TrafikkSIKKERHETSsenter i Bratten Aktivitetspark

Transkript

1 i Bratten Aktivitetspark

2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Historikk 4 3. Forankring 5 4. Målsetting, begrunnelse for prosjektet 6 5. Beskrivelse av TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten Aktivitetspark 8 6. Økonomi, finansiering Eierskap m.m Faglige vurderinger / tilbakemeldinger Nasjonal posisjonering av TrafikkSIKKERHETSsentret og Bratten 14 2

3 1. Sammendrag Behandling av trafikkskader er den nest største forbruker av helseressurser i Norge, og trafikkulykker er den største helsetrusselen for barn og ungdom. Trafikkulykkene medfører betydelige samfunnsmessige kostnader; en dødsulykke er kostnadsberegnet til ca. 25 mill. kr. For Nordlands vedkommende medfører trafikkulykkene årlige kostnader på ca. 1,1 mrd. kr. Det er politisk vedtatt en Nullvisjon for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge; en visjon om null drepte og livsvarig skadde i trafikken. Denne forutsetter en samlet nasjonal innsats. En stor utfordring er ungdommenes overrepresentasjon i trafikkulykkesstatistikkene. Regjeringen har fokus på dette, og det er på trappene en egen handlingsplan rettet mot ungdom og trafikkulykker. Nordland fylkeskommune følger opp den nasjonale satsingen bl.a. gjennom rullering av sin trafikksikkerhetsplan. Bodø kommune har høy fokus på trafikksikkerhet for barn og ungdom gjennom den kommunale trafikksikkerhetsplanen. Ny forskning bekrefter at ungdom generelt ikke er fullt ut modne til å foreta de rette risikovurderingene, noe som langt på vei forklarer unge bilisters overrepresentasjon i ulykkesstatistikkene. Denne biologiske begrensningen må derfor kompenseres med virkemidler av en slik karakter at de når fram og fester seg i minnet. Fylkestinget i Nordland har tatt initiativet til etablering av et i Bodø, inspirert av TRAFO anlegget i Kristiansand. Senteret er tenkt lokalisert til Bratten aktivitetspark, og det skal utvikles til å bli en pilot innen det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Det at senteret integreres i et eksisterende anlegg med lang erfaring og høy kompetanse gir en løsning som det ikke finnes maken til noe sted i landet. Investeringskostnadene som totalt er beregnet til ca. 25,5 mill. kr søkes i hovedsak fordelt mellom Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og DA Bodø. Målet for etableringen av TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten aktivitetspark tar utgangspunkt i nullvisjonen. Senteret skal bidra til en reduksjon av omfanget av trafikkulykker hos ungdom, og dette skal skje først og fremst gjennom holdningsog atferdsendring. Målgruppa for TrafikkSIKKERHETSsentret er først og fremst ungdom i alderen år. I tillegg skal dette være et levende og dynamisk senter hvor det kontinuerlig skal foregå utvikling, testing og forskning, det skal arrangeres konferanser og gjennomføres relevante aktiviteter og tiltak av interesse for trafikksikkerhetsmiljøer i innog utland. TrafikkSIKKERHETSsentret skal være en nasjonal kompetanseog formidlingsaktør innen trafikksikkerhetsarbeid rettet mot ungdom. Bodø skal inneha en sentral posisjon i dette arbeidet, og ambisjonene er at fagmiljøer og politiske miljøer fra inn og utland retter blikket mot Bodø. 3

4 2. Historikk 2.1 Forprosjekt m. mandat DA Bodø bevilget høsten 2008 kr til et forprosjekt knyttet til etablering av et Trafikk SIKKERHETSsenter (tidligere TRAFO ) i Bodø, lokalisert til Bratten aktivitetspark. Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av fylkespolitiker Leif Lindstrøm, rådgiver i Nordland fylkeskommune Toril Moan, kultursjef i Bodø kommune Arne Vinje og leder for Bratten aktivitetspark Leif Håkestad. Gruppas mandat var: Utarbeide forprosjekt med skisser/ planer for bygninger og fysiske innretninger. Utvikle innsalgs/ presentasjonsmateriell. Beregne investerings og driftskostnader samt finansieringsplan. Avklare eierskapet til konseptet (fylke/kommune/andre). Avklare fordeling av kostnader (investering og drift) mellom fylkeskommunen, kommunen og ev. andre. Søke ekstern finansiering til etablering og drift. 2.2 Grunntanke og idé TRAFO er navnet på et spesielt trafikksikkerhetsanlegg utviklet i Kristiansand. Selve konseptet består av et bygg med flere rom, hvor flere av dem er utstyrt med avanserte løsninger for framvisning av 360 o film. Formålet med TRAFO er å utfordre deltakerne intellektuelt og emosjonelt i forhold til trafikkulykkenes årsaker og konsekvenser. Anlegget i Kristiansand har vært en viktig inspirasjonskilde for planene i Nordland, men Bodøløsningen vil bygge på andre teknologiske løsninger og en annen metodisk innfallsvinkel. Siden navnet TRAFO er knyttet til Kristansandkonseptet, vil man i Bodø inntil videre benytte som arbeidstittel. 2.3 Politiske vedtak i fylkeskommunen og kommunen. Initiativet til etablering av et Trafikk SIKKERHETSsenter i Nordland og Bodø ble tatt av fylkestinget i 2006, etter samferdselskomitéens studietur til Kristiansand. Dette ble fulgt opp med forslag til finansiering gjennom økonomiplanen. Saken ble også diskutert på et møte mellom Nordland fylkeskommune og Bodø kommune m.fl. 10. nov. 2008, på initiativ fra samferdselsråd Jon Tørset. Bystyret i Bodø vedtok i juni 2008 at arbeidet med videreutvikling og fullføring av planer i Bratten aktivitetspark skal videreføres. Det skal søkes om eksterne midler til videre utbygging, og kommunens andel avgjøres i den ordinære budsjett og økonomiplanbehandlingen. 2.4 Bratten aktivitetspark som trafikksikkerhetsarena Bratten aktivitetspark har trafikksikkerhet som sitt viktigste satsingsområde, og har tradisjoner innenfor dette feltet helt tilbake til begynnelsen av 1980tallet, gjennom mopedføreropplæring. Motorsport som et verktøy. I tillegg hadde forløperen til Bratten; Motorsenteret i Bodø i en årrekke ansvaret for kompetansegivende kurs rettet mot lærere i grunnskolen i Nordland som skulle undervise i mopedføreropplæring. Pr. i dag har Bratten tilbud til elever i 10. klasse ved ungdomsskolene i Bodø om trafikalt grunnkurs og mopedføreropplæring. Motorsport brukes som et verktøy i oppvekst og forebygging, og de minste barna får sin trafikale grunnopplæring i Pelles Mini Trafikkskole. Det er under utvikling en egen arena og metodikk for sykkelopplæring i grunnskolen, og det er bygd opp en kjøregård for moped og MCopplæring som brukes av kjøreskoler og Statens vegvesen. Mange fagmiljøer og sentrale politikere som opp gjennom årene har besøkt Bratten har uttrykt sin begeistring over de løsningene og den metodikken som Bratten arbeider etter. 4

5 3. Forankring 3.1 Nullvisjonen Nullvisjonen er godt forankret i all sentral trafikksikkerhetstenking. Den ligger til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Nullvisjonen Etikk mennesker er unike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken Vitenskapelighet menneskets fysiske og mentale forutsetninger og deres tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veiog trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy 3.2 Trafikksikkerhet i et nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv Kartlegging utført av Vegdirektoratet viser at trafikantfeil som fartsnivå, ruspåvirkning og trøtthet er sterkt medvirkende faktorer til dødsulykkene i trafikken. Dette er et viktig grunnlag for den retningen som trafikksikkerhetssatsingen framover vil ta. Regjeringen har store ambisjoner i sin satsing på trafikksikkerhet, jfr. Nasjonal Transportplan Det er satt et ambisiøst mål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst 1/3 i perioden. Samferdselsministeren vil styrke trafikkopplæringen, føreropplæringen og det holdningsskapende arbeidet rettet inn mot ulike livsfaser ( livslang læring ), trafikantgrupper og arenaer. Innsatsen overfor høyrisikogrupper i trafikken, bl.a. unge sjåfører og ruspåvirkede førere skal styrkes spesielt, og det skal tilrettelegges for utnyttelse av trafikksikkerhetspotensialet i ny teknologi. Dette vil også være utgangspunktet for den regionale satsingen på trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplanen for Nordland er under rullering, og regjeringens overordnede føringer vil bli videreført her. 3.3 Samfunnsøkonomiske kostnader. Det er betydelige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til veitrafikkulykkene. En dødsulykke er kostnadsberegnet til ca. 25 mill. kr. De årlige kostnadene for Nordlands vedkommende utgjør ca. 1,1 milliarder kr (2004tall). Disse kostnadene omfatter medisinske, materielle og administrative kostnader, produksjonsbortfall samt verdsetting av velferdstap. Det bør legges betydelig vekt på disse tallene når man skal vurdere investeringer i trafikksikkerhetsfremmende tiltak. 3.4 Nye metoder i trafikksikkerhetsarbeidet Regjeringens fokus på økt trafikksikkerhet gir store utfordringer. Effekten av de kjente tiltakene er langt på vei brukt opp, derfor må det tenkes nytt. I tillegg må tiltakene ha et betydelig trykk for å oppnå ulykkesreduserende effekt. TRAFOen i Kristiansand har gjennom sin nytenkende metodikk og praktiske løsninger tatt et viktig skritt i denne retningen. TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten vil kunne være et viktig bidrag i regjeringens mål for økt trafikksikkerhet, fordi innsatsen rettes mot høyrisikogruppene i trafikken gjennom bruk av nye virkemidler. Det innehar løsninger som er teknologisk i førersetet, og det har et potensiale til å dekke et større geografisk område og nye målgrupper. Samtidig har det totale trafikksikkerhetsarbeidet i Bratten aktivitetspark fokus nettopp på livslang læring gjennom tiltak rettet mot både barn, ungdom og voksne. 5

6 4. Målsetting, begrunnelse for prosjektet 4.1 Faglige vurderinger Følgende momenter ligger til grunn for denne satsingen: På de aller fleste arenaer (arbeidsplasser, skoler, barnehager, luftfart, jernbane, båt m.m.) er det nulltoleranse for ulykker, mens i trafikken har vi kun en nullvisjon. Trafikkulykker er den nest største forbruker av helseressurser i Norge. Trafikkulykker den største helsetrusselen for barn og ungdom. Ungdomsgruppa år er sterkt overrepresentert på trafikkulykkesstatistikken; de står for ca. 7 % av utkjørte km på veiene, men utgjør 24 % av det totale antall ulykker. Effekten av de etablerte virkemidlene innen trafikkforebygging er brukt opp, derfor må det utvikles nye. TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten aktivitetspark vil integreres i et etablert trafikksikkerhetssenter og miljø, noe som vil forsterke effektene samt stimulere samhandlingen og helhetstenkningen. 4.2 Mål for vårt lokale arbeid Målet for etableringen av TrafikkSIKKEHETSsentret i Bratten aktivitetspark er: Gjennom holdnings og atferdsbearbeiding bidra til å redusere omfanget av trafikkulykker hos ungdom. Derfor skal trafikksikkerhetssentret etableres som en pilot innen det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet, i samsvar med føringene i nullvisjonen. 4.3 Strategier For å nå disse målsettingene legges det vekt på følgende: Være et formidlingssenter basert på moderne teknologi, metodikk og forskning. Utvikle optimale løsninger for holdnings og atferdsbearbeiding, bl.a. gjennom kontakt med forskingsmiljøer i inn og utland. Utvikle oppdaterte påvirkningsverktøy, ny metodikk, faglig kompetanse m.m. Utvikle tilpassede opplegg for bruken (definere målgrupper, lage faglige og praktiske løsninger m.m.) Være et naturlig møtested for konferanser og seminarer innen trafikksikkerhet og beslektede fagområder Kartlegge samarbeidspartnere, bygge faglig nettverk Etablere gode evalueringsrutiner, eks. i samarbeid med Nordlandsforskning Igangsette følgeforskning på deler av innholdet 6

7 TrafikkSIKKERHETSsentret fasade mot nord. TrafikkSIKKERHETSsentret fasade mot sør. TrafikkSIKKERHETSsentret fasade snitt. Kartskisse over TrafikkSIKKERHETSsentret. TafikkSIKKERHETSsentret, byggetrinn 1. TrafikkSIKKERHETSsentret, byggetrinn TrafikkSIKKERHETSsentret, byggetrinn 1 Plassering i unike omgivelser kombinert med en elegant design gjør at trafikksikkerhetssentret vil framstå som et unikt signalbygg. I tillegg vil det bli svært funksjonelt, med de enkelte elementene og rommene plassert i en logisk rekkefølge. Bygget er plassert ved inngangen til Bratten aktivitetspark, og plasseringen gir en flott utsikt mot sør, over byen. Samtidig framstår det som en skulptur sett både fra riksveien og inne fra området. Kantine og møterom vil bidra til at det fyller Bratten aktivitetsparks behov for slike fasiliteter. Dette vil også forsterke mulighetene for samhandling og kommunikasjon på tvers av fag og interesseområder, noe som er et viktig element i Brattens filosofi. Bygget, slik arkitekt Odd Aanesen har tegnet det, vil bli et landemerke for Bratten og Bodø. Allerede nå vekker illustrasjonene stor begeistring både hos publikum og fagfolk. 7

8 5. Beskrivelse av TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten Aktivitetspark 5.1 Overordnede føringer TrafikkSIKKERHETSsentret er en del av et helhetlig trafikksikkerhetsanlegg i Bratten aktivitetspark, som også inkluderer et Hjernerom og et TSrom. Totalt sett vil dette bli et anlegg som vil sette Bodø og Nordland i en særstilling innen nasjonalt trafikksikkerhetsarbeid. Derfor kan man med rette si at dette skal være en nasjonal pilot. Denne rapporten tar for seg byggetrinn 1. Ideelt sett burde alle elementene blitt utviklet samtidig, men siden elementene i byggetrinn 1 er ferdig beskrevet er det ønskelig å få på plass dette samtidig som man utvikler løsningene i trinn 2. Men det må understrekes at den komplette løsningen, og spesielt trinn 2 vil vekke nasjonal og internasjonal interesse. Det er ønskelig at løsningen i Nordland ikke skal være noen blåkopi av den i Kristiansand, både fordi denne har elementer som ikke uten videre kan kopieres, og også fordi prosjektgruppa ønsker en løsning som i større grad tar høyde for nye teknologiske løsninger, nye målgrupper, ny metodikk m.m. Dette har ført fram til de løsningene som er skissert nedenfor. Konseptet skal også få et nytt navn, bl.a. for å markere at dette ikke er en kopi av den originale TRAFOen. I forprosjektet er TrafikkSIKKERHETSsentret plassert i et byggetrinn 1, mens de øvrige funksjonene er samlet i byggetrinn 2. Det er utarbeidet skisser som i tillegg til de praktiske løsningene også viser et bygg som med rette kan kalles et signalbygg. I tillegg til god arealutnyttelse og funksjonell plassering av rommene har det en utforming og plassering som tar opp i seg og fanger opp de naturgitte omgivelsene. 5.2 Innhold i byggetrinn 1 For å kunne dekke de behovene som oppstår når man skal betjene en større region skal TrafikkSIKKERHETSsentret inneholde ekspedisjon/registrering, kantine samt møte/konferanserom med muligheter for oppdeling i mindre rom. Her skal det foregå både for og etterarbeid, spesielt med tanke på større grupper, samt kunne gjennomføre nettverksmøter, konferanser m.m. innen trafikksikkerhet. Det er også tatt høyde for at grupper skal kunne delta i et opplegg som varer hele dagen, ev. flere dager. Dette er viktig for at dette ikke skal være et opplevelsesopplegg, men et viktig element i en endringsprosess. Selve påvirkningsprosessen gjennomføres i flere faser. Innledningsvis samles deltakerne i en gruppe hvor de gjennom dataspill eller liknende blir løftet opp i en sinnsstemning full av adrenalin og hvor konkurranseinstinktet utfordres. Deretter blir de i små grupper styrt fra stasjon til stasjon hvor de gjennom avanserte filmløsninger blir deltakere i de forskjellige fasene i en tragisk trafikkulykke (selve ulykken, behandlingen, sorgprosessen). Avslutningsvis samles deltakerne og lederen der de utveksler syn på sin opplevelse (debriefing), diskuterer hva dette egentlig handler om, og hvordan hver enkelt kan bidra til endring i ungdommenes trafikkatferd. Progresjonen i prosessen fra innledningsvis å være høyt oppe, for så gjennomgå en fase preget av sterke følelser, og så avslutningsvis skulle sette ord på sin opplevelse, sine følelser og sine forslag til løsning utfordrer deltakerne både emosjonelt og intellektuelt. Med bakgrunn i kjent metodikk vil dette være en tøff men også effektiv måte å få deltakerne med i en konstruktiv og ekte diskusjon. Produsenter og leverandører med bred internasjonal kompetanse og erfaring er kontaktet for å få beskrevet de beste teknologiske løsningene og den beste metodikken. Som eksempel velges det en løsning med 180 o filmflate, for på den måten å skape størst mulig realisme og innlevelse. For å sikre en forsvarlig drift er det etablert kontakt med flere sentrale aktører, bl.a. Forsvaret, Statens vegvesen og Kriminalomsorgen som alle har signalisert interesse for å være 8

9 brukere. Det er også fullt mulig å ta for seg andre relevante emner i dette senteret, eks. knyttet til rusproblematikk, sikkerhet på arbeidsplassen m.m. 5.3 Utvikling av nye elementer Med bakgrunn i bl.a. ny forskning knyttet til hjernens utvikling skal det etableres et hjernerom og et TSrom i tilknytning til TrafikkSIKKERHETSsentret. Hjernerommet tar utgangspunkt i ny hjerneforskning som gir ny kunnskap om hjernens utvikling i ungdomsårene, og hvordan forskningen må ligge til grunn når ny metodikk innen holdnings og atferdsbearbeiding skal utformes. I tillegg skal den ta for seg temaer knyttet til aldringsprosesser, søvn og tretthet m.m. På bakgrunn av denne forskningen ser en for seg mulighetene for utvikling av ny pedagogikk som kan fornye / forbedre trafikkopplæringen for de unge slik at ulykkestallene reduseres ytterligere. Utviklingen av et Hjernerom kan få stor nasjonal betydning, og en ser for seg dette som unikt når det plasseres inn i det helhetlige miljøet i Bratten Aktivitetspark. Her er det viktig at Nordland og Bodø som fylkeshovedstad er i forkant. En må derfor se byggetrinn 1 og 2 i nær sammenheng, og arbeidet med utviklingen av det andre byggetrinnet vil gå kontinuerlig. TSrommet skal inneholde en del tekniske installasjoner, eks. Bråstoppen, Veltepetter, bilvrak, simulator, kurs og verkstedrom for førstehjelp, reparasjon av sykler m.m. Det er så langt etablert kontakt med SINTEF i Trondheim, 3D Perception i Asker, Nordisk Film i Oslo og Experimentarium i København for faglig bistand i forbindelse med utviklingen av disse elementene. 5.4 Brukere, samarbeidspartnere TrafikkSIKKERHETSsentret har et stort potensiale i seg, både med tanke på bruksområder og målgrupper. Primærfokuset vil være på ungdom og trafikksikkerhet, men det kan utvides til også å omfatte andre områder, eks. sikkerhet på arbeidsplasser, redningstjeneste, forsvarets virksomhet m.m. Arbeidsgruppa vil derfor etablere kontakt med en rekke naturlige samarbeidspartnere: Trygg Trafikk Norsk Lastebileierforbund og andre relevante instanser i næringslivet Forsvaret Statens vegvesen Politiet og politihøgskolen Kriminalomsorgen Autoriserte trafikkskolers landsforbund (ATL) Bil/motororganisasjonene SB Nordlandsbuss Ungdommens fylkesting Nordland fylkeskommune (adm. nivå) Bodø kommune (adm. nivå) Noen av disse vil være direkte brukere av TrafikkSIKKERHETSsentret, mens andre vil være involvert som høringsinstans, pådrivere, finansielle bidragsytere m.m. Neste fase vil være å etablere et nasjonalt nettverk, dette behovet har kommet fram gjennom samtaler med trafikksikkerhetsaktører og miljøer andre steder i landet. 5.5 Mobile løsninger Nordland er et langstrakt fylke, og en enhet etablert i Bodø vil ikke kunne dekke hele fylkets behov. Nordland fylkeskommune ønsker at tilbudet blir tilgjengelig også i nord og sørdelen av fylket. Derfor arbeides det parallelt med oppbygging av en mobil løsning: en semitrailer med uttrekkbare elementer. Man vil da få et rom som vil gi plass til de tre filmrommene. Man kan bruke samme skjermløsning og de samme filmene som i det stasjonære TrafikkSIKKERHETSsentret. Det vil være naturlig med samhandling mellom den stasjonære og den mobile enheten med tanke på faglig utvikling m.m. 9

10 6. Økonomi, finansiering 6.1 Bodø kommunes samlede investeringer i trafikksikkerhetssatsingen i Bratten Bodø kommune har så langt investert ca. 15 mill. kr i fysiske etableringer knyttet til trafikksikkerhetssatsingen i Bratten aktivitetspark. Det er totalt satt av ca. 34 da til trafikksikkerhetsanlegg og installasjoner i Bratten, verdien av dette arealet er beregnet til ca. 18 mill. kr. Det er foretatt en del grunninvesteringer i tomta hvor bygget med byggetrinn 1 og 2 skal plasseres, dette utgjør ca. 0,5 mill. kr. I tillegg er det gjort betydelige investeringer i infrastruktur (ca 3,5 mill. kr) samt at selve tomta m. parkeringsarealer er verdsatt til ca 1 mil. kr. Pr. i dag arbeider 2 ½ stilling med trafikksikkerhet i Bratten, knyttet til trafikalt grunnkurs, mopedføreropplæring og motorsport som oppvekst og forebyggende verktøy. I tillegg er det investert ca. ½ mill. kr i utstyr (mopeder, ATVer, sikkerhetsog kommunikasjonsutstyr og annet opplæringsutstyr). 6.2 Nordland fylkeskommunes bidrag Nordland fylkeskommune har gjennom vedtak i økonomiplanen satt av 5 mill. kr til investering og 1 mill. kr i årlige driftsmidler. Det er ønskelig at investeringsramma økes noe, fordi de totale kostnadene vil ligge høyere enn først antatt. Dette skyldes først og fremst at anlegget dimensjoneres for å dekke et større distrikt og flere brukere. Dessuten vil utviklings og etableringskostnadene knyttet til teknologi og film være høyere enn for TRAFOen i Kristiansand, fordi man ønsker en oppdatert og forsterket teknologi med større fleksibilitet. 6.3 Finansieringsplan, investering Det legges opp til at investeringskostnadene knyttet til byggetrinn 1 i hovedsak søkes fordelt mellom Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og DA Bodø. I tillegg søkes det tilskudd fra Gjensidigestiftelsen; dette konseptet bør ligge innenfor de kriteriene som stiftelsen tildeler midler etter. Arealverdien, infrastruktur og opparbeidelse av tomt legges inn i byggetrinn 1, som en del av Bodø kommunes investeringsandel. Kostnader Gjelder Sum Arealverdi Grunnarbeider, infrastruktur m.m Prosjektering, forprosjekt Byggekostnader, byggetrinn Innredning, filmløsninger m.m Kostnader totalt Finansiering Bidragsyter Tidl. bevilget Bevilget 2009 Søkes 2010 Nordland fylkeskommune Bodø kommune DA Bodø Sum Sum finansiering

11 7. Eierskap m.m 6.4 Finansieringsplan, drift Nordland fylkeskommunes bidrag på 1 mill. kr pr. år vil danne grunnlaget for en sikker og forsvarlig drift av TrafikkSIKKERHETSsentret. I tillegg vil deler av Bodø kommunes ressurser som allerede er knyttet til trafikksikkerhet og utvikling i Bratten styres inn mot driften av TrafikkSIKKERHETSsentret. Det legges også opp til en inntektsside, gjennom salg av tjenester samt at andre samarbeidspartnere og brukere kan leie seg inn. I tillegg vil et prosjektbasert utviklingskonsept kunne utløse ekstern finansiering. Ut fra dette ser en for seg en virksomhet som i liten grad vil kreve driftsutgifter ut over det som allerede er skissert. Årlige driftskostnader Drift, vedlikehold av bygg og uteareal Kr Utvikling, fornying m.m Lønnsmidler Sum Kr Finansiering Nordland fylkeskommune Kr Bodø kommune * Tilskudd, leieinntekter, salg av tjenester m.m ** Sum Kr * Bodø kommunes andel består i stor grad av omdisponering av ressurser knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet. ** En ser for seg en gradvis økning av denne posten, opp mot en mill. kr. Samtidig vil driftskostnadene følge denne inntektsposten. 7. Eierskap m.m. Nordland fylkeskommune har vært en pådriver for etablering av et trafikksikkerhetssenter i Bodø. Fylkeskommunen går derfor inn med en delfinansiering i form av tilskudd. Bodø kommune står som eier mens fylkeskommunen vil medvirke og bidra i utviklingen, gjennom deltakelse i prosjektgruppe og å være representert i styret for sentret. 11

12 12

13 8. Faglige vurderinger / tilbakemeldinger 8. Faglige vurderinger / tilbakemeldinger Bratten aktivitetspark har helt siden etableringen startet i 2000 vært gjenstand for stor oppmerksomhet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Mange sentrale politikere, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen har gitt begeistrede tilbakemeldinger, og tunge nasjonale og internasjonale fagmiljøer har fått anledning til å sette seg inn i og gi tilbakemelding på de faglige vurderingene og løsningene som kjennetegner Bratten aktivitetspark. Trafikksikkerhet er og har hele tiden vært det sentrale satsingsområdet i Bratten. Dette feltet handler i videste forstand om barns og unges oppvekstvilkår, og derfor blir utfordringene møtt med et bredt spekter av tiltak for å kunne nå fram til flest mulig. Den store utfordringen er knyttet til aldersgruppa år og deres overrepresentasjon i forhold til alvorlige trafikkulykker. Tilbakemeldingene fra faginstanser gi en god indikasjon på at Nordland fylkeskommunes og Bodø kommunes satsing på TrafikkSIKKERHETSsentret i Nordland og i Bratten aktivitetspark er et skritt i riktig retning. 13

14 9. Nasjonal posisjonering av TrafikkSIKKERHETSsentret og Bratten TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten aktivitetspark skal framstå som en nasjonal pilot fordi: Senteret skal være en nasjonal kompetanse og formidlingsaktør innen trafikksikkerhetsarbeid rettet mot ungdom. Bodø skal inneha en sentral posisjon i dette arbeidet, og ambisjonene er at fagmiljøer og politiske miljøer fra innog utland retter blikket mot Bodø. Bratten aktivitetspark har følgende fortrinn: En betydelig kompetanse innen trafikksikkerhetsarbeid rettet mot ungdom, etablert gjennom mer enn 25 års målrettet arbeid. Et solid nettverk nasjonalt og internasjonalt (fag og forskingsmiljøer, organisasjoner m.fl.). Et langvarig samarbeid mellom Bratten aktivitetspark og Norges Motorsportforbund bl.a. omkring motorsport og trafikksikkerhet. Den unike fysiske utformingen av og innholdet i TrafikkSIKKERHETSsentret og Bratten aktivitetspark, og den kompetansen som er ervervet gjennom dette utviklingsarbeidet. I tillegg til det omfattende, daglige trafikksikkerhetsarbeidet rettet mot aktuelle målgrupper skal TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten aktivitetspark: Utvikle ny, og videreutvikle eksisterende metodikk og opplegg innen trafikkopplæring, basert på erfaringene fra TrafikkSIKKERHETSsentret. Gjennomføre forskingsbasert utviklingsarbeid knyttet opp mot enkelte elementer, opplegg og metodikk, i samarbeid med Nordlandsforskning, Høgskolen i Bodø og andre relevante aktører. Gjennomføre lokale, regionale og nasjonale konferanser, kurs m.m. med trafikksikkerhet som tema. Være aktiv pådriver for å få sentrale emner (trafikalt grunnkurs, mopedføreropplæring) implementert i grunn og videregående skoles læreplaner. Være modell og rådgiver for kommuner og andre som ønsker å utvikle trafikksikkerhetsanlegg basert på Bratten aktivitetsparks og TrafikkSIKKERHETSsentrets grunnidé. Gjennom mange år har sentrale politikere og faginstanser besøkt Bratten aktivitetspark for å høre, se og la seg begeistre. Fra forskjellig hold kommer det også jevnlig henvendelser om faglig bistand i trafikksikkerhetsspørsmål, arrangøransvar for møter, kurs og konferanser m.m. Etablering av TrafikkSIKKERHETSsentret i Bratten vil sette Bodø kommune og Bratten i stand til å ta tak i disse utfordrningene. Dette vil gi gode effekter: Markere seg som en viktig nasjonal aktør i arbeidet med å redusere omfanget av de mange meningsløse ungdomsulykkene i trafikken. Etablere Bodø som kompetansesenter innen trafikksikkerhet, i samarbeid med høgskole og forskingsmiljøene. Bidra til å sette Bodø på kartet som kurs og konferanseby også innen dette fagfeltet. Totalt sett vil en så beskjeden investering som det her er snakk om, gi store positive effekter og ringvirkninger. Samtidig vil det være et synlig bevis på at samhandling er bra, både med tanke på utvikling, etablering og drift. 14

15 15

16 Kontakt Bratten Aktivitetspark Postadresse: Bodø kommune, OKavdelingen Boks BODØ Besøksadresse: Bratten 8014 BODØ Tlf Epost: Webadresse: