1 H VA ER LITTERATUR?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 H VA ER LITTERATUR?"

Transkript

1 1 H VA ER LITTERATUR? Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om hva slags grunner vi kan ha for å lese litteratur, hva litteratur er, hvordan den kan deles inn i hovedsjangrer, og hvilken rolle litteraturen spiller i offentligheten. Læreplanen sier at du skal kunne bruke kuill1skap om språk og tekst i utforskende og vurderende ~amtaler om litteratur ut fra egen opplevelse vurdere [ortellemåter og verdier i et representativt utvalg av samtidstekster, sammenliknet med tekster fra noltøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land gjøre greie for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangrer og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Biblioteket i Alexandria, Egypt, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta

2 10 1" Hva er litteratur? Kort sjangerlære 11 HVORFOR LESER VI LITTERATUR? Å lese litteratur kan være lærelikt, spelmende, pinende, skremmende, vakkert, rørende, ovenaskende og ikke minst morsomt. Det er mulig å tilfredsstille nær sagt alle intellektuelle og følelsesmessige behov ved hjelp av bøker. Derfor bør vi lese mye. Det finnes mange gnmner for å lese litteratur: Vi leser for å bli opplyst, for å finne sammenheng, for å skape mening eller for å kulme begrum1e valg vi skal ta. Gjennom litteraturen utforsker vi språket. Vi forstår, tenker og kommuniserer ved hjelp av det vi leser. Lesing gjør at vi forstår mer, tenker bedre og kommuniserer lettere. Noen ganger identifiserer vi oss kanskje med det vi leser, eller lesingen får oss til å minnes noe vi hadde glemt. Andre ganger kan lesingen være mindre behagelig. Kansl* er vi hjertens uenig i det vi leser, eller kanskje får lesingen oss til å se svakheter ved oss selv eller skjevheter i samfunnet. Lesing kan altså skjerpe bevisstheten og den luitiske sansen. Til sjuende og sist leser vi for å lære oss selv bedre å kjenne. Lesing er med på å f Olme vår egen identitet, vår selvforståelse og vår oppfatning av verden rundt oss. Lesing påvirker oss. Den setter følelsene i sving, hjelper oss til å f Olme tanker og tvinger oss til å ta stilling. Vi kan også lese for å fim1e trøst eller for å bli beveget, for å få tida til å gå eller for underholdningens skyld. Og vi bør absolutt lese av behag. Lesing stimulerer våre kreative evner og utvikler vår estetiske sans. Det kan være en sajm svir å lese. God litteratur kan være så grensesprengende at få andre erfalinger kan måle seg med leseopplevelsen. LITTERATURBEGREPET Ordet litteratur kommer fra det latinske ordet littera, som betyr «bokstav». En definisjon på litteratur kan da være at det er bokstaver skrevet av noen og for noen. Men tradisjonelt er bare en liten del av alt som blir skrevet, blitt oppfattet som litteratur, nemlig den kunstferdig utfoltl1ede diktningen (s~ ømili ttera turen), som kan ordnes i sjangrene epikk, ly!ikk og dramatikk Denne litteraturen er oppdiktet, den er fonnet etter visse regler, den er skapt av forfattere som forsøker å være poetiske, og den retter seg mot et marked av lesere. Dette er en snever forståelse av litteratur. En videl"e definisjon, som tar mer hensyn til dagens mediesituasjon, inlduderer også tekster som ikke er oppdiktede (sakprosa), tekster som ild<e er skrevne (muntlige teksterb og tekster som kombinerer for eksempel sklift, lyd øg bilde (sanm1el1satte tekster), Litteraturens viktigste funksjon er ved hjelp av språket å bygge opp en forståelse av oss selv og av verden omlaing oss. Det gjør essay, artikler, brev, taler, kåseiier, filmer, reklamer, hypen ekster osv. like godt som den skrevne, oppdiktede litteraturen. Slike sakprosatekster er også utfol111et kunstferdig og trenger tollming for å bli forstått. De kan lære oss noe, eller de kan gleele og bevege oss - noe som alltid har vært viktige krav til litteraturen. Vi kan denned si at litteratur er språkbruk som l) skapes aven bevisst aktør 2) legges åpent fram for fortolkl1ing og 3) som virker estetisk og/eller intellektuelt på mottakeren. KORT SJANGERLÆRE Ordet sjanger (av fransk genre) bety!' «slekt» eller «art». En sjanger er en teksttype, og sjangerlæren er en ilmdeling av de litterære tekstene i grupper. Tekster er ulikt oppbygde og har ulike funksjoner, fordi de handler om ulike emner og skal fungere i forsigellige sammenhenger. Derfor kan innhold, form og funksjon brukes til å bestemme sjangrene. Et slikt katalogiselingsarbeid er uten ende. Vi kan lage undersjangrer til hovedsjangrene og undersjangrer til undersjangrene igjen og videre nesten i det uendelige. Sjangeren dramatikk kan for eksempel deles i komedier og tragedier. Komedien kan deles i situasjonskomedier og karakterkomedier, men også i greske komedier, rornerske komedier, forvildingskomedier, farser osv. Sjangerlæren SYJiliggjør hva som skiller forskjellige tekster fra hverandre, eller hva som er særpreget for en bestemt type tekst. At vi vet hvilken sjanger en bestemt tekst tilliører, kan gjøre at vi forstår teksten bedre. Den som skiiver en tekst, forholder seg tilsjangerkonvensjoner, det vil si trekk som vanligvis opptrer innenfor en sjanger. Når leseren gjenkjelmer slil<e trekk, innstiller han eller hun seg på en bestemt måte å lese på. Da sier vi at leseren har sjangerforventninger. Disse forventningene kan innfiis eller ild<e innflis under lesingen. En tekst som begynner med «Det var en gang...» varsler sjangeren eventyr, og leseren innstiller seg på å lese en tekst med magiske innslag og fantastiske vesener. Leseren venter seg også en tekst som er folmelmessig bygd opp, at helten til slutt når sine mål, og at alt ender godt. Slike konvensjoner og folventninger er viktige både for den som sl<iiver, og for den som leser. All omgang med litteratur har en eller almen sj angerf~)]' ståeise som forutsetning. Derfor er det vil<tig å lære om de ulil<e sjangrsae. hmdelingen i sjangrer er en grovinndeling, som beskliver det som er eller inntil nå har vært typisk ved en bestemt type tekst. Sjangerkonvensjoner er ikke kvalitetsluitelier som avgjør om en tekst er god eller dårlig. Hvis.sjangerforventningene ikke innflis, bety!' det bare at vi har å gjøre med en anhen type tekst, som kansige blander sjangrer. l slike tilfeller må leseren justere sjangerforståelsen sin og finne ut hva som er spesielt ved den aktuelle teksten. Hvis en novelle ikke har vendepunkt, betyr det altså ikke at novellen er dårlig, selvom sjangerlæren hevder at noveller gjeme har vendepunkt. Når vi leser en slik novelle, må vi finne ut hvordan novellen faktisk er bygd opp, og hva slags mening vi kan lese ut av den, uten å blande hm sjangerkravet om at novellen skal ha et vendepunkt. Epikk Episk diktning er fortellende diktning, altså fortellinger. Eksempler kan være romaner, noveller, eventy!, sagaer, fabler, legender, liknelser osv. En fortelling

3 12 1" Hva er litteratur? I{ort sjangerlære 13 ofte bildelik7. L)'lildzens funksjon kan vmiere fra tekst til tekst, men ofte er den stemningsskapende, utforskende eller liknende, men den kan også være fortellende, belærende, kritisk osv. Dramatikk Dramatildz har mange lild1etstrekk med epikk, men også noen avgjørende forskjeller. Den viktigste er at dramatikken ikke har noen formidlende forteller. Der epikken kan forklare og kommentere, må dramatikken stort sett nøye seg med å vise fram. Dramatikk er stort sett skrevet for å framføres på scenen. Teksten består i all hovedsak av replikker, men også gjerne noen henvisninger til hvordan scenen skal se ut, hvordan replildzene skal framføres, og hvordan personene skal være, opptre osv. Ellers har dramatikken gjeme handling og konflikter som en fortelling. Mens en fortelling oftest fortelles etter at det som det fortelles om, har skjedd, foregår handlingen i dramaet alltid «her og nå», rett foran øynene på publikum. Dermed kan dramaet bruke helt andre virkemidler, for eksempel lyd, lys, kulisser, rekvisitter osv. Dramaets funksjoner skiller seg ildze særlig fra epikkens, men histolisk sett har dramatild<en i enda større grad handlet om personer som, tilfeldig eller ikke, havner i store etiske dilemmaer. Astrid Nondal: Sterk hypnose, 2005 har en forteller som formidler en histolie til en eller nere tilhørere (lesere). Historien tar for seg personer, eller personliknende figurer, som handler eller blir utsatt for mer eller mindre sl*bnesvangre hendelser. Personene er plassert i et miljø og i en handling som sn-ekker seg over tid. Handlingen, eller hendelsene, henger gjeme sammen på en finurlig måte. For eksempel kan en hendelse [øre til at en person foretar seg noe eller havner i en konnikt. Da er det en årsakssammenheng mellom hendelsen og personens handlinger. Konflikten kan bli løst på siste side, og utgangen kan være lykkelig eller tragisk. Mange fortellinger slutter uten at alle bitene faller på plass. Da snakker vi om en fortelling med åpen slutt. Fortellinger kan ha mange funksjoner. De kan for eksempel være underholdende, belærende eller ktitiske. - Lyrikk Lyrikk er poetiske tekster skrevet på vers, altså det vi kaller dikt. Eksempler på dikt kan være salme, hymne, ode, folkevise osv. Vi kan også snakke om tradisjonelle dikt, modemistiske dikt, kjærlighetsdikt, figurdikt osv. De neste dikt er rytmiske og bruker klangeffekter, slik at de virker musikalske. Dikt oppfattes som regel som mer subjektive enn fortellinger. Det henger sammen med at vi som oftest gjenkjenner en stemme i diktet (det l)'liske jeg), som liksom er til stede «her og nå», og som har et inderlig forhold til det diktet handler om. Denne stemmen gir utnykk for en følelse, folmidler en ide eller forsøker å skape en bestemt stemning. Språket i l)'lildzen er konsentrert og Fra Peer Gynt-spelet ved Golåvatnet i Gudbrandsdalen, 2005

4 14 1. Hva er litteratur? litteraturens rolle i offentligheten 15 To scenebilde r fra den norske filmen UNO fra øverst, Aksel Henie. som var manusforfatter. regissør og spilte en av hovedrollene i filmen Sakprosa Sakprosaen har et helt annet forhold til sannheten eller virkeligheten enn epikken, lyrikken, dramatikken og filmen. De skjønnlitterære sjangrene er oppdiktede, altså det vi kaller fiksjon. Sakprosaen er ikke oppdiktet. Den handler om aktuelle saker eller presenterer nyttig fagstoff. Den infonnerer, reflekterer, argumenterer, drøfter og tar stilling til hva som er sannsynlig, sant, godt, rett eller viktig. Mange mener at sakprosaen skal skrives i en nøytral, ukunstlet stil og være så objektiv som mulig. Det gjelder nok for en del sentrale sakprosasjangrer, for eksempel artikkelen, men andre sakprosasjangrer, som essayet, reiseskildtingen, selvbiografien, talen osv., kan godt være subjektive og svært så kunstnelisk utfol111et. Andre eksempler på sakprosa kan være reportasje, kåseli, rapport, referat, rundskliv, lærebok, dagbok, brev og e-post. Sammensatte tekster Sammensatte tekster er tekster som ikke bare består av bokstaver, men som kombinerer sktift, lyd og bilder (men ikke nødvendigvis alle tre). Derfor er både film og drama sammensatte tekstel. Andre eksempler kan være reklame, tegntselier, rockevideoer, (avis)reportasjer og skjermtekster som hjemmesider, blogger, PowerPoint-presentasjoner 0SV. Sjangeren består aven uensartet gruppe tekster, som ikke nødvendigvis har andre felles kjennetegn enn at de kombinerer sklift, lyd og bilder. Noen av disse sjangrene er rein sakprosa, andre kan være fiksjonstekster, mens andre igjen kan være en blanding av fiksjons- og faktastoff. LITTERATURENS ROLLE I OFFENTLIGHETEN Film Film er fortellinger som vises på et lenet eller en skjerm. De fleste filmer mangler, i likhet med dramaet, en formell forteller som formidler historien sin til tilskuerne. Der fortelleren i en roman for eksempel kan fortelle hva slags tanker og følelser en person har, må dramatikeren og filmskaperen vise dette ved hjelp av andre teknikker. Filmen rår over et helt annet sett med slike teknikker enn det dramaet gjør. Dramaet må spilles ut smmnenhengende foran publikum, mens filmmakerne tar opp film, klipper filmene og monterer klippene sammen til en ny enhet. l tillegg til lyden som er tatt opp, legges det på ekstra, gjerne stemningsskapende, lyd. l teateret ser vi alt som skjer på scenen, fra samme posisjon og med fast distanse. l en film kan fortellingen skifte raskt fra sted til sted og fra tid til tid. En kan variere kamera f Ølingen, veksle mellom ulike kameravinkler, skifte fra panorama til nærbilde og velge bildeutsnitt. Lys- og fargemanipuleting kan brukes til å skape spesielle stemninger, for eksempel drømmesekvenser. Siden filmer er fortellinger, kan de ha alle de funksjoner som de skrevne fortellingene har, men fordi kombinasjonen lyd-bilde virker så sansemessig sterkt på oss, oppfatter vi kanskje filmen som mer forførende og mer følelsesladd enn andre typer fortellinger. Vi bruker mye tid på å lese aviser, romaner og dikt, og til å se fjernsynsprogrammer, filmer, teater og reklame. Det gjør vi ikke bare for å underhold oss selv, men også for å lære og for å bli opplyst. EtteqJå diskuterer vi gjerne det vi har lest eller sett, med andre, fordi vi ser verelien av å utveksle litterære erfalinger. Slike aktiviteter er med på å forme hvordan vi ser på mennesket og verden, og de hjelper oss til å vite hva vi skal mene om mangt og mye. Slik sett har litteraturen en viktig opinionsdam1ende funksjon. Den er et forråd av tanker, synspunkter og meninger som aktører i alle tenkelige_ sammenhenger kan hente poenger fra. Den gir oss grunnlag for å delta i d ~n offen tlige debatten, enten vi ønsker å klitisere eller forsvare det bestående. Litteraturen har derfor en sentral posisjon i åpne, demokratiske samfunn, og det er ikke uten grunn at autotitære samfunn forsøker å kneble opinionen med sn'eng sensur. Litteraturen er det flie ordets tumleplass. SpeSielt sakprosaen spiller en viktig rolle når det gjelder å få saker på den politiske dagsorden og holde dem vanne der til de ikke lenger er aktuelle. I politikken forsøker en å finne løsninger på konkrete, dagsaktuelle problemer, og en er opptatt av å fatte beslutninger til beste for alle. For å påvirke beslutningene kan vi for eksempel delta i debatter, sklive artikler og holde taler. Slik sakprosa retter seg mot allmennheten. Også skjøm1litteraturen har en samfunnsmessig fun ksjon, selvom den oftest er politisk på en mer indirekte måte og på et annet nivå enn mye av

5 16 1. Hva er litteratur? Oppgaver 17 Den indisk-britiske forfatteren Salman Rushdie ble gjenstand for drapstrusler og sterk internasjonal debatt etter utgivelsen av romanen Sataniske vers i 1988 Oppgave 2 Skliving om lesing Skliv en tekst på en side eller to med tittelen «Jeg selv som leser» eller «Verdien av å lese». Velg sjanger selv. Oppgaver om litteraturbegrepet Oppgave 3 Veggavis om litteratur Klassen deler seg i passe store grupper som skal lage ei veggavis hver. Alle veggavisene skal ha overskliften Hva er litteratur? Avisene skal være infol1native og inneholde både tekst og illustrasjoner. Ellers står gruppene flitt til å bestemme hva som skal være med. Her er likevel noen forslag: en definisjon på litteratur, liste over forskjellige sjangrer, sitater om litteratur, sitater fra kjent litteratur, litteraturtips (anbefalte bøker), krav til god litteratur. sakprosaen. Skjønnlitteraturen handler gjeme om store spørsmål, uten entydige svar. Den uttrykker følelser, produserer drømmer, reflekterer over mellommenneskelige forhold og framstiller fantasiverdener som minner mer eller mindre om vår egen verden. På den måten kan skjønnlitteraturen fol1ne lesernes melmeskesyn, virkelighetsforståelse, samfunnsoppfatning og politiske holdninger. Vi kan si at litteraturen virker normdannende og politiserende på enkeltmennesket. På samfunnsnivå informerer den, setter dagsorden og virker opinionsdannende. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva er litteratur? Lag en definisjon der du huker egne ord. 2 Hva skiller sakprosaen fra de andre sjangrene? 3 Nevn noen grunner til at vi leser litteratur. 4 Hva er en sjanger? Hvorfor er det viktig å vite noe om sjangrene? 5 Hva kjennetegner IYlikken? 6 Hva slags roller kan litteraturen ha i offentligheten? 7 Nevn noen likheter og noen forskjeller mellom epikk, dramatikk og film. 8 Gi noen eksempler på sammensatte tekster. Hva kje1metegner slike tekster? FORDYPNINGSOPPGAVER Oppgaver om lesing Oppgave l Hvorfor leser vi? a Finn minst fem gode grunner for å lese ei bok. Ranger dem etter hvor viktige du mener de er. b Saml sammen alle svarene fra klassen og prøv å rangere dem på nytt. e Diskuter hvem som har rett til å bestemme hva som er god litteratur. Oppgave 4 Litteraturbegrepet Drøft om tekstene som er listet opp nedenfor, kan kalles litteratur. Grunngi svarene. en samtale på bussen kongens nyttårstale en vits telefonkatalogen Bibelen en bruksanvisning ei lærebok et brev som aldri blir sendt et dikt ingen forstår en hjemmeside Oppgave 5 Intervju om litteratur Lag et intervju med en forfatter, en litteraturkritiker, en bibliotekar, en «lesehest» eller andre som har et nært forhold til litteratur. Lag spørsmålene på forhånd. Hva mener intervjuobjektet om litteratur? Prøv å finne ut hvor viktig eller nyttig vedkommende mener at litteraturen er. Hva har intervjuobjektet å si om hva som gjør litteratur god og verdt å lese, om hva slags litteratw<som passer best for ungdom, osv.? Oppgave 6 SpølTeundersøkelse om litteratur. Lag en spølteundersøkelse blant skolens elever om hvor mye de leser; og om hva de leser. Lag ei liste over den mest populære litteraturen. Prøv å finne ut om leselysten er avhengig av karakterer, kjønn, hvilke nitidsaktiviteter en har (for eksempel om en ser mye film, hører mye musikk, surfer mye på Intemett, spiller mye dataspill eller driver med idrett) eller andre faktorer. Lag en rapport der resultatene av undersøkelsene legges fram som lister, med tallmateriale og med konklusjon(er). Skliven arbeidslogg som legges ved rapporten.

6 18 1" Hva er litteratur? Oppgave om sjanger Oppgave 7 Sjangeroversikt Lag deg en skjematisk oversikt over kjennetegn ved sjangrene. Du kan kopiere skjemaet nedenfor eller lage deg et eget. Epikk Lyrikk Dramatikk Film Sakprosa Sammensatte tekster Ehsell1plcr Fiksjon/rakta Form Innhold Funksjon Andre kjennetegn Oppgave om litteratur og offentlighet Oppgave 8 Skliveoppgave a Bibliotekene hadde for noen år siden et slagord: «Du blir hva du leser». Skliven tekst med utgangspunkt i dette slagordet. b Finn ut hva disse ordene betyr: opinionsdannende, nonndannende, yningsftihet, sensur, demokrati, ktitisk, politisk dagsorden, menneskesyn, virkelighetsforståelse og samfunnsoppfatning. Sl<liv en tekst om litteraturens rolle i offentligheten, der du bruker flest mulig av ordene ovenfor.

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon i Kontekst Carlsten

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 1. Språkbok 2. Inn i teksten 3. Tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 39-40 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 4-5 Eleven skal kunne: - gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 6-7 Eleven skal kunne: - gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper

Detaljer

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin Uke Emne 34 Introduksjon til faget Nettopp norsk - bok 35 Film Roman og film fortellinger i stort format s. 48 60 36 Film Roman og film fortellinger i stort

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Leksehjelp for foresatte

Leksehjelp for foresatte Leksehjelp for foresatte Her forklarer vi noen ting som elevene kan få i lekser, ting som du kanskje ikke lærte da du gikk på skolen eller ikke husker. Listen er alfabetisk. Argumenterende tekster: En

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule [2016] FAGRAPPORT FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5 SKULE: Lye Ungdomsskule INFORMASJON OM Læreverk Blichfeldt, Kathinka og Flørte, Therese Norsk Fordypning 8-10 kontekst

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland ÅRSPLAN 2015 2016 Fag: Norsk Trinn: 9.trinn Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland Tidsro m Tema Lærestoff, læremidler (lærebok, kap./s., bøker, filmer, annet stoff ) Kontekst læreverk:

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT

TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT ÅRSPLAN NORSK 2013 2014- Lycée français René Cassin d Oslo 6. trinn ( CM2) - Hannah Gerdes TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT Les og lær Innskoling : kap 1 Fortelle,

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

14 TALE OG LYTTE. og om hvilke kraven bør stille til publikum..j,

14 TALE OG LYTTE. og om hvilke kraven bør stille til publikum..j, 14 TALE OG LYTTE Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om å holde foredrag og andre typer muntlige presentasjoner, og om muntlige sjangrer som klassesamtale, gruppesamtale, fortelling,

Detaljer

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det finnes et fjell. Det finnes et høyt fjell langt vekk. Der er det kaldt etter

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det finnes et fjell. Det finnes et høyt fjell langt vekk. Det er kaldt etter natta

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, Månedene august./september er i regelen periodeplan 1, oktober er periodeplan 2 osv. på periodeplaner.

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, Månedene august./september er i regelen periodeplan 1, oktober er periodeplan 2 osv. på periodeplaner. Lese og læringsstrategi-skjemaer 169 Årsplan Fag: Norsk, vg1 Lærer: 3 Lærestoff/læremidler 4 Arbeidsmåter/organisering av Tidsplanen justeres i april/mai. Mål spesifiseres. Lærestoff som brukes hele året:

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer