FOR STAVANGEER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR STAVANGEER 2009-2012"

Transkript

1 H Ø R I N G S U T K A S T T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N FOR STAVANGEER S T A V A N G E R K O M M U N E K U LT U R O G B Y U T V I K L I N G T R A N S P O R T P L A N A V D E L I N G E N

2 T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N FOR STAVANGER H Ø R I N G S U T K A S T 2 3

3 I N N H O L D Forord...4 Nullvisjonen...6 Ulykkessituasjonen...8 Ulykkespunter og strekninger...12 Ulykker fordelt bydelsvis Mål og strategier...16 Handlingsprogram...18 Drift og vedlikehold...22 Trafikanten - holdning- og atferdsarbeid...24 Kilder og definisjoner...26 F O R O R D Samferdselsdepartementet bestemte at fra år 2001 er en kommunal handlingsplan for trafikksikkerhet en forutsetning for å få tildelt statlige og fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Trafikksikkerhetsplanen er en helhetlig plan som synliggjør behov og prioriteringer innen trafikksikkerhet. Planen er en rullering av trafikksikkerhetsplanen for Planen blir gjeldende for fireårsperioden Den reviderte planen baseres på samarbeidsprosjektet mellom kommunalavdelingene Kultur og byutvikling (KBU), Oppvekst og levekår (OL) og Bymiljø og utbygging (BMU) i Stavanger kommune og Statens vegvesen (SV). Planen bygger videre på de hovedlinjer som ble trukket opp i planen for Det fokuseres fortsatt på trafikantatferd og Nullvisjonen. Nullvisjonen (en visjon om null drepte og varig skadde i veitrafikken) føres dermed videre som en viktig visjon for alt trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. En bærekraftig byutvikling, der gående, syklende og kollektivtransport prioriteres framfor persontransport med bil, er et mål i kommuneplanen. Konkurransefortrinnet som bilen har hatt på veinettet, må nå endres i retning av miljøvennlige transportformer som gang, sykkel og kollektivtransport. Prioritering av andre transportformer enn persontransport med bil er også viktig i trafikksikkerhetssammenhe ng. Tiltak for unge og myke trafikanter utgjør en vesentlig del av de trafikksikringstiltak kommunen selv planlegger og realiserer. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet som grunnlag for å anvende kommunale midler og utløse statlige, fylkeskommunale og andre trafikksikkerhetsmidler. Planen følger opp politiske vedtak i Stavanger kommune om å satse på Nullvisjonen og sikrere atferd. Planen inneholder en analyse av ulykkessituasjonen i Stavanger kommune og viser mål og strategier med tilhørende handlingsprogram. Planen tar både opp ulike typer atferdstiltak og fysiske tiltak. Ansvar for gjennomføring ligger på ulike aktører i Stavanger kommune og på Statens vegvesen. 4 5

4 N U L L V I S J O N E N 0 Nullvisjonen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er en visjon om et veitrafikksystem uten drepte og varig skadde personer. Vi skal redusere antall ulykker, men vi kan ikke unngå at det skjer ulykker. Vi må derfor legge til rette for at konsekvensene av en ulykke blir små. Nullvisjonen er ikke bare et langsiktig mål, men også en måte å tenke på. Fokus skal over fra trafikanters fremkommelighet til trafikanters sikkerhet. Nullvisjonen legger i prinsippet til grunn et tredelt veinett: et transportnett hvor det ikke er myke trafikanter, et blandet nett hvor trafikken skal skje på de mykes premisser og et gågatenett hvor det i utgangspunktet kun skal være myke trafikanter. Dødsrisiko for fotgjenger påkjørt i 50 km/t er ca 85 %, mens ved 30 km/t bare ca 10 %. Bilister forventes i dag å overleve en sidekollisjon i 50 km/t og en frontkollisjon i 70 km/t. Det kan være mange årsaker til en ulykke, som forhold ved veien, kjøretøyet og trafikanters feilvurderinger med påfølgende feilhandlinger. Dette er vi nødt til å ta hensyn til i vår planlegging. Mange trafikanter opplever utrygghet i trafikken. Økt trygghet kan imidlertid resultere i redusert oppmerksomhet og flere ulykker. Skal tryggheten økes må vi samtidig være sikre på at sikkerheten ivaretas. På kort sikt vil nullvisjonen bety fortsatt sikring av områder hvor det er mye blandet trafikk, slik at trafikken skjer mer på de myke trafikantenes premisser. Dette vil skje samtidig som transportnettet, spesielt det overordnede vegnettet, gradvis bygges om med planskilte fotgjengerkrysninger. På lengre sikt vil hovedveinettet i prinsippet bli fritt for fotgjengere og syklister. Dette vil bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for busstrafikk, tungtrafikk og privatbilismen, i tillegg til at de myke trafikantene har fått sitt eget veinett tilpasset sine behov. Utbyggingen av det overordnede vegnettet i Stavanger ved E39 Eiganestunellen vil øke trafikksikkerheten gjennom planskilte fotgjengerkrysninger og firefelts veg. På det underordnede vegnettet, kommunal- og fylkesveg, vil det være blandet trafikk, og det må tilrettelegges på myke trafikkanters premisser. Samfunnsøkonomiske kostnader pr ulykke er beregnet til: Ulykke med dødsfall Ulykke med personskade Ulykke med materielle skader 23,7 mill kroner 2,5 mill kroner kroner (Prisnivå 2007, oppjustert fra 1995 vha konsumprisindeksen) Kilde: Trafikksikkerhetshåndboka TØI 6 7

