Notodden Kommune. Trafikksikkerhetsplan. Utgave: 2 Som vedtatt av Notodden kommunestyre Revidert:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notodden Kommune. Trafikksikkerhetsplan. Utgave: 2 Som vedtatt av Notodden kommunestyre 11.03.2010 Revidert: 2010-06-29"

Transkript

1 Notodden Kommune Trafikksikkerhetsplan Utgave: 2 Som vedtatt av styre Revidert:

2 Trafikksikkerhetsplan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Notodden Kommune Rapportnavn: Trafikksikkerhetsplan Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Revisjon av TS-plan Notodden Vurdering av behov for oppdatering av Trafikksikkerhetsplanen for. Larsen Knut Eigil Veg Trafikk / transport;sikkerhet Rapport / utredning Knut Eigil Larsen

3 Trafikksikkerhetsplan 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å revider Trafikksikkerhetsplanen fra Gunleik Brekke har vært kommunes kontaktperson for oppdraget. Harald Sandvik og Jostein Hvamb har også deltatt i arbeidet. De historiske tabellene i rapporten beskriver vegnettet med klassifisering før Når det gjelder prioriteringen av tiltaka er disse tilpasset ny klassifisering. I er det bare E134 som er riksveg. Alt annet som tidligere var riksveg er nå blitt fylkesveger på lik linje med det som tidligere var fylkesveger. Vegene har beholdt sine opprinnelige vegnummer. Knut Eigil Larsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Skien, Knut Eigil Larsen Oppdragsleder Ole Thorleif Bommen Kvalitetssikrer

4 Trafikksikkerhetsplan 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING VISJON OG MÅLSETTING Nasjonale og regionale mål / virkemidler ORGANISERING Viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Telemark fylkeskommune - Trafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU) Statens vegvesen Politiet Kommunene Trygg trafikk Sykkelby Notodden Andre viktige aktører KARAKTERISTIKA FOR VEGNETTET Veglengder Trafikkmengder Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader Utrygghetspunkt Grunnlag for vurdering av tiltak Politiregistrerte ulykker Skoleveger Deltakelse - svarprosent Innspill fra rektorer Elevenes innspill om skoleveg og bruk av sikkerhetsutstyr Innspill fra barnehagene SAMMENSTILLING AV REGISTRERINGER OG INNSPILL FORSLAG TIL TILTAK Fysiske tiltak Arealbruk- og lokalisering Opplæring og informasjon... 23

5 Trafikksikkerhetsplan Kontroll og overvåkning ADMINISTRATIVE OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER RULLERING AV PLANEN... 26

6 Trafikksikkerhetsplan 6 1 INNLEDNING Det ble i 2001 utarbeidet og vedtatt en trafiksikkerhetsplan for. Planen blir nå revidert. Hovedoppgaven i arbeidet er å undersøke trafikksituasjonen i kommunen spesielt med henblikk på barn/ungdom og skoleveg, samt lage en handlingsplan for trafikksikringstiltak. Arbeidet skal fokusere på to hovedtiltaksområder: Fysiske tiltak på og omkring vegnettet Opplæring og opplysningsarbeid spesielt blant barn og ungdom. Asplan Viak fikk i mai 2009 i oppdrag av å bistå med revisjon av trafikksikkerhetsplanen fra 2001 Sivilingeniør Knut Eigil Larsen hos Asplan Viak Sør har vært prosjektleder. Gunnleik Brekke har vært oppdragsgivers representant og har ivaretatt en rekke koordinerings- og sekretærfunksjoner. Arbeidet med hovedtiltaksområde 1 omfatter: Analyse av politiregistrerte ulykker over en representativ tidsperiode Analyse av skoleveger Viktige gang- og sykkelveger Liste opp og foreslå fysiske tiltak med prioritering på veinettet i kommunen etter diskusjon med styringsgruppe og referansegruppe Utredningen har som målsetting å finne fram til hva kan gjøre for å øke innsatsen med å forebygge trafikkulykker. Rapporten peker på hvem som kan ha ansvaret for gjennomføring av de foreslåtte tiltaka. Rapporten skal behandles som en kommunedelplan med offentlig høring før endelig politisk behandling. Rapporten vil danne grunnlag for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i. Planen skal danne grunnlag for og vil være en forutsetning for å kunne få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skoleveg på fylkesveger og kommunale veger. De prioriteringene som er foreslått i denne rapporten legges til grunn ved søknad om statlige tilskudd og bruk av egne bevilgninger. Den viser også forslag til prioritering av tiltak der staten og fylkeskommunen er ansvarlig for bevilgning og gjennomføring. Kommunens Tekniske utvalg har vært styringsgruppe for prosjektet. I forbindelse med prosjektet er det opprettet en prosjektgruppe som har bestått av følgende personer: Gunleik Brekke Harald Sandvik Jostein Hvamb Seksjon for tekniske tjenester Kommuneplan Prosjektleder sykkelby Notodden Knut Eigil Larsen fra Asplan Viak Sør har hatt sekretær funksjonen. I forbindelse med planarbeidet er det sendt ut spørreskjema til elever og foresatt på alle skolenem, samt eget spørreskjema til rektorer på skolene og styrere i barnhagene.

7 Trafikksikkerhetsplan 7 Trafikksikkerhetsplanen har etter behandling i Teknisk utvalg vært lagt ut til høring. Planen ble lagt ut til høring 5. oktober med høringsfrist 30. oktober Høringen ble kunngjort i media, samtidig er planen sendt andre offentlige instanser, organisasjoner, velforeninger samt skoler og barnehager. Merknadene vil bli innarbeidet i planen. 2 VISJON OG MÅLSETTING I tilknytning til kommuneplanen for er følgende overordnede mål satt opp: Attraktivitet for folk og næring Velferd og arbeid for alle Med følgende utviklingsdeler: 1. Næring 2. Opplevelse 3. Kunnskap 4. Helse Kommuneplanen inneholder følgende strategier: Veger til Notodden informasjon og holdninger fysisk tilgjengelighet Geografisk fokusområde utvikle sentrum og møtet mellom byen og vannet Bygdeutvikling Samarbeidsstrategier og regiondannelse Styrking av lokaldemokratiet Grunnleggende administrative forutsetninger God trafikksikkerhet og trygghet vil være et viktig element for å nå disse målene. 2.1 Nasjonale og regionale mål / virkemidler Nasjonal transportplan har formulert følgende vedrørende trafikksikkerhet: Nullvisjonen skal være utgangspunkt for alt arbeid med trafikksikkerhet i de fire transportetatene i planperioden Nullvisjonen innebærer at transportsystemet må utformes ut fra menneskets forutsetninger med blant annet begrenset tåleevne og mestringsevne i trafikken. Transportmidlene og transportsystemene må derfor utformes slik at de fremmer riktig atferd og samtidig beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser. Som oppfølging av NTP har Statens vegvesen, Trygg trafikk og Politidirektoratet utarbeidet rapporten Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Formålet med denne planen er å presentere et stort spekter av effektive trafikksikkerhetstiltak som det skal satses på i planperioden. Handlingsplanen har 0-visjonen som premiss og har formulert følgende mål for 2016: Minst 85 % av kjøretøyene skal overholde fartsgrensene. Reduksjon på 25 % for antall førere siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand.

8 Trafikksikkerhetsplan 8 Minst 97 % av alle førere og passasjerer skal være riktig sikret med bilbelte og barnesikringsutstyr. Minst 90 % av barn og 75 % av unge og voksne skal bruke sykkelhjelm. Minst 90 % av syklistene skal bruke lys i mørket. Alle barn og minst 70 % av unge og voksne skal bruke refleks. Minst 99 % av førere av tunge kjøretøy skal ha gyldig kompetansebevis. Minst 90 % av tunge kjøretøy skal ha godkjent bremsevirkning. Det skal gjennomføres (innen 2010) ulykkesreduserende tiltak på minst 2250 km på ulykkesbelastet riksvei. Antall drepte og hardt skadde i aldersgruppen år reduseres med 25 % innen 2010 og 50 % innen 2016 i forhold til gjennomsnittet i perioden Reduksjon i totalt antall prikker med 25 % i forhold til Rapporten har foreslått en rekke trafikksikkerhetstiltak rettet mot trafikant, kjøretøy og veien for å nå disse målene. Etter at Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) ble nedlagt i 1999 har Regionalutvalget hatt ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. I 2000 besluttet de å opprette det nye administrative Trafikksikringsutvalget i Telemark (TUT). Fra 2005 er Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) opprettet igjen. FTU har utarbeidet Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark Nullvisjonen og nasjonal handlingsplan er overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Sammenholdt med ulykkessituasjonen i fylket er det valgt ut fire områder som man vil satse på i perioden : Ungdomsulykker Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhet i barnehage og barneskole Sikringsutstyr 3 ORGANISERING Arbeidet med trafikksikkerhet er et prioritert område som i dag er lagt til den enkelte sektor. Administrasjonen vektlegger trafikksikkerhet høyt i arbeidet med kommuneplanen, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, byggesaker og ved utbygging og gjennomføring av driftstiltak. Teknisk utvalg er fagutvalget for trafikksikkerhetssaker. Seksjon for oppvekst har ansvaret for trafikkopplæringen i grunnskolen. Skolene i kommunen er i dag ikke pålagt å gjennomføre spesielle opplæringstiltak utover det som inngår i læreplanene. Skolene har stått fritt til å gjennomføre egne tiltak, dette er i dag i hovedsak knyttet til skolestart for 6-åringene og opplæring i forbindelse med at elevene får lov til å sykle til og fra skolen. Seksjon for helse spiller også en viktig rolle i arbeidet med trafikksikkerhet. Seksjonen uttaler seg til regulerings- og bebyggelsesplaner med tanke på trafikksikkerhet, herunder fart, vegutforming og plassering av leke- og friarealer. Helsestasjonene har ansvar for informasjon om sikring av barn i bil. Dette gjøres i tilknytning til barnekontrollene.

9 Trafikksikkerhetsplan 9 I kommunen er det formannskapet som har budsjettansvar og bevilger midler til alle typer tiltak. 4 VIKTIGE AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 4.1 Telemark fylkeskommune - Trafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU) Fylkeskommunen ved FTU har ansvaret for å samordne og tilrå trafikksikkerhetstiltak i fylket. Dette innebærer blant annet å stimulere og støtte alt kommunalt og frivillig trafikksikkerhetsarbeid i fylket. FTU skal ellers uttale seg i saker som er viktig for trafikksikkerheten. FTU i Telemark består av 3 politiske og 9 konsultative medlemmer fra fylkeskommunen, Trygg trafikk, Utrykningspolitiet, Telemark politidistrikt, Fylkesmannen i Telemark, Statens vegvesen øvre og nedre distrikt. Det er bare de politiske medlemmene som har stemmerett. 4.2 Statens vegvesen Statens vegvesen er sekretariat for FTU, og driver ellers med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet. Etaten registrerer trafikantatferd, gir rettledning/informasjon og gjennomfører kjøretøykontroll, førerprøver og tilsyn med trafikkskolene. Fra 1. juni 2007 er vegvesenet gjennom ny skiltforskrift gitt vedtaksmyndighet på mange skilt også for kommunale veger. Dette gjelder alle forbudsskilt med unntak av fartsgrense, alle påbudsskilt og de fleste opplysningsskilt med unntak av bl.a. gangfelt, møteplass, blindveg, sammenfletting, kjørefeltinndeling og gatetun. Ellers driver Statens vegvesen med faglig rådgiving og informasjon om trafikksikkerhet og trafikkopplæring i videregående skole. 4.3 Politiet Politiet utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Ut over dette driver politiet med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner. De gir rådgivning til kommunen i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, reguleringer og skilting. Politiet utfører også datainnsamling ved trafikkulykker. 4.4 Kommunene Kommunene har et stor og allsidig ansvar for trafikksikkertsarbeidet innenfor helse og opplæring (barnehage og grunnskole) samt planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Fordi det er en nær sammenheng mellom transportomfanget og tallet på ulykker er arealplanleggingen i et langsiktig perspektiv kanskje det viktigste virkemiddelet kommunen rår over i trafikksikkerhetsarbeidet. 4.5 Trygg trafikk Trygg trafikk er ansvarlig for å koordinere frivillige organisasjoners trafikksikkerhetsarbeid. Trygg trafikk arbeider primært med informasjon og opplæring (utvikling og distribusjon av opplæringsmateriell), men engasjerer seg også i forhold til lovverket for eksempel for å få lavere fartsgrenser, bilbeltepåbud i buss, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. 4.6 Sykkelby Notodden Gjennom sykkelby prosjektet har skolene fått tilbud om et sykkelopplæringsprosjekt som tilbys i klassetrinn.

10 Trafikksikkerhetsplan Andre viktige aktører Bilorganisasjonene Forsikringsbransjen Trafikkskolene Forskningsinstitusjonene Transportnæringen Fylkeslegen Media Redningstjenesten Spesielle interesseorganisasjoner 5 KARAKTERISTIKA FOR VEGNETTET Vegnettet i består av riksveger, fylkesveger, kommunale- og private veger. I det etterfølgende er det listet opp en del karakteristika for riks- og fylkesvegnett. Tabellene under viser vegnettet før omklassifiseringen ved årsskiftet 2009/ Veglengder Riks- og fylkesvegnettet i har en samlet lengde på 164,7 km. Dette er fordelt på 104,8 km europa- og riksveger og 59,9 km fylkesveger. Europaveg E-134 Buskerud gr. - Ørvella og Rv 360 Notodden - Sauherad er de viktigste vegene i området. Veg Hovedparsell Fra - til Veglengde (km) Ev /04 Buskerud gr. Ørvella 30,0 Rv 37 06/08 Tinn grense Buskerud grense 49,8 Rv /02 X E-134 Sauherad grense 6,6 Rv Ørvella Gransherad X Rv 37 9,7 Rv Tinn grense Ormemyr 8,7 Fv /03 Bø grense Strupa X E-34 10,6 Fv Sauherad grense Yli 8,6 Fv /02 X E-134 Folsland X Rv37 29,9 Fv /02 X E-134 Bolkesjø 19,4 Sum 164,7 Det kommunale vegnettet i har en samlet lengde på 128 km. Vegtype Veglengde (km) Samleveger 24 Adkomstveger 91 Gang- og sykkelveger 13 Sum 128

11 Trafikksikkerhetsplan Trafikkmengder Det kommunale vegnettet i domineres av lavtrafikkerte veger med årsdøgntrafikk under 300 kjøretøy pr. døgn. De mest trafikkerte vegene på det kommunale vegnettet er lokalisert til sentrum og Tuvenområdet. Trafikkmengder på kommunale veger: Størst trafikkmengder Tuvenbøygen med om lag 8000 i ÅDT 9 km. av de kommunale vegene har ÅDT på 1500 eller mer om lag 21 km. har ÅDT på om lag 85 km. Er lavtrafikkerte veger med ÅDT under 300 Trafikkdataene på det kommunale vegnettet bygger på sporadiske trafikktellinger og anslag basert på virksomhet og antall boliger i områdene. Trafikktellinger i forbindelse med støyberegninger for kommunale veger viser dog at nevnte anslagstall er rimelig holdbare. Årsdøgntrafikken på riks-og fylkesvegnettet i varierer mellom 400 og kjøretøyer pr døgn. Trafikken er høyest på europaveg 134 forbi Tuven og avtar gradvis på begge sider av sentrum. Fylkesveg 601, X(kryss) E134 - Høymyr, har størst trafikkbelastning av fylkesvegene. Den del av fylkesvegnettet som går inn i boligområdene rundt Notodden sentrum har relativt høy trafikkbelastning, ellers er trafikkmengdene små. Årsdøgntrafikken er en gjennomsnittsbetraktning over året(2008). Veg Hovedparsell Fra - til Årsdøgntrafikk (kjt/dgn) Ev Buskerud gr. Notodden øst 5000 Ev Notodden øst X Rv Ev X Rv 360 X Fv Ev X Fv 601 X Fv 152 Strupa Ev134 03/04 X Fv 152 Strupa Nordbygda 8150 Ev134 03/04 Nordbygda Ørvella 4400 Rv Tinn grense Gransherad x rv Rv 37 06/07 Gransherad X Rv 361 Ormemyr 900 Rv Ormemyr Bolkesjø X Fv Rv Bolkesjø Buskerud grense 900 Rv X E-134 Notodden syd (ØTA) 5000 Rv /03 Notodden syd Sauherad grense 3500 Rv Ørvella Gransherad X Rv Rv Tinn grense Ormemyr 400 Fv Bø grense Yli X Fv Fv Yli Strupa X E Fv Sauherad grense Yli 400 Fv /02 X E-134 X H Abr Hansensgate 4700 Fv /02 X H Abr Hansensgate Høymyr 1000 Fv Høymyr Folsland X Rv Fv X E-134 Notodden Gml. Grense 3200 Fv Notodden Gml. Grense Bolkesjø 900

12 Trafikksikkerhetsplan Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader I vegtrafikkloven er en trafikkulykke definert som et uhell der minst ett kjøretøy er innblandet. Kjøretøy omfatter i denne sammenheng både motoriserte kjøretøy og sykkel. Uhell hvor bare fotgjenger er innblandet, for eksempel en fallulykke, regnes ikke som trafikkulykke. Ulykker som medfører personskade skal rapporteres til politiet. Vegtrafikkloven 12.3 lyder slik: Har trafikkuhell medført død eller skade på en person, og skaden ikke er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet. Disse ulykkene blir omtalt som politirapporterte personskadeulykker (PPU). Hvert år blir mennesker drept eller skadet i trafikkulykker som politiet får kjennskap til. Det virkelig antall skader er imidlertid langt høyere. Basert på registreringer av skader på sykehus, hvor blant annet eneulykker på sykkel inngår, blir om lag mennesker skadet i rapporteringspliktige ulykker. For alle rapporteringspliktige ulykker er rapporteringsgraden til politiet beregnet til ca 33%. Rapporteringsgraden varierer sterkt både i forhold til om motorisert kjøretøy er innblandet og om skadegraden. Ulykker der motorisert kjøretøy er innblandet har en rapporteringsgrad på ca 45-50%, mens kun 1-5% av eneulykkene på sykkel blir rapportert. Dødsulykker og ulykker med alvorlig skade har høy rapporteringsgrad, mens ulykker med kun lettere skader har lav rapporteringsgrad. Trafikkulykker har store økonomiske konsekvenser for samfunnet. I tillegg medfører trafikkulykkene store lidelser for de involverte og pårørende. Nedenfor er en oversikt over hvilke kostnader (2005-nivå) som er beregnet for et skadetilfelle i trafikken, og hvilke kostnader samfunnet sparer ved å unngå skader i trafikken. Kostnadene omfatter realøkonomiske kostnader (administrasjonskostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader og medisinske kostnader) og velferdstap. Skadegrad Kostnad per tilfelle Et dødsfall ,- Meget alvorlig skade ,- Alvorlig skade ,- Letter skade ,- Materiell skade ,- De to skadegradene Meget alvorlig og Alvorlig skade blir i noen sammenhenger slått sammen under betegnelsen Hardt skadet med en kostnad på ,- kr pr skadetilfelle. Den gjennomsnittlige kostnaden pr. politirapporterte personskadeulykke (vektet gjennomsnitt i henhold til skadegrad, dødsfall inkludert) er ,- kr (2005) Trafikkulykkestallene og følgene av dem må betraktes som et vesentlig samfunnsproblem. I 2006 skjedde det i overkant av 400 personskadeulykker i Telemark som tilsvarere en samfunnskostnad rundt 1,5 milliard kroner.

13 Antall ulykker pr år Trafikksikkerhetsplan Utrygghetspunkt Med utrygghetspunkt menes et punkt eller strekning der noen føler det utrygt eller farlig, uavhengig om det har inntruffet noen ulykker på dette stedet. Typisk et sted der folk er redde for at det skal skje en ulykke en dag. Den aller beste måten for å kartlegge disse utrygghetspunktene på var å henvende seg til grupper som er lokalkjente rundt i kommunen. For å fange opp dette er det i forbindelse med TS-planen gjennomført spørreundersøkelse i barnehager, barne- og ungdomsskoler og blant foresatte. 6 GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAK Grunnlaget for vurdering av forslag til tiltak har vært: Politiregistrerte ulykker Tidligere registreringer i tilknytning til aksjon skoleveg Spørreundersøkelse blant skoleelever om skoleveg Innspill fra referansegruppen For politiregistrerte ulykker har man valgt å se på ulykkene fra Tabellene under viser situasjonen før omklassifiseringen av vegnettet ved årsskiftet 2009/ Politiregistrerte ulykker I perioden er det registrert i alt 410 ulykker med personskade eller ca 40 ulykker pr år. Ulykkene varierer noe fra år til år, men det er ingen ting som tyder på at utviklingen går i noen bestemt retning. Endringene synes å være tilfeldige svingninger. Antall ulykker

14 Trafikksikkerhetsplan Hvor skjer ulykkene Av de politiregistrerte ulykken har over 75 % skjedd på riks- og fylkesvegnettet. Følgende fordeling er registrert, 35 % har skjedd på europaveg E 134, 25 % på det øvrige riksvegnettet, 16 % på fylkesvegnettet, 21 % på det kommunale vegnettet og 3 % på private veger. Ulykker fordelt på vegtype Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Skadegrad I de 410 politiregistrerte ulykkene var det i alt 576 drepte og skadde personer. Figuren viser skadegrad. Av de 576 skadde var 526 lettere skadd. 16 personer ble drept. Skadegrad Dødsulykker Meget alvorlig Alvolig Lettere Alvorlighetsgraden for trafikkulykker avhenger i stor grad av fart. Fartsgrensene på det kommunale vegnettet er for det aller meste 50 km/time eller lavere og har således en lavere andel alvorlige ulykker.

15 Trafikksikkerhetsplan Type ulykker Utforkjøringsulykkene utgjør 38 % av alle ulykkene og er den vanligste ulykkestypen. Møteulykker og ulykker i forbindelse med kryss og avkjørsler er ganske likt fordelt med 14 % og 16 %. Fotgjengere er innblandet i 4 % av ulykkene og syklister i 3 %. De fleste av ulykkene der fotgjengere er innblandet skjer i forbindelse med kryss. Av de 18 ulykkene der fotgjengere er innblandet har 13 skjedd på det kommunale/private vegnettet og 5 på riks- og fylkesvegnettet. I ulykkene der fotgjengere er innblandet er 22 skadd og 2 er drept. Type ulykker Utforkjøring Fotgjenger innblandet Kryss og avkjørsler Møteulykke Påkjøring utenom kryss Velting i kjørebane Dyr innblandet Når skjer ulykkene Ulykkene er relativt jevnt fordelt over hele året med en liten topp i august og september. Ser en på fordelingen over uka ser en at en har en liten topp rundt helgene, det skjer flest ulykker på fredag og lørdag. Fordeling pr mnd Fordeling ukedag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag

16 Trafikksikkerhetsplan Skoleveger har over tid registrert ønsker om og behov for TS-tiltak rundt skolene i kommunen. En av hovedoppgavene i denne planen er å undersøke trafikksituasjonen i kommunen spesielt med henblikk på barn og ungdom. Skolevegen vil i denne sammenheng være viktig. Dette sammen med ønsket om å ivareta barn og unges interesser i planarbeidet, gjorde at det i mai/juni ble sendt ut spørreskjema og kartgrunnlag til alle barne- og ungdomskolene i kommunen. Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge hvordan elevene kommer seg til og fra skolen, hvilke punkter og strekninger de selv oppfatter som problematiske og om de hadde forslag til eventuelle tiltak. Resultatene fra spørreundersøkelsen var i det alt vesentlig sammenfallende med de registreringene kommunen hadde fra tidligere. Undersøkelsen viste videre at de yngste elevene som regel blir kjørt til og fra skolen. I den sammenhengen er det viktig at det blir lagt til rette for dette slik at det ikke oppstår konflikter mellom de som går og sykler og de som blir kjørt. På Notodden er det også mange elever som bruker buss til og fra skolen. I denne sammenheng er det registrert problemer knyttet til vegen til og fra stedene der bussen stopper spesielt gjelder dette av og påstigning ved hjemmet. Manglende busslomme eller er arealet til å stå og vente på bussen. 6.3 Deltakelse - svarprosent I forbindelse med Trafikksikkerhetsplanen ble det våren 2009 iverksatt spørreundersøkelse for skoler og barnehager. Det er ikke alle skolene som har svart på undersøkelsen, men av ca 552 elever leverte 212 sine svar. Dette tilsvarer en svarprosent på 38 %. I tillegg har noen foreldre også deltatt i undersøkelsen, samt alle styrere ved skoler og barnehager. Skole Antall svar Antall elever Svarprosent Høgås skole % Lisleherad skole % Yli skole % Tveiten skole % Tinnesmoen skole % Sum % Spørreundersøkelsen har gitt nyttige innspill i forhold til kartlegging av forhold knyttet til elevenes skoleveg og bruk av sikkerhetsutstyr. Skolestyrerne har gitt et bilde av hvordan trafikksikkerhetsarbeidet er organisert og praktisert som en del av undervisningen. Undersøkelsen har dannet grunnlag for fysiske tiltak og satsingsområder i det holdningsskapende arbeid som er foreslått i handlingsplanen. Hovedtrekkene i undersøkelsen er referert under.

17 Trafikksikkerhetsplan Innspill fra rektorer Gjennom spørreundersøkelsen far vi registrert hvordan skolen nå driver arbeidet med trafikksikkerhet. De fleste barneskolene, trinn 4 7 har gjennomført et opplegg med sykkelopplæring i samarbeid med Sykkelbyen i perioden Noen av skolene gjennomfører også gåtrening for de minste elevene og kampanjer i forhold til refleksbruk. På ungdomsskolene blir det gjennomført kampanjer i forhold til bruk av sykkelhjelm og refleks, samt kampanjer i forhold til ungdom og bil Ikke tøft å være død Skolenes nærområde. Her legges fokus som oftest på forholdene rundt bringing og henting av elever. Det er videre viktig at hastighetsnivået ikke er for høyt på vegene rundt skolene. Ideelt sett burde ikke hastighetsnivået her vært høyere enn 30 km/time. 6.5 Elevenes innspill om skoleveg og bruk av sikkerhetsutstyr Farlig skoleveg Ca 30 % (63 elever) oppfatter skolevegen sin som farlig. Prosentandelen varierer lite fra skole til skole. Elevene har pekt på hvor og hvorfor det er farlig. Problemene er ofte til knyttet kryss eller steder der elvene krysser trafikkerte veger. Veldig mange innspill går på biler som kjører for fort, smale veger uten belysning, samt dårlig tilbud for gående. I tillegg pekes det på problemer med dårlig sikt og bilføreres manglende respekt for gående. Det kan også virke som om det noen steder er visse konflikter mellom de som går og sykler til skolen og de som blir kjørt Utsatt for ulykke på skoleveg Ca 11 % av elevene har vært utsatt for en ulykke på vei til skolen. Mange av disse ulykkene er knyttet til sykling. Ulykker sykkel/sykkel, sykkel/gående, sykkel/bil /moped eller enslig sykkel. Det som er registrert kan også være en nestenulykke eller noe elvene har sett på skolevegen Andre farer på skoleveg På spørsmål om det er andre farer på skolevegen er det varierende svar. Mange er redd for ungdom som opptrer truende på skolevegen, og ellers ting som i liten grad har med trafikksikkerhet å gjøre Transportform til og fra skole Når det gjelder transportform er det følgende gjennomsnittstall: Ca 37 % går til skolen. Prosentandelen varier fra skole til skole, den er generelt høyere på skolen nær sentrum. Lav på skolene i distriktene der det er dårlig med gang- og sykkelveger. Ca 28 % sykler til skolen. Prosentandelen er høyest på de sentrumsnære skolene der en kan sykle på boligveger eller på gang- og sykkelveger. Ca 7 % tar buss til skolen. Prosentandelen varierer med høyest andel på skolene i distriktene. Barna har her lengre skoleveg og dårlig med gang- og sykkelveger. Ca 8 % blir kjørt i drosje til skolen. Dette er et tilbud som alternativ til buss ute i distrikene. Ca 20 % blir kjørt i privatbil. Andelen varierer fra skole til skole. Ofte er det de yngste som blir kjørt. Andelen er også større på distriktsskolen. Dette har nok sammenheng med skolevegens lengde og trafikkforhold.

18 Trafikksikkerhetsplan 18 Tallene over er knyttet til reiser til skole. Når det gjelder hjemreise er tallene i hovedtrekk de samme, men det er noen flere som går, sykler og tar buss hjem etter å ha blitt kjørt med privatbil til skolen. Undersøkelsen er foretatt rett før sommerferien. Vi vil anta at andel syklister avtar og at andelen gående øker vinterstid Bruk av sikkerhetsutstyr Det ble spurt om elevenes bruk av sikkerhetsutstyr. Her varierer svarene fra skole til skole og mellom alderstrinnene. Det ble spurt om bruk av sykkelhjelm, refleks, bilbelte, om kryssing i gangfelt og om å gå på riktig side av veg. Når det gjelder bruk av sykkelhjelm er det store variasjoner fra skole til skole. I snitt sier ca 80 % av elevene at de alltid bruker sykkelhjelm. Det bør bemerkes at det bare er barneskoler som har svart. Når det gjelder spørsmål om bruk av refleks er det i snitt 41 % som alltid bruker refleks. Prosentandelen varierer fra ca 10 % til 54 %. Her er det et enda større potensial for nye brukere gjennom holdningsskapende arbeid og kampanjer med bistand fra for eks. vegvesenet og Trygg trafikk. Når det gjelder bilbeltebruk er det i snitt 91 % som sier at de alltid bruker bilbelte. Nesten ingen sier at de aldri bruker bilbelte. Ved kryssing av veg sier 67 % at de alltid krysser i gangfelt. Når det gjelder å gå på riktig side av vegen sier 56 % at de alltid gjør det. Det skal tilføyes at det ikke alltid er gangfelt på skoleveg og at eleven av den grunn kan svare at de aldri krysser i gangfelt. Det kan også hende at ikke alle elever vet hva som er riktig side å gå på. 6.6 Innspill fra barnehagene Noen av barnehagene er medlem av Trygg trafikk og benyttet seg av tilbud fra Trygg trafikk gjennom programmet Tarkus. Ellers har barnehagene lagt inn praktisk trafikksikkerhetsopplæring når de er ute på tur. Det trenes på å gå på riktig side av vegen, kryssing av veg, bruk av refleksvest. Når det gjelder spørsmål om barnehagens nærområde, parkering samt henting/bringing av barn ser det stort sett ut til å være tilfredsstillende. 7 SAMMENSTILLING AV REGISTRERINGER OG INNSPILL Grunnlaget for utpeking av problempunkter og strekninger baserer seg på sammenstilling av: Trafikksikkerhetsplanen fra 2001 Registrering av ulykker og uhell Spørreundersøkelse blant forsesatte, skoleelever, rektorer og styrere i barnehagene Ønsker som kommunen får inn fra privatpersoner og organisasjoner Innspill fra prosjektgruppen Innspill i forbindelse med høring av planutkastet

19 Trafikksikkerhetsplan 19 Ved å legge sammen grunnlagsmaterialet vil de fleste problempunkter/strekningene tre klart fram. Ser man isolert på spørreundersøkelsen blant skoleelever så vil man kunne se at punkter og strekninger oppleves trafikkfarlige/utrygge, selv om det ikke har skjedd uhell eller ulykker på strekningene. Prosjektgruppen ønsker at utrygghetsfølelsen skal kunne være et vel så viktig argument for forslag, prioritering og gjennomføring av tiltak som den faktiske ulykkessituasjon på stedet. Det er også kommet inn noen brev med ønsker om lavere fartsgrense og fartsreduserende tiltak. Dette gjelder Nordre Vestsideveg ved Yli skole og Høybødalen. Med bakgrunn i dette har man gjennomgått vegnettet og kommet fram til punkt, områder og strekninger der det er aktuelt med tiltak. Prosjektgruppa har diskutert problemer, foreslått tiltak og forslag til prioritering. 8 FORSLAG TIL TILTAK 8.1 Fysiske tiltak I rapporten er det satt opp forslag til prioritering av tiltak både langs kommunalt vegnett, langs fylkesveger, langs europavegen og de øvrige riksvegene. Ved prioriteringen er det skilt mellom strekningsvise tiltak, TS-tiltak, gang- og sykkelveger, fortau samt punkttiltak. TS-tiltak er enkle tiltak med høy ulykkesreduserende effekt. Gjennomføres på strekninger og punkter med mange ulykker eller med stor risiko for ulykker. Det kan være aktuelt å gjennomføre mindre punkttiltak og lokale TS-tiltak på en strekning selv om det på sikt kan være aktuelt med større strekningsvise omlegginger. De foreslåtte tiltakene er ikke kostnadsregnet i tilknytning til dette planarbeidet. Tiltakene er forsøkt samordnet med tiltakene som er satt opp i forbindelse Sykkelby prosjektet, med rapport Plan for sammenhengende sykkelvegnett for Notodden datert Ved gjennomføring av tiltak er det viktig at en tar hensyn til alle brukergrupper. Kravet til universell utforming er viktig Tiltak langs kommunale veger Når det gjelder tiltakene langs det kommunale vegnettet er det kommunen selv som er ansvarlig for bevilgning og gjennomføring. Prioriteringen av disse tiltakene er opptil kommunen. Til planlegging og gjennomføring vil det kunne søkes om statlig trafikksikkerhetsmidler. Kommunen må dekke minst 40 % av kostnadene.

20 Trafikksikkerhetsplan 20 Prioritering Veg Strekningsvise tiltak langs kommunale veger 1 KV Ny gang- og sykkelbru over Tinnåa fra Tinfosøyren til sentrum. Ca 90 m lang bru inkl gangveg tilknytninger 2 KV Gs-veg/fortau langs Olaf Moens veg (Lisleherad) 3 KV Gang- og sykkeveg Bakkegata - Gamle Kongsbergvei 4 KV Sykkelveg fra Eikeskarvegen til E134 ved T. Haugeruds veg (L=220m) 5 KV Fortau - A. Knutsensgate / Tinnebyveien /Abelsgate. 6 KV H. Wergelandsgate. Fortau strekn. langs kirkegården. 7 KV H. Wergelandsgate. Fortau strekn. Sykehusbakken Tinnestoppen. 8 KV Bru over Sætrebekken, inklusiv opprusting av stier til gang- og sykkelveger (L=150m) 9 KV Fartsdempende tiltak i kryss med Bakkegata og Tinnesveien/R. Amundsensgate, inklusiv skilting og merking 10 KV Hans Abr. Hansensgate. Fortau 11 KV Forbedring av kurvatur i Våladalen overgang mot gang og sykkelveg, inklusive ledetiltak, Hekk/flettverksgjerder) ved kryssområde med Rv KV Ivar Aasensgate. Fortau 13 KV Tiltak i kryss Storgata/Heddalsvegen utføres som en del av opprusting/bymiljøtiltak i Storgata. Jfr tiltak rute 1 14 KV Opprustingstiltak Grotbekkvegen og Høybødalen. Asfaltering og oppryddingstiltak, sikt (L=ca 620m) 15 KV Gs- veg langs søndre del av Surtetjønn-vegen. L=50m 16 KV Opprusting av eksisterende sti fra Tveitdalen til Båthavna. Asfaltering og belysning, L=330m. Ny tursti langs båthavna og fram til kommunal veg (L=220m). Forprosjekt fra kommunen 17 KV Gangsti langs Heddalsvatnet, strekningen. Merde Tinfos Båthavna 18 KV Lienfossbrua Punktvise tiltak langs kommunale veger 1 KV Tinnesmoen skole / Tinnesmoen barnehage. Av- og påstigning/parkering. 2 KV Yli skole. Av- og påstigning fra biler ved henting og bringing Mindre TS-tiltak langs kommunale veger 1 KV Fartshumper, autovern, nedsatte fartsgrenser, vegbommer, oppmerking o.l Tiltak langs fylkesvegnettet For tiltak langs fylkesvegnettet er det Statens vegvesen som sitter med forvaltningsansvaret, Telemark fylkeskommune har ansvaret for bevilgningene. De foreslåtte prioriteringene er kommunens ønsker. Det er viktig å se på om det er mulig å gjennomføre noen av de mindre tiltakene ved hjelp av driftsmidler, fylkeskommunale TS-midler og statlige tilskudd.

21 Trafikksikkerhetsplan 21 Prioritering Veg Omlegging/utbedring av fylkesveg 1 Fv 602 Omlegging ved idretts- og skoleområdet - Sætre. 2 Fv 152 Omlegging rundt flyplassen TS-tiltak langs fylkesveg 1 Fv 360 Kurveutbedringer ved grensa til Sauherad. 2 Fv 602 Fartsreduserende tiltak 3 Fv 601 Fartsreduserende tiltak Fortau / Gang og sykkelveger langs fylkesveg 1 Fv 360 Bentsrud Tinnegrend 2 FV 601 Fortau i kryss med Sykehusvegen. L= 50m. Opphøyd gangfelt nord for kryss og forsterket belysning. Fartsgrense 40km/t 3 Fv 601 Fortau Stallbakken Hans Abr. Hansensgate 4 Fv 602 GS-veg opprusting av gangstien fra skoleområdet til Søndre Skogen veg, inklusiv belysning 5 Fv 555 Gs-veg Søndre Vestsidaveg-Ylikrysset, L=450m 6 Fv 37 Gransherad skole Handelslaget 7 Fv 152 GS-veg Tuven Yli, Bør gjennomføres hvis det er lenge til omlegging av fylkesvegen 8 Fv 602 Fortau Søndre Skogenveg Skardsåsvegen 9 Fv 601 Fortau Hans Abr. Hansensgate Sagafossvegen 10 Fv 152 Reshjemvegen, Ylikrysset Roe feltet Punkttiltak langs fylkesveg 1 Fv602 Nytt kryss med S. Skogenveg 2 Fv 602 GS-kryssing, skolene idrettsanleggene på Sætre, ved krysset Lisleheradvegen/Lærerskoleveien 3 Fv602 Vurdere fartshumper hver 100 m, hastighet 40 km/t, 10 humper inkl skilting mv på strekningen S.Skogenveg til Skardåsvegen 4 FV601 Fartshumper fra Sykehusbakken til H. A. Hansensgate (5stk). Fartsgrense 40km/t 5 Fv 602 Krysset ved fylkesveg 602 ved Graver, dårlig sikt. 6 Rv360 Fortau eller utvida skulder langs Sauheradvegen fra nr. 44, 46 og 48 til nærmeste gangfelt Tiltak langs riksvegnettet For tiltak langs riksvegnettet er det Statens vegvesen som sitter med forvaltningsansvaret og ansvaret for gjennomføring av prosjektene. Ansvaret for deler av riksvegnettet vil bli overført til fylkeskommunen. De foreslåtte prioriteringene er kommunens ønsker. Det er viktig å se på om det er mulig å gjennomføre noen av de mindre tiltakene ved hjelp av driftsmidler og vegvesenets TS-midler.

22 Trafikksikkerhetsplan 22 Det er på dette vegnettet de fleste ulykkens skjer og det er disse tiltaka som vil ha størst betydning for det totale ulykkesomfanget. TS-tiltak riksveg 1 E134 Kurveutbedringer Meheia og Elgsjø 2 E134 Avkjørselssanering Heddal, strekningen Bekkhus - Nordbyga Gang og sykkelveger langs riksveg 1 E134 Heddalsvegen fra Texaco og fram til Storgata. 2 E134 Gang- og sykkelveg langs nytt jernbanespor fram til kollektivtrafikkterminalen, L=550m. 3 E134 Kortsiktig tiltak ved Høgås/Meheiavegen. Opphøyd kryssing med trafikkøy, intensivbelysning, skilting og oppmerking. 4 E134 Opphøyd gangfelt, intensiv belysning, humper ved Torkjel Haugeruds veg 5 E134 Ombygging av fortau til sykkelveg langs E134 fra T. Haugeruds veg/ Kjærlighetsstien til Tuddalsgate (L=300m) 6 E134 GS-veg/Fortau Kjærlighetsstien - T. Haugeruds veg 7 E134 Utvidelse av skuldre eller bygging av fortau på deler av strekningen Nordbygda Ørvella. For sikring av elver til fra bussstopp. Punktiltak riksveg 1 E-134 GS-kryssing (E134) med intensivbelysning ved Asbjørn Knutsensgate, kobling mot Nyvegen samt gangfelt over Asbjørn Knutsensgate 2 E134 Gangbru ved Haugmoen 3 E-134 Undergang ved Rekåvegen 4 E-134 Undergang ved Villandvegen 5 E-134 Gangbru ved Skilrud 6 E134 Kryss ved Skilrud, ombygging av eksisterende fortau til gs-veg (L=150m) 8.2 Arealbruk- og lokalisering På lang sikt er dette et av de viktigste virkemidlene i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen vil i hovedsak kunne styre arealbruk- og lokalisering gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Men også andre planer og vedtak kan ha stor betydning, det gjelder for eksempel lokalisering av skoler, utforming av skolekretser, plassering av offentlige servicetilbud og trafikkskapende næringsvirksomhet. Lokalisering av blant annet skoler, boligområder og spesielt trafikkskapende virksomheter påvirker følgende faktorer som har betydning for trafikksikkerheten: Trafikkarbeid(antall kjørte kilometer), det er en klar sammenheng mellom trafikkarbeid og ulykker. Kan føre til at myke trafikanter må ferdes langs og krysse hovedtrafikkårer Kan føre til at motorisert trafikk får økt behov for å krysse hovedtrafikkårer Påvirke antallet avkjørsler fra hovedtrafikkårer

23 Trafikksikkerhetsplan 23 Veger med mange avkjørsler til bebyggelse langs vegen har en langt høyere ulykkesrisiko enn avkjørselsregulert og avkjørselsfrie veger. Ugunstig arealbruk- og lokalisering vil kunne utløse behov for kostbare trafikksikkerhetstiltak, og det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne løsninger som løser problemene på en god måte. På Notodden er utviklingen av Tuvenområdet med varesentra på begge sider av E134 et eksempel på at arealbruk- og lokalisering som tidligere har skapt mange trafikksikkerhetsproblemer. Dette er problemer som det ofte er kostbart å løse og som det er vanskelig å finne gode løsninger på. Problemene synes nå løst gjennom byggingen av rundkjøringer og overgangsbruer for gående og syklende. Videre utbygging må søkes lokalisert til områder der det allerede er bygget ut et tilbud til myke trafikanter, slik at det ikke oppstår behov for kryssing av hovedveger. Planlegges det utbygging der dette ikke er løst, bør planene stoppes eller en må tilse at en i kraft av Plan- og bygningsloven stiller krav til at nødvendig infrastruktur (for eksempel gang- og sykkelveger eller kryss) er på plass før utbygging av området. 8.3 Opplæring og informasjon Opplæring og informasjon er med på å skape grunnleggende holdninger til trafikk og trafikksikkerhet. Disse holdningene dannes allerede i barneårene. Det er derfor viktig at en starter med holdningspåvirkning og opplæring i tidlig alder. Barnehagene og skolene er viktige i denne sammenheng. Det er ikke meningen å innføre nye og omfattende tiltak på dette feltet, men det er viktig å videreføre og systematisere det arbeidet man allerede har startet. Det drives informasjon og opplæring i dag, men det er opp til den enkelte skole og barnehage å bestemme hva og i hvor stor grad en ønsker å vektlegge arbeidet. Det er viktig at kommunens ansvarlige seksjoner tar ansvar og sørger for at det gjennomføres et vist minimum av tiltak innenfor informasjon og opplæring. Forslag til tiltak: Seksjon for helse sørger for at det i tilknytning til svangerskapskurs og barnekontroller gis nødvendig informasjon om sikring av barn i bil. Seksjon for barnehage sørger for at alle kommunens barnehager driver med noe opplæring og informasjon. Følgene bør gjennomføres: Nye foreldre informeres om sikring av barn i bil og om hvordan en bør parkere ved levering og henting av barn i den enkelte barnehage. Barna gis opplæring om hvordan de skal oppføre seg når de ferdes i trafikken som fotgjengere, busspassasjerer eller passasjerer i bil. Opplæringen foretas når man er ute på tur. Trygg Trafikk er en viktig samarbeidspartner som barnehagene bør benytte i arbeidet med trafikksikkerhet.

24 Trafikksikkerhetsplan 24 Seksjon for skole sørger for at alle skolene gjennomfører et vist minimum av opplæring og informasjon. Langt på veg vil dette være en videreføring av de opplegga som skolene har i dag. Følgene tiltak bør gjennomføres: Alle skolene innkaller foreldrene til nye 1. klassinger til foreldremøte ved skolestart. Det gis informasjon om 6-åringer og skoleveg, forholdene ved levering og henting av barn og sikring av barn i bil. Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politiet kan være viktige støttespillere i denne sammenheng. Ved skolestart gis de nye 1. klassingene opplæring i hvordan de skal opptre på skolevegen, i skolens nærområde, på skolebussen. Før elevene får lov til å benytte sykkel til å fra skolen skal elevene ha fått opplæring i sykkelbruk. Det gjennomføres en sykkelprøve med teori og praksis. Det bør stilles krav til minstealder ved sykling til og fra skolen, og krav om at de som sykler skal bruke sykkelhjelm. Det legges til rette for at det avholdes temauke med vekt på trafikkadferd på alle skolene i kommunen. Temauka holes på klassetrinn 1 og 5 og i løpet av ungdomstrinnet. Politiet og Trygg Trafikk tilbyr bistand med forslag til opplegg og medvirkning. Andre tiltak som kan vurderes: Refleksdemonstrasjon, kampanjer Foreldremøte med tema på bruk av sykkelhjelm og voksne som rollefigurer. Arrangere temadag om trafikksikkerhet På ungdomstrinnet bør en se om det er mulig å finne plass til gjennomføring av følgende: Moped opplæring Informasjon om rus og trafikk Følge opp sentrale kampanjer innefor trafikksikkerhetsarbeidet, eksempler kan være, Ikke tøft å være død, Si ifra Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk vil være aktuelle samarbeidspartnere som kan være behjelpelig med å framskaffe informasjons- og opplæringsmateriell og ved gjennomføring av enkelte tiltak. Som et minimum skal følgende informasjons- og opplæringstitak gjennomføres.

25 Trafikksikkerhetsplan 25 Tiltak som foreslås gjennomført: Seksjon for helse Skal sørge for at det i tilknytning til svangerskapskurs og barnekontroller gis informasjon om sikring av barn i bil. Seksjon for barnehage Nye foreldre informeres om sikring av barn i bil og det informeres som trafikksituasjonen i tilknytning til levering og henting av barn i barnehagen Barna gis opplæring om hvordan de skal oppføre seg når de ferdes i trafikken som fotgjengere, busspassasjerer eller passasjerer i bil. Seksjon for skole Alle skoler innkaller foreldre til nye 1. klassinger til foreldremøte ved skolestart, der det gis informasjon om 6-åringer og skoleveg, forholdene ved levering og henting av barn og sikring av barn i bil. Ved skolestart gis de nye 1. klassingene opplæring i hvordan de skal opptre på skolevegen, i skolens nærområde, på skolebussen Det legges til rette for at det avholdes temauke med vekt på trafikkadferd på alle skolene i kommunen. Temauka holes på klassetrinn 1 og 5 og i løpet av ungdomstrinnet. 8.4 Kontroll og overvåkning mener at gjennomføring av trafikkontroller og overvåkning er viktige tiltak for å redusere antallet ulykker og for redusere skadeomfanget. Kommunen vil be politiet og statens vegvesen om å gjennomføre flest mulig kontroller. Det er viktig at det gjennomføres fartskontroller på strekninger der skolebarn ferdes og på de tidspunktene barna ferdes der. Videre er det viktig at trafikken overvåkes og kontrolleres på strekninger med høyt hastighetsnivå og mange ulykker. ber statens vegvesen og politiet om det er mulig å innføre ATK Automatisk Trafikk Kontroll lange E-134 over Meheia og i Heddal, da det har vist seg at dette har vært et effektivt virkemiddel for å redusere trafikkulykkene andre steder.

26 Trafikksikkerhetsplan 26 9 ADMINISTRATIVE OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER Oppfølging av denne planen krever ingen administrative endringer i. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene fører ikke til budsjettmessige konsekvenser utover det å bevilge nødvendige midler for å gjennomføre de fysiske tiltakene. 10 RULLERING AV PLANEN Planens handlingsprogram justeres årlig som en del av det sentrale handlingsprogrammet og kommunens årlige budsjett. Ny hovedrullering av planen bør finne sted når det blir et urimelig stort sprik mellom revidert handlingsprogram og denne planen.

27

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune er delt i to dokumenter med mål og satsingsområder

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune A³iZc `dbbjcz Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune Vedtatt 3. mars 2010. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LØTEN 03.03.2010 Innholdsfortegnelse: Side: Innholdsfortegnelse:... 1 Innledning... 1 Innspill til

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015 LEVANGER KOMMUNE HOVEDPLAN HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015 ANDRE RELEVANTE PLANER: Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 ANSVARLIG ETAT: Kommunalteknikk PLANEN VEDTATT AV:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010 02.05.2007 Vedtatt i kommunestyret 21. juni 2007 Forord I august 1997 ble det utarbeida trafikksikkerhetsplan for i tilknyting til at 6 åringene

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 04.11.2009 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.30 Eventuelle forfall meldes på telefon 61

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern

Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern Vurdering av avbøtende TS-tiltak på lokalvegnettet i Hamar Region øst Hamar kontorsted 08.04.2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppsummering... 2 3. Alternative bomplasseringer

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. DEL I: STRATEGISK PLAN 1.0 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETSPLAN I FLATANGER? 1.1 Bakgrunn for plan Det har lenge vært etterspurt en helhetlig satsing på trafikksikkerhetsarbeid i Flatanger. Gjennom vedtak i hovedutvalget

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR BAMBLE KOMMUNE 2014-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR BAMBLE KOMMUNE 2014-2018 Fv. 200 Langesundsveien ved Ekstrand TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR BAMBLE KOMMUNE 2014-2018 HØRINGSUTKAST 26.09.2014 Trafikksikkerhetsplan II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Bamble kommune Oppdrag: Trafikksikkerhetsplan

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 4.0. ULYKKESANALYSE... 6 4.1. ULYKKESANALYSE, GENERELT FOR FYLKET.... 6 4.2. ULYKKESANALYSE,

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 27.09.2012. Saksnr: 12/1510

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 27.09.2012. Saksnr: 12/1510 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 27.09.2012 Saksnr: 12/1510 I Innhold 1. Visjon og målsetting... 4 1.1 Nasjonale mål... 4 1.2 Fylkeskommunale mål... 4 1.3 Kommunale mål... 4

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer