Viser til vedtatt møteplan og kaller med dette inn til møte i høgskulestyret torsdag 29.september kl. 09:00.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Rom H-2020 Keiserinna, Høgskulebygget i Sogndal Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Viser til vedtatt møteplan og kaller med dette inn til møte i høgskulestyret torsdag 29.september kl. 09:00. Til dette møte har vi motteke forfall frå Hans Johan Breidablik og hans vara Arvid Andenæs. I tillegg har Jan Olav Fretland meldt forfall. Hilde Hofslundsengen vert med dette kalla inn som vara for Fretland.. Andre forfall må snarast meldast til sekretariatet v/britt Totland, e-post britt.totland@hisf.no eller telefon SAKSKART Side Vedtakssaker 51/16 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i HiSF-styret /16 15/ Godkjenning av møtebok frå møte 5/ i Høgskulestyret 4 53/16 16/ Arbeidet med høgskulefusjonen i interimsfasen 5 54/16 16/ Ny budsjettmodell /16 16/ /16 16/ Oppnemning av studieplankomité for etablering av IT- utdanning i Sogn og Fjordane Framhald av Strategiske Forskingsprogram /16 16/ Lokalt lønsoppgjer delegering av fullmakt 38 58/16 Ymse 44 Orienteringssaker 1

2 26/16 14/ Etablering av masterstudium i spesialpedagogikk (120 studiepoeng) 44 27/16 15/ Etablering av masterstudium i Climate Change Management (120 studiepoeng) 44 28/16 15/ Samanslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund 44 29/16 14/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskulen i Sogn og Fjordane 44 30/16 15/ Supplerande tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett 2016, kap. 260 post 50 nye studieplassar til statlege universitet og høgskular 44 31/16 15/ Høgskulen på Vestlandet Oppnevning av medlemmer til interimsstyre og senere styret /16 15/ Vedtak om etablering av masterstudium i Idrettsvitskap 120 studiepoeng ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 45 33/16 15/ Kopi av brev - Vedtak om sammenslåing av Studentsamskipnaden i Bergen, Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane og Studentsamskipnaden Stord/Haugesund 45 34/16 14/ Referat frå IDF møte med hovudtillitsvalde /16 14/ Referat frå IDF-møte med hovudtillitsvalde Sogndal, Trond Ueland Styreleiar Rasmus Stokke Rektor Kopi av møteinnkallinga (elektronisk): Vararepresentantar for studentar, eksterne og interne styremedlemar / fagforeningar ved HiSF / Biblioteket HiSF / Studentparlamentet / leiargruppa ved HiSF 2

3 51/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i HiSF-styret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste til styremøte 6/ september 2016 vert godkjent. 3

4 52/16 Godkjenning av møtebok frå møte 5/ i Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i høgskulestyret 5/ vert godkjent. Saksvedlegg: Møtebok for høgskulestyret Vedlegg til sak 4

5 MØTEBOK Høgskulestyret Dato: kl. 10:00 16:30 Sted: Klasserom Stad, Høgskulebygget 2.etasje Sogndal Arkivsak: 15/01012 Tilstades: Trond Ueland, Hans Johan Breidablik, Anneli Nesteng, Åse Neraas, Oddmund Løkensgard Hoel, Inger Auestad, Jan Olav Fretland, Ole Tormod Kleiven, Trine Ludvigsen Rygg, Magnus Nordrum Brøste, Kari Kjenndalen Møtande varamedlemmer: Forfall: Administrasjonen: Referent: Rektor Rasmus Stokke Personaldirektør Wenche Fjørtoft Rasmus Stokke gjekk frå under handsaming av sak 48/16 Utlysing av stilling som rektor for Høgskulen på Vestlandet. Viserektor for fou gjekk inn i hans stad. Dei eksterne styremedlemmene gjekk frå under handsaming av sak 49/16 Nominering av kandidatar til eksterne styremedlemmer til interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 14 første ledd. Jan Olav Fretland var settestyreleiar under handsaming av saka. 1

6 SAKSKART 36/16 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 9.juni /16 15/ Godkjenning av møtebok frå møte 4/ i Høgskulestyret 38/16 16/ Studietilbod og opptakskapasitet Vedtakssak. 39/16 16/ Oppnemning av studieplankomité for bachelor i opplevingsbasert reiseliv 40/16 16/ Forslag til ny budsjettmodell for HiSF - drøftingssak 41/16 16/ Rapport om utdanningskvalitet handsaming i styret 42/16 15/ Forslag til språkpolitiske retningslinjer for HiSF 43/16 16/ Delårsrapportering 1. tertial /16 16/ Innspel til stortingsmelding om høgre utdanning frå Høgskulen i Sogn og Fjordane 45/16 14/ Møteplan for styret hausten /16 15/ Avtale om gjennomføring av fusjon mellom HiB, HSH og HiSF 47/16 14/ Val av medlemmer til interimssstyret for Høgskulen på Vestlandet 48/16 15/ Utlysing av stilling som rektor for Høgskulen på Vestlandet 49/16 14/ Nominering av kandidatar til eksterne styremedlemmer til interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 14 første ledd 50/16 Ymse 24/16 15/ Revisjon av rekneskap og budsjettdisponering for Høgskulen i Sogn og Fjordane Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 25/16 16/ Referat møte i fou-utvalget

7 36/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 9.juni 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Sak om møteplan vart handsama etter fusjonssaka. Votering Samrøystes vedtak Vedtak Innkalling og sakliste til styremøte 5/ juni 2016 vert godkjent. 37/16 Godkjenning av møtebok frå møte 4/ i Høgskulestyret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. 38/16 Studietilbod og opptakskapasitet Vedtakssak. Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak 1. Styret vedtek studietilbod og opptakskapasitet slik det går fram av tabellen nedanfor. 2. Ressursramme for tilbod om vidareutdanningar og eventuelle andre tilbod blir fastsett i samband med vedtak av årsbudsjettet Rektor får fullmakt til å avlyse oppstart av studium dersom rekrutteringa vert vurdert som for svak. Avlysing skal vurderast dersom det ikkje er realistiske utsikter til å oppnå dei fastsette måltala. Måltal er å forstå som det studenttalet høgskulen skal ha 3

8 i andre semester av utdanningsløpet. Eventuelle avlysingar må skje innan 1. juni for studium som har oppstart i haustsemesteret og innan 1. desember for studium med oppstart i januar. 4. Styret gir rektor fullmakt til å nemne opp studieplankomité for revisjon av bachelorprogramma i historie og sosiologi. 4

9 Studietilbod Studie- Måltal Endring Måltal Andel Måltal poeng nye studentar 16/17-17/18 nye studentar heiltid heiltidsekv. 2016/ / /18 Grunnskulelærar Grunnskulelærar 1-7, samling ,8 16 Grunnskulelærar Sum GLU/ALM Barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanning, samling ,75 24,75 Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert ,75 0 Sum barnehagelærar Idrett, fysisk aktivitet og helse Idrett og kroppsøving Friluftsliv Idrett årsstudium Sum idrett/friluftsliv Landskapsplanl med landskapsarkitektur Geologi og geofare Fornybar energi Naturfag årsstudium Sum naturfag Elektroingeniør, automasjon Elektroingeniør, elkraft Ingeniør bygg og anlegg Sum ingeniør Økonomi og administrasjon Økonomi og jus Jus årsstudium Eigedomsmekling Bedriftsøkonomi årsstudium Reiselivsleiing Reiseliv årsstudium Sum øk/adm utdanningar Sjukepleie august Sjukepleie august, samling ,75 18 Sjukepleie januar Sum sjukepleie Vernepleie Vernepleie, samling ,75 0 Sosialt arbeid Barnevern Sum sosialarbeidarutd Ungdomssosiologi Ungdomssosiologi årsstudium Historie Samfunnsfag årsstudium Sum samfunnsfaglege utd Engelsk årsstudium Sum opptak grunnutdanningar ,75 Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, samling ,5 0 Master organisasjon og leiing ,5 15 Master læring og undervisning Master spesialpedagogikk ,5 0 Master idrett Master i brukarsentr samh innan helse- og sos ,67 0 Master Climate Change AOI, vidareutdanning ,75 15 Innpassing idrett 2. og 3. år Eittårig forkurs for ingeniørutdanning From Mountain to Fjord Outdoor Education and Nordic Friluftsliv, haust Outdoor Education and Nordic Friluftsliv, vår Eittårig forkurs for ingeniørutdanning Sum lokale opptak Sum HISF

10 39/16 Oppnemning av studieplankomité for bachelor i opplevingsbasert reiseliv Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Styret la til følgjande i framlegget til vedtak: Styret ber administrasjonen sikre studentrepresentasjon i studieplanarbeidet. Votering Samrøystes vedtak. Vedtak Styret nemner opp følgjande medlemmar av ein studieplankomité som skal utarbeide studieplan for bachelorstudium i opplevingsbasert reiseliv: Førsteamanuensis Kristin Løseth, IØA, leiar av komiteen Professor Peter Fredman, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskulelektor Marit Svarstad Andresen, ALI Høgskulelektor Mona Nytun, IØA Hotellsjef Preben Moen, Gloppen Hotell Sekretær: rådgjevar Cecilie Thaule Løvlid, ASF Mandat for arbeidet går fram av saksutgreiinga. Frist for arbeidet er medio november Styret ber administrasjonen sikre studentrepresentasjon i studieplanarbeidet. 40/16 Forslag til ny budsjettmodell for HiSF - drøftingssak Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Styret ber rektor halde fram arbeidet i tråd med saksutgreiinga og dei føringane som vart gitt i møtet. 41/16 Rapport om utdanningskvalitet handsaming i styret Behandlet av Møtedato Saknr 2 Høgskulestyret /16 6

11 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret godkjenner Rapport om utdanningskvalitet 2015 slik den ligg føre. 42/16 Forslag til språkpolitiske retningslinjer for HiSF Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Med dei merknader som kom fram under styremøtet, sluttar styret seg til framlegget til språkpolitiske retningslinjer for HiSF 43/16 Delårsrapportering 1. tertial 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Rekneskapsrapport for 1.tertial 2016 vert teke til vitende. 44/16 Innspel til stortingsmelding om høgre utdanning frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Styret la til følgjande i framlegget til vedtak: med dei merknader som kom fram i møtet. 7

12 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Styret sluttar seg til framlegg til innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til stortingsmelding om kvalitet i høgre utdanning med dei merknader som kom fram i møtet. 45/16 Møteplan for styret hausten 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Styret ønskjer eit tidlegare møte i september. Votering Samrøystes vedtak Vedtak Dato for styremøte hausten 2016 vert 29. september, 10. november og 15.desember 46/16 Avtale om gjennomføring av fusjon mellom HiB, HSH og HiSF Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Seks medlemmer røysta for rektor sitt framlegg til vedtak, fem røysta mot. Vedtak Styret godkjenner avtalen om gjennomføring av fusjon mellom Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane. 47/16 Val av medlemmer til interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak 8

13 Vedtak Det vert gjennomført val av medlemmer frå HiSF til interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet etter gjeldande valreglement. Perioden for det oppnemnde valstyret ved HiSF vert forlenga ut 2016 for å gjennomføre val av medlemmer til interimsstyret slik det går fram av fusjonsavtalen mellom partane. 48/16 Utlysing av stilling som rektor for Høgskulen på Vestlandet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Styret la til følgjande i framlegget til vedtak: med dei merknader som kom fram i møtet. Votering Samrøystes vedtak Vedtak Styret sluttar seg til framlegg til utlysingstekst for stilling som rektor ved Høgskulen på Vestlandet med dei merknader som kom fram i møtet. 49/16 Nominering av kandidatar til eksterne styremedlemmer til interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet Unntatt etter offentlighetsloven Offl 14 første ledd Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Framlegg til vedtak vert lagt fram i styremøtet. Møtebehandling Saka er unnateke etter offentlighetsloven Offl 14 første ledd 9

14 50/16 Ymse Behandlet av Møtedato Saknr Det var ingen saker under Ymse Orienteringssaker: Saknr Arkivsak Tittel 24/16 15/ Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Revisjon av rekneskap og budsjettdisponering for Høgskulen i Sogn og Fjordane /16 16/ Referat møte i fou-utvalget Munnleg orientering ved rektor: Tilbakemelding frå etatstyringsmøtet 6. Juni HiSF har fått akkreditert master i Climate change Management. 10

15 53/16 Arbeidet med høgskulefusjonen i interimsfasen Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Sakshandsamar Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret tek saksframstillinga til vitende Saksvedlegg: Saksframstilling Den 9. juni i år gjorde styra ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund vedtak om å søkje Kunnskapsdepartementet (KD) om å fusjonere dei tre høgskulane til ein ny høgskule med namnet Høgskulen på Vestlandet, med verknad frå Ved HiB og HSH var styrevedtaka samrøystes, ved HiSF røysta seks styremedlemmer for fusjon og fem imot. I kongeleg resolusjon av 17.6 vart fusjonen godkjent av regjeringa. I denne saka legg rektor fram eit kortfatta oversyn over arbeidet med fusjonen så langt i dette semesteret. Framstillinga byggjer i stor del på sakspapira i sak 009/16 Organisering av fusjonsprogrammet mellom HiB, HiSF og HSH til styremøtet 16.9 for interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet (HVL) Arbeidet med fusjonen føregår etter planen nedanfor: Fase 1 Utgreiing NIFU-evaluering Avslutta med vedtak om fusjonsforhandlingar Fase 2 Forhandling Ordinær linjeorganisasjon Forhandlingsdelegasjonar Avslutta med fusjonsvedtak og kongeleg resolusjon Fase 3 Planlegging (interimsfase) Prosjektorganisasjon Interimsstyre Avsluttast med ny organisasjon Fase 4 Implementering/utvikling av ny organisasjon Ny linjeorganisasjon Avsluttast Vi er no inne i fase 3, den såkalla «interimsfasen.» Den kongelege resolusjonen markerte starten på denne fasen, som varer fram til den nye institusjonen vert etablert 1. januar I denne fasen skal det etablerast eit interimsstyre og ein struktur som mellom anna sikrar ein 5

16 felles struktur for avgjerder, prosessar og medverknad. Det er semje om at det skal skipast eit overordna fusjonsprogram med ei programorganisasjon på tvers av dei tre institusjonane. Programorganisasjonen vil førebu saker til interimsstyret og planleggje drifta i den nye høgskulen. For at den nye institusjonen kan tre i kraft som ei juridisk eining , er det først og fremst administrative funksjonar, prosessar og system som må samkøyrast. Dette inneber at den faglege verksemda i mindre grad blir påverka av fusjonsprosessen i interimsfasen, med lærarutdanninga som eit viktig unntak grunna den nye femårige masterutdanninga som trer i kraft allereie frå hausten Arbeidet med å førebu fusjonen vert leia av eit fusjonsstyre på 13 medlemmer, som hadde sitt første styremøte Men alt før sommarferien vart det etablert ein prosjektorganisasjon (eller programorganisasjon) som skal stå for planlegginga av verksemda i den nye høgskulen, samtidig som den ordinære drifta i dei tre fusjonerande høgskulane går føre seg i dei tre linjeorganisasjonane. Som del av programorganisasjonen er det to organ som arbeider på tvers av dei tre institusjonane: eit felles fusjonssekretariat og eit innstillingsråd. Felles fusjonssekretariat (programsekretariat) Det felles fusjonssekretariatet vart etablert i vår, og hadde sitte første møte i april. Det bestod opphavleg av høgskuledirektørane frå HiB og HSH og viserektor FoU ved HiSF (det noverande Arbeidsutvalet) saman med medarbeidarar frå ulike område i administrasjonen i dei tre høgskulane. I interimsfasen er det ei hovudoppgåve for dette sekretariatet å yte tenester og støttefunksjonar opp mot prosjekta i fusjonsprogrammet og koordinere arbeidet med saksførebuing til styret. Frå HiSF deltek fem-seks personar i sekretariatet. Studiesjef Gro Nesheim, HSH leiar arbeidet. I interimsfasen brukar ein nemninga programsekretariat om dette organet. Det er hyppige møte, oftast på video/lync. I startfasen var det fleire møte i Bergen. Direktørane/viserektor FoU møter ikkje lenger i sekretariatet. Innstillingsrådet Innstillingsrådet er ei vidareføring av forhandlingsutvalet i fase 2, og er sett saman av: - Rektor og høgskuledirektør ved HiB - Rektor og høgskuledirektør ved HSH - Rektor og viserektor FoU ved HiSF Rådets funksjon har vore å ivareta ansvar og mynde som har med planlegging av den nye institusjonen å gjere før rektor vert tilsett og trer i funksjon. Innstillingsrådet sørgjer for kontinuitet i fusjonsprosessen og ser til av prinsippa i fusjonsavtalen vert følgde opp. Innstillingsrådet har eit arbeidsutval (AU), som består av høgskuledirektørane ved HiB og HSH og viserektor FoU ved HiSF. Fusjonsprogrammet Fusjonsprogrammet er oppretta for å planleggje verksemda i Høgskulen på Vestlandet i tråd med dei føringar som er gitt i mellom anna ambisjonsmåla for fusjonen, fusjonsavtalen, gjeldande regelverk og den kongelege resolusjonen, slik at den nye sjølvstendige fleircampusinstitusjonen kan bli etablert frå Det er eit omfattande arbeid som skal utførast. Dette har gjort det nødvendig å forskottere programorganisering og 6

17 prosjektarbeidet Arbeidet skjer gjennom ei programorganisering med fleire underliggjande prosjekt. Utforminga av det omfattande programmet har skjedd i dialog mellom fusjonssekretariatet og innstillingsrådet. Ein peikte tidleg ut leiarar for dei enkelte hovudprosjekta og for nokre delprosjekt. Desse har òg kome med innspel til mandat og arbeidsopplegg. Ved utforminga av programmet har er det òg henta modellar og erfaringar frå tilsvarande fusjonsarbeid andre stader, frå Høgskolen i Sørøst-Norge (særleg) og NTNU. Men vår prosess mellom tre ulike høgskular skil seg frå desse to fusjonane og byr på større kompleksitet, noko ein har forsøkt å ta omsyn til med ved utforminga av fusjonsprogrammet. Fusjonsprogrammet vart formelt vedteke på første møte i interimsstyret for Høgskulen på Vestlandet 16. september. Fusjonsprogrammet for HVL inneheld fleire prosjekt, som vert administrerte saman for å nytte sambandet mellom dei på best mogeleg måte. Følgjande prinsipp er førande for organisering og samspel i programmet: Programmet skal gjennomførast på tvers av fag- og institusjonsgrenser og skal gjennomførast med deling som drivkraft, ideal og metode. Alle institusjonane skal vere representerte i programmet, og det skal vere balanse mellom institusjonane når det gjeld leiing av prosjekt og delprosjekt. Samansetjing av dei ulike gruppene i prosjektorganisasjonen skjer ut frå kompetanse, slik at rett kompetanse kan nyttast på rett plass og bidra til framdrift og gode avgjerder i prosjektet. Samansetjing av dei to styringsgruppene i programmet skal mellom anna sikre tilsette og studentar medverknad i samsvar med Hovudavtalen og UH-lova. Deltaking i ulike grupper eller prosjektleiing gir ingen fortrinn til framtidige posisjonar i den nye institusjonen. Fusjonsprogrammet er organisert med følgjande seks hovud- og delprosjekt: 1. Prosjekt Fagleg plattform, profil og strategi a) Eventuelle delprosjekt 2. Prosjekt Fagleg og administrativ organisering a) Delprosjekt Leiing og fagleg organisering b) Delprosjekt Administrativ organisering 3. Prosjekt Administrative tenester a) Forprosjekt Sikker Drift 4. Prosjekt Lærarutdanning a) Delprosjekt Akkreditering av GLU b) Delprosjekt Lærarutdanning 8-13 c) Delprosjekt Arbeidsplassert masterutdanning 5. Prosjekt Digitalisering a) Eventuelle delprosjekt 6. Prosjekt Innplassering av leiarar 7

18 Figuren syner linjene i prosjektorganisasjonen. Under dei ulike delprosjekta kan det bli etablert arbeidsgrupper etter behov. Sidan prosjekta er ulike i omfang, vil talet på arbeidsgrupper variere mellom prosjekta. Prosjekta 1, 2, 3, 4 og 5 vert leia og drifta av interne krefter ved dei tre fusjonerande høgskulane. Prosjekt 5 Digitalisering skal også ha ekstern konsulenthjelp. Prosjekt 6 Innplassering av leiarar skal heilt og fullt driftast av eit eksternt konsulentfirma. Det er knytt styringsgrupper til prosjekt 1 og 2. Medlemmene her skal bidra med kompetanse og perspektiv frå ulike nivå og område i institusjonane. Gruppene bidreg også til auke mulegheiter for medverknad i prosessen, og har derfor høg representasjon frå både tilsette og studentar. Dei fem første prosjekta har no kome i gang. Oppstarten skjedde gjennom ei samling i Bergen 2.9, der ein samla både prosjektleiarane, prosjektdeltakarar og medlemmer av styringsgruppene for prosjekt 1 og 2. Fusjonssekretariatet deltok også, saman med rektorane for dei tre fusjonerande høgskulane. Innhaldet i dei ulike prosjekta 1. Prosjekt Fagleg plattform, profil og strategi I dette prosjektet skal ein foreslå fagleg plattform, profil og prioriteringar for den nye høgskulen. Prosjektet skal vidare greie ut mulegheitene for strategisk fagleg utvikling og utarbeide prinsipp og retningslinjer for slik utvikling av den faglege verksemda ved høgskulen og samkøyring av utdanning. Det er utarbeidd eit mandat i ni punkt. Det vert eitt delprosjekt om universitetsambisjonen. Moglege andre delprosjekt vert fastsette etter 10. 8

19 oktober, då delprosjektet leverer sin første rapport med basis i dei to første punkta i mandatet, der ein skal skildre grunnleggjande og framståande trekk ved utdannings- og forskingsverksemda ved dei tre høgskulane. Professor ved HSH, Knut Steinar Engelsen, er prosjektleiar. I prosjektgruppa deltek to HiBtilsette og ein HiSF-tilsett; dekan Randi Skår. Styringsgruppa har 14 medlemmer. Fire av desse er frå HiSF. Georg Arnestad er med sekretariatet for dette prosjektet. 2. Prosjekt Fagleg og administrativ organisering Målet med dette prosjektet er å foreslå struktur og funksjonsområde for fagleg og administrativ leiing på nivå 1, organisering og leiing av fagleg og administrativ verksemd på nivå 2, samd prinsipp for organisering og leiing på nivå 3. Prosjektet skal greie ut og føreslå ulike modellar for slik organisering. Organiseringa på nivå 1 skal avklarast i tett dialog med styreleiar og/eller ny rektor. Prosjektet har to delprosjekt: 1) Leiing og fagleg organisering og 2) Administrativ organisering. Prosjektleiar er prorektor Bjørg Kristin Selvik, HiB. Dekan Wiggo Hustad, HiSF, leiar delprosjektet om Leiing og fagleg organisering, medan utdanningsdirektør Kristin Ravnanger, HiB, leiar delprosjektet om Administrativ organisering. Desse tre utgjer prosjektgruppa. I styringsgruppa (14 personar) deltek forutan Wiggo Hustad, også Terje Bjelle pluss ein tillitsvald og ein student frå HiSF. Kristen Steger-Breisnes og Helge Hustveit er med i sekretariatet frå HiSF. Leveransane frå prosjekt 1 om Fagleg plattform, profil og strategi vil leggje føringar for den faglege organiseringa. Arbeidet i delprosjektet Leiing og fagleg organisering må derfor utførast i tett samarbeid med dette prosjektet. 3. Prosjekt Administrative tenester Målet med dette prosjektet er å etablere ein felles administrasjon for Høgskulen på Vestlandet. Administrasjonen skal utviklast som éi forvaltningseining med samkøyrte rutinar, prosessar, retningslinjer og regelverk. Prosjektet skal også sørgje for forsvarleg drift i overgangen frå tre høgskular til etableringa av Høgskulen på Vestlandet Forprosjektet Sikker drift starta alt i mars Delprosjektet skal sikre at administrative funksjonar som er kritiske for verksemda, er på plass og fungerer frå fusjonstidspunktet Dessutan skal delprosjektet sikre at verksemda ved HiB, HiSF og HSH skal gå mest mogeleg som normalt i fusjons- og implementeringsfasen med vekt på studiekvalitet og arbeidsvilkår. Det har i alt ni arbeidsgrupper, og rapporterer direkte til arbeidsutvalet i innstillingsrådet. Viserektor utdanning HISF, Terje Bjelle er prosjektleiar. Prosjektgruppa har ni medlemmer. Frå HiSF deltek forutan Bjelle, også personaldirektør Wenche Fjørtoft og ein student. Tone Skjerdal, HiSF syter for sekretærhjelp. 4. Prosjekt Lærarutdanning Lærarutdanninga står i ei særstilling med tanke på oppstart av femårige integrerte masterutdanningar alt frå hausten 2017, ei stor endring som kjem i tillegg til arbeidet med fusjon. Derfor har det alt vore gjennomført eit forprosjekt om dette. Dekanane ved 9

20 lærarutdanninga ved dei tre høgskulane har arbeidd tett med dette, samt med utarbeiding av mandat for tre delprosjekt under prosjekt Lærarutdanning. Delprosjekt Akkreditering av grunnskulelærarutdanning Delprosjekt Lektorutdanning 8-13 Delprosjekt Arbeidsplassbasert masterutdanning Dekan Asle Holthe, HiB er prosjektleiar. I prosjektgruppa inngår også dekan Wiggo Hustad, HiSF og dekan Sigurd Sandvold HSH. Delprosjektet Akkreditering skal leggje fram nødvendig grunnlag for at styret ved HiB kan akkreditere dei nye grunnskulelærarutdanningane ved den nye institusjonen. Fullstendig dokumentasjon om dette skal vere klart innan Det er oppretta ei delprosjektgruppe på tvers av institusjonane og det er peikt ut éin delprosjektleiar på kvar institusjon. Nina Grieg Viig, HiB leiar delprosjektgruppa. Delprosjektet Lektorutdanning skal innan greie ut mulegheiter og behov for ei lektorutdanning 8-13 ved den nye institusjonen. Så langt er det berre Uib som tilbyr slik lektorutdanning på Vestlandet. Dosent Øyvind Glosvik, HiSF, leiar delprosjektgruppa som også har to representantar for HiB og ein frå HSH. HiSF skal peike ut sekretariat for gruppa. Delprosjektet Arbeidsplassbasert masterutdanning skal innan greie ut mulegheiter og behov for arbeidsplassbasert masterutdanning for lærarar i grunnskulen. Når grunnskuleutdanningane no vert masterutdanningar, vil truleg etterspørselen etter masterutdanning for alt etablerte lærarar i grunnskulen auke. Den nye institusjonen bør ha som ambisjon å dekkje dette behovet. Delprosjektet vert leia av førsteamanuensis Anne Kristin Rønsen, HSH. HiB har to medlemmer i gruppa, HiSF har éin; førsteamanuensis Ann Karin Sandal. Sekretariatet er lagt til HSH. 5. Prosjekt Digitalisering Dette prosjektet er eit forprosjekt som skal bidra til at interimsstyret skal kunne gjere strategiske vegval når det gjeld digitale satsingar. Prosjektet vil få eit nytt mandat for det vidare arbeidet med digitalisering på bakgrunn av leveransane i forprosjektet. Prosjektet skal: Kartleggje eksisterande infrastruktur og verktøy/programvare (i samarbeid med Sikker drift) innanfor digitale tenester. Kartleggje erfaringane i HiSF, HSH og HiB knytt til bruken av digitale verktøy for samhandling, undervising og forsking. Identifisere utviklingsbehov på kort, mellomlang og lang sikt. Prosjektet vert leia vert leia av professor Monica Wammen Nordtvedt, HiB, og får ei prosjektgruppe på 12 personar. Frå HiSF deltek instituttleiarane Grete Netteland og Dagrun Kyrkjebø, rådgivar David Parmentier og ein studentrepresentant. Prosjektstøtte frå HSH. Prosjektet vil bli supplert med ekstern konsulentbistand. 10

21 Medverknad Den knappe tida ein har til disposisjon mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt, legg nokre avgrensingar på gjennomføringa av fusjonsprosessen. I neste fasen av prosessen, implementeringsfasen, vil langt fleire medarbeidarar verte engasjerte i prosjektarbeidet. Til saman er det likevel godt over 100 personar som involverte i dei oppnemnde prosjekt- og styringsgruppene, inklusive arbeidsgruppene i forprosjektet Sikkert drift. Den formelle medverknaden frå dei tilsette er ivareteken gjennom etableringa av eit felles IDF (informasjons-, drøftings- og forhandlingsutval), som i interimsfasen består av 18 hovudtillitsvalde og hovudverneomboda frå dei tre fusjonerande institusjonane. Ein breiare medverknad er skjer på denne måten: 1. Dei to styringsgruppene i prosjekt 1 og 2 har ein høg prosentdel representantar frå tenestemannsorganisasjonane og studentane. 2. Det vert lagt opp til «innspelsseminar» i forkant av arbeidet i prosjekta, slik at eventuelle viktige moment kan kome med i prosjektarbeidet. 3. Det vert lagt opp til uformelle høyringsmøte i tilknyting til delleveransar frå prosjekta. 4. Det vart halde formelle høyringsrunder i samband med sluttleveransane frå prosjekta. Interimsstyre for fusjonsprosessen Fram til fusjonstidspunktet er det dei sitjande styra som er ansvarlege for drifta av dei tre institusjonane. Eit eige oppnemnt felles interimsstyre vil vere ansvarleg for vedtak som gjeld den nye institusjonen. Programorganisasjonen er underlagt interimsstyret, og arbeider innanfor rammene av gjeldande lov- og regelverk, kongeleg resolusjon, fusjonsavtalen og styrevedtak i interimsstyret. Fusjonsplattformen slo fast at interimsstyret skal ha i alt 13 representantar: fem eksterne medlemmer oppnemnde av Kunnskapsdepartementet, fire representantar valde av undervisnings- og forskingspersonalet ved dei tre institusjonane (to frå HiB, ein frå HiSF og ein for HSH, ein representant for det teknisk/administrative personalet (HiB) og tre studentrepresentantar (ein frå kvar av høgskulane.) I tillegg skal HiSF og HSH ha kvar sin representant for det teknisk/administrative personalet, med tale- og forslagsrett i styret, utan røysterett. Departementet har no nemnt opp sine representantar, institusjonane har halde val på sine representantar og studentorganisasjonane har nemnt opp sine tre medlemmer Som styreleiar for interimsstyret oppnemnde Kunnsskapsdepartementet adm. dir. i Noregs forskingsråd, Arvid Hallén. To av dei fire andre departementsoppnemnde styremedlemene er henta frå HiSF-styret: Trond Ueland og Kari Kjenndalen. KD har òg oppnemnt éin representant frå kvart av styra ved HiB og HSH. Undervisnings- og forskingspersonalet ved HiSF har valt Gunnar Yttri som sin representant til interimsstyret, medan Åse Neraas er valt som observatør med tale- og forslagsrett for teknisk/administrativt personale ved HiSF. 11

22 Heile interimsstyret ser etter dette slik ut: 1. Arvid Hallén, styreleiar (KD-oppnemnt) 2. Ingrid Moe Albrigtsen (stud.repr. HiSF) 3. Aina Berg (KD-oppnemnt, frå HiB-styret) 4. Gunnar Birkeland (KD-oppnemnt, frå HSH-styret) 5. Sissel Johansson Brenna (UF-repr. HiB) 6. Cecilie Fredheim (stud.repr. HSH) 7. Kari Kjenndalen (KD-oppnemnt, frå HiSF-styret) 8. Sondre Riisøen (stud.repr HiB) 9. Tom Skauge (UF-repr. HiB) 10. Marit Ubbe (TAP-repr. HiB) 11. Trond Ueland (KD-oppnemnt, frå HiSF-styret) 12. Gunnar Yttri (UF-repr. HiSF) 13. Christine Øye (UF-repr. HSH) Åse Neraas, TAP-observatør med tale- og forslagsrett, HiSF 15. Karin Stormo, TAP-observatør med tale- og forslagsrett, HSH Det er bestemt at interimsstyret med denne samansetjinga frå vert styre for Høgskulen på Vestlandet (HVL). Kari Kjenndalen er oppnemnt som styreleiar for HVL for perioden frå 1.1 fram til , då Arvid Hallén tek over. Hallén går først av som adm. dir. i Forskingsrådet Av habilitetsomsyn vil han i perioden ikkje kunne vere styreleiar for Høgskulen på Vestlandet. 12

23 54/16 Ny budsjettmodell 2017 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 110 Sakshandsamar Svein Tore Sviggum Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: 1. Styret sluttar seg til å innføre budsjettmodellen i samsvar med saksutgreiinga, gjeldande frå budsjettåret Styret ber rektor kome med framlegg til innfasing av modellen i samband med budsjettet for Saksvedlegg: Vedlegg 1: Nokre simuleringar av modellen Bakgrunn I sak 40/16 Forslag til ny budsjettmodell for HiSF drøftingssak vart det gjort følgjande vedtak: Styret ber rektor halde fram arbeidet i tråd med saksutgreiinga og dei føringane som vart gitt i møtet. Forslag til ny budsjettmodell har etter styremøtet 9. juni 2016 vore ute på høyring hjå fagavdelingane og fagforeiningane. Høyringa ba om innspel på nokre uavklarte problemstillingar og elles til det vidare arbeidet med budsjettfordelingsmodellen. Dette var punkta som det vart bede om særskilt tilbakemelding på: Finansiering av praksis Korleis ressursar til administrasjon på avdelingsnivå skal fordelast Vurdering av om modellen bør synleggjere at deler av undervisingsmodulen også skal nyttast til forsking Vurdering av om modellen bør vere meir eller mindre resultatbasert enn det som det er lagt opp til i styresak 40/16 Basert på innspela som kom i høyringssvara og det som vart diskutert i i styremøtet 9. juni, har seksjon for økonomi arbeidd vidare med modellen og presenterer i denne saka budsjettmodell for

24 Oppsummering av innkomne innspel etter høyring i organisasjonen Nedanfor blir innspela frå høyringssvara og føringane som vart gitt i styremøtet 9. juni gjennomgått. Følgjande fagavdelingar og fagforeiningar har sendt inn svar på høyringa: Forskerforbundet Avdeling for ingeniør og naturfag Avdeling for samfunnsfag Avdeling for helsefag Avdeling for lærarutdanning og idrett Alle høyringssvara støttar hovudprinsippa i modellen. Det blir vurdert som positivt at modellen er enkel å forstå og baserer seg på prinsippa i finansieringssystemet i sektoren. Det er også støtte for at avdelingane ikkje får reduksjon i tildelinga ved samordning av undervising. Innspel på dei kulepunkta som høyringa ba særskilt om å få ein vurdering av Finansiering av praksis Her er det litt ulike syn på korleis dette bør gjerast. ALI ynskjer at kostnadar til praksis blir halde utanfor modellen. Avdelinga pliktar å godtgjere lærar ved praksisskulane. I budsjettet for 2016 utgjorde praksisbudsjettet til ALI kr. 9,8 mill. Dette er ein kostnad som ikkje varierer med innsats og resultat. Avdelinga ynskjer difor at denne kostnaden skal haldast utanfor modellen, sidan modellen er avhengig av resultata til avdelinga. AHF stiller spørsmål ved om modellen tek tilstrekkeleg omsyn til praksiskostnadar i eit fylke med store avstandar mellom praksisstadane. AIN har ikkje kostnadar til praksis, men dei har kostnadar til ekskursjonar som på eit vis blir AIN sine praksiskostnadar. Avdelinga ynskjer at desse kostnadane blir ivaretekne i ny fordelingsmodell. Dei andre høyringsfråsegnene uttrykkjer at kostnadar til praksis og andre kostnadar som er spesielle for visse utdanningar kan takast hand om innanfor fordelingsmodellen ved å nytte finansieringskategoriane til KD i modellen. Fordeling av ressursar til administrasjon på avdelingsnivå På Campus Førde utfører AHF ein del funksjonar som normalt ligg til fellesadministrasjonen. I fordelingsmodellen som blir nytta ved HiSF per i dag er det teke høgde for dette ved at ressursar til avdelingsadministrasjon blir tildelt i form av tal stillingar. AHF ynskjer at avdelingsadministrasjon skal finansierast utanfor modellen, slik at ein på den måten kan ta høgde for at avdelingane er organisert på ulikt vis når det gjeld administrasjon. AIN har også nokre behov som blir godt ivaretekne gjennom å tildele ressursar til visse stillingar utanfor fordelingsmodellen. Dei har stillingar til avdelingsingeniørar som dei er 14

25 avhengige av å behalde. AIN ynskjer at det blir vurdert om alle avdelingar bør får ein instituttleiarressurs per institutt, verken meir eller mindre. Slik det er i dag har avdelingane litt ulik tildeling av instituttleiarressurs. Dei andre høyringssvara har ikkje omtalt organisering av administrasjon særskilt, men ALI peikar på at det er viktig at økonomien knytt til administrasjon er transparent. Avdelingane er organisert litt ulikt. Nokre avdelingar har liten adm. og nyttar i større grad fellesadministrasjonen. Andre avdelingar har større administrasjon og utfører oppgåver for fellesadministrasjonen. Det er viktig at det er klart definert kva oppgåver det er meininga at avdelinga skal utføre sjølve og kva oppgåver som skal ligge til fellesadministrasjonen. Berre på denne måten kan ein unngå spørsmål om avdelingar som nyttar fellesadministrasjonen til avdelingsoppgåver blir belasta fullt ut for dette. Bør modellen i større grad synleggjere at deler av undervisingsmodulen skal nyttast til forsking? Her kom det ingen innspel som tilseier at dette er nødvendig. Det er kjent for dei tilsette at det ligg forskingsplikt til stillinga, og det vil sannsynlegvis ikkje ha noko effekt at budsjettmodellen eksplisitt synleggjer dette. Skal modellen vere meir eller mindre resultatbasert enn det som det er lagt opp til i sak 40/16? I den grad dette er omtalt i høyringssvara, så går det fram at modellen gjev ein god balanse mellom stabilitet i tildelinga og insentiv til å oppnå gode resultat. Forskerforbundet og AIN ynskjer å få forklart kvifor ein har valt dei satsane som no er i modellen. Det er også ynskjeleg å sjå simuleringar for å sjå korleis andre satsar vil slå ut for dei ulike avdelingane. Andre innspel som er kome inn gjennom høyringa AOI-utdanninga ved AHF er plassert i kategori E i modellen, medan utdanninga er i kategori D i finansieringssystemet. I fordelingsmodellen bør det ligge inne ein mekanisme som sikrar at nystarta utdanningar får tilstrekkeleg med ressursar. Det tek tre år før studieproduksjon gir effekt i modellen, og nystarta utdanningar vil difor kun få tildelt basisdelen fram til det føreligg studiepoengproduksjon, viss ikkje dette bli kompensert på ein eller anna måte. Utdanningar som over tid har høge måltal samanlikna med faktisk produksjon vil i fordelingsmodellen bli overfinansiert. Det bør definerast korleis dette skal handterast for å hindre slike effektar. Viss det er klart fastsett korleis dette skal gjerast, vil det vere føreseieleg for avdelingane og ein vil kanskje unngå store diskusjonar rundt dette. 15

26 Avdelingane har dei siste åra blitt presentert for ulike fordelingsmodellar. Modellane har gitt ulike utslag for avdelingane. Det gjev ikkje tillit til budsjettfordelinga når ein blir presentert for ulike modellar som gir veldig forskjellige utslag. Korleis skal forkurs ingeniør finansierast? I forslag til modell som vart presentert i sak 40/16 var det ikkje med finansiering til dette. Tala for studiepoengproduksjon som er innrapportert til DBH kan innehalde feil for enkelte utdanningar. Desse tala bør difor kvalitetssikrast før dei blir lagt til grunn for budsjettfordelinga. Kort oppsummering av dei føringane som vart gitt i styremøtet 9. juni Også styret var i hovudsak positive til ein fordelingsmodell som baserer seg på finansieringssystemet i sektoren, så lenge ein passar på at det blir att midlar på strategisk nivå som kan gi handlingsrom til styret. Det er også viktig å vere bevisst på at det som blir tildelt gjennom finansieringssystemet ikkje nødvendigvis er fasit for korleis midlane skal fordelast vidare mellom avdelingar og utdanningar. Det kom også fram at det er viktig å klart definere korleis modellen skal innførast. Det er krevjande med store endringar frå det eine året til det andre, så sannsynlegvis må ein fase inn modellen over 2 til 3 år. Når ein legg opp til ein fordelingsmodell som er resultatbasert, så kunne kvalitet i utdanningane vore eit kriterium i tillegg til studiepoengproduksjon. Ved stort sprik mellom måltal og faktiske studentar bør modellen ha ein mekanisme som justerer måltala, slik at ikkje nokre utdanningar blir overfinansiert gjennom ein stor basisløyving. Campus i Førde gjev AHF forholdsvis store kostnadar til administrasjon. Dette lyt takast omsyn til ved fordeling av ressursar. Styret ynskjer ei nærare forklaring for korleis ein har kome fram til dei satsane som er nytta i modellen. Når det gjeld kostnadar til praksis lyt det formulerast heilt presist korleis dette skal finansierast. Og om elles alt er likt, lyt modellen handsame kostnadane likt. Det bør finnast rom for å opprette studium ved avdeling ved samordning av utdanningar. 16

27 Gjennomgang av korleis dei innkomne innspela har blitt teke med i modellen Alle innspel som kom i høyringssvara er vurderte for å sikre at den nye modellen tek opp i seg dei tankane og erfaringane som ligg til grunn for høyringssvara. Diskusjonen av modellen i styremøtet 9. juni har også vore viktig for utforminga av modellen slik den føreligg no. Finansiering av praksis Det er kanskje her det er vanskelegast å finne ein løysing som alle meiner er den beste. Den nye føreslegne modellen er ein enkel modell. I mange samanhengar er det ein fordel, men det gjev mindre rom for spesielle tilpassingar enn ein modell med mange faktorar og variablar. Både AHF, ALI og ASF har store kostnadar knytt til praksis. Kostnadane som AHF og ASF har er i stor grad knytt til bu- og reisekostnadar for studentane som er ute i praksis og reisekostnadar for tilsette som er ute og følgjer opp studentar i praksis. Sogn og Fjordane er eit fylke med forholdsvis store avstandar og det kan vere langt mellom dei institusjonane som kan tilby praksisplassar. Dette vil kunne gi høgskulen her høgare kostnadar knytt til praksisopphald enn andre høgskular. Desse kostnadane kan difor utgjere ein større del av kostnaden ved dei utdanningane som har praksis enn det som er gjennomsnittet i sektoren, utan at det er undersøkt konkret. Det er likevel ikkje lagt opp til at avdelingane skal få ein særskilt tildeling for å dekke desse kostnadane i den nye budsjettmodellen. Reisekostnadar til praksis må dekkast innanfor den budsjettramma som avdelinga får gjennom modellen. Reisekostnadar i praksis heng i stor grad saman med kor mange studentar utdanningane har. Det kan difor vere naturleg å inkludere desse kostnadane i ein fordelingsmodell som fordeler ressursar basert på måltal for studentar og studiepoengproduksjon. Prinsippet i finansieringssystemet er at kostnadskrevjande utdanningar får større tildelingar enn utdanningar som ikkje har så store kostnadar. Dette blir gjort ved å dele inn utdanningar i ulike finansieringskategoriar. Dette prinsippet er vidareført i ny budsjettmodell. På den måten er desse reisekostnadane teke omsyn til i modellen. Om det er slik at avdelingane ved HiSF har vesentleg høgare kostnadar til praksisopphald enn det andre høgskular har, så bør det gjerast ein grundig gjennomgang av desse kostnadane for å finne årsakene til dette. Då bør ein i fyrste omgang sjå på om det er mogeleg å redusere desse kostnadane, før ein eventuelt går over til ein modell som løyver midlar særskilt til dette. Det vil gå ut over andre prioriteringar ved høgskulen om ein skal nytte meir midlar til dette enn andre høgskular. Praksiskostnadane til ALI er annleis enn for dei andre avdelingane. Praksiskostnadane til ALI utgjer i mindre grad reisekostnadar. Hovuddelen av kostnadane til ALI gjeld utbetaling av lønn til øvingslærarane som tek i mot praksisstudentane. Dette er ein godtgjering som er forhandla fram av Utdanningsforbundet, og ALI har liten påverknad på desse kostnadane. Dette er difor ein kostnad som ikkje nødvendigvis er så godt egna til å bli finansiert gjennom ein modell som er bygd på måltal studentar og studiepoengproduksjon. Når dette er sagt så 17

28 vil alle avdelingane ha større og mindre kostnadar som i liten grad er avhengig av studenttalet. Det som gjer at akkurat denne kostnaden krev litt ekstra omtanke ved innføring av ein ny budsjettmodell er rett og slett størelsen på den. I 2016-budsjettet fekk ALI ein eigen tildeling på kr 9,835 mill. for å dekke desse kostnadane. Dette utgjorde 14,1% av budsjettet til ALI (kr 69,873 mill). I ein modell som er basert på studenttal og studiepoenproduksjon er det difor nødvendig å ha eit ekstra blikk for korleis budsjettet til ein avdeling med ein så stor enkeltkostnad vil endre seg om studiepoengproduksjonen endrar seg. Difor er det gjort særskilte simuleringar på dette i vedlegg 1. ALI ynskjer at kostnadar knytt til praksis skal finansierast utanfor modellen. Det vil vere mogeleg å gjere på to ulike måtar. 1. Redusere den totale potten som blir fordelt gjennom modellen med eit beløp tilsvarande praksiskostnaden til ALI. Då blir det rom for å finansiere denne praksiskostnaden utanfor modellen utan å auke totalbudsjettet til avdelingane. Ei slik løysing vil bety ein omfordeling av ressursar frå dei andre avdelingane til ALI. 2. Redusere måltala til ALI, slik at denne avdelinga får mindre ressursar gjennom modellen. På denne måten vil ein kunne halde praksiskostnadane utanfor modellen utan at det skjer ei omfordeling av ressursar frå dei andre avdelingane til ALI. Alternativ 1 framstår ikkje som ei god løysing, då ALI då vil få ein stor budsjettauke som dei andre avdelingane må finansiere. Det er difor alternativ 2 som er det mest realistiske om ein ynskjer å halde praksiskostnadane utanfor modellen. Men sidan ein kun endrar måltala, og ikkje faktorane i modellen, så vil ALI vere akkurat like resultatavhengig om ein finansierer praksiskostnadane utanfor eller innanfor modellen. Det har difor ingen betydning om praksis er finansiert i eller utanfor modellen. Dette er illustrert i vedlegg 1. I modellen slik den no ligg føre, så er det difor ikkje lagt opp til at praksiskostnadane til ALI, eller praksiskostnadane til dei andre avdelingane, skal handsamast på ein særskilt måte. Dei er inkludert i modellen og avdelingane må dekke kostnadane innanfor det avdelingsbudsjettet som modellen tildeler. Om budsjettfordelingsmodellen blir vidareført i den fusjonerte høgskulen bør det gjerast ein ny vurdering av korleis kostnadar til praksis skal handsamast, slik at ein unngår eventuelle uheldige effektar. Fordeling av ressursar til administrasjon på avdelingsnivå Ressursar til avdelingsadministrasjon kan enten ligge inne i fordelingsmodellen, eller det kan løyvast i form av stillingar til avdelingane. Per i dag blir det løyvd stillingar til avdelingane. Avdelingane er organisert litt ulikt og nokre avdelingar utfører meir administrative oppgåver enn andre. Difor er dei administrative stillingane fordelt ulikt mellom avdelingane. Tabellen 18

29 under viser kva stillingar avdelingane får tildelt per i dag. Her går det fram at avdelingane har ulik størrelse på administrasjonen. AHF har 7 adm.stillingar, sjølv om avdelinga er nest minst målt i studentar. Årsverkramma for adm.tilsette tek omsyn til at AHF yter tenester for heile Campus Førde. ÅRSVERKRAMME 2016 AHF ALI AIN-Nat AIN-Ing ASF Dekanressursar 1,0 1,0 1,0 1,0 Instituttleiarressurs 1,8 3,7 0,5 0,5 4,0 Tekniske stillinger knytt mot undervisning 0,5 1,5 1,0 Adm. stillingar; fast ressurs 7,0 6,2 5,3 Om administrative ressursar skal vere inkludert i fordelingsmodellen, så vil ikkje den i utganspunktet ta omsyn til at avdelingane er organisert ulikt. Men dette kan likevel løysast på ein fullgod måte. Så lenge det er klart definert kva tenester som er meininga at avdelinga skal utføre sjølve, og kva tenester som ligg under fellesadministrasjonen, så vil ein kunne godtgjere avdelingar som utfører fellestenester og belaste avdelingar for tenester som fellesadministrasjonen utfører for dei. Det er difor ikkje noko i vegen for å inkludere administrativt tilsette i modellen og likevel ta omsyn til at avdelingane er organisert ulikt. Men om styret ynskjer å bestemme kor mange administrative stillingar dei ulike avdelingane skal ha, må desse stillingane ligge utanfor modellen. I modellen slik den no ligg føre, så er det teke utgangspunkt i at administrative stillingar ved avdelingane skal finansierast utanfor modellen. Det er det som er praksis i dag, og dei innspela som er komne etter høyringa tyder på at det er ei løysing som fungerer godt. Bør modellen i større grad synleggjere at deler av undervisingsmodulen skal nyttast til forsking? For å gjere det tydelegare at denne budsjettmodulen omfattar meir enn undervising, så blir denne døypt om til Fagaktivitetar i staden. Skal modellen vere meir eller mindre resultatbasert enn det som det er lagt opp til i styresaka? Både styret og høyringssvara etterlyser forklaring på kvifor ein har valt dei satsane som no ligg i modellen. Når KD løyver midlar til studieplassar får institusjonen 60% av løyvinga som ein fast basissats. Dei siste 40% kjem gjennom studiepoengproduksjon. Dette forholdet er behalde i den interne modellen. Når det gjeld kor stor del av desse satsane som blir fordelt til avdelingane, må denne setjast slik at modellen løyver så mykje midlar som institusjonen ynskjer å dele ut til fagavdelingane. Denne prosentsatsen, som var 60,7% i førre styresak, avgjer størelsen på kaka som avdelingane skal dele, men den påverkar ikkje forholdet mellom basis og resultat. 19

30 I styresaka i juni var det lagt opp til at den nye budsjettmodellen skulle fordele like mykje midlar til fagavdelingane som i budsjettet for 2016, og då var det 60,7% av basis- og resultatsats som gav ein samla tildeling som tilsvarte 2016-budsjettet. Om styret ynskjer å prioritere fagavdelingane enten høgare eller lågare enn det som vart gjort i 2016, så må ein gjere det ved å endre denne satsen. I modellen slik den er presentert no, er det gått utifrå at administrative ressursar skal ligge utanfor modellen. Difor er andelen av KD-satsane redusert frå 60,7% til 50,5%. Det gjev lite meining å sjå på denne prosentandelen isolert. Den lyt setjast slik at modellen fordeler så mykje ressursar som styret ynskjer å fordele til fagavdelingane. I vedlegg 1 er det gjort nokre simuleringar som viser korleis ein modell som er meir eller mindre resultatorientert vil endre budsjettfordelinga. Finansiering av nystarta utdanningar Slik modellen låg føre i sak 40/16, låg nystarta utdanningar berre inne med basisløyving, sidan dei ikkje har kome i gang med studiepoengproduksjon. Fram til dei får utteljing for studiepoengproduksjon vil difor desse utdanninga ha mindre finansiering enn tilsvarande andre utdanningar som har studiepoengproduksjon. Dette har blitt kommentert både i styremøtet i juni og i høyringssvara. I modellen no har ein forsøkt å imøtekome dette. I staden for at desse utdanningane blir ståande med 0 i studiepoengproduksjon, så er det lagt inn måltal både på basistildelinga og resultattildelinga. På denne måten sikrar ein at utdanningane er fullfinansiert frå starten av. Utdanningar som over tid har høgare måltal enn studiepoengproduksjon Sidan det er budsjetta til avdelingane modellen fordeler, så kan det vere fornuftig å sjå avdelinga samla når ein ser på studiepoengproduksjon opp mot måltal. Om ein skal følgje opp kvar enkelt utdanning og justere opp og ned måltal i takt med studiepoengproduksjonen, så vil dette kunne gi lite stabilitet og unødvendige svingingar frå år til år. Då mister basistildelinga ein del av funksjonen sin. Forslag til korleis dette skal handterast: Viss samla studiepoengproduksjon er under 80% av samla måltal 3 år på rad skal det automatisk føre til ein vurdering av om måltala skal justerast. Det gjev ikkje tillit til budsjettfordelinga når ein blir presentert for ulike modellar som gir veldig forskjellige utslag for avdelingane Fagavdelingane er avhengige av at ressurstildelingane er stabile og føreseielege for at dei skal kunne planlegge. Dei siste åra har høgskulen gått i frå ein modell som har blitt nytta i veldig mange år (Ressursfordelingsmodellen) og som har vore godt innarbeidd, til ein modell 20

31 som var bygd opp på ein anna måte (Grøn modell). Den nye modellen gav relativt store omfordelingar mellom avdelingane, og ein valde å nytte den med avgrensa effekt. Modellen som no er utarbeidd gjev andre tildelingar enn det både den gamle ressursfordelingsmodellen gav og grøn modell. Det er difor forståeleg at det kan vere utfordrande å ha tillit til den til ei kvar tid rådande modellen. Modellen som no er utarbeidd er basert på finansieringssystemet i sektoren. Det er også budsjettfordelingsmodellane til både HiB og HSH. Den modellen me no skal nytte skal virke fram til det er utarbeidd ein felles fordelingsmodell for den fusjonerte høgskulen. Utan å føregripe noko som helst, så er det ikkje usannsynleg at budsjettfordelingsmodellen i den nye høgskulen også vil ta utgangspunkt i finansieringssystemet i sektoren. Det er difor grunn til å håpe at ved å innføre denne modellen no, så tek ein grep for å bidra til stabile tildelingar til utdanningane framover. Finansiering av ingeniør forkurs Dette kurset er no lagt inn i modellen med finansiering som eit ordinært årskurs. Måltal er henta frå styresak 38/16 Studietilbod og opptakskapasitet Kurset gjev ikkje studiepoeng, så i staden for studiepoengproduksjon er det lagt inn kor mange studentar som fullførte kurset i Kvalitet som resultatindikator Sidan modellen baserer seg på finansieringssystemet og kvalitet i undervisinga ikkje ligg inne som ein resultatindikator her, er det heller ikkje teke med i budsjettmodellen. Om dette kjem inn i finansieringssystemet på ein eller anna måte, vil det vere naturleg å ta det med i den interne fordelingsmodellen også. Det bør finnast rom for å opprette studium ved avdeling ved samordning av utdanningar I utgangspunktet bør det vere slik at det ikkje blir starta opp utdanningar eller studium som ein ikkje har finansiering til. Om avdelingane likevel klarer å skape rom for dette ved å samordne undervising, så legg ikkje budsjettfordelingsmodellen nokon hinder for det. Men modellen bør ikkje utvidast med fleire utdanningar utan at desse er finansiert. Viss avdelingane skal få ressursar til slike utdanningar utan at det skal leggast inn som eit ordinært studium i budsjettfordelingsmodellen, så lyt styret løyve strategiske midlar til dette. Andre justeringar av modellen sidan den vart lagt fram i styremøtet 9. juni Internasjonalisering Inn- og utveksling av studentar blir premiert med ein fast sats frå KD. I 2016-tildelinga var denne kr Denne resultatindikatoren er no inkludert i modellen, slik at desse midlane går direkte vidare til dei avdelingane som har inn- og utveksling. 21

32 Resultatbasert omfordeling (RBO) Forskingsmodulen i budsjettmodellen består av RBO. I forslag til modell i sak 40/16 var heile berekninga her basert på publikasjonspoenga til avdelingane. Det mest riktige her blir å ta med alle faktorane som avgjer kor stor del av RBO høgskulen får. Desse indikatorane er: Publikasjonspoeng Doktorgradskandidatar Midlar frå EU-prosjekt Midlar frå Forskingsrådet og Regionale forskingsfond Vurdering Eitt punkt som skil den nye budsjettmodellen frå den gamle ressursfordelingsmodellen (RFM), er at RFM var bygt opp som eit strategisk verkty for styret der ein såg studieportefølgjen og ressursane samla. Det var då enklare for styret å flytte ressursar mellom avdelingane gjennom studentmåltal som låg nærast mulig opp til faktiske tal studentar. Når eit studium hadde dårleg studentrekruttering vart ressursane flytta til andre studium eller oppretting av eit nytt mellom avdelingane. Modellen hadde høg legitimitet gjennom at det var aksept i organisasjonen for å flytte ressursane mellom avdelingane dersom studia hadde sviktande rekruttering. Den nye budsjettmodellen fordeler rammer til avdelingane etter dagen studieprogram. Dei strategiske beslutningane vert no meir fråkobla budsjettmodellen, og dette krev meir av avdelingane. Ved sviktande rekruttering og dermed lavare utteljing på resultatkategorien studiepoengproduksjon, er det avdelingane sjølve som må løyse dette. Kunnskapsdepartementet har arbeidd med nytt finansieringssystem for UH-sektoren. Dette er i ferd med å bli implementert gjennom statsbudsjettet for Det kan kome endringar i statsbudsjettet som vil vere naturleg å vurdere å inkludere i vår eigen modell allereie i Budsjettmodellen som blir føreslått gir store utslag for nokre avdelingar. Rektor meiner derfor at effektane av modellen må fordelast over nokre år slik at avdelingane får tid til å omstille seg. Den nye budsjettmodellen vil vere eit godt utgangspunkt når det skal skapast ein ny budsjettmodell for Høgskulen på Vestlandet, og vil mest sannsynleg berre gjelde for eitt år. Det må gjerast tilpassingar slik at dei økonomiske utslaga ikkje blir for store for avdelingane for komande år. Endeleg avgjerd om ei slik tilpassing vil skje i samband med budsjettsaka. Rektor tilrår med dette: 1. Styret sluttar seg til å innføre budsjettmodellen i samsvar med saksutgreiinga, gjeldande frå budsjettåret Styret ber rektor kome med framlegg til innfasing av modellen i samband med budsjettet for

33 23

34 Budsjettfordelingsmodell 2017 Nedanfor er ein kort oppsummering av modellen slik den ligg føre no. Budsjettfordelingsmodellen består av følgjande modular: Budsjettmodular Fagaktivitetar Forsking Avdelingsadministrasjon Strategi Investering Øyremerka midlar Felleskostnadar Kriterium Studiekategoriar, måltal studentar, studiepoengproduksjon, inn-/utveksling Publiseringspoeng, doktorgradskandidatar, midlar frå EUprosjekt, Midlar frå Forskingsrådet og Regionale forskingsfond Tildelte stillingar Fagleg og strategisk prioritering Fagleg og strategisk prioritering Øyremerka midlar frå KD Realbudsjettering og strategisk prioritering Budsjetta til fagavdelingane = Fagaktivitetar + Forsking (+ evt. Øyremerka midlar) Basisdel + resultatdel Basisdel = måltal studentar * basissats Fagaktivitetar Måltala som blir nytta blir vedtekne av høgskulestyret. Måltal heiltidsekvivalentar nye studentar er den størelsen som ligg til grunn for basistildelinga. For å sikre bærekraftige rammer bør desse tala haldast stabile så lenge det ikkje skjer endringar i tildelte studieplassar frå KD. Måltal heiltidsekvivalentar nye studentar er i modellen multiplisert med kor mange år utdanningar varer, slik at måltalet blir eit tal på kor mange studentar utdanninga har totalt. KD har klassifisert utdanningane i ulike finansieringskategoriar, frå A til F. A-utdanningane får mest. Tabellen under viser satsane frå KD for Basissatsen utgjer 60% av ein fullfinansiert studieplass og resultatsatsen utgjer dei siste 40%. Dette forholdet mellom basis og resultat er vidareført i budsjettmodellen. 24

35 Satsar i finansieringssystemet Kategori Basis Resultat Fullfinansiert studieplass C D E F Satsar til undervisingsmodulen i budsjettmodellen Kategori Basis Resultat C D E F Resultat 50,5 % Basis 50,5 % Basissatsen i modellen er ein prosentdel av KD sine satsar for dei ulike studiekategoriane. Slik forslaget no ligg føre er denne prosentdelen sett til 50,5% av KD sine satsar. I styresak 40/16 var denne satsen 60,7%. Årsaken til kvifor den er lægre no, er at ressursar til avdelingsadministrasjon er trekt ut av modellen. Modellen lyt difor fordele færre ressursar. Døme Elektroingeniør, automasjon har i sak 38/16 måltal nye studentar på 25. Utdanninga har 3 årskull. Måltal i modellen blir då 25 * 3 = 75. Denne utdanninga er plassert i kategori E. Basissatsen til KD er difor kr Kr * 50,5% = kr Basistildeling blir då: 75 * = kr Resultat Resultattildeling = tal 60-studiepoengseiningar * resultatsats Resultattildelinga blir berekna ved å multiplisere studiepoengproduksjonen (60- studiepoengseiningar) med resultatsatsen for kvar studiekategori. Også her er satsen sett til 50,5% av KD sine satsar. Døme Elektroingeniør, automasjon har studiepoengproduksjon på 70 studiepoengseiningar i KD sin resultatsats for kategori E er kr Kr * 50,5% = kr Resultattildeling blir då: 70 * kr =

36 Nedanfor er ein tabell som viser kor mykje ressursar avdelingane får tildelt gjennom basisog resultatsatsen. Sidan administrativt tilsette no blir finansiert utanfor modellen, er det mindre som blir fordelt gjennom basis- og resultattildelinga. Tabellen nedanfor er basert på følgjande føresetnadar: Budsjetta til fagavdelingane totalt ligg på same nivå som 2016-budsjettet. I tillegg er utdanningane Ingeniør bygg og anlegg og Master Climate change lagt inn i modellen. Når det gjeld studieportefølja som ligg inne i modellen, så kan det kome nokre justeringar her. Dette vil i så fall bli lagt fram for styret i samband med budsjettsaka som blir lagt fram seinare. 26

37 Studiepoeng Studiekategori Måltal St.p.prod. Basistildeling Resultattildeling Basis + resultat AHF - Sjukepleie august 180 E , Sjukepleie august, samling 180 E 54 37, Sjukepleie januar 180 E Master i brukarsentr samh innan helse- og sos. 120 D 20 14, AOI 90 D 22,5 16, Vidareutdanning 105 E 50 54, Sum AIN Elektroingeniør, automasjon 180 E Elektroingeniør, elkraft 180 E 60 18, Ingeniør bygg og anlegg 180 E Landskapsplanl med landskapsarkitektur 180 E 75 86, Geologi og geofare 180 E 75 69, Fornybar energi 180 E 75 48, Naturfag årsstudium 60 E 10 5, Master Climate change 120 D Eittårig forkurs for ingeniørutdanning 60 F From Mounitain to Fjord 30 E 7,5 9, Sum ALI Grunnskulelærar D 80 84, Grunnskulelærar 1-7, samling 240 D 64 30, Grunnskulelærar D , Barnehagelærarutdanning 180 E , Barnehagelærarutdanning, samling 180 E 74, Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert 180 E Idrett, fysisk aktivitet og helse 180 E 90 85, Idrett og kroppsøving 180 E 60 63, Frilufstliv 180 E 60 64, Idrett årsstudium 60 E Praktisk-pedagogisk utdanning 60 D 50 35, Praktisk-pedagogisk utdanning, samling 60 D 30 25, Master læring og undervising 120 D 40 16, Master spesialpedagogikk 3. kvart år 120 D Master idrett 120 D Innpassing idrett 2. og 3. år 60 E Outdoor education and Nordic Friluftsliv 60 E 8 3, Engelsk årsstudium 60 E 25 28, Div. fag institutt for lærarutdanning E Div. fag institutt for barnehagelærarutdanning E 24,25 24, Sum ASF IBSV Vernepleie 180 E 90 95, Vernepleie, samling 180 E 37 15, Sosialt arbeid 180 F , Barnevern 180 E , Aktiv omsorg / Rusproblematikk 180 E ISV Ungdomssosiologi 180 F 45 32, Ungdomssosiologi årsstudium 60 F 20 11, Historie 180 F 45 23, Samfunnsfag årsstudium 60 F 20 8, Master i org. og leiing 120 D 30 52, IØA Økonomi og administrasjon 180 F , Økonomi og jus 180 F 75 32, Jus årsstudium 60 F 0 33, Eigedomsmekling 180 F 35 74, Bedriftsøkonomi årsstudium 60 F 0 5, Reiselivsleiing 180 F 75 44, Reiseliv årsstudium 60 F 10 7, F Sum

38 Forklaring til tabellen over Studiepoeng: Omfanget av utdanninga. Studiekategori: Finansieringskategorien som KD har plassert utdanninga i. Sats basis: Sats resultat: Måltal: Studiepoengproduksjon: Basistildeling: Resultattildeling: Sats for tildeling av basistildeling. Er ein prosentdel av KD sine satsar. Styret avgjer prosentdelen. Sats for tildeling av resultatdel. Er ein prosentdel av KD sine satsar. Styret avgjer prosentdelen. Heiltidsekvivalentar nye studentar * tal år utdanninga varer. Innrapportert produksjon frå 2 år tilbake tal dannar grunnlag for fordelinga i 2017-budsjettet. Sats basis * måltal. Sats resultat * studiepoengproduksjon. Inn- og utveksling av studentar gir følgjande tildeling: Avdeling Tal inn- og utvekslingar Tildeling internasjonalisering AHF AIN ALI ASF Sats Forsking Gjennom finansieringssystemet får institusjonane utteljing for publisering gjennom resultatbasert omfordeling (RBO). Dette er ei fast ramme for UH-sektoren som blir fordelt mellom institusjonane basert på oppnådde resultat (tal publiseringspoeng). Forskingsmodulen i budsjettfordelinga blir fordelt mellom fagavdelingane og består av tildelt RBO. I forslaget blir RBO fordelt direkte vidare til dei avdelingane som står bak publiseringspoenga. Tabellen under viser RBO-tildelinga til HiSF fordelt på avdelingane. Dei satsane som ligg til grunn for berekninga no er satsane for Oppdaterte satsar blir lagt inn når statsbudsjettet blir lagt fram. 28

39 Forsking Doktorgradskandidatar Avdeling Tal kandidatar Sats Tildeling AHF 1 kr AIN 2 kr ALI 1 kr ASF 0 kr EU-midlar Avdeling EU-midlar Sats Tildeling AHF 0 kr AIN 0 kr ALI 0 kr ASF 235 kr Midlar frå Forskingsrådet og Regionale forskingsfond Avdeling Midlar frå NFR og reg. forskingsfond Sats Tildeling AHF 0 kr AIN 0 kr ALI 2040 kr ASF 1220 kr Publiseringspoeng Avdeling Produserte publikasjonspoeng Sats Tildeling AHF 12,4 kr AIN 18,9 kr ALI 37,7 kr ASF 37,7 kr Avdeling Tildeling AHF AIN ALI ASF Sum

40 Avdelingsadministrasjon Tabellen under viser fordeling av administrative stillingar og kor mykje det utgjer i budsjettildeling for avdelingane. Det er teke utgangspunkt i dei stillingane som avdelingane har per i dag. Stillingar AHF AIN ALI ASF Dekan Instituttleiar 1,8 1 3,7 4 Tekniske stillingar knytt mot undervising 0 2,5 0,5 0 Adm. stillingar fast ressurs 7 0 6,2 5,3 9,8 4,5 11,4 10,3 AHF AIN ALI ASF Dekan Instituttleiar Tekniske stillingar knytt mot undervising Adm. stillingar fast ressurs Sum Sum inkl sosiale kostnadar Fagaktivitetar + Forsking + avdelingsadministrasjon = fagavdelingane sine budsjett Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Som i styresaka 40/16 viser tabellen over at det er AHF som får den største reduksjonen i tildelinga. Men reduksjonen er noko mindre enn i førre styresak. Årsaken til det er at avdelingsadministrasjon er trekt utanfor modellen, og dette slår positivt ut for AHF. AIN får ein noko høgare tildeling enn i 2016 fordi det er lagt inn to nye utdanningar i modellen (Ingeniør bygg og anlegg og Master Climate Change). Desse utdanningane utgjer kr 2,8 mill av budsjettet til AIN, og forklarer mestedelen av auken til avdelinga. Per i dag er Ingeniør bygg og anlegg finansiert eksternt, men den er lagt inn som ein del av det ordinære studieprogrammet på lik linje med andre utdanningar. 30

41 Strategiske midlar Desse blir vedtekne av høgskulestyret i budsjettprosessen på same måte som i dag. Investering Midlar til investeringar blir vedteke av høgskulestyret i budsjettprosessen. Modulen skal finansiere større strategiske investeringar. Øyremerka midlar Øyremerka midlar frå KD blir delt ut til det føremålet som er tiltenkt frå KD. Desse blir realbudsjettert, slik som i dag. Felleskostnadar Styret sitt handlingsrom Gjennom avsetjing til strategiske midlar og investeringsmidlar sikrar ein at styret har midlar å styre med. Styret kan også endre budsjettfordelingsmodellen ved behov. Vedlegg til sak 31

42 Simuleringar med Budsjettfordelingsmodell Simuleringar med studiepoengproduksjonen for 2015 som grunnlag % basis og 40% resultat Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Det er dette som er modellen slik den er presentert i styresaka. Under er det gjort nokre endringar i modellen, for å vise korleis det slår ut % resultatbasert Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Ein modell som er mindre resultatorientert vil gi større tildeling til dei som har stor basistildeling i utgangspunktet. ALI vil få noko høgare tildeling, medan AHF og ASF vil få noko reduksjon samanlikna med utgangspunktet (60% basis og 40% resultat). AIN vil få tilnærma same tildeling % resultatbasert Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum I ein 100% resultatbasert modell vil AHF og ASF kome godt ut, sidan dei har god studiepoengproduksjon. ALI vil få ein rimeleg stor reduksjon, medan AIN får ein liten reduksjon. 2. Simuleringar der alle utdanninga når måltala % basis og 40% resultat Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum

43 2.2 0% resultatbasert Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum % resultatbasert Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Simuleringar der alle utdanningar har studiepoengproduksjon som tilsvarer 70% av måltal % basis og 40% resultat Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum % resultatbasert Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum % resultatbasert Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum

44 4. Kva har det å seie for ALI om praksiskostnadane blir finansiert utanfor modellen eller i modellen? I desse simuleringane er det gått utifrå at måltala til ALI blir redusert, slik at det blir rom for å finansiere kostnadar til praksis utanfor modellen. 4.1 Praksis finansiert utanom måltal for ALI redusert til det som er studiepoengproduksjon i 2015 Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Praksis ALI Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Ein slik løysing vil med 2015-studiepoengproduksjonen gi omtrent same tildeling for ALI som når praksiskostnadane er inkludert i modellen. Kva om studiepoengproduksjonen til ALI endrar seg? 4.2 Praksis finansiert utanom - studiepoengproduksjonen til ALI aukar til måltal frå sak 16/38. Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Praksis ALI Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Auke i tildeling som følgje av auke studiepoengproduksjon: kr ( ) = Praksis finansiert i modellen studiepoengproduksjonen til ALI aukar til det som er måltal i sak 16/38. Avdeling Undervising Internasjonalisering Forsking Administrasjon Sum 2016-budsjett Differanse AHF AIN ALI ASF Sum Auke i tildeling som følgje av auke studiepoengproduksjon: kr ( ) = Som ein ser har det ikkje noko å seie for budsjettildelinga til ALI om kostnadar til praksis ligg i modellen eller utanfor modellen. Dette er også heilt logisk. Så lenge resultatsatsane er dei same, så vil ein endring i studiepoengproduksjon ha same effekt på budsjettildelinga. Viss praksiskostnadane til ALI skal finansierast ved å redusere totalramma som blir fordelt til avdelingane, så vil det vere mogeleg å endre resultatsatsane, slik at resultatet blir anleis. Men dette vil bety ein stor omfordeling av ressursar frå dei andre avdelingane til ALI.

45 55/16 Oppnemning av studieplankomité for etablering av IT- utdanning i Sogn og Fjordane Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Sakshandsamar Bente Sønsthagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret oppnemner ein studieplankomité som får ansvar for å utarbeide forslag til studieplan for eit nytt utdanningstilbod innan IT ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Komiteen får slik samansetjing: Høgskulelektor Joar Sande, AIN, Institutt for ingeniørfag, leiar Instituttleiar Leif Longvanes, ASF, Institutt for økonomi og administrasjon Forskar Hilde C. Corneliussen, Vestlandsforsking/It-forum Njål H. Wiberg, Beat.no AS Førsteamanuensis Adrian Rutle, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Minimum ein student Rådgjevar Bente Sønsthagen, Seksjon for utdanning, sekretær Mandat for arbeidet Komiteen skal utarbeide framlegg til studieplan for eit moderne og framtidsretta bachelorstudium i IT der emne i første året kan utgjere eit årsstudium Komiteen skal og identifisere emne som kan vere aktuelle å starte hausten 2017 Det faglege innhaldet skal vere knytt til utvikling og bruk av internett med utgangspunkt i innspel frå IT- forum Studiet skal vere campus-basert med base enten i Sogndal eller i Førde Studiet skal ha tett kopling til private og offentlege verksemder i regionen Studieplankomiteen skal vurdere om del av studiet kan realiserast i samarbeid med fagmiljø ved Høgskulen i Bergen Studieplanen skal sikre brei rekruttering av studentar og komiteen må særleg vurdere om studiet skal ha krav til realfagleg fordjuping som del av opptakskravet Studieplanen skal legge til rette for utanlandsopphald av minimum tre månaders varigheit Studieplanen skal utarbeidast i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og høgskulen sin mal for studieplanar Frist for arbeidet er 1. mai

46 Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Notat frå IT- forum : Etablering av studieplan-komité for ei næringsretta ITutdanning Saksframstilling Bakgrunn Mange verksemder i Sogn og Fjordane har signalisert at det er eit stort behov for arbeidskraft med IT-kompetanse i fylket. IT-forum i Sogn og Fjordane gjorde eit forprosjekt der i alt 42 IT-verksemder, 30 private og 12 offentlege, deltok i intervju og samlingar. Dei representerte meir enn 500 IT-arbeidsplassar. Verksemdene viste stor vilje til å bidra til ei næringsretta IT-utdanning i form av praksisplassar, hospitering og eventuelt undervisning. IT-forum i Sogn og Fjordane fekk så løyving frå Innovasjon Norge til eit hovudprosjekt for å medverka til etableringa av ei næringsretta IT-utdanning i fylket. I denne prosjektgruppa har mellom anna Vestlandsforsking delteke. Prosjektgruppa har det siste året jobba med å konkretisera behova, og oppmodar no Høgskulen i Sogn og Fjordane om å oppnemne ein studieplankomité for å starta arbeidet med utforming av studieplan for ei næringsretta IT-utdanning. Prosjektgruppa føreset at utdanninga vert realisert i Førde eller Sogndal. Prosjektgruppa ønskjer og at det vert tilbydd kortare vidareutdanningstilbod som kan inngå i ei framtidig bachelorutdanning. Prosjektgruppa kan tilføre ressursar i arbeidet med utvikling av studieplanen. Aktuelle tema for ei framtidig IT-utdanning I notat frå prosjektgruppa er det lista opp følgjande som aktuelle komponentar i ei ITutdanning for framtida: Grunnleggjande Internett-forståing o Historie o Teknologi opne system kontra lukka system ende-til-ende Internett-teknologi som utgangspunkt og inspirasjon for teknologiutvikling o Distribuerte kontra sentrale system o Viktige plattformer bygt på Internett å forstå skiljet mellom grunnleggjande Internett-teknologi og plattformer bygde på denne (e-post, web, andre) o Viktige plattformer i emning (blokk-kjedeteknologi, andre..) Web-teknologi o Forstå web-en sin plass i Internett-universet o Byggjesteinar for web-en (HTTP, HTML) o Web-programmering 33

47 o Mobil kontra stasjonær/desktop Utviklingsmiljø o Historie og ideologi bak fri programvare «open source software» o OSS som dominerande i dagens Interenett-utvikling o Korleis etablera eit typisk OSS-prosjekt? Teknologi og samfunn o Overvaking og personvern o Opphavsrett i ei digital verd o Nøytral teknologi? Viktige utviklingstrekk o Skyteknologi (tilbake til spørsmålet om sentrale vs. distribuerte system) o Tingas Internett (Internet of Things) o Stordata (Big data) o Kryptovaluta og blokk-kjedeteknologi (Bitcoin o +++ Samansetjing av studieplankomiteen Studieplankomitéen må vurdere kva som skal vere den faglege innrettinga av studiet. Det gjeld særleg vurderinga av om studiet skal vere ei ingeniørutdanning med krav til realfagleg fordjuping som opptakskrav, eller ei meir samfunnsorientert utdanning der generell studiekompetanse er opptakskravet. I komiteen er det såleis foreslått representantar både frå ingeniørmiljøet og det økonomisk-administrative miljøet ved høgskulen. Høgskulen i Bergen tilbyr bachelor i informasjonsteknologi, og det er foreslått at ein representant frå dette fagmiljøet er med i komiteen. IT-forum legg vekt på at det vert eit godt samarbeid og god koordinering mellom studieplankomitéen og prosjektet for eit næringsretta IT-studium. Dei foreslår difor at forskar Hilde G. Corneliussen ved Vestlandsforsking vert oppnemnt som deltakar. Njål H. Wiberg, Beat.no AS er deira forslag til ekstern representant frå næringslivet. Arbeidet i prosjektgruppa for ny IT-utdanning i Sogn og Fjordane starta opp før det vart klart at høgskulen vert ein del av Høgskulen på Vestlandet (HVL) frå Studieplankomitéen sitt framlegg til nytt IT-studium må på eit høvande tidspunkt leggast fram for styret for HVL med sikte på eventuell etablering og oppstart. Ei slik sak vil omhandle innhald, rekruttering, finansiering, lokalisering og relevans for denne nye utdanninga. Studiet kan tidlegast starte opp hausten Det kan vere aktuelt at styret vil velje å starte opp med eit årsstudium som sidan kan byggast ut til eit fullt bachelorstudium. Vurdering Rektor si vurdering er at IT- forum har gjort eit godt og grundig arbeid for å kartlegge og syne fram interessa og behovet for ei IT- utdanning lokalisert til Sogn og Fjordane. 34

48 Den faglege innrettinga på studiet er ikkje endeleg bestemt, og det er uklart kor teknologisk studiet skal/bør vere. Dersom ein går for ei meir tradisjonell dataingeniørutdanning, er ein avhengig av at at søkjarane har realfagleg fordjuping frå vidaregåande skule. Det kan redusere rekrutteringsgrunnlaget til studiet. For å sikre ei best mogleg rekruttering, kan det vere ein fordel at studiet er ope for alle med generell studiekompetanse. Eit alternativ blir då å legge opp til ei utdanning retta meir mot ein brei kompetanse innan informasjonssystem, med innslag av økonomisk - administrative fag. Rektor er usikker på kva som er rett profil på eit framtidig IT-studium, men meiner at initiativet til å få fram ei IT-utdaning i Sogn og Fjordane er viktig og synleggjer korleis næringslivet i fylket spelar inn aktuelle utdanningsbehov til høgskulen. Rektor vil samstundes peike på at høgskulen er på veg inn i ein fusjonert institusjon, og at det kan vere mange omsyn som kjem fram når det nye styret skal byggje studieporteføljen for HVL. Rektor vil og minne om at høgskulen sitt samla fagmiljø vert vesentleg større etter fusjonen, og be studieplankomiteen i sitt arbeid ta omsyn til den endra situasjonen i arbeid med det nye studiet. Rektor foreslår at styret oppnemner ein studieplankomité som kan starte arbeidet for på sikt å realisere ei it-utdanning med forankring i Sogn og Fjordane. Vedlegg til sak 35

49 Etablering av studieplan-komite for ei næringsretta IT-utdanning Til: Høgskulen i Sogn og Fjordane ved studierektor for utdanning Terje Bjelle Frå: IT-forum Sogn og Fjordane ved leiar Gunnar O. Hæreid Dato: Etablering av studieplankomité for ei næringsretta IT-utdanning Styret i IT-forum Sogn og Fjordane oppmodar med dette Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) om å oppretta ein studieplankomité for å starta arbeidet med utforming av studieplan for ei næringsretta IT-utdanning. Bakgrunnen for IT-forum sitt engasjement er den store interessa og det store behovet IT-delen av næringslivet i fylket har vist. Initiativet frå næringslivet har utløyst støtte til IT-forum frå Innovasjon Norge til arbeidet med å etablera ei IT-utdanning på bachelor-nivå i Sogn og Fjordane. Prosjektet ønskjer eit tett samarbeid med studieplankomitéen dersom og når den blir oppretta. Prosjektet har også forslag til eksterne deltakarar frå næringslivet ut frå den tette kontakten som er etablert sidan planane om eit næringsretta IT-studium først kom på bana, sjå punkt 5 nedanfor. I tillegg til utarbeiding av studieplan for eit IT-basert bachelorstudium vil IT-forum også oppmoda HiSF om å etablera eit etter- og vidareutdanningstilbod innan IT, i tråd med dei behova som har komme fram i dialogen med næringslivet. Emneplan for eit EVU-tilbod bør samkøyrast med studieplan-arbeidet for bachelorutdanninga. 2. Bakgrunn for planane om eit IT-studium ved HiSF Tankane om om å etablera ei IT-utdanning i Sogn og Fjordane har modnast over mange år. I 2011 peikte prosjektet «Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» på at IT og digitalisering saman med kunnskapsbaserte tenester var det området som hadde størst potensial for verdiskaping i tida framover. IT-næringa er også den som kan bidra til å gjera andre næringar meir kunnskapsbaserte. Dette vart drøfta vidare av Stat-Nærings-samarbeidet og ei enkel kartlegging blant verksemder i fylket viste ei stor interesse for etablering av ei IT-utdanning og eit stort behov for rekruttering av ITkompetanse. Arbeidet vart så formalisert i eit forprosjekt i IT-forum delfinansiert av Innovasjon Norge. Forprosjektet dokumenterte dei behova som kom fram i den første undersøkinga. I alt 42 ITverksemder 1, 30 private og 12 offentlege, deltok i intervju og samlingar og dei representerte meir enn 500 IT-arbeidsplassar. Verksemdene viste stor vilje til å bidra til ei næringsretta IT-utdanning med praksisplassar, hospitering og eventuelt undrevisning. IT-forum Sogn og Fjordane fekk så løyving frå Innovasjon Norge til eit hovudprosjekt for å medverka til etableringa av ei næringsretta IT-utdanning i fylket. Det er dette prosjektet som no ber HiSF om å 1 Reine IT-verksemder og verksemder med stor del IT-aktivitet og/eller tilsette. Side 1

50 starta arbeidet med utforming av innhaldet i ei slik utdanning, i form oppretting av ein studieplankomité. 3. Innhald i eit næringsretta IT-studium Prosjektet har så langt i 2016 arbeidd med å konkretisera behova for å finna ei retning på studiet. Behova avdekte i forprosjektet, viste stor sprik frå reine driftsrelatert kompetanse til programutvikling, systemintegrasjon og prosjektleiing av teknologiprosjekt. Utan å binda opp studieplankomitéen har tilrådinga frå IT-forum etter behovskartlegginga vore at det ikkje bør stillast særlege krav til realfagskompetanse, men at tilleggsutdanning i realfag kanskje kan vera eit tilbod til dei som treng det. Det betyr også at tilrådinga så langt er å ikkje binda seg til ei ingeniørutdanning, men stå fritt til utforming av innhaldet i studiet. 4. Premissar for det nye IT-studiet IT-forum meiner det nye IT-studiet bør planleggjast ut frå desse premissane og målsetjingane: Sogn og Fjordane som base o Studiet skal vera campus-basert med base enten i Sogndal eller i Førde Best på næringslivskontakt IT-utdanninga skal ha tett knyting til verksemder, både næringsliv og offentleg sektor o bedrifter som deltakarar i undervisninga o hospitering og bedriftsprosjekt o spesialisering: t.d. «grøn IT», «IT-etablerar» o Prøva å etablera eit opplegg med sommarjobb liknande «Difi-camp», kanskje i samarbeid med Difi Teknologisk «state-of-the-art» o Internett-sentrisk (Internett-teknologi skal gjennomsyra studiet frå start til slutt). o Ta inn over seg den rivande utviklinga som har vore dei siste åra og la det bli reflektert i studieplanen. Brei rekruttering o Viktig at studiet blir lagt opp slik at det rekrutterer studentar breitt med tanke på kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og anna. Pedagogisk nyskapande o Kombinasjon av online- og campusundervisning («Kjøpa monologen og tilby dialogen»). o Ta i bruk MOOC-basert undervisningsform der det gir nytte, men med lokal oppfølging (sjå også punktet over). Utanlandsopphald/hospitering o Studiet bør tilby utanlandsopphald ved eit renommert universitet og studentane bør sterkt tilrådast å nytta seg av tilbodet. o Det er ønskjeleg med godt tilrettelagde hospiteringsopplegg i fylket. Desse målsetjingane er drøfta nærmare i vedlegg 1. Side 2

51 5. Organisering og eksterne deltakarar Gjennom dei eit og eit halvt åra prosjektet for etablering av ei næringsretta IT-utdanning i fylket har vore i gang, er det utvikla ein tett og god dialog med det IT-baserte næringslivet. IT-basert betyr her den delen av næringslivet som enten er fullt ut basert på IT-tenester eller bedrifter som har ein stor del IT-aktivitet. Bedriftene har delteke på samlingar og også vorte intervjua i samband med kartlegging av behov. Det er stor vilje til å bidra til etableringa av eit IT-studium og fleire har også meldt interesse for å delta i sjølve utforminga av studiet. På bakgrunn av interessa og tilbakemeldingar til prosjektet, er følgjande personar aktuelle deltakarar i ein studieplankomité: Namn Bedrift E-post Christiane Ulriksen Enivest AS christiane.ulriksen@enivest.no Njål Wilberg Hansen* Øystein Haaland* Beat.no AS njaha@beat.no oystein@beat.no * Enten Njål Wilberg Hansen eller Øystein Haaland For at ikkje studieplan-komitéen skal bli for stor og tungrodd, kan det opprettast ei referansegruppe for arbeidet i komitéen. Fleire av dei eksterne som er spurde om å delta, har spørsmål om kor omfattande arbeidet i ein studieplan-komité er, og det kan vera ei god løysing å la desse få innverknad på arbeidet gjennom ei referansegruppe. I tillegg til eksterne representantar frå næringslivet ser me det også som naturleg at IT-forum sitt pågåande prosjekt, som har starta arbeidet med etableringa av eit næringsretta IT-studium, blir representerte. Forslaget frå IT-forum er at forskar Hilde G. Corneliussen ved Vestlandsforsking blir oppnemnt som deltakar. Hilde har vore tilsett som førsteamanuensis i digital kultur ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, og har sidan 2011 vore undervisningsleiar på instituttet, med ansvar for om lag 10 BA-grader, 10-MA-grader og ei rekkje EVU-tilbod. Ho har vore tilsett ved UiB sidan 1998, med eitt års avbrot som forskar ved Vestlandsforsking i 2014/15, og har no slutta ved UiB og gått over i fast stilling som forskar ved Vestlandsforsking frå 1. juli Ho har lang erfaring i etablering av nye studium ved UiB og var også prosjektleiar for forprosjektet for det næringsretta IT-studiet. Hilde kan ta på seg rolla som sekretær for komitéen om det er ønskjeleg. Det blir viktig å få eit godt samarbeid og god koordinering mellom studieplankomitéen og prosjektet for eit næringsretta IT-studium. Representasjon frå prosjektet i studieplankomitéen vil sikra ei slik koordinering. Prosjektet kan avlasta studieplan-komitéen ved å ta hand om ein del av arbeidet med førebuing av diverse saker, arrangering av seminar m.m. 6. Etter- og vidareutdanningstilbod Kartlegging av interesse og behov for IT-utdanning i næringslivet i fylket har også avdekka eit sterkt ønskje om eit etter- og vidareutdanningstilbod innan IT. Eit slikt tilbod bør planleggjast saman med bachelorutdanninga slik at EVU-tilbodet kan bli ei utprøving både av faglege og pedagogiske sider ved ei full utdanning. Side 3

52 7. Framdriftsplan Det er realistisk å planleggja for opptak til eit bachelorstudium, dersom det blir vedteke, våren 2018 og med studiestart om hausten. Eit etter- og vidareutdanningstilbod bør tilbydast våren 2017 og med oppstart hausten Side 4

53 Vedlegg 1: Nærmare om delmåla for IT-studiet 1. Sogn og Fjordane som base Bakgrunnen for arbeidet med etablering av ei IT-utdanning var identifisering av eit klart behov for denne typen kompetanse i næringslivet i Sogn og Fjordane. Arbeidet med etableringa starta opp i 2014 og på den tida var Høgskulen i Sogn og Fjordane si framtid framleis tenkt som sjølvstendig. Etter styrevedtaket 9. juni i år der styret for HiSF vedtok å fusjonera med Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund er viktige rammer endra. Men sjølv med ein ny høgskule for Vestlandet etter fusjonen av dei tre høgskulane er det eit absolutt krav at det planlagde IT-studiet blir fysisk knytt til Sogn og Fjordane og at studiestad blir enten Sogndal eller Førde. Det er avgjerande for rekrutteringa av kandidatar at studiet blir lagt til fylket. Tal frå HiSF viser at så mange som 40 % av studentane som kjem utanfrå Sogn og Fjordane, blir verande i fylket etter avslutta studium. I tillegg er IT-utdanninga viktig for andre IT-relaterte aktivitetar i fylket koordinerte gjennom IT-forum Sogn og Fjordane. 2. Best på næringslivskontakt Prosjektet heiter «Næringsretta IT-utdanning» og det betyr tett kontakt med næringslivet, herunder også offentlege verksemder, gjennom studiet. Næringslivet sin medverknad gjeld både som deltakarar i undervisinga og særleg som vertskap for studentar ute i praksis, enten det er som del av prosjektoppgåver eller anna type hospitering. Den sterke næringstilknytinga er også eit av elementa som skal skilja studiet frå mange andre. Målet må vera å ha den beste næringstilknytinga av alle IT-studium her til lands. Det krev at tilknytinga blir noko meir enn prosjektoppgåver. Studiet bør planleggjast slik at studentane kan spesialisera seg, innafor ei bachelor-ramme, innan retningar som t.d. grøn IT eller IT-etablerar (IT-gründer). Ei slik spissing kan skje ved ei kopling til andre utdanningar ved HiSF som t.d. bachelorstudia innan fornybar energi eller økonomi-fag (økonomi og jus og/eller økonomi og administrasjon). Sommar-camp Ei styrking av næringsrettinga kan vera å prøva ut eit opplegg med sommar-camp etter modell av Difi sin «Difi-camp», og gjerne i samarbeid med dei. Difi på Leikanger har hatt stor suksess med ordninga Difi-camp der dei tilbyr sommarjobbar for IT-studentar. Studentane får reelle arbeidsoppgåver og lønn for arbeidet, og i retur får Difi både utført viktig arbeid og ein unik rekrutteringskanal for nye medarbeidarar. Eit tilbod om sommarjobb for studentane ved det nye IT-studiet vil vera eit stort pluss og ein god rekrutteringsstrategi både for HiSF og for potensielle arbeidsgjevarar i ettertid. Det bør vera muleg å få på plass eit spleiselag blant IT-verksemder i fylket som kan sikra finansieringa av ei slik ordning. I retur vil verksemdene få utført arbeid som elles kanskje ikkje ville vorte gjort, i tillegg til at det kan bli ei viktig rekrutteringsordning. 3. Teknologisk «state-of-the-art» Mange av dagens IT-utdanningar vart utforma på og 1990-talet og hadde pc-en som det sentrale utgangspunktet. Viktige komponentar som filsystem, operativsystem, databasar og andre system knytt til pc-utviklinga vart retningsgivande for utdanninga. Ut over 1990-talet kom Internett Side 5

54 gjennom web-utviklinga stadig meir, og IT-utdanningane fekk «web-tillegg» av ulike slag. Men framleis ber mange av utdanningane preg av å ha vorte forma i ein annan teknologialder, og der Internett har vorte lagt til etter kvart. I planlegginga av ei ny IT-utdanning ved HiSF er me heldige og har ingen bindingar til eldre tider. Me startar med blanke ark og kan planleggja ei IT-utdanning som tek utgangspunkt i dagens teknologistatus og som prøver å identifisera viktige trendar som blir viktige om 5-10 år. I dag er det Internett som gjennomsyrer heile samfunnet vårt, og det må også ei moderne IT-utdanning ta omsyn til. Sentrale komponentar i ei IT-utdanning for framtida vil difor vera (lista er ikkje uttømmande): Grunnleggjande Internett-forståing o Historie o Teknologi opne system kontra lukka system ende-til-ende Internett-teknologi som utgangspunkt og inspirasjon for teknologiutvikling o Distribuerte kontra sentrale system o Viktige plattformer bygt på Internett å forstå skiljet mellom grunnleggjande Internett-teknologi og plattformer bygde på denne (e-post, web, andre) o Viktige plattformer i emning (blokk-kjedeteknologi, andre..) Web-teknologi o Forstå web-en sin plass i Internett-universet o Byggjesteinar for web-en (HTTP, HTML) o Web-programmering o Mobil kontra stasjonær/desktop Utviklingsmiljø o Historie og ideologi bak fri programvare «open source software» o OSS som dominerande i dagens Interenett-utvikling o Korleis etablera eit typisk OSS-prosjekt? Teknologi og samfunn o Overvaking og personvern o Opphavsrett i ei digital verd o Nøytral teknologi? Viktige utviklingstrekk o Skyteknologi (tilbake til spørsmålet om sentrale vs. distribuerte system) o Tingas Internett (Internet of Things) o Stordata (Big data) o Kryptovaluta og blokk-kjedeteknologi (Bitcoin o Brei rekruttering Det er viktig å leggja opp til eit studium som kan rekruttera breitt både med tanke på mest muleg lik fordeling av kjønn, men også at studiet rekrutterer ungdommar med ulike bakgrunn når det gjeld etnisitet, sosiale skiljer m.m. Det blir viktig å henta inn erfaringar frå andre studiestader som har, Side 6

55 eller har hatt, målsetjing om brei rekruttering for å høyra kva erfaringar dei har. Me må plukka opp gode tiltak og læra av det som ikkje har verka. 5. Pedagogisk nyskapande Dagens IT-utdanningar er utforma med klasserommet/auditoriet som ramme og førelesing/tavleundervisning som metode. Ei IT-utdanning planlagt i 2016 og som bør sjå minst 5-10 år framover må nødvendigvis ta i bruk nyare metodar som har vist seg nyttige. Også studietilboda har vorte meir og meir globale og det er lett å melda seg på IT-kurs frå alle kantar av verda, presentert og tilrettelagt gjennom nettet. Det store omfanget av denne typen kurs har fått namnet MOOC Massive Open Online Courses. Det er eit litt misvisande namn, for det er ei blanding av opne og lukka, gratis og betalingskurs. Ofte er det eit gratis introduksjonskurs som skal freista studenten til å gå vidare med andre kurs; enten enkeltkurs eller samling av kurs til ein grad. Det kan argumenterast med at MOOC som alternativ til vanleg studering har vorte «over-selt» 2. På ei anna side er det også vanleg at utvikling av ny teknologi går gjennom fleire fasar (jf. Gartners Hype-kurve). Korleis skal lokale utdanningsinstitusjonar møta ei slik utvikling? IT-faget er av natur globalt og vil på mange måtar vera uavhengig av nasjonar og utdanningssystem. Det smartaste vil vera å kombinera tilgjengelege nettkurs av høg kvalitet med lokal støtte i ei campus-ramme. Mottoet for dette er «kjøp monologen og tilby dialogen». Det er vanskeleg å konkurrera mot «monologen», men lettare å tilby ein betre dialog og ei betre oppfølging enn det er muleg i eit nettbasert studium. Tilbodet av nettbaserte IT-kurs er enormt. Det største problemet er kanskje å få oversikt, i tillegg til å vurdera kvaliteten på dei enkelte. Det finst fleire MOOC-plattformer som er web-baserte system der kurs er tilgjengelege og der nødvendig programvare for gjennomføring av kursa også finst. Eksempel på slike plattformer er (tilbydar og eksempel på IT-baserte kurs): Plattform Universitet/tilbydar Eksempel på IT-kurs Coursera University of Michigan Internet History, Technology, and Security Yonsei University (Sør- Korea) Emerging Technologies: From Smartphones to IoT to Big Data.. edx W3C HTML5 from W3C MIT Introduction to Computer Science and Programming Using Python Harvard Introduction to Computer Science Khan Academy Khan Intro to HTML/CSS: Making webpages Dartmouth College Learn algorithms I tillegg til desse plattformene har mange universitet sine eigne plattformer der dei tilbyr online kurs, ofte dei same kursa (Harvard Online Learning, MIT Open Courseware, Stanford Online osv.). 2 Robert Zemsky: «With a MOOC MOOC Here and a MOOC MOOC There, Here a MOOC, There a MOOC, Everywhere a MOOC MOOC, The Journal of General Education, Vol. 63, No. 4, 2014 Side 7

56 Også lokale førelesingar kan tilbydast over nettet. Bedriftene i fylket har vist stor interesse for å bidra i eit nytt IT-studium; både med førelesingar og studentopphald. Nettet kan med fordel også brukast i bedriftsførelesingar og ikkje berre i typiske MOOC-samanhengar. 6. Utanlandsopphald/Hospitering Mange studium har i dag eit tilbod om utanlandsopphald ved eit samarbeidande universitet i utlandet. Ofte er det eit semester eller delar av eit semester som kan gjennomførast utanlands. Eit nytt IT-studium må ha eit tilbod om utanlandsopphald som må vera attraktivt for studentane. Då spelar både renommé og geografi inn. Det er lett å tenkja at det må bli eit universitet i USA, og helst nær Silicon Valley. Men me må vera opne for at det kan bli vanskeleg å få til, og må også sjå på andre alternativ. I dette arbeidet bør me bruka Innovasjon Norge sitt kontaktnett internasjonalt. Det passar godt sidan det også er IN som finansierer storparten av dette prosjektet. I tillegg til eit muleg utanlandsopphald må det også leggjast opp til hospitering i ei bedrift. Det kan vera aktuelt å tilby studentane eit val mellom eit semester med utanlandsopphald og eit semester med ei godt tilrettelagt hospitering i ei bedrift i fylket, då begge delar kanskje blir vanskeleg å få plass til i eit bachelor-studium på tre år. Side 8

57 56/16 Framhald av Strategiske Forskingsprogram Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Sakshandsamar Erik Kyrkjebø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret vedtek å forlenge dei strategiske forskingssatsingane ved HiSF med eitt år til og med studieåret 2017/18 Saksvedlegg: Ingen Saksframstilling Det førre høgskulestyret vedtok våren 2013 å støtte fem strategiske forskingsprogram og ei strategisk sentersatsing. Dei strategiske forskingssatsingane vart valde ut etter ein søknadsprosess med handsaming og rådgjevande innstilling frå det sentrale fou-utvalet, drøfting i leiargruppa og innstilling frå rektor til styret med endeleg vedtak i sak 13/24 i juni Dei strategiske forskingsprogramma får tildelt ressursar tilsvarande 25% stilling samt kr i driftsmidlar, mens sentersatsinga får tildelt ressursar tilsvarande 50% stilling. Dei strategiske forskingssatsingane for er - Strategisk forskingsprogram for Samhandling, Innovasjon og Styring i Offentleg Sektor (SISOS) - Strategisk forskingsprogram for Idrettsforsking - Strategisk forskingsprogram for Climate Change Management (tidl. Natur- og miljøvitskap) - Strategisk forskingsprogram for Læringsforsking - Strategisk forskingsprogram for Kunnskapsleiing i førstelina - Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane Utlysinga la til grunn at strategiske forskingsprogram som vert støtta med institusjonelle ressursar skal organisere forskarar i høgskulen for å: - Styrke forskingsaktiviteten i høgskulen - Profilere høgskulen utad gjennom tydelege satsingar - Få tilslag på ekstern finansiering med høg fagleg kvalitet og relevans gjennom å forene krefter - Heve kompetansen til tilsette gjennom gode forskingsfelleskap og god rettleiing - Styrke den eksterne samhandlinga med samfunns- og arbeidsliv Dei strategiske forskingsprogramma skal tydeleggjere internt og for omverda kva høgskulen særskilt vil stimulere av fou-aktivitet. 36

58 Perioden for dei vedtekne forskingssatsingane går ut i 2017, og det er no naudsynt å ta stilling til om ein skal lyse ut midlar for nye satsingar, om ein skal endre karakteren til satsingane slik midlane i større grad blir brukt som ordinære fou-midlar på avdelingane, eller om ein skal prolongere satsingane i eitt år fram til og med studieåret 2017/18. Som bakteppe til vurderingane ligg og at HiSF skal inngå som ein del av Høgskulen på Vestlandet (HVL) frå , og slik vil ha ein uavklara avdelingsstruktur noko tid inn i 2017, og ein uavklara hovudstrategi og forskingsstrategi i enno noko meir tid framover. Når strategi og satsingsområder er på plass for HVL vil det vere naturleg at strategiske forskingssatsingar i Sogn og Fjordane blir sett i samanheng med instittusjonelle satsingar. Vurdering Det er rektor si vurdering at HiSF bør forlenge dei eksisterande forskingssatsingane med eitt år til og med studieåret 2017/18. Ein søknadsprosess for nye strategiske satsingar vil binde opp mykje tid i dei aktuelle søknadsmiljøa, men og kunne stimulere til nye initiativ og samarbeid på tvers. Det vil likevel ikkje vere formålstenleg å legge opp til ein slik søknadsprosess når verkeperioden for eventuelle nye strategiske forskingsprogram må vere kort for å tilpassast satsingane i HVL. Det vil og vere noko utfordrande å gjere satsingsmidlane til meir ordinære fou-ressursar på avdelingane. Dette er dels fordi fleire av satsingane er instituttovergripande, og slik kan ha utfordringar med å overleve ein ny avdelingsstruktur i HVL, og dels sidan det er eit sjølvstendig poeng å bygge inn noko dynamikk i dei strategiske forskingssatsingane for å kunne tilpasse dei til endringar og moglegheiter både internt og eksternt. I samband med forlenginga av dei strategiske forskingssatsingane bør forskingsgruppene også arbeide med å utvikle samarbeid på tvers i den nye institusjonen. Saka vart drøfta i leiargruppa den 5. september, og har vore på drøftingsrunde på epost i fou-utvalet. Det er støtte i desse fora for rektor sitt framlegg til vedtak. 37

59 57/16 Lokalt lønsoppgjer delegering av fullmakt Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 231 Sakshandsamar Linn Melby Meyer Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret tek vurderingane i saka til etterretning, og ber rektor gjennomføre lønnsforhandlingane per 1. juli 2016 etter HTA i tråd med desse. Saksvedlegg: 1. Referat frå førebuande møte med Akademikerne onsdag Referat frå førebuande møte med LO stat, Unio og YS stat torsdag Brev: Hovudtariffavtalen i staten 1. mai april 2018 lokaleforhandlingar i 2016 Uprenta vedlegg 4. Hovudtariffavtalen i staten 1.mai april 2018 LO stat, Unio og YS 5. Hovudtariffavtalen i staten 1.mai april 2018 Akademikerne Saksframstilling 1 Bakgrunn Styret har ansvar for den overordna lønspolitikken til høgskulen, og denne saka har som føremål å orientere styret om rammene for dei lokale forhandlingane. Den økonomiske ramma er bestemt ved sentrale forhandlingar, men styret har høve til å utvide ramma med eigne midlar som går inn i den samla ramma. Rektor ønskjer å drøfte saka med styret og få naudsynte fullmakter til å gjennomføre forhandlingane. 2 Sentrale lønsforhandlingar kort om utfallet Utfallet av hovudtariffoppgjeret 2016 blei to ulike hovudtariffavtalar for perioden 1.mai 2016 til 30. april 2016, ein for Akademikerne og ein for LO stat, Unio og YS stat. Dei to hovudtariffavtalane er samanfallande på mange område, men har blant anna ulike 38

60 hovudlønstabellar og ulike reglar og fristar knytt til dei lokale forhandlingane. For begge avtalane skal det gjennomførast lokale forhandlingar med verknad frå 1. juli I tillegg til det reint lønsmessige inneber dei to nye avtalane større og mindre endringar på ei rekke punkt, og forhandlingsresultatet varslar om store endringar også i fortsetjinga. Nytt løns- og forhandlingssystem i staten Partane i årets oppgjer har sett i gang eit partssamansett arbeid som skal resultere i eit forslag til utforminga i eit nytt løns- og forhandlingssystem. Arbeidet byggjer på ei semje at det er behov for eit modernisert og forenkla system som «betre skal leggje til rette for at verksemder i staten kan rekruttere, utvikle og behalde kompetente tilsette» (protokolltilførsel nr.2 i begge avtalane). Dette arbeidet skal vere ferdig innan 1.februar 2017 slik at det nye løns- og forhandlingssystemet kan forhandlast i mellomoppgjeret i I avtalen med Akademikerne er det også fastsett at det nye systemet skal implementerast i 2017, mens dette er eit forhandlingsspørsmål i avtalen med LO /Unio/YS. Det ligg til grunn at det lokale handlingsrommet skal vere eit viktig element i det nye systemet, og uavhengig av dei gitte endringane som forventast frå årets løysing med store avsetningar til lokale forhandlingar, vil dette vere ein trend som vil halde fram. Som følgje av dette vil den lokale lønspolitikken ved statlege verksemder framover vere nøydd til å byggjast ut for å ta høgde for at partane lokalt gjennom lokale forhandlingar får eit mykje større ansvar enn tidlegare, for å ivareta alle omsyn. Nokre særlege viktige praktiske endringar Kanskje den mest synlege endringa i retning av eit nytt lønssystem i dette oppgjeret er at «taket» for dei etablerte lønsspenn- og rammer er fjerna, slik at det ikkje lenger er nokon sentralt fastsett øvre grense for lønsplassering. Dette inneber ein større fridom for statlege verksemder, og kan vere viktig i rekrutteringssamanheng (eksempel på stillingar i lønsramme er høgskulelektor, førstelektor og førsteamanuensis). Samstundes fører denne og andre endringar som nemnt til at det vert lagt eit langt større ansvar enn tidlegare på den einskilde verksemda når det gjeld å ivareta heilhet og samanheng i den lokale lønspolitikken. I hovudtariffavtalens punkt er eit nytt punkt om lønsregulering for leiarar på nivå 1 og 2. Leiarar skal ikkje lenger inngå i den avsette forhandlingspotten ved dei ordinære forhandlingane, men lønsendringar skal skje «i samband med» desse forhandlingane. Desse endringane skal evaluerast av partane, og resultatet skal takast med inn i arbeidet med framtidig løns- og forhandlingssystem. Sentralt gitte lønstillegg og avsetningar til lokale forhandlingar I begge avtalane er det gitt eit generelt tillegg på hovudlønstabellen (Tabell A) i form av reine prosenttillegg med verknad frå 1.mai 2016: - Akademikerne: 0.5% - LO/Unio/YS: 1,15% 39

61 Ramma for den totale potten er lik i begge avtalane, men fordi dei sentrale prosenttillegga er ulike er også pottane for dei lokale forhandlingane ulike: - Akademikerne: Ramme på 2,3% med verknad frå 1. juli Frist for sluttføring av forhandlingane 31. oktober LO/Unio/YS: Ramme på 1,5% med verknad frå 1. juni Frist for sluttføring av forhandlingane 30.november Lokale forhandlingar ved HiSF Rammer for dei ordinære forhandlingane (HTA 2.5.1) Det er gjennomført førebuande møte med organisasjonane, eitt for Akademikerne og eitt for LO/Unio/YS. Her vart partane samde om fristar og prosedyrar for forhandlingane. Det vert separate forhandlingar for dei to hovudtariffavtalene, 20. oktober for Akademikerne og 15. og 16.november for LO/Unio/YS. KMD har berekna dei to ulike lokale pottane for kvart forhandlingsstad. For HiSF er pottane berekna slik Akademikerne LO/Unio/YS Sum kr kr kr Uorganiserte følgjer største avtale, altso LO/Unio/YS. Arbeidsgjevar har høve til å sette av økonomiske midlar lokalt i tillegg til dei sentrale pottane. Styret har nokre gonger lagt til ei økonomisk ramme på 1-5 lønstrinn i potten. Dette har fungert godt i situasjonar der ramma har vore avgrensa og når det har vore utfordringar i sluttføring av forhandlingane. Lønspolitisk plan ved HiSF Som omtalt over, legg statens lønssystem til rette for at dei lokale partane har ein omforeint lønspolitikk om korleis lønssystemet skal nyttast og kva slags lønsmessige tiltak som er naudsynt for å nå verksemdas mål. Høgskulens lønspolitiske plan vart reforhandla med organisasjonane 25.juni 2015, gjeldande frå 1.august Mål for lønspolitikken er skreve i punkt 1.1. Lønspolitikken skal vere eit verkemiddel i arbeidet med: å stimulere til aktiv og målretta innsats mot høgskulen sine mål å rekruttere og behalde kvalifiserte og engasjerte medarbeidarar å stimulere til målretta kompetanseutvikling på alle område å motivere til god innsats og god resultatoppnåing fornuftige og nødvendige omstillingar å sikre samanheng mellom lønn og innsats, kompetanse, arbeidssituasjon og oppnådde resultat å få tilnærma lik lønn for stillingar med same krav til realkompetanse, oppgåver og ansvar 40

62 å fremje likelønn mellom kjønna at alle skal ha like moglegheiter for lønnsutvikling Lønsregulering for leiarar Som omtalt i punkt 2.2 medfører årets oppgjer ein ny løysing for å kunne ivareteke vanleg lønsutvikling for leiarar på nivå 2(dekanar, viserektorar og direktørar). Lønsregulering «fastsettast av øvste leiar i verksemda etter avtale med organisasjonane.» Rektor er her arbeidsgjevar og arbeidsgjevars siste tilbod skal gjelde. Føresegna i HTA fastslår at den lokale lønspolitikken også er førande for vurderinga av lønsendringa for leiarar, saman med grunnlag som «oppnådde resultat, utøving av god leiing, betydelege organisatoriske endringar og behov for å behalde kvalifisert arbeidskraft mv.» 4 Vurdering Lønspolitikk/føringar ved dei lokale forhandlingane Mål for den lokale lønspolitikken og kriteria for endring av løn i lønspolitisk plan, utgjer ein omforeint plattform for lønsforhandlingane ved høgskulen og ligg til grunn for partane sine forhandlingar lokalt, saman med hovudtariffavtalene og brev frå KMD om forhandlingane. Rektor ser tre hovudutfordringar i dei lokale lønsforhandlingane: Reallønsnedgang - ei lav ramme fordelt i det sentrale oppgjeret gir utfordringar i høve oppretthalding av kjøpekraft. Marknadssituasjonen fører til ubalanse i lønsrelasjonane Stillingar med høg kompetanse har sakka akterut i lønsutvikling. (Noko som har vore situasjonen i dei siste oppgjera). Høgskule og universitetssektoren har sakka akterut i lønsutvikling i høve andre delar av arbeidslivet, og gjer oss meir konkurranseutsette for å behalde attraktiv kompetanse. Når vi skal rekruttere utanifrå ser vi at personar med erfaring frå næringslivet, frå vidaregåande skule eller frå helse- og sosialsektoren ofte har vesentleg høgre løn i dei jobbane dei er i, enn det vårt lønssystem tilseier at dei skal ha. For å kunne rekruttere desse personane, må vi tilby konkurransedyktig løn med det resultat at dei vert høgt løna i den stillingsgruppa dei vert plassert i, og vi må tilby løn opp mot førstestillings- og leiarnivå hjå oss. Dette gir interne skeivheiter i lønssystemet. Lokalt får vi derfor ein jobb med å justere for urimelege ubalanse oppstått gjennom året og gjennom sentrale forhandlingar. Forsøket på rette dette opp i dei lokale forhandlingane er utfordrande då det kan kollidere med andre omsyn som skal prioriterast, som td likelønnsprinsippet og vår eigen lønnspolitiske plan som seier at kompetanseheving skal verdsetjast lønsmessig. Økonomisk ramme/eigne midlar i forhandlingspotten Det er vanleg praksis at styret diskuterer eit eventuelt lokalt økonomisk tilskot til forhandlingspotten i forkant av dei lokale forhandlingane. Rektor viser til at årets pott i dei lokale forhandlingane er på kr ,- fordelt på to avtalar, er ein relativt store avsetnad til lokale forhandlingar i høve til tidlegare oppgjer. Spørsmål om å legge til 41

63 økonomiske midlar lokalt kan likevel ikkje vurderast berre med omsyn om sentralt gitte midlar. Årets sentrale oppgjer har ein annan profil enn tidlegare, og sjølv om avsetninga til dei lokale forhandlingane er større enn vanleg, er den totale ramma i oppgjeret relativt moderat det har ei ramme på 2,4 prosent som er i tråd med frontfaget. Konsumprisindeksen frå juli 2015 til juli 2016 er på 4,4%. Oppretthalding av kjøpskraft er eit omsyn som må takast med i dei lokale forhandlingane. Å legge til eigne midlar i potten ved forhandlingar etter HTA inneberer å auke kostnadane inneverande år, og gi ein permanent auke lønskostnadane som vil binde framtidige budsjett. I årets situasjon, med ein nært føreståande etablering av ein ny fusjonert høgskule, vil eit slik grep kunne vere ekstra uheldig. Slik rektor ser det, bør ein eventuell lønsmessige påskjønningar av innsats i prosjekt og planleggingsporsessar i samband med fusjon skje etter ein heilskapleg vurdering i den nye institusjonen HVL. Det vil ikkje vere riktig at ein av dei involverte høgskulane legg inn lokale midlar før ein har oversikt over omfanget av prosjekta. Det same vil gjelde i høve lønsskilnader i like stillingsgrupper. Vi er samde med organisasjonane om at arbeidet med fusjonen ikkje skal vere ein del av desse lokal forhandlingane. Lønsregulering for leiarar Som nemnt ovanfor skal øvste leiar for verksemda og leiarar på nivå 2 ikkje vere ein del av dei ordinære lokale forhandlingane. Årleg lønsregulering for dekanar, viserektorar og direktørar må no ivaretakast av høgskulens budsjett, etter mekanismen i tariffavtalene er det rektor som fastsett lønsendingar for leiarar på nivå 2. Rektor vil føre desse forhandlingane med organisasjonane. I tidlegare lokale lønsforhandlingar har styret oppnemnt to eksterne styrerepresentantar og organisasjonane har oppnemnt tre representantar for å avtale løn til rektor etter HTA Om endringane i lønssystemet lokalt handlingsrom og ansvar Som omtalt i punkt 2.1, medfører dei pågåande endringane i løns- og forhandlingssystemet at dei sentrale forhandlingane får mindre plass. Den einskilde statlege verksemda får difor større handlingsrom og fleire verkemiddel enn tidlegare. Dette medfører eit langt større ansvar og auka kompleksitet for dei lokale partane. Alle tilsette skal sikrast ei rimeleg lønsutvikling, og omsyn som likeløn, kompetanse/ansvar, transparens og nødvendig kontroll med lønsutviklinga må i større grad enn tidlegare sikrast lokalt. Endringane vil leggje viktige premissar for etableringa av den nye Høgskulen på Vestlandet. Grunnsteinen for dette arbeidet leggjast i samarbeid med dei tillitsvalde, gjennom å byggje ut ein omforeint lokal lønspolitikken for HVL slik at den kan nyttast som eit meir heilskapleg rammeverk enn tidlegare. For å kunne nytte verkemidla i lønssystemet, må den nye høgskulen plassere mynde og fullmakter på rett nivå og ha eit felles apparat som kan utøve rolla som ansvarleg lokal arbeidsgjevarpart i godt samspel med dei tillitsvalde og leiarane i heile verksemda. 42

64 Framlegg til vedtak: Styret tar vurderingane i saka til etterretning, og ber rektor gjennomføre lønnsforhandlingane per 1. juli 2016 etter HTA i tråd med desse. Vedlegg til sak 43