Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)

Transkript

1 Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Utviklingstrekk Vedlegg 1 til prosjektrapport Fase juni 2013 FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 1

2 Viktige utviklingstrekk Samfunnet har endret seg gjennom tidene. Ny infrastruktur, bebyggelse og teknologi har kommet til. Nye veier og moderne brannbiler gjør at brannbiler og brannmannskaper kan forflytte seg hurtig rundt i mange distrikter. Moderne sambandstekniske løsninger gjør også at brannbiler og utstyr blir mer mobile og kan kommunisere over et større område. Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, f.Kr.). 1 Utvikling av tettsteder befolkningskonsentrasjoner 2013 Dagens befolkning Framskrevet folkemengde for kommunene (SSB, 2012) Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Moss ,1 % Råde ,7 % Rygge ,0 % Våler ,4 % Vestby ,7 % Ski ,3 % Ås ,2 % Frogn ,0 % Nesodden ,4 % Oppegård ,2 % Enebakk ,2 % Sum ,1 % I følge de nye befolkningsframskrivingene fra SSB vil folketallet fortsette å vokse frem til Veksten vil være størst de første årene for deretter å flate noe ut, da det er ventet mindre innvandring. Ås kommune vil den største veksten med 81,5 % etter middels nasjonal vekst. Veksten er ventet å være størst rundt de store byene eller som har sitt befolkningstyngdepunkt nær de store byene (Akershus og til en viss grad Østfold). Folloregionens bosettingsmønster og ventet befolkningsvekst skal i hovedsak skje i tilknytting til kollektivbetjente tettsteder. Arealutnyttelsen i tettstedene skal økes primært gjennom fortetting og transformasjon. Omfanget av boligbygging utenom tettstedene skal ikke overstige 5 % av den totale boligbyggingen i Follo. Befolkningsveksten i Mosseregionen skjer i hovedsak som følge av boligbygging og fordi regionen er attraktiv å bo i. Utvikling i eksisterende tettsteder bør prioriteres. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 2

3 Del konklusjon: Basert på middels nasjonal vekst (MNV) i kommunene kan det forventes en tilsvarende vekst i tettstedene. Følgende prognoser legges til grunn: Tettsted Kommune Dagens befolkning (2012) MNV Forventet befolkning 2040 Kommentar Moss Moss Rygge Vestby ,10 % Spetalen Fredrikstad 88 Råde ,70 % Behov for samarbeidsavtale med Fredrikstad Karlshus Råde ,70 % Missingmyr Råde ,70 % 816 Tomb Råde ,70 % 256 Ryggebyen Råde Rygge ,00 % Larkollen Rygge ,00 % Kirkegrenda Rygge ,00 % 417 Fuglevik Rygge ,00 % 534 Smedhus Rygge ,00 % 935 Møvik Rygge ,00 % 337 Kirkebygden Våler ,40 % Våk Våler ,40 % Svindal Våler ,40 % 612 Rød Våler ,40 % 570 Hølen Vestby ,70 % 929 Hvitsten Vestby ,70 % 456 Vestby Vestby ,70 % Siggerud Ski ,30 % Ski Ski Ås ,30 % Kråkstad Ski ,30 % Skotbu Ski ,30 % 523 Togrenda Ås ,20 % Ås Ås ,20 % Kan bli felles tettsted med Oslo Kan bli felles tettsted med Oslo/Ski Drøbak Frogn ,00 % Nesoddtangen Nesodden ,40 % Fjellstrand Nesodden ,40 % Fagerstrand Nesodden ,40 % FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 3

4 Tettsted Kommune Dagens befolkning (2012) MNV Forventet befolkning 2040 Kommentar Torvik Nesodden ,40 % 463 Flateby Enebakk ,20 % Ytre Enebakk Enebakk ,20 % Kirkebygda Enebakk ,20 % 865 Oslo Oppegård Ski ,30 % Kan bli felles tettsted med Ski Følgende kan bemerkes: Tettsteder i Vestby og Rygge kommuner (Tettstedene Son, Breivik, Moss, Rygge) knyttet til Moss tettsted vil frem mot 2040 bidra til økte beredskapskrav til det felles tettstedet (krav til økt bemanning). Kommunene Rygge, Moss og Vestby er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i dette tettstedet, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Tettsteder i Ås og Ski kommuner (Tettstedene Togrenda, Ski) er i ferd med å vokse sammen med Ski tettsted. Tettstedet Ski og Oslo er i ferd med å vokse sammen. Det mangler 6 hus for å binde sammen disse tettstedene. Ski og Ås kommune er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i Ski tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Oppegård og Ski kommuner er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i Oslo tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Det samme gjelder for Ås kommune hvis Ski tettsted blir et felles tettsted med Oslo tettsted. Fredrikstad og Råde kommuner er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i dette Spetalen tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften Infrastruktur Dagens samfunn er mer sårbart enn før. En svikt i noen få avgjørende samfunnsfunksjoner kan føre til at store deler av samfunnet får omfattende problemer. Svikt i telekommunikasjon og kraftforsyning kan virke spesielt lammende på samfunnet (NOU 2000:24). - Vei og jernbane tuneller. Regionen utvikles i retning av flere tuneller både for vei og jernbane for å øke fremkommeligheten og effektiviteten i trafikken. Det har til nå ikke skjedd ulykker i tunnel med tap av mange menneskeliv i vårt land, men tunneler gir grunn til bekymring med hensyn til storulykkespotensiale. Kollisjon med påfølgende brann kan føre til mye røykutvikling og vansker med evakuering. Rednings- og slukkeforholdene lenger enn 300 meter fra tunnelåpningen er svært vanskelige. En slik situasjon kan bli meget vanskelig å håndtere beredskapsmessig. Undersjøiske tuneller er mest utsatt for brann. Brannene i Oslofjordtunellen er et slikt eksempel. Eksempler på tunnelulykker som har skjedd i andre land, er katastrofebrannene i Mont Blanc-tunnelen og Tauerntunnelen i Særskilte forhold i tunneler som påvirker risikoen, er lange FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 4

5 rømningsveger, lange inntrengningsveger for redningspersonell og røyk og varme som transporteres i rømningsvegen. - Sjøtransport Årlig omkommer i overkant av 30 personer som følge av ulykker med fritidsbåt. Innseilingen til Oslo havn er en av Norges trangeste med stor trafikk av skip (gods, passasjer m.v.). - Rygge sivile lufthavn. Forsvaret har planer om å avvikle sin virksomhet ved Rygge Flyplass innen 2015 og det er knyttet noe usikkerhet til hvordan flyplass tjenesten (brann/havari) skal organiseres. Den sivile delen av flyplassen skal fortsette sin virksomhet og det vil være behov for brann- og havari tjeneste på flyplassen i tiden fremover. Brann- og havariverntjenesten kan ivaretas av Avinor, kommunen og/eller av flyplassen selv. I hht dimensjoneringsforskriften 4-1 skal brannvesenet (kommunen) samarbeide med brann- og havariverntjenesten slik at ressursene best mulig utnyttes i regionen. - Transport av farlig gods. Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, blandinger, produkter, artikler og gjenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved et akutt uhell. Det er store sårbarhetsproblemer knyttet til uhell med farlig gods. Det er mange eksempler, slik som transport av farlig gods gjennom tettbefolkede områder, på ferger med passasjerer, i tunneler og nær drikkevannskilder. Stoffer som ammoniakk og klor (som begge transporteres i anselige mengder) kan under uheldige omstendigheter som ulykker i tettbebyggelse eller tunneler ramme et svært høyt antall personer. Det er et generelt prinsipp ved transport av farlig gods at selve transporten (kjøretøy, tanker, containere) gjøres mest mulig sikker slik at omgivelsene i minst mulig grad må ta spesielle hensyn. Hendelser som involverer farlig gods forutsetter ofte at man har rask tilgang på spesialekspertise, tidvis også på spesialutstyr. Transport av farlig gods på vei, jernbane og sjø er økende og foregår gjennom regionen. 3 Næringsutvikling Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til et variert tilbud av arbeidsplasser. Arealer og næringsutvikling og offentlig virksomhet skal lokaliseres i tettsteder eller andre transport- og kollektivknutepunkter. Plasskrevende varehandel bør lokaliseres i randsonen til eksisterende sentre. Det er få eller mindre planer om å etablere nye områder for næringsvirksomhet i Folloregionen. Lokalisering av næringsvirksomheter i Mosseregionen skal skje etter ABC-prinsippet som sier at virksomheter med mange ansatte skal etableres ved kollektivknutepunkt, mens virksomheter med få ansatte og mye vare- og godstransport skal lokaliseres ved hovedvegnettet, godsterminal eller havn. Det er få eller mindre planer om å etablere nye områder for næringsvirksomhet i Mosseregionen. Delkonklusjon: Etablerte næringsarealer vil utvikles videre og det er få/mindre planer om å etablere nye områder. Næringsarealene vil ikke påvirke krav til endret beredskap nevneverdig. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 5

6 4 Utviklingstrekk knyttet til andre nødtjenester Det er de senere årene gjennomført omorganisering av nødtjenestene i Norge hvor tjenestene samles i større geografiske enheter sentralen fagsentral for brann- og redningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som sentral tilsynsmyndighet hjemmel til i brann- og eksplosjonsvern loven 16 (1) myndighet til å fastsette nødalarmeringsregioner, og å pålegge kommuner å etablere en nødalarmeringssentral. DSB har etter 22. juli hendelsen sett et behov for å se på organiseringen av 110-sentraler til færre sentraler i Norge hvor målet er å øke håndteringsevnen og gjør sentralene mindre sårbare. DSB mener at færre 110-sentraler vil føre til mer robuste fagsentraler som tar i mot flere nødanrop ved hver enkelt sentral og som håndterer flere oppdrag pr operatør enn det som skjer i dag. Den økte hendelsesomfanget vil samlet sett øke kompetansen og erfaringene for operatørene. Sentralene vil i tillegg kunne håndtere flere samtidige hendelser så vel som store og ressurskrevende og komplekse branner, ulykker og krisesituasjoner. 4.2 Politiet I dag er det 27 politidistrikter. Når Justisdepartementet til høsten legger frem sin stortingsmelding kan 27 distrikter bli slått sammen til 18 totalt. Politidirektoratet mener færre og mer bærekraftige distrikter er nødvendig for å håndtere fremtidens utfordringer. Større politidistrikt vil også styrke operasjonssentralene. Det vil gjøre det enklere å svare på henvendelser og det vil bli enklere å styre ressursene politiet har til rådighet. Politidirektoratets hovedargumenter for å kutte i antall distrikter er følgende: Øke kvaliteten, frigjøre og utnytte ressursene mer effektivt. Mer bærekraftige distrikter til å håndtere fremtidige utfordringer og oppgaveutførelse. Mer fleksibilitet og bruk av ressursene der behovet er størst. Ressurser kan raskt flyttes. Mer slagkraftig enheter både økonomisk og ressursmessig. Økt kompetanse, tyngde og bredde. Mer hensiktsmessig balanse mellom kontrollspenn og geografi. Mosseregionen og Follo tilhører i dag to forskjellig politidistrikt med tilhørende operasjonssentraler. Østfold og Follo politidistrikter er forslått slått sammen til ett politidistrikt. Politiet i Follo har gitt uttrykk for at det er en utfordring å samarbeide og øve med brannvesenet som følge av mange små enheter. 4.3 Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten har gjennomført omorganisering med samling i større geografiske enheter. Det er i dag 3 ambulansestasjoner med tilhørende biler som styres fra sentraler (Østfold, Oslo og Akershus). Det er en trend at ambulansene samlokaliseres med branntjenesten. I vår region er det felles lokalisering på Korsegården og Nesodden. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 6

7 4.4 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er anbefalt opprettholdt som en statlig, sivil etat, som er folkerettslig beskyttet og som har en tverretatlig forsterkning som sitt primære ansvarsområde. Sivilforsvaret skal fortsette sin omstilling fra krig til fredtidsoppgaver og innta en ny rolle som Statens beredskapsstyrke. Styrken vil kunne gi viktige bidrag til samfunnssikkerheten. Det er anbefalt at antallet tjenestepliktige halveres og at styrken tilføres betydelig økt kompetanse og bedre utrustning for å håndtere store hendelser. (NOU 2013:5) 4.5 Økte krav til brannvesenet Brann- og ulykkesbildet endrer seg Brannvesenet har i alminnelig tider slokket branner, men de siste ti-årene har oppgaveporteføljen endret seg mer i retning av redningstekniske oppgaver. Når hendelser, spesielt store og uvanlige inntreffer, forventes det i større grad enn tidligere at brannvesenet håndterer situasjonen. Dette medfører at brannvesenet er oftere i oppdrag som krever spesialisert utrustning og annen kompetanse enn brannslokking. Utvikling i oppgaver vil fortsette i fremtiden da samfunnet er i stadig endring. Fremtidige utfordringer som følge av klimaendringer, og ivaretakelse av kritisk infrastruktur, kan medføre at brannvesenet vil måtte påta seg flere enda flere oppgaver enn hva de har i dag. Flere oppgaver, større kompleksitet i hendelsene, vil kreve større evne til samhandling i brannvesenet og med andre etater. (NOU 2012:8) Økende krav til materiell og utstyr tilpasset utviklingen i samfunnet Med nye oppgaver følger behov for mer spesialisert materiell og utstyr. I tillegg er hendelser mer komplekse som igjen krever spesialisert utrustning. Utviklingen av brannvesenets egne kjøretøyer er også stor og betjening av utstyret er mer krevende. (NOU 2012:8) Økende krav til kompetanse Endringer i oppgaver og nye utfordringer krever kompetanse og forståelse, både når det gjelder ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak og kompetanse til å evaluere og følge opp redningsinnsatser. Brannvesenets kompetanse er viktig for samfunnets og befolkningens trygghet. Det er ventet at kravene til kompetanse vil øke. En gjennomgang av de største hendelsene fra år 2000 og frem til i dag viser at det er behov forbedringspunkter: Lederkompetanse Kompetanse i å håndtere hendelser som involverer farlig gods og farlige stoffer Spesialkompetanse basert på en risikovurdering for regionen (for vår del bilredning, tunneler, trehusbebyggelse, eldre i egen bolig, næring, m.m.) Samhandling blant aktører som bidrar i store hendelser, og forståelse for hverandres roller og ansvar i skadestedsledelsen. Håndtering av store og komplekse hendelser er krevende og stiller derfor høye krav til brannvesenet. En vellykket håndtering er avhengig av et godt organisert FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 7

8 håndteringsapparat, noe som innebærer hensiktsmessig planverk, profesjonell ledelse, gode fagkunnskaper og regelmessige øvelser. (NOU 2012:8) Et større faglig miljø vil kunne trekke til seg statlige ressurser, kompetanse og midler. Sett i sammenheng med redningshelikopteret på Rygge flystasjon, vil sannsynligheten være stor for Staten å utnytte denne ressursen som en statlig forsterkningsressurs. Finansnærings fellesorganisasjon (FNH) er interessert i å diskutere en plassere av en spesialinnredet bil for skadesanering. FNH dekker bil, utstyr og betaler for medgått tid. Brannvesenet får betalt ved at forsikringstapet blir mindre. 4.6 Rekruttering Det er tradisjonelt attraktivt å jobbe som heltidsansatte brannmannskaper. Det er ofte mange søkere til slike stillinger. Derimot er det utfordringer knyttet til å rekruttere deltidsansatte brannmannskap, feiere og ansatte med kompetanse innenfor brannforebyggende arbeid. Det er i dag en klar mangel på fagfolk innenfor brannforebygging og brannvesenene konkurrerer ofte med å konkurrere med hverandre om de samme personene i regionen. Enkelte områder/brannstasjoner opplever en stor utskiftning av deltidsmannskaper som følge av at folks fritid er verdifull, familiesituasjon og at ansatte skifter arbeidssted i større grad en tidligere. Det er knyttet store opplæringskostnader til å utdanne/lære opp brannmannskapene i de grunnleggende ferdighetene i tillegg til kurs ved Norges brannskole. Opplæringskostnader for en deltidsansatt er stipulert til å utgjøre kr pr ansatt. En viktig forutsetning for å kunne rekruttere og beholde personell knyttet til brannforebyggende arbeide må kunne tilby: Gode fagmiljøer hvor det er faglig interessante oppgaver og utviklingsmuligheter Kombinasjon av forebyggende- og beredskapsrelaterte oppgaver, inklusiv beredskapsvakter. 5 Nasjonale anbefalinger De siste 12 årene har bedre ressursutnyttelse og samarbeid mellom kommuner og brannog redningsvesen vært et tema nasjonalt. Stortingsmeldinger i denne perioden påpeker at det er store ressurser å spare for kommunene ved å inngå ulike former for brannsamarbeid. I noen brann- og redningsvesen finnes det personell med spesialkompetanse som ikke utnyttes optimalt. Det kan derfor være nyttig å legge opp til en mer effektiv utnyttelse av slik kompetanse på regionalt nivå. Videre pekes det på at kommunegrenser i mange tilfeller er til hinder for effektiv utnyttelse av brannvernressurser i en region. For å kunne håndtere store og komplekse hendelser må brann- og redningsvesenets ressurser brukes mer effektivt på tvers av kommunegrenser. De to siste Stortingsmeldingene ønsker en utvikling i retning av større interkommunale brann- og redningsvesen. Slike brann- og redningsvesen vil ha større personell- og materiellressurser under samme ledelse og stab enn den enkelte kommune har mulighet for (St. meld. nr. 41, ; St. meld. nr. 22, ; St. meld. nr. 35, ). FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 8

9 Justiskomiteen har nå behandlet ferdig samfunnssikkerhetsmeldingen og terrormeldingen. Komiteen understreker viktigheten av å organisere brann- og redningsvesenet slik at nærheten til borgerne ivaretas godt, samtidig som en får organisasjoner som har kompetanse og slagkraft og viser her til interkommunale løsninger, gjerne som IKS. Videre ser komiteen det som interessant å vurdere om større brann- og redningsvesen kan nyttiggjøres ved større nasjonale hendelser, enten det gjelder utstyr, innsatsmannskaper eller ledelsesstøtte. Komiteen viser til bredden i oppgavene brann- og redningsvesenet i dag har, og ser utviklingen med opprettelse av interkommunale brann- og redningsvesen ved siden av de store bybrannvesenene som positivt også i den sammenheng. Det pekes på at dette er bra både i forhold til forebyggende virksomhet, tilsyn og håndtering av kriser. Komiteen ser også dette som viktig for å få en bedre samhandling mellom nødetatene. Komiteen understreker viktigheten av at kommunene styrker arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner, og at en utnytter både brann- og redningsvesenet og frivillige organisasjoner bedre i dette arbeidet. I forbindelse med avvikling av sivilforsvarsleire, sier komiteen at det bør vurderes om slike leirer kan dekke behov for felles øvingsarenaer mellom nødetater og samarbeidspartnere. Store deler av innstillingen er enstemmig fra komiteen. 6 Oppsummering Ovenfor er det gjort rede for noen viktige utviklingstrekk som også får konsekvenser for brannvesenene. Det er vanskelig å gi meget presise svar på hva dette vil innebære, men tendensene synes å være klare: 1. Risiko og sårbarhet Endringer i bosettingsmønster og byutviklingen endrer risiko- og sårbarhetsbildet. Det krever at brannvesenet har solid kompetanse innen dette fagfeltet, arbeider med langsiktig planlegging og hele tiden evner å endre organisasjonen og tjenestene i samsvar med behovet. Dette stiller særlig krav til ledelseskapasitet og -kompetanse. 2. Regional samordning på tvers av fag Brannvesenene må være mer samordnet i regionen for å få et effektivt samarbeid med andre nødtjenester i regionen, inklusiv nabobrannvesener. 3. Attraktiv arbeidsplass Brannvesenene må tilby mer attraktive arbeidsplasser med solide fagmiljø og konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser. Det må samarbeides innen regionen slik at en unngår at det enkelte brannvesen blir spilt ut mot hverandre i rekruttering og for å få alternative karriereveger for ansatte. Det er særlig viktige å finne løsninger i forhold til forebygging, feiing og deltidsmannskaper. 4. Samarbeid om utstyr Det bør samarbeides om standardisering av utstyr og felles bruk av særlig kostbart materiell. Videre må det samarbeides om spesialtjenester det ikke er rasjonelt at finnes i hver kommune. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 9

10 5. Nasjonal beredskap Et større felles brannvesen gir muligheter for at beredskapsmessige nasjonale løsninger eller private løsninger blir lagt til regionen/moss. Et moment som taler i denne retningen er redningshelikopteret på Rygge flystasjon. Finansnærings Fellesorganisasjon er interessert i å diskutere en plassere av en spesialinnredet bil for skadesanering. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 10