Ulykkesrisiko ved persontransport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulykkesrisiko ved persontransport"

Transkript

1 Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf Internett: VF-notat nr. 1/2000 Ulykkesrisiko ved persontransport En sammenfatning og vurdering av statistisk materiale Av Otto Andersen og Hans Einar Lundli

2 VF notat Notat tittel: Notattnr: 1/00 Ulykkesrisiko ved persontransport. Dato: Februar 2000 En sammenfatning og vurdering av statistisk materiale Gradering: Åpen Prosjekttittel: Tal sider: 53 Forskarar: Otto Andersen, Hans Einar Lundli Prosjektansvarleg: Karl G Høyer Oppdragsgjevar: NSB BA Emneord: Persontransport, ulykkesrisiko Samandrag: Notatet presenterer arbeid som Vestlandsforsking har gjort i sammenfatning og vurdering av statistikk for sammenlikning av ulike transportsystemer med hensyn til risiko for ulykker. Notatet omfatter kun persontransport. De ulike transportformene er vei-, fly-, bane- og sjøtransport. Det blir i notatet gitt en oppdatert oversikt over tilgjengelig statistikk for ulykkesrisiko ved de ulike alternativene for persontransport. Det er lagt spesiell vekt på å vise svakheter i materialet som gjør at det må taes ulike forbehold ved sammenlikning av ulike transportsystemers ulykkesrisiko. I tillegg er det gjort en synliggjøring av behov for ytterligere avklaringer for å oppnå et enhetlig sammenlikningsgrunnlag. Andre publikasjonar frå prosjektet: ISBN nr: ISSN: Pris : Kr 75,- i

3 Forord Dette er rapporten fra et oppdrag finansiert av NSB BA. Hovedmålet med oppdraget har vært å sammenfatte og vurdere statistisk materiale for sammenligning av ulike transportalternativer med hensyn til risiko for ulykker. Otto Andersen og Hans Einar Lundli har vært ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet. Karl Georg Høyer har vært faglig hovedansvarlig. Sogndal, februar 2000 Karl Georg Høyer ii

4 Innhold 1. INNLEDNING ULYKKESRISIKO VED VEITRANSPORT ULYKKESRISIKO FOR PERSONBIL ULYKKESRISIKO FOR BUSS ULYKKESRISIKO VED LUFTTRANSPORT ULYKKESRISIKO VED JERNBANETRANSPORT ULYKKESRISIKO VED SJØTRANSPORT ULYKKESRISIKO FOR SPORVOGN OG FORSTADSBANE/T-BANE SAMMENLIKNING AV ULYKKESRISIKO FOR ULIKE TRANSPORTMIDLER REFERANSER LITTERATUR INTERNET PERSONLIGE MEDDELELSER...52 Liste over figurer Figur 1 Dødsulykker i EU15 + Sveits og Norge i perioden (antall døde per milliard kilometer) Figur 2 Egenrisiko for å omkomme med de enkelte transportmidlene basert på 10-års statistikk Figur 3 Egenrisikoen for å omkomme med de enkelte transportmidlene basert på 25- års statistikk Figur 4 Egenrisikoen for å bli skadet med de enkelte transportmidlene basert på 10- års statistikk Figur 5 Totalrisikoen (egenrisiko + motpart) for å omkomme ved ulykker med de enkelte transportmidlene basert på 10-års statistikk Figur 6 Totalrisikoen (egenrisiko + skade på motpart) for å bli skadd ved ulykker med de enkelte transportmidlene basert på 10-års statistikk iii

5 Liste over tabeller Tabell 1 Personer drept og skadd i personbilulykker Tabell 2 Antall drepte og i fotgjengerulykker som kan inngå i grunnlaget for beregning av totalrisiko for personbiler... 4 Tabell 3 Fotgjengeres bidrag til personbilers totalrisiko... 5 Tabell 4 Ulykker med sykkel, lett motorsykkel, annen motorsykkel, moped, personer på spark, kjelke og ski og førere av traktor som kan inngå i grunnlaget for beregning av total risiko for personbiler... 5 Tabell 5 Bidrag til personbilers totalrisiko fra ulykker med sykkel, lett motorsykkel, annen motorsykkel, moped, personer på spark, kjelke og ski og førere av traktor... 6 Tabell 6 Transportarbeide for personbil i Norge (milliard personkm)... 6 Tabell 7 Beregning av egenrisiko og totalrisiko for personbil... 7 Tabell 8 Drepte og førere og passasjerer i buss... 8 Tabell 9 Motparts bidrag til bussers totalrisiko (antall)... 9 Tabell 10 Transportarbeide for buss i Norge (milliard personkm)... 9 Tabell 11 Beregning av egenrisiko og totalrisiko for buss Tabell 12 Luftfartsulykker med dødelig utfall i perioden , fordelt på kategori av operasjon. Norskregistrerte luftfartøyer Tabell 13 Antall drepte og i flyulykker med norskregistrerte luftfartøy i perioden , fordelt på besetning, passasjerer og andre (3. part) Tabell 14 Persontransportarbeidet for innenriks ruteflyvninger i perioden (milliard passasjerkm) Tabell 15 Beregning av egenrisiko og totalrisiko ved luftfartsulykker med innenriks ruteflyvninger, Tabell 16 Beregnet egenrisiko for å omkomne eller å bli skadet for flyvning med norskregistrerte luftfartøyer i perioden Tabell 17 Antall drepte passasjerer per milliard passasjerkm på ruteflyvninger Tabell 18 Antall drepte og ved ulykker med tog i Norge Tabell 19 Dødsfall som følge av skade på motpart ved togulykker Tabell 20 Persontransportarbeide for jernbane i Norge (milliard personkm) Tabell 21 Beregning av egenrisiko og totalrisiko ved togulykker Tabell 22 Antall omkomne og for reiser med innenriks passasjerbåter Tabell 23 Persontransportarbeide for innenlandske rutebåter utenom bilferger (milliarder personkm) iv

6 Tabell 24 Beregning av risiko for å omkomme og bli skadd i ulykke med innenriks passasjerbåt Tabell 25 Antall drepte for sporvogn/t-bane i perioden Tabell 26 Samlet persontransportarbeid for sporvogn/t-bane for perioden Tabell 27 Beregning av egenrisiko og totalrisiko ved ulykker med sporvogn/t-bane, Tabell 28 Egenrisiko med ulike transportmidler (antall/mrd pkm) Tabell 29 Totalrisiko (egenrisiko + skade på motpart) for ulike transportmidler v

7 1. Innledning Vestlandsforsking har fått i oppdrag av NSB å sammenfatte og vurdere tilgjengelig statistisk materiale for sammenlikning av ulike transportsystemers ulykkesrisiko. Det er i første rekke en oppdatert ulykkesrisiko ved persontransport som er ønskelig. De ulike systemene for persontransport som inngår i dette arbeidet er vei-, fly-, bane- og sjøtransport. Veitransporten er delt inn i de to transportmidlene personbil og buss. Banetransport utgjøres av jernbane, trikk og T-bane. Det finnes utallige måter å beregne risiko for personskader på. Risiko kan relateres til både tilbakelagte kilometer, til den tid en person oppholder seg i en transportsituasjon, samt til antall turer som utføres. Personskader kan i tillegg settes i relasjon til befolkningens størrelse og dermed uttrykke en helserisiko ved å være passasjer ved et spesifikt transportmiddel. Disse ulike måtene å betrakte risiko på gir forskjellige resultater og dermed også forskjellige relasjoner mellom ulike transportsystemers og transportmidlers ulykkesrisiko. Det er i dette notatet valgt å uttrykke ulykkesrisiko som risiko for å være utsatt for en ulykke per tilbakelagte kilometer per person. Dette er det mest vanlige målet for ulykkesrisiko brukt i Norge i dag. For personbiler er beregningene av risiko gjort for fører og passasjer samlet, mens for de andre transportformene er fører/besetning holdt utenom beregningene. Dette har sin bakgrunn i at for personbiler er føreren og passasjer i samme kategori i og med at en stor del av transportarbeidet skjer med kun sjåfør i bilen. Det er vanlig å dele inn personskader ved ulykker i tre ulike kategorier. De er: 1. Drepte (inkluderer skade med døden til følge, hvor død inntreffer inntil 30 dager etter ulykken) 2. Alvorlig 3. Lettere Det er i dette notatet inkludert statistikk for alle de tre formene for personskader, i den grad disse har vært tilgjengelig for oss. De to kategoriene alvorlig og lettere er presentert hver for seg i notatet, men er slått sammen til totalt antall ved grafisk presentasjon for sammenligning med andre transportformer. Risikofaktorene for de tre ulike kategoriene er ikke beregnet basert på akkumulasjon, d.v.s. at risikofaktor for skade ikke inkluderer risiko for å omkomme. I stedet beregnes separate risikofaktorer for å omkomme og å bli skadet. Dette er tydelig ved flytransport, hvor reisende har større risiko for å omkomme enn å bli skadet. Den alternative måten å beregne faktorene på ville være å ta som utgangspunkt at et dødsfall som en type skade. Det skilles også mellom to ulike former for risiko. De er: 1

8 1. Egenrisiko 2. Totalrisiko Egenrisiko belyser den risiko en passasjer (eller sjåfør) har for å omkomme eller bli skadet ved et uhell med transportmiddelet. Totalrisiko belyser risiko for skade på passasjer/sjåfør og i tillegg skade på motpart ved kollisjoner og påkjørsler. Totalrisiko er således en risiko hvor skade på såkalt tredjepart er inkludert. For personbil er påkjøring av fotgjenger et eksempel på personskade som inngår i beregning av totalrisiko for bil. 2

9 2. Ulykkesrisiko ved veitransport 2.1. Ulykkesrisiko for personbil Statistisk sentralbyrå utgir statistikk over antall og døde i veitrafikkulykker. I Tabell 1 vises og drepte ved personbiltransport for Tabell 1 Personer drept og skadd i personbilulykker År Drept Skadde År Drept Alvorlig skadd Lettere skadd År Drept Skadde Kilder: SSB personlig meddelelse (Tørresen, 2000), SSB Veitrafikkulykker med personskade, 1998 Tabell 2. Personer drept eller skadd, etter skadegrad og trafikantgruppe Tallene for 1999 er fra SSB Veitrafikkulykker med personskade, desember 1999, Tabell 4 Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Frigitt 25. januar For å gjøre beregningene av ulykkesrisiko ved personbiltransport bedre hadde det vært hensiktsmessig å trekke inn transport med bilferger som en del dette systemet. Ytterligere 3

10 vurderinger og avklaringer er imidlertid nødvendig før det er mulig å inkludere fergetransporten. Det går ikke godt nok fram av datamaterialet til SSB hvordan skade på motparten kan inkluderes i det aktuelle transportmidlets risiko. Materialet spesifiserer ulykkesgrupper, men det må tas relativt store forbehold når det gjelder hvordan disse kan inkluderes. Nedenfor er det vist hvordan man kan inkludere i personbilers totalrisiko kategoriene 1)fotgjengere, 2)syklister, 3)lett motorsykkel, 4)annen motorsykkel, 5)moped, 6)personer på spark, kjelke og ski og 7)førere av traktor. En begrensning er at dette materialet bare finnes for årene En usikkerhet ligger i ulykkeskategorien Andre ulykker som ikke kan inkluderes. Denne utgjør 2-5% av ulykkene. Tallene fra SSB for antall drepte og for fotgjengere er vist i Tabell 2. Tabell 2 Antall drepte og i fotgjengerulykker som kan inngå i grunnlaget for beregning av totalrisiko for personbiler. Ulykkesgruppe Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Fotgjenger krysset kjørebanen Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen Kilder: SSB Veitrafikkulykker med personskade, 1996 Tabell 8, Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe ( Tabell 9). Ytterligere avklaring på hva slags kjøretøy som forårsaket disse skadene er nødvendig for å gi en tilfredsstillende beregning av personbilens bidrag til disse ulykkene. En grov antakelse er at antall utkjørte kjøretøykilometer for de ulike transportmidler samsvarer med transportmidlenes relative risiko for å forårsake slike ulykker. Dette er imidlertid en antakelse som det ikke er empirisk belegg for. Legger man dette til grunn kan man beregne et bidrag til datagrunnlaget til totalrisikoen for personbiler fra disse ulykkesgruppene som vist i Tabell 3. 4

11 Tabell 3 Fotgjengeres bidrag til personbilers totalrisiko Ulykkesgruppe Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Fotgjenger krysset kjørebanen Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen Kilder: Som for Tabell 2 pluss SSB Lastebilundersøkelsen, 2. kvartal Nasjonale transporter Transportytelser for godsbiler med nyttelast 1,0 tonn og over. Kvartal. SSB Innenlandske transportytelser, 1998 Tabell 1 Innenlandsk persontransport, etter transportmåte. Beleggsprosenter som inngår i beregningene er fra Lundli et al (1998). Inkludering av de seks andre kategoriene skadede (syklister, lett motorsykkel, annen motorsykkel, moped, personer på spark, kjelke og ski og førere av traktor) i personbilens totalrisiko er gjort ved å bruke data fra SSB for disse ulykkeskategoriene. Disse er vist i Tabell 4. Tabell 4 Ulykker med sykkel, lett motorsykkel, annen motorsykkel, moped, personer på spark, kjelke og ski og førere av traktor som kan inngå i grunnlaget for beregning av total risiko for personbiler. Ulykkesgruppe Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Påkjøring bakfra Andre ulykker med samme kjøreretning Møting ved forbikjøring Andre møteulykker Samme og motsatt kjøreretning ved avsvingning Kryssende kjøreretning Kilder: Som for Tabell 2 5

12 Resultatene av beregningene med forutsetningen om at antall utkjørte kjøretøykilometer for de ulike kjøretøykategorier samsvarer med relative risiko for å forårsake ulykkene er vist i Tabell 5. Tabell 5 Bidrag til personbilers totalrisiko fra ulykker med sykkel, lett motorsykkel, annen motorsykkel, moped, personer på spark, kjelke og ski og førere av traktor Ulykkesgruppe Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Påkjøring bakfra Andre ulykker med samme kjøreretning Møting ved forbikjøring Andre møteulykker Samme og motsatt kjøreretning ved avsvingning Kryssende kjøreretning Kilder: Som for Tabell 3 Statistikk på persontransportarbeidet for personbiler utgis av TØI og SSB. For årene 1975 til 1999 er det oppgitte transportarbeidet fra disse kildene vist i Tabell 6. Fra 1985 inkluderer tallene leiebiler. Tabell 6 Transportarbeide for personbil i Norge (milliard personkm) År Persontransportarbeide , , , , , , , , , ,55 Kilder: SSB Innenlandsk persontransport, etter transportmåte. Tall for 1999 anslått utfra en forventet økning i transportarbeide på 3% fra 1998 til

13 Oversikt over tallmaterialet og beregning av ulykkesrisiko for personbil er vist i Tabell 7. Transportarbeide i enkeltårene i er beregnet som gjennomsnitt mellom femårstallene i Tabell 6. Det samme er gjort for enkeltårene i Tabell 7 Beregning av egenrisiko og totalrisiko for personbil År Persontransportarbeide (milliard pkm) Drepte Alvorlig Lettere Totalt Drepte motpart Alvorlig motpart Lettere motpart Totalt motpart , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum 25 år 959, Sum 10 år 440, Egenrisiko 25 år 5,60 196,71 Egenrisiko10 år 4,38 18,30 169,10 187,40 Totalrisiko 25 år Totalrisiko 10 år 1 5,96 242,68 1 P.g.a. manglende data er bidrag fra skade på motpart i beregningen av 10-års totalrisiko for personbil kun basert på tre år ( ). Det tas forbehold om at dette er representativt for hele 10-års perioden. Egenrisiko som inngår i totalrisiko for 10-års perioden er basert på data fra hele 10-års perioden. 7

14 En svakhet med det statistiske materialet som ligger til grunn for beregning av ulykkesrisiko er at utlendinger i bil på norske veier ikke er inkludert i persontransportarbeidet, men derimot i statistikken over antall omkomne og Ulykkesrisiko for buss Statistisk sentralbyrå utgir statistikk over antall og døde i veitrafikkulykker med buss involvert. En svakhet med denne statistikken er at den ikke differensierer mellom fører og passasjer. En annen svakhet er at det kun finnes datamateriale for årene Tallene for buss er vist i Tabell 8. Tabell 8 Drepte og førere og passasjerer i buss År Drept Alvorlig skadd Lettere skadd Kilder: SSB Veitrafikkulykker med personskade, 1998 Tabell 2. Personer drept eller skadd, etter skadegrad og trafikantgruppe Som for personbil er ikke den del av busstransporten som utgjøres av bilferge inkludert i materialet for buss. Det har vært store ulykker med buss om bord på bilferge, for eksempel i 1995 da 6 personer mistet livet da en buss gikk i sjøen fra ferja Eidfjord ved Hatvik i Os i Hordaland. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere vurderinger og avklaringer i datamaterialet for ferger før dette kan inkluderes i denne sammenheng. Beregning av skade på motpart forårsaket av buss er gjort ved å bruke de samme data som for personbil fra SSB for årene og ta de samme forbehold som gjort for personbiler. Legger man dette til grunn kan man anslå et bidrag fra motpart til totalrisikoen for personbiler som vist i Tabell 9. 8

15 Tabell 9 Motparts bidrag til bussers totalrisiko (antall) Totalt bidrag til vegtrafikkulykker Justert for vkm som busser kjører Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde ,79 31,93 0,73 31,55 1,14 30,48 Transportarbeide for buss utgis av TØI og Statistisk sentralbyrå. For årene 1975 til 1999 er det oppgitte transportarbeidet fra disse kildene vist i Tabell 10. Tabell 10 Transportarbeide for buss i Norge (milliard personkm) År Buss , , , , , , , , ,25 Kilder: SSB Innenlandsk persontransport, etter transportmåte. Datagrunnlaget som er benyttet og beregning av ulykkesrisiko for buss er vist i Tabell 11. Transportarbeide i enkeltårene i er beregnet som gjennomsnitt mellom femårstallene i Tabell 10. Det samme er gjort for enkeltårene i

16 Tabell 11 Beregning av egenrisiko og totalrisiko for buss År Persontransportarbeide (milliard pkm) Drepte Alvorlig Lettere Totalt Drepte motpart Alvorlig motpart Lettere motpart Totalt motpart , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum 25 år 96,53 Sum 10 år 39, Egenrisiko 25 år Egenrisiko10 år 0,65 4,05 51,89 55,94 Totalrisiko 25 år Totalrisiko 10 år 2 0,88 63,82 2 P.g.a. manglende data er bidrag fra skade på motpart i beregningen av 10-års totalrisiko for buss kun basert på tre år ( ). Det tas forbehold om at dette er representativt for hele 10-års perioden. Egenrisiko som inngår i totalrisiko for 10-års perioden er basert på data fra hele 10-års perioden. 10

17 En svakhet med det statistiske materialet er at det ikke er mulig å differensiere mellom de enkelte typer bussreiser (eks rutebuss vs charter) og passasjerenes nasjonalitet. Antall omkomne og for eksempelvis i chartertbusser er ikke inkludert i persontransportarbeidet, men derimot i statistikken over antall omkomne og. Likeledes er utenlandske bussers passasjerer ikke inkludert i transportarbeidet, men blir inkludert i datamaterialet over antall drepte og. 11

18 12

19 3. Ulykkesrisiko ved lufttransport I dette delkapittelet vil vi se nærmere på risikoen for å omkomme eller bli skadet som reisende med fly. Dette vil basere seg på en gjennomgang av historiske data over ulykker og persontransportarbeid med fly i Norge. Disse vil bli sammenliknet med tilsvarende faktorer for internasjonal luftfart. Før vi presenterer data over flyulykker med tilhørende ulykkesfaktorer, er det imidlertid nødvendig å definere hva som menes med en flyulykke. FNs luftfartsorganisasjon, ICAO, har utarbeidet definisjoner og retningslinjer for hvordan statistiske data over flyulykker skal utarbeides. Definisjonen på en flyulykke er: - "En flyulykke er en hendelse som inntreffer i tiden mellom en passasjer har gått om bord i flyet med den hensikt å fly og tidspunktet passasjeren har forlatt flyet. En ulykke har inntruffet når enten flyet har blitt påført en betydelig skade, og/eller at noen har blitt drept eller alvorlig skadet som følge av å ha vært inne i eller på flyet, vært i direkte kontakt med flyet eller noe som er tilknyttet til flyet, eller direkte utsatt for jet-flammen" (Boeing, 1998, fritt oversatt). Når ICAO utarbeider sine statistiske oversikter over ulykkesrisiko (accident rates), er det en rekke typer flyulykker som ikke inkluderes i beregningene. Disse er (Boeing, 1998): Dødelige eller ikke-dødelige skader som skyldes naturlige årsaker Dødelige eller ikke-dødelige skader som er selvpåført (eks. selvmord) Militær flyging Testflyging (eks flyging relatert til vedlikehold, trening eller demonstrasjon) Kapring, sabotasje, terrorisme eller militære handlinger Dødelige eller ikke dødelige skader som rammer blindpassasjerer som gjemmer seg på steder som normalt ikke er tilgjengelig for passasjerer og besetning Ikke-dødelige skader som er et resultat av atmosfærisk turbulens, manøvrering, løse gjenstander, ved avstigning fra flyet, evakuering, vedlikehold og service Ikke-dødelige skader som rammer personer som ikke er om bord i flyet (3. part) Det må presiseres at flere av de ovenfornevnte typer ulykker og skader inngår i de nasjonale og globale statistikkene over antall drepte og i flyulykker, men de inngår altså ikke i 13

20 beregningene av risikofaktorene for å dø eller å bli skadet som reisende i fly. 3 Besetning som omkommer eller blir skadet inngår heller ikke i disse beregningene. Når det gjelder rammede personer som ikke er om bord i flyet (3. personer), er det bare dødelige skader som inkluderes i risikofaktorene. I våre beregninger av risikofaktorer for norsk luftfart legger vi i hovedsak til grunn definisjonene og avgrensningene beskrevet ovenfor. Denne innebærer blant annet at vi ikke inkluderer besetning som omkommer eller blir skadet. En tilleggsgrunn for å ikke inkludere besetning er at vi ikke har data over persontransportarbeidet for besetningen. Hvis besetning skal inkluderes i risikofaktorene, må slike data fremskaffes. Det er imidlertid på ett punkt vi avviker fra de beskrevne retningslinjene til ICAO. Vi velger å inkludere ikke-dødelige skader som rammer personer som ikke er om bord i flyet. Dette gjøres for at de beregnede risikofaktorene for fly skal være sammenlignbare med de tilsvarende faktorene for de andre transportmidlene omtalt i dette notatet. Luftfart blir delt inn i en rekke ulike typer eller kategorier flyvninger. I vårt notat fokuserer vi på sivile flyvninger, noe som innebærer at alle militære flyvninger ekskluderes. 4 Vi ønsker heller ikke å trekke inn eventuelle ulykker knyttet til overflyvninger over norsk territorium hvor både avgang og landing finner sted utenfor norsk territorium. 5 Ulykkesstatistikken til Luftfartsverket legger begrensninger på den videre avgrensningen. Luftfartsverket fører statistikk over luftfartsulykker og det tilhørende antallet drepte og personer for henholdsvis "Luftfartsulykker med norskregistrerte luftfartøyer" og for "Luftfartsulykker i Norge med utenlandsregistrerte fly". Den førstnevnte kategorien omfatter også ulykker med norskregistrerte luftfartøyer utenfor norsk territorium. Statistikken er ikke bearbeidet slik at det gis en oversikt over hvordan ulykkene fordeler seg mellom norsk territorium og utenlands territorium. 6 I dette kapittelet ønsker vi primært å beregne risikofaktoren for å omkomme eller bli skadet for innenriks ruteflyvninger i Norge. Dette representerer den vanligste formen for innenriks persontransport med fly i Norge i dag. Det har bare inntruffet et lite antall ulykker med innenriks ruteflyvninger i de siste 25 årene. Data over antall omkomne og i disse ulykkene er lett tilgjengelige fra Luftfartsinspeksjonen. Siden vi avgrenser våre beregninger til innenlands ruteflyvninger, inkluderer vi ikke flyvninger fra/til Norge. Dette innebærer at 3 I perioden ble for eksempel personer drept i sivil luftfart i forbindelse med terrorisme, flykapring eller militære handlinger i verden sett under ett (Boeing 1998). 4 Dette er også i samsvar med definisjonene til ICAO nevnt ovenfor. 5 Det er et betydelig antall overflyvninger hvert år. Det var for eksempel over overflyvninger i 1997 (Luftfartsverket 1998). 6 Luftfartsverket/Luftfartstilsynet sitter imidlertid på data som gjør slike fordelinger mulige. 14

21 for eksempel den største flyulykken på norsk territorium noensinne, ulykken med den russiske Tupolev-maskinen i august 1996 på Svalbard (141 omkomne), ikke inngår i våre beregninger. I tillegg til å beregne risikofaktoren for innenriks ruteflyvninger, ønsker vi også å beregne tilsvarende faktorer for andre kategorier flyvninger med norskregistrerte luftfartøy. Kategoriene charter, privatflyvning og klubbflyvning må også kunne betraktes som en type persontransport med fly. Dataene over ulykker med denne typen flyvninger hentes fra Luftfartsverkets statistikk over "Luftfartsulykker med norskregistrerte luftfartøyer". Som nevnt ovenfor er ikke denne statistikken bearbeidet slik at det fremgår hvordan ulykkene fordeler seg mellom norsk territorium og utenlands territorium. Vi har heller ikke grunnlag for å anta hvordan denne fordelingen er. Tabell 12 viser antall luftfartsulykker med dødelig utfall for årene med norskregistrerte luftfartøyer. 15

22 Tabell 12 Luftfartsulykker med dødelig utfall i perioden , fordelt på kategori av operasjon. Norskregistrerte luftfartøyer. År Ruteflyging Annen erhvervsmessig Skole-flyging Klubb- Seilflyging flyging /Privatflyging Kilde: Luftfartsverket 1999; Luftfartsverket 2000 Av de 96 flyulykkene med dødelig utfall som har inntruffet med norskregistrerte luftfartøyer i perioden , har bare 4 av disse inntruffet på ruteflyvninger. Alle disse skjedde på innenriks ruteflyvninger. 7 De fleste flyulykkene med dødelig utfall har skjedd innenfor 7 Til nå er det bare norskregistrerte luftfartøyer som har gjennomført innenriks ruteflyvninger. 16

23 kategoriene klubb-/privatflyvning og annen erhvervsmessig transport. Antall drepte og personer i flyulykker med norskregistrerte luftfartøyer er gitt i Tabell 13 nedenfor. Tabell 13 Antall drepte og i flyulykker med norskregistrerte luftfartøy i perioden , fordelt på besetning, passasjerer og andre (3. part) År Besetning 8 Drepte Skadde Passasjerer Drepte Skadde Andre (3. Part) Drepte Skadde I alt Kilde: Luftfartsverket 1999; Luftfartsverket I perioden omkom til sammen 355 personer i ulykker med norskregistrerte luftfartøy, hvorav 109 omkomne var besetningsmedlemmer, 240 omkomne var passasjerer og 8 Med besetning menes både besetning i cockpit og besetning i kabinen. 17

24 6 omkomne var 3. part. Som det fremkommer av Tabell 13, er det relativt sett få personer som skades i luftfartsulykker. I de fleste årene i perioden er antallet omkomne i luftfartsulykker høyere enn antallet skadede. Dette viser at flyulykker ofte har en alvorlig karakter når de først inntreffer. På dette området skiller flytransport seg vesentlig fra for eksempel vegtrafikken, hvor antallet er langt høyere enn antallet drepte. Antall drepte i flyulykker har variert betydelig i perioden Det høyeste antallet drepte inntraff i årene 1988 og Det omkom til sammen 103 personer i luftfartsulykker i disse to årene, noe som tilsvarer 29% av det totalt antall drepte i perioden To større enkeltulykker inntraff i 1988 og I mai 1988 omkom 36 personer da et Dash 7-fly fra Widerøe fløy inn i fjellet Torghatten ved Brønnøysund. I september 1989 omkom 55 personer i den såkalte Partnair-ulykken utenfor Hirtshals i Danmark. Dette understreker at enkeltulykker slår kraftig ut i statistikken for luftfartsulykker. Tilsvarende er ikke tilfelle for vegtrafikken. I første omgang ønsker vi å beregne en risikofaktor for å omkomme som reisende med innenriks rutefly. Dette innebærer at vi ser bort i fra ulykker med dødelig utfall innenfor kategoriene annen erhvervsmessig flyvning, skoleflyvning, og klubb-/privatflyvning. For den valgte tidsperioden står vi da igjen med følgende 4 ulykker (Bull 2000; Irgens, 2000): 11.mars personer (hvorav en besetning på 2) omkom da et Twin Otter-fly fra Widerøe styrtet i havet i nærheten av Mehamn. Flyet var underveis fra Berlevåg til Mehamn. 6. mai 1988: 36 personer (hvorav en besetning på 3) omkom da et Dash-7 fly fra Widerøe styrtet i fjellet Torghatten ved Brønnøysund. 12. april 1990: 5 personer omkom da et Twin Otter-fly fra Widerøe styrtet i havet utenfor Værøy i Nordland. 3 av de omkomne var passasjerer, 2 var besetning. 27. oktober 1993: 6 personer omkom av i alt 19 personer om bord da et Twin Otter-fly fra Widerøe styrtet ved Namsos på rute fra Trondheim. 4 av de omkomne var passasjerer, 2 var besetning. De resterende 13 passasjerer ble skadet. Dette innebærer at til sammen 62 personer har omkommet med innenriks ruteflyvninger i perioden Av disse var det 53 passasjerer og 9 besetningsmedlemmer. Vi ser for 18

25 øvrig at alle 4 ulykkene inntraff i forbindelse med flyvninger på regionalrutenettet. Det har ikke forekommet dødsulykker med norskregistrerte fly på stamrutenettet i perioden Når det gjelder antallet på innenriks ruteflyvninger i Norge, foreligger datamaterialet på en slik form at det ikke er mulig å skille mellom kategorier flyvning (se Tabell 13 ovenfor). I en av dødsulykkene beskrevet ovenfor var det i tillegg til de omkomne 13 personer. Det kan imidlertid tenkes at det i den aktuelle perioden ( ) har inntruffet andre havarier (uten omkomne) som har resultert i skade på passasjerer. 10 Vi velger imidlertid å anta at så ikke har skjedd. 11 Dette innebærer at 13 personer ble skadet i forbindelse med ulykker i innenriks ruteflyvninger i perioden Alle disse var passasjerer. Transportøkonomisk institutt utgir årlig en publikasjon som gir oversiktstall for transportytelser på norsk område. Tallmaterialet for lufttransport bygger på data fra Luftfartsverket som igjen har fått disse fra flyselskapene (Rideng, 1999). Tabell 14 viser persontransportarbeidet for årene for innenriks ruteflyvninger. 9 Den siste dødsulykken med norskregistrerte fly på stamrutenettet (flyvninger mellom to stamruteflyplasser) inntraff 23. desember Da omkom 40 personer av i alt 45 om bord da et Fokker Fellowship-fly fra Braathens SAFE styrtet ved Asker utenfor Oslo på rute fra Ålesund. 10 I denne forbindelsen ser vi bort i fra personskader som oppstår som følge av atmosfærisk turbulens, manøvrering, løse gjenstander, ved avstigning fra flyet, evakuering, vedlikehold og service. Dette er i tråd med retningslinjene til ICAO for hvilke flyulykker som skal legges til grunn for beregning av ulykkesrisiko (disse retningslinjene ble beskrevet innledningsvis i dette kapittelet). 11 En antagelse gjort på bakgrunn av en samtale med Edith Irgens i Luftfartstilsynet, Luftfartstilsynet sitter på data som gjør det mulig å fordele antall på kategorier flyvninger, men dataene må først bearbeides. 19

26 Tabell 14 Persontransportarbeidet for innenriks ruteflyvninger i perioden (milliard passasjerkm). År Innenriks ruteflyvninger , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , * 4,43 Kilder: Rideng, *Persontransportarbeidet for 1999 foreligger ikke ennå. Vi har anslått persontransportarbeidet i 1999 ved å anta en prosentvis økning lik gjennomsnittsøkningen for perioden

27 Av Tabell 14 ovenfor ser vi at persontransportarbeidet for innenriks ruteflyvninger har økt sterkt i perioden Vi har ikke datagrunnlag for å anslå persontransportarbeidet for andre kategorier flyvninger enn innenriks ruteflyvning. Imidlertid er dette persontransportarbeidet marginalt sammenlignet med det tilsvarende persontransportarbeidet med ruteflyvning. Vi velger derfor å legge til grunn persontransportarbeidet for innenriks ruteflyvning også i beregningen av risikoen for å omkomne eller bli skadet for alle kategorier flyvninger. Tabell 15 nedenfor viser egenrisikoen og totalrisikoen for å omkomne eller bli skadet med innenriks ruteflyvning i Norge, basert på erfaringstall for perioden Som tidligere nevnt inkluderer vi ikke drepte og besetningsmedlemmer i beregningen av risikofaktorer for innenriks ruteflyvninger. Dette skyldes at vi ikke har data over persontransportarbeidet som kan knyttes til besetningsmedlemmene. 21

28 Tabell 15 Beregning av egenrisiko og totalrisiko ved luftfartsulykker med innenriks ruteflyvninger, År Persontransportarbeide (milliard pkm) Drepte Alvorlig Lettere Totalt Drepte motpart Alvorlig motpart Lettere motpart Totalt motpart , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum 25 år 61, Sum 10 år 35, Egenrisiko 25 år 0,86 0,21 Egenrisiko 10 år 0,20 0,37 Totalrisiko 25 år 0,86 0,21 Totalrisiko 10 år 0,20 0,37 22

29 Av Tabell 15 ovenfor ser vi at egenrisikoen blir lik totalrisikoen for både antall drepte og antall per milliard passasjerkm. Dette skyldes at det ikke er registrert personskader (eller omkomne) for 3. part i forbindelse med innenriks ruteflyvninger i perioden For hele perioden sett under ett var både egenrisikoen og totalrisikoen for dødsfall med innenriks ruteflyvning på 0,86 drepte per milliard passasjerkm. Hvis vi avgrenser til den siste 10-års-perioden ( ), ser vi at de tilsvarende faktorene synker til 0,20 drepte per milliard passasjerkm. Tilsvarende risikofaktorer for skade var på 0,21 per milliard passasjerkm i et 25-års-perspektiv og 0,37 per milliard passasjerkm i et 10- årsperspektiv. Som påpekt tidligere er det langt flere drepte og i andre typer flyvninger enn ruteflyvning. I Tabell 16 har vi foretatt beregninger av egenrisiko og totalrisiko for å omkomme eller å bli skadet med bakgrunn i alle kategorier flyvning. Vi har ikke datagrunnlag for å anslå persontransportarbeidet for andre typer flyvninger enn innenriks flyvning. Imidlertid er dette persontransportarbeidet marginalt sammenlignet med det tilsvarende persontransportarbeidet med ruteflyvning. Vi velger derfor å legge til grunn persontransportarbeidet for innenriks ruteflyvning også i beregningen av egenrisiko og totalrisiko for å omkomme eller bli skadet for alle kategorier flyvninger. I likhet med beregningene for innenriks ruteflyvninger alene, har vi ikke inkludert omkomne og besetningsmedlemmer. 23

30 Tabell 16 Beregnet egenrisiko for å omkomne eller å bli skadet for flyvning med norskregistrerte luftfartøyer i perioden År Persontransportarbeide (milliard pkm) Drepte Alvorlig Lettere Totalt Drepte motpart Alvorlig motpart Lettere motpart Totalt motpart , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum 25 år 61, Sum 10 år 35, Egenrisiko 25 år 3,88 1,97 Egenrisiko 10 år 1,31 1,08 Totalrisiko 25 år 3,98 1,99 Totalrisiko 10 år 1,31 1,08 24

31 Egenrisikoen for å omkomne eller bli skadet er betydelig større for all flytransport med norskregistrerte luftfartøyer enn for innenriks ruteflyvninger isolert. Egenrisikoen har nå økt til 3,88 drepte og 1,97 per milliard passasjerkm for perioden etter Hvis vi legger til grunn perioden blir egenrisikoen på 1,31 drepte og 1,08 per milliard passasjerkm. Totalrisikoen blir marginalt høyere enn egenrisikoen for tidsperioden , mens den for perioden blir lik egenrisikoen. Dette skyldes at det i 1980 og 1986 omkom henholdsvis 1 og 5 personer som 3. part. I tillegg ble 1 person skadet i 1984 som 3. part i forbindelse med en flyulykke. FNs luftfartsorganisasjon ICAO samler årlig inn globale data over havarier med luftfartøy og tilhørende antall omkomne. Antall drepte passasjerer per 100 million passasjerkilometer med rutefly for årene er gitt i tabell 1 nedenfor. Slik vi tolker dataene, inkluderer dataene ikke drepte flypersonell og eventuelt drepte personer på bakken. Tabell 17 Antall drepte passasjerer per milliard passasjerkm på ruteflyvninger År Antall drepte/milliard pkm , , , , , , , , ,30 Samlet for ,41 Kilde: ICAO 1998 (Annual Report from the Council, avaliable on Den gjennomsnittlige egenrisikoen for å omkomme som passasjer i global rutetransport med fly var for perioden på 0,41 drepte per milliard passasjerkm. Tilsvarende tall for rutetransport innenlands i Norge var på 0,86 drepte per milliard passasjerkm i et 25-årsperspektiv, og 0,20 drepte i et 10-års-perspektiv. Tallgrunnlaget gir likevel ikke grunnlag for å vurdere om det er mer riskofylt å reise med rutefly i Norge enn i verden sett under ett. Til det er det for stor usikkerhet i hvorvidt tallmaterialet fra ICAO er direkte sammenlignbart 25

32 med det norske tallmaterialet. Videre vil enkeltulykker slå sterkt ut i norsk sammenheng mens det samme ikke er tilfelle i en global sammenheng. Ovenfor har vi benyttet enheten passasjerkm i våre beregninger av risikoen for å dø eller bli skadet i flytransport. Nasjonale luftfartsmyndigheter benytter imidlertid vanligvis andre enheter når de utarbeider statistikk over ulykkesrisiko med fly. Det vanligste er enten å beregne antallet døde (og eventuelt ) per flytime eller per avgang (Nall 1998). ICAO påpeker at det er vesentlig forskjell i dødsrisikoen mellom de enkelte flytypene som benyttes i rutefart. Turbojetfly står for 95% av den globale persontransporten med rutefly, men hadde i 1998 bare 79% av antallet drepte. Statistikken viser at ulykkesrisikoen er større for rutegående propellfly (5% av persontransporten, 11% av antallet drepte (1998)) (ICAO 1998). En viktig årsak til denne forskjellen er at propellfly generelt har langt flere avganger (og landinger) i forhold til det utførte persontransportarbeidet enn jetfly. Cirka ¾ av alle flyulykker skjer enten under avgang og stigning ut fra flyplass eller i den siste delen av innflyvningen inn mot flyplassen eller under selve landingen. Det skjer få ulykker mens flyene er i etablert høyde (cruise-fasen). Som nevnt ovenfor er det internasjonalt vanligst å beregne ulykkesrisikoen i forhold til antall flytimer eller antall avganger. I denne sammenhengen avviker ikke ulykkesrisikoen i norsk ruteflyvning vesentlig fra andre vesteuropeiske land. For en tiårsperiode er det beregnet at tallet på ulykker per flytimer er 0,95 i Norge, 0,998 i Storbritannia, 0,56 i Sverige og 0,45 i Tyskland. Tall for medlemslandene i ICAO viser en gjennomsnittlig ulykkesfrekvens på om lag 0,85. 26

33 4. Ulykkesrisiko ved jernbanetransport Statistikk for jernbaneulykker i Norge er fra NSB. Antall drepte og er vist i Tabell 18. Tallene for 1999 er foreløpige. Tabell 18 Antall drepte og ved ulykker med tog i Norge År Drepte Alvorlig Lettere Skadde Skadde Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Kilder: t o m 1998: årsrapporter fra NSB. / Kilde 1999: Synergi (NSB) 27

34 I Tabell 18 inngår totale skadetall fra følgende typer ulykker: Driftsulykke = Togdriftsulykke (sammenstøt, avsporing, brann) På/avstigning = På/avstigning, tog i bevegelse Fall/hopp = Fall eller hopp fra tog i bevegelse For togulykker som er vist i Tabell 18 er ikke tall for skade på motpart inkludert. Slik statistikk er imidlertid tilgjengelig fra årlige oversikter over driftsulykker og sikringstiltak. I disse rapportene inndeles skade på motpart i de to kategoriene 1)Ved planoverganger og 2)Andre. Bekreftede selvmord er fjernet fra statistikkene og er dermed ikke inkludert i kategorien Andre. Skade på motpart som fremgår ved å benytte begge kategoriene Ved planoverganger og Andre er vist i Tabell 19. Kun tall for årene 1985 til 1998 er tilgjengelige. Tabell 19 Dødsfall som følge av skade på motpart ved togulykker År Drepte Alvorlig Skadde Lettere Skadde Kilder: Årlige rapporter Oversikt over driftsulykker og sikringstiltak fra NSB Persontransportarbeide for tog i Norge er fra TØI og SSB. For årene 1975 til 1998 er det oppgitte transportarbeidet fra disse kildene vist i Tabell 20. Tallene inkluderer ikke forstadsbaner og sporveier. Fram til og med 1997 er alt transportarbeidet utført av NSB. I 12 Lettere ble ikke registrert i årene

35 1998 er transportarbeid på 55 millioner passasjerkilometer fra kategorien andre jernbaner (Gardermobanen) inkludert. Tabell 20 Persontransportarbeide for jernbane i Norge (milliard personkm) År Persontransportarbeide , , , , , , , , ,59 Kilder: SSB Innenlandsk persontransport, etter transportmåte Den internasjonale jernbaneunionen (UIC) med hovedsete i Frankrike utarbeider statistikk over sikkerhet ved bruk av tog. Det er i Figur 1 vist en sammenstilling av utviklingen i dødsulykker med tog i de 15 EU-landene pluss Sveits og Norge. Fra 1970 til 1990-tallet viser figuren en jevn reduksjon (med enkelte års-topper) i dødsulykker med tog. Det er imidlertid ikke godt nok belegg for å kunne vurdere disse tallene som direkte sammenlignbare med norske tall. Enheten som er benyttet er antall døde per milliard kilometer. I følge NSB (Strand, pers. med., 2000) er enheten som benyttes av UIC med stor sannsynlighet "antall døde per milliard personkilometer". Vi velger allikevel å ta et forbehold om at tallene i Figur 1 uttrykker dette. 29

36 Figur 1 Dødsulykker i EU15 + Sveits og Norge i perioden (antall døde per milliard kilometer). Kilde: Den internasjonale jernbaneunionens Web-presentasjon av Statistics, Focus-on, Safety (http://www.uic.asso.fr/uk/stats/index.html) For beregning av ulykkesrisiko for tog har vi valgt å gjøre 10 års og 25 års perspektiv kun for risiko for å omkomme og å bli alvorlig skadd. Tilgjengelig statistikk for lettere er mangelfull slik at det kreves ytterligere avklaringer før det lar seg gjøre å beregne 25 års perspektiv på denne risikoen. Det tilsvarende gjelder for statistikken for skade på motpart, hvor kun 10 års perspektiv lar seg beregne for de ulike risiko. Oversikt over tallgrunnlaget og resultatene fra beregningene er vist i Tabell 21. Transportarbeide i enkeltårene i er beregnet som gjennomsnitt mellom femårs-tallene i Tabell 20. Det samme er gjort for enkeltårene i

37 Tabell 21 Beregning av egenrisiko og totalrisiko ved togulykker År Persontransportarbeide (milliard pkm) Drepte Alvorlig Lettere Totalt Drepte motpart Alvorlig motpart Lettere motpart Totalt motpart , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum 25 år 54, Sum 10 år 22, Egenrisiko 25 år 1,15 2,91 Egenrisiko10 år 0,62 1,94 5,73 7,67 Totalrisiko 25 år Totalrisiko 10 år 3,04 3,26 7,40 8,73 31

38 Ved å ta de nevnte forbehold om sammenlignbarheten med det internasjonale bilde presentert i Figur 1, peker resultatet i Tabell 21 på at egenrisiko for å omkomme ved norsk tog ikke skiller seg spesielt fra gjennomsnittet i Europa. Det er også ønskelig å vurdere hvordan ulykken på Rørosbanen ved Åsta 4. januar 2000 påvirker ulykkesrisikofaktoren for tog. Det blir et anslag beheftet med store usikkerheter, ettersom de andre delene av statistikkene ikke er like oppdatert. Det må således understrekes at tallene i denne omgang bare kan brukes til å illustrere den relative betydningen av en enkelt, større togulykke. Ved denne ulykken var det 16 døde passasjerer. Hvis vi velger å bruke det samme samlede transportarbeidet som i Tabell 21 fåes egenrisikofaktor for dødsfall på 1,45 og 1,32 for henholdsvis 25- og 10 års perspektiv når Åsta-ulykken er inkludert. Tilsvarende blir totalrisikofaktoren for dødsfall i 10-årsperspektiv 3,75. 32

39 5. Ulykkesrisiko ved sjøtransport For sjøtransport har vi i vurderingen bare inkludert innenriks passasjertransport. Dette innebærer at store ulykker i internasjonal passasjertransport (som Estonia 852 omkomne og Scandinavian Star omkomne) ikke er med i beregningene. Heller ikke bilferger er inkludert i materialet. Bilferger kan oppfatttes som en del av systemet for persontransport på sjø, men i enda større grad som en del av veitransport-systemet. Ytterligere vurdering og klargjøring av det statistiske materialet for fergetransporten er imidlertid nødvendig før dette kan inkluderes i beregningene for veitransport-risiko i dette notatet. Fritidsbåter er heller ikke med i beregningene. Oversikten fra Sjøfartsdirektoratet og Hurtigbåtenes rederiforbund over antall omkomne og ved innenriks passasjertransport med båt er vist i Tabell 22. Tabell 22 Antall omkomne og for reiser med innenriks passasjerbåter År Drepte Skadde Motpart Kilde: Sjøfartsdirektoratet personlig meddellelse (Jørgensen, 2000), Hurtigbåtenes rederiforbund personlig meddellelse (Åre, 2000) 13 Foreløpige tall, inkluderer ikke Sleipner-ulykken 33

40 For transportarbeide på sjø har vi benyttet tilgjengelige data fra SSB for kategorien Annen rutefart. Dette utgjør innenlandsk sjøtransport etter at kategorien Bilfergruter er trukket fra. Persontransportarbeidet for denne sjøtransporten er vist i Tabell 23. Tabell 23 Persontransportarbeide for innenlandske rutebåter utenom bilferger (milliarder personkm) År Persontransportarbeide , , , , , , , , , ,54 14 Kilder: SSB Innenlandsk persontransport, etter transportmåte Vi har valgt å presenterer ulykkesrisikoen før og etter Sleipner-ulykken i 1999 for igjen å illustrere den relative betydningen av en enkelt større ulykke. Ved Sleipner-ulykken var det 16 døde og 23. Datamaterialet som inngår i beregningene og resultatet er vist i Tabell Persontransportarbeidet for 1999 foreligger ikke ennå. Vi har valgt å sette det lik persontransportarbeidet i

41 Tabell 24 Beregning av risiko for å omkomme og bli skadd i ulykke med innenriks passasjerbåt År Persontransportarbeide (milliard pkm) Drepte Alvorlig Lettere Totalt , , , , , , , , , , * 0, Sum 25 år 2 75 Sum 10 år 4, Egenrisiko 25 år Egenrisiko 10 år 0,92 26,32 Totalrisiko 25 år Totalrisiko 10 år 1,14 Drepte motpart Alvorlig motpart Lettere motpart Totalt motpart 35

Transportalternativer Oslo-Gjøvik

Transportalternativer Oslo-Gjøvik Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no Vf-Notat 2/01 Transportalternativer Oslo-Gjøvik Energibruk, miljøkostnader, ulykkesrisiko og ulykkeskostnader ved ulike

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Offisiell samferdselsstatistikk med vekt på personstatistikk

Offisiell samferdselsstatistikk med vekt på personstatistikk 1 Offisiell samferdselsstatistikk med vekt på personstatistikk Omfang og innhold Publisering Nye statistikkilder, internasjonalt samarbeid Innlegg på Tekna-kurs: Transportanalyser en innføring i tema og

Detaljer

Døds- og personskaderisiko i persontransport

Døds- og personskaderisiko i persontransport TØI notat 1089/1998 Revidert Døds- og personskaderisiko i persontransport Foreløpige beregninger Terje Assum ISSN 0806-9999 Oslo, oktober 1998 Tittel: Døds- og personskaderisiko i persontransport foreløpige

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2011

Ulykkesstatistikk 2011 Ulykkesstatistikk.8. Innholdsfortegnelse Innledning... Forklaring til statistikken... Ordinær jernbanevirksomhet.... Trafikktall.... Oversikt over jernbaneulykker.... Personskader.... Hendelser... 6 T-bane...

Detaljer

Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter

Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter TØI notat 1038/1996 Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter Stein Fosser Rune Elvik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes

Detaljer

Transport, miljø og kostnader

Transport, miljø og kostnader Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 5/01 Transport, miljø og kostnader Oppdatering av database for energibruk, utslipp til luft, samfunnsøkonomiske

Detaljer

Transport, miljø og kostnader

Transport, miljø og kostnader Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 15/2006 Transport, miljø og kostnader Oppdatering av database for energibruk, utslipp til luft, samfunnsøkonomiske

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører Sammendrag: Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører TØI rapport 1327/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Torkel

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

NSB MILJØDATA. Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no. VF-notat nr. 8/1999

NSB MILJØDATA. Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no. VF-notat nr. 8/1999 Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat nr. 8/1999 NSB MILJØDATA Kvalitetssikring av en database for energibruk, utslipp til luft, risiko for ulykker

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2007

Ulykkesstatistikk 2007 Ulykkesstatistikk 1 Innledning...2 2 Forklaring til statistikken...2 3 Ordinær jernbanevirksomhet...3 3.1 Oversikt over jernbaneulykker...3 3.2 Trafikktall...3 3.3 Personskader...3 3.4 Uregelmessig passering

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960 Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD Innenlandske transportytelser i 1959 Konkurser og akkordforhandlinger 1960 Meieridriften i desember 1960 Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker

Detaljer

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 Commission Decision of 5 June 2009 on the adoption of a common safety method for assessment of achievement of safety targets, as referred to in Article 6 of Directive

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 RISIKO I TAXITRAFIKK 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 Notatet tar for seg statistikken for trafikkulykker med personskade der taxi er involvert. Datagrunnlaget er utarbeidet av Statistisk

Detaljer

Sigurd Holtskog. Direkte energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge 1994 og 1998. 2001/16 Rapporter Reports

Sigurd Holtskog. Direkte energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge 1994 og 1998. 2001/16 Rapporter Reports 2001/16 Rapporter Reports Sigurd Holtskog Direkte energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge 1994 og 1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien

Detaljer

RETTELSER TIL RAPPORT 97/7

RETTELSER TIL RAPPORT 97/7 RETTELSER TIL RAPPORT 97/7 Figur 4.4. Utslipp av klimagasser pr. personkm. Kg CO2-ekvivalenter.* 1994 Moped Jernbane (diesel) Rutebiler Motorsykkel Personbil Bilferger H urtigruta Vare- og kombinerte biler

Detaljer

Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport

Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Rapporter 2008/49 Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år

Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år Arbeidsnotat 04/2012 Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år Av Guri Tajet, leder klima- og miljøavdelingen Framtiden i våre hender I 2007 la Avinor fram sin strategi for hvordan

Detaljer

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann Sammendrag: Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann TØI rapport 1333/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Elise Caspersen, Inger Beate Hovi, Torkel Bjørnskau og Christian Steinsland

Detaljer

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

Energiforbruk og utslipp ved persontransport Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Samferdsel og miljø 2013

Samferdsel og miljø 2013 Rapporter Reports 33/2013 Frode Brunvoll og Jan Monsrud (red.) Samferdsel og miljø 2013 Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren Rapporter 33/2013 Frode Brunvoll og Jan Monsrud (red.) Samferdsel og

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog

Sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog NR. 5/93 Sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog ISBN 82-7478-162-7 ISSN 0807-0946 TITTEL En sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 5 Samferdsel

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 5 Samferdsel Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 5 Samferdsel 07.01.2014 Kapittel 5 Samferdsel I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Oslos kollektivtransport Registrerte personbiler Veitrafikkulykker

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Sammendrag: Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo

Sammendrag: Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo TØI rapport 367/1997 Forfattere: Fridulv Sagberg, Inger-Anne F. Sætermo Oslo 1997, 86 sider Sammendrag: Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo I diskusjoner om trikkens rolle når det gjelder valg av løsninger

Detaljer

Gods- og persontransportprognoser 1996-2006

Gods- og persontransportprognoser 1996-2006 Anne Madslien Inger Beate Hovi TØI rapport 922/2007 Gods- og persontransportprognoser 1996-2006 Sammenlikning av prognose og prognoseforutsetninger med faktisk utvikling TØI rapport 922/2007 Gods- og

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Arbeidsreisene for ansatte i AS Oslo Sporveier.

Arbeidsreisene for ansatte i AS Oslo Sporveier. Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-rapport 9/01 Arbeidsreisene for ansatte i AS Oslo Sporveier. Rapport fra en undersøkelse av hvordan de ansatte i

Detaljer

Utvikling i transportarbeidet

Utvikling i transportarbeidet VEDLEGG til SSB-rapport 2015/34: Samferdsel og miljø 2015 Vedlegget inneholder tallgrunnlaget til figurene i rapporten. Tallgrunnlaget til Figur 2.1 i rapporten finnes her i vedlegget i Tabell A2.1. osv.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2009

Ulykkesstatistikk 2009 Ulykkesstatistikk 9 Innholdsfortegnelse Innledning... Forklaring til statistikken... Ordinær jernbanevirksomhet.... Oversikt over jernbaneulykker.... Trafikktall 9.... Personskader.... Hendelser...6 T-bane....

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Helikopterulykke på vei til Statfjord

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Metoder for å måle utviklingen av persontransportarbeidet på veg

Metoder for å måle utviklingen av persontransportarbeidet på veg Metoder for å måle utviklingen av persontransportarbeidet på veg av Arne Rideng Innhold: 1. Innledning... 2 2. Nåværende metode... 2 2.1 Beregning av trafikkarbeidet... 2 2.2 Beregning av transportarbeidet

Detaljer

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked Økonomiske analyser 6/21 Astri Kløvstad Vogntog og andre store godsbiler utgjør en stadig større del av trafikkbildet vårt. Og de norske lastebilene har ikke vært alene om økningen. Flere og flere av godsbilene

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Frode Brunvoll og Jan Monsrud (red.) Samferdsel og miljø 2011 Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren

Frode Brunvoll og Jan Monsrud (red.) Samferdsel og miljø 2011 Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren Rapporter 27/2011 Frode Brunvoll og Jan Monsrud (red.) Samferdsel og miljø 2011 Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Trafikken tar flest liv i Hordaland

Trafikken tar flest liv i Hordaland 147 personer omkom på veiene i 214 i veitrafikkulykker Trafikken tar flest liv i Stadig færre omkommer i trafikken. Samtidig er det store regionale forskjeller. I gjennomsnitt for perioden 198-1984 mistet

Detaljer

PASSASJERTRANSPORT MED FLY

PASSASJERTRANSPORT MED FLY PASSASJERTRANSPORT MED FLY Morten Simonsen Vestlandsforsking 25 august 2010 1 Innhold Innledning... 5 Innenlands flytransport... 5 Datakilder og forutsetninger... 5 Flydistanser og avganger... 6 Passasjertall...

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? En rapport fra CICERO Senter for klimaforskning til Statens Vegvesen

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Morgenmøte 20.01.2011. Rapportering av uønskede hendelser og sikkerhetsindikatorer

Morgenmøte 20.01.2011. Rapportering av uønskede hendelser og sikkerhetsindikatorer Morgenmøte Rapportering av uønskede hendelser og sikkerhetsindikatorer Statens jernbanetilsyn - Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåkning Side 1 Rapportering av uønskede hendelser

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar 2007

SJT Sikkerhetsseminar 2007 SJT Sikkerhetsseminar 2007 Et blikk på statistikken og noen sikkerhetsmessige utfordringer sett fra Jernbanetilsynets side Utarbeidet av: Øystein Ravik Side 1 17.10.2007 Organisasjonskart Direktør Erik

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, næringslivets utvikling og transportbehov år 2020

Samfunnsmessige endringer, næringslivets utvikling og transportbehov år 2020 Samfunnsmessige endringer, næringslivets utvikling og transportbehov år 2020 Lasse Fridstrøm instituttsjef Transportøkonomisk institutt (TØI) Grand hotell, Oslo 8. mars 2007 Innhold 1. Utviklingstrender

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer