VEDLEGG TIL SALGSOPPGAVE

Transkript

1 VEDLEGG TIL SALGSOPPGAVE

2 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Vedtaksdato: Vedtatt av: Saken gjelder: Byutviklingskomiteen TORLEIF HAUGS VEI 4. Gnr. 33, bnr. 83,322. Bebyggelsesplan med reguleringsbestemmesler. Planområdet bebygges med 9 frittliggende eneboliger i 2etg. Hver med en grunnflate på maks 98 m2. Kontakt: Alexander Sandaas Megler MNEF sandaas@privatmegleren.no Merknader: Knytning(er) mot andre planer: S Saken består av 2 sider inkludert denne. Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Telefon: Organisasjonsnummer: Vahls gate 1, 0187 Oslo Telefaks: MVA Postadresse: Boks 364 Sentrum, E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 0102 Oslo Internett:

3 UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR THORLEIF HAUGS VEI 4, GNR. 33, BNR. 83, Avgrensning Planområdet er vist på plankart merket PSK , datert Oslo kommune Plan- og bygningsetaten 2. Utnyttelse %-BYA skal ikke overstige 8% for hele planområdet samlet. På de foreslåtte utskilte tomter skal BYA ikke overstige 98,0m² uavhengig av tomtestørrelse. 3. Plassering og høyder Ny bebyggelse skal plasseres innenfor de viste byggegrenser, med den møneretning og innenfor de viste maksimale gesims-/ og mønehøyder på plankartet. 4. Utforming Ny bebyggelse skal ha en enhetlig utforming i forhold til takvinkel, materialbruk og fargesetting. Bebyggelsen skal være klart rektangulær, ha saltak og en mørk fargebehandling. Arker eller oppløft i taket tillates ikke. Forstøtningsmurer skal utføres i tørrmurt naturstein. 5. Parkering Det skal etableres minimum 2 parkeringsplasser per boligenhet i underjordisk garasjeanlegg. Innkjøring til underjordisk garasjeanlegg skal ha en maksimal bredde på 5m. 6. Fellesområder Intern kjørevei skal opparbeides i en kjørebredde på min. 4m og være felles for de 9 boligparsellene i planområdet. Arealer for lek/opphold som vist på plankartet skal være felles for de 9 boligparsellene. 7. Avkjørsel Planområdet skal ha avkjørsel til Thorleif Haugs vei som vist med piler på plankartet. Avkjørselspunktet skal ligge vinkelrett på veien og ha en bredde på maks 4m. 8. Vegetasjon Vegetasjon som vist på plankartet skal bevares. Ved skade eller elde skal vegetasjon erstattes av ny vegetasjon av samme type som eksisterende. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår. 9. Utomhusplan I forbindelse med søknad om tiltak, skal det utarbeides en utomhusplan for den ubebygde delen av planområdet i målestokk 1:200. Utomhusarealene skal være opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før midlertidig brukstillatelse gis. Vedtaksdato: Vedtatt av: Saken gjelder: Merknader: Bystyret, egengodkjenning S-3272 Endret reguleringsplan for Holmenkollen felt I alt.a omregulering fra bolig og institusjoner (Holmenkollvedt.) byggeområde allmen- nyttig formål, friluftsomr. Og traff.omr. til byggeomr. For bolig hotell,servicevirk.,off.bygn,allmennyttig formål og traffom Knytning(er) mot andre planer: V V V Saken består av 10 sider inkludert denne doc Side 2 av 2 Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Telefon: Organisasjonsnummer: Vahls gate 1, 0187 Oslo Telefaks: MVA Postadresse: Boks 364 Sentrum, E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 0102 Oslo Internett:

4 S-3272 S-3272 Se Sak 126/06, doc: UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR THORLEIF HAUGS VEI 4, GNR.33, BNR.83, 322. Se Vedt v doc: ENDRING AV UTFYLLENDE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL BEBYGGELSESPLAN FOR HOLMENKOLLEN FELT 2 - DEL AV FELT B12, VOKSENKOLLVEIEN 5. Se Sak 127/ doc: BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR VOKSENKOLLVEIEN 4, GNR. 33 BNR. 49 OG 91. Se Sak 296/04, doc: UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR THORLEIF HAUGS VEI 9, GNR. 33, BNR. 155 Se vedt v070306n3.doc: MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING, DER 4 ER TILFØYD ET NYTT LEDD (BOKSTAV G) FOR EIENDOM GNR.33, BNR.837. Se vedt V doc: MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING MED BESTEMMELSER FOR GNR.33, BNR.49 OG 91. SE NYE ENDREDE REGULERINGSBESTEMMELSER EGENGODKJENT AV BYSTYRET , S (sist i dokumentet). HOLMENKOLLEN FELT 1 - REGULERINGSBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER. PLANENS FORMÅL: 1. Gi grunnlag for en utbygging som tar hensyn til områdets betydning for Oslos bybilde, og dets særegne miljøkvaliteter. 2. Medvirke til en saksbehandling som belyser utbyggingsprosjekter tilstrekkelig - det vil si - enkel behandling av enkle saker - omfattende behandling av omfattende og/eller kontroversielle saker. Retningslinjer til 1 Reguleringsplanen med bestemmelser og retningslinjer angir rammer for den detaljerte planlegging og utbygging i området. Arealbruken er angitt på kartet og supplert i bestemmelsene under 4,5 og 6. Felt I er en viktig del av Oslos landskap, og ligger i et område der vei, vann og avløp er dårlig utbygget. Derfor må utbygging vurderes grundig og gjennomføres i en sammenheng. For å sikre at dette skjer, er det stilt krav om bebyggelsesplan ( 6). 1. AREALBRUKEN. Bestemmelser A) Disse reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. B) Området reguleres til - Byggeområder boliger (B) med særskilte landskapshensyn - Byggeområde hotell og annen servicevirksomhet (F) med særskilte landskapshensyn. - Byggeområde for offentlig bygning (barnehage, skole ) (O) med særskilte landskapshensyn - Byggeområde allmennyttig formål (astmainstitusjon)(a) - Trafikkområder (vei, fortau, annet trafikkareal) - Spesialområder - landskapsvern (S) C) Offentlig byggeområde I byggeområde O tillates plassert barnehage og eventuelle andre offentlige serviceformål. Retningslinjer til 2 Holmenkollåsen har utifra sin sentrale og eksponerte beliggenhet spesiell landskapsmessig betydning for byen. Vegetasjonen er viktig for å skjerme uterom og bebyggelse mot vind og kaldtrekk, og bevare landskapets karakter. Disse hensyn forsøkes ivaretatt på flere måter: 1. Flere av områdene som utgjør åsprofilen foreslås regulert til spesialområde landskapsvern. Her skal alle inngrep i terreng og vegetasjon unngås. 2. Innenfor byggeområdene er det satt grenser for bebyggelsen. Dette skal gjøre det mulig å opprettholde sammenhengende skogkledte områder, spesielt i eksponerte skråninger. Tekniske anlegg, rør/ledningstraseer o.l. bør derfor ikke legges i disse arealer. Unntak kan gjøres der det ikke finnes andre muligheter enn å krysse slikt område. 3. I bestemmelsene for byggeområdene er det lagt vekt på tilpasning av bebyggelse til landskap og vegetasjon, og bevaring og utvikling av vegetasjon som muliggjør at åsen beholder et grønt preg. Ved plassering og utforming av bebyggelse, veier og andre anlegg skal man unngå eller begrense bruken av murer, skjæringer og fyllinger eller andre unødig skjemmende terrenginngrep. Nødvendige murer i mer enn 1 m`s høyde skal byggemeldes. Disse må oppfylle samme krav til form samt material- og fargebruk som bebyggelsen. 2. LANDSKAP OG VEGETASJON Byggeområdene A) I bebyggelsesplaner og byggemeldinger innenfor felt I skal eksisterende trær eller tregrupper som er verdifulle på grunn av størrelse/omfang, plassering eller art, være innmålt og vist på kartet. Planforslag og byggemeldinger skal også vise hvilke trær som skal beholdes, samt planlagt ny vegetasjon. Der hensynet til landskap og/eller klimavern tilsier dette, kan det kreves at ny vegetasjon skal etableres samtidig med bebyggelsen. B) Bebyggelsesplaner samt byggesaker i eksponert terreng skal forelegges park- og idrettsvesenet til vurdering av konsekvenser for eksisterende vegetasjon og behov for ny. Sammen med byggemelding skal det foreligge plan for ubebygget del av tomten (utomhusplan) i målestokk 1:500. C) Viste grenser for bebyggelse gjelder også for anlegg under terreng, som rør, ledninger m.v. D) Spesialområde- landskapsvern I områdene S1 og S2 skal terreng og vegetasjon vernes, og det kan ikke iverksettes tiltak eller anlegg som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Skjøtsel av vegetasjon og opparbeidelse av terreng skal skje i samråd med Miljøetaten. Retningslinjer til 3 Utbyggingen av området medfører behov for betydelige offentlige og/eller private investeringer i veiutbedringer, tekniske anlegg og erverv av tomter samt utbygging til skole og barnehager. For å sikre kommunens styring med investeringer og gjennomføring, angis rekkefølgekrav for nødvendig veiutbygging som en konsekvens av planen. Nødvendige tiltak i vann- og kloakkanlegg utenfor og i om rådet, i samsvar med vann- og avløpsverkets nærmere anvisninger, skal være gjennomført. Private grunneiere/byggherrer som pålegges å opparbeide atkomstveier, tekniske anlegg og fellesarealer, kan kreve refusjon etter reglene i plan- og bygningsloven. 3. KRAV TIL VEIER OG TEKNISKE ANLEGG A) Før byggetillatelse gis for noen del av felt I, skal følgende tiltak være gjennomført: B) Veianlegg S-3272.doc Side 2 av 10 S-3272.doc Side 3 av 10

5 S-3272 S-3272 Hovedvei av tilstrekkelig standard skal være ført fram til feltet. Dette omfatter også Holmenkollveien og Ankerveien innenfor planområdet for felt 2, som må utbedres i samsvar med reguleringsplan for dette området. Nødvendige samleveier og atkomstveier i det enkelte byggeområde skal være opparbeidet i samsvar med denne reguleringsplan. C) Nødvendig støyskjerming langs hovedveier skal være gjennomført. Skjermer, voller o.l. skal i plassering, form, materialbruk og farge tilpasses landskapet. Retningslinjer til 4 Prinsipper for utforming av bebyggelsen som ikke fremgår av kartet, samt farge- og materialbruk, beskrives som vedlegg til planene. Tomteutnyttelse regnes i BYA- tillatt bebygget areal i prosent av netto tomteareal. Parkeringsplasser på terreng skal regnes med. Dette er for at regelen skal vise klart hvor stor del av tomta som bør beskyttes mot fysiske inngrep. Ved valg av utnytting og bebyggelsesform skal det tas hensyn til landskapets karakter og kvaliteter i nær- og fjernvirkning. Disse hensynene skal i planene belyses med modell, perspektivskisser, fotomontasjer eller på annen måte som finnes hensiktsmessig. Lyse, dominerende og avvikende farger bør unngås. Taktekking av naturmaterialer som torv, tre eller skifer anbefales, for at bebyggelsen skal innordne seg bedre i landskapet. Unntak kan gjøres der tilpasning til eksisterende bebyggelse gjør det nødvendig å bruke annet materiale. Nærmere regler for bebyggelsesplan er gitt i bestemmelsenes RAMMER FOR BEBYGGELSE A) Bebyggelsen skal i form, dimensjoner og materialbruk tilpasses landskap, terreng og eksisterende bebyggelse. Det skal belyses at tilstrekkelig del av private og felles uteoppholdsarealer får en plassering, form og karakter som gjør dem nyttbare til lek og opphold. Hvis bygningsmyndighetene ikke finner disse krav ivaretatt, må utnyttingsgraden reduseres slik at kravene kan ivaretas. B) I boligområdene B4,5,7,9,10 og 12 tillates tett småhusbebyggelse, kjedehus eller rekkehus. Maksimal utnyttelse er BYA=18%, og høyden skal som hovedregel ikke overstige to etasjer. Der terrenget tillater det, kan den ene etasjen være en underetasje. Bare i områder markert ved særskilt påskrift og skravur i planen kan tra etasjer tillates. I boligområdne B1,2,3,66,8 og 11 tillates åpen småhusbebyggelse. Maksimal utnyttelse er BYA=8%. Høyden skal ikke overstige to etasjer. Der terrenget tillater det, kan den ene etasjen være en underetasje. C) På tomt for offentlig bebyggelse (O), tomt for hotell/annen service (F) og tomt for allmennyttig formål (A) tillates inntil BYA=25%. Høyden skal ikke overstige to etasjer, med mindre tilpasning til eksisterende bygning gjør det nødvendig. D) Parkeringsplasser på terreng regnes med i BYA med 25m2 pr plass. E) Med unntak av byggeområdene A og F skal bygningene ha saltak, og som hovredregel skal møneretningen følge terrenget, spesielt ved eksponert beliggenhet. Retningslinjer til 5 Fellesarealer for parkering, lek og opphold etableres i størst mulig utstrekning for å øke områdets kvalitet og utnyttelse. Arealene anlegges slik at de gir best og mest mulig likeverdig anvendelse for de enheter de er felles for. Arealer brattere enn 1:3 bør som hovedregel ikke tas inn i beregningen for krav til fellesarealer. Fellesarealer anvendes også for å ta vare på eller etablere tregrupper av et omfang som har landskapsmessig betydning. Arealene kan tillates etablert og opparbeidet etappevis i samsvar med den aktuelle utbygging. Vi forutsetter at midlertidige løsninger ikke hindrer videre utbygging innenfor denne reguleringsplanens rammer. 5 FELLESAREALER A) Minst 1/5 av boligområder med høy utnyttelse (BYA=18%) skal avsettes til felles areal for lek og opphold (BYA=8%) er 1/10 av området. Hvert enkelt fellesareal skal være minst 100 m2. Arealene skal være egnet for formålet ut fra terrengform og arrondering. Planen skal entydig vise hvilke enheter arealene skal betjene. B) Arealer hvor trafikkstøyen overstiger laveste grense i følge miljøverndepartementets retningslinjer, må støyskjermes ved fysiske tiltak. C) Fellesarealer skal etableres og opparbeides samtidig med ferdigstillelse av tilliggende boliger. D) Det skal avsettes og opparbeides parkeringsplasser etter bygningsrådets anvisning, og minst i samsvar med den gjeldende norm. Retningslinjer til 6 De berørte eiere bør i størst mulig utstrekning samarbeide om utarbeidelse av bebyggelsesplanen med sikte på en god totalløsning, selv om det ikke foreligger umiddelbare byggeplaner for alle. Der det er hensiktsmessig, ser man bort fra eksisterende eiendomsgrenser, og søker å løse atkomst, parkering og lekemuligheter på fellesarealer. Parkering søkes lagt under terreng eller bebyggelse, dersom dette er mer skånsomt mot vegetasjon og terreng. Der det legges tilrette for stor grad av frihet i utforming av de enkelte hus eller grupper, eller utbyggingen skal skje etappevis, skal planen angi rammer for eller beskrive prinsipper som kan virke ordnede og ivareta en harmonisk helhet. (Det kan være byggelinjer som sikrer gateløp og romdannelser, retningslinjer for plassering og utforming av gjerder, murer, trerekker, forhager, rammer for material- og fargevalg el.l.) 6. BEBYGGELSESPLAN A) Plankrav Før byggetillatelse gis, skal det foreligge samlet bebyggelsesplan for hvert enkelt byggeområde, slik de er avgrenset på reguleringsplanen. B) Planen skal vise: - plassering av bebyggelsen, herunder høydeplassering målsatt ved inngangspartiet - bebyggelsens etasjetall og møneretning - avgrensning av tomter og fellesarealer - lekearealer, parkeringsløsning og annen disponering av ubebygde deler av private og felles arealer, herunder terrengplanering og forstøtningsmurer med angitt høyde der terrengforholdene krever slike tiltak, - eksisterende trær som skal bevares, og de som felles -områder der tekniske anlegg og andre terrenginngrep får konsekvenser for vegetasjonen - støyskjerming der reguleringsplanen krever dette, og ellers der støynivået overstiger laveste grense ifølge miljøverndepartementets retningslinjer for veitrafikkstøy. S-3272.doc Side 4 av 10 S-3272.doc Side 5 av 10

6 S-3272 S-3272 C) Som bilag til bebyggelsesplanen skal det innsendes plan i 1:500 for fellesarealene. Denne skal vise terrengplanering, skjæringer og fyllinger med beskrivelse av behandlingsmåten. På bilag til planen skal fremgå for hvilke deler av planområdet det foreligger umiddelbare utbyggingsplaner, og eventuelle etapper eller midlertidigheter ved disponering og opparbeidelse av fellesarealene. Som bilag til planen skal også foreligge retningslinjer for formgivning, materialbruk eller andre prinsipper som skal følges for å ivareta innbyrdes harmonisering mellom ulike deler av bebyggelsen, samt mellom bebyggelse og landskap. Videre kan det kreves framlagt trafikkstøyberegninger. Retningslinjer til 7 Bebyggelsesplan stiller omfattende krav til offentlighet og politisk behandling. Når det foreligger enighet mellom berørte eiere og naboer og utbyggingen ellers er i samsvar med reguleringsplanen, kan en forenklet saksbehandling være hensiktsmessig. Spørsmålet om bruk av forenklet saksbehandling må forelegges byplankontoret. 7. FORENKLET SAKSBEHANDLING A) Bygningsmyndighetene kan tillate en forenklet saksbehandling for en delings- og utbyggingsplan for en eller flere eiendommer, med behandlingskrav tilsvarende krav til søknad om deling (PBL 63) og byggetillatelse (PBL 94 og 95). Vilkår for dette er at det foreligger enighet mellom berørte eiere og naboer, og utbyggingen ellers er helt i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser og retningslinjer. B) Planforslag skal også til forenklet saksbehandling utarbeides i samsvar med bestemmelser og retningslinjer for bebyggelsesplan, 6. S-3469, Paragraf 1-7 * * * SLUTT PÅ S-3272 * * * HOLMENKOLLEN FELT 1 - REGULERINGSBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER. PLANENS FORMÅL: 1. Gi grunnlag for en utbygging som tar hensyn til områdets betydning for Oslos bybilde, og dets særegne miljøkvaliteter. 2 Medvirke til en saksbehandling som belyser utbyggingsprosjekter tilstrekkelig - det vil si - enkel behandling av enkle saker - omfattende behandling av omfattende og/eller kontroversielle saker. Retningslinjer til 1 Reguleringsplanen med bestemmelser og retningslinjer angir rammer for den detaljerte planlegging og utbygging i området. Arealbruken er angitt på kartet og supplert i bestemmelsene under 4,5 og 6. Felt I er en viktig del av Oslos landskap, og ligger i et område der vei, vann og avløp er dårlig utbygget. Derfor må utbygging vurderes grundig og gjennomføres i en sammenheng. For å sikre at dette skjer, er det stilt krav om bebyggelsesplan ( 6). 1. AREALBRUKEN. Bestemmelser A) Disse reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. B) Området reguleres til - Byggeområder boliger (B) med særskilte landskapshensyn - Byggeområde hotell og annen servicevirksomhet (F) med særskilte landskapshensyn. - Byggeområde for offentlig bygning (barnehage, skole) (O) med særskilte landskapshensyn - Byggeområde allmennyttig formål (astmainstitusjon)(a) - Trafikkområder (vei, fortau, annet trafikkareal) - Spesialområder - landskapsvern (S) C) Offentlig byggeområde I byggeområde O tillates plassert barnehage og eventuelle andre offentlige serviceformål. Retningslinjer til 2 Holmenkollåsen har ut i fra sin sentrale og eksponerte beliggenhet spesiell landskapsmessig betydning for byen. Vegetasjonen er viktig for å skjerme uterom og bebyggelse mot vind og kaldtrekk, og bevare landskapets karakter. Disse hensyn forsøkes ivaretatt på flere måter: 1. Flere av områdene som utgjør åsprofilen foreslås regulert til spesialområde landskapsvern. Her skal alle inngrep i terreng og vegetasjon unngås. 2. Innenfor byggeområdene er det satt grenser for bebyggelsen. Dette skal gjøre det mulig å opprettholde sammenhengende skogkledte områder, spesielt i eksponerte skråninger. Tekniske anlegg, rør/ledningstraseer o.l. bør derfor ikke legges i disse arealer. Unntak kan gjøres der det ikke finnes andre muligheter enn å krysse slikt område. 3. I bestemmelsene for byggeområdene er det lagt vekt på tilpasning av bebyggelse til landskap og vegetasjon, og bevaring og utvikling av vegetasjon som muliggjør at åsen beholder et grønt preg. Ved plassering og utforming av bebyggelse, veier og andre anlegg skal man unngå eller begrense bruken av murer, skjæringer og fyllinger eller andre unødig skjemmende terrenginngrep. Nødvendige murer i mer enn 1 m`s høyde skal byggemeldes. Disse må oppfylle samme krav til form samt material- og fargebruk som bebyggelsen. 2. LANDSKAP OG VEGETASJON Byggeområdene A) I bebyggelsesplaner og byggemeldinger innenfor felt I skal eksisterende trær eller tregrupper som er verdifulle på grunn av størrelse/omfang, plassering eller art, være innmålt og vist på kartet. Planforslag og byggemeldinger skal også vise hvilke trær som skal beholdes, samt planlagt ny vegetasjon. Der hensynet til landskap og/eller klimavern tilsier dette, kan det kreves at ny vegetasjon skal etableres samtidig med bebyggelsen. B) Bebyggelsesplaner samt byggesaker i eksponert terreng skal forelegges park- og idrettsvesenet til vurdering av konsekvenser for eksisterende vegetasjon og behov for ny. Sammen med byggemelding skal det foreligge plan for ubebygget del av tomten (utomhusplan) i målestokk 1:500. C) Viste grenser for bebyggelse gjelder også for anlegg under terreng, som rør, ledninger m.v. D) Spesialområde- landskapsvern I områdene S1 og S2 skal terreng og vegetasjon vernes, og det kan ikke iverksettes tiltak eller anlegg som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Skjøtsel av vegetasjon og opparbeidelse av terreng skal skje i samråd med Miljøetaten. Retningslinjer til 3 Utbyggingen av området medfører behov for betydelige offentlige og/eller private investeringer i veiutbedringer, tekniske anlegg og erverv av tomter samt utbygging til skole og barnehager. For å sikre kommunens styring med investeringer og gjennomføring, angis rekkefølgekrav for nødvendig veiutbygging som en konsekvens av planen. S-3272.doc Side 6 av 10 S-3272.doc Side 7 av 10

7 S-3272 S-3272 Nødvendige tiltak i vann- og kloakkanlegg utenfor og i om rådet, i samsvar med vann- og avløpsverkets nærmere anvisninger, skal være gjennomført. Private grunneiere/byggherrer som pålegges å opparbeide atkomstveier, tekniske anlegg og fellesarealer, kan kreve refusjon etter reglene i plan- og bygningsloven. 3. KRAV TIL VEIER OG TEKNISKE ANLEGG UTGÅR Retningslinjer til 4 Prinsipper for utforming av bebyggelsen som ikke fremgår av kartet, samt farge- og materialbruk, beskrives som vedlegg til planen. Tomteutnyttelse regnes BYA - tillatt bebygget areal i prosent av netto tomteareal. Parkeringsplasser på terreng skal regnes med. Dette for at regelen skal vise klart hvor stor del av tomta som bør beskyttes mot fysisk inngrep. Ved valg av utnytting og bebyggelsesform skal det tas hensyn til landskapets karakter og kvaliteter i nær- og fjernvirkning. Disse hensynene skal i planen belyses med modell, perspektivskisser, fotomontasjer eller på annen måte som finnes hensiktsmessig. Lyse, dominerende og avvikende farger bør unngås. Taktekking av naturmaterialer som torv, tre eller skifer anbefales, for at bebyggelsen skal innordne seg bedre i landskapet. Unntak kan gjøres der tilpasning til eksisterende bebyggelse gjør det nødvendig å bruke annet materiale. Nærmere regler for bebyggelsesplan er gitt i bestemmelsenes RAMMER FOR BEBYGGELSE A) Bebyggelsen skal i form, dimensjoner og materialbruk tilpasses landskap, terreng og eksisterende bebyggelse. Det skal belyses at tilstrekkelig del av private og felles uteoppholdsarealer får en plassering, form og karakter som gjør dem nyttbare til lek og opphold. Hvis bygningsmyndighetene ikke finner disse krav ivaretatt, må utnyttingsgraden reduseres slik at kravene kan ivaretas. B) I boligområdene B4,5,7,9,10 og 12 tillates tett småhusbebyggelse, kjedehus eller rekkehus. Maksimal utnyttelse er BYA=18%, og høyden skal som hovedregel ikke overstige to etasjer. Der terrenget tillater det, kan den ene etasjen være en underetasje. Bare i områder markert ved særskilt påskrift og skravur i planen kan tra etasjer tillates. I boligområdne B1,2,3,6,8 og 11 tillates åpen småhusbebyggelse. Maksimal utnyttelse er BYA=8%. Høyden skal ikke overstige to etasjer. Der terrenget tillater det, kan den ene etasjen være en underetasje. C) På tomt for offentlig bebyggelse (O), tomt for hotell/annen service (F) og tomt for allmennyttig formål (A) tillates inntil BYA=25%. Høyden skal ikke overstige to etasjer, med mindre tilpasning til eksisterende bygning gjør det nødvendig. D) Parkeringsplasser på terreng regnes med i BYA med 25m2 pr plass. E) Med unntak av byggeområdene A og F skal bygningene ha saltak, og som hovredregel skal møneretningen følge terrenget, spesielt ved eksponert beliggenhet. Retningslinjer til 5 Fellesarealer for parkering, lek og opphold etableres i størst mulig utstrekning for å øke områdets kvalitet og utnyttelse. Arealene anlegges slik at de gir best og mest mulig likeverdig anvendelse for de enheter de er felles for. Arealer brattere enn 1:3 bør som hovedregel ikke tas inn i beregningen for krav til fellesarealer. Fellesarealer anvendes også for å ta vare på eller etablere tregrupper av et omfang som har landskapsmessig betydning. Arealene kan tillates etablert og opparbeidet etappevis i samsvar med den aktuelle utbygging. Vi forutsetter at midlertidige løsninger ikke hindrer videre utbygging innenfor denne reguleringsplanens rammer. 5 FELLESAREALER A) Minst 1/5 av boligområder med høy utnyttelse (BYA=18%) skal avsettes til felles areal for lek og opphold. Kravet ved lav utnyttelse (BYA=8%) er 1/10 av området. Hvert enkelt fellesareal skal være minst 100 m2. Arealene skal være egnet for formålet utfra terrengform og arrondering. Planen skal entydig vise hvilke enheter arealene skal betjene. B) Arealer hvor trafikkstøyen overstiger laveste grense i følge miljøverndepartementets retningslinjer, må støyskjermes ved fysiske tiltak. C) Fellesarealer skal etableres og opparbeides samtidig med ferdigstillelse av tilliggende boliger. D) Det skal avsettes og opparbeides parkeringsplasser etter bygningsrådets anvisning, og minst i samsvar med den gjeldende norm. Retningslinjer til 6 De berørte eiere bør i størst mulig utstrekning samarbeide om utarbeidelse av bebyggelsesplanen med sikte på en god totalløsning, selv om det ikke foreligger umiddelbare byggeplaner for alle. Der det er hensiktsmessig, ser man bort fra eksisterende eiendomsgrenser, og søker å løse atkomst, parkering og lekemuligheter på fellesarealer. Parkering søkes lagt under terreng eller bebyggelse, dersom dette er mer skånsomt mot vegetasjon og terreng. Der det legges tilrette for stor grad av frihet i utforming av de enkelte hus eller grupper, eller utbyggingen skal skje etappevis, skal planen angi rammer for eller beskrive prinsipper som kan virke ordnede og ivareta en harmonisk helhet. (Det kan være byggelinjer som sikrer gateløp og romdannelser, retningslinjer for plassering og utforming av gjerder, murer, trerekker, forhager, rammer for material- og fargevalg el.l.) 6. BEBYGGELSESPLAN A) Plankrav Før byggetillatelse gis, skal det foreligge samlet bebyggelsesplan for hvert enkelt byggeområde, slik de er avgrenset på reguleringsplanen. B) Planen skal vise: - plassering av bebyggelsen, herunder høydeplassering målsatt ved inngangspartiet - bebyggelsens etasjetall og møneretning - avgrensning av tomter og fellesarealer - lekearealer, parkeringsløsning og annen disponering av ubebygde deler av private og felles arealer, herunder terrengplanering og forstøtningsmurer med angitt høyde der terrengforholdene krever slike tiltak, - eksisterende trær som skal bevares, og de som felles - områder der tekniske anlegg og andre terrenginngrep får konsekvenser for vegetasjonen - støyskjerming der reguleringsplanen krever dette, og ellers der støynivået overstiger lavest grense ifølge miljøverndepartementets retningslinjer for veitrafikkstøy. C) Som bilag til bebyggelsesplanen skal det innsendes plan i 1:500 for fellesarealene. Denne skal vise terrengplanering, skjæringer og fyllinger med beskrivelse av behandlingsmåten. S-3272.doc Side 8 av 10 S-3272.doc Side 9 av 10

8 S-3272 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten På bilag til planen skal fremgå for hvilke deler av planområdet det foreligger umiddelbare utbyggingsplaner, og eventuelle etapper eller midlertidigheter ved disponering og opparbeidelse av fellesarealene. Som bilag til planen skal også foreligge retningslinjer for formgivning, materialbruk eller andre prinsipper som skal følges for å ivareta innbyrdes harmonisering mellom ulike deler av bebyggelsen, samt mellom bebyggelse og landskap. Videre kan det kreves framlagt trafikkstøyberegninger. Retningslinjer til 7 Bebyggelsesplan stiller omfattende krav til offentlighet og politisk behandling. Når det foreligger enighet mellom berørte eiere og naboer og utbyggingen ellers er i samsvar med reguleringsplanen, kan en forenklet saksbehandling være hensiktsmessig. Spørsmålet om bruk av forenklet saksbehandling må forelegges byplankontoret. Vedtaksdato: V FORENKLET SAKSBEHANDLING A) Bygningsmyndighetene kan tillate en forenklet saksbehandling for en delings- og utbyggingsplan for en eller flere eiendommer, med behandlingskrav tilsvarende krav til søknad om deling (PBL 63) og byggetillatelse (PBL 94 og 95). Vilkår for dette er at det foreligger enighet mellom berørte eiere og naboer, og utbyggingen ellers er helt i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser og retningslinjer. B) Planforslag skal også til forenklet saksbehandling utarbeides i samsvar med bestemmelser og retningslinjer for bebyggelsesplan, 6. ***SLUTT PÅ S-3469 HOLMENKOLLEN FELT 1, REKKEFØLGEBESTEMMELSER*** Vedtatt av: Saken gjelder: Merknader: Plan- og bygningsetaten Torleif Haugs vei (vei 1041) Endret trase m.m. Plan- og Bygningsetatens vedtak om mindre vesentlig endring. Denne saken har ingen skrevne vedtekter som utfyller reguleringskartet. Reguleringssaken kan besiktiges ved henvendelse til vårt Kundesenter. Knytning(er) mot andre planer: S-3272 Saken består av 1 sider inkludert denne. S-3272.doc Side 10 av 10 Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Telefon: Organisasjonsnummer: Vahls gate 1, 0187 Oslo Telefaks: MVA Postadresse: Boks 364 Sentrum, E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 0102 Oslo Internett:

9 PRIVATmegleren Dyve & Partnere Pb 84 Skøyen 0212 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (Saksnr): Saksbehandler: Grutle, Svein Bestillingsnr.: / WM120_43_ AREALBEKREFTELSE FOR GNR.33 BNR. 83 Vi viser til bestilling av for THORLEIF HAUGS VEI 4. GNR. 33 BNR. 83 er, ifølge eiendomsregisteret i Oslo, opprettet den Arealet for eiendommen, med til- og framålinger ført i eiendomsregisteret i Oslo, er m² Eiendommen, i samsvar med oppgitt areal, er vist med gul farge på vedlagte kartutsnitt. Målestokk= 1: Eiendommen består av 1 teig. Plan- og bygningsetaten Avdeling for Geodata Matrikkelenheten Kristin Tveit Enhetsleder Produsert: Målestokk 1: 1000

10

11

12 VEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET THORLEIF HAUGS VEI 4 1. Eierseksjonssameiet Sameiets navn Thorleif Haugsvei 4 sameie. Sameiet består av eiendommen gnr. 33 bnr 83 i Oslo kommune. Sameiet består av 9 eierseksjoner, som alle er boligseksjoner. Det er knyttet uteareal og parkeringsplasser til hver av seksjonene som tilleggsareal. Sameiebrøken for hver seksjon er 1/9. Den enkelte sameier skal betale akontobeløp fastsatt av sameierne på sameiermøtet til dekning av sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen, dersom sameiermøtet har vedtatt slik avsetning (vedlikeholdsfond). Inntekter av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. 7. Sameiernes ansvar utad For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk. 2. Eierskifte Seksjonene er fritt omsettelige, men ingen kan erverve mer enn to seksjoner i sameiet. 3. Sameiernes bruksrett Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til. Styret bestemmer hvordan fellesarealene skal brukes. Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Sameiermøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. 4. Vedlikehold Den enkelte sameier skal holde bruksenheten forsvarlig ved like slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Alt indre vedlikehold av bruksenheten, samt vedlikehold av eventuelt utendørsareal som inngår i bruksenheten, besørges og bekostes av den enkelte sameier. Da hver seksjons hoveddel utgjør et selvstendig bygg, skal den enkelte sameier også besørge og bekoste vedlikeholdet av byggverkets ytre for hoveddelen, herunder yttervegger, yttertak vindusglass, vinduskarmer, vindusrammer, inngangsdør(er) m.m. Den enkelte sameiers vedlikeholdsplikt omfatter også vann- og avløpsledninger fra forgreningspunktet på hovedledningsnettet, sikringsskapet og elektriske ledninger i bruksenheten. Vedlikehold av tomten som utgjør fellesareal og andre fellesareal og anlegg besørges og bekostes av sameiet. Dette omfatter også stell og renhold mv. av slike arealer. Styret er ansvarlig for at nødvendig vedlikehold blir gjennomført. 5. Rettslig rådighet Den enkelte sameier råder som eier over seksjonen, dog med de unntak som fremgår av eierseksjonsloven og disse vedtak. 6. Fordeling av felleskostnader og fellesinntekter Med felleskostnader skal forstås alle kostnader til drift og vedlikehold av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet. Felleskostnader skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. 8. Sameiermøtet 8-1. Sameiermøtets myndighet Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet Innkalling til sameiermøte Sameiermøtet innkalles av styret med skriftlig varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Ekstraordinært sameiermøte kan om nødvendig innkalles med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager. Dersom styret misligholder sin plikt til å innkalle til ordinært eller ekstraordinært sameiermøte kan sameier, styremedlem eller forretningsfører kreve at tingretten snarest og for sameiernes felles kostnad innkaller til møte. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles i sameiermøtet. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære sameiermøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen Flertallskrav og begrensninger i sameiermøtets myndighet Hver seksjon gir én stemme i sameiermøtet. Med de unntak som følger av loven eller vedtektene fattes alle beslutninger av sameiermøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om: a) Ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter, c) salg, kjøp bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap, d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning, e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt, f) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonsloven 12 annet ledd annet punktum, g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over valig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige felleskostnader og, h) endring av vedtektene(når ikke loven eller vedtektene stiller strengere krav).

13 Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter eller begrensninger i den rettslige rådighet, krever tilslutning fra samtlige sameiere. 8-4 Sameiermøte Alle sameiere har rett til å delta i sameiermøte med forslags-, tale-, og stemmerett. Sameierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av sameierens husstand, har rett til å være tilstede og til å uttale seg. Slik møte og uttalelsesrett gjelder også for styremedlemmer, forretningsfører og leier av boligseksjon. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig, eller de har gyldig forfall. En sameier kan møte ved fullmektig etter skriftlig fullmakt. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Sameieren har rett til å ta med en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg til sameiermøtet dersom sameiermøtet gir tillatelse. Avgjørelsen fattes med vanlig flertall. Ordinært sameiermøte skal holdes hvert år innen utgangen av april. Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret skal ha rimelig forhåndsvarsel om tilbaketreden. Sameiermøtet kan med alminnelig flertall av de avgitte stemmer vedta å fjerne medlem av styret. 9-2 Styremøter Styrelederen skal sørge for at styret holder møte så ofte som det er nødvendig. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles. Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak i styret fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, er nestlederens stemme utslagsgivende. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrive av de frammøtte styremedlemmene. Styreprotokollen skal være tilgjengelig for sameiermøtet. 8-5 Hvilke saker sameiermøtet skal og kan behandle Sameiermøtet skal behandle saker angitt i innkallingen til møtet. Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet, a) behandle styrets årsberetning, b) behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår, c) velge styrets leder, styremedlemmer og/eller varamedlemmer dersom noen av disse er på valg. Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært sameiermøte sendes ut til alle sameie med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet. Bortsett fra saker som nevnt i pkt. a) til c), kan sameiermøtet bare treffe beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er likevel ikke til hinder for at det besluttes innkalt nytt sameiermøte til avgjørelse av forslag som er fremsatt i møtet. 8-6 Møteledelse. Protokoll Sameiermøtet skal ledes av styrets leder med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier. Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én sameier som utpekes av sameiermøtet blant de som er til stede. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for sameierne. 9. Styret 9-1. Valg av styret Sameiet skal ha et styre. Styret skal ha tre medlemmer. Sameiermøtet velger styret med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrelederen velges særskilt. Bare myndige, fysiske personer kan velges som styremedlem. Sameiermøtet kan også velge varamedlemmer til styret. Styremedlem tjenestegjør i to år om ikke annet er bestemt av sameiermøtet. 9-3 Styrets oppgaver Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Styret har, innenfor rammen av sin beslutningsmyndighet, anledning til å treffe alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. 9-4 Styrets beslutninger Avgjørelser som kan tas av et vanlig flertall i sameiermøte, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov eller vedtekter eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle. 10. Forretningsfører Sameiermøtet kan med alminnelig flertall av de avgitte stemmer vedta at sameiet skal ha en forretningsfører. Dersom vedtektene ikke bestemmer noe annet, hører det inn under styret å engasjere forretningsfører og andre funksjonærer. Styret er ansvarlig for instruks til sameiets funksjonærer, honorarfastsettelse, tilsyn samt innhenting og avvikling av eksterne oppdragstakere. 11. Inhabilitet Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning i sameiermøte og avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar. Det samme gjelder for avstemning om pålegg om salg eller krav om fravikelse etter vedtektenes pkt. 18. Et styremedlem eller forretningsføreren må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller dennes nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. 12. Hver som kan forplikte sameiet utad Styret representerer sameierne og forplikter dem med sin underskrift i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder gjennomføringen av vedtak truffet av sameiermøtet eller styret og rettigheter og plikter som angår fellesareal og fast eiendom for øvrig.

14 I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsføreren representere sameierne på samme måte som styret. Medfører seksjonseierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er seksjonseierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter reglene i eierseksjonsloven Mindretallsvern Sameiermøtet, styret eller andre som representerer sameiet, kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning. 19. Eierseksjonsloven Ved motstrid mellom bestemmelser i vedtektene og fravikelige bestemmelser i eierseksjonsloven, går vedtektsbestemmelsene foran. 14. Regnskap Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskap for foregående kalenderår skal legges frem på ordinært sameiermøte. 15. Revisjon Regnskapet skal revideres av en person valgt av sameiermøtet. Revisor tjenestegjør inntil annen revisor er valgt. Revisor har rett til å være til stede i sameiermøte og til å uttale seg. 16. Panterett for sameiernes forpliktelser De andre sameierne har panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følger av sameieforholdet etter reglene i eierseksjonsloven Bygningsmessige arbeider Utskifting av vinduer og dører, oppsetting av markiser, endring av fasadebekledning, endring av utvendige farger etc. kan bare skje etter en samlet plan og etter forutgående godkjennelse fra styret. Ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, må ikke utføres uten samtykke fra sameiermøte med to tredjedels flertall etter reglene i eierseksjonsloven 30 a. Alminnelig forvaltning og vedlikehold på sameiets fellesareal kan godkjennes av styret. Andre bygningsmessige arbeider som skal meldes til bygningsmyndighetene må godkjennes av styret før byggemelding sendes. I de tilfeller der en seksjonseier skal gjennomføre tiltak som krever nabovarsling etter plan- og bygningsloven, plikter seksjonseier også å sende slikt nabovarsel til de øvrige seksjonseiere i sameiet. Skulle det vise seg at tillatt utnyttelse ikke er fullt ut benyttet, eller den øker i fremtiden, skal styret påse at utnyttelsesmuligheten fordeles likt mellom seksjonene. Sameier kan ikke sette opp utvendig antenne uten forutgående styregodkjennelse. 18. Pålegg om salg og krav om fravikelse Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen etter reglene i eierseksjonsloven 26. Slik varsel skal opplyse om at vesentlig mislighold gir styret adgang til å kreve seksjonen solgt. Frist for utbedring av misligholdet kan ikke settes kortere enn 6 måneder.

15 Megler: Type oppdrag: Eierform: Oppdragsnr: Omsetningsnr: Dyve & Partnere Eiendomsmegling AS Foretaksregisteret orgnr MVA 04.Salg eiendom-prosjektert(buoppflov) Eierseksjon / Eiet tomt KJØPEKONTRAKT Om rett til selveiet bolig under oppføring Kontraktens bestemmelser utfylles av bustadoppføringslova (buofl) av 13. juni nr og annen bakgrunnsrett. Kontrakten gjelder avtale etter lovens 1, første ledd b), avtale om bolig eller fritidsbolig under oppføring og hvor avtalen også omfatter rett til grunn. Mellom Thorleif Haugs vei 15 AS Orgnr Postboks 1350 Vika 0113 OSLO Mob: E-post: jk@eiendomsspar.no heretter kalt selgeren, og Pnr.: heretter kalt kjøperen, er i dag inngått følgende avtale Selger tar forbehold om at det kan forekomme avvik i forbindelse med de oppgitte utomhus arealer til hver enkelt bolig og lek/oppholds arealer, ifbm seksjonering.

16 1 SALGSOBJEKT OG TILBEHØR Omkostninger for Boligen utgjør Type eiendom Matrikkel Eierform tomt Enebolig i eierseksjonssameie Gnr. 33 bnr. 83 i Oslo kommune Hus. (snr. er ikke tildelt p.t.) Eiet tomt Beløp Dokumentavgift til Staten, 2,5 % av tomteverdien kr ,- Tinglysningsgebyr for skjøte kr 525,- Tinglysningsgebyr for pantedokument kr 525,- Attestgebyr kr 202,- Til boligen medfølger: Samlet omkostninger kr ! Garasjeplasser, antall 2 Totalt Kjøpesum og omkostninger kr.,- Kjøpers seksjon med tilhørende garasjeplasser benevnes heretter som "Boligen". Selger forbeholder seg retten til å tildele garasjeplassene ved overtagelse. Tilsvarende gjelder tildeling av bod. Prosjektet er planlagt med 9 seksjoner. Selger tar forbehold om antall seksjoner i sameiet. Eiendommen vil bli seksjonert og seksjonsnummer tildelt innen overtagelse. Hver seksjon vil bestå av en sameieandel i henhold til seksjoneringsbegjæringen. Boligen leveres som angitt i kravspesifikasjoner, tegninger, prospekt mv. som kjøper er kjent med og som følger som vedlegg til denne kontrakt. Eier av eiendommen er Thorleif Haugs vei 15 AS orgnr Hjemmelshaver til eiendommen er Hans Preben Mehren. 2 KJØPESUM OG OMKOSTNINGER Kjøper må betale omkostninger uoppfordret til meglers klientkonto samtidig med sluttoppgjøret (restkjøpesummen). Under følger en total oppstilling: Kjøpesummen for Boligen utgjør Kr..,- kroner ***00/100 som betales slik; 1.1 Ved kontraktsinngåelse / snarest etter at selger har stillet entreprenørgaranti etter bustadoppføringslovas 12 innbetaler kjøper 10 % kr..,- 1.2 Innen 3 dager før overtagelse innbetaler kjøper restkjøpesum kr.,- Hertil kommer tinglysingsgebyr og attestgebyr (med satser som i oppstillingen over) for hvert pantedokument kjøper ytterligere må la tinglyse i forbindelse med etablering av lån. Omkostningen forfaller til betaling samtidig med restvederlaget. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter og gebyrer. Det gjøres oppmerksom på at pengene skal være disponibel på klientkonto en virkedag før overtagelsen finner sted. Dokumentavgiften utgjør 2,5 % av tomtens salgsverdi på tinglysingstidspunktet for den enkelte seksjon. Dokumentavgiften er følgelig estimert som angitt i oversikten over. Det tas forbehold om endringer i tomteverdien og dokumentavgiften i tiden frem til tinglysingstidspunktet. Kjøpesummen er kun gjenstand for justeringer på bakgrunn av endrings- og tilleggsarbeider ved skriftlig avtale mellom partene. Kjøperen kan ikke kreve å få utført endrings- eller tilleggsarbeid nedenfor som endrer kjøpesummen med 15 % eller mer, jf. bustadoppføringslova 9. Alle endrings- eller tilleggsarbeider som kreves av kjøper skal avtales skriftlig mellom partene. Avtalen skal redegjøre for pris og evt. fristforlengelse som følge av endringene. 3 OPPGJØR Oppgjøret mellom partene foretas av megler og gjennomføres i henhold til inngått avtale mellom kjøper og selger. Oppgjør mellom partene foretas av: Noroppgjør AS PB 3871 ULLEVÅL STADION 0855 Oslo. Tlf.: Fax:

17 Evt. bruk av eksternt oppgjørsforetak endrer ikke ansvarsforholdet som meglerforetaket har overfor kjøper og selger. Noroppgjør AS gis fullmakt av begge partene til å foreta endelig oppgjør, registrere og slette heftelser, overføre hjemmel til kjøper og opprette og registrere andre dokumenter som har sammenheng med handelen. Avtalte forskudd, fakturerbare tilleggsarbeid, sluttoppgjør, omkostninger og evt. forsinkelsesrenter skal i sin helhet overføres eiendomsmeglers klientkonto nr , og merkes med KID-kode Betalingen anses ikke skjedd før beløpet er innkommet/valutert på eiendomsmeglerens konto. Sluttoppgjøret (restkjøpesum etter betaling av forskudd) må overføres senest 3 dager før overtagelse. Kjøper har ingen plikt til å innbetale noen del av kjøpesummen før selger har stilt garanti etter buofl 12, og eventuelt forskuddsgaranti etter buofl 47. Selger samtykker i at megler, så snart forskuddsbeløpet er underlagt selgers instruksjonsrett, kan trekke sitt tilgodehavende etter oppdragsavtalen. Når selger har oppfylt vilkåret om å stille forskuddsgaranti etter buofl 47, godskrives selger renter av innestående forskuddsbetalinger på klientkonto, bortsett fra renter av omkostninger som er innbetalt av kjøper. Kjøper og selger godskrives likevel ikke renter når disse for hver av partene utgjør mindre enn et halvt rettsgebyr, jf eiendomsmeglingsforskriften 3-10 (3). Kjøper må svare forsinkelsesrente av hele kjøpesummen ved forsinket innbetaling av hele eller deler av denne, herunder mottatte beløp på eiendomsmeglerens konto som ikke kan disponeres til fordel for selger. Selgeren har rett til å heve kontrakten dersom kjøperen vesentlig misligholder betalingsbetingelsene eller øvrige forpliktelser etter denne kontrakt. Som vesentlig mislighold anses blant annet at forfallstidspunktet for hele eller vesentlige deler av kjøpesummen og omkostningene oversittes med 4 uker eller mer. Vesentlig mislighold skal også anses som tvangsgrunnlag i henhold til lov om tvangsfullbyrdelse av 26. juni 1992 nr , 3. ledd bokstav e). Ved heving har selger krav på erstatning for sitt økonomiske tap og sine kostnader i henhold til buofl 57 og 58. Selger har rett til å dekke sitt dokumenterte tap gjennom dekningssalg av Boligen. Fordeling av eiendommens driftsutgifter og eventuelle inntekter gjøres opp direkte mellom partene. Har kjøper krav som følge av mangler eller forsinkelse ved overtagelse, kan kjøper holde tilbake så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å sikre at kravet blir dekket. Eventuelt tilbakeholdt beløp skal stå i forhold til den mangelen som er avdekket. Selger har krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven av eventuelt for mye tilbakeholdt beløp. Kjøpesummen og omkostningene skal allikevel betales i sin helhet til klientkonto (eller sperret konto iht. buofl 49 «Deponering av omtvista vederlag») innen fastsatt frist for at overtagelse skal kunne avholdes. Megler vil holde tilbake det omtvistede beløpet på klientkonto (evt. sperret konto som partene i fellesskap disponerer), og vil kun foreta utbetaling ihht. skriftlig enighet mellom partene eller rettskraftig dom. Dersom kjøper deponerer det omtvistede beløpet iht. buofl 49, kan han kreve at overtagelse og hjemmelsoverføring gjennomføres, men slik at selger har krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven av eventuelt for mye tilbakeholdt beløp. Det tar vanligvis 10 virkedager fra overtakelsesprotokoll er mottatt til oppgjør overfor selger foretas. Eventuelle transaksjonsdager banker imellom kommer i tillegg. Rundt enkelte datoer og på sommeren kan det ta opp til 20 virkedager før oppgjør overfor selger foretas. Dette varierer etter hvor lang behandlingstid Statens Kartverk har, og megler/oppgjørsavdeling kan på ingen måte påvirke dette. Uavklarte problemstillinger kan forsinke tinglysing og påfølgende oppgjør. Meglerforetaket er underlagt lov av 6. mars 2009 om «tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering». Dette medfører at meglerforetaket må gjennomføre identitetskontroll av samtlige parter innen handelen kan gjennomføres. Partene er selv ansvarlig for kostnader og ansvar dette kan medføre uten at det kan anføres et ansvar overfor megler. Kjøper og selger samtykker til at sluttoppgjør kan foretas før skjøte er tinglyst mot fremlagt garanti etter buofl 47 tilsvarende hele kjøpesummen (forutsatt at kjøpers bank samtykker). 4 GARANTI Selger plikter å stille garantier overfor kjøper i henhold til bestemmelsene i buofl 12 og 47. Ved kontraktens underskrift skal selger utstede en garanti eller tilsvarende fra finansinstitusjon overfor kjøper for rett oppfyllelse av avtalen, jf. buofl 12. Garanti skal ikke stilles dersom vederlaget ikke vil overstige to ganger Folketrygdens grunnbeløp. Det kan stilles en samlet garanti for alle seksjonene med fellesarealer. Garantibeløpet for den enkelte seksjon/kjøper skal angis. Kjøper har rett til å holde tilbake kjøpesummen til det er dokumentert at garanti er stilt i samsvar med nærværende bestemmelse. Garantien skal gjelde i 5 år etter overtakelsen og dekke en sum tilsvarende 5 % av opprinnelig avtalt kjøpesum. For krav som blir gjort gjeldende før overtakelse, skal garantisummen være 3 % av den opprinnelige avtalte kjøpesummen. Tilleggsarbeider som eventuelt avtales etter kontraktsinngåelsen medregnes ikke ved beregningen av garantibeløpet. Det kan avtales at det skal stilles garanti eller tilsvarende på kjøpers vegne fra finansinstitusjon til meglerforetaket for rett oppfyllelse av avtalen, jf. buofl 46, 2. ledd. 5 HEFTELSER Kjøper har fått seg forelagt utskrift av grunnboken for eiendommen og har gjort seg kjent med innholdet av denne. Kjøper er innforstått med at utskriften gjelder hele eiendommen før seksjonering.