- en læringsarena for skoler og barnehager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- en læringsarena for skoler og barnehager"

Transkript

1 TEMA Nr. 1 - April 2013 Skolehagen på Holt - en læringsarena for skoler og barnehager Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt. E-post: Skolehagen gir en unik mulighet til å kombinere praktisk arbeid med læring. Skolehagen skal ikke være noe tillegg til den vanlige undervisningen. Skolehagen er en annen læringsarena enn klasserommet og gir nye muligheter og rom som kan brukes til å lette undervisningen. Arbeidet med skolehage og aktiviteter vil dekke mange deler av læreplan og kompetansemål i naturfag. Det kan også gjelde fag som matematikk, norsk og ikke minst kroppsøving.

2 TEMA Innhold Innledning 3 Årshjul til Skolehagen på Holt 4 Hva gjør vi når? 5 Vi dyrker potet 6 Vi dyrker gulrot 8 Vi dyrker sukkererter 9 Vi dyrker grønnkål 10 Vi dyrker knutekål 11 Vi dyrker rødbeter 12 Vi dyrker ringblomst og blomkarse 13 Aktiviteter 14 Aktivitet - Frø og frøspiring 15 Temperatur og frøspiring 16 Aktivitet - Hva trenger en plante for å vokse? 17 Veiledning til aktivitet - Frø og frøspiring, Hva trenger en plante for å vokse? 18 Aktivitet - Jord og kompost 20 Flaskekompost 22 Aktivitet - Meitemark 23 Vi studerer meitemark 24 Vi lager terrarium til meitemarken 25 Veiledning til aktiviteter - Jord og kompost, meitemark 26 Aktivitet - På jakt etter spiselige planter 28 Veiledning til aktivitet - På jakt etter spiselige planter 31 Aktivitet - Hva kan vi finne i fjæra? 33 Veiledning til aktivitet - Hva kan vi finne i fjæra? 35 Litteratur 36 En del av artiklene i dette heftet er hentet og gjengitt med samtykke fra Naturfagsenteret.no, Miljolare. no, Forskerfabrikken, samt Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. En stor takk til disse! - 2 -

3 Innledning Stiftelsen Holt 4H Læringstun skal være et åpent gårdsanlegg som tilbyr praktisk kunnskapsformidling til barn og ungdom med aktiviteter knyttet til natur, friluftsliv og stell av planter og dyr. Holt 4H Læringstun ligger på vestsiden av Tromsøya, ca. 25 minutters gange fra Tromsø sentrum på Bioforsk Holts arealer. Bioforsk er et forskningsinstitutt og driver med forskning innen landbruk og natur. Holt 4H-Læringstun ble opprettet som en stiftelse høsten Skolehagen er plassert nedenfor verkstedet på Holt. Der planter vi i kasser på de flate områdene, og skråningene brukes til radkulturer. I tillegg har vi veksthus der planter kan ales opp til bruk i skolehagen. Skolehagen drives økologisk, det vil si at det ikke brukes kunstgjødsel eller kjemiske midler til å bekjempe ugras, insekter og sjukdom på plantene. På Holt er det en stor lavvo med ildsted som kan brukes til pauser. Vi bruker uterommet for aktivitetene og arbeidet som ungene skal være med på, men pausen kan tas inne i lavvoen. I tilknytning til gården ligger Bak-Olsen som er et populært utfartssted med skibakke og lysløyper som brukes mye om vinteren. Stiene og skogen rundt blir også mye brukt av byens befolkning om sommeren. Inne i Bak-Olsen er det laget en natursti som forteller litt om plantene og trærne som vokser der. Et arboret (en tresamling) med trær fra mange deler av verden viser hvordan trær fra andre steder vokser under våre forhold. Det finnes også en liten bortgjemt dam som sikkert inneholder både rumpetroll og ulike vannlevende insekter/larver om sommeren. Ikke langt unna er fjæra som også kan brukes til aktiviteter. I dette skrivet har vi listet opp en del mulige vekster som kan dyrkes, og en kort dyrkingsveiledning. I tillegg har vi lagt ved forslag til aktiviteter som kan gjøres i tilknytning til arbeidet. Det vil ofte være hensiktsmessig å dele klassene i to grupper slik at det ikke er for mange i hver gruppe. Dermed kan en bytte på slik at ei gruppe gjør en aktivitet, mens den andre gruppa gjør arbeidet i hagen. Aktivitetene som er listet opp er selvsagt bare forslag. Hva man gjør må avpasses etter tid og ikke minst vær

4 TEMA Årshjul til skolehagen på Holt Vekster: Oppalstid: Såtid: Utplanting/setting: Høstes: Gulrot Såes direkte Så tidlig som mulig om våren i bed ute I midten av september Potet Kålvekster grønnkål, knutekål Beter- rødbeter, andre beter Lysgroing ca. 1 mnd. ved 12 o C før setting Sette til lysgroing i april Første uke av juni Før frost midten av september 4-6 uker Så i begynnelsen av mai i Andre uke av juni Midten av september. pluggbrett Grønnkål kan høstes hele vinteren! 4-6 uker Så i begynnelsen av mai i Andre uke av juni Midten av september pluggbrett Sukkererter 3-4 uker Så i midten av mai i pluggbrett Andre uke av juni Midten av september Ringblomster, Solsikke, Blomkarse 4 uker Så i midten av mai i pluggbrett Andre uke av juni NB alle tidspunkt må avtales nærmere mellom skolen/barnehagen og Holt 4H Læringstun - 4 -

5 Hva gjør vi når? Nedenfor gis en oversikt over når en kan forvente at ulike aktiviteter kan gjennomføres i løpet av året. Jorda som skal brukes i skolehagen vil bli gjødslet med kumøkk og ordnet til potetland og såbed av personale ved Holt. Alt av frø, settepotet, veksttorv, pluggbrett, redskap og annet utstyr blir også holdt av Holt. Måned Høst Mars April Mai Juni Sommerferie Juli August September Hva skjer Ta kontakt med skolene/barnehagene og avtale deltakelse i skolehagen. Få dette inn i årsplaner med henvising til fag og kompetansemål. Sikre settepotet. Bestemme hva som skal dyrkes. Bestille frø. Poteter settes til lysgroing. Lage lister med foreldre /barn som har ansvar for vanning og luking gjennom sommerferien. Så gulrot. Legg fiberduk over. Dette kan avtales med Holt 4H Læringstun. Pluggbrett (plantebrett med plass til en plante i hvert hull) fylles med veksttorv. Grønnsaker, blomster såes i pluggbrettene. En av de første ukene: Sette potet. Plante ut grønnsaker og blomster på plast. Legge på fiberduk. Tynne gulrot og så reddik og salat ute. Ugrasluking på dugnad lister med barn og foreldre som har ansvar. Hele juli: Så reddik, salat ute. Ugrasluking, vanning foreldre og barn. Høste litt reddik og salat. Fram til skolestart: Ugrasluking og vanning. Høste litt reddik og salat. Rett etter skolestart: Undersøke hvor mye det har vokst hvor stor er poteten, høste sukkererter. Midten av måneden (før frost!): Høste all grøden

6 TEMA Vi dyrker potet Poteten (Solanum tuberosum) er en knollvekst som tilhører søtvierfamilien. Vi kaller selve potene for knoller, derfor har den navnet knollvekst. Andre kjente vekster i denne familien er tomat, paprika og chili. Potetene til potetplanten er fulle av næring, og du kan faktisk overleve på kun å spise poteter fordi den inneholder alle næringsstoffene du trenger. Helst bør du drikke litt melk i tillegg, så med ei ku og en jordlapp med potet kan du klare deg fint! Men poteten inneholder også et giftstoff som heter solanin. Dette finner du i de grønne delene av planten, altså ikke i selve poteten. Men noen ganger kan poteten bli liggende i lys for lenge og få grønt skall. Da skal du helst ikke spise den! Hva trenger vi? Settepoteter. Gjerne forskjellige sorter og størrelse. Husk at du ikke kan bruke potet kjøpt på butikk som settepotet, de kan ha med seg sjukdommer som kan smitte potetlandet og som det er vanskelig å bli kvitt. Settepotene må være statsautoriserte dvs. at de er blitt sjekket slik at de er uten sjukdommer. Settepoteter får dere på Holt. Måletau som kan merkes med avstand dere skal bruke. Potetene skal settes med ca cm avstand i raden og cm mellom rader. Grev og spader (det får dere på Holt). Framgangsmåte 1. Lysgroing av potet. I april settes potetene i kasser ved ca. 12 o C og lys slik at groene utvikles. Dette vil bli gjort av Holt 4H Læringstun, men dere får være med og se på hvordan det gjøres. 2. I løpet av de første ukene av juni skal poteten i jorda. De skal settes i rader ca. 4-8 cm ned i jorda og med cm mellom potetene. Radene kan ha mellom cm avstand. Bruk gjerne måletau. 3. Hypping. Når potetriset er ca. 30 cm høyt skal poteten hyppes slik at jorda mellom radene legges opp godt rundt potetplanten. Dette er for å dekke potetknollene slik at de beskyttes mot lys som gjør dem grønne og bitre. 4. Potetene kan høstes ved at potetriset dras opp og du graver forsiktig rundt i jorda etter poteten. Etter skolestart på høsten (slutten av august) kan dere sjekke hvor store potetene er og høste dem litt ut i september. 5. Potetene bør lagres tørt, kjølig og mørkt og da kan dere bruke dem utover høsten

7 Litt historie Poteten kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Indianerne der har dyrket potet i mellom og år, men den ble brakt til Europa først på 1500 tallet av spanjolene. Visste du at i SørAmerika kalles potet for «papa» som var navnet indianerne brukte? Indianerne hadde en annen knollvekst som ligner på potet som de kalte for «batata». Denne veksten kaller vi i dag for søtpotet. Spanjolene som kom til Sør Amerika så ikke forskjell på de to vekstene og blandet dem sammen, derfor heter det potet her hjemme i dag. Poteten kom til Norge først på 1700-tallet. Den ble snart populær, spesielt blant fattigfolk, fordi den ga så store avlinger at folk kunne sikre seg nok mat for vinteren med en liten jordlapp. Poteten er full av vitamin C og folk merket at den hjalp mot skjørbuk som var en utbredt og fryktet sykdom på bygdene på grunn av det ensidige kostholdet. Skjørbuk kommer av vitamin C-mangel. -7-

8 TEMA Vi dyrker gulrot Gulrot (Daucus carota) er en rotfrukt som tilhører skjermplantefamilien. Andre planter i denne familien er for eksempel dill, karve og selleri. Tromsøpalmen, som vi kjenner godt her i byen, tilhører også skjermplantefamilien. Gulrot inneholder mye av et fargestoff som heter karotén som gir den oransje-gule fargen. I kroppen vår blir det omdannet til vitamin A som er viktig for synet, spesielt for nattesynet. Når gulrota dyrkes ved lave temperaturer lagrer den mye sukker i rota. Her i nord har vi mye kjølig vær og mye lys og derfor er gulrota vi dyrker her spesielt søt og sprø. Vi bruker fiberduk til å dekke over gulrota. Dette hjelper til å holde borte insekter som kan ødelegge hele avlinga, for eksempel gulrotflue, men også til å gjøre det litt lunere for gulrotplantene. Hva trenger vi Frø av gulrot det er ikke mye som skal til for frøet er svært lite. Jord uten stein, helst litt lett sandholdig jord. Fiberduk. Greip. Framgangsmåte 1. Gulrota skal såes så tidlig som mulig så snart tela i jorda er borte. Den bør såes tynt ellers blir det mye arbeid med tynning. Holt sår gulrota for dere slik at den blir sådd tidlig nok. Det legges fiberduk over for at ikke gulrotflua skal komme og spise opp røttene! 2. Når gulrota har spirt begynner arbeidet med luking og tynning. Gulrota skal tynnes slik at det er ca. 4-5 cm mellom hver plante i raden. Pass på å luke ugras, både i såbedet og mellom såbedene. 3. Høsting av gulrota skjer seint i september ved at dere løsner med et greip og drar den etter toppen. 4. Gulrota skal lagres kjølig, tørt og mørkt. Vask gulrøttene godt og skjær bort skadede deler. Legg dem lagvis i ei bøtte eller kasse. På toppen legger du ei avis og så tar du plast over. Da har du gulrøtter gjennom hele vinteren! Litt historie Gulrota kom fra Afghanistan. De tidligste gulrøttene var rødlige på farge og ikke så søte som sortene vi har i dag. Den ble ført inn til Europa via maurerne i Spania og var en viktig del av kostholdet i Romerriket. Etter hvert spredte bruken seg nordover. Først på 1800-tallet foredlet man fram den søte gulrota vi kjenner i dag. Vi kan få tak i sorter i dag som er helt lilla, eller helt lyse

9 Vi dyrker sukkererter Sukkerert (Pisum sativum) tilhører ertefamilien. Andre vekster som hører til samme familien er bønner, linser og i naturen finner vi tiriltunge og kløver av ulike slag som hører til ertefamilien. Felles for denne familien er at plantene har sin egen gjødselfabrikk! På røttene til ertene finner vi noen små knoller. I disse knollene lever det bakterier som fikserer nitrogen fra lufta. Nitrogen er et grunnstoff som det finnes veldig mye av i lufta hele 79 % av den lufta vi puster inn består av nitrogen. Plantene trenger mye nitrogengjødsel for å vokse, men klarer ikke ta det opp fra lufta. Derfor har plantene i ertefamilien god hjelp av bakteriene de har på rotknollene sine. Til gjengjeld får bakteriene sukker fra planten, så dette har de gjensidig nytte av. Dette kaller vi for en symbiose, dvs. et samliv som begge har nytte av. Når knollene på erteplanten er store og røde, er bakteriene i full gang med å fiksere nitrogen. Erter har mye protein og vitamin C. Hva trenger vi Erter som kan såes. Pluggbrett og veksttorv. Pinner og tråd for å binde opp plantene. Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Ertene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut erteplantene. Det skal være ca. 5 cm mellom plantene. Sett opp pinner som plantene bindes opp til. 4. Husk ugrasluking og eventuell vanning gjennom hele sommeren! 5. I løpet av august kan ertene høstes og spises direkte eller dampes lett. Litt historie Erter er blant våre eldste matplanter. Det finnes ville erter ved Middelhavet og i Midt-Østen, men folk begynte å bruke dem og kanskje dyrke dem allerede i yngre steinalder for ca år i Tyrkia. I Norge er det kjent at man dyrket erter på 1200-tallet, og det var en viktig grønnsaksvekst

10 TEMA Vi dyrker grønnkål Grønnkål (Brassica oleracea) er en gammel grønnsak i Norge. Den er en variant av hodekål enda så ulik den er! Som hodekål og alle andre kålvekster tilhører den korsblomstfamilien. Reddik og nepe hører også til denne familien, og i åkeren kan det hende dere finner et ugras av samme familien gjetertaske. Grønnkål er faktisk noe av det sunneste du kan spise. Den er proppfull av jern og vitaminer, og den inneholder også stoffer som skal være bra mot ulike sykdommer. Den er en grønnsak vi burde dyrke og spise mer av. Den tåler frost og blir faktisk bedre og søtere dersom vi høster den etter at den har fått litt frost. Hva trenger vi Såfrø. Pluggbrett og veksttorv. Fiberduk Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Grønnkålfrøene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut kålplantene. Det skal være ca cm mellom plantene. 4. Rett etter utplanting legger vi på fiberduk som må graves godt ned rundt hele bedet med kålplanter. 5. Husk ugrasluking og eventuell vanning gjennom hele sommeren! 6. I løpet av august kan vi begynne å høste litt av grønnkål. Den kan høstes etter hvert gjennom hele høsten faktisk helt fram til vinteren. Vi kan spise den rå eller lage suppe eller stuing, eller bare dampe den lett. Litt historie Akkurat som brokkoli, hodekål og blomkål kommer grønnkål fra viltvoksende kål som antakelig stammer fra Tyrkia. Den ble bragt til Europa av en folkestamme som heter keltere ca. 600 år før Kristus, og der ble den en populær grønnsak, først i Romerriket og deretter i middelalderen i Europa. Den var nok en viktig grønnsak blant vikingene i Norge også

11 Vi dyrker knutekål Knutekål (Brassica oleracea var. gongylodes) er i nær slekt med grønnkål og hører også til korsblomstfamilien. Det er ikke rota vi spiser på knutekål, men egentlig stengelen som er oppsvulmet slik at den ligner litt på kålrot. Den har en mild og fin smak og kan godt spises rå etter at en har skrelt den. Ellers kan den dampes lett som gulrot. Hva trenger vi Såfrø. Pluggbrett og veksttorv. Fiberduk Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Knutekålfrøene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut kålplantene. Det skal være ca cm mellom plantene. 4. Rett etter utplanting legger vi på fiberduk som må graves godt ned rundt hele bedet med kålplanter. Dette skal beskytte plantene mot insekter (kålmøll og kålflue) som ellers tar hele avlinga! 5. Husk ugrasluking og eventuell vanning gjennom hele sommeren! 6. Knutekål høster vi i midten av september Litt historie Akkurat som brokkoli, hodekål og blomkål kommer knutekål fra viltvoksende kål som antakelig stammer fra Tyrkia. Knutekål oppstod på 1500-tallet i Europa. Først de seinere år er den blitt vanlig å dyrke i hager her nord

12 TEMA Vi dyrker rødbeter Rødbeten (Beta vulgaris) hører til meldefamilien. Andre arter i denne familien er spinat og sukkerbete, som begge egentlig er varianter av rødbete. I åkeren kan du ofte finne et ugras ifra samme familien meldestokk. Den flotte fargen på rødbeten skyldes to fargestoffer, et lillarødt og et gult fargestoff som sammen gir den dype røde fargen. Fargestoffene er sunne for kroppen og beskytter mot mange sykdommer. Det finnes også andre typer beter med andre farger. Sukkerbeten får vi sukker fra. Visste du at du kan bruke bladene på rødbete akkurat som spinat? Hva trenger vi Såfrø. Det er viktig å få tak i sorter som tåler vårt nordnorske klima. Rødbeten kan lett begynne å blomstre (gå i stokk) hvis det blir for kaldt. Pluggbrett og veksttorv. Fiberduk Framgangsmåte Litt historie Rødbeten stammer fra strandbete som er en kystplante som vokser vilt langs Middelhavet og i Europa langs Atlanterhavskysten. Beter i ulike farger og former har blitt dyrket i opp mot år. Rødbete ble brukt allerede på romernes tid og kom antakelig til Norge først på 1400-tallet. 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Rødbetefrøene såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. Når det har blitt godt og varmt i været i løpet av juni, planter vi ut rødbetene. Det skal være ca. 10 cm mellom plantene. 4. Rett etter utplanting legger vi på fiberduk. 5. Nå starter ugraslukinga. 6. I løpet av august kan vi sjekke størrelsen på rødbetene, og kanskje ta med litt blader til rødbetebladsuppe! Den kan høstes etter hvert gjennom hele høsten faktisk helt fram til vinteren. Vi kan spise den rå eller lage suppe eller stuing, eller bare dampe den lett. Rødbeten kan vi sylte eller steke i skiver eller dampe lett og spise med smør. Tips: Dere kan bruke saft fra rødbeten til å sjekke ph. Vi bruker ph for å måle hvor surt eller basisk noe er. Surt som for eksempel sitronsaft eller basisk som såpe. Safta skifter farge slik at den nesten er blårød når du heller den opp i ei sur løsning. Så blir den mer blåfiolett hvis du heller den i vann. I basisk løsning er den gulbrun

13 Vi dyrker ringblomst og blomkarse Ringblomst (Calendula officinalis) hører til kurvplantefamilien akkurat som prestekrage, balderbrå og løvetann som du kan finne i naturen. Kan du se at det er litt likhet mellom ringblomst og for eksempel balderbrå i hvordan blomstene er bygd opp? Ringblomst har fine blomster. De er ikke bare fine, de kan brukes til pynt i maten nesten som safran på grunn av den fine gule fargen. Den kan også brukes som te. Ringblomsten er også blitt brukt mye i medisin og i kosmetikk. I noen parfymerier eller apotek kan du finne hudkremer som har uttrekk av ringblomst eller Calendula officinalis. Det latinske ordet officinalis betyr rommet der man hadde medisin. Hvis du kommer over planter med dette latinske navnet, så vet du at de har vært brukt til medisin. Blomkarse (Tropaeolum majus) hører til blomkarsefamilien og det er faktisk bare blomkarse som finnes i denne familien i Norge. Den kan også spises, men spis ikke store mengder. Har du prøvd å suge nektar fra de lange nektarsporene på blomsten? Hva trenger vi Såfrø. Pluggbrett og veksttorv. Framgangsmåte 1. I mai fyller vi pluggbrett med veksttorv. 2. Ringblomstfrø og blomkarsefrø såes direkte ned i pluggbrettet og settes deretter opp i veksthus slik at småplantene får en god start. 3. I løpet av de første ukene av juni planter vi ut blomsterplantene. Ringblomstene kan dere plante mellom de andre plantene i radene, så står de der og lyser opp. Blomkarse er veldig fint å plante i kasser. 4. Dere kan plukke blomster eller la dem stå og pynte opp i hagen. Kanskje dere vil tørke litt ringblomst og bruke som pynt? Litt historie Ringblomst kommer opprinnelig fra India, men har blitt dyrket i småhager i lang tid. Blomkarse kom opprinnelig fra Sør-Amerika, men finnes nå over hele verden. Den kom til Europa fra Peru i Sør- Amerika på 1600-tallet

14 TEMA Aktiviteter Frø og frøspiring Hva trenger en plante for å vokse? Jord og kompost Meitemark På jakt etter spiselige vekster i naturen Hva kan vi finne i fjæra?

15 Aktivitet - Frø og frøspiring Hva trenger et frø for å spire Vi vet at vi vanligvis sår frøet i jord og vanner det før det spirer, men hva tror du må til for at frøet skal spire? Faktorer som kan tas med i diskusjonen: Frøtype, alderen på frø, temperatur, lys, vekstmedium (altså jord, sand, vatt, osv.), avstand mellom frøene, luft, fuktighet. Bruk gjerne grubletegningen som utgangspunkt for diskusjonen. Frø i mørket Vil frøene spire i et mørkt skap? Diskuter utsagnene i grubletegningen (Grubletegninger Naturfag.no) og finn ut hva du mener. Tips: Bli enige om hvilke faktorer dere ønsker å undersøke det kan være lys, fuktighet, temperatur eller andre. Dersom vi skal undersøke effekten av en faktor må vi holde de andre faktorene konstante, ellers vet vi ikke hva ulik spiring skyldes. Eksempel dersom vi skal se på om frøene trenger lys for å spire, holder vi samme temperatur, samme mengde vann, like store skåler. Lag en hypotese som testes. På neste side finner dere et eksempel hentet fra Naturfag.no som kan brukes som utgangspunkt for egne undersøkelser i klasserommet. Her er det temperatur som varieres. Dere kan velge å variere en annen faktor som for eksempel lys, eller fuktighet. Hvordan kan vi finne ut av det? Kan vi undersøke det nærmere ved å lage et forsøk?

16 TEMA Temperatur og frøspiring Uavhengig variabel: Temperatur Avhengig variabel: Spiringsprosent Kontrollerte variabler: Lys: Alle er pakket inn i aluminiumsfolie, de får ikke lys Fuktighet: Alle skålene blir tilsatt 10 ml vann Alle skålene er like store, og har tre filterpapir i bunnen Vi velger frø tilfeldig fra samme frøpose Antallet frø er det samme i hver skål, 25 stk 7. Regn ut spiringsprosenten til frøtypen ved ulike forhold. Spiringsprosenten finner du ved å dele antall spirte frø med antallet utsådde frø og gange med 100 %. 8. Sammenlign din spiringsprosent med den som står på frøpakka. Forklar eventuelt forskjellen i spiringsprosenten. Dere kan skrive en liten rapport med resultatene deres. Dersom ulike grupper i klassen har undersøkt ulike faktorer kan dere sammenligne resultatene og diskutere hva som er årsaken til ulikhetene. Lag gjerne tabeller på tavla eller i rapporten. Framgangsmåte 1. Klipp til og legg tre filterpapir i en petriskål med diameter på ni centimeter. 2. Tilsett 10 ml vann i hver petriskål. 3. Fordel 25 karsefrø i hver petriskål. Sett på lokket. 4. Pakk petriskålene inn i aluminiumsfolie. 5. Plasser skålene i ulike temperaturer, for eksempel kjøleskap, romtemperatur, vinduskarmen, i nærheten av en varmeovn. Mål temperaturen på hvert sted. 6. Tell hvor mange frø som har spirt etter 1, 2 og 3 dager. Lag en tabell

17 Aktivitet - Hva trenger en plante for å vokse? Diskuter hva dere tror en plante trenger for å vokse. Aktuelle faktorer dere kan ta med i diskusjonen: Vann Næring Lys Luft Varme Bestem dere for hvilke faktorer dere vil undersøke og hold de andre faktorene konstante. Utstyr Jord, kan bruke veksttorv på Holt uten næring Frø, for eksempel tomatfrø, erter, solsikkefrø Små potter Aluminiumsfolie Plantegjødsel Linjal eller tommestokk Trenger planter lys: Ei potte dekkes til med aluminiumsfolie slik at spiren ikke får lys. Den andre står i lys. Trenger planter fuktighet: Dere kan la være å vanne ei potte. Trenger planter varme: Ei potte kan settes i kjøleskap. Husk på å holde de andre faktorene konstante! Diskuter hva dere tror vil skje. Registreringer Lag skjema og ta bilder av plantene. Hvor lang tid tok det før frøene spirte? Notér hvordan plantene ser ut etter ei uke og etter to uker på de forskjellige forsøksfaktorene. Mål høyden med tommestokk og notér i skjema. Notér farge. Sammenlikne i klassen og lag tabell på tavla. Diskuter hva dere har funnet. Framgangsmåte Diskuter i klassen hva dere vil undersøke, og sett opp en plan for forsøket. Så frø i pottene og sett dem ved romtemperatur. Det kan være lurt å så mer enn ett frø i hver potte hvis ikke alle frøene spirer. Hold jorda fuktig til frøene har spirt. Nå kan forsøket begynne. Trenger planter næring: La ei potte få plantegjødsel, mens den andre bare får den ugjødsla veksttorven

18 TEMA Veiledning til aktivitet - Frø og frøspiring, Hva trenger en plante for å vokse? Mål: Lære litt om naturvitenskaplig arbeidsmåte, observere, registrere og behandle observerte data. Få barn til å undre seg og reflektere over hva som skal til for at et frø skal spire, og hva som får planter til å vokse. Til grubletegninga Vi vet at grønne planter trenger lys for å vokse og det er derfor nærliggende å tro at dette også gjelder for frø. Dette stemmer ikke. De fleste frø trenger ikke lys for å spire. En annen misforståelse er at frø trenger næring, eller jord for å spire. Frøet har med seg «matpakke» som det forbruker den første tida rett etter spiring. Men frøet trenger fuktighet og luft for å spire, og en viss temperatur. Aktivitet - Hva trenger en plante for å vokse: Dette kan også tilpasses ulike aldersgrupper i forhold til hvor mange faktorer som tas med og hvor dypt man går inn i faglige forklaringer for det som observeres. Forsøk kan gjøres i barnehagen, klasserom eller som en del av aktivitetene på Holt. Det bør gjøres i tilknytning til det praktiske arbeidet i skolehagen om våren. Aktivitetene kan enkelt knyttes til barnehagens fagområder innen Natur, miljø og teknikk, og antall rom og form. Aktivitet - Frø og frøspiring: Dette opplegget kan tilpasses ulike aldersgrupper. Hvordan man går løs på dette og antall faktorer en tar med i undersøkelsene bestemmer vanskelighetsgrad. En kan finne flere grubletegninger som passer til dette temaet på Naturfag.no som brukes som utgangspunkt for diskusjon. Dette kan lages som et Nysgjerrigper eller Forskerspire-opplegg der elevene kan diskutere seg fram til og undersøke hva som har betydning for at et frø skal spire. Eller det kan være en felles styrt aktivitet der en sammen prøver ut hva som skjer når et frø legges til spiring. Lærerens sider

19 Aktivitetene kan knyttes til kompetansemål innen skolen: NATURFAG Etter 2. årstrinn Forskerspiren Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Etter 4. årstrinn Mangfold i naturen Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Forskerspiren Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Etter 7. årstrinn Mangfold i naturen Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Forskerspiren Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet MATEMATIKK Etter 2. årstrinn Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram Etter 4. årstrinn Måling Sammenlikne størrelser ved hjelp av høvelige måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemiddel Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram og kommentere illustrasjon ene Etter 7. årstrinn Statistikk Planlegge og samle inn data i samband med observasjoner, spørreundersøkinger og eksperiment Representere data i tabeller og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere de i høve til hverandre NORSK Etter 2. årstrinn Skriftlige tekster Bruke datamaskinen til tekstskaping Etter 4. årstrinn Skriftlige tekster Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Skrive fortellinger, dikt brev og sakpreget tekst Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy Etter 7. årstrinn Muntlige tekster Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Skriftlige tekster Bruke oppslagsverk og ordbøker, digitale skriveverktøy Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Lærerens sider

20 TEMA Aktiviteter - Jord og kompost Hva skjer med planter og dyr når de dør? Dersom vi lager kompost kan vi studere på nært hold det som skjer. Se på grubletegninga under og bruk den som utgangspunkt for diskusjon i klassen. Hva skjer med planteavfall i en kompostbinge? Diskuter utsagnene i grubletegningen (Grubletegninger Naturfag.no) og finn ut hva du mener. Hva tror dere? Diskuter i klassen

21 Tips: På Holt 4H Læringstun finnes det en kompostbinge der dere kan samle planteavfall fra skolehagen. Studer hva som har skjedd med planterestene hver gang dere besøker hagen. Har det endret farge? Lukt? Konsistens? Kan dere se hvilke planter som har vært der? Inne i komposten myldrer det av mikroorganismer som lever på planterestene. Dette er nedbryterne i naturen. De omdanner planterestene langsomt til jord. For at mikroorganismene skal trives må de ha næring, vann og luft. Næring får de nok av dersom vi legger nytt plantemateriale på, og det er gjerne nok fuktighet i planterestene. Men noen ganger kan det bli for tett og da lukter komposten stygt. Da har det blitt for lite luft for de mikroorganismene vi ønsker, og mikroorganismer som gjør at planterestene råtner og lukter vondt har overtatt. Da må vi sørge for mer luft inn i komposten. Vi kan kompostere alt av organisk avfall. Organisk betyr at det kommer fra noe som har vært levende. Noe tar lengre tid før det blir til jord enn andre ting. Her ser du en tabell fra Grønn Hverdag (2007) som viser hvor lang tid enkelte ting bruker på å bli til jord. Hva ville skjedd dersom det ikke fantes nedbrytere i naturen? Tips: Dere kan lage deres egen kompost som dere kan ta med dere inn i klassen og studere på nært hold. Der kan dere også eksperimentere med ulike typer planteavfall, men ikke kjøtt- eller fiskerester! Da vil det lukte vondt og det kan vokse opp bakterier som er farlige for oss mennesker. På nettstedet Forskerfabrikken.no (Finstad 2008) fant vi et eksempel på flaskekompost som dere kan prøve i klassen. Det finner du på neste side. Ting T-skjorte i bomull Papir Appelsinskall Sigarettstump med filter Melkekartong Plastpose Nylonstrømpe Hermetikkboks Plastflaske Glass Tid 1-5 mnd 2-5 mnd 6 mnd 1-5 år 5 år år år år 450 år Ca 1 million år

22 TEMA Flaskekompost Hvis dere ønsker å lage mye jord er nok ikke dette metoden! Men det er en fin måte å se hva som skjer når noe komposteres. Eksperimentet kan varieres. Her er noen problemstillinger dere kan undersøke: Hvordan vil meitemark påvirke nedbrytningen? Hvordan går forsøket hvis dere bruker jord som er kjøpt i butikken i forhold til jord fra Holt? Går nedbrytningen raskere hvis dere stikker små hull i sidene av flasken slik at det kommer mer luft til? Brytes en type organisk avfall ned raskere enn andre typer? bilder underveis i tillegg til å notere ned det dere observerer. Dere kan eventuelt ha flere flasker med litt ulik type avfall for å se om det blir forskjeller. Kanskje dere kan ha søppel i den ene og planterester i den andre? Det er lurt å lage et skjema slik at dere kan notere hva som skjer etter hvert. Det tar ganske lang tid så dette er noe en kan holde på med lenge utover høsten/vinteren. Dette bildet har vi tatt fra Forskerfabrikken.no. Her har de sammenlignet nedbrytning av kjøkkenavfall og blader fra trær. De hadde ikke jord i flaskene, men etter 1 år, var det meste inni flaskene omdannet til jord. Med litt jord i flaskene ville nedbrytningen gått raskere fordi jorda inneholder mange nedbrytere. Materiale og utstyr: En 1,5 liters brusflaske Planteavfall Kniv Skjærefjøl Framgangsmåte 1. Dere kan undersøke nærmere hva som skjer ved hjelp av 1,5 liters brusflasker. Hvis det er en etikett på flasken, legg den i vann slik at etiketten løsner. Del flaskene i to med en brødkniv ca. 1 cm nedenfor der hvor flasken begynner å skråne innover (må gjøres av en voksen). 2. Fyll jord som dere finner ute nederst i flasken. Alt som visner ute kommer jo i kontakt med jorden. Legg deretter ulike blader og andre planterester oppå jorden. Hvis dere også vil undersøke hva som skjer med søppel, kan dere legge ulike typer søppel i flasken. 3. Sett på toppen av flasken ved hjelp av tape slik at det blir tett. Skru på korken, men la den være litt løs slik at det kommer luft til. Følg med på hva som skjer de neste månedene. Ta gjerne

23 Aktivitet - Meitemark Mikroorganismer er viktige nedbrytere dvs. de omdanner døde plante- og dyrerester om til jord. Visste du at meitemarken også regnes til nedbryterne? Meitemarken spiser seg gjennom jorda og hjelper til å blande jorda godt. Den spiser mest dødt organisk materiale som finnes i jorda; døde blader, stengler og røtter, men også andre døde ting den kommer over. Inne i tarmene til meitemarken finnes det mengder av mikroorganismer som hjelper til å omdanne organisk materiale til jord. Omdanninga skjer dermed mye hurtigere enn uten meitemark, og jorda blir mer næringsrik, og med fin og løs struktur som plantene liker. Meitemarken er dermed svært viktig for jorda. Diskuter utsagnene om meitemarkens levested i grubletegninga og finn ut hva du mener (Grubletegninger Naturfag.no)

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Makrell enkle retter med en smak av sommer

Makrell enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Salater fra Montebello

Salater fra Montebello Salater fra Montebello Grønn linsesalat 6 dl grønne linser 1 ½ pakke med ruccula 6 stenger stangselleri 300 g feta i tern 6 ss ristet pinjekjerner 9 ss hvitvinseddik Litt salt Litt chilisaus 9 ss olje

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Makrell. enkle retter med en smak av sommer

Makrell. enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Grillet lettgravet makrell Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp!

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Tekst: Bjørn Godal Foto: Maria Almli Bål til matlaging For å få et godt matlagingsbål trenger du god ved. Finkløyvd eller relativt tynn, tørr ved gjør at

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

Studere meitemark i skolehagen

Studere meitemark i skolehagen Nr. 9 2014 Skolehage Studere meitemark i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 stk eddikmarinerte sildefileter 2 dl eddik, 7 % 4 dl vann 3 1/2 dl sukker 2 ss eplecidereddik 1 ts brunt sukker 1 dl olivenolje 1 stk rødløk i skiver

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 eddikmarinerte sildefileter 4 dl vann 3,5 dl sukker 2 dl eddik, 7 % 1 rødløk i skiver 50 g frisk ingefær 1 ss korianderfrø 1 bunt frisk koriander

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com HOT DRINKS Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com Ta med & lag selv Aromatisk te Te med appelsin og mynte Ingredienser til 1 tekopp: V appelsin 1 kvist frisk mynte 250 ml vann 1 ss

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT HVITLØK & Urter Philadelphia elsker all mat sk pp riftene er 10 ti l O P o rsjone r Philadelphia er en mild kremost som passer til både varm og kald mat. Den

Detaljer

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt INGREDIENT LIST 800 g torskefilet, uten skinn og bein 1 dl salt, grovt 400 g farfalle pasta Saus 1 stk fennikel, frisk 1 stk løk 1 stk sjalottløk

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på 2 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss margarin til

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over La deg inspirere med NORSK ØRRET Introduksjon Hvordan tilberede Norsk ørret vokser opp i de kalde, klare norske fjordene, hvor saltvann møter friskt smeltevann

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det

Detaljer

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag

Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 600 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss margarin til steking 1 2 ts salt 1 4 ts pepper KÅL- OG KOKOSSALAT: 350 g hodekål

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse

Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse Oslo kommune Utdanningsetaten Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse Et veilednigshefte for lærere på 1. - 7. trinn og ansatte i Aktivitetsskolen Utviklet av lærere i Osloskolen og Forskerfabrikken

Detaljer