Byen vårt pusterom BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 Byen vårt pusterom BERGEN KOMMUNE

2 VISSTE DU AT... nedbryting av ozonlaget og oppvarminga av jorda er de viktigste globale miljøproblemene, mens sør nedbør er ett av de stort regionale miljøproblemene? lokal luftforurensning er et lokalt miljøproblem som i perioder påvirker helse, trivsel og miljø blant størstedelen av befolkningen i flere norske byer? Rent pusterom en truet rettighet en folkerett Luften i Bergen er blitt stadig dårligere I mange storbyer er ren luft en luksus Luftkvalitet er livskvalitet Vi er bergensere som deler den samme luften. Det er ingen andre som tar vare på den for oss. vi i Norge høsten 2002 vedtok en forskrift om lokal luftkvalitet som inneholder juridisk bindende grenseverdier for svevestøv, NO2, SO2, benzen og bly, og at grensene ikke skal overskrides etter 2005 og 2010? det i internasjonale studier blant annet fra Verdens Helseorganisasjon er godt dokumentert at økte konsentrasjoner av gasser og partikler i luften fører til økt risiko for sykdommer og fremskyndet dødelighet?

3 Når en liten bergenser puster inn for første gang... livsgrunnlaget vårt Skal hun puste inn liter luft første dag Venter 2,8 milliarder liter luft i løpet av livet Gir et usynlig luftinnhold synlige helseeffekter En gave for livet Oksygen er en fødselsgave det nyfødte barnet ikke velger, men likevel må ha for å leve: Vi puster inn minst fem liter luft i minuttet, vi trenger liter per dag og 2,8 milliarder liter i løpet av et gjennomsnittlig liv. De usynlige sporene Luften er fylt av støv og gasser vi ofte ikke ser. Nitrogendioksid (NO2) fra bilutslipp omgir oss året rundt, sammen med andre utslipp fra bil. Vi fornemmer duften, men går videre uten å tenke oss om. Ørsmå partikler danner svevestøv som sirkler rundt oss, spesielt på vinterstid. De blander seg med bilgassene - og de literne med luft hver av oss daglig trekker inn. De synlige effektene Helseeffektene fra luftforurensning er godt dokumentert. No2 fører blant annet til økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner og økt sykelighet. Partikkelforurensning fra svevestøv øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse hos friske mennesker. For syke og utsatte grupper kan luftforurensningen få verre konsekvenser. VISSTE DU AT... svevestøv består av partikler med diameter som er mindre enn 10 mikrometeri diameter og usynlige for det blotte øyet? svevestøv kan utløse, forverre og i verste fall føre til dødsfall hosmennesker med kroniske luftveislidelser? bilmotorer ikke bare slipper ut NO2, men også svoveldioksid (SO2), Karbonmonoksid (CO) og benzen, som kan være kreftfremkallende? innånding av NO2 gir hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner og nedsatt allmennhelse? luftforurensning årlig fører til mellom og nye tilfeller av bronkitt, kroniske lungesykdommer og lungekreft? luftforurensning årlig koster Norge minst tre milliarder kroner i helseutgifter?

4 VISSTE DU AT... Bergenslokket Geografi og klima gjør at luftforurensningen i Bergen blir høy på kalde vinterdager med lite vind. Varm luft legger seg som et lokk over byen og stenger den kalde luften inne mellom byfjellene. Bergenslokket oppstår ca ganger årlig. I disse periodene kan utemiljøet i Bergen sammenlignes med en forurenset bolig: De helsefarlige utslippene presse ned i luftlagene hver og en av oss må puste inn. Når det regner og er vind, driver luftforurensningen lettere bort. på de verste dagene er luften i Bergen like forurenset som i storbyer som Brussel og Paris? det i Bergen hvert år forekommer mer enn 50 såkalte «fremskyndete dødsfall» som resultat av langtidseksponering for svevestøv? Utsikten som kan ta pusten fra deg felles Vårt ansvar Bergenslokket gjør byen til vår utendørs bolig Det vi slipper ut får hver enkelt i retur Byluften trenger tiltak mot forurensning Store utslipp I år 2000 ble 2.38o tonn gass av den helsefarlige gasstypen nitrogenoksider (bl.a. NO2) sluppet ut i bergensluften. I samme periode ble det sluppet ut ca tonn svevestøv. De spesielle klimaforholdene og utslippsmengdene gjør at Bergen kan få problemer med å nå nasjonale målsetninger om utslipp av NO2 - dersom vi ikke gjennomfører tiltak. De synlige effektene Målinger viser at NO2-forurensningen er verst i Bergen sentrum, på strekningen fra bunnen av Bergensdalen sørover til Nesttun, nær flyplassveien til Rådalen og i sentrum av Åsane og Loddefjord. Men vi blir alle utsatt for luftforurensing i form av gass og svevestøv. På årsbasis ligger luftforurensningen i Bergen foreløpig under grensene for tiltak. På enkelte kalde vinterdager viser målinger likevel at luften vår må karakteriseres som «mye forurenset» i henhold til helsevarslene som er utarbeidet. Og på utsatte steder i Bergen kan forurensningen være mellom 10 og 75 % høyere enn det målingene viser. helsekostnadene fra luftforurensningen i Bergen årlig beløper seg til minimum 200 millioner kroner? det ifølge klimastatistikken ikke er utslippsmengdene, men regnvær og vind som redder oss fra en langt verre luftforurensning? i 2002 lå gjennomsnittlig utslipp av NO2 i Bergen sentrum helt opp mot den grensen man har satt for å gjennomføre tiltak i byer?

5 VISSTE DU AT... Verst på kalde dager Partikler fra vedfyring utgjorde cirka 50 prosent av de tonnene svevestøv som i år 2000 ble sluppet ut i luften over Bergen. Om vinteren, når mange av oss fyrer i peisen for å holde varmen, kan mer enn 60 prosent av svevestøvet være skapt av vår egen vedfyring. Også fyring med olje bidrar til forurensende svevestøv. På kalde vintersdager utgjør svevestøv fra vedfyring et betydelig forurensningsproblem i Bergen. på kalde dager er utslippene fra vedfyring per innbygger 10 ganger større i Bergen enn i Oslo? over 90 prosent av veden i Norge blir brent i gamle vedovner eller åpne peiser som forurenser unødig mye? Vi puster inn 650 tonn peiskos årlig Rett i lungene Vi kan alle se røyken fra skorsteinene våre. Det vi ikke ser er de ørsmå partiklene som følger med røyken ut i bergensluften. De største partiklene har en diameter på under ti mikrometer. Hver gang vi puster inn, legger disse støvpartiklene seg i de øvre luftveiene våre. Røyken inneholder også mindre partikler med en diameter på under 2,5 mikrometer. Når vi trekker pusten, følger disse luften held ned i lungene våre....gamle vedovner slipper ut seks ganger så mye svevestøv som nye vedovner? i 2001 ble rundt av Oslo innbyggere utsatt for svevestøvnivåer over nasjonalt mål for 2010? det er innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som solgt etter 1. juli 1998? Vedfyring forurenser Årlig går ca. 650 tonn fyringsstøv ut i luften vår På kalde dager gir ovn mer svevestøv enn bil Forbrenningspartikler går rett i lungene våre Helserisiko Sammen med vegtrafikk er vedfyring den viktigste årsaken til luftforurensningen i Bergen. Ser vi bort fra utslippsmengden, er partikkelforurensning i form av svevestøv fra vedfyring mer helseskadelig enn gassutslipp fra f.eks. biltrafikk. Svevestøv kan i verste fall bidra til livstruende luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer for utsatte grupper som eldre, syke mennesker og små barn. kommunene har fått myndighet til, i verste fall, å regulere utslipp fra vedfyring i husholdningene? lokal forurensing også kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon?

6 Værsågod, trekk pusten dypt inn... forurenser Biltrafikk dobbelt Mer enn tonn gass årlig fra våre biler Piggdekk bidrar sterkt til svevestøvet i byen Bilbruken påvirker helsen vår Gass der vi puster Biltrafikken er den største kilden til utslipp av helseskadelige gasser i bergensluften. I år 2000 ble det sluppet ut 2.38o tonn nitrogendioksider i Bergen. Biltrafikken forårsaket 80 prosent av dette Gassen NO2, som utgjør størstedelen at utslippene fra bil, kan føre til hoste, bronkitt og redusere motstandskraften vår mot infeksjoner. På kalde vinterdager samles utslippene av NO2 på bakkenivå, og forurenser luften der vi puster inn. Biltrafikken står også for 75 prosent av utslippene av karbonmonoksid, (CO) som er en luktfri gass som tas opp i blodet og hindrer oksygentransporten. Mennesker med hjerte- og karsykdommer er svært følsomme for CO-gass. Støv fra eksos og dekk Om lag halvparten av de tonnene med svevestøv som ble sluppet ut i bergensluften i år 2000, stammer fra bileksos og bruk av piggdekk. Når vi kjører med piggdekk virvles det opp asfaltstøv som på kalde vinterdager legger seg som et teppe over byen. Selv om bruken av piggdekk har gått ned, er asfaltstøvet fremdeles en negativ helsefaktor i bybildet. Mens svevestøv fra piggdekk er et problem på vinterstid, bidrar støv fra eksos fra biltrafikk til forurensning hele året. Eksospartiklenes sammensetning og størrelse fører til større helsemessige konsekvenser enn piggdekkstøvet. Dokumentert forurensning Forurensning fra biltrafikk er blitt et stort trivsels- og helseproblem for befolkningen i Bergen. Målestasjoner ved Rådhuset i Bergen og på Danmarksplass viser at luftkvaliteten i Bergen på kritiske dager overskrider grensene som er satt for beskyttelse av menneskers helse. Biltrafikken er en vesentlig årsak til de helseeffektene og samfunnsutgiftene som luftforurensningen fører med seg. VISSTE DU AT... fra 1992 til år 2000 økte bilbruken i Bergen med 25 prosent? økningen i biltrafikken trolig har redusert effekten av innføringen av moderne renseteknologi på bilmotorene? på landsbasis står biltrafikken for 80 prosent av NO2-utslippene, 90 % av CO-utslippet og ca. 44 prosent av utslippet av grovere svevestøv? NO2 sammen med SO2 også bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag? utslipp fra vegtrafikken kan reduseres gjennom økt bruk av alternative drivstoffer som gass, biodiesel, hydrogen og elektrisitet? årlig piggdekktelling er en del av prosjektet «Bedre byluft», som Vegdirektoratet i 1998 satte i gang for å bedre luftkvaliteten i storbyene våre? piggdekktellingen konkluderer med at vår bruk av piggdekk er en hovedbidragsyter til vegstøv?

7 Dette gjør myndighetene Måling og varsling av forurensning Kampanjer skaper holdninger Strakstiltak kan være nødvendig Kartlegging og varsling Siden 1994 har Bergen kommune og Statens Vegvesen Hordaland samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen. Egne målestasjoner ved Rådhuset og på Danmarksplass har gitt oss god oversikt over luftforurensningen i form av NO2 og svevestøv. Prosjekt «Bedre Byluft» i regi av vegdirektoratet gir midler og økt satsing på kartlegging av forurensningen, og det vil nå komme fire nye målestasjoner. Basert på målingene utarbeider Vervarslinga på Vestlandet kontinuerlig luftforurensningsvarsler for kommende døgn. Disse blir publisert på internett og på baksiden av Bergens Tidende. Lokalnyhetene på NRK radio gir informasjon når det er høy luftforurensning i Bergen. Holdningsskapende arbeid Luftkvaliteten vi puster inn er avhengig av de valgene hver enkelt av oss gjør i hverdagen. Derfor blir det både fra kommunalt og statlig hold verksatt holdningsskapende kampanjer med budskaper det er verdt å lytte til. Piggdekkampanjen har vært en årlig oppfordring om å skåne luft og miljø ved å kjøre piggfritt. Ulike kampanjer mot økt bruk av kollektivtransport har også hatt bedret luftkvalitet som hovedmålsetning. Løpende tiltak I år 2003 bestemte politikerne i Bergen at det skal innføres gratis bussbillett til alle barn i grunnskolen på de dagene der det er varslet høy luftforurensning i Bergen. Dette for å redusere bruken av privat bil og skåne de yngste mot helsefarlig luft. Det er ikke endelig avklart hvor lenge 0rdningen vil gjelde, men den er et eksempel på strakstiltak som iverksettes på grunn av høy luftforurensning. Vegvesenet har også begynt med vinterfeiing av tørre gater for å fjerne svevestøv på spesielt kalde dager. Saltingen av veibanen i Bergen binder vegstøv og demper svevestøvforurensningen sammenlignet med en del andre former for strøing. HVA OM VI MÅ... bruke vegprising i langt sterkere grad for å redusere bruken av privatbil? innføre piggdekkavgift for å skåne byens befolkning mot det svevestøvet som i dag utgjør en helserisiko på kalde vinterdager? innføre parkeringsrestriksjoner for å redusere bruken av privatbil i de sentrumsnære områdene i Bergen i visse tidsrom? innføre begrensninger på hvem som får kjøre personbil på forurensede dager, f.eks. en gitt dag bare folk med husnummer som er partall? iverksette bilfrie dager der man ikke kan kjøre privatbil fordi byluften og innbyggerne må vernes mot luftforurensning?

8 Dette kan du gjøre Gjør ren luft til et holdepunkt i hverdagen Dine valg kan forbedre luftkvaliteten for mange Vår felles innsats gjør Bergen til en bedre by Bruk bil med vett Ingen ønsker et samfunn uten personbil. Ingen ønsker heller at myndighetene skal gripe inn og legge bånd på vår rett til å ferdes. Med enkle grep kan hver enkelt av oss legge forholdene til rette for en by der behovet for bil og retten til frisk luft ikke kommer i konflikt med hverandre: du kan følge forurensningsvars lene og velge å ta bussen til jobb på vinterdager når det er ventet høy luftforurensning du kan vurdere om buss til og fra jobb totalt sett vil være en rimeli gere og tryggere løsning for å komme til og fra jobb du kan ta initiativ til kompiskjøring der flere naboer kjører sammen til og fra jobb du kan ta bilen til busstasjonene i utkanten av Bergen og spare miljø og tid på å kjøre kollektivt inn til sentrum du kan legge om til piggfrie vinterdekk og spare bergensluften for utslipp av svevestøv Gode råd for vedfyring Det er selvfølgelig lov å fyre i peisen for å få det varmt og trivelig. Men vi skal også ha det trivelig når vi ferdes utendørs. Bruker vi elektrisk oppvarming de dagene det er varslet høy luftforurensning i Bergen, gir vi oss selv renere luft uten at det koster for mye. Å fyre riktig er også viktig for luftkvaliteten: Ha alltid god trekk og reguler varmen med hvor mye ved du legger i, ikke med trekken legg heller litt oftere og mindre i, med god trekk hele tiden pass på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasje ved inngangen til pipen bruk alltid tørr ved brenn ikke søppel som aviser, plast, papir/melkekartonger eller husholdningsavfall brenn ikke malt, lakkert eller impregnert plank. Alternativ energi Ved å installere varmepumpe kan du spare % av fyringskostnadene og få en oppvarmingsform som sparer luften for forurensning. Fjernevarmenettet som legges i Bergen er et annet eksempel på at husholdninger kan bytte fra forurensende ved- og oljefyring til miljøvennlig oppvarming som også er rimelig. Ved å gjennomføre ENØK-tiltak i hjemmet, reduserer du behovet for forurensende oppvarming. På neste side finner du nyttige adresser for mer informasjon. VISSTE DU AT... forbrenning i dieselmotorer, spesielt på tyngre kjøretøy, gir et vesentlig bidrag til luftforurensning i form av fint svevestøv? målestasjonen ved Rådhuset i Bergen indikerer en luftforurensning som i gjennomsnitt påvirker bergensere? utslipp av svoveldioksid (SO2) fra biltrafikk kan føre til lungelidelser både hos friske og astmatikere? vind, solvarme, sollys og andre forhold i atmosfæren kan påvirke stoffer i svevestøvet som forsterker effekten i forhold til allergi og irritasjonsvirkninger? luftforurensning bidrar til økt sykefravær og redusert arbeidsproduktivitet? det i Bergen har vært forsøkt panteordninger der du kan få pant for din gamle vedovn når du leverer den inn og kjøper ny?

9 Vi hjelper deg gjerne med mer informasjon På nettsidene finner du luftforurensningsvarsel for Bergen og andre byer i Norge. Her kan du også klikke deg videre på linker som inneholder viktige fakta om luftkvalitet, luftforurensning, helseeffekter og forurensningskilder. Miljøstatus Norge er en fellesportal som gir god bakgrunnsinformasjon om alle typer forurensning. Der kan du velge luftkvalitet, og få informasjon både om lokal og nasjonal luftforurensning: Spesiell informasjon om Hordaland og Bergen finner du på Statens vegvesen har også nyttige nettsider der du lett finner mer informasjon om luftforurensing: Mer om energiøkonomiserende tiltak (ENØK) og alternative energikilder, finner du på Statens vegvesen og Bergen kommune samarbeider om luftkvaliteten i Bergen. Har du spørsmål om denne brosjyren, kan du henvende deg til: BERGEN KOMMUNE