Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Informasjon fra Uvdal Utmarkslag SA og Miljøringen SA om status for utbygging i Fjellsnaret.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-8 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 Kl : Informasjon fra Uvdal Utmarkslag SA og Miljøringen SA om status for utbygging i Fjellsnaret. Saksbehandlingen tar til etter dette. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 1/17 Protokoll fra kontrollutvalgets møte PS 2/17 Protokoll fra kontrollutvalgets møte PS 3/17 Plan for selskapskontroll PS 4/17 Plan for forvaltningsrevisjon Nore og Uvdal kommune PS 5/17 Oppfølging av utredningsforslag i handlingsprogram PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 Demensplan Nore og Uvdal kommune Utvidet samarbeid om skatteoppkreving i Kongsbergregionen Møteplan for endring av kulturarvstyrets møter. åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Protokoll fra kontrollutvalgets møte MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Protokollen fra møtet i kontrollutvalget legges med dette fram for kommunestyret. Fakta: Kontrollutvalget har bedt om at det innføres som rutine at utvalgets protokoller legges fram som egne saker til kommunestyret. Begrunnelsen er et ønske om større oppmerksomhet på folkevalgtes utøvelse av kontroll og utvalgets virksomhet. Rådmannens forslag til vedtak: Protokollen tas til etterretning.

4

5

6

7

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Protokoll fra kontrollutvalgets møte MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Protokollen fra møtet i kontrollutvalget legges med dette fram for kommunestyret. Fakta: Kontrollutvalget har bedt om at det innføres som rutine at utvalgets protokoller legges fram som egne saker til kommunestyret. Begrunnelsen er et ønske om større oppmerksomhet på folkevalgtes utøvelse av kontroll og utvalgets virksomhet. Rådmannens forslag til vedtak: Protokollen tas til orientering.

9

10 F NORE OG UVDAL Kontrollutvalget PROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGETS MØTE , kl Til stede: Medlemmer : Eirik Solheim Hilde Stordalen Liv Astrid Rustgård Bjerke Stein Erik Røbech Nils Friis (vara) Forfall : Ola Grøvdal Fra kontrollutvalgssekretariatet : Bente Thalerud Fra Buskerud Kommunerevisjon IKS: Fra administrasjonen : Revisor Inger-Lise Nilsen Rådmann Rune Antonsen Kommunalsjef Lis Berit Nerli Ordfører : Til behandling forelå sakene 33/16 36/16. Sak 37/16 tilleggssak. Side 1 av 4

11 Sak 33/16 Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll Forslag til vedtak: Innkalling, saksliste og protokollen fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Enstemmig vedtak: Innkalling, saksliste og protokollen fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Kontrollutvalgets behandling: Det var ingen bemerkninger til saken. Sak 34/16 Plan for forvaltningsrevisjon Forslag til vedtak: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget sluttet seg til fremlagte forslag til vedtak. Planen ble vedtatt som foreslått. Kontrollutvalget ønsket at Overordnet analyse Nore og Uvdal kommune skal følge som vedlegg til saken. Sak 35/16 Plan for selskapskontroll Forslag til vedtak: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Side 2 av 4

12 Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget sluttet seg til revisjonens anbefaling hva gjelder selskapskontroll. Valgte selskaper føres opp i uprioritert rekkefølge med unntak av Nore Energi AS. Dette selskapet prioriteres i første omgang for en oppfølging av gjennomført undersøkelse fra Kontrollutvalget ønsker å starte opp med å invitere selskapets leder til kontrollutvalget for å få en status oppdatering om selskapet. Sak 36/16 Oppfølging etter brev nr 20/2016 fra revisjonen Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget tar saken til foreløpig orientering. Saken følges opp videre. Kontrollutvalgets behandling: Møtet ble lukket med hjemmel i kommunelovens 31 nr. 2. Dokument innkommet i saken er unntatt offentlighet med hjemmel i offl. 13. Saken følges opp videre. Sak 37/16 Rådmannens kvarter (tilleggssak) Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Rådmannen orienterte kontrollutvalget om etablering av ny driftsorganisasjon og hva som ligger i dette. Eventuelt: Til neste møte settes forvaltningsrevisjon grunnskole opp som sak. Det startes opp en prosess med å vurdere aktuelle problemstillinger for en forvaltningsrevisjon. Side 3 av 4

13 Nore og Uvdal, Eirik Solheim Leder Nils Friis Vara Hilde Stordalen Medlem Liv Astrid Rustgård Bjerke Nestleder Sein Erik Røbech Medlem Side 4 av 4

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Plan for selskapskontroll MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Plan for selskapskontroll Fakta: Etter kommuneloven 77 nr 5 skal: 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 fremgår det under 13 at: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. I samsvar med forskriftens krav skal kontrollutvalget utarbeide et forslag til en plan som skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av I den overordnede analysen av Nore og Uvdal kommune har Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) anbefalt selskapskontroll i følgende selskap: Nore Energi AS oppfølging av undersøkelse gjennomført i 2015

15 Godfarfoss Kraft AS Nore og Uvdal Næringspark AS Nupro AS I tillegg foreslås det at kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen.

16 Nore og Uvdal kommune Kontrollutvalget Utskrift av møtebok Sak nr: 35/16 Møtedato: Saksbehandler: Bente Thalerud Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedlegg: Plan for selskapskontroll ENSTEMMIG VEDTAK: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. FORSLAG TIL VEDTAK: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget sluttet seg til fremlagte forslag til vedtak. Planen ble vedtatt som foreslått. Kontrollutvalget ønsket at Overordnet analyse Nore og Uvdal kommune skal følge som vedlegg til saken.

17 SAKSFREMSTILLING: Etter kommuneloven 77 nr 5 skal: 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 fremgår det under 13 at: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. I samsvar med forskriftens krav skal kontrollutvalget utarbeide et forslag til en plan som skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av I den overordnede analysen av Nore og Uvdal kommune har Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) anbefalt selskapskontroll i følgende selskap: Nore Energi AS oppfølging av undersøkelse gjennomført i 2015 Godfarfoss Kraft AS Nore og Uvdal Næringspark AS Nupro AS I tillegg foreslås det at kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen.

18 BUSKERUD NORE OG UVDAL FYLKESKOMMUNE KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

19 1. Kontrollutvalgets oppgaver Ifølge kommuneloven (KL) 77 nr. 5, skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. Selskapskontroll er videre omtalt i KL 80 og i kontrollutvalgsforskriften (forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004), kapittel 6. I KL 80 heter det: I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. 2. Kommunale selskapsformer Kommunen kan eie eller være deltaker i følgende selskapstyper: Aksjeselskap IKS (Interkommunalt selskap) IS (Interkommunalt samarbeid) 3. Selskapskontroll Selskapskontroll er beskrevet i forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6. Selskapskontroll består av to forskjellige oppgaver, eierskapskontroll, som er obligatorisk, og forvaltningsrevisjon, som er en kan-oppgave. Gjennom bestemmelsene i kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg, er kontrollutvalgene pålagt å fremme forslag til plan for selskapskontroll for kommunestyret. Det er kommunestyret som etter forslag fra kontrollutvalget skal gi sin tilslutning til planen. Selskapskontroll kan formelt gjennomføres for alle selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Det gjelder etter KL 80 bare i heleide aksjeselskaper (samt heleide datterselskaper av disse) eller interkommunale selskaper. Interkommunalt samarbeid (IS) etter KL 27 omfattes ikke av bestemmelsene om selskapskontroll. Når IS`et er organisert som eget rettssubjekt må en anta at KL 77 nr. 5, som pålegger en oppfølging av kommunens interesser, vil gjelde som for deleide aksjeselskaper.

20 Eierskapskontroll Eierskapskontrollen er obligatorisk, jf. forskrift om kontrollutvalg 14, første ledd. Denne dreier seg primært om å kontrollere at den som utøver kommunens eierinteresser, utøver myndigheten på den måten som er fastsatt i den aktuelle virksomhetsloven (eksempelvis aksjeloven). I en slik kontroll skal det også inngå en vurdering av om den som utøver eierinteressene, gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjon Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om kontrollutvalg 14, andre ledd. Forvaltningsrevisjon er definert i kommunelovens 77 nr. 4, som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Ved gjennomføringen av forvaltningsrevisjonen i selskaper kan det være aktuelt å vurdere selskapets status, økonomi og driftsmessige forhold som organisering, ledelse, omstillingsdyktighet og oppnådde resultater. Kontrollutvalget avgjør om selskapskontrollen skal omfatte forvaltningsrevisjon, med mindre ikke kommunestyret bestemmer noe annet. 4. Prioritering av selskapskontroll I den overordnede analysen av Nore og Uvdal kommune har Buskerud Kommunerevisjon IKS anbefalt selskapskontroll i følgende selskaper: Nore Energi AS oppfølging av undersøkelse gjennomført i 2015 Godfarfoss Kraft AS Nore og Uvdal Næringspark AS Nupro AS Kontrollutvalget ønsker å prioritere oppfølging av Nore Energi AS. Selskapene er ellers oppført i uprioritert rekkefølge. I tillegg foreslås det at kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen. Rapporteringen skjer til kommunestyret via kontrollutvalget.

21 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Plan for forvaltningsrevisjon Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Plan for forvaltningsrevisjon Nore og Uvdal kommune Fakta: Kontrollutvalget behandlet saken om plan for forvaltningsrevisjon i møte Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Rådmannens vurdering: Kontrollutvalget sluttet seg til fremlagte forslag til vedtak. Planen ble vedtatt som foreslått. Kontrollutvalget ønsket at Overordnet analyse Nore og Uvdal kommune skal følge som vedlegg til saken.

22 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen.

23 Nore og Uvdal kommune Kontrollutvalget Utskrift av møtebok Sak nr: 34/16 Møtedato: Saksbehandler: Bente Thalerud Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon Overordnet analyse Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget sluttet seg til fremlagte forslag til vedtak. Forslag til Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt som foreslått. Kontrollutvalget ønsket at Overordnet analyse Nore og Uvdal kommune skal følge som vedlegg til saken. Forslag til vedtak: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen. SAKSFREMSTILLING: Etter forskrift om kontrollutvalg 10 skal kontrollutvalget minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon.

24 Planen vedtas av kommunestyret. Siden planen gjelder for flere år, bør kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planperioden. Dersom kontrollutvalget gjør endringer i planen, vil kommunestyret bli orientert gjennom kontrollutvalgets årsrapporter. Plan for forvaltningsrevisjon skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Kontrollutvalget har bestilt og fått utarbeidet en slik analyse fra Buskerud Kommunerevisjon IKS. Analysen har blitt behandlet i kontrollutvalget Analysen pekte på områder som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon. Ved behandlingen sluttet kontrollutvalget seg til tre av de foreslåtte områdene som fremgikk av den overordnede analysen med tillegg av et prosjekt: Grunnskole Saksbehandlingen i kommunen Helsetjenester Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Grunnskole er prioritert for gjennomføring av forvaltningsrevisjon først. Resterende områder fremstår i uprioritert rekkefølge. Anbefaling: Kontrollutvalget inviterer til at kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for

25 BUSKERUD NORE OG UVDAL FYLKESKOMMUNE KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

26 2 Innhold 1 INNLEDNING Lov og forskrift Målsetting Hvem gjennomfører forvaltningsrevisjon? IDENTIFISERING AV PROSJEKTER/OVERORDNET ANALYSE VALG AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER ØKONOMI RAPPORTERING... 5

27 3 1 INNLEDNING 1.1 Lov og forskrift Bestemmelser om internt tilsyn og kontroll og revisjon er hjemlet i lov om kommuner og fylkeskommuner (KL) kap. 12, I 77 nr. 4 fremgår det bl.a. at Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon) Med utgangspunkt i kommunelovens bestemmelser i kap. 12 er det utarbeidet forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Kap. 5 i forskriften handler om kontrollutvalgets oppgaver med forvaltningsrevisjon. Oppgavene er beskrevet i følgende paragrafer: 9 Forvaltningsrevisjon 10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon 11 Rapporter om forvaltningsrevisjon 12 Oppfølging av forvaltningsrevisjon Det er et krav at kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i løpet av valgperioden. Planen skal basere seg på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Plan for forvaltningsrevisjon skal vedtas av kommunestyret, og den skal vedtas senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Dette forutsettes at kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakter til å foreta endringer i planen. 1.2 Målsetting Nærmere om innholdet i forvaltningsrevisjon fremgår i revisjonsforskriften 7 første ledd. Her heter det: Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlag fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd.

28 4 1.3 Hvem gjennomfører forvaltningsrevisjon? Det er Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) som gjennomfører forvaltningsrevisjon etter bestilling fra kontrollutvalget. Bestillingen fra kontrollutvalget er basert på en prosjektplan som viser hvilke problemstillinger man ønsker å få besvart. 2 IDENTIFISERING AV PROSJEKTER/OVERORDNET ANALYSE Arbeidet med identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter er viktig for at prosjektene skal ha høy nytteverdi for kommunen, og for at begrensede ressurser blir brukt til å gjennomføre de rette prosjektene. Ifølge kontrollutvalgsforskriften 10 skal en plan for forvaltningsrevisjon bygge på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Denne planen bygger på en analyse utarbeidet av BKR. Formålet med analysen er å gi kontrollutvalget et verktøy til å velge områder innen kommunens virksomhet som det kan være hensiktsmessig å sette spesielt fokus på ved å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Analysen er basert på en vurdering av Nore og Uvdal kommune med utgangspunkt i plandokumenter, KOSTRA-rapportering, økonomisk informasjon, bruker- /spørreundersøkelser, informasjon fra nøkkelpersoner i administrasjonen og revisjonens generelle kunnskap om risikoområder innenfor de enkelte deler av kommunen. De konklusjonene som fremkommer i analysen er basert på en vurdering av iboende risiko for et område og innsamlet informasjon om hva kommunen har av tiltak for å redusere slik risiko. Med risiko menes i analysen sannsynligheten for at et uønsket forhold kan inntreffe og konsekvensen (alvorlighetsgraden) dersom angjeldende forhold (trussel) inntreffer. Endelige og kvalitetssikrede konklusjoner vil kreve at det utføres revisjon på området. Revisjonens anbefalinger for perioden at det gjennomføres forvaltningsrevisjoner på følgende områder (uprioritert rekkefølge): Barnevern Omsorgstjenester Psykiatri/psykisk helsevern Rusomsorg Helsetjenester Grunnskole Saksbehandling i kommunen Økonomisk sosialhjelp Kontrollutvalget falt ned på å prioritere tre av disse områdene, samt et område i tillegg. Følgende områder ble prioritert for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden av kontrollutvalget: Grunnskole Saksbehandlingen i kommunen Helsetjenester Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

29 5 Kontrollutvalget ønsker i første omgang å gjennomføre en forvaltningsrevisjon innen grunnskole. De resterende områdene som er prioritert for forvaltningsrevisjon er i uprioritert rekkefølge fra kontrollutvalget. Virksomhetsbesøk ønskes gjennomført på følgende steder i perioden: Forpleining, drift og vedlikehold o Pleie, rehabilitering og omsorg 3 VALG AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER På det overordnede planleggingsstadiet kan det være vanskelig fastsette nøyaktige målsettinger for det enkelte prosjekt. Kontrollutvalget vil derfor legge opp til en tett dialog med revisor for å få til best mulig nytte av forvaltningsrevisjonene. Tema for forvaltningsrevisjon vil altså først og fremst hentes fra de områdene som er omtalt under punkt 2. Kontrollutvalget vil også følge opp tidligere gjennomførte prosjekter. 4 ØKONOMI Omfang og kompleksitet vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt, og dette vil også være avgjørende for ressursbruk per prosjekt. Antall prosjekter og hvilke prosjekter som skal gjennomføres per år vil fremkomme av bestilling(er) fra kontrollutvalget. Dette vil måtte tilpasses de ressurser som er avsatt i budsjettet til dette formålet hvert enkelt år. 5 RAPPORTERING Forskrift om kontrollutvalg 11 forutsetter at kontrollutvalget med utgangspunkt i plan for forvaltningsrevisjon avgir rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og resultatene av disse. Kontrollutvalget vil legge frem rapportene om gjennomført forvaltningsrevisjon fortløpende med innstilling til vedtak.

30 27027 Overordnet analyse Oktober 2016 Nore og Uvdal kommune Buskerud kommunerevisjon IKS VI KAN KOMMUNER

31 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Buskerud Kommunerevisjon IKS

32 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN SENTRALE BESTEMMELSER INNEN FORVALTNINGSREVISJON SENTRALE BESTEMMELSER INNEN SELSKAPSKONTROLL OM SYSTEMATIKKEN VED DEN OVERORDNEDE ANALYSEN OM KOMMUNEN ØKONOMI ORGANISASJONSKART SENTRALE DOKUMENTER RISIKOVURDERING BRUKERPERSPEKTIVET Barnehager Grunnskole Skolefritidsordningen (SFO) Voksenopplæring Kultur og idrett Økonomisk sosialhjelp Boligsosiale tjenester Flyktninger Barnevern Helsetjenester Omsorgstjenester Psykiatri / psykisk helsevern Rusomsorg Funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede Byggesak Vann og avløp Renovasjon Brann- og redningstjenester Vei, park og idrettsanlegg Landbruk ORGANISASJONSPERSPEKTIVET Organisering Økonomisk situasjon Budsjetteringsprosessen og budsjettoppfølging Økonomisk internkontroll Kommunens eiendeler Offentlige anskaffelser Internkontroll (IK) og kvalitetssikring Arbeidsgiverpolitikk, ledelse og kompetanseutvikling Helse miljø og sikkerhet (HMS) Etikk og varsling Eiendomsforvaltningen Saksbehandlingen i kommunen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Buskerud Kommunerevisjon IKS

33 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse 3.3. SAMFUNNSPERSPEKTIVET Kommunen som aktør i samfunnsutviklingen Beredskapsplaner og Risiko- og sårbarhetsanalyser Miljø og klima SELSKAPER HVOR KOMMUNEN HAR EIERINTERESSER SAMLET VURDERING Buskerud Kommunerevisjon IKS

34 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Kontrollutvalget vedtok i møte den 18. februar 2015, sak 05/15, at Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) skulle utarbeide en overordnet analyse av kommunen. Analysen inkluderer også en vurdering av behovet for å utføre selskapskontroll overfor selskaper hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Analysen skal danne grunnlag for kontrollutvalgets og eventuelt kommunestyrets videre arbeid med valg av forvaltningsrevisjonsprosjekter og herunder plan for forvaltningsrevisjon for en nærmere angitt periode Sentrale bestemmelser innen forvaltningsrevisjon Av kommuneloven 1 fremgår det at kontrollutvalget skal sørge for at det utføres forvaltningsrevisjon i kommunen. Kontrollutvalget skal... påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Nærmere om innholdet i forvaltningsrevisjon fremgår av revisjonsforskriften 2 : Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets [eller fylkestingets] vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlag fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Ifølge kontrollutvalgsforskriften 3 skal kontrollutvalget minst en gang i valgperioden utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innen ulike sektorer og virksomheter. Planen skal vedtas av kommunestyret. Dette innebærer at kommunestyret får en aktiv og sentral rolle innen forvaltningsrevisjon og knytter forvaltningsrevisjonsarbeidet nærmere dette organet. Det fremgår av lovforarbeidene at bakgrunnen for ovenstående bestemmelser er å styrke forvaltningsrevisjonen innen kommunene og fylkeskommunene. 1 LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 77 nr. 4 2 FOR nr 904: Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv., 7 første ledd 3 FOR nr 905: Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, 10 Buskerud Kommunerevisjon IKS

35 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Forholdet mellom forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon Ved gjennomføringen av regnskapsrevisjon skal revisor vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrifter; herunder om det gir uttrykk for den økonomiske virksomhet i regnskapsåret og stillingen ved årsskiftet er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk 4. Videre skal revisor blant annet se etter at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett slik det fremstår etter gyldig vedtak/endringer fattet på riktig beslutningsnivå, og at vesentlige avvik er redegjort for i årsberetningen. Ifølge departementets merknader til denne bestemmelsen, så ligger det i dette at revisor skal se etter at det foreligger gyldige bevilgninger for den bruk av midler som regnskapet viser. Dette dreier seg om kontroll med bruken av midlene i forhold til talldelen av budsjettet. Videre fremgår følgende av departementets merknader: En kontroll som går videre enn dette; for eksempel kontroll av de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak for øvrig, forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er akseptable ut fra normer og standarder for god kommunal økonomiforvaltning, vil høre enten under forvaltningsrevisjon, jf 7 eller ligge til det generelle kontrollansvar som påhviler kontrollutvalget, jf. forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 4. Dette kan bl.a. dreie seg om vurderinger av om den måte kommunen forvalter sin økonomi på, bidrar til kommunelovens intensjon om formuesbevaring ivaretas. Med andre ord vil det være opp til kontrollutvalget å eventuelt stille spørsmål om kommunens økonomiforvaltning utover det som gjelder årsregnskapets budsjett-tall og større budsjettavvik Sentrale bestemmelser innen selskapskontroll Kommuneloven 5 gir kontrollutvalget og revisor tilgang på de opplysningene som det er behov for til å gjennomføre en kontroll i selskaper som er 100 % eid av en eller flere kommuner: I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Videre kan kommunestyret fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens kontrollutvalg og revisor. Både kontrollutvalget og revisor skal varsles og har rett til å være til stede på selskapets generalforsamling samt på møter i representantskap og tilsvarende organer Om systematikken ved den overordnede analysen Formålet med den overordnede analysen er å gi kontrollutvalget og eventuelt kommunestyret et overordnet verktøy til å velge områder innen kommunens virksomhet som det kan være hensiktsmessig å sette spesielt fokus på, ved å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt eller en selskapskontroll. 4 FOR nr 904: Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv., 3 5 LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 80 Buskerud Kommunerevisjon IKS

36 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Denne analysen tar for seg risiko på et overordnet og generelt grunnlag. Det vil si at den ikke er uttømmende i forhold til de områder som det kan være hensiktsmessig å utføre forvaltningsrevisjon eller selskapskontroll innenfor. Kommuner kan sies å være en organisasjon som i utgangspunktet skal forvalte og tilby innbyggerne det samme tjenestetilbudet uansett hvor i landet kommunen ligger. På denne bakgrunn kan man si at kommuner har en stor grad av felles trekk, og dermed også er utsatt for en del risikofaktorer som er like. Dette kan vi omtale med begrepet generell risiko. Dette er risikofaktorer som kommunen kan utsettes for fordi kommunen leverer en type tjeneste. Risikofaktorer som er generelle for kommunene kan vi finne i Fylkesmannens tilstandsrapport for kommunene. Vi kan også finne generelle risikofaktorer i blant annet Helsetilsynets årlige tilsynsrapport. Det er forskjeller mellom kommunene som kommer til syne for eksempel der lokaldemokratiet har valgt å tilby tjenester som ikke er lovbestemt, der kommuner velger å sette bort tjenesteproduksjonen til andre, eller samarbeider med andre om å utføre tjenestene. Andre forskjeller på kommuner er demografiske og geografiske forhold. Dette kan gi forskjellige utfordringer i forhold til omfang av og valg av løsninger for å tilby befolkningen tjenestene de har krav på. I tillegg er det forskjeller i kommunens økonomiske forutsetninger og kompetanse på de enkelte områdene. Dette kan vi omtale med begrepet kommunespesifikk risiko. Dette er risikofaktorer som kommunen kan utsettes for på bakgrunn av kommunens valg av måte å organisere, produsere og levere en type tjeneste på. Analysen er basert på en vurdering av kommunen med utgangspunkt i plandokument, KOSTRArapportering 6, økonomisk informasjon, bruker-/spørreundersøkelser, informasjon fra nøkkelpersoner, kontrollutvalgets vurderinger og revisjonens generelle kunnskap om risikoområder innenfor de enkelte deler av kommunen. Analysen gjelder også selskaper som kommunen har betydelige eierinteresser i. Det er viktig å påpeke at de områder som anbefales i denne analysen ikke er et resultat av revisjon. De konklusjonene som fremkommer er basert på en vurdering av iboende risiko for et område, samt innsamlet informasjon om hva kommunen har av tiltak for å redusere slik risiko. Med risiko menes her sannsynligheten for at et forhold kan inntreffe og konsekvensen (alvorlighetsgraden) dersom angjeldende forhold (trussel) inntreffer. Endelige og kvalitetssikrede konklusjoner vil kreve at det utføres revisjon på området. Analysen deler kommunens tjenesteproduksjon inn i følgende tre perspektiver: Brukerperspektivet, det vil si risikoen for at brukerne ikke får de tjenestene de har krav på gjennom lov og forskrifter og vedtatte mål i kommunen. Organisasjonsperspektivet, det vil si risikoen for at tjenesteproduksjon ikke blir produsert på økonomisk effektiv måte. Samfunnsperspektivet, det vil si om kommunen som organisasjon i samhandling med andre offentlige og private organisasjoner klarer å ivareta innbyggernes behov og andre generelle samfunnsinteresser. Under angjeldende perspektiv er det på et overordnet nivå vurdert sannsynligheten for at uønskede forhold inntreffer og alvorlighetsgraden dersom forholdet skulle inntreffe. Disse to forholdene kan igjen deles opp i følgende: 1. Vurdering av sannsynligheten for at et forhold inntreffer: Kompleksitet på området (iboende risiko) 6 KOSTRA-tall som presenteres i denne rapporten er reviderte tall, publisert Buskerud Kommunerevisjon IKS

37 Sannsynlighet Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Risikoreduserende tiltak på området fra kommunen eller andre kontrollorgan vurderes ut fra hvor stort fokus det er på området / tjenesten. 2. Vurdering av mulig konsekvens (alvorlighetsgrad) hvis et forhold inntreffer: Hvilke konsekvenser har en svakhet eller mangel på kvalitet ved området / tjenesten for innbyggerne. Hvor mange blir berørt og hvor alvorlige er konsekvensene. Hvilke konsekvenser har en svakhet eller mangel på kvalitet ved området / tjenesten for kommunen som organisasjon. Konsekvensene kan være relatert til økonomi, omdømme eller eksterne rammebetingelser. Videre har vi valgt å vekte ovenstående punkter på en skala fra 1 til 3, hvor 1 vurderes som lav sannsynlighet (for at et forhold kan inntreffe) og liten konsekvens (dersom et forhold inntreffer) og 3 vurderes som høy sannsynlighet og høy konsekvens. Ut fra tallfestingen får vi en gjennomsnittlig sannsynlighet og konsekvens for hvert område/hver tjeneste som er omtalt i kapittel 3. Disse tallene viser et samlet gjennomsnitt for hvordan sentrale personer i kommunen og revisjonen har vurdert området. Nedenstående tabell illustrerer hvordan tallfestingen er lagt opp. Tabell for vurdering av sannsynlighet og konsekvens på området/for tjenesten: Sannsynlighet vurdert ut fra: kompleksitet på området (iboende risiko) risikoreduserende tiltak på området Sannsynlighet gjennomsnitt Konsekvensen hvis et forhold inntreffer: for den enkelte innbygger for kommunen som organisasjon Konsekvens gjennomsnitt (1 = lav, 3 = høy) (1 = liten, 3 = stor) I kapitlene 3.1 til 3.3 er utvalgte områder beskrevet ut fra det enkelte perspektiv som er tatt med i analysen og risiko innenfor disse områdene vurdert ut fra ovennevnte modell. I kapittel 4 er de vurderte risikoene fra hvert enkelt område samlet og illustrert i et diagram som vist til høyre. Den detaljerte fremstillingen av hvordan risiko er vurdert, kan ses i vedlegg 1. Høy Dersom det på et område (eller for en tjeneste) er høy sannsynlighet og stor konsekvens, bør det vurderes å iverksette nærmere undersøkelse. Hvis det er høy sannsynlighet, men mindre konsekvens, eller lav sannsynlighet men en stor konsekvens, vil det også være aktuelt å vurdere behovet for nærmere undersøkelse. Lav Risiko Liten Konsekvens Stor I tillegg utføres det en vesentlighetsvurdering av de områdene som peker seg ut som mest aktuelle, slik at helhetsvurderingen av risiko og vesentlighet er avgjørende for de områdene vi til sist anbefaler å se nærmere på. For å supplere vår vurdering gjennomførte revisjonen i mai 2015 en spørreundersøkelse blant medlemmer av kontrollutvalg og kommunestyrer / fylkesting. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det internettbaserte verktøyet Questback. I undersøkelsen ble politikerne bedt sine vurderinger av de ulike områdene denne overordnede analysen er delt inn i. De skulle vurdere hvor viktig de anså de ulike områdene på en skala fra 1 til 5, Buskerud Kommunerevisjon IKS

38 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse hvor 1 var "ikke så viktig" og 5 var "veldig viktig". De skulle også prioritere inntil 5 områder hvor de ville prioritere å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Resultatet av dette kan ses i vedlegg 3. I tillegg ble politikerne bedt om å oppgi årsakene til at de ønsket å prioritere disse områdene. Kontrollutvalgsmedlemmene ble også spurt om hvilke erfaringer kommentarer de hadde til den overordnede analyse for perioden Svarprosenten for undersøkelsen var: Antall svar Antall respondenter Svarprosent Nore og Uvdal kommune ,8 % Alle kommuner ,9 % Buskerud fylkeskommune ,9 % Vi har i noen grad utarbeidet denne analysen med bakgrunn i forslag til veileder for gjennomføring av overordnet analyse fra Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). Innen enkelte områder har vi valgt å fokusere på KOSTRA-tall og herunder kommunens ressursbruk vurdert opp mot sammenlignbare kommuner. Av sammenlignbare grupper har vi valgt å ta med gjennomsnittstallene fra KOSTRAs valgte kommunegruppe 8 for den aktuelle kommune, fylket kommunen tilhører og landsgjennomsnittet. Dersom kommunen innen et område synes å bruke mindre ressurser enn sammenlignbare kommuner, kan dette bety at kommunens tjenester ikke er i samsvar med lov og forskrifter eller kommunens egne vedtak. Dette kan i sin tur medføre at innbyggernes behov ikke fullt ut ivaretas. På den annen side kan nevnte forhold også innebære at ressursene er bedre utnyttet i kommunen enn i sammenlignbare kommuner. Et sikrere svar på hva lavere ressursbruk reelt sett bunner i, vil kreve en grundigere gjennomgang av angjeldende områder. I tillegg til KOSTRA-tallene har revisjonen i år også tatt med resultatene fra Kommunal rapports "Kommunebarometer 9 ". Dette er en sammenlikning av landets kommuner basert på til sammen 123 nøkkeltall som er gruppert innenfor 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig lokalpolitikere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra de foreløpige tallene fra KOSTRA, med tillegg av offentlig statistikk fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Karakterer settes ved at de 5 % beste innen hvert nøkkeltall får beste karakter; 6,0. De 5 % dårligste får laveste karakter; 1,0. Resten av kommunene får karakter ut fra om deres nøkkeltall ligger nærmest de beste (bedre enn 3,5 i karakter) eller nærmest de dårligste (under 3,5 i karakter). Sektorene er vektet. Grunnskole og pleie og omsorg utgjør samlet 40 prosent av barometeret. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Vektingen er skjønnsmessig, og det gjøres for å skille mellom de viktige nøkkeltallene og de som er interessante, men relativt sett lite viktige. De 12 sektorene har følgende vekting: Grunnskole (20 %) Eldreomsorg (20 %) Barnevern (10 %) Barnehage (10 %) Helse (7,5 %) Sosialtjenesten (7,5 %) Kultur (2,5 %) Økonomi (10 %) Kostnadsnivå (5 %) Miljø og ressurser (2,5 %) Saksbehandling (2,5 %) Vann, avløp og renovasjon (2,5 %) 7 Alle kommuner = kommunene Drammen, Flesberg, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker. 8 Se vedlegg 2 for en oversikt over hvilke kommuner som inngår i KOSTRAs kommunegruppe. 9 Buskerud Kommunerevisjon IKS

39 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse 2. OM KOMMUNEN Kommunebarometeret viser at Nore og Uvdal kommune er rangert som den 76. beste kommunen i Norge totalt. Justert for inntektsnivået i kommunen rangeres den som den 265. beste kommunen i Norge. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes totale rangering 76 justert for inntektsnivå 265 Nøkkeltall for Nore og Uvdal kommune per 1. januar 2016: per 1. januar Areal km 2 Jordbruksareal dekar Folketall antall innbyggere Antall innbyggere 0 5 år 133 Antall innbyggere 6 19 år 437 Antall innbyggere år Antall innbyggere år 308 Antall innbyggere 80 og over 188 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som andel av befolkningen 8,4 % Forventet levealder kvinner Forventet levealder kvinner Kommunalt husholdningsavfall antall kilo per innbygger (2014) 82,7 år 76,2 år 433 kg Uføretrygdede, som andel av befolkningen (18 44 år) 3,6 % Medianinntekt husholdninger (2012) kr Andel personer med lavinntekt 15,4 % Sosialhjelp andel mottagere 2,3 % Antall helt arbeidsledige årsgjennomsnitt (2014) 21 Registrerte arbeidsledige i % av arbeidsstyrken årsgjennomsnitt 1,5 % Antall arbeidstakere bosatt i kommunen Antall arbeidstakere bosatt i kommunen arbeider i kommunen Antall arbeidstakere bosatt i kommunen arbeider i andre kommuner (utpendling) 304 Antall arbeidstakere bosatt i andre kommuner arbeider i kommunen (innpendling) 196 Skatteinngang totalt mill kr Skatteinngang endring fra 2014 til ,7 % Offentlig administrasjon og tjenesteyting er største arbeidsgiver i Nore og Uvdal kommune, foran bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning. Det er også en relativt høy andel ansatte innenfor primær- og sekundærnæringer. Det var en netto utpendling på 108 personer i Andelen av innbyggere med høyere utdannelse ligger lavere enn gjennomsnittet for Buskerud fylke, og snittet for hele landet. Når det gjelder befolkningen i Nore og Uvdal kommune har denne de siste årene vist en synkende tendens og analyse/buskerudstatistikk/buskerudstatistikk 2015.pdf Buskerud Kommunerevisjon IKS

40 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse 2.1. Økonomi Nore og Uvdal kommunes handlingsprogram / budsjett og regnskap viser følgende hovedtall for utvikling i økonomien når det gjelder driftsregnskapet: Tall i hele tusen Regnskap Budsjett Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansposter Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Regnskapsmessig resultat Kommunen har hatt regnskapsmessig mindreforbruk de tre siste årene. Kommunen har ikke uinndekket regnskapsmessig merforbruk fra tidligere år. Ifølge økonomiplan har kommunen budsjettert med ca 230 mill kroner i frie driftsinntekter i De frie inntektene forventes å øke litt i planperioden. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området ØKONOMI 020 innenfor området KOSTNADSNIVÅ 353 Nore og Uvdal kommune har vurdert investeringer for ca 88 mill kroner i planperioden , fordelt med følgende beløp per år: 11 Tall i hele tusen Planlagte investeringer Finansiering: Bruk av disposisjonsfond Bruk av disp fond kraftfond Bruk av næringsfond Bruk av lån Rådmannens forslag til handlingsprogram /Budsjett 2016 Buskerud Kommunerevisjon IKS

41 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse 2.2. Organisasjonskart I årsrapport 2015 presenteres organiseringen av Nore og Uvdal slik 12 : Politisk organisering: Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med formannskap og to utvalg. Utvalg for næring, miljø og kommunalteknikk, og for livsløp og kultur. Videre velger kommunestyret et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen. Administrativ organisering: Nore og Uvdal kommune har en etatsmodell, der myndighet er delegert fra rådmannen til fire kommunalsjefer. Skissen viser antall mellomledere under de ulike kommunalområdene. Videre har kommunen felles støttefunksjoner, og økonomi, personal, og servicekontor/sentralarkiv er organisert i stab. Økonomifunksjonen dekkes av FØNK (Felles økonomifunksjon for Numedalskommunene) 12 Kommunestyret sak 22/16 Regnskap og årsrapport 2015 Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

42 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse som er et interkommunalt samarbeid iht. kommunelovens 27. IKT inngår i det regionale samarbeidet i Kongsbergregionen. Det pågår for tiden et omstillings- og utviklingsprosjekt i Numedal kommune som har som formål å opprettholde budsjettbalansen i årene fremover, og dette forventes å også få konsekvenser for organisering av kommunen Sentrale dokumenter I den overordnede analysen har vi benyttet følgende dokumenter fra Nore og Uvdal kommune: Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsprogram (økonomiplan) / Budsjett 2016 Årsregnskap 2015 Rådmannens årsrapport 2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse 2011 Beredskapsplan Fagplaner iht. kommunens nettsider og kvalitetssystemet Compilo: o Alkoholpolitiske retningslinjer o Den kulturelle skolesekken o Felles tiltaksplan mot mobbing i skolene o Flykningarbeidet o Forsterhjemsarbeidet o Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Numedal o Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal o Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal o Klima- og energiplan o Kulturminneplan o Psykisk helse o Rusmiddelpolitisk handlingsplan o Sektorplan for PRO o Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleie- og rehabilitering og omsorg i perioden o Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal kommune o Strategisk næringsplan o Trafikksikkerhet o Tiltaksstrategi for bruk av SMIL og NMSK midler i Landbruket o Reguleringsplaner: Kommunedelplaner iht. kommunens nettsider: o Tunhovd ble vedtatt i kommunestyret o Myrset Ånesgården ble vedtatt i kommunestyret o Nore og Uvdal vest kommunestyret og o Nore og Uvdal øst kommunestyret Nore og Uvdal kommunes kommuneplan for 2010 til 2021, samfunnsdelen, ble vedtatt i kommunestyret Arealdelen ble revidert Kommuneplanen er et strukturert og oversiktlig dokument med mål, strategier og tiltak for kommunen. I kommunens handlingsprogram (økonomiplan) for 2016 til 2019 er prioriterte mål 13 Kommunestyret sak 26/16 Prosjektplan «Nore og Uvdal for fremtiden» - et omstillings- og utviklingsprosjekt for Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

43 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse overført fra kommuneplanen og det er gjort kommentarer for hvert hovedpunkt. Det foreligger en planstrategi vedtatt i kommunestyret , som legger opp til revidering av kommunenplanens samfunnsdel i løpet av Den overordnede analysen vil i hovedsak basere seg på kommuneplan, handlingsprogram/økonomiplan, årsmelding, men også andre kilder er benyttet, slik som årsrapport, regnskap, kommunes nettsider, KOSTRA-tall og annen offentlig statistikk etc. Ut fra de overordnede planene til kommunen ser det ut til at det arbeides aktivt for å oppfylle kommunelovens generelle krav. Den overordnede analysen vil i hovedsak basere seg på kommuneplan, handlingsprogram og årsmelding, men også andre kilder er benyttet, slik som fagplaner, regnskap, kommunes nettsider, KOSTRA-tall og annen offentlig statistikk. Ut fra de overordnede planene til kommunen ser det ut til at det arbeides aktivt for å oppfylle kommunelovens generelle krav. 3. RISIKOVURDERING Som anbefalt i NKRFs forslag til veileder for gjennomføring av overordnet analyse, har vi valgt å ta utgangspunkt i kommunens virksomhet på et overordnet nivå. Etter kommuneloven 14 kan kommunens virksomhet ut fra et overordnet perspektiv deles inn i følgende: Legge til rette for et funksjonsdyktig kommunalt folkestyre Stå for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskapet Bidra til en bærekraftig utvikling Legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard Ved å ta utgangspunkt i kommunens overordnede planer (kommuneplan og økonomiplan) har vi vurdert om kommunen har fokus på de krav som kommuneloven stiller til en kommune Brukerperspektivet Nedenfor følger de, etter vår vurdering, mest voluminøse og viktige tjenestene en kommune etter lover og forskrifter eller gjennom lokale prioriteringer skal tilby sine innbyggere. I denne analysen er kommunens tjenesteproduksjon delt inn etter rapporteringsstrukturen i KOSTRA. Inndelingen kan derfor avvike noe fra hvordan den enkelte kommune har organisert sin tjenesteproduksjon Barnehager Som eier og myndighetsutøver har kommunen mange oppgaver på barnehageområdet, herunder å sørge for plass til alle barn med rett til barnehageplass, godkjenne barnehager, yte tilskudd til private barnehager, samordne opptak, drive veiledning og føre tilsyn. Å ha ansvar for såpass mange og til dels motstridende oppgaver, gir risiko for at ikke alle oppgavene blir tilstrekkelig godt ivaretatt. 14 LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 1 Buskerud Kommunerevisjon IKS

44 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Foreldrebetalingen er for 2016 sentralt fastsatt til kr , men det finnes ulike moderasjonsordninger. Alle familier får søskenmoderasjon. For familier med lav inntekt er det lavere makspris for alle barn, og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer og for barn med utsatt skolestart. Stortinget har vedtatt at ordningen skal utvides til også å gjelde 3-åringer fra 1. august Både regelendringer og økt kompleksitet i reglene kan gi risiko for feil i innbetalingsordningene. Nasjonale myndigheter øker innsatsen for kompetanseheving i barnehagene. Det skal dekke alle ansatte og ledere i barnehagene. Staten bidrar med egne midler, samtidig legges det vekt på barnehageeiers særskilte ansvar for å heve kvaliteten, oppfylle pedagognormen og øke antall ansatte med aktuell og nødvendig kompetanse. Fylkesmannen i Buskerud varsler at det er vanskelig å få kommunene til å delta eller øke deltakelsen i de nasjonalt initierte satsningene. Dermed er det en risiko for at den økte satsingen på kompetanseheving ikke blir gjennomført i det omfang nasjonale myndigheter ser som ønskelig. Alle barn i barnehager i kommunen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse. Nore og Uvdal kommune har 4 kommunale barnehager; Rødberg 3 avdelinger Uvdal 2 avdelinger Nore 1 avdeling Tunhovd 1 avdeling Nore og Uvdal har nå gjennomført en større investering i nye Uvdal barnehage, som tas i bruk i disse dager. Kommunen har ingen private barnehager. Kommunen har full barnehagedekning, det vil si at de som ønsker plass får det. Fra 1.august 2016 har alle 3-,4- og 5 åringer som bor i husholdninger med lavinntekt (dvs en samlet inntekt på mindre enn kr), rett til å få 20 timer per uke gratis oppholdstid i barnehage. Egenbetalingene er forskuddsvis og for en heltidsplass er kr Kommunen gir 50% søskenmoderasjon på barn nr 2 og fra barn nr 3 er det gratis. Kommunens nettsider gir brukerne informasjon om ulike aspekter ved barnehagene i Nore og Uvdal kommune. Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommune har en felles kompetanseutviklingsplan ( ) for barnehagene i Numedal. 16 Målgruppen er alle ansatte i barnehagen og strategiens mål er: Å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Å heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen Å øke statusen for arbeid i barnehagen Samarbeidet på skole- og barnehageområdet er under oppbygging. Felles kompetanseplan er under utvikling, og en arrangerer felles kursdager for alle ansatte ifølge handlingsprogram Kommunestyret sak 89/2015 Økonomiplan budsjettrammer 2016 Buskerud Kommunerevisjon IKS

45 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell C Barnehager og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG Buskerud Alle Foreldrebetaling Barnehage: Antall betalingsterminer i året 100% fulltidsopphold Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) Kostpenger per måned 100% fulltidsopphold Søskenmoderasjon for barn nr. 2 i % Søskenmoderasjon for barn nr. 3 i % Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 8,7 8,3 8,2 7,7 7,5 14,6 14,8 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,7 87,5 90,3 81,9 89,2 89,8 90,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 93,3 86,7 93,3 92,3 83,6 93,8 91,8 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,6 6,7 7,0 7,1 8,6 5,5 5,6 Ifølge KOSTRA-tall fra 2015 hadde Nore og Uvdal en dekningsgrad for barn med barnehageplass i alderen 1 til 5 år på 81,9 %, noe som ligger godt under sammenlignbare kommuner. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger er i 2015 noe lavere enn kommunegruppen og fylket. 18 EKG 06 = Kommunegruppe 06, som består av kommuner som anses å være sammenlignbare. Se vedlegg 2 for en oversikt over hvilke kommuner som inngår i den aktuelle kommunegruppen Buskerud Kommunerevisjon IKS

46 Nore og Uvdal kommune scorer midt på barnehageområdet i Kommunebarometeret for Bemanningen i barnehagene i Nore og Uvdal er høyere enn i de fleste andre kommunene, og nesten alle styrere og ledere har godkjent utdanning. Andel av andre ansatte med pedagogisk utdanning er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Lav andel av barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage i kommunen. Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området BARNEHAGE 252 Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 9,1% Grunnskole Erfaringsmessig strever kommunene med ivaretakelse av enkelte bestemmelser i opplæringslova. 19 Kommunen skal blant annet ha et system som gjør det mulig å vurdere om de ivaretar sine forpliktelser etter dette lovverket, jf Det er utfordrende å utvikle og bruke et system som skal dekke en såpass omfattende og sammensatt virksomhet, og det kan være risiko for at kommunen lar være å utvikle et slikt system, eller i begrenset grad tar det i bruk. Kommunen skal sikre at elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø på skolen, jf. 9a. Ulike antimobbekampanjer har pågått i flere tiår. Samtidig ser vi at antall barn og unge som rapporterer om krenkelser og mobbing i de årlige elevundersøkelsene i liten grad endres. De senere årene har digital vold blitt mer vanlig. Det kan være risiko for at kommunen ikke har tilstrekkelig fokus på dette. Kommunen skal sørge for at opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, jf Det handler om å differensiere undervisningen innenfor klassefellesskapets rammer. Differensieringen kan ivaretas ved lokale læreplaner, ulike undervisningsmåter og individuell vurdering, men i begrenset grad ved differensiering i grupper etter ferdighetsnivå. Dette stiller store krav til planlegging og organisering. Det er risiko for undervisningen ikke blir tilstrekkelig differensiert, og dermed ikke treffer hele elevgruppen. Dersom en elev ikke har utbytte av den ordinære undervisningen, har vedkommende rett til spesialundervisning, jf Det handler om å tilpasse opplæringen til den enkelte enten innenfor eller utenfor klassefellesskapet. De senere årene er det avdekket store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler når det gjelder antall elever med vedtak om spesialundervisning. Det gir risiko for at de riktige målgruppene for spesialundervisning ikke nås. Flere steder er antall vedtak om spesialundervisning gått ned på kort tid. Det kan være et uttrykk for at den tilpassede opplæringen er styrket, og at behovet for spesialundervisning er tilsvarende redusert. Samtidig kan det gi risiko for at elever som skulle hatt tilbud om spesialundervisning, ikke får det. 19 LOV Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Buskerud Kommunerevisjon IKS

47 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Fra nasjonalt hold er kompetanseheving i barne- og ungdomsskolen et satsingsområde i årene framover. Det legges særlig vekt på videreføring og utvidelse av antall plasser på lederutdanning for rektorer, og videreføring og økte økonomiske intensiver til å gjennomføre etter- og videreutdanning for lærere. Fylkesmannen i Buskerud varsler at det er vanskelig å få kommunene til å delta eller øke deltakelsen i de nasjonalt initierte satsningene. Dermed er det en risiko for at den økte satsingen på kompetanseheving ikke blir gjennomført i det omfang nasjonale myndigheter ser som ønskelig. Det er vedtatt enkelte endringer i opplæringslova. De viktigste er at elever som mobber kan flyttes til en annen skole, og reglene for vurdering er noe endret. Det førstnevnte er en potensielt inngripende bestemmelse for enkeltelever, og forutsetter gode saksbehandlingsrutiner for å minimere risikoen for utrednings- og vedtaksfeil. Alle elever i grunnskolen i kommunen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse. Kommunen har 2 grunnskoler: Rødberg skole 1-10 Uvdal skole 1-7 Det har vært en reduksjon i antall elever i grunnskolen på 40 i perioden , og prognosen er at nedgangen vil fortsette, og endre elevgrunnlaget ytterligere. 20 Ifølge handlingsplan hadde alle lærere i skoleåret 2015/16 i kommunen godkjent utdanning. Det betød flere faglærte lærere til å undervise og dermed styrket grunnlag for gode resultater innen skolen. Tendensen i 2015 viste stadig økt trivsel, motivasjon og mestring hos elevene. I 2016 vil det legges økt vekt på kvalitet og samarbeid mellom hjem og skole. På bakgrunn av at kommunen har et høyt nivå på spesialundervisning og bruk av personlig assistent, arbeider kommunen kontinuerlig for å ta ned dette nivået og vri ressursene over på forebyggende arbeid. Tilsetting av sosiallærer er ett eksempel på ei slik omlegging. Stipendtildelinger for å sikre nødvendig kompetanse videreføres i Det intensiverte samarbeidet i Numedal har gitt god avkastning på skoleområdet. Samarbeidet på barnehageområdet er under oppbygging. Felles kompetanseplan er under utvikling, og en arrangerer felles kursdager for alle ansatte. Numedalkommunene samarbeider om kompetanseutviklingsplan ( ) og kvalitetsutviklingsplan ( ). Kvalitetsutviklingsplanens hovedmål er at alle elever i skolen skal oppleve mestring og trivsel, og en skal etterstrebe et høyt læringsutbytte og at alle elever skal ha ferdigheter til å fullføre det 13-årige skoleløpet. Målene skal nås ved blant annet god læringsledelse, fokus på utvikling av leseferdigheter, tilpassa opplæring og kompetanseutvikling. Kommunen har felles tiltaksplan mot mobbing for skolene som har som målsetting at alle elever i Nore og Uvdal skole skal føle seg trygge på skolen, SFO og skoleveiene. 21 «Forskerfabrikken» er sommertilbud til grunnskoleelever (5-7 trinn) som første gang ble tilbudt sommeren Hovedmålet er at elevene skal ha det gøy og bli inspirert til å lære mer om naturvitenskap og teknologi. Aktivitetene er koblet opp mot læreplanmål for trinn, og på sommerskolen blir elevene flinkere i naturfag og lærer kjemi, fysikk, astronomi, geologi og biologi. 20 Rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett 2016 s SKOLENE_I_NORE_OG_UVDAL.pdf Buskerud Kommunerevisjon IKS

48 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell D Grunnskole: Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) Reviderte tall per EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 22,2 22,2 19,4 20,5 21,8 24,2 23,3 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 6,7 8,8 10,3 10,0 4,9 7,3 7,0 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,8 2,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,7 12,5 12,1 11,4 10,4 8,7 7,9 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 12,4 18,6 18,2 17,1 18,8 18,2 17,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,6 10,5 11,3 10,0 8,6 14,2 13,7 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,9 97,5 98 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 37,8 38,9 36,8 39,8.. 40,9 40,8 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 75,5 74,5 88,2 95,7 84,0 86,7 85,8 Nore og Uvdal kommune har ifølge KOSTRA-tall for 2015 en andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring på 100 %, som er litt over gjennomsnittet. Tabellen viser også at andel timer spesialundervisning av lærertimer totalt ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, noe som trolig kan relateres til at færre elever i grunnskolen får spesialundervisning. Tallene viser videre at Nore og Uvdal ligger under sammenlignbare kommuner og fylket når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter. Når det gjelder de korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren per elev, så ligger kommunen under sammenlignbare kommuner, men høyere enn fylket og landet for øvrig. Kommunen har en høyere andel lærere med universitets-/ høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn gjennomsnittet. Kommunebarometeret viser imidlertid at så vel avgangskarakterer 10. trinn som resultater på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn har vært lave de siste årene, målt mot resten av landet. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området GRUNNSKOLE 240 Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Buskerud Kommunerevisjon IKS

49 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 72, Skolefritidsordningen (SFO) Kommunen skal tilby SFO og utarbeide vedtekter for ordningen, herunder om eierforhold, opptakskriterier, oppholdstid, bemanning og foreldrebetaling, jf. opplæringslova Videre skal elever i SFO sikres et godt fysisk og psykososialt miljø, jf. 9a. Utover dette, har kommunen få konkrete forpliktelser. En risiko innen SFO er at tilbudet ikke er tilstrekkelig i omfang og kvalitet. SFO kan finansieres med foreldrebetaling, jf Generelt er det en risiko for at kommunen mangler et systematisk beregningsgrunnlag som dokumenterer hvordan den beregner foreldrebetalingen, herunder påviser hvorvidt den overstiger eller ikke oversiger kommunens utgifter til ordningen. Barneskolene i kommunen har skolefritidsordning både før og etter skoletid til barn på 1-4 trinn, og barn med særskilte behov på 5-7 trinn. Noen skoler har samarbeid med nærliggende barnehage på undervisningsfri dag. I ferier kan det være aktuelt å samkjøre skolene imellom. Foreldrebetaling for over 8 timer per uke i 2016 er kr som er en økning på kr 40 fra Det tilbys søskenmoderasjoner for søsken i skolefritidsordningene, det vil si 50 % søskenmoderasjon. På kommunens nettsider finnes det vedtekter som regulerer de kommunale skolefritidsordningene, og søknader sendes elektronisk til skolen 22. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell D Grunnskole og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Foreldrebetaling SFO: Ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned Ukentlig oppholdstid 25 timer, i kroner per måned Ukentlig oppholdstid 15 timer eller mer i kroner per måned Ukentlig oppholdstid 6-15 timer i kroner per måned Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,3 0,4 0,2 0,3 0,4 0,2 0,3 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 65,1 60,0 52,6 50,5 45,8 59,6 61,5 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 65,1 60,0 52,6 50,5 45,8 58,9 59,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker, konsern Buskerud Kommunerevisjon IKS

50 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse KOSTRA-tallene viser at kommunen bruker mindre ressurser på skolefritidsordning enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Voksenopplæring Det fremgår av kommunens nettsider at Nore og Uvdal kommune gir voksenopplæring til de som er over skolepliktig alder og som trenger grunnskoleopplæring. Opplæringen gjelder vanligvis de fagene som trengs for å få vitnemål for fullført grunnskole for voksne. Opplæringen skal tilpasses ditt behov, i omfang, lengde og tidspunkt for undervisningen. Voksne skal ikke plasseres i ordinære klasser sammen med barn og unge. Opplæringen og undervisningsmateriellet er gratis. Voksenopplæring er ikke særskilt omtalt i kommunens planer. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell D Grunnskole: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,1 0,1 0,1 0,7-0,1 0,3 0,4 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Netto driftsutgifter til voksenopplæring i prosent av samlede netto driftsutgifter, og netto driftsutgifter til voksenopplæring per innbygger viser en stor økning i 2015, og ligger over gjennomsnittet. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav Konsekvens Liten Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Kultur og idrett Kommunen har tilbud i forhold til lovfestede oppgaver som bibliotek og kulturskole. Buskerud Kommunerevisjon IKS

51 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Kulturskolen er et musikk- og kulturfaglig tilbud hvor målgruppen er elever i grunnskolen og den videregående skole. Nore og Uvdal kulturskole er en desentralisert kulturskole hvor mye av instrumentopplæringen foregår på skolene i skoletiden. Skolen tilbyr enkelt-/ og gruppeopplæring i musikk- og kunstfag for barn og unge fra Rollag og Nore og Uvdal kommune. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. «Skreppa» er kommunens handlingsplan for Den kulturelle skolesekken. DKS skal sikre et profesjonelt kulturtilbud til elever i grunnskolen og skal legge til rette for at elever lettere får tilgang til, gjøre seg kjent med og få et aktivt og positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. 23 Ansvar for folkebibliotek og skolebibliotek er kommunalt. Bibliotekene i kommunen består av et hovedbibliotek på Rødberg og tre filialer lokalisert i Uvdal, Tunhovd og Nore. Kommunen har egen kulturminneplan fra mars Planen er et omfattende dokument som viser en kommune med stor kulturrikdom. Planen har en liste over fredede og verneverdige bygninger og andre kulturminner. Den inneholder også en plan for kulturminnevernet, virkemidler for vern og tiltak i forhold til informasjon, økonomi, administrativt og juridisk. 24 På kommunens nettsider vises det til at kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2015 til 2025 er under arbeid. Revisjonen er ikke kjent med at denne er vedtatt. Planen tar for seg status, målsetninger for fysisk aktivitet, forutsetninger, innsatsområder, barnehager og skoler, frivillige lag og organisasjoner, samt virkemidler og økonomiske tiltak. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell K Kultur og J Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 7,6 8,8 7,4 6,3 4,6 3,7 4,4 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbygger Besøk i folkebibliotek per innbygger 3,2 3,0 3,2 2,9 3,5 3,9 4,4 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Antall lokale tiltak kommunen har initiert eller støttet, kulturminner eller kulturmiljø Buskerud Kommunerevisjon IKS

52 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse KOSTRA-tallene viser at besøk i folkebibliotek per innbygger er forholdsvis stabilt i perioden, men er lavere enn sammenlignbare kommuner. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger er over Kommunebarometeret 2016 gjennomsnittet. Tilvekst alle medier i folkebibliotek Nore og Uvdal kommunes rangering 31 per innbygger viste en nedgang i 2014, men innenfor området KULTUR økte relativt mye i 2015 og er vesentlig høyere enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet ellers. Netto driftsutgifter til idrett per innbygger ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen, fylket og landet for øvrig. Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger viser nedgang i 2015, og ligger også litt under sammenlignbare kommuner. Gjennomsnittet i Buskerud og landet for øvrig ligger vesentlig under Nore og Uvdal. Nore og Uvdal kommune har høye netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, men ligger vesentlig lavere for andre kulturaktiviteter per innbygger enn kommunegruppen. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav / Middels / Høy Konsekvens Liten / Middels / Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Økonomisk sosialhjelp På landsbasis har det vært økende sosialhjelpsutbetalinger og SSB melder om at det i 2014 var det høyeste antallet sosialhjelpsmottakere på 10 år. Høye sosialhjelpsutbetalinger kan være en indikasjon på at kommunens forebyggende arbeid ikke er godt nok. Gjennom NAV-reformen er bl.a. ansvar for økonomisk sosialhjelp lagt til NAV-kontoret. Reformen skal bidra til flere i arbeid og færre på passive ytelser. På landsbasis har en foreløpig ikke hatt god nok måloppnåelse som følge av reformen, og regjeringen nedsatte en ekspertgruppe som blant annet skulle se på hvordan NAV bedre kunne nå målet om å få flere over i arbeid. Ekspertgruppens anbefalinger er primært rettet mot den statlige delen av NAV kontoret, men det er også satt fokus på kommunenes håndheving av aktivitetsplikten og viktigheten av å styrke NAV-leders rolle lokalt - sikre samarbeid med andre virksomheter i kommunen og at NAV-leder er en del av kommunens strategiske ledelse. Tall fra fylkesmannen på klagesaker vil gi en indikasjon på om det er risiko knyttet til saksbehandling på området. Det samme gjelder saksbehandlingstid. For personer med behov for økonomisk sosialhjelp vil det være viktig å få en rask avgjørelse. NAV Numedal dekker de kommunale tjenestene for kommunene Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag hvor sistnevnte er vertskommune. Økonomisk sosialhjelp tildeles de som ikke har muligheter til å dekke sine kostnader til livsopphold gjennom ordinært arbeid, ytelser fra andre, som trygd, sykepenger, etc. Mottakere av sosialhjelp er en sammensatt gruppe, og formålet med økonomisk sosialhjelp er å gjøre den enkelte økonomisk selvstendig. Det er derfor viktig at denne tjenesten fungerer godt og at brukerne ut fra en individuell vurdering får de tjenestene de har krav på. Den enkelte bruker har rett til en individuell plan for tiltak. Buskerud Kommunerevisjon IKS

53 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Området er komplekst og bør ses på tverrfaglig og i relasjon til andre tjenester. Av årsberetningen for 2015 fremkommer det at utgiftene til økonomiske sosialhjelp var redusert fra 2014 som forklares med underbemanning. Sosialtjenesten vil følge nøye med på utviklingen innen brukergrupper og arbeidsmarked. Handlingsplan viser til at tjenestens tiltak i perioden er blant annet å utvikle kvaliteten i tjenesten videre og alle ansatte skal møte brukere og arbeidsgivere som profesjonelle veiledere og bistå med behovsavklaringer. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell G Sosialtjenesten: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år, konsern Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, konsern 56,6 70,6 72,8 63,2 52,6 36,5 36,4 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år, konsern Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, konsern 35,5 29,4 27,2 36,8 43,9 51,2 48,0 Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,2 3,8 3,7 3, ,9 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 3,3 4,7 4,5 3, Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,4 4,8 4,9 5, Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 19,0 21,0 19,0 17, ,0 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 60,0 48,4 33,9 33, ,9 KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger år, ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittettallene. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten er lavere enn kommunegruppen, gjennomsnittet for Buskerud og landet. Andel netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid er redusert i perioden, men ligger vesentlig over gjennomsnittstallene. Buskerud Kommunerevisjon IKS

54 Vurderingskriterier i kommunebarometeret er blant annet stønadstid, andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, hvor mange som mottar gjeldsråd, kommunal bolig eller som har en individuell plan. På disse punktene ligger Nore og Uvdal høyt på barometeret. Når det gjelder stønadstid derimot, ligger Nore og Uvdal lavere, særlig for gjennomsnittlig Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år. Andelen er noe mindre for mottakere mellom18 og 24 år i 2015, og kortere stønadstid for unge er positivt. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området SOSIAL 116 Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Boligsosiale tjenester Flere kommuner vil ha utfordringer i arbeidet med å sikre varig bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er en risiko for at den offentlige innsatsen for å hindre bostedsløse ikke er helhetlig og målrettet. I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid er det fastlagt felles nasjonale mål og prioriterte innsatsområder, der kommunene vil ha en nøkkelrolle for at målene skal realiseres. Hvorvidt kommunene får til å ta i bruk de statlige virkemidlene på området kan også ha betydning for hvor godt arbeidet med å sikre varig bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet blir. I følge kommunens nettsider er Nore og Uvdals utleieboliger i henhold til kommunestyrets vedtak forbeholdt nytilsatte for å rekruttere personell. Andre kan også få tildelt bolig når det er ledig kapasitet. Kommunen har et ansvar for å bidra til at alle har et godt og trygt sted å bo, og Nav skal medvirke til å skaffe boliger til de som ikke greier det på egen hånd. Utfordringer i økonomiplan-perioden er blant annet tilstrekkelige boliger / avlastningsboliger til barn/unge med særskilte behov. Fra 2010 fikk kommunene et lovfestet ansvar for krisesentrene og fra 2011 er disse finansiert gjennom rammetilskuddet. 25 Kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. For tiden er Kongsberg krisesenter også et tilbud for Numedalskommunene iht. avtale fra I handlingsprogrammet for fremkommer det et mål om å sikre et krisesentertilbud til kommunens innbyggere, og at man vil vurdere endelig løsning for krisesentertilbudet for Kongsberg og Numedal. Nytt krisesenter i Kongsberg ble ferdigstilt i 2014 og det er aktuelt med evaluering av gjeldende avtale etter at det nye senteret er tatt i bruk. 25 LOV Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 26 Kommunestyret sak 89/2015 Økonomiplan budsjettrammer 2016 Buskerud Kommunerevisjon IKS

55 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell N Bolig: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 38,0 41,0 42,0 42,0 36,0 21,0 21,0 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 96,0 92,0 91,0 90,0 86,0 53,0 77,0 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 33,0 30,0 29,0 31,0 43,0 56,0 48,0 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern Antall søknader per 1000 innbyggere Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 35,0 24,0 19,0 5,0 28,0 32,0 31,0 Tabellen viser at kommunen har flere disponible boliger per innbyggere enn gjennomsnittstallene viser. Nore og Uvdal har en lavere andel kommunale boliger tilgjengelig for rullestolbrukere enn sammenlignbare kommuner og landet forøvrig. Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig i 2015 er på samme nivå som i 2013 og er vesentlig høyere enn de andre gruppene. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Flyktninger Mange kommuner har for dårlige resultater etter endt introduksjonsprogram. Det er dermed en risiko for at kommunene ikke får etablert tiltak i programmet som bidrar til at deltakerne når målet om kvalifisering for arbeid eller videre utdanning. Stortingsproposisjon 130 L ( ) Endringer i introduksjonsloven 27 omhandler forslag som legger til rette for økt gjennomføring av plikt til hhv. opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og deltakere i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Det foreslås at det innføres rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om arbeid, at den enkelte må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap og at kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Fra 2011 fikk fylkesmannen et tilsynsansvar for introduksjonsloven. Det ble da også stilt krav om internkontroll for å sikre at kravene i loven blir fulgt. Det gjennomføres landsomfattende tilsyn med kravet om at programmet skal være helårlig og på full tid i perioden Buskerud Kommunerevisjon IKS

56 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Kommunens plan for flyktningarbeidet i Nore og Uvdal kommune ( ) har som overordnet mål: Flyktningarbeidet i Nore og Uvdal har som mål å motta og bosette det antall flyktninger som kommunestyret til enhver tid har vedtatt. Arbeidet er organisert slik at flyktningene opplever å bli godt mottatt, og integrert og inkludert i lokalsamfunnet. Flyktningene skal få den nødvendige hjelp og støtte, slik at de innen en rimelig tid blir selvstendige og selvhjulpne innbyggere i kommunen. I 1. tertialrapport 2016 vises det til at samarbeid mellom frivilligsentral og flyktningetjenesten fungerer bra. Vertsfamilier til nye flyktninger, leksehjelp og strikkegrupper er nye tiltak som er igangsatt i denne perioden. Antall bosatte flyktninger fra og med 2011 til og med 2015 er på 53. Nore og Uvdal kommune har i 2016 etablert et nytt bofellesskap for seks enslige mindreårige flyktninger. 28 Det ansettes daglig leder og miljøterapeuter om skal gå i turnus. Staten refunderer deler av utgiftene etter søknad. Erfaringsmessig kan beregning av slike refusjonskrav representere en utfordring for kommunene. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell G2 Indtroduksjonsstønad: Publiserte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 0,71 0,63 0,43 0,55 KOSTRA-tallene viser at kommunen har en liten økning i mottakere av introduksjonsstønad fra 2014 til 2015, men det er ikke rapportert sammenligningstall for øvrige kommuner og landet som helhet. Netto driftsutgifter til introduksjonsordningen per innbygger er for Nore og Uvdal, men det er ikke rapportert sammenligningstall. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Barnevern De senere årene har det vært en økning i antall bekymringsmeldinger til barneverntjeneste, og en økning i antall barn og unge som mottar tiltak særlig tiltak utenfor hjemmet. Dermed kan det være 28 Kommunestyret sak 57/14 Plan for flyktningearbeidet i Nore og Uvdal kommune, Buskerud Kommunerevisjon IKS

57 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse en risiko for at sårbare barn og unge ikke får hjelp til riktig tid, i tilstrekkelig omfang, og at hjelpen ikke har tilstrekkelig kvalitet. Flere kommuner har etablert felles barneverntjeneste gjennom vertskommunesamarbeid. Dette kan sikre et bedre fagmiljø, styrke rettsikkerheten og redusere sårbarhet i tjenesten. Samtidig kan det være en risiko for at fordeling av ansvar og oppgaver mellom det interkommunale barnevernet og de kommunale tjenestene ikke er tilstrekkelig tydeliggjort. Det er ofte flere og sammensatte årsaker til at utsatte barn og unge kommer i kontakt med barnevernet. Barna og deres familier mottar ofte bistand fra flere etater. Å sikre et tverrfaglig samarbeid er derfor viktig. Det kan være en risiko for at slikt samarbeid ikke blir tilstrekkelig forankret på ledernivå og i den daglige virksomheten i tjenestene, og at sårbare barn og unge og deres familier ikke får et koordinert tjenestetilbud. Økning i misbruk av rusmidler og psykiske problemer, samt lavere toleransegrense for trusler og vold i nære relasjoner, medfører generelt at det stilles høyere krav til kompetansen hos ansatte i barnevernet. Barneverntjenesten skal ivareta en sårbar målgruppe som ikke alltid kan ivareta egne behov og ønsker. Det er derfor særlig viktig at barneverntjenesten har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å fatte riktige vedtak og følge dem opp systematisk over tid. Nore og Uvdal kommune er med i felles barnevernstjeneste 29 i Numedal, etablert i Nore og Uvdal kommune har arbeidsgiveransvaret. Dette gir et større fagmiljø og bidrar i utgangspunktet til å lette rekruttering, men det har likevel vist seg å være vanskelig å rekruttere til kortere vikariater ved sykemeldinger o.a. Det gjennomføres samarbeidsmøter med helsesøstrene og psykiatritjenestene i Numedal. Samarbeidsmøtene oppleves nyttige i forhold til avklaring av forventninger til hverandre. Det er etablert ulike samarbeidsarenaer i Numedalskommunene, i Nore og Uvdal har man konsultasjonsteam for skole og barnehage, rusforebyggende team og barnevernleder deltar i ressursgruppen for Ungdata. Det er møter mellom kommunalsjef og rådmann og tverrfaglig møte med lokal tannhelsetjeneste. Det ble i 2015 igangsatt et tverrfaglig interkommunalt utviklingsarbeid om tidlig intervensjon. 30 Vi ser av rådmannens årsrapport for 2015 at man er bevisst på kompetanseutfordringer. Det ble i 2015 satset på kompetanseheving og tjenesten som helhet, og for 2016 vil barnevernstjenesten særlig fokusere kompetanseheving på vold i familier og barn i rusfamilier. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell H Barnevern: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern : : Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern : : Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år.. 4,0 3,8 : : : 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år.. 5,0 6,9 4,8 : : 4,4 29 LOV Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid 30 Kommunestyret sak 22/16 Regnskap og årsrapport 2015 Nore og Uvdal kommune, Rådmannens årsrapport 2015 side 56 Buskerud Kommunerevisjon IKS

58 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 3,4 5,7 5,5 3,9 : : 4,5 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 14,7 17,2 14,7 12,8 : : 16,1 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan ,4 16,4 : : 19,8 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år.. 100,0 100,0 100,0 : : 98,0 System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten Benyttet brukerundersøkelse siste år Innført internkontroll i barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per innbygger har økt i perioden, med en topp i 2014, da kommunen også hadde den høyeste utgiften til barnevern i Buskerud, noe som delvis kan ha sin årsak i at lønnsutgifter ikke ble fordelt ut til de to andre kommunene i samarbeidet. 31 Utgiftene er noe redusert i 2015, men er fortsatt blant de høyeste i fylket, og høyere enn gjennomsnitt i landet. Ved vurdering av disse tallene, er det viktig å ta hensyn til at enkeltsaker vil kunne gjøre større utslag i små kommuner enn i større. Et annet moment er lange avstander som også vil kunne trekke opp utgiftsnivået. Andel barn med barnevernstiltak var også høyt i 2014, men gikk ned i Også her spiller det inn at en liten endring i antall saker kan slå forholdsvis sterkt ut. Det er innført internkontroll i barnevernstjenesten, og det ble gjennomført brukerundersøkelse i Nore og Uvdal er på andreplass på barnevern i kommunene. Dette er spesielt, og kan ha flere ulike årsaker. Vurderingskriterier er antall årsverk med fagutdanning, saksbehandlingstid, andel av barn med omsorgsplaner og andel av saker med tiltak i hjemmet og tidlig innsats. På bakgrunn av stor geografisk spredning fikk barnevernstjenesten i 2015 øremerkede midler over statsbudsjettet for tre saksbehandlerstillinger. Som følge av registrerte avvik ved tilsyn oppfølging barn i fosterhjem fra fylkesmannen i 2014, har barnevernstjenesten jobbet målrettet med å holde frister og innarbeide gode rutiner. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området BARNEVERN 2 Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Høy Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 18,2% 31 Buskerud Kommunerevisjon IKS

59 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Helsetjenester Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012 til erstatning for kommunehelsetjenesteloven og deler av sosialtjenesteloven. Lovens kapittel 3 beskriver kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Helsetjenester omfatter fastlegeordningen, legevakt, helsestasjon med jordmortjeneste, helsestasjon for ungdom, fysioterapi, familieterapi etc. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet tilby følgende: Helsefremmende og forebyggende tjenester som helsetjeneste i skoler og helsestasjon Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Helsetjenester i hjemmet Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt Plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak Legetjenesten i Nore og Uvdal kommune er organisert i henhold til fastlegeordningen, med legekontor på Rødberg. Per disponerte helsetjenesten 6,6 legeårsverk. Som en liten kommune er det en utfordring for Nore og Uvdal å kunne tilby legevakt, og lange avstander til sykehus oppleves som en betydelig risikofaktor. I 2013 ble kommunal stedlig legevakt vedtatt innført. 32 I 2015 ble det inngått avtale om samarbeide med Kongsberg interkommunale legevakt om legevaktstelefon. Avtalen ble inngått som følge av strengere krav til legevaktsentralene i ny forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 33 Kommunen har 2 kommunalt ansatt fysioterapeuter hvor frisklivssatsingen er inkludert i stillingsinstruks, og i tillegg 1,5 driftstilskudd. Team for psykisk helse og rus omfatter 4 stillinger, hvorav en 50% stilling er et prosjekt med øremerkede midler fra fylkesmannen. Videre 150% stilling helsesøster og 100% stilling jordmor hvorav 40% er beredskap/følgetjeneste. Få fagfolk medfører stor sårbarhet. Folkehelse er et satsingsområde i kommuneplanen for Nore og Uvdal definerer folkehelsearbeid som samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen Kommunestyret sak 88/13 Fremtidig organisering av legevakttjeneste i Nore og Uvdal 33 Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 34 Kommunestyret sak 81/10 Kommuneplanens samfunnsdel og omsorg Buskerud Kommunerevisjon IKS

60 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell E Kommunehelse: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 14,2 15,6 15,7 15,7 18,4 9,8 10,5 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 13,8 12,9 13,8 13,7 12,6 10,2 9,0 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 111,0 100,0 75,0 106,0 86,0 85,0 83,0 Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Antall åpne fastlegelister Netto driftsutgifter per innbygger til helsetjenesten har vært økende i perioden, med en topp i Utgiftene ligger bare litt over egen kommunegruppe, men på over det dobbelte av gjennomsnittet i fylket og landet. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid for innbyggere 0-20 år ligger langt over kommunegruppe, fylke og landet, mens de målt i forhold til totalt antall innbyggere har gått ned i perioden, og for 2015 ligger langt under alle det sammenlignes med. Dette kan være uttrykk for en prioritering av barn og unge, men det kan også være andre forklaringsfaktorer. To legelisenser som har stått åpne i perioden , er lukket i Nore og Uvdal scorer høyt på helse i kommunebarometeret. Sentrale nøkkeltall som gir positivt utslag er god dekning lege, helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Jordmor inngår også, men trekker ned som følge av svak dekning. Antall innleggelser på sykehus og medisinbruk er også med i vurderingen, men de kan jo være vanskelig å påvirke direkte. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området HELSE 60 Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Buskerud Kommunerevisjon IKS

61 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 27,3% Omsorgstjenester Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til alle mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose. Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Omfanget av pleie- og omsorgstjenestene har økt de siste årene, både fordi det blir stadig flere eldre, men også som følge av en sterk økning i antall yngre mottakere (under 67 år). Reformer har medført at ansvar og oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Dette stiller økte krav til kompetanse og infrastruktur. Kommunale helse- og omsorgstjenester består i hovedsak av ulike former for hjemmetjenester, som hjemmesykepleie og praktisk bistand, opphold i institusjon, herunder sykehjem, og tilbud om avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn. Som en del av ordningen med praktisk bistand skal alle kommuner ha tilbud om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Ordningen innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter som han eller hun har arbeidslederansvar for. Omsorgstjenestene må organiseres slik at bruker så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Tjenestene utformes i samråd med brukeren. Hovedmål i sektorplan for PRO er å bidra til å gi brukere i alle aldersgrupper en god omsorg. Basert på sektorplanen, skal det utarbeides 4-årig handlingsplaner som rulleres i hvert kommunestyres funksjonsperiode. Tiltak vurderes i den årlige budsjett- og økonomiplan behandlingen. I handlingsprogram fokuseres bl.a. kompetanse- og rekrutteringstiltak, forvaltning, kvalitet og internkontroll, IKT og velferdsteknologi. I Nore og Uvdal er pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) organisert slik: Administrasjon Fellestjenesten Korttids/Rehabilitering i institusjon Institusjonsbasert omsorg Hjemmebasert omsorg Bergtun omsorgssenter har: Avdeling B 2. etasje 8 enheter Skjermet Avdeling A 1. etasje 9 enheter Skjermet Avdeling B. 1. etasje 8 enheter Avdeling A 2. etasje 10 enheter 36 Kommunestyret sak 10/08 Langtidsplan pleie rehabilitering og omsorg (OVERORDNET PLAN/SEKTORPLAN) Buskerud Kommunerevisjon IKS

62 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Avdeling underetasjen 3 enheter Avdeling C 5 omsorgsenheter Omsorgsboliger 16 enheter Øvrige boligenheter i Nore og Uvdal kommune er dimensjonert som følger: 5 omsorgsboliger Hellemo 4 omsorgsboliger Norefjord 4 omsorgsboliger Uvdal 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg Tjenestetilbudet på institusjon skal dekke behov ved demens, behov for korttidsopphold, rehabilitering samt langtidsopphold. Hjemmebasert omsorg omfatter omsorgslønn, avlastningslønn, vaktmestertjeneste, avlastning i hjem og bolig, personlig assistent, brukerstyrt personlig assistent, hjelpemiddelformidling, TT-billetter og sentral for trygghetsalarmer. Fellestjenesten dekker varmmatombringing, kjøkkentjeneste, renhold, vaskeritjenester, aktivitørtjenester og servicesenter. Fra er det et krav at det etableres kommunal akutt døgnenhet (KAD). 37 En slik enhet er opprettet ved Bergtun omsorgssenter i samhandling med Vestre Viken helseforetak. Kommuneplanen omfatter krav til å være omstillingsdyktig og tilpasset samfunnets behov. Samhandlingsreformen har gitt nye utfordringer. Geografiske forhold og demografiske endringer har betydning for hvordan omsorgstjenesten kan møte kravet. Herunder lange kjøreveier, økning andel barn/ungdom med særskilte behov, og relativt høy andel av befolkningen over 67 år. Det er en utfordring for kommunen å sikre tjenester tilpasset reelle behov og lovmessige krav. Ettersom det er vanskelig å oppnå at alle sykepleierstillinger er besatt til enhver tid, kan det være en utfordring å tilby riktig kompetanse og kvalitet. Høy etisk standard er særlig viktig i møtet med mennesker i sårbare situasjoner, og internkontroll skal bidra til forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Nore og Uvdal har svært lav andel sykepleiere, noe som medfører risiko for at det ikke lar seg gjøre å dekke opp behovet dersom ledige stillinger ikke blir besatt, ved langtidssykefravær og ferieavvikling. I slike tilfeller benyttes vikarer fra bemanningsbyrå for å sikre en faglig forsvarlig tjeneste i tråd med lovverket, og forhindre brudd på overtidsbestemmelsene. Uønsket deltid kartlegges annet hvert år. Antallet som ønsket økt stilling ble redusert fra 34 i 2013 til 11 i For å redusere ufrivillig deltid er stillinger splittet opp, og det er vanskelig å rekruttere til gjenstående små-stillinger. 37 LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Buskerud Kommunerevisjon IKS

63 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell F Pleie og omsorg og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 72,0 73,0 80,0 : : : : System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,41 0,53 0,38 0,45 0,43 0,71 0,53 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,49 0,34 0,38 0,55 0,31 0,55 0,41 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 96,7 97,1 95,0 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 100,0 100,0 100,0 100,0 87,0 85,7 81,5 System for brukerundersøkelser i institusjon Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 2,1 3,0 3,2 3,6 8,4 9,6 9,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 7,1 7,7 9,7 11,3 5,6 5,1 4,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 7,2 8,8 11,5 12,8 10,7 10,7 10,6 Gjennomstrømning opphold per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon 7,6 7,0 4,6 6,2 16,1 23,3 19,2 Gjennomstrømning personer per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon 4,8 4,2 3,4 4,0 8,4 9,3 8,5 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon 39,5 38,4 45,4 41,5 20,9 17,3 19,0 Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) Egenbetaling for praktisk bistand: EKG 06 Buskerud Alle Abonnementspris, ved skattbar inntekt under 2 G Abonnementspris, ved skattbar inntekt 2 3 G Abonnementspris, ved skattbar inntekt 3 4 G Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4 5 G Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G Timepris, ved skattbar inntekt 2 3 G Timepris, ved skattbar inntekt 3 4 G Timepris, ved skattbar inntekt 4 5 G Buskerud Kommunerevisjon IKS

64 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) Reviderte tall per Egenbetaling for praktisk bistand: EKG 06 Buskerud Alle Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. under 2 G Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 2 3 G Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 3 4 G Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 4 5 G Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. over 5 G Sammenlignet med andre kommuner med høye utgifter, er ikke netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg påfallende høye, men sammenlignet med fylket og landet, så ligger Nore og Uvdal på et langt høyere utgiftsnivå. Det er imidlertid ikke utgiftene til den eldste gruppen over 80 som slår ut, da disse utgiftene er nokså nær fylket og litt lavere enn landet. Hundre prosent dekning for enerom og brukertilpasset enerom med bad/wc er høyere enn noen av gruppene det sammenlignes med. Antall timer til hjemmesykepleie mv. per uke ligger også høyere enn øvrige grupper, men det må kanskje ses i sammenheng med økt reisetid som følge av geografiske forutsetninger. Kommunen har basert seg på timesats, ikke abonnementsordning, og det er bare utgiftstak for de med lavere skattbar inntekt enn 2 G, men her er det ikke sammenligningstall. I kommunebarometeret kommer Nore og Uvdal godt ut på dekning enerom, tilsyn på sykehjem av lege og tannhelsepersonell, mens antall timer praktisk bistand i hjemmet og andel ansatte med fagutdanning trekker ned. Sistnevnte antas å ha sammenheng med rekrutteringsproblemer for sykepleiere. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området ELDREOMSORG 251 Buskerud kommunerevisjon IKS gjennomført en forvaltningsrevisjon vedrørende Arbeidstidsordningen i Nore og Uvdal i som konkluderte med at kommunen oppfyller de fleste krav, men bryter arbeidstidsbestemmelser. Det iverksettes tiltak for å redusere uønsket deltidsarbeid, og kommunen ikke skiller seg nevneverdig fra andre kommuner når det gjelder vikarbruk. Prosjektet munnet ut i anbefalinger til rådmannen om å ansette nødvendig kompetanse innen PRO i faste stillinger, eventuelt sørge for intern kompetanseheving, og at rådmannen bør få ressurser, tid og støtte til dette. Videre at det utarbeides et dokument som samler retningslinjene for redusert bruk av uønsket deltid for hele kommunen. Det opplyses at i 2016 har hovedutvalg for livsløp og kultur vedtatt «Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleie- rehabilitering og omsorg i perioden » Planen omfatter tiltak, basert på beskrivelse av dagens situasjon, og analyser av kompetansebehov og satsingsområder fremover. 38 Kommunestyret sak 68/15 Forvaltningsrevisjonsprosjekt arbeidstidsordningen innen pleie og omsorg Buskerud Kommunerevisjon IKS

65 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Høy Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 36,4% Psykiatri / psykisk helsevern Retten til helse- og omsorgstjenester likestiller somatisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunene har en sentral rolle i å identifisere, utrede, behandle og følge opp personer i målgruppen. Alle kommuner skal ha et boligtilbud til mennesker med psykiske lidelser som skrives ut fra psykiatrien, og som har behov for bolig. Kommunen skal også sørge for nødvendig bo-oppfølging for de som bor i ordinære boliger. Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommune har et interkommunalt samarbeid for psykisk helse og rus. De har vedtatt en plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Hver kommune har sin egen enhet, med egen organisering og eget budsjett. Planen har fokus på å forebygge psykisk lidelser gjennom økt åpenhet om psykisk helse og holdnings-skapende arbeid. Det skal jobbes med å lage en plan for psykisk helse for barn og unge. Tjenestetilbudet i kommunen innen psykisk helse omfatter blant annet behandlingssamtaler, kartlegging av behov og koordinering i forhold det øvrige hjelpearbeid. Fagmiljøet er lite, det er viktig med koordinering i forhold til det øvrige hjelpeapparatet. Ressurssenteret i kommunen, Bråflåttun, drives av kommunen og er bemannet med miljøarbeider i åpningstiden. Tiltakskonsulent psykiatri/rus ble tilsatt i 50% stilling i 2014 basert på øremerkede midler fra fylkesmannen. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell Psykisk helsearbeid og rusarbeid: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 14,2 7,8 10,2 11,0 9,1 3,0 4,2 Årsverk av personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (helse og sosial) 14,2 7,8 10,2.. : : : KOSTRA-tallene viser at årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere er økende i perioden og høyere enn sammenlignbar kommunegruppe. 39 Kommunestyret sak 49/2013 Plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Buskerud Kommunerevisjon IKS

66 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 9,1% Rusomsorg Innenfor rusomsorgen vil det både være behov for forebyggende arbeid og tiltak knyttet til behandling. Dette er et område med behov for koordinering internt i kommunen og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fra statlig hold er det gitt tydelige føringer på behov for opptrapping av tjenestetilbudet og mer helhetlige og koordinerte tjenester (opptrappingsplan for , Stortingsmelding 30 ( ) om en helhetlig rusmiddelpolitikk, og arbeidet med en ny opptrappingsplan på rusfeltet, som startet høsten Det er også tidligere påvist mangelfull oppfølging av rusmiddelmisbrukere i kommunene (Riksrevisjonen 2005). Den årlige rapporteringen på kommunenes arbeid innen rusfeltet viser at antallet årsverk i kommunene ble redusert fra 2012 til 2013, og det rapporteres om utfordringer innen boligrelaterte tjenester og for lite ressurser på området. Knapphet på ressurser vil gi en risiko for at kommunene ikke får fulgt opp de statlige satsingene på området. Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommune har et interkommunalt samarbeid for psykisk helse og rus. De har vedtatt plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Hver kommune har sin egen enhet, med egen organisering og eget budsjett. Kommunen har vedtatt en rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ). 40 Planens mål er blant annet å redusere bruk og misbruk av rusmidler og å tilstrebe helhetlig, koordinerte og tilpassende tjenester. Det er også vedtatt alkoholpolitiske retningslinjer som bygger på handlingsplanen og har som formål å begrense helseskader gjennom kontrollert bruk av alkohol ved hjelp av bevillingspolitikken. Kommunen har startet et prosjekt «Rusarbeid i kommunen» med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektet går ut på at brukere som sliter med rus og har en psykisk lidelse, skal få en bedre og mer forutsigbar hverdag, der bosituasjonen er grunnleggende for en videre utvikling. Team for rus og psykisk helse deltar aktivt i det forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, gjennom bl.a. trefftider på NVS, koordinatoransvar for forebyggende rusteam, med samarbeid med både ungdom, foreldre, skolen, politiet, NAV m.m., og det tilbys helsetjenester. Det satses på MOTarbeidet med styrking av ressurser innen ungdomsarbeidet, og det jobbes godt med tiltak innen helse. MOT-arbeidet er politisk forankret i kommunen. MOT er en metode for å fremme menneskeverd og respekt med grunnverdiene: MOT til å leve Kommunestyret sak 21/16 Alkoholpolitiske retningslinjer Buskerud Kommunerevisjon IKS

67 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse MOT til å bry seg MOT til å si nei Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell G. Sosialtjenesten og tabell Psykisk helsearbeid og rusarbeid: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer, konsern 7,9 0,0 0,0 0,0 3,4 12,4 15,6 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Årsverk av personer med videreutdanning i rusarbeid per innbyggere (helse og sosial) Kommunen har innrapportert tall på området, men det har vært problemer med å få disse med i KOSTRA. Buskerud kommunerevisjon IKS gjennomført en forvaltningsrevisjon vedrørende Rusomsorg i Nore og Uvdal i som konkluderte med at med systemer gjeldende per oktober 2013 var en fare for at brukere eller potensielle brukere innen området ikke fikk det tjenestetilbudet de har krav på, eller at dette ikke er godt nok koordinert ut fra individuell plan. Det ble anbefalt å fortsette arbeidet med å utvikle tjenester og systemer/rutiner på området for å redusere mangler/svakheter. Herunder helhetlige rutiner for å fange opp og tilby brukere individuell plan og evaluere planene, samt rutiner for internkontroll og kvalitetssikring av området slik at lovverk følges og egne rutiner etterleves. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 0,0% Funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for tjenester som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter. Kommunen har ansvar hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, til blant annet personer med skade eller lidelse eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens tjenester skal blant annet omfatte personlig assistanse, avlastningstiltak, plass i institusjon, omsorgslønn eller sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering. 42 Kommunestyret sak 13/14 Forvaltningsrevisjonsrapport rus/psykiatri Buskerud Kommunerevisjon IKS

68 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse I årsrapporten for 2015 finner vi en oversikt hentet fra saksbehandlingssystemet som viser at dette er tjenester som kommunen yter. 43 Videre finner vi at antallet har psykisk utviklingshemmede har hatt en økning de senere årene, mest i gruppen 16 år og over. Det er vekst i antall personer med utviklingshemming og personer med behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Nore og Uvdal har en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Enheten arbeider ut fra de planer som til enhver tid er aktuelle og vedtatte. Tverrfaglig samarbeid er vektlagt, og kommunen har et tverrfaglig team som består av lege, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, helsesøster, sosialkonsulent, pedagogisk konsulent og seksjonsleder for hjemmetjenesten. I handlingsprogram anses det som en utfordring å få tilstrekkelige boliger/avlastningsboliger til barn/unge med særskilte behov. Per har kommunen 5 omsorgsboliger Hellemo, 4 Norefjord, 4 Uvdal og 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg. Det rapporteres ikke tall til KOSTRA på dette området lenger. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 9,1% Byggesak Byggesak er organisert under kommunalområde for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK). NMK skal bidra til at det utarbeides en kommunal planstrategi basert på kommunens egne strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Plan- og byggesaksavdelingen jobber hovedsakelig i forhold til Plan- og bygningslovgivningen. I tillegg vurderes en del saker i forhold til forurensningsloven og naturmangfoldloven. Rådmannens rapport for 2015 viser til at saksbehandlere på byggesak brukte mye ressurser på å følge opp feilplasseringer av bygninger, ulovlige oppførte bygninger mv. Avdelingen har i tillegg til ukentlige teammøter, møter med Rollag og Flesberg kommuner noen ganger i året for å diskutere prinsipielle saker og høste erfaringer av hverandre. I hadde Nore og Uvdal kommune sekretariatfunksjon for byggeskikkutvalget for Numedal mens det for 2016 er Flesberg kommune. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell J Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: 43 Kommunestyret sak 22/16 Regnskap og årsrapport 2015 Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

69 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Alder for kommunal planstrategi Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for detaljreg. fra kommunen. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for områdereg. vedtatt av kommunen. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid KOSTRA-tallene viser at saksbehandlingsgebyret for privat reguleringsplan til boligformål og oppføring av enebolig, er lavere enn Buskerud. Alder for kommunal planstrategi er på samme nivå sammenlignet med gjennomsnittet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for private forslag til detaljregulering er vesentlig redusert i perioden, mens Buskerud og landet for øvrig ligger over. Selvkostberegningene for 2015 viste at byggesak hadde en inndekking på 112,90%, og merinntekten ble benyttet til delvis inndekking av tidligere års underskudd. Det er få gode indikatorer for saksbehandling i kommunebarometeret, men de få som eksisterer er innenfor byggesak/teknisk. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området SAKSBEHANDLING I næringsplan er utvikling av kommunale tjenester en av de valgte strategiene, og aktuelle målsetninger er effektivitet, kvalitet og økt flyt i behandling av plan, bygg- og næringssaker. I rådmannens årsrapport for 2015 fremgår det at kommunen har saksbehandlingstid for reguleringsplaner innenfor fristen til å kreve gebyr og for byggesaker innenfor 2/3 av fristen for å kreve gebyr. I kommunebarometeret slår dette ut i en sterk plassering, faktisk helt i toppsjiktet Kommunestyret sak 19/12 Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Sluttbehandling Buskerud Kommunerevisjon IKS

70 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Vann og avløp Vann og avløp (VA) er en kritisk infrastruktur. Det er viktig for samfunnet at vi kan tappe rent drikkevann og at avløpsvannet blir transportert og renset. Disse funksjonene påvirkes av klimaendringene, og det medfører økte krav til systemene og forvaltning av anleggene. Kommunene finansierer tjenester som vannforsyning, avløp, renovasjon, feiing og byggesaksbehandling gjennom gebyrer fra innbyggerne. Innbyggerne stiller i økende grad spørsmål ved kvalitet og pris på kommunale tjenester og samtidig er kommuneøkonomien under press. Dette kan innebære en risiko for å utnytte inntektsmulighetene maksimalt og la brukene betale det tjenesten koster. Kommunen drifter ni vannverk, og det er installert vannbehandlingsanlegg for tre av disse. Det er seks kloakkrenseanlegg og tre infiltrasjonsanlegg i drift. Fra gjelder nye retningslinjer som angir hvordan selvkost, og dermed også den øvre rammen for gebyrinntektene fra innbyggerne, skal beregnes (KMD H-3/14). 45 Retningslinjene bygger på de samme hovedprinsipper som tidligere, men har endringer knyttet til hva som kan inkluderes i selvkost, dokumentasjon av selvkostberegning og behandling av selvkostfond. I forkant av budsjettbehandlingen må det utarbeides en forkalkyle for selvkost som danner grunnlag for gebyrsatsene. Når regnskapsåret er over skal det utarbeides en etterkalkyle som dokumenterer hva som er realisert og at det ikke forekommer kryssubsidiering mot andre tjenester. Etterkalkylen presenteres som note i årsregnskapet. Nore og Uvdal benytter beregningsverktøyet Momentum for utarbeidelse av selvkostkalkylene. Denne løsningen benyttes av over halvparten av landets kommuner, og vurderes å holde tilfredsstillende kvalitet og redusere risikoen for feil. Produktet åpner også for simulering av fremtidige investeringer, og kan med det bidra til planlegging som reduserer risikoen for unødvendige svingninger i gebyrnivået. Brukerne av tjenesten bør bære kostnadene ved tjenesten, men for vann og avløp er ikke kommunen pålagt full kostnadsdekning. 46 Note nr. 16 til kommuneregnskapet for 2015 viser at vann hadde en dekningsgrad på 119,80% i 2015, og avløp 126,20%. Per har vann et «fremførbart underskudd» på 1,6 mill kr, mens avløp har et positivt selvkostfond på 0,5 mill kr Buskerud Kommunerevisjon IKS

71 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell I Avløp, I Vann og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Årsgebyr for vannforsyning Tilknytningsgebyr vann én sats Tilknytningsgebyr vann lav sats Tilknytningsgebyr vann høy sats Målerleie Selvkostgrad 100,0 100,0 100,0 100,0 95,0 100,0 98,0 Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,00 0,00 0,00 0,00.. 0,75 0,69 Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Andel ledningsnett med ukjent alder E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater 43,7 43,7 100,0 100, ,0 99,6 Intestinale enterokokker: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater 100,0 100,0 100,0 100,0.. 99,9 98,9 Farge: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater 100,0 100,0 100,0 100,0.. 99,5 98,7 ph: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater 79,1 79,2 95,4 95, ,0 96,9 B7. Andel av total vannleveranse til lekkasje ,0.. 38,0 29,0 Årsgebyr for avløpstjenesten Tilknytningsgebyr avløp én sats Tilknytningsgebyr avløp lav sats Tilknytningsgebyr avløp høy sats Selvkostgrad 100,0 100,0 100,0 100,0 94,0 100,0 98,0 Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer spillvannsnett 0,059 0,059 0,000 0, ,069 0,048 KOSTRA-tallene viser at årsgebyr for vannforsyning og avløpstjenesten ligger høyere enn for kommunene det sammenlignes med, fylket og gjennomsnittet for landet. Nore og Uvdal har valgt full dekning av selvkost. Lav alder betraktes om en indikator for høy kvalitet på anlegget. Beregnet alder på ledningsnettet ligger lavere enn resten av fylket, og omtrent på nivå med landet for øvrig. Andel lekkasje en del lavere, mens spillvannsnettet er noe eldre. Kvaliteten på tjenestene målt ved tilfredsstillende prøveresultater på vannverk er høy. Buskerud Kommunerevisjon IKS

72 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse I kommunebarometeret kommer ikke Nore og Uvdal så godt ut på dette området, og det er særlig høye årsgebyrer som trekker ned. Dette må imidlertid vurderes opp mot geografiske forhold med store avstander, lekkasjer, fornying og kvaliteten på tilbudet. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området VANN, AVLØP OG RENOVASJON 385 Ifølge kommunebarometeret er vannforbruk per innbygger på et middels nivå. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Renovasjon Avfallsforskriften er endret fra og har som formål å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og avfallstjenester som kommunen selger i markedet. 47 Forskriften setter krav til at kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og pålegger kommunestyret, administrasjonssjefen, daglig leder i kommunalt foretak, kontrollutvalget og kommunerevisjonen å kontrollere at kravene i forskriften overholdes. Det er fra innført skatteplikt for kommuner som utfører avfallshåndteringstjenester i et marked, det vil si næringsavfall og husholdningsavfall fra andre kommuner. Viser til rådmannens årsmelding 2015 og arbeidet med felles renovasjon i Kongsbergregionen som har stoppet opp, men samarbeidet er videreført blant kommunene i Numedal. Ny kommunal forskrift ble vedtatt for kommunen i 2015 som legges til grunn for ny renovasjonsordning i Handlingsprogram viser til at renovasjonsordningen har vært ute på anbud og ny kontrakt gjelder for perioden Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell I Avfall og renovasjon og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Årsgebyr for avfallstjenesten Årsgebyr for septiktømming Selvkostgrad 100,0 100,0 100,0 100,0 98,0 100,0 99,0 Gebyrinntekter per innbygger (fylker og landet) : : : : Gebyrinntekter per årsinnbygger (kommune) Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune) Husholdningsavfall per innbygger (kommune) FOR Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Buskerud Kommunerevisjon IKS

73 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Årsgebyr for avfallstjenesten Antall hentinger av avfall som inneholder matavfall, pr år Antall avfallstyper som det er lagt til rette for sortering av, enten hos abonnenten eller på sentralsorteringsanlegg (for materialgjenvinning) Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall KOSTRA-tallene viser at årsgebyr på avfallstjenesten har økt i perioden, men er lavere enn gjennomsnittstallene. Årsgebyr for septikktømming har gått ned i og ligger under i forhold til sammenlignbare tall. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området VANN, AVLØP OG RENOVASJON 385 Tallene for henting av matavfall viser at det utføres 32 ganger pr år. Sammenlignbare kommuner har en hyppigere frekvens på henting av denne typen matavfall. I henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, er det et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling innen renovasjon. Kommunene er altså pålagt å ha full kostnadsdekning. Renovasjon er regulert etter Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 34. Miljødirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for bl.a. hvordan kommunene kan differensiere avfallsgebyrene. Disse retningslinjene supplerer retningslinjene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på andre tema enn selvkost. Kommunene er ansvarlig for at selvkostreglene oppfylles selv om tjenesten er satt ut til andre aktører i markedet. Selvkostberegningene for 2015 viste at renovasjon hadde en inndekking på 104,3%. Ekstrainntektene ble tillagt selvkostfondet, som er positivt. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Brann- og redningstjenester Brann, feiing og redningstjeneste er organisert under fagavdelingen for næring, miljø og kommunalteknikk. Buskerud Kommunerevisjon IKS

74 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Rådmannens årsrapport viser til at det i 2015 var brannvernuke og at det hadde vært aksjon boligbrann og hyttekampanje. I 2016 forventes det å utføre en del forbyggende arbeid og målet er å få gjennomført boligtilsyn iht. ny forskrift som trådte i kraft Beredskapsstyrken består av 12 fast ansatte samt 5 reserver. Alle fritidsboliger skal ha tilsyn/feiing noe som kan gi økt bemanning. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell P Brann- og ulykkesvern og 1. Gebyrsatser/brukerbetaling: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Årsgebyr for feiing og tilsyn Andel A-objekter som har fått tilsyn 90,9 118,2 100,0 100,0 61,5 81,7 68,7 Andel piper feiet 100,0 89,0 89,0 91,7 42,1 40,4 36,5 Andel personer med kompetanse som fører tilsyn med særskilte brannobjekter 100,0 100,0 100, Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, konsern Antall boligbranner pr innbyggere ,00 0,43 0,43 0,34 KOSTRA-tallene viser at årsgebyr for feiing og tilsyn har økt i perioden, og ligger vesentlig over rapporterte gjennomsnittstall. Netto driftsutgift per innbygger ligger lavere enn kommunegruppen, men høyere enn fylket og landet for øvrig. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Vei, park og idrettsanlegg Kommuneplan har bolyst som satsingsområde, og innenfor dette har utvikling av vei, park og idrettsanlegg betydning. Ifølge årsrapport 2015 har Nore og Uvdal kommune 87 km kommunale veger, herav 33 km fast dekke og 54 km grusveg. Kommunen har også ansvar for 20 km på Eggedalsvegen, og finansierer vintervedlikehold på Vestsidevegen i Uvdal. Utbedringsarbeider foretas i henhold til vedtatt vegplan. Attraktive fritidstilbud, sykkel- og gangstier, forskjønnelse av Rødberg sentrum og plan for framtidig trafikkavvikling i Rødberg sentrum er noen av sakene som ligger inne i handlingsprogrammet som 48 FOR Forskrift om brannforebygging Buskerud Kommunerevisjon IKS

75 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse tiltak for økt bolyst. Bygdetunet og Rødberg fritidspark er aktuelle tilbud for trivsel og aktiviteter. Fortsatt satsing vil ha fokus på brukervennlighet gjennom universell utforming i planprosesser og byggesaksbehandling. Reguleringsplan for Rødberg sentrum ble sluttført i Utvikling av jernbanetomten er stilt i bero i påvente av Jernbaneverkets forvaltningsplan for Numedalsbanen. Det kan søkes om tilskudd til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet (idrett og fysisk aktivitet for alle). Det er fylkeskommunene som foretar fordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen vil ta aktivt del i jobbingen med spillemiddelsøknader. Det er de senere år søkt om utbetaling av tilskudd av spillemidlene til Vikangrend og Tunhovd lysløyper og ballbinger til Rødberg og Uvdal skole. Oversikt over kommunale avgifter og gebyrer for 2016, viser at lokaler for trim kan leies av lag/foreninger og privatpersoner på Uvdal samfunnshus, Norehallen, Rødberghallen, Numedalshallen og Tunhovd oppvekstsenter. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell J Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, K Kultur og M Samferdsel: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Rekr-. og friluftslivsomr. med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) : Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per innbygger Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. : Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i prosent av brutto investeringsutgifter til kultursektoren, konsern 21,0 97,3 99,6 0,0 47,7 36,0 54,8 Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt, konsern Nto. dr.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 49,3 53,6 50,0 50,7 44,7 16,1 30,4 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb Buskerud Kommunerevisjon IKS

76 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse KOSTRA-tallene reflekterer kommunens satsing på tilgjengelighet til rekreasjons- og friluftsområder, ved at kommunen har flere områder tilrettelagt med universell utforming og flere km turstier og skiløyper enn de man kan sammenligne med. Netto driftsutgifter til idrettsbygg er litt høyere. Kommunen har en del mer vei uten fast dekke enn fylket og landet, men ikke så mye mer enn kommunene i egen kommunegruppe. Det kan være en mulig forklaringsfaktor i forhold til at Nore og Uvdal kommune har vesentlig høyere netto drifts utgifter til samferdsel enn fylket og landet, men faktisk litt lavere enn kommunegruppen. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Landbruk Det er et nasjonalt mål å øke matproduksjonen i takt med befolkningsutviklingen. Buskerud har utfordringer i forhold til nedgang i jordbruksareal, nedgang i melkeproduksjon, dårlig jordstruktur og bortfall av treforedlingsindustri. For skogbruket er nærhet til vei en kritisk faktor for om det er økonomisk mulig å drive skogbehandling og øke produksjon og uttak av trevirke. Tilrettelegging for rasjonell tømmertransport fra skogen og frem til markedet er derfor et fokusområde på fylkesnivå. Tilskuddsordninger innenfor landbruk og skogbruk er avgjørende, og kommunen forvalter kommunale og statlige økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon. Størrelsen på virkemidlene varierer lite fra år til år. Det dyrkes svært lite korn i Nore og Uvdal på grunn av klimatiske forhold. Buskerud er et relativt lite melkefylke, men Nore og Uvdal hadde fortsatt 246 melkekyr per Saueholdet er den største husdyrproduksjonen i fylket, og per 2015 hadde kommunen sauer. Antall aktive gårdbrukere, dyretall og areal har vært relativt stabilt de senere årene, med en liten positiv utvikling for Som en del av handlingsplanen til næringsplanen er det gjennomført kommunale og regionale prosjekter for å styrke kunnskapsoverføring og motivasjon i landbruket. I høst mottok kommunestyret Rapport forprosjekt framtidsretta landbruk i Numedal fase , og det ble besluttet å videreføre arbeidet i et 3-årig hovedprosjekt Kommunestyret sak 50/16 Rapport forprosjekt framtidsretta landbruk i Numedal fase Buskerud Kommunerevisjon IKS

77 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Innen skogbruk er innenlandsmarkedet redusert etter nedleggelser i foredlingsindustrien, men utenlands etterspørsel holder oppe avvirkningen. Det er igangsatt et prosjekt for å satse på økt hogst og skogkultur i Numedal for å snu en negativ trend. Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal tar opp utfordringer, mål, tiltak og virkemidler. 50 Hovedmål for virkemiddelbruken er: Fremme natur og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap Opprettholde jordas produksjonsegenskaper Stimulere til økt verdiskapning i skogbruket Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell R. Landbruk: Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) Reviderte tall per EKG 06 Buskerud Alle Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Jordbruksbedrifter Jordbruksareal i drift Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Søknader om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven 9 og 12 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt , Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt z.. 100,0 100, Kommunestyret sak 86/12 Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal Buskerud Kommunerevisjon IKS

78 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt 0, ,0 100, Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 92,9 100,0 50,0 100, Det er ingen aktuelle sammenligningstall på området, men KOSTRA-tallene på området bekrefter at det ikke har vært vesentlig nedgang i antall landbrukseiendommer eller jordbruksbedrifter i perioden. Det har vært en liten økning i jordbruksareal og produktivt skogareal. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% 3.2. Organisasjonsperspektivet Ved dette perspektivet skal vi gjennomgå hvordan kommunen er organisert og hvilken styring og organisering den har for å nå de oppsatte mål for tjenesteproduksjonen, samt hvordan saksbehandling og interne tjenester blir ivaretatt Organisering Kommuner er komplekse organisasjoner, med mange lovkrav, politisk styring, og stor bredde i tjenesteytingen, fra produksjon av velferdsytelser til samfunnsutvikling. Organisasjonsstrukturen har betydning for hvordan ansvar og myndighet blir fordelt. Delegering innebærer overføring av myndighet i form av rett til å ta en beslutning som forplikter kommunen, og har betydning i forhold til å sikre kompetente avgjørelser truffet av rett myndighet, og rask og effektiv saksbehandling. De folkevalgte har overordnet beslutningsansvar. Kommunestyret kan delegere myndighet til rådmannen, og i Nore og Uvdal kommune er dette formalisert i et eget delegasjonsreglement, som sist ble revidert i Reglementet skal sikre klarhet i ansvars-, myndighets- og oppgavefordelingen mellom kommunestyret og andre politiske organer i forhold til rådmannen/administrasjon. Å holde delegeringsreglementet oppdatert i forhold til endringer i lovverk og egen organisasjon er ressurskrevende. I 2016 er Nore og Uvdal i ferd med å anskaffe et elektronisk nettbasert delegeringsreglement, hvor leverandøren ivaretar oppdatering av sentrale lover og forskrifter, og kommunen supplerer med lokale reglementer og bestemmelser. 51 Kommunestyret sak 34/2015 Revisjon av delegasjonsreglementet for Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

79 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Administrativt er Nore og Uvdal organisert i en etatsmodell. Rådmannen er øverste administrative leder, og ansvarlig overfor kommunestyret. Det er fire kommuneområder ledet av kommunalsjefer i linjen, og støttefunksjoner for økonomi, personal og servicekontor/sentralarkiv i stab, se organisasjonskart under punkt 2.2 ovenfor. Anvisningsmyndighet er myndighet til å godkjenne utgifter innenfor vedtatt budsjett. Rådmannen har i utgangspunktet anvisningsmyndighet for hele drift- og investeringsbudsjettet, men dette videredelegeres i samsvar med ansvarsinndelingen i organisasjonen. Attestasjons- og anvisningsreglement inngår også i gjeldende delegasjonsreglement. Det er for tiden tre kvinnelige og en mannlig kommunalsjef, og støttefunksjonene har kvinnelige ledere. Kommunen er generelt en kvinnedominert arbeidsplass innenfor alle driftsenheter unntatt en del tekniske. Kommuneplanens mål er: «Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon». Oppgaver og krav til kommunesektoren forventes å øke, og for små kommuner vil det kunne bli særlig utfordrende å klare å tilpasse seg og opprettholde en effektiv organisasjon. Geografiske forhold kan også gi Nore og Uvdal kommune særlige utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell S. Sysselsetting i kommunene: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i kommunen som konsern 278,4 297,0 271, Antall avtalte årsverk i kommunen som konsern 303,1 315,5 300,3 312, KOSTRA-tall for antall årsverk svinger noe, men det kan neppe sies å være noen vesentlig økning i antall ansatte i perioden sett under ett. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 18,2% Økonomisk situasjon Som kraftkommune har Nore og Uvdal hatt et bedre økonomisk utgangspunkt enn mange andre kommuner. På den annen side er også kostnadsnivået høyt. Når nå kraftinntektene er redusert, og ytterligere inntektsreduksjon forventes, møter kommune nye utfordringer når det gjelder tilpasning av Buskerud Kommunerevisjon IKS

80 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse forholdet mellom inntekter og utgifter. På bakgrunn av dette er det i 2016 igangsatt en prosjektbasert prosess for omstilling og utvikling for å opprettholde budsjettbalansen fremover. 52 Kommunen er ikke registrert i ROBEK. 53 Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell A. Finansielle nøkkeltall og adm. styring og fellesutgifter: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,5 2,7 1,6 5,0 0,9 2,5 2,3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 5,3 5,6 3,5 7,3 3,4 3 3 Overskudd før lån og avsetninger i % av brutto driftsinntekter, konsern 3,6 1,0 0,1 2,3-3,0-5,3-3,3 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1,5 0,9 2,2 1,5 3,2 3,1 3,3 Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0,7 0,2 0,1 0,2-1,3 0,9 0,6 Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 1,7 1,2 Årets udisponert/udekket i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,5 4,8 5,4 8,0 6,7 8,5 6,7 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 0,4 0,4 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 17,8 17,1 15,2 24,1 27,3 11,8 16,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 28,7 28,0 27,6 30,6 63,7 73,6 77,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 151,3 143,8 149,4 155,3 219,7 206,9 215,6 Renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern_kommune 7,5 9,5 9,6 12, Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsern_kommune -7,5-7,4-4,9-9, Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter, konsern 5,0 19,0 0,0 0,0 1,3 3,1 3,0 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter, konsern 25,5 12,1 27,3 24,7 31,1 24,4 36,2 52 Kommunestyret sak 26/16 Prosjektplan «Nore og Uvdal for fremtiden» - et omstilling- og utviklingsprosjekt for Nore og Uvdal kommune Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Kommuneloven 60 ( 59 a) nr. 1 definerer hva økonomisk ubalanse innebærer. Buskerud Kommunerevisjon IKS

81 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Diverse intern finansiering, i % av brutto investeringsutgifter, konsern 67,6 20,7 37,5 15,0 16,2 4,6-3,8 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter, konsern 2,0 48,2 35,1 60,2 51,3 68,0 63,6 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsresultat i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Nore og Uvdal har siden 2013 inngått i kommunegruppe 6, og sammenlignes da i KOSTRA med andre små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Salg av konsesjonskraft har bidratt til det høye inntektsnivået, men kraftinntektene har vist en synkende tendens de siste årene. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter renter og avdrag, og er et uttrykk for hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Fylkesmannen anbefaler at kommunene bør ha et netto driftsresultat på minimum 1,75% av driftsinntektene. KOSTRA-tallene viser at Nore og Uvdal har ligget over dette i hele perioden, og også høyere enn kommunegruppen det sammenlignes med, Buskerud fylke, og landet for øvrig. Dette nøkkeltallet tar imidlertid ikke hensyn til netto premieavvik og netto avsetninger til bundne fond. Når det i kommunebarometeret korrigeres for dette, er resultatgraden noe lavere, men fortsatt ligger den i hovedsak høyere enn landet. Andel intern finansiering av investeringsutgifter har gått ned i perioden, og andel bruk av lån økt. Vi ser at netto lånegjeld per innbygger har vært økende i perioden, men fortsatt ligger den lavere enn de det sammenlignes med. Økt lånegjeld vil redusere økonomisk handlefrihet gjennom økte renter og avdrag. Disposisjonsfondet har økt i perioden og representerer en buffer mot eventuelle uforutsette økonomiske svingninger. I kommunebarometeret er kommunens økonomi rangert helt i toppsjiktet, men det fremgår at kostnadsnivået er svært høyt, særlig innen administrasjon, kommunehelse og barnevern. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området ØKONOMI 20 innenfor området KOSTNADSNIVÅ 353 Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Buskerud Kommunerevisjon IKS

82 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 0,0% Budsjetteringsprosessen og budsjettoppfølging Kommunen er en budsjettkoblet virksomhet. Bevilgningskontrollen spiller en sentral rolle i styringen av kommunene, og kommuneloven stiller krav til budsjettering og budsjettstyring. Det er formelle krav til hvordan årsbudsjettet skal presenteres, og budsjettet skal være realistisk. Lovverket stiller videre krav til rapportering til kommunestyret, og til håndtering av avvik for å sikre balanse i budsjettet. Nore og Uvdal kommune foretok revisjon av sitt delegasjonsreglement i Økonomireglementet utgjør del 5 av dokumentet, og omhandler delegering av budsjettmyndighet og aktuelle styringsdokumenter. Kommuneplanen skal være førende for øvrig planlegging, prioritering og virkemiddelbruk. I Nore og Uvdal kommune arbeides det systematisk med å oppnå kobling mellom kommuneplanen, handlingsprogram/økonomiplan og tertial- og årsrapportering, Det er utviklet en målstruktur med måleindikatorer for oppfølging av mål og tiltak basert på satsingsområdene i kommuneplanen, noe som bidrar til en mer helhetlig styring. Erfaringene de siste årene kan likevel tyde på at modellen blir noe statisk, og at det er behov for videreutvikling av kommuneplanens samfunnsdel og dens rolle i styringssammenheng. Som grunnlag for den økonomiske styringen i Nore og Uvdal kommune utarbeides handlingsprogram/økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding, tertialrapporter og månedlige rapporter. Økonomiplanen og handlingsdelen til kommuneplanen 55 fremstår i samme dokument, og første året i økonomiplanen er neste års budsjett. Årsbudsjettet periodiseres per måned, og kommunalsjef rapporterer per i dag månedlig til rådmannen, med særskilt kommentar til avvik, og forslag til korrigerende tiltak. Rapporteringsløsningen som benyttes, inngår som en integrert delt av økonomisystemet. Det utarbeides tertialrapporter til politisk nivå, og også her er det krav til redegjørelse for avvik, og at nødvendige korrigerende tiltak beskrives. Også prognose for årsslutt skal inngå i denne rapporteringen, som fremlegges for formannskap og kommunestyre. For 2015 hadde fagavdelingene et mindreforbruk i driften på 13,6 mill kr i forhold til budsjett Også i 2014 og 2012 var det mindreforbruk på fagavdelingene, med henholdsvis 3,45 mill kr og 1,4 mill kr, mens det i 2013 var merforbruk på 1,5 mill kr. Også tertialrapport viser prognose på mindreforbruk i driften ved årsslutt. Dette er resultater som peker i retning av god budsjettdisiplin. De kan vel også tolkes som at budsjettene har vært relativt romslige, og det kan bli en utfordring å tilpasse seg til et redusert driftsnivå fremover. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. 54 Kommunestyret sak 34/15 Revisjon av delegasjonsreglementet for Nore og Uvdal kommune. 55 LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-1 Kommuneplan Buskerud Kommunerevisjon IKS

83 Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 9,1% Økonomisk internkontroll Økonomisk internkontroll kan ses på som den del av internkontrollen som kan knyttes opp mot regnskapet, og transaksjoner som ender opp i regnskapet. 56 Økonomisk internkontroll er en sentral av internkontrollen når det gjelder å bidra til at kommunen skal kunne oppnå sine økonomiske mål, og også for å unngå misligheter. Risikovurdering, formalisering, oppfølging og kommunikasjon kan sies å være viktige elementer i den økonomiske internkontrollen. Delegasjonsreglementets del 5 benevnes økonomireglement, og omtaler delegering av budsjettmyndighet, krav til økonomisk planlegging og rapportering, samt attestasjons- og anvisningsreglement. Budsjettkontrollen som beskrives her en sentral rutine for å redusere risikoen for at kommen ikke når vedtatte økonomiske mål. Gjennom regnskapsrevisjonen er vi kjent med at det også foreligger en rekke andre interne kontrolltiltak som tar sikte på å redusere risiko for feil i regnskapet og/eller misligheter. Eksempelvis arbeidsdeling, avstemminger og lederoppfølging. Det foreligger etter hvert også en del skriftlige rutinebeskrivelser, noe som er med på å sikre kvalitet gjennom å redusere sårbarheten ved sykefravær og når noen slutter. Det er viktig at disse registreres i Compilo, for å redusere risiko for manglende oppdatering, Kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås uten vesentlig finansiell risiko. 57 Kommunestyret skal selv gi regler for finansforvaltningen som omfatter kommunen og kommunale foretak, og reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. 58 Reglement for Nore og Uvdal kommunes finansforvaltning (finansreglement) ble vedtatt av kommunestyret i med utgangspunkt i formålet at det skal oppnås tilfredsstillende avkastning uten vesentlig finansiell risiko eller likviditetsrisiko. Finansreglementet dekker rammer og begrensninger for forvaltningen, fullmakter til rådmannen og rapportering. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: LOV Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 Finansforvaltning 58 FOR Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning 2 Reglement for finansforvaltning. 59 Kommunestyret sak 93/10 Finansreglement. Buskerud Kommunerevisjon IKS

84 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 18,2% Kommunens eiendeler Dette punktet omhandler hvordan kommunen sikrer sine eiendeler; det være seg: biler inventar og utstyr lager kunstgjenstander annet Alt i alt kan det være snakk om ganske store verdier. Et viktig forhold vil være om man har oversikt over eiendelene og hvordan man følger opp inn- og utgang av verdiene. Manglende kontrolltiltak kan medføre svinn, økonomisk tap og svak ressursbruk ved å foreta unødvendige kjøp. Nore og Uvdal har register over alle PCer. Det er praksis for at ansatte i kommune kan låne kommunalt utstyr til privat bruk. Kommunen bør ha utarbeidet veileder for kunstforvaltningen, som omtaler ansvarsforhold for administrasjonen, herunder om kunstverk er tilstrekkelig forsikret. Videre bør veileder beskrive rutiner for kunstforvaltningen, løpende kontroll og revidering av kommunens kunstoversikt. 60 Nore og Uvdal kommune har ikke utarbeidet veileder for kunstforvaltningen. Det er etablert et eget kunstutvalg med tre medlemmer valgt av hovedutvalget for livsløp og kultur. Kulturkonsulenten er sekretær for utvalget, og ivaretar kommunens manuelle kunstoversikt. Kunsten inngår i kommunens forsikring av bygningene Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Offentlige anskaffelser Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner årlig. Regelverket om offentlige anskaffelser skal bidra til at pengene utnyttes best mulig og at innkjøpene bidrar til et 60 Buskerud Kommunerevisjon IKS

85 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse konkurransedyktig næringsliv. Reglene om offentlige anskaffelser har også som formål å bidra til en bærekraftig utvikling, og skal motvirke sosial dumping og korrupsjon. Nærings- og fiskeridepartementet har høsten 2016 vedtatt tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser. Den nasjonale terskelverdien øker fra kr til 1,1 mill kr. Det betyr at innkjøp under 1,1 mill kr ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler, noe som betyr en forenkling for mange anskaffelser. 61 Innkjøp under terskelverdien må likevel fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført. Nytt anskaffelsesregelverk i form av ny lov om offentlige anskaffelser planlegges satt i kraft fra Nore og Uvdal er med i innkjøpssamarbeidet for Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV Innkjøp). BTV Innkjøp har ansvaret for inngåelse av rammeavtaler på forbruksvarer og tjenestekjøp, og kan bistå med rådgivning og opplæring. Deltakerkommunene mottar jevnlige nyhetsbrev, med informasjon om aktuelle rammeavtaler og endringer i regelverk. Kommunen har egen innkjøpskoordinator som ivaretar kontakten med BTV, og videreformidler rammeavtaler og informasjon til kommunalsjefer og rådmann. Å bruke elektroniske verktøy i planlegging, gjennomføring og oppfølging av kjøp betegnes e-handel, og forutsettes å gi en mer effektiv offentlig sektor. BTV har opprettet en felles støttefunksjon for e- handel for kommunene i regionen. Nore og Uvdal kommune har tatt i bruk e-handel, men løsningen er ikke fullintegrert ennå, og bruken er fortsatt relativt beskjeden. Kommunen har reglement for innkjøp av varer og tjenester 62 med formål å: sikre at innkjøp/anskaffelser blir foretatt i henhold til avtaler, lover og forskrifter hindre mulighet for økonomiske misligheter verne ansatte mot mistanke om økonomiske misligheter bidra til en effektiv og god økonomiforvaltning i kommunen Buskerud kommunerevisjon IKS gjennomførte i juni 2012 en forvaltningsrevisjon om offentlige anskaffelser som avdekket tilfeller av brudd på regelverket og mangelfull dokumentasjon. Den ble fulgt opp med en ny rapport i august 2013 som i hovedtrekk viste et bedre bilde enn forrige rapport, men at det fortsatt gjensto områder med mangler. Anbefalingen var derfor å jobbe videre med anbefalingene fra forrige rapport som bl.a. gikk på: risikovurdering rutiner for dokumentasjon som sikrer etterprøvbarhet standardiserte dokumenter, herunder anskaffelsesprotokoller i tråd med regelverk styrke innkjøpskompetansen i virksomhetene sikre ajourførte avtaleoversikter vurdere potensialet for utnytting av gjeldende rammeavtaler og inngåelse av flere avtaler Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Kommunestyret sak 49/07 Innkjøpsreglement Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

86 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Internkontroll (IK) og kvalitetssikring Kommuneloven 23 nr. 2 oppstiller et generelt krav om at rådmannen skal ha betryggende kontroll med kommunens virksomhet. Bestemmelsen innebærer ifølge lovforarbeidene et generelt krav om at kommunen skal ha internkontroll. I tillegg er det krav om internkontroll på en rekke særlovsområder, både sektorovergripende og for de ulike tjenesteområdene i kommunen, f.eks. arbeidsmiljøloven, personopplysningsloven, opplæringsloven, barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og sosialtjenesteloven. Det er tatt inn krav i kommuneloven om å redegjøre for tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll i virksomheten. 63 De fleste kommuner er oppmerksomme på internkontrollen, men i mange kommuner utøves den utenfor en helhetlig struktur. Dermed vil internkontrollen kunne bli fragmentert, og vil i mindre grad fungere som et verktøy for ledelse og styring. En systematisk tilnærming kan gjøre internkontrollen mer relevant og meningsfull, og bidra til forebygging og forbedring. Administrasjonssjefens internkontroll er med på å sikre måloppnåelse, kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves, og at uønskede hendelser unngås. Det er viktig at internkontrollen er etablert, dokumentert, kommunisert og forstått, samt gjennomført og fulgt opp. I den obligatoriske redegjørelsen for internkontroll i rådmannens årsrapport for 2015, finner vi følgende forståelse av hva internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene og at omdømme og legitimitet ikke svekkes Kommunene har tradisjonelt hatt en rekke ulike internkontrolltiltak, men disse har i liten grad vært dokumentert og systematisert. For å ivareta internkontrollen på en mer helhetlig måte, har Nore og Uvdal i samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen anskaffet det digitale kvalitetssystemet Compilo (tidligere Kvalitetslosen), som ble tatt i bruk i alle fagavdelinger i Systemet har flere ulike moduler. Modul for avvikshåndtering ble tatt i bruk først, deretter dokumenthåndteringsdelen. Arbeidet med å samle all dokumentasjon til en felles plattform er ressurskrevende, og ifølge redegjørelsen i årsberetning 2015, var det ennå ved årsskiftet noe varierende kompetanse og bruk av systemet. Dersom man ikke prioriterer tilstrekkelig ressurser til implementering og oppfølging, er det risiko for at organisasjonen ikke oppnår den tilsiktede effekten. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% 63 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 48. Buskerud Kommunerevisjon IKS

87 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Arbeidsgiverpolitikk, ledelse og kompetanseutvikling Menneskelige ressurser og tilhørende kompetanse er en kritisk ressurs for den kommunale virksomheten. Kommunen forventes å miste verdifull kompetanse som følge av at mange ansatte nærmer seg pensjonsalderen. Det er en betydelig utfordring for kommunen å rekruttere og beholde personale med ønsket kompetanse, samt å oppnå kompetanseutvikling. Ved behandling av Planstrategi i Nore og Uvdal ble det fra politisk hold uttrykt ønske om prioritering av rekruttering og personalpolitikk. Rapportering på status planstrategi per i rådmannens årsrapport for (punkt 13 og 61), omfatter arbeidsgiverstrategi og personalpolitiske retningslinjer. Personalfunksjonen er gitt økt fokus i forbindelse med at det ble gjennomført en omorganisering av personalfunksjonen i 2014, med sikte på en sterkere rendyrking av personalspørsmål. I årsrapporten for 2015 opplyses det at det planlegges å få på plass et arbeidsgiverpolitisk dokument i Det opplyses at arbeidet pågår, og drøfting med organisasjonene vil skje i november i forkant av den politiske behandlingen rundt årsskiftet. Alle ledere og mellomledere deltok høsten 2015 opplæringen «Kompetanseledelse». Kommunen har deltatt i prosjektet Kompetanseregionen Kongsberg, som har som formål å bidra til smartere, raskere og bedre kommunal kompetanseutvikling. Nore og Uvdal var representert i et kompetanseforum som bl.a. jobbet frem et nettkurs for nybegynnere i alle kommunene i Kongsbergregionen. Nore og Uvdal kommune er i oppstartfasen med å ta i bruk K-læring, som er en ny nasjonal løsning for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, og det er en kobling med E-læring som læringsplattform for ansatte. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middel Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 27,% Helse miljø og sikkerhet (HMS) Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for en systematisk internkontroll og oppfølging av kravene regelverket stiller til å forebygge helseskade og fremme arbeidsmiljø og sikkerhet. I handlingsprogram fremgår det at Nore og Uvdals tiltak for systematisk HMS-arbeid går på inkluderende arbeidsliv, HMS-planer og oppfølging i hele organisasjonen og digitalt HMS-system i Agresso. Målindikatorene som er definert er gjennomføring av HMS-grunnkurs våren 2016, samhandlingsmøter med vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten, samt planleggings- og oppfølgingsmøter for arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten vår og høst. 64 Kommunestyret sak 7/13 Planstrategi Kommunestyret sak 22/16 Regnskap og årsrapport 2015 Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

88 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Nore og Uvdal kommune er IA-bedrift, og det er inngått IA-samarbeidsavtale med NAV for Formålet er å forebygge utstøting fra arbeidslivet, og gi muligheter til å komme inn arbeidsmarkedet for de som ønsker det. IA-arbeidet skjer på arbeidsplassen gjennom forebyggende arbeid, tilrettelegging for, og oppfølging av sykemeldte. NAV kan eventuelt gi råd og bistand, og også økonomisk støtte. Rusmiddelbruk hos arbeidstakere påvirker arbeidsmiljøet, og arbeidet med rusmiddelspørsmål inngår derfor også som en det av det systematiske HMS-arbeidet. I årsrapporten for 2015 opplyses det at det jobbes systematisk i kommunen i forhold til rusproblematikk og spilleavhengighet, med valg av AKAN-kontakt i fagavdelingene, og en valgt hovedkontakt deltar i AKAN-utvalget og i AMU. Ved behov for bistand kontaktes bedriftshelsetjenesten Stamina. Samhandlingen med bedriftshelsetjenesten er basert på årlig avtale, og omfatter ulike innsatsområder. Det går flest timer til sykefraværsoppfølging og ergonomi ifølge årsrapporten. Årsrapportene viser følgende utvikling i sykefravær i Nore og Uvdal kommune: Hele kommunen 5,83% 5,71% 5,9% 6,45% Sentraladministrasjonen 3,7% 1,55% 1,97% 7,67% Skole, barnehage og kultur 1,9% 4,83% 5,40% 4,60% Helse, sosial og barnevern 3,1% 4,25% 6,48% 3,90% Pleie, rehabilitering og omsorg 7,4% 8,05% 7,35% 8,95% Næring miljø og kommunalteknikk 7,8% 5,93% 5,13% 5,41% NAV 3,2% 6,65% 0,0% 0,0% Det er lagt inn et mål på 5% sykefravær i handlingsplanen. Det har man ikke lykkes med å oppnå i perioden, men Nore og Uvdal har fortsatt et relativt lavt sykefravær i forhold til kommunesektoren for øvrig. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon på området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav / Middels / Høy Konsekvens Liten / Middels / Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Etikk og varsling Arbeidet med å sikre høy etisk standard og å redusere risikoen for feil som kan lede til korrupsjon er en kontinuerlig aktivitet. Vi finner flere risikosoner i kommunene, som: politiske Buskerud Kommunerevisjon IKS

89 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse beslutningsprosesser, myndighetsutøvelse, tjenesteyting, utviklingsoppgaver, eierstyring av kommunale foretak og anskaffelser. 66 Ved en endring til kommuneloven i 2009 kom det inn krav til kommunen om at det i årsberetningen skal redegjøres for hvilke tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. 67 Formålet med denne redegjørelsesplikten er å bidra til en skjerpet og mer systematisk oppmerksomhet rundt de etiske forholdene i kommuner og fylkeskommuner og at kommunene initierer konkrete tiltak for å heve den etiske standarden. Nore og Uvdal kommune etablerte sine etiske retningslinjer i 2006, og disse har ikke vært revidert siden. 68 Det er ikke tilstrekkelig å vedta etiske retningslinjer, det er videre en utfordring å iverksette tiltak innenfor de løpende prosessene, som kan bidra til gjentagende refleksjon over temaer som er aktuelle for den enkelte virksomheten. Etter hva vi har fått opplyst er det ikke etablert faste rutiner eller arenaer for formidling og refleksjon rundt etiske dilemmaer i administrasjonen. I 2007 fikk arbeidsmiljøloven nye regler om arbeidstakeres varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten der de arbeider. Med disse endringene ble det: lovfestet at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ( 2-4), et styrket vern mot gjengjeldelser ( 2-5), pålagt at arbeidsgivere skulle legge forholdene til rette for varsling i virksomheten ( 3-6). Disse reglene gjelder alle ansettelsesforhold i alle virksomheter i privat og offentlig sektor og bygger på at varsling også er et spørsmål om virksomhetens psykososiale arbeidsmiljø og et virkemiddel mot korrupsjon og andre misligheter. En situasjon der arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, kan sees i lys av arbeidspliktene ved å være arbeidstaker. Nore og Uvdal kommune har ikke hatt varslingsrutine som definerer varsling og prosedyrer for varsling. I forbindelse med at det ved denne analysen ble tatt opp, er det nå utarbeidet utkast til rutine som skal behandles i arbeidsmiljøutvalget (AMU) i oktober, og som vil bli gjort kjent for de ansatte snarest mulig. Som nevnt tok Nore og Uvdal i bruk kvalitetssystemet Compilo i Et sentralt element i kvalitetssystemet er modul for avvikshåndtering, inkludert varsling. Det viser seg at varslingsdelen har vært deaktivert, men dette er nå fulgt opp i forhold til leverandøren, slik at løsningen nå skal fungere som forutsatt. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Kommuneloven 48.5 Årsregnskapet og årsberetningen 68 Kommunestyret sak 16/06 Etiske retningslinjer Buskerud Kommunerevisjon IKS

90 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Eiendomsforvaltningen Kommunene må ivareta rollen som eier, forvalter og brukere av eiendom, og det medfører sammensatte krav. Kriterier for god eiendomsforvaltning kan for eksempel listes slik: Det foreligger overordnede politiske mål for eiendomsforvaltningen 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen 3. Generelle delkriterier (presiseres i forbindelse med politiske mål) 3.1. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov 3.2. Effektiv arealutnyttelse 3.3. Godt, verdibevarende vedlikehold 3.4. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning 3.5. Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter 3.6. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen 3.7. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt Forvaltning, drift, og vedlikehold inngår som en seksjon under kommunalområdet for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK). Målgruppe for seksjonens tjenester er øvrige kommunale driftsenheter, lag/foreninger og øvrige innbyggere. Økt vedlikehold i kommunale boliger var det vedtatte tiltaket i handlingsprogram 2015 i forhold til kommuneplanens mål vedrørende folkehelse og bolyst. I rådmannens årsrapport for 2015 rapporteres det at oppsatt vedlikeholdsplan i hovedsak har vært fulgt, men det var merforbruk i forhold til budsjett på 1,1 mill kr for drift og vedlikehold av kommunale bygg og boliger, uten at det redegjøres nærmere for årsaker til det. Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell 4. Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunal formålsbygg: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 10,3 10,1 10,3 10,3 9,7 8,7 8,7 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 8,1 10,1 8,4 7,2 9,8 4,6 4,7 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger, konsern 8,0 10,1 8,4 7,2 9,7 3,9 4,5 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger, konsern 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,7 0,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter., konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter, konsern Norges offentlige utredninger (NOU) 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Buskerud Kommunerevisjon IKS

91 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, per kvadratmeter, konsern Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunale kulturbygg per kvadratmeter, konsern Netto driftsutgifter ligger vesentlig høyere enn fylket og landet for øvrig, men omtrent på nivå med øvrige kommuner i kommunegruppen. Areal formålsbygg per innbygger er riktignok noe redusert i 2015, men fortsatt vesentlig høyere enn fylket og landet. Også her er differansen mindre i forhold til øvrige kommuner i egen kommunegruppe. En mulig forklaring til dette mønsteret kan ligge i at store kommuner gjerne kommer bedre ut enn små på disse indikatorene, og KOSTRA-gruppe 6 består nettopp av små kommuner som møter de samme utfordringene. Buskerud Kommunerevisjon IKS

92 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Energikostnader for kommunens eiendomsforvaltning har økt i perioden og ligger på bortimot det dobbelte av andre kommuner i fylket, vesentlig høyere enn landet, og til og med egen kommunegruppe. KOSTRA-tallene åpner da for det første for spørsmål om tallene er korrekt innrapportert og gir et riktig bilde. Dernest om det kan være potensiale for innsparing. Også utgifter til vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeter ligger en god del høyere enn alle sammenligningsgruppene. Dette behøver ikke være negativt, tvert imot, det kan også være uttrykk godt vedlikehold som kan være verdibevarende og økonomisk fornuftig på lang sikt. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Lav / Middels / Høy Konsekvens Liten / Middels / Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% Saksbehandlingen i kommunen Åpenhet og innsyn er sentrale forutsetninger for et fungerende demokrati. Kommunelovens regler om møteoffentlighet og offentleglova skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. På den måten styrkes informasjons- og ytringsfrihet, den demokratiske deltakelse, rettssikkerheten for den enkelte og allmenhetens kontroll. Kommuner og offentlige organer har ansvar for å dokumentere sin egen aktivitet både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. I tillegg har arkivene en samfunnsmessig betydning for forskning og kulturell virksomhet. En velfungerende postjournal og arkivordning er grunnleggende forutsetninger for å ivareta disse tunge samfunnshensynene. Riksarkivaren antar at kommunereformen vil få store konsekvenser for kommunens dokumentasjon, og påpeker viktigheten av å være godt forberedt og tidlig ute med planleggingen. Det vil bli utarbeidet en veiledning i hvordan kommunen kan forberede seg ved en eventuell kommunesammenslåing. Riksantikvaren gjennomfører årlig undersøkelser mot arkivholdet i kommunal sektor, med spørsmål om kommunenes arkivorganisering, rutiner, arkivbestand og oppbevaringsforhold. Av undersøkelsen for 2015 fremgår det at Nore og Uvdal har fast ansatt arkivleder, to arkivstillinger, og ansatt med høyere arkivfaglig utdannelse. Det forelå da ingen arkivplan i trad med kravet, og heller ikke plan for håndtering av eventuell kommunesammenslåing 70, men det er jo kanskje heller ikke så aktuelt. Kommunen benytter standardisert sak-/arkivsystem, digital ekspedisjon og har rutiner for journalføring. Kommunen legger ut offentlig postjournal på sin nettside, og her ligger også kunngjøring av møter i folkevalgte organer. 70 FOR Forskrift om offentlege arkiv (Arkivforskriften) 2-2 Arkivplan Buskerud Kommunerevisjon IKS

93 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det er få gode indikatorer for saksbehandling i kommunebarometeret, og de få som eksisterer er innenfor byggesak/teknisk, jfr over. I næringsplan er utvikling av kommunale tjenester en av de valgte strategiene, og aktuelle målsetninger er effektivitet, kvalitet og økt flyt i behandling av plan, bygg- og næringssaker. I rådmannens årsrapport for 2015 fremgår det at kommunens saksbehandlingstid for reguleringsplaner er innenfor fristen til å kreve gebyr og for byggesaker innenfor 2/3 av fristen for å kreve gebyr. I kommunebarometeret slår dette ut i en sterk plassering, faktisk helt i toppsjiktet. Buskerud kommunerevisjon IKS utførte forvaltningsrevisjon på området i 2016, og rapporten «Arkivordningen - om arkivering, journalføring og saksbehandling» ble presentert for kontrollutvalget i september. Det er her gjort en vurdering av i hvilken grad arkivtjenesten tilfredsstiller krav i lov og forskrift, og om saksbehandlingen på utvalgte områder viser at sentrale krav etterleves. Rapporten konkluderer med at kommunen ikke har oppdatert arkivplan, mangelfull oversikt over fysiske arkiver, og mangelfulle internkontrollrutiner. Det ble funnet saksdokumenter som ikke var journalført og formelle mangler ved saksbehandlingen. Anbefalingene knytter seg til arbeidet med fullstendig arkivplan, styrking av internkontroll, trygg oppbevaring og arkivorganisering. Også kompetansetiltak bør vurderes. Arbeidet med arkivplan ble utsatt i påvente av fullelektronisk arkiv og saksbehandling, og er nå igangsatt. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området SAKSBEHANDLING 19 Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 36,4% Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Personopplysningsloven 13 Informasjonssikkerhet angir det lovpålagte kravet til informasjonssikkerhet. Paragrafens første og annet ledd lyder: Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige og databehandleren dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeideren hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda.» Innholdet er nærmere utdypet i personopplysningsforskriftens kapittel 2. Bestemmelsene i forskriften angir krav til det styringssystemet den enkelte virksomhet må etablere for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Sentralt i styringssystemet er at kommunene må fastsette overordnede sikkerhetsmål, fastsette akseptabelt risikonivå og fordele ansvar og oppgaver i sikkerhetsarbeidet. Kommunen må fremskaffe en komplett oversikt over alle personopplysninger som behandles innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommunene må foreta risikovurdering, dvs vurdere Buskerud Kommunerevisjon IKS

94 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse sannsynlighetene for og konsekvensene av sikkerhetsbrudd. Det må opprettes rutiner og et aktivt system for avvikshåndtering. Datatilsynet har det siste året gjennomført kontroller i kommuner og avdekket fortsatte personvernutfordringer i kommunesektoren. Det er et gjennomgående problem at kommunene har store mangler med hensyn til det å ha etablert dokumenterte rutiner for internkontroll og informasjonssikkerhet. Dette gjelder særlig pliktene til å: ha oversikt over hvilke personopplysninger som behandles i kommunen, og formålet med behandlingen, ha oversikt over databehandlere og ha tilfredsstillende databehandleravtaler med disse, sørge for at innbyggernes rett til innsyn blir ivaretatt på riktig måte, gjennomføre risikovurderinger og sikkerhetsrevisjoner. 71 Kommunene i Kongsbergregionen har samarbeidet om digitalisering og IKT i flere år, og har etablert en IKT-infrastruktur som er viktig for å kunne realisere digitale tjenester og løsninger. Samarbeidskommunene har også etablert en felles digitaliseringsstrategi for , med følgende satsningsområder: 72 digital dialog strategisk ledelse og IKT kompetanse arkiv og dokumenthåndtering personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Det fremgår av denne felles plattformen at den enkelte kommune selv har ansvar for at den regionale digitaliseringsstrategien blir godt forankret i kommunens egne overordnede planer. Kommunene må selv ha en lokal strategi for hvordan de skal hente ut gevinster fra digitaliseringssamarbeidet, og det er et mål at kommunene har strategi for informasjonssikkerhet. Det er ikke utarbeidet egen strategi for informasjonssikkerhet for Nore og Uvdal kommune. Det opplyses at det er et mål å få dette på plass innenfor planperioden. Digitalisering skal også levere nytte ved å gi mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester og bidra til kvalitet i tjenesteleveransene. I 2015 etablerte de sju samarbeidskommunene Kongsbergregionen IKT drift (K-IKT), som skal ha ansvar for å drifte kommunenes samlede IKT-infrastruktur. Kommunene har etablert en rekke felles regionale IKT-løsninger innenfor områder som undervisning, helse og omsorg. Fire av kommunene har en felles løsning for økonomi, lønn og personal. Som de første i landet tar samarbeidets sju kommuner i bruk KS læring, som er nettbasert læringsarena for kommunal sektor. Prosess med å sette ny sak- og arkivløsning og elektroniske arkiver i drift pågår. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Buskerud Kommunerevisjon IKS

95 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% 3.3. Samfunnsperspektivet Samfunnsperspektivet tar for seg Nore og Uvdal kommunes målsettinger i forhold til utviklingen av Nore- og Uvdalsamfunnet og hvordan det jobbes systematisk med denne utviklingen Kommunen som aktør i samfunnsutviklingen Kommunen har ulike roller, fra tjenesteleverandør, forvaltningsmyndighet og samfunnsutvikler, som selvstendig næringsaktør. Kommuneplanen er et sentralt styringsdokument tjenesteutvikling men også for målrettet og bærekraftig samfunnsutvikling. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. 73 Kommunestyret skal minst en gang hver valgperiode utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Samfunnsdelen i Nore og Uvdal kommunes kommuneplan for ble vedtatt i Det foreligger planstrategi for , vedtatt i Satsingsområder i Nore og Uvdals kommuneplan er: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommuneplanens målsetninger er at kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, være et attraktivt reisemål og forvalte sine arealer på en bærekraftig måte. Næringsplan lister følgende strategier for næringsutviklingen for å nå målene: tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser kommunikasjon, infrastruktur, samferdsel steds- og områdeutvikling kunnskapsutvikling tjenesteutvikling Næringslivet i Nore og Uvdal er noe ensidig, med en høy andel sysselsatte i primær og sekundærnæringene samt offentlig sektor. 76 Det er ønske om utvidelse innen tertiærnæringer. 73 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Andre del: Plandel, IV. Kommunal planlegging 74 Kommunestyret sak 81/10 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret , sak 7/13 Planstrategi Nore og Uvdal Kommunestyret sak 81/10 Kommuneplanens samfunnsdel Buskerud Kommunerevisjon IKS

96 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Trafikksikkerhet er av stor betydning for kommunens innbyggere, og kommunestyret vedtok trafikksikkerhetsplan i Planen omfatter ulykkes- og ubehagspunkter og handlingsplan med fysiske tiltak og pedagogiske og organisatoriske tiltak. EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. EØS-avtalen oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS-området. En del kommuner tilbyr selv eller gjennom eierskap varer og tjenester i konkurranseutsatte markeder. Slik aktivitet skal foregå uten offentlig støtte, og tydelig atskilt fra annen offentlig virksomhet, slik at det ikke skjer en ulovlig kryss-subsidiering av den konkurranseutsatte aktiviteten. Risiko for at det tildeles ulovlig offentlig støtte kan også oppstå når kommunen kjøper eller selger eiendom utenom det åpne markedet. Kommunen har muligheter for å tildele støtte i samsvar med regelverket. Det kan være en risiko for at kommunen gir ulovlig offentlig støtte. Dersom det blir en klagesak knyttet til dette, kan det medføre krav om tilbakebetaling, noe som er uheldig for støttemottaker, og slike saker kan også være arbeidskrevende og medføre tap av omdømme for kommunen. Nore og Uvdal har årlige konsesjonskraftinntekter på nærmere 12 mill kr som inngår i et kraft/hjemfallsfond som anvendes til næringsformål og investeringer i kommunale fellestiltak. Midlene kan ikke nyttes til driftsformål, med unntak av avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef samt avdrag på lån. 78 Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell B. Behovsprofil: Reviderte tall per Befolkningsdata pr Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Folkemengden i alt Andel kvinner 48,4 47,9 48,2 47,6 48,2 49,7 49,7 Andel menn 51,6 52,1 51,8 52,4 51,8 50,3 50,3 Andel 1-5 år 4,5 4,1 4,4 4,6 4,5 5,8 6,0 Andel 6-15 år 12,1 11,7 11,3 11,3 10,9 12,2 12,0 Andel 80 år og over 7,3 7,2 7,4 7,3 6,4 4,3 4,2 Innflytting per 1000 innbyggere 38,7 44,6 38,2 46,7 59,3 66,0 60,0 Utflytting per 1000 innbyggere 36,3 32,5 37,8 39,2 61,0 57,2 54,3 Andel innvandrerbefolkning 7,5 8,5 8,9 10,0 10,8 18,3 16,3 Andel arbeidsledige år ,3 1,6 1,9 2,0 Andel arbeidsledige år 0,5 1,1 2,0.. 0,0 0,0 0,0 Andel arbeidsledige år 0,9 1,0 0, Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 17,6 17,8 18,0 18,2 21,1 33,5 28,6 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper har betydning for så vel kommunens skatteinntekter og rammetilskudd, som for utgiftssiden gjennom etterspørsel etter tjenester. 77 Kommunestyret sak 38/13 Rullering av trafikksikkerhetsplan for perioden Buskerud Kommunerevisjon IKS

97 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det har vært en beskjeden positiv utvikling i folketallet i perioden, og innflyttingen har vært høyere enn utflyttingen. Det har vært en liten økning for aldersgruppe 1-5 år, mens andel 6-15 år er redusert, og eldre er nærmest uforandret. Det forventes endringer i befolkningsstrukturen i årene som kommer, ved at det blir flere eldre, og følgelig kan forventes økning i etterspørselen etter omsorgstjenester. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon på området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Høy Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Høy Prioritering/rangering 9,1% Beredskapsplaner og Risiko- og sårbarhetsanalyser Kommunene møter sterke forventninger i forhold til å ivareta befolkningens sikkerhet gjennom å redusere risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og materielle verdier. Plan- og bygningsloven setter krav til samfunnssikkerhet i planleggingen i kommuner og fylker. Lov om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene beredskapsplanlegging basert på en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylkene og har et særlig ansvar for oppfølging og veiledning av kommunene, og fører tilsyn med beredskapsarbeidet. I fylkesmannens Tilstandsrapport 2016 fremheves oppdaterte kommunale risikoog sårbarhetsanalyser samt klimaendringer som særlige utfordringer for samfunnssikkerhet og beredskap. 79 Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er pådriver og veileder for samfunnssikkerhet på regionalt og kommunalt nivå. Risiko- og sårbarhetsanalyser bør rulleres hvert fjerde år. Nore og Uvdal kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse er fra Det fremgår av analysen at formålet med er kartlegging og vurdering av hendelser som kan gjøre skade på mennesker, miljø og infrastruktur, utarbeide grunnlag for planlegging, og øke bevisstheten og kunnskapen hos befolkning, politikere og administrasjon. Analysen i Nore og Uvdal ble delt inn i følgende hovedgrupper: brann strømbrudd ulykker, flom, ras, forurensing Det ble valgt ut spesifikke områder det var aktuelt å se nøyere på, og tiltak som kunne ha innvirkning på hendelsens omfang ble vurdert. Nore og Uvdal kommune kan ha særskilte utfordringer knyttet til flom og skred, og det kan være av særlig betydning å verne kraftproduksjonen fra uønskede hendelser. Når det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til visse arealer, eller bestemt bruk av arealer, skal dette markeres i kommuneplanens arealdel som hensynssone med slike bestemmelser, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap Kommunestyret sak 49/11 Risiko- og sårbarhetsanalyse Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

98 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Som et ledd i å fremme samfunnssikkerhet må kommunen ha en beredskap for ulykkessituasjoner. Kommunen kan velge å utarbeide en kommunedelplan med samfunnssikkerhet og beredskap for ulykkessituasjoner som tema. Dermed kan deler av beredskapsplanleggingen i kommunen inngå som en del av kommuneplanarbeidet. Nore og Uvdal kommunes ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet ved alvorlige hendelser, er tydeliggjort i beredskapsplanen. Planens innhold er definering av mål, roller og ansvar. 81 Kommunen kan også sette inn kriseteam dersom enkeltmennesker eller grupper rammes. Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon på området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Stor Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 0,0% Miljø og klima Kommunestyret i Nore og Uvdal vedtok gjeldende energi- og klimaplan i Energi- og klimaplanen er utviklet i en felles planprosess med de andre kommunene i Numedal, og er tenkt å være et verktøy for å synliggjøre og redusere bruken av ikke-fornybar energi og utslipp av klimagasser. Det overordnede ambisjonsmålet i planen er at kommunen skal bidra til å oppfylle de nasjonale utslippsmålene. Det er mål om 10% reduksjon i energibruk basert på el og olje pr. m 2 i kommunale bygg innen Tilsvarende mål om 20% reduksjon innen Nore og Uvdal kommune vil ha mest fokus på tiltaksområdene: holdningsskapende arbeide energieffektivisering, energibruk og bioenergi areal- og transportplanlegging landbruk avfall Følgende kvalitetsindikatorer / tall er hentet fra KOSTRA Tabell U. Klima og energi: Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fornybare energikilder, konsern Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på strøm, konsern Kommunestyret sak 89/15 Økonomiplan budsjettrammer Kommunestyret sak 111/11 Energi- og klimaplan i Nore og Uvdal kommune Buskerud Kommunerevisjon IKS

99 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Reviderte tall per Nore og Uvdal Gjennomsnitt (2015) EKG 06 Buskerud Alle Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fjernvarme, konsern Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fyringsolje og - parafin, konsern Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fossile gasser, konsern Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på bioenergi, konsern Antall innbyggere per personbil. 1,73 1,69 1,65 1,62 1,92 1,77 2,01 Andel el-biler. 0,00 0,00 0,06 0,19 0,43 2,00 2,67 Antall innbyggere per ladepunkt for elbil Andel strømforbruk av samlet energibruk i komm. eiendomsforv., egne bygg, konsern Andel fjernvarmeforbruk av samlet energibruk i komm. eiendomsforv., egne bygg, konsern Andel oljeforbruk av samlet energibruk i komm. eiendomsforv., egne bygg, konsern Andel naturgassforbruk av samlet energibruk i komm. eiendomsforv., egne bygg, konsern Andel bioenergiforbruk av samlet energibruk i komm. eiendomsforv., egne bygg, konsern Andel fornybar energi av samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, konsern CO2-utslipp fra energibruk i komm. eiendomsforvaltn., egne bygg Kommunale energikostnader per innbygger er vesentlig høyere i Nore og Uvdal kommune enn i sammenligningsgruppene. I forhold til er andelen oljebruk og CO2-utslipp steget vesentlig, og andel strøm sunket i Dette er overraskende funn, men kan kanskje tyde på feilrapportering? Antall innbyggere per personbil er lavere, noe som kanskje må forståes ut fra at kommunen har store avstander og tilgjengelige transportløsninger. Størrelsen på egne bygg og kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem, er sentrale nøkkeltall innenfor denne sektoren. At kommunen scorer lavt på kommunebarometeret oppfattes å følge av at energikostnader bygg i kommunen er høye målt mot øvrige kommuner i fylket og landet for øvrig. Kommunebarometeret 2016 Nore og Uvdal kommunes rangering innenfor området MILJØ OG RESSURSER 402 Det trekker også ned på miljøscoren at det er få innbyggere per bil i kommunen. Buskerud Kommunerevisjon IKS

100 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det har ikke vært gjennomført forvaltningsrevisjon innenfor området de siste årene. Ut fra vår kartlegging vurderes risikoen på området å være: Revisors risikovurdering: Sannsynlighet Middels Konsekvens Middels Politikernes vurdering: Viktighet Middels Prioritering/rangering 9,1% 3.4. Selskaper hvor kommunen har eierinteresser Nore og Uvdal kommune har eierinteresser i følgende selskaper (eierandel i parentes) 83 : Nore Energi AS (100%) Godtfarfoss Kraft AS (33%) Kommunekraft AS Buskerud Kraftproduksjon AS, andel Mykstufoss Nupro AS (33%) Nore og Uvdal Næringspark AS (100%) Numedalsnett AS Numedal bredbånd AS Hallingdal reiseliv Hardangerviddatunnelen AS Norske Skog AS Buskerud Telemark Vestfold Buskerud Kommunerevisjon IKS Grevsgard Utbyggingslag BA Nore og Uvdal kommune er eier av eller har eierinteresser i flere selskaper organisert i ulike selskapsformer. Selskap med vesentlig betydning for kommunes økonomi er Nore Energi AS, og Godfarfoss Kraft AS. Nore og Uvdal kommune har balanseført aksjer og andeler med til sammen ca 24,2 mill kroner (eks pensjonsmidler). Av dette utgjør Nore Energi AS 22,7 mill kroner og Godfarfoss AS 1,3 mill kr. Nore og Uvdal kommune har også eierinteresser i andre selskaper som er viktig for tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Dette er blant annet Nore og Uvdal Næringspark og Nupro AS. Andel i Numedalsutvikling IKS har ikke vært ført opp i balansen, men selskapet er nå vedtatt avviklet. 84 Nore Energi AS er det selskapet der det økonomisk vil ha størst betydning for kommunen om selskapet ikke driftes effektivt. De andre selskapene har også betydning i samfunnsmessig sammenheng og som ledd i deler av den kommunale tjenesteproduksjonen. Det er viktig at kommunen innehar en aktiv eierrolle i sine selskaper, og at kommunen vurderer å gjøre bruk av bestemmelsen i kommuneloven 80 om selskapskontroll. 83 Regnskap 2015 Nore og Uvdal kommune note nr 6 Finansielle anleggsmidler 84 Kommunestyret sak sak 57/16 Nore og Uvdal kommunes eierskap i Numedalsutvikling IKS Buskerud Kommunerevisjon IKS

101 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Det har vært gjennomført følgende selskapskontroller av selskaper hvor Nore og Uvdal kommune har eierinteresser: 2015 Eierskapskontroll Nore Energi 85 - utført av Buskerud kommunerevisjon IKS Kommunestyret behandlet i 2012 eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune - del 2- strategier for Nore og Uvdal Energi AS (NE) og Nore og Uvdal Næringspark AS (NEN). Ut fra denne analysen anser revisjonen at det er størst risiko forbundet med følgende selskaper: Nore Energi AS Godfarfoss Kraft AS Nore og Uvdal Næringspark AS Nupro AS 4. SAMLET VURDERING Denne analysen er ikke ment som en analyse for å velge ut ferdige spissede prosjekter, men som et innspill av områder som eventuelt kan undersøkes videre. Innenfor noen områder som er belyst i denne rapporten, kan det være vanskelig å gjennomføre tradisjonelle forvaltningsrevisjonsprosjekter. Risikovurderingene som fremkommer nedenfor i tabell vil ikke direkte ta hensyn til vesentlighetsfaktorer. Dette vil være en vurdering som kontrollutvalget og eventuelt kommunestyret bør ta hensyn til ved behandling av en plan for forvaltningsrevisjon for perioden I en slik plan bør det for øvrig kunne tas høyde for å kunne gjøre andre prioriteringer. Kontrollutvalget i kommunen/kommunestyret bør også vurdere om et område er egnet for forvaltningsprosjekt, eventuelt i samarbeid med revisjonen. Revisjonen kan på forespørsel også komme tilbake med mulige problemstillinger innen gitte områder. Det har vært gjennomført følgende undersøkelser / forvaltningsrevisjonsprosjekter i kommunen de siste årene: 2016 Arkivordningen - om arkivering, journalføring og saksbehandling 2015 Arbeidstidsordningen i Nore og Uvdal pleie og omsorg 2013 Rusomsorg/psykiatri i Nore og Uvdal kommune 2012 Offentlige anskaffelser Følgende undersøkelser / forvaltningsrevisjonsprosjekter har vært gjenstand for oppfølging i løpet av de siste årene: 2013 Offentlige anskaffelser Nore og Uvdal kommune har fortsatt en relativt god økonomisk situasjon, men har de senere årene sett tendenser til reduserte kraftinntekter. Det er viktig at den pågående omstillingsprosessen for å opprettholde fremtidig budsjettbalanse ikke medfører et tjenestenivå som er i strid med lover og forskrifter. På enkelte områder er det risiko for at innbyggerne kan oppleve kommunens tjenestenivå som mindre tilfredsstillende. Det er viktig at det jobbes aktivt og systematisk for å forebygge mangler ved tjenesteytingen. 85 Kontrollutvalget sak 12/15 Eierskapskontroll Nore Energi Buskerud Kommunerevisjon IKS

102 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Tabellen og diagrammet som følger viser en oppsummering av vurdert sannsynlighet og konsekvens for de enkelte områder og/eller tjenester 86 : Risikoanalyse: Område / tjeneste Sannsynlighet Konsekvens A1 Barnehager 1,65 2,10 A2 Grunnskole 1,95 2,50 A3 Skolefritidsordning (SFO) 1,50 1,65 A4 Voksenopplæring 1,45 1,40 A5 Kultur og idrett 1,60 1,65 A6 Økonomisk sosialhjelp 2,20 2,35 A7 Boligsosiale tjenester 2,00 2,15 A8 Flyktninger 2,30 2,10 A9 Barnevern 2,70 2,50 A10 Helsetjenester 2,35 2,25 A11 Omsorgstjenester 2,40 2,55 A12 Psykiatri / psykisk helsevern 2,20 2,50 A13 Rusomsorg 2,25 2,45 A14 Funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede 2,10 2,35 A15 Byggesak 1,85 1,85 A16 Vann og avløp 1,85 2,20 A17 Renovasjon 1,60 2,00 A18 Brann- og redningstjenester 1,70 2,70 A19 Vei, park og idrettsanlegg 1,90 1,80 A20 Landbruk 1,60 1,90 B1 Organisering 2,10 2,10 B2 Økonomisk situasjon 2,30 2,40 B3 Budsjetteringsprosess / -oppfølging 1,94 2,20 B4 Økonomisk internkontroll 1,90 2,20 B5 Kommunens eiendeler 2,30 2,25 B6 Offentlige anskaffelser 1,95 1,95 B7 Internkontroll / kvalitetssikring 2,20 2,15 B8 Arb.giverpol. / ledelse / kompetanse 2,05 2,05 B9 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 2,25 2,10 B10 Etikk og varsling 2,00 1,90 B11 Eiendomsforvaltning 2,10 1,80 B12 Saksbehandlingen i kommunen 2,10 2,55 B13 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 2,13 2,30 C1 Kommunen som aktør i samfunnsutviklingen 2,30 2,05 C2 Beredskapsplan / ROS-analyse 2,00 2,50 C3 Miljø og klima 1,97 2,20 86 For detaljert vurdering av sannsynlighet og konsekvens se vedlegg 1 Buskerud Kommunerevisjon IKS

103 Sannsynlighet Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse 3,0 2,8 A9 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 B11 B10 B6 A19 A15 A10 C1A8 B5 B9 B7 A11 B2 A13 A6 A12 B13 B1 A14 B12 B8 A7 C2 C3 B3 A2 B4 A16 1,6 A5 A20 A17 A1 A18 1,4 A4 A3 1,2 Konsekvens 1,0 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 2,2 2,4 2,6 2,8 3,0 Ut fra denne analysen og mulig effekt for brukere og økonomi anbefaler revisjonen at det i planperioden velges forvaltningsrevisjonsprosjekter innenfor disse områdene i uprioritert rekkefølge: Barnevern Omsorgstjenester Psykiatri/psykisk helsevern Rusomsorg Helsetjenester Grunnskole Saksbehandlingen i kommunen Økonomisk sosialhjelp Revisjonen anbefaler også at det i planperioden utføres oppfølgingsundersøkelser av følgende undersøkelser / forvaltningsrevisjonsprosjekter som er gjennomført i løpet av de siste årene: 2015 Arbeidstidsordningen i Nore og Uvdal pleie og omsorg 2013 Offentlige anskaffelser Buskerud Kommunerevisjon IKS

104 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Ut fra denne analysen og mulig effekt for brukere og økonomi anbefaler revisjonen at det i planperioden utføres selskapskontroll i disse selskapene i uprioritert rekkefølge: Nore Energi AS oppfølging av undersøkelse gjennomført i 2015 Godfarfoss Kraft AS Nore og Uvdal Næringspark AS Nupro AS Drammen, 21. oktober 2016 Torkild Halvorsen leder forvaltningsrevisjon Inger-Lise Nilsen revisor Vedlegg 1 Detaljert fremstilling av sannsynlighet og konsekvens på de enkelte områder 2 KOSTRA Kommunegruppe 06 (EKG 06) + Symbolforklaring KOSTRA 3 Resultater fra spørreundersøkelse rettet mot politikere i kontrollutvalg og kommunestyre Buskerud Kommunerevisjon IKS

105 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Referanser LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner kommuneloven koml. Kommunal- og moderniseringsdepartementet) FOR nr 905: Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet) FOR nr 904: Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet) LOV Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) LOV Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) FOR Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) FOR Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR Forskrift om brannforebygging FOR Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning FOR Forskrift om offentlege arkiv Veileder for gjennomføring av overordnet analyse NKRF (Norges Kommunerevisorforbund) mars 2010 Veileder for gjennomføring av selskapskontroll NKRF (Norges Kommunerevisorforbund) mai 2010 Dokumenter fra Nore og Uvdal kommune Kommunestyret sak 81/10 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret sak 7/13 Planstrategi Kommunestyret sak 22/16 Regnskap og årsrapport 2015 Nore og Uvdal kommune Rådmannens forslag til handlingsprogram /Budsjett 2016 Kommunestyret sak 89/2015 Økonomiplan budsjettrammer 2016 Kommunestyret sak 26/16 Prosjektplan «Nore og Uvdal for fremtiden» - et omstillings- og utviklingsprosjekt for Nore og Uvdal kommune Kommunestyret sak 49/11 Risiko- og sårbarhetsanalyse Nore og Uvdal kommune Fagplaner iht. kommunens nettsider ( og Compilo: - Alkoholpolitiske retningslinjer - Den kulturelle skolesekken - Felles tiltaksplan mot mobbing i skolene - Flykningarbeidet - Forsterhjemsarbeidet - Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Numedal - Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal - Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal - Klima- og energiplan - Kulturminneplan - Psykisk helse - Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Sektorplan for PRO - Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleie- og rehabilitering og omsorg i perioden Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal kommune - Strategisk næringsplan - Trafikksikkerhet - Tiltaksstrategi for bruk av SMIL og NMSK midler i Landbruket Buskerud Kommunerevisjon IKS

106 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Kommunedelplaner iht. kommunens nettsider: - Tunhovd ble vedtatt i kommunestyret Myrset Ånesgården ble vedtatt i kommunestyret Nore og Uvdal vest kommunestyret og Nore og Uvdal øst kommunestyret Reglementer: Kommunestyret sak 34/2015 Revisjon av delegasjonsreglementet for Nore og Uvdal kommune Kommunestyret sak 93/10 Finansreglement. Kommunestyret sak 49/07 Innkjøpsreglement Nore og Uvdal kommune Andre kilder SSB Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) reviderte tall, publisert , Kommunebarometeret 2015, Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen Buskerudstatistikk 2015, og analyse/buskerudstatistikk/buskerudstatistikk 2015.pdf Fylkesmannen i Buskerud, Tilstandsrapporten for Buskerud, Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-3/14, Kongsbergregionen, Digitalisering, Buskerud Kommunerevisjon IKS

107 Kompleksitet Risikored. tiltak Snitt for innbyggerne for kommunen Snitt Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Vedlegg 1 Detaljert fremstilling av sannsynlighet og konsekvens på de enkelte områder Sannsynlighet Konsekvens Område / tjeneste A1 Barnehager 1,5 1,8 1,65 2,2 2,0 2,10 A2 Grunnskole 2,0 1,9 1,95 2,5 2,5 2,50 A3 Skolefritidsordning (SFO) 1,3 1,7 1,50 1,8 1,5 1,65 A4 Voksenopplæring 1,5 1,4 1,45 1,4 1,4 1,40 A5 Kultur og idrett 1,5 1,7 1,60 1,7 1,6 1,65 A6 Økonomisk sosialhjelp 2,4 2,0 2,20 2,4 2,3 2,35 A7 Boligsosiale tjenester 2,2 1,8 2,00 2,2 2,1 2,15 A8 Flyktninger 2,4 2,2 2,30 2,0 2,2 2,10 A9 Barnevern 3,0 2,4 2,70 2,4 2,6 2,50 A10 Helsetjenester 2,5 2,2 2,35 2,3 2,2 2,25 A11 Omsorgstjenester 2,7 2,1 2,40 2,6 2,5 2,55 A12 Psykiatri / psykisk helsevern 2,4 2,0 2,20 2,5 2,5 2,50 A13 Rusomsorg 2,5 2,0 2,25 2,5 2,4 2,45 A14 Funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede 2,2 2,0 2,10 2,2 2,5 2,35 A15 Byggesak 2,0 1,7 1,85 2,0 1,7 1,85 A16 Vann og avløp 1,7 2,0 1,85 2,4 2,0 2,20 A17 Renovasjon 1,5 1,7 1,60 2,0 2,0 2,00 A18 Brann- og redningstjenester 1,6 1,8 1,70 2,7 2,7 2,70 A19 Vei, park og idrettsanlegg 1,8 2,0 1,90 1,8 1,8 1,80 A20 Landbruk 1,5 1,7 1,60 2,0 1,8 1,90 B1 Organisering 2,2 2,0 2,10 1,7 2,5 2,10 B2 Økonomisk situasjon 2,4 2,2 2,30 2,3 2,5 2,40 B3 Budsjetteringsprosess / -oppfølging 2,1 1,8 1,94 1,9 2,5 2,20 B4 Økonomisk internkontroll 1,9 1,9 1,90 1,9 2,5 2,20 B5 Kommunens eiendeler 2,5 2,1 2,30 2,1 2,4 2,25 B6 Offentlige anskaffelser 1,9 2,0 1,95 1,7 2,2 1,95 B7 Internkontroll / kvalitetssikring 2,4 2,0 2,20 2,0 2,3 2,15 B8 Arbeidsgiverpolitikk / ledelse / kompetanse 2,2 1,9 2,05 1,8 2,3 2,05 B9 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 2,4 2,1 2,25 1,9 2,3 2,10 B10 Etikk og varsling 2,0 2,0 2,00 1,8 2,0 1,90 B11 Eiendomsforvaltning 2,1 2,1 2,10 1,5 2,1 1,80 B12 Saksbehandlingen i kommunen 2,1 2,1 2,10 2,6 2,5 2,55 B13 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 2,2 2,1 2,13 2,3 2,3 2,30 C1 Kommunen som aktør i samfunnsutviklingen 2,5 2,1 2,30 2,0 2,1 2,05 C2 Beredskapsplan / ROS-analyse 2,0 2,0 2,00 2,5 2,5 2,50 C3 Miljø og klima 2,0 1,9 1,97 2,2 2,2 2,20 Buskerud Kommunerevisjon IKS

108 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Vedlegg 2 KOSTRA Kommunegruppe 06 (EKG 06) Kommunegruppene i KOSTRA består av kommuner som anses å være sammenlignbare. Kommunegruppen består av følgende kommuner; EKG06 Kostragruppe 06 Region Fra Til Region Fra Til 0432 Rendalen Nesna Engerdal Træna Etnedal Gildeskål Vang Beiarn Rollag Saltdal Nore og Uvdal Skjerstad (t.o.m. 2004) Nissedal Sørfold Fyresdal Hamarøy Åmli Tysfjord Bygland Evenes Valle Røst Åseral Moskenes Jondal Kvæfjord Ulvik Bjarkøy (t.o.m. 2012) Masfjorden Ibestad Balestrand Gratangen Lærdal Lavangen Bremanger Dyrøy Norddal Torsken Stordal Berg Sandøy Karlsøy Smøla Lyngen Roan Storfjord Tydal Gaivuotna - Kåfjord Lierne Kvænangen Røyrvik Loppa Namsskogan Hasvik Grong Kvalsund Leka Måsøy Bindal Lebesby Vega Gamvik Grane Berlevåg Hattfjelldal Deatnu - Tana Dønna Unjarga - Nesseby Nore og Uvdal var med i kommunegruppe 03 (EKG03) i årene 2001 til og med Kommunene grupperes etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser, og kommunegruppe 6 består av små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Bundne kostnader vil si kostnadene ved å nå minstestandarder og tilby lovpålagte tjenester, og frie disponible inntekter er inntektene som stå til disposisjon etter at disse kostnadene er dekket. Buskerud Kommunerevisjon IKS

109 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Symbolforklaring KOSTRA Symbol Forklaring. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten * Foreløpige tall -- Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Buskerud Kommunerevisjon IKS

110 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Vedlegg 3 Resultater fra spørreundersøkelse rettet mot politikere i kontrollutvalg og kommunestyre Revisjonen gjennomførte i mai 2015 en spørreundersøkelse rettet mot politikere i kontrollutvalg og kommunestyrer for å få en tilbakemelding på; Hvor viktig de anser de ulike områdene. (Skala / 1 = ikke så viktig 5 = veldig viktig) Hvilke områder de vil prioritere for forvaltningsrevisjon. (Mulig å velge inntil 5 områder) o Årsaker til at de prioriterte disse områdene. Kontrollutvalgsmedlemmenes kommentarer til overordnet analyse for perioden Under finner dere en oversikt over resultatene for hvor viktig de anså områdene og hvilke de prioriterte. De andre spørsmålene hvor det var mulig å gi kommentarer, vil bli omtalt under de forskjellige områdene i rapporten. Hvilke områder vil du prioritere Hvor viktig oppleves områdene? for forvaltningsrevisjon? * Område Nore og Uvdal Alle * Nore og Uvdal Alle * Barnehager 4,5 4,5 9,1% 21,5% Grunnskole 4,8 4,8 72,7% 42,1% Skolefritidsordning (SFO) 3,5 3,8 9,1% 5,6% Voksenopplæring 3,2 3,5 0,0% 1,5% Kultur og idrett 3,8 3,9 0,0% 5,6% Økonomisk sosialhjelp 3,6 3,8 0,0% 16,9% Boligsosiale tjenester 3,5 3,8 0,0% 8,7% Flyktninger 3,4 3,6 9,1% 9,7% Barnevern 4,2 4,5 18,2% 47,7% Helsetjenester 4,6 4,6 27,3% 28,7% Omsorgstjenester 4,6 4,6 36,4% 44,6% Psykiatri / psykisk helsevern 4,1 4,4 9,1% 18,5% Rusomsorg 4,0 4,1 0,0% 6,7% Funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede 4,3 4,3 9,1% 13,3% Byggesak 3,5 3,9 9,1% 17,9% Vann og avløp 3,2 3,8 9,1% 4,6% Renovasjon 3,3 3,7 9,1% 1,5% Brann- og redningstjenester 3,8 4,1 0,0% 3,6% Vei, park og idrettsanlegg 3,5 3,7 9,1% 3,1% Landbruk 3,9 3,4 9,1% 1,5% Organisering 3,6 3,8 18,2% 6,2% Økonomisk situasjon 4,2 4,5 0,0% 27,7% Budsjetteringsprosess / -oppfølging 4,2 4,5 9,1% 16,9% Økonomisk internkontroll 3,9 4,4 18,2% 18,5% Kommunens eiendeler 3,8 4,0 0,0% 4,6% Offentlige anskaffelser 3,5 3,8 0,0% 4,6% Internkontroll / kvalitetssikring 3,8 4,1 0,0% 5,6% Arb.giverpol. / ledelse / kompetanse 3,9 4,2 27,3% 8,7% Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3,5 3,9 0,0% 0,5% Etikk og varsling 3,8 4,1 0,0% 6,7% Eiendomsforvaltning 3,6 3,8 9,1% 4,6% Saksbehandlingen i kommunen 4,0 4,2 36,4% 19,0% Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3,5 3,9 0,0% 1,0% Kommunen som aktør i samfunnsutviklingen 4,1 4,1 9,1% 2,6% Beredskapsplan / ROS-analyse 3,5 3,9 0,0% 4,6% Miljø og klima 3,9 3,9 9,1% 5,6% Kommunalt eide selskaper 3,4 3,7 18,2% 10,3% N = 11 N = 195 N = 11 N = 195 * Alle = alle kommuner som er omfattet av denne undersøkelsen. Det vil si kommunene Drammen, Flesberg, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker. * Hvilke områder vil du prioritere for forvaltningsrevisjon? Svarene i tabellen viser hvor mange av respondentene som har krysset av for det enkelte område. Det var mulig for respondentene å krysse av for inntil fem områder hver. Buskerud Kommunerevisjon IKS

111 Nore og Uvdal kommune 2016 Overordnet analyse Buskerud kommunerevisjon IKS Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: Telefaks: e-post: URL-adresse: Buskerud kommunerevisjon IKS VI KAN KOMMUNER Buskerud Kommunerevisjon IKS

112 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2016/1264 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Prioritering av utredningsforslag i handlingsprogram MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Prioritering av utredningsforslag i vedtatt handlingsprogram Fakta: I rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett ble det innarbeidet 44 tiltak med budsjettvirkning og 70 tiltak for videre utredning fremkommet gjennom arbeidet med prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden». Med unntak av forslagene om felles rektor for Uvdal og Rødberg skoler og felles styrer for barnehagene, ble utredningstiltakene vedtatt som del av det videre omstillingsarbeidet for å sikre balanse i budsjettet i 2017 og årene fremover. I tillegg besluttet kommunestyret å vurdere den fremtidige politiske organiseringen av kommunen innen utgangen av For det videre arbeidet med utredningstiltakene ble det besluttet at «Kommunestyret gjennomgår og bestemmer rekkefølge på utredningstiltak, herunder hvilke tiltak man ønsker til politisk behandling.» Lov om kommuner og fylkeskommuner angir kommunestyrets myndighet og hvilken myndighet som kan delegere til underliggende politiske organ og til rådmannen som øverste leder for kommuneadministrasjonen. Lovens 6 slår fast at kommunestyret er det øverste kommunale organ og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Bestemmelsen synliggjør et ønske fra lovgiver om at all myndighet i utgangspunktet er lagt til kommunestyret og at det er opp til kommunestyret å delegere denne videre til underliggende organ.

113 Kommunestyrets anledning til å delegere myndighet til administrasjonssjefen (rådmann) fremgår av kommunelovens 23-4: «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.» Utgangspunktet for delegering til rådmannen er altså skillet mellom prinsipielle og ikke prinsipielle saker. Videre kan kommunestyret etter lovens 24-1 «tildele formannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fylkesrådet, utvalg, styre for institusjon eller administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.» Kommunestyrets delegasjon til rådmannen fremgår av gjeldende delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret (k-sak 34/2015). Av særlig betydning for denne saken er: Delegasjonsreglementets del 3 Delegasjon til rådmannen punkt 2: «Endre organisasjons- og bemanningsplaner innenfor driftens behov (rammene i økonomiplan og budsjett.) Foreta ansettelser og oppsigelser i godkjente stillingshjemler i samsvar med det til enhver tid gjeldende lover, avtaler og reglement.» Delegasjonsreglementets del 2 Delegasjon til politisk nivå: «Kommunestyret vedtar opprettelse av nye stillinger, såfremt dette går utover vedtatte økonomiske rammer.» (s. 9) Rådmannen delegeres myndighet, jfr. kommunelovens 24, nr. 1, til å omdisponere stillinger opp til og med fagsjefnivå, innenfor kommunestyrets vedtatte stillingsramme.» (s. 10) Forøvrig gjelder generelt: «Kommunestyret skal behandle saker dersom en lovbestemmelse fastslår eller gir særlig grunn til å hevde at kommunestyret må avgjøre saken eller sakens art tilsier at kommunestyret selv må avgjøre saken.» (s. 9). Denne bestemmelsen synes langt på vei å samsvare med intensjonene i kommunelovens 23-4 (se ovenfor). Rådmannens vurdering: Gjeldende delegasjonsreglement kunne vært mer presist formulert når det gjelder avgrensning av rådmannens fullmakter. At rådmannen er delegert myndighet til å kunne «endre organisasjons- og bemanningsplaner innenfor driftens behov (rammene i økonomiplan og budsjett)» tyder på at økonomiske rammer legges til grunn for rådmannens myndighet på det organisatoriske området. At rådmannen er delegert myndighet til å «foreta ansettelser og oppsigelser i godkjente stillingshjemler» og «å omdisponere stillinger opp til og med fagsjefnivå, innenfor kommunestyrets vedtatte stillingsramme» tyder på at rådmannens fullmakter er styrt av stillingsrammer. Det vanlig innenfor kommunesektoren i dag er at rådmannens ansvar for den løpende drift er styrt av økonomiske rammer og ikke stillingsrammer, men at organisatoriske endringer av prinsipiell art vedtas politisk. Det er på det rene at kommunestyret i Nore og Uvdal kommune heller ikke lenger vedtar stillingsrammer som del av budsjettvedtaket. Det vil i løpet av 2017 bli fremmet forslag til revidert delegasjonsreglement for Nore og Uvdal kommune.

114 Rådmannen mener spørsmålet om administrativ eller politisk behandling av de ulike utredningstiltakene må ses i lys av kommunelovens intensjon om at prinsipielle saker skal behandles politisk og gjeldendende delegasjon til rådmannen. Vedlagte opplisting av prinsipielle/ikke prinsipielle saker er ment å speile det rådmannen oppfatter er dagens arbeidsdeling mellom folkevalgt og administrativt nivå i Nore og Uvdal kommune. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det gjennom videre utredning kan fremkomme problemstillinger som det vil være naturlig å fremme til politisk behandling. Kommuner har ulik størrelse, organisering og tradisjon/praksis for delegasjon av myndighet til rådmannen. Det er ikke mulig å lage en uttømmende opplisting av saker/temaer av prinsipielle art. Et spørsmål som anses prinsipielt, og følgelig underlagt politisk behandling i én kommune, kan være delegert til rådmannen i en annen kommune. En sak som i utgangspunktet vurderes å være ikke-prinsipiell kan også utvikle seg til å bli prinsipiell. F.eks. kan det underveis i et utredningsarbeid vise seg å være behov for økte bevilgninger til drift eller investering for at et tiltak skal kunne gjennomføres. Ved behandlingen av sak 93/16 om handlingsprogram og budsjett vedtok kommunestyret følgende (vedtakets punkt 14): Det utredes en ny driftsorganisasjon i Nore og Uvdal kommune basert på følgende føringer: Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering Det etableres en felles virksomhet for kultur under én leder Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg) Modell for ny driftsorganisasjon legges fortløpende fram for kommunestyret basert på de ulike kulepunkt over. Rådmannen tar sikte på at særskilte saker som omhandler de tre første kulepunktene fremmes til politisk behandling i løpet av februar/mars I tillegg ba kommunestyre seg forelagt følgende saker innenfor angitte frister: Det tas ikke ut utbytte fra Nore Energi, og det stilles krav om at eierskapsmeldingen for Nore Energi kommer opp innen mars Politisk sak angående salg boliger samt vedlikeholdsplan opp som sak innen mai I tilknytning til investeringsbudsjettet bes det om sak på vedlikehold Nore og Tunhovd barnehager innen kommunestyremøtet i mars med kostnadsoverslag for etterbevilgninger. I budsjettet for 2017 er det lagt inn en økonomisk virkning av flate kutt i driftsrammene i kombinasjon med innsparing av utredningstiltak på til sammen 3,6 mill. kr. Beløpet er foreløpig fordelt etter kommuneområdenes andel av netto driftsrammer. Beløpet øker til 6 mill. kr fra I lys av dette mener rådmannen at det er viktig å prioritere utredning av tiltak som kan ha vesentlig innsparingseffekt allerede i Samtidig må dette holdes opp mot mulige negative konsekvenser for tjenestene. Det er imidlertid sjelden at innsparingstiltak kan gjennomføres uten negative konsekvenser for tjenestene. Etter en avveining av de nevnte hensyn foreslås følgende tiltak prioritert for videre utredning innenfor angitte frister:

115 Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid H-4b Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere Utredes i sammenheng med arbeidsoppgaver spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og legetjenesten (H-3) E- 34A/ B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i eget utstyr til veivedlikehold. Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E-45 og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan. E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende vedtatte utredningstiltak fra prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» i handlingsprogram med budsjett anses å ha prinsipielle betydning og bes lagt frem til politisk behandling: Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt H-1a H-1d En kommunalsjef for helse, bistand, pleie og omsorg. Reduksjon i medisinsk forbruksmateriell. Forutsetter utredning 1. halvår Iverksettes 2. halvår Mulig reduksjon i seksjonslederstilling? Organisering. Reduksjon i sekretærstilling, en felles merkantil stilling PRO/HSB H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/16. Fremtidig organisatorisk tilknytning for barnevern og flyktningetjenesten vurderes som del av utredningen. Ses i sammenheng med utredning av spørsmålet om sammenslåing av kommuneområdene HSB og PRO Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid H4a Prosjekt barnebolig. Lokalisering 2016/ 2017 H-4b Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med

116 lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. O-5 Kostnadseffektiv drift av SFO i skoleferiene 2017 O-8 Redusere bemanning på SFO 2017 O-13 Fjerne midler til matprosjekt klasse 2017 O-22 Pedagogisk konsulent fjernes. Må sees i 2017 sammenheng med interkommunalt oppvekstkontor. O-23 Interkommunal kommunalsjef SBK. Utredes i prosjekt Numedal oppvekst. Arbeidet er igangsatt. Sak til kommunestyret våren / 2017 O-30 Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall O-33 Utvikle norskopplæring og grunnskoleopplæring i 2017 samarbeid med Numedal vgs ved Nore skole S-4 Felles sentralbord i Numedal 2017 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring av 2017 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen Inngår i prosjekt for innføring av 2017 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2017 S-9 Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal Betinger at NUK innfører eiendomsskatt på all fast eiendom. S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i 2017 Numedal S-11 Sammenslåing av arkiv, servicekontor og personal Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/ K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere arbeidsoppgaver Utredes i sammenheng med spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder E-9 Oddmundhuset selges. Må vurderes i forhold til 2017 øvrig eiendomsforvaltning E-19 Festetomter eierskifte, gebyrlegge Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 transporterklæring (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-20 Festetomter gebyrlegge behandling om Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 grunninngrep (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-25 Redusere utgifter til gatebelysning E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og legetjenesten (H-3) E- Installere automatiske bomstasjoner på A/ B kommunale veier. E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht utgifter og inntekter 2017 E- 34A/ B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i eget utstyr til veivedlikehold. Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere 2017 E-37 Utleiepriser boliger markedspris 2017 E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte 2017 E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E-45 og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan. E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E E-48 Kommunale veier Ses i sammenheng med E34A/B

117 A-4 Utrede organisering av veterinærvaktordning 2017 A-5 Utrede mulighet for økt utnyttelse/salg av 2017 kommuneskogen L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, 2017 kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor R-7 Nore Energi AS eies av kommunen. Kan en få til et 2017 samarbeid for å utnytte kompetansen? T-4 Samordne kommunens kulturaktiviteter under en Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 felles ledelse. Opprette kultursjef. vedtak i sak 93/16 T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 vedtak i sak 93/16 T-7 Organisasjonsutvikling NMK Følgende tiltak prioriteres for videre utredning: Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid H-4b Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere Utredes i sammenheng med arbeidsoppgaver spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og legetjenesten (H-3) E- 34A/ B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i eget utstyr til veivedlikehold. Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E-45 og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan. E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 1. Følgende vedtatte utredningstiltak fra prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» i handlingsprogram med budsjett anses å ha prinsipielle betydning og bes lagt frem til politisk behandling:

118 Kod e H- 1a H- 1d Tiltak Merknad Utredes tidspunk t En kommunalsjef for helse, bistand, pleie og omsorg. Reduksjon i medisinsk forbruksmateriell. Forutsetter utredning 1. halvår Iverksettes 2. halvår Mulig reduksjon i seksjonslederstilling? Organisering. Reduksjon i sekretærstilling, en felles merkantil stilling PRO/HSB H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/16. Fremtidig organisatorisk tilknytning for barnevern og flyktningetjenesten vurderes som del av utredningen. Ses i sammenheng med utredning av spørsmålet om sammenslåing av kommuneområdene HSB og PRO Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid H4a Prosjekt barnebolig. Lokalisering 2016/ 2017 H- Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til b Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter O-5 Kostnadseffektiv drift av SFO i 2017 skoleferiene O-8 Redusere bemanning på SFO 2017 O- Fjerne midler til matprosjekt klasse O- 22 Pedagogisk konsulent fjernes. Må sees i sammenheng med interkommunalt 2017 O- 23 O- 30 O- 33 oppvekstkontor. Interkommunal kommunalsjef SBK. Utredes i prosjekt Numedal oppvekst. Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall Utvikle norskopplæring og grunnskoleopplæring i samarbeid med Numedal vgs ved Nore skole Arbeidet er igangsatt. Sak til kommunestyret våren / S-4 Felles sentralbord i Numedal 2017 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring av nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen 2017 S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen Inngår i prosjekt for innføring av nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen 2017

119 S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2017 S-9 Interkommunalt eiendomsskattekontor i 2017 Numedal. Betinger at NUK innfører eiendomsskatt på all fast eiendom. S-10 Felles forvaltning av alkohol og 2017 serveringsloven i Numedal S-11 Sammenslåing av arkiv, servicekontor og Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 personal vedtak i sak 93/16 K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge Utredes i sammenheng med stillingen flere arbeidsoppgaver spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder E-9 Oddmundhuset selges. Må vurderes i 2017 forhold til øvrig eiendomsforvaltning E-19 Festetomter eierskifte, gebyrlegge Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 transporterklæring (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-20 Festetomter gebyrlegge behandling om Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 grunninngrep (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-25 Redusere utgifter til gatebelysning E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og E- 30A /B Installere automatiske bomstasjoner på kommunale veier. E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht utgifter og inntekter E- Vei økt veivedlikehold med egne ansatte 34A med nødvendig utstyr. Investere i eget /B utstyr til veivedlikehold. E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere legetjenesten (H-3) Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-37 Utleiepriser boliger markedspris 2017 E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte 2017 E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E-45 og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E E-48 Kommunale veier Ses i sammenheng med E34A/B A-4 Utrede organisering av veterinærvaktordning A-5 Utrede mulighet for økt utnyttelse/salg av kommuneskogen L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor R-7 Nore Energi AS eies av kommunen. Kan en få til et samarbeid for å utnytte

120 kompetansen? T-4 Samordne kommunens kulturaktiviteter Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 under en felles ledelse. Opprette kultursjef. vedtak i sak 93/16 T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 vedtak i sak 93/16 T-7 Organisasjonsutvikling NMK Følgende tiltak prioriteres for videre utredning: Kod e Tiltak Merknad Utredes tidspunk t H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. H- Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til 4b Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere arbeidsoppgaver Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid. Utredes i sammenheng med spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og legetjenesten (H-3) E- 34A /B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i eget utstyr til veivedlikehold. Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan. E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E

121 Vedlegg: Kategorisering av utredningstiltak prinsipielle og ikke prinsipielle tiltak

122 Kategorisering av utredningstiltak prinsipielle og ikke prinsipielle tiltak Prinsipielle tiltak (saker som krever politisk behandling) Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt H-1a H-1d En kommunalsjef for helse, bistand, pleie og omsorg. Reduksjon i medisinsk forbruksmateriell. Forutsetter utredning 1. halvår Iverksettes 2. halvår Mulig reduksjon i seksjonslederstilling? Organisering. Reduksjon i sekretærstilling, en felles merkantil stilling PRO/HSB H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/16. Fremtidig organisatorisk tilknytning for barnevern og flyktningetjenesten vurderes som del av utredningen. Ses i sammenheng med utredning av spørsmålet om sammenslåing av kommuneområdene HSB og PRO Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid H4a Prosjekt barnebolig. Lokalisering 2016/ 2017 H-4b Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. O-5 Kostnadseffektiv drift av SFO i skoleferiene 2017 O-8 Redusere bemanning på SFO 2017 O-13 Fjerne midler til matprosjekt klasse 2017 O-22 Pedagogisk konsulent fjernes. Må sees i 2017 sammenheng med interkommunalt oppvekstkontor. O-23 Interkommunal kommunalsjef SBK. Utredes i prosjekt Numedal oppvekst. Arbeidet er igangsatt. Sak til kommunestyret våren / 2017 O-30 Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall O-33 Utvikle norskopplæring og grunnskoleopplæring i 2017 samarbeid med Numedal vgs ved Nore skole S-4 Felles sentralbord i Numedal 2017 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring av 2017 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen Inngår i prosjekt for innføring av 2017 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2017 S-9 Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal Betinger at NUK innfører eiendomsskatt på all fast eiendom. S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i 2017 Numedal S-11 Sammenslåing av arkiv, servicekontor og personal Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/

123 K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere arbeidsoppgaver Utredes i sammenheng med spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder E-9 Oddmundhuset selges. Må vurderes i forhold til 2017 øvrig eiendomsforvaltning E-19 Festetomter eierskifte, gebyrlegge Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 transporterklæring (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-20 Festetomter gebyrlegge behandling om Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 grunninngrep (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-25 Redusere utgifter til gatebelysning E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og legetjenesten (H-3) E- Installere automatiske bomstasjoner på A/ B kommunale veier. E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht utgifter og inntekter 2017 E- 34A/ B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i eget utstyr til veivedlikehold. Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere 2017 E-37 Utleiepriser boliger markedspris 2017 E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte 2017 E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E-45 og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan. E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E E-48 Kommunale veier Ses i sammenheng med E34A/B A-4 Utrede organisering av veterinærvaktordning 2017 A-5 Utrede mulighet for økt utnyttelse/salg av 2017 kommuneskogen L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, 2017 kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor R-7 Nore Energi AS eies av kommunen. Kan en få til et 2017 samarbeid for å utnytte kompetansen? T-4 Samordne kommunens kulturaktiviteter under en Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 felles ledelse. Opprette kultursjef. vedtak i sak 93/16 T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 vedtak i sak 93/16 T-7 Organisasjonsutvikling NMK 2017

124 Ikke-prinsipielle tiltak (saker som vurderes/utredes og eventuelt gjennomføres av administrasjonen uten forutgående politisk behandling) Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt H-1e Organisering jordmortjenesten 2017 H-2 Bemanning. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på bemanning/ressursbruk/bruk av vikarer og konsulenter PRO. 2016/ 2017 O-9 Gradere kontaktlærertillegget i forhold til elevtall 2017 O-10 Flere elever pr kontaktlærer på ungdomstrinn 2017 O-12 Redusere rektorstilling på Uvdal skole til 80 % 2017 O-29 Gjennomføre drøftinger med Langedrag vedrørende fordeling av inntekter og utgifter 2016/ 2017 O-31 Redusere bruk av konsulenter 2017 S-2 Pensjonistlønn. Hver kommunalsjef går gjennom 2017 sitt fagområde vedrørende bruk av pensjonistlønn. S-18 Avvikle lønnet matpause Spørsmålet er sjekket ut med KS Det ble innført en sikringsbestemmelse i tariffavtalen ved arbeidstidsreduksjonen på 80-tallet som sikrer at ingen skal få lengre arbeidstid som følge av reduksjonen. Tiltaket kan derfor ikke gjennomføres. S-22 Innføring av Everytime timeføringsverktøy 2017 S-23 Utvidet bruk av GAT innenfor tjenesteområder 2017 som i dag ikke bruker systemet S-25 Kartlegge hvor mange ansatte som går av med 2017 pensjon de nærmeste årene. S-26 Strategisk IKT-arbeid 2017 A-3 Ikke besette vakant stilling på jordbruk (50 %) 2017 E-6 Bråflottun. Utnytte lokalene bedre 2017 E-10 Redusere strømutgifter formålsbygg E-18 Festetomter. Frivillig innløsning av festetomter 2017 (salg) E-36 Ansette kommunal elektriker og kommunal 2017 rørlegger E-40 Gjennomgang av utgifter - administrasjonsbygg 2017 E-41 Gjennomgang av utgifter - "Andre hus og boliger" E-42 Gjennomgang av utgifter / inntekter 2017 Numedalshallen. E-43 Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager E-44 Tapping av vann på brannstasjon til 2017 entreprenørvirksomhet. E-46 Organisering vaktmester- og håndverkertjenesten E-47 Organisering renholdstjenesten E-48 Organisering kommunale veier R-10 Alle avdelinger må bli flinkere til å gi ut 2017

125 informasjon om kommunen og dens fritidsaktiviteter til ALLE nye i kommunen.

126 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : F00 Saksmappe : 2014/434 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Demensplan Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Demensplan for Nore og Uvdal kommune. Fakta: Demensplan er utarbeidet av en arbeidsgruppe høsten 2015 og vinteren Arbeidsgruppen har bred realkompetanse på fagområdet demens og det enkelte medlem har bistått med erfaringer, faktakunnskap og kompetanse. Arbeidsgruppen har bestått av: Aud Sidsel Haugen, Anne Lise Augunsrud, Solgunn Myrann, Gunn Bekkeseth Skriudalen, Heidi Øyberg og Toril Mikalsen. Planen vektlegger et verdimessig standpunkt som bygger på nasjonale føringer, myndighetskrav og menneskerettigheter. Demensplan sees i sammenheng med oppfølging av «Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet.» Demensplan bygger på nasjonal Demensplan 2020 som har utarbeidet fem strategier: - Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen - Rett diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose - Aktivitet, mestring og avlastning - Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud - Involvering og deltakelse Demensplan skal bidra til at Nore og Uvdal kommune kan nå sine mål om å utvikle gode, fleksible og tilpassede helse- og omsorgstjenester med fokus på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose. Planen vektlegger tiltak som kan iverksettes før det blir aktuelt med heldøgnstilbud. Videre vektlegger planen tiltak som kan støtte og avlaste pårørende. De siste årene av livet med demens krever økt innsats for tilrettelegging av boforhold og omgivelser, ernæring, 1

127 pleie, smertelindring/palliativ behandling. Personer med demens skal være med å ta avgjørelser som angår dem. Demensplan er behandlet som orienteringssak i hovedutvalg livsløp og kultur og som høringssak i kommunens lovpålagte høringsorgan Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Høringssvaret følger som vedlegg 2. Demensplan er sendt som orientering til Kongsberg distriktspsykiatrisk senter (DPS). Rådmannens vurdering: Demensplan vektlegger et verdimessig standpunkt som bygger på nasjonale føringer, myndighetskrav og menneskerettigheter. Det er få kommuner i Norge som har en demensplan. Nore og Uvdal kommune har prioritert dette. Demensplan skal bidra til økt kvalitet i tjenesten med større åpenhet og kunnskap om demens og et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Alle som har demens og deres pårørende skal bli møtt med forståelse og respekt. Strategiene og tiltakene i demensplan skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsorden i kommunens ordinære planarbeid. Rådmannens forslag til vedtak: Demensplan for Nore og Uvdal kommune vedtas. Behandling Hovedutvalg livsløp og kultur : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg livsløp og kultur : Demensplan for Nore og Uvdal kommune vedtas. Vedlegg: 1. Demensplan Høringsuttalelse fra Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser 2

128

129 Figur 1 Bergtun omsorgssenter i Nore og Uvdal 1