne nyte godt av et velutbygd og velfungerende kollektivtilbud både på studiestedet og ved reiser i landet. Kollektivrabattene for studenter bør samordnes mellom fylkeskommunene. Uttalelse 14: Økt status, kompetanse og kvalitet i eldreomsorgen Venstre vil ha en velferdsreform for et mer bærekraftig helse- og omsorgstilbud. Alderssammensettingen i befolkningen er i ferd med å endres dramatisk. En stadig større gruppe eldre gjør det nødvendig med en reform som gjør det mulig å gi bedre omsorg til flere. Venstre vil at langt flere helse- og omsorgstjenester skal utføres lokalt. Dette krever sterkere kommuner og mer lokalt ansvar. Eldreomsorgen må bygges ut. Det må legges til rette for at eldre mennesker skal kunne bo i sitt eget hjem så lenge som mulig, når de ønsker det. Det må opprettes gode hjelpetiltak som hjemmesykepleie, flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. For å lykkes med dette er vi også avhengig av kompetent arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren. Som et ledd i Venstres helse- og omsorgsreform vil vi heve status særlig for de som jobber innen eldreomsorgen. Kvinneandelen innen helse- og omsorgsyrkene er mellom 80 og 90 prosent. Venstre vil prioritere tiltak som gjør arbeidsfeltet attraktivt og som bygger kompetanse for de ansatte. Dette vil kunne bidra til at de kvinnedominerte yrkene øker sin status, kompetanse og lønn. Samtidig vil de som trenger det få et bedre tilbud innen eldreomsorgen. Venstre vil derfor: Styrke primærhelsetjenesten slik at alle er får omsorgstilbud så nært hjemmet eller sin familie som mulig. Øke lønn, kompetanse og status for personell som jobber i pleie og omsorgsektoren, og forbedre turnusordningen. Oppfordre partene i fremtidige lønnsforhandlinger å prioritere ansatte innen eldreomsorg, blant annet for å oppnå lønnsmessig likestilling Styrke rekruttering av nyutdannede sykepleiere til kommunene ved at studiegjeld kan helt eller delvis ettergis i spleiselag mellom stat og kommune Styrke kompetansen hos leger om psykiske og somatiske plager hos eldre, doble antallet geriatere på sykehjemmene. Legge bedre til rette for videre kompetansebygging hos pleiepersonell Legge til rette for økt samhandling mellom sykehusene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten Styrke forskningsinnsatsen innen demens og andre sykdommer som først og fremst rammer eldre. Innen 2015 vil Venstre øke forskningsinnsatsen på allmennmedisin fra 25 til 100 millioner. Opprette flere sykehjemsplasser, særlig for de aller sykeste 21

Valgkomiteens innstilling

Valgkomiteens innstilling Valgkomiteens innstilling Valgkomiteens medlemmer May Britt Vihovde (leiar, Rogaland) Andreas K. Enge (nestleiar, Sør-Trøndelag) Borghild Tenden (stortingsgruppa) Randi Øgrey (Akershus) Jan Kløvstad (Aust-Agder)

Detaljer

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd.

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi vil løfte skole og forskning i Østfold. Vi ønsker et grønt skifte med satsing på fornybar energi og et grønnere næringsliv. Trygghet og lokal velferd er viktig.

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster.

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster. Landsmøte i Norsk Lektorlag Holmen Fjordhotell, Asker, 11. - 12. november 2011 PROTOKOLL 1. Åpning ved leder Gro Elisabeth Paulsen 2. Godkjenning av møteinnkallingen Godkjent enstemmig. 3. Valg av møteledelse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

SAK 1 OPNING. Framlegg til køyreplan: Fredag 21. mars. Laurdag 21. mars. Innsjekking og brødmat

SAK 1 OPNING. Framlegg til køyreplan: Fredag 21. mars. Laurdag 21. mars. Innsjekking og brødmat SAK 1 OPNING Framlegg til køyreplan: Fredag 21. mars Frå 1530 Innsjekking og brødmat 1630 SAK 1 OPNING Opning av møtet. Godkjenning av innkalling og sakliste. Val av ordstyrarar, møteskrivarar, nemnder

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Landsmøte Tirsdag 10. juni 2014 kl. 1700 2000

Landsmøte Tirsdag 10. juni 2014 kl. 1700 2000 Landsmøte Tirsdag 10. juni 2014 kl. 1700 2000 Sted: Hamar kulturhus Dagsorden 1. Konstituering 2. Årsmelding 2013 3. Regnskap 2013 4. Innkomne saker 5. Overordnet handlingsprogram 2014-2015 6. Rammebudsjett

Detaljer

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1 Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakshefte 1 Praktisk informasjon om fylkesårsmøte og nominasjonsmøte 2009 Velkommen til mønstring! Velkommen til ordskifte! Velkommen til fest!

Detaljer

Nominasjonsmøte 8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakspapir:

Nominasjonsmøte 8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakspapir: Nominasjonsmøte 8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakspapir: - Dagsorden - Foretningsorden - Listeforslag med innspel - Fullmakt til styret Praktisk informasjon om fylkesårsmøte og nominasjonsmøte

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Trine Skei Grande Venstres leder

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Trine Skei Grande Venstres leder Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Trine Skei Grande Venstres leder Folk først Terje Breivik nestleder Ola Elvestuen nestleder Venstre er Norges liberale parti. Vårt

Detaljer

MØTEBOK Venstres landsmøte 2014 Folk først

MØTEBOK Venstres landsmøte 2014 Folk først VENSTRES LANDSMØTE 0 MØTEBOK Venstres landsmøte 0 Folk først Innhald: LM- Godkjenning av innkalling og saksliste Side LM- Konstituering Side LM- Godkjenning av dagsorden og program Side LM- Leiars tale

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Referat. Landstyremøte Dato: 14.3.2013. Tilstede:

Referat. Landstyremøte Dato: 14.3.2013. Tilstede: Referat Landstyremøte Dato: 14.3.2013 Tilstede: Sentralstyret Audun Lysbakken Silje Schei Tveitdal Jan Olav Andersen Ingrid Fiskaa Gulay Kutal Snorre Valen Andreas Halse Signe-Ann Jørgensen (vara) Fra

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Lørdag. 01.01 Godkjenning av innkalling. 01.02 Forslag til dagsorden. 01.03 Forslag til kjøreplan. Innkallingen er sendt ut innen fristen.

Lørdag. 01.01 Godkjenning av innkalling. 01.02 Forslag til dagsorden. 01.03 Forslag til kjøreplan. Innkallingen er sendt ut innen fristen. ÅM 01 Konstituering 01.01 Godkjenning av innkalling Innkallingen er sendt ut innen fristen. Innstilling: Innkallingen godkjennes 01.02 Forslag til dagsorden ÅM 01 Konstituering ÅM 02 Åpning ÅM 03 Årsmeldinger

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

SAK 2 Konstituering. Inneholder:

SAK 2 Konstituering. Inneholder: Landsmøte 2013 Trondheim, 30. august til 1. september SAK 2 Konstituering Inneholder: 1. Landsstyrets forslag til tidsplan 2. Landsstyrets forslag til forretningsorden 3. Landsstyrets forslag til møteledere,

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

SAK 1: Åpning og konstituering

SAK 1: Åpning og konstituering Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 1: Åpning og konstituering Forslagsnummer 1.01: Saksliste Forslagsnummer 1.02: AUs forslag til dagsorden Forslagsnummer 1.03: Landsstyrets

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213

Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213 Til Arbeidsutvalget Kopi til Landsstyret Fra Pål Thygesen, generalsekretær Dato 17. januar 2013 Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213 Møtedato 17. januar 2013 Møtetid kl. 16.30 Møtested Skippergata 33

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Informasjon Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Iselin Nybø 1. kandidat, Rogaland Venstre www.rogaland.venstre.no Sats på kunnskap Venstre vil : Gi lærere rett og plikt til videreutdanning.

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? E16 SANDVIKA - HØNEFOSS E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid 2013, planlagt oppstart 2014 og åpning 2018 I siste seksårsperiode

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Monica Gjesdal Larsen. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [] i regjering [x] i opposisjon.

Monica Gjesdal Larsen. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [] i regjering [x] i opposisjon. Faktablad for partiet Miljøpartiet Dei Grøne Fylt ut av Mathias Dette partiet får vanlegvis ca. 2.8% av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [x] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [] liberalisme

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Konstituering Nytt forslag til dagsorden/program Styrets innstilling til dirigentkorps, komiteer under møtet, protokollunderskrivere og tellekorps

Konstituering Nytt forslag til dagsorden/program Styrets innstilling til dirigentkorps, komiteer under møtet, protokollunderskrivere og tellekorps Konstituering Nytt forslag til dagsorden/program Styrets innstilling til dirigentkorps, komiteer under møtet, protokollunderskrivere og tellekorps Forslag til rammeprogram for Nei til EUs landsmøte 2014

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 2: Konstituering

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 2: Konstituering Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 2: Konstituering Innsendte forslag Dagsordens punkt 2: Konstituering Side 2 Innhold 2.2 Godkjennelse av dagsorden og forretningsorden... 3 Dagsorden:... 3 Forretningsorden:...

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 20. januar 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

REFERAT LS-3-1314. Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 15. februar 2014. Arbeidsutvalget. Tilstede:

REFERAT LS-3-1314. Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 15. februar 2014. Arbeidsutvalget. Tilstede: Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 15. februar 2014 Fra REFERAT LS-3-1314 Tilstede: Markus Opedal Observatør Vest-Agder Lena Høyrem Gabrielsen Delegat Vest-Agder Martin Hoftun Observatør Aust-Agder

Detaljer

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen Sentralstyret er representert ved: Forbundsleder Mona Boysen Fungerende forb.leder Tone F. Zakariassen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG 10.03.11

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG 10.03.11 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG 10.03.11 1. Konstituering A. Opning Det møtte 13 medlemmer, inkludert styret. Leiaren ønskte velkommen. B. Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Naturvernforbundets Landsmøte-guide

Naturvernforbundets Landsmøte-guide Naturvernforbundets Landsmøte-guide Les denne guiden og få svar på alle spørsmålene du sitter med i forbindelse med Naturvernforbundets landsmøte 2011. Innhold: 1. Program 2. Hva skjer under de forskjellige

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010.

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Sakliste 1. Godkjenning av innkallinga. 2. Godkjenning av sakliste. 3. Val av teljekorps. 4. Val av to personar til å skrive

Detaljer