Steen & Strøm Norge Markedsrapport Sverige, Danmark og Norge
|
|
- Eva Didriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Steen & Strøm Norge Markedsrapport Sverige, Danmark og Norge Dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen. Størst framgang er det i Sverige. Husholdningene konsum øker i år og neste år. Størst økning antas det å bli i Norge. Ved utgangen av 2010 utvikler omsetningen i detaljhandelen i Sverige seg klart best. Vekstanslaget for inneværende år er høyest i Norge. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 1
2 Trend: Nordmenn er Nordens moteløver Norske husholdninger bruker langt flere kroner på klær og skotøy enn husholdningene i Danmark og Sverige. Vel 5 prosent av husholdningenes årlige utgifter går til klær og fottøy i Danmark og Norge, mens andelen ligger litt under 5 prosent i Sverige. Norske husholdninger bruker nærmere kroner i året til kjøp av klær og skotøy. I norske kroner er dette 17 prosent mer enn hva danske husholdninger bruker og hele 85 prosent mer enn hva svenske husholdninger bruker på kjøp av tilsvarende varer. I nasjonal valuta bruker gjennomsnittshusholdningen i Sverige svenske kroner årlig til klær og fottøy. Av dette går kroner til klær og resten i fottøy. I Danmark bruker gjennomsnittshusholdningen danske kroner til klær og fottøy, hvorav til klær. Vel halvparten av danskenes klesbudsjett går til klær til kvinner. I Norge bruker gjennomsnittshusholdningen kroner i året til klær og fottøy. Av dette går til klær. Også her legger kvinnene beslag på om lag halvparten av klesutgiftene. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Danmarks Statistik og Statistiska centralbyrån. Gjennomsnittshusholdningen i Sverige hadde i 2009 i overkant av svenske kroner i årlige utgifter. Av disse utgiftene gikk 4,9 prosent til klær og fottøy. I Norge brukte gjennomsnittshusholdningen 5,3 prosent av sine totale utgifter på norske kroner til klær og fottøy. Høyest andel til klær og fottøy bruker danske husholdninger der 5,4 prosent av deres årlige utgifter på danske kroner går til kjøp av klær og fottøy. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 2
3 1. Økonomisk utvikling Både dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg bra inn igjen etter finanskrisen. Etter stagnasjon og nedgang i husholdningenes konsum i 2009, tok konsumveksten seg klart opp i Også de to nærmeste årene vil konsumveksten være god. Høyest vekst vil det være i Norge og Sverige. Veksten i BNP vil ta seg opp i Norge i 2011, mens den vil bli litt lavere i Danmark og Sverige enn i Klart størst produksjonsøkning i 2011 og 2012 blir det i Sverige. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 3
4 1.1 Norsk økonomi Norsk økonomi er fremdeles i en lavkonjunktur, men konjunkturbunnen ser ut til å være passert. Økt innenlandsk etterspørsel ventes å holde veksten oppe, og føre norsk økonomi over i høykonjunktur i Usikkerheten er imidlertid stor, ikke minst på grunn av den uklare internasjonale utviklingen. Et mer varig omslag i fastlandsøkonomien er avhengig av tilstrekkelig vekst i husholdningenes etterspørsel. Konsumveksten tok seg som ventet opp i 3. kvartal 2010 og Statistisk sentralbyrå regner med at den vil holde seg relativt høy de nærmeste årene. Konsumet anslås å øke med 4 prosent i år og deretter vokse med henholdsvis 4,3 og 4, 4 prosent i 2012 og Konsumet antas å øke noe mer enn inntektene, slik at husholdningenes sparing reduseres noe fram mot Høy befolkningsvekst, høy realinntektsvekst og samtidig relativt lave renter, bidrar til at boligprisene kan øke med opptil 5 prosent i 2011 og 2012 og noe mer i Etter nesten tre år med fall, var det en viss økning i boliginvesteringene i de tre første kvartalene i Statistisk sentralbyrå venter at veksten vil ta seg ytterligere opp i tiden som kommer. I anslås årslønnsveksten til rundt 3,5 prosent, mot 4,2 prosent i Konsumprisveksten ligger an til å bli 2,4 prosent i 2010, og komme ned i 1,4 prosent i En reallønnsvekst rundt en prosent i 2010 kan dermed bli doblet i Pris- og lønnsveksten ventes deretter å ta seg noe opp, mens reallønnsveksten kan bli om lag uforandret. Styringsrenta ble sist satt opp i mai 2010 og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået sommeren Utsikter til en moderat norsk konjunkturoppgang, selv med svært lavt rentenivå internasjonal og lav norsk inflasjon, peker i retning av en viss økning i rentene framover. Statistisk sentralbyrå tror at styringsrenta ikke blir endret før i juni 2011, og da med 0,25 prosentpoeng. Deretter ser de for seg ytterligere to renteøkninger av samme størrelse i En gradvis økning videre vil bringe pengemarkedsrenta opp i 5 prosent ved utgangen av 2013, om lag 2,5 prosentpoeng over hva den har ligget på i den senere tiden. Etter ett år med stillstand var det i følge kvartalsvise nasjonalregnskapstall en liten økning i sysselsettingen fra 2. til 3. kvartal Statistisk sentralbyrå regner med at konjunkturoppgangen gradvis vil slå ut i høyere vekst i sysselsettingen. De tror imidlertid også at arbeidsstyrken vil øke. Dermed kan ledigheten, etter å ha ligget svært stabilt i 2010, komme til å øke til 3,7 prosent av arbeidsstyrken i Deretter vil ledigheten falle og i 2013 antas det at arbeidsledighetsraten vil være nede i 3,2 prosent. Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før. Statistikk Prognose BNP 2,7 % 0,8 % - 1,4 % 0,0 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % BNP Fastlands-Norge 5,6 % 1,8 % - 1,3 % 2,0 % 3,0 % 3,4 % 3,5 % Konsum husholdninger m.v 5,4 % 1,6 % 0,2 % 3,7 % 4,0 % 4,3 % 4,4 % Konsum offentlig forvaltning 3,0 % 4,1 % 4,7 % 2,9 % 2,2 % 1,9 % 1,9 % Konsumprisvekst 0,8 % 3,8 % 2,1 % 2,4 % 1,4 % 1,5 % 2,5 % Husholdningenes sparerate 1,5 % 3,8 % 7,5 % 7,1 % 6,6 % 6,3 % 5,5 % Lønnsvekst 5,4 % 6,3 % 4,2 % 3,5 % 3,4 % 3,6 % 4,5 % Arbeidsledighetsprosent (AKU) 2,5 % 2,6 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,6 % 3,2 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, desember M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 4
5 1.2. Dansk økonomi Dansk økonomi har gjennom 2010 utviklet seg bedre enn forventet. Veksten har vært sterkere og ledigheten har steget mindre enn fryktet. Siden bunnen i 2. kvartal 2009 har BNP steget med 3,7 prosent. Eksporten har kommet godt i gang som følge av god vekst i bl.a. Sverige og Tyskland. Fremganget skyldes en aktiv finanspolitikk og meget lave renter. BNP-veksten i Danmark har vært noe høyere enn i euroområdet det seneste året og anslås til 2 prosent på årsbasis i Dette er bedre enn ventet og skyldes at etterspørselen har økt raskere enn forventet. Det er først og fremst eksporten og det offentlige forbruk som har økt mer enn forventet. I 2011 antas veksten å bli på 1,7 prosent. Fremgangen ventes gradvis å bli mer selvbærende, drevet fram av økt privat etterspørsel og eksport. Vekstpotensialet er begrenset de kommende årene og anslås til 1-1 ½ prosent årlig fram mot Husholdningenes realdisponible inntekter antas å øke med 5 ¾ prosent i 2010 og med 1 ½ prosent i 2011 etter en svak utvikling i Den kraftige inntektsøkningen skyldes først og fremst skattereformen samt rentefallet. I 2012 antas det at husholdningenes realdisponible inntekter øker med ½ prosent. I 2010 antas det at veksten i privat forbruk blir på 2 ¼ prosent, hvilket er vesentlig mindre enn veksten i husholdningenes realdisponible inntekter. I 2011 forventes samme vekst i privat forbruk som i 2010, noe som vil være på linje med inntektsøkningen. I 2012 forventes forbruksveksten å gå ned til 1 ¾ prosent som følge av moderat inntektsøkning og oppbremsing i veksten i husholdningenes formue. Etter tre år med tosifret nedgang i boliginvesteringene, regnes det med en moderat vekst på 1 ½ prosent i 2011 og 3 prosent i Etter fall i næringslivsinvesteringene i 2009 og 2010 anslås en vekst på 4-5 prosent både i 2011 og Den sterke tilbakegangen de seneste årene har hatt vesentlig mindre konsekvenser for ledigheten enn ventet. Anslagene for ledigheten er justert noe ned for både 2010 og 2011, til henholdsvis 4 og 4 ¼ prosent av arbeidsstyrken. Den svake økningen i arbeidsledigheten ventes å opphøre i begynnelsen av 2011 og bli avløst av et lite fall. I 2012 antas ledigheten til å gå ned til samme nivå som i Timelønnen i det private arbeidsmarkedet antas å øke med 2,1 prosent i 2010 mot 3 prosent i 2009 og 4,6 prosent i I 2011 ventes en liten økning i lønnsstigningstakten til 2,4 prosent og i 2012 vil en litt lavere ledighet bidra til å øke lønnsveksten til 2,7 prosent. Økningen i forbruksprisene antas i 2010 til 2,3 prosent mot 1,3 prosent i Økningen skyldes hovedsakelig økte energipriser. I 2011 ventes prisstigningen til å falle til 1,7 prosent bl.a som følge av lavere energipriser. Det regnes med samme inflasjonstakt i Hovedtall for dansk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før BNP -1,1 % -5,2 % 2,0 % 1,7 % 1,5 % Privat forbruk -0,6 % -4,5 % 2,2 % 2,2 % 1,8 % Offentlig forbruk 1,6 % 3,1 % 1,0 % -0,3 % 0,3 % Forbrukerprisindeks 3,4 % 1,3 % 2,3 % 1,7 % 1,7 % Timelønn i privat sektor 4,6 % 3,0 % 2,1 % 2,4 % 2,7 % Arbeidsledighetsprosent 1,7 % 3,4 % 4,0 % 4,2% 4,0 % Kilde: Økonomisk Redegørelse - December 2010 M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 5
6 1.3. Svensk økonomi Svensk økonomi vokser raskt og betydelig raskere enn mange andre OECD-land. Veksten har gradvis økt utover i 2010 og i 3. kvartal 2010 var BNP hele 6,9 prosent høyere enn ett år tidligere. Dermed er nesten hele nedgangen som følge av finanskrisen hentet inn igjen. BNP økte i 2010 med hele 5,6 prosent. I kalenderkorrigerte termer, som bedre speiler den konjunkturelle utviklingen, var tilveksten 5,3 prosent. Allerede på starten av 2011 dras tilveksten ned og for hele 2011 ventes BNP (kalenderkorrigert) å øke med 3,8 prosent. I 2012 dempes veksten ytterligere til 3,3 prosent (kalenderkorrigert). Økt utenlandsk etterspørsel er vanligvis det viktigste årsaken til at svensk økonomi henter seg inn igjen etter konjunkturnedganger. Denne gangen har innenlandsk etterspørsel vært en uvanlig sterk motor. Den økonomiske politikken har gitt tydelige stimulanser til den innenlandske økonomien. Husholdningenes etterspørsel er begunstiget bl.a. av lave renter og reduserte skatter. Endringen i arbeidsmarkedet har samtidig økt inntektene for husholdningene og gitt de et lysere syn på den økonomiske utviklingen. Husholdningenes realdisponible inntekter øker med til sammen 6,5 prosent i perioden I 2010 øker husholdningenes konsum med 3,6 prosent. Inntektene øker ikke like mye i 2010 så sparingen går dermed noe ned. En bedring i arbeidsmarkedet og en økonomisk politikk som stimulerer etterspørselen fører til at husholdningene øker konsumet med til sammen 6,3 prosent i Dette er mer enn inntektsøkningen og sparingen fortsetter dermed å minske. Den sterke produksjonsøkningen den senere tiden har ført til at sysselsettingen har økt betraktelig. Etterspørselen etter arbeidskraft vil øke også i 2011 og 2012 og i 2012 vil 2,5 prosent flere være sysselsatt enn i 2010, noe som tilsvarer ca personer. Bedringen på arbeidsmarkledet fører til at arbeidsløsheten avtar framover, men den vil fortsatt være såpass høy som 7,6 prosent av arbeidsstyrken i Inflasjonen målt med KPI er i gjennomsnitt 1,3 prosent i 2010 for så å øke betydelig og for det meste ligge litt over inflasjonsmålet på 2 prosent i 2011 og Den raske oppgangen i KPI skyldes først og fremst at Riksbanken øker reprorenten. Lønningene øker beskjedene i perioden Hovedtall for svensk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før BNP - 0,2 % -5,3 % 5,6 % 3,8 % 2,9 % Privat forbruk -0,2 % -0,4 % 3,6 % 3,2 % 3,1 % Offentlig forbruk 1,4 % 1,7 % 2,0 % 1,7 % 0,7 % Forbrukerprisindeks (KPI) 3,4 % - 0,3 % 1,3 % 2,2 % 2,2 % Timelønn 4,4 % 3,2 % 2,4 % 2,7 % 3,3 % Arbeidsledighetsprosent 1) 6,1 % 8,4 % 8,5 % 7,9 % 7,6 % 1) Inkl. heltidsstudenter som har søkt arbeid. I prosent av arbeidsstyrken. Kilde: Statistiska centralbyrån og Konjunkturinstitutet december 2010 M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 6
7 2. Detaljhandelsutvikling Detaljhandelen i Norge og Sverige utviklet seg betydelig bedre enn i Danmark i Mens veksten i Sverige og Norge var på 3-4 prosent i 2009, falt omsetningen i detaljhandelen i Danmark med tett oppunder fire prosent. I alle de tre skandinaviske landene bedret utviklingen i detaljhandelen seg gradvis utover i I første kvartal 2010 var omsetningsøkningen klart høyest i Norge med 6,8 prosent. Veksten i Sverige var 4,8 prosent, mens detaljhandelen i Danmark bare økte med 1,6 prosent. I andre kvartal falt omsetningen i Norge og Danmark med henholdsvis 1,2 og 2,4 prosent, mens detaljhandelen i Sverige økte omsetningen med 2,3 prosent i verdi. Også i tredje kvartal har utviklingen vært klart best i Sverige. Omsetningen gikk her opp med 4,1 prosent, mens den i Norge og Danmark økte med henholdsvis 1,4 og 0,2 prosent. Også i 4. kvartal var utviklingen i Sverige mest positiv, da omsetningen i dette kvartalet økte med 3,8 prosent, mens veksten i Norge og Danmark var på henholdsvis 2,3 og 1,6 prosent. På årsbasis økte detaljhandelen i Sverige omsetningen med 3,7 prosent, mens den økte med henholdsvis 2,2 og 0,2 prosent i Norge og Danmark. Kilde: Statistisk sentralbyra/statistiska centralbyrån/danmarks Statistik M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 7
8 2.1 Norge Detaljhandelen i alt eksklusive motorvogner og drivstoff til motorvogner økte omsetningen med 2,2 prosent i I 4. kvartal økte omsetningen med 2,3 prosent. Størst økning i 4. kvartal hadde sportsbransjen og skobransjen. For hele 2010 sett under ett var det postordrehandelen og handelen via Internett som økte mest fulgt av butikkhandelen med tekstiler og utstyrsvarer og sportsbutikkene. Veksten i detaljhandelen ble mindre enn forventet i Omsetningen økte med 2,2 prosent mot forventet 4 prosent. I fjerde kvartal økte omsetningen med 2,3 prosent etter nedgang i oktober, god vekst i november og svært beskjeden økning i desember. Kilde: Statistisk sentralbyrå Veksten på årsbasis er den laveste siden Høye strømregninger, unormal høy forskuddsbetaling av skatt, økt reisevirksomhet og sikkerhetssparing pga usikkerhet rundt den internasjonale økonomiske utviklingen har dempet kjøpene av detaljhandelsvarer i Økt priskonkurranse har også bidratt til å dempe verdiveksten i detaljhandelen. Postordre- og internetthandelen er vinneren i 2010 med en vekst på 6,9 prosent. Av butikkbransjene er det butikkhandelen med tekstiler og utstyrsvarer som gjorde det best i 2010 med en vekst på 6,5 prosent. Sportsbransjen, byggevarehusene, møbelbransjen og kosmetikkbransjen følger deretter. Dagligvarebransjen økte omsetningen med 2,3 prosent, mens klesbransjen hadde en vekst på 1,3 prosent. I butikkhandelen med elektriske husholdningsapparater falt omsetningen med 0,5 prosent i 2010 etter en svært svak avslutning på året. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 8
9 2.2 Danmark Detaljhandelen i Danmark falt i verdi med 0,1 prosent i Størst nedgang var det for bekledning der omsetningen falt med 6,4 prosent. Omsetningen av andre forbruksvarer gikk tilbake med 3,2 prosent, mens omsetningen av dagligvarer økte med 4,4 prosent sammenlignet med I 2009 falt omsetningen i detaljhandelen i alt med 3,9 prosent. Omsetningen av matvarer og andre dagligvarer falt med 2,2 prosent, mens salget av bekledning m.v og andre forbruksvarer falt med henholdsvis 4,6 og 5,6 prosent sammenlignet med I første kvartal i 2010 økte omsetningen i detaljhandelen i alt med 1,6 prosent etter 8,7 prosent vekst i mars. Størst økning i dette kvartalet var det for detaljhandelen med bekledning m.v der omsetningen gikk opp med 2,5 prosent. Detaljhandelen med matvarer og andre dagligvarer økte med 2,1 prosent, mens detaljhandelen med andre varer bare økte med 0,7 prosent. I andre kvartal falt omsetningen med 2,4 prosent. Størst nedgang var det for bekledning der omsetningen falt med 3,8 prosent. Omsetningen av matvarer og andre dagligvarer gikk ned med 3 prosent, mens omsetningen av andre forbruksvarer gikk ned med 1,3 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. I tredje kvartal økte detaljhandelen i alt med 0,2 prosent. Størst økning i tredje kvartal hadde detaljhandelen med matvarer og andre dagligvarer der omsetningen gikk opp med 1,5 prosent. Omsetningen innen bekledning m.v gikk opp med 1,4 prosent, mens salget av andre forbruksvarer gikk ned med 1,3 prosent i tredje kvartal i år. I 4. kvartal 2010 økte omsetningen i detaljhandelen med 1,6 prosent og bidro således til at omsetningen i 2010 økte med 0,2 prosent. Størst økning i 4. kvartal var det i salget av matvarer og andre dagligvarer med 3,9 prosent, fulgt av bekledning med 2,8 prosent. Salget av andre forbruksvarer gikk ned med 0,8 prosent i 4. kvartal. På årsbasis økte omsetningen av matvarer og andre dagligvarer med 1,2 prosent, bekledningsvarer med 0,7 prosent, mens salget av ande forbruksvarer gikk ned med 0,7 prosent. Detaljomsetning etter bransje. Januar- november 2010 BRANSJE Detaljhandel i alt 0,1 % Kjøpmenn og døgnkiosker -0,5 % Supermarkeder -3,3 % Discountforretninger 5,4 % Apoteker 2,4 % Detaljhandel med kosmetikvarer og produkter til personlig pleie 2,0 % Tøyforretninger 0,3 % Babyutstyrs- og barnetøyforretninger - 8,3 % Skotøyforretninger 7,5 % Møbelforretninger 2,8 % Boligtekstilforretninger - 4,6 % Detaljhandel med kjøkkenutstyr, glass, porselen, bestikk etc 11,3 % Detaljhandel med elektriske husholdningsapparater 3,9 % Byggemarkeder og verktøysmagasiner 2,9 % Detaljhandel med bøker - 0,1 % Detaljhandel med ur, smykker og gull- og sølvvarer - 6,5 % Optikere - 9,0 % Fotoforretninger - 11,2 % Forhandlere av sports- og campingutstyr 2,0 % Blomsterforretninger, planteforhandlere og hagesentre - 2,8 % Postordreforretninger - 5,9 % Kilde: Danmarks Statistis detailomsetningsindeks Endring i verdi i forhold til samme periode i 2009 M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 9
10 Detaljomsetningsindeksen for januar- november 2010 viser at veksten i de elleve første månedene i 2010 har vært klart høyest i detaljhandelen med kjøkkenutstyr, glass, porselen, bestikk etc. med 11,3 prosent fulgt av skotøyforretningene med 7,5 prosent. Discountforretningene kan vise til en økning på 5,4 prosent, mens detaljhandelen med elektriske husholdningsapparater økte med 3,9 prosent i Etter omsetningsnedgang i 2008 og 2009 forventes det at omsetningen i detaljhandelen vil øke igjen i Realveksten i 2010 er justert ned fra 1,9 prosent i augustredegjørelsen til 0,9 prosent i desember. Veksten i 2011 er justert opp med 0,2 prosentpoeng til 2,4 prosent, mens det anslås en realvekst på 2 prosent i Med en prisstigning på rundt to prosent betyr det en verdiøkning på om lag 4-4 ½ prosent i M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 10
11 2.3 Sverige Detaljhandelen i Sverige tok seg noe opp i andre halvår 2010 og på årsbasis økte omsetningen med 3,7 prosent i Etter 3,4 prosent vekst i første halvår økte omsetningen i detaljhandelen med 4,1 prosent i 3. kvartal og med 3,8 prosent i 4. kvartal. Omsetningen i desember økte med 3,2 prosent. Størst fremgang i 2010 hadde skohandelen som økte omsetningen med 8 prosent etter hele 45 prosent økning i november. Gullsmedhandelen økte omsetningen med 7,6 prosent, mens elektronikkhandelen omsatte for 7,5 prosent mer enn i Også kleshandelen og sport - og fritidshandelen hadde et godt år i 2010 med henholdsvis 7,2 og 6,7 prosent vekst. Jernvare- og byggevarehandelen omsatte i 2010 for 6,1 prosent mer enn i 2009, mens leketøybutikkene og møbelbutikkene økte omsetningen med henholdsvis 4 og 3,8 prosent. Totalt økte de bransjene som inngår i sällanköpsvaruhandeln omsetningen med 5 prosent i Dagligvarehandelen ekskl. vinmonopol hadde i 2010 en vekst på 2 prosent, mens vinmonopolet økte omsetningen med 3,2 prosent. HUI for 2011 at den totale detaljhandelen vil øke med 3,5 prosent. Både dagligvarehandelen og sällanköpsvaruhandeln antas å øke med 3,5 prosent i følge HUI. Detaljomsetningsindeks etter bransje i Verdiendring i prosent. BRANSJE Endring 2010 Detaljhandel i alt 3,7 % Dagligvarehandel 2,2% Spesialforretninger innen nærings- og nytelsesmidler inkl. vinmonopol 5,1 % Annen detaljhandel med bredt sortiment -0,9 % Sykehusartikler, kosmetikk og hygieneartikler 5,7 % Bekledningshandel (tekstilvarer, klær, sko) 7,3 % Hjemutrustningshandel (møbel, elektro, byggevare) 5,3 % Bokhandel og annen butikkhandel (foto, ur, smykker, blomster etc) 4,1 % Postordrehandel og detaljhandel på internet 9,6 % Kilde: SCB Redaktør: Harald Nilsen, Direktør for Strategi og Analyse, Steen & Strøm Norge. E-post: harald.nilsen@steenstrom.com. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 11
Konjunkturseminar mars 2014
Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerVelkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl
Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har
DetaljerUtviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik
Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerMarkedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013
Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerKonjunkturseminar september Sjeføkonom Lars E Haartveit
Konjunkturseminar september 2017 Sjeføkonom Lars E Haartveit På vei opp etter en litt svak periode Figuren har tall tom april 2017 Det er mye som holder fortsatt Fra fjorårets seminar: Nå: Vi tror som
DetaljerKonjunkturseminar juni Sjeføkonom Lars E Haartveit
Konjunkturseminar juni 2018 Sjeføkonom Lars E Haartveit Men først: Hva er det pengene våre går til? Utviklingen for noen hovedgrupper i følge nasjonalregnskapet Mer enn en tredjedel går til disse to som
DetaljerKonjunkturseminar mars 2014
Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerKonjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen
Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener
DetaljerUiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger
UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerKonjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit
Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi
DetaljerNetthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014
Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift
DetaljerVirke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013
1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerKonjunkturseminar september Lars E Haartveit
Konjunkturseminar september 2016 Lars E Haartveit Nokså jevn omsetningsvekst over lang tid Figuren har tall tom april 2016 Bakgrunn Vi tror som så mange andre at vi er på eller nær konjunkturbunnen Oljeinvesteringene
Detaljerkjøpesenterindeks NOVEMBER
kjøpesenterindeks NOVEMBER - 2016 Snø og kulde i første del av november, Black Friday og en ekstra handledag ga 7 prosent vekst i november. Omsetningen Black Friday var 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittlig
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerKonjunkturseminar 1.oktober 2012
Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!
DetaljerKonjunkturseminar juni Lars E Haartveit
Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerNORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014
NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:
DetaljerDetaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line
Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk
DetaljerKonjunkturseminar mars Sjeføkonom Lars E Haartveit
Konjunkturseminar mars 2018 Sjeføkonom Lars E Haartveit Konjunkturomslaget har gitt bedring i arbeidsmarkedet Sysselsettingsvekst på 1,1 prosent i fjor ventes å fortsette i samme tempo i år Arbeidsledigheten
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerForedrag forberedt for KMD, Scandic Helsfyr 22/3-2019
2019/1 Foredrag forberedt for KMD, Scandic Helsfyr 22/3-2019 Roger Hammersland Sentralbankene kom markedet til unnsetning Nær bjørnemarked, siden hentet seg inn igjen «Naturlig eksperiment» => Pengepolitikk
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerNorsk økonomi vaksinert mot
CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerMøbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /
Møbel og interiørbransjene 2016 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Bakgrunn Datagrunnlaget på omsetning til bransjene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Omsetningen for de 10 første månedene i 2016 er
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerRENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
Detaljer(Nett)handel. Knut Erik Rekdal /
(Nett)handel Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Nordmenn handlet varer for 529 mrd i 2016 529 72 34 Kanalglidning 14% Netthandel 47% Netthandel i utenlandske butikker 31% Norsk detaljhandel butikk 86% Grensehandel
DetaljerKonjunkturseminar februar Lars E Haartveit
Konjunkturseminar februar 2017 Lars E Haartveit Forbrukertilliten holder seg Forbrukertilliten holder seg oppe Også når vi ser på tallene for egen økonomi Merknad: Juli 2007 2010 er her satt til gjennomsnittet
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerKonjunkturseminar juni Lars E Haartveit
Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom
DetaljerNetthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker
Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2019
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019 Foreløpig rapport fra T 18. februar 2019 Innholdet i T-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2018 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag for
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerJulehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør
Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal
Detaljernedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den
mange land. Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 9. Selv med en avdemping
DetaljerKonjunkturer i varehandelen november Direktør Bror William Stende, Virke Faghandel
Konjunkturer i varehandelen november 2018 Direktør Bror William Stende, Virke Faghandel Bredt basert vekst ligger bak renteøkningen og rentebanen fra Norges Bank En god nyhet det betyr at det går bedre
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerNORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018
NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN 2021 20. september 2018 Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004
Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2007
Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerDen økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018
Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 8 Finansminister Siv Jensen 7. februar 8 Konjunkturnedgangen er over Sysselsatte ifølge Nasjonalregnskapet. Endring fra samme kvartal året før 3 3
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.
Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerKonjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND. September 2010
+ + Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND September 2010 Forord Veidekke legger med dette frem sin andre konjunkturrapport for 2010. Formålet med konjunkturrapporten er å vise konsernets samlede
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009
Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november
Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes
DetaljerVarehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet
Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerSkofaghandelen 2013. Rapport mars 2014
Skofaghandelen 2013 Rapport mars 2014 Virke Mote og Fritid - skofaghandelen Etter finanskrisen har omsetningen i skofaghandelen nærmest stått stille. Også 2013 ble et vanskelig år for bransjen. Med en
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerPengepolitikk og konjunkturer
Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over
DetaljerNetthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM
Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i
DetaljerHovedstyremøte 29. oktober 2003
Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen
DetaljerPrognoser 2015. Lars E Haartveit
Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag
DetaljerAndel av butikkomsetningen i 2012
BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.
Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerMøbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland
Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og
DetaljerRapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.
BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.
DetaljerKommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys
Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerRenteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007
Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst
DetaljerUTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Oslo, 7. november 217 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerAvveiinger i pengepolitikken
Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,
DetaljerKjøpesenterutviklingen i Oslo og Akershus 2014
En analyse av kjøpesentrenes omsetningsutvikling i Oslo og Akershus. Utarbeidet av Kvarud Analyse på vegne av Oslo Handelsstands Forening. Januar 2015 Utarbeidet av Kvarud Analyse I denne rapporten belyses
DetaljerKommunene og norsk økonomi
Kommunene og norsk økonomi 1 2019 7. mars 2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Krevende utsikter tross konjunkturoppgang Konjunkturoppgangen har fortsatt høykonjunktur på trappene? Oljenedturen
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerGjennomføringen av pengepolitikken
Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Norges Banks konferanse om pengepolitikken. mars Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse)
DetaljerRapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.
BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.
DetaljerHovedstyremøte 22. september 2004
Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent
DetaljerKonjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND
+ + + Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND Juli 2009 Nytt siden februar hovedpunkter Noen positive signaler internasjonalt Internasjonal økonomi Finanskrisen har avtatt, dels som følge av svært
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige
Detaljer