TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Transkript

1 FLÅ KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Vedtatt av Flå kommunestyre den , sak 60/10

2 FLÅ KOMMUNE Innledning Visjoner og målsettinger i trafikksikkerhetsarbeidet Nasjonale mål:... 4 Fylkeskommunale mål:... 4 Kommunale mål: Veger i Flå kommune Oversikt over riksveger (Rv), fylkesveger (Fv), kommunale veger (Kv) og... 6 gang-/sykkelveger (GSv) i Flå: Trafikkulykker i Flå... 7 Ulykkesregistrering i Flå for perioden *... 7 Ulykkesregistrering fordelt på type veger i Flå perioden *... 7 Ulykkesregistrering fordelt på type trafikkanter perioden Handlingsplan for fysiske tiltak på og langs vegene Riksveg Fylkesveger Kommunale veger Private veger Handlingsplan for opplæring, informasjon og adferdsregulerende tiltak Generelt: Trafikksikkerhetsinformasjon på helsestasjonen Trafikkopplæring hjemme Trafikkopplæring i barnehagen Trafikkopplæring i grunnskolen Oppfølging av planen Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 2

3 1. Innledning Nasjonal transportplan og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg gir føringer for alt trafikksikkerhetsarbeid. Her presiseres blant annet kravet til kommunene om å ha en egen trafikksikkerhetsplan som grunnlag for det arbeidet som skal gjøres lokalt. Planen er også en viktig forutsetning for tildeling av midler til lokale trafikksikkerhetstiltak. Det kan søkes om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs veger og kommunale veger. I tillegg kan midlene benyttes til å støtte planlegging av enkeltprosjekter/tiltak. Kommunen som vegholder må stå for minimum 40 % av finansieringen. Ved tiltak på og langs riksveg kan kommunen kun være pådriver bl.a. med uttalelser til nasjonale planer. På dette området er det Statens vegvesen som har ansvar og myndighet. Flå kommune har tidligere ikke utarbeidet noen trafikksikkerhetsplan. Dette betyr på ingen måte at det ikke har vært gjennomført trafikksikkerhetstiltak. Det har i kommunal sammenheng vært fokus på trafikksikkerhet gjennom flere år, og det er også gjort en betydelig innsats når det gjelder fysiske tiltak både i samarbeid med Statens vegvesen og gjennom egne kommunale initiativ. Men en manglende kommunalt vedtatt trafikksikkerhetsplan har altså hatt som konsekvens at det ikke har vært mulig å søke om økonomisk støtte til TS-tiltak fra fylkeskommunen. Det holdnings-skapende arbeidet har hatt stor plass i både barnehage og skole. Selv om mye er gjort, står utfordringene der fortsatt, og en trafikksikkerhetsplan vil være et nyttig redskap for å skape kontinuitet i det videre arbeidet. Å arbeide bevisst med gode holdninger hos voksne er ikke mindre viktig. Tiden da voksne kunne formidle holdninger til barn og unge etter metodikken Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør er definitivt over. Voksne er i all sin adferd modeller for den oppvoksende generasjon. Det er både utfordrende og forpliktende. Når det nå utarbeides en egen Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune, har man valgt å dele denne opp i handlingsplaner for: Fysiske tiltak på og langs vegene Opplæring, informasjon og adferdsregulerende tiltak Kontroll og overvåking av trafikken er virkemidler som kommunen ikke rår over. Gjennom et godt samarbeid med politiet og lensmannsetaten kan tiltak innen disse områdene gjennomføres dersom det oppstår spesielle behov. Hyppigere kontroller demper aggressiv kjøring, og et godt synlig politi i trafikken har en positiv effekt for å oppnå et tryggere trafikkbilde. Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 3

4 2. Visjoner og målsettinger i trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonale mål: I Nasjonal transportplan for sikter Regjering og Storting mot ei ledestjerne om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade. Dette har man i planarbeidet kalt NULLVISJONEN. For å følge opp nullvisjonen er det i planen lagt opp til et ambisiøst mål om en markant og varig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken i løpet av perioden. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg er en felles plan for Sosial og Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen, og den skal være førende for alt trafikksikkerhetsarbeide i landet for denne perioden. Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet og er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. Det er videre en klargjøring og endring av fokus ved at en særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at en skal fortsette å gjøre sitt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorligste konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå. En reduksjon av både antall ulykker og konsekvensene av de ulykkene som skjer, krever en kombinasjon av tiltak: Fysiske tiltak på vegene Atferdsregulerende tiltak Opplæring Kontroll Fylkeskommunale mål: Nullvisjonen og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg gir overordnede føringer for alt trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud fylke. Det finnes ingen myndighet som alene kan virkeliggjøre dette. Samhandling og samordning mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv og trafikkanter er derfor nødvendig. I Buskerud er dette formalisert gjennom Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). FTU i Buskerud består av 3 politiske medlemmer og 10 konsultative medlemmer. Disse representerer Trygg Trafikk, Buskerud fylke, Politiet, Fylkesmannen og Statens vegvesen. For perioden er det utarbeidet en Handlingsplan for trafikksikkerhet i Buskerud med følgende fire satsningsområder: Ungdomsulykker Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhet i barnehage og skole Sikringsutstyr Det skal utarbeides årlige tiltaksplaner. Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 4

5 Kommunale mål: En Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune skal følge opp nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. Også på kommunalt nivå vil god samhandling og samordning mellom ulike grupper, etater og instanser være avgjørende viktig. Dette skal bidra til at antall trafikkskadde og drepte skal være så nær null som overhodet mulig. Det skal oppleves stadig tryggere å ferdes i trafikken. I et samfunn i endring skal Flå kommune tilby trygge, forutsigbare og gode levekår for innbyggere i alle aldre. Kommunen skal levere tjenester av høy kvalitet til beste for sine innbyggere Holdningsskapende og forebyggende arbeid skal prioriteres. Kommunen skal arbeide for å gjøre samfunnet mest mulig robust for påkjenninger. For å redusere risiko og sårbarhet skal forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid ivaretas i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensikten er å forebygge tap av liv, helse, miljø og materielle verdier. Disse formuleringene fra Kommuneplanen gir også klare innspill til innhold, tiltak og ansvar i en plan for trafikksikkerhet. Ytterligere føringer i en trafikksikkerhetsplan vil forsterke de forpliktelser som legges på de ulike aktørene. Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune er delt opp i handlingsplaner for: Fysiske tiltak på og langs vegene Opplæring, informasjon og adferdsregulerende tiltak 3. Veger i Flå kommune. Det er Statens ansvar å anlegge og vedlikeholde riksveger. Det er også Statens ansvar å anlegge og vedlikeholde gang-/sykkelveger langs riksvegene. Det er Fylkeskommunens ansvar å anlegge og vedlikeholde fylkesveger. Men det er kommunens ansvar å anlegge og vedlikeholde gang-/sykkelveger langs fylkesveiene. Det er kommunens ansvar å anlegge og vedlikeholde kommunale veger, og eventuelle gang-/sykkelveger langs disse. Vegstandarden i kommunen er varierende. Det vil alltid være punkter og strekninger der en kunne ha ønsket seg bedre løsninger. I planer og prioriteringer er det pekt på områder hvor det er ønskelig med standardheving, samt tiltak for å skille myke trafikkanter fra biltrafikken. Trafikktettheten i kommunen er økende, spesielt gjennomgangstrafikken på riksvegen der tungtrafikken er betydelig. Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 5

6 Oversikt over riksveger (Rv), fylkesveger (Fv), kommunale veger (Kv) og gang-/sykkelveger (GSv) i Flå: Veg: Strekning Lengde (km) Rv. 7 Krødsherad grense Nes grense (stamveg) 35,8 Fv. 201 Sønstebydalen Trommald (gjennom Sørbygda) 4,0 Fv. 202 Kryss Rv.7 - Veteren 7,1 Fv. 203 Flå sentrum Austvoll 9,7 Fv. 204 Nes grense Sigdal grense (Trøgaset Berget seter) 6,5 Kv. Kolsrud: kryss Rv.7 - Kolsrud 0,9 Kv. Stavn: kryss Rv.7 Stavn sør kryss Rv.7 Stavn nord 0,9 Kv. HallingInteriør - Ødegårdsmoen 0,2 Kv. Buøenvegen: Flå st. - Støen 5,0 Kv. Stikkveg over jernbanen v/buøen 0,15 Kv. Kryss Fv.203 bom v/heivegen 0,8 Kv. Kryss Fv.203 Elvemo Industriomr. 0,25 Kv. Roppemoen: kryss Rv.7 - Roppemoen 2,0 Kv. Gulsvik: kryss Rv.7 Gulsvik nord Støåsen - Trommald 2,4 Kv. Hallingporten/Statoil: kryss Rv.7 syd kryss Rv.7 nord 0,4 Kv. Fra bru o/solheimselva kryss v/gulsvik st. 0,16 Kv. Kryss v/gulsvik st. - Bedehusmoen 0,32 Kv. Folkets hus Gulsvik Trommaldåsen Fv ,0 Kv. Kryss Fv.201 (Jomfruskrevet) avkj. Slenta 1,3 Kommunale veger i boligfelt og Flå sentrum: Kv. Ødegårdsmoen 0,15 Kv. Voldsjordet 0,5 Kv. Sentrum 0,6 Kv. Tunnelen 0,7 Kv. Heimoen 0,4 Kv. Bedehusmoen 0,4 GSv Langs Rv/Fv.203 i Flå sentrum 3,1 TOTALT: Riksveger: 35,8 Fylkesveger: 27,3 Kommunale veger: 18,5 Gang-/sykkelveger: 3,1 Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 6

7 4. Trafikkulykker i Flå Ulykkesregistrering i Flå for perioden * År Antall registrerte Antall drepte Antall alvorlig Antall lettere trafikkulykker skadde skadde Ulykkesregistrering fordelt på type veger i Flå perioden * Veg Antall registrerte trafikkulykker Antall drepte Antall alvorlig skadde Riksveg Fv.201 Fv.202 Fv.203 Fv.204 Kommunale veger Andre private veger Antall lettere skadde 1 1 Ulykkesregistrering fordelt på type trafikkanter perioden Trafikkant Antall drepte Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Bil MC 3 2 Lett MC/moped 1 Sykkel Fotgjenger Andre 5 Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 7

8 Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 8

9 5. Handlingsplan for fysiske tiltak på og langs vegene. Mål: Alle grunnskoleelever uten rett til skoleskyss (Opplæringslovens 7.1) skal kunne følge gang-/sykkelveg til og fra skole. Tiltak: 1. Gang-/sykkelveger forlenges langs riks- og fylkesveger knyttet til boligområder innenfor en avstand på 4 km fra skolene. 2. Det skal etableres oversiktlige og trygge krysningspunkter over både riksveger og fylkesveger på steder hvor mange elever/myke trafikanter må krysse disse vegene. Mål: Ingen barn skal skades på veg til og fra barnehage og skole. Tiltak: 1. Sørge for at alle skoleveger er trygge. Trafikksikkerhetstiltak knyttet til barns skoleveg skal prioriteres ved hjelp av sikre krysningspunkter, gang-/sykkelveger, snarveger og tråkk. 2. Punktbelysning ved av-/påstigningsplasser for elever som følger skolebuss. Belysning ved tilrettelagte bussholdeplasser skal prioriteres. 3. God belysning ved tilrettelagte krysningspunkter for fotgjengere og syklister over riksveger og fylkesveger. 4. Om vinteren skal gang-/sykkelveger, fortau og kommunale veger være brøytet og eventuelt strødd før barna går til skolen. 5. Alle transportører som befordrer elever til og fra skolen skal ha setebelter til alle passasjerer. Dette gjelder både busser, minibusser og personbiler. 6. Det skal være tydelig definerte, oversiktlige og trygge av/påstigningsplasser ved både barnehagene og skolen for barn/elever som befordres med buss og bil. Mål: Det skal være trygt for fotgjengere og syklister å ferdes langs vegene. Tiltak: 1. Anlagte gang-/sykkelveger skal ha belysning, og en like bra standard som kjørebaner. 2. Det skal være tydelig definerte og trygge krysningspunkter over både riksveger og fylkesveger. Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 9

10 Riksveg 7 Ansvar: Kostnad: Statens vegvesen 100 % Staten Prioritet Strekning/sted Tiltak Tidspunkt for gjennomføring 3 Avkj. Fv.202 ved Passeringslomme på utsiden av 2012 Trommald riksvegen. 1 Veterenkrysset Snørydding i kryssets sikttrekanter. driftsoppgave (se for øvrig Fv.202 nedenfor) 2 Avkjøring til Gandrudhaugen 1 Avkjøring til eiendommen Skår 1 Svingen sør for Listøen Avkjøringen stenges og det lages ny i traseen etter den gamle vegen fram til avkjøringen til skytebanen. Farlig avkjøring. Bør stenges. Vegvesenet har gitt tillatelse til etablering av ny avkjøring nord for eiendommen. Vegvesenet planlegger etablering av midtdeler. Flå kommune ber om at det blir avsatt ekstra plass gjennom svingen slik at gående og syklende ikke blir skviset mellom kjøretøy og fjellveggen. 1 Roasvingen Vegvesenet planlegger etablering av midtdeler. Flå kommune ber om at det blir avsatt ekstra plass gjennom svingen slik at gående og syklende ikke blir skviset mellom kjøretøy og fjellveggen. 1 Gangveg langs Rv.7: brua over evja ved oppkjøring til barnehagen 1 Avkjøring til Bjørneparken og Flå senter 2 Flå sentrum til Trøstheimsletta 1 1 Avkjøring til Nordre Trøstheim Gangvegbrua sikres med netting eller lignende utenpå autovernet slik at barn ikke kan skli under. Ny rundkjøring med tilhørende gangvegsystem og gangfelt. Dårlig svingete og smalt. Opptil flere ulykker. Vegen bør utvides og kurvaturen endres. Første del av gangvegen er dårlig (gitterrist). Strakstiltak: reduser fra 60 til 50 km/t. Vegvesenet har planer om midtdeler. Avkjøringen må vurderes i denne sammenheng 4 v/gjestemoen Farlig avkjøring. Fjerning av snø og rydding av vegetasjon i siktlinjene, event. endre avkjøringspunkt. Spleiselag Staten, privat ,- Privat avkjøring 2010 Utført! Våren 2010 kr 5.000,- Primo 2010 Utbyggingsavtale mellom Thon gruppen og Statens vegvesen Et større prosjekt som bør inn i vegvesenets handlingsplaner Privat avkjøring Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 10

11 1 Svingen ved Aavestrud Vegvesenet planlegger etablering av midtdeler. 1 Avkj. til Stillingen i Fjerne trær i sikttrekanten Reiersgård 1 Austvoll - Stavn Her er det behov for gang-/sykkelveg. Gjøres dette vil det være mulig å sykle helt fra Stavn nord til Gulsvikskogen uten å måtte sykle i Rv.7. Se på muligheten for å etablere gang- /sykkelveg fra Stavn syd til Austvollkrysset. Ved Austvoll må syklister og gående krysse Rv.7. På lang sikt er det mulig å etablere en planfri kryssing her, men kostnaden blir stor. 3 Avkjøringen fra Flytte vegrekkverket til utsiden av Rv.7 til Stavn syd busslomma slik at trafikken sydfra kan bruke busslomma til passeringsfelt. I tillegg kan det vurderes å lage et lite 5 Hellerud til Flå sentrum venstresvingefelt fra nord. Målet her bør være å etablere gang- /sykkelveg 2009/2010 Privat avkjøring 2013 Anslått kostnad (uten undergang): kr , kr Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 11

12 Fylkesveger Ansvar: Kostnad vegbanen: Kostnad G/S-veg: Buskerud fylkeskommune 100 % Buskerud fylkeskommune Minimum 40 % egenandel Flå kommune 60 % finansiering kan søkes fra fylkets Trafikksikkerhetsmidler Prioritet: Strekning/sted Tiltak Tidspkt. for gjennomføring/ kostnad 2 Fv. 201 Sørbygda: Generelt behov for rydding lang vegen. Våren Fv.201 kryss Rv.7 til undergang Sønstebydalen: Fv. 202 til oppkj. Høgevarde Vegbelysning Denne vegen må opprustes til å tåle fremtidig trafikk. Behov for masseutskifting og breddeutvidelse. Krysset med Rv.7 må oppgraderes/kanaliseres. Høgevarde AS har en rekkefølgebestemmelse i sine planer som krever disse tiltak dersom det skal tas i bruk flere enn 300 hytter i området. Et slik krav vil også naturlig komme dersom kommunen ønsker å legge ut boligområder og næringsområder i Seterstøkroken Innen høsten 2010 Anslått kostnad ,- Det antas at dette må gjennomføres i Anslås til 6 7 mill. 1 Fv. 203 Flå østside 5 Fv. 203 gjennom gardstunet på Kvie NB! Det bør settes opp et ekstra 50 km skilt vest for avkjøringen til Høgevarde slik at trafikken fra Høgevarde blir oppmerksom på at det på denne strekningen er 50 km. Det skal etableres en ny gang-/sykkelveg fra Flå st. til oppkjøringen til Heimoen. Dette er et rekkefølgekrav som er satt i kommunedelplanen for Flå tettsted og må gjennomføres før nye boligfelt nord for Flå st. etableres. I dag får skoleelever tilbud om skyss selv om de etter opplæringsloven ikke har krav på dette. Bakgrunnen er at kommunestyret anser denne vegstrekningen Tiltaket bør gjennomføres så snart som mulig. Anslås til 2,5 mill. hvorav ca. 1 mill. på kommunen. som trafikkfarlig. Legge Fv.203 utenom gardstunet (mulig å få kulturmidler?) 3 Fv. 203 Austvoll bru Brua er moden for utskifting. Det er viktig at det opprettholdes en god forbindelse over elva her da dette har betydning i beredskapssammenheng. 4 Fv. 211 Den delen av vegen som går gjennom Flå er svært nedslitt med veldig dype spor og dårlig dekke. Etter hvert er kvaliteten blitt så dårlig at det medfører trafikkfare. Forsterkes og reasfalteres. Må gjennomføres før eksisterende bru må stenges. Omfattende og kostbart prosjekt Avhengig av Fylkeskommunens bevilgninger. Trafikksikkerhetsplan for Flå kommune side 12

13 Kommunale veger Ansvar: Kostnad: Flå kommunen Minimum 40 % egenandel Flå kommune 60 % finansiering kan søkes fra fylkets Trafikksikkerhetsmidler Prioritet: Strekning/sted Tiltak Tidspkt. for gjennomføring/ kostnad 1 Buøenvegen Generell kantrydding langs begge sider av vegen. I krysset ved jernbanebrua må syrin utenfor gjerde fjernes. Likeledes må arealet mellom Buøenvegen og brua over jernbanen ryddes. 2 Veger på Tunnelen boligfelt 1 Tunnelen boligfelt til kryss Fv 203 Generell rydding spesielt i kryssene. Krysset med Buøenvegen må strammes opp slik at avkjøringen til Tunnelen blir mest mulig vinkelrett på Buøenvegen. I forbindelse med etablering av nytt boligfelt Tunnelen 2 så må det etableres en gangveg fra Tunnelen til krysset med Fv Veg til Heimoen Rydding i nederste del av vegen samt i krysset med Fv Ved Statoil/Hallingporten Her er det spesielt om sommeren store problemer ved at det parkeres langs vegen ut mot Krøderen. For å bøte på dette må det foretas vegoppmerking og skilting med parkering/stopp forbudt. 2 Støåsen Denne vegen er meget smal og dårlig, men det er lite aktuelt å utvide vegen. Langs hele yttersiden av vegen er det fra gammelt av stabbesteiner. Diss har historisk verdi og bør bevares. Det er imidlertid et sted hvor det mangler stabbesteiner. Her bør det settes opp nye stabbesteiner. 3 Kryss med fylkesveg 201 ved Lien 3 Nordre avkjøring i Stavn Fjerne masse på venstre side av krysset for å bedre sikten. Høsten 2009-våren kr ,- Ryddes til våren Oppstramming av krysset høsten kr , , ,- dersom bolig må innløses Våren 2010 kr 2.000,- Våren kr ,- I løpet av 2010 kr ,- (mulig å søke kulturmidler?) 2010 kr 5.000,- Belysning i krysset med Rv Anslått ,-

14 Private veger Ansvar: Kostnad: private 100 % privat Prioritet Strekning/sted Tiltak Tidspkt. for gjennomføring/ kostnad 2 Avkjøring til Høgevarde Denne avkjøringen fungerer som en påkjøringsrampe når man kommer fra Høgevarde. Krysset må strammes opp slik at vinkelen med Fv.202 blir tilnærmet 90 grader. Det kan også være aktuelt med en dråpeøy på Høgevardevegen. 1 Statoil Innkjøringen til Statoil er udefinerbar og utflytende. Grøntarealet i østre del av avkjøringen må utvides vestover langs den kommunale vegen slik at man oppnår en mer definert avkjørsel og ikke en påkjøringsrampe slik det fungerer i dag. Det bær også vurderes å etablere en øy fra hjørnet av vaskehallen og østover et stykke langs kommunevegen. Våren 2010 kr ,- Våren kr ,- 6. Handlingsplan for opplæring, informasjon og adferdsregulerende tiltak Generelt: Handlinger er holdninger omsatt i praksis. Alle Flås innbyggere skal ha et bevisst forhold til trafikksikkerhet med vekt på eget ansvar. Trafikkopplæring, informasjon og holdningsskapende arbeid er viktige element i å skape gode trafikanter. Dette skal det arbeides med i alle aldersgrupper. De voksne, og særlig foreldre/foresatte, er forbilder for barn og unge og har derfor et særskilt ansvar i denne forbindelse. Målet med informasjon er å endre folks adferd slik at trafikken blir sikrere, og at ulykkestallet dermed går ned. I tillegg forventes det at slike tiltak skal skape forståelse for restriksjoner og kontrollvirksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet. For å få en best mulig effekt av 14

15 holdningsskapende arbeid er det derfor viktig at alle aktører spiller på lag, slik at arbeidet for trafikksikkerhet blir så massivt som mulig. Helsestasjon, barnehager og skoler er sentrale, men medaktørene er mange og i mange sammenhenger minst like viktige: foreldre/foresatte, andre voksne, eldre, lensmann, Trygg Trafikk, forsikringsselskap, lag og organisasjoner og lokale transportører som busselskap og drosjenæring. Trafikksikkerhetsarbeid har bestandig hatt stor plass i både barnehager og skoler. I barnehagene er bevisstgjøring av barna i forbindelse med trafikk og det å ferdes i trafikken sentrale emner. Trafikkopplæringen i skolen foregår på tvers av faggrenser og er en integrert del av opplæringsvirksomheten. Det finnes en rekke trafikksikkerhetstiltak i barnehager og skoler som det er tilnærmet faste rutiner på. Samarbeid med politi, Trygg Trafikk og busselskap er godt. I en kommune som Flå er mange elever avhengige av skoleskyss. Opplæringslovens 7-1 regulerer retten til gratis skoleskyss. For elever på 1. trinn er skyssgrensen 2 km. For elever på trinn er skyssgrensen 4 km. Både skolene selv og busselskapene arbeider for å gjøre skoleskyssen så trygg som mulig. Som kjøper av tjenester fra eksterne transportører skal kommunen stille høge krav til sikkerhet om bord i busser, minibusser og biler. I samarbeid med lensmannskontoret må det utarbeides rutiner for hvordan barnehage og skole skal forholde seg dersom en får mistanke om at elever befordres av rusede personer. Mål: Høy sikkerhet ved kjøp av transporttjenester Tiltak: Ombord på skolebusser skal det være tilfredsstillende sitteplass til alle passasjerer. Ved kommunens kjøp av transporttjenester skal det alltid stilles krav til transportøren om tilfredsstillende sikkerhetsutstyr/setebelter til alle passasjerer. Det skal jevnlig gis opplæring i busskultur og ferdsel på buss, gjerne i samarbeid med transportselskapet. Mål: Alle barn og unge skal utvikle positive holdninger til trafikksikkerhet. Tiltak: Drive forebyggende arbeid rettet mot foreldre, som forbilder for sine barn. Arbeidet starter allerede på helsestasjonen, se pkt Drive opplæring og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og ungdom. Arbeidet starter i barnehagen, og videreføres i barneskole og ungdomsskole. Trafikkopplæring innarbeides i barnehagenes og skolenes handlingsplaner og vurderes årlig. Se punkt 6.2: Trafikkopplæring i barnehagene og 6.3: Trafikkopplæringen i grunnskolen. Ikke akseptere kombinasjon av rus og bruk av motorkjøretøy. I trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid trekkes Politiet, Trygg Trafikk og andre relevante parter inn som medspillere og samarbeidspartnere. Ut over det som gjøres på og av skolen, er det avgjørende viktig at foreldrene er formidlere av og eksempler på god trafikkultur og at de snakker med egne barn om rutiner på 15

16 skolevegen, og også trener skolevegen sammen med barna sine. Mål: Redusere foreldrekjøring til og fra skolen. Tiltak: Alle elever som bor nærmere skolen enn hva Opplæringslovens 7-1 stiller krav om for å ha rett til gratis skyss, men som ikke kan følge gang-/sykkelveg til skolen skal få gratis skyss. Oppfordre foreldre til å la elevene gå eller sykle til skolen for at de skal få frisk luft og bevegelse/mosjon før skolen starter og for at de skal få erfaring og lære seg å ferdes i trafikken. Foreldre går skolevegen sammen med de minste elevene for å lære trygg ferdsel på sin skoleveg. Lage kampanjer som motiverer barn og unge til å sykle eller gå til skolen. Tilrettelegge for trygg av- og påstigning ved skolene. Mål: Alle som ferdes i trafikken skal vise en adferd som har fokus på trafikksikkerhet. Tiltak: Skape motivasjon og engasjement hos den enkelte trafikant for trafikksikkerhet i kommunen vår. Oppfordre den enkelte til å spørre seg selv: Hva kan jeg bidra med? Oppfordre alle innbyggere til å lære seg grunnleggende livreddende førstehjelp og hvordan man opptrer på et skadested. Fokus på kriminalitetsforebyggende arbeid. Oppfordre til respekt for aldersgrenser for å føre ulike motorkjøretøyer (moped, snøscooter, ATV, traktor, bil). Oppfordre til respekt for restriksjoner for motorferdsel i utmark. Formidle kunnskap og utvikle effektive tiltak slik at eldre får den informasjon som er nødvendig for trygg og sikker adferd i trafikken. Stikkord her kan være bruk av sykkelhjelm, bruk av refleksvester, bruk av automatgir for tryggere kjøring, utfylling av skademeldinger og opplæring i bruk av mopedbil. Eldrerådets og pensjonistforeningenes ønsker må være styrende for tiltak som skal iverksettes. Tilby kurset 65+. Dette er et oppfriskningskurs for eldre bilister i regi av Statens Vegvesen. Trafikkatferd i forbindelse med fritidsaktiviteter. Lage opplegg for trenere, lagledere og frivillige organisasjoner med fokus på å være et godt forbilde i trafikken. Forvente/kreve at uniformert transport og kjøring i tjenestebiler er gode eksempler mht. trafikksikker atferd, overholde fartsgrensene, skilt og andre trafikkregler. 6.1 Trafikksikkerhetsinformasjon på helsestasjonen. Helsestasjonen møter alle barn og foreldre i en tidlig fase. Her formidles generell informasjon om sikring og sikkerhet for barn i ulike situasjoner. Det deles ut informasjonsmateriell Barn 16

17 og sikkerhet utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, og trafikksikkerhet er et tema i samtaler mellom foreldre og helsestasjon. Helsestasjonen har også tilgjengelig materiell utarbeidet av Trygg Trafikk. 6.2 Trafikkopplæring hjemme. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn. Å ferdes i trafikken er en del av alle menneskers hverdag, som vi daglig må forholde oss til. Barn må gradvis øves opp til å lære seg å leve der de bor, og med de farer som truer. Trafikkopplæring er en livslang prosess, og foreldrene er barnas viktigste modeller og formidlere av kunnskap, holdninger og adferd. Det er derfor viktig at man starter tidlig med å gi barna en god oppdragelse og veiledning for å bli gode trafikanter. 6.3 Trafikkopplæring i barnehagen Rammeplanen gir føringer for innhold i barnehagen. Begrepet Trafikksikkerhet er ikke spesifikt omtalt i rammeplanen, men under fagområdet Nærmiljø og samfunn kan leses mye mellom linjene om at barnehagen skal være med på å utvikle gode holdninger hos barn når det gjelder å ferdes i trafikken. Hjemlet i Forskrift om miljørettet helsevern skal barnehage dessuten fremme helse, trivsel, gode sosiale og følelsesmessige forhold, samt forebygge sykdom og skade. Dette må skje i et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Når personalet har med seg barna ut på tur, snakkes det om trafikk og trafikksikkerhet. Barna får lære ved stadige gjentagelser om hvordan de skal oppføre seg i trafikken, hvilke farer som lurer og om hvilke regler vi har for ferdsel på veier og gater. Barna benytter alltid gule vester når de ferdes langs vei. Når barnehagebarna ferdes i trafikken, vurderes det hvor mange barn det kan være pr. voksen. Antall voksne bestemmes ut fra barnas alder, modning og konsentrasjonsevne. Tiltak: Trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollsystemet for barnehagen. Synliggjøre trafikkopplæring i årsplanene for barnehagen. Kurs i trafikkopplæring for de ansatte. Trafikk som tema på minst et foreldremøte. Reflekskampanje i forbindelse med den nasjonale refleksdagen. Når barnehagen reiser på turer med buss, presiseres det alltid overfor transportøren at det skal være setebelter til alle barna. Når barnehagen en sjelden gang tar barna med på bilturer, benyttes kun godkjente barneseter. Barnehagen innhenter alltid skriftlig tillatelse fra foreldrene før de tar barna med på slike turer. Når skolestart nærmer seg, forbereder barnehagene barna på sikkerhet på skolevegen: Vinter: Reflekstur. Morgentur der barna er utstyrt med reflekser og lommelykter. Vår: Besøk på lensmannskontoret. Besøket innebærer også en liten kjøretur i politibilen. Oppgaver knyttet til trafikksikkerhet og hvordan man oppfører seg i trafikken. 17

18 Sommer: Busstrening. Oppførsel om bord på buss. Trygghet ved av- og påstigning. 6.4 Trafikkopplæring i grunnskolen I skolen skal elevene oppøve praktiske ferdigheter, samtidig som de skal få utviklet en mer teoretisk forståelse av hvordan trafikken fungerer. Læreplanverket for kunnskapsløftet setter opp de kompetansemålene eleven i løpet av skoleløpet skal nå innenfor fag og trinn. Trafikksikkerhet omtales slik: Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. (Kroppsøving etter 4. trinn) Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. (Kroppsøving etter 7. trinn) Eleven skal kunne utføre enkel førstehjelp. (Kroppsøving etter 7. trinn) Eleven skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. (Naturfag etter 10. trinn) I tillegg er Forskrift om miljørettet helsevern også gjeldende for skolevirksomheten. Tiltak: Ved skolestart for 1. trinn, er det særlig viktig å ta opp emnet trafikk. Det er viktig å starte opplæringen så tidlig som mulig for å lære inn gode rutiner. Trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollsystemet for skolen. Synliggjøre trafikkopplæring i årsplanene for skolen. Kurs i trafikkopplæring for førskolelærere og lærere. Vurdere gåbuss-opplegg til skolen der avstanden er mindre enn 4 km. Årlig sykkeldag med sykkelprøve for klasse med utdeling av sertifikat. Bruk av sykkelhjelm understrekes. Politiet deltar med kontroll av sykler. Trafikksikkerhet som tema på minst et foreldremøte for hver klasse. Utarbeide krav om trafikksikker atferd til transportørene i samarbeid med busselskapene. Bussregler gjennomgås regelmessig Reflekskampanje hver år i samarbeid med Trygg Trafikk, for eksempel samtidig med den nasjonale refleksdagen. Samarbeid med NMK Nedre Hallingdal og få klubben til å bli en aktiv støttespiller i trafikksikkerhetsarbeidet, spesielt med tanke på fart og aldersbestemmelser for de aktuelle kjøretøyene: snøscooter, moped og lignende. Trafikksikkerhet i forbindelse med det rusforebyggende arbeidet. Ut over det som gjøres på og av skolen, er det avgjørende viktig at foreldrene er formidlere av og eksempler på god trafikkultur og at de snakker med egne barn om rutiner på skoleveien, og også trener skolevegen sammen med barna sine. 18

19 7. Oppfølging av planen. Som det framgår av statistikk under punkt 4 er antall registrerte trafikkulykker den siste 10- årsperioden 51 i Flå kommune. Av disse er 50 skjedd på Rv.7! Den ene som ikke skjedde på riksvegen var i tillegg en lettere skade. Kommunen styrer i liten grad bruken av virkemidler langs riksvegen. Administrasjon og politikere har en stor oppgave i å få til et konstruktivt samarbeid med og legge press på Statens vegvesen for å få gjennomført de tiltak som synes nødvendig til enhver tid. Satsing på trafikksikkerhet vil ha betydning for kommunens daglige drift på flere områder: Arealplanlegging, drift og vedlikehold av vegnett, lokaliseringsspørsmål og økonomi. Arbeidet med trafikksikkerhet må være en kontinuerlig prosess. Arbeidet må synliggjøres i organisasjonen. Det må være tilstrekkelig tyngde både administrativt og i de politiske organene, slik at trafikksikkerhetsarbeidet gjennomsyrer all relevant kommunal aktivitet. Det utarbeides årlige søknader om trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune v/fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Rådmannen, i samarbeid med teknisk sektor og oppvekstsektoren, er ansvarlig for at dette gjøres. Det er av avgjørende betydning at planen følges opp med hensyn til gjennomføring av planlagte tiltak, både de fysiske og de adferdsregulerende. Det legges opp til et årlig møte med alle ansvarlige for tiltak i planen, gjerne med representanter fra Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen. Rådmannen utarbeider en kort statusrapport som legges fram for kommunestyret hvert år. Det foretas en samlet evaluering og rullering av planen hvert 4. år, første gang i