Handlingsplan mot støy ( )

Transkript

1 Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring 21. juni 2013 Handlingsplan mot støy ( ) Riks- og fylkesveger i Region øst

2 1 Innledning Ansvarlig myndighet for fylkesveger og riksveger Juridisk sammenheng og gjeldende grenseverdier Forurensningsforskriftens kapittel Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Kort beskrivelse av det kartlagte vegnettet Østfold Akershus Hedmark Oppland Resultater fra støykartleggingen i Utendørs støykartlegging Innendørs støykartlegging Medvirkning i handlingsplanprosessen Gjennomførte støyreduksjonstiltak Utførte tiltak på boliger etter 5-9 i forurensningsforskriften Utførte tiltak i henhold til Støyretningslinjen Støyskjermer Samordnet areal- og transportplanlegging Kilderettet tiltak - FoU på nasjonalt nivå Andre tiltak Langsiktig strategi God arealplanlegging Mer miljøvennlig transport Forskning og utvikling Planlagte støytiltak ( ) Kommende tiltak på boliger etter 5-9 i forurensningsforskriften Tiltak i henhold til Støyretningslinjen Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 1

3 9.2.1 Østfold Akershus Hedmark Oppland Andre tiltak som skal gjennomføres i perioden Kostnadseffektivitet Oppfølging av handlingsplanen Vedlegg 1: Veger med ÅDT over 8220 i Region øst (utenom byområdene) Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 2

4 1 Innledning Handlingsplan mot støy i Region øst er utarbeidet etter krav i forurensningsforskriften kapittel 5 om strategisk støykartlegging. Intensjonen med handlingsplanen er at det skal utformes tiltak som skal redusere støyplagen i særlig utsatte områder. I Stortingsmelding nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) er det vedtatt nasjonale mål for reduksjon av støyplage: Støyproblemer skal reduseres og forebygges slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Nasjonale resultatmål: 1. Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til Statens vegvesen Region øst har utarbeidet Handlingsplan mot støy Riks- og fylkesveger i Region øst. Planen omfatter alle fylkesveger og riksveger med årsdøgntrafikk (ÅDT) på mer enn 8220 kjøretøypasseringer pr. døgn. I regionen omfatter dette omtrent 733 km europa - og riksveger og 68 km fylkesveger. Planen omfatter ikke veger i de kommunene som omfattes av «byområder» 1. Fylkeskommunene er anleggseiere 2 for fylkesvegene, men Statens vegvesen har laget handlingsplanen på vegne av dem. Berørte kommuner har fått anledning til å komme med innspill til handlingsplanen underveis i arbeidet. 1 Byområde 1: Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Oppegård. Byområde 2: Fredrikstad og Sarpsborg. 2 I forurensningsforskriften blir begrepet anlegg brukt om veg, jernbane, flyplasser, industri, havner og terminaler. Den som har ansvar for slike anlegg omtales som anleggseier. Denne rapporten er forankret i forurensningsforskriften, og begrepet anleggseier brukes istedenfor vegeier. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 3

5 For riksvegnettet blir det utarbeidet en Nasjonal transportplan (NTP) som vedtas av Stortinget. Neste planperiode strekker seg fra Med grunnlag i NTP utarbeides et handlingsprogram som skisserer etatens gjennomføringsplan for stortingsmeldingen om NTP. Aktuelle støytiltak vil da bli skissert i dette handlingsprogrammet. Det er på bakgrunn av NTP og dens handlingsprogram at årlige budsjett fastsettes og prosjekter utføres på riksveger. For fylkesvegnettet blir det utarbeidet et handlingsprogram som skisserer hvilke tiltak som fylkeskommunen skal gjøre på sitt vegnett i en fireårsperiode. Hedmark og Oppland fylkeskommuner rullerer handlingsprogrammet sitt hvert fjerde år, mens Østfold og Akershus fylkeskommuner har årlig rullering. Støytiltak vil da bli skissert i dette handlingsprogrammet. Det er på bakgrunn av dette handlingsprogrammet at de årlige budsjettene fastsettes og prosjekter utføres. 2 Ansvarlig myndighet for fylkesveger og riksveger Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Fylkeskommunene er anleggseier for fylkesvegene. Gjennom sams vegadministrasjon har Statens vegvesen ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på oppdrag av fylkeskommunene. Statens vegvesen har i tillegg tilsyn med kjøretøy og trafikanter, utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy, og har ansvar for ferjetilbud. Statens vegvesen er inndelt i fem regioner der Region øst omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 4

6 3 Juridisk sammenheng og gjeldende grenseverdier 3.1 Forurensningsforskriftens kapittel 5 Forurensningsforskriften setter krav til at det skal gjennomføres kartlegging av både innendørs og utendørs støynivå hvert femte år. Innendørskartleggingen skal omfatte innendørs støynivå ned til 35 db, målt som gjennomsnittsstøy gjennom døgnet 3. Utendørskartleggingen er begrenset til veger med minst 8220 i årsdøgntrafikk (ÅDT) og for byområder med over innbyggere. Utendørskartleggingen skal omfatte støynivåer ned til Lden 4 55 db og Lnight 5 50 db. 5 4 i forskriften definerer at 42 db, målt som gjennomsnittsstøy gjennom døgnet, er maksimalt tillatt innendørs støynivå fra eksisterende støykilder. I bygninger der støynivået fra vegtrafikk er høyere enn denne grensen, plikter vegeier å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen, jf pålegger vegeier å utarbeide en femårig handlingsplan med formål å redusere støyplagen utendørs langs de kartlagte strekningene. Forskriften setter ingen krav til støynivå før tiltak må igangsettes slik som for innendørs støy. 3.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, (T 1442/2012, heretter kalt Støyretningslinjen), legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk. Den omtaler flere typer støykilder. Når det gjelder vegtrafikk gir Støyretningslinjen i praksis grenser for hvilken støybelastning som er akseptabel ved og i støyømfintlig bebyggelse når det planlegges nye veganlegg, eller når det planlegges ny støyømfintlig bebyggelse nær eksisterende veganlegg. 3 L paeq,24h. 4 Lden er et veiet støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night). Ved bruk av Lden får all støy i en fire timers kveldsperiode et tillegg på 5 db og støy om natten (8 timer) et tillegg på 10 db. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld:19-23 og natt: Lnight er et veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperioden fra Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 5

7 4 Kort beskrivelse av det kartlagte vegnettet Beskrivelsen under er kun relatert til de kartlagte strekningene av vegen som er beskrevet. Det er ikke beskrevet strekninger som har ÅDT < Vedlegg 1 viser en tabell over hvilke veger som er kartlagt i hvilke kommuner. Informasjon om veger og trafikk hentes fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). I NVDB finnes det trafikkdata uttrykt ved årsdøgntrafikk (ÅDT) for hele riksog fylkesvegnettet. I tillegg finnes det informasjon om prosentandeler lette og tunge kjøretøy og fartsgrenser. Det er benyttet fylkesvis standardfordeling av trafikk over døgnet. I Region øst har trafikkdataseksjonen foretatt en grundig kvalitetssjekk av riks- og fylkesveger med ÅDT over 8220 kjøretøy utenfor byområdene. Trafikkdata brukt i beregningene er fra 2009 eller 2010, men er fremskrevet til 2011 i Norstøy. Det er brukt standard fylkesvise prognoser for framskriving. Det kan forekomme at noen nye veger i regionen ikke er kartlagt grunnet manglende ÅDT på beregningstidspunktet. Dette skyldes at en ny veg må ha hatt trafikk i et helt virkeår før trafikktallene er gyldige til innlegging i NVDB. Dermed kan det ta inntil 2 år fra vegen er ferdigstilt til den blir registrert med trafikk i NVDB. 4.1 Østfold E6 i Østfold har motorvegstandard med fartsgrense 100 km/t gjennom hele fylket. Med unntak av Sarpsborg går vegen utenfor alle byer og tettsteder i fylket, men selv om omgivelsene til E6 i all hovedsak er jordbrukslandskap og utmark, går vegen nær boligområder i Råde, Rygge og Moss. For øvrig er det noe næringsvirksomhet og spredt bosetting langs E6. Trafikkmengden varierer fra ÅDT kjøretøy i sør ved Svinesund til ÅDT kjøretøy ved Storebaug (Moss). Ved fylkesgrensen til Akershus er ÅDT kjøretøy. Ny E18 fra riksgrensen til Akershus grense er enten under planlegging, utbygging eller ferdig bygget. Fra riksgrensen til Momarken blir det tofelts Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 6

8 motorveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelter. Fra Momarken til Vinterbro blir det firefelts motorveg med midtdeler. Med unntak av Ørje sentrum vil ny E18 gå utenfor alle tettsteder. Ny E18 vil i all hovedsak gå igjennom jordbrukslandskap og utmark. Eksisterende E18 har svært varierende vegstandard og går gjennom de fleste tettsteder. Trafikkmengden på E18 varierer fra ÅDT kjøretøy ved riksgrensen til ÅDT kjøretøy ved Akershus grense. Omgivelsene til E18 består av jordbrukslandskap og utmark med spredt bosetting. Halden, Moss og Askim er bykommuner der sentrum har bypreg/tett bebyggelse. Kartlagte fylkesveger i disse sentrumskjernene er relativt høyt belastede veger med bebyggelse tett ved vegen. Andre store støykilder er Rygge flyplass i Rygge kommune. Råde kommune er også spesielt berørt av flyplasstøy. Videre er det støy fra jernbanen i fylket. 4.2 Akershus E6 gjennom Akershus går i all hovedsak gjennom landbrukslandskap eller utmark som firefelts motorveg. Trafikkmengden varierer fra i ÅDT ved Østfold grense til kjøretøy ved Oslo grense. I nord varierer trafikkmengden fra i ÅDT ved Oslo grense til kjøretøy ved Hedmark grense. E18 gjennom Akershus, fra Østfold grense til Oslo grense, er i dag en tofelts veg gjennom hovedsakelig landbruksområde, men det forekommer alt fra spredt til tett boligbygging nær vegen. ÅDT ved Østfold grense er mens det er kjøretøy ved Oslo grense. E16 er en av Norges hovedveger mellom øst og vest. Strekningen starter i Sandvika i Bærum og går i retning Hønefoss og videre til Bergen. Vegen er hovedferdselsåre mellom Oslo og Ringerike, Valdres og Hallingdal, samt en viktig del av lokalvegnettet i Bærum. Trafikkmengden varierer fra i ÅDT i Sandvika til kjøretøy på Sollihøgda ved Buskerud grense. Ny strekning fra Kjørbo i Sandvika til Sollihøgda er underplanlegging som smal firefelts veg. En kort strekning på 5 km mellom Wøyen og Bjørum er allerede bygget og åpnet for trafikk. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 7

9 Flere av fylkesvegene som er kartlagt i Akershus går gjennom tettbygd strøk. Dette er eksisterende gjennomfartsårer der bebyggelsen har etablert seg over tid. Andre store støykilder er Gardermoen flyplass i kommunene Ullensaker og Nannestad, samt støy fra jernbanen. 4.3 Hedmark I Hedmark er det delstrekninger av E6, E16, rv. 2, rv. 3 og rv. 25, samt sentrumsnære fylkesveger som er omfattet av kartleggingen. E6 er den lengste strekningen av de mest trafikkerte vegene, med ÅDT på ved Akershus grense og kjøretøy på grensen til Oppland. Mellom Hamar og Brumunddal ligger ÅDT på over på E6. Andre vegstrekninger med høy trafikkbelastning er rv. 25. I Hamar by ligger ÅDT på rundt Mellom Hamar og Løten ligger ÅDT godt over , mens nærmere Elverum ligger ÅDT på rundt Over Glomma i Elverum passerer ÅDT I Kongsvinger by er høyest ÅDT målt til rundt på deler av E16. For flere av disse vegstrekningene foreligger det planer om omlegging av vegen, noe som vil redusere støybelastningen betydelig for de som bor langs dagens trasé. Langs de øvrige riksvegene er det i hovedsak spredt bosetting, men noe tettbebyggelse nær vegen enkelte steder. Fylkesvegene som er omfattet av kartleggingen er i all hovedsak veger gjennom tettbygd strøk. Vegene var tidligere hovedferdselsårer, så bebyggelsen er tett på vegen. Jernbanen er også en stor støykilde. 4.4 Oppland Av riksveger inngår delstrekninger av E6, E16 og rv. 4 i kartleggingen. E6 har en trafikkmengde som varierer fra ÅDT på grensen til Hedmark, mens den avtar til under 8000 kjøretøy nord for Lillehammer. Strekningen går i hovedsak gjennom landbruksområder med spredt bebyggelse og noe tettbebyggelse. For E16 inngår en kort strekning på 2 km fra Jevnaker sentrum til Toso. Strekningen har mye boligbebyggelse tett på vegen. Rv. 4 Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 8

10 er kartlagt på strekningen fra Grua i Lunner kommune til Jaren i Gran kommune. Trafikkmengden går opp i ÅDT gjennom Gran sentrum. Rv. 4 fra Gjøvik by til Mjøsbrua inngår også i kartleggingen, og har ÅDT opp til kjøretøy. Fylkesveger som omfattes av kartleggingen er veger i sentrale by- og tettstedsområder i Gjøvik, Lillehammer, Raufoss og Lena. Gjøvik har flere svært støybelastede strekninger. Fv. 33 er den mest trafikkerte innfartsvegen til Gjøvik og har fylkes høyeste ÅDT på kjøretøy. 5 Resultater fra støykartleggingen i Utendørs støykartlegging Rapporten fra Region øst om kartlagt utendørs støy fra veger med ÅDT over 8220 er oversendt fylkesmennene i regionen i brev av 26. juni Rapporten og kartene er også publisert på Statens vegvesen sin hjemmeside: Resultatene fra kartleggingen gir en oversikt over hvor mange statistisk sett som er utsatt for utendørsstøynivå over anbefalte grenseverdier dag og natt langs veger med ÅDT > kjøretøy. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 9

11 Tabell 1: Lden, antall eksponerte personer i boliger statistisk sett. Lden 6 (db) >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 1 viser at personer er eksponert for støy mellom 55 og 65 db (som tilsvarer gul støysone etter Støyretningslinjen) og personer er eksponert for støynivåer over 65 db (som tilsvarer rød støysone etter Støyretningslinjen). Tabell 2: Lnight, antall eksponerte personer i boliger statistisk sett. Lnight 7 (db) >= 70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 2 viser at på nattestid (kl ) er det personer som er eksponert for støy over 50 db langs veger med ÅDT > kjøretøy. 6 Lden er et veiet støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night). Ved bruk av Lden får all støy i en fire timers kveldsperiode et tillegg på 5 db og støy om natten (8 timer) et tillegg på 10 db. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld:19-23 og natt: Lnight er et veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperioden fra Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 10

12 5.2 Innendørs støykartlegging Statens vegvesen har ferdigstilt en innendørs støykartlegging for fylkesveger og riksveger i 2012, jamfør kravet i forurensningsforskriften 5-5. Resultatene er midlertidige og blir fortløpende kvalitetssikret i forbindelse med tiltaksutredningen i henhold til 5-9 i forskriften. Foreløpig er 92 boenheter registrert over tiltaksgrensen på 42 db, målt som gjennomsnittsstøy gjennom døgnet bygninger er registrert med innendørs gjennomsnittsstøy gjennom døgnet over 40 db. Første støykartlegging er grovmasket, og det blir gjort mer detaljerte beregninger for de 92 boenhetene som ble silt ut i første fase. Erfaringsmessig blir det langt færre boenheter med innendørs gjennomsnittsstøy gjennom døgnet over 42 db etter mer detaljerte beregninger. 6 Medvirkning i handlingsplanprosessen Statens vegvesen har i brev av 4. juli 2012 avklart med regionens fylkeskommuner at Statens vegvesen tar ansvaret for å utarbeide en felles handlingsplan som også beskriver tiltak på de kartlagte fylkesvegene. Hvordan fylkeskommunen ønsker å behandle planen er opp til hver enkelt fylkeskommune. Fristen for innsending av handlingsplanen til fylkesmannsembetene er 30. juni Alle kommuner som har kartlagte vegstrekninger med ÅDT over 8220 er tilskrevet og bedt om å gi tilbakemeldinger på mulige støyreduserende tiltak langs de kartlagte strekningene. Av 35 kommuner, svarte 15 på henvendelsen. Når handlingsplan er godkjent av vegeierne, vil den bli sendt til berørte kommuner til informasjon og det vil være mulighet for å gi merknader til planen. 8 L paeq,24h Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 11

13 7 Gjennomførte støyreduksjonstiltak Kapitlet oppsummerer støyreduserende tiltak som ble utført i perioden i Region øst. Tabellene viser alle tiltak og ikke kun tiltak langs de vegene som ble kartlagt i I 2007 var det færre veger som var kartleggingspliktige etter forurensningsforskriften sammenlignet med i 2012, da kravet var ÅDT over kjøretøy. 7.1 Utførte tiltak på boliger etter 5-9 i forurensningsforskriften I 2007 kartla Statens vegvesen innendørs støynivå i alle boliger langs riks og fylkesveger med gjennomsnittsstøy målt gjennom døgnet 9 35 db. Slik forurensningsforskriften krever ble det deretter utført støydempende tiltak på 102 boenheter som hadde støynivå over tiltaksgrensen på 42 db, målt som gjennomsnittsstøy gjennom døgnet. Støytiltakene var i hovedsak fasadetiltak, det vil si innsetting av lydvinduer og/eller dører, forsterkning av vegg og/eller tak og montering av mekanisk balansert ventilasjon. Tabell 3 viser totalt antall tiltak utført i handlingsplanperioden, og ikke kun de som utløses av støy fra veger med ÅDT over kjøretøy. Tabell 3: Antall fasadetiltak fordelt på fylker. Fylke Sum Østfold Akershus Hedmark Oppland Sum Region øst LpAeq,24h 10 Tall fra Fredrikstad og Sarpsborg er også inkludert i materialet, da de ved forrige kartlegging ikke var et «byområde». 11 Tall fra Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård og Rælingen er også inkludert i materialet, da de ved forrige kartlegging ikke var med i «Byområde Oslo». 12 Et hybelbygg med 17 boenheter og en bolig Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 12

14 7.2 Utførte tiltak i henhold til Støyretningslinjen I Region øst er det i perioden gjennomført støyreduserende tiltak for 749 boenheter i henhold til støyretningslinjen T Støytiltakene var områdeskjerm og/eller jordvoll, lokal støyskjerm, fasadetiltakene eller en kombinasjon av disse støyreduserende tiltakene. Tabell 4 viser totalt antall tiltak utført i handlingsplanperioden, og ikke kun de som utløses av støy fra veger med ÅDT over kjøretøy. Tabell 4: Totalt antall tiltak utført i henhold til krav i støyretningslinjen. Fylke Sum Østfold Akershus Hedmark Oppland Sum Region Øst Ved enkelte store prosjekter bygges det nye vegtraséer, og eksisterende veg nedklassifiseres til lokalveg. Dette er blant annet gjort for E18 i Østfold. Støyplagen ved slike omlegginger er ikke kartlagt og spesifisert. En kan se for seg at nye boliger blir støyutsatte, mens de boligene som tidligere var utsatt for mye støy nå har bedre støyforhold. Lokaltrafikken vil fremdeles gå på den nedklassifiserte vegen. Denne trafikken kan også ha høy ÅDT. 7.3 Støyskjermer Langs enkelte vegstrekninger kan det være behov for tyngre vedlikehold påeller utskiftning av eksisterende støyskjermer. Det er derfor utført en registrering og tilstandsvurdering av alle eksisterende skjermer i Østfold og 13 Tall fra Fredrikstad og Sarpsborg er også inkludert i materialet, da de ved forrige kartlegging ikke var et byområde. 14 Tall fra Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård og Rælingen er også inkludert i materialet, da de ved forrige kartlegging ikke var med i Byområde Oslo. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 13

15 Akershus. Kartleggingen vil danne grunnlag for hvilke støyskjermer som skal prioriteres for tyngre vedlikehold eller utskiftning. Behov for midler til rehabilitering av støyskjermer er meldt inn til investeringsbudsjettene, men dersom det er planer om utbedring av vegen i relativt nær framtid, vil opprustingen først skje når vegen opprustes. Et eksempel på dette er eksisterende skjerm langs fv. 109 i Sarpsborg. Denne har behov for utbedring, men dette gjøres ikke som et selvstendig tiltak, da vegen skal bygges om til firefeltsveg som en del av utbedringen av vegnettet i Nedre Glomma regionen. Etter kartleggingsprosessen skal alle skjermene registreres inn i Nasjonal Veg Data Bank (NVDB). Rehabilitering av antall meter støyskjerm er i 2012 tatt inn som en måleindikator i resultatavtalen mellom vegsjefen og regionvegsjefen. 7.4 Samordnet areal- og transportplanlegging Statens vegvesen har fokus på støyproblemer fra vegtrafikk ved utbyggingsprosjekter og utbedringsprosjekter. Støyretningslinjen skal alltid legges til grunn i planarbeidet. Byggegrenser langs riks- og fylkesveger skal medvirke til å bedre bomiljøet langs vegkorridorer. I Region øst er det vedtatt en policy for byggegrenser i arealplaner. Et eksempel på samarbeid om areal- og transportplanlegging er Areal- og transportstrategi for Gjøvik kommune i Oppland. Der samarbeider Statens vegvesen med fylkeskommunen og kommunen om en strategi for framtidig byutvikling som skal følges opp i videre planlegging. Målet er blant annet å skjerme sentrum mot gjennomgangstrafikk og annen unødig biltrafikk, og økt satsing på kollektivtrafikk og sykkel. I Hedmark finnes det en fylkesdelplan for samordnet areal- og transportplanlegging, SMAT-planen. Denne gjelder for kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Totalt er det lagt føringer for utvikling av Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 14

16 6 byer og tettsteder og 2 næringsområder i denne planen. Målet er å legge til rette for miljøvennlig utvikling av boliger og næring, på en måte som skaper grunnlag for gode transportløsninger. Blant annet skal eksisterende tettstedsstruktur forsterkes, sammenhengende jordbruksarealer skal skjermes mot utbygging, og transportbehov skal reduseres. Planen gir også tydelige føringer på hvilke type aktivitet som kan/ikke kan lokaliseres på konkrete områder i de 4 kommunene. Et eksempel her er etablering av IKEA. I SMAT-planen er det omtalt at en bedriftstype som IKEA ikke er aktuell i næringsområdet Midtstranda i Hamar, men kan lokaliseres til Rudshøgda eller Nydal. IKEA brukte SMAT-planen ved sin vurdering av nye butikker, og valget falt på Nydal. 7.5 Kilderettet tiltak - FoU på nasjonalt nivå For å få til en betydelig forbedring av støy fra kjøretøyer og bildekk i Norge er vi avhengig av at kravene som stilles internasjonalt er tilstrekkelig ambisiøse. Siden den nasjonale handlingsplanen mot støy ble lagt frem i 2007, har Vegdirektoratet, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, utarbeidet en strategi for det internasjonale støyarbeidet i samarbeid med KLIF, og vært aktive i relevante internasjonale fora og arbeidsgrupper, samt jobbet for å fremskaffe dokumentasjon blant annet gjennom FoU. Blant annet viser undersøkelser utført av Conference of European Directors of Roads (CEDR) arbeidsgruppe for støy at å redusere støy ved kilden, selve kjøretøyet, er langt mer kostnadseffektivt enn andre støyreduserende tiltak som støyskjermer, støysvake vegdekker eller fasadeisolering for å oppnå færre støyplagede. Bildekk I 2011 ble det startet et nordisk prosjekt, NorTyre, som undersøker støyegenskapene til ulike bildekk på ulike typer nordiske vegdekker. Foreløpige resultater tyder på at det er et godt potensial for støyreduksjon når man kombinerer bildekk og vegdekker på en gunstig måte. Det blir også undersøkt sammenhengen mellom støy og andre parametere som rullemotstand og grepsegenskaper. Undersøkelsene av bildekk skal Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 15

17 ferdigstilles i 2013, og prosjektet skal gjennomføre undersøkelser av dekk til tunge kjøretøy i 2013/2014. Støysvake vegdekker I etatsprogrammet Miljøvennlige vegdekker ( ) ble ulike typer støysvake vegdekker testet. Resultatene fra prosjektet har ført til at Statens vegvesen nå først og fremst vurderer finkornige vegdekker som et tiltak for å redusere støy. Finkornige vegdekker er normale vegdekker, men det benyttes mindre stein enn det som vanligvis benyttes i Norge. Skjelettasfalt og asfaltbetong med steinstørrelse 6 og 8 mm er eksempler på finkornige vegdekker. Eksempelvis gir et Ska8-dekke 2-2,5 db lavere støynivå enn Ska16. Satsing på finkornige vegdekker innebærer å legge ut flere prøvestrekninger for å få bedre kunnskap om slike vegdekker, spesielt med hensyn til levetiden, og hva som er de viktigste faktorene for god levetid. Forsøksstrekningene velges ut fra kriterier om blant annet hvor mange bosatte det er per km. Det vil bli gjennomført oppdatering av kostnadseffektiviteten knyttet til ulike typer vegdekker når nye erfaringstall foreligger, spesielt med hensyn til levetid. I Region øst har det vært lagt prøvestrekninger på E18 ved Mastemyr (Akershus), E6 ved Stange (Hedmark), rv. 2 i Kongsvinger og Elverum (Hedmark), fv. 170 ved Bjørkelangen (Akershus), fv. 118 i Rygge (Østfold) og rv. 25 i Vang (Hedmark). 7.6 Andre tiltak Sykkelsatsning Statens vegvesen skal være pådriver for økt sykkelbruk. I Regional sykkelstrategi og handlingsplan er det gitt klare mål og tiltak som skal fremme sykkelbruken i regionen. Et av tiltakene er etablering av sykkelbyer. Blant de kartlagte kommunene er det etablert sykkelbyer i Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Sarpsborg og Fredrikstad i forrige handlingsplanperiode. Etablering av sykkelby legger til rette for økt sykkelaktivitet som igjen kan redusere biltrafikken i sentrum av byene. Dette kan indirekte ansees som et støytiltak. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 16

18 Nasjonal gåstrategi Strategien har to hovedmål; det skal være attraktivt å gå for alle og flere skal gå mer. At det i Statens vegvesen er fokus på en slik strategi vil også indirekte medvirke positivt mht. støyutfordringene i sentrumsnære gater der det er høye ÅDT-tall. I Hedmark vil det startes opp et forprosjekt for lokal tilpasset gåstrategi i Her vil fokus først og fremst ligge på mer gåing i spredtbygde områder. Andre fylker har satt i gang FoU-prosjekter for implementering av gåstrategien i sentrale områder, slik at gode løsninger kan overføres til alle fylker i regionen. 8 Langsiktig strategi 8.1 God arealplanlegging Vegeier har ansvar for å avgrense støyulempene som blir påført naboer til det eksisterende vegnettet. Tiltaksgrenser er gitt i forurensningsforskriften 5-4 for innendørsstøy. For utendørsstøy er det ikke noe tiltaksgrense, men det er veiledende grenseverdier for utendørsstøy i Støyretningslinjen. Avbøtende støytiltak vil alltid måtte forekomme, da trafikkøkningen/endring i kjøremønster vil kunne forsterke støyplagen rundt boliger som tidligere ikke var særlig støyutsatt. Det er god samfunnsøkonomi i god arealplanlegging. Statens vegvesen skal delta i arealplanprosesser med faglig tyngde, også innenfor støyområdet. Ved utarbeidelse av egne vegplaner er det viktig å tenke langsiktig og ta høyde for mulige støyutfordringer. Avbøtende tiltak må tidlig vurderes. 8.2 Mer miljøvennlig transport I NTP ( ) settes det fokus på økt kollektivsatsning. Regjeringen ønsker tiltak som reduserer personbilbruken. Staten skal bidra til en kraftig satsing på sykkeltiltak og bedre tilrettelegging for kollektivtransporten. All vekst i persontrafikken i de største byene skal komme innenfor kollektivtransport, sykling og gåing. Å hindre vekst i personbiltransporten er Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 17

19 viktig for å hindre vekst i støyplage. Regional sykkelstrategi og nasjonal gåstrategi er viktige strategidokumenter for den videre planleggingen innenfor dette satsningsområdet i Region øst. Videre må det fokuseres på kilderettede tiltak. Dette er spesielt vektlagt for Statens vegvesen i kommende periode. Det er et stort potensiale både med hensyn til støysvake biler, bildekk og støysvake vegdekker. 8.3 Forskning og utvikling Miljøverndepartementet arbeider med å forlenge sin handlingsplan mot støy til 2015, som en oppfølging av Stortingsmelding 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, handlingsplan-mot-stoy html?id= Stortingsmelding nr. 26 uttrykker behov for mer forskning og utvikling av kilderettede tiltak. For vegtrafikkstøy er både kjøretøy, bildekk og vegdekke kilder til støy. Kjøretøy og bildekk reguleres gjennom internasjonale regelverk og direktiver. Vegdekker er tiltak støykildeeier selv har ansvar for, og best kan styre utviklingen av. 9 Planlagte støytiltak ( ) Kapitlet omhandler prosjekter i ulike stadier. 9.1 Kommende tiltak på boliger etter 5-9 i forurensningsforskriften Etter kartleggingen av innendørs støynivå i 2012, vil det etter detaljerte beregninger bli laget en tiltaksplan over de boligene som har krav på tilbud om støytiltak. Lovpålagte tiltak på boliger som har for høyt støynivå innendørs, blir prioritert og nødvendige midler er avsatt i handlingsprogrammene. Behov for midler blir konkretisert i de årlige budsjettene. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 18

20 9.2 Tiltak i henhold til Støyretningslinjen I dette kapitelet listes det opp fylkesvise tiltak som er planlagt gjennomført eller startet i handlingsplanperioden ( ). Dette er tiltak som er spilt inn til NTP handlingsprogram ( ) og handlingsprogrammene for fylkesvegene. Det tas alle forbehold om endringer i disse handlingsprogrammene samt årlige budsjettendringer som kan endre opplistingen i kapittel Tiltakene er satt opp kommunevis og de er ikke satt i prioritert rekkefølge. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 19

21 9.2.1 Østfold Kommune 15 Prosjekt 16 Vegid Tidspunkt Støytiltak Eidsberg Gs-veg 17 Trømborg Fv Vurderes 685 Eidsberg Hovednett sykkeltrafikk Mysen Flere Fra 2014 Vurderes Eidsberg Gs-veg Trømborg -Trømborg kirke Rv Vurderes Halden Gs-veg Øberg (x fv. 103) - Fv Vurderes Lensmann J Knudsens veg Halden Gs-veg Øberg x fv. 22 Fv Vurderes 103 Halden Hovednett sykkeltrafikk Halden Flere Fra 2014 Vurderes Halden T/M-tiltak 18 Elvegata Fv Fasadetiltak Halden Sykkelfelt Rødsveien - Marcus Rv Vurderes Thranesgate Hobøl Gs-veg Skjellfoss bru Fv Vurderes 120 Hobøl Utbedring Kobbøl Skjellfoss Fv Vurderes 120 Hobøl Knapstad - Akershus grense E Iht. regulering Hvaler Gs-veg Tangenbekken Fv Iht. regulering Skjærhalden 108 Marker Riksgrensen Ørje E Iht. regulering Moss Kollektivtiltak Moss sentrum 2011 Vurderes Moss Hovednett sykkeltrafikk Moss Div. Fra 2014 Vurderes Rygge Gs-veg Larkollen Fv Vurderes 119 Rygge Gs-veg Dyrevegen - Ekholtvegen Fv Iht. regulering 314 Rygge Gs-veg Tollefsrød - Kubberød Fv Vurderes 119 Råde Gs-veg fv. 359 Enebekkveien Karlshus Rv Vurderes 15 Det er ikke tatt med prosjekter i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, da disse inngår i handlingsplan for byområde Fredrikstad-Sarpsborg. 16 For miljø- og trafikksikkerhetstiltak, samt for gang- og sykkelvegtiltak, må omfanget av støytiltak vurderes nærmere. 17 Gs-veg = Gang- og sykkelveg 18 T/M-tiltak = Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 20

22 9.2.2 Akershus Kommune Prosjekt Vegid Tidspunkt Støytiltak Fet/Skedsmo Rv. 22 Lillestrøm Fetsund Rv Støyskjerm og lokale tiltak Nes G/s-veg fv. 175 Haga st.- Munkerudteiget Fv Lokale støytiltak Ski/Ås Fv. 35 Nordbyveien miljøgate Fv Ullensaker G/s-veg Kløfta Jessheim Fv Støyskjerm og lokale tiltak Eidsvoll Minnesund-Labbdalen E Støyskjermer I dag foreligger det ikke krav med hensyn til utendørs støynivå langs eksisterende vegnett. Vegnettet i Akershus består av veger med områdevis svært mye støy. Ved behov for nye støyskjermer skal dette spilles inn til Statens vegvesens fireårige handlingsprogrammer for riksveger, og lokal samferdselsplan for Akershus for fylkesveger. Langs vegnettet eksisterer det i dag mange eldre støyskjermer som har mistet mye av sin støydempende effekt. Det er gjennomført en tilstandsvurdering av samtlige støyskjermer langs riksvegnettet og det meste av fylkesvegnettet. Tilstandsvurderingen danner grunnlaget for vurdering av behov for rehabilitering av gamle støyskjermer. Rehabilitering bør være et innsatsområde da gamle skjermer har en betydelig forringet dempingseffekt for støy. Behovet for midler til rehabilitering spilles inn til Statens vegvesens fireårige handlingsprogram. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 21

23 9.2.3 Hedmark Kommune Prosjekt Vegid Tidspu Støytiltak nkt Hamar Ny veg. Ringgatas forlengelse Fv. Fra Vurderes Hamar Gs-veg Ajer ungdomsskole - Fv Vurderes Vognvegen Hamar Kryssombygging. Stangevegen x Fv. Fra Vurderes Grønnegata Hamar Kryssombygging. Ringgata x Fv. Fra Vurderes Furnesvegen Hamar Kryssombygging. Vognvegen - Fv. 74 Fra Vurderes Aluvegen 2017 Hamar Mangler støyskjerming på bolig Rv Lokale tiltak/ støyskjerming Hamar Stedsutvikling. Strandgata Fv. 2013/1 Nedsatt fart Stange/Hamar E6-prosjektet. Trase delvis under E6? Iht. regulering / Ringsaker bygging, ferdig regulert, regulering avventer avklaring i hht. naturmangfoldloven. Gjennomføring avhenger av NTP-avklaring Stange Støa Gata sør, vegomlegging Fv Vurderes Kongsvinger Stedsutvikling. Brugata Fv. 210 Fra 2015 Vil bedre støyforhold Kongsvinger Forprosjekt støyvurdering Sundhjørnet Rasta Rv Gjennomføres etter forprosjekt Kongsvinger Oppgradere skysstasjon. Fv Vurderes 396 Kongsvinger Ny veg. E16 legges om E Iht. regulering Sør-Odal Ny veg. E16 legges om. Strekningen E16? Iht. regulering Akershus grense Slomarka ferdig 2015 Elverum Ny veg. Riksveg 3/25 er regulert, Rv.? Iht. regulering avventer finansiering, NTP-avklaring 3/25 Løten Ny veg. Riksveg 3/25 er regulert, avventer finansiering, NTP-avklaring Rv. 3/25? Iht. regulering Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 22

24 9.2.4 Oppland Kommune Prosjekt Vegid Tidspunkt Støytiltak Lillehammer / Gjøvik E6 Biri-Vingrom E Støyskjerm og lokale tiltak Lillehammer Storhovearmen Fv Støyskjerm 312 Gjøvik Bråstad-Kolberg Rv. 4 og fv Støyskjerm og lokale tiltak 172 Gjøvik Kaspergården Fv Vurderes Østre Toten Avlastningsveg Lena Fv Støyskjerm og lokale tiltak Østre Toten Miljøgate Lena Fv Lokale tiltak 244 Gran Gran grense-jaren Rv Støyskjerm og lokale tiltak Gran Miljøgate Gran Rv Lokale tiltak Lunner Roa-Gran grense Rv. 4 Fra 2016 Støyskjerm og lokale tiltak Jevnaker Eggemoen-Olum E16 Fra 2015 Støyskjerm og lokale tiltak Jevnaker Miljøgate Hadeland glassverk- Toso E16 Fra 2015 Lokale tiltak 9.3 Andre tiltak som skal gjennomføres i perioden Kartlegging av eksisterende støyskjermer i Oppland og Hedmark Etter samme mal som de øvrige fylkesvise vegavdelingene i regionen har benyttet skal det gjennomføres en tilstandskartlegging av eksisterende støyskjermer i fylkene Oppland og Hedmark. Gjennomgå de kommunale innspillene. Alle kommuner som hadde riks- og fylkesveger med ÅDT over 8220 kjøretøy ble tilskrevet og bedt om å gi innspill til handlingsplanen. Alle innspillene skal i kommende handlingsplanperiode gjennomgås og vurderes om det kan gjøres tiltak innenfor de rammene Statens Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 23

25 vegvesen har, eller om noen av innspillene utløser lovpålagte tiltak. Dersom det fremkommer tiltak som ikke er vurdert i prosessen til handlingsprogrammene for riks- og fylkesveger, skal disse fremmes i neste handlingsprogramprosess. Framsnakke «Stille områder» «Stille områder»er et relativt nytt begrep i kommuneplansammenheng. Støykartene fra den strategiske støykartleggingen kan være et godt grunnlag for kommunene til å peke ut aktuelle «stille områder». Som vegforvalter i dialog med kommunene skal Statens vegvesen også fokusere på muligheten kommunene har til å planlegge inn «Stille områder» i kommuneplanen. Dette er viktig for en god samhandling om hvilke arealer som er viktige å ta hensyn til ved vegplanlegging og tiltak langs veg. Kunnskap og kompetanse Legge til rette for arenaer der fagpersoner kan møtes og diskutere støy. Andre temaer som er viktige å forstå og heve kompetanse på er: kunnskap om helseeffekter av støy kunnskap om gode og kostnadseffektive støytiltak hvordan forebygge støy (arealplanlegging, trafikkplanlegging) lære og bruke nytt beregningsverktøy, Norstøy 3.0 i saksbehandling. Kompetanseheving skal hjelpe saksbehandlere og planleggere til å bli trygge på å gjøre de riktige valgene. Feltforsøk med finkornige dekker Dette er et prosjekt som styres av Vegdirektoratet. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 24

26 10 Kostnadseffektivitet En utfordring i arbeidet med å redusere støy fra veg, er å finne kostnadseffektive tiltak. Kost-nytte vurderinger er viktig i støyarbeidet. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste den samfunnsmessige og helsemessige gevinsten av reduserte støyplager. Generelt er tiltak som er rettet mot selve støykilden (for eksempel hastighetsreduksjon og reduksjon av tungtrafikk), mer kostnadseffektive enn tiltak rettet mot støyutbredelse (for eksempel tradisjonelle støyskjermer). Tiltak rettet mot kilden vil normalt bedre situasjonen for flere personer, og vil i tillegg ha positiv effekt med hensyn til redusert luftforurensning, barriereeffekt, visuelle omgivelser og trafikksikkerhet. Tiltak rettet mot støyutbredelse vil normalt forbedre situasjonen for et begrenset antall personer, og er samtidig kostbare. Tiltak ved mottaker er også kostbare og vil berøre svært få personer. Tiltak i form av fasadetiltak, ofte i kombinasjon med en lokal støyskjerm, er også svært kostbare og vil berøre noen få personer. Det er viktig å satse på langsiktige tiltak (for eksempel reduksjon av trafikk, utvikling av støysvake kjøretøy, vegdekker osv.), men det må i tillegg gjøres akutte skjermende tiltak (støyskjermer, fasadetiltak), som gjennomføres der behovet er størst. Det finnes et bredt spekter av tiltak mot støy fra vegtrafikk. Tiltakene kan deles inn i ulike kategorier, og eksempler på tiltak er vist i tabellen på neste side. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 25

27 Tabell 5 19 : Oversikt over mulige virkemidler for reduksjon av støy langs riks- og fylkesveger, og effekter av tiltak. Kategorier av tiltak Lydgevinst Kommentarer Tiltak ved kilden Asfaltdekker 2-6 db Eldre asfalt (over 2 år)gir mer støy enn nylagt asfalt fordi overflaten blir grovere ved slitasje og hardere pga. komprimering. Enkelte støysvake dekker (porøse dekker) kan gi lydreduksjon opp til 4-6 db. Tynndekker kan gi lydreduksjon opp til 2-3 db. Kjøreunderlag Hastighetsreduksjon Reduksjon av trafikkmengde Reduksjon av tunge kjøretøyer Opp til 4 db Opp til 4 db Opp til 6 db Opp til 3 db Ujevne belegg som belegningsstein vil gi økt støy. Rumlefelt kan gi en økning i lydnivået på 2-4 db. Profilerte kantstriper har liten innvirkning på døgnekvivalentnivået men den opplevde sjenansen vil være vesentlig pga. det plutselig høye lydnivået. Det er ikke aktuelt å benytte profilerte kantstriper nær boligbebyggelse. Forutsetter hastighetsreduksjon på 20 km/t. Størst effekt på høyere hastigheter, f.eks. fra 80 km/t til 60 km/t, da dekkstøy reduseres. Reduksjon fra 50 km/t til 30 km/t vil gi mindre reduksjon i støy da motorstøy vil være dominere. Rundkjøringer påvirker hastigheten og dermed også lydnivået. Forutsetter 75 % reduksjon i trafikkmengde. Forutsetter at 15 % tungtrafikk reduseres til 0 %. Overbygging av veg Meget stor Vegen høres ikke. 19 Håndbok 248 Fasadeisolering mot støy Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 26

28 Omlegging av Opp til Ved flytting av trafikk fra en veg over til en trafikk/veg annen, eller ved bygging av nye 6 db omkjøringsveger, kan det lykkes å flytte støy vekk fra områder hvor det bor mange mennesker, og dermed oppnå en god lydmessig effekt ved disse boligene. Tiltak som reduserer lydutbredelse Støyskjerm, støyvoll 5-10 db Støyskjerm har normalt bare effekt til og med 1.etasje, og begrenset effekt i 2.etasje. Bygning anvendt som skjerm Beplantning som skjerm db En bygning med tilstrekkelig høyde og utstrekning vil gi god støydemping for bakenforliggende friarealer og boligbebyggelse. 2-5 db Tett vegetasjonsfelt (busker og trær) med bredde over 50 m. Tiltak ved mottaker Fasadeisolering Planløsning Innløsning av bolig Andre typer tiltak Planmessige tiltak ny bebyggelse Opp til 15 db Opp til 25 db Demping av innendørs støynivå. Forskjellen på en vanlig eldre fasade til en isolert fasade kan være opp til 15 db ved å forbedre yttervegg, vinduer og ventiler. Demping av innendørs nivå. Forutsetter at støyømfintlige rom (sove- og oppholdsrom) flyttes fra støyutsatt side til stille side. Innløse boliger som har svært dårlig bomiljø mht. luftforurensning og utendørs- og/eller innendørs støy. Nye boligområder langs eksisterende veg planlegges slik at støyplager forebygges. Mulige tiltak: avstand mellom bebyggelse og støykilde, skjerming av støykilde, planløsning av boliger med tilgang til stille side, mv. Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 27

29 Planmessige tiltak nye støykilder Planmessige tiltak - stille områder Nasjonale virkemidler Nasjonale - og internasjonale virkemidler Nye støykilder som veg planlegges slik at eksisterende bebyggelse blir minst mulig utsatt for støy. Oppfordre kommuner til å kartlegge stilleområder. Regelverk mot støy, forurensingsloven, Støyretningslinjen T-1442/2012, Byggteknisk forskrift TEK-10 mv., FOU-tiltak som forsøk med støysvake vegdekker. Arbeid for mer støysvake kjøretøy, støysvake dekk osv. gjøres på den internasjonale arena i regi av Vegdirektoratet og statelige myndigheter. 11 Oppfølging av handlingsplanen Handlingsplanen har ingen egen økonomisk handlingsramme. Handlingsplan mot støy langs riks- og fylkesveger i Region øst bør være et hjelpedokument, sammen med kartgrunnlaget fra den strategiske støykartleggingen, under utarbeidelse av handlingsprogrammene for riks- og fylkesvegnettet i regionen. Dokumentet kan også være til hjelp i de årlige budsjettprosessene. En oppsummering av gjennomførte støytiltak i perioden vil være en naturlig del av neste handlingsplan. Neste handlingsplan skal etter gjeldende regelverk leveres 30. juni Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 28

30 Vedlegg 1 Veger med ÅDT over 8220 i Region øst (utenom byområdene) Fylke Kommune Riksveg Fylkesveg Østfold Halden E6, 21 22, 118 Moss E6, , 119, 120, 311, 313, 314 Spydeberg E Askim E18 115, 124, 128 Trøgstad E18 Eidsberg E18 124, 128 Råde E6, Rygge E6 118, 119, 314 Våler 120 Hobøl E Akershus Vestby E6 Ski E6, E18 30, 32, 129, 152, 154 Ås E6, E18, 23 30, 152, 154, 156 Frogn E6, , 156 Sørum E6 171, 383 Fet 22 Nittedal 4, 22 22, 401 Ullensaker E6, E16 174, 454, 501 Nes E Eidsvoll E6 501 Nannestad E16 Hedmark Kongsvinger 2, E16 210, 396 Hamar E6, 25 74, 77, 79, 84, 116, 222 Ringsaker E6 84, 213 Løten 3, 25 Stange E6 222 Sør-Odal E16 Elverum 3, 2, 25 Oppland Lillehammer E6 213 Gjøvik E6, 4 33, 111, 132, 172 Øyer E6 Østre Toten 244 Vestre Toten 110 Jevnaker E16 Lunner 4 Gran 4 Handlingsplan mot støy( ). Riks- og fylkesveger i Region øst. Side 29

31 Statens vegvesen Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Postboks LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen