Møring. Intensivt treningsprogram fekk Kvalitetsprisen. Nr Trivst best i høgda s. 8. AKAN tilbyr hjelp mot rusproblem s.
|
|
- Oddbjørg Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sunn Møring Nr s.10 Intensivt treningsprogram fekk Kvalitetsprisen sjå side 6 Kåra til årets sjukepleiar s. 4 Trivst best i høgda s. 8 AKAN tilbyr hjelp mot rusproblem s. 14
2 LEIAR Organisering for framtida Denne våren har i stor grad vore prega av arbeidet med den framtidige strategien for Helse Sunnmøre. Dette er eit svært viktig arbeid og det har vore så langt eit stort engasjement kring dei arbeidsgruppene som er nedsett i samband med dette arbeidet. Det er bra! Arbeidsgruppa som er kome lengst er gruppa som ser på ny organisasjonsmodell for føretaket. Forslag til høyring blir sendt ut før ferien. Dette er eit vanskeleg og viktig arbeid. Å organisere føretaket for framtida slik at vi sikrar eit føretak som har ein fleksibel og smidig organisasjon og som har evna til å ta opp i seg endringar og å gjere omstillingar etter kvart som den faglege utviklinga går framover er viktig. I arbeidet legg vi vekt på å organisere føretaket slik at vi skal ha ein organisasjon som fremmer gode pasientforløp og som vil ha kvalitet i pasientbehandlinga i fokus. Det er ulike tankar om kva modell som fremmar dette best. Dette ser vi gjennom dei høyringsuttalane som er kome etter første runde på høyring og vi ser det også innad i arbeidsgruppa. Det er viktig å få fram alle desse meiningane i den fasen av arbeidet vi er i no. Dette gir nye tankar til løysingar og forhåpentlegvis bidreg til at vi får ei framtidig god organisering av Helse Sunnmøre. Samhandling er det mest brukte ordet for tida i samband med framtidige løysingar på dei utfordringane vi står overfor. Samhandlingsreforma er like rundt hjørnet og blir presentert i juni. Samhandling handlar i stor grad om å sjå pasientforløpa i ein samanheng frå kommunehelseteneste til spesialisthelseteneste og tilbake til kommunehelsetenesta. Å leggje større vekt på samhandling med kommunane til det beste for den einskilde pasient, må vere den rette utviklinga av helsetenesta. Det vil nok ta nokre år før ei slik reform går seg til, sidan dette sannsynlegvis både vil omhandle juridiske og økonomiske endringar av den samla helsetenesta. Vi ventar med spaning på kva som kjem i reforma. Som det er sagt mange gongar tidlegare vi står overfor omstillingar og endringar heile tida. Framtida er nettopp omstilling. Motivasjonen må vere at vi skal omstille for å gi eit betre tilbod til innbyggjarane våre. God sommar! Med vennleg helsing Astrid J. Eidsvik Skal gi Dei nye prioriteringsrettleiarane skal gjere det enklare for fagpersonell å prioritere pasientane som treng mest hjelp. Utarbeidinga av prioriteringsrettleiarane har samband med prioriteringsforskrifta frå Denne forskrifta har vore så vanskeleg å følgje at det ikkje har skjedd noko prioritering i det heile. Prioriteringsrettleiarane er ein reiskap som skal gjere det lettare å følgje prioriteringsforskrifta. Rettleiarane er ikkje bindande, men skal vere til hjelp for fagpersonell som tek imot søknader frå primærlegane, seier fagdirektør i Helse Sunnmøre, Odd Veddeng. Ulik praksis Prioriteringsrettleiarane er utarbeidde av Helsedirektoratet i samband med dei regionale helseføretaka. Legeforeininga og brukarorganisasjonar har også bidrege i prosessen. Målet er å lage ei rettleiing for kvart fagfelt før utgangen av Til no er 18 av 32 rettleiarar klare. I prioriteringsforskrifta går det fram at alle har rett til vurdering. Resultatet av vurderinga er at ein anten har rett til prioritert helsehjelp, eller at ein ikkje har det. Dei som blir prioriterte, skal få ein frist for når behandlinga skal starte. Ulik praksis frå fagpersonell i spesialisthelsetenesta har vore eit problem som gjer at pasientar i Norge har fått forskjellig behandling frå stad til stad. Riktig behandlingsfrist Prioriteringsrettleiarane skal hjelpe med å avgjere kven som skal ha prioritert rett til behandling, og når behandlingsfristen skal setjast. For å hjelpe til med dette er dei utstyrte med ulike tabellar som gjer det lettare å kategorisere pasientane. Prioriteringsrettleiarane skal sikre at dei sjukaste blir prioriterte og får behandling først, og at dei mindre presserande sjuke ikkje blir prioriterte først. Slik situasjonen har vore i Helse Sunnmøre, har det ikkje skjedd noka prioritering av pasientane når det gjeld rett til helsehjelp. Prioriteringsmåten har vore basert på fristsetjinga, men når alle i praksis får rett til prioritert helsehjelp, fører det til at mange får lange fristar, seier Veddeng. Framsida: Seksjon for barnehabilitering har dei seinare åra gjennomført eit prosjekt som inneber intensive treningsperiodar for barn med cerebral parese i gruppe. Arbeidet blei nyleg krona med Kvalitetsprisen 2008 i Helse Sunnmøre. Framsidebiletet viser spesialfysioterapeut Janne Sponland og borna i aksjon.
3 betre prioritering I dag klarer Helse Sunnmøre i snitt å starte behandlinga av pasientane innan fristane dei set. Likevel opplever mange pasientar fristbrot, kanskje litt for ofte, meiner Veddeng. Målet er at behandlinga av pasientane i Helse Sunnmøre er lik den som gjeld nasjonalt. Det blir forventa av avdelingane at dei bruker prioriteringsrettleiarane. Helse Midt-Norge arrangerer samlingar der fagpersonell får ein gjennomgang av rettleiarane. Vi kjem til å følgje nøyare med på praksisen i avdelingane når det gjeld oppfølging av behandlingsfristane i avdelingane, seier Veddeng. Prioriteringsrettleiarar er eit ledd i det å skape eit betre sikkerheitsnett rundt pasientane. Vi ønskjer eit meir finmaska system som kan fange opp behova pasientane har for helsehjelp på ein meir forsvarleg måte enn det vi klarer i dag, avsluttar han. Tekst og foto: Anbjørn Holme Fagdirektør Odd Veddeng fortel at prioriteringsrettleiarane er eit ledd i det å skape eit betre sikkerheitsnett rundt pasientane. SunnMøring - Juni
4 Blei årets sjukepleiar Det som varma mest, var at eg blei nominert til prisen frå eigne tilsette. Dette er ein pris til alle dei dyktige kollegaene som er med på å gjere kreftavdelinga til ei kvalitetsavdeling, seier Jorun Bøyum, avdelingssjef på kreftavdelinga i Helse Sunnmøre.
5 Foto: Peder Otto Dybvik Jorun Bøyum blei i mai tildelt prisen som årets sjukepleiar av Sjukepleiarforbundet i Møre og Romsdal. Prisen blei utdelt på Høgskulen i Ålesund på den internasjonale sjukepleiardagen den 14. mai. Audmjuk Å få tildelt prisen som årets sjukepleiar var både overraskande og hyggjeleg, seier Bøyum. Det var ein av dei unge sjukepleiarane på avdelinga som nominerte henne til prisen. Bøyum er svært takksam for å bli nominert av sine eigne kollegaer. Ho synest det er godt å sjå at andre legg merke til dei sidene ho sjølv legg vekt på i si yrkesutøving. Eg er svært audmjuk over at det blei meg som blei årets sjukepleiar. Det er svært mange dyktige sjukepleiarar som kunne fått denne. Sjukepleiarane er ikkje gruppa ein høyrer mest frå. Mange jobbar i det stille. Mitt ønske er at endå fleire sjukepleiarar står fram og viser kva faglege kvalitetar dei har. Vi har all grunn til å vere stolte over arbeidet vårt, seier Bøyum engasjert. Ho legg til at det å vere sjukepleiar ikkje er eit statusyrke, samstundes viser undersøkingar at sjukepleiarane er det yrket som har størst tillit i samfunnet. Føler eigeforhold Bøyum er bergensar, men har no budd i Ålesund i 29 år. På sjukehuset i Ålesund har ho vore involvert i ei rekkje spennande arbeidsoppgåver. Mellom anna heile prosessen med å byggje opp den moderne kreftavdelinga som no er fem år gamal. For tre år sidan blei ho avdelingsleiar for denne avdelinga. Eg føler nok eit visst eigeforhold til kreftavdelinga. Samstundes er eg på vakt for å ikkje å bli ein som går igjen i gangane her. Det er viktig å heile tida tenkje framover og ha ein visjon med det ein gjer. Skrekken er å bli som ein sjuande far i huset på avdelinga, seier ho og ler. Kva betyding har prisen for avdelinga? Slik eg ser det, er dette ein pris til alle som jobbar her. For å gjere ein god jobb sjølv er ein svært avhengig av dei rundt seg. Dei tilsette på kreftavdelinga er svært dyktige. Då vi opna den nye avdelinga, kunne vi starte med blanke ark. Kreftavdelinga er prega av å ha svært mange dyktige og entusiastiske medarbeidarar. Arbeidsmiljøet er svært godt, seier Bøyum. Då Ålesund opna den nye kreftavdelinga, var det mange, særleg frå dei store sjukehusa, som var skeptiske. Trass skepsisen til avdelinga vår har vi vist at vi er dyktige og kan levere, avsluttar Bøyum. NSH Årskonferanse i Ålesund i haust Samhandlingsreforma verkemiddel og praksis blir sentrale tema når Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) arrangerer årsmøte i Ålesund frå september. Konferansen, som skal finne stad på Rica Parken Hotel i Ålesund, har eit særs interessant program med foredragshaldarar frå både inn- og utland. Helse Sunnmøre har vore med på planlegginga av arrangementet som er opent for alle med interesse for leiing, planlegging og samhandling i helsetenesta. Hovudtema for NSH-konferansen er trendar og utviklingstrekk. Det vil mellom anna bli sett fokus på Samhandlingsreforma og organisatorisk samarbeid, samhandling i praksis, jus og ny teknologi, samt om vi i Norge har noko å lære av det amerikanske helsetenestesystemet. På programmet er det og ein bolk om Samhandlingsreforma og kva verkemiddel som skal til for å få til gode samhandlingsløysingar. Innanfor dette temaet er det sett av tid til ein debatt leia av Synnøve Farstad, partner i Apparero. Farstad er kjent som tidlegare kommunikasjonsdirektør i Helse Midt- Norge og NRK journalist. Ynskjer du å melde deg på kan du gå inn på nsh.no. Påmeldingsfristen er 7. august. «Kvalitetsutvalets ærespris» til Arne Hellevik Det blei nyleg klart at kvalitetskoordinator Arne Hellevik skal tildelast kvalitetsutvalets ærespris. Prisen, som ikkje blir delt ut årleg, blir gitt til medarbeidarar som har gjort ein spesiell innsats for kvalitetsarbeidet i Helse Sunnmøre. Prisutdelinga skjer fredag 4. september. I neste utgåve av SunnMøring kan du lese meir om Hellevik og arbeidet hans. Tekst og foto: Anbjørn Holme. SunnMøring - Juni
6 Fekk Kvalitetsprisen for 2008 i Helse Sunnmøre: Intensiv gruppetrening med gode resultat Tre timar trening kvar dag i tre veker økter som gjer god effekt. Barnehabiliteringa sitt intensive treningsprogram for barn med cerebral parese blei nyleg krona med Kvalitetsprisen for 2008.
7 25.mai starta barnehabiliteringa ein ny runde med intensivt treningsprogram for barn med CP. Spesialfysioterapeut Janne Sponland håpar det intensive treningsprogrammet blir eit fast tilbod innan habiliteringstenesta for barn. Seksjon for barnehabilitering har dei seinare åra gjennomført eit prosjekt som inneber intensive treningsperiodar for barn med cerebral parese i gruppe. Prosjektet «Intensiv habilitering motorisk trening av barn med CP i gruppe» starta i I mai i år blei det klart at seksjon for barnehabilitering får Kvalitetsprisen 2008 for dette vellukka opplegget. Gode forskingsresultat Prosjektet, som har fått midlar frå Helse- og sosialdepartementet, var del av eit større forskingsprosjekt i Bergen som gjekk føre seg frå 2005 til Spesialfysioterapeut Reidun Haavik var prosjektleiar. Prosjektet kunne i sluttrapporten vise til svært gode og konkrete resultat. Dette har gitt betydelege kvalitetsforbetringar i treningstilbodet til denne gruppa funksjonshemma barn, seier spesialfysioterapeut Janne Sponland. Ho har saman med fysioterapeut Anita Vegsund Sandanger og ergoterapeut Grethe Vasset hatt ansvar for gjennomføringa av dei praktiske øvingane. Arbeidet har vore tverrfagleg og har involvert både fysioterapeutar, ergoterapeutar, ein musikkterapeut og andre faggrupper ved seksjon for habilitering. Stor framgang Før vi sette i gang prosjektet, var vi veldig spente på om det var mogleg å gjennomføre treningsøkter på heile tre timar i gongen. Dette viste seg heldigvis å gå veldig bra. Problemet har heller vore at vi føler tida blir for kort, seier Sponland. Sjølve treningsopplegget består av ei rekkje ulike øvingar som skal trene balanse, kondisjon, styrke, gange, sitjestillingar og finmotorikk. Barna trener mykje på daglege praktiske gjeremål som det å kneppe knappar og knyte skolisser. Både før og etter treningsperiodane blir det gjennomført ei brei kartlegging av funksjonsnivået til barna. Det blir også sett opp konkrete mål for perioden. På denne måten kan ein måle eventuell framgang, seier Sponland. Ho fortel at det har vore veldig spennande å sjå kor stor framgang fleire av barna har hatt på berre dei tre vekene treningsopplegget varer. Ønskjer fast tilbod Prosjektperioden er no over, og seksjon for habilitering jobbar hardt for å få midlar, slik at intensiv trening i gruppe kan vidareførast som ein del av habiliteringa sitt tilbod til barn. Treningsperioden som starta 25.mai, er den siste som er planlagd foreløpig. Forskingsresultata er så lovande at seksjon for barnehabilitering meiner det bør bli eit fast tilbod innan habiliteringstenesta for barn. Tekst: Anbjørn Holme SunnMøring - Juni
8 Portrett portrett Namn: Sigbjørn Lid Stilling: Overlege ved akuttavdelinga på Volda sjukehus Alder: 47 år Sivil status: Gift, 3 barn Aktuell: Avslutta nyleg eit seks år langt engasjement i styret i Helse Sunnmøre. Trivst best i høgda Å sitje i styret har vore veldig spennande. Det har gitt meg eit innblikk i ei ny side av sjukehusdrifta, seier Sigbjørn Lid som nyleg takka av som styrerepresentant i Helse Sunnmøre. Den aktive Volda-legen er i sitt ess når han får gå turar i Sunnmørsalpane.
9 Fleksibiliteten i systemet er kanskje ein av dei store fordelane med å arbeide på eit lite sjukehus. Sigbjørn Lid, overlege ved akuttavdelinga på Volda sjukehus, avslutta nyleg engasjementet som styrerepresentant i Helse Sunnmøre. Han har vore medlem i til saman seks år som tilsvarer tre periodar mellom 2003 og Eit vidare perspektiv Lid fortel at styrearbeidet har gitt han eit vidare perspektiv på sjukehusdrift enn han hadde frå før. Gro Harlem Brundtland sa at alt heng saman med alt. Styrearbeidet har gjort at eg må sjå heilskapen i føretaket, i staden for at eg jobbar klinisk på mi eiga vesle tue, seier Lid. Men han legg til at han meiner dette er eit passande tidspunkt å trekkje seg tilbake på. Sigbjørn Lid byrja å jobbe på sjukehuset i Volda i Spesialiseringa i anestesi tok han i Eskilstuna (Sverige), Ålesund, Volda og til slutt på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen. Han var ferdig spesialist i Etter dette har han jobba på akuttavdelinga i Volda, der han i dag er overlege. Medisinsk embetseksamen tok han på NTNU i Trondheim i Vil ikkje spå framtida Korleis trur du framtida ser ut for sjukehuset i Volda og Helse Sunnmøre? Vi er inne i ein periode der framtida til Helse Sunnmøre blir diskutert inngåande. I føretaket blir det mellom anna drøfta korleis funksjonsfordelinga i helseføretaket skal sjå ut i åra som kjem. I Volda ønskjer vi å ha eit vanleg lokalsjukehus med basisfunksjonar som fødeavdeling og akuttavdeling. Dette trur vi er liv laga, seier Lid. Han viser til ulike medieoppslag den siste tida om framtida for helseføretaka. Den 15. mai uttalte styreleiar i Helse Midt-Norge, Kolbjørn Almelid, til Romsdals Budstikke at nokre sjukehus vil miste akuttmottaket. I Sunnmørsposten spådde dessutan Frp-politikar Oscar Grimstad at sjukehuset i Volda og Kristiansund kunne komme til å bli nedlagde grunna samhandlingsreforma. Det er klart at slike oppslag gjer noko med dei tilsette på sjukehuset. Dersom leiarar og andre kjem med slike små drypp til media, kan dette mellom anna gjere rekrutteringssituasjonen vanskelegare for små sjukehus som i Volda, fortel Lid. Sjølv tør eg ikkje spå noko om korleis situasjonen vil sjå ut om fem til ti år. Det eg er sikker på, er at det vil vere behov for sjukehus i Volda, i ei eller anna form, i lange tider framover, seier Lid. Han fortel at det er mykje som blir diskutert, og mykje som blir teke tak i for tida, men nokon gonger synes han endringane går litt vel fort. Elskar fjellet Sigbjørn voks opp på Lid, like utanfor Volda. I dag bur han i sjølve Volda med familien sin. Saman med kona Astrid har han tre søner på 12, 18 og 21 år. Sigbjørn er ein engasjert mann, også utanom jobben. Mellom anna er han engasjert i praktisk drift og vedlikehald av bedehuset i Volda. På varme sommardagar tek han gjerne ein tur i båten sin ein 18 fots skjergardsjeep. Båten blir brukt både til fiske og strandliv i sommarhalvåret. Men det han liker aller best, er å gå fjellturar. Eg koplar definitivt best av på fjellet. Eg liker å få brukt kroppen og vere i aktivitet, seier Lid. Eg går mykje på fjelltur, men er ikkje nokon spektakulær tinderanglar som klatrar opp loddrette fjellvegger i tau. Det eg driv med, er tradisjonell turgåing til fots og på ski, seier Lid. Like etter påske, på den første fotturen etter at skia blei parkerte, var Sigbjørn uheldig og pådrog seg ein lei kneskade. Dette resulterte i at han er delvis sjukmeld, og at det ikkje blir fjellturar denne sommaren. Sjølv om han har begynt å trene opp igjen kneet, vil det nok ta ei tid før han igjen kan gå i ulendt terreng. Ikkje kjekt for ein fjellmann. Meiningsfylt I tillegg til å arbeide på akuttavdelinga har Lid fått frigitt 25 prosent av stillinga si til å jobbe i det palliative teamet på kreftavdelinga. Dette arbeidet dreier seg om smertelindring for kreftpasientar som ikkje lenger har håp om å bli friske. I teamet arbeider to legar, to sjukepleiarar, ein fysioterapeut og ein prest. Pasientane i det palliative arbeidet skil seg ganske mykje frå pasientgruppa eg arbeider med til dagleg. I dette arbeidet har eg møtt mange utrulege menneske som viser styrke og krefter ein ikkje skulle tru var til stades i den situasjonen dei er i. Eg opplever dette arbeidet som svært meiningsfylt, seier Lid. Påliteleg og humoristisk Lid fortel om eit svært godt arbeidsmiljø på sjukehuset i Volda. Samhaldet og samarbeidet er godt, også på tvers av avdelingane. Det er lett å få hjelp, også dersom ein skulle trenge tilsyn frå legar på andre avdelingar med annan kompetanse enn ein sjølv. Han forklarar at denne fleksibiliteten i systemet kanskje er ein av dei store fordelane med å arbeide på eit lite sjukehus, seier Lid. Ei anna stor utfordring på eit lite sjukehus er at ein har færre å støtte seg på i faglege spørsmål. Lid fortel at sjølv om ein har mykje ansvar og står åleine med sin kompetanse, er samarbeidet på tvers av avdelingane til svært god nytte. At Lid er ein verdsett person i kollegiet, kjem tydeleg fram når vi ber arbeidskameraten og legen Rune Heggedal om å beskrive han. Sigbjørn og eg har jobba saman i mange år. Han er ein svært kjekk arbeidskollega med ein sterk humoristisk sans. Sigbjørn er ein dyktig anestesilege og ein person du alltid kan stole på, seier Heggedal. Rotekopp? Etter at vi har avslutta intervjuet og skal gå ut for å ta bilete, går vi innom Lids kontor for å hente jakka hans. Det er ein annan ting eg også er kjend for, seier han og smiler lurt. Han opnar døra og viser ein overfylt pult med stablar av papir. Her har ein neppe kunne sett bordplata på lange tider. Ein gong kom sonen min innom kontoret for å hente noko. Det første han sa då han såg den rotete skrivepulten var: Veit mamma om dette? Tekst: Anbjørn Holme SunnMøring - Juni
10 Fysikar Bjørn Erik Hjellset Fysikar i to helseføretak I juni 2008 byrja Bjørn Erik Hjellset i stillinga som fysikar ved Helse Sunnmøre. Det spesielle med stillinga er at ho er delt mellom Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal. Arbeidsoppgåvene til Hjellset omhandlar strålevern og kvalitetskontroll. Dette inneber mellom anna opplæring av tilsette, kursverksemd og arbeid som skal optimalisere kvaliteten på røntgenbileta. Han jobbar med røntgen, nukleærmedisin og er involvert alle stader i føretaket der stråling blir nytta. Organisert under kreftavdelinga Då stillinga skulle opprettast, såg ein det ikkje som naudsynt med ei heil stilling til å gjere desse oppgåvene. Derfor valde Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal å dele stillinga seg imellom. Stillinga blei organisert under kreftavdelinga fordi vi her allereie har tre tilsette fysikarar og dermed eit fagleg miljø. Arbeidsoppgåvene er elles ikkje direkte knytte til kreftavdelinga. Vi synest dette er ei god samarbeidsform mellom dei to føretaka, seier avdelingsleiar Jorunn Bøyum. Dette er første gongen helseføretaka har samarbeidd på denne måten. Hjellset er med andre ord den første som utfører dette arbeidet. Hans erfaringar etter vel eit år i tenesta er mellom anna at arbeidsoppgåvene er meir omfattande enn det ein gjekk ut frå i starten. Ikkje synleg nok Den største utfordringa eg møter i jobben, er reisetida. Ettersom eg har arbeidsoppgåver på fleire sjukehus innanfor dei to helseføretaka, blir det vanskeleg å få nok tid på kvar stad. Dette gjer det vanskeleg for meg å vere synleg i organisasjonen. Samtidig har eg eit stort ansvar som gjer det viktig for meg å vere synleg, forklarer Hjellset. Stor interesse Det han synest er mest givande i arbeidet, er møtet med dei tilsette rundt om i helseføretaka. Folk er svært lærevillige og ser heilt klart behovet for kunnskap om strålevern. Eg får svært mange gode spørsmål og innspel gjennom undervisinga og tilrettelegginga. Folk er lærevillige, seier Hjellset. Tekst og foto: Anbjørn Holme
11 Start ferien i Geiranger Mange gode tilbud på ferieprodukter. Solkremer fra Cliniderm, Vichy, Cosmica og Babyline Ta 3 betal for 2. Vi ønsker alle våre kunder en fin sommer! Helse Midt-Norge RHF med underverksemder har i perioda 2009 og 2010 spesialprisar for konferansar og til ansatte. Ta kontakt for sommaropphald og konferansar til hausten! Tel: geiranger@hotel-union.no SunnMøring - Juni
12 Dialysehistorie i Ei kort oversikt over dialysebehandlinga si historie, frå den spede byrjinga til dagens avanserte opplegg. Tekst: Alv J Skarbøvik, tidligare seksjonsoverlege i nefrologi ved medisinsk avdeling, Sentralsjukehuset i Ålesund. Å erstatte nyrenes funksjon med ekstern apparatur, har oppteke legar i nesten 100 år. Den fyrste skriftlege beretninga eg har funne, stammar frå Abel, Rowntree og Turner frå Etter dette var det lenge stille, heilt til annen verdskrig, med muskelskadar og myoglobinproduserte tilfelle av akutt nyresvikt. Willem Pim Kolff i Nederland publiserte sine erfaringar i Etter krigen var mange sentra i sving med å finne løysningar på dette problemet. Eg vil nemne Nils Alwall i Lund, John P. Merrill i Boston, Fredrik Kiil i Oslo, Claus Brun i København og ikkje minst Belding H. Scribner i Seattle. Det vil føre altfor langt å gå i detalj om alle desse tidlige forsøka på å få i stand ein kunstig nyre som kunne fungere over tid. Eg kjenner best til tilhøva og utviklinga i Seattle, der eg gjorde teneste som senior renal fellow i Eit av dei viktigaste problema var å få til ein kontakt med pasientens blodsystem som kunne fungere over tid. Nils Alwalls forsøk på kaninar brukte gummi og glas til shunt mellom arterien og venen. Dette systemet koagulerte omgåande, og han måtte gi opp. På slutten av 1950-talet eksperimenterte Scribner med teflon som viste seg å vere betydeleg meir vevsvennleg og kunne ligge på plass over lengre tid utan at blodet koagulerte. Teflon er stivt og irriterte derfor karene slik at ein måtte skifte kar relativt ofte. På dette punkt kom ingeniøren Wayne Quinton han til hjelp og foreslo å setje inn eit silikonsegment shunten for å gjere den meir elastisk. Dette viste seg å halde stikk, og dei første pasientane i eit langtidsopplegg kunne starte behandlinga i Det andre problemet var å konstruere eit kunstig nyre som ville fungere. Skeggs-Leonards prototyp kom på marknaden i 1949, og modifikasjonar av dette nyret var faktisk i bruk fram til I 1955 kom Kolff med sin twin coil disposable. I desember 1957 og framover til 1962 arbeidet Fredrik Kiil med dette problemet, både i Oslo og under hans opphald ved fleire institusjonar i USA. Hans idé med platenyrer med cuprofan-konvoluttar blei godt motteke og blei bearbeidd mange stader i verda. Ein slik versjon var i bruk i Seattle tidleg på tallet. I 1966 kom Lipps med sin hulfibervariant som Cordis-Dow sette i produksjon. Desse to variantane, Kiil-typen og hulfibertypen, har vært i bruk til denne dag. Det tredje problemet var dialysevæska og proporsjoneringssystema som skulle levere dialysevæska til dialysatoaene. Her knytte Scribner kontakt med ein ingeniør i toppklasse, Albert Leslie Babb. Frå byrjinga av 1963 utvikla desse to eit unikt samarbeid like fram til årtusenskiftet. Babb konstruerte systemet som skulle levere dialysevæska til pasientane, og via diverse utregningar fann han også fram
13 Biletet viser professor Albert Leslie (Les) Babb frå Seattle, saman med meg (Skarbøvik) og ein Drake Willockmaskin som vi hadde fått låne hjå Jack Lund i Wingmed til våre forsøk med bicarbonat-dialysat i Biletet viser ein ung Dr. Skarbøvik saman med ein dialysepasient som får behandling med ein LG (Lars Grimsrud) dialysator. til proporsjonen 34:1, altså ein del salter mot 34 deler vann. Denne oppdaginga har også haldt seg til i dag. Dei første åra satsa ein på bicarbonat som anion, men etter kort tid blei dette forlatt på grunn av saltets ustabilitet og arbeidskrevjande opplegg. Mion foreslo i 1964 å bruke acetat i staden, sidan dette metaboliserast til bicarbonat i pasienten. Dette var faktisk i bruk like til Novello publiserte sin artikkel om acetatintoleranse i Denne sette fart i utviklinga av ei dialysevæske som pasientane kunne tolerere betre enn den gamle. Desse arbeida endte med Ulrich Graefes artikkel i 1978 om å ta i bruk bicarbonat igjen som anion. Dette slo igjennom internasjonalt, og etter ca blei dette tatt i bruk overalt. Det er interessant å lese om professor Scribners første pasient, Clyde Shields. Han blei tatt i behandling i 1960 og levde i 11 år på dialyse til han døydde av eit hjarteinfarkt i Han hadde malign hypertoni i byrjinga. Etter intens ultrafiltrasjon blei hans ekstracellulære rom tømt for overskotsvæske, og blodtrykket blei normalisert for resten av hans tid i dialyse. Den gong fants det ikkje effektive antihypertensiva. Pasienten fortalde etter ei tid at det føltes som å gå på puter. Han hadde byrjande neuropati, og denne forsvann då dialysetidene blei forlenga. Han fekk fleire kular rundt i kroppen. Desse viste seg å være calciumnedslag. Scribner visste at pasientar med ulcussykdom som brukte antacida, ofte hadde svært låge fosfatnivå i blodet. Sidan pasientens fosfatnivå i blodet var svært høgt, prøvde han antacida på Mr. Shields. Fosfatnivået gjekk ned, og kulene hans smelta vekk. Han var klar over at han på mange måtar var ein pionerpasient, og han hadde eit ideelt samarbeid med teamet rundt seg hele tida. Tidleg på 1970-talet blei ein klar over at nyrenes restfunksjon kunne ha stor betyding for dialyseoppleggene. Hadde pasients nyrer ein restfunksjon av noko betyding, ville ikkje neuropati inntreffe. Dei byrja å måle rest-clearance, og var denne under 2,5 til 3,0, trengtes betydelig meir dialyse for å unngå neuropati. Professor Babb lanserte sin dialysis-index, der ein kunne berekne dialysetida ut frå restfunksjon og pasientens høgd og vekt. Seinare, og på same grunnlag, lanserte han sin square meter hour hypothesis, og seinare sin middle molecule hypothesis. Denne gav opphav til mykje forsking, og i 1980 blei det avhalde eit to-dagars møte i Avignon som berre hadde middle molecules på agendaen. Omtrent samtidig kom Frank Gotch med si Kt/V hypotese, der urea og dets distribusjonsvolum i kroppen blir brukt til dialysekvantitering. Dette er vel den metoden som er mest i bruk i dag. På 1970-talet blei ein også klar over mangelen på D-vitamin hos nyresviktpasientar, også den supprimerende virkninga D-vitamin kan ha på parathyreoideafunksjonen. Nyresviktanemien har alltid oppteke nyrelegane. I 1984 publiserte Joe Eschbach sine forsøk med erythropoietin, og industrien sette umiddelbart i gang med å framstille dette kommersielt. Det er vel få nyresviktpasientar i dag som er nemneverdig plaga av anemi, noko som var ein svøpe i tidligare tider. De seinare år er en også blitt klar over amyloidosens avhengighet av åra i dialyse, og av beta-2-microglobulinets betyding i denne samanheng. Også den akselererande arteriosclerose desse pasientane opplever. Professor Per Fauchald skreiv ein artikkel i LNT-Nytt no. 4, 1992, der han gjekk inn i behandlingsopplegga i detalj. Eg vil henvise til denne. Der er mykje meir ein hadde kunna komme inn på, f. eks. osteodystrofien ved nyresvikt og aluminiumsproblema, vannrensing o.s.v., men plassen set grenser for dette. Eg burde vel tatt med nokon ord om peritonealdialyse, som blei lansert av Fred Boen og Henry Tenckhoff på 1960-talet, og Bob Popovick som lanserte CAPD. Men dette vil føre for langt i denne oversikten. Artikkelen har tidlegare stått på trykk i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte sitt blad LNT-nytt nr SunnMøring - Juni
14 Margrete Bjerkvik og Roar Berg er representantar i Helse Sunnmøre sitt AKAN-utval. AKAN tilbyr hjelp mot rus AKAN står for «Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk». Dersom du sjølv har rusproblem eller veit om andre på arbeidsplassen som har det, ønskjer AKAN-utvalet i Helse Sunnmøre at du tek kontakt. Dei kan hjelpe! Erfaringane frå folk som slit med rus, er at det går altfor lang tid før problema blir tekne tak i. Samstundes blir problema større di lenger tid som går. AKAN-arbeidet handlar om å stanse rusproblematikk på arbeidsplassen så tidleg som mogleg, seier Margrete Bjerkvik, mangeårig representant for Sjukepleiarforbundet i AKAN-utvalet i Helse Sunnmøre. Til dagleg er ho intensivsjukepleiar på intensivseksjonen på Volda sjukehus. Betre marknadsføring I utvalet sit også Roar Berg, som er representant frå arbeidsgivaren, Helse Sunnmøre. Han arbeider i administrasjonen på sjukehuset i Volda. Ikkje alle har høyrt om oss. Derfor satsar vi no på å marknadsføre oss betre internt i organisasjonen, seier Berg. AKAN-utvalet skal vere eit rådgivande utval. Det samla utvalet skal ikkje vere involvert i personalsaker. Derimot kan enkeltpersonar i utvalet involvere seg i saker knytte til personar med rusproblem. Medlemmene i AKAN-utvalet har altså ikkje innsyn i kvarandre sine saker. Dette er for at folk skal føle seg trygge nok til å komme med saker utan å vere redde for at mange skal få kjennskap til det, seier Berg. Dei to AKAN-representantane legg sterk vekt på kva rolle leiarane skal ha i saker med mistanke om rusproblematikk. Denne typen saker er vanskelege, og folk vegrar seg ofte for å ta tak i problemstillingane. Det er derfor viktig at leiarar tek ansvar. Leiaren må våge å erkjenne den uakseptable åtferda og konfrontere arbeidstakaren med kva ein ser og opplever. AKAN tilbyr hjelp AKAN tilbyr ulike opplegg som kan hjelpe arbeidstakaren ut av rusmisbruket. Dette er frivillige program som mellom anna inneheld skriftlege avtalar mellom arbeidstakar og arbeidsgivar, seier Berg. Ein viktig aktør i AKAN-sakene er personkontakten. Personkontakten er ein kollega som skal vere bindeleddet mellom rusmisbrukaren og arbeidsplassen. Dette skal byggje opp tryggleik og tillit for arbeidstakarar med rusproblem. Riset bak spegelen er at sakene kan bli personalsaker dersom AKAN-opplegget ikkje fungerer. Då er støtta frå AKAN-systemet borte og sjansen større for at sakene får meir alvorlege konsekvensar, seier Bjerkvik. Ho oppmodar folk til å ta kontakt dersom dei sjølve slit med rusproblem eller mistenkjer arbeidskollegaer for dette. Manglar lege I AKAN-utvalet for Helse Sunnmøre sit representantar frå ulike grupper i helseføretaket bedriftshelsetenesta, Norsk Sjukepleiarforbund, fagforbundet, i tillegg til ein representant frå arbeidsgivaren Helse Sunnmøre. For tida er det ingen lege representant i utvalet, noko Berg og Bjerkvik håper snart vil endre seg. Dei oppmodar legar om å bli med i AKAN-arbeidet. Tekst og foto: Anbjørn Holme Fakta om AKAN: arbeider førebyggjande mot rus på arbeidsplassen. er ein avtale frå 1963 mellom LO og Norges Industriforbund. er eit underutval under Arbeidsmiljøutvalet (AMU) AKAN-utvalet i Helse Sunnmøre har fem representantar og møtest om lag fire gonger i året. Les meir på akan.no
15 Magasin for Helse Sunnmøre Nytilsette i Helse Sunnmøre Liste over nytilsette i faste stillingar Redaktør/ kommunikasjonssjef: Solveig Moe Frøland / solveig.moe.froland@ helse-sunnmore.no Prosjektleiar/ journalist: Anbjørn Holme anbjorn.holme@cox.no Annonsekonsulent: Inghild Tillung Astrid Helen Sveen Abelseth Fagarbeider ved Audiopedagogisk seksjon ØNH avdelinga, Ålesund sjukehus. Byrja Svein Egil Sjåholm Saksbehandlar/Reiseplanleggar ved Kontoret for pasientreiser, Økonomiavdelinga, Ålesund sjukehus. Byrja Kjetil Hovden Driftsteknikar ved Allmennteknisk seksjon Serviceavdelinga, Ålesund sjukehus. Byrja Sven Erik Eik Driftsteknikar VVS-/ Automasjon ved Allmennteknisk seksjon Serviceavdelinga, Ålesund sjukehus. Byrja Juliann Clemetsen Seksjonsleiar ved Spesialseksjonen Vaksenpsykiatrisk avdeling, Ålesund sjukehus. Byrja Natalie Vartdal Assisterande avdelingssjukepleiar ved Akuttmottak/AMK, Ålesund sjukehus. Byrja Randi Spjutøy Avdelingssjukepleiar ved Felles sengepost Fys.med./Slag/ Geriatri, Ålesund sjukehus. Byrja Rita Skinnes Driftskonsulent ved Radiologisk avdeling, Ålesund sjukehus. Byrja Anne-Marit Engås Avdelingssjukepleiar ved Felles sengepost Gyn./Auge og Ortopedi, Ålesund sjukehus. Byrja Laila Moe Winjevoll Sjukepleiar I ved Medisinsk sengepost Medisinsk avdeling, Volda sjukehus. Byrja Henning Kongsvoll Avd.ingeniør, Medisin teknisk seksjon Serviceavdelinga, Volda sjukehus. Byrja Merete Fossheim Sjukepleiar ved Medisinsk sengepost Medisinsk avdeling, Volda sjukehus. Byrja Jon Magne Molnes Intensivsjukepleiar ved Mottaking/AMK Akuttavdelinga, Volda sjukehus. Byrja inghild.tillung@cox.no Små endringar i talet på ventande til behandling i Helse Sunnmøre Frå utgang av mars til utgangen av april er det små endringar i talet på personar som ventar på somatisk behandling i Helse Sunnmøre. Det er ein liten auke i talet på ventande over 120 dagar. Ein liten auke er det også i talet på ventande over 1 år. Dette gir utslag i at den gjennomsnittlege ventetida som har auka noko. Gjennomsnittleg ventetid 31.des des feb mars apr Helse Sunnmøre Volda sjukehus Ålesund sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag St. Olavs Hospital Talet på ventande til psykiatrisk behandling er stabile. Ved Volda sjukehus er det ein nedgang i talet på ventande til behandling innanfor fagområdet kvinnesjukdomar. Det er ein liten auke i talet på ventande til behandling for hjertesjukdomar og fordøyingssjukdomar. Elles så er det små endringar innanfor dei andre fagområda. Ved Ålesund sjukehus er det ein nedgang i talet på ventande til behandling i fagområda; generell kirurgi, fordøyingssjukdomar og augesjukdomar. Det er noko fleire ventande til behandling til fagområdet hudsjukdomar. Utover dette, er det små endringar. Tekst: Geir Vikestrand SunnMøring - Juni
16 BLAD B - Økonomi Returadresse: Helse Sunnmøre 6026 Ålesund Til Praha steg for steg Ingen tek lenger heisen ved kirurgisk avdeling på sjukehuset i Volda. Etter at dei tilsette blei med på den landsomfattande skrittkonkurransen dytt.no, har dei ikkje lenger eit steg å miste. Ideen om å melde oss på konkurransen fekk vi då vi las om han i ein brosjyre som låg på avdelinga. Konkurransen gjekk ut på å gå distansen Oslo Praha innan 5. juni. Dette måtte vi vere med på, fortel sjukepleiar på kirurgisk avdeling Erna Sunde. Stor oppslutning Vi hengde opp ei liste på avdelinga, og etter kort tid var det heile 22 personar som hadde meldt seg på, noko som vil seie at dei fleste på avdelinga blei med både sjukepleiarar, hjelpepleiarar og legar. Dei 22 påmelde ble delte i tre jamstore lag, seier sjukepleiar Wenche Nygård Løvland, som blei utropt til lagleiar på eit av laga. Også medisinsk avdeling har meldt på to lag. Entusiasmen på avdelinga har vore enorm. Kvar deltakar har fått sin eigen skritteljar som dei har på seg alle dei timane dei går i døgnet. Fleire har også byrja å gå til jobb i staden for å køyre. Det er ingen tvil om at konkurranseinstinktet er sterkt hjå deltakarane. Kvar dag går dei inn på nettsidene til konkurransen og legg inn kor mange skritt dei har gått den dagen. Sjukepleiarane Wenche Nygård Løvland og Erna Sunde har gått mangfaldige kilometer dei siste månadene. Dei går ikkje eit steg utan at skritteljaren er med. Det har rett og slett grensa mot galskap. Når folk blir spurde om dei skal vere med på noko, svarer dei gjerne: Vi har ikkje tid. Vi skal ut og gå, seier Sunde. Gode resultat Då vi starta den 19.mars, visste vi at vi måtte gå skritt per dag for å komme til Praha innan 5. juni. Laget vårt nådde Praha allereie 27. april, seier Nygård. Den gode innsatsen har gjort at dei i skrivande stund ligg på 5. plass av 590 lag i det nasjonale samandraget. No er det Milano som er neste mål, men å klare dette innan 5. juni blir nok litt for ambisiøst, legg Nygård Løvland til. Dei to sjukepleiarane fortel om eit fantastisk samhald på avdelinga i perioden konkurransen har føregått. Dei understrekar at dei ikkje er med i konkurransen for å vinne. Dette gjer vi gjerne igjen, avsluttar dei. Tekst og foto: Anbjørn Holme
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerLedelse over fjord og fjell
Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerHelse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013
Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerInformasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerMed tre spesialitetar i kofferten
Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerInformasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus
Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av
DetaljerVil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose
Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i
DetaljerÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune
ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...
DetaljerTeam Hareid Trygg Heime
Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerP.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd
P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerStyremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.
Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerEva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte
Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste
DetaljerOmdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no
Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerStyresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerRus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus
DetaljerDriftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar
Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerEldremedisinsk poliklinikk
Eldremedisinsk poliklinikk som samarbeidstiltak mellom somatikk og psykiatri Kvalitetskonferansen, Førde 16.10.14 Eva Herløsund Søgnen, spesialist i indremedisin og kardiologi, starta spesialisering i
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
DetaljerKoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii
KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerSTYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerPasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom
Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste
DetaljerÅrsrapport Kreftkoordinator ÅLA
Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart
DetaljerTil deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»
Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.
DetaljerVisjon og verkelighetframtidas
Visjon og verkelighetframtidas lokalsjukehus Samarbeid mellom Nordfjord Psykiatrisenter og medisinsk seksjon Nordfjord sjukehus/førde sentralsjukehus Stavanger 4.juni 2014 Eva Herløsund Søgnen, spesialist
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
DetaljerPedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane
Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerFøretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde
Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og
DetaljerPsykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen
Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:
DetaljerJobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne
Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerSogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering
Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerHELSETILSIMET I HORDALAND
HELSETILSIMET I HORDALAND Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 HAUGESUND DYKKAR REF VAR REF (TA MED VED SVAR) DATO: 2011/3404 734.1 23.06.2011 Oversending av rapport frå tilsyn med Helse Fonna HF, Kirurgisk
DetaljerSTYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYRESAK: 88/15 O STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK Styret
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerRapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss
Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30
OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerHJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM
HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp
DetaljerSTYRET. Sak 2012/25 Framtidig organisering - Helse Møre og Romsdal HF
STYRET Sak 2012/25 Framtidig organisering - Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Anny Sønderland 26. 27.03.2012 Arkivkode: 011 Saksmappe: 2011/722
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder
NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerReferat frå møte i Internasjonalt forum
Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,
Detaljer