5 U LY K K E S S I T U A S J O N E N Befolknings- og trafikkmengden har vært jevnt stigende i mange år. Arbeid med trafikksikkerhet har samtidig gitt en svak nedgang i antall ulykker og alvorlighetsgrad. Ulykkene bærer preg av dels for høy hastighet, for kort avstand til forankjørende og uoppmerksomhet. Den offisielle statistikken over antallet personskadeulykker i vegtrafikken bygger på de politirapporterte personskadeulykkene. Disse utgjør om lag 9000 ulykker med 1200 drepte eller skadde i gjennomsnitt hvert år. Det er imidlertid en stor underrapportering av antall skadde i trafikken. Forskning viser at ca trafikkskader behandles på norske sykehus hvert år. Forskjellen mellom disse tallene består først og fremst av ulykker med relativt lav skadegrad. I tillegg registreres det årlig om lag forsikringssaker uten personskade. I over halvparten av alle dødsulykker i trafikken er for høy fart en av årsakene. I omtrent hver tredje dødsulykke har farten vært litt for høy i forhold til fartsgrensen eller føreforhold. Vegvesenet har registrert at 94,5 prosent av bilistene bruker bilbelte. Det finnes altså rundt 5,5 prosent som ikke bruker belte prosent av de omkomne i bil har hatt manglende beltebruk som medvirkende dødsårsak i kollisjon. Hvert år går ca 50 liv tapt i Norge på grunn av manglende beltebruk. I rundt 20 % av dødsulykkene er rus en av årsakene. Hovedtyper av ulykker: Påkjøring bakfra-ulykker. Kryssulykker: Kryssende kjøreretninger eller avsvingning (ikke fotgjengere involvert). Fotgjengerulykker: Fotgjengere som krysser veien. Møteulykker. Utforkjøringsulykker: Eneulykker hvor sjåføren kjører ut av veibanen. Andre ulykker: Spesielle tilfeller som velt, påkjørsel av gjenstander og dyr. Fig.1 Trafikk- og ulykkesutvikling i Norge de siste 20 år. Basisår er ulykkene i 1990 (Kilde Statens vegvesen) Ulykkesøkning er generelt knyttet til trafikkøkning. Denne elastisiteten er beregnet til 0,7, dvs. at når trafikken øker med 10 prosent, øker trafikkulykkene med 7 prosent. (Fridstrøm 1993) I 2005 omkom 223 på de norske vegene. Det er en halvering siden 1970 til tross for at det i samme periode har vært en tredobling i trafikken. Langsiktig trafikksikkerhetsarbeid virker. Kryss- og fotgjengerulykker kan handle om for høy hastighet eller uoppmerksomhet, eller som oftest en kombinasjon av disse faktorene. Fotgjengere vil ofte føle seg trygge i fotgjengerfelt, mens kjørende på sin side ikke overhoder stopplikten tilsvarende. Påkjøringer bakfra er gjerne tilknyttet kort avstand til forankjørende kombinert med manglende oppmerksomhet. Redusert hastighet, sikrere kryss og kryssingpunkter og færre kryssende konflikter blir derfor nøkkelord i trafikksikkerhetsarbeidet, litt avhengig av veitype. I tillegg er det et behov for økt trafikktrening blant unge og eldre, og atferdsendringer blant voksne trafikanter. Trafikanter er spesielt utsatt for ulykker i de første årene de forsøker seg på noe nytt, både som fotgjenger, syklist, mc-fører og billist. Syklister og mc-førere er særlig involvert i kryssulykker. Dette kan skyldes at de er lite synlige i trafikkbildet. Det kan også skyldes dårlig sikt i kryss og høy hastighet etter forholdene på stedet. Aldersgruppen år er sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikken. 372 personer i denne aldersgruppen mistet livet i tidsperioden i Norge, mens ble hardt skadd. Dette er 30 prosent av alle drepte og hardt skadde. Samme aldersgruppe utgir 12 prosent av befolkningen.(statens Vegvesen) 8 9

6 Ulykkessituasjonen i Stavanger kommune Statistikken viser at det er fotgjengerulykker, kryssulykker og påkjøring bakfra som fremdeles preger ulykkessituasjonen Ulykker fordelt i på Stavanger. type, Antall ulykker 180 Andre ulykker Fotgjengerulykker Kryssulykker Møting Påkjøring bakfra Utforkjøringsulykker Antall ulykker i Stavanger Fig. 4. Antall ulykker i Stavanger Endring i ulykkestall fra perioden til Det har vært en nedgang fra perioden med 507 til 476 ulykker i perioden , det vil si ca 6 % Endringene fordeler seg slik på de forskjellige ulykkestypene: Fig. 2. Ulykker fordelt på type EV FV KV RV TOTALT ANDRE ULYKKER FOTGJENGERULYKKER KRYSSULYKKER MØTING PÅKJØRING BAKFRA UTFORKJØRINGSULYKKER TOTALT Det har vært og er rettet et stort fokus på kryssutbedringer langs trafikkerte riksveger. Det kan dreie seg om etablering av rundkjøringer, oppstramming av kryss, siktutbedringer osv. Det er sannsynlig at dette har hatt effekt og derfor viser igjen i denne statistikken. Økningen i påkjøring bakfra-ulykker på E39 i forhold til forrige periode, kan skyldes økning i trafikk og mer kødannelser. Fig. 3. Ulykkestype fordelt på vegtype Det rapporteres inn flest ulykker på fylkesveg og riksveg. Dette henger sannsynligvis sammen med at farten og trafikkmengden her er høyere enn på kommunale veger. De vanligste ulykkene på fylkes- og riksvei er kryssulykker, etterfulgt av påkjøring bakfra- og fotgjengerulykker. På kommunal vei er det også kryssulykker som er den hyppigste ulykkestypen. På europaveg, dvs E39, utpeker påkjøring bakfra seg som den hyppigste ulykkestypen. Færre kryss, og svært få fotgjengere gir en forklaring på dette. Utvikling i ulykkessituasjonen i Stavanger Tellinger fra fire stasjoner i Stavanger viser en økning i ÅDT (årsdøgntrafikk) fra 0,7 %, til 9,8 % fra 2005 til Økning i antall ulykker samme periode kan ses i sammenheng med dette. Prognosene i Nasjonal Transportplan er fra 0,9-1,5 % årlig vekst i trafikkmengde fram til

7 Ulykkespunkt og strekninger Konsentrasjoner av ulykker kalles ulykkespunkt- eller strekninger. Disse utgjorde 31 % av alle politiregistrerte ulykker i perioden Frem til 2008 ble ulykkespunkt og strekninger beregnet ut fra fireårsperioder. Fra 2008 vil disse bli beregnet ut fra femårsperioder. Stedene angitt i kart er rangert etter antall ulykker. Ulykkespunkt: En strekning på inntil 100 m med minst 4 personskadeulykker i løpet av 5 år. Ulykkesstrekning: En strekning på inntil 1 km hvor det har skjedd minst 10 personskadeulykker i løpet av 5 år. Ulykkespunkter Antall 1. Rv 44 Ullandhaugveien x Fv 404 Fylkeslege Ebbels gate 9 2. Rv 509 Revheimsveien x Fv 382 Madlaveien 7 3. Rv 509 Kannikata x Fv 426 Olav Vs gate 6 4. Rv 509 Madlaveien x E39 Tjensvollveien 6 5. Rv 44 Forusveien x Fv 443 Forusbeen 5 6. Rv 509 Revheimsveien v/revheimsberget 5 7. Fv 393 Auglendsdalen v/vassåsveien 5 8. E39 Randabergveien x Fv 409 Kvernevikveien 4 9. Rv 44 Boganesveien v/gamle Godesetveien Rv 509 Revheimsveien x Fv 402 Madlamarkveien Rv 509 Revheimsveien v/ragbakken øst Fv 446 Løkkeveien v/kannikgata 4 Ulykkesstrekninger Antall S1 Rv 509 Madlaveien, Morgedalsveien Ragbakken øst 16 S2 Fv 446 Løkkeveien, Kannikgata Solandsbakken 13 S3 Rv 44 Boganesveien, Gamle Eikesetvei-Sandholmen 12 S4 Rv 509 Madlaveien, Lassaveien Rektor Oldens gate 11 S5 Rv 44 Forusv, Slettestrandveien- Forusbeen 10 S6 Rv 509 Madlaveien, Teaterveien Kannikgata 10 S7 Rv 509 Madlaveien, Wessels gate gangbro v/mosvatnet

8 Ulykker fordelt bydelsvis Politirapporterte ulykker med personskader blir registrert hos Transportplanavdelingen. Disse danner videre grunnlag for registrering av ulykkes-punkt og - strekninger. Her er ulykkene fra perioden illustrert bydelsvis. Trafikkulykker Eiganes og Våland bydel Tegnforklaring kart Trafikkulykker Hundvåg bydel Trafikkulykker Madla bydel Trafikkulykker Hillevåg bydel Trafikkulykker Hinna bydel Trafikkulykker Storhaug bydel Trafikkulykker Tasta bydel

9 M Å L O G S T R A T E G I E R For perioden vil Stavanger kommune fortsatt arbeide for en nedgang i de ulykkestypene som medfører de alvorligste personskadene. Dette skal gjøres gjennom en systematisk utbedring av ulykkespunkt- og strekninger sammen med holdningsskapende arbeid. Tiltakene skal også rettes mot utrygghet og nestenulykker. Hovedstrategiene har spesielt fokus på: 1. Færre kryssulykker. 2. Færre påkjøring bakfra-ulykker. 3. Færre ulykker med myke trafikanter involvert. Drift og vedlikehold Trafikksikring ved arbeid på veien, både for anleggsarbeiderne og trafikantene. Vedlikeholde og utbedre beplantning og sikt. Strøing, brøyting og renhold av fortau og g/s-veier. Informere private om politivedtektene. Bevisstgjøre beboerne når det gjelder ansvar for gode siktforhold, særlig i veikryss. Trafikanten Gi unge fotgjengere og syklister økt trafikktrening. Bevisstgjøre foreldre på rollen som forbilder i trafikken Målrettet kontroll av atferd. Statistikker fra Stavanger-regionen og resten av landet viser at det er disse ulykkestypene som fører til flest personskader. Samordnet areal- og transportplanlegging må vektlegges. Det gjelder blant annet kollektivplanlegging inkludert sikre holdeplasser, sikre skoleveier, sikre og strategisk plasserte fotgjengerkrysninger. Foreldre bør oppfordres til å la være å kjøre barna til skolen der det er akseptabel trafikksikkerhet og avstand mellom hjem og skole. Foreldrenes kjøring gjør trafikkforholdene for andre elever mer risikofylt, og det påvirker også barnas holdninger og helse i negativ retning. Vi skal rette hovedfokus mot de situasjoner trafikanter behersker dårligst: Kryssulykker involverer ofte syklister og mc-førere Påkjøring bakfra-ulykker involverer ofte bilister Fotgjengerulykker skjer stort sett ved krysning av vei Kommunen har som mål å redusere biltrafikkandelen, spesielt tilknyttet arbeidsreiser. En samordnet areal- og transportpolitikk med vekt på kollektiv-, gang- sykkeltransport er viktig i forhold til trafikksikkerhet fordi det gir redusert biltrafikk på veinettet. Færre biler gir færre ulykker. Veinettet må likevel fremstå med en god balanse mellom fremkommelighet og sikkerhet. Vei- og veitrafikkplanlegging Hoved- og samleveier Færre og sikrere kryss, dvs gode rundkjøringer og færre venstresvingbevegelser utenom rundkjøring. Flere planskilte gang- og sykkelkrysninger. Viktige samleveier med busstrafikk vurderes forkjørsregulert Boliggater Tiltak for å oppnå et fartsnivå som er tilpasset kryssutforming og tar hensyn til myke trafikanter. Fortsette innsatsen for å etablere et sammenhengende og sikkert tilbud for syklende og gående. Skille syklende og gående der gang- og sykkeltrafikken er stor, og skille mellom retninger for syklende i underganger. Ta vare på eksisterende snarveier

10 H A N D L I N G S P R O G R A M Programmet er tredelt, og omhandler vei- og veitrafikkplanlegging, drift og vedlikehold på veinettet og holdning og atferd. Vei- og veitrafikkplanlegging I tillegg til de prioriterte prosjektene rettet mot ulykkespunkt og -strekninger, er det en del viktige sikkerhetstiltak på riks- og fylkesveier som ikke er innbyrdes prioritert. Noen av disse vil kunne bli aktuelle i løpet av planperioden. Andre aktuelle prosjekter Prosjektene er valgt på grunnlag av ulykkespunkt og -strekninger i fireårsperioden , og ut fra innspill fra publikum og bydelsutvalgene om nødvendige tiltak for unge og myke trafikanter. Prosjektene består i hovedsak av sikker krysning av vei og smidig avvikling av nødvendig av- og påstigning ved skoler og barnehager. Sted Kv Tjensvollveien / E39 Henrik Ibsensgate Kv Morgedalsveien / Rv 509 Madlaveien Tiltak Midtdeler, høyre av/på Gang og sykkelprioritering Gode planskilte krysningspunkt (for eksempel underganger og bruer) bortimot fjerner konfliktene, spesielt mellom myke og harde trafikanter. Gode siktforhold er viktig for å unngå ulykker mellom myke trafikanter. I tillegg til prioriterte prosjekter, er det utført flere mindre trafikksikkerhetstiltak hvert år i alle bydeler. Dette omfatter skilting, gangfelt, fartshumper, siktutbedringer, mindre fysiske tiltak med mer. Tiltak rettet mot ulykkespunkt og -strekninger Sted Tiltak Rv 509 Madlaveien / Fv 405 Regimentsveien Rv 509 Madlaveien / Welhavensgate Fv 446 Løkkeveien mellom Kannikgt og Eiganesveien Fv 402 Ullandhaugveien / Fv 393 Auglendsveien Fv 446 Randabergveien / Fv 414 Misjonsveien Rv 44 Forusveien Rv 44 Hinnasvingene Rundkjøring Gang- og sykkelundergang, avkjørselsannering Oppstramming/Miljøgate Oppstramming av rundkjøring Utvide fortau ved rundkjøringen Sikre kryssing for myke trafikanter Sikre kryssing for myke trafikanter. Kryss ved Hinnavågen I tillegg til de prioriterte prosjektene rettet mot ulykkespunkt og -strekninger, er det en del viktige sikkerhetstiltak på riks- og fylkesveier som ikke er innbyrdes prioritert. Noen av disse vil kunne bli aktuelle i løpet av planperioden

11 Tiltak for unge og myke trafikanter Oversikten viser utgangspunkt for prioritering innenfor hver bydel i prioritert rekkefølge. Det vil bli lagt vekt på å utføre prosjekter i alle bydelene. Det kan bli aktuelt med omrokkering og eventuelt nye prosjekter innenfor bydelene. Dette avhenger blant annet av samkjøring av prosjekter og planberedskap, og av de økonomiske rammene. Eiganes/Våland 1. Duesvei (Kv), utvidelse av fortau, fartsdempende tiltak 2. Lindeveien (Kv), utvidelse av fortau, fartsdempende tiltak 3. Kampen skole, av- og påstigning 4. Kaptein Mejlænders gate (Kv), fortau i nedre del fra x Rokkahaugen (Kv) Hillevåg 1. Bersagelveien (Kv) / Sandviksveien (Fv 420), undergang 2. Jonas Lies gate (Kv), etablere gang- og sykkelvei Hinna 1. Auglendsbakken (Kv), bredere vei og dobbeltsidig fortau 2. Gamleveien (Kv), utvidelse av fortau 3. Jåttåvegen (Fv 396), fortau/gang- og sykkelvei 4. Hinna sentrum (Kv), bedre fremkommelighet Hundvåg 1. Skeie skole (Kv), av- og påstigning uten rygging 2. Lundebakken (Kv), fortau eventuelt gang- og sykkelvei 3. Buøy skole (Kv), av- og påstigning uten rygging / utkjørsel fra fotballbanen 4. Sølyst, fortau langs Karen A. Sømmes vei (Kv), østsiden Madla 1. Krossbergveien (Fv 407), gang- og sykkelvei til Friheim. 2. Revheim skole (Kv), tiltak for å redusere fart rundt skolen Storhaug 1. Nymansveien (Kv), strekningen S. Ramsvigvei K. Sørnesv. utvidelse av fortau 2. Hjelmelandsgata (Fv 431) (Egersundsgata Avaldsnesgata), gatebruksplan Tasta 1. Lindeveien (Kv), utvidelse av fortau og fartsdempende tiltak 2. Åmøyveien Fv 441, gang- og sykkelvei fra kommunegrensen til skolen 3. Randabergveien (Fv 446), gatebruksplan 4. Sjøvegen (Kv), opparbeide fortau. Tiltakene danner grunnlag for å søke om trafikksikkerhetsmidler tildelt av Fylkestraf ikksikkerhetsutvalget (FTU). Midlene skal være forbeholdt kommunal- og fylkesvei. FTU-prosjekter på kommunale veier finansieres med 60 % statlige midler og 40 % av kommunen. På fylkesveier dekker fylket hele beløpet (fra 2004). Det bevilges årlig midler til mindre tiltak som humper o.l. og skilt av kommunale midler. Tiltakene gjennomføres fortløpende eller som del av større soneutbedringer

12 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold er et kontinuerlig arbeid som krever stabile årlige bevilgninger. For å få en overføring av trafikk fra bil til sykkel, må forholdene legges til rette gjennom en forutsigbar og god standard, særlig på hovedrutene. Befolkningens engasjement er viktig i forhold til rapportering av feil på veinettet til veiholder og i forhold til å passe på at egen beplantning ikke henger ut over fortau eller gang- og sykkelveier, eller hindrer frisikt i kryss. Trafikanten holdning- og atferdsarbeid Veisystemet er basert på at vi kjenner til og overholder regler. Trafikkreglene er laget for å skape forutsigbarhet og godt samspill i trafikken. En vesentlig del av ulykkesreduksjonen i årene framover må skje gjennom at vi som trafikanter endrer vår egen atferd. Nord-Jæren er ett felles bolig- og arbeidsmarked med mye trafikk på tvers av kommunegrensene. Endring av trafikantatferd er derfor et regionalt anliggende, men må likevel forankres lokalt. Trafikantatferd kan kun endres hvis trafikksikkerhet betyr noe og er viktig for oss. Tiltak Opplæring i og kontroll av trafikantvarsling rettet mot alle trafikantgrupper ved arbeid på veien mhp enkelhet, forutsigbarhet og lavt fartsnivå. Sikt og frisiktsoner i forbindelse med avkjørsler og kryssområder må vedlikeholdes og utbedres Alle sykkelruter bør ha tilfredsstilt minimumskrav til frisiktsoner Alternativt skal de punkter med spesielt dårlig sikt varsles eller utbedres på annen måte. Beplantning må ikke gå ut over tilgjengeligheten til fortauet for fotgjengere. Det satses på forutsigbar og god sommer/vinterdrift spesielt på sentrale gang- og sykkeltraseer. Drifts- og vedlikeholdsstandarden må minimum være lik med tilliggende bilvei. Veidekket skal holde en høy standard som hindrer uforutsett trafikantatferd, spesielt blant syklister. Feil ved veidekket kan rapporteres til veiholder. Ansvar VPI, Statens vegvesen VPI Statens vegvesen, beboere VPI, Statens vegvesen, beboere VPI, Statens vegvesen VPI, Statens vegvesen befolkningen Det er minst like viktig at barn og unge får gå- og sykkeltrening som at voksne tar førerkortet. Foreldre har et hovedansvar for dette, i forhold til de yngste barna er foreldrenes rolle som forbilder særlig viktig. Barnehagen, skolen og Trygg Trafikk er sentrale samarbeidspartnere. For unge, uerfarne bilførere er god kjennskap til og respekt for den risiko en utsetter seg selv og andre for i trafikken som bilfører, viktig å få formidlet. De fleste kommunale boliggater i Stavanger kommune har i dag 30 km/t som fartsgrense. Standarden på flere av disse gatene er slik at de fysiske forholdene er akseptable både for kjørende og for myke trafikanter. Gaten kan likevel oppleves som en risikofaktor for de som ferdes der, spesielt med tanke på små barn på skolevei. I slike gater bør fokuset dreies fra krav om fysiske tiltak til fokus mot trafikanten og beboere i området. Hvordan vil beboere ha det i sitt nærmiljø? Hvilken atferd er ønskelig og hvilken atferd er uakseptabel. Stavanger kommune kan i den sammenhengen være tilrettelegger for beboere som selv kan ta tak i trafikksituasjonen i nærmiljøet. Årlig bør det bevilges midler til prosjekter i skolene innen 4. klassetrinn. Prosjektene skal skolene selv presentere og søke om midler til. Avdelingen for oppvekst og levekår har anslått et behov på ,- kr/år. Prosjektene skal vurderes av en gruppe bestående av oppvekst og levekår, vei- og trafikkavdelingen og transportplanavdelingen før tildeling av midler

13 Opplæring Kontroll og tilbakemelding Tiltak Ansvar Tiltak Ansvar Helsestasjoner skal veilede foreldre om trafikksikkerhet og sikring av barn under transport. Og oppfordre foreldre til å la barna gå eller sykle til skole/barnehage. Barnehagene skal ha fokus på trafikksikkerhet og atferd som fotgjenger i trafikken. Det skal være løpende dialog mellom barnehagen og foreldrene om trafikksikkerhet. Egendefinerte prosjekter knyttet til barnehager og skoler. Med fokus på bruk av hjelm og refleks. Foreldre skal oppfordres til å gå sammen om å organisere gåbusser til og fra skolen. Fokus på å gå og sykle til skole/barnehage. Oppvekst og levekår Barnehagen, foreldrene Barnehager og skoler Skolen, foreldrene Skoler, barnehager, helsestasjoner Støtte opp om etablering av automatisk trafikkontroll (ATK) på riks- og europavei. Vi skal også vurdere bruk av variable tilbakemeldingsskilt (Fartsmålingstavler) med fokus på fart og avstand. Det er fortsatt behov for Hold avstand - kampanjen. Målrette kontrollarbeid mot bestemte steder og typer kontroll. Kontroll og tilbakemelding på trafikksikkerhet ved skoler og barnehager. Trafikksikkerhet skal inngå som en del av skolen og barnehagens Parkeringskontroll, spesielt ved kryss, gangfelt og på fortau. Statens vegvesen VPI Statens vegvesen Statens vegvesen, Politiet Statens vegvesen VPI, Politiet HMS - arbeid. Skolen, barnehagen P-selskapet, Politiet Brukermobilisering Støtte opp om arbeidet med å klargjøre vikepliktsreglene mellom syklist og bilist Statens vegvesen Tiltak Ansvar Informasjon rettet mot kommunens ansatte, sikrere/mer defensiv atferd. Personal og organisasjon, Kultur og byutvikling Det legges inn en egen bolk om trafikksikkerhet i kommunens nybegynnerkurs og HMS-kurs. Personal og organisasjon Det lages en handlingsplan hvert år med for arbeid med holding og atferdskampanjer. Oppvekst og levekår Det skal gjennomføres årlige kampanjer i samarbeid med trygg trafikk. Oppvekst og levekår Informasjonsbladet Mortepumpen for eldre 64+, bør regelmessig inneholde informasjon om trafikksikkerhet. Oppfriskningskurset for eldre i trafikken, Bilfører 65+ gir eldre trafikanter nødvendig oppdatering i trafikkregler og kjøreatferd. Oppvekst og levekår Statens vegvesen Når gjennomsnittsfarten øker med 5 %, øker risikoen for personskadeulykke med 10 % og risikoen for å bli drept med 25 %! Hvis farten økes fra 80 til 93 km/t, dobles risikoen for å bli drept i en ulykke! Det er bare 1 minutt å spare pr.mil dersom du øker farten fra 80 til

14 En person på 75 kg i 50 km/t vil veie 3,7 tonn ved en bråstopp! Samme person vil veie 7 tonn ved et krasj i 90 km/t! En kollisjon i 70 km/t tilsvarer et fall i fra sjette etasje! K I L D E R Politiet: Politirapporterte personskadeulykker (via Statens vegvesen) Transportøkonomisk Trafikksikkerhetshåndbok, institutt (TØI): Boken refererer til en rekke andre kilder. D E F I N I S J O N E R Atferd: FTU: Nullvisjonen: Personskade: Alvorlighetsgrader: Trafikkmengde: ÅDT: Ulykke: Med atferd mener vi her folks faktiske ytre oppførsel, handlingsmønster og vaner i trafikken. Holdninger og meninger gjenspeiler ikke nødvendigvis folks atferd. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Rogaland En visjon om et veitrafikksystem uten drepte og varig skadde personer. Med varig skadde menes i utgangspunktet en meget alvorlig personskade. Hvor ikke annet er nevnt betyr skader personskader som har oppstått på veinettet, registrert hos politiet. Drept (død innen 30 dager som følge av skader ved ulykken) Meget alvorlig personskade (skader som en tid truer livet eller som fører til varige mén av betydelig omfang, med minst 30% medisinsk invaliditet). Alvorlig personskade (skade som krever innleggelse, men som ikke gir varige mén over 30% medisinsk invaliditet). Lett personskade (mindre småskader og brudd som krever legebehandling, men som ikke medfører innleggelse). Antall kjøretøy som passerer ett snitt eller punkt på en vei i løpet av en bestemt tidsperiode. Årsdøgntrafikk, antall kjøretøy som passerer et snitt av veien i løpet av et år, dividert med 365. I denne rapporten er ulykke (hvor ikke annet er nevnt) en ulykke med personskade registrert hos politiet på offentlig tilgjengelige veier innenfor Stavanger kommunes grenser. Eneulykker med fotgjengere og syklister, eks fallulykker eller sykkelvelt tas ikke med. Det kan være flere personskader i en ulykke

15 28 GRAFISK UTFORMING: EGIL BJØRØEN FOTO: SIV EGELI, EGIL BJØRØEN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013 VEDTATT 01.11.2010 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013 1 STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING TRANSPORTPLANAVDELINGEN 2 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013 VEDTATT 01.11.2010 3 INNHOLD

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2014-2017

Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2014-2017 Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2014-2017 Kultur og byutvikling transportplanavdelingen 1 2 Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2014-2017 3 4 Innhold Innledning...7 Del I: Fakta og tall...9 Det offentlige

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold Stavanger kommune

Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold Stavanger kommune Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold Stavanger kommune 01.07.2014 Bjørn Kristian Røyland og Helge Ytreland Statens vegvesen Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2006-2009

FREDRIKSTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2006-2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2006-2009 Vedtatt av kommunestyret 29.03.2007 Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet av: Fredrikstad kommune Teknisk drift og Plan- og miljøseksjonen 1602 Fredrikstad,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Trafikksikkerhet 2010-2013

Trafikksikkerhet 2010-2013 KOMMUNAL OFFENTLIG UTREDNING 2009:3 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: Onsdag 6. mars 2013 kl. 12.30 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 Rambøll Norge AS Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 (Rev. 2) 2006-08-14 Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune Oppdragsnr.: 2062021 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Høringsutkast November 2014

Høringsutkast November 2014 Høringsutkast November 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Fredrikstad 4 2.1 Statens vegvesen 4 2.2 Østfold fylkeskommune 4

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak 8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, SVV = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, = Vadsø Kommune. 1. Gang- og sykkelsti/fortau/fotgjengerfelt

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder 1 Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03 Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder Samfunnsplanlegging Tromsø kommune Trafikksikre hovedgater og hovedveier

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar... 5 2.2. Kommunal trafikksikkerhetsgruppe...

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Høringsutkast av 28. mai 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar...

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 2015-2018

Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 2015-2018 for Sandnes kommune 2015-2018 1 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1. PLANENS ORGANISERING OG STRUKTUR... 5 2. NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER, SENTRALE RAMMEBETINGELSER... 6 2.1. Nullvisjonen... 6

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Vei, natur og idrett Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle?

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen Forord Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsstrategi

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN Birkenes kommune TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN 2010-2013 Vedtatt: juni 2010 1 INNHOLD 1.0 Bakgrunn og formål s. 3 2.0 Planarbeidet 2.1 Gjennomførte tiltak i perioden 2000-2007 s. 3 2.2 Gjennomførte tiltak i

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Innledning... 2 Bakgrunnen og innhold... 2 Forankring, mandat og prosess... 3 Rammer og føringer for arbeidet... 4

Innledning... 2 Bakgrunnen og innhold... 2 Forankring, mandat og prosess... 3 Rammer og føringer for arbeidet... 4 Innhold Innledning... 2 Bakgrunnen og innhold... 2 Forankring, mandat og prosess... 3 Rammer og føringer for arbeidet... 4 Trafikksituasjonen i Alta kommune statusbeskrivelse med forbedringstiltak... 7

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2014-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Andre overordnede planer.4 1.4 Deltakere....5

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG RØMSKOG KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG 1 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Lovgrunnlag 3 2.1. Vegtrafikkloven 3 2.2. Vegloven 4 2.3. Folkehelseloven 4 2.4. Plan- og bygningsloven

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer