Konjunkturbarometeret for Rogaland

Transkript

1 konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av asplan viak og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, NAV ROGALAND, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, stavanger-regionen næringsutvikling, innovasjon norge og lo rogaland. Høsten 2006 Konjunkturbarometeret for Rogaland Rogaland surfer på toppen av norsk høykonjunktur Rogaland er mer sensitiv for konjunkturendringer enn landet for øvrig Petroleumsindustrien satser i nord Rogaland i verdensklasse innen oppdrettsteknologi

2 Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er tredje rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utvikling i næringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Et bedre Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Fakta om Rogaland side 2 Mulighetens fylke side 3 Samlet vurdering side 4 Konjunkturendringer slår tidlig ut i Rogaland side 6 arbeidsmarked Flere bein å stå på, mer robust i forhold til kronen side 10 Å kunne norsk er nøkkelen til framtiden side 11 Mulighetenes fylke I denne utgaven av Konjunkturbarometeret fokuserer vi på petroleum og havbruk, to bærebjelker i Rogalands næringsliv. Aldri før har mulighetene innen de to næringene vært større enn nettopp i dag. I tillegg til å stå for egen vekst og utvikling, bidrar de også til verdiskaping innen andre bransjer. Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Truls Nordahl Direktør NAV Rogaland Denne utgaven av Konjunkturbarometer er basert på Aetats bedriftsundersøkelse i Rogaland, hvor mer enn 900 bedriftsledere i bedrifter med til sammen over arbeidstakere har besvart Fakta om Rogaland spørsmål om rekrutteringsbehov, Befolkning per 1. april 2006 aktivitetsnivå og markedsutsikter Vi Prosentvis endring fra 1. april 2005 benytter denne anledningen + 1,3til å takke de som velvillig har bidratt med sine Antall sysselsatte per desember 2005 besvarelser til denne 196 statistisk 043 tunge Prosentvis endring fra desember 2004 undersøkelsen. + 1,7 Antall bedrifter per september Aetat har siden 1995 årlig gjennomført Prosentvis endring fra september ,8 en landsdekkende spørreundersøkelse Antall nyetableringer i 2005 blant offentlige og private virksomheter. Prosentvis endring fra 2004 NHO og Sparebank 1 SR-Bank + 14har også i en årrekke gitt ut publikasjoner om Antall konkurser første halvår 2006 næringsutviklingen i Rogaland. 98 For et Prosentvis endring fra første halvår 2005 par år siden innledet vi - et 30,6 samarbeid, sammen med andre sentrale aktører i Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). fylket Innovasjon Norge, Rogaland Fylkeskommune, ARNE-prosjektet og LO om en samlet innsats for å utgi et Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av professor Frank felles Asche, Konjunkturbarometer professor Ragnar for Rogaland. Tveterås og førsteamanuensis Ola Kvaløy ved UiS, Pål Jacob Jacobsen ved Stavangerregionens Europakontor, Compartner ved Morten Helliesen og Asplan Viak ved siv.øk Kristin Barvik, Cand.polit Lise Haaland Eriksen og Cand.merc Ola Saua Førland, med sistnevnte som prosjektleder. Ledigheten fortsatt ned side 12 Innen olje og gass kan man vise til rekordstore investeringer på sokkelen, Dagens knapphet på arbeidskraft er en samt teknologisk vekst og utvikling så smakebit på framtiden side 14 vel nasjonalt som internasjonalt. Veksten Partene har valgt å videreføre samarbeidet i Ståsted og muligheter side 16ved at vi raskt må avklare Dette gir spesielle utfordringer selvsagt for basert Aetat på høye oljepriser. Ved siden og av kvalifisere høy aktivitet her hjemme, arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å posisjonerer imidlertid våre teknologimiljøer seg også for eksport av norsk Denne utgaven Kamp av om Konjunkturbarometeret talentene og dekke behovet. I noen tilfeller må vi i nye trender innen har et noe annet innhold enn tidligere. nært samarbeid med næringslivet energipolitikk side 20 Vi går dypere ned i tallmaterialet fra benytte Eures-tjenesten spisskompetanse. vår til å Det er grunn til å tro Aetats bedriftsundersøkelse at mye av framtidens nybrottsarbeid Enorme verdier igjen og supplerer rekruttere arbeidskraft fra Europa. Stor dette med på tall norsk fra bl.a. sokkel Rogaland side 22tilgang av arbeidskraft innen fra de petroleum nye EUlandene etter fjorårets norskutviklet utvidelse er enkunnskap og teknologi. vil være drevet av fylkeskommune, høyskolene i fylket og Universitetet Bringer i Stavanger. hav og land Dermed gir vi annen utfordring, bl.a. Rogaland fordi den er frievert for en stor del av den et mer spesifisert sammen bilde i nye av og arbeidsmarkedet sett i forhold til yrker og det vanskeligere å opprettholde en til- mer adgangen til vårt arbeidsmarked gjør effektive teknologiutvikling som drives. arbeidsoperasjoner side 28 Utfordringer i et framtidig perspektiv, er utdanning. Denne utgaven inneholder fredsstillende oversikt over utviklingen. dermed mindre bransjerettede tall å sikre og styrke denne posisjonen. Å sikre og styrke og -kommentarer, posisjonen mens er neste utgave, Det finnes også andre trender i dagens som kommer viktigste i oktober, utfordring vil igjen følgeside 29arbeidsmarked: Nå synes Innen arbeidsgivere havbruk er i fylket et tyngdepunkt den tidligere malen. større grad å foretrekke innenfor voksen, fôr stabil og fôrteknologi. Vårt distrikt Leverandørene innen og erfaren arbeidskraft er fremfor også stedet de somfor internasjonalt ledende Vi forventer havbruk en positiv gjør utvikling Rogaland i er yngre. Statistikken viser at arbeidsledigheten er lavest i aldersgruppen til et internasjonalt forskning innen dette området. Den siste arbeidsmarkedet fremover. Siden i fjor tyngdepuntk side 30 tiden har vi vært vitne til en omfattende har målingene våre vist at det er stor år og dessuten at denne gruppen kommer seg like raskt konsolideringsprosess ut i jobb som i lakseselskapene optimisme innen næringslivet i fylket Verdensledende vårt. Vi nyter hvor lønnsomheten for tiden er meget leverandører godt av de gir samme konjunkturtrekkene regionen som en landet unik ellers har, positiv utvikling som vi godt. tror vil Næringen fortsette, har alle forutsetninger gjennomsnittet. Dette er en meget men har i posisjon tillegg oljeinvesteringer på side 34særlig når den generelle for etterspørselen å ta enda sterkere grep om det rekordnivå som kommer særlig vårt etter arbeidskraft er stor. internasjonale oppdrettsmarkedet. fylke til gode. Klare for vekst innen oppdrett og havbruk side 35Vi håper Konjunkturbarometeret igjen Status i disse to viktige næringene er Vi ser også at arbeidsmarkedet begynner faller i smak og at det vil vise seg å Rogaland å stramme seg til bl.a. ved at det være nyttig for de som sterkt ønsker medvirkende en opp- på hvordan utviklingen i arbeids- til at vi trygt kan slå en beskjeden aktør oppstår mangel fast at Rogaland er godt forberedt til å innen FoU på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Flere markedet forventes å bli møte fremover. framtiden. side 36datering bedrifter FoU enn i kritisk fjor opplyser for å bygge at de kunne ansatt et sterkt flere medarbeidere Rogaland dersom side 38Truls Nordahl Tidenes vekst til tross. Det er nå vi de hadde funnet de rette kandidatene. Fylkesarbeidssjef i Rogaland legger grunnlaget for framtiden. Og vi Vi trenger flere store lokomotiver kan slå fast at fylket står foran en rekke i næringslivet side 39 store utfordringer. Arbeidsmarkedet i vår del av landet er stramt. Mange bedrifter melder at de ikke får besatt ledige stillinger. Situasjonen er krevende både på kort og lang sikt. Klarer vi ikke å gjøre bedre bruk av dyktige arbeidsinnvandrere gjennom sterkere inkludering samtidig som vi sikrer tilgangen fra egne skoler, kan vi risikere at dagens situasjon blir hverdagen for bedriftene. Forskning og utvikling er et annet tema i denne utgaven av Konjunkturbarometeret. FoU representerer i all sin bredde og uavhengig av konjunkturer byggesteinene for framtiden. Rogaland har en omfattende aktivitet på dette området, men mye av den foregår i privat regi. Her er vi avhengige av en betydelig satsing, og stikkordet er FoU i det offentlige rom der samfunnet som helhet tar del i verdiskapingen. FoU-virksomheten i regionen henger uløselig sammen med virksomheten ved Universitetet i Stavanger og IRIS. Miljøet på Ullandhaug er en drivkraft - et nav - i regionen. Det er her mye av grunnlaget for framtidens verdiskaping i Rogaland legges. Med dette som utgangspunkt er det høyst betenkelig at institusjonene synes å slite med å få den rettmessige oppmerksomhet og prioritet fra sentralt hold. Å sette denne situasjonen på dagsorden så vel lokalt som regionalt og nasjonalt, bør ha vår største oppmerksomhet i tiden som kommer. Stavanger, 26. oktober 2006 Terje Vareberg Adm. direktør SpareBank1 SR-Bank 2

3 Foto: Region Stavanger/S. Sigbjørnsen Samlet vurdering utenlandsk arbeidskraft og langsiktig arbeid for integrering av innvandrere. vedvare og at investeringene fortsatt vil ligge høyt i flere år framover. ledende oppdrettskonferanser. Rogaland er også et av få eksempler Belønningen vil være et samfunn med Leverandørindustrien i fylket er på en region hvor samarbeidet mellom økt innovasjonskraft og evne til fortsatt internasjonalt orientert og flere av de havbruk og jordbruksnæringene ser ut til Næringslivet i Rogaland går på høygir og framtidsutsiktene ser fortsatt lyse ut på kort sikt. Hovedsatsingsområdene for næringsutviklingen i fylket, petroleum og havbruk, har begge et stort potensial for videre vekst. Det er imidlertid grunn til skjerpet innsats i den regionale kampen om strategiske ressurser og posisjoner som skal sikre grunnlaget for en fortsatt positiv utvikling også på lang sikt. vekst og utvikling. Stavanger-regionens fokus som Open Port er et viktig og riktig signal overfor omverden. Befester stillingen som oppfinnerfylke store aktørene har en strategi om at eksporten skal gjøre en stadig høyere andel av omsetningen. Også når det gjelder aktiviteten i Nordområdene er leverandørindustrien på banen. Den rivende utviklingen som skjer innen å fungere. Langsiktige utfordringer I prosjektet Scenarier 2020 peker forskerne på et mulig framtidsbilde hvor Rogaland vil kunne framstå som Rogaland er en beskjeden aktør innen e-drift kan på den ene siden medføre at både nytenkende, energisk og attraktiv FoU sammenlignet med andre fylker virksomheter eller deler av dersom man gjør de riktige grepene og STERK BEFOLKNINGSVEKST og dollar det neste året i takt med at med nye og bedre bevis fra forskere ført som er vertskap for et universitet. Dette virksomheter flytter ut av Norge, men lykkes med å få til de positive prosess- De rekordhøye oljeinvesteringene gir renten settes opp. Dette vil svekke til økt fokus på klima som en del av skyldes spesielt en liten institutt- og kan også føre til at det skapes nye. ene. Framtidsbildet bygger på en del ekstra vind i seilene for fylket vårt og konkurranseevnen og bidra til å dempe energipolitikken. Samtidig førte høyskole/universitetssektor. I vårt sentrale forutsetninger som både bare Oslo har høyere BNP per innbygger den sterke eksportveksten vi har sett de Russernes stengning av gasskranen til fylke er det næringslivet som står for Omfattende konsolidering i handler om infrastruktur og viktige og høyere sysselsettingsvekst. senere årene. Ukraina til økt fokus på leverings- størsteparten av FoU aktiviteten og havbruksnæringen posisjoner innenfor forskning Rogalandsindeksen, som viser kurs- sikkerhet. vi ligger på landstoppen i bruken av Også havbruksnæringen er inne i en og utvikling. utviklingen til børsnoterte selskaper Bilaterale avtaler vil overta den populære SkatteFunn ordningen. spennende utvikling. Lakseselskapene lokalisert i Rogaland, har økt nesten for WTO I Europakommisjonens Grønnebok for en Rogaland beholder også sin status som har rekordhøy fortjeneste og det foregår Den siste tiden har vi sett flere dobbelt så mye som hovedindeksen ved Man kan forvente at bruddet i WTO- felles energipolitikk for EU presenteres oppfinnerfylke ved å ligge på lands- en omfattende konsolideringsprosess. symptomer som ikke er i tråd med det Oslo Børs. Kraftig etterspørsel etter forhandlingene vil kunne medføre flere tre bein som energipolitikken skal være toppen i patentsøknader. Rogaland er et tyngdepunkt i optimistiske scenariet som forsker- arbeidskraft har ført til et ledighetsnivå bilaterale og regionale avtaler. Dette vil fundert på. Den skal bidra til at Europa næringen og vil fortsatt bidra til sterk gruppen lanserte. Blant annet sliter UiS vi ikke har sett maken til på lenge. igjen føre til en langsommere åpning av forblir en konkurransekraftig region, den TO framtidsrettede pilarer i lokal verdiskaping. I overkant av 40 med å komme ut av en dårlig posisjon Tilgang på arbeidskraft er for mange verdenshandelen og en mer komplisert skal bidra til et bedre miljø og den skal næringsutviklingen prosent av verdens oppdrettslaks i kampen om forskningsmidler. Vi har bedrifter den største utfordringen for struktur med korridorer av frihandel styrke leveransesikkerheten i EU. Rogaland har utpekt petroleum og produseres i Norge. I dag produseres laks også sett at Rogaland ikke nådde opp i videre vekst. Stor aktivitet i fylket har med forskjellige regler. havbruk som satsingsområder for for under en tredjedel av kostnadene i kampen om tildeling av tittelen ført til stor tilflytting. Det er bare de Dette styrker energiformer som næringsutviklingen. Den ene pilaren 1985, målt i løpende kroner. Norwegian Centre of Expertise som ble sentrale østlandsområdene som har hatt For Norge og Rogaland betyr dette at biobrensel, vind og annen fornybar består dermed av en moden næring med gitt til seks næringsmiljøer rundt om i sterkere befolkningsvekst enn Rogaland landbruket slipper å tilpasse seg en energi. I tillegg vil det bli satset mer på et fortsatt stort vekstpotensial, mens I tillegg til oppdrettsnæringen i seg landet. Når det gjelder Ryfast de siste årene. WTO-avtale som ville ha redusert støtten energisparing og energieffektivisering. den andre består av en ny og uferdig selv har fylket også en globalt ledende og Rogfast er det for tiden en viss til det norske landbruket og økt næring preget av sterk dynamikk og et leverandørindustri representert ved usikkerhet knyttet til realiseringen av Det går mot økte renter og konkurransen fra utlandet. Eksport og Skjerpet kamp om talenter betydelig utviklingspotensial. fôrselskapene Skretting og Ewos og begge disse prosjektene. sterkere krone import blir på sikt underlagt mer Økt globalisering, internasjonalisering og utstyrleverandører som AKVA group og De videre utsiktene for norsk økonomi byråkrati og flere handelshindringer en demografisk utvikling i den vestlige Enorme petroleumsressurser Egersund Trål. Dette er en Det meste ser lyst ut i dagens situasjon er gode, men det er knyttet betydelig enn WTO-avtale ville gitt. Tendensen verden som går i retning av stagnasjon igjen på norsk sokkel kunnskapsindustri hvor det foregår for næringslivet i fylket. Det foregår usikkerhet til inflasjon, rente og mot friere handel kommer likevel til å i folketallsutviklingen og en aldrende Av de totale utvinnbare ressursene betydelig innovasjon. Fôrselskapene imidlertid en rivalisering mellom landets kronekurs. Utsikter til økt inflasjon og fortsette. befolkning, vil føre oss inn i en tiltakende regner man med at bare en tredjedel er Skretting og Ewos har begge sine fylker og regioner om strategiske økte renter hos våre viktigste handels- kamp om arbeidskraft og hjernekraft. solgt og levert. Investeringene på norsk forskningsstasjoner i regionen, og ressurser og posisjoner på ulike arenaer. partnere gir forventninger om økte Europa vil vekk fra fossile sokkel, som aldri har vært høyere enn nå, Skretting har også hovedkontoret i Her har Rogaland kommet svakt ut på renter også hos oss. Det ventes at den brensel For å lykkes må man satse på er drevet i været av den høye oljeprisen. Stavanger. I tillegg er regionen vertskap flere områder den siste tiden og bør ikke norske kronen vil styrkes både mot euro Økningen i naturkatastrofer har sammen attraktivitet, aktiv rekruttering av Det forventes at den høye oljeprisen vil for Aquavision, som er en av verdens tape flere posisjoner.

4 renteøkning vil kunne kjøle ned handlingsregelen etter at den ble innført oppfattes som et relativt ekspansivt. økonomien. Rask nedkjøling innebærer i 2001, men på grunn av de rekordhøye selvsagt lavere vekst, men også redusert oljeinntektene er det i statsbudsjettet for Økonomiske konjunkturer behov for renteøkning. Statistisk 2007 lagt til grunn en større bruk av i Rogaland sentralbyrå (SSB) er relativt moderate i oljepenger enn noen gang tidligere Rogaland er inne i en meget sterk sine anslag for videre vekst og rente- (71 milliarder, mot 65 milliarder i 2006). høykonjunktur. BNP per innbygger er utvikling. En renteøkning vil trolig bidra Utgiftssiden i budsjettet er totalt på 713 nest høyest i landet (bare Oslo har til en utflating av investeringsnivået i milliarder kroner, og den underliggende høyere), samtidig er arbeidsledigheten fastlandsnæringene, samtidig som man utgiftsveksten anslås til om lag 2,75 meget lav, og nærmer seg nå nivåene venter en mer moderat investeringsvekst prosent. Det ekspansive budsjettet kan fra forrige høykonjunktur (2 prosent i i olje- og gassvirksomheten når de store ikke sies å dempe presset i økonomien, 1998). Som vi så i forrige Konjunktur- pågående utbyggingsprosjektene settes og bidrar således ikke til lavere rente- barometer er optimismen stor blant i drift i Det er imidlertid en viss forventninger. bedriftslederne i Rogaland. Det ventes usikkerhet knyttet til oljeinvesteringene. høyere lønnsomhet, økte investeringer SSB legger til grunn en oljepris på 50 Sterkere krone og stor etterspørsel etter arbeidskraft. dollar fatet i 2007, men flere analyse- Den norske krona styrket seg i vår, men Den rogalandske høykonjunkturen Foto: Digitalvision byråer anslår nå en varig pris på over 60 dollar de neste 5 årene. Hvis dette slår til kan en komme til å opprettholde et høyere investeringsnivå på norsk sokkel har svekket seg noe i sommer. Det forventes imidlertid at krona styrkes både mot euro og dollar det neste året. En sterkere kronekurs vil ventelig dempe gjenspeiles også i den såkalte Rogalandindeksen som viser kursutviklingen til børsnoterte selskaper lokalisert i Rogaland. Siden juli i fjor er Rogaland- enn anslått. Verdensøkonomien har så den meget sterke eksportveksten vi har indeksen opp nærmere 65 prosent langt tålt den høye oljeprisen over- sett de siste åra. (per 6 september). Til sammenligning Konjunkturendringer slår raskende bra, men en vedvarende høy pris vil kunne dempe den internasjonale veksten og bidra til en Stramt arbeidsmarked Den norske høykonjunkturen bidrar til er hovedindeksen ved Oslo Børs opp 34 prosent i samme periode. For å kunne si noe mer om konjunktur-bildet i tidlig ut i Rogaland særnorsk høy-konjunktur med høyt innenlandsk konsum og lavere eksportvekst. et meget stramt arbeidsmarked. Særlig petroleumsrelaterte næringer og bygg og anlegg opplever for tiden kapasitetsproblemer. Det er likevel fortsatt noe å Ekspansivt statsbudsjett gå på før vi oppnår like lave ledighetstall De videre utsiktene for norsk økonomi er gode, men det er knyttet betydelig usikkerhet til flere viktige forhold, noe som gjenspeiles i prognosene for renteutviklingen. Sett i lys av den høykonjunktur vi er inne i, kan statsbudsjettet for 2007 oppfattes som relativt ekspansivt. Riktignok er som på slutten av 90-tallet. Ledigheten er nå på ca. 3,2 prosent mot 2,4 prosent i Sett i lys av den høykonjunktur det første gang en regjering overholder vi er inne i kan statsbudsjettet for 2007 Høykonjunkturen fortsetter Norge er som kjent inne i en kraftig høykonjunktur. Det er sterk vekst i produksjon og sysselsetting og fortsatt høy både i Sverige, Storbritannia og euroområdet. Det er imidlertid Asia og Øst-Europa som peker seg ut som de store vekstregionene. arbeidsledigheten er lav. Billige importvarer sørger for lav inflasjon, noe som igjen bidrar til å holde rentene nede. Dette, sammen med rekordhøy oljepris, BNP per innbygger i Rogaland er nest høyest i landet. Det ventes høyere lønnsomhet, økte investeringer og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Norges banks styringsrenter har økt fra 1,75 prosent til 3 prosent siden i fjor sommer, og markedet synes å forvente en fører til et meget høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi. Også verdensøkonomien er inne i en høy-konjunktur. Selv om veksten i USA og Japan har avtatt noe så langt i 2006, er produksjonsveksten ytterligere økning på 1 prosentpoeng kommende år. I Norges Banks egne anslag for utsiktene framover vil styringsrenten i 2008 med 70 prosent sannsynlighet ligge mellom 3 og 6 prosent, noe som signaliserer betydelig usikkerhet. Inflasjonen er fortsatt under målet på 2,5 prosent, men dette skyldes ikke lav innenlandsk etterspørsel. Det er produksjonssiden i norsk, og ikke minst internasjonal økonomi, som har bidratt til å holde inflasjonen, og dermed rentene lave. Det er imidlertid utsikter til økt inflasjon og økte renter hos våre handelspartnere, og dermed også økte renter her hjemme. Høyt innenlandsk konsum, høye energipriser, et galopperende boligmarked, og et arbeidsmarked som nærmer seg kapasitetsgrensen, bidrar også til økte inflasjonsforventninger. Et viktig usikkerhetsmoment er hvor raskt en Sysselsatte i utvalgte næringer Næring Norge Rogaland %andel Utvinning av råolje og naturgass ,3 % Transportmiddelindustri ,7 % Metallindustri ,2 % Jordbruk, jakt og viltstell ,5 % Maskinvareindustri ,1 % Mineralproduktindustri ,0 % Metallvareindustri ,2 % Sjøtransport ,0 % Trelast- og trevareindustri ,1 % Næringsmiddel- og drikkevareindustri ,9 % Annen personlig tjenesteyting ,8 % Detaljhandel og reparasjon av varer ,6 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % Annen forretningsm. tjenesteyting ,4 % Kilde: SSB 6

5 Rogaland, må vi se nærmere på den Roglandske næringsstruktur: Kakediagrammet nedenfor viser også noe blandet for industrien. SSB venter kraftig vekst i investeringene i metallvareindustrien, maskinvareindustrien, og delvis olje- og gass- å påvirke ledighet enten samme år, ett år eller to år senere. De tre figurene neste side viser registrert arbeidsledighet i Norge og Rogaland , ledighets- Prosentpoeng Viktige faktorer i Rogalands-økonomien: oljeprisen, kronekursen og utviklingen i eksportmarkedene. Vedvarende høy oljepris legger grunnlaget for fortsatt høye investeringer. næringsstrukturen i Rogaland, privat sektor, målt i antall sysselsatte, mens tabellen viser hvilken andel Rogaland har av den totale sysselsettingen innenfor utvalgte næringer (privat og offentlig). Næringene er rangert etter hvilken relativ posisjon de har i Rogaland (vi har kun tatt med de næringsgrupper som teller mer enn ansatte på landsbasis). Som vi ser er 38 prosent av de sysselsatte i olje og gassvirksomheten sysselsatt i Rogaland. Vi har også en relativt sterkt posisjon innen landbruk og industri, spesielt metallindustri, metallvareindustri, transportmiddelindustri og mineralproduktindustri. Høy oljepris ikke bare av det gode Hvis vi ser Rogaland i lys av det makroøkonomiske konjunkturbildet, er det tre forhold som krever spesiell oppmerksomhet: oljepris, kronekurs og veksten i eksportmarkedene. Vedvarende høy oljepris er selvsagt av det gode for olje- og gassindustrien og tilhørende leverandørindustri. Investeringene på norsk sokkel i 2006 anslås nå til hele 102,3 milliarder kroner. Målt i løpende priser er dette det høyeste anslaget som er gitt siden SSB startet investeringstellingen i Også investeringsanslagene for 2007 er på vei oppover. Det er også en nedside ved høy oljepris i vårt fylke ettersom det bidrar til høyere energipriser generelt, og dermed høyere kostnader i den tradisjonell industrien Høy kronekurs og vedvarende høy oljepris venter som nevnt å dempe eksportveksten for tradisjonell industri, noe som vil kunne slå negativt ut for Rogaland. Investeringsanslagene er da industrien, men betydelig lavere investeringsnivå i mineralproduktindustrien og metallindustrien. I sum kan vi si at konjunkturbildet for Rogaland fortsatt er positivt, men den høye oljeprisen, samt usikkerheten i deler av eksport-markedene, skaper utfordringer. Rogaland sensitiv for konjunkturendringer Vi har sett nærmere på den historiske sammenhengen mellom arbeidsledighet som er en god konjunkturindikator og de mulige årsaksvariablene rente, inflasjon, oljepris og kronekurs. Målet bak analysen er å se om noen av disse indikatorene virker sterkere på Rogaland enn på Norge som helhet. Vi har kjørt korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser der årsaksvariablene forventes Foto: Digitalvision differansen mellom Norge og Rogaland og utviklingen i industriens effektive kronekurs (dvs innenlandsk valuta målt mot et gjennomsnitt av andre lands valutakurser der handelsandeler brukes som vekter), samt oljepris (målt på høyre akse). Våre analyser indikerer følgende: Rente, inflasjon og kronekurs kan i større grad forklare variasjon i ledighet i Rogaland enn i Norge. Rogaland er dermed relativt sensitiv for makroøkonomiske svingninger. Rogaland reagerer også raskere på svingninger enn resten av landet. Konjunktursvingningene forklares i liten grad av variasjoner i oljeprisen. Oljepris kan, sammen med kronekurs, imidlertid bidra til å forklare ledighets-differansen mellom Norge og Rogaland. Økt oljepris eller nedgang i kronekurs bidrar til økt differanse mellom norsk og Rogalandsk ledighet et par år senere. I nedgangsperioder har Rogaland hatt betydelig lavere ledighet enn resten av landet. Disse periodene har vært preget av lav kronekurs. Se spesielt periode Lav kronekurs går ofte sammen med lavkonjunktur, men samtidig bidrar dette til billigere eksport, noen som kommer Rogaland til gode. De periodene Rogaland har høyere ledighet enn resten av landet er preget av forutgående lave oljepriser. Hva kan disse forholdene lære oss om dagens konjunkturbilde? Etter vårt skjønn bør to forhold fremheves: Vedvarende høy oljepris gir ingen garanti mot lavkonjunktur i Rogaland, men det kan bidra til å dempe de eventuelle nedgangskonjunkturer som måtte komme. Høy oljepris virker positivt på Rogalands relative posisjon. Høy kronekurs er assosiert med høykonjunktur, men en eventuell vedvarende høy kronekurs virker negativt på Rogalands relative posisjon. Høye energipriser får konsekvenser for den kraftkrevende industrien Vedvarende høy oljepris bidrar til høyere pris på naturgass og elektrisitet/kraft. Dette gir økte kostnader for industrien. Foreløpig betaler deler av den kraftkrevende industrien fortsatt mindre enn andre for elektrisitetsforbruket pga de gunstige kraftavtalene som ble inngått før kraftmarkedet ble liberalisert, men når disse kontraktene går ut vil konsekvensene for industrien kunne bli dramatiske. I en fersk SSB-rapport konkluderes det med at om lag halvparten av norsk kraftkrevende industri befinner seg i faresonen for nedleggelse dersom den betaler markedspris på strøm. Ved ensidige industristeder, der bedriftene i stor grad dominerer det lokale arbeidsmarked, er ofte både næringslivets omstillingsevne og arbeidsmarkedets fleksibilitet lave og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av restrukturering kan bli høye. Det er liten tvil om at en nedleggelse av kraftkrevende industri vil være negativt for Rogaland på kort sikt. På lengre sikt er spørsmålet hvor smertefritt man klarer å omallokere ressursene slik at de får mer effektiv anvendelse. En nedleggelse av kraftkrevende industri vil kunne gi tilgjengelig kraft for andre formål til lavere priser. Foto: Digitalvision 8 9

6 Flere bein å stå på, mer robust i forhold til kronen Jo sterkere kronen er, desto større konsekvenser vil det ha for norske bedrifters evne til å konkurrere i et internasjonalt marked. Det vet administrerende direktør Tore Rasmussen i NorDan, uten at han har mistet nattesøvnen av den grunn. Foto: Henning Carr Ekroll Dersom kronen over tid styrker seg, vil det selvsagt kunne ha følger også for vår virksomhet. Vi mener likevel å ha god kontroll ettersom vi de siste årene har styrket konsernet gjennom kjøp av to bedrifter utenlands, sier Rasmussen. I tillegg er valutaeksponeringen redusert ved at en stor del av innkjøpene skjer i utenlandsk valuta. Ved siden av bedriftens solide fotfeste i Norge, har nemlig NorDan også satset på produksjon i utlandet. I 2003 kjøpte man 50 prosent av en vindusfabrikk en times biltur sørvest for Poznan i Polen. I høst overtar NorDan hele bedriften. I fjor kjøpte man også en vindusfabrikk i Sverige. Produksjonen ved begge disse anleggene er stort sett den samme som ellers i konsernet når det gjelder produkter. Målet med disse kjøpene har vært delt. Det viktigste har vært å styrke NorDan som totalkonsept. Vi har fått økt kapasitet, hvilket er viktig i et godt marked. Samtidig gir flere anlegg i utlandet oss flere og mer solide bein å stå på i forhold til eksempelvis endringer i kronekurs her hjemme. Noen vil karakterisere overtakelse av bedrifter ute som en form for utflagging. Hva mener du? For vår del er det helt feil. Tvert imot. Å etablere oss utenlands i tillegg til hovedproduksjonen her hjemme, gjør oss sterkere i alle ledd. Parallelt med at vi har satset ute, har vi selvsagt også oppgradert produksjonen hjemme. Så vi jobber på flere fronter, sier Rasmussen. Hva er den viktigste faktoren som kan påvirke totalaktiviteten for NorDan de kommende årene? Det er ikke til å legge skjul på at hele byggebransjen er opptatt av hvordan rentenivået her hjemme vil utvikle seg i tiden framover. Går renten mye opp, vil Foto: Stavanger Aftenbla/Hans E.H. Jacobsen dette få følger for aktiviteten. Selv om det er planlagt oppstart for en rekke byggeprosjekter i årene som kommer og vi slik sett vil nyte godt av det, vet vi av tidligere erfaring at slike prosjekter kan bli lagt på is dersom det er usikkerhet knyttet til avsetning. Internasjonalt er vi svært fornøyd med omsetningen på De britiske øyer. Dette markedet har etter hvert utviklet seg til å bli vårt klart viktigste eksportmarked og står i dag for om lag 20 prosent av omsetningen. NorDan-konsernet hadde i 2005 en samlet omsetning på 1,1 milliard kroner. Årets budsjett peker mot en økning på 200 millioner. Konsernet har ansatte ved fabrikkene i Norge, Sverige og Polen. De britiske øyer tar unna stort sett hele eksporten av vinduer fra bedriften. NorDan ble etablert i 1926 og er i dag en av Skandinavias ledende vindus- og dørprodusenter. Ved siden av hovedkontor og fabrikk på Moi, har NorDan også tre andre fabrikker i Norge - på Otta, i Egersund og på Arneberg i Solør. Det samlede produksjonsarealet er nærmere kvadratmeter. Å kunne norsk er nøkkelen til framtiden Språkkunnskaper åpner døren til arbeidslivet. Men skal våre nye landsmenn ha mulighet til å bli en del av det norske samfunnet og gjennom det tilføre oss sårt tiltrengt arbeidskraft, må vi gi dem en sjanse. Det er vi generelt sett altfor lite flinke til å gjøre, mener Ingunn Ravndal, fagleder ved Johannes Opplæringssenter. God morgen, roper faglederen ved senteret idet hun stikker hodet inn i et klasserom der barna er i full gang med dagens arbeid. Læringssenteret har en mottaksavdeling for barn i alderen 7-12 år. Her har 70 barn fra en rekke land sin skolehverdag, mens et tilsvarende antall går på ungdomstrinnene ved St. Svithun skole. I tillegg til barna, kommer foreldrene hit. Ved siden av flyktninger, har Johannes ansvaret for språkopplæring av blant andre arbeidsinnvandrere, en betydelig andel av dem fra land i det tidligere Øst- Europa. De får minimum 300 timers kurs i norsk som en forberedelse til det norske arbeidslivet. Til sammen 42 utenlandske lærere ved Johannes Læringssenter har ansvaret for å gi tospråklig fagopplæring til elevene, barn så vel som voksne. For lærerne gir ansettelse ved senteret muligheter til kompetansegivende videreutdanning og offentlig godkjenning innen fagfeltet. Det er ingen tvil om at næringslivet kan gjøre langt mer for å ta i bruk den ofte uutnyttede arbeidskraften som innvandrere representerer. I vårt arbeid med å forberede dem for det norske samfunnet, blar vi oss ofte gjennom vitnemål fra universiteter som er flere hundre år eldre enn vårt eldste. Det er et tankekort at vi fortsatt ikke utnytter denne kompetansen godt nok, sier Ingunn Ravndal Vi kan gi dem en grunnleggende språkopplæring. Men det å prøve kunnskapene i praksis, må finne sted ute på arbeidsplassene. Det er først når man får praktisert, følge diskusjonen på jobben, prate i kantinen i lunsjpausen og gjøre innkjøpene på veg hjem på ettermiddagstid, at man får brukt og foredlet språket. En del innvandrere får aldri denne muligheten. Dermed klarer de heller ikke å bryte den onde sirkelen. Det er paradoksalt når vi vet at de er klare og sterkt motiverte for å gjøre en god jobb her i landet, sier Ingunn Ravndal. Foto: Henning Carr Ekroll 10 11

7 Ledigheten fortsatt ned Tall for september viser at antall arbeidsledige i Rogaland er kraftig redusert i forhold til samme måned i fjor. Rogaland er blant fylkene i landet med lavest brutto ledighet. Sesongjustert ledighet i Rogaland (inklusive deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre månedene redusert med 11 prosent. Foto: PangPang NAV Rogaland legger til grunn at markedet. Ved utgangen av september prosent av arbeidsstyrken. Det er prosent) sammenlignet med september størst relativ reduksjon (37 prosent). tiltak for at ansatte kan arbeide lenger i ledigheten vil fortsette å gå ned i var personer, eller 1,8 prosent av færre personer enn det var for ett år Det er imidlertid kun Oslo som har hatt bedriften før de går av med pensjon kan månedene fremover. Akkumulert frem til arbeidsstyrken, registrert som helt siden. Når vi korrigerer for normal større nedgang i antall ledige enn gi betydelige bidrag for å dekke arbeids- utgangen av september har tilgangen av arbeids-ledige i fylket. 742 personer sesongvariasjon, viser beregninger at Nedgang i ledigheten for alle Rogaland. Signalene går fortsatt i givernes behov for arbeidskraft. NAV ledige stillinger i fylket økt med nesten deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. ledigheten, inkludert de som deltar i yrkesgrupper retning av et enda strammere arbeids- ønsker også at flere arbeidsgivere 50 prosent i forhold til samme periode i Brutto ledighet, det vil si summen av helt tiltak, de siste tre måneder er redusert Arbeidsledigheten går fortsatt ned for marked utover året. Det er mangel på vurderer å rekruttere flere yrkes- fjor. Med den store veksten i etter- ledige og deltakere i arbeids- med 11 prosent. alle yrkesgrupper. Ved utgangen av kvalifisert arbeidskraft innen stadig flere hemmede inn i bedriften. NAV har spørselen opplever Rogaland en markedstiltak, var ved utgangen av september gikk ledigheten mest ned for yrkesgrupper. tiltaksmuligheter og er innstilt på å betydelig tilstramming av arbeids- august personer, som utgjør 2,2 Bruttoledigheten i landet totalt var i yrkesgruppene industriarbeid, under- samarbeide med arbeidsgivere som vil september personer, som utgjør visningsarbeid og ledere. Det er flest helt Prinsippene omkring Inkluderende vurdere å dekke deler av arbeidskrafts- Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. September ,7 prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på personer sammen- ledige arbeidssøkere med bakgrunn fra kontorarbeid og butikk- og salgsarbeid. Arbeidsliv representerer i dette bildet en viktig mulighet. Redusert sykefravær og behovet på denne måten. Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken lignet med september Ledigheten har jevnet seg ut Ledigheten mest ned i Rogaland Ved utgangen av september gikk antall Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. September 2006 Stavanger ,1 % ,4 % Randaberg ,0 % ,1 % Finnøy ,4 % ,1 % Rennesøy ,9 % ,1 % Kvitsøy ,2 % ,0 % Sola ,4 % ,2 % Sandnes ,1 % ,4 % Gjesdal ,5 % ,4 % Time ,7 % ,3 % Hå ,2 % ,3 % Klepp ,2 % ,2 % Eigersund ,5 % ,4 % Sokndal ,4 % ,2 % Lund ,8 % ,4 % Bjerkreim ,7 % 9 2 0,1 % Forsand ,5 % 2 0 0,0 % Hjelmeland ,1 % ,1 % Strand ,7 % ,2 % Sauda ,7 % ,4 % Suldal ,8 % 0 3 0,1 % Haugesund ,3 % ,6 % Utsira ,9 % ,0 % Vindafjord ,5 % ,2 % Tysvær ,4 % ,6 % Karmøy ,9 % ,4 % Bokn ,9 % ,0 % Kilde: NAV mellom nord- og sørfylket Regionalt har arbeidsledigheten jevnet seg ut mellom nord- og sørfylket. Ved utgangen av september har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 2,9 prosent, fulgt av Stavanger og Sandnes hver med 2,5 prosent. Til sammen står disse byene for mer enn 60 prosent av arbeidsledigheten i fylket. Akkumulert frem til utgangen av september er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 49 prosent sammenlignet med samme periode i Vi finner størst økning i tilgangen innen kontorarbeid, butikkarbeid, reiseliv og transport og helse, pleie og omsorg. I september var 908 personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 834 personer (48 arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) ned i alle fylker. Rogaland har sammen med Møre og Romsdal hatt Brutto arbeidsledighet Endring fra samme måned i fjor P prosent prosent I alt antall av arbeidstyrken antall av arbeidstyrken Østfold ,1 % % Akershus ,2 % % Oslo ,6 % % Hedmark ,6 % % Oppland ,0 % % Buskerud ,6 % % Vestfold ,9 % % Telemark ,1 % % Aust-Agder ,8 % % Vest-Agder ,9 % % Rogaland ,2 % % Hordaland ,8 % % Sogn og 996 1,9 % % Fjordane Møre og ,1 % % Romsdal Sør-Trøndelag ,1 % % Nord-Trøndelag ,6 % % Nordland ,2 % % Troms ,9 % % Finnmark 181 4,4 % % Riket ,7 % % Kilde: NAV 12 13

8 Dagens knapphet på arbeidskraft er en smakebit på framtiden Økt globalisering, internasjonalisering og en demografisk utvikling i den vestlige verden som går i retning av stagnasjon i folketallsutviklingen og en aldrende befolkning, vil føre oss inn i en tiltakende kamp om arbeidskraft og hjernekraft. For å lykkes må vi satse på attraktivitet, aktiv rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og langsiktig arbeid for integrering av innvandrere. Belønningen vil være et samfunn med økt innovasjonskraft og evne til fortsatt vekst og utvikling. Foto: Digitalvision Kampen om arbeidskraften Rogaland er blant fylkene i landet hvor knappheten på arbeidskraft er størst. Slik knapphet er en langsiktig utfordring som ikke bare er knyttet til konjunkturoppgangen vi nå er inne i. stagnerer som en konsekvens av at fruktbarheten helt siden 1970-årene har vært for lav til å sikre en langsiktig befolkningsvekst. Få studentboliger hindrer rekruttering Rogaland ligger godt an i nasjonal Utenlandske studenter ved norske sammenheng målt i netto innvandring til universitet og høyskoler utgjør en viktig regionen både kilde til kunnskapsinnvandring. De er fra inn- og utland. Likevel er det Det må gis kapasitet og produkter av et virkemidler for konkurranse om grunn til å tro norsk utdanningssystem, samtidig de mest etterspurte migrantene. at regionen har mye ugjort, både som de har med i forhold til rekruttering av utenlandske seg internasjonale perspektiver i studenter og i forhold til integrasjon av bagasjen. fakta Kamp om arbeidskraft i Europa Økt arbeidsinnvandring nødvendig for å opprettholde produksjonsnivå Universitetet i Stavanger og Høyskolen Stord/Haugesund bygger ut sitt tilbud til internasjonale studenter Rogaland hadde netto tilflytting fra utlandet på 0,2 prosent av folketallet i 2. kvartal 2006 Et fåtall av bedriftene arbeider aktivt med rekruttering fra utlandet Fortsatt høye arbeidsledighetstall for personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Rogaland hadde ved årsskiftet i overkant av innbyggere med utenlandsk bakgrunn, tilsvarende 7 prosent av den totale befolkningen i fylket. Av disse er rundt en tredjedel fra Norden, Vest- Europa og USA/Canada, mens de resterende kommer fra ikke-vestlige land. I forhold til landsgjennomsnittet har Rogaland en betydelig overvekt av innvandrere fra Europa (både vest og øst) og en tilsvarende lavere andel av innvandrere med asiatisk bakgrunn. Åpen dør for utenlandsk arbeidskraft En spørreundersøkelse som er gjennomført for Konjunkturbarometeret blant relaterte virksomheten i Norge, men bare 10 prosent svarer at de har tiltak rettet spesielt mot karriereutvikling for ansatte med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Glasstaket Stadig flere av gruppen ikke-vestlige innvandrerne vil være født og oppvokst i Norge. De har en like høy utdanningsgrad som gjennomsnittet for den norske befolking og sysselsettingen er økende. Likevel har denne gruppen problemer med å komme i posisjon for jobber innen ledelse og kunnskapsyrker. Denne typen glasstak i norsk næringsliv kan på sikt koste dyrt. Høyt utdannet arbeidskraft søker heller ut til andre europeiske land kontroll til positiv migrasjonshåndtering. Den må gis kapasitet og virkemidler for konkurranse om de mest etterspurte migrantene, og spare migranter, arbeidsgivere og andre for ressursødende køer og ventetider. Utenlandske studenter som har avlagt eksamen ved norske universiteter eller høyskoler, bør normalt ha automatisk adgang til arbeids- og oppholdstillatelse. Det samme bør gjelde for utenlandske forskere. innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 100 offshorerelaterte virksomheter i enn å ta til takke med stillinger de er Årlig opptas det rundt 130 internasjonale Rogaland, viser at holdningene til uten- overkvalifisert for. Eldrebølgen ruller fram studenter ved universitetet i Stavanger. Begge institusjonene er opptatt av å øke landsk arbeidskraft som viktig ressurs er Langsiktige demografiske trender viser Det tilsvarende tallet for høgskolen rekrutteringen av internasjonale gjennomgående positiv, men at de fleste Som for landet ellers ligger arbeids- at befolkningsveksten over de neste 50 Stord/Haugesund er 30. Begge studenter og har som målsetting å øke bedriftene ikke betrakter et inter- ledigheten blant ikke-vestlige årene vil stagnere i Norge så vel som institusjonene rekrutterer utenlands- andelen kurs som undervises på engelsk. nasjonalt arbeidsmarked som relevant innvandrere i Rogaland over tre ganger i resten av Europa. Årsaken er lave studenter primært gjennom Ved UiS er det i tillegg en utfordring for deres virksomhet. Bare en tredjedel så høyt som blant majoritets- fødselstall. Konsekvensen er på kort sikt samarbeidende institusjoner i Europa. knyttet til å sikre bolig til utenlands- av bedriftene rapporterer at de jobber befolkningen. Dette viser at mye står en aldrende befolkning, mens det på lang UiS tilbyr tre masterprogram som under- studentene. Stavanger har for få aktivt med rekruttering av utenlandsk utgjort i forhold til å integrere ikke- sikt vil føre til en stagnasjon av folke- vises på engelsk, i tillegg til enkeltkurs studentboliger i forhold til etter- arbeidskraft. vestlige innvandrere i arbeidslivet. tallet og en betydelig reduksjon i andelen innenfor en del av fagområdene. Det spørselen. av befolkningen i yrkesaktiv alder. tilbys også ettårig utdannelse i norsk, Høyere utdannet arbeidskraft Tilgang på arbeidskraft som utgangspunkt for å sluse uten- Netto tilflytting fra utlandet dominerer blant ansatte med utenlandsk en langsiktig utfordring Gjennom dagens høykonjunktur får vi landske studenter over til norske under- Tall fra 2. kvartal 2006 viser at Rogaland bakgrunn. Bare 10 prosent av bedriftene Det arbeides på bred front blant en rekke en smakebit på denne fremtiden. Norge visningsprogram. HSH tilbyr utelukkende hadde en netto innflytting fra utlandet har utelukkende ufaglært arbeidskraft aktører både for å løse de akutte opplever mangel på arbeidskraft, og er enkeltkurs med halvårs varighet. Fra tilsvarende 0,2 prosent av folketallet. Det med utenlandsk bakgrunn. 40 prosent av rekrutteringsproblemene og for å avhengig av arbeidsinnvandring for å høsten 2007 vil også HSH tilby master- er bare Oslo som kan vise til en like sterk bedriftene anser at personer med ikke- markedsføre regionen som arbeidssted. opprettholde produksjonsnivået program på engelsk, og vil ventelig relativ vekst i netto innflytting. Det vestlig innvandrerbakgrunn Her er det mange aktører som har et år frem i tid kan denne situasjonen ha kunne øke andelen internasjonale sentrale spørsmålet blir om vi klarer å representerer en ressurs som i større ansvar. Norske myndigheter bør omgjøre blitt permanent. Befolkningsveksten studenter. beholde våre nye innbyggere over tid. grad bør tas i bruk innenfor den olje- utlendingsforvaltningen fra negativ 14 15

9 Foto: EdelPix Foto: PangPang Ståsted og muligheter 2020, men er ikke ment som forutsigelser eller spådommer om framtida. Hensikten er å utvikle nese og øyne for å spore avgjørende prosesser Europas energihovedstad Stavanger vil være den storbyregionen i landet som utpreger seg med størst konkurransekraft og verdiskapning. arkitektvirksomhet og innenfor finans og mote. Kulturen ved Høgskolen Stord- Haugesund vil være et mønsterbegrep innen moderne undervisning og og drivkrefter og reflektere over hvordan Regionen blir oppfattet som Europas institusjonen er ettertraktet både blant disse kan utspille seg både hver for seg energihovedstad både ute og hjemme lærekrefter og brukere. Haugalandet vil Rogaland er i dag en av landets mest ekspansive regioner. I prosjektet Scenarier 2020 blir det pekt på viktige prosesser og drivkrefter som skal lede til at fylket framstår som nytenkende, energisk og attraktivt i Det vil kreve stor årvåkenhet og skjerpet innsats å opprettholde og vinne de posisjonene som skal legge grunnlaget for en positiv utvikling. og i ulike kombinasjoner. Prosjektet dekker et geografisk område som strekker seg langs kysten fra Stord i nord til Risør i sør. Området er delt inn og har internasjonale posisjoner både innenfor havbruk, helse og kultur- og opplevelse. I Europeisk sammenheng er Stavanger en kjent kulturby. være en populær region blant ungdommen og en populær region å gjøre karriere i. Haugesund har det meste som unge, åpne og nysgjerrige mennesker er ute etter. i fire regioner: Haugalandet, Stavanger- Innenfor havbruk er Blue Planet, regionen, Dalane-Lister og Sørlandet. Måltidets Hus, UiS og undervisnings- Mangfoldig og kompetanse- REKORDHØY SYSSELSETTING i Haugesund og Vindafjord var mer Kraftig befolkningsvekst Forskerne har utarbeidet to alternative miljøet på Finnøy sentrale aktører. Helse intensiv industriflora i Nest etter Oslo er Rogaland det fylket i moderat. Tysvær og Bokn hadde en svak Rogaland har hatt en forholdsvis sterk scenarier for hver region; ett hvor det er et vekstmarked og SUS konkurrerer Dalane-Lister landet som hadde størst vekst i syssel- nedgang i sysselsettingen. Syssel- vekst i befolkningen over flere år. Fra meste går bra og ett hvor det meste går internasjonalt på høyteknologisk Dalane-Lister regionen vil ha forandret settingen i 2005, både prosentvis og i settingen vokste svakt både i Ryfylke og sommeren 2005 til sommeren 2006 dårlig. behandling innenfor flere sykdoms- seg fra en fragmentert industrivare- absolutte tall. Økningen var på 1,7 Dalane. I Ryfylke økte sysselsettingen i økte innbyggertallet med 1,4 prosent, kategorier. I Ryfylke utvikles levebrøds- basert bygde- og småbyregion til en prosent tilsvarende nye arbeids- Strand, Hjelmeland og Rennesøy, mens tilvarende flere innbyggere. Bare I framstillingen nedenfor går vi gjennom bedrifter som kombinerer turisme, kultur relativt helhetlig region med stort plasser. Etterspørselen etter arbeidskraft Eigersund var eneste kommune med Oslo og Akershus hadde sterkere vekst. scenariene som omfatter Rogaland delt i og IKT. innslag av kompetanse- og utviklings- er enda større i år enn den var i fjor, og vekst i Dalane. Ser en på befolkningsveksten fra år tre regioner. Vi setter fokus på intensiv produksjon og opplevelses- sysselsettingen har sannsynligvis aldri 2000 og fram til i dag skiller Rogaland mulighetene som scenariene Motor i Norges gassregion industri. Regionen huser kompetanse- vært høyere enn akkurat nå. Det er kun Lav ledighet og store seg ut med en kraftigere vekst enn de representerer fram mot 2020 og På Haugalandet er Haugesund et sentre, blant annet innen skipsbygging mangel på arbeidskraft som kan hindre rekrutteringsproblemer øvrige storbyfylkene, med unntak av prosessene og drivkreftene som kan lede uomstridt regionssenter som alle ser seg og komplekse industrielle bygge- at veksten i sysselsettingen blir enda Den generelle konjunkturoppgangen Oslo/ Akershus. En stor del av veksten i oss dit. I tillegg settes fokus på fall- tjent med. Energi, miljø og teknologi er prosjekter. I tillegg har regionen kyst- større i år enn i fjor kan bli det sammen med de rekordhøye olje- Rogaland skyldes høy nettoinnflytting. grubene som kan hindre oss å nå dit. fortsatt de områdene hvor det skapes de høyskole og hovedbasen for kystsone- året Rogaland passerer investeringene er hovedårsaken til den største økonomiske verdiene og Kårstø direktoratet i Sør-Norge. sysselsatte. sterke veksten i Rogaland. Som følge av Den geografiske fordelingen av Nytenkende og energisk er motoren i Norges gassregion. det store behovet for arbeidskraft har befolkningsveksten gjenspeiler i stor Dersom man gjør de riktige grepene og Elkem, Alcoa og Tinfos har vært Vekst i alle regioner fylket lavest ledighet i landet og grad veksten i sysselsettingen. lykkes med å få til de positive I tillegg til å være en viktig gjennom drastiske omstillinger som følge men Jæren vokser mest bedriftene har over lengre tid hatt store prosessene kan Rogaland i 2020 framstå administrasjonsby har byen flere sterke av det nye energiprisregimet. Mye er Veksten var størst på Jæren, med nesten rekrutteringsproblemer. Nesten hver Scenarier 2020 som nytenkende, energisk og attraktiv. kompetansebaser og linker til de øvrige flagget ut fra Norden, men selskapene er flere arbeidsplasser i Dette femte bedrift i fylket har ubesatte IRIS, Agderforskning og Berrefjord og Haugalandet vil fornyes, ekspandere og kommunene. Regionen vil være lærende fortsatt til stede med en mer sammen- tilsvarer en vekst på to prosent. De fleste stillinger som følge av rekrutterings- Thomassen AS har på oppdrag av komplettere en pulserende Stavanger- med et utbredt samarbeid mellom under- satt, mangfoldig og kompetanseintensiv nye arbeidsplassene kom i Stavanger, problemer. Aller størst er problemene SpareBank 1 SR-Bank gjennomført et region. Dalane vil være en attraktiv visning, forskning og næringsliv og ha industriflora. Randaberg og Time. I Nord-Rogaland innenfor oljeselskapene og olje- Scenarieprosjekt for Rogaland og Agder. region hvor bedriftslivet blomstrer og flere innovasjonsmiljøer som markerer hadde Karmøy sterkest vekst, med en leverandørindustrien, bygg og anlegg og Scenariet er en fortelling om hvordan folk trives. seg internasjonalt. Det er frodig verdi- økning på to prosent, mens veksten forretningsmessig tjenesteyting. regionen vår kan utvikle seg fram mot år skaping innenfor kunst-, design-, 16 17

10 Forening av kompetanse, og Kyststamveien Kristiansand konsentrerer seg om seg og sitt. Man ut for å ta utdannelse, men finner ikke Finansieringssystemet stikker UiS er det universitetet i Norge kapital og nyskaping Bergen hatt stor betydning for går i de gamle sporene, og yngre krefter, jobber å komme tilbake til. kjepper i hjulene for UiS med færrest vitenskapelig ansatte I Stavanger-regionen er foreningen av utviklingen av felles identitet til regionen kvinners kompetanse, nye ideer og Det er knyttet store forventninger til per student og har også langt mindre kompetanse, kapital og nyskaping den blant de fjorten kommunene. Rogfast har holdninger blir oversett. Den rådende USIKKERHET RUNDT betydningen av UiS for nærings- administrativt støtteapparat. Dette går viktigste ingrediensen i prosessen fram også vært avgjørende for allianse- garde tenker konsentrert og konkret, VEIPROSJEKTENE utviklingen i regionen. I Strategisk selvfølgelig utover tilgjengelig til suksess. Kompetent og patriotisk bygging og en tettere integrasjon mellom men ikke nytt. Det anses også som en I scenarieprosjektet legges det til grunn næringsplan for Stavanger-regionen forskningstid og konkurransen om risikokapital satser langsiktig og baserer Haugalandet og Stavangerregionen. trussel at man ikke greier å enes om at utbygging av infrastruktur er en er målsettingen å bli en av de fremste forskningsmidler blir derfor høyst ulik. seg på førstehånds kunnskap om lokalt I Dalane-Lister har den forbedrede E-39 Haugesund som et tydeligere region- sentral premiss for en positiv utvikling kunnskapsregionene i Europa. UiS spiller og stadig verre, sier Ramvi. bedriftsliv, lokale gründere og FoU- ført til mindre fokus på kommunen som senter. Det samme gjelder dersom fram mot Ryfast vil spille en viktig en sentral rolle i planen. Også i scenarie- miljøene. UiS spiller en viktig rolle i den enhet og større identitet til regionen. utdanningsmiljøet svekkes og rolle for de 14 kommunene i Stavanger- prosjektet er UiS tillagt stor betydning. For å komme ut av denne situasjonen er regionale utviklingen. Et tillitsfullt ungdommen ikke tas på alvor. Det er regionen og Rogfast vil føre til økt vi nødt til å få økte tildelinger innenfor samarbeid mellom næringsliv og også viktig at Petroindustrien gjennom- alliansebygging mellom Haugalandet og Flere oppslag i media den siste tiden de strategiske forskningsmidlene. I forskningsmiljøer gjør at UiS tiltrekker tillegg må vi arbeide aktivt både mot seg gode talenter både nasjonalt og Forskningsrådet og EU-programmer for å internasjonalt. Hierarkiske strukturer øke oppdragsforskningen. Her er IRIS et innen offentlige og private virksomheter sentralt verktøy. erstattes med åpne, energiske og innovative relasjoner og møteplasser og Ingen Center of expertise det satses på entreprenørskap i skolene. SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Yrkesdeltakelsen blant innvandrere er Norge har utviklet NCE-programmet like høy som blant etniske nordmenn. (Norwegian Center of Expertise). NCEprogrammet skal velge ut og tilby regionalt samarbeid bistand til de regionale næringsklyngene På Haugalandet satses det på ung- i Norge som har de beste dommen og det utvikles et tett forutsetningene for videre vekst. Etter samarbeid mellom bedrifter, skole og en søknadsrunde med til sammen 24 organisasjonsliv. Det vil ha stor betydning at regionen samler seg om Haugesund som et naturlig regionsenter. Foto: Photodisc Foto: Luth Foto: Photodisc søknader kan seks næringsmiljøer smykke seg med tittelen Norwegian Centre of Expertise. Blant disse finner Dette skaper positive sirkler som gir man ingen fra Rogaland. Fra vårt fylke grunnlag både for trivsel og nærings- ble det utarbeidet søknader innenfor to utvikling innenfor kulturlivet. Større Faller for egen fører fornyelsen som trengs for å stå Stavanger-regionen. Veiprosjektene er reiser spørsmålet om UiS risikerer å få områder: Mat og Brønnteknologi og samarbeid mellom kommunene gjør fortreffelighet best mulig rustet for fremtiden. også viktig for utviklingen av Risavika en rolle som et B-universitet i nasjonal marine operasjoner. også at satsingen i regionen på nye I Stavanger-regionen er den største som logistikk-knutepunkt. For tiden er sammenheng. næringer samordnes og fokuseres. trusselen mot realiseringen av mulig- Manglende fornyelse det en viss usikkerhet knyttet til Det er bekymringsfullt at Rogaland står hetene at regionen faller for egen For Dalane-Lister er det en trussel at de realiseringen av begge prosjektene. kamp om forskningsmilder uten noen Norwegian Centre of Kunnskap og samhandling fortreffelighet og forklarer flaks med gode tidene forfører oppmerksomheten Rogfast er ikke blant de prioriterte Universitetenes samfunnsoppdrag blir Expertise. Tanken er at disse miljøene I Dalane-Lister satses det på kunnskap egen driftighet. Det vil også bære galt av og undergraver evnen til å mestre de prosjektene i den nærmeste plan- stadig sterkere framhevet av skal utvikles til motorer for nærings- og samhandling. Den ventede nedgangs- sted dersom regionale tungvektere og dårlige og at tanken om raske perioden for Nasjonal Transportplan. myndighetene. Verdiskaping og utvikling og at NCE-programmet konjunkturen bruker bedriftene til å kompetansebaser flytter og den private gevinster fordriver tanken om å Fylkestinget i Rogaland har gitt klart innovasjon settes på dagsorden. ytterligere skal styrke de klyngene som oppgradere egne kvalifikasjoner. Det kapitalen kanaliseres ut av regionen. investere. Manglende fornying gjør at uttrykk for at Rogfast må inn i stamvei- Forsknings-resultater som kan ha allerede er ledende internasjonalt. skapes møteplasser mellom ungdom og Videre vil det være en trussel dersom industrien sliter når motkonjunkturen utredningen og at tunnelen bør være kommersiell verdi skal overføres til Miljøene som har kvalifisert seg for lokal industrikompetanse som fører til et UiS blir skviset i konkurransen med setter inn og mange arbeidsplasser klar til bruk i Det er imidlertid samfunnet i form av patenter og tittelen oppfatter dette som en viktig arbeidsmarked med god match mellom forskningstriangelet Oslo, Bergen, går tapt. Bedriftene klarer ikke å møte regjering og storting som har det etablering av bedrifter. anerkjennelse som vil øke status og bedriftenes behov og de unges ønsker. Tromsø. kravene om ny teknologi, nye avgjørende ordet i saken. Ryfast som har attraktivitet både mot investorer og produksjonsløsninger, kompleksiteten vært planlagt i mange år kan tidligst stå Fra UiS hevdes det at konkurransen om kunnskapsmedarbeidere. Infrastruktur framtidsrettet satsing og stadig høyere kostnadseffektivitet. ferdig i Det er fortsatt knyttet stor forskningsmidler ikke er på like vilkår. I alle de tre regionene spiller ut- En viktig trussel mot den positive Utenlandsk fagutdannet arbeidskraft usikkerhet til prisen på prosjektet. byggingen av infrastruktur en viktig rolle. utviklingen på Haugalandet er at det ikke som ble benyttet i tider med mangel på Dagens finansieringsmodell bygger på I Stavanger-regionen har realiseringen satses verken framtidsrettet eller samlet arbeidskraft drar tilbake og etterlater historiske forhold og gjør forskjellen av og koblingen mellom de store i regionen. At helhetlige visjoner ikke har seg store kompetansegap når nedgangs- mellom universitetene større, sier samferdselsprosjektene Rogfast, Ryfast status, og at private og offentlige aktører konjunkturen setter inn. De unge flytter universitetsdirektør Per Ramvi

11 Kamp om talentene og nye det norske landbruket og økt konkurranse fra utlandet. Eksport og Stavanger-regionens fokus som Open Port er et viktig og riktig signal I løpet av de siste årene er det spesielt to av elementene i denne satsingen som trender innen energipolitikk import blir på sikt underlagt mer byråkrati og flere handelshindringer enn det en WTO-avtale ville gitt dem. overfor omverden. ENERGILEVERANSENE VIKTIGE har vunnet fram i EU, nemlig en bærekraftig energi levert på en sikker måte. Tendensen mot friere handel kommer I september 2005 ba EUs ledere Europa- Flommer, skogbranner, stormer og tørke likevel til å fortsette. kommisjonen lage et utkast til en felles har sammen med nye og bedre bevis fra Internasjonal handel: landbruket i rogaland slipper å tilpasse seg en wto avtale, men norge blir på sikt underlagt mer byråkrati og flere handelshindringer. det er tendensen i europa hvor kamp om talenter og en fremtidsrettet energipolitkk er andre saker på agendaen. En stor del av handelen med industriprodukter omfattes allerede av WTOreglene. Likevel hadde den såkalte Doharunden ambisjoner om å øke denne energipolitikk for EU. Denne såkalte Grønneboken (NoU) kom i mars 2006 og er nå ute på høring i medlemslandene og andre land som påvirkes av dette, eksempelvis Norge. forskere ført til et økt fokus på klima som en del av energipolitikken. Samtidig øker EUs importavhengighet på energi-siden. Hovedleverandørene er ustabile og tvilsomme demokratier som Russland, handelen, i tillegg til å inkludere Saudi-Arabia,Algerie, Iran og Venezuela. tjenester og landbruksprodukter. Russernes stengning av gasskranen til Foto: Digitalvision HVA SKJER I EU 2007? Grønneboken om Energi blir til Hvitebok (Stortingsmelding) og en strategi for utviklingen mot felles Energipolitikk Arbeidet med å få det indre marked for gass og elektrisitet til å fungere bedre vil bli intensivert Høringen om grønneboken om maritim politikk varer til sommeren 2007 før neste fase EØS-landene beslutter om overgangsregler for arbeidskraften fra de nye medlemslandene Romania og Bulgaria Slovenia innfører Euro EUs forskningsprogram 7RP for perioden starter opp Europakommisjonen, ESA og domstolene vil bli brukt mot nasjonale aktører som hindrer det indre markedet EUs felles utenrikspolitikk kommer til å bli satt på prøve i forhold til Iran, Libanon og andre områder der det er behov for felles innsats Verden krymper og befolkningen blir eldre. Å forvandle denne uunngåelige utvikling fra å være en trussel til å bli en mulighet, utgjør essensen av europas politiske fokus i dag. For å klare seg i konkurransen, må byer og regioner dra til seg talenter. For å utnytte talentene som allerede er på plass, må den effektive pensjonsalderen høyes. Kampen om arbeidskraften kommer til å bli en viktig konkurransearena i tiden fremover. STRATEGISK FORSPRANG Norge og Danmark er to av de første land som allerede opplever en mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Gjennom å tilpasse seg til denne konkurransen kan disse landene skaffe seg et strategisk forsprang til andre europeiske land som først kommer til å merke dette nærmere En av utfordringene består i å utvikle de kreative talentene. Professor Richard Florida ved Georg Mason University Foto: Digitalvision Ukraina tidlig sist vinter var en utløsende faktor for økt samarbeid i EU. ALTERNATIV ENERGI STYRKET Sverige har som mål å være uavhengig av fossil energi i EU for øvrig styrer forskning mot CO 2 -rensing og fornybar energi. Sammen med USA, Japan, Kina, Russland og Syd-Korea investerer man 80 milliarder kroner i verdens første fusjonkraft-anlegg i Cadarache i Syd-Frankrike. Energiformer som er styrket de siste årene, er biobrensel, vind og annen fornybar energi. Alle disse oppfyller kravene om sikkerhet, bærekraftighet og konkurransedyktighet. I tillegg satses det mer på energisparing og energieffektivisering. Andre aktuelle energiformer er rent kull (uten CO 2 -utslipp) og atomkraft. Begge disse er imidlertid avhengige av teknologiutvikling og politiske gjennombrudd. Taperne om EU får gjennomslag for sin politikk, blir olje og naturgass selv snakker her om at de tre t ene fokus om forbruket av gass både på kort og Flere bilaterale og regionale politiske viljen hos hovedaktørene (USA, svekke utviklingslandenes forhandlings- på teknologi, talenter og toleranse mellomlang sikt kommer til å vokse i EU. avtaler EU, Japan, Australia, India og Brasil), kan posisjon og lede til en mindre rettferdig kjennetegner vinnerbyene. I Grønneboken presenterer man de tre En overgang fra rørledning til økt bruk I slutten av juli ble WTO Doha- det føre til flere bilaterale og regionale handel enn en avtale under WTO- ben som en slik politikk bør bestå av: av LNG kan styrke leveransesikkerheten forhandlingen om liberalisering av avtaler. paraplyen. I denne sammenhengen blir integrasjon Energipolitikken skal bidra til at Europa i EU. verdenshandelen avblåst. Partene sto for og toleranse et stadig viktigere virke- forblir en konkurranskraftig region. langt fra hverandre, og WTO-ledelsen ga Bilaterale avtaler leder til mindre fri- For Norge og Rogaland betyr en endring middel for å motvirke effektene av ned- Politikken skal bidra til et bedre miljø, uttrykk for å savne den politiske viljen handel og en mer komplisert struktur mot bilaterale/regionale avtaler at land- gangen i befolkningen og samtidig styrke med sterkt fokus på klimaproblematikken hos deltagerne. Om ikke dette sammen- med korridorer av slik handel underlagt bruket slipper å tilpasse seg en WTO- den globale innovasjonskraften i og CO 2 utslipp. Og energipolitikken skal bruddet leder til en tydelig endring i den ulike regler. Bilaterale avtaler forventes å avtale som ville ha redusert støtten til samfunnet. styrke leveransesikkerheten i EU

12 REKORDHØY LETEAKTIVITET I 2006 ventes investeringene i leteaktiviteten å komme opp i rekordhøye 13,4 milliarder kroner, nesten seks milliarder høyere enn i Foto: Digitalvision For 2007 er anslaget på nesten 20 milliarder. Målt i løpende priser er dette de to høyeste anslagene for investeringer i letevirksomhet som er gitt siden SSB startet investeringstellingen i Enorme verdier igjen på havet. Også når det gjelder gjenværende ressurser er det meste påvist i Nordsjøen. kombinert med langtrekkende horisontale brønner er eksempler på metoder som har gitt gode resultater. Hele åtte av ti felt har fått høyere nær funnet. I tillegg gir høy funnrate økt optimisme blant aktørene knyttet til ressurspotensialet på norsk sokkel. norsk sokkel store forventninger til norskehavet og barentshavet Selv om OD anslår størst forekomst av estimat for utvinnbare ressurser etter at feltet er kommet i produksjon. I snitt har ressursøkningen vært på 60 prosent. Fortsatt mye til feltutbygging Investeringer til feltutbygging anslås til 22,5 milliarder i 2006 og 16,3 uoppdagede ressurser i Nordsjøen, er Vekstpotensialet øker også når en milliarder i Det er prosjektene Bare en tredjedel av de totale utvinnbare ressursene på norsk sokkel er solgt og levert. Det forventes at den høye oljeprisen vil vedvare og at investeringene vil ligge høyt i flere år fremover. Leverandørindustrien i fylket er internasjonalt orientert og flere av de store aktørene har en strategi om å øke eksporten. Mange er også på banen i forhold til Aktiviteten i Nordområdene. E-drift åpner for nye muligheter, men kan også gjøre regionen mer sårbar. det også store forventninger til Norskehavet og Barentshavet. De vel millioner fat olje en venter å finne utenom Nordsjøen fordeler seg omtrent likt mellom Norskehavet og Barentshavet. De uoppdagede ressursene i Nordsjøen anslås til bygger ut satelitter som utnytter eksisterende infrastruktur, sier Gunnar Berge, direktør i Oljedirektoratet. Rekordhøy leteaktivitet Aktiviteten på norsk sokkel er oppe på et rekordhøyt nivå. Investeringene i 2006 Ormen Lange, Alvheim og Statfjord senfase som dominerer i Flere utbyggingsprosjekter skal opp til godkjenning hos myndighetene i løpet av 1. halvår i Dette gjelder blant annet Gjøa, Skarv/Idun, Volund, Dagny, Varg Sør, Frøy, Alve Sør, Fram B og Camilla- millioner fat. Når det gjelder gass er ser ut til å nærme seg 100 milliarder Belinda. Eventuelle godkjenninger av forventningene til Norskehavet størst, kroner, nesten 12 milliarder høyere enn i disse prosjektene vil gi betydelige På 1950-tallet var det få som trodde at av verdiskapingen i landet og mer enn igjen i felt på norsk sokkel. De totalt med vel 5000 millioner fat o.e. Gass- toppåret Oljeselskapenes investeringer i havbunnen utenfor Norskekysten gjemte en fjerdedel av inntektene til staten. utvinnbare ressursene er beregnet til ressursene i Nordsjøen og Barentshavet rapporteringer tyder på at enorme olje- og gassforekomster. Men Bortimot personer er sysselsatt 12,2 milliarder Sm 3 oljeekvivalenter (o.e.). anslås til henholdsvis og investeringene i 2007 også blir høye. gassfunnet i Groningen i Nederland i 1959 ga forventninger om å gjøre funn i i petroleumsrelatert virksomhet, og ringvirkningene i andre næringer er store. Av disse er 31 prosent allerede solgt og levert, mens 31 prosent er reserver i felt millioner fat o.e. Foreløpige anslag er på 88,5 milliarder. Høy oljepris driver investeringene i været Nordsjøen. Med funnet av Ekofisk i 1969 startet det norske oljeeventyret for alvor. Produksjonen startet sommeren 1971 og i årene etterpå ble det gjort en rekke store funn i Nordsjøen. I dag er det 50 felt i produksjon på norsk sokkel. Petroleumsvirksomheten er svært viktig for Norge. Næringen står for en fjerdedel Samtidig er verden rundt oss avhengig av norske petroleumsprodukt ettersom Norge er den tredje største eksportøren av olje og gass i verden. I 2005 ble det produsert tre millioner fat olje per dag. Gassproduksjonen var 85 millioner standard kubikkmeter (Sm 3 ). Det ligger fremdeles enorme verdier som er godkjent for utbygging. Resten er uoppdagede ressurser eller ressurser det er knyttet visse betingelser til for å utnytte. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Nær 90 prosent av ressursene som er utvunnet fra norsk sokkel kommer fra Nordsjøen. Resten kommer fra Norske- MER FRA HVERT FELT Det er en viktig målsetting at de ressursene som finnes i hvert felt blir produsert. Her er teknologiutvikling en av de viktigste forutsetningene. I dag er det mulig å produsere olje og gass som tidligere enten var teknisk svært vanskelig eller ikke lønnsomt i utvinne. Bedre kartlegging og reservoarstyring, Store funn Den økte leteaktiviteten har sammenheng med vedvarende høy oljepris, oppløftende leteresultater og tildeling av nye leteområder. Goliat er det store funnet i Barentshavet. Det er også gjort betydelige funn i mer modne områder. Funn avler ofte større investeringer i form av avgrensningsbrønner i området 2006 blir et nytt toppår på norsk sokkel Leteaktiviteten har aldri før vært høyere Det er gjort betydelige funn i modne områder Oljepris på over 60 dollar fatet i flere år fremover Den høye aktiviteten fortsetter 22 23

13 UtbygginGsprosjekter som skal opp til godkjenning første halvår 2007: Gjøa - Statoil Skarv/Idun BP Norge/Statoil Volund Marathon Petroleum Norge Dagny - Statoil Varg Sør - Pertra Frøy - Total Alve Sør - Marathon Petroleum Norge Fram B - Hydro Camilla- Belinda - Hydro Foto: Olf/Tom Haga Disse investeringene vil komme i tillegg petroleumsklynge med mange hvert som den har forflyttet seg modifikasjoner. Som følge av den høye Økt internasjonalisering bedrifter. til anslaget på 16,3 milliarder. Anslaget operatører, leteselskaper og servicesel- nordover, og flere har etablert avdelings- oljeprisen har investeringene i vedlike- En undersøkelse fra Stiftelsen for for felt i drift i 2006 er nå på 40,1 skaper. Flere operatører har sitt hoved- kontorer i Midt-Norge og lenger nord. hold og ombygginger på norsk sokkel Næringslivsforskning anslår den Rogalandsbedriftene satser milliarder kroner, nesten 8 milliarder kontor i regionen, og mange økt kraftig de siste årene. I følge SSB vil internasjonale omsetningen innen internasjonalt høyere enn tilsvarende tall for internasjonale selskaper er representert. Med utgangspunkt i Stavanger-regionens investeringene i eksisterende felt komme petroleum til nærmere 50 milliarder En kartlegging som Asplan Viak har gjort Økningen har sammenheng med at Rogaland står for omtrent halvparten av sterke posisjon kan konsolidering og opp i vel 40 milliarder kroner kroner. Dette er en økning på 43 prosent for Konjunkturbarometeret viser at vel prosjekter som tidligere ble vurdert som den petroleumsrelaterte sysselsettingen omstilling i næringen føre til ytterligere inneværende år. Dette er betydelig fra 2003, hvor nivået var 34 milliarder. 60 prosent av leverandørbedriftene i ulønnsomme nå likevel blir realisert, som i landet. vekst og flere etableringer. Tilgang på høyere enn de foregående årene. Neste Dette er positive tall fordi Rogaland leverer varer og tjenester til følge av den høye oljeprisen. I 2006 er nye leteområder i nord sammen med år vil investeringene øke ytterligere. internasjonaliseringen bidrar til å eksport. Vi finner eksportbedrifter innen det spesielt feltene Ekofisk, Troll og Det finnes også betydelige kompetanse- forventninger om en vedvarende høy Trenden er at vedlikehold og opprettholde og styrke konkurranse- alle de relevante næringene - industri, Valhall som skiller seg ut med høyt og forskningsmiljøer representert i oljepris, vil bidra til å holde aktivitets- modifikasjoner etter hvert vil utgjøre evnen i norsk og rogalandsk leverandør- agentur, transport og forretnings- investeringsnivå. regionen både gjennom oljeselskapenes nivået oppe. De mindre selskapene som hovedtyngden av aktiviteten på norsk industri. Utviklingen er en klar indikasjon messig tjenesteyting. Hver tredje bedrift FoU-avdelinger, IRIS og Universitetet i er etablert i regionen har andre sokkel. på at norsk sokkel har vært en vellykket i utvalget har avdeling i utlandet. Høye investeringer i mange år Stavanger. Regionens bedrifter og kommersielle utbyggings- og drifts- arena for å utvikle en internasjonalt Eksporten fra Rogalandsbedriftene går fremover forskningsinstanser holder høy modeller enn de tradisjonelle og arbeider Nordsjøen er hovedmarkedet konkurransedyktig leverandørindustri. nå i størst grad til Europa, med britisk Oljeinvesteringene ser ut til å forbli på et kompetanse og kvalitet og det finnes tett med industrien. En tredjedel av de som er med i under- sokkel som et viktig marked. Utenom høyt nivå i flere år fremover. SSB spår et spisskompetanse innen dypvanns- søkelsen har utelukkende sin virksomhet Fjerne markeder stadig Europa er det Asia (utenom Russland) svært høyt nivå i alle fall frem til teknologi og miljøteknologi. Sterke innen drift, vedlikehold knyttet til aktiviteten i Nordsjøen. Over viktigere som flest bedrifter har eksport til. Investeringsanslagene som olje- og modifikasjoner 80 prosent av bedriftene har mer enn Markeder som er fjernt fra Norge både Signalene fra leverandørindustrien tyder selskapene rapporterer er den siste tiden Teknologiutviklingen i forbindelse med En kartlegging som Asplan Viak har gjort halvparten av sin omsetning knyttet til geografisk og kulturelt blir stadig på at eksporten vil øke de neste fem blitt kraftig oppjustert. Det er imidlertid e-drift skjer i Norge. Dette innebærer for Konjunkturbarometeret viser at Nordsjøen. Flertallet har imidlertid også viktigere. For eksempel selger årene. Det er også tydelige signaler om ikke bare det økte aktivitetsnivået som både muligheter for eksport og leverandørindustrien i Rogaland er sterk mindre leveranser til Norskehavet og leverandørindustrien nå like mye til Vest- at eksporten vil gå til fjernere markeder. er årsaken. Prognosene gjenspeiler også teknologioverføring til andre sektorer. og robust. De fleste bedriftene opererer i Barentshavet. Bedriftene forventer at Afrika (i hovedsak Angola og Nigeria) Nord-Amerika, Asia og Russland er de en kraftig prisøkning på tjenester fra Her har Rogaland store muligheter for å flere markedssegmenter, og det er aktiviteten flyttes stadig lenger nord. I som til Nord-Amerika. Begge regionene markedene som Rogalandsbedriftene leverandørindustrien. Den siste tiden befeste sin posisjon som olje- relativt få som har hele sin aktivitet løpet av en femårsperiode vil Nordsjøen utgjør i overkant av 14 prosent hver av trekker frem som mest interessante i har prisene på alt fra stål til innleie av hovedstad. knyttet utelukkende til utbygging eller utgjøre en mindre andel av omsetningen omsetningen internasjonalt. Særlig er årene som kommer. borerigger gått i været. drift. for de fleste bedriftene. Flere har derfor regionen Sørøst-Asia, Kina og Australia Regionen har etablerte letemiljøer, og opprettet avdelingskontorer eller inngått et viktig marked for leverandørindustrien En fjerdedel av de uoppdagede sterk petroleumsklynge i det finnes sterke bedrifter med høy Av de nesten 90 bedriftene som er med i allianser i Midt-Norge og i Nord-Norge. (22,4 prosent av det samlede ressursene finnes i Nord rogaland kompetanse innen logistikk. Firmaer undersøkelsen har de fleste tyngden av internasjonale salget). Internasjonal Med gjenåpning av Barentshavet og Stavanger-regionen har en sterk i Stavanger har fulgt aktiviteten etter sin virksomhet knyttet til vedlikehold og -iseringen skjer i alle typer leverandør- store funn på Goliat er det store 24 25

14 Forvaltningsplan for nordområdene Våren 2006 la regjeringen frem en helhetlig forvaltningsplan for nordområdene. Planen regulerer hvor det kan foregå petroleumsaktivitet og hvilke områder som skal vernes. I følge planen skal området utenfor Vesterålen og området som kalles Troms II vernes mot petroleumsaktivitet til Nordland VI skal vernes ut Stortingsperioden. I kystsonen langs Troms og Finnmark skal det ikke igangsettes ny aktivitet innenfor en grense på 50 km fra land. Det gjøres noen unntak, blant annet i forhold til Goliat. Det åpnes for full aktivitet i Barentshavet. Foto: Statoil Foto: Statoil Foto: Olf/Tom Haga forventninger knyttet til potensialet for petroleumsaktivitet i Nordområdene. I følge Oljedirektoratet gjemmer trolig Barentshavet på en fjerdedel av de uoppdagede oljeressursene og nesten en tredjedel av de uoppdagede gassressursene på norsk sokkel. Dersom prognosene slår til vil konsekvensen bli at oljeaktiviteten flyttes nordover. Leverandørindustrien i Rogaland er på banen Leverandørindustrien i Rogaland har store forventninger til fremtidig oljeaktivitet i Nordområdene. Rundt 40 prosent av leverandørene venter at leveransene til Nordområdene vil utgjøre første feltutbygging i nordområdene. Det er påvist store mengder naturgass (193 milliarder kubikkmeter) i tillegg til kondensat (113 millioner fat) og LNG (5,1 millioner tonn). Feltet bygges ut med fjernstyrt havbunnsinstallasjon og rørtransport til land. Landanlegget bygges på Melkøya utenfor Hammerfest. Prislappen for utbyggingen er på 58,3 milliarder kroner. Produksjonen skal starte i 2007 og etter planen vare frem til I 2000 påviste Eni Norge for første gang hydrokarboner på Goliatfeltet som også ligger nordvest for Hammerfest. Tre brønner er boret hittil, alle med funn. Total har kjempet om å ta del i Sjtokmanutbyggingen. De siste signalene fra russiske myndigheter tyder på at det ikke blir tildelt andeler til utenlandske selskaper på Sjtokman. God driv i integrerte operasjoner Olje- og gassindustrien jobber kontinuerlig for å hente ut olje- og gassreservene på en kostnadseffektiv og sikker måte. Akkurat nå står Integrerte Operasjoner (IO) svært høyt på dagsorden i de fleste oljeselskapene. Ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og sanntidsdata kan operasjonene til havs og på land integrerte operasjoner E-drift eller integrerte operasjoner (IO) betyr å ta i bruk nye driftsformer for olje- og gassfelt, der informasjons- og kommunikasjonsteknologier brukes i (nær) sanntid for å optimalisere operasjonene. Ved hjelp av digitale løsninger, drives, kontrolleres og samkjøres operasjoner både på land og til havs. I integrerte operasjoner jobber fagfolk tettere sammen på felles arenaer og i sann tid. Om få år kan virksomheten på sokkelen endres ved at landorganisasjonen vil spille en mer direkte rolle i daglige operasjoner offshore samt at mer arbeid kan flyttes fra havet til kontorer på land. beslutningsprosesser. I tillegg betyr det redusert risiko innenfor HMS, ved at færre personer skal fraktes mellom land og installasjonene offshore, hevder Vold. Utviklingen drives frem av oljeselskapene. Teknologien tas i bruk i nye felt som bygges ut og i oppgradering av eksisterende felt som f. eks Ekofisk og Valhall. Utviklingen går fra dag til dag og kan karakteriseres som en stille revolusjon. Mulighetene for økt verdiskaping er betydelige, sier Vold. Næringslivet i Rogaland har en unik sjanse til å utnytte disse. Teknologisk ligger leverandørene i Rogaland i front, effektiviseringen som IO kan føre til for oljeindustrien: All innføring av ny teknologi fører i utgangspunktet til høyere effektivitet og færre arbeidsplasser. Innføringen av IO vil imidlertid gi muligheter for å øke produksjonen og vi tror derfor det vil kunne gi grunnlag for flere og sikrere arbeidsplasser i oljeindustrien. en stadig større del av deres omsetning. Basert på de tre brønnene som er boret integreres. mener Vold. Bedriftene har inngått allianser med er de utvinnbare reservene anslått til næringslivet i de tre nordligste fylkene. over 250 millioner fat olje samt Dersom petroleumsnæringen i løpet av hydrokarbonene reduseres etter hvert Hvis en tenker lenger frem ligger det Flere har også opprettet avdelingskontor i Nord- Norge. Store felt i Barentshavet De store påviste funnene i Barentshavet er Snøhvit, Goliat og Sjtokman. Snøhvitområdet som består av feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd ligger i Hammerfest-bassenget ca 140 kilometer nordvest for Hammerfest. I 2002 startet utbyggingen av feltet som er Statoils betydelige volumer assosiert gass. Målsettingen er å starte produksjonsboringen i kilometer nord for den russiske kysten ligger det enorme gassfeltet Sjtokman. Feltet har påviste reserver på milliarder kubikkmeter gass, tilsvarende sju ganger samlede EUs forbruk i Norske Statoil og Hydro, amerikanske Chevron og Philips samt de neste tre årene investerer 25 milliarder kroner i e-drift, er inntjeningspotensialet ca 250 milliarder kroner de neste 10 årene. Dette viser en rapport som Oljeindustriens Lands-forening har fått utarbeidet. Rapporten sier samtidig at 160 av disse milliardene vil forsvinne, om IO-implementering blir utsatt i bare tre år. Årsaken er at 80 prosent av potensialet ligger i økt utvinning, og at mulighetene til å hente opp de ekstra som feltene modnes. En stille revolusjon Per Terje Vold, administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening, er ikke i tvil om at innføringen av Integrerte Operasjoner er en prosess som vil fortsette med full styrke. IO fører til økt produksjon, sparte kostnader og mer effektive også muligheter i å overføre denne teknologien til andre næringer som f. eks helsesektoren. Forutsetningen er et godt og nært samarbeid mellom oljenæringen og IKT-næringen, og det vil vi OLF bidra til, sier Per Terje Vold. Flere og sikrere arbeidsplasser Leif Sande, forbundsleder i Energi- Industri er alt overveiende positiv til den Snorre-feltet sparer 100 millioner i året På Snorre-feltet i Nordsjøen bruker Statoil ny teknologi til å overvåke roterende utstyr. Ved å arbeide smartere, har selskapet økt intervallene mellom vedlikehold fra 750 timer til 4000 timer. Dette gir en verdiskaping på rundt 100 millioner kroner i året bare på dette feltet. Samtidig reduseres risikoen for at utstyr bryter sammen

15 Foto: Henning Carr Ekroll Foto: Henning Carr Ekroll Bringer hav og land sammen i nye og mer effektive arbeidsoperasjoner Integrerte operasjoner. Smart drift. Smarte felt. Kjært barn har mange navn. For ConocoPhillips betyr den nye måten å arbeide på en sikrere, raskere, mer effektiv og kostnadsriktig produksjon. Det igjen bidrar til å gi Ekofisk et lenger liv. Integrerte operasjoner er en samlebetegnelse for mer effektive arbeidsformer når det gjelder leting, drift og vedlikehold offshore. Uavhengig av avstand og ved hjelp av teknologi knytter man sammen mennesker, kunnskap, data og ulike verktøy som i sann tid løser utfordringer knyttet til både boring, drift og vedlikehold. Ved siden av operatøren selv, er også underleverandører og samarbeidspartnere en del av arbeidsprosessene. For oss er integrerte operasjoner ikke et prosjekt, men en strategi. Å kunne knytte mennesker og teknologi sammen, er sentralt i vårt arbeid for å til enhver tid bli dyktigere i alt det vi gjør, sier Stein Wolden, direktør for integrerte operasjoner i ConocoPhillips. Selskapet har i dag tre sentere for integrerte operasjoner på norsk jord. Ett er lokalisert i Tananger og støtter primært boreoperasjoner. Her har det vært full virksomhet siden Et annet, også det i Tananger, støtter drift og produksjon, mens det tredje senteret ligger på Forus hvor man styrer modifikasjonsprosjekter i samarbeid med kontraktørselskapene. Det naturlige fokus ved disse sentrene er norsk sektor av Nordsjøen. Tidvis bistår man imidlertid også ConocoPhillips installasjoner på engelsk side av grensen offshore, eller for den saks skyld selskapets virksomheter andre steder i verden, eksempelvis Alaska. Arbeidet som utføres i et slikt senter, er allsidig. I én sammenheng kan det dreie seg om å analyse pågående produksjon. I en annen gjelder det kan hende overvåking av en konkret brønn, eller en boreoperasjon. Levende bilder fra installasjonen offshore og fra land, medarbeidere som hele tiden ser og hører hverandre, data som raskt kan bringes fram, ekspertise som kobles inn uansett hvor i verden den måtte befinne seg - alt dette utgjør den, bokstavelig talt, integrerte operasjonen. En mer effektiv drift og det faktum at en del arbeidsoppgaver som nå utføres offshore kan utføres fra land, vil bety at offshoreorganisasjonen kan fokusere på selve operasjonen. Færre folk er ikke et mål i seg selv, men vi kan planlegge, administrere og følge opp enkelte saker bedre fra land, framholder Stein Wolden. Vårt og oljeindustriens fokus er økt verdiskaping og de muligheter integrerte operasjoner gir. Disse målsettingene deler vi med myndighetene som også har et klart og sterkt fokus på integrerte operasjoner. Det handler om å bli stadig dyktigere i det vi gjør. Og selv om dette arbeidet involverer avansert teknologi, er det mennesker som muliggjør framskrittene, sier Stein Wolden i ConocoPhillips. Å sikre og styrke posisjonen er viktigste utfordring Leverandørindustrien i Rogaland er verdensledende. Fra kontoret med utsikt ut over Byfjorden i Stavanger leder Øyvind Mikaelsen Acergys internasjonale virksomhet i nordlige områder. Herfra styres aktiviteter fra Aserbadjan og Russland i øst, via NordSjøen og Skottland til Canada i vest. Acergy, tidligere Stolt, er verdensledende innen undervannstjenester som rørledninger, dykking, ulike strukturer og anlegg under vann. Av selskapets til sammen cirka 7000 ansatte over hele verden, har vel 700 sitt arbeid i Norge. Aktiviteten i Nordsjøen sysselsetter for tiden imidlertid hele 2000 personer, innleide inkludert. Omsetningen her hjemme er vel 900 millioner dollar årlig. Acergy er tuftet på det beste fra norsk skipsfart og maritime tradisjoner kombinert med moderne petroleumskunnskap. En internasjonal og verdensomspennende virksomhet til tross, er det norske perspektivet viktig for Øyvind Mikaelsen og hans folk. Vi jobber hele tiden for å sikre og styrke fagmiljøet blant leverandørbedriftene. Vi ønsker å forsterke det vi mener er verdens spisseste miljø innenfor vårt område, knyttet til Stavanger, Oslo og Aberdeen. Skal vi klare dette, må vi ha et attraktivt hjemmemarked. Det er viktig for oss å ha et ledende ingeniørmiljø på norsk jord. Herfra vil vi eksportere kunnskap til kunder og prosjekter i hele verden, sier Acergy-sjefen, som ved siden av toppjobben her er styremedlem i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Sterke ingeniørmiljøer krever gode skoler. Øyvind Mikaelsen mener vi ikke har større universitetsmiljøer her i landet enn at det er viktig å samle kreftene best mulig. Det kan innebære at vi må konsentrere miljøene mer. At Universitetet i Stavanger har en ledende rolle her, er det ingen tvil om. Kan hende er aksen Stavanger NTNU i Trondheim det viktigste å bygge videre på, sier han. Sterke fagmiljøer må også være stabile. Mikaelsen medgir at bransjens nedbygging for noen år siden, gjorde at man mistet en hel generasjon. Samtidig er han glad for å kunne si at Acergy unngikk å kvitte seg med folk i denne perioden. Selskapet ansetter for øvrig i snitt 75 nye ingeniør årlig nå. Man er også bevisst nyutdannede fra høgskoler og universitet. Ved månedsskiftet september oktober, en måned før tiden, avsluttet Acergy legging av 1000 av de 1200 kilometrene som utgjør Langeled, Norges nye rørledning fra Ormen Lange, via prosessanlegget i land og til Storbritannia. Ved Acergy i Dusavik er man stolte over å kunne sluttføre et prosjekt innenfor rammen av tid og kostnader. Det har man nemlig oppnådd ved samtlige prosjekter de siste fem årene, sier Øyvind Mikaelsen

16 Leverandørene innen variasjon. Likevel er årene 2000 og 2006 klare toppår, mens en klar bunn i havbruk gjør Rogaland til et markedet inntraff i Det er ingen tvil om at laksenæringen internasjonalt tyngdepunkt er syklisk, og den vil fortsatt være det. Hovedårsaken til dette er at det tar minst to år fra beslutningen om å produsere en laks fattes, til laksen er klar for salg. Med en slik struktur tar det betydelig tid Havbruksnæringen er inne i en rivende utvikling. Lakseselskapene rapporterer om rekordhøy fortjeneste, og en omfattende konsolideringsprosess er i gang. Rogaland er et tyngdepunkt i næringen, og havbruk vil fortsatt bidra til sterk lokal verdiskaping. å respondere på nye markedssignaler. Samtidig er det gjort flere studier som viser at lønnsomheten i næringen er god over flere år. En kan ikke bare se på siste år når man skal vurdere et oppdrettsselskaps verdi. Gjorde man det, vil en Lønnsomheten i oppdrettsselskapene er spørsmålet sett i et regional perspektiv, produksjon fra om lag 5 prosent i 1970 til kunne finne svært positive og svært i dag svært god, men vil trolig er hvor mye av denne utviklingen vi 50 prosent i I overkant av 40 prosent av verdens negative tall avhengig av tidspunkt. En andre arter som for eksempel sea bass i normaliseres. En viktig grunn til at skal ta del i her hjemme - i Rogaland og oppdrettslaks produseres i dag i Norge. må se over en hel syklus som inneholder Middelhavet. næringen også i framtiden vil være Norge for øvrig. Oppdrettsproduksjonen varierer sterkt Over 95 prosent eksporteres, hoved- både gode og dårlige år. viktig er at den skaper vekst også i mellom ulike arter. De største artene sakelig som hel fersk fisk, selv om Innen oppdrettsteknologi er Rogaland relaterte bransjer. For selv om det er Vekst i produksjon målt i volum, er forskjellige former for andelen fersk fillet øker. Den sterke økningen i produksjonen blant de viktigste regionene i verden. For oppdrettsnæringen selv som får mest Fram til 1970-årene var akvakultur små- tang og sjøgress. Det er også et er kanskje den fremste indikatoren på eksempel ble pelleten, de små tørrfôr- oppmerksomhet, er leverandørindustrien skala matproduksjon som primært fant betydelig antall skjell, muslinger og Mange framholder at det er et problem næringens gode lønnsomhet. kapslene som alt laksefôr i dag er basert vel så viktig. Her er Stavangerregionen sted i Asia. Næringen baserte seg på å skalldyr. Med en grov forenkling kan en at laksen i liten grad bearbeides i Norge. Lønnsomhet er markedets signal om at på, skapt av Skretting og satt i ledende også globalt gjennom fôr- fø opp liten villfanget fisk, selv om en for dele denne produksjonen i fisk, skjell, Dette er imidlertid ingen tilfeldighet, da det ønsker mer av et produkt. Gitt opp- produksjon i Pelleten gav enorme selskapene Skretting og Ewos, samt noen arter, eksempelvis ørret, muslinger og skalldyr og tang og sjø- det er dokumentert at for de aller fleste dretternes respons, er det klart at det muligheter til ytterligere nyvinninger på utstyrsleverandører som AKVA group kontrollerte hele den biologiske syklusen. gress. Mange arter har forholdsvis lav fiskeslag, er ferske produktformer det har vært lønnsomt å øke produksjonen. fôr og fôrteknologi. En av bedriftene (tidligere Akvasmart) og Egersund Trål. verdi, og laks utgjør bare 2,5 prosent av som gir best pris til produsent. En kan Krisene i næringen kan betraktes som som har utnyttet dette, er AKVA group En revolusjon fant sted da man lærte totalvolumet, samtidig som den følgelig si at en av de viktigste bølger på en positiv trend. Samtidig er på Bryne gjennom utviklingen av stadig Havbruk i Rogaland må sees i seg å kontrollere syklusen for flere arter. representerer vel 9 prosent av den totale innovasjonene som er gjort i lakse- det klart at næringen er ny og uferdig, mer avanserte fôringsautomater og en nasjonal så vel som global Produksjonen ble skalert opp, og verdien. Reker utgjør en enda mindre næringen, er evnen til å bringe store og med sterk dynamikk. Dette gir store systemer. sammenheng næringen begynte med systematisk andel av volumet, men en enda større volum fersk fisk til forbrukere over hele muligheter for bedrifter med innovative Det er to hoveddrivere for næringen forskning tilsvarende det en hadde i del av verdien. Reker og laks er de klart verden. Laksen går på bil til europeiske løsninger, og en kan forvente ytterligere Ser en nærmere på laksenæringens globalt. Den kanskje viktigste er at landbruket. I dag ser vi de foreløpige viktigste eksportartene og utgjør til kunder, og med fly til andre verdensdeler. konsolidering over tid. Fusjonen mellom utvikling, er det klart at kontrollen med etterspørselen etter sjømat øker med en resultatene av dette arbeidet: sammen om lag 20 prosent av total Dette har gjort at oppdrettslaks i dag er Panfish, Fjord og Marine Harvest er trolig produksjonsprosessen er grunnlaget for økende befolkning og økt velstand. Den Akvakulturproduksjonen på verdens- produksjonsverdi. en av de tre mest brukte fiskeartene i de bare et første steg på veien for å gjøre næringen. Den muliggjorde også en andre er at næringen fortsatt er svært basis har økt fra om lag 3 millioner tonn i fleste vesteuropeiske land så vel som i næringen om til matvareindustri. mengde betydelige innovasjoner i ung. En kan fortsatt vente store 1970 til nesten 45 millioner tonn i Norsk oppdrettsnæring er for alle USA. produksjon, så vel som verdikjede og teknologiske og kompetansemessige I samme periode har den tradisjonelle praktiske formål fortsatt oppdrett av laks Innovasjon marked. Produksjonskostnaden for laks framskritt. Slikt sett er det ingen tvil fangsten av fisk og annen sjømat stoppet og ørret. I 2005 ble det solgt Variasjon i lønnsomheten For næringens fremtidsutsikter er i Norge er i dag under en tredjedel av om at havbruk vil bli en stadig mer opp på om lag 90 millioner tonn. Dette tonn laks og tonn ørret. Det har Figuren øverst til høyre viser pris- det viktig at den er teknologiledende hva den var i 1985, målt i inflasjonsjust- konkurransedyktig næring, og dermed gjør at verdens oppdrettsproduksjon har vært en betydelig vekst siden utviklingen for norsk laks. Som det globalt i forhold til oppdrett av fisk, og erte kroner. Dette skyldes avlsprogram, en stor næring globalt. Det interessante økt sin andel av verdens sjømat- begynnelsen av 1980-tallet. går fram av denne, er det en betydelig at teknologien kopieres for oppdrett av bedre fôr, automatisert fôringsteknologi, Foto: Marine Harvest 30 31

17 utvikling av fiskevaksiner og en mengde leverandørindustri. Vi har fått en Det er også interessant at Rogaland er andre produktivitetsfremmende tiltak. farmasøytisk industri rettet mot laks, fôr- et av få eksempler på en region hvor blå- Kostnadene reduseres ytterligere med produsenter, produsenter av styrings- grønn allianse, eller samarbeidet mellom bedre tilpassede verdikjeder. systemer og fôrautomater, merd- havbruk og jordbruksnæringene ser ut produsenter, oppdrettsforsikringer osv. til å fungere. Ewos er en avlegger av I Hjelmeland slaktes det i år tonn Dette er kunnskapsindustri hvor det Felleskjøpets fôrvirskomhet. AKVA group laks. Og med to skift har en svært høy foregår betydelig innovasjon. Dette er holder til på Jæren. Dette er reelle kapasitetsutnyttelse. Selv om det er også næringer hvor rogalandsbedrifter eksempler på hvordan kompetanse er mange anlegg beregnet på villfisk i Nord- er ledende. To av de største fôr- overført mellom næringene for å skape Norge som har høyere potensiell selskapene, Ewos og Skretting, har sine ny virksomhet. Denne kompetansen kapasitet, så er det ingen av dem som prosesserer mer enn halvparten av dette volumet. Og ingen går med mer enn ett skift med unntak av svært korte hektiske forskningsstasjoner i regionen, og Skretting har også hovedkvarter i Stavanger. Den ledende produsenten av styringssystemer og fôrautomater, AKVA kommer til å bli benyttet over hele verden, og for stadig flere oppdrettsarter som sea bass, sea bream, tilapia, catfish, pangasius og en mengde andre arter vi Foto: Marine Harvest sesongtopper. group, har hovedkontor på Bryne. En av ennå ikke har hørt om. Videreforedlere av laks opererer i verdikjeder uten lager med just in time- Det er få næringer hvor Rogaland har et bedre kompetansegrunnlag for å vokse med en ny global næring enn for leverandørindustrien til oppdrett Miljø tas på alvor Det har vært rettet fokus mot laksenæringen fra miljø- og helse- i fôret. Ingenting tyder på at dette er tilfellet. Verdens produksjon av fiskemel og olje har ikke økt nevneverdig siden begynnelsen av syttitallet, og det som er mer eksklusive og som vil være interessante for eksempel for gourmetrestauranter. Oppdrett av mange av disse artene vil bygge på den kunnskapen en kan dra kompetanse fra på forskjellige områder; landbruk for produktutvikling og matvareproduksjon og oljeindustrien for teknologi. Dette tilsier at havbruks- logistikk. Super- perspektiv. Dette er benyttes til dyrefôr fordi det er billig. Det har fra laksenæringen. Og også her vil næringen vil være en dynamisk og verdi- markedkjeder og andre selgere av laks verdens ledende oppdrettskonferanser, viktige områder som næringen tar kommersielle fôret har i dag en stadig kompetansen fra leverandørindustrien skapende næring i regionen i mange år kan planlegge markedsføringskampanjer Aquavision, arrangeres i Stavanger av alvorlig. Oppdrett er en ny måte å større innblanding av vegetabilske være viktig. fremover. Den viktigste driveren for ut- tre måneder på forhånd og vite at de har en global interesseorganisasjon, Blue benytte miljøet på hvor man vil påvirke innsatsfaktorer, og en kan oppdrette laks viklingen vil være den kompetanse som et produkt å selge når annonsen når Planet. Og det finnes mange flere omgivelsene. For de fleste er dette og ørret som vegetarianere. Kostnaden Veien videre allerede finnes i selskapene i regionen. forbrukerne. Og laksen finnes i fiske- eksempler. akseptabelt om det skjer på en bære- for fiskemel og olje vil bestemme hvor Rogaland har i dag en komplett nærings- Og i Rogaland vil leverandørindustrien disken hvor som helst i Europa mindre kraftig måte. I Norge sikrer fiskeri- stor innblandingen blir. klynge i havbruk. En har oppdretts- også være viktigere enn selve oppdretts- enn tre dager etter den ble tatt opp av Vi har sett fra oljenæringen at myndighetene at så skjer. Det vil, ikke produksjon av laks, torsk, kveite, blåskjell produksjonen. sjøen. På grunn av dette har videre- leverandør-industrien gir flere uventet, oppstå problemer etter hvert Andre arter kommer og hummer. En har forskningsselskapene foredlere i Europa kunnet utvikle hele arbeidsplasser enn oljeselskapene, og som næringen vokser. Disse er Som nevnt består norsk oppdrettsnæring til to av verdens ledende fôrprodusenter, Næringens viktigste utfordring i dag er produktrekker basert på fersk laks som den har utviklet seg til å bli en av Norges imidlertid løst. Bruken av antibiotika i dag av laks og ørret. Sjømatmarkedet en har verdens eneste fullskala opp- å bidra til at oppdrettsproduksjonen i det ikke er mulig å produsere med andre fremste eksportnæringer. Vi har også er et godt eksempel. Som i landbruket er imidlertid sterkt segmentert, og drettsanlegg viet forskning i Competance Norge og verden ellers fortsetter å øke. fiskearter. Til sammen gjør disse sett at leverandør-industrien til shipping ble stadig mer antibiotika puttet i fôret mange andre arter etterspørres. For å Aquaculture Center (CAC) i Ryfylke og en Dette skaper nye muligheter for vår innovasjonene at en har en kontroll med beholder en sterk posisjon globalt, selv ut over 1980-tallet for å forebygge og utnytte dette potensialet trenger en flere stadig sterkere forskningsvirksomhet ved region gjennom økt etterspørsel. produksjonen og logistikken for laks som om den norske rederinæringen har vært behandle sykdom. Dette ga betydelige arter. Det er i dag kommersielle forsøk Universitetet i Stavanger og IRIS. en ikke har for noen villfiskarter, men i tilbakegang. Det er få næringer hvor skadevirkninger på miljøet rundt med torsk, kveite og steinbit, så vel som som er sterkt sammenlignbar med det en Rogaland har et bedre kompetanse- oppdrettsanleggene. Forbruket av hummer, kamskjell og blåskjell. Det vil En har en betydelig leverandørindustri har i landbruket og kanskje spesielt i grunnlag for å vokse med en ny global antibiotika sank imidlertid ned mot null trolig ikke være plass til mer enn to store på mange andre viktige områder, hvor kyllingproduksjon. Oppdrettsnæringen næring enn for leverandørindustrien til på midten av 1990-tallet etter at volum-arter i Norge - laks og muligens en flere selskaper er blant de ledende i vil trolig bevege seg ytterligere i denne oppdrett. Dette gjør at mange av vaksinering av smolt ble innført. til som torsk. Flere andre arter vil imi- verden. En har også globale retning og bli storskala matvareindustri. leverandørselskapene allerede er dlertid supplere volumartene og gi organisasjoner og møtearenaer som Blue internasjonale, og det vil gi grunnlag for Enkelte kommentatorer har også påpekt høyere verdi per enhet. Dette er viktig Planet og Aquavision og interesserte Etter hvert som oppdrettsnæringen har en svært viktig næring i regionen i årene at veksten i laksenæringen vil avta fordi hvis en skal kunne utnytte det markeds- og engasjerte offentlige myndigheter. vokst, er det også utviklet en betydelig fremover. den benytter for mye fiskemel og olje potensial som finnes. En må da ha arter I tillegg har en to viktige klynger en Foto: Marine Harvest 32 33

18 Verdensledende leverandører gir regionen en unik posisjon Klare for vekst innen oppdrett og havbruk Atle Eide gikk for noen år siden fra sjefsstolen i Kverneland for å overta som administrerende direktør i Panfish. Siden den gang har det vært en rivende utvikling i selskapet. Og etter at John Fredriksen i fjor kjøpte seg opp til å bli virksomhetens største eier, har utviklingen gått fort. Allerede på 1990-tallet, da Atle Eide var i Hydro Seafood, var han talsmann for konsolidering i oppdrettsnæringen. Nå har prosessen for alvor skutt fart. Etter kjøpet av Fjord Seafood og Marine Harvest, leder han nå verdens klart største sjømatprodusent. Selskapet står for om lag 27 prosent av verdens produksjon av oppdrettslaks, og produserer også andre arter som kveite, stør, tilapia og torsk. Panfish driver en global virksomhet, med produksjon i Europa, Nord- og Sør-Amerika og Australia. Hvorfor så viktig å skape et så stort selskap? Det er nødvendig for at oppdrett skal kunne realisere sitt potensial, sier Eide. Størrelse er nødvendig for å kunne møte store motparter som supermarkedskjeder, samt for å kunne koordinere leveranser til et stort antall lokaliteter. Størrelse er også nødvendig for å kunne utnytte skalafordeler og samdriftsfordeler i verdikjeden. Sist, men ikke minst er virksomhetens størrelse viktig for å ha finansiell evne til å kunne satse på teknologi og forskning. Hva er betydningen av andre arter enn laks? Andre arter vil bli stadig viktigere, sier Eide. Sjømatkonsumet i svært mange land vil øke betydelig hvis fiskediskene blir mer variert. John Fredriksen har vært sentral i forhold til konsolideringsprosessen i oppdrettsnæringen. Hvordan er det å ha fått storkapitalen inn i næringen? Det har økt handlingsrommet fordi vi nå har fått betydelig kapital med vilje til å utøve eierskap. Det blir da lettere å gjennomføre en konsolideringsprosess som utvikler næringen. Samtidig er det svært positivt at kjøpet av Marine Harvest bringer kontrollen med Norges og verdens største oppdrettselskap tilbake til Norge. Du har vært en aktiv pådriver for Foto: Stavanger Aftenblad/Marte Monsen Starandskog oppdrettsklyngen i Rogaland og flyttet også hovedkontoret til Pan Fish til Stavanger. Nå flyttes hovedkontoret til Oslo. Svekker det oppdrettsnæringens muligheter her? Nei, kompetansen ligger jo fortsatt hovedsakelig i Rogaland. Nettopp dette fylket har utvilsomt en sterk og ledende posisjon i næringen. Slik vil det være også i framtiden, sier Atle Eide. At Rogaland fortsatt er et ledende fylke innen oppdrett, bekrefter også professor Frank Asche ved Universitetet i Stavanger (UiS). Som en av landets ledende innen nettopp havbruk og oppdrett, peker han på at dagens næring i stor grad drives av kunnskap. Her ligger også framtidens viktigste utfordring, nemlig å sikre og styrke kunnskapsbedriftene som er blant verdens ledende på leverandørsiden innen havbruk. Har regionen et sterk nok fokus på viktigheten av å gi oppdrettsbransjen gode arbeidsforhold? Ja, det synes jeg. Så vel i universitetssammenheng som hos de lokale og regionale myndighetene er holdningen til næringen meget positiv. Det må den imidlertid også være om vi skal beholde kompetansemiljøene og gi dem mulighet til å utvikle seg, sier Frank Asche. tre representanter for oppdrettsnæringen om status og utfordringer. Foto: Stavanger Aftenblad/Tor Inge Jøssang Foto: Stavanger Aftenblad/Egil Eriksson Foto: Skretting Anita Viga, marketingdirektør i Skretting AS. Hva er Skrettings forretningsområder? Vi er verdens ledende fiskefôrprodusent og produserer årlig over 1 mill tonn fôr. Vi har virksomhet i fem verdensdeler. Hva er fremtidens største utfordringer for Skretting? Det er tilgang på fôrråvarer. Verdens produksjon av fiskemel og fiskeolje kan ikke bli større, og videre vekst krever andre råvarer. Hvor tror dere den framtidige veksten i omsetning vil komme? I Norge venter vi vekst innen arter som kveite og torsk. Kommersielt oppdrett vil trolig også vokse seg sterkere i Asia og Afrika. Hvilke muligheter gir Nutreco for medarbeidere fra Skretting i Stavanger? Vi jobber både nasjonalt og internasjonalt med nordmenn i flere ledende stillinger. Knut Molaug, administrerende direktør i AKVA group ASA. AKVA er et internasjonalt selskap med fokus på fôrteknologi. Hvordan har denne prosessen vært? Spesielt viktig for internasjonaliseringen av selskapet har fremveksten av Chile som oppdretts nasjon vært. Dette har gitt oss en posisjon som gjør at flere arter blir stadig viktigere. Systemene våre benyttes i dag innen oppdrett av ulike arter verden over. Er Rogaland et godt sted å være lokalisert for et internasjonal leverandørselskap? Ja, helt klart. Det er et betydelig kompetansemiljø innen oppdrett her. Kontakten med andre selskaper er viktig. De klareste eksemplene på det er det fullskala forskningsanlegget som selskaper i regionen samarbeider om i CAC i Ryfylke. Vi har også et nært samarbeid med Ewos Innovation i Dirdal. Magnus Skretting, administrerende direktør i Marine Harvest Cold Water Marine Species (MHCWS) med ansvar for torsk- og kveiteoppdrett. Hvilke oppgaver har du hatt innen oppdrett? Jeg hadde en sentral rolle i oppbyggingen av Hydro Seafood. Da Nutreco-eide Marine Harvest overtok, ble jeg med og ledet matfiskdivisjonen i sør-norge. Hvorfor gikk du fra laks til torsk og kveite? Torsk og kveite representerer store og spennende utfordringer både biologisk og markedsmessig. Hva er de største utfordringene for torsk? På produksjonssiden vil det kunne dukke opp sykdommer. Her jobber vi tett med den ypperste kompetansen innen sykdomsbekjempelse. På markedssiden er utfordringen å overbevise kundene om oppdrettstorskens fortrinn. Vi skal levere delikat fersk torsk hele året

19 Rogaland en beskjeden aktør innen FoU Dersom man sammenligner Rogaland med de andre fylkene i landet som er vertskap for et universitet, fremstår vi som en relativt beskjeden aktør innenfor FoU. Spesielt skyldes dette en liten institutt- og høyskole/universitetssektor. Skal vi opprettholde og styrke vår posisjon som et innovativt og fremtidsrettet fylke, vil det være avgjørende at vi klarer å styrke disse sektorene. FoU og nyskaping Næringslivet står for størsteparten av fylkets FoUaktivitet Olje/gass, IKT, marin og maritim sektor er dominerende bransjer for Rogalands FoUaktivitet Fremvekst av FoU-prosjekt også innenfor kultur og landbruk Stor andel av landets patentsøknader kommer fra Rogaland Prekubator bringer forskningsideeer til markedet Nyetableringer sikrer tilvekst i næringslivet dagens finansieringssystem er det fare for at denne situasjonen konserveres. For å bryte ut av den negative spiralen må universitetet i Stavanger sikres et betydelig løft i de statlige bevilgningene. I konkurransen om den resultatbaserte omfordelingen blir ikke institusjonene målt på hva de faktisk har fått av tildelte midler, men på total produksjon. Dette fører til at de som i utgangspunktet har høyest tildeling vil fortsette å øke sin relative andel, mens de som har lavest overføringer vil tape. En oversikt over 1850 flere bedrifter Rogaland har tradisjonelt et høyt antall nyetableringer, og ligger også her blant de fremste fylkene i landet målt i absolutte tall. Hovedtyngden av nyetableringer ligger ikke uventet i bygg og anlegg, omsetning og drift av fast eiendom, annen forretningsmessig tjenesteyting og handel. Ser man på den faktiske tilveksten, hadde Rogaland en økning på rundt bedrifter i samme periode. Men Næringslivets langsiktige konkurranseevne avhenger av at bedriftene er i stand til å ta i bruk og videreutvikle ny kunnskap og nye teknologiske og organisatoriske løsninger. Et mer kunnskapsbasert næringsliv forutsetter, foruten forskningsaktivitet i næringslivet, en god infrastruktur av universiteter, høyskoler og forsknings- områder er vi fortsatt gjennomsnittlige eller under gjennomsnittet i OECDområdet. Næringslivet ligger i tet På landsbasis utgjorde FoU-innsatsen i universitets- og høyskolesektoren 7,5 milliarder kroner i 2003, mens den i instituttsektoren utgjorde 6,4 milliarder kroner. Næringslivets egendrevne FoU Forskning med skattefradrag Selv om de store foretakene tradisjonelt har stått for den største delen av FoU virksomheten, viser statistikken at de små og mellomstore foretakene har en økende andel. SkatteFUNN ble innført for å øke FoU-investeringene i små og mellomstore foretak, og har etter få virkeår blitt en populær ordning. Dersom man vurderer prosjekter i Rogaland opp mot den samlede prosjektmassen i hele landet, beholder fylket sin dominerende posisjon innenfor olje/gass, mens vår andel av prosjektene innenfor IKT, marin og maritim sektor fremstår som mer beskjeden. akkumulert økning i forskningsmidler fra 2002 viser dette poenget på en enkel måte. FoU gir resultat Formålet med FoU er først og fremst å utvikle ny kunnskap og ta denne i bruk til å utvikle nye produkter og prosesser i vid forstand. rundt av disse er bedrifter uten ansatte. Det er særlig innenfor omsetning og drift av fast eiendom og privat tjenesteyting at man finner de fleste papirtigrene. Eiendomsbransjen står alene for rundt halvparten av disse registreringene. En annen stor kategori bedriftsetableringer uten ansatte finnes innenfor fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport. Disse står for institutter. Med et av verdens høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger og verdens høyeste utdanningsnivå, har Norge forutsetninger for å bli en ledende forskningsnasjon. Men på mange i 2003 var like stor som de to andre sektorene til sammen. Næringslivets andel av samlet FoU har vært økende de siste 20 årene, men ligger fremdeles lavt i forhold til andre OECD-land. I Rogaland har næringsdrevet FoUvirksomhet enda større betydning for fylkets samlede FoU-utgifter. Av totalt SkatteFUNN gir skattefradrag for FoUutgifter for små og mellomstore virksomheter. Foretak som ikke er i skatteposisjon får tilsvarende beløp utbetalt i forbindelse med skatteoppgjøret. SkatteFUNN gir skattefradrag både for egendrevet FoU og kjøp av FoUtjenester ved institutt eller høyskole/ universitet. Behov for kvantesprang for universitetet i Stavanger Rogaland har en svært lav andel av statens overføringer til institutt- og universitet/høyskolesektoren sammenlignet med de andre universitetsregionene i landet. Med Prekubator er fylkets arnested for kommersialisering av forskningsideer, og eies av Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus, IRIS, Norconserv, Rogaland kunnskapspark og Næringsrådet i Rogaland. De har som formål å forvalte, styrke og utvikle ideer med et kommersielt potensiale fra regionens forskningsmiljø. tilvekst på 150 bedrifter i perioden. 1,6 milliarder brukt til gjennomføring av FoU-aktivitet, står næringslivet for nærmere 77 prosent, eller 1,2 milliarder kroner. Målt i absolutte tall plasserer dette Rogaland på tredje plass på landsbasis. Dersom man vurderer næringslivets FoU-innsats i forhold til antall sysselsatte, kommer Rogaland klart For 2005 har Forskningsrådet godkjent prosjekter til en samlet prosjektverdi på 9,5 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på 1,6 milliarder kroner. Rogaland ligger på landstoppen i bruk av ordningen, med nærmere 650 godkjente prosjekt til en samlet prosjektverdi på Gjennom dette systemet blir forskningsideer foredlet til et kommersielt produkt, enten gjennom lisensavtaler eller ved etablering av nye foretak. Siden starten i 1996 er 35 nye ideer fra forskningsmiljø kommersialisert, fordelt på 22 nye bedrifter og 13 lisenser. dårligere ut og ligger på en 11. plass i landssammenheng. Det er derfor grunn til å jobbe aktivt med å styrke den næringsdrevne FoU-aktiviteten i fylket. 1,1 milliarder kroner for Forventet skattefradrag for disse er opp mot 200 millioner kroner. Sammenlignet med andre regioner mottar Rogaland også her andelsmessig små statlige overføringer. De Ikke uventet er det prosjekt innenfor knappe rammene blir forvaltet godt, og Størst konsentrasjon av FoU-aktivitet finnes i utvinning av olje og gass, der hele 78 prosent av foretakene rapporterer om FoU. olje/gass, marin sektor, maritim sektor og IKT som dominerer blant de innvilgede prosjektene i Rogaland. Det er også en betydelig andel prosjekter innenfor Prekubator ligger helt i tet i effektivitetsmål for ordningen, målt i andel kommersialiseringer i forhold til rammetilskudd. landbrukssektoren

20 FoU kritisk for å bygge et sterkt Rogaland Rogalands styrke er vår evne til å jobbe offensivt og målrettet mot morgendagens utfordringer. Svakheten er regionens manglende forskning og utvikling i det offentlige rom, og derigjennom evnen til å tenke langsiktig når det gjelder verdiskaping. Vi ligger kan hende 15 år bak Norges ledende FoU-miljø i Trondheim. Nettopp det representerer en kjempeutfordring, mener Terje Handeland, påtroppende administrerende direktør i Rogaland Kunnskapspark. Foto: Henning Carr Ekroll Handeland er på plass på Ullandhaug fra 1. november. Det er en funksjon han kjenner fra før. Han var virksomhetens første direktør fra starten i 1994 og til Da overtok han som viseadministrerende direktør i SIVA, det statlige organet som arbeider med verdiskapning i distriktene gjennom å skape en infrastruktur for innovasjon. Det gjør SIVA blant annet gjennom investeringer og nettverksarbeid. I vår region er institusjonen en av eierne av blant annet Kunnskapsparken. i vår region. Men brorparten av denne finner sted i privat regi, altså i private virksomheter. Med andre ord: Dette er ikke en del av vårt felleseie. Denne utviklingen må vi bryte. Forskning og utvikling foregår i et langsiktig perspektiv. Det gjør at man er mindre påvirket av mer eller mindre kortsiktige konjunkturer. Det trenger ikke minst vi, som lever og arbeider i en region sterkt påvirket av petroleum og utviklingen internasjonalt, sier Handeland. Vi trenger flere store lokomotiver i næringslivet Gode tider er ikke nødvendigvis kun positive i forhold til viljen til å tenke nytt. Høykonjunktur gir en viss nedgang i nyskaping og næringsutvikling. Det opptar direktør i Innovasjon Norge Rogaland, Karl Bøe Skogen. Han ønsker seg flere ideer, og da gjerne ideer som på sikt vil gi næringslivet i Rogaland nye lokomotiver. Den påtroppende sjefen i Kunnskaps- Perioden i SIVA har gitt Handeland mulighet til å følge næringslivet i Rogaland utenfra. Han er imponert over det arbeid som legges ned ved Universitetet i Stavanger og IRIS, og ser Ullandhaug-miljøet som den viktigste motoren i verdiskapingen i framtidens Rogaland. Samtidig etterlyser han en tydeligere og bredere mobilisering for satsing på forskning og utvikling FoU. Han viser parken har fulgt regionens initiativer og søknadsprosesser om blant annet å bli tildelt Center of Expertise og andre nasjonale tyngdepunkt. Han forstår frustrasjon over å glippe i slike prosesser, samt måtte gå flere runder om tildelinger, men etterlyser enda sterkere fokus på langsiktighet og engasjement fra blant annet næringslivet i distriktet, og da blant annet gjennom uttrykt vilje og evne til å tenke nettopp FoU. Det er ingen grunn til å slå alarm. Vi arbeider hvert år med en rekke spennende prosjekter, og Rogaland er som alltid i den nasjonale toppen i nyskaping. Men vi registrerer at de gode tidene betyr mindre sult blant de som ellers kan hende ville skapt noe nytt. Det er enkelt for folk flest i dag å ta en fast jobb i næringslivet i stedet for å utfordre seg selv, sier Bøe Skogen. Innovasjon Norge er i ferd med å endre med stort internasjonalt potensial sett dagens lys i Rogaland. Ett eksempel er Sevan Marine, Tananger-selskapet som nå gjør internasjonal suksess med sitt nyskapende plattformdesign. En del av grunnlaget for selskapets vekst og utvikling, har nettopp vært et tett og godt samarbeid med Innovasjon Norge. Stikkord og viktigste virkemiddel for Innovasjon Norge og fremadstormende selskaper, er Industrielle forsknings- og realistisk måte, sier Karl Bøe Skogen. I Innovasjon Norge er man opptatt av å skape klynger og arenaer. Jo flere bedrifter som tenker og jobber sammen, jo sterkere står man utad. Fokus i Rogaland er klart. Det dreier seg ofte om marin virksomhet, mat og måltid, gass og integrerte operasjoner innenfor oljeindustrien samt virksomheter relatert til disse. til at ved siden av Trondheim, er både Oslo og Bergen kommet lengre på dette området. Også Tromsø kommer stadig sterkere her. Slik Stavanger-regionen har klart å bygge opp et kapitalmiljø i fremste klasse, bør vi også klare å bygge opp et FoU-miljø, framholder han. Det er ingen tvil om at det gjøres FoU Foto: Henning Carr Ekroll Ikke noe område her i landet kan måle seg med Rogaland når det gjelder å ta initiativ og gi seg i kast med utfordringer. Kombinert med en sterkere satsing på forskning og utvikling, vil disse egenskapene sikre vår ledende posisjon også i framtiden, sier Terje Handeland. strategi med tanke på hvem man satser mest på når det gjelder næringsutvikling. Viktigst nå er økt støtte til færre prosjekter. Det, tror Karl Bøe Skogen, vil bidra til at vi på sikt vil se flere næringsmessige lokomotiver, slik han selv uttrykker det. For Bøe Skogen og hans medarbeidere vet hva de snakker om. Bare de siste årene har flere virksomheter utviklingskontrakter (IFU). Slike kontrakter gjør det mulig for en ny virksomhet å inngå et forpliktende samarbeid med en potensiell kunde. Det unike med IFU er at alle gode krefter, inklusiv forsknings- og utviklingsmiljøer, her går sammen om et felles mål på en hundre prosent Innovasjon Norge er Regjeringens viktigste virkemiddel for morgendagens næringsliv. Organisasjonen fremmer bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløser næringsmessige muligheter i distriktet og regioner gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering