Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)"

Transkript

1 Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Utviklingstrekk Vedlegg 1 til prosjektrapport Fase juni 2013 FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 1

2 Viktige utviklingstrekk Samfunnet har endret seg gjennom tidene. Ny infrastruktur, bebyggelse og teknologi har kommet til. Nye veier og moderne brannbiler gjør at brannbiler og brannmannskaper kan forflytte seg hurtig rundt i mange distrikter. Moderne sambandstekniske løsninger gjør også at brannbiler og utstyr blir mer mobile og kan kommunisere over et større område. Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, f.Kr.). 1 Utvikling av tettsteder befolkningskonsentrasjoner 2013 Dagens befolkning Framskrevet folkemengde for kommunene (SSB, 2012) Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Moss ,1 % Råde ,7 % Rygge ,0 % Våler ,4 % Vestby ,7 % Ski ,3 % Ås ,2 % Frogn ,0 % Nesodden ,4 % Oppegård ,2 % Enebakk ,2 % Sum ,1 % I følge de nye befolkningsframskrivingene fra SSB vil folketallet fortsette å vokse frem til Veksten vil være størst de første årene for deretter å flate noe ut, da det er ventet mindre innvandring. Ås kommune vil den største veksten med 81,5 % etter middels nasjonal vekst. Veksten er ventet å være størst rundt de store byene eller som har sitt befolkningstyngdepunkt nær de store byene (Akershus og til en viss grad Østfold). Folloregionens bosettingsmønster og ventet befolkningsvekst skal i hovedsak skje i tilknytting til kollektivbetjente tettsteder. Arealutnyttelsen i tettstedene skal økes primært gjennom fortetting og transformasjon. Omfanget av boligbygging utenom tettstedene skal ikke overstige 5 % av den totale boligbyggingen i Follo. Befolkningsveksten i Mosseregionen skjer i hovedsak som følge av boligbygging og fordi regionen er attraktiv å bo i. Utvikling i eksisterende tettsteder bør prioriteres. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 2

3 Del konklusjon: Basert på middels nasjonal vekst (MNV) i kommunene kan det forventes en tilsvarende vekst i tettstedene. Følgende prognoser legges til grunn: Tettsted Kommune Dagens befolkning (2012) MNV Forventet befolkning 2040 Kommentar Moss Moss Rygge Vestby ,10 % Spetalen Fredrikstad 88 Råde ,70 % Behov for samarbeidsavtale med Fredrikstad Karlshus Råde ,70 % Missingmyr Råde ,70 % 816 Tomb Råde ,70 % 256 Ryggebyen Råde Rygge ,00 % Larkollen Rygge ,00 % Kirkegrenda Rygge ,00 % 417 Fuglevik Rygge ,00 % 534 Smedhus Rygge ,00 % 935 Møvik Rygge ,00 % 337 Kirkebygden Våler ,40 % Våk Våler ,40 % Svindal Våler ,40 % 612 Rød Våler ,40 % 570 Hølen Vestby ,70 % 929 Hvitsten Vestby ,70 % 456 Vestby Vestby ,70 % Siggerud Ski ,30 % Ski Ski Ås ,30 % Kråkstad Ski ,30 % Skotbu Ski ,30 % 523 Togrenda Ås ,20 % Ås Ås ,20 % Kan bli felles tettsted med Oslo Kan bli felles tettsted med Oslo/Ski Drøbak Frogn ,00 % Nesoddtangen Nesodden ,40 % Fjellstrand Nesodden ,40 % Fagerstrand Nesodden ,40 % FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 3

4 Tettsted Kommune Dagens befolkning (2012) MNV Forventet befolkning 2040 Kommentar Torvik Nesodden ,40 % 463 Flateby Enebakk ,20 % Ytre Enebakk Enebakk ,20 % Kirkebygda Enebakk ,20 % 865 Oslo Oppegård Ski ,30 % Kan bli felles tettsted med Ski Følgende kan bemerkes: Tettsteder i Vestby og Rygge kommuner (Tettstedene Son, Breivik, Moss, Rygge) knyttet til Moss tettsted vil frem mot 2040 bidra til økte beredskapskrav til det felles tettstedet (krav til økt bemanning). Kommunene Rygge, Moss og Vestby er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i dette tettstedet, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Tettsteder i Ås og Ski kommuner (Tettstedene Togrenda, Ski) er i ferd med å vokse sammen med Ski tettsted. Tettstedet Ski og Oslo er i ferd med å vokse sammen. Det mangler 6 hus for å binde sammen disse tettstedene. Ski og Ås kommune er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i Ski tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Oppegård og Ski kommuner er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i Oslo tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Det samme gjelder for Ås kommune hvis Ski tettsted blir et felles tettsted med Oslo tettsted. Fredrikstad og Råde kommuner er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i dette Spetalen tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften Infrastruktur Dagens samfunn er mer sårbart enn før. En svikt i noen få avgjørende samfunnsfunksjoner kan føre til at store deler av samfunnet får omfattende problemer. Svikt i telekommunikasjon og kraftforsyning kan virke spesielt lammende på samfunnet (NOU 2000:24). - Vei og jernbane tuneller. Regionen utvikles i retning av flere tuneller både for vei og jernbane for å øke fremkommeligheten og effektiviteten i trafikken. Det har til nå ikke skjedd ulykker i tunnel med tap av mange menneskeliv i vårt land, men tunneler gir grunn til bekymring med hensyn til storulykkespotensiale. Kollisjon med påfølgende brann kan føre til mye røykutvikling og vansker med evakuering. Rednings- og slukkeforholdene lenger enn 300 meter fra tunnelåpningen er svært vanskelige. En slik situasjon kan bli meget vanskelig å håndtere beredskapsmessig. Undersjøiske tuneller er mest utsatt for brann. Brannene i Oslofjordtunellen er et slikt eksempel. Eksempler på tunnelulykker som har skjedd i andre land, er katastrofebrannene i Mont Blanc-tunnelen og Tauerntunnelen i Særskilte forhold i tunneler som påvirker risikoen, er lange FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 4

5 rømningsveger, lange inntrengningsveger for redningspersonell og røyk og varme som transporteres i rømningsvegen. - Sjøtransport Årlig omkommer i overkant av 30 personer som følge av ulykker med fritidsbåt. Innseilingen til Oslo havn er en av Norges trangeste med stor trafikk av skip (gods, passasjer m.v.). - Rygge sivile lufthavn. Forsvaret har planer om å avvikle sin virksomhet ved Rygge Flyplass innen 2015 og det er knyttet noe usikkerhet til hvordan flyplass tjenesten (brann/havari) skal organiseres. Den sivile delen av flyplassen skal fortsette sin virksomhet og det vil være behov for brann- og havari tjeneste på flyplassen i tiden fremover. Brann- og havariverntjenesten kan ivaretas av Avinor, kommunen og/eller av flyplassen selv. I hht dimensjoneringsforskriften 4-1 skal brannvesenet (kommunen) samarbeide med brann- og havariverntjenesten slik at ressursene best mulig utnyttes i regionen. - Transport av farlig gods. Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, blandinger, produkter, artikler og gjenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved et akutt uhell. Det er store sårbarhetsproblemer knyttet til uhell med farlig gods. Det er mange eksempler, slik som transport av farlig gods gjennom tettbefolkede områder, på ferger med passasjerer, i tunneler og nær drikkevannskilder. Stoffer som ammoniakk og klor (som begge transporteres i anselige mengder) kan under uheldige omstendigheter som ulykker i tettbebyggelse eller tunneler ramme et svært høyt antall personer. Det er et generelt prinsipp ved transport av farlig gods at selve transporten (kjøretøy, tanker, containere) gjøres mest mulig sikker slik at omgivelsene i minst mulig grad må ta spesielle hensyn. Hendelser som involverer farlig gods forutsetter ofte at man har rask tilgang på spesialekspertise, tidvis også på spesialutstyr. Transport av farlig gods på vei, jernbane og sjø er økende og foregår gjennom regionen. 3 Næringsutvikling Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til et variert tilbud av arbeidsplasser. Arealer og næringsutvikling og offentlig virksomhet skal lokaliseres i tettsteder eller andre transport- og kollektivknutepunkter. Plasskrevende varehandel bør lokaliseres i randsonen til eksisterende sentre. Det er få eller mindre planer om å etablere nye områder for næringsvirksomhet i Folloregionen. Lokalisering av næringsvirksomheter i Mosseregionen skal skje etter ABC-prinsippet som sier at virksomheter med mange ansatte skal etableres ved kollektivknutepunkt, mens virksomheter med få ansatte og mye vare- og godstransport skal lokaliseres ved hovedvegnettet, godsterminal eller havn. Det er få eller mindre planer om å etablere nye områder for næringsvirksomhet i Mosseregionen. Delkonklusjon: Etablerte næringsarealer vil utvikles videre og det er få/mindre planer om å etablere nye områder. Næringsarealene vil ikke påvirke krav til endret beredskap nevneverdig. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 5

6 4 Utviklingstrekk knyttet til andre nødtjenester Det er de senere årene gjennomført omorganisering av nødtjenestene i Norge hvor tjenestene samles i større geografiske enheter sentralen fagsentral for brann- og redningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som sentral tilsynsmyndighet hjemmel til i brann- og eksplosjonsvern loven 16 (1) myndighet til å fastsette nødalarmeringsregioner, og å pålegge kommuner å etablere en nødalarmeringssentral. DSB har etter 22. juli hendelsen sett et behov for å se på organiseringen av 110-sentraler til færre sentraler i Norge hvor målet er å øke håndteringsevnen og gjør sentralene mindre sårbare. DSB mener at færre 110-sentraler vil føre til mer robuste fagsentraler som tar i mot flere nødanrop ved hver enkelt sentral og som håndterer flere oppdrag pr operatør enn det som skjer i dag. Den økte hendelsesomfanget vil samlet sett øke kompetansen og erfaringene for operatørene. Sentralene vil i tillegg kunne håndtere flere samtidige hendelser så vel som store og ressurskrevende og komplekse branner, ulykker og krisesituasjoner. 4.2 Politiet I dag er det 27 politidistrikter. Når Justisdepartementet til høsten legger frem sin stortingsmelding kan 27 distrikter bli slått sammen til 18 totalt. Politidirektoratet mener færre og mer bærekraftige distrikter er nødvendig for å håndtere fremtidens utfordringer. Større politidistrikt vil også styrke operasjonssentralene. Det vil gjøre det enklere å svare på henvendelser og det vil bli enklere å styre ressursene politiet har til rådighet. Politidirektoratets hovedargumenter for å kutte i antall distrikter er følgende: Øke kvaliteten, frigjøre og utnytte ressursene mer effektivt. Mer bærekraftige distrikter til å håndtere fremtidige utfordringer og oppgaveutførelse. Mer fleksibilitet og bruk av ressursene der behovet er størst. Ressurser kan raskt flyttes. Mer slagkraftig enheter både økonomisk og ressursmessig. Økt kompetanse, tyngde og bredde. Mer hensiktsmessig balanse mellom kontrollspenn og geografi. Mosseregionen og Follo tilhører i dag to forskjellig politidistrikt med tilhørende operasjonssentraler. Østfold og Follo politidistrikter er forslått slått sammen til ett politidistrikt. Politiet i Follo har gitt uttrykk for at det er en utfordring å samarbeide og øve med brannvesenet som følge av mange små enheter. 4.3 Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten har gjennomført omorganisering med samling i større geografiske enheter. Det er i dag 3 ambulansestasjoner med tilhørende biler som styres fra sentraler (Østfold, Oslo og Akershus). Det er en trend at ambulansene samlokaliseres med branntjenesten. I vår region er det felles lokalisering på Korsegården og Nesodden. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 6

7 4.4 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er anbefalt opprettholdt som en statlig, sivil etat, som er folkerettslig beskyttet og som har en tverretatlig forsterkning som sitt primære ansvarsområde. Sivilforsvaret skal fortsette sin omstilling fra krig til fredtidsoppgaver og innta en ny rolle som Statens beredskapsstyrke. Styrken vil kunne gi viktige bidrag til samfunnssikkerheten. Det er anbefalt at antallet tjenestepliktige halveres og at styrken tilføres betydelig økt kompetanse og bedre utrustning for å håndtere store hendelser. (NOU 2013:5) 4.5 Økte krav til brannvesenet Brann- og ulykkesbildet endrer seg Brannvesenet har i alminnelig tider slokket branner, men de siste ti-årene har oppgaveporteføljen endret seg mer i retning av redningstekniske oppgaver. Når hendelser, spesielt store og uvanlige inntreffer, forventes det i større grad enn tidligere at brannvesenet håndterer situasjonen. Dette medfører at brannvesenet er oftere i oppdrag som krever spesialisert utrustning og annen kompetanse enn brannslokking. Utvikling i oppgaver vil fortsette i fremtiden da samfunnet er i stadig endring. Fremtidige utfordringer som følge av klimaendringer, og ivaretakelse av kritisk infrastruktur, kan medføre at brannvesenet vil måtte påta seg flere enda flere oppgaver enn hva de har i dag. Flere oppgaver, større kompleksitet i hendelsene, vil kreve større evne til samhandling i brannvesenet og med andre etater. (NOU 2012:8) Økende krav til materiell og utstyr tilpasset utviklingen i samfunnet Med nye oppgaver følger behov for mer spesialisert materiell og utstyr. I tillegg er hendelser mer komplekse som igjen krever spesialisert utrustning. Utviklingen av brannvesenets egne kjøretøyer er også stor og betjening av utstyret er mer krevende. (NOU 2012:8) Økende krav til kompetanse Endringer i oppgaver og nye utfordringer krever kompetanse og forståelse, både når det gjelder ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak og kompetanse til å evaluere og følge opp redningsinnsatser. Brannvesenets kompetanse er viktig for samfunnets og befolkningens trygghet. Det er ventet at kravene til kompetanse vil øke. En gjennomgang av de største hendelsene fra år 2000 og frem til i dag viser at det er behov forbedringspunkter: Lederkompetanse Kompetanse i å håndtere hendelser som involverer farlig gods og farlige stoffer Spesialkompetanse basert på en risikovurdering for regionen (for vår del bilredning, tunneler, trehusbebyggelse, eldre i egen bolig, næring, m.m.) Samhandling blant aktører som bidrar i store hendelser, og forståelse for hverandres roller og ansvar i skadestedsledelsen. Håndtering av store og komplekse hendelser er krevende og stiller derfor høye krav til brannvesenet. En vellykket håndtering er avhengig av et godt organisert FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 7

8 håndteringsapparat, noe som innebærer hensiktsmessig planverk, profesjonell ledelse, gode fagkunnskaper og regelmessige øvelser. (NOU 2012:8) Et større faglig miljø vil kunne trekke til seg statlige ressurser, kompetanse og midler. Sett i sammenheng med redningshelikopteret på Rygge flystasjon, vil sannsynligheten være stor for Staten å utnytte denne ressursen som en statlig forsterkningsressurs. Finansnærings fellesorganisasjon (FNH) er interessert i å diskutere en plassere av en spesialinnredet bil for skadesanering. FNH dekker bil, utstyr og betaler for medgått tid. Brannvesenet får betalt ved at forsikringstapet blir mindre. 4.6 Rekruttering Det er tradisjonelt attraktivt å jobbe som heltidsansatte brannmannskaper. Det er ofte mange søkere til slike stillinger. Derimot er det utfordringer knyttet til å rekruttere deltidsansatte brannmannskap, feiere og ansatte med kompetanse innenfor brannforebyggende arbeid. Det er i dag en klar mangel på fagfolk innenfor brannforebygging og brannvesenene konkurrerer ofte med å konkurrere med hverandre om de samme personene i regionen. Enkelte områder/brannstasjoner opplever en stor utskiftning av deltidsmannskaper som følge av at folks fritid er verdifull, familiesituasjon og at ansatte skifter arbeidssted i større grad en tidligere. Det er knyttet store opplæringskostnader til å utdanne/lære opp brannmannskapene i de grunnleggende ferdighetene i tillegg til kurs ved Norges brannskole. Opplæringskostnader for en deltidsansatt er stipulert til å utgjøre kr pr ansatt. En viktig forutsetning for å kunne rekruttere og beholde personell knyttet til brannforebyggende arbeide må kunne tilby: Gode fagmiljøer hvor det er faglig interessante oppgaver og utviklingsmuligheter Kombinasjon av forebyggende- og beredskapsrelaterte oppgaver, inklusiv beredskapsvakter. 5 Nasjonale anbefalinger De siste 12 årene har bedre ressursutnyttelse og samarbeid mellom kommuner og brannog redningsvesen vært et tema nasjonalt. Stortingsmeldinger i denne perioden påpeker at det er store ressurser å spare for kommunene ved å inngå ulike former for brannsamarbeid. I noen brann- og redningsvesen finnes det personell med spesialkompetanse som ikke utnyttes optimalt. Det kan derfor være nyttig å legge opp til en mer effektiv utnyttelse av slik kompetanse på regionalt nivå. Videre pekes det på at kommunegrenser i mange tilfeller er til hinder for effektiv utnyttelse av brannvernressurser i en region. For å kunne håndtere store og komplekse hendelser må brann- og redningsvesenets ressurser brukes mer effektivt på tvers av kommunegrenser. De to siste Stortingsmeldingene ønsker en utvikling i retning av større interkommunale brann- og redningsvesen. Slike brann- og redningsvesen vil ha større personell- og materiellressurser under samme ledelse og stab enn den enkelte kommune har mulighet for (St. meld. nr. 41, ; St. meld. nr. 22, ; St. meld. nr. 35, ). FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 8

9 Justiskomiteen har nå behandlet ferdig samfunnssikkerhetsmeldingen og terrormeldingen. Komiteen understreker viktigheten av å organisere brann- og redningsvesenet slik at nærheten til borgerne ivaretas godt, samtidig som en får organisasjoner som har kompetanse og slagkraft og viser her til interkommunale løsninger, gjerne som IKS. Videre ser komiteen det som interessant å vurdere om større brann- og redningsvesen kan nyttiggjøres ved større nasjonale hendelser, enten det gjelder utstyr, innsatsmannskaper eller ledelsesstøtte. Komiteen viser til bredden i oppgavene brann- og redningsvesenet i dag har, og ser utviklingen med opprettelse av interkommunale brann- og redningsvesen ved siden av de store bybrannvesenene som positivt også i den sammenheng. Det pekes på at dette er bra både i forhold til forebyggende virksomhet, tilsyn og håndtering av kriser. Komiteen ser også dette som viktig for å få en bedre samhandling mellom nødetatene. Komiteen understreker viktigheten av at kommunene styrker arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner, og at en utnytter både brann- og redningsvesenet og frivillige organisasjoner bedre i dette arbeidet. I forbindelse med avvikling av sivilforsvarsleire, sier komiteen at det bør vurderes om slike leirer kan dekke behov for felles øvingsarenaer mellom nødetater og samarbeidspartnere. Store deler av innstillingen er enstemmig fra komiteen. 6 Oppsummering Ovenfor er det gjort rede for noen viktige utviklingstrekk som også får konsekvenser for brannvesenene. Det er vanskelig å gi meget presise svar på hva dette vil innebære, men tendensene synes å være klare: 1. Risiko og sårbarhet Endringer i bosettingsmønster og byutviklingen endrer risiko- og sårbarhetsbildet. Det krever at brannvesenet har solid kompetanse innen dette fagfeltet, arbeider med langsiktig planlegging og hele tiden evner å endre organisasjonen og tjenestene i samsvar med behovet. Dette stiller særlig krav til ledelseskapasitet og -kompetanse. 2. Regional samordning på tvers av fag Brannvesenene må være mer samordnet i regionen for å få et effektivt samarbeid med andre nødtjenester i regionen, inklusiv nabobrannvesener. 3. Attraktiv arbeidsplass Brannvesenene må tilby mer attraktive arbeidsplasser med solide fagmiljø og konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser. Det må samarbeides innen regionen slik at en unngår at det enkelte brannvesen blir spilt ut mot hverandre i rekruttering og for å få alternative karriereveger for ansatte. Det er særlig viktige å finne løsninger i forhold til forebygging, feiing og deltidsmannskaper. 4. Samarbeid om utstyr Det bør samarbeides om standardisering av utstyr og felles bruk av særlig kostbart materiell. Videre må det samarbeides om spesialtjenester det ikke er rasjonelt at finnes i hver kommune. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 9

10 5. Nasjonal beredskap Et større felles brannvesen gir muligheter for at beredskapsmessige nasjonale løsninger eller private løsninger blir lagt til regionen/moss. Et moment som taler i denne retningen er redningshelikopteret på Rygge flystasjon. Finansnærings Fellesorganisasjon er interessert i å diskutere en plassere av en spesialinnredet bil for skadesanering. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 10

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Justis- og beredskapsdepartementet Rednings og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høring NOU 2013:5 Når det

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)

Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Prosjektrapport Fase 1 12. juni 2013 FMBR-prosjektrapport-endelig 18. juni 2013 Side 1 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2015/19188 90290/2015 Andreas Bjørnnes Administrasjonssteder i nye politidistrikt - høringsuttalelse Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien

Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien Vedlegg Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien 1. Innledning 1.1 SJTs myndighetsområde 1.1.1 Myndighetsområde Ansvarsområdet til SJT omfatter: - park- og tivolianlegg

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Høringsuttalelse - Brannanalysen

Høringsuttalelse - Brannanalysen Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2014 4330/2014 2014/477 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet 29.01.2014 Høringsuttalelse - Brannanalysen Forslag til vedtak Formannskapet

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 1 SELSKAPETS FIRMA 1.1 Follo Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø Kjære alle sammen, velkommen til Bodø og Velkommen til Nordland. Velkommen til sikkerhets- og beredskapsbyen i nordområdene.

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS DRBV Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011 Drammensregionens brannvesen IKS 1 INNHOLD 1. DRBV i dag 2. Status Organisering Regnskap og balanse 2010 Regnskap 2011, 2. tertial Aktiviteter

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Sentraladministrasjonen

Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: Knut Hjalmar Gulliksen 33 17 16 63 15/89230 FE- 19.11.2015 05.10.2015 Politidirektoratet Att: Hans Bakke Sendt

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver?

Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver? Sammen for en trygg og sikker framtid Hva kan gjøres lokalt? Henry Ove Berg Brann- og redningssjef Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver? Etablert som interkommunalt brannvesen

Detaljer

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Administrasjonssted i nye Øst Politidistrikt - høringsuttalelse

Administrasjonssted i nye Øst Politidistrikt - høringsuttalelse SAMARBEIDSRÅDET FOR NEDRE ROMERIKE Vedlegg til styresak 9, 29.oktober 2015. Administrasjonssted i nye Øst Politidistrikt - høringsuttalelse Det vises til: 1 Høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

INNSTILLINGER TIL KOMMUNESTYRET 9. DESEMBER 2013

INNSTILLINGER TIL KOMMUNESTYRET 9. DESEMBER 2013 INNSTILLINGER TIL KOMMUNESTYRET 9. DESEMBER 2013 138/13 Referatsaker til kommunestyret 9.12.2013 Kommunestyret tar følgende saker til orientering: - Protokoll fra representantskapsmøte, Krise- og incestsenteret

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader:

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader: Konsept Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ Filnavn: C:\ephorte\pdfserverdocproc\rhfephor Dykkar ref. Vår ref. Dato 2014/7 14/142 - ÅST 04.02.2014 Høyring - framtidig AMK-struktur i Helse Nord Vi viser

Detaljer

Norges Brannskole i Tjeldsund Den nasjonale utdanningsinstitusjon for brann- og feierpersonell i Norge siden 1993

Norges Brannskole i Tjeldsund Den nasjonale utdanningsinstitusjon for brann- og feierpersonell i Norge siden 1993 Norges Brannskole i Tjeldsund Den nasjonale utdanningsinstitusjon for brann- og feierpersonell i Norge siden 1993 Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 1991 å gi Kirke,- utdannings- og

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer