DSB-RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DSB-RAPPORT 2003-10-14"

Transkript

1 DSB-RAPPORT STRØMBRUDD I EUROPA OG NORD-AMERIKA AUGUST SEPTEMBER Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag side 1 2 Strømbruddene i Europa og Nord-Amerika side 2 3 Sannsynligheten for omfattende strømbrudd i Norge side 9 4 Oversikt over aktuelle tiltak side 11 Vedlegg side 18 1 Sammendrag I august og september 2003 har Italia, Sverige og Danmark, Storbritannia, USA og Canada blitt rammet av til dels omfattende strømbrudd. Denne rapporten er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etter oppdrag gitt 2. oktober fra Justisdepartementet. 1 I rapporten gis det en fremstilling av hendelsesforløp ved de omtalte strømbruddene. Videre er det skissert en rekke tiltak for å redusere sårbarheten for omfattende strømbrudd i Norge. Dels er det skissert forslag til årsaksreduserende tiltak, og dels er det skissert tiltak til konsekvensreduserende tiltak. Direktoratets faglige vurdering og råd er at et høyteknologisk samfunn hele tiden må forberede seg på at av og til vil viktige samfunnstjenester svikte. Kraftforsyningen anses i denne sammenhengen som et eksempel på en kritisk infrastruktur som bør gis høy prioritet innenfor rammen av norsk totalberedskap mot ekstraordinære påkjenninger i fred, krise og krig. Det bør i denne anledning satses på risikobaserte tiltak for å øke robustheten innenfor kraftforsyningen, redusere sannsynligheten for feil som følge av uhell, teknisk svikt, uvær eller sabotasje eller andre fiendtlige handlinger og gjennomføre målbevisste tiltak for å øke borgernes, virksomhetenes og offentlige myndigheters evne til å takle konsekvensene av omfattende strømbrudd. 1 DSB har i utarbeidelsen av rapporten samarbeidet med Norges vassdrags- og energidirektorat og innhentet opplysninger og vurderinger fra en rekke kilder, bl. a. Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets forskningsinstitutt, ambassader og åpne kilder.

2 Gjennom en bevisst satsing er den norske beredskapen for håndtering av samfunnsmessige konsekvenser i tilfelle omfattende strømbrudd gradvis styrket de siste årene. Likevel må det sies at innsatsen på området bør kunne styrkes. I denne rapporten er det lagt vekt på tiltak som kan gjennomføres innenfor direktoratets eget ansvarsområde. 2 Strømbruddene i Europa og Nord-Amerika 2.1 Omfattende strømbrudd i løpet av august og september 2003 I løpet av august og september 2003 ble flere europeiske land, USA og Canada rammet av til dels omfattende bortfall i kraftforsyningen. Mye tyder på at disse strømbruddene ble forårsaket av teknisk svikt, med unntak av i Italia der strømbruddet sannsynligvis ble forårsaket av et tre som falt over en strømlinje. Samtidig er det for tidlig å gi en endelig konklusjon på årsakene, da dette fortsatt er under utredning i de ulike landene. Ingen av hendelsene det rapporteres om fikk store konsekvenser med hensyn til liv og helse. Situasjonen ser ut til å ha blitt håndtert på en god måte. Strømbruddene var heller ikke langvarige og de klimatiske forholdene under strømbruddene må sies å ha vært gunstige. Fremstillingen av de ulike strømbruddene nedenfor bygger på foreløpige vurderinger og rapporter. Det foreligger derfor en del usikkerhet med hensyn til årsaksforhold, konsekvenser og krisehåndtering. 2.2 Strømbruddet i USA august Klokken 1611 amerikansk østlig tid den 14. august 2003 mistet store deler av det nordøstlige USA og det sørlige Canada elektrisiteten. Bruddet varte i enkelte områder til dagen etter og fikk konsekvenser i et området som strakk seg fra New York og Massachusetts og New Jersey vest til Michigan, og fra nordlige deler av Ohio til Toronto og Ottawa. Om lag 50 millioner mennesker ble påvirket av strømbruddet. Årsakene er ennå ikke kartlagt, og amerikanske myndigheter har understreket at de ikke ønsker å uttale seg om hva som skjedde før de har en total oversikt over hendelsesforløpet og årsaker. 3 Det er likevel visse trekk som avtegner seg allerede nå, selv om disse forholdene mer er knyttet til systemfeil enn til de direkte tekniske årsakene. Dette er forhold som: 2 Kilder som angår delen om USA og Canada: August 13, 2003 Outage Sequence of Events US/Canada Power Outage Task Force, September 12, 2003, US Department of Energy, 12. september 2003; US Department of Energy: Pressemeldinger 19. august, 20. august, 27. august, 4. september, 10. september; Summary og Testimony of Michehl R. Gent, President and CEO of North American Electric Reliability Council (NERC), House Committee on Energy and Comerce, 3. september 2003; Diverse relevante artikler fra BBC news (http://news.bbc.co.uk), Toronto Star (http://www.thestar.com), The New York Times (http://www.nytimes.com), The Washington Post (http://www.washingtonpost.com), The Guardian (http://www.guardian.co.uk), CNN (http://www.cnn.com); Generell informasjon fra hjemmesidene til North American Electric Reliability Council (NERC) (http://www.nerc.com), Federal Energy Regolatory Commision (http://www.nerc.com), Natural Resources Canada (NRCan) (http://www.nrcan.gc.ca/inter/index_e.html), Office of Electric Transmission and Distribution (http://www.electricity.doe.gov/2003_blackout.htm), PJM Interconnection (http://www.pjm.com), Midwest ISO (http://www.midwestiso.org); Samtaler med personell i den norske ambassaden i Washington DC. 3 Første del av en rapport om årsakene skal etter planen bli utgitt 16. oktober. Andre del av rapporten som vil omhandle tiltak, skal etter planen bli utgitt rundt årskiftet 2003/2004. Bak rapporten står en canadisk og amerikansk styringsgruppe (Joint Task Force) som er omtalt lengre ned i teksten.

3 Manglende oversikt og informasjon om situasjonsbildet hos de organer som overvåker flyten av elektrisitet i området Fundamentale svakheter i hvordan det elektriske nettet overvåkes Manglende mulighet til myndighetsutøvelse fra overvåkerne/tilsynsmyndighetene Manglende føderal lovgivning/regulering Uklare ansvarsforhold mellom føderalt og delstatlig nivå Overvåkerne/tilsynsmyndighetene var distrahert av en tidligere krise som hadde oppstått i Indiana Ikke tilfredsstillende organisering av overvåkerne/tilsynsmyndigheter Stort og komplekst system Manglende kapasitet på grunn av manglende insentiver for å utvide kapasiteten I timene rett før strømbruddet klokken 1611 var det en rekke anomalier i elektrisitetsforsyningen som forvirret overvåkerne/tilsynsmyndighetene. Dette kulminerte rett før klokken 1600 hvor kraftselskaper og tilsynsmyndigheter ikke forstod at store deler av stamnettet i området var i ferd med å falle fra. I de siste minuttene før det store strømbruddet skjedde følgende: Klokken 1606 mistet Akron og omliggende områder strømmen uten at tilsyn og kraftselskap var klar over det. Klokken 1609 forsvant strømforsyningen fra det nordlige Ohio og sørover. Det førte i sin tur til en massiv belastning på strømforsyningen i Michigan som ikke var i stand til å levere de etterspurte mengdene. Dominoeffekten fortsatte med at Michigan forsøkte å belaste Ontario som så forsøkte å hente enorme mengder elektrisitet fra New York. Innen få minutter var det massive strømbruddet et faktum. Det ble på et tidlig tidspunkt rapportert at 21 større kraftanlegg fikk driftstans de siste minuttene før klokken Ved 1800-tiden begynte elektrisiteten å komme tilbake til enkelte områder, mens andre steder først fikk den tilbake i løpet av kvelden og ut over natten og morgenen til den 15. august. I bunnen for disse fundamentale svakhetene av både teknisk og organisatorisk art lå det en eller flere underliggende tekniske svikter, men fordi amerikanske myndigheter ikke har kommet til noen endelig konklusjon, samt at tekniske vurderinger ligger utenfor rammene av denne rapporten, vil disse ikke bli kommentert ytterligere. Så vidt oss bekjent foreligger det ingen offentlig amerikansk studie når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene av strømbruddet. Tilgjengelige kilder viser blant annet følgende: Stans i togtrafikk, undergrunnsbane, heiser og annen personbefordring drevet av elektrisitet Lang evakueringstid fra undergrunnsbanene Vannforsyningen sviktet i og rundt rundt enkelte større byer som følge av stor avhengighet av elektrisitet for å pumpe vannet Kloakken sviktet i enkelte områder som følge av stor avhengighet av elektrisitet for å pumpe Delvis stans i flyplasser, men på grunn av nødstrømsystemer ble de mest kritiske funksjonene opprettholdt Stans i New York Stock Exchange Internett gikk saktere og en rekke servere manglet elektrisitet uten at dette ble ansett som kritisk Trafikklys ute av drift

4 Et stort antall kraftstasjoner fikk driftstans fordi nettet ikke var i stand til å ta i mot elektrisiteten de produserte. Av disse også en rekke kjernekraftverk. 4 Telefonautomater fungerte, mens mobiltelefoner ikke fungerte i store områder Store økonomiske tap i næringsliv, industri og offentlig virksomhet Videre kan det anføres at påkjenningen på redningstjenestene og nødmeldingssentralene var meget stor. Hvilken påvirkning strømbruddet hadde på kritiske samfunnsfunksjoner er ikke kjent. Men tre forhold tilsier at strømbruddet ikke fikk noen betydelig påvirkning, nemlig at amerikanske media ikke i noen særlig grad har skrevet noe om det, at strømbruddet på tross av sitt omfang varte for kort til å få store konsekvenser og at amerikanske myndigheter så langt har konsentrert seg om spørsmål knyttet til hva som skjedde, og ikke hvilke konsekvenser det fikk for samfunnet. I de samfunnskritiske funksjonene som først blir rammet ved en svikt i strømforsyningen, så som helsevesen, redningstjeneste, og enkelte former for transport og kommunikasjon, er det ikke blitt rapportert om betydelige problemer. Det nærmeste vi ser av offisielle uttalelser om dette er fra Mike D. Brown som leder Federal Emergency Management Agency FEMA i USA. Til AP uttalte han at det overrasket ham at strømbruddet fikk store konsekvenser for vannforsyningen i enkelte større byer. Han har på bakgrunn av dette iverksatt undersøkelser som skal se nærmere på den gjensidige avhengigheten mellom vann og elektrisitetsforsyning. I media har det fremkommet en rekke spekulasjoner om årsakene. Blant disse er at internettormen Blaster påvirket utfallet. Den første utgaven av Blasterormen begynte å spre seg bare tre dager før strømbruddet og ble av den grunn nevnt som en mistenkelig faktor. Ifølge amerikanske eksperter er det ikke sannsynlig at en orm eller et virus direkte påvirket strømbruddet, mens det derimot på generelt grunnlag er teoretisk mulig at et virus eller en orm kan blokkere kommunikasjonen i overvåkningssystemene. Også diverse mer tekniske spekulasjoner er kommet, blant annet noe som i amerikanske media blir kalt reaktiv kraft (reactive power). Mangelen på reaktiv kraft har av enkelte fått skylden for flere større strømbrudd, blant annet ett på den amerikanske østkysten i 1996 og ett i Frankrike i Tekniske beskrivelser ligger som tidligere nevnt utenfor rammen av denne rapporten, men det kan anføres at mangel på såkalt reaktiv kraft var påtakelig før strømbruddet, og blir blant annet sett i sammenheng med dereguleringen av kraftindustri og kraftleverandører i USA som startet for år siden. Energiministeren gjorde det tidlig klart at han ikke vil kommentere årsakene til hva som forårsaket strømbruddet ut fra hensyn til å kunne å gi et godt og helhetlig svar. Begrunnelsen er også knyttet opp til at elektrisitetsforsyningen er en så kritisk ressurs for en nasjon at svarene som kommer frem må være korrekte og adekvate for videre handling og forebygging. Fra amerikansk side skjer arbeidet med kartleggingen i Department of Energy under ledelse av minister Spencer Abraham, videre i North American Electric Reliability Council og de såkalte Independent System Operators ISO. ISOene kontrollerer flyten av elektrisitet i nettet samt at de administrerer transaksjonene i strømmarkedet, mens North American Electric Reliability Council er en frivillig organisasjon som arbeider for en sikker, pålitelig og tilfredsstillende strømforsyning i USA. I Canada er etterforskningen forankret i Natural Resources Canada 4 Antall kraftstasjoner er knyttet til stor usikkerhet så lenge canadiske og amerikanske myndigheter ikke har kommet med et offisielt tall. I media er tall fra 21 til 100 kraftstasjoner nevnt og av disse er tall fra 9-22 kjernekraftverk nevnt.

5 (NRCan) under minister Herb Dhaliwal. For å komme til bunns er det opprettet en felles styringsgruppe (Joint Task Force) mellom Canada og USA bestående av politisk ledelse fra Department of Energy og Departement of Homeland Security samt ledelsen av Federal Energy Regulatory Commission, og Nuclear Regulatory Commission. Fra Canada består styringsgruppen av politiske ledelse i Natural Resources Canada, og ledelsen i National Energy Board og Canadian Nuclear Safety Commission. Under seg har styringsgruppen tre arbeidsgrupper med fokus på de elektriske, de sikkerhetsmessige og de nuklære aspektene. 2.3 Strømbruddet i London 28. august Klokken 1811 lokal tid London mottok teknikere på Electrical National Control Centre (National Control) en alarm som indikerte feil på en transformator og/eller tilliggende utstyr. I løpet av kort tid etter, klokken 1820, mistet om lag kunder i London elektrisiteten. Litt over en uke senere mistet kunder elektrisiteten i det østlige Birmingham. I begge episodene var elektrisiteten tilbake etter under en time, og det er fastslått at de to hendelsene ikke hadde noe med hverandre gjøre. I det følgende vil fokus være rettet mot strømbruddet i London den 28. august Arbeidet med å kartlegge årsakene ligger til det såkalte Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem) som ligger under Gas and Electricity Markets Authority. Ofgem skal regulere Storbritannias gass og elektrisitetsindustri, og har som rolle å beskytte og fremme forbrukernes interesser overfor disse. De arbeider fremdeles med å kartlegge årsaksforholdene, men kom 30. september ut med en preliminær rapport med fokus på den tekniske siden. Det ligger også til deres mandat å kartlegge om involvert kraftleverandør og netteier har brutt noen av sine forpliktelser. Den berørte kraftleverandør (selskapet er også kraftprodusent) i London heter EDF Energy, mens netteier går under navnet National Grid Company (NGC). NGC drifter og eier høyspenningsnettet i England og Wales. Ofgem har kommet frem til den konklusjon at strømbruddet både i London den 28. august og strømbruddet i det østlige Birmingham en drøy uke senere kom som følge av utilsiktede hendelser i utførelsen av planlagte utbedringer i det elektriske systemet. I begge tilfellene forsvant strømforsyningen som følge av ukorrekt bruk av såkalt beskyttende utstyr. Hensikten med dette utstyret er å sikre at annet viktig materiell i det elektriske nettverket blir værende intakt i tilfelle at store mengder med elektrisitet (very high current) kommer inn på den aktuelle delen av systemet. I London og Birmingham koblet det beskyttende utstyret fra strømmen selv om det i utgangspunktet skulle være i stand til trygt å bære de mengdene som kom. Ofgem arbeider fremdeles med undersøkelser knyttet til installasjonen av dette utstyret. Det fremgår videre av Ofgems rapport at de vil fortsette å undersøke hvilke valg som ble gjort av de involverte selskapene, hva slags kommunikasjon og hvilken form for koordinering det var mellom selskapene, samt selskapenes generelle forståelse av problematikken. 5 Kilder som angår delen om Storbritannia: Preliminary report into the recent electricity transmission faults affectin South London and East Birmingham. Utgitt av Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem), 30. september 2003; Investigation Report into the Loss of Supply Incident affecting parts of South London at 18:20 on Thursday, 28 August Utgitt av National Grid Company PLC National Grid Transco, 10. september 2003; Diverse artikler fra BBC News: (http://news.bbc.co.storbritannia); Informasjon fra hjemmesidene til Department of Trade and Industry (http://www.dti.gov.uk/), EDF Energy (http://www.edfenergy.com), National Grid (http://www.nationalgrid.com/uk), Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem) (http://www.ofgem.gov.uk/ofgem/index.jsp).

6 Det var hovedsakelig undergrunnen i London som tok den største belastningen. Også deler av jernbanen ble påvirket. EDF Energy kunne ha forsynt undergrunnsbanen med elektrisitet raskere enn det de gjorde, men lot være fordi de er pliktige til prioritere større grupper av kunder først. Undergrunnsstasjoner og tog ble relativt raskt tømt, mens busser og drosjer ble fylt opp. Brannvesenet deltok i aksjoner for å redde personer ut av heiser, men uten at det ble rapportert noen spesiell dramatikk knyttet til det. Videre så mistet forretningsvirksomhet og private hjem i Brixton, Battersea og London Bridge elektrisiteten, samt at St. Thomas' Hospital i det sørøstlige London var blant de som måtte gå over på nødstrøm. Sett under ett er episoden i London mer knyttet til irritasjon hos de berørte enn til noen dramatisk utvikling og store systemfeil. 2.4 Strømbruddet i Sverige og Danmark 23. september 2003 Følgende rapporter er foreløpig laget etter denne hendelsen: Darell m.fl. (2003): Elavbrottet i södra Sverige och i östra Danmark , Preliminär rapport om händelseförloppet som ledde till avbrottet. Svenska Kraftnät Rapport Elkraft System (2003): Strømafbrydelse i Østdanmark og Sydsverige 23. september Foreløpig hændelsesrapport, 2. oktober Disse rapportene er laget av de nasjonale nettselskapene i de respektive land. Rapportene bekrefter, i mer teknisk detalj, det hendelsesforløpet som tidligere er beskrevet i DSB-rapport Tirsdag den 23. september 2003 klokken 1235 oppsto ett omfattende strømbrudd i det sørlige Sverige og østre Danmark: En feil i en ventil på reaktor 3 ved kjernekraftverket i Oscarshamn på østkysten gjorde at personellet var nødt til å stenge ned kraftverket. Omtrent samtidig oppstod en mekanisk feil i en bryter i Horred, 35 kilometer øst for Varberg som forårsaket en kortslutning. Da det siste førte til at det ble umulig å føre kraft ut fra kjernekraftverket Ringhals, ble det nødstopp på reaktor 3 og 4 der. Til sammen førte det til et kraftbortfall på 1850 megawatt som igjen førte til at forbruk ble automatisk koblet fra for å beskytte systemet mot ødeleggelser. Dette utløste en såkalt "kaskadefeil"; sikringene i hele systemet gikk ned i en slags dominoeffekt. Det er godt utbygde forbindelser mellom det østlige Danmark og Syd-Sverige, og det lyktes ikke å koble fra Sjælland i tide. Dette førte til nødstopp i de danske kullfyrte varmekraftverkene i aktuelle områder I Sverige ble det store avbrudd i fasttelefoni, men takket være en rask innsats fra reserveaggregater ble avbruddet kortvarig. Det forventes mer detaljerte tekniske rapporter i samarbeid mellom begge lands nettselskaper om lag 1. november Så vidt oss bekjent foreligger det ingen offentlig tilgjengelige rapporter fra svenske myndigheter.

7 Det ble straks både i Danmark og i Sverige iverksatt tiltak ved nettselskapene for å koble systemet opp igjen. Dette tar tid, da det hele tiden under oppkoblingsprosessen må ses til at det er balanse mellom produksjon og forbruk, slik at de tekniske parametrene for strømleveransen respekteres. Hvis spenningsnivå eller frekvens (50 Hertz) fravikes i vesentlig grad, vil "sikringene" gå på nytt, og man må begynne forfra igjen. De første abonnentene fikk strømmen tilbake fra mo lag klokken 1430, først i Sverige og siden i Danmark (da man trenger strøm fra Sverige for å dra kraftverkene i gang igjen). Nedenfor følger en oversikt over noen av konsekvensene av hendelsen: Øyeblikkelig stans i tog og t-bane, stans i heiser; med behov for å evakuere mennesker. Evakuering av mennesker fra heiser ble nødvendig, med for eksempel utrykninger fra København brannvesen av denne årsaken alene. Brannvesenet fikk dessuten mange feilmeldinger fra automatiske brannvarslere, som utløste utrykninger. Evakuering av mennesker fra togsett i tunnel synes ikke å ha vært et vesentlig problem; ellers er dette et potensielt katastrofescenario. Tog og T-bane stoppet så langt nord som i Stockholm, på Sjælland var dette fremdeles ikke i gang klokken Trafikken gikk som normalt onsdag morgen. Trafikkulykker i viss grad i byene som følge av at trafikklysene sloknet, synes å ha vært begrenset til materielle skader. Mobiltelefonnettet ble dødt i de berørte områdene, fasttelefonnettet klarte seg på grunn av sterk nødstrømkapasitet. IT-systemer og strømavhengige teleapplikasjoner (for eksempel sentralbord og ISDN-telefoner) fikk imidlertid full stans. I København ble minst en operasjon på et barnesykehus utsatt for strømbrudd og påfølgende svikt i nødstrøm, dette gikk bra. Det ble meldt om begynnende problemer i industrielt dyreoppdrett, særlig fjærkre. Papir- og masseindustri fikk umiddelbar stans og får et omfattende arbeid med å rengjøre maskiner. Full trafikkstans på Kastrup flyplass med kontrollert nedstenging, luftkontrollen klarte seg imidlertid på grunn av fungerende nødstrøm. I Skjælland hold vannverkene (vanntårnene) på å gå tom for vann. Gjenopprettelsen av selve strømleveransen ble håndtert av nettverksselskapenes driftssentraler. Stamnettet i Sverige var i drift igjen etter om lag 1 time. Det tok vesentlig mer tid å gjenopprette lokale og regionale nett. Politiet, særlig i København, sendte alle tilgjengelige mannskaper ut på gatene umiddelbart, for å dirigere trafikk og for å avskrekke fra kriminelle handlinger. Vannverkene begynte å anmode om stenging av storforbrukere, for eksempel svømmehaller. I Danmark sørget skolene, i henhold til gjeldende beredskapsplaner, å holde elevene igjen inntil situasjonen var avklart. Krisberedskapsmyndigheten (KBM) i Sverige fulgte utviklingen og rapporterer at de berørte länsstyrelsene holdt kontakt til kommunene og relevante etater. Ingen alvorlige hendelser ble registrert.

8 Beredskapsstyrelsen i Danmark hadde et møte i Kriseberedskapsgruppen som består av ulike myndigheter som har beredskapsansvar. Beredskapsstyrelsen hadde videre jevnlig kontakt med sine fem beredskapssentre. Disse sentrene var aktive i håndteringen av strømavbruddet ved å levere aggregater til sykehjem etc. Styrelsen har eget telefonsystem til sine sentre. Nødnumrene virket, men de var overbelastet. Det ble ingen panikk i Danmark, og grunnen til det er i følge Beredskapsstyrelsen, at politiet var veldig raskt ute med informasjon. Dette skjedde via radio. Hendelsen i Sverige og Danmark hadde kun mindre konsekvenser for strømleveransene i Norge. ( Lyse Nett fikk utkobling på en 50 KV overføringslinje, grunnet frekvensdipp.) 2.5 Strømbruddet i Italia 28. september 2003 Hele Italia med unntak av Sardinia, ble på morgenen (om lag klokken 0330 ) søndag 28. september rammet av et strømbrudd. Den utløsende årsaken ser ut til å være at et tre falt ned på linjen som transporterer strøm fra Sveits. Italia er i den spesielle situasjonen at landet importerer opptil 20% av sitt kraftbehov, primært fra eller via Frankrike, Sveits, Slovenia og Østerrike. Gestore della Rete di Transmissione Nazionale (GRTN), som er et heleid statlig aksjeselskap har produsert en kort foreløpig rapport om hendelsesforløpet (datert 1. oktober 2003): Klokken 0301: Høyspentlinjen Mettlen Lavorgo i Sveits faller ut (400 kv), sannsynligvis utløst av at et tre kommer i berøring med linjen.. Dette får ingen umiddelbare konsekvenser for Italia. Klokken 0315: ETRANS ber telefonisk om at den italienske belastningen på kraft fra Sveits reduseres med 200 MW, til MW (men gir i følge GRTN ingen annen informasjon). Klokken 0325: Høyspentlinjen Sils Soazza i Sveits faller ut (380 kv). Dette fører til at kraftflødet prøver å gå via Frankrike over linjen Rondissone Albertville (380 kv). Dette fører til umiddelbar overbelastning og bortfall av MV i Italia. Klokken 0328: Frekvensen i GRTNs italienske nett faller til 47,5 Hz (fra normale 50 Hz). Dette er utenfor systemparametrene og forårsaker kaskadefeil (total frakobling) i hele den italienske strømforsyningen unntatt i hovedsak Sardinia. Det er rapportert om flere småulykker som følge av blant annet bortfall av trafikklys, og det er meldt om tre eldre som omkommet. Strømbruddet skjedde i en helg og om natten, slik at strømmen kom opp igjen fra tidlig morgen og utover tidlig formiddag. Mange mennesker oppfattet ikke situasjonen før de hørte omtale i media i etterhånd. Nettselskapene startet umiddelbart å bygge opp igjen nettene og stamnettet var oppe igjen i løpet av 1 ½ - 2 timer. Politi rykket spesielt ut for å dirigere trafikk, mens brannvesenet hadde mange utrykninger på grunn av tekniske feil og feilalarmer. Det sies at nød- og redningsetatene håndterte situasjonen på en god måte. Italienske myndigheter har kunngjort at de vil nedsette en granskningskommisjon for å finne årsakene til strømbruddet. Ansvarlig departement i Italia er Ministerio delle Attivitá Produttive. Det fins per i dag ingen offisielle uttalelser fra dette departementet om situasjonen.

9 3 Sannsynligheten for omfattende strømbrudd i Norge Direktoratet er bedt av Justisdepartementet om å gi en vurdering av sannsynligheten for tilsvarende bortfall i norsk kraftforsyning lik det som rammet kraftforsyningen i overnevte europeiske land, samt USA og Canada. I en slik sårbarhetsvurdering er det viktig å fokusere på et sammensatt bilde av ulike risiki; teknisk svikt, naturskapte hendelser og villede handlinger som terror og sabotasje. Direktoratet mener at vi i rednings- og beredskapssammenheng må kunne påregne å oppleve strømbrudd i Norge også over større områder. Det vil være en særlige beredskapsmessig utfordring om omfattende strømbrudd skjer samtidig som en ekstrem kuldeperiode, i forbindelse med stor redningsinnsats eller en annen form for krisesituasjon. Det er samtidig viktig å understreke at selv strømutfall i mindre geografiske områder vil kunne få store konsekvenser for de som rammes. Det er i og for seg relevant å vise til strømbruddet på Nord-vestlandet som følge av orkanen nyttårsaften 1992, da deler av Nordmøre var uten strøm i inntil fem døgn. Strukturen i den norske kraftforsyningen er vesentlig forskjellig fra USA/Canada, Italia, London, Sverige og Danmark. Sannsynligheten for at noe tilsvarende som nylig har skjedd i disse landene er derfor mindre i Norge. Produksjonssystemet i Norge består i motsetning til i Sverige og Danmark av mange kraftstasjoner spredt over hele landet, slik at avhengigheten av det enkelte produksjonsanlegg reduseres betydelig. Overføringsnettet er delvis et maskenett, med varierende antall alternative traseer. Nettet er sterkt inn mot forbrukssentrene på Østlandet, men tilsvarende svak i områder med liten befolkning (for eksempel Finnmark). Forsvarets forskningsinstitutt slår fast i sin rapport En sårbar kraftforsyning (BAS 3/2000) at det innen kraftbransjen er et sterkt fokus på effektivisering, at det er mye gammel infrastruktur samtidig som avhengigheten av IT-systemer øker. Det er også grunn til økende bekymring for dataangrep på infrastrukturmål, inkludert strømforsyningen. I vedlagte bestilte forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinsitutt fremgår det at det i de siste årene har vært eksempler på mer sofistikerte og alvorlige tilfeller av datainnbrudd og datasabotasje enn tidligere. Det vurderes som å være liten tvil om at strømforsyningen i Norge også er et mål i en slik sammenheng. Dagens situasjon er preget av en generell økt terrortrussel. Det er imidlertid vanskelig å finne sannsynlige motiv for at norske eller utenlandske (terror-) grupper vil sabotere norsk strømforsyning. Infrastrukturmål har sjelden vært interessante mål for terrorgrupper i fredstid fordi denne type mål er mindre spektakulære, har få tilknytningspunkter til terrorgruppenes kampsaker og fungerer dårlig som politisk kommunikasjon. Det kan likevel være situasjoner der interessen for å ramme strømforsyningen generelt kan være til stede, og noen forhold kan bidra til å gjøre denne type aksjonsform mer aktuell. Det viktigste forholdet er at strømforsyningen i den vestlige verden har vist seg å være svært sårbar for teknisk og menneskelig svikt, og dette er en sårbarhet som terrorgrupper kan tenkes å utnytte, også i kombinasjon med andre aksjoner. I de senere år har DSB gjennom sitt tilsyn sett en økende tendens til at nettselskapene skiller ut entreprenørdelen som egne selskaper for deretter å kjøpe disse tjenestene fra entreprenørselskapet som da må konkurrere med andre selskaper i markedet om oppdragene. En fare i denne forbindelse er at nettselskapene mister den kompetansen som er nødvendig for å fylle bestillerrollen i forhold til hvilke tjenester de til enhver tid har behov for. I ytterste

10 konsekvens kan det ende med at de driver et "havaribasert" vedlikehold hvor de først bestiller entrepenørtjenester når komponenter svikter. I en slik situasjon vil også manglende lokal kunnskap om nettets oppbygning og funksjon hos bestiller og utfører i seg selv kunne generere feilsituasjoner som resulterer i større strømutfall enn det opprinnelige. Det registreres også en manglende evne eller vilje til å rehabilitere bestående anlegg flere steder. Dette resulterer i at mange anlegg i stor grad har overskredet forventet levealder. Dette vil i seg selv øke risikoen for feil. Den utviklingen vi ser har sammenheng med at det er kommersielle og/eller offentlige eierinteresser som ønsker avkastning på investert kapital. Dette resulterer i redusert bemanning og reduserte avsetninger til vedlikehold og rehabilitering av de bestående anleggene. Innføringen av KILE-ordningen skal motvirke at dette kommer under akseptabelt nivå gjennom at avbrudd skal koste. Kile-ordningen "slår til" bare når uhellene har skjedd, og har lite av den "føre var holdning" i seg som kan være nødvendig i denne sammenhengen. De samfunnsmessige kostnadene kan imidlertid bli store selv om de direkte kostnadene som pålegges nettselskapet kan synes beskjedne. NVE stiller krav til reparasjonsberedskap for kraftforsyningen. Vi ser imidlertid at nettselskapene av økonomiske hensyn reduserer sitt lagerhold av komponenter til nettet. Dette vil kunne forlenge eventuelle avbrudd ved at det tar ekstra tid å skaffe til veie nødvendige deler for reparasjon. At nettselskapene i større grad gjør seg avhengig av eksterne tjenesteleverandører vil også kunne forlenge avbruddstiden da en ikke uten videre kan forvente at en entreprenør vil forlate et pågående arbeidsoppdrag når det oppstår et umiddelbart behov for bistand ved en feilsituasjon hos et nettselskap dersom dette ikke er tatt inn i en generell kontrakt mellom partene. Dersom det oppstår brudd og flere samtidige skader i overføringsnettet, kan konsekvensene bli sammensatte. Dette kan resultere i isolasjon av enkeltområder. Det kan også oppstå ustabiliteter i nettet ved flere samtidige svikt, med sammenbrudd over store områder som følge. Linjenettet er spesielt utsatt for vær og vind, der for eksempel ising kan føre til kortslutninger og i verste fall linje brudd. Erfaringene i dag er at viktig infrastruktur i mange tilfeller er dårlig planlagt ut fra dagens påregnelige påkjenninger, for eksempel som følge av flom og ras. Det er grunn til å tro at endrede klimabelastninger i form av økte vindstyrker og større nedbørsmengder til nye årstider også vil kunne gi større skader på kraftforsyningsanlegg, vassdragsanlegg og skader i og ved vassdragene. 4 Oversikt over aktuelle tiltak Det er en felles oppgave å forbedre samfunnets evne til å håndtere konsekvensene av omfattende strømbrudd. Oppgaven skal løses av de myndigheter og virksomheter som har ansvar for oppgaveløsningen på sitt nivå/område. DSBs ansvar i forhold til strømsårbarhet kan deles i tre:

11 - regleverksutvikling og forvaltning knyttet til lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, - rådgivning i systematisk samfunssikkerhet og kriseberedskap, - støtte Justisdepartementet med å holde oversikt og arbeide målrettet i forhold til trussel- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet Regelverksutvikling og forvaltning DSB er tillagt forvaltningsansvaret for lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (tilsynsloven). Loven omfatter alle elektriske anlegg og alt elektrisk utstyr, unntatt radiotelegraf og radiotelefon (jf lov av 23. juni 1995 nr. 39). I henhold til tilsynsloven, 2, skal elektriske anlegg utføres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. Departementet utferdiger tekniske forskrifter for hvordan elektriske anlegg skal utføres, vedlikeholdes og drives. De forskriftene som er fastsatt med hjemmel i tilsynsloven, retter seg mot ulike pliktsubjekter, men skal samlet sett bidra til å opprettholde tilfredsstillende elsikkerhet gjennom hele verdikjeden. Forskriftene vil på ulik måte bidra til å forebygge svikt i den almene strømforsyningen og eventuelle konsekvenser av en slik svikt. Forskriftene vil i ulik grad berøre de problemstillingene som omfattes av denne rapporten, men alle vil ha betydning for den samlede elsikkerheten med tanke på uønskede avbrudd i strømforsyningen. Et forhold som kan innebære store utfordringer når det gjelder å bringe den totale elsikkerheten opp på et ønsket nivå som ligger høyere enn dagens, er at de tekniske forskriftene ikke har tilbakevirkende kraft. Det vil si at den tekniske tilstanden til et elektrisk anlegg av våre tilsynsingeniører alltid må vurderes opp mot det regelverket som gjaldt når anlegget ble bygd. Rådgivning og øvelser Gi råd og veiledning til god kriseberedskap i samfunnet. I særlig grad er det fram til nå vektlagt tiltak for å styrke kommunenes og fylkenes evne til krisehåndtering, gjennom kartlegging av risiko og sårbarhet, gjennom kriseplanlegging og ved hjelp av øvelser. I Norge bør kommunene kunne håndtere konsekvensene av et strømbrudd. DSB har sammen med fylkesmennene lagt ned et stort arbeide i å bevisstgjøre kommunene om de utfordringene de kan møte ved ulike type kriser, samt bistått dem i utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplaner. Oversikt over sårbarhet og trusselutvikling Når det gjelder oversikt og råd knyttet til tiltak for å møte samfunnets voksende avhengighet av stabile strømleveranser, ble det i 2001 utarbeidet en egen studie ved Forsvarets forskningsinstitutt, initiert og finansiert av DSB sammen med NVE, Justisdepartementet og Olje- og energidepartementet. Rapporten konkluderer med sannsynlighet for hyppigere og lengre strømbortfall enn det vi har vært vant til. Rapporten viser trender som har vært med på å bygge opp en økende sårbarhet for strømbrudd og gir en konkret anbefaling til en kosteffektiv strategi (strategi 3 Reetablering) med klart prioriterte tiltak for å redusere sannsynligheten for omfattende strømbrudd. Strategien bygger på en kostnadsramme på minst 75 millioner kroner per år i en tiårsperiode. Nedenfor trekker direktoratet opp i alt seks hovedgrep og en rekke tiltak for å redusere sannsynligheten for, og konsekvensene av, omfattende strømbrudd i Norge. Tiltakene er ikke

12 satt opp i prioritert rekkefølge, men representerer alle tiltak som anses som viktige å gjennomføre i løpet av kort tid. Handlingsområde 1: Initiativ til gjennomgang av strømberedskap innenfor de ulike sektorene Stabil og sikker kraftforsyning er av vital betydning for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, jf også NOU 2000: 24, St.melding nr. 17 ( ) og Innst. S. nr Innen en rekke samfunnsområder vil svikt i strømforsyningen kunne medføre fare for liv og helse. Sårbarhetsutvalget (NOU 2000: 24) og Forsvarets forskningsinstitutt (2001) 6 har tidligere påpekt en utvikling i retning av en mer sårbar kraftforsyning i Norge. Det er konkludert med at vi må påregne hyppigere og mer omfattende strømbrudd som følge av flere gjensidig forsterkede utviklingstrekk. DSBs egne tilsyn avdekker også at deregulering av kraftforsyningen med strammere økonomiske rammer får innvirkning på vedlikehold av eksisterende elanlegg, og kvaliteten på nye og ombygde installasjoner og anlegg har blitt dårligere. Fokusering på ansvaret til eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr og deres evne og vilje til å ivareta dette ansvaret, vil være viktig i denne sammenheng. Direktoratet forutsetter at Olje- og energidepartementet/norges vassdrags- og energidirektorat setter klare og hele tiden oppdaterte mål og krav til forsyningssikkerhet og beredskap innenfor kraftsektoren. I en slik sammenheng er det blant annet naturlig å utrede akseptkriterier for utfall som i både en normalsituasjon og i tilfelle en krise. Eiernes utbyttepolitikk (herunder staten og kommunene) er også en del av dette bildet, i og med at dette omhandler selskapenes økonomiske rammebetingelser for vedlikehold med mer, jf blant annet kronikk i Dagens næringsliv 14. oktober d.å. ved konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter i Statnett. 7 Direktoratet vil også vise til at varigheten av et strømbrudd bl.a. er avhengig av virksomhetens kunnskap om egne anleggs oppbygning og virkemåte, tilgang til kompetent arbeidskraft for å utbedre feil og tilgang til reservedeler og sentrale komponenter. Vi antar at dette er noe energimyndighetene setter fokus på i gjennomgang av regelverksutforming og fastsetting av andre rammebetingelser for sektoren. Det er samtidig viktig å definere grensesnittet klarere mellom NVEs og DSBs forvaltningsområde, samt videreutvikle det etablerte samarbeidet mellom etatene for å sikre en koordinert forvaltningspraksis mellom direktoratene. I avisoppslag antydes det at norsk kraftforsyning er utsatt for daglige dataangrep fra det som blir omtalt som hackere. Det er i hvert fall en kjensgjerning at kraftforsyningen blir mer og mer avhengig av fungerende informasjons- og kommunikasjonsteknologiske systemer (IKTsystemer). Det er derfor av betydning å være konstant oppdatert på risiko og sårbarhet i tilfelle brudd på eller manipulasjon med kritiske IKT-systemer. DSB vil i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og iht oppdrag fra Justisdepartementet - etablere et forskningsprosjekt for å utrede sårbarheten for omfattende, organiserte forsøk på å ramme kritiske IKT-systemer. Hensikten er å 6 Forsvarets forskningsinstitutt (2001): Sårbarhet innen norsk kraftforsyning. Studie gjennomført etter oppdrag fra Justisdepartementet, Olje- og energidepartementet, Direktoratet for sivilt beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat. 7 Holsæter, Odd Håkon (203): "Sårbare for strømstans?". Kronikk i Dagens næringsliv 14. oktober 2003.

13 komme frem til relevante tiltak for å redusere sårbarheten. Olje- og energidepartementet har tidligere varslet at de ønsker å delta i finansieringen av en slik tiltaksorientert utredning. Det vil være viktig for direktoratet å prioritere igangsetting og oppfølging av et slikt prosjekt i Gitt at det må tas høyde for omfattende strømbortfall blir det viktig å sikre et akseptabelt nivå på nødstrøm- og andre beredskapsopplegg i samfunnet. Dette henger også sammen med en stadig økende gjensidig avhengighet mellom ulike virksomheter og samfunnsfunksjoner. På den andre siden viser undersøkelser at det synes å være gitt generelt lav prioritet til innkjøp av nødstrøm. Inntrufne hendelser ved flere norske sykehus tyder dessuten på mangelfull vedlikehold og/eller testing av innkjøpte aggregater. DSB vil tilrå at Justisdepartementet eventuelt i samråd med Olje- og energidepartementet tar initiativ til at samtlige departementer gjennomgår egne retningslinjer, forskrifter og lover for å sikre tilstrekkelig fokus på beredskapen for å sikre prioriterte funksjoner i tilfelle bortfall av kraftforsyning. Det henvises i denne sammenhengen til tilsvarende gjennomgang i forbindelse med overgangen til år DSB vil anbefale overfor Justisdepartementet at det vurderes prioritert tilsyn med Oljeog energidepartementet og/eller sikkerhetsrevisjoner med NVE/Statnett, Statkraft mm for direktoratets tilsyn iht kgl. res. av for Handlingsområde 2: Behov for å gjennomgå eksisterende krav til elsikkerhet og nødstrøm Forskrifter for elektriske anlegg Forsyningsanlegg (FEA-F) er under revisjon. Forskriften vil få form av en rammeforskrift som fastsetter ønsket sikkerhetsnivå. Forskriften vil henvise til anerkjente internasjonale elektrotekniske normer som en alternativ måte å oppnå forskriftens sikkerhetsnivå på. Revidert forskrift for elektriske anlegg forsyningsanlegg skal etter planen tre i kraft Det vil i denne forbindelse være viktig å vurdere forskriftens krav opp mot årsaken til de hendelsene som vi har sett de senere år, herunder styrkekrav i forhold til de klimaendringene som synes å komme. Hos sluttbrukere er det i liten grad tatt høyde for en svikt i den alminnelige strømforsyningen. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg stiller krav til nødstrømforsyning og avbruddsfri strømforsyning. Som oppfølging av nåværende forskrift har direktoratet lagt til grunn at det er spesielt behov for nødstrøm innenfor sykehussektoren, deler av landbruket 8 og øvrige deler av næringslivet hvor brudd i strømtilførselen er kritisk for pågående prosesser. I denne forbindelse har DSB igangsatt et prosjekt for å kartlegge situasjonen når det gjelder nødstrømforsyningen til somatiske sykehus. Et problem i denne forbindelse vil være manglende redundans i fremføringen av 8 Dette gjelder husdyrhold med henblikk på bl.a. varme og ventilasjon.

14 nødstrøm. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg stiller altså krav til nødstrømforsyning, men stiller ikke krav til når dette skal være etablert. Det vil være opp til den enkelte virksomhet å vurdere om denne er av en slik art at det er behov for nødstrømforsyning. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg skal revideres i 2004 på bakgrunn av endringer i den normsamlingen som forskriften henviser til. I den forbindelse vil direktoratet ta initiativ til å vurdere å ta inn krav om nødstrømforsyning til kritiske samfunnsfunksjoner. Dette må i tilfelle være et krav som også gjøres gjeldende for bestående anlegg. Direktoratet vil videre foreslå at det igangsettes en utredning knyttet til nåværende 31 om avbrudd i strømtilførselen med sikte på å vurdere en innskjerping av krav om risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsopplegg (som reserve-/nødstrøm) i tilfelle strømbrudd. I denne sammenhengen anses det blant annet som viktig å utrede en utvidelse av anvendelsesområdet til forskriften, særlig i forhold til å opprettholde samfunnsviktige funksjoner. Direktoratet vil fortsette arbeidet med å få kommunene til å gjøre risikovurderinger og analyser i forbindelse med sin planlegging etter Plan- og bygningsloven. Forslag til ny plan- og bygningslov stiller krav om dette, noe som på sikt vil kunne styrke det skadeforebyggende arbeidet hva angår trusler mot kraftforsyningen, som for eksempel rasproblematikk linjetraseer, uvær m.m. Direktoratet må når eventuell ny Plan- og bygningslov foreligger utarbeide forskrifter/veiledning som gir standarder og anbefalinger som kan redusere sårbarheten for utbygging av infrastruktur, herunder kraftforsyning. Direktoratet vil vurdere om det er behov for å sette spesifikke krav til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur knyttet til kraftforsyning, herunder også med virkning for bestående anlegg. Dette vil i tilfelle også kunne bety at man på enkelte områder kan sette et høyere sikkerhetsnivå enn dagens normer tilsier. Det må også vurderes om det er behov for å innføre differensierte krav til ulike deler av kraftforsyningen. Dette kan for eksempel være at for kritiske linjer så skal ryddebeltet langs linjen også omfatte trærs velteavstand. Distribusjonsnettet kan gjøres mer robust ved overgang til isolerte ledere. Dette kan på samme måte som man har foreslått i Sverige, finansieres gjennom et "øremerket" påslag på nettariffen på i størrelsesorden 0,1 øre/kwh. Direktoratet tar sikte på å initiere en nærmere vurdering av et slikt virkemiddel. Handlingsområde 3: Intensivert og samordnet tilsyn DSB vil ha fokus på vedlikehold og rehabilitering av anlegg ved tilsyn med kraftforsyningen. På HMS-området er det i hovedsak DSBs regionkontorer som fører regelmessig tilsyn med virksomheter innenfor kraftforsyningen og da med hjemmel i tilsynsloven. For å få en mer

15 helhetlig vurdering av leveringssikkerhet og beredskap ved den enkelte virksomheten bør en gjennom samordning av tilsynsaktiviteter ha som mål at tilsynet bør omfatte alle relevante deler av direktoratets forvaltningsområde og i nødvendig grad NVEs krav til beredskap. For å styrke tilsynet med kraftforsyningen vil DSB søke å samordne arbeidet overfor produksjons- og nettselskapene med NVEs tilsyn med de samme objektene. Handlingsområde 4: Øke kommunenes og husholdningenes beredskap Lokalt har kommunene et generelt ansvar for sine innbyggeres ve og vel, og sektoransvar knyttet til blant annet skoler og barnehager, sosialtjeneste inklusive å ta hånd om evakuerte, primærhelsetjeneste inklusive psykososiale tjenester, eventuelle kommunale trafikkselskaper, brannvesen og tekniske tjenester slik som vannforsyning. Norske kommuner må sies å ha bygd opp sin evne til beredskap og kriseledelse i betydelig grad gjennom de siste årene. To av tre norske kommuner har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeidet i løpet av de siste fire årene. 96 % av kommunene har plan for kriseledelse. Dette er viktige virkemidler for god beredskap og krisehåndtering i alle situasjoner, også i tilfelle strømbrudd DSB vil videreføre arbeidet med å påse og aktivt påvirke at kommunene gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser og får på plass nødvendige beredskapsplaner for å møte ulike krisesituasjoner, herunder vil strømbrudd i særlig grad trekkes fram. Dette arbeidet skjer i all hovedsak gjennom fylkesmennene. Direktoratet vil tilrettelegge for fylkesmennenes videre innsats. Det må understrekes at kommunene må forventes å ha gjennomarbeidete strategier for kontakt og informasjon til innbyggerne i situasjoner med strømbortfall. Dette vil blant annet måtte presiseres gjennom tildelingsbrevet til fylkesmennene for Andre læringspunkter i strømrapporten av vil også tydeliggjøres overfor fylkesmennene. Direktoratet vil i sitt eget øvelsesopplegg og i oppfordring til Fylkesmannen og kommunene fokusere på strømstans som scenarier. I tillegg til at øvelser styrker evnen til krisehåndtering, oppdages det gjennom øvelser mangler og svakheter som kan forbedres med forebyggende tiltak. Direktoratet ønsker også å vurdere behov og muligheter for å tilrettelegge eget øvelsesopplegg knyttet til beredskap ved strømbrudd i storby, herunder også i forhold til redningsetatene. Normalvirksomheten baserer seg i stor grad på elektroniske hjelpemidler som ikke fungerer tilfredsstillende ved strømavbrudd. Mer manuelle løsninger må derfor inngå i den kriseberedskapen som etableres i samfunnet herunder i kommunene. Direktoratet forsterker og forserer initiativet med å utvikle minstestandarder og råd for god informasjonsberedskap. Målet er å ha ferdig en"folder" i løpet av året. Det vil være aktuelt å videreføre dette med kurs gjennom direktoratets skolevirksomhet.

16 Med få unntak er informasjon etter strømbrudd et område det er viktig å arbeide videre med. Erfaringsmessig sliter myndighetene med dette da normalvirksomheten i stor grad baserer seg på elektroniske hjelpemidler som ikke fungerer tilfredsstillende ved strømavbrudd. Mer manuelle løsninger må derfor inngå i den kriseberedskapen som etableres i kommunene. TV og radio er også ute av drift, med mindre de har reservestrøm / batteridrift. Direktoratet vil fokusere på dette både i forhold til øvelser og kriseplanlegging. I en strømbruddsituasjon viser all erfaring at varsling, prognoser, samordning og koordinering og informasjon til publikum er de mest kritiske ledelsesfunksjonene for det offentlige å ivareta. Kraftleverandørene må tidlig kommunisere med fylkesmannen og kommunene, blant annet være åpne på prognoser for å sikre at fylkesmannen og kommunene på et tidlig tidspunkt kan sette inn de nødvendige tiltak og være føre var spesielt overfor pleietrengende og andre svake grupper. DSB har i samarbeid med NVE utviklet veileder for informasjonshåndtering i en rasjoneringssituasjon, rettet mot lokale, regionale og sentrale myndigheter. Det er videre gjennomført i samarbeid med NVE et prosjekt med fokus på konsekvenser av kontrollert utkobling i Rogaland. Tall fra Nasjonalt beredskapsbarometer, en landsomfattende befolkningsundersøkelse om beredskap gjennomført på vegne av Direktoratet for sivilt beredskap i januar og august 2002, viser at en langvarig strømstans oppfattes som problematisk for tre av fire av de spurte. Det er en større andel av innbyggerne i det sentrale Østlandsområdet og i de store byene, som sett i forhold til resten av befolkningen, vil oppleve svikt i strømforsyningen som problematisk. Direktoratet vil ta initiativ til utarbeidelse av en oppdatert enkel veiledning til "beredskap i hjemmet". Det vil også bli vurdert hvordan de lokale el-tilsyn og brann- og feiervesenet kan brukes for bevisstgjøring av husholdningene. Handlingsområde 5: Nødnett 9 Nytt felles digitalt radiosamband planlegges for nødetatene (brann, politi, helse). Det forventes at beslutning om utbygging tas i nær framtid. Andre organisasjoner med beredskapsansvar har uttrykt interesse for å bli brukere av det nye nødnettet når det har kommet i drift. Dette gjelder e-forsyningen, sivilforsvaret, deler av forsvaret, Røde Kors og andre. Spørsmålet er reist om hva som skjer med nødnettet ved omfattende strømbrudd. Vil nettet fortsatt være i drift og kan de ansvarlige for strømleveransene bruke nettet som radiosamband i arbeidet med å få strømmen tilbake? For å opprettholde drift på kommunikasjonsutstyr ved strømbrudd kan man ha batteribanker, dieselaggregater og/eller dublert kraftforsyning Fremstillingen av dette områder er hentet fra bidrag fra Justisdepartementets Nødnettprosjekt. 10 Dublert kraftforsyning betyr at utstyret er tilkoblet to separate kraftanlegg med separate føringsveier for kabler. Batteribanker alene har begrenset driftstid (alt fra noen minutter til 48 timer). Høyere driftstider kan oppnås ved bruk av dieselaggregat.

17 Ved et strømbrudd kan nettet sies å bestå av 3 hoveddeler: Basestasjonene, nettsentralene og transportnettet (samband mellom basestasjoner og nettsentraler). For basestasjonene er 313 strategisk plasserte stasjoner planlagt med dieselaggregater som gir tilnærmet ubegrenset driftstid under forutsetning av at de kan tilføres tilstrekkelig med drifstoff. De resterende basestasjonene er planlagt med batteribanker for enten 12 eller 4 timers driftstid. Nettsentralene er planlagt med dieselaggregater med tilnærmet ubegrenset driftstid. Det er planlagt å benytte eksisterende linjer i transportnettet. Et omfattende strømbrudd vil ikke umiddelbart påvirke basestasjonene eller nettsentralene, men vil med stor sannsynlighet medføre at deler av transportnettet faller ut. Basestasjonene i nødnettet er planlagt å fungere uavhengig av andre deler av nettet (transportnettet og/eller nettsentraler). Lokal kommunikasjon rundt basestasjonene vil derfor være mulig selv ved strømbrudd. For å ivareta kommunikasjon ut over de lokale områdene (eksempelvis kontakt med nødetatenes kommunikasjonssentraler) er det nødvendig å benytte transportlinjer med reservestrøm. Forsvarets transportnett har slik reservestrøm, og en mulighet er å benytte dette for deler av nødnettet. Kritiske deler av nettet vil da beholde full funksjonalitet selv ved langvarige og omfattende strømbrudd: Et landsomfattende nett vil være i behold, men med redusert dekningsgrad sammenliknet med regulær drift. Sammenkobling av nødnettet og Forsvarets nett er ikke avtalt. Kommersielle leverandører av transportnett tilbyr ulik grad av reserveløsninger og strømsikring. Fra Nødnettprosjektet er det uttrykt at man antar at Telenors transportnett har tilsvarende løsninger for nødstrøm som Forsvaret. Hva øvrige leverandører kan tilby på dette området, har dette prosjektet i øyeblikket ikke oversikt over. Ut fra krav til oppetid i nødnettet er det opp til tilbydere å velge transportnett. Prosjektet er ikke ferdig med utforming av disse kravene. Handlingsområde 6: Sikre god evne til regional og nasjonal krisehåndtering Ved omfattende strømbrudd er det behov for samordnet krisehåndtering. DSB vil videreutvikle fylkesmannens samordningsrolle ved krisehåndtering gjennom kartlegging av risiko og sårbarhet innen fylket, heving av informasjonsberedskapen og øvelser m.v.. DSB har, i samarbeid med NVE og Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), planlagt øvelser med fylkesberedskapsrådene hvor strømavbrudd vil være et sentralt scenario. Dette er et viktig virkemiddel for å øke bevisstheten regionalt om muligheten for en rasjoneringssituasjon, behovet for mer samordnet og helhetlig beredskapsplanlegging mellom ulike aktører samt sette fokus på konsekvenser for kritisk infrastruktur som følge av strømutfall, uavhengig av årsak. Det vil bli gjennomført en pilotøvelse i Oslo og Akershus 4. november i år i samarbeid med NVE. Direktoratet vil foreslå gjennomføring av en nasjonal øvelse i 2004 med fokus på nasjonale myndigheters evne til å håndtere de samfunnsmessige konesekvensene av

18 bortfall av strøm i lengre tid. En slik øvelse vil blant annet kunne avdekke behov for et gjennomgripende planverk i tilfelle omfattende, langvarig strømbrudd. Vedlegg: Brynjar Lia m.fl. (2003): Elektrisitetsforsyninga som terror- og sabotasjemål. Forsvarets forskningsinstutt, 10. oktober Notatet er skrevet på oppdrag fra DSB.

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Hva er tilstanden i kraftnettet vårt?

Hva er tilstanden i kraftnettet vårt? Hva er tilstanden i kraftnettet vårt? Sjefingeniør Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er og hva gjør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)? Hva gjør DSB

Detaljer

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse Veileder til damsikkerhetsforskriften Melding om ulykke eller uønsket hendelse 1 2014 V E I L E D E R Veileder for melding om ulykke eller uønsket hendelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Veileder

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brann i kabelkulvert Oslo Sentralstasjon 27.11.2007

Brann i kabelkulvert Oslo Sentralstasjon 27.11.2007 Brann i kabelkulvert Oslo Sentralstasjon 27.11.2007 Workshop - DECRIS, Oslo 12.06.2008 Hva gikk feil, og hva kan vi lære l av hendelsen? Birger Hestnes, regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg

Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Arbeid nær ved elektriske anlegg innebærer risiko for liv, helse og materielle verdier. Det skal ved alt slikt arbeid

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg (ELA) 03.09.2012

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Elsikkerhet den norske modellen

Elsikkerhet den norske modellen Elsikkerhet den norske modellen Avd.dir. Torbjørn Hoffstad 1 Litt historie 1882 De første forskriftene for elektriske anlegg, laget på grunnlag av engelske forskrifter, ble vedtatt av de private brannforsikringsselskaper.

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Brukermøte spenningskvalitet 2009 23.-25. september KIEL-fergen Karstein Brekke senioringeniør,

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Innst. S. nr. 111. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:15 (2007 2008)

Innst. S. nr. 111. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:15 (2007 2008) Innst. S. nr. 111 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:15 (2007 2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav?

DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav? Temadag: HMS Bedre risikovurderinger SJA Clarion Hotel Royal Christiania 11.10.2011 DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer