FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE"

Transkript

1

2 KAPITTEL 7 4 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski Prosesser på havbunnen avhenger av de fysiske forholdene i havet. Strøm styrer sedimentasjonsforhold og bidrar dermed til å skape det undersjøiske landskapet. For dyrelivet på bunn er strømmen viktig ved at den bringer med seg matpartikler og sprer frittdrivende (pelagiske) livsstadier. en styrer i stor grad hvilke organismer en finner på ulike dyp. I dette kapitlet ser vi på de fysiske forholdene og spesielt strømmen i området vest for Nord-Norge. Vannmasser Langs kontinentalsokkelen og langs skråningen ned mot dyphavet utenfor Nordnorge finnes i hovedsak tre vannmasser. Innerst ved kysten er det naturlig nok kystvann som følger kyststrømmen. Dette vannet som kan følges fra Øster sjøen og som får påfyll fra elver langs kysten er relativt ferskt og med stor forskjell på sommer og vintertemperatur. Utenfor og under dette finner vi atlantisk vann. Dette har høy saltholdighet og relativt jevn og høy temperatur gjennom året. Under dette vannet finner vi intermediært (mellomliggende) vann. Dette er ferskere enn det atlantiske og betydelig kaldere. Overgangslaget mellom det atlantiske og det intermediære vannet kalles termoklinen. I dypere deler av Lofotenbassenget i Norskehavet finner vi også bunnvann som er både salt og kaldt. Strøm Strømmen i havet har ulike drivkrefter. Tidevannsstrømmen styres av månens og solens tyngdekraft. Andre drivkrefter er vind og tetthetsforskjeller i havet. Strømmen påvirkes av bunntopografien og jordrotasjonen som vil snu strømmen til høyre på vår halvkule. Som et resultat av dette har strømmen en tendens til å følge bunnkonturene med grunt vann til høyre. Dette kalles topografisk styring. Den viktigste strømmen utenfor Nordnorge er Atlanterhavsstrømmen som er en forlengelse av Golfstrømmen. Den fører det salte og varme atlantiske vannet nordover og bidrar til et gunstig klima med et mangfoldig dyreliv i forhold til breddegraden. Den sterke Atlanterhavsstrømmen har to kjerner, en indre stabil grein som følger sokkelskråningen og en mer variabel grein lengre ut på dypere vann. Nær Tromsøflaket deler Figur 1: Kart over området med de tre bankene (fra sør mot nord) Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen og Nordvestbanken. Den lille firkanten viser dypområdet mellom Malangsgrunnen og Nordvestbanken. Atlanterhavsstrømmen seg, med en grein som følger sokkelskråningen (eggakanten) videre nordover mot Svalbard og en grein som følger Bjørnøyrenna inn i Barentshavet. Innenfor Atlanterhavsstrømmen finner vi den norske kyststrømmen. Den følger kysten nordover og inn i Barentshavet. Strøm varierer i tid og rom. Dette gjør det vanskelig å få et komplett bilde av sirkulasjonen med målinger. Strømmålere er stasjonære instrumenter som måler hvordan strømmen varierer i et punkt. Alternativt brukes også driftere som følger strømmen i et valgt dyp. Et rimelig alternativ er matematiske strømmodeller. De bruker grunnleggende fysiske lover til å beregne strøm basert på kjennskap til drivkreftene og topografien. Modellene er programmer som kjører på store datamaskiner. Begrensning på regnekraft og utilstrekkelig kjennskap til drivkreftene gjør at modellert strøm ikke alltid samsvarer med den virkelige strømmen. Modellert bunnstrøm Ved Havforskningsinstituttet har Jon Albretsen satt opp og kjørt en relativt finskala modell med 800 meters oppløsning som dekker det meste av MAREANO-området utenfor kysten FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 77

3 av Troms. Modellen drives av tidevann, vind og beskrivelse på randen fra en modell på større skala. Modellområdet med topografien vises i figur 1. Merk at topografien framstår som ganske glatt sammenlignet med den finskala topografien oppmålt i MAREANO. Dette fordi en grid-skala på 800 meter ikke oppløser finere detaljer på bunn. At modellen ikke kan kjenne til disse detaljene er en av feilkildene til det modellerte strømbildet. Modellen produserer strøm på fin tidsskala, men har lagret døgnmidler. Dette glatter i tid og fjerner tidevannsstrømmen fra modelldataene. Det er likevel viktig å ha med tidevannet i simuleringene fordi dette påvirker blandingen i modellen. Figur 2 viser midlere strømstyrke ved bunn fra modellen. Middelet er tatt over perioden fra januar til og med mai i Figuren viser at strømmen ikke er like sterk overalt. Den sterkere strømmen finnes i særskilte bånd knyttet til topografien. Sterkest er en kraftig nordgående strøm langs den grunnere delen av sokkelskråningen. Her er det topografien bratt samtidig som Atlanterhavsstrømmen når ned til bunn. Middelstrømmen her er opptil 30 cm/s. Nærmere kysten ser vi at det er svak middelstrøm oppå bankene og nederst i fordypningene. Sterkere strøm er det i skråningene på kanten av bankene, med strøm som følger dypene inn mot land. Noe av dette vannet strømmer ut igjen på nordsiden av fordypningene mens noe følger kysten til neste fordypning. Figur 2 viser bare strømstyrke og ikke retning. en er vist i egen figur 3. Den illu streres her som avvik i grader fra topografien. Lyse blå og grønne farger, nær null grader, er strøm som følger topografien med grunt vann til høyre. Sterkere blå farge mot magenta, nær minus 90 grader, er strøm på Figur 2: Styrken på modellert bunnstrøm i m/s. De sorte konturlinjene er dybdekoter på 100, 200, 300, 400, 600 og 1000 m dyp. Figur 3: en til den modellerte bunnstrømmen som vinkel i grader i forhold til topografien. Null angir at strømmen følger topografien med grunt vann til høyre. Positive verdier viser at strømmen har en komponent på tvers av topografien mot grunnere vann. tvers av topografien mot dypere vann. Pluss 90 grader, sterkt grønn og gult, er strøm på tvers av topografien mot grunnere vann. De røde fargetonene viser strøm som følger topografien i motsatt retning med grunt vann til venstre. I hovedsak, og spesielt i områder med bratt topografi og tilhørende sterk strøm, følger strømmen topografien. Et unntak er i sokkelskråningen i svingen vest for Malangsgrunnen. Selv med sterk skråning går strømmen her i motsatt retning. Oppe på bankene og nede i dyprennene mellom bankene med svakere strøm er den topografiske styringen svakere. Strøm varierer både i styrke og retning. For oppvirvling av sedimenter er det interessant å se hvor ofte det er sterk strøm. Figur 4 viser hyppigheten av døgnmidlet strøm sterkere enn 5 cm/s. Bildet viser tilsvarende som for styrken på midddelstrømmen at det er bånd hvor det Figur 4: Hyppigheten av døgnmidlet bunnstrøm sterkere enn 5 cm/s. Figur 5: en til den døgnmidlete bunnstrømmen. Figur 6: Midlet bunnstrøm i delområdet innrammet i figur 1. Strømmen er gitt ved piler (for hver tredje gridcelle) mens fargetonene viser dybden. Svak strøm, mindre enn 2 cm/s er ikke inntegnet. Pilenes lengde svarer til strømstyrken. nesten alltid er sterk strøm. Spesielt er dette tydelig langs eggakanten. Oppe på bankene er strømmen svakere og når bare sporadisk opp i fart på 5cm/s. Bemerk at dette er beregnet på grunnlag av døgnmidlet strøm uten tidevann. Maksimal tidevannstrøm kan være sterkere. Variabiliteten i retning kan illustreres ved retningsstabilitet som vises i figur 5. En verdi på 1 svarer til at døgnmidlet strøm har konstant retning. Lavere verdier gir økt variabilitet ned mot 0 som betyr at ingen retning er foretrukket. Langs eggakanten og rundt Malangsgrunnen og Nordvestbanken og langs kysten innenfor disse bankene er retningen svært stabil, knyttet til topografien. Området med motsatt strøm på eggakanten vest for Malangsgrunnen varierer i utstrekning, vist ved et bånd av lav stabilitet rundt kjerneområdet med sørgående strøm. Oppå bankene hvor topografien er flatere er retningen mer variabel. 78 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

4 For å se mer detaljert på bunnstrømmen fokuserer figur 6 på dypet mellom Malangsgrunnen og Nordvestbanken (firkanten i figur 1). På dette mindre området illustreres bunnsirkulasjonen med piler. Dypområdet er ikke symmetrisk men har en avstikker mot nord innenfor Nordvestbanken. Strømmen kommer inn mot kysten langs sørsiden av dypet og bøyer av nordover innerst i dypet hvor den deler seg. Greinen som følger dypet ut igjen er til å begynne med svak og brei men blir sterkere utover etter som skråningen blir brattere. Greinen nordover langs kysten innenfor Nordvestbanken er relativt sterk i den bratte skråningen. Innerst mot kysten får bunnstrømmen her et bidrag ved at kyststrømmen fyller hele vannsøylen. Nede i dypet dannes det to virvler, en liten virvel over det dypeste område innerst og en mer avlang lengre ute. Begge virvlene er sykloniske, det vil si at de roterer mot urviseren. Observert strøm Dette delkapitlet består av tre deler. Første del ser på hvor dypt Atlanterhavsvannet trenger ned på skråningen utenfor Troms. Dette gjøres ved å kombinere toktbaserte oseanografiske observasjoner med den detaljerte topografiske kartleggingen fra MAREANO-prosjektet. Del to ser på årstidsvariasjoner i dette dypet og hvordan dette påvirker bunnstrømmen ved hjelp av data fra en strømrigg. Siste del ser på korttidsvariasjon i strømmen nær bunn med fokus på internt tidevann. Figur 7. Høyoppløselig bunntopografi av kontinental sokkelen og skråningen fra Lofoten til Senja. Posisjoner for målinger er inntegnet. Strømpilene kommer fra MAREANO-tokt med G.O. Sars oktober Heltrukne linjer viser snitt med strøm (blått) og hydrografi (rødt). Strømriggen er markert med en stjerne. Det topografiske datasettet har en oppløsning på 50x50 m og er hentet fra multistråle ekkolodd-data fra MAREANO. Kartet er rotert 58 mot øst. rende trekket i denne figuren er termoklinen, karakterisert ved et raskt fall i temperatur fra 5 til1 C fra 500 til 650 meters dyp. Vannsøylen over termoklinen består atlantisk vann som er relativt varmt (T > 5 C) vann med høyt oksygennivå. Under termoklinen finnes en intermediær (mellomliggende) vannmasse i Norskehavet. Dette vannet er mye kaldere (T < 1 C) og fattig på oksygen. Figur 8 viser at toppen på termoklinen og dypet med null strøm møter sokkelskråningen ved samme dyp. Termoklinen gir derfor et et skille i bunnstrømmen. I grunnere områder der bunnen ligger over termoklinen forventes det at bunnstrømmen er knyttet til Atlanterhavsstrømmen mens bunnstrømmen i dypere områder vil opptre mer uavhengig. Lokalt viser modellkjøringene at det likevel kan være sammenheng mellom overflate og bunn i dypere områder ved at strømmen i hele vannsøylen styres av topografiske trekk. Endringer i strømforholdene nær bunn mellom juni 2007 og oktober 2008 En rigg for strømmåling var satt ut i MAREANO området. Posisjonen er merket med en stjerne i figur 7. Riggen hadde tre målere i dyp på 100, 300 og 580 meter. Den dyp este var 19 meter over bunn og representerer strømforhold ene nær bunn. Alle målerne registrerte temperatur, strømstyrke og retning. Riggen med målere er tegnet inn i figur 8b. De to øverste instrumentene var i atlantisk vann og kjernen av Atlanterhavsstrømmen mens det dypeste lå i nedre del av termoklinen, KAPITTEL 7 Dybden på Atlanterhavsstrømmen utenfor Lofoten i oktober 2009 Figur 7 viser et høyoppløselig bunnkart for sokkelen utenfor Troms basert på flerstråle ekkodata fra MAREANO. Oppå denne bakgrunnen er det tegnet inn strømpiler i 30 meters dyp, målt fra et tokt med forskningsfartøyet G.O. Sars i oktober Strømpilene samles og øker i styrke nær eggakanten. Dette viser posisjonen til kjernen av Atlanterhavsstrømmen som flyter mot nordøst i dette området. Figur 8a viser et vertikalt snitt på tvers av den samme strømmen. Kjernen i Atlanterhavsstrømmen strekker seg nedover på yttersiden av eggakanten. Strømmen er sterkest nær overflaten og avtar med dypet til den er nær null ved et dyp på omlag 520 m. Figur 8b viser temperaturfordelingen fra et nærliggende hydrografisk snitt fra samme tokt. (Tegnet som rød linje i figur 7). Det domine- Figur 8. Vertikale snitt fra tokt med G.O. Sars i oktober (a) Komponenten av strømmen langs sokkelskråningen. Positive verdier viser nordøstlig strøm (inn i papiret). Dypere strøm er under deteksjonsgrensen for måleinstrumentet (ADCP, akustisk doppler strøm profilerer) og er derfor utelatt. Horisontal akse viser avstand i km topografi-griddet. (b) snitt. Stasjonene er merker med vertikale prikkede linjer. Plassering av strømrigg med målere er tegnet inn i sort (riggen lå ikke på snittet, se figur 7 for plassering). FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 79

5 Figur 9 viser tidsseriene fra alle tre strømmålerne. Seriene er glattet med et sju-dagers glidende middel for å fjerne korttidsvariasjoner (bl.a. tidevann). Fargene på pilene viser temperaturen. Fra september til oktober 2007 var forholdene tilsvarende som under MAREANO-toktet med G.O. Sars i 2009, med temperatur 4 C nær bunn og en temperatur på 7-8 C høyere opp i det Atlantiske vannet. Fra midten av desember blir Atlanterhavsstrømmen sterkere og dypere og dekker hele vannsøylen til bunns. Denne situasjonen forsatte til mars Deretter går sirkulasjonen nær bunn tilbake til forholdene under termoklinen med svak strøm og temperatur under 2 C. I denne perioden er det bare det øverste instrumentet som viser Atlanterhavsstrømmen som en stødig sterk strøm mot nordøst. Tabellene 1 og 2 gir en statistisk sammenligning for to 2,5 måneders perioder med sterk vinterstrøm og svakere vårsirkulasjon. Periodene er tegnet inn i figur 9. I vintersituasjonen (tabell 1, figur 10a) hadde strømmen omtrent samme retning hos alle målerne og fulgte topografien i måleområder (fig. 10a). De to øverste målerne har høy retningsstabilitet mens måleren nær bunn har mer variabel retning. I vårperioden derimot er egenskapene til strømmen i 580 m frakoblet det som skjer i 100 og 300 m (tabell 2, figur 10b). Strømstyrken er omtrent halvert i forhold til vinterperioden. Forskjellen i strømretning fra 100 til 580 meter er mer enn 40 grader. en nær bunn har avtatt ytterligere og viser at korttidsvariasjon dominerer sirkulasjonen i denne perioden. Korttidsfluktuasjoner For å se nærmere på variabiliteten på kort tidskala er to 5 dagers perioder valgt ut. Periodene er fra januar med Atlantisk vann til bunns og april hvor den dypeste måleren lå under termoklinen. Tabell 4 og 5 oppsummerer statistikk fra disse seriene mens figur 11 viser progressive vektordiagram. (Et progressivt vektordiagram viser hvordan en partikkel ville beveget seg med strømmen dersom strømmen fra måleren var gyldig over et større område.) I vintersituasjonen (tabell3, figur 11a) beveger en vannpartikkel sluppet i 580 m dyp seg stødig mot nordøst med en fart på 7 km per 12 timer. Strømmen viser bare svake tegn på syklisk oppførsel. Om våren under termoklinen (tabell 4, figur 11b) er strømbildet ,5 45,3 0,97 7, ,0 48,2 0,94 7, ,8 50,2 0,52 6, ,4 43,0 0,90 7, ,1 35,3 0,52 6, ,6 84,3 0,36 2,7 Tabell 1 Statistikk for glattet strøm fra strømriggen med bredde N og lengde E for perioden Tabell 2 Statistikk for glattet strøm for perioden Figur 9. Tidsserier av temperatur og strøm fra strømriggen utenfor Lofoten (bredde N, lengde E). Måleperioden er fra juni 2007 til oktober Tidsseriene fra topp til bunn viser resultater fra 100, 300 og 580 m. Fargeskala angir temperaturen mens strømstyrken vises langs venstre akse. Tidsperiodene for 2,5 måneders periodene er markert med vertikale prikkede linjer. Figur 10., retning og retningsstabilitet midlet over de to 2,5 måneders periodene. (a) , (b) Kartet kommer fra den høyoppløselige bunntopografien fra MAREANO. 80 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

6 annerledes, preget av sterke oscillasjoner og liten middelbevegelse. Figur 12 sammenligner utviklingen av temperaturen ved den nederste måleren i de samme periodene. I januar (fig. 12a) er temperaturen relativt uendret bortsett fra en lokalt minimum nær slutten. I april (fig. 12b) viser temperaturen sykliske fluktuasjoner med periode rundt 12 timer og amplityde i området 1-2 C. Dette peker mot interne tidevannsbølger i termoklinen. Slike bølger dannes ofte av tidevannstrøm over ujamn topografi når vannsøylen er lagdelt, slik som forholdene er i sokkelskråningen vest for Troms ,3 47,3 0,97 7, ,8 48,1 0,97 7, ,4 46,7 0,81 7, ,0 39,2 0,96 7, ,8 42,0 0,81 6, ,1 101,1 0,19 2,6 Tabell 3 Strømstatistikk for perioden januar 2008 Tabell 4 Strømstatistikk for perioden april 2008 KAPITTEL 7 Figur 11. Progressive vektordiagram fra strømmåleren i 580 m. (a) januar 2008 og (b) april De horisontale og vertikale aksene gir avstand i km fra startpunkt, merk at skalaene er ulike. Tallene langs kurvene gir tid fra start i timer. Fargeskalaen angir tiden kontinuerlig. Figur 12. Fluktuasjoner i temperatur registrert med strømmåleren i 580 meters dyp. (a) januar 2008, (b) april skalaene er forskjellige. FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 81

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Øyvind Knutsen November 2010 Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 Forenklede måter å finne strømprognoser for en

Detaljer

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211 Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Strømmålinger og en enkel resipientvurdering

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

STF80 F028044. Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet

STF80 F028044. Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet STF80 F028044 Gradering: Fortrolig Tromsø havn Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet Kyst og havteknikk August 2002 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kyst og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen - Restricted Rapport Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi 204-09-9

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO 937 375 158 MVA Tlf: 77 75 03 00 Skrevet av: Ole Anders Nøst www.akvaplan.niva.no

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing

Detaljer

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-08-05 Rapportering 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Strømmålinger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Instrumentering... 4 1.4 Konfigurering... 4 1.5 Kvalitetssikring...

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Svein Erling Hansen Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Forskrift om krav for flytende akvakulturanlegg (Nytek forskriften) 4 Henvisning til NS-EN ISO/IEC 17020 og videre til NS- 9415-2009 6,7

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

SalMar AS. Strømmålinger Ersvikneset 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. Strømmålinger Ersvikneset 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: SalMar AS Strømmålinger Ersvikneset 5 m og 15 m, spredning og bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.03 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Beregning av muligheten for oppvirvling av deponerte sedimenter på dypt vann i Bekkelagsbassenget under en dypvannsfornyelse

Beregning av muligheten for oppvirvling av deponerte sedimenter på dypt vann i Bekkelagsbassenget under en dypvannsfornyelse RAPPORT LNR 535-25 Beregning av muligheten for oppvirvling av deponerte sedimenter på dypt vann i Bekkelagsbassenget under en dypvannsfornyelse Strømmåler settes i sjøen. Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Nordic Rutile AS Rapportnr.: 2014-1244, Rev A Dokumentnr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING...

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger i Førdefjorden 4. periode (6.mai - 5. august 2014)

Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger i Førdefjorden 4. periode (6.mai - 5. august 2014) DET NORSKE VERITAS Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger i Førdefjorden 4. periode (6.mai - 5. august 2014) Nordic Mining ASA Rapportnr./DNV Referansenr.: 2014-1116 / 18BHORT-9 Rev. 02, 2014-08-22

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Kraftproduksjon fra havet Innovasjon arbeidsplasser - verdiskaping

Kraftproduksjon fra havet Innovasjon arbeidsplasser - verdiskaping Kraftproduksjon fra havet Innovasjon arbeidsplasser - verdiskaping Svein Henriksen adm. dir. Disposisjon: Dagens eiere i Hydra Tidal, visjoner og målsetting Teknologiutvikling - status Miljøbetraktninger

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Vedlegg 1-Strøm og hydrografimålinger

Vedlegg 1-Strøm og hydrografimålinger Vedlegg 1-Strøm og hydrografimålinger Nordic Rutile AS Rapport Nr.: 2014-1244, Rev A Dokument Nr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse, Vedlegg 1 1 MÅLEPROGRAM FOR STRØM OG HYDROGRAFI... 1 1.1

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: --- ---- -- -- --- FORKLARING TIL DATATABELLENE For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: Lokaliseringsdata Opploddingsdata Hydrologiske data (innsjødata)

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ )RUIO\WQLQJÃDYÃYDQQPDVVHUÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGVWU NÃÃQXPHULVNÃ PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ /DUVÃ$VSOLQÃ 6WRUHÃGHOHUÃDYÃYnUWÃODQGÃEHVWnUÃDYÃN\VWRPUnGHUÃPHGÃXWDOOLJHÃ \HUÃYLNHUÃ EXNWHUÃRJÃIMRUGHUÃ6DPIXQQVPHVVLJÃHUÃGLVVHÃN\VWRPUnGHQHÃYLNWLJHÃPHGÃ

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Å322 Storfjordundersøkelsen Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg RAPPORT S torfj ordunders~kelsen De12 - Hydrografi i Storfjorden, historisk

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

K a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet

K a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet KapiTtel 1 økosystem barentshavet havets ressurser og miljø K a p i t t e l Økosystem Norskehavet .1 Abiotiske faktorer.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) De siste fire årene har både temperaturen

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016

Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016 Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 7364 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RESULTATER... 2 1.1 Strømmålinger 30.11.2015-22.2.2016... 2 1.1.1 5m dyp... 2 1.1.2 15m

Detaljer

Økosystemet i Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet 2 Økosystemet i Norskehavet 2.1 Havklima Det varmeste og salteste vannet som kommer inn i Norskehavet fra Atlanterhavet, går hovedsakelig gjennom Færøy-Shetlandsrennen der det følger eggakanten nord av

Detaljer