Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)"

Transkript

1 Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Utviklingstrekk Vedlegg 1 til prosjektrapport Fase juni 2013 FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 1

2 Viktige utviklingstrekk Samfunnet har endret seg gjennom tidene. Ny infrastruktur, bebyggelse og teknologi har kommet til. Nye veier og moderne brannbiler gjør at brannbiler og brannmannskaper kan forflytte seg hurtig rundt i mange distrikter. Moderne sambandstekniske løsninger gjør også at brannbiler og utstyr blir mer mobile og kan kommunisere over et større område. Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, f.Kr.). 1 Utvikling av tettsteder befolkningskonsentrasjoner 2013 Dagens befolkning Framskrevet folkemengde for kommunene (SSB, 2012) Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Moss ,1 % Råde ,7 % Rygge ,0 % Våler ,4 % Vestby ,7 % Ski ,3 % Ås ,2 % Frogn ,0 % Nesodden ,4 % Oppegård ,2 % Enebakk ,2 % Sum ,1 % I følge de nye befolkningsframskrivingene fra SSB vil folketallet fortsette å vokse frem til Veksten vil være størst de første årene for deretter å flate noe ut, da det er ventet mindre innvandring. Ås kommune vil den største veksten med 81,5 % etter middels nasjonal vekst. Veksten er ventet å være størst rundt de store byene eller som har sitt befolkningstyngdepunkt nær de store byene (Akershus og til en viss grad Østfold). Folloregionens bosettingsmønster og ventet befolkningsvekst skal i hovedsak skje i tilknytting til kollektivbetjente tettsteder. Arealutnyttelsen i tettstedene skal økes primært gjennom fortetting og transformasjon. Omfanget av boligbygging utenom tettstedene skal ikke overstige 5 % av den totale boligbyggingen i Follo. Befolkningsveksten i Mosseregionen skjer i hovedsak som følge av boligbygging og fordi regionen er attraktiv å bo i. Utvikling i eksisterende tettsteder bør prioriteres. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 2

3 Del konklusjon: Basert på middels nasjonal vekst (MNV) i kommunene kan det forventes en tilsvarende vekst i tettstedene. Følgende prognoser legges til grunn: Tettsted Kommune Dagens befolkning (2012) MNV Forventet befolkning 2040 Kommentar Moss Moss Rygge Vestby ,10 % Spetalen Fredrikstad 88 Råde ,70 % Behov for samarbeidsavtale med Fredrikstad Karlshus Råde ,70 % Missingmyr Råde ,70 % 816 Tomb Råde ,70 % 256 Ryggebyen Råde Rygge ,00 % Larkollen Rygge ,00 % Kirkegrenda Rygge ,00 % 417 Fuglevik Rygge ,00 % 534 Smedhus Rygge ,00 % 935 Møvik Rygge ,00 % 337 Kirkebygden Våler ,40 % Våk Våler ,40 % Svindal Våler ,40 % 612 Rød Våler ,40 % 570 Hølen Vestby ,70 % 929 Hvitsten Vestby ,70 % 456 Vestby Vestby ,70 % Siggerud Ski ,30 % Ski Ski Ås ,30 % Kråkstad Ski ,30 % Skotbu Ski ,30 % 523 Togrenda Ås ,20 % Ås Ås ,20 % Kan bli felles tettsted med Oslo Kan bli felles tettsted med Oslo/Ski Drøbak Frogn ,00 % Nesoddtangen Nesodden ,40 % Fjellstrand Nesodden ,40 % Fagerstrand Nesodden ,40 % FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 3

4 Tettsted Kommune Dagens befolkning (2012) MNV Forventet befolkning 2040 Kommentar Torvik Nesodden ,40 % 463 Flateby Enebakk ,20 % Ytre Enebakk Enebakk ,20 % Kirkebygda Enebakk ,20 % 865 Oslo Oppegård Ski ,30 % Kan bli felles tettsted med Ski Følgende kan bemerkes: Tettsteder i Vestby og Rygge kommuner (Tettstedene Son, Breivik, Moss, Rygge) knyttet til Moss tettsted vil frem mot 2040 bidra til økte beredskapskrav til det felles tettstedet (krav til økt bemanning). Kommunene Rygge, Moss og Vestby er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i dette tettstedet, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Tettsteder i Ås og Ski kommuner (Tettstedene Togrenda, Ski) er i ferd med å vokse sammen med Ski tettsted. Tettstedet Ski og Oslo er i ferd med å vokse sammen. Det mangler 6 hus for å binde sammen disse tettstedene. Ski og Ås kommune er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i Ski tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Oppegård og Ski kommuner er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i Oslo tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften 4-1. Det samme gjelder for Ås kommune hvis Ski tettsted blir et felles tettsted med Oslo tettsted. Fredrikstad og Råde kommuner er forpliktet til å samarbeide om beredskapen i dette Spetalen tettsted, jfr. dimensjoneringsforskriften Infrastruktur Dagens samfunn er mer sårbart enn før. En svikt i noen få avgjørende samfunnsfunksjoner kan føre til at store deler av samfunnet får omfattende problemer. Svikt i telekommunikasjon og kraftforsyning kan virke spesielt lammende på samfunnet (NOU 2000:24). - Vei og jernbane tuneller. Regionen utvikles i retning av flere tuneller både for vei og jernbane for å øke fremkommeligheten og effektiviteten i trafikken. Det har til nå ikke skjedd ulykker i tunnel med tap av mange menneskeliv i vårt land, men tunneler gir grunn til bekymring med hensyn til storulykkespotensiale. Kollisjon med påfølgende brann kan føre til mye røykutvikling og vansker med evakuering. Rednings- og slukkeforholdene lenger enn 300 meter fra tunnelåpningen er svært vanskelige. En slik situasjon kan bli meget vanskelig å håndtere beredskapsmessig. Undersjøiske tuneller er mest utsatt for brann. Brannene i Oslofjordtunellen er et slikt eksempel. Eksempler på tunnelulykker som har skjedd i andre land, er katastrofebrannene i Mont Blanc-tunnelen og Tauerntunnelen i Særskilte forhold i tunneler som påvirker risikoen, er lange FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 4

5 rømningsveger, lange inntrengningsveger for redningspersonell og røyk og varme som transporteres i rømningsvegen. - Sjøtransport Årlig omkommer i overkant av 30 personer som følge av ulykker med fritidsbåt. Innseilingen til Oslo havn er en av Norges trangeste med stor trafikk av skip (gods, passasjer m.v.). - Rygge sivile lufthavn. Forsvaret har planer om å avvikle sin virksomhet ved Rygge Flyplass innen 2015 og det er knyttet noe usikkerhet til hvordan flyplass tjenesten (brann/havari) skal organiseres. Den sivile delen av flyplassen skal fortsette sin virksomhet og det vil være behov for brann- og havari tjeneste på flyplassen i tiden fremover. Brann- og havariverntjenesten kan ivaretas av Avinor, kommunen og/eller av flyplassen selv. I hht dimensjoneringsforskriften 4-1 skal brannvesenet (kommunen) samarbeide med brann- og havariverntjenesten slik at ressursene best mulig utnyttes i regionen. - Transport av farlig gods. Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, blandinger, produkter, artikler og gjenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved et akutt uhell. Det er store sårbarhetsproblemer knyttet til uhell med farlig gods. Det er mange eksempler, slik som transport av farlig gods gjennom tettbefolkede områder, på ferger med passasjerer, i tunneler og nær drikkevannskilder. Stoffer som ammoniakk og klor (som begge transporteres i anselige mengder) kan under uheldige omstendigheter som ulykker i tettbebyggelse eller tunneler ramme et svært høyt antall personer. Det er et generelt prinsipp ved transport av farlig gods at selve transporten (kjøretøy, tanker, containere) gjøres mest mulig sikker slik at omgivelsene i minst mulig grad må ta spesielle hensyn. Hendelser som involverer farlig gods forutsetter ofte at man har rask tilgang på spesialekspertise, tidvis også på spesialutstyr. Transport av farlig gods på vei, jernbane og sjø er økende og foregår gjennom regionen. 3 Næringsutvikling Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til et variert tilbud av arbeidsplasser. Arealer og næringsutvikling og offentlig virksomhet skal lokaliseres i tettsteder eller andre transport- og kollektivknutepunkter. Plasskrevende varehandel bør lokaliseres i randsonen til eksisterende sentre. Det er få eller mindre planer om å etablere nye områder for næringsvirksomhet i Folloregionen. Lokalisering av næringsvirksomheter i Mosseregionen skal skje etter ABC-prinsippet som sier at virksomheter med mange ansatte skal etableres ved kollektivknutepunkt, mens virksomheter med få ansatte og mye vare- og godstransport skal lokaliseres ved hovedvegnettet, godsterminal eller havn. Det er få eller mindre planer om å etablere nye områder for næringsvirksomhet i Mosseregionen. Delkonklusjon: Etablerte næringsarealer vil utvikles videre og det er få/mindre planer om å etablere nye områder. Næringsarealene vil ikke påvirke krav til endret beredskap nevneverdig. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 5

6 4 Utviklingstrekk knyttet til andre nødtjenester Det er de senere årene gjennomført omorganisering av nødtjenestene i Norge hvor tjenestene samles i større geografiske enheter sentralen fagsentral for brann- og redningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som sentral tilsynsmyndighet hjemmel til i brann- og eksplosjonsvern loven 16 (1) myndighet til å fastsette nødalarmeringsregioner, og å pålegge kommuner å etablere en nødalarmeringssentral. DSB har etter 22. juli hendelsen sett et behov for å se på organiseringen av 110-sentraler til færre sentraler i Norge hvor målet er å øke håndteringsevnen og gjør sentralene mindre sårbare. DSB mener at færre 110-sentraler vil føre til mer robuste fagsentraler som tar i mot flere nødanrop ved hver enkelt sentral og som håndterer flere oppdrag pr operatør enn det som skjer i dag. Den økte hendelsesomfanget vil samlet sett øke kompetansen og erfaringene for operatørene. Sentralene vil i tillegg kunne håndtere flere samtidige hendelser så vel som store og ressurskrevende og komplekse branner, ulykker og krisesituasjoner. 4.2 Politiet I dag er det 27 politidistrikter. Når Justisdepartementet til høsten legger frem sin stortingsmelding kan 27 distrikter bli slått sammen til 18 totalt. Politidirektoratet mener færre og mer bærekraftige distrikter er nødvendig for å håndtere fremtidens utfordringer. Større politidistrikt vil også styrke operasjonssentralene. Det vil gjøre det enklere å svare på henvendelser og det vil bli enklere å styre ressursene politiet har til rådighet. Politidirektoratets hovedargumenter for å kutte i antall distrikter er følgende: Øke kvaliteten, frigjøre og utnytte ressursene mer effektivt. Mer bærekraftige distrikter til å håndtere fremtidige utfordringer og oppgaveutførelse. Mer fleksibilitet og bruk av ressursene der behovet er størst. Ressurser kan raskt flyttes. Mer slagkraftig enheter både økonomisk og ressursmessig. Økt kompetanse, tyngde og bredde. Mer hensiktsmessig balanse mellom kontrollspenn og geografi. Mosseregionen og Follo tilhører i dag to forskjellig politidistrikt med tilhørende operasjonssentraler. Østfold og Follo politidistrikter er forslått slått sammen til ett politidistrikt. Politiet i Follo har gitt uttrykk for at det er en utfordring å samarbeide og øve med brannvesenet som følge av mange små enheter. 4.3 Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten har gjennomført omorganisering med samling i større geografiske enheter. Det er i dag 3 ambulansestasjoner med tilhørende biler som styres fra sentraler (Østfold, Oslo og Akershus). Det er en trend at ambulansene samlokaliseres med branntjenesten. I vår region er det felles lokalisering på Korsegården og Nesodden. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 6

7 4.4 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er anbefalt opprettholdt som en statlig, sivil etat, som er folkerettslig beskyttet og som har en tverretatlig forsterkning som sitt primære ansvarsområde. Sivilforsvaret skal fortsette sin omstilling fra krig til fredtidsoppgaver og innta en ny rolle som Statens beredskapsstyrke. Styrken vil kunne gi viktige bidrag til samfunnssikkerheten. Det er anbefalt at antallet tjenestepliktige halveres og at styrken tilføres betydelig økt kompetanse og bedre utrustning for å håndtere store hendelser. (NOU 2013:5) 4.5 Økte krav til brannvesenet Brann- og ulykkesbildet endrer seg Brannvesenet har i alminnelig tider slokket branner, men de siste ti-årene har oppgaveporteføljen endret seg mer i retning av redningstekniske oppgaver. Når hendelser, spesielt store og uvanlige inntreffer, forventes det i større grad enn tidligere at brannvesenet håndterer situasjonen. Dette medfører at brannvesenet er oftere i oppdrag som krever spesialisert utrustning og annen kompetanse enn brannslokking. Utvikling i oppgaver vil fortsette i fremtiden da samfunnet er i stadig endring. Fremtidige utfordringer som følge av klimaendringer, og ivaretakelse av kritisk infrastruktur, kan medføre at brannvesenet vil måtte påta seg flere enda flere oppgaver enn hva de har i dag. Flere oppgaver, større kompleksitet i hendelsene, vil kreve større evne til samhandling i brannvesenet og med andre etater. (NOU 2012:8) Økende krav til materiell og utstyr tilpasset utviklingen i samfunnet Med nye oppgaver følger behov for mer spesialisert materiell og utstyr. I tillegg er hendelser mer komplekse som igjen krever spesialisert utrustning. Utviklingen av brannvesenets egne kjøretøyer er også stor og betjening av utstyret er mer krevende. (NOU 2012:8) Økende krav til kompetanse Endringer i oppgaver og nye utfordringer krever kompetanse og forståelse, både når det gjelder ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak og kompetanse til å evaluere og følge opp redningsinnsatser. Brannvesenets kompetanse er viktig for samfunnets og befolkningens trygghet. Det er ventet at kravene til kompetanse vil øke. En gjennomgang av de største hendelsene fra år 2000 og frem til i dag viser at det er behov forbedringspunkter: Lederkompetanse Kompetanse i å håndtere hendelser som involverer farlig gods og farlige stoffer Spesialkompetanse basert på en risikovurdering for regionen (for vår del bilredning, tunneler, trehusbebyggelse, eldre i egen bolig, næring, m.m.) Samhandling blant aktører som bidrar i store hendelser, og forståelse for hverandres roller og ansvar i skadestedsledelsen. Håndtering av store og komplekse hendelser er krevende og stiller derfor høye krav til brannvesenet. En vellykket håndtering er avhengig av et godt organisert FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 7

8 håndteringsapparat, noe som innebærer hensiktsmessig planverk, profesjonell ledelse, gode fagkunnskaper og regelmessige øvelser. (NOU 2012:8) Et større faglig miljø vil kunne trekke til seg statlige ressurser, kompetanse og midler. Sett i sammenheng med redningshelikopteret på Rygge flystasjon, vil sannsynligheten være stor for Staten å utnytte denne ressursen som en statlig forsterkningsressurs. Finansnærings fellesorganisasjon (FNH) er interessert i å diskutere en plassere av en spesialinnredet bil for skadesanering. FNH dekker bil, utstyr og betaler for medgått tid. Brannvesenet får betalt ved at forsikringstapet blir mindre. 4.6 Rekruttering Det er tradisjonelt attraktivt å jobbe som heltidsansatte brannmannskaper. Det er ofte mange søkere til slike stillinger. Derimot er det utfordringer knyttet til å rekruttere deltidsansatte brannmannskap, feiere og ansatte med kompetanse innenfor brannforebyggende arbeid. Det er i dag en klar mangel på fagfolk innenfor brannforebygging og brannvesenene konkurrerer ofte med å konkurrere med hverandre om de samme personene i regionen. Enkelte områder/brannstasjoner opplever en stor utskiftning av deltidsmannskaper som følge av at folks fritid er verdifull, familiesituasjon og at ansatte skifter arbeidssted i større grad en tidligere. Det er knyttet store opplæringskostnader til å utdanne/lære opp brannmannskapene i de grunnleggende ferdighetene i tillegg til kurs ved Norges brannskole. Opplæringskostnader for en deltidsansatt er stipulert til å utgjøre kr pr ansatt. En viktig forutsetning for å kunne rekruttere og beholde personell knyttet til brannforebyggende arbeide må kunne tilby: Gode fagmiljøer hvor det er faglig interessante oppgaver og utviklingsmuligheter Kombinasjon av forebyggende- og beredskapsrelaterte oppgaver, inklusiv beredskapsvakter. 5 Nasjonale anbefalinger De siste 12 årene har bedre ressursutnyttelse og samarbeid mellom kommuner og brannog redningsvesen vært et tema nasjonalt. Stortingsmeldinger i denne perioden påpeker at det er store ressurser å spare for kommunene ved å inngå ulike former for brannsamarbeid. I noen brann- og redningsvesen finnes det personell med spesialkompetanse som ikke utnyttes optimalt. Det kan derfor være nyttig å legge opp til en mer effektiv utnyttelse av slik kompetanse på regionalt nivå. Videre pekes det på at kommunegrenser i mange tilfeller er til hinder for effektiv utnyttelse av brannvernressurser i en region. For å kunne håndtere store og komplekse hendelser må brann- og redningsvesenets ressurser brukes mer effektivt på tvers av kommunegrenser. De to siste Stortingsmeldingene ønsker en utvikling i retning av større interkommunale brann- og redningsvesen. Slike brann- og redningsvesen vil ha større personell- og materiellressurser under samme ledelse og stab enn den enkelte kommune har mulighet for (St. meld. nr. 41, ; St. meld. nr. 22, ; St. meld. nr. 35, ). FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 8

9 Justiskomiteen har nå behandlet ferdig samfunnssikkerhetsmeldingen og terrormeldingen. Komiteen understreker viktigheten av å organisere brann- og redningsvesenet slik at nærheten til borgerne ivaretas godt, samtidig som en får organisasjoner som har kompetanse og slagkraft og viser her til interkommunale løsninger, gjerne som IKS. Videre ser komiteen det som interessant å vurdere om større brann- og redningsvesen kan nyttiggjøres ved større nasjonale hendelser, enten det gjelder utstyr, innsatsmannskaper eller ledelsesstøtte. Komiteen viser til bredden i oppgavene brann- og redningsvesenet i dag har, og ser utviklingen med opprettelse av interkommunale brann- og redningsvesen ved siden av de store bybrannvesenene som positivt også i den sammenheng. Det pekes på at dette er bra både i forhold til forebyggende virksomhet, tilsyn og håndtering av kriser. Komiteen ser også dette som viktig for å få en bedre samhandling mellom nødetatene. Komiteen understreker viktigheten av at kommunene styrker arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner, og at en utnytter både brann- og redningsvesenet og frivillige organisasjoner bedre i dette arbeidet. I forbindelse med avvikling av sivilforsvarsleire, sier komiteen at det bør vurderes om slike leirer kan dekke behov for felles øvingsarenaer mellom nødetater og samarbeidspartnere. Store deler av innstillingen er enstemmig fra komiteen. 6 Oppsummering Ovenfor er det gjort rede for noen viktige utviklingstrekk som også får konsekvenser for brannvesenene. Det er vanskelig å gi meget presise svar på hva dette vil innebære, men tendensene synes å være klare: 1. Risiko og sårbarhet Endringer i bosettingsmønster og byutviklingen endrer risiko- og sårbarhetsbildet. Det krever at brannvesenet har solid kompetanse innen dette fagfeltet, arbeider med langsiktig planlegging og hele tiden evner å endre organisasjonen og tjenestene i samsvar med behovet. Dette stiller særlig krav til ledelseskapasitet og -kompetanse. 2. Regional samordning på tvers av fag Brannvesenene må være mer samordnet i regionen for å få et effektivt samarbeid med andre nødtjenester i regionen, inklusiv nabobrannvesener. 3. Attraktiv arbeidsplass Brannvesenene må tilby mer attraktive arbeidsplasser med solide fagmiljø og konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser. Det må samarbeides innen regionen slik at en unngår at det enkelte brannvesen blir spilt ut mot hverandre i rekruttering og for å få alternative karriereveger for ansatte. Det er særlig viktige å finne løsninger i forhold til forebygging, feiing og deltidsmannskaper. 4. Samarbeid om utstyr Det bør samarbeides om standardisering av utstyr og felles bruk av særlig kostbart materiell. Videre må det samarbeides om spesialtjenester det ikke er rasjonelt at finnes i hver kommune. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 9

10 5. Nasjonal beredskap Et større felles brannvesen gir muligheter for at beredskapsmessige nasjonale løsninger eller private løsninger blir lagt til regionen/moss. Et moment som taler i denne retningen er redningshelikopteret på Rygge flystasjon. Finansnærings Fellesorganisasjon er interessert i å diskutere en plassere av en spesialinnredet bil for skadesanering. FMBR-prosjektrapport-vedlegg-utviklingstrekk 11. juni 2013 Side 10

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Rapport fra tilsyn:

Rapport fra tilsyn: Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR)

Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR) 1 Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR) Styringsgruppens anbefalinger, 2. juli 2014. Saksopplysninger: Follorådet besluttet høsten 2011 å utrede mulig sammenslåing

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Brann- og redningsvesenet

Brann- og redningsvesenet Brann- og redningsvesenet Brann og redning 2012 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 19.09.2012 1 Sentralt og styrende Brannsikkerhetsmeldingen - nr 35 2012:4 Trygg hjemme 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Samordnet arealplanlegging i Østfold?

Samordnet arealplanlegging i Østfold? Fylkesplan Østfold langsiktig arealstrategi: Samordnet arealplanlegging i Østfold? Seniorrådgiver Henning Sunde, Asplan Viak KOMPAS årsmøte 28.5.08 FDP Jæren - viktigste elementer Arealstrategi som virkemiddel

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Sammenslått brann- og redningsvesen i Follo og Mosseregionen - styringsgruppens utredning og anbefaling

Sammenslått brann- og redningsvesen i Follo og Mosseregionen - styringsgruppens utredning og anbefaling Ås kommune Sammenslått brann- og redningsvesen i Follo og Mosseregionen - styringsgruppens utredning og anbefaling Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 13/04958-6 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Justis- og beredskapsdepartementet Rednings og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høring NOU 2013:5 Når det

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR)

Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Mulig fremtidig organisering av Brann- og Redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen (FMBR) Prosjektrapport Fase 1 12. juni 2013 FMBR-prosjektrapport-endelig 18. juni 2013 Side 1 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/4164-1 Arkiv: M75 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Sakstittel: LOKALISERING AV 110 SENTRALEN Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Ørland kommune Arkiv: M /3642 Ørland kommune Arkiv: M70-2007/3642 Dato: 12.11.2007 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johan Uthus Saksnr Utvalg Møtedato 08/1 Komite for næring og drift - Ørland kommune 14.01.2008 Kommunestyret - Ørland kommune

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Veien videre for brannog redningstjenesten?

Veien videre for brannog redningstjenesten? Veien videre for brannog redningstjenesten? Brannvernkonferansen 25. 26. april 2016 Anne Rygh Pedersen Avdelingsdirektør DSB Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Til Justis og beredskapsminister Grete Faremo Det kongelige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2015/19188 90290/2015 Andreas Bjørnnes Administrasjonssteder i nye politidistrikt - høringsuttalelse Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 14.06.2013 1 av 5 Orkdal kommune, rådmannen Arkivkode 326 Bårdshaug 7300 ORKANGER Oversendelse av

Detaljer

Norges brannbefals landsforbunds fagseminar 5. juni Nytt fra DSB med vekt påp

Norges brannbefals landsforbunds fagseminar 5. juni Nytt fra DSB med vekt påp Norges brannbefals landsforbunds fagseminar 5. juni 2009 - Nytt fra DSB med vekt påp styrket beredskap og håndteringsevneh Arnstein Pedersen Avdelingsleder,enhet for kompetanse og tjenesteplikt Avdeling

Detaljer

Tunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Tunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet 2014 Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Bakgrunn Roller og ansvar Lovverket Kriterier for tilskudd Kompetanse Arbeidsgruppe

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Dokumentasjon av brannvesenet

Dokumentasjon av brannvesenet Dokumentasjon av brannvesenet Innledning Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med

Detaljer

Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien

Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien Vedlegg Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien 1. Innledning 1.1 SJTs myndighetsområde 1.1.1 Myndighetsområde Ansvarsområdet til SJT omfatter: - park- og tivolianlegg

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Høringsuttalelse - Brannanalysen

Høringsuttalelse - Brannanalysen Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2014 4330/2014 2014/477 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet 29.01.2014 Høringsuttalelse - Brannanalysen Forslag til vedtak Formannskapet

Detaljer

Fylkesadministrasjonen

Fylkesadministrasjonen VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Fylkesadministrasjonen Regionalavdelingen Vår saksbehandler Anne Cathrine Sverdru /33 34 42 73 1 av 1 Vår dato Vår referanse 29.10.2009 2009/02982-5 Deres dato Deres referanse 10.07.2009

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet

Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet Hvordan er brannberedskapen organisert i Sogn og Fjordane i dag? Sogn og Fjordane består av 26 kommunar og totalt ca. 110.000 innbyggarar.

Detaljer