S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m"

Transkript

1 GOL KOMMUNE S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m 1 9. s e p t e m b e r

2

3 INNHOLD A BAKGRUNN OG FØRINGER A1 Bakgrunn A2 Formål A3 Overordnede føringer Kommuneplanens arealdel Utkast til vernevurdering Utviklingsplan for Gol tettsted Pågående planer B ANALYSE B1 Historie B1.1 Gols historiske utvikling B1.2 Bygningsvurderering / vern B1.3 Utvalgte bygninger C DRØFTINGER C1 Områdets rolle / Forutsetninger C2 Sikring av kvaliteter C3 Utfordringer C4 Alternative utviklingsstrategier C5 Viktige forbindelser C6 Trafikk C7 Avslutning B2 Området i dag B2.1 Landskap og grøntstruktur B2.2 Bebyggelsesstruktur B2.3 Gatestruktur/ byrom B2.4 Funksjoner B2.5 Trafikk og parkering B2.6 Forbindelser B2.7 Fortettingspotensial S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 3

4 4

5 A BAKGRUNN OG FØRINGER A BAKGRUNN OG FØRINGER A1 BAKGRUNN Gol kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med videreutvikling av Gol tettsted. Arbeidet er formalisert i en kommunedelplan og en utviklingsplan med handlingsprogram. Sentralt i utviklingsstrategien er konsentrasjon av utvikling til Øvre sentrum og det er lagt opp til en betydelig fortetting av området. Samtidig pågår det flere utviklingsprosjekter i de tilgrensende områdene. Stedsanalysen er et ledd i arbeidet med å lage premisser for utvikling av Øvre sentrum. Rapporten er utarbeidet av Norconsult ved dipl. ing. Berit Bjørnsen, sivil. ark. Anniken Reinertsen og cand.agric.johannes Henrik Myrmel. Lorents Letnes har vært kontaktperson i Gol kommune. En prosjektgruppe sammensatt av grunneiere, politikere og kommunen har bistått i arbeidet. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 5

6 Gol vgs. Kremmartunet Pers Hotell N Planområdet i Gol sentrum 6

7 A BAKGRUNN OG FØRINGER A2 FORMÅL Stedsanalysen skal være et informativt og opplysende redskap som skal benyttes som grunnlag til det påfølgende reguleringsarbeidet og under vurderinger og drøftinger i tettstedsutviklingssaker generelt. Stedsanalysen gir grunnlag for bedre forståelse av stedets fysiske form og tydeliggjør sammenhenger mellom enkelttiltak og dets konsekvenser for helheten. Analysen tar metodisk utgangspunkt i realistisk byanalyse, men er tilpasset kommunens behov. Analysen setter fokus på viktige spørsmål og utfordringer i forhold til videre utvikling av Gol sentrum. Utforming av retningslinjer eller formelle bestemmelser vil foregå i reguleringsplanprosessen med blant annet stedsanalysen som grunnlagsmateriale. Historiedelen og analyse av dagens situasjon brukes som bakteppe for å forstå utviklingen og verdiene som ligger i det fysiske miljøet. I drøftingsdelen stilles det viktige spørsmål i forhold til utviklingsmuligheter. Valg/diskusjoner det er viktig å ta i forhold til den ønskede utviklingen i Gol diskuteres og det pekes på premisser som bør legges til grunn for den videre planleggingen/utviklingen. Planområdet er avgrenset til området som er avsatt til senterområde i kommunedelplanen. Analysen går noen ganger ut over denne avgrensningen for å bedre kunne fange opp viktige sammenhenger. Området vist på luftfotoet til venstre markerer området med særlig fortettingspotensial, som skal reguleres, blant annet med stedsanalysen som grunnlag. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 7

8 Kommunedelplan for Gol tettsted

9 A BAKGRUNN OG FØRINGER A3 OVERORDNEDE FØRINGER Kommunedelplan for Gol tettsted Kommunedelplanen gir overordnete føringer om arealbruk (formål), og gir noen overordnete rammer for utviklingen. Hovedstrategien med planen er å legge til rette for styrkingen av Øvre sentrum. Bestemmelser: Øvre sentrum skal priorites som senterområde. For bygninger i senterområdet skal det legges til grunn en høy grad av utnyttelse. Tillatt prosent tomteutnyttelse (TU) skal være min. TU = 100 % og maks. TU = 200 %. Byggehøyder skal tilpasses tilgrensende bygninger. Mønehøyde skal være mellom 9 og 15 m, og gesimshøyden skal ikke over 12 m. Atkomst og parkering skal baseres på fellesløsninger. 50 % av nye parkeringsplasser skal plasseres under bakken eller i bygg. Det skal opparbeides 1 parkeringsplass pr. 25 m² Tillatt bruksareal (T- BRA) til forretningsareal. Bruksareal under bakkenivå skal være beregnet som 0 der avstanden mellom himling og gjennomsnitlig terrengnivå er mindre enn 0,5 m, 50 % der avstanden er mellom 0,5 og 1,5 m og 100 % der avstanden er over 1,5 m. Jfr. veileder til tekniske forskrifter, kap. III, Grad av utnyttelse. Retningslinjer: Det skal legges til rette for og prioriteres funksjoner som bygger opp under stedet som kommune- og distriktssenter. Dette gjelder arbeidsplass- og besøksintensive nærings- og servicevirksomheter og boliger. gjennom og på tvers av senterområdet. Visuell kontakt med omkringliggende lier og fjell må opprettholdes ved sikring av korridorer, siktlinjer og utsiktspunkt. Utkast til vernevurdering Buskerud Fylkeskommune laget i 2004 et utkast til vurdering av bygninger i Gol tettsted. Den gir en kategorisering av verneverdien for den eksisterende bebyggelsen. Utviklingsplan og handlingsplan for Gol tettsted Utviklingsplan for Gol tettsted har vært en omfattende prosess hvor den ønskede utviklingen for tettstedet ble diskutert. Arbeidet bygger på følgende visjon: Gol tettsted skal være en robust og livskraftig motor i lokal og regional utvikling. Viktige punkter for utvikling av sentrumsområdet oppsummeres nedenfor: - Kommunen skal styrkes som bolig-, handels-, arbeids- og opplevelsessted - Kommunen skal styrke som bosted - fra innpendlerkommune til bokommune (bokvalitet, leke- og uteoppholdsområder, grøntområder) - Det skal legges vekt på en sammenhengende grøntstruktur, spesielt med fokus på området fra elva og opp til Hallingmo. - Generell fysisk oppstramming og fortetting av sentrum er ønskelig. - Det skal legges tilrette for bedre forhold for gående og syklende i sentrum - En aktiv parkeringspolitikk bør vurderes I første etasje skal det prioriteres publikumsrettete funksjoner. Over første etasje kan det legges til rette for boliger. Et sammensatt boligtilbud skal vektlegges. Sammenhengende grøntstruktur skal sikres ved å etablere grønne akser S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 9

10 HALLINGMO Skole, idrett, bibliotek og samfunnshus KREMMARTUNET Utvidelse av kjøpesenter GORDSENTERET SENTRUMSVEGEN 85 Sanering og nybygg KOMMUNE OMRÅDET Utvidelse av området GLITRE Serviceanlegg STORØYNE Kultur og miljøpark Pågående planer i og rundt Gol sentrum 10

11 A BAKGRUNN OG FØRINGER Pågående planer Det er stor aktivitet rundt planlegging av Gol, både på overordnet nivå og enkeltprosjekter. Sentralt for utviklingsstategien er 3 områder: - Øvre sentrum - Hallingmo - Storøyne Disse 3 områdene ligger på tvers av dalen - noe som gir et godt utgangspunkt for å knytte Gol sentrum bedre sammen med tilgrensende områder og omgivelsene. Gol på tvers er den andre viktige utviklingsstrategien for tettstedet. Øvre sentrum Øvre sentrum har et stort utbyggingspotensial og skal fortettes i tråd med strategien om en konsentrasjon av sentrumsfunksjoner. Hallingmo Hallingmo, et område nord for Øvre sentrum, består i dag hovedsakelig av skole, idrettsbaner, park og grønne områder. Hallingmo er et prosjekt i offentlig regi som skal utvikles som en tyngdepunkt for undervisning, idrett og kultur. Området er regulert til offentlig formål og er nå under videre utredning. Et arbeidsutvalg har tidligere foreslått følgende tiltak etablert i området: ny barneskole, ny kunstfrossen skøytebane, nytt servicebygg med bibliotek, nytt voksenopplæringssenter, ny idrettshall og oppgradering av eksisterende samfunnssal til kultursaler. Glitre Område sørvest for Gol sentrum som planlegges som et hovedanlegg for reisende mellom øst- og vestlandet. Senteret vil bla. omfatte veikro, serviceanlegg og bensinstasjon. Kremmartunet Det foreligger planer om utvidelse av eksisterende kjøpesenter. Forretningsarealet skal øke fra m2 til m2. Utvidelsen omfatter også parkeringsarealer, ny adkomst fra Gamlevegen og boliger på kjøpesenterets tak. Utvidelsen vil strekke seg sørover og innebærer bygging over Gamlevegen. Utbyggingstettheten ligger over TU=200 % og det er foreslått redusert antall parkeringsplasser i forhold til krav i kommunedelplanen. Gordsenteret Gordsenteret er et fortettingsprosjekt langs Sentrumsvegen og innebærer sanering av eksisterende bygg. Den nye bebyggelsen legger opp til publikumsrettete aktiviteter i 1. etasje mot gate, næring og boliger i de øvrige etasjer. Utbyggingstetthet ligger ved TU=200 % med ca m2 til forretning, 550 til servering, 2000 m2 til kontor og 3000 m2 til boliger (ca. 36 boenheter). Kommunesenteret Det er regulert større områder nord og øst for dagens kommunesenter til offentlig formål for å sikre en utvidelse av offentlige funksjoner mot nordøst i tilknytning til kommunesenteret. Storøyne Storøyne, den største øya i elva sør for Gol sentrum, planlegges utvidet til kultur og miljøpark. Dette er et privat initiativ, og utvidelse av Pers hotell og Tropicana med utendørsbasseng og opphold er under vurdering. Området blir i så fall delvis privatisert. I tillegg til de tre større overordnede prosjektene er det flere enkeltprosjekter som vil ha stor innvirkning på utviklingen av Gol sentrum: S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 11

12 12

13 B ANALYSE Innledningsvis i analysedelen av rapporten, vises den historiske utviklingen av Gol tettsted. Deretter er det vist en oversikt over planområdets verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. I tillegg vises bygninger som ikke er verneverdige, men som bidrar positivt som en del av Gols historie. Videre i rapporten analyseres det fysiske miljøet i dagens situasjon. Det fokuseres på Øvre sentrum og planområdets nærmeste omgivelser. Denne delen av analysen omfatter områdeinndeling, analyse av landskap og grøntstruktur, bebyggelsesstruktur, arealbruk, den trafikale situasjonen, forbindelser og fortettingspotensial. B1 HISTORIE Den eksisterende bygningsmassen forteller en historie om områdets utvikling. Endringer i levekår, verdier og holdninger lar seg på ulike måter avlese i den fysiske strukturen. Denne kunnskapen utgjør sammen med bygningenes opplevelses- og bruksverdi, en viktig del av grunnlaget for den lokale identiteten. Samtidig befinner samfunnet og tettstedet seg i stadig endring og utvikling, og det er viktig å skape rom for at også samtiden og ettertiden får prege omgivelsene. Kunnskap om bygningene og hvilken sammenheng de er oppført i, er verdifull både i forhold til å forvalte og videreutvikle tettstedet. I dette kapittelet er det derfor først fokusert på områdets kronologiske utvikling med hovedvekt på de elementene som har vært førende og strukturerende for den fysiske utviklingen av området. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 13

14 Gol Sentrumsvegen og bebyggelsen langs Gol stasjon sees tydelig på hver sin side av elva. Sentrumsvegens søndre og nordre del er mest fortettet, mens den midtre delen mykes opp av landbruk og jorder 14

15 B ANALYSE B1.1 GOLS HISTORISKE UTVIKLING Gols opprinnelse er knyttet til Gol stavkirke Garðar kirkja. Kirken ble bygget rundt 1200, ca. 500 m sørvest for den nåværende Gol kirke - i skråningen vest for dagens sentrum. Mot slutten av 1870-årene ble det planlagt en større og mer tidsmessing kirke. Stavkirken ble demontert i 1884 og flyttet til friluftsmuseet på Bygdøy hvor den fremdeles står i dag. Gol har en sentral beliggenhet i Hallingdal, som var et viktig jordbruksområde. Fordi dalføret var en viktig forbindelse mellom øst og vest ble handel en viktig næring, og tettstedet Gol begynte å vokse fram langs veien i dalbunnen. Det var rundt Heslafossen at utviklingen startet. Først med bygging av kvernhus allerede på 1600-tallet, i 1890 ble det bygget landhandel, og i 1913 kom Myklefoss kraftverk. Kraftverket var i drift helt frem til Med etablering av Gol Skysstasjon og hotell i 1898 og senere landhandel (i dag Eidsgaard hotell) på østsiden av Heslafossen, begynte utviklingen langs Sentrumsvegen. I 1909 kom Bergensbanen og stasjonen på Gol ble etablert. Jernbanestasjonen ligger ca. 2 km øst for Heslafossen og påvirket at tettstedet utviklet seg både fra vest og øst. Den første bebyggelsen bestod av landhandler, småbruk og hoteller som alle var tilknyttet hovedveien. De landlige omgivelsene preget området. Den østre delen av Gamlevegen ble etablert i forbindelse med byggingen av et industriområde (slakteriområdet) ved elva før andre verdenskrig. Det var først senere at veien ble fullført og forbundet med Sentrumsvegen ved Eidsgaard hotell. Gol kirke og tidlig landsbybebyggelse sett fra østsiden av dalen til Hemsedal Kraftutbyggingen startet like før andre verdenskrig og utvikling innenfor reiseliv utviklet seg utover 60-tallet. Befolkningen økte etter krigen, med den største befolkningsøkningen i årene 1960 til Befolkningsveksten medførte at det ble bygd flere boliger, det ble etablert flere forretninger og behovet for offentlige sevicefunksjoner økte. Bebyggelsen som tidligere hovedsaklig bestod av mer eller mindre frittliggende småbruk, fikk karakter av enkeltbygg og eneboliger knyttet til veien. Sentrumsvegen utviklet seg til en gate med tettere bebyggelse og hager og trær langs veien. Heslafossen og Hesla bru S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 15

16 Gol sentrum og Sentrumsvegen (1957). Nederst i høyre hjørne sees Furuheim 16

17 Siden har utviklingen gått fra småhusbebyggelse og mindre eiendommer til å omfatte større bygningskomplekser. Pers hotell og kjøpesenteret Kremmartunet er i dag de største. På bildet til høyre vises deler av bebyggelsen som ble revet da Pers hotell ble bygget. Bildene til høyre viser også at Øvre sentrum var helt omsluttet av skog, og hvor synlig skogen var fra Sentrumsvegen. Gol sentrum betjente ikke bare kommunen som handels- og servicesenter, men også nabokommunenes befolkning benyttet Gols forskjellige tilbud. Etter hvert som privatbilismen økte, økte også behovet for parkering i sentrum. Dette har i dag ført til at store deler av sentrum består av asfaltflater brukt til parkering. Dette var tidligere jorder, skog og grønne hager. Det fins fortsatt enkelte eiendommer med hager langs Sentrumsvegen. Dette bidrar til å opprettholde en variert bebyggelsesstruktur langs Sentrumsvegen, og ivaretar Gols grønne identitet. Midt på 1970-tallet ble riksvegen lagt utenom Gol sentrum. Beslutningen var svært omstridt. Erfaringene viser likevel at det var en fordel å unngå gjennomgangstrafikk i sentrum. Dagens sentrum ville ikke kunnet utvikle seg på menneskets premisser dersom tungtransporten skulle fortsette å føres gjennom sentrum. Gol sentrum sett fra Gamlevegen. Mye av bebyggelsen på bildet forsvant da Pers hotell ble bygget på bla. den gamle skifabrikktomta Planer for sentrum Reguleringsplanen fra 1953 var sentral i ønsket om å bevare og utvikle karakteren av Sentrumsvegen. Hovedgrepet med at Sentrumsvegen skulle ha et romslig tversnitt med rundt 27 m ble sikret gjennom byggegrenser. Reguleringsplanen fra 1976 fokuserer på parkering, og parkering dominerer og styrer planen for hele sentrum og Sentrumsvegen. Store arealer også langs Sentrumsvegen blir satt av til parkering. Planen gir sterke føringer for utformingen av Furuvegen, hvor gatestrukturen ble nedprioritert til fordel for trafikkarealer. Enkelte av de planlagte parkeringsplassene i Sentrumsvegen ble etablert i kommunens regi, men planen forøvrig ble heldigvis aldri fullt ut gjennomført da gjennomføringsansvaret ble lagt på de private grunneierne. Reguleringsplanen fra 1987 fokuserer igjen på gatestrukturen. Parkering er fortsatt et viktig element, men langt fra så dominerende som i Bebyggelsen langs Sentrumsvegen deles opp gjennom gater som strukturerer Sentrumsvegen og Pers hotell (1965). Dengang var hotellet tydeligere tilknyttet Sentrumsvegen. På bildet ses tydelig sveitservillaene Furuheim og Stenset i bakgrunnen S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 17

18 Åpningen av Gol stasjon på bergensbanen Hesla Hotell Gol skyssstasjon og hotell Hotell og bensinstasjon 18

19 området. Dette forhindrer store sammenhengende utbygginger langs sentrumsgaten, og er dermed viktig for å bevare gatens karakter. Utnyttelsen i sentrum er satt til U-grad = 0,4 som tilsvarer TU = 40 %. Planen legger også opp til ny kryssløsning med rundkjøring mellom Furuvegen og Sentrumsvegen, noe som svekker sentrumsgatens karakter. Planen gir grunnlag for oppkjøp av arealer langs og mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen for å sikre offentlige arealer til gater, fortau, parkering, grøntareal og gangforbindelser ble gatebruksplanen for sentrumsgaten realisert og fartsgrense med 30 km/t ble innført i Sentrumsvegen. Fokus i planleggingen har nå vekt på en balansert utvikling hvor ulike trafikanter som kjørende og gående skal kunne fungere ved siden av hverandre. Med åpningen av Kremmartunet i 1998 ble Gols posisjon som sentrum for regional handel styrket. På dette tidspunktet er også skysstasjonen etablert, og har med den sentrale beliggenheten umiddelbart øst for parken bidratt positivt til stedsutviklingen. Kommunedelplanen fra 2005 gir grunnlag for et helt nytt hovedgrep. Tettstedssentrum skal utvikles fra enstrengsby til et senter med kjerne. Planen legger opp til en betydelig fortetting i hele Øvre sentrum. Folkefest i hovedgaten 17. mai 1945 Sentrale hendelser Rundt Gol stavkirke blir bygget 1600-tallet - Utvikling ved Heslafossen Etableringen av Bergensbanen med tilhørende jernbanestasjon Reguleringsplan som dannet grunnlag for den tidlige utviklingen av sentrum Første byggetrinn av Pers hotell står ferdig (2000 m2) for kommunalt oppkjøp av vikige eiendommer i Sentrum Vest Skysstasjonen flyttes til sentrum Gatebruksplanen blir gjennomført Kjøpesenteret Kremmartunet åpner Ny kommunedelplan legger til rette for en betydelig fortetting Reguleringsplan gir grunnlag S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 19

20 Berglund/ Eidsgaard hotell Banken Hallingstugu?? Solstad hotell Bedehuset Trekanten Fredheim Furuheim Bjørnstad Bøyum Bergtun Skogly Furuset Fagermo Stenset Hesla Nedre Figur: Oversikt over bygninger vurdert av Buskerud Fylkeskommune Bebyggelse som i følge Buskerud Fylkeskommune har høy verdi Bebyggelse som i følge Buskerud Fylkeskommune har middels verdi Bebyggelse som i følge Buskerud Fylkeskommune har lav verdi 20

21 B ANALYSE B1.2 BYGNINGSVURDERING / VERN Synet på hva som er bevaringsverdig henger sammen med faglige og politiske prioriteringer og endrer seg over tid. Eksempelvis var vern av enkeltstående monumenter og praktbygninger det viktigste innsatsområdet i kulturminnevernet tidligere, mens det i dag legges større vekt på bevaring av helhetlige kulturmiljøer og kulturminner knyttet til vanlige menneskers liv. Figuren til venstre viser en oversikt over bygninger vurdert av Buskerud Fylkeskommune i Utkast til vernevurdering (2004). I notatet er det kun tre bygninger som er vurdert som bygninger med høy historisk verdi, dette er: Furuheim, Banken og Bedehuset. Det er i dag ingen helhetlige historiske bygningsmiljøer bevart i Gol sentrum, og det fins ingen bygninger som er vernet. Nedenfor diskuteres to ulike innfallsvinkler til en vernestrategi: 1 Vern av enkeltbygg Den historiske verdien ligger i enkeltbyggene og det er de enkelte bygninger som reguleres til bevaring, uavhengig av hverandre. Gol sparebank - høy historisk verdi Buskerud Fylkeskommunes vurdering viser få bygninger med høy bevaringsverdi. Bakgrunnen til det er at flere av de vurderte bygningene er svært ombygde, og det er tatt lite hensyn til den opprinnelige byggestilen. Bygninger som representerte en periode og var autentiske på den tiden de ble bygget, har utviklet seg til å bli en tilfeldig sammensetting av materialer og stilarter. Resultatet blir at bygningene ikke lenger har den samme historiske verdien. Solstad hotell og Eidsgaard hotell er gode eksempler på bygninger som ble svært forandret (se bilder s. 22). Solstad hotell ble opprinnelig bygget i tradisjonell tømmerstil med klare bygningsvolumer. I dag er det vanskelig å se at dette er samme bygning: det er mange påbygg, flere av vinduene er bygget igjen og bygningen fremstår som mer lukket en tidligere. I tillegg er tømmeret skiftet ut eller bygget over av gult og rødlig trepanel. Eidsgaard hotell ble opprinnelig bygget i sveitserstil i begynnelsen av forrige århundre. På bildet fra 1928 sees tydelig de karakteristiske dimensjonene og Furuheim - høy historisk verdi S t e d s a n a l y s e a v G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 21

22 Solstad Hotell (før krigen, ukjent år) Solstad Hotell (2008) Eidsgaard Hotell og Landhandel (1928) i opprinnelig sveitserstil Eidsgaard Hotell (1977) 22

23 dekorasjonene fra sveitserstilen. I 1977 ser bygningen svært annerledes ut. Bygningen er malt eller bygget over med mørk tømmer, og det er foretatt større fasadeendringer mot øst. De opprinnelige kjennetegnene fra sveitserstilen er borte. Det er kun et fåtall bygninger med høy historisk verdi som forsvarer en regulering til bevaring. 2 Vern av helhet Den historiske verdien ligger ikke bare i enkeltbyggene, men i bebyggelsens plassering og skala og den tidligere funksjonen langs Sentrumsvegen. Enkelbygningene presenterer samlet et helhetlig miljø som synliggjør Gols historie. Bebyggelsen med historisk verdi reguleres til bevaring. Bevaringsverdien er avhengig av at den øvrige historiske bebyggelsen også bevares. Denne vernestrategien vil imidlertidig være vanskelig å gjennomføre i diskusjon om enkeltbygg. Den historiske verdien av enkeltbyggninger er til dels tvilsom og noen bygninger er i dårlig stand. Samtidig vil utbyggingspotensial langs Sentrumsvegen reduseres vesentlig. Uavhengig av hvilken vernestrategi som velges, er det å være bevisst om at den historiske bebyggelsen representerer en landsbykarakter og at denne karakteren kan videreføres i de framtidige planer for utviklingen av Sentrumsvegen. Karakteristiske trekk som kan videreføres er at bygninger legges mer eller mindre fritt i tilknytning til hovedveiene og i grønne omgivelser. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 23

24 B1.3 UTVALGTE BYGNINGER Gol sparebank, Sentrumsvegen 109 Nyklassisistisk bygning med skifertekt valmtak. Fine detaljer. I dag drives det næringsvirksomhet i bygget Banken har høy verdi og er i god stand. Vernekriterier: autensitet, estetisk verdi og identitet Furuset, Sentrumsvegen 88 Bygd i 1914, brant og gjennoppbygd i Det ble også bygget forretningsgård og verksted. Bolighuset er bygget i enkel jugendstil. Våningshuset er av middels verdi og er i god stand. Vernekriterier: autensitet og miljø Furuheim, Gymnasvegen 20 Tidligere gårdsbruk med stabbur, uthus og bryggerhus. Hovedhuset er i sveitserstil og bygget 1905, med to høyders trepanel. Stabburdet er i bindingsverk og er fra Både stabburdet og våningshuset er av høy verdi. Vernekriterier: autensitet, miljø og estetisk verdi. Stenset, Sentrumsvegen 76 Tidligere gårdsbruk med stabbur og eldhus. Hovedhuset er fra 1911, og bygget i enkel sveitserstil delvis i panelt tømmer. Stabburet kan være tilflyttet. Våningshuset er av middels verdi, og i dårlig stand. Stabburet er av høy verdi. Vernekriterier: autensitet, miljø og representativitet. Bedehuset, Sentrumsvegen 105 Bygget rundt 1927 Bygget har høye vinduer, tømmermannspanel og skifertak. Bedehuset har høy verdi. Vernekriterier: identitet Eidsgaard Hotell (Berglund), Sentrumsvegen 130 Engebret Eidsgaard bygde Gol Skydsstation og Hotell i 1898 og landhandel i Enkelte av bygningene er revet. Hotellet er i panelt tømmer og noe ombygd. Hallingstugu er i upanelt tømmer. 24 Hotellet og Hallingstugu er av middels verdi. Vernekriterier: historisk verdi, autensitet og miljø.

25 B ANALYSE Skogly, Sentrumsvegen 94 Bygd i Bolighus i 1,5 etasjer i enkel og noe ombygd jugendstil. Bygningen er av middels verdi. Vernekriterier: autensitet og representativitet Trekanten, Sentrumsvegen 103 Utskilt i Første eier drev Gol Bygg AS. To etasjes bygning i pusset mur. Funkisbygning. Bygningen er av middels verdi. Vernekriterier: autensitet og miljø Fredheim, Sentrumsvegen 85 Driftsbygningen er av middels verdi Stabburet er flyttet fra Flå og er bygget i tømmer med sval i stavverk. Den kan være fra ca og er av høy verdi. Vernekriterier: autensitet og representativitet S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 25

26 MYKLE- FOSSEN HALLINGMO BREIDOKK Hallingdalselvi STORØYNE Ortofoto 26 GLITRE N

27 B ANALYSE B2 OMRÅDET I DAG Gol, Geilo, Nesbyen og Ål (Sundre) er definert som distriktssentra i Hallingdal gjennom fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. I Strategisk plan for Hallingdal fra 1997 har kommunene bestemt at man ikke ønsker å satse på et regionsenter, men i stedet satse på utvikling av alle de fire større sentra i Hallingdal. Gol er geografisk sett det naturlige knutepunktet i regionen, og Gol har den største omsetningen innenfor detaljhandel i regionen. Dette åpner opp for at Gol kan ha mulighet til å få en mer dominerende posisjon som hovedsenter for regionen selv om det ikke er prioritert politisk i regionen. Dette vil sannsynligvis avhenge av Gols ønske om og satsing på å utvikle Gol sentrum som et senter for regionen. Hemsedal Fagernes Gol er i tillegg til å være kommunesenter, et av Hallingdals viktigste turist-, service- og handelssteder. Kommunen har omkring innbyggere og tettstedet Gol har omkring innbyggere. Gol har i den senere tid hatt en svak vekst i folketallet. Ål GOL Beliggenhet mot Bergen Som kommunesenter i Hallingdal og sentralt stopp på veien mellom østlandet og vestlandet er Gol et attraktivt knutepunkt for bilister og kollektivreisende i hele landet. mot Kongsberg og Oslo Gol ligger sentralt plassert mellom øst og vest i Norge. Flere regionale veier møtes i Gol: Hallingdalsvegen (RV 7) er hovedveien i Hallingdal, og fortsetter vestover mot Bergen fra Gol. Valdresvegen (RV51) går fra Gol og nordøstover mot Fagernes og E16. Hemsedalsvegen (RV 52) starter nord for Gol sentrum, og fortsetter mot Hemsedal og E16 nord for Hemsedal. Knutepunktet Gol Skyssstasjonen og togstasjonen er viktige kollektive knutepunkt i området. Gol togstasjon ligger på togstrekningen mellom Oslo og Bergen, som er en av Norges mest populære reisestrekninger og er mye brukt av turister. Sentrumsvegen - naturen er alltid til stede i Gol sentrum S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 27

28 Hesla bru bebyggelse vest for sentrum SENTRUM bebyggelse øst for sentrum: stasjonsområdet Figuren viser overordnet grøntstruktur. Den indikerer også plasseringen av Gol sentrum Grønt/ friområder Landbruk Sport Sentrumsvegen med koblinger over Hemsil 28

29 A BAKGRUNN OG FØRINGER B2.1 LANDSKAP OG GRØNTSTRUKTUR Overordnet Gol ligger midt i et storslagent landskap, omkranset av fjell og skogkledde åser. Det overordnete landskapsrommet defineres av flere store åsrygger som er dekket av varierende typer skog. I bunnen av dalen renner elvene Hemsil og Hellingdalselvi. Hesla bru binder bebyggelsen helt nord i Sentrumsvegen sammen med resten av sentrum. Hesla bru går over Heslafossen i elva Hemsil. Helsafossen danner et spektakulert landskapsrom, som egentlig bør være en attraksjon så sentralt i tettstedet, men fossen er lite synlig og lite tilgjengelig fra sentrum. Etter det karftige terrengfall rolig slynge seg Hemsil rolig videre sørover mot Hallingdalselvi. Midt i Hemsil ligger to store øyer. Øyene er grønne og delvis uberørte. Men de er, som resten av områdene langs elva generelt, lite tilgjengelige fra Gol sentrum. Disse områdene representerer et stort potensial for Gol både som enkeltområder og som deler av sammenhengende grøntdrag gjennom og rundt Gol sentrum. Gol sentrum ligger nede i dalen. Sentrum er hovedsaklig situert langs hovedgaten Sentrumsvegen som går parallelt med Hemsil. Figuren til venstre viser at den sentrale delen av Gol ligger på nordsiden av elva Hemsil, mens enkelte deler av den eldre bebyggelsen ligger på sørsiden av elva. Dette gjelder bebyggelsen nord i Sentrumsvegen og noe bebyggelse rundt togstasjonen helt sør i Sentrumsvegen. Gols plassering i terrenget gjør Gol til et attraktivt turiststed både sommer og vinter. Det fins mange turmuligheter i fjellene rundt Gol, og flere turstier går direkte fra sentrum og opp i fjellene. Det fins også et lokalt skianlegg i umiddelbar nærhet. Konsentrasjonen av jordbruksområder preger kulturlandskapet rundt Gol. Jordbruksområder ligger dels nede i dalen, og dels i de slake skråningene opp fra dalbunden. Gol - oversiktsbilde S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 29

30 Figuren viser de store terrenforskjellene i området rundt Gol sentrum Bildene viser (fra venstre): - Byparken i Sentrumsvegen - Elva, sør for planområdet - Vest for planområdet - Grønne områder midt i sentrumskjernen 30

31 DIAGRAM TIL DRØFTINGSDELEN B ANALYSE Terreng Gol sentrum ligger i skrånende terreng mellom åsene i nord og elva i sør. Terrengforskjellene er tydeligst i områdene ned mot elva, og spesielt markert på sørsiden av Gamlevegen. Bebyggelsen påvirkes av terrengforskjeller. Dette er tydigst i områdene der Gamlevegen treffer Sentrumsvegen. Her er det fallende terreng over et større område med forholdsvis tett bebyggelse. De fleste bygningene har derfor en eller to etasjer ekstra på sørsiden. For store bygg blir konsekvensen større, da vil antall etasjer variere mye fra en side av huset til en annen. Dette sees tydelig på Kremmarhuset, som kun har én etasjehøyde mot Sentrumsvegen, men har en høyde tilnærmet 4-5 etasjer mot sør. Terrengforskjellene er ikke like like tydelig nord for Sentrumsvegen der bebyggelsen er spredt og hovedsaklig består av mindre byggninger, som lettere kan tilpasses terrenget. Landskap i og rundt Gol sentrum Kommunedelplanen legger opp til sikring av en sammenhengende grøntstruktur. En grønn korridor fra elva Hemsil i sør til Hallingmo i nord vil styrke sammenhengen mellom sentrum og naturen og vil kunne sikre en gjennomgående gang/sykkelforbindelser. Fremtidig grønstruktur bør bygges opp rundt eksisterende vegetasjon som delvis bør bevares for å sikre det grønne preg av sentrum. Naturen og landskapet rundt er alltid til stede i Gol sentrum, i form av grønne skogkledte fjell som reiser seg bak bebyggelsen og i form av den rike vegetasjonen i området. Byparken, øst for skysstasjonen, er den eneste opparbeidede park i sentrum. Et annet fint karakteristisk trekk ved Gol er de mange grønne innslagene i sentrum i form av trerekker og hager. Figur som viser grønne områder og stier i området med særlig fortettingspotensial Hager, parker og friområder Stiforbindelser S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 31

32 A 4B D1 D2 D2 D2 C C D2 D2 4 D1 D2 B Figur: Bebyggelsesstruktur B2.2 BEBYGGELSESSTRUKTUR Planområdet er preget av svært forskellig type bebyggelse og har varierende grad av bypreg. Deler av bebyggelsen forholder seg til gateløpet, andre bygg er så store at de etablerer egne gatestrukturer innendørs, mens en tredje type bygninger trekker seg vekk fra veien/gaten og inn i skogen. Dersom man tar bebyggelsesstrukturen og den historiske utviklingen i betraktning, kan analyseområdet deles inn i fire typer bebyggelse: A Bebyggelse langs Sentrumsvegen B Bebyggelse i østre ende av Gamlevegen C Skog/grøntområde med boligenklaver D Større bygg som bryter med bebyggelsesstrukturen 32

33 B ANALYSE A - Bebyggelsen langs Sentrumsvegen Sentrumsvegen strekker seg fra jernbanestasjonen i øst til Hesla broen i vest. Den tettest bebygde og mest aktive strekningen er mellom de to kryssene der Sentrumsvegen treffer Gamlevegen - mellom Teaterverkstedstomta i øst og Eidsgaard hotell i vest. Disse to kryssene markerer innkjøringene til sentrum. Kryssene er utflytende - noe som gir et landeveispreg til Gol sentrum. Dette i kontrast til den klart definerte gaten mellom kryssene (heretter bare omtalt som Sentrumsvegen). Sentrumsvegen er hovedgaten i Gol sentrum, og det er her størstedelen av handelen i området foregår. Bebyggelsen langs Sentrumsvegen er variert i størrelse og utforming, men de fleste bygningene henvender seg til gaterommet med butikker og næring i førsteetasjene. Dette bidrar til at gaten oppfattes som aktiv. Bebyggelsen består hovedsaklig av to etasjes bygg, men med enkelte større bygg opp til 4 etasjer. og et klart konsept for utforming av gaten med tydelige markeringer av ulike områder. En trerekke på den ene siden av gaten bidrar også til å styrke gatløpet. Fortauets soneinndelinger er markert med farget belegning - noe som styrker oppfattelsen av sammenhengende gangarealer. Det er også tydelige fotgjengerfelt. Sentrumsvegen er godt tilrettelagt for gående og biltrafikk. Bygninger som bryter med det typiske gatetverrsnittet fremstår som spesielt viktige, som for eksempel Pers hotell. Spesielt slike bygninger bør ha en publikumsrettet funksjon og åpen fasade. I tillegg til kommunens benker som er plassert flere steder langs gaten, velger mange av butikk/kafeeierne å sette ut egne benker og bord. Dette gir et bilde av en levende sentrumsgate, og gir Gol et bymessig/ urbant preg. Det er to områder langs Sentrumsvegen med høyere utnyttelsesgrad og som fremstår som tyngdepunkter: den vestre delen av Sentrumsvegen ved Kremmartunet, Sentrumsvegen øst for Pers hotell. Her er det mye aktivitet i form av utstilling av varer på fortau, butikker og uteservering. Området i midten består av mer spredt bebyggelse og en del boliger. Til tross for spredt og sammensatt bebyggelse bidrar den fysiske utformingen av gaten til at Sentrumsvegen oppfattes som sammenhengende. Dette innstrykket skapes på grunn av tilnærmet lik gatetverrsnitt, lik gatebredde S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 33

34 B - Bebyggelsen langs Gamlevegen Gamlevegen ligger sør for planområdet, og er forbundet med Sentrumsvegen i øst og i vest. Gamlevegen har to karakterer: den er utformet som en bygate i øst, og har landeveispreg i vest. I øst er Gamlevegen tett tilknyttet Sentrumsvegen. Her ligger kommunesenteret, politigården og annen handel. I dette området har alle bygg hovedinngang fra gaten, gaten er utformet med fortau og har gateparkering. I krysset Gamlevegen/ Dalevegen går Gamlevegen fra å være gate til å bli landevei. Terrengforskjellene blir større og fortauet slutter. Det er ingen fotgjengerfelt. Bebyggelsen er spredt og uten tilknytning til veien. I dette området er Gamlevegen preget av biltrafikk. Der Gamlevegen passerer kjøpesenteret Kremmartunet og svinger opp mot Eidsgaard Hotell, endres karakteren igjen til gate med fortau og fotgjengerfelt. C - Mindre enklaver av eneboliger med hage Mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen ligger flere eneboliger. Størstedelen av dem ligger sør i sentrumskjernen, og oppfattes ikke som en del av sentrum. Enkelte av eneboligene med hage rundt ligger langs Sentrumsvegen, noe som bidrar til å skape variasjon i Gols hovedgate, og gi den et mer landlig preg. Boligene har egne innkjørseler, garasjer og hager. De fleste husene er i halvannen etasje. Den store terrengforskjellen bidrar sterkt til at Gamlevegen fremstår som isolert. Fra Sentrumsvegen trappes terrenget gradvis ned mot Gamlevegen og videre ned til elva Hemsil. Nordsiden av denne strekningen er preget av mye skog og noe stigende terreng. 34

35 B ANALYSE D - Store enkeltbygg som bryter med bebyggelsesstrukturen - forsider og baksider i bebyggelsen Flere store enkeltbygg utmerker seg i den varierte småskalabebyggelsen på Gol. Disse kan deles i to kategorier: Sentre Det fins to sentre i Gol sentrum: Pers Hotell og kjøpesenteret Kremmartunet. i skala og uttrykk. Karakteristisk for dem er at de ikke forholder seg til det offentlige rom. Bygningene har en tydelig forside med hovedinngang, men de resterende sidene er ofte dominert av store lukkete flater, vareinnganger og parkering. Enkelte av bygningene trekker seg tilbake fra gaten, for å gi plass til parkering mellom bygg og gate, Bygningene har det til felles at de strekker seg over flere kvartaler. De har sin kortside mot Sentrumsvegen, og bryter dermed ikke med rytmen i gaten, men bygningene bryter med skalaen til de tverrgående gatene og hindrer gjennomgang på tvers med sine lange og delvis lukkete fasader. Bygningene har tydelige forsider og baksider. Begge har en side som er variert og tilpasset omgivelsene: Kremmartunet åpner seg opp og har sin hovedinngang mot Sentrumsvegen, mens Pers hotell åpner seg mot Dalevegen, og har også sin hovedinngang her. Dette bidrar til å aktivisere disse gatene. Byggenes øvrige sider fremstår derimot som baksider og er preget av store lukkete fasader og parkeringsarealer. Store gårder Flere store gårder markerer seg i Gol sentrum. De er ikke voldsomme i sitt fotavtrykk eller høyde, men bryter likevel med omkringliggende bebyggelse Senter: Pers hotell og Tropicana Senter: Kremmartunet Stor gård sett fra baksiden: Kiwi Stor lukket gård trukket tilbake i Furuvegen S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 35

36 Figur: Bebyggelsesstruktur - orientering Bebyggelse som henvender seg mot Sentrumsvegen Bebyggelse som henvender seg mot Gamlevegen Bebyggelse som henvender seg mot Furuvegen Bebyggelse som henvender seg mot Dalevegen Bebyggelse som henvender seg mot intern boligvei 36

37 B ANALYSE B2.3 GATESTRUKTUR/ BYROM Figuren til venstre er en oversikt over bebyggelsens tilhørighet og orientering. Byggets orientering kan leses gjennom hvor bygningens hovedinngang ligger, og hvilke fasader som er aktive ut mot gaten. Bebyggelsesstrukturen i Gol er tydelig gateorientert. Figuren viser tydelig betydningen Sentrumsvegen og østre del av Gamlevegen har hatt, og at de fortsatt spiller en viktig rolle som bygater i Gol sentrum. Volumene og tettheten langs Sentrumsvegen varierer, men gateforløpet er bevart og bygningene forholder seg til gateløpet og til hverandre. Furuvegen er en viktig trafikal forbindelse som går mellom områdene nord for Gol og helt ned til Gamlevegen. Bebyggelsesstrukturen og veigeometrien gjør derimot at veien ikke leses som en bygate. Bygningene er enten små bolighus som trekker seg vekk fra veien, eller store handelsbygg med større parkeringsarealer mellom bygningen og gaten. Dalevegen er derimot en svært viktig bygate som forbinder Sentrumsvegen og kommunens bygninger i Gamlevegen. Bygningene forholder seg til gaten. Gols viktigste byrom er Sentrumsvegen. Det er to områder langs Sentrumsvegen som utmerker seg som tettere og mer aktive enn resten av gaten. Det er den vestre delen av Sentrumsvegen ved Kremmartunet og Sentrumsvegen øst for Pers hotell. I tillegg til disse to har nordre del av Dalevegen et bymessig preg med kafeer og uteservering. Byparken ved skyssstasjonen er eneste offentlige park i Gol. Gol har en gateorientert bebyggelse, med en tydelig hovedgate. Dette gjør at bebyggelsen tydelig er preget av forsider og baksider. Rema 1000-bygget ligger langs gaten, men har helt lukkete fasader og parkering i 1. etasje ut mot Gamlevegen S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 37

38 Figur: Etasjehøyder 1 etasje 1,5-2 etasjer 2,5-3 etasjer 3,5-4 etasjer 38

39 Etasjer Figuren til venstre viser hvordan høydene varierer i Gol sentrum. De største bygningsvolumene fins øst og vest for planområdet. Her er også terrengforskjellen størst, noe som gir en ekstra etasje mot sør for en del bygninger. Sentrumsvegen har hovedsaklig en bebyggelseshøyde på rundt 2 etasjer, men med enkelte bygg opp til 4 etasjer. Planområdet har lav utnyttelse med lav og spredt bebyggelse. Mange av bygningene er eneboliger i 1,5-2 etasjer. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 39

40 Figur: Funksjoner Boliger Off./ allmennnyttig Forretning Hotell / leilighetsutleie Næring Stasjon Bensinstasjon/ industri Blandet formål: 1.etg - forretning/ næring 2. etg - bolig Servering 40

41 B ANALYSE B2.4 FUNKSJONER Sentrumsvegen skiller seg ut på figuren til venstre som den gaten i Gol med flest bygg med blandede funksjoner. I tillegg til handel og næring, har flere av bygningene også boliger i de øvre etasjene. Dette bidrar til at gaten er aktiv større deler av døgnet, noe som bidrar til et levende sentrum, og at det føles trygt å ferdes der. Dette til forskjell fra hvis gaten f.eks. kun besto av næringsbygg som om natten sto tomme. Detaljhandelen i Gol er knyttet til Sentrumsvegen og Furuvegen. I tillegg fins det flere store rene handelsbygg. Disse ligger noe spredt, men hovedsaklig tilknyttet Sentrumsvegen, Furuvegen og Gamlevegen. Kommunesenteret og de offentlige funksjonene finnes ikke i selve sentrumskjernen, men i umiddelbar nærhet. Kommunehuset, helsetjeneste og voksenskole ligger øst langs Gamlevegen. Biblioteket deler lokaler med den videregående skolen, som ligger nord for Sentrumsvegen. Hotellene og utleieleilighetene er spredt jevnt ut over sentrum, med Pers hotell midt i sentrum, og Bruket og Eidsgaard hotell i hver ende av Sentrumsvegen. Utleiehytter og leiligheter fins nord og sør for sentrum. Den største konsentrasjonen av rene boliger finnes sentralt i sentrumskjernen og langs Gamlevegen. Disse ligger spredt i et større skogområde. Plassering av offentlige funksjoner i og rundt sentrumskjernen Gols skysstasjon og bensinstasjon ligger sentralt plassert langs sentrumsveggen. Det er spesielt bensinstasjonen som vanskelig lar seg forene med en urbanisering av sentrum. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 41

42 RV 51 Valdresvegen, ådt Sentrumsvegen, ådt skyssstasjon Dalevegen Sentrumsvegen, ådt RV 51, ådt Furuvegen Gamlevegen, ådt jernbanestasjon RV 7 Hallingdalsvegen, ådt Jernbanen Bergen - Oslo Figuren viser trafikksituasjon Jernbanestasjonen/ skyssstasjon Bussholdeplass Utrygg strekning * Særlig utrygt møtested * * De utrygge sonene er hentet fra Trafikktryggleiksplanen - Gol kommune, juni

43 B ANALYSE B2.5 TRAFIKK OG PARKERING Trafikk bevege seg på kryss og tvers uten at det oppstår farlige situasjoner. Det kan derfor være viktig å prioritere forhold for gående fremfor framkommelighet for biltrafikken, spesielt i de mest sentrale områder. Gol er handelssentrum i Hallingdal og er i stor grad avhengig av god tilgjengelighet med bil. Samtidig er Gol knutepunkt for busstrafikken i regionen. Skysstasjonen ligger veldig sentralt både i forhold til sentrum og til skole og fritidstilbud på Hallingmo. Jernbanestasjonen ligger i 15 min gangavstand fra sentrum. Gol har et robust og fleksibel veinett som er en styrke i forhold til den ønskede veksten. Gjennomgangstrafikken ledes på riksveien utenom sentrum. I planområdet framstår Gamlevegen som lokal omkjøringsvei for den sentrale gaten. Sentrumsvegen har en bredde som tåler en del trafikk uten at funksjonen som byrom blir vesentlig forringet. Dalvegen og Furuvegen er de to eneste tverrgående forbindelser mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen. Ved etablering av kryss ved Storøyne vil disse få økt betydning. Det ser ut som det svakeste ledd i trafikknettet i dag er området rundt Heslabrua som ligger nordvest for sentrum, utenfor planområdet. Varelevering foregår hovedsaklig fra baksiden av bebyggelsen langs Sentrumsvegen, men med adkomst fra Sentrumsvegen. Det er i dag god kapasitet i veinettet. Nyetableringer i sentrum vil medføre at belastningen på veinettet vil øke, men trafikkberegningene til Rambøll (Vei- og trafikkanlyse Gol tettsted, 2005) viser at dette ikke blir kritisk for vegsystemet, selv om man må regne med at trafikkavviklingen i kryss kan blir dårligere i perioder med høy trafikk. Trafikkveksten ble vurdert i et 20 års perspektiv. Det er i midlertidig ikke tatt høyde for større vekst utover det som ligger i den generelle utviklingen. Det er også uklart hvor mye trafikk utbygging på Hallingmo vil medføre. Farlige momenter i tilknytning til trafikksikkerhet er særlig knyttet til manglende gang-/sykkelvei langs Gamlevegen og dårlig sikt i kryss. I tillegg oppleves det for høy fart i øvre del av Sentrumsvegen, som også er skolevei. Figuren til venstre gir en oversikt over utrygge strekninger og områder. For å skape et attraktivt og levende sentrum er det viktig at folk er frie til å S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 43

44 Figur: Parkeringsoversikt Kommunale parkeringsplasser Opptegnet gateparkering Varierende grad av definerte områder brukt til parkering Kommunal parkeringsplass Gateparkering Parkeringsareal 44

45 B ANALYSE Parkering Gol er en innpendlingskommune, og mye av handelen i regionen foregår her. Dette forutsetter store parkeringsarealer. Parkeringsplassene er viktige for å kunne konkurrere med andre handelssteder. Kommunens mål er å øke parkeringskapasiteten, da den oppleves som for liten. Dette gjelder spesielt i ferier og helger, som er da det legges igjen mest penger i kommunen. Bilparkering opptar allerede de fleste åpne arealene langs hovedgatene i Gol sentrum. Det er etablert gateparkering langs Sentrumsvegen, i tillegg fins det tre større kommunale parkeringsplasser og svært mange private arealer som brukes til parkering. Det er særlig øst og vest for planområdet at parkeringsarealene dominerer utearealene rundt bygningene. Her foregår parkeringen foran, mellom og bak bygningene og parkeringsarealene variererer i utforming og belegning. Dette gjør at gaten oppfattes som utflytende. Parkeringsplassene kunne i større grad integreres i bybildet ved å markere en hovedinnkjørsel til plassen. Det kunne vært brukt asfalt eller belegning i stedet for grus, og det kunne vært brukt større grad av beplantning for å skjerme og strukturere feltene. Langs sentrumsvegen fungerer gateparkeringen godt. Gaten er bred, og gateparkeringen foregår i merkede felt på begge sider av gaten. En rekke trær langs gaten skjermer fortauet fra bilene. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 45

46 Figur: Bebyggelsesstruktur Bygninger Diverse grønne arealer Dyrket mark Idrett Opphold/ benker/ uteservering 46

47 B ANALYSE Samlet oversikt over bebyggelse, parkerings-, idretts- og grønatarealer Figuren til venstre gir en samlet oversikt over bebyggelse, parkerings-, idrettsog grøntarealer. Oversikten viser at mye av det naturlige grønne fortsatt er bevart i sentrum, selv om mange av disse områder befinner seg på baksiden av bebyggelsen. Sentrum er dominert av parkeringsarealer. Dette er tydeligst øst og vest for planområdet, der utearealene rundt bygningene nærmest utelukkende består av parkering og harde flater. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 47

48 Gymnasvegen Sentrumsvegen Gymnasvegen Sentrumsvegen Figuren viser viktige forbindelser i og gjennom Gol sentrum Forbindelser parallelt med elva Forbindelser på tvers Viktige gangforbindelser 48

49 B ANALYSE B2.6 FORBINDELSER Sentrumsvegen er hovedveien og ryggraden gjennom sentrum. Veien går parallelt med elva Hemsil, og knytter øvre og nedre Gol sammen. Parallelt med Sentrumsvegen og elva går Gamlevegen og Gymnasvegen. Det fins ingen sammenhengende turvei langs elva. Sentrumsvegen er godt forbundet med boligområdene og veinettet på nordsiden, men er ikke like godt tilknyttet søndre del av senterområde og spesielt ikke områdene langs elva. Denne delen av planområdet er preget av høydeforskjeller og et markert terrengsprang mot elven. Forbindelsene fra Sentrumsvegen mot elva har varrierende karakter og går delvis gjennom parkeringsplasser eller boligtomter. Dette gjør området uoversiktlig og gir et privat preg, som gjør at området oppleves lite tilgjengelig. Det er i dag kun en forbindelse som knytter elven opp mot sentrum. Denne er lite synlig, lite innbydende og oppleves som ganske privatisert. De to eneste tverrgående gatene som forbinder Sentrumsvegen og Gamlevegen er Furuvegen og Dalevegen. Furuvegen forbinder boligområdene nord for sentrum med Sentrumsvegen og Gamlevegen, og er en viktig kjøreforbindelse, da den er eneste gaten som forbinder de tre sentrale langsgående veiene. Dalevegen har en mer lokal karakter som bygate og er en viktig gangforbindelse mellom sentrum og de offentlige funksjonen langs Gamlevegen. Disse to veiene bidrar sterkt til at østre del av Gamlevegen oppleves som en del av Sentrum - i motsetning til vestre del som oppfattes mye mer isolert. Det er viktig at alle forbindelser gis et offentlig preg for å øke tilgjengligheten av området. Gatene bør ha gjennomgående fortau og trygge gang- og sykkelforbindelser må sikres i hele sentrumsområde. Det bør markeres tydelig hvor offentlige gangveier/stier begynner, og disse bør ha en karakter som skiller seg fra private tråkk. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 49

50 teatertomt Figuren viser utnyttelse langs Sentrumsvegen % TU % TU % TU 0-49 % TU 50

51 B ANALYSE B2.7 FORTETTINGSPOTENSIAL Tomteutnyttelsen innenfor området med særlig fortettingspotensial varierer, men er relativt lavt unyttet i forhold til krav og mål fra kommunedelplanen som krever en utnyttelse av minst TU=100%, men tillater en tomteutnyttelse opp til TU=200%. Områder med noe høyere utnyttelsesgrad definerer 3 sentrale områder: den vestre delen av Sentrumsvegen ved Kremmartunet, Sentrumsvegen øst for Pers hotell og den østre delen av Gamlevegen ved kommunegården. Etasjehøydene varierer noe i området, men grovt sett følger mer eller mindre utnyttelsesgraden slik at man finner de høyeste bygningene i de høyest utnyttede områdene. Vurdering av fortettingspotensialet er delt opp i to områder, med store forskjeller i karakter og dagens utnyttelse: - Sentrumsvegen - Sentrumskjernen: Områdene mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen. Sentrumsvegen Det er stor variasjon av tomteutnyttelsen langs Sentrumsvegen (se figur på side 50). De lavest utnyttede områdene ligger mellom 10 og 30 % TU som tilsvarer eneboligbebyggelse, og ligger hovedsakelig i den sentrale delen av Sentrumsvegen. Den mest karakteristiske utnyttelsen ligger mellom TU=50% og TU=100%, og er typisk for den enkeltstående bebyggelse med blandet formål. De høyest utnyttede områdene ligger opp mot TU= 250%, og finnes i kombinasjon med de store bygningskompleksene Kremmartunet og Pers hotell. Det teoretiske fortettingspotensialet innenfor området (tomter langs Sentrumsvegen) og i forhold til 200 % TU ligger rundt m2 bruksareal. Går man utifra at det realistiske fortettingspotensial ligger rundt 50 % av det teoretiske, så tilsvarer dette ca m2 til forretning, service og offentlige funksjoner, like mye som dagens kjøpesenter med planlagt utvidelse og 200 boliger (80 m2/bolig). Områdene mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen Området mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen er generelt lavt utnyttet. Eneboligene i området er en bebyggelsestype som, hvis krav om minsteutnyttelse skal legges til grunn, på sikt må vike for en tyngere bebyggelse. Det teoretiske fortettingspotensialet innenfor området og i forhold til 200 % TU ligger rundt m2 bruksareal i sentrumskjernen. Det faktiske utbyggingspotensialet vil være avhengig av andel offentlig areal (offentlig gate, gangareal, torg, grøntområder/park) og privat areal. En tett utbygging vil kreve større andel offentlig areal enn Sentrumsvegen, da det ikke finnes gode gjennomgående forbindelser eller etablerte offentlige parker/ plasser. Følgende regnestykket forsøker å tydeliggjøre størrelsesorden av utbyggingspotensialet. Det er tatt utgangspunkt i at 25 % av samlet flateareal settes av til offentlige arealer. Samlet flateareal for sentrumskjernen (uten bebyggelse) ligger på m2, og 25 % av dette tilsvarer m2 til offentlige arealer. Dette vil for eksempel kunne gi et utbyggingspotensial med m2 næring og 700 boliger (100 m2/bolig) Eiendomsstruktur Som figuren til høyre viser, har kommunen sikret seg flere sammenhengende eiendommer i området. Eiendomsstrukturen gir i dag et godt grunnlag for å sikre offentlige forbindelser, men en helhetlig utvikling av området vil fremdeles være avhengig av samarbeid med grunneiere i området. Beregning av fortettingsptoensial Det teoretiske fortettingspotensial er beregnet som følger: Tomteareal x 2 (som da tilsvarer en tomteutnyttelse av 200 %) - overslag bruksareal (BRA) for eksisterende bebyggelse. Det er imidertidig urealistisk at hele fortettingspotensial utnyttes. Det realistiske fortettingspotensial prøver å ta hensyn til dette, men må forståes som et overslag, som skal formidle størrelsesorden av et realistisk utbyggingspotensial. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 51

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Oslo kommune Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Innhold Side Forslagsstillers forslag til hovedgrep 3 s stedsanalyse - Stedets historiske utvikling 4 - Primære overordnede elementer

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging. NOTAT Oppdrag 1121047 Kunde Thorvald Sverdrup Notat nr. Trafikknotat 1 Dato 2013-06-19 Til Fra Kopi Statens veivesen Rambøll Norge AS v/magne Fjeld Lars Syrstad TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING PÅ SOLBERG-OMRÅDET

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 Plan nr. 1076D REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, M=1:1000. Arealene skal nyttes til

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1.

83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Asker kommune, teknisk sjef, 1. februar 1999. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

NOTAT Søgne, 03.08.2005

NOTAT Søgne, 03.08.2005 NOTAT Søgne, 03.08.2005 Saksnr Snr: 2005/1115-0 Win-sak 04/252 Arkivnr Lnr: 4333/2005 Ark: /DAR Reguleringsplan Tangvall sentrum - reguleringsbestemmelser Revidert av Søgne kommunestyret 22.10.2009. 1.

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